Brigadeavisa 2021 nr 2

BRIGADEAVISA

Brigadeavisa - ny årgang 18 - nr 2 - november 2021

Medlemsblad for Brigadeveteranforbundet ny årgang 18

Nr 2 - november 2021

God Jul og

Godt Nytt År!

Innrykk - det første møtet med Forsvaret for våre yngste vernepliktige. Her er rekrutter ved Hærens skole for rekrutt og fagutdanning (HSRF) som gjennomførte årets innrykk på Rena i august.

Hæren har dette året etablert grunnleggende soldatutdanning på utsiden av operative avdelinger. Målet er å styrke den operative evnen i Hæren og Forsvaret. Ved å ta basisutdanningen ut av Hærens operative avdelinger og gjennomføre utdanningen i en felles enhetlig rekruttskole, vil de operative avdelingene avlastes og dermed løfte bunnivået for basisferdighetene i Hæren.

– Den ene delen av begrunnelsen for dette er at de avdelingene i Nord-Norge som i dag driver med utdanning 3–4 måneder i året, på sikt kan fokusere mer på å løse sine andre oppdrag, sier sjef Hæren, generalmajor Lars S. Lervik.

22. januar møtte de første rekruttene her. Det er en dag Lervik beskriver som stor for Hæren, og et viktig skritt inn i framtiden.

Foto: Frederik Ringnes, Forsvaret

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 1

Brigadeavisa - ny årgang 18 - nr 2 - november 2021

Innhold Leder Tanker fra avtroppende president Æresbrigadeveteran Stein Bøye Størksen Veteranportrettet Åge Laupstad Soldatportrettet Håkon O. Johnsen Landsmøtet 2021 Militære historier Veteranbegrepet - foredrag på Sørlandet Brigadeveteran i tre brigader!

Tur til fastlandsnorges vestligste punkt Sørlandet besøkte Lister hangarmuseum Lyngenlinjen etter 1945 Ønsker bilder til bok Minneord Arvid Rolland Minneord om Emil Johan Høie Kløvkompaniet Kjell E. Olsen nominert til veteranprisen Brigadetjeneste i 1968 - del 2 En soldats erindringer Julehilsen fra Sicilia Kunnskapsprosjektet på Hedmark Brigadesjefen på besøk Forsvarets minnedag markert Brigadeveteranenes bilder Lokalforeningsnytt Forbundsnytt

Leder

side 2 side 3-5 side 5 side 6-7 side 7 side 8-10 side 10-12 side 12-13 side 14 side 15 side 15 side 16-21 side 21 side 22 side 23 side 24-26 side 26 side 27-29 side 30-31 side 32-33 side 33 side 34-35 side 35 side 36-37 side 38-39 side 39-40

Kjære medlemmer og alle lesere av Brigadeavisa, takk for tilliten i det å bli valgt til president for dette ærverdige forbund, Brigadeveteranforbundet.

Det er med respekt og ydmykhet jeg overtar dette vervet. Respekt for alle de som har gått foran, og som vi gjennom vårt forbund representerer.

Ydmykhet for de oppgaver vi står foran og de som har etablert og drevet dette forbundet. Jeg ser frem til de kommende år i Brigadeveteranforbundet og har fått med meg et godt kvalifisert forbundsstyre, med variert bakgrunn og erfaring. Vi har allerede gjennomført to side 2

styremøter, og med en generalsekretær som står på er det allerede en fornøyelse å være president. Brigadesjefen er veldig opptatt av vårt forbund og ønsker å besøke alle lokalforeninger. De første avtaler er allerede inngått og både Stor-Oslo og Sørlandet har hatt besøk av brigadesjefen.

I det jeg starter min presidentperiode er det viktig å videreføre det gode arbeidet i forbundet. Det er imidlertid et område jeg vil ha et ekstra søkelys på, og det er rekruttering av yngre medlemmer. Vi er helt avhengig av nyrekruttering dersom vi skal overleve og vokse. Dette håper jeg dere alle kan være med å bidra til.

Jeg vil også videreføre det arbeidet min forgjenger gjorde for annerkjennelse gjennom det utvidede veteranbegrep og en mulig fysisk anerkjennelse i form av en medalje.

I 2023 har brigaden jubileum, dette skal vi sammen delta i. På hvilken måte og form kommer vi tilbake til i løpet av neste år. Dette nummer av Brigadeavisa blir også årets siste nummer. Det er praktiske og kapasitetsmessige forhold i avisproduksjonen som er årsaken. Brigadeavisa byr på variert stoff og forhåpentligvis både interessant og spennende lesning. I vårt forrige nummer satte vi ny rekord med 40 sider.

Mye godt arbeid ligger bak oss, men det mye spennende som ligger foran. Forbundet etablerte kunnskapsprosjektet for en tid tilbake. Et prosjekt der vi bringer lokal krigshistorie og orientering om Forsvaret til ungdomsskole-elever. Kunnskapsprosjektet startet i Indre Troms, så gikk turen til Finnmark og Porsanger. Nå i høst har vi besøkt Elverum og gjennomført kunnskapsprosjektet, dette med god støtte fra lokalforeningen, Forsvaret og finansiering fra Forsvarsdepartementet. Totalt har kunnskapsprosjektet nådd om lag 1000 elever i ungdomsskoletrinnet og første videregående. En spesiell takk til avgått president, Asgeir Nikolaisen, forbundets sekretær Øivind Baardsen og generalsekretær Bjørnar Nicolaisen for innsatsen med kunnskapsprosjektet.

Jeg ser frem til godt samarbeid og gleder meg til å møte medlemmer og lokalforeningene. Jeg ønsker dere god lesing og minner om at det er lov å bidra med ferdigskrevet stoff til Brigadeavisa. God jul og Godt nytt år!

Johan S. Carho president

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 18 - nr 2 - november 2021

Tanker fra avtroppende president

I den videregående skole for første års studenter: Bardufoss videregående skole.

Brigadeveteranforbundet har nylig gjennomført et «elektronisk landsmøte» som ble påvirket av den verdensomspennende pandemi COVID-19. Den har påvirket oss ved at fjorårets landsmøte ble utsatt og alle tillitsvalgte i forbundsstyret ble prolongert eller fikk forlengelse av sine verv med ett år. Takk til dere alle som sporty stilte opp i denne prolongeringen! I perioden har vi likevel fungert og trolig den viktigste kommunikasjonen har vi gjennom Brigadeavisa.

Finnmark

Dette er gjennomført i samarbeid med Hærens Noen tanker om aktiviteten i Brigadeveteranforbundet operasjonsstøtteavdeling (nåværende Trenregimentet), jeg gjerne deler med dere.

FLO og Brigade Nord.

Prosjektet er gjennomført for avgangsklassene på følgende steder i Finnmark: Børselv ungdomsskole på Børselv, Porsanger.

Billefjord ungdomsskole Billefjord, Porsanger.

Lakselv ungdomsskole i Lakselv, Porsanger

Dette er gjennomført i samarbeid med Hærens operasjonsstøtteavdeling (nåværende Trenregimentet), FLO, Brigade Nord og Finnmark landforsvar. Prosjektet Brigadeavisa hvor bidragsyterne primært har vært er bekostet av Hæren i sin helhet. sekretær Øivind Baardsen, generalsekretær Bjørnar Nicolaisen og president Asgeir Nikolaisen. Mange og Østerdalen gode bidrag er også mottatt fra ulike bidragsytere til de Forsvarsdepartementet (FD) valgte i 2019 å innvilge ulike nummer av Brigadeavisa. Takk til dere alle som støtte for prosjektet som var planlagt i 2020 med kroner bidrar med variert stoff for våre lesere! Totalt er åtte 70 000,-. På grunn av pandemien, COVID-19 lot dette nummer utgitt siden siste landsmøte ble gjennomført, seg ikke gjennomføre. Da ble Brigadeveteranforbundet det siste utgitte nummer var Brigadeavisa nummer 1 år innvilget utsettelse med gjennomføringen. Tildelte 2021 med 40 sider. Brigadeavisa nummer 2 år 2021 er midler ble overført til virksomhetsåret 2021. Det er nå denne du nå leser. nylig gjennomført i Østerdalen garnison med skolene på Elverum. Totalt har vi gjennom dette prosjektet nådd Kunnskapsprosjektet om lag 1000 skoleelever med et godt resultat.

Er et prosjektarbeid for å bringe lokal krigshistorie ut til skolene. Det er «fokus» på siste ungdomsskole-trinnet Kommentar: eller første videregående klasse. Her forteller vi de unge Hva oppnår Brigadeveteranforbundet med dette om den lokale krigshistorien, om dagens forsvar og arbeidet? Brigadeveteranforbundet blir «sett» og er samfunnsberedskapen Forsvaret hver dag representerer. relevant som samarbeidspartner for dagens Forsvar.

Videre forteller vi om utdannings- og karrieremuligheter Gir noe tilbake for den støtten vi tross alt mottar fra i Forsvaret. Bruken av det norske Forsvaret hjemme og våre sponsorer. Er en aktør i «folkeopplysningen» på ute belyses også. Det hele suppleres med en god militær nasjonens relativt nære historie som nesten er glemt. Til lunsj og en materiellfremvisning. Elevene hentes på sist, vi rekrutterer nye medlemmer. skolen og bringes tilbake innenfor normal skoletid uten kostnader for skolen. Dette arbeidet er gjennomført Anerkjennelse av generalsekretæren og presidenten med støtte fra Det er like viktig å se og bli sett som å bli anerkjent. sekretæren.

Brigadeveteranforbundet har bidratt til at veteraner i Bardu, Salangen og Finnmark er blitt anerkjent Troms og dekorert for sin innsats i FN-styrkene og Prosjektet er gjennomført for avgangsklassene på Tysklandsbrigaden. følgende steder i Troms: Bardu ungdomsskole på Setermoen Over tid har det utviklet seg et fokus fra våre Bardufoss ungdomsskole på Bardufoss myndigheter hvor det kun er de som har tjenstegjort Bjørkeng ungdomsskole i Øverbygd i internasjonale operasjoner (intops) som kan kalle seg Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 3

Brigadeavisa - ny årgang 18 - nr 2 - november 2021 veteraner. Veteranbegrepet er knyttet til rettigheter og økonomi på en uheldig måte. I de årlige markeringer, Frigjørings- og veterandagen 8. mai, grunnlovsdagen 17. mai, Forsvarets minnedag den første søndagen i november, jule- og nyttårstaler har det kun vært fokus på intops-veteraner.

Samtidig har forbundet over lang tid arbeidet for at alle som har tjenestegjort her hjemme nasjonalt skal kunne anerkjennes ved å kunne kalle seg selv veteraner. Under årets veterankonferanse kom Forsvarssjef general Eirik Kristoffersen med en artikkel i Forsvarets Forum der han slo fast at han så på alle som veteraner, også omtalt i Brigadeavisa 2021 nummer 1 side 11. Derved var annerkjennelsen ved bruk av ordet veteran oppnådd.

Synlig anerkjennelse i form av en hedersbevisning eller en medalje for sin tjeneste står ennå på vår arbeidsplan.

Vernedyktighetsmedaljen ble innstiftet og besluttet utdelt til alle som har tjenestegjort etter 1. mai 1982.

Dette var en viktig annerkjennelse av de som har stilt opp for felleskapet og nasjonens grunnprinsipper, fred, frihet og demokrati.

Det er med økende skuffelse at alle de som hadde sin tjeneste før mai 1982 også under den kalde krigen ikke fikk noen synlig annerkjennelse i form av en medalje. Det er mitt håp at vi kan komme til den løsning at Forsvaret innvilger også de som tjenestegjorde før 1982 en synlig erkjentlighet i form av vernedyktighetsmedaljen.

Medlemsregisteret

Dette er et viktig styringsverktøy for vårt forbund, hvor vi kan redegjøre for antall medlemmer, som danner grunnlaget for refusjon av medlemskontingent til lokalforeningene. Medlemsregisteret føres og følges opp av vår generalsekretær. Skal generalsekretæren lykkes i å holde medlemsregisteret ajour er det viktig at også lokalforeningen følger opp sine medlemmer lokalt med tanke på: rett navn, adresse, epost-adresse, telefonnummer og personalia ellers med tjenestegjøring og fødselsdato. Når det verves nye medlemmer og innmeldingsblanketten mottas registrerer generalsekretæren dette og sender en oppdatert medlemsliste til lokalforeningen.

Støttespillere

Samarbeidspartnere og støttespillere er viktige, ingen blir god alene, og ingen kan prestere alene. Som et side 4

eksempel kan dere tenke på årets OL-vinner Karsten Warholm (Karsten og hans trener Leif Olav Alnes). Slik er det også for oss.

Som president var jeg avhengig av alle dere, den nærmeste for meg har vært vår generalsekretær, så er det forbundsstyret og lokalforeningene med våre medlemmer og lokalforeningsstyrer. Eksternt er det våre støttespillere og samarbeidspartnere. Det at vi er så heldige at vi har kontoret til generalsekretæren i samme bygg og fløy som ledelsen i Brigade Nord, betyr mye for oss. Vårt motto er å spille hverandre gode. Det har båret oss frem til nå.

