Kunnskapsforlaget Aschehoug og Gyldendal
Kunnskapsforlagets
Italiensk grammatikk
KUNNSKAPSFORLAGET
Kunnskapsforlaget Aschehoug og Gyldendal
Kunnskapsforlagets
Italiensk grammatikk
KUNNSKAPSFORLAGET
1. utgave 2017 © Kunnskapsforlaget H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) A/S og Gyldendal ASA, Oslo 2017 Skrift: Helvetica 9 og 10 / 12 pkt. Omslag: Ove Olsen, Bokproduksjon SA Sats: Ove Olsen, Bokproduksjon SA Trykk og innbinding: Drukarnia Dimograf Sp. z o.o. Printed in Poland ISBN 978-82-573-2248-9 Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffeansvar.
ITALIENSK GRAMMATIKK ved Geir Lima ORDKLASSENE Det er ni ordklasser i italiensk, fem av dem (artikler, substantiv, adjektiv, pronomen og verb) inneholder ord som er bøyelige, og fire av dem (adverb, konjunksjoner, preposisjoner og interjeksjoner) inneholder ord som er ubøyelige. I norsk grammatikk finnes det ti ordklasser (substantiv, adjektiv, pronomen, determinativer, verb, adverb, konjunksjoner, subjunksjoner, preposisjoner og interjeksjoner). ARTIKLER I norsk grammatikk hører artiklene hjemme i ordklassen determinativer, og tilhører undergruppen mengdeord (kvantorer). I italiensk står artiklene foran substantivet: la sedia (stolen), una sedia (en stol).
Entall
Foran konsonant Foran s + konsonant og x, y, z, gn, ps, pn Foran vokal Flertall Foran konsonant Foran vokal og foran s + konsonant, x, y, z, gn, ps, pn
4
Bestemt artikkel Ubestemt artikkel Hankjønn Hunkjønn Hankjønn Hunkjønn il la un una lo
la
uno
una
l’ i
l’ le
un
un’
gli
le
il ragazzo (gutten) - i ragazzi (guttene) il treno (toget) - i treni (togene) lo studente (studenten) - gli studenti (studentene) lo zio (onkelen) - gli zii (onklene) l’amico (vennen) - gli amici (vennene) la ragazza (jenta) - le ragazze (jentene) la casa (huset) - le case (husene) l’etichetta (etiketten) - le etichette (etikettene) un cane (en hund) uno specchio (et speil) un ufficio (et kontor) una storia (en historie) un’idea (en idé) Foran substantiv i hankjønn som begynner med pn, brukes både il (un) og lo (uno) i entall, og i og gli i flertall: il pneumatico eller lo pneumatico (bildekket), i pneumatici eller gli pneumatici (bildekkene). Artiklene lo og uno brukes også ved enkelte hankjønnsord som er fremmedord i italiensk, og som begynner med bestemte konsonantkombinasjoner: lo champagne, lo tsunami.
Sammensmelting av bestemt artikkel og preposisjon Enkelte preposisjoner smeltes sammen med etterfølgende bestemt artikkel.
a da di in su
il al dal del nel sul
lo allo dallo dello nello sullo
l’ all’ dall’ dell’ nell’ sull’
la alla dalla della nella sulla
i ai dai dei nei sui
gli agli dagli degli negli sugli
le alle dalle delle nelle sulle
Pietro va al cinema. (Pietro går på kino.) Siamo entrati nella casa della mia infanzia. (Vi gikk inn i min barndoms hus.) Il giornale è sul tavolo. (Avisen er på bordet.)
5
Delingsartikkelen Delingsartikkelen brukes om ubestemt mengde av noe. I noen tilfeller kan den oversettes til norsk med «litt» eller «noe». Entall
Flertall
Hankjønn foran konsonant
del
dei
Hankjønn foran s + konsonant og foran x, y, z, gn, ps, pn
dello
degli
Hankjønn foran vokal
dell’
degli
Hunkjønn foran konsonant
della
delle
Hunkjønn foran vokal
dell’
delle
Ho comprato del pane. (Jeg har kjøpt (litt) brød.) Dammi dell’acqua. (Gi meg (litt) vann.) In cucina è rimasto solo del latte. (På kjøkkenet er det bare (litt) melk igjen.)
