Norsk rimordbok ved Jacob Dybwad revidert av Tor Guttu
KUNNSKAPSFORLAGET
Syvende utgave 2017 © Kunnskapsforlaget H. Aschehoug Co. (W. Nygaard) A/S og Gyldendal ASA, Oslo 2017 ISBN: 978-82-573-2233-5 Omslag: Bokproduksjon SA Sats: Kunnskapsforlaget Trykk og innbinding: Drukarnia Dimograf Sp z.o.o. Printed in Poland. Kunnskapsforlaget mottar med takk forslag som kan være til nytte for redaksjonen i det videre arbeidet med denne boken. Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffeansvar.
FORORD
Jacob Dybwads Norsk Rimleksikon utkom i 1943. Ifølge forordet var boken resultatet av utgiverens pasjon for vers, rim og rytme gjennom 50 av de 53 år han den gang hadde bak seg. Dybwad gjorde her en pionerinnsats; han samlet stoffet, han hadde øre til å sikte det og skjønn og innsikt til å ordne det på en praktisk og filologisk forsvarlig måte. Av trykte norske kilder har han neppe hatt andre enn Walter Øverlands lille Norsk Rimordbok (1922). Dybwad hadde selv hånd om de to neste utgavene av Rimleksikonet (1945 og 1964), mens Tor Guttu gjennomførte en større revisjon som resulterte i 4. utgave (1986). I den ble en del trykkfeil og inkonsekvenser rettet, og en del åpenbart uteglemte ord ble satt inn. Enkelte uaktuelle rimkolonner samt enkelte frapperende, men nokså spesielle rim fra våre klassikere ble tatt ut. Men det vesentlige ved revisjonen lå i økningen av ordmengden med henimot 6000 ord. Antallet rimord ble dermed ca. 30 000. Ved utgivelsen av 3. opplag av 4. utgave 1998 ble tittelen endret fra Norsk Rimleksikon til Norsk rimordbok. 7. utgave er redigert og revidert av Tor Guttu etter de samme retningslinjer som tidligere. Noen få rimord er strøket, og en god del er tilføyd. Siktemålet har stadig vært «å gi leilighetsdikteren en oppslagsbok, hvor han lettvint kan finne frem til rim han kan bruke,» som det heter i forordet fra 1943. En rimordbok innbyr til kontakt mellom bruker og utgiver. Med henblikk på senere utgaver er vi takknemlig for råd og vink. Oslo, september 2016
Kunnskapsforlaget
6
VEILEDNING
1. Uttalegrunnlag 1.1 Norsk rimordbok baserer seg på østnorsk normaluttale. Det betyr naturligvis ikke at boken er ubrukelig for andre enn østlendinger og trøndere eller for folk som vil dikte på dialekt, men det betyr at noen en og annen gang vil savne et rim eller finne et foreslått ord mindre godt. Et par eksempler: En som ut fra egen dialektuttale kan rime Per på her, finner ikke støtte for det i Rimordboken, siden østnorsk normaluttale har e-lyd i Per og æ-lyd i her; den som skarrer, vil ikke plassere Larsen blant ord som bandasjen og gasjen, men der står han – i samsvar med østnorsk uttale; østnorske rim som ærend/gæern kan skurre i ørene på sør- og vestlendinger osv. – På den annen side kan østlendingen stusse ved at ord med tykk l etter rimvokalen står side om side med ord som har tynn l – altså at skval og tral skal rime på brutal, og hølje og mølje på portefølje. Den som har tykk l, oppfatter slike rim som øyerim, og dermed som mindre gode. Av praktiske årsaker står de likevel oppført slik. 1.2 Noen ord har mer enn én uttale. Så sant det finnes rimord til dem, er begge (alle) formene med; eksempelvis står bek både under ek og ekk. Men skumle står bare under omle, fordi det ikke finnes andre rim på umle. 1.3 Parentes om et rimord angir at det i lydform eller skriftform avviker fra det vanlige og bør brukes med en viss varsomhet. Se også pkt. 2.3.