Jubiléer

I 2023 ønsker Brigade Nord å markere sin eksistens i 70 år, i 2028 har Hæren sitt 400-årsjubileum og brigaden blir 75 år. Til disse markeringene ser dagens sjefer på brigadeveteranene som naturlige og gode samarbeidspartnere. Denne tilliten vi blir vist skal vi vise oss verdige. Men la det være hevet over enhver tvil, våre medlemmer er de aller viktigste i forbundet. Vi ønsker oss flere medlemmer og for oss litt voksne så ønsker vi flere yngre som kan føre «arven» videre. Potensialet er kjempestort.

Forbundsstyret

Forbundsstyret er forbundets høyeste organ mellom hvert landsmøte. Forbundsstyret kommer sammen om lag en gang hver måned. Her behandles saker som lokalforeninger, enkeltmedlemmer eller andre spiller inn til forbundsstyret og som forbundsstyret finner aktuelt å behandle. Alle møter i forbundsstyret referatføres og referatene sendes ut til alle lokalforeningers styrer.

Markeringer

av ulike dager er viktig for å minnes, hedre og ikke glemme at fred, frihet og demokrati ikke må tas for gitt. Derfor må det vernes, voktes og kjempes for slik at Norge kan beholde sin fred, frihet og det demokratiet vi alle er så glade i. Mange er de kvinner og menn som har stått opp for fred, frihet og demokrati i vårt forsvar.

De har gjennom sin tjeneste trygget vår nasjons vei som tente fyrlykter. Brigadeveteranene skal holde i hevd de gode verdier brigaden har stått for og hedre våre veteraner. Alle som tjener konge og fedrelandet, enten det er på kjøkken, depot eller som geværmenn, fortjener den heder det tilkommer i det å stille opp for nasjonens fred, frihet og demokrati.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 18 - nr 2 - november 2021 Jeg takker alle dere som har stått på og som står på for vårt forbund, takker for gode møter og godt samarbeid under min tid som president. Nå er stafettpinnen gitt videre. Jeg håper dere tar like godt imot min etterfølger, Johan Sebastian Carho, som dere har tatt imot meg.

Jeg vet at dere har fått en dyktig president i Johan. Jeg ønsker lykke til med det viktige arbeidet det er å lede Brigadeveteranforbundet.

forslaget skrev de dette: Stein avtjente sin tjenesteplikt i kp. C, 3. bataljon i 196566 som troppsassistent og korporal. Ifølge sluttattesten fra kompani-administrasjonen stod det «til kompaniets tilfredshet».

Stein meldte seg inn i forbundet allerede i 2004 og har vært et aktivt medlem hele tiden. Han har deltatt på de Asgeir Nikolaisen fleste av lokalforeningen sine arrangementer som turer, avtroppet president medlemskvelder, foredrag, dugnader osv. Han har også vært fast deltaker i 8. mai-markeringer på Solheim æreskirkegård. Noen ganger har han også vært med oss i Æresbrigadeveteran det offisielle 17. maitoget med veteranene gjennom gatene i Bergen. Verdt å nevne er også at han i alle år har vært en Stein Bøye Størksen 1. desember avholdt brigadeveteranene i vesterled sitt pålitelig leverandør av kransekake til lokalforeningen sine årlige førjulstreff for sine medlemmer med følge. Det førjulstreff på Kronstad hovedgård. ble servert pinnekjøtt med tilbehør - to ganger, med Stein har i tillegg også påtatt seg administrative verv tilhørende drikke. Dessert og kaffe etter middagen. som medlem av hovedstyret i Brigadeveteranforbundet, medlem av lokalforeningen sitt styre og flere ganger vært lokalforeningen sin utsending til landsmøter i Brigadeveteranforbundet.

Stein har bidratt positivt til å skape et godt miljø i lokalforeningen vår. Han er utadvendt, lett å omgås og har godt humør og en smittende latter. Vårt inntrykk er at han trives som medlem i Brigadeveteranforbundet.

Han er interessert i brigadens historie og følger godt med i Brigadeavisa.

Stein Bøye Størksen får overrakt diplomet sitt som æresbrigadeveteran av leder for Hordaland brigadeveteranforening, Stein Johan Sandal (til høyre). Foto via Svein Johan Sandal

Det var 25 personer som møttes til et hyggelig avbrekk i en travel førjulstid i det nye hotell Zander K i Bergen sentrum. Også i år kunne vi glede oss over en sprudlende opplagt og munter toastmaster, nemlig pensjonert brannmann Rolf Olsen.

Stein virker å være en gløgg og oppegående person. Etter militærtjenesten utdannet han seg til ingeniør og har i mange år arbeidet på plattform i Nordsjøen, en ganske utfordrende og ansvarsfull jobb, skulle man tro.

Det var ikke vanskelig for collegiet å stille seg bak denne gode begrunnelsen, og utnevnte dermed Stein Bøye Størksen til Æresbrigadeveteran.

Heder og ære ble han til del da lederen i Hordaland brigadeveteranforening, Stein Johan Sandal, på vegne Et av de andre store høydepunktene var tildelingen av collegiet og Brigadeveteranforbundet, overrakte det av tittelen Æresbrigadeveteran til mangeårige medlem synlige beviset, diplomet, til Stein Bøye Størksen, under førjulstreffet på hotell Zander K. Stein Bøye Størksen.

Hordaland brigadeveteranforening hadde tidligere i høst sendt inn en begrunnelse til collegiet, for hvorfor de mente Stein burde bli utnevnt til Æresbrigadeveteran. I Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 5

Brigadeavisa - ny årgang 18 - nr 2 - november 2021

Veteranportrettet Å. Laupstad

fleste stillingene i kompaniet unntatt transportoffiser, nestkommanderende og sjef. –Jeg var transportsersjant, kompanisersjant, nestkommanderende ved tropp, troppssjef og administrasjonsoffiser. I 1970 ble jeg så beordret til Kløvkompaniet på Skjold, forklarer han.

Laupstad forteller videre. –Den gangen var Kløvkompaniet et lite kompani, med bare to kløvtropper.

Den tredje troppen var på mobiliseringsstatus. Jeg var der i seks år og hadde flere administrative stillinger før jeg ble rekruttskolesjef, forklarer han. I 1967 omorganiserte man hestetjenesten. Dette var et ledd i en mangeårig kamp, også innad i Hæren, om avvikling av denne tjenesten. Forsvarssjefen ville ha hesten ut, mens politikerne holdt igjen, forteller Laupstad. Hærens skole i hestetjeneste som lå på Starum, ble da overført til Skjold og «Kløv». Ulykkeligvis fikk avdelingen på Skjold ingen ny betegnelse. Avdelingen ble nå noe helt annet enn bare et kløvkompani. Kompaniet var nå en liten brikke i den nye avdelingen fra 1967. Nå bestod avdelingen både av våpenskole og rekruttskole, i tillegg til Kløvkompaniet.

Åge Laupstad bor i dag på Setermoen, er foreløpig ikke medlem, men er brigadeveteran så god som noen.

Kontorfasilitetene lå i ei brakke ved siden av Gimlehallen, den såkalte FAD-messa. Forsvarets anleggsdirektorat Fordi vi i dette nummeret har skrevet en artikkel om (Forsvarsbygg i dag) holdt til her i forbindelse med Kløvkompaniet, så passet det ekstra godt å snakke med etableringen av Skjold leir. –Jeg var der til 1976, da jeg Laupstad i veteranportrettet. Han var nemlig den siste ble beordret til Forsyningsregiment nr 6 (FR6). Der ble sjefen i dette spesielle kompaniet. jeg i fem år, til 1981. Jeg fikk så beordring til Troms landforsvar (TLF), men så fikk jeg en telefon med Åge ble født på Luneborg i Målselv den 19. desember i spørsmål om jeg kunne reise til Skjold, og da som sjef 1936, og blir da 85 senere i år. Så Åge har vært pensjonist for kløvavdelingen. Jeg kunne jo ikke si noe annet enn i mange år allerede. ja, humrer Laupstad, der han sitter på hjemmekontoret med gamle bilder og avisutklipp foran seg.

At Åge skulle bli offiser var ikke i tankene hans da han møtte til rekruttskolen på Jørstadmoen, litt nord På Skjold ble han til avdelingen ble nedlagt, i årsskiftet for Lillehammer. Etter tre måneder på rekruttskolen 1984/1985. –Dette var en utfordrende periode på fullførte han den 16 måneder lange førstegangstjenesten godt og vondt, husker han. På grunn av «nedleggingsi Sambandskompaniet i Heggelia ved Bardufoss. spøkelset» som hang over avdelingen, slet de med å Kasernene i Heggelia var ikke helt ferdige, slik at få tilbeordret yrkesbefal og rekruttert befal generelt. soldatene bodde i brakker på Bardufoss flystasjon.

Materiellet var nedslitt etter mange års bruk og i tillegg var de fleste hestene blitt gamle. –Kassasjonsalderen på I 1961 ble det innført en ordning med verving hestene var 16 år, og det var ikke kjøpt nye hester på i Forsvaret, og Åge vervet seg da som grenader i mange år. I 1982 var antall hester så lavt, at det ved Sambandskompaniet. Der var han i tre år, før han så dro hjelp av Forsvarets overkommando ble innkalt tjue på befalsskolen for Hærens transportkorps i Vatneleiren såkalt kvartérhester1. Disse ble så fløyet nordover fra utenfor Sandnes. Etter fullført befalsskole ble det fem Østlandet, og tjenestegjorde på Skjold til avdelingen ble år i Transportkompaniet i Rustaleiren i Heggelia, fra lagt ned.

1965 til 1970. I løpet av de fem årene hadde han de side 6

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 18 - nr 2 - november 2021

Soldatportrettet Håkon O. Johnsen Denne gangen er vi kommet til en av de profesjonelle soldatene i Brigade Nord - Håkon Omsland Johnsen.

Han er en av de 120 norske soldatene i Litauen, NATOs

Major Åge Laupstad i front av Kløvkompaniet under Brigadens dag, antakelig i 1983. Foto via Åge Laupstad

Etter nedleggelsen ble alt av materiell fordelt til det sivile samfunnet, og tjue av hestene ble overført til Målselv kommune som etter hvert fikk etablert Nord-Norsk hestesenter. I dag heter senteret Nasjonalt senter for Nordlandshest/Lyngshest. Materiellet havnet mellom Tekst og foto. Frederik Ringnes, Forsvaret Levajok i Tana til Stiklestadspelet i Trøndelag, forteller den siste sjefen ved kløvavdelingen på Maukstadmoen. forsterkede militære nærvær i Baltikum og Polen Da avdelingen på Skjold ble lagt ned, hadde hesten vært enhanced Forward Presence (eFP).

Drømmen om å bli ansatt i Forsvaret startet allerede i tjeneste i Forsvaret i 320 år! under førstegangstjenesten for Håkon.

Etter dette ble Laupstad beordret til FR6 igjen, men ble bare ett år der før turen gikk til Vatneleiren som – Jeg har alltid ønsket å jobbe i Forsvaret. Jeg prøvde intendant2. Her ble han i to år, før han fikk stilling etter førstegangstjenesten - nå er jeg endelig gjennom, som G13 i TLF/DIV64. Etter tre år der ble det Troms sier Håkon, som siden førstegangstjenesten også har heimevernsdistrikt nr 16 i fem år, før han i 1996 ble vært i innsatsstyrken i Heimevernet. pensjonist.

Håkon har fått kallenavnet «Junior» av laget sitt. Åge Laupstad opplevde mange endringer og utvikling Arbeidsplassen hans er i den 25 tonn tunge pansrede av Hæren i løpet av sin karriere, og det meste i positiv CV90´n sammen med syv andre soldater. Det er trangt, forstand, forteller han. Med sin kone Gerd og etter hvert mørkt og lukter en blanding av svette og krutt. fire sønner, har de på grunn av Åge sine beordringer Det krever mye trening og forberedelser før man deltar flyttet rundt i landet i noen runder. på et opptak for å bli soldat i Telemark bataljon. Ikke Kløvkompaniet deltok årvisst ved feiringen av minst før man skal tjenestegjøre i internasjonal innsats. grunnlovsdagen 17. mai på Skjold. Her var hestene i Som bataljonssersjant er Kristian Aanestad ansvarlig for sving sammen med både «cowboyer» og «indianere». soldatene og utvelgelsen av nye soldater til Telemark 1) Kvartérhester: Kvarterhester var private hester som i Norge kunne bataljon (HRS - hurtig reaksjonsstyrke). Han trekker innkalles til militære øvelser og ved mobilisering. frem egenskaper som selvstendighet, lagånd og 2) Intendant: i Forsvaret en offiser med ansvar for forsyninger av ulike kjerneverdiene til Hæren: respekt, ansvar og mot som typer materiell og normalt også ansvarlig for avdelingens økonomi og viktige egenskaper man ser etter i kandidatene som vedlikehold av bygninger. møter på opptak.