6
SUBSTANTIV På italiensk er substantivene enten hankjønn eller hunkjønn. Hovedregelen er at hankjønnsord slutter på -o eller -e i entall, mens hunkjønnsordene slutter på -a eller -e i entall. Entall
Flertall
Hankjønn
il libro (boken) il padre (faren)
i libri (bøkene) i padri (fedrene)
Hunkjønn
la macchina (bilen) la madre (moren)
le macchine (bilene) le madri (mødrene)
Det finnes likevel noen hunkjønnsord som slutter på -o i entall, og noen hankjønnsord som slutter på -a i entall, f.eks.: Entall Flertall il poeta (poeten) i poeti (poetene) il problema (problemet) i problemi (problemene) la mano (hånden) le mani (hendene) l’auto (bilen) le auto (bilene)
Uregelmessig flertallsdannelse Noen substantiv forblir uforandret i flertall. Dette gjelder blant annet enstavelsesord, ord med trykk på siste stavelse og fremmedord som slutter på konsonant. Det samme gjelder for enkelte forkortede ord, og for substantiv som slutter på -i og -ie i entall, riktignok med noen unntak (som la moglie – le mogli). Entall Flertall il re (kongen) i re (kongene) la città (byen) le città (byene) il film (filmen) i film (filmene) la moto (motorsykkelen) le moto (motorsyklene) la crisi (krisen) le crisi (krisene) la serie (serien) le serie (seriene) Noen substantiv som betegner kroppsdeler, har uregelmessig flertallsdannelse:
7
TALL
Grunntall Ordenstall
0 zero 1 uno primo 2 due secondo 3 tre terzo 4 quattro quarto 5 cinque quinto 6 sei sesto 7 sette settimo 8 otto ottavo 9 nove nono 10 dieci decimo 11 undici undicesimo 12 dodici dodicesimo 13 tredici tredicesimo 14 quattordici quattordicesimo 15 quindici quindicesimo 16 sedici sedicesimo 17 diciassette diciassettesimo 18 diciotto diciottesimo 19 diciannove diciannovesimo 20 venti ventesimo 21 ventuno ventunesimo 22 ventidue ventiduesimo 28 ventotto ventottesimo 30 trenta trentesimo 40 quaranta quarantesimo 50 cinquanta cinquantesimo 60 sessanta sessantesimo 70 settanta settantesimo 80 ottanta ottantesimo 90 novanta novantesimo 100 cento centesimo 200 duecento duecentesimo 500 cinquecento cinquecentesimo 1000 mille millesimo 2000 duemila duemillesimo 10000 diecimila diecimillesimo 100000 centomila centomillesimo 1000000 un milione milionesimo 16
VERB
Modus Indikativ, konjunktiv, imperativ og kondisjonalis er de fire modusformene i italiensk.