2. Rimene – muligheter og begrensninger 2.1 Storparten av rimkolonnene utgjøres av enstavelsesrim (mannlige rim): frist/kvist, snakk/ takk og tostavelsesrim (kvinnelige rim): frister/kvister, snakke/takke. Ved de siste er det ikke skilt mellom tonem 1 og tonem 2 (enkelt og dobbelt tonelag). Det betyr at også substantivet snakket (av et snakk) rimer på takke, at dunen rimer på tribunen, heisen på kveisen osv. Det er ingen grunn til å regne slike rim som dårligere enn f.eks. heisen/fleisen, og dessuten forsvinner tonemforskjeller når en tekst synges. Dermed kan ett oppført rimord ofte realiseres på to og stundom flere måter, for eksempel smekker: Uttalt med tonem 1 er det adjektiv og betyr «slank, tynn, finskapt», og uttalt med tonem 2 er det flertall av substantivene en smekk og en smekke eller presens av verbet å smekke. 2.2 Når boken ikke gir direkte hjelp til tre- og firestavelsesrim, må man lete blant de en- og tostavelsesrimene som det lengre ordet kan tenkes å romme. Skal man for eksempel skrive sang til bestemor, og rime på henne, vil man lete forgjeves etter trestavelsesrimet estemor. Men under ess, est, este og or er det stoff å arbeide videre med, og omsider kan man velge blant for eksempel gjestebord, festebror, hestefôr, restefôr, vestefôr, prestekor, neste fjord, de fleste tror, suksess-tenor – så langt man finner det rådelig å gå. – Også ellers kan det bli bruk for denne fremgangsmåten. Det er ytterst vanskelig å finne «rene» flerstavelsesrim som lidenskaper/videnskaper, men det behøver ikke å sjenere at konsonantsamsvaret brytes slik som i eksemplet bestemor, hvor bare det tvilsomme hestemor danner «rent» rim.
7
Her viser vi hvordan en av våre fremste rimkunstnere, André Bjerke, omgås trestavelsesrim. Det gjelder en skjønnhetskonkurranse, hvor dommerkomiteen har unnagjort intervjuer og samtaler med finalistene og står foran eksteriørbedømmelsen på Hotel Bristol i Oslo: De fem utvalgte Miss Norway-konkurransen, Bristol Her ser vi nu et syn som er berikende: de fem som er de peneste småpikene. Og at de fem småpiker er de peneste, er ikke deres eneste fortjeneste. To vinkler bør man nemlig skue kvinnen fra, for hun bør også være skjønn – sett innenfra, så da vi gransket disse fem juvelene, holdt vi oss lenge dvelende ved sjelene. Vi ba dem gi sitt eget livs beskrivelse. Vi stilte spørsmål som en selvangivelse, og hver især gav kloke svar på sitt gebet, på ære og samvittighet (så vidt vi vet). «En pryd for øyet og en fryd for ørene, og like taleføre som forførende,» erklærer hermed skjønnhetens belønnere. (Og vi er skjønnhets-skjønnere, som skjønner‘e). I aften vil vi altså hylde kvinnen for at hun er herlig utenpå som innenfor. Et prektig kjønn! Hvis noen skal forkleine det, er ikke Undertegnede den egnede! 2.3 Ord hvor rimet bæres av en annen stavelse enn den trykksterke, er ikke med – tilfeller som flytende/overskytende, hånd/Olav Tryggvason. Det ville ha sprengt bokens ramme, og slike rim kan sjelden sies å være helt gode, selv om de ikke behøver å støte. Noen få slike mindre gode rim står i parentes, for eksempel (VG) under ege og (UB) under ube. De anbefales ikke, men det som er mindre godt, kan selvsagt her som ellers brukes med en viss komisk virkning. Enda mindre godt er det at rimstavelsen i det ene ordet er helt trykklett, slik som ve/oppstandelse, sjel/Immanuel. Men mange slike rim lever stadig i dikt fra den tid da de var gangbare. Og man
8
skal huske at når et dikt synges, kan trykkforskjeller utjevnes, så man tåler det man ellers ville avvise, f.eks. i fremmede land/den norske sjømann eller som hos Gabriel Scott: sylte/berggylte. I sang kan altså det som rimer på mor, også tenkes å rime på bestemor. Det er umulig å gi regler for hvor langt man bør våge seg; det avhenger av forholdet mellom aksentene i tekst og melodi. 2.4 Også med hensyn til trykkplasseringen bør vi huske at uttalen kan variere, både etter stilplan og landsdel. Man kan f.eks. høre overflødig uttalt med trykk på tredje stavelse, og for noen er ordet da naturlig som rim på ærbødig, lødig osv. Og sørlendingen må selvsagt få rime motoren på fjorden. 2.5 Med unntak av det som er nevnt til slutt i pkt. 1.1, er øyerim (paradiset/priset, ser/er) konsekvent holdt utenfor. Det gjelder også mer burleske nødrim – odør/dodør, Mikkelsen/forgikkelsen og pølse/fø’lse o.l. – som man nok kunne være fristet til å få med på en eller annen måte. Men boken skal ikke være en raritetssamling, og noe må jo overlates til rimsmedene.