3) G1: er personellansvarlig i avdelingen.

4) DIV6: 6. divisjonskommando, mobil divisjonskommando som inngikk i Hærens kommandostruktur i Nord-Norge.

Håkon er nå en av de nye profesjonelle soldatene i Brigade Nord, som bidrar i internasjonal innsats for NATO.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 7

Brigadeavisa - ny årgang 18 - nr 2 - november 2021

Landsmøtet 2021 Årets landsmøte ble gjennomført i lokalene til NordHålogaland heimevernsdistrikt 16 på Setermoen, det såkalte Millionbygget.

Fjorårets landsmøte ble ikke arrangert på grunn av koronasituasjonen og det sittende forbundsstyret valgte derfor å sitte i sine verv ett år ekstra. For å sikre gjennomføring i år, ble møtet i tillegg flyttet fra april til september. På tross av dette bedret ikke koronasituasjonen seg nok til at man tok sjansen på at delegatene fra våre lokalforeninger, skulle ta turen til Setermoen. Derfor ble det tilrettelagt for digital gjennomføring og samtidig planlagt med strømming til Facebook. Det sittende styret, samt delegaten fra Stor-Oslo, var tilstede på Millionbygget, mens de øvrige delegater deltok via Zoom1.

Landsmøtedeltakerne til stede på Millionbygget. Fra venstre Lars Johan Hellefossmo, Asgeir Nikolaisen, Knut Bakke, Dagfinn Rydningen, Ole Kvien Vorhaug, Arild Thobiassen, Hildur Sæther og Dagfinn P. Danielsen. Bjørnar Nicolaisen nærmest kamera med ryggen til.

Foto Øivind Baardsen

Tidligere i uken hadde vi i forbundsstyret testet internetttilgang og rigget utstyr på Millionbygget. Vi hadde også testet oppkobling via Zoom til de deltagende delegatene.

Alt var nå klart for gjennomføring av Landsmøtet.

Dessverre var det kun trådløs internett-tilgang, men det var meget god kapasitet på nettet.

trakk også frem det utvidede veteranbegrepet, som nå inkluderer alle som gjennomfører militærtjeneste.

Forbundet fikk også skryt for Kunnskapsprosjektet2. I 2023 markerer brigaden etableringen av Brigaden i NordNorge for 70 år siden. Her inviteters brigadeveteranene til å bidra. Brigadesjefen har et ønske om å besøke flere av lokalforeningene i forbundet denne høsten, og flere datoer er allerede på plass. Oberst Huse avsluttet med ønske om et godt landsmøte.

Generalsekretær Bjørnar Nicolaisen gjennomgikk registrering av deltakere og stemmeberettigede.

Forbundsstyret med varamedlemmer, var hovedsakelig til stede på Millionbygget. Styremedlem Inge Tore Ludvigsen, hadde meldt forfall. Varamedlem 1, Tommy Sarnes, som også er leder i Midt-Troms brigadeveteranforening, deltok via Zoom.

Deltagende delegater via Zoom; Midt-Troms ved Tommy Sarnes (4 mandater), Ringerike ved Leif-Harald Olsen (1 mandat), Hordaland ved Svein J. Sandal, (3 mandater), Sørlandet ved Stein Anton Juul (1 mandat), Hedmark ved Bjørn Andreassen (2 mandater), NordTrøndelag ved Arnold Kvammen (2 mandater), Nordmøre ved Nils Viken (forfall - 1 mandat), Østfold ved Arve G. Ryen (forfall - 2 mandater), Tromsø ved Jardar Gjørv (1 mandat), Trondheim ved Christian Fredrik Reese Withbro (1 mandat), Torghatten ved Jørn Georg Johansen (forfall - 1 mandat), Stor-Oslo ved Dagfinn Danielsen (til stede på Millionbygget - 3 mandater), representant direkte-medlemmer Bjørnar Nicolaisen (til stede på millionbygget - 1 mandat).

Antall mandater bestemmes ut fra antall medlemmer.

Ett mandat pr. 30 medlemmer.

Dagfinn Rydningen ble valgt som dirigent under landsmøtet. Lovise Stavem var engasjert for å skrive protokollen, da vår sekretær Øivind Baardsen, var opptatt med det tekniske rundt strømmingen av landsmøtet.

Selve landsmøtet ble gjennomført onsdag 8. september, med oppstart kl 8. Etter åpning av sittende president Asgeir Nikolaisen, ble ordet gitt til stabsjef i Brigade Nord, oberst Randi Åste Huse.

Det viste seg at den tekniske løsningen med strømming av landsmøtet og oppkobling til Zoom, ikke virket som forutsatt. Derfor måtte man fra Millionbygget gjøre noen tekniske tilpasninger, og Landsmøtet måtte starte på nytt, slik at delegatene fikk med seg det som ble sagt Oberst Huse hilste fra brigadesjefen brigader Pål fra Millionbygget.

Eirik Berglund. Hun presiserte viktigheten av Brigadeveteranforbundet, også for Brigade Nord. Hun Det trådløse nettet vi var tilkoblet ble også et problem. side 8

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 18 - nr 2 - november 2021 Noe ustabilitet gjorde at vi mistet nett-tilgangen og måtte starte strømmingen på nytt - flere ganger.

På tross av dette fikk vi gjennomført landsmøtet og mesteparten av det ble også strømmet, og ligger nå tilgjengelig på Brigadeveteranforbundets Facebook-side.

Tellekorpset som ble valgt, bestod av Hildur Sæther, Knut Bakke og Ole Kvien Vorhaug. Arild Thobiassen og Lars Johan Hellefossmo ble valgt til å underskrive protokollen.

Så ble forslag til budsjett for 2021-2022 lagt frem for Landsmøtet. En forventet økning i medlemstallet bør gjenspeiles i planlagt tilbakeføring til lokalforeningene, samt at behov for ny datamaskin for generalsekretæren, legges inn i budsjettet. Dette var merknader som ble tatt til følge, før budsjettet ble vedtatt.

Det var også satt av tid til fotografering av de tilstedeværende før landsmøtet tok pause og inntok lunsj i Setermoen messe.

Årsberetningen for 2019 til 2021 ble lest av president Asgeir Nikolaisen.

Regnskap og revisjonsrapport for årene 2019 og 2020 ble lagt frem og Brigade Nord ble takket for den støtten de yter til forbundet. Regnskapet for 2019 ble enstemmig vedtatt, mens det til regnskapet for 2020 ble anmerket at tildelingen på kr 70000,- fra Forsvarsdepartementet til Kunnskapsprosjektet, bør holdes adskilt i regnskapet. Regnskapet for 2020 ble vedtatt med nevnte anmerkning.

Det ble ikke fremlagt forslag til endring av medlemskontingenten eller refusjonsfordeling.

Medlemskontingenten er fortsatt kr 250,-, hvor kr 100,- går til lokalforeningen og kr 150,- til forbundet sentralt.

En av hovedsakene under årets landsmøte var revidering av forbundets vedtekter. Styremedlem Arild Thobiassen har jobbet særlig med dette prosjektet, og la frem saken.

Flere av delegatene hadde noen innspill hvor mange ble tatt til følge. De fremlagte vedtektene ble vedtatt men noen merknader.

Forbundets handlingsplan var en av de andre store sakene, og presidenten la frem dette. Handlingsplanen bygger på forbundets vedtekter, skal sette ambisjonsnivå og liste opp planlagte aktiviteter for det kommende året. Lokalforeningen kan etablere en tiltaksliste for sin lokale aktivitet, med utgangspunkt i forbundets handlingsplan. Det ble bemerket at alle landets kommuner er pålagt å etablere veteranplaner, og det bør forbundet og lokalforeningene utnytte i arbeidet med sine aktivitetsplaner. Det ble vedtatt at lokalforeningene lager sine planer/tiltakslister, som fremsendes forbundet.

Landsmøtedeltakerne som var til stede på Millionbygget. Fra venstre; Dagfinn P. Danielsen, Hildur Sæther, Ole Kvien Vorhaug, Lovise Stavem, Arild Thobiassen, Dagfinn Rydningen, Lars Johan Hellefossmo, Knut Bakke, Asgeir Nikolaisen, Bjørnar Nicolaisen og Øivind Baardsen. Fotomontasje

Etter lunsj var det valg av nytt forbundsstyre.

Generalsekretæren la frem forslaget på vegne av valgkomitéen, som har bestått av Magnus Haakseth (leder), Håkon Hofstad og Stein Arne Aarbogh. Det ble uttrykt en takk fra valgkomitéen for alle innspill og bidrag i arbeidet.

Det fremlagte forslaget til nye personer eller gjenvalg i forbundsstyret var; Johan Sebastian Carho som president (2021-2023), Knut Bakke som kasserer (gjenvalg 20212023), Stein Anton Juul som styremedlem (2021-2023), Jardar Gjørv som styremedlem (2021-2023), Gunnheid Eidissen Berg som varamedlem (2021-2023), Stein Wiggo Bones og Knut Skaanes som revisorer (20212023) og Bjørn Haakseth i valgkomitéen (2021-2023.

Det nye styret ble enstemmig valgt.

De som samtidig ble erstattet og forlot forbundsstyret ble avtakket av presidenten. Inge Tore Ludvigsen og Arild Thobiassen ble avtakket som styremedlemmer.

Inge Tore har sittet som styremedlem kontinuerlig siden det første landsmøtet i april 2004! Tommy Sarnes ble avtakket etter en periode som varamedlem. Disse

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 9

Brigadeavisa - ny årgang 18 - nr 2 - november 2021 mottok forbundets crest.

Så ble forbundets høyeste utmerkelse, Brigadeveteranforbundets hederstegn, tildelt Arild Thobiassen og Randi Åste Huse.

Den avtroppende presidenten, Asgeir Nikolaisen, ble til slutt avtakket av generalsekretæren og stabssjefen i Brigade Nord, Randi Åste Huse. Nikolaisen har sittet som president i to perioder, til sammen i fem år.

Asgeir mottok Brigadeveteranforbundets crest og boka ”Karoline kaller Kari, som Bjørnar Nicolaisen ga ut i 2003. Han mottok også crest fra Brigade Nord med påskriften ”Takk for arbeidet du har gjort for Brigade Nord i rollen som president i Brigadeveteranforbundet”.

Arild Thobiassen ver en av styremedlemmene som ble takket av for sin innsats. Presidenten overrakte crest. Foto Øivind Baardsen

Dagfinn Rydningen mottok også crest for sin mangeårige rolle som dirigent under landsmøtene.

Den avtroppende presidenten takket spesielt generalsekretæren for hans store engasjement og den daglige oppfølging av lokalforeningene og medlemsmassen i forbundet. For alle forberedelser til møter og spesielt for det fastpunktet han har vært under koronaperioden. Han takket også ledelsen i Brigade Nord for deres bidrag, og rettet samtidig en takk til Nord-Hålogaland heimevernsdistrikt 16 som lar oss bruke Millionbygget når vi har behov. Asgeir Nikolaisen passet også på å takke sin famile og spesielt kona, før han ønsket det nye styret lykke til med det videre arbeidet for brigadeveteranene.

Til slutt rundet presidenten av landsmøtet, takket for innspill og deltakelse. Han ytret et håp om at man neste år kan møtes i et fysisk landsmøte. Han avsluttet med å ønske det nye styret lykke til, under ledelse av vår nye president Johan Sebastian Carho.

Militære historier av Jonn Arthur Aas

18. august 2010 besøkte jeg Skarsteindalen på motorsykkel. Det var rart å gå i en leir som var helt tom. Da jeg var der var vi 1000 soldater og befal. (Se bilde side 21).

Jeg avtjente verneplikten i Skarsteindalen leir på Andøya. Kompani A, 3. bataljon, Brigaden i NordNorge. Det året jeg var der hadde jeg det bra. Det var godt samhold og tidvis mye humor. Personlig har jeg sansen for militærhumor og jeg leste noen gode historier i Forsvarets Forum for mange år siden. Jeg festet meg ved to av dem, en om sirkusmannen Arnardo og en om skuespilleren Harald Heide Steen jr.