Indikativ Presente (presens) Presens brukes omtrent som på norsk. Oggi piove. (I dag regner det.) Lorenzo gioca a calcio. (Lorenzo spiller fotball.) Presens kan også brukes om nær fremtid: Domani parto. (I morgen reiser jeg.) I noen tilfeller brukes presens på italiensk der det på norsk ikke brukes presens: Abito qui da otto anni. (Jeg har bodd her i åtte år.) Passato prossimo
Passato prossimo brukes for å angi handlinger i fortiden som er avgrenset og avsluttet: Ieri ho comprato una camicia. (I går kjøpte jeg en skjorte.) Oggi ho lavorato molto. (I dag har jeg arbeidet mye.) Che cosa hai fatto ieri? (Hva gjorde du i går?) Ho mangiato una pizza. (Jeg spiste en pizza.) Paola è tornata ieri. (Paola kom tilbake i går.) Når hjelpeverbet er avere, skal partisippet ikke bøyes i kjønn eller tall, men når hjelpeverbet er essere, skal partisippet bøyes i kjønn og tall. Passato remoto
Passato remoto brukes på samme måte som passato prossimo, men om 17
en fjernere fortid. Remoto betyr «fjern», mens prossimo betyr «nær». Leonardo da Vinci morì nel 1519. (Leonardo da Vinci døde i 1519.) Passato remoto brukes mye i litterære tekster. I talespråket er passato remoto lite brukt i Nord-Italia, men utbredt i SørItalia. Imperfetto
Imperfetto angir en handling i fortiden som vedvarte over tid, og som ikke angir en begynnelse eller en slutt. Imperfetto brukes også om skildringer og beskrivelser i fortiden av situasjoner, personer, landskap o.l. Mentre leggevo un libro, Maria mangiava (Mens jeg leste en bok, spiste Maria.) Quando abitavo a Milano avevo tanti amici. (Da jeg bodde i Milano, hadde jeg mange venner.) Roberta aveva i capelli lunghi. (Roberta hadde langt hår.) Faceva freddo e nevicava. (Det var kaldt og det snødde.) Imperfetto brukes også om handlinger i fortiden som ble gjentatt regelmessig: Da piccola giocava sempre con sua sorella. (Da hun var liten, lekte hun alltid med søsteren sin.) Quando abitavo in Italia, mangiavo spesso la pizza. (Da jeg bodde i Italia, spiste jeg ofte pizza.) Dersom en handling ikke er avsluttet når en annen handling inntreffer, bruker man imperfetto for å beskrive handlingen som ikke er avsluttet, og man bruker passato prossimo for å beskrive handlingen som inntreffer: Mentre dormivo qualcuno ha bussato alla porta. (Mens jeg sov, banket noen på døren.) Ieri quando tornavo dal lavoro ho incontrato Carolina. (I går da jeg gikk hjem fra jobben, traff jeg Carolina.) Trapassato prossimo
Trapassato prossimo tilsvarer det som i norsk grammatikk kalles preteritum perfektum (i tradisjonell grammatikk pluskvamperfektum), og brukes for å 18
angi en handling som utspiller seg før en annen handling i fortiden: Quando sono arrivato, Paolo era già partito. (Da jeg kom, hadde Paolo allerede dratt.) Trapassato remoto
Trapassato remoto brukes først og fremst i skriftsrpåket, og tilsvarer på norsk, på samme måte som trapassato prossimo, preteritum perfektum (i tradisjonell grammatikk pluskvamperfektum): Dopo che ebbi cenato, uscii con i miei amici. (Etter at jeg hadde spist middag, gikk jeg ut med vennene mine.) Futuro semplice
Futuro semplice er en usammensatt verbtid som uttrykker fremtid: Lunedì prossimo andremo a Parigi. (Neste mandag drar vi til Paris.) Futuro semplice kan også uttrykke tvil, usikkerhet eller forbehold: Saranno le dieci. (Klokken kan være omtrent ti.) Futuro anteriore
Futuro anteriore er en sammensatt verbtid som brukes for å uttrykke en handling i fremtiden som skal inntreffe før en annen handling i fremtiden: Appena avrò letto la tua lettera, ti risponderò. (Så snart jeg har lest brevet ditt, skal jeg svare.)
