Engelsk grammatikk

Kunnskapsforlaget Aschehoug og Gyldendal

Kunnskapsforlagets

Engelsk grammatikk

KUNNSKAPSFORLAGET

Kunnskapsforlaget Aschehoug og Gyldendal

Kunnskapsforlagets

Engelsk grammatikk

KUNNSKAPSFORLAGET

1. utgave 2017 © Kunnskapsforlaget H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) A/S og Gyldendal ASA, Oslo 2017 Takk til Per Lysvåg Skrift: Helvetica 9 og 10 / 12 pkt.

Omslag: Ove Olsen, Bokproduksjon SA Sats: Ove Olsen, Bokproduksjon SA Trykk og innbinding: Drukarnia Dimograf Sp. z o.o.

Printed in Poland ISBN 978-82-573-2245-8 Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffeansvar.

Prøv å gjøre det til en vane å finne frem til hovedordet i subjektet. Det er det som bestemmer formen på verbalet: The lady loves him Ted and his wife always talk too much The results of the recent elections were surprising Spesialtilfeller av samsvarsbøyning Mengdeuttrykk med flertallsform oppfattes som en enhet: Ten miles is about 16 kilometres Five pounds was all I needed Entallssubjekt som har flertallsbetydning tar verb i flertall: The majority of Americans believe that…

A large number of students have signed the letter Hvis subjektet er en setning, en komprimert setning eller et faktum, tar det verb i entall: John’s leaving the party before midnight was quite unexpected Fewer children means more money on food To sidestilte substantiver i subjektet kan oppfattes som en enhet: Whiskey and soda was his favourite drink The headmaster along with two of his staff has just arrived Ord som each, every, everybody, everything, something, somebody, anybody, either, neither osv. tar entallsverbal: Everybody has received his share.

Either solution is satisfactory.

Etter none er det vanligst med flertall: None (of them) have yet arrived.

I sidestilling med either … or og neither … nor følger verbalet tallet på det nærmeste ordet: Either your eyesight or your brakes need correcting.

Either your brakes or your eyesight needs correcting.

Se også avsnittet ‘Substantiver tar verb i entall eller flertall’ i kapittelet ‘Substantiver’.

10

Hjelpeverb Både på norsk og engelsk skiller vi mellom hovedverb og hjelpeverb.

Hovedverb kan stå alene, men det gjør sjelden hjelpeverbene. Vi setter dem foran hovedverbene for å «hjelpe» med å danne en tid: I have mowed the lawn Vanlige engelske hjelpeverb er: have, be, do.

Modale hjelpeverb De modale hjelpeverbene «hjelper» også hovedverbene, og i tillegg sier de noe om hvorfor eller hvordan noe skjer, eller om hvilken holdning man har til det som skjer. Modal kommer av latin modus, som betyr måte.

Engelsk har følgende modale hjelpeverb: can, could, shall, should, will, would, may, might, must Der det er to former, f.eks. can – could, er det ikke en forskjell i tid, men snarere i den holdning taleren viser. Formene could, should, would og might uttrykker større distanse, forsiktighet og høflighet.

Modale hjelpeverb kan være til nytte dersom man ønsker å ordlegge seg høflig eller forsiktig: Could I have some help, please?

May I use the bathroom?

We should leave soon, don’t you think?

I wouldn’t do that if I were you De kan i tillegg fortelle noe om hvor sikker man er på noe: This must be correct This may be correct This can be correct This will be correct Need, ought to og dare kan også fungere som modale hjelpeverb: 11

Need I come?

I dare not go there De modale hjelpeverbene får ikke -s i 3. person entall.

She can do that It might happen He will leave Engelske modale hjelpeverb kan ikke bøyes i like mange tider som de norske, for eksempel: å kunne – kan – kunne – har kunnet – hadde kunnet De har i prinsippet bare presensform (selv om would, should, could og might noen ganger brukes som fortid). For å uttrykkene flere tider på engelsk må vi skrive om de modale hjelpeverbene til andre verb. Her er noen eksempler: Når skal uttrykker en plan eller avtale i framtiden, bør vi bruke presens samtidsform eller going to på engelsk.

Jeg skal treffe ham i morgen – I’m meeting / going to meet him tomorrow Når skulle uttrykker en plan i fortiden, bruker vi was supposed to eller was going to på engelsk.

Vi skulle skrive under dagen etter – We were supposed to / going to sign the following day Når vil betyr ‘ønske’, bruker vi want to / like to / prefer to på engelsk.