Sirkusmannen Arnardo avtjente verneplikten en kort tid på 1920-tallet. Den gangen var Arnardo slangemenneske. Under gymnastikk-trening fikk soldatene beskjed om å stå med bena samlet og ta i bakken. Dette påstod Arnardo til fenriken at han ikke Stabsjef i Brigade Nord, oberst Randi Åste Huse, ble utnevnt til klarte. Det ble etter hvert noe skarpere tone fra befalet Æresbrigadeveteran, og mottok diplom fra avtroppende president for å tvinge Arne Otto Lorang Andersen, som han Asgeir Nikolaisen. Foto Øivind Baardsen egentlig het, til å anstrenge seg. Plutselig bøyde Arnardo Etter dette ble Dagfinn Peder Danielsen og Randi Åste seg og kysset seg selv i baken. Fenriken ble veldig flau Huse, utnevnt til Æresbrigadeveteraner. og under all gymnastikk-eksersis etterpå var alle ordrene etterfulgt av; «...unntatt Andersen». side 10

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 18 - nr 2 - november 2021

Harald Heide Steen jr, i en av sine mange roller. Her som velferdsløytnant Renée Blegen, i passiar med Harald Tusberg. Foto: NRK

Mr. Arnardo en gang på 30-tallet. Foto Sirkus Arnardo

Harald Heide Steen jr. var i militæret på slutten av 1950-tallet i indre Troms. Kong Olav hadde nettopp blitt konge og skulle besøke Bardufoss i romjula det aktuelle året. Soldatene ble oppstilt for å trene på å hilse samstemt på kongen. Flere hundre soldater trente på å si; «God jul Herre Konge», for kongen skulle si «God jul soldater» først. Jula kom og kongen kom. Det var bare det at kongen ikke sa «God Jul soldater», han sa «God dag soldater». Det var ikke det som var innøvd, så svaret kongen fikk var et sammensurium av god dag, god jul og godt nytt år herre konge.

alle unntatt en. Befalingsmannen likte dårlig sløvskapen fra den som ikke stod opp. Rop som «Stå opp soldat» og «Kom dæ opp» nyttet ikke. Til slutt ble dyna rykket av i sinne. Der lå «oppblåsbaraen» og den unge fenriken skjønte han var lurt. Sprut rød i ansiktet trampet han i gulvet og forsvant.

Dette opptrinnet førte til at kokkene våre anskaffet seg en mørkhudet «oppblåsbara». Når det var mulighet til å skremme folk, gjerne på øvelser, ble dukken ikledd uniform. Deretter ble den kastet inn til fienden som oftest fikk sjokk av angrepet.

På slutten av tjenestetiden var det nok mange som var lei. Noen av guttene var såpass lei at de fant ut at å sitte i badstua og drikke øl var en grei aktivitet, selv om det var forbudt med alkohol. Helt på slutten skulle den fysiske standarden fastslås med 3-mils marsj. De guttene som hadde tilbrakt mange dager i badstue med øl var i heller For dem som er interessert i militær humor anbefaler jeg dårlig form. En av sjåførene syntes synd på dem og tok den svenske filmen «Rep-månad» av Lasse Åberg. dem på omtrent en mil før målgang. Dette ble oppdaget og øldrikkerne ble sporenstreks kjørt tilbake til start.

Den gangen jeg var i Skarsteindalen var det en 3-mils marsj ble plutselig til 5-mils marsj. stridsvognstropp stasjonert der. De hadde forlegning med samme inngang som oss. Der var det en skjemtegauk Forlegningen vår ble kalt «Stjernebygget». I prinsippet som hadde anskaffet en såkalt «oppblåsbara». For dem så det vel kanskje mest ut som en halv stjerne ovenfra. som ikke vet hva dette er, henviser jeg til google, men Det var tre fløyer som var koplet sammen på en poenget er at det er et oppblåsbart «menneske». halvsirkel. Der hadde flyvåpenet, luftvernartilleriet og Siden stridsvognstroppen bodde sammen med oss delte infanteriet hver sin del. I kjelleren hadde infanteriet og vi også på vakthavende befal. Vår kjære børsemaker, en luftvernartilleriet toaletter vegg i vegg. I motsetning til trøndersk fenrik fikk smake humoren blant kavaleristene. oss hadde luftvernartilleriet rekruttskole på Andøya.

En morgen hadde guttene blåst opp «oppblåsbaraen» og Disse bodde ved siden av oss med egen inngang. På lagt den i en av sengene. Eieren av senga hadde gjemt seg slutten av vår tjeneste kom det et nytt «batteri» som det på et annet sted. Fenriken kom inn og vekket selvsagt het.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 11

Brigadeavisa - ny årgang 18 - nr 2 - november 2021 Vi som hadde vært i militæret en stund trodde vi kunne være ekle med rekruttene i luftvernartilleriet. Personlig var jeg for feig til å gjøre noe galt, men jeg hadde gode forslag. For dem som ikke har vært i Forsvaret finnes det noe som kalles «knallskudd». Det er en gedigen kinaputt med så mye sprengkraft at den kan være farlig.

Kraften er så stor at den kan skade en person i nærheten.

En av kokkene hadde tatt med seg en kilo margarin som et slikt «knallskudd» ble puttet inn i. Så ble «granaten» kastet inn på rekruttbatteriets toalett. Det er kanskje lett å se for seg en kilo margarin tynt fordelt på hele toalettet.

Idéen var så god at noen foreslo å teipe «knallskudd» på en pose med egg. Det var en verre sort, for egg sitter veldig godt fast på vegger og tak. Helt til slutt foreslo jeg å tømme innholdet av bokser med skosverte og legge de i en eske hvor det hadde vært løspatroner og teipe det fast i et «knallskudd». Resultatet var et helt svart toalett. Da ble det kontinuerlig vakt ved rekruttbatteriets toalett.

Hysterisk morsomt den gang, bare dumt når jeg tenker på det i dag.

Veteranbegrepet foredrag i Kristiansand militære samfunn Torsdag 21. oktober hadde Kristiansand militære samfunn besøk av Forsvarets nye veteraninspektør oberst Morten Henriksen. Det var leder av Sørlandet brigadeveteranforening, Jørn Kildedal, som hadde kontaktet forsvarsjef og general Eirik Kristoffersen for å høre om han kunne komme å si noe om dette.

Forsvarsjefen var på den tiden svært opptatt av det som skjedde i Afghanistan, men han sendte veteraninspektøren i sitt sted.

Oberst Morten Henriksen foredrar om «Veteranbegrepet».

Foto via Jørn Kildedal

Bakgrunnen var Forsvarsjef, general I løpet av vinteren 1985/86 skulle kapasiteten i Eirik Kristoffersen spisemessa utvides og kjelleren skulle graves ut og sin uttalelse om benyttes. Dette medførte at innetemperatur ble lik «Veteranbegrepet». utetemperatur. Resultatet ble i praksis at det ble umulig Han uttalte blant å få smurt smør på brødskivene og kaffen holdt seg varm annet: bare noen få minutter.

– Forsvaret trygger landet og gjennomfører operasjoner hele tiden. Fra grensevakt i nord til kongevakt i sør, med kystvakt og redningstjeneste, med undervannsbåter og overvåkningsfly. Mennesker på beredskap i tjeneste eller som reservister. Forsvaret hevder suverenitet, nasjonalt og sammen med Nato. Alt for at vi skal bevare fred, frihet og demokrati og være forberedt på å forsvare landet militært, hvis det kreves.

Da jeg var i Skarsteindalen i 2010, var kontorbygget vårt borte. Det var vemodig å se. Der satt jeg sammen med korporal Løken året 1985/86 og førte personellregnskap, lønninger, materiellregnskap og mye annet.

Hadde kjempegodt miljø sammen med befalet der. I bakgrunnen ser vi sykestua hvor vi hadde noen humoristiske leger. En av dem hadde skrevet på dørskiltet Dr. A. Cula.

8. juli i 2016 er det 30 år siden jeg dimmiterte. Tiden går. side 12

Forsvaret bidrar til løsning av oppdrag og gjennomføring av operasjoner. Derfor mener forsvarssjefen at alle som har vært i Forsvaret er veteraner, om de har vært sivilt eller militært tilsatt, eller vernepliktige som har gjort tjeneste.

Veteraninspektøren åpnet med følgende sitat: Å være soldat er forbundet med helt spesielle utfordringer. Deltakelse i stridshandlinger, enten det er krig i tradisjonell forstand eller nyere tids fredsbevarende eller fredsopprettende operasjoner, innebærer økt risiko

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 18 - nr 2 - november 2021 for både død og fysisk og psykisk skade. I tillegg kan soldater bli nødt til å ta liv – som en del av oppdraget eller for å beskytte eget eller andres liv. Alt dette kan være såpass store påkjenninger at man normalt ville frarådet mennesker å delta i slikt.

Generalmajor Jon Reichelt, sjef for Forsvarets sanitet Politiske føringer som ble presentert: St. meld. nr. 34 (2008-2009) «Fra vernepliktig til veteran» Regjeringens handlingsplan for ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandstjeneste (2011) «I tjeneste for Norge» .

Regjeringens oppfølgingsplan for ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandstjeneste (2014) «I tjeneste for Norge» St meld. nr. 15 (2019-2020) «Også vi når det blir krevet – Veteraner i vår tid»

Hvem er veteran?

Opprinnelig kommer det fra latin veteranus, som betyr gammel soldat. Begrepet veteran har i Norge har tradisjonelt vært brukt om de som deltok under 2. verdenskrig, men også om «brigadeveteraner», «gardeveteraner» o.l.

Hverken Forsvarsdepartementet eller Forsvaret opererer med en offisiell definisjon av begrepet veteran, men har omtalt personell fra 2. verdenskrig og veteraner fra internasjonale operasjoner som veteraner.

Andre land opererer med ulik bruk av begrepet. I Danmark omfatter det INTOPS, Sverige skiller mellom «utlandsveteraner» og veteraner (nasjonal tjeneste), i Finland er veteraner de som tjenestegjorde under 2. verdenskrig, i både USA, UK. Canada og Frankrike er det tidligere tjenestegjørende og i Tyskland alle som har tjenestegjort i Bundeswehr.

Felles for både Norge og alle land nevnt over er at det kan være knyttet ulike rettigheter til ulike kategorier av personell. I Norge er personell som har tjenestegjort i INTOPS omfattet av Forsvarets oppfølgingsplikt, samt et særskilt erstatningsregime. Ut over dette er det samfunnets regulære helse-, sosial- og omsorgsapparat som skal følge opp veteraner på lik linje med alle andre borgere.

Veteranbegrepet i Norge

I 1996 gjorde Stortinget et vedtak som ba regjeringen etablere 8. mai som frigjørings- og veterandagen.

Veteran omfattet her både personell fra internasjonale operasjoner (INTOPS) og nasjonale operasjoner.

FSJs opprettelse av Forsvarets veteranadministrasjon (FVA) var innrette for å ivareta og anerkjenne personell med tjeneste fra INTOPS. St. meld. nr. 34 (2008-2009) omtalte veteraner som personell som hadde tjenestegjort i INTOPS og nasjonale operasjoner.

Regjeringens handlingsplan (2011) benyttet begrepet veteran om personell som hadde tjenestegjort i INTOPS I både regjeringens oppfølgingsplan (2014) og St. meld. nr. 15 (2019-2020) benyttes begrepet veteran om personell med tjeneste fra INTOPS.

Hva innebærer et utvidet veteranbegrep?

Det at FSJ betegner alle som har tjenestegjort internasjonalt og nasjonalt, militære og sivile er en tydelig og viktig anerkjennelse alle som gjennom sin tjeneste har «bidratt til å bevare Norges suverenitet og bevart fred, frihet og demokrati.»

«Det er ubestridt at alle som har deltatt i øvelser og trening eller i fredsoperativ tjeneste for Norge, enten det skjer her hjemme eller i andre NATO-land, har gjort en viktig innsats.» (St. meld. nr. 15).

Frigjørings- og veterandagen 8. mai skal være en samlende dag for alle som har tjenestegjort.

Under foredraget ble det stilt spørsmål underveis og diskutert eventuelle utfordringer. Det var enighet om at veteranene i dag har et godt program for oppfølging, rettigheter og goder som er vel fortjent og som de skal beholde. Utfordringen mange var enige om er at «nasjonale veteraner» også må få økt anerkjennelse, og at et samarbeid med veteranforeningene vil være viktig fremover. Dette endte opp med at NVIO ønsket å invitere alle veteraner til en «Forsvarskro» på Lasaretthøyden Odderøa, hvor vi kan snakke sammen om vår tjeneste, oppdrag, utfordringer og våre felles mål for alle veteraner.

Jørn Kildedal Sørlandet brigadeveteranforening

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 13

Brigadeavisa - ny årgang 18 - nr 2 - november 2021

Brigadeveteran i tre brigader!

fylt 92 år og fylles med minner fra forgangen tid, og jeg Tysklandsbrigaden, Brigaden i Sør-Norge og Brigaden setter pris på Brigadeavisa som har mye godt stoff. Med dette kan jeg med stolthet si at jeg har tjenestegjort i tre i Nord-Norge. av våre brigader.

Med hilsen fra brigadeveteran Vilhelm Marinius Martinsen, Bardufoss.

Brig 502

Mannskapene til Brigade 502 - unntatt spesialistene som hadde møtt to måneder tidligere - rykket inn til rekruttskolene 2. mai 1950. Distriktskommando Oppland var ansvarlig for oppsetningen og utdanningen på Østlandet denne gangen. Rekruttutdanningen var planlagt å skulle fortsette i minst fire uker etter ankomsten til Tyskland.