Konjunktiv Konjunktiv (congiuntivo) kan brukes både i hovedsetninger og i leddsetninger. Det vanligste er at konjunktiv brukes i leddsetninger som innledes med che etter bestemte verb, bestemte adjektiv, bestemte upersonlige uttrykk eller bestemte subjunksjoner (underordnende konjunksjoner). Noen eksempler på verb som etterfølges av konjunktiv i leddsetninger som innledes med che er credere (tro), desiderare (ønske), dubitare (tvile), 19
Hjelpeverb: avere (å ha)
Presente io ho tu hai lui/lei ha noi abbiamo voi avete loro hanno Passato remoto io ebbi tu avesti lui/lei ebbe noi avemmo voi aveste loro ebbero
Indicativo Passato prossimo Imperfetto io avevo io ho avuto tu avevi tu hai avuto lui/lei aveva lui/lei ha avuto noi avevamo noi abbiamo avuto voi avevate voi avete avuto loro avevano loro hanno avuto
Trapassato remoto Futuro semplice Futuro anteriore io ebbi avuto tu avesti avuto lui/lei ebbe avuto noi avemmo avuto voi aveste avuto loro ebbero avuto
Condizionale Presente Passato io avrei avuto io avrei tu avresti avuto tu avresti lui/lei avrebbe lui/lei avrebbe avuto noi avremmo avuto noi avremmo voi avreste avuto voi avreste loro avrebbero loro avrebbero avuto
Presente io abbia tu abbia lui/lei abbia noi abbiamo voi abbiate loro abbiano
24
Trapassato prossimo io avevo avuto tu avevi avuto lui/lei aveva avuto noi avevamo avuto voi avevate avuto loro avevano avuto
io avrò tu avrai lui/lei avrà noi avremo voi avrete loro avranno Imperativo (tu) abbi! (Lei) abbia! (noi) abbiamo! (voi) abbiate! (Loro) abbiano!
Congiuntivo Passato Imperfetto io avessi io abbia avuto tu avessi tu abbia avuto lui/lei avesse lui/lei abbia avuto noi avessimo noi abbiamo avuto voi aveste voi abbiate avuto loro avessero loro abbiano avuto
io avrò avuto tu avrai avuto lui/lei avrà avuto noi avremo avuto voi avrete avuto loro avranno avuto
Participio presente: avente Participio passato: avuto Gerundio: avendo Trapassato io avessi avuto tu avessi avuto lui/lei avesse avuto noi avessimo avuto voi aveste avuto loro avessero avuto
Regelmessige verb på -are: parlare (å snakke)
Presente io parlo tu parli lui/lei parla noi parliamo voi parlate loro parlano Passato remoto io parlai tu parlasti lui/lei parlò noi parlammo voi parlaste loro parlarono
Indicativo Passato prossimo Imperfetto io parlavo io ho parlato tu parlavi tu hai parlato lui/lei parlava lui/lei ha parlato noi abbiamo parlato noi parlavamo voi parlavate voi avete parlato loro parlavano loro hanno parlato
Trapassato prossimo io avevo parlato tu avevi parlato lui/lei aveva parlato noi avevamo parlato voi avevate parlato loro avevano parlato
Trapassato remoto Futuro semplice Futuro anteriore io ebbi parlato tu avesti parlato lui/lei ebbe parlato noi avemmo parlato voi aveste parlato loro ebbero parlato
io parlerò tu parlerai lui/lei parlerà noi parleremo voi parlerete loro parleranno
Condizionale Presente Passato Imperativo io avrei parlato io parlerei (tu) parla! tu avresti parlato tu parleresti (Lei) parli! lui/lei avrebbe lui/lei parlato parlerebbe noi avremmo parlato (noi) parliamo! noi parleremmo (voi) parlate! voi parlereste voi avreste parlato (Loro) parlino! loro avrebbero loro parlato parlerebbero Congiuntivo Presente Passato Imperfetto io parlassi io abbia parlato io parli tu parlassi tu abbia parlato tu parli lui/lei abbia parlato lui/lei parlasse lui/lei parli noi abbiamo parlato noi parlassimo noi parliamo voi parlaste voi abbiate parlato voi parliate loro abbiano parlato loro parlassero loro parlino
io avrò parlato tu avrai parlato lui/lei avrà parlato noi avremo parlato voi avrete parlato loro avranno parlato
Participio presente: parlante Participio passato: parlato Gerundio: parlando
Trapassato io avessi parlato tu avessi parlato lui/lei avesse parlato noi avessimo parlato voi aveste parlato loro avessero parlato
25