Hvis du virkelig vil forstå USA, bør du bo der en stund – If you really want to understand the US, you should live there for a while Når måtte uttrykker noe nødvendig i fortiden, bruker vi had to på engelsk.

Vi måtte flytte sakene selv – We had to move the stuff ourselves Samtidsform – continuous-formen Engelsk har en verbform som norsk ikke har. Den kan brukes i alle tider!

Den heter samtidsform og lages med be + ing-endelse på hovedverbet.

Samtidsformen brukes når vi ønsker å understreke at handlingen pågår og ikke er avsluttet, eller hvis vi vil fremheve at situasjonen er midlertidig. Enkel 12

verbform, derimot, brukes når vi vil snakke om noe generelt, f.eks. om vaner og uforanderlige tilstander.

Presens samtidsform brukes også ved hensikt/ plan

They are watching television. They watch television every evening.

The water is freezing over. Water freezes at 0 degrees Celsius.

We’re eating at five, so don’t be late.

What are you doing tonight?

We were going down Fulford Road when this kid suddenly Preteritum samtidsform ran out from be­hind a van.

What on earth have you been doing? You look awful!

Perfektum samtidsform She’s been working for us for six months now.

This time next week I’ll be flying over the Indian Ocean.

Futurum samtidsform I’ll be meeting him anyway, so I’ll ask him.

Slik lages samtidsformen De fleste verb får be foran verbet og endelsen –ing hengt på: cough – be coughing

comb – be combing

go – be going

Verb som slutter med trykktung stavelse som ender med én konsonant får dobbel konsonant i samtidsformen: put – be putting

prefer – be preferring

begin – be beginning

Verb som slutter på stum -e mister denne i samtidsformen: come – be coming

take – be taking

live – be living

Former av verbet som uttrykker fremtid På norsk brukes presens veldig ofte for å referere til situasjoner i fremtiden (Hun drar på ferie 1. juli). Engelsk har mange former med ulike nyanser som det er viktig å være klar over.

13

Shall/will/’ll + grunnform

er den nøytrale fremtidsformen. Shall brukes sjelden i ut­sagns­ setninger, men er vanlig i spørsmål: We’ll talk about it later – Vi snakker om det senere I won’t be long – Jeg kommer snart Shall I ask him to call you? – Skal jeg be ham ringe deg?

Be going to + grunnform

er vanlig i tale og uformelt skriftspråk. Den uttrykker ofte en hensikt og svarer da til skal eller kommer til å: I’m going to book tickets early – Jeg skal bestille billetter tidlig It’s going to be difficult – Det kommer til å bli vans­kelig

Presens samtidsform

bruker vi når den fremtidige situasjonen allerede er bestemt, altså om en plan eller avtale: We’re having a meeting tomorrow – Vi skal ha møte i morgen What are you doing next Sunday? – Hva skal du neste søndag?

Shall/will/’ll + samtidsform

er vanlig når vi vil snakke om noe som kommer til å skje i fremtiden: She’ll be reading from her own book – Hun kommer til å lese fra sin egen bok Spørsmål med will + samtidsform blir ofte brukt fordi de i motsetning til will + grunnform ikke fokuserer på subjektets vilje. Sammenlign følgende eksempler: Will you be talking to her tonight? – Kommer du til å snakke med henne i kveld?

Will you please talk to her tonight? – Vil du være snill å snakke med henne i kveld?

Will have

Det er viktig for nordmenn å merke seg forskjellen mellom norsk og engelsk i måten språkene uttrykker fortid i fremtiden på. Se på verbformene i eksemplene: Next year I will have spent 10 years in York – Neste år har jeg tilbrakt 10 år i York Surely, you will have finished it by tomorrow – Du er sikkert ferdig med det i morgen

14

Annet som verb med -ing-endelse brukes til a) Norske subjektledd som består av (det) å + verb uttrykkes med -ingformen på engelsk: (Det) å gå er godt for helsa – Walking is good for your health (Det) å handle på lørdag er et mas – Shopping on a Saturday is a hassle b) På norsk kan vi bruke en infinitiv etter en preposisjon. Det går ikke på engelsk, man bruker vanligvis verbets -ing-form: Jeg ser frem til å treffe deg – I look forward to meeting you.

Ved å redusere trykket klarte de å bevise teorien sin – By reducing the pressure they managed to prove their theory.