I tidsrummet 19. til 24. juli 1950 ble frempartier på tilsammen 300 mann sendt nedover til Tyskland med Vilhelm Martinsen fotografert av Nye Troms.

M/S ”Vistula”. Hovedtransportene under kodeordet Jeg ser i Brigadeavisa at det er noen som har tjenestegjort i ”JON” foregikk på tradisjonelt vis 12. til 25. august. alle tre brigadene, og det har også jeg. Tysklandsbrigaden Brigadens totale styrke etter ankomsten til Tyskland i 1950, Brigade 502. Etter fullført rekruttskole på var 225 offiserer (+ 18), 333 sersjanter (- 57) og 3710 Steinkjersannan ble vi flyttet til Schleswig i Tyskland. k/rn (- 3), altså allerede i utgangspunktet en viss underbernanning. Befalssituasjonen bedret seg noe utover høsten, slik at i alt 573 befal (inkludert attasjerte) da tjenestegjorde ved brigaden. Av disse var 75 yrkesbefal, 185 vernepliktige befal, 186 tjenestepliktige sersjanter og 127 utskrevne befal. Hele 272 mann, eller mer enn 47% hadde tjenestegjort i Tyskland tidligere.

Brig 502 delte oppholdet i Tyskland i tre perioder.

I den første perioden 1. september til 1. oktober, fortsatte rekruttutdanningen etter våpeninspektørenes programmer. Det ble lagt vekt på å øve radioprosedyrer og ordre/stabsteknikk. I annen periode 1. oktober til 15. desember, konsentrerte brigaden seg om elementær Veiskilt ved Sennelager treningsleir. Foto: K. Ottersen føringsteknikk i angrep, forsvar og tilbaketrekning med Ferdig med Tysklandsbrigaden gikk jeg et år på brigademanøveren som mål. Siste periode omfattet Ingeniørvåpenets befalsskole på Hvalsmoen. Jeg var tiden etter manøveren frem til avløsningen i midten av da ung fenrik og ble tatt inn i Ingeniørkompaniet i mars 1951.

Brigaden i Sør-Norge. Brigaden hadde sitt hovedkvarter på Onsrud ved Jessheim. Vi hadde mange øvelser i Kilde: tysklandsbrigaden.no brigadens område. Så i 1970 ble jeg beordret til Brigaden i Nord-Norge som troppssjef ved Ingeniørkompaniet.

Jeg har også deltatt i de store øvelsene som gikk under den kalde krigens tid i Nord-Norge. Jeg har nå akkurat side 14

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 18 - nr 2 - november 2021

Tur til fastlandsnorges vestligste punkt

og værharde Fensfjorden til en indre og skjermet skipsled i retning Bergen. Her ga buss-sjåfør Svein Atle Fonnes en orientering om området, og svarte på spørsmål.

Lokalforeningen i Hordaland sine medlemmer med følge dro 18. august nordover til Vardetangen fastlandsnorge vestligste punkt og med påfølgende lunsj på Kilstraumen brygge. Det gamle gjestgiveriet ved Keilstraumen og bryggen ligger begge i Austrheim kommune, som også huser industristedet Mongstad.

På gjestgiveriet ble det servering av ”berømt fiskesuppe basert på eigen oppskrift”, med brød og smør til. Etterpå var det kaffe og eplekake.

Returen gikk over Radøy og Alversund tilbake til Bergen. Stor takk til turleder Leif Hitland. Som det het i de gamle skolestilene våre og som også passer på dette prosjektet: ”Alle var enige om at det hadde vært en fin tur.”

Sørlandet besøkte Lister hangarmuseum

Noen av deltakerne fra turen til Vardetangen. Fensfjorden, som markererer grensen til Sogn og Fjordane i bakgrunnen.

Foto: Svein Johan Sandal

Turen gikk med den flotte bussen fra BNR veteranbussklubb, et kjøretøy som har en interessant historie. Først «gamleveien» gjennom vakker natur og landskap i Alvær kommune (Lindås). Underveis også tid til omvisning i Kyrkjeparken til Lindås kyrkje v/ Karstein Stene, Brig N-veteran og lokalhistoriker m.m. Karstein er en av initiativtakerne til den flotte minnelunden ved kirken. En interessant historie og fin opplevelse.

Turleder var Leif Hitland, men også Håkon Tvedt og Bjarnhild Hodneland, født og oppvokst i gamle Lindås, hadde interessante kommentarer underveis. Veldig bra!

Nå har vi litt mere kunskap om et område med rik historie.

Området ved Vardetangen er godt tilrettelagt for besøkende. En relativt kort spasertur på gode og gruslagte stier fra parkeringsplass og frem til dagsturhytten og rasteplassen på Vardetangen. En fantastiske utsikt mot den mektige Fensfjorden og øyriket i Gulen.

Etter pause og fotografering, gikk turen videre til det gamle gjestgiveriet på Kilstraumen brygge som ligger strategisk plassert ved innseilingen sørover fra den åpne

Torsdag 2. september hadde lokalforeningen på Sørlandet invitert sine medlemmer til omvisning på Lister hangarmuseum, eller Festung Lista som det kalles.

Vi hadde avtalt å møtes kl 18.00, og noen kjørte helt fra Lillesand, mens andre kom fra Kristiansand og Mandal.

Fra venstre: Ole Morten Meland, nestleder. Jørn Kildedal, leder, Terje Thomassen, Magne Eriksen, Stein Anton Juul, kasserer.

Foto via Jørn Kildedal

Festung Lista var en samlebetegnelse på de anlegg som ble bygget opp i forbindelse med andre verdenskrig, fra Hausvik fort i Lyngdal kommune i øst, via Lista, til Hågåsen på Hidra i Flekkefjord kommune.

Museum Festung Lista er et museum som driftes av Lister Forsvarshistoriske Forening (LFF). LFF ble stiftet i 2006, og har på få år bygget opp en anselig samling av kjøretøy, våpen, lyskastere, og annet utstyr, samt en stor flyradar. LFF har et stort kontaktnett i denne bransjen, blant annet hos flere museer i inn- og utland, hos andre tilsvarende foreninger, og hos flere samlere. Foreningen består av kvinner og menn i aldersgruppen 15-85 år.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 15

Brigadeavisa - ny årgang 18 - nr 2 - november 2021

Lyngenlinjen etter 1945 Av Kjell-Ragnar Berge, krigshistoriker og forfatter av boken om Lyngenlinjen

mekanisert fiende ikke kunne rykke frem på bred front.

Sentralt i dette bildet var kommunikasjonsødeleggelser.

Faser i utbyggingen

Dette er del 2 av en artikkel om Lyngenlinjen hvor del 1 Jeg bruker begrepet «Lyngenlinjen» om alle ble publisert i forrige nummer av Brigadeavisa. Red anm. forsvarsstillinger i Lyngen-området siden det er et innarbeidet begrep hos folk flest. Lyngen-området omfatter området fra Skibotndalen i øst til Øvergård i Hemmelige forsvarsstillinger I godt og vel 50 år har det vært bygget forsvarsstillinger vest, og riksgrensen i sør til nordsiden av Storfjorden i Lyngen-området i Nord-Troms. Først ute var tyskerne til Årøy i nord. Lyngenlinjen er derfor benevnelsen høsten 1944, etter andre verdenskrig ble området en på et områdeforsvar og ikke en forsvarslinje i klassisk norsk forsvarslinje. Det var et strengt hemmelighold forstand. Byggingen av stillingene skjedde i ulike rundt Forsvarets aktivitet i området. På 1980-tallet tidsepoker, og benevnelsen Lyngenlinjen ble ikke alltid under byggingen av Frøy-stillingene, kom Forsvaret brukt av aktørene selv, så jeg har delt historikken i tre med forslag om nokså omfattende restriksjoner. faser der jeg har tatt med alternative benevnelser brukt Fotografering var selvsagt forbudt, men det skulle også av aktørene. Vi kan gjerne også føye til en fjerde fase – være forbudt å stanse på bilveien, og det skulle innføres Lyngenlinjen etter den kalde krigen. passkontroll inn og ut av Storfjord kommune.

1- Lyngenfronten / Lyngenstillingen 1944-1945 2- Lyngenavsnittet / Lyngensperringen 1945-1981 3- Frøylinjen / Frøysperringen 1981-1996

Trusselvurdering og forsvarsplaner

I 1980-årene ble innsettingsplanene for 6. divisjon revidert og oppdatert.

Skissen viser forslag til gruppering av egne styrker i plan Alfa 2, i tilfelle fiendens hovedangrep kom mot Lyngen gjennom Finskekilen og langs E6. Brigadeområdene illustrerer styrkebehovet, og Brig N var tiltenkt å gå inn som Skibotn-brigaden. De øvrige var mobiliseringsavdelinger.

Illustrasjon Landforsvarets krigsplaner, av G. Gjeseth

Forslagene ble moderert, men ut av hemmeligholdet oppstod mytene. Derfor har det vært oppslag i media med overskrifter som «fjellfestningen i Troms» eller «den hemmelige underjordiske festningen». Riktignok har det vært bygget mye, men de norske forsvarsplanene la opp til en annen forsvarsstrategi enn det som var tilfelle ved en klassisk forsvarslinje som eksempelvis den franske Maginotlinjen. I Lyngen-området utnyttet man de naturlige sperringer i lendet, høye fjell og trange dalfører, og etablerte sperrestillinger på steder der kjøretøy og en side 16

Den 4. april 1949 undertegnet Norge Atlanterhavspakten, og var med det blitt et fullverdig medlem av forsvarsalliansen NATO. Bare tre måneder senere arrangerte den norske etterretningstjenesten et hemmelig møte i Oslo. Den 5. juli 1949 var fem høytstående tyske offiserer fra det tidligere Wehrmacht til stede i Hotell Terminus i Oslo. De dannet en studiegruppe som i august la fram sin sluttrapport med blant annet forslag til forsvarsstrategi i nordområdene. De norske myndigheter brukte alle tilgjengelige kilder for å skaffe seg oversikt over de forsvarsstrategiske forhold i nord, og Lyngen-området spesielt.

I tiårene etter krigen ble det gjennomført en rekke utredninger, forsvarsstudier og lagt planer for forsvaret av Lyngen-området. En fellesnevner var et sovjetisk angrep mot Nord-Norge der hoveddelen av landstyrkene kom gjennom Finskekilen, kombinert med luft- og sjølandsetting et sted i området fra Kvænangen i nord til Harstad-Bjerkvik i sør.

Finskekilen er den delen av Nord-Finland som trenger inn som en kile mellom Norge og Sverige. Her kommer dagens E8 fra Finland inn i Norge over Kilpisjärvi og møter E6 i Skibotn. På finsk side er det flere veivalg fra russisk side som fører inn på E8.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 18 - nr 2 - november 2021

Lyngenlinjen 1945 – 1981

Lyngenlinjen forsterkes av Geografisk sett er Lyngen den første større naturlige Frøylinjen 1981 – 1996 forsvarsbarrieren der en underlegen motstander kan ta opp kampen mot et bredt angrep på Norge fra nordøst. Her er det mulig å fange opp et sovjetisk angrep gjennom Finnmark og en fremrykning gjennom Finland mot Skibotn. En kommisjon nedsatt av Hærens overkommando kom i en rapport i mars 1951 med forslag om at Lyngen festning burde bygges. Tre festningsområder skulle bygges, i bunnen av Storfjord, på Balsfjordeidet, og i Øverbygd. Festningssystemet måtte holde ut i 11 dager som var tiden en regnet med mobiliseringen av Hæren ville ta. I 1954 ble disse planene skrinlagt og pengene skulle i stedet brukes på å styrke kystartilleriet.

Selv om det ikke ble noe av disse planene, så ble det likevel gjennomført en hel del sperrearbeid, mesteparten i tilknytning til Lyngenavsnittet. Den spente situasjonen i Europa og utbruddet av Koreakrigen i 1950 utløste ekstraordinære beredskapstiltak. Fra 1949 ble iverksatt bygging av sperrestillinger blant annet i Skibotndalen, ved Oteren, i Rostadalen og Målselvdalen. Det meste var enkle konstruksjoner og ikke beregnet til å gi hverandre gjensidig støtte. Også etter Koreakrigen var slutt i 1953 ble det bygget. Fra midten av 1950-tallet og frem til slutten av 1970-tallet ble det årlig satt av et mindre beløp, tre til fire millioner, til utbygging av sperrestillinger hvor mer enn halvparten ble brukt i Nord-Norge.

I forbindelse med Forsvarsanalysen av 1974 gjennomførte Forsvarets Forskningsinstitutt, FFI en rekke analyser og trusselvurderinger. En studie analyserte mulige angrepsalternativ i tilfelle et overraskende og kuppartet angrep mot Nord-Norge. Den største trusselen var et direkte støt mot Bardufoss inn Malangen ved Tromsø, eller avskjæring av Indre Troms ved støt inn Vågsfjorden mot Harstad. På 1980-tallet ble det topp moderne Meløyvær fort bygget utenfor Harstad, og Olavsvern orlogsstasjon i Tromsø ble modernisert.