3. Ordene i rimkolonnen 3.1 Norsk rimordbok er i utpreget grad en «naken» ordliste; det vil si at den ikke gir opplysning om mer enn det høyst nødvendige: ordene selv. Når et ord en sjelden gang forklares, skjer det i en tilføyd parentes. Det ville ført for langt å legge videre vekt på ordets bruk i faste forbindelser. Således står f.eks. i kolonnen under us bare hus og ikke f.eks. i hus, holde hus og Folkets Hus; slike forbindelser må man selv finne frem til. Men under use nevnes mann av huse og til huse. Den boken som har mest å si om ordenes bruksmåter, er Norsk Riksmålsordbok I–IV (1937–57) og V–VI (1995). Mindre, men oversiktligere, er Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner. Også Norske synonymer blå ordbok er til god hjelp for leilighetsdikteren. Man kan være opprådd for et rimord til f.eks. fest når best og gjest allerede er brukt. Da slår man opp på fest i synonymordboken og finner følgende muligheter (enstavelsesord eller flerstavelsesord med trykk på siste stavelse): bakkanal, bankett, galei, kalas, lag, veiv. Ordet som i stil og betydning omtrent tilsvarer fest, er lag. Så får man prøve å finne noe som rimer på det. Er man i tvil om hvilke forbindelser lag kan brukes i, vil en definisjonsordbok gi hjelp. Der finner man f.eks. godt lag, holde lag, i lystig lag. Man er i beit for et rim på fast. Da kan synonymordboken tilby en rekke ord med omtrent samme betydning, som det kanskje er lettere å finne rim på, f.eks. bastant, hard, kompakt, konstant, regulær, sikker, solid, spent, stabil, stiv, stram, tett, trygg. 3.2 Om de enkelte ordklassene skal nevnes at substantivene oftest er oppført i ubestemt og bestemt form entall og ubestemt form flertall, verbene i infinitiv, presens, preteritum, perfektum partisipp og imperativ. Avledninger på -ing og -else er for en stor del tatt med, men substantivenes eieform og verbenes passivform er oftest utelatt.
9
3.3 Ordene er ordnet etter rimvokalen (ordets trykksterke vokal), og faller dermed i ni hovedavdelinger – etter vokalene a, e, i, o, u, y, æ, ø og å. Skal man finne rim på bake, slår man opp på ake; søker man rim på potet, slår man opp på et, rim på muskler står under uskler osv. Disse oppslagsstavelsene står med halvfet trykk i alfabetisk rekkefølge, og skrivemåten er mest mulig lydrett. Det betyr f.eks. at rim på bukk finnes under okk, og at man må gå til ålke for å finne rim på folket. Når slik lydrett bokstavering ikke brukes, er det henvist; se f.eks. æi og æu. 3.4 Når det kan tenkes å være tvil om vokallengden, er den vist med et kolon, som betyr at vokalen foran er lang. Under e:kt finner man altså blekt, pekt, tregt, og under ekt (med kort e) subjekt, kjekt, slekt. Når vekt står begge steder, er det intetkjønn av vek i første tilfelle, substantiv og betegnelse for veieredskap i annet. 3.5 I den enkelte rimkolonne bestemmes ordrekkefølgen av lyden foran den trykksterke vokalen. Se som eksempel oppslagsstavelsen ene. Først kommer selve oppslagsstavelsen, hvis den er et selvstendig ord: ene. Så følger ordene med vokallyd foran ene: hygiene, hyene; deretter ordene med b-lyd (eller mer) foran ene: bene, de mortuis nil nisi bene, benet, notabene, forbene; så de med d-lyd eller mer: mondene, drene osv. – Når en kolonne er svært lang, er det ofte mellomrom mellom gruppene; se f.eks. under ette. Dette systemet er valgt for å minne om at rim med samme konsonant eller samme konsonantgruppe foran vokalen er mindre gode; man bør f.eks. ikke la alibi og fobi rime på bi, eller temperamentet og reglementet på mange. Men nød bryter alle lover; også rimnød kan nødvendiggjøre et brudd. Bjørnsons sang «Norsk natur» begynner slik: Så synger vi på vår tur i Norges herlige natur. Og i «Der ligger et land» lyder nest siste strofe: Da lød der et Fremad! et Fremad ennu på fedrene-mål og med fedrene-hu for frihet, for norskhet, for Norge Hurra! og fjellene selv roper langt Hurra. Men han berger seg på et vis, idet han lar rimordet gjenlyde som ekko fra fjellene . . .