Hun er god til å svømme – She’s good at swimming. c) På norsk kan vi la en at-setning følge etter en preposisjon, mens på engelsk er det vanlig å bruke -ing-formen: Takk for at dere hjalp meg i går – Thank you for helping me last night Forslaget ble vedtatt uten at Per visste noe – The proposal was accepted without Per knowing anything. d) På norsk er det vanlig at objektet er en infinitivsetning. Engelsk bruker enten infinitiv eller verbets -ing-form. Valget bestemmes i stor grad av det «styrende» verbet.

Her er noen av verbene som må ha -ing-form som objekt: avoid, consider, deny, dis­like, enjoy, face, finish, mind, postpone: Har du noe imot å flytte deg? – Do you mind moving over?

Han nektet for å ha mottatt gaven – He denied having received the gift Jeg liker ikke å ringe fremmede – I dislike calling up strangers Her er noen av verbene som kan ha enten -ing-form eller infintiv uten at det gir meningsforskjell, men hvor infinitiv er vanligst: begin, start, continue, cease, attempt, intend: Han begynte å tegne – He started drawing eller He started to draw Jeg mente ikke å få deg til å gråte – I didn’t intend making you cry eller I didn’t intend to make you cry

15

Grunnord

-ed

cancel marvel travel

cancelled marvelled travelled

-er

-ing

andre marvellous

traveller

cancelling marvelling travelling

Men det er også unntak: Grunnord

-ed

-ing

appeal parallel

appealed paralleled

appealing paralleling

Grunnord som slutter på -l, beholder eller får enkel l foran endelser som begynner med en konsonant. expel expulsion install instalment quarrel quarrelsome rival rivalry Grunnord som slutter på stum -e + endelse Hovedregel: Vi sløyfer stum -e foran endelser som begynner på en vokal.

Dette er tilfellet foran -able: adorable, advisable, believable, debatable, desirable, forgivable, movable m.fl. Unntak er likeable, manageable, noticeable, service­able, traceable.

Det samme gjelder foran -ing: achieving, advising, creating, dat­ing, defining, managing, moving, trading m.fl. Merk agreeing, eyeing, seeing (men being).

Dersom stum -e kommer foran en endelse som begynner på en konsonant, beholder vi som regel -e: careful, hopeful, accurately, extremely, achievement, excitement. Unntak er argument, acknow­ledg(e) ment og judg(e)ment.

46

Enkel eller dobbel l når vi legger til -ly ?

Dersom vi føyer endelsen -ly til et ord (som regel et adjektiv) som slutter på -l, får vi alltid dobbel -l: actually, especially, initially, gradually, incidentally, occasionally, really, total­ly, usually.

Dersom vi føyer -ly til et ord som ikke slutter på -l, får vi enkel -l selvsagt: completely, friendly, quickly, quietly. Bortsett fra om grunnordet slutter på -y, da gjøres denne om til -i: busily, greedily, happily, necessarily. Og bortsett fra om grunnordet slutter på -ic, da får vi -ally som adverbendelse: basically, critically, statistically.

Merk unntaket publicly («offentlig»).

I adjektiver som slutter på -ble, går -e til -y, og vi får adverbene capably, possibly.

Merk de spesielle ordene truly, duly, wholly, fully.

Når går -y i slutten av et ord over til -ie ?

Hovedregel: Vi forandrer -y til -i foran endelser dersom det er en konsonant foran -y i grunnordet.

Derimot beholder vi -y dersom den kommer etter en annen vokal i grunnordet. Dette skjer ved regelmessige grammatiske endelser.

-y blir til -ie ved flertallsendelse av substantiver

baby – babies, city – cities, sky – skies (men boy – boys, key – keys, play – plays).

presensendelse i tredje person entall

try – tries, carry – carries, dry – dries (men buy – buys, play – plays, employ – employs).

preteritumsendelse

try – tried, carry – carried, dry – dried (men play – played, employ – employed). Merk lay – laid, say – said.

gradbøyning av adjektiver

easy – easier/easiest, merry – merrier/ merriest (men grey – greyer/greyest).

47

Hovedunntaket er ved endelsen -ing. Her beholdes -y i grunnformen uansett hvilken bok­stav som kommer foran: carry – carrying, rely – relying, try – trying, say – saying, employ – employing.

I tillegg finnes en rekke andre endelser der en -y som sluttbokstav går over til -i: beauty – beautiful, justify (rettferdiggjøre) – justifiable, marry – marriage, likely – likelihood.

-ie- eller -ei- ?

Hovedregel: Ord som uttales med lang /i:/, staves ie: believe, belief, niece, relief, retrieve, shield, yield.

Etter c får vi staving med ei: ceiling, perceive, receive, receipt. Noen unntak er species, science og sufficient.