På landsiden var største trusselen fremdeles et angrep gjennom Finskekilen mot Troms. I tillegg et angrep på Finnmark gjennom Finland mot Lakselv, og over den norsk-sovjetiske grensen i Sør-Varanger. Det måtte også regnes med luftlandsettinger for å sikre viktig infrastruktur slik som Bardufoss flyplass, samt veier og broer som i Skibotndalen.

Holdetid ble et sentralt begrep i analysearbeidet. Det vil si at det stående invasjonsforsvaret og Heimevernet måtte holde ut så lenge at det ble tid til mobilisering av egne styrker, og mottak av forsterkninger fra NATOland. En konklusjon var at holdetiden kunne økes dersom styrkene kunne støtte seg til faste permanente forsvarsstillinger.

I november 1977 oppnevnte ØKN generalløytnant Tønne Huitfeldt prosjektgruppe Frøy. Gruppen fikk Hva ble bygget i mandat blant annet å komme med forslag om en Til 1953 ble det bygget sperreanlegg og delvis forberedte systematisk og planmessig utbygging av permanente stillinger for en tropp ved Falsnes, et kompani på befestninger i Troms innland. Kystforsvarets styrke fjellet ovenfor Kitdalen, et kompani i selve Kitdalen, hadde økt, men samtidig måtte en sikre innfallsporten et kompani i Signaldalen, et kompani ved Elvevoll (på gjennom Skibotndalen for på den måten få sammenheng veien til Lyngseidet), et kompani i området Vollan, i forsvaret av Troms. en tropp nord i Tamokdalen, og et kompani i søndre del av Tamokdalen. I tillegg var det forberedt en rekke kommunikasjonsavbrudd1).

Status 26. april 1952 i Lyngenavsnittet: 70 mitraljøsebunkere 6 bunkere for panservernkanon 48 minekammer Utenfor Lyngenavsnittet: 13 mitraljøsebunkere og 14 minekammer.

1) KOMØD: (planlegging av) sprenging av – og eventuelt andre ødeleggende operasjoner for – konstruksjoner, veier og andre strategiske elementer for å hindre en fiende å kunne benytte den aktuelle infrastrukturen. (red. anm.)

Stilling for MG og mitraljøse ved beredskapsveien. Bunkerne bygget i perioden 1950-80 er ikke holdt vedlike, og bærer etter hvert preg av forfall. Foto Kjell-R. Berge, juni 2021

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 17

Brigadeavisa - ny årgang 18 - nr 2 - november 2021 I 1981 godkjente Stortinget Forsvarets planer om bygging av permanente forsvarsstillinger i Troms.

Stillingene lå i hovedsak i Storfjord kommune, og har i ettertid blitt hetende Frøy-stillingene, eller Frøylinjen.

Troms landforsvar, TLF var delaktig i den taktiske plassering av støttepunktene, og det ble tatt hensyn til sikring av anleggsveiene inn i fjellområdene på grunn av kraftutbyggingen.

Byggeprosjektet var beregnet å være ferdig i 1992, men med oppgraderingene endret til 1996. De siste byggearbeidene ble imidlertid ikke avsluttet før i 2002.

Gjennom langtidsplanen for 1994-1998 ble det bestemt at det innen utgangen av 1998 skulle opprettes egne avdelinger som skulle bemanne Frøy-stillingene. Disse avdelingene fikk betegnelsen festningsbataljoner.

Hva ble bygget i Frøy-prosjektet

Det som hovedsakelig ble bygd var halvtroppsstillinger.

Disse bestod av et dekningsrom med køyplass til 12 mann. Fra dekningsrommene førte det ganger ut til skytestillinger som skulle dekke et spesielt område.

Det var mulig på en relativt enkel måte å utvide gangsystemet og bygge flere stillinger, hvis det var behov for det. Enkelte av dekningsrommene var av dobbel størrelse, og de rommet i tillegg kompanistaben.

Disse halvtroppsstillingene var satt i system slik at de ga hverandre gjensidig støtte.

Langs beredskapsveien i lia ovenfor Lappbrua lå skytestillinger med god sikt til brua. Denne bunkeren er trolig bygget i perioden 1950-80.

Foto Kjell-R. Berge, juni 2021

Videre ble det også laget stillinger med påmonterte tårn fra M24 Chaffee stridsvogner som var tatt ut av tjeneste.

Denne typen stillinger var det særlig på nordvestsiden av Storfjorden. side 18

Prinsippskisse over dekningsrom for 12 mann med tilhørende skytestillinger. Illustrasjon sperrestilling Frøy, byggeprogram, september 1989. Via K H Dalmo/FD arkiv

Brig N og Skibotnkompaniet

På landsiden i Troms var Brigaden i Nord-Norge den største og viktigste avdelingen i det stående invasjonsforsvaret. På det strengeste hadde brigaden en beredskapstid på 30 minutter. I tiden før brigaden ble etablert i 1953 skapte veien gjennom Skibotndalen en del hodebry. I 1948 ble en del av beredskapsbevilgningene for sperrearbeider brukt til å forberede sprengning av riksvegen gjennom dalen, men det store spørsmålet var hvem skulle sikre at sprengningene ble utført til rett tid.

Manglende bemanning i beredskap førte til noen ekstreme forslag. I juni 1950 reiste ØKN spørsmålet om å la være å vedlikeholde vegen gjennom Skibotndalen for på den måten å la den forfalle og bli ubrukelig.

Samtidig henvendte sjefen for Troms regiment, som var ansvarlig for forsvaret av området, seg til DKN og foreslo at vegen like godt kunne sprenges allerede i fredstid, «i allefall mellom Rovijokk og grensen». Svaret fra DKN var, naturlig nok, at det ville vekke betydelig oppsikt om man i fredstid ødela en mellomriksveg. Det var bedre om man heller etablerte en garnison i Skibotn.

Som et apropos til diskusjonene den gang så kan det sies at veien de siste årene er utbedret til en standard som er blant det beste i Troms.

Garnison ble det. Da Brig N begynte etableringen i Indre Troms i 1953 ble det bestemt at et kompani fra 2. bataljon (BN 2) i Skjold garnison skulle stasjoneres i Skibotndalen. Hver tredje måned skulle kompaniet byttes med et nytt fra bataljonen. I 1954 stod forlegningen ved Brennfjell ferdig. Leiren lå nederst i

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 18 - nr 2 - november 2021 dalen bak en utbygd forsvarsstilling som var anlagt som ledd i beredskapstiltakene i årene før. Leir for en fremskutt tropp ble oppført på Helligskogen, ca 8 km fra grensen til Finland. Skibotnkompaniet hadde samme beredskap som brigaden ellers, og hadde ansvaret for flere forsvarsstillinger og sprengningspunkter i Skibotndalen.

Store øvelser

Brig N var et fast innslag i de store vinterøvelsene, med deltakelse av allierte NATO-styrker. Øvelsene ble holdt i kjerneområdene i henhold til trusselvurderingene.

Noen eksempel: Arctic Express 1978, Ullsfjord-Lyngen.

Cold Winter 1979, Ofotenhalvøya, Hinnøya.

Avalanche Express 1984 Balsfjord-Malangen.

Cold Winter 1985 Lyngen-Balsfjord.

Selvdrevet 155 mm artillerikanon M109G fra Batteri P/ FAbn i stilling et sted i området mellom finskegrensen og Helligskogen i Skibotndalen.

Dette var utgangspunktet for feltartilleriet til angriperen på rødt parti under NATO-øvelsen Arctic Express i 1978. Foto Kjell-R. Berge, 1978

nedlagt. Marinens flåte ble redusert til et minimum, Blant momentene det ble øvd på var reaksjonsevnen til de stående styrkene og Heimevernet, oppsetning og Få år etter at de siste Frøy-stillingene var ferdigstilt, framføring av mobiliseringsavdelinger og framføring av bestemte Forsvaret avhending. Noen stillinger er allerede NATO-forsterkninger. blitt revet, mens kommandobunker Frøy i Storfjord ble overlevert til Nord-Troms Museum. Denne var en tid åpen for omvisning, men er senere tatt tilbake av Forsvaret. Videre fjerning av anlegg i Frøy er også midlertidig stanset.

Det har vært store forandringer i Lyngenlinjen siden tiden som tysk forsvarslinje. De tyske stillingene har kun en framtid som turistattraksjon. Så gjenstår det å se om noen av de andre militære installasjonene igjen vil bli tatt i bruk av Forsvaret, eller de også ender opp som historiske turistattraksjoner.

Brennfjell leir i Skibotndalen huset et infanterikompani fra 2. bataljon (BN 2) fra Skjold garnison. Forlegningene stod ferdig i 1954, men etter den kalde krigens slutt solgt til private. Foto Skifte Eiendom

Lyngenlinjen etter den kalde krigen

Da Sovjetunionen i 1991 gikk i oppløsning, ble det også starten på en nedleggingsbølge uten sidestykke i det norske Forsvaret. Den stående beredskap ble avviklet, og i 1996 opphørte Brigaden i Nord-Norge å eksistere som en operativ enhet. Den ble senere videreført under det nye navnet Brigade Nord. Mobiliseringshæren med brigader og infanteriregiment ble lagt ned. Kystartilleriet ble nedlagt og med det alle kystfort, også de siste nybygg slik som Meløyvær fort. Sjøheimevernet ble nedlagt, og i Nord-Norge ble Olavsvern orlogsstasjon ved Tromsø

For noen år tilbake tok områdesjef kaptein Bernt Olav Johansen initiativ til å gi området i Lyngen navnet «Lyngenlinja HV-område 16212». Det ble godkjent, så da lever i hvert fall navnet videre innen Forsvaret.

Støttepunkt i Skibotndalen – juni 2021

Langs E8 i Skibotndalen ligger det forsvarsstillinger fra nordenden av Galggojavri til Skibotn, og videre langs E6/E8 fra Skibotn til Oteren. Flere av stillingene er sperrepunkt med sprengningskammer for ødeleggelse av veien. På vestsiden av Storfjorden var det bygget tre stillinger med kanontårn fra M24 Chaffee stridsvogner.

Disse kanonene kunne beskyte E6 på andre siden av fjorden. Alle stillinger av denne typen er revet og sanert.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 19

Brigadeavisa - ny årgang 18 - nr 2 - november 2021 Fjellområdet mellom finskegrensen og Storfjorden er sikret med stridsstillinger, spesielt i tilknytning til anleggsveiene etter kraftutbyggingen. Det er også etablert støttepunkt i Kitdalen og Signaldalen som begge fører ned til Hatteng innerst i Storfjorden. I samme området ligger den store bunkeren med kommandoplass Frøy.

Ildstilling i bunker av nyere dato ved Halsebakken. Frøy-stillingene bygget i perioden 1981-1996 er av bedre kvalitet, avstengt og ikke preget av forfall. Foto Kjell-R. Berge, juni 2021

Lappbrua i Skibotndalen sett fra beredskapsveien. Europaveien er i dag oppgradert med ny bru og fin rasteplass, men under den kalde krigen var Lappbrua et sentralt sperrepunkt, og den gamle brua klargjort for sprengning. Foto Kjell-R. Berge, juni 2021

Norge (Brig N) og Bataljon 2/ Brig N (Bn 2/N).

Forsvarskonseptet i nord ble et felleskonsept og omfattet Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet.

Plasseringen av vår stående brigade, Brig N, i nord var ikke tilfeldig da vi besluttet å føre hjem Tysklandsbrigaden selv om vi også fikk stående avdelinger i Sør-Norge.

-Lyngenlinjen dukket frem atskillige ganger i årene som kom. De stillinger som tyskerne hadde bygget, hadde forfalt, men festningsideen hadde bestått. Høsten 1978 ble jeg sjef for Bn 2/N. Dette år hadde ideen om festningsutbygging igjen slått rot etter en omfattende studie om forsvaret av Indre Troms. For meg som en krigshistorisk interessert offiser, var dette uhyre interessant. Innen Bn 2/N skapte vi et miljø med faglige foredrag. Foredragene om kampene på Ishavsfronten, den tyske tilbaketrekning og Lyngenlinjen, inklusive de barbariske forhold i fangeleirene i Storfjord, samlet befalet.

Lappbrua i Skibotndalen ligger på et smalt punkt omtrent midtveis i dalen, og var et viktig sperrepunkt.

I fjellet Lavkaskaidi på andre side av dalen ligger Frøystillinger som dekker hovedveien ved Lappbrua. Fra Lappbrua og nordover til Lappgropa bygget Forsvaret en beredskapsvei i lia ovenfor og parallelt med hovedveien. På denne veien hadde forsvarsstyrkene forbindelse til stridsstillingene fra baksiden, også etter at hovedveien var ødelagt. De norske stillingene langs veien er en blanding av gamle og nye Frøy-stillinger på Halsebakken. Et lite stykke lenger mot nord langs E8 på høydedraget Rundfjellet ligger rester av tyske stillinger. -Det ble etter hvert mange som vandret i fjellene mellom I dette området er det altså mulig å finne spor etter alle Oteren og Skibotn på leting etter rester fra tyskernes tid. I og med kraftverksutbyggingen, var det enkelt på faser av Lyngenlinjen ikke så langt fra bilveien. sommerstid å komme seg et godt stykke inn i området med kjøretøyer. Basert på gamle tyske kart, plottet vi Krigshistorisk miljø ved inn det vi fant, Vi brukte da NATO-symboler for å vise Skjold garnison grupperinger av kompanier, batterier, observasjonsposter Generalløytnant (R) Hjalmar Inge Sunde har skrevet og kommandoplasser. Dessverre lånte jeg ut mitt etterordet i boka om Lyngenlinjen, og her et utdrag som eksemplar av kart 1:50 000 og ble sittende igjen med en gjelder hans befatning med Lyngenlinjen. svart/hvit kopi.

-Siden operativ planlegging startet etter frigjøringen, har Lyngenlinjen stått sentralt i forsvarsplanleggingen til Forsvarskommando Nord-Norge (FKN), Distriktskommando Nord-Norge (DKN), 6. Divisjon (Div 6), Troms landforsvar (TLF), Brigaden i Nordside 20

-Vi gjennomførte holdetidsdiskusjoner sammen med etterretningsstaben ved Forsvarets overkommando. I mellomtiden fortsatte diskusjonene om Lyngenlinjen, nå drevet frem av generalløytnant Huitfeldt (ØKN), Div 6 og TLF. Etter nok et opphold i USA ble jeg

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 18 - nr 2 - november 2021 utnevnt til sjef Div 6 i Harstad. Igjen var Lyngelinjen en del av mitt ansvar. Jeg ble i stillingen i bare 11 måneder.

I mens hadde Torkel Hovland som sjef for TLF gjort et godt arbeid med utbyggingen som nå antok store dimensjoner i norsk målestokk. Torkel etterfulgte meg som divisjonssjef. Han vil alltid bli forbundet med Frøystillingen som utbyggingen ble å hete.

Severdigheter og museum

Ønsker bilder til bok

Kjell-Ragnar Berge arbeider med en bok med arbeidstittel «Kald krig – Hemmelige forsvarsanlegg og stående avdelinger i Nord-Norge 1945-1995». Boka skal gi et glimt av krigsberedskapen som var i Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret i nord under den kalde krigen. Til avsnittet om Hæren ønsker han bilder fra tjenesten, spesielt øvelser, eller bilder som viser avdeling, eksempelvis leirport eller taktisk kjennemerke. Alle avdelinger i Brig N, GP og GSV er interessante, gjerne med en kort fortelling om tjenesten. Siden boka fokuserer på beredskap er det interessant med noen linjer om hvordan det var når det ble øvd på alarm og utrykning fra leir til beredskapsområdet Alfa. Skibotnkompaniet og Andøyakompaniet er spesielt interessante, og litt om oppdrag og tjenesten ved disse kompaniene. Kanskje lesere av Brigadeavisa kan hjelpe?

Storfjord kommune og lokalt reiseliv har utarbeidet løypebeskrivelser for fotturer gjennom noen av de krigshistoriske områdene. Baalsrudhula i Manndalen, Treriksrøysa fra Kilpisjärvi, Kitdalen/Norddalen, og Signaldalen. Bollmannsveien er i dag et krigsminne tilrettelagt for turfolk. Seks informasjonsskilt langs stien forteller om krigsårene i Storfjord. Første informasjonsskilt står på en parkeringsplass langs E6/E8 vest for Falsnes, og der er starten på veien. Veien, eller stien, slynger seg oppover lia til Falsnesfjellet, og ender Postadresse: Symretunet 12, 6812 Førde i 550 meters høyde. Da er man i rundt halve høyden til Epostadresse: k-rberge@online.no Falsnesfjellet som har toppunkt på 1.059 meter.

Hjemmeside: https://arkivberge.no/ Det finnes flere museum i nord som formidler krigshistorie, og noen steder er krigsminne tilrettelagt for besøkende. I Finland er det museum i Järämä og stillinger ryddet i den tidligere tyske forsvarslinjen Sturmbock nord for Karesuvanto. Det er satt opp en serie med informasjonsskilt om Narvik 1940 langs hovedveiene, og i Storfjord er det satt opp noen skilt om Lyngenlinjen. Men kanskje burde hele historien om forsvarslinjen også få en plass i et museum i Troms.

Kilder: Berge, Kjell-Ragnar: Lyngenlinjen – Hitlers siste skanse i Andøyakompaniet Fra november 1959 ble et kompani tilhørende 3. bataljon i Åsegarden Norge 1945. Ares Forlag 2019. ved Harstad, stasjonert på øya på rotasjonsbasis. Kompaniet var her seks Dalmo, Kurt Henrik: En norsk Maginotlinje? måneder av gangen, og hadde som primæroppgave å forsvare Andøya Mastergradsoppgave i historie UiT våren 2013. flystasjon. Kompaniet var forlagt i en av kaserne på stasjonsområdet i Dalmo, Kurt Henrik: Forsvarsstillinger i Lyngen-området. Skarsteindalen, Stjernebygget. Her delte mannskapene fra Luftforsvaret, luftvernartilleriet og kompaniet fra Brigaden i Nord-Norge forlegning.

Institutt for Forsvarsstudier (IFS) Nr 3/ desember 2014.

Rundt år 2010 ble den militære eiendommen delt opp og solgt i småbiter.

Gjeseth, Gullow: Landforsvarets krigsplaner under den I dag utvikles det militær høyteknologi via Andøya Test Center fra kalde krigen. Fagbokforlaget 2011. dalen, og derfra selges det også fiske-pakketurer til østeuropeere med Lundesgaard, Leif: Brigaden i Nord-Norge 1953 – 1995. mye penger. På eiendommene i dalen er det imidlertid også utøvende Elanders Forlag 1995. kunstnere som bor, og det er folk der som bruker stedet sitt som vanlig hytte.

NRK-serien Kald krig 1945-1989 (NRK 2019) - Del 4 1980-1984 I månedsskiftet august/september 2018 startet et stort oppryddings- og Kaptein Bernt Olav Johansen, sjef Lyngenlinja HVsaneringsarbeid, hovedsakelig opprydding av Skarsteindalen skyteog øvingsfelt (SØF). Feltet ble tidligere brukt av Forsvaret, ved den område 16212 nedlagte militære leiren. Red. anm.

Reisenotat fra Lyngen – Storfjord/ Skibotndalen juni 2021 Foto Ernst Ivar Olsen, som tjenestegjorde der i 1981.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 21

Brigadeavisa - ny årgang 18 - nr 2 - november 2021

Minneord Arvid Rolland av Svein J. Sandal

Persen hans på halvmaraton er rett og slett imponerende.

Den tiden har ingen av oss andre veteraner matchet.

Arvid kom tidlig med i foreningen vår - Brig N-veteranene Hordaland, en lokalforening i den landsomfattende interesseorganisasjonen Brigadeveteranforbundet. Han fikk snart tillitsverv og løste alle oppgaver på en god måte. Hans viktigste bidrag både i foreningen vår og andre lokale organisasjoner var nok som turleder på kjente og ukjente stier rundt omkring på byfjellene. «Ut på tur - aldri sur», passet veldig godt på hans lederstil og nøkterne væremåte. Han var også turleder på lengre turer for eksempel i Jotunheimen for andre organisasjoner.

Arvid var den første i lokallaget vårt som ble tildelt veteranforbundets nest høyeste utmerkelse «Æresbrigadeveteran». Gamle venn, vi takker deg for innsatsen og lyser fred over ditt minne.

PS: Fjellmannen og dikteren A.O. Vinje proklamerte på dødsleiet at sjelen hans nå skulle fly opp på Falketind i Jotunheimen: ”So vil eg sitja der og sjaa utyver Norig, og Fjellradirne skal stiga fram.”

Arvid Rolland skuer ut over fjellheimen. Foto Statuettklubben

Det var for for såvidt ikke uventet da vi mottok budskapet om at Arvid Rolland, vår gode venn fra Brig N-veteranene Hordaland, gikk ut av tiden 1. august 2021.

Du har ikke sagt hvilken fjelltopp du har valgt deg Arvid, men kjenner vi deg rett blir det vel noe mer lokalt, kanskje i nærheten av «Stoltzekleiven»?

Vi var klar over at den ranke og sterke mannen slet med helsen på slutten, men han fikk i alle fall tilbringe sin siste tid i det strøket han var født, oppvokst og sikkert følte seg mest hjemme i. Arvid var nemlig en ekte «Høddegutt» og fast forankret i lokalmiljøet oppe under fjellsiden. Han var svært allsidig og interessene hans omfattet såpass forskjellige ting som fjellturer, slektsgransking, lokalhistorie og gamle bergensviser.

Arvid avtjente verneplikten i 1958/59 på Bardufoss i Nord Norge. Som de fleste av oss slet han nok til tider med motivasjonen i kongens klær i det høge nord, men i ettertid han ga likevel utrykk for at tjenesten der oppe hadde vært en fin tid med gode kamerater, fantastisk natur og mange muligheter for friluftsliv og idrett. Han var i sin tid en habil idrettsmann og før sykdommen tok han, deltaker på utallige trim og mosjonsløp.

side 22

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 18 - nr 2 - november 2021

Minneord om Emil Johan Høie

hvor han ga uttrykk for at han var både glad og stolt for hedersbevisningen. Vi andre kan bare svare at det var vel fortjent.

Æresbrigadeveteran, Johan Emil Høie, døde 17. september 2021, 94 år gammel.

Dessverre døde Emil kort tid etter. På den annen side er vi glade for at vi tross alt rakk å hedre denne veteranen.

Leder i Stor-Oslo brigadeveteranforening representerte forbundet under begravelsen i en fullsatt Eidsberg kirke.

Forbundet ga en krans med teksten Takk for innsatsen! på det blå båndet. Vi føler med de pårørende i sorgen.

Fred være med Emil Johan Høies minne.

Æresbrigadeveteran Emil Johan Høie i leiligheten sin på Kjelsås, foran

Emil var administrasjonsoffiser i brigadens første Brigadestabskompani ved opprettelsen i 1953. Før det tjenestegjorde han i Tysklandsbrigaden. Høie har vært ivrig deltaker i Stor-Oslo brigadeveteranforening helt fra starten.

I 2018 var han med på en veteransamling på Setermoen, som markerte brigadens første 65 år. Der holdt han et interessant foredrag om den første tiden. Han fortalte blant annet om bilturen fra Oslo til Bardufoss sammen med Sverre Hamre og noen andre, og han illustrerte historien med bilder. Det ga et godt bilde av at tidene hadde forandret seg. I 1953 tok turen flere dager på dårlige grusveier. Hele fem ferjer måtte benyttes. I dag er det bare én.

En annen historie som jeg også synes virkelig understreker utviklingen, var hvordan pengeforsyningen fungerte.

Når Emil skulle skaffe penger over et visst beløp, som ikke var særlig stort, måtte han ringe banken i Tromsø.

Et par dager senere kom pengene med bil. Det kan vi jo tenke litt på når vi i dag betaler noen med Vipps.

Lederen i Stor-Oslo brigadeveteranforening, Dagfinn P. Danielsen, fremførte minneord ved minnesamværet etter begravelses-seremonien. Her fortalte han om Emils bakrunn fra Tysklandsbrigaden, før han ble håndplukket til oppgaven å være med å etablere Brigaden i NordNorge i 1953.

Tidligere i år ble Emil Johan Høie utnevnt til Æresbrigadeveteran av forbundet. 12. juni fikk han i sitt Emil var et trofast medlem i Stor-Oslo brigadehjem overlevert diplomet som bekreftet utnevnelsen. veteranforening, og deltok så ofte han kunne på Til stedet var forbundets daværende president, Asgeir medlemsmøtene.

Nikolaisen og Dagfinn P. Danielsen som leder av StorOslo brigadeveteranforening. Emil skrev et takkebrev Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 23

Brigadeavisa - ny årgang 18 - nr 2 - november 2021

Kløvkompaniet

Det er blitt brukt hester i militær sammenheng siden før antikken. Både for å bære soldater, trekke vogner I forrige nummer av Brigadeavisa startet vi en eller last. Hesten ble særlig brukt i forsyningstjeneste artikkelserie som tar for seg avdelinger som ikke lenger (tren), samt blant annet for å trekke kanoner i artilleriet, er en del av brigaden. Denne gangen skriver vi om og evakuere sårede. Det ble også brukt hester under Kløvkompaniet, en spesiell avdeling, som mange savner. felttoget i Nord-Norge og kampene om Narvik våren 1940. Her hadde hesten en vesentlig rolle i å frakte Ikke bare de som tjenestegjorde der. blant annet ammunisjon og proviant.

Kløvkompaniet/Brig N overtok utdanningsavdelingen da denne funksjonen opphørte på Starum, som følge av stortingsvedtak i 1966.

Avvikling Motoriseringen av Hæren gjorde hesten gradvis operativt overflødig, særlig fra 1960-tallet. Forsvarssjefen foreslo å avvikle hestetjenesten i 1973, men Stortingets forsvarskomité framholdt ringvirkningene dette ville ha for det sivile samfunn, og videreførte tjenesten.

Hestetjenesten ble avviklet med virkning fra 1. januar 1985. Dermed ble også Kløvkompaniet, som da inngikk i Troms landforsvar (TLF), nedlagt – med unntak av Kløvkompaniet på øvelse i Troms ca. 1975. Foto: Forsvaret et element som skulle ta vare på hester og utstyr, så vel som seks mobiliseringskompanier. Systemet med Et stående kløvkompani inngikk i oppsetningen da kvarterhester i Hæren hadde da vært i bruk siden 1663.

Brigaden i Nord-Norge (Brig N) ble etablert i 1953. Vel Ved nedleggelsen hadde Kløvkompaniet 41 stamhester.

30 år senere var hesten i brigaden blitt historie.

20 av disse ble gitt verderlagsfritt i gave til et framtidig hestesenter i Målselv.

Kompaniet ble først satt opp på Starum i 1954, en tidligere militærleir som lå i Østre Toten kommune.

Modernisering Før kompaniet kom på plass i brigaden, ble det en Kløvkompaniet i Maukstadmoen leir i Øverbygd var en kort mellomstasjonering på Rinnleiret i Trøndelag, før del av Brigaden i Nord-Norge i over 30 år. Kompaniet det ble overført til Nord-Norge i oktober 1955, med ble nedlagt fordi beltevogner og helikoptre hadde standkvarter på Maukstadmoen i Øverbygd. overtatt de fleste av hestens transportoppdrag.

Kompaniet var opprinnelig på 128 mann og de hadde I mai 2019 hadde lokalavisa Nye-Troms en reportasje fra 124 hester, fordelt på ni kløvlag, hvert med 12 mann og et arrangement ved Midt-Troms museum og Nasjonalt ni hester. Hesterasene var både Vestlandshest (fjording) senter for nordlandshest/lyngshest - en fortellerkveld i og Østlandshest (dølahest). ridehallen på hestesenteret. Dette skjedde i forbindelse med åpninga av ei fotoutstilling om Kløvkompaniet.

Kløvkompaniets rolle i brigaden var å være en ren En skikkelig fortellerkveld ble det, hvor den ene etter transportavdeling. Lasten ble framført enten ved hjelp den andre historien avløste hverandre. Det var over av kløv eller slede. På øvelser kunne kompaniet, eller i førti frammøtte, hvor mange hadde tjenestegjort som mindre forband, underlegges en infanteribataljon som soldater eller befal i kompaniet. transportstøtte. I veiløst terreng kunne avdelingen også brukes som en transportavdeling på en framføringsakse En av de som var spesielt invitert var 87-åringen Per eller forsyningslinje.

Kartnes, fra Sande i Vestfold. I tillegg benyttet han anledninga til å besøke barnebarnet Morten Kartnes, Historisk med hest side 24

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 18 - nr 2 - november 2021 som er sersjant i 2. bataljon på Skjold. Barnebarnet var for øvrig til stede på hestesenteret for å høre bestefaren fortelle om sin tjeneste som kompanisjef på Skjold for 60 år siden.

meget oppdragende effekt på både soldater og befal. I Kløvkompaniet var det alltid kvalitet på mannskapene, og i hans tid var det den avdelinga i brigaden med flest skyttermerker og marsjmerker.

- Det var fordi guttene kom i kondisjon. De ble Per Kartnes var nemlig nestkommanderende i det første påvirket av dyrene. Hesten gjorde jobben med å oppdra Kløvkompaniet i Brigaden i Nord-Norge. Kompaniet soldatene. som i 1954 ble satt opp på Starum like sør for Gjøvik, ble ikke overført til Øverbygd som planlagt. Dette på På øvelser var det nestkommanderende som ledet grunn av at stallen i Maukstadmoen leir ennå ikke kompaniet, mens kompanisjefen oppholdt seg i var ferdig. Først i oktober 1955 kom kompaniet til brigadens kommandoplass, for å sikre kompaniet Øverbygd, men det var uten Kartnes. Han hadde da fått oppdrag. seg ei ny stilling i en annen avdeling.

- Tidligere var det et problem i Forsvaret at Den tidligere kompanisjefen fortalte at det ikke var spesialavdelingene mange ganger hadde lite å gjøre. De en selvfølge at Forsvaret skulle ha hester i tjeneste som ledet øvelsene hadde ikke helt oversikt, og brukte etter 2. verdenskrig. Han mente hovedårsaken til dét derfor ikke spesialavdelingene. Derfor var det viktig å var erfaringene til de norske hærstyrkene som deltok i påpeke når vi kunne stille opp, sa Kartnes. okkupasjonen av Tyskland etter krigen.

- Befalet som var i Tysklandsbrigaden ble veldig fokusert på å bruke bil. Men heldigvis hadde man i Forsvaret en ildsjel som het Bjart Ording. Han deltok som rytter i OL både i 1928 og 1952, og snakket veldig varmt for bruk av hester.

Da general Dwight D. Eisenhower besøkte Norge i 1951, snudde synet på hester i Forsvaret, ifølge Kartnes. Den gang demonstrerte Bjart Ording kløv for amerikaneren.

- Eisenhower sa at det var lurt å bruke hest. Det gjorde at stemninga snudde, og i 1953 besluttet Stortinget at hester igjen skulle tas i bruk av Forsvaret, fortalte Kartnes. General Eisenhower var en mann man lyttet til. Han hadde tross alt ledet den allierte frigjøringa av Vest-Europa under krigen.

Kløvkompaniet hadde den gang to tropper med 48 hester hver. I tillegg hadde kompaniet 12 ridehester fordi befalet var oppsatt på hest. Halvparten av hestene var fjordinger, mens den andre halvparten var dølahest.

Disse utfylte hverandre på en god måte. Kløvhesten klarte en normallast på 80 kilo, mens normallasten var 300-400 kilo på slede.

- Fjordingen hadde en fantastisk evne til å passere myr.

Når den skulle gå over ei bløt myr klarte fjordingen å komme over, mens dølahesten ikke hadde samme evnen og tråkket seg ned i myra.

Lasting av annunisjon under en øvelse i Troms ca. 1975. Hestene får samtidig litt fór. Det skal visstnok være daværende sersjant Morten Tomter til venstre. Foto Forsvaret

Fór til hestene En hest fikk fem kilo havre og det samme med høy om dagen. Dette kostet 4,80 kroner på slutten av 50-tallet.

Dette var nøyaktig det samme som Forsvaret hadde regnet ut at en soldat spiste for om dagen. Om vinteren var det dessuten viktig å fore hestene gjennom natta fordi de trengte mat hele tida når det var kaldt.

I 1960 gikk Kartnes sin tid som kompanisjef mot slutten. Han trivdes derimot så godt at han søkte om å få fortsette som sjef, men fikk dessverre avslag. I stedet fikk han tilbud om en stilling i brigadestaben på Bardufoss.

Daglige rutiner Det første som skjedde om morgenen i kompaniet var stell av hestene. Kartnes fortalte at hestene hadde en - Det ville være et antiklimaks å sitte på kontor etter å Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 25

Brigadeavisa - ny årgang 18 - nr 2 - november 2021 ha vært i Kløvkompaniet. Det endte med at jeg søkte om permisjon fra Forsvaret og begynte i sivil jobb. To år senere sluttet jeg i Forsvaret. Etter det var jeg bare inne på repøvelser, fortalte Kartnes.

Interessen for hest beholdt han imidlertid. Kartnes ble svært skuffet da vedtaket kom om at Kløvkompaniet på Skjold skulle legges ned. Han mente dessuten at Hæren med suksess kunne ha fortsatt med hester i enda noen år, fordi det fortsatt var oppdrag som beltevognene eller helikoptre ikke kunne utføre. Som det å frakte våpen, ammunisjon og forsyninger opp i høyden når det var tåke.

- Det var veldig synd at hestene gikk ut av Forsvaret.

De kunne med fordel ha vært i bruk i noen år til. Jeg tror manglende kursing av bataljonssjefene var med på å påvirke resultatet. Det var viktig at de som bestilte transport hadde forståelse for hva hestene kunne gjøre.

En slik forståelse hadde de dessverre ikke, avsluttet Per Kartnes.

Kilde: Nye Troms, 28. mai 2019

Brigadeveteran Kjell E. Olsen nominert til veteranprisen En av våre trofaste og ivrige veteraner er Kjell E. Olsen på Elverum, som nå er en av 52 nominerte til Forsvarets veteranpris for 2021.

Han kom med som FN-veteran i 1980 etter tjeneste i Libanon, og ble medlem av FN-befalets landsforbund.

Han har vært med som arrangør og deltager på 25 FN-marsjer, både fra VM-huset i Holmenkollen og i Hønefoss. Han er også tildelt den gylne marsjstøvel for 20 års innsats. I år 2000 var han medarrangør og primus motor for et stort landsmøte med 120 deltagere for NVIO i Hønefoss. I 2007 var han idémaker og byggherre for monumentet for internasjonale operasjoner plassert i Søndre park i Hønefoss. Fra 1988 til 2000 var han leder og arrangør for ti kontingentsamlinger hvor også familier deltok. Disse ble arrangert på Vestlandet, Østlandet, Trøndelag og i Nord-Norge og Umeå i Sverige, hvor de ble invitert til regimentet av den svenske verkstedsjefen i deres kontingent. I alle år har Kjell vært en ivrig skribent og fotograf i medlemsbladet Sjekkposten. Etter denne epoken fikk han tildelt Forbundets hedersmedalje i sølv. side 26

Kjell er nå en av de eldste veteraner i NVIO. Som Brig N-veteran husker han tilbake til 2005 hvor han sammen med to andre startet en liten kameratklubb på Hønefoss. Etter et års tid hadde tre mann blitt til 30, som i dag har dannet egen forening og er innmeldt i Brigadeveteranforbundet. De fikk med seg familier og dro på turer med Skibladner på Mjøsa, til Vikersundbakken, Oscarsborg festning og på flere muséer.

Brigadeveteranene arrangerte adventsstunder med lavvoer og bål i vinternatten, og samholdet var stort.

De var 20 mann som dro til det store veteranstevnet på Setermoen i 2010. Dette stevnet var uhyre viktig for veteranene.

Kjell kom med i Brigadeveteranforbundet allerede i 2005, og samme år ble han utnevnt til Æresbrigadeveteran.

Med 25 år tjeneste i Brigaden i Nord Norge kan Kjell se tilbake på en fin tid, og kan være stolt over innsatsen for veteransaken og brigadeveteranforbundet gratulerer med nominasjonen!

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 18 - nr 2 - november 2021

Brigadetjeneste i 1968 - del 2 Av Kristian S. Tuster

I forrige nummer av Brigadeavisa presenterte vi første del av denne artikkelen. Her kommer fortsettelsen. Red. anm.

Indre Troms mars 1968. Feltmessig bensinfylling av vogn 35 under øvelse «Kald vinter ´68». Foto Kristian S. Tuster

I mars 1968 var stridsvogneskadronen på besøk på Setermoen for en oppvisning og trening av infanteri. Vi bodde i 16-mannstelt innen Setermoen leir.

Under parkering av en vogn var en av oss mannskaper så uheldig å stikke hånden inn i beltet på en av vognene før full «standstill». Det førte til en skade på hånden.

En vekker for oss alle om alltid å være forsiktig med å nærme seg beltene når vogna var under buksering. Det så stygt ut, men heldigvis kom den vernepliktige fra skaden uten alvorlig skade. Hånden ble like fin.

Setermoen 1968, mars. Eskadronen på besøk for oppvisning og trening med infanteri. Foto Kristian S. Tuster

I mai ble vi med på en interesant infanteriøvelse i Lyngen der Stridsvogneskadronens mannskaper skulle fungere som en inntrengende markørstyrke. Denne gang helt uten våre vogner. Ved Lyngenfjorden klatret vi som geiter opp Falnesfjellet. Høyt oppe etablerte vi våre posisjoner. Utsikten var storslagen over fjorden mot de kollosale Lyngsalpene. Et område blant annet kjent fra filmen «Ni liv», der krigshelten Jan Baalsrud under 2. verdenskrig kjempet for livet. Nedenfor oss hadde vi Storfjorden og hovedveien E6 sørover. Den voktet vi med våre mitraljøser, både en 12,7 mm og en Browning 7,62 mm. Vi overnattet i knappetelt og heldigvis var det nydelig vårvær. Når FI (fienden, red. anm.) endelig dukket opp, fremrykkende på