11
a – abben
A a
A AA DNA KNA IRA a’ ah! chamois L’état c’est moi grand danois honi soit bursjoa ba(d) bah! chapeau-bas bla blad bla-bla bra da i da’ dra bedra fordra fa fra ifra (derfra) langt derifra (herfra) ga bega forga nougat glad gra ha aha! haha!
jaha ja halleluja ka? kna kra kra! qua Moskva la lad lala o la-la! tralala bela forla Novaja Semlja mama Panama nja o.a. p.a. pas papa ra (Amon) Ra fallera ça ira! hurra sa comme ci comme ça sjah ska spa sta istad sva ta beta pietà forta (seg)
tja va hva Neva
ab
SAAB stab
dabba jabba klabba knabba krabba labba sabba stabba tabba
aba
Ali Baba Kaba Saba
abb
ab klabb og babb DAB flabb grabb jabb krabb klabb knabb krabb! kvabb labb lab. nabb rabb sabb SAAB skabb skrabb slabb snabb stabb
abba
ABBA
abbe
dabbe jabbe kabbe hele klabbet knabbe krabbe kvabbe labbe rabbe sabbe sjabbe slabbe snabbe stabbe tabbe vabbe
abben
Babben dabben flabben grabben kabben knabben knabb’n! krabben kvabben labben lab.en
abber – a:ble
nabben rabben sabben SAABen skabben skrabben slabben snabben stabben tabben
abber
dabber flabber grabber jabber kabber knabber kvabber labber nabber rabber sabber SAABer skrabber sjabber slabber stabber tabber vabber
abbet
dabbet flabbet jabbet klabbet knabbet krabbet labbet sabbet sjabbet skabbet skrabbet slabbet stabbet tabbet vabbet
12
abe
AB LKAB frabe
abel
Abel diable! permeabel agreabel variabel sosiabel negotiabel Babel probabel spandabel formidabel laudabel fabel affabel navigabel kabel trafikabel risikabel praktikabel appellabel inappellabel aimabel deklinabel kondemnabel inkunabel resonnabel fasjonabel kapabel parabel komparabel tolerabel venerabel miserabel admirabel honorabel favorabel durabel (in)kommensurabel sabel realisabel konversabel kassabel passabel
snabel stabel konstabel table profitabel veritabel irritabel eksitabel respektabel kantabel rentabel presentabel notabel akseptabel komfortabel portabel transportabel diskutabel mutabel komputabel trabel
abelen
variabelen fabelen kabelen inkunabelen parabelen sabelen snabelen notabelen stabelen konstabelen
abeli
drabelig ekteskabelig selskabelig lidenskabelig videnskabelig vennskabelig herskabelig
laudabelt osv. se abel
aben
liegt der Hund begraben Soll und Haben Knaben staben Schwaben
aber
aber Faber makaber danse macabre laber kandelaber araber SAABer sjaber o du min skaber! staber svaber schwaber
abi
Abu Dhabi kĂĽlrabi Hammurabi
abisk
syllabisk arabisk schwabisk
able
bable krable rable vable
a:ble abelt
agreabelt variabelt negotiabelt probabelt spandabelt
variable negotiable probable spandable formidable laudable
13
fable kable sable stable trafikable osv. se abel
a:blen
fablen osv. se abelen
a:bler
fabler Hedda Gabler kabler inkunabler parabler sabler snabler stabler konstabler
abo
nabo Skabo
abula
fabula vokabula tabula
ad
ad bad Islamabad blad fad glad Glad grad jihad kvad lad! rad lit de parade Scheherazade sprad! stad vad!
a:blen – ade
ada
Ada intifada sagrada jada! Lada armada Granada Grenada autostrada svada intrada Nevada
adam
Adam bad ham
add
ad bladd dradd bedradd fordradd gad kladd knadd ladd radd lit de parade skadd sladd spadd tradd vadd
adda
dadda dradd a’ o.l. Siful Sifadda jadda! padda snadda
adde
bladde bedradde hadde kladde
knadde ladde padde skadde sladde snadde spadde
adden
hadde’n knadde’n o.l. jadden kladden ladden padden radden sladden snadden
adder
fadder kladder ladder padder sladder smadder snadder
ade
spartakiade köpenickiade jeremiade olympiade triade myriade talentiade dryade bade badet tribade blade bladet dra det (i)fra det ga det brigade glade ha det! jade
najade pleiade griljade dekade barrikade sikade kavalkade blokade rokade arkade kaskade kvadet lade Lade ballade marmelade sjokolade remulade rulade nomade pomade esplanade promenade serenade raffinade harlekinade marinade karbonade kolonnade limonade kanonade robinsonade eskapade galoppade parade lit de parade maskerade tirade fasade ambassade palisade skade Skade spade sprade estrade balustrade krustade intrade
adel – a:dre
vade vadet bravade
adel adel sadel
adeli
adelig faderlig gladelig uavladelig tilladelig utilladelig tilforladelig skadelig uskadelig
aden
Aden Baden Baden-Baden Fladen graden bin Laden raden staden spartakiaden osv. se ade
adene
se ad ade
ader
spartakiader kĂśpenickiader jeremiader olympiader triader myriader dryader bader tribader blader fader brigader grader najader
14
kader barrikader sikader kavalkader blokader arkader kaskader kvader lader ballader marmelader sjokolader remulader rulader nomader pomader esplanader promenader serenader raffinader harlekinader marinader karbonader kolonnader limonader kanonader robinsonader eskapader galoppader rader parader maskerader tirader balustrader fasader ambassader palisader skader spader sprader intrader vader bravader
adested
ades
adisk
Hades bades, lades o.l. se ade
badested ladested skadested vadested
adet
badet bladet ladet skadet spradet vadet
adi
kadi radig hva sa De? o.l. stadig adstadig ustadig
adie
arkadie radige stadige adstadige ustadige stadiet
adier
arkadier kanadier radier stadier
ading
bading blading lading skading sprading vading barbadisk trinidadisk dekadisk arkadisk
nomadisk kanadisk sporadisk
adium
palladium vanadium radium stadium
adle dadle padle
a:dle adle sadle
a:dning
badning bladning ladning spadning spradning vadning
ado
mikado avocado amontillado tornado desperado eldorado Colorado Prado sado
adre
sladre smadre snadre
a:dre
kadre kvadre padre eskadre
15
ae
Tycho Brae glade bejae kvae la(d)e raet sa’e spade svaet va(d)et
aen
a-en annen faen Flaen kvaen sa’en sjahen spaden
aer
a-er grand danois’er chapeau-bas’er blader ja’er kvaer mamáer papáer raer hurraer sjaher spader
af
graf paragraf telegraf kalligraf epigraf geograf paleograf koreograf biograf radiograf bibliograf xylograf
ae – afler
seismograf scenograf stenograf fonograf pornograf etnograf topograf typograf kinematograf litograf hektograf fotograf kartograf ortograf autograf (center)half half and half seraf epitaf
afen, afer se af
aff
blaff daff (hugaf) agraff (paragraf) haff lukaff klaff pilaff NAF paff piff paff! Edith Piaf plaff! raff sjiraff skaff! forskaff! staff Staff straff traff
affa
blaff a’ o.l.
Jaffa klaffa o.l. traff ’a o.l.
affe
blaffe blaffet daffe kaffe lukaffet klaffe paffe plaffe raffe skaffe forskaffe straffe
affel
baffel gaffel karaffel taffel vaffel
affen
blaffen kaffen klaffen Laffen plaffen slaraffen sjiraffen beskaffen straffen traff’ n o.l.
affer
blaffer daffer Graffer kaffer klaffer plaffer sjiraffer skaffer forskaffer straffer
affet
blaffet daffet klaffet plaffet skaffet forskaffet straffet
affi
blaff i o.l. Gaddafi kaffi
afisk
grafisk paragrafisk telegrafisk kalligrafisk geografisk paleografisk koreografisk biografisk radiografisk bibliografisk xylografisk seismografisk scenografisk stenografisk fonografisk pornografisk etnografisk topografisk typografisk kinematografisk litografisk hektografisk fotografisk kartografisk ortografisk autografisk serafisk epitafisk
afler
bafler gafler rafler karafler
afo – ageli
tafler vafler
afo
FAFO trafo
16
lafte laftet rafte raftet safte skafte skaftet
afs
ikke grafs! til havs jafs tjafs Tjafs slafs tafs se også aff
aften
aften god aften! i aften kraften saften taften
after afse
grafse jafse tjafse (seg) slafse snafse tafse
drafter lafter rafter safter skafter tafter
aga afti
aft
(fore and aft) draft havt kraft laft raft saft skaft taft
a:ft
fore and aft lavt konkavt
afta
krafta kraft a’ o.l. nafta safta
afte
draftet
behag jag forjag klag! beklag! Krag lag arkipelag i lag om lag (i mag) kommag nag plag! Prag sag slag beslag forslag (monn) smag stag vag
mannhaftig standhaftig kraftig saftig saft i o.l.
afting lafting rafting safting
ag
dag goddag! i dag drag bedrag fag bakteriofag sarkofag antropofag gnag hag Haag
aga haga Haga saksifraga det er så laga maga er du plaga? dra på saga!
a:gbla
dagblad Dagbla’ fagblad sagblad
agd
bragd lagd smaragd sagd
agder
Agder bragder smaragder
age
age Brage dage av dage drage draget bedrage bedraget fordrage flage gnage gnaget hage behage jage forjage klage beklage krage krage søker mage lage laget belage arkipelaget mage nage naget plage sage forsage slaget stage staget vage
ageli
bedagelig bedragelig fordragelig ufordragelig behagelig ubehagelig beklagelig upåklagelig lagelig hovedsagelig uransagelig smagelig
17
usmagelig antagelig uantagelig mottagelig påtagelig
agelse
oppdagelse dragelse oppdragelse tildragelse forjagelse beklagelse forsagelse feiltagelse iakttagelse unntagelse
agen
dagen dragen bedragen bakteriofagen sarkofagen antropofagen flagen hagen Hagen klagen kragen Krag’en skarlagen sparlagen magen kommagen plagen sagen Skagen slagen Slagen forslagen smagen betagen unntagen
agene
dagene dragene dragende
agelse – agger
fagene bakteriofagene sarkofagene antropofagene gnagende hagene jagende klagene klagende beklagende lagene kommagene nagende plagene plagende sagene Sagene sagende slagene Mellem Slagene beslagene stagene
ager
dager oppdager drager bedrager fager flager saksifrager gnager hager behager jager klager beklager krager lager mager kommager nager plager prager rager sager slager man tager kartager
agere
oppdagere dragere bedragere oppdragere gnagere jagere klagere lageret magere plagere slagere vagere
ageren
oppdrageren drageren bedrageren oppdrageren gnageren jageren klageren mageren plageren slageren kartageren
aget
bedaget (føle seg) draget bedraget jaget forjaget klaget beklaget laget belaget (seg på) naget plaget raget saget forsaget
agg
agg flagg kagg knagg kragg
cand. mag. plagg ragg slagg stagg! tagg vagg
agge
agget bagge (norr-) flagge flagget kagge Kagge kragge lagge plagget ragget slagget stagge tagge vagge
aggel hagl spragl tagl vagl!
aggen
baggen (norr-) kaggen knaggen kraggen Maggen cand. mag.’en taggen
agger
flagger kagger knagger kragger lagger cand. mag.’er ragger slagger stagger
agging – aider
18
tagger vagger
skagler vagler
magre se også agere
agging
aglet
a:gret lagret magret
glad i, ta i o.l. Nikolai syttendemai Stai Hawaii
a:gring
aia
flagging lagging stagging tagging vagging
agi
gi en god dag i bedrag i behag i smag i
haglet naglet fornaglet spraglet vaglet
lagring magring
a:gli
daglig faglig laglig
a:gua
Aconcagua Nicaragua hva sa du ’a?
agling agiker
magiker tragiker
agisk
pelagisk magisk kartagisk tragisk
hagling kagling nagling fornagling vagling
agn
se angn
a:gne agle
hagle kagle nagle fornagle skagle spragle tagle vagle vaglet
bedragne slagne forslagne betagne
a:gning dagning dragning tagning
ago aglen
haglen naglen skaglen vaglen
agler
bagler hagler nagler fornagler
Santiago lumbago Jago Chicago imago sago Kartago
a:gre
fagre lagre lageret
ai
ai! ai-ai! yippee ai! Paraguay Uruguay stand by by and by good bye! dry pagai hai high Shanghai kai rocaille malay Nikolai mai syttendemai pai prai! serai samurai allegro assai Versailles skai svai thai en détail vai! Hawaii kavai travail
a:i
Surabaya Gaia kaia Kaia Biscaya maya Maja papaya praia o.l. piraya Jesaia
aias
bajas Biscayas o.l. Esaias
aid
guide raid five a side inside Port Said slide
aide
guide Lüneburger Heide raide raidet
aiden
Dryden guiden Haydn five a side’n
aider guider glider