Stavemåten ei må brukes i følgende ord, til tross for at det ikke er en c her: either, neither, seize, height, weird.

I følgende ord som uttales med diftongen /eɪ/, er stavemåten ei: beige, eight, freight, neighbour, veil, weigh, weight.

I følgende ord, som uttales med diftongen /aɪ/, er stavemåten ei: either, neither, height.

Skrivemåten ie kan også uttales som /e/ i friend, /uː/ i view og review og /ə/ som i ancient, conscience, patience og patient.

-ise eller -ize ?

En rekke verb kan valgfritt staves med -ise eller -ize. Den første formen foretrekkes i britisk-engelsk og den andre i amerikansk-engelsk.

48

britisk

amerikansk

mange verb

-ise / -ize

-ize

en del verb

-ise

-ise

Vårt råd: Hvis du har valgt å følge britisk stavemåte, bruk -ise.

Hvis du har valgt å følge amerikansk stavemåte, bruk -ize og lær deg verbene som må ha -ise.

Verbene som må staves med -ise, stammer stort sett fra substantiver som skrives med s (revision – revise) eller har en bestemt språkhistorisk betydning. De har vanligvis to stavelser, noen ganger flere. Her er noen av dem: advertise, advise, comprise, compromise, exercise, improvise, revise, supervise, surprise.

-ward eller -wards ?

Preposisjonen heter towards i britisk-engelsk, men ofte toward i amerikansk-engelsk.

Adjektiver slutter på -ward: This country is quite backward in some ways.

The homeward journey turned out to be very tiring.

Adverb slutter vanligvis på -s i britisk-engelsk, mens amerikansk-engelsk ofte dropper -s: We were sailing northwards. Let’s move forwards.

Afterwards er vanlig i britisk-engelsk, både afterward og afterwards i amerikansk-engelsk.

Apostrof eller ikke?

Merk forskjellen mellom de sammentrukne formene til venstre og eieformene til høyre. De uttales ofte likt og kan lett blandes sammen. De sammentrukne formene bør unngås i formell skriftlig fremstilling, men kan brukes i mer uformell sammenheng, f.eks. i personlige brev. it’s (= it is, it has) you’re (= you are) he’s (= he is, he has) they’re (= they are) who’s (= who is, who has) there’s (= there is)

its publication your exam his problems their expenses whose support the prize is theirs

49

k -lyd skrives som c eller k Hovedregelen er at k-lyden staves med k foran -e og -i: keel, keep, kennel, key, kidney, kind, king, kiss, kitten, men med c foran a, o, u og konsonantene l og r: cab, café, care, clerk, clinch, climate, close, collapse, crew, cut. s -lyd skrives som c eller s Når s-lyden kommer foran vokalene e og i, er som regel c den rette stavemåten: ceiling, cel­lar, central, century, circle, city, cynic. Det er mange unntak: second, senior, sense, several, side, sign, sister m.fl.

Kommer derimot lyden foran a, o eller u, er som regel stavemåten med s: sack, sad, safe, sound, solid, such, sudden, summer.

En del ord av utenlandsk opprinnelse følger ikke disse stavereglene.

50

14. BRUK AV STOR FORBOKSTAV 1

En setning begynner alltid med stor forbokstav: Books must be returned the next day.

2

Stor forbokstav brukes også i • personlige for- og etternavn: Andrew, Hampshire • navn på steder: South Africa, the Ouse River, Buckingham Palace • navn på ukedager: Monday, Tuesday, Wednesday • navn på måneder: April, May, June • navn på høytider: Christmas, at Easter time, Boxing Day • titler (foran navn): Professor Bloggs, Managing Director Sid Bradley • tiltaleord: Miss, Mr, Ms • navn på firmaer, myndigheter, organisasjoner: the National Trust, Fountains Abbey, British Rail • navn på politiske partier og tilhengere av disse: the Tory Party, the Tories • navn på himmelretninger når de inngår som en del av et egennavn: North America, Northern Norway, the West Coast Merk: Når de samme ordene har beskrivende funksjon, skal de ha liten forbokstav: the south of England

3

Nasjonalitetsord og ord som betegner religioner: France, the French, a French pilot, a bottle of Scotch, according to Islamic law, 53 per cent of Christians

4

Ord som er dannet av egennavn: a Victorian house, a New York­er

5

De viktigste ordene i overskrifter, bok- og filmtitler o.l. kan skrives med stor forbokstav: On the Use of Capital Letters in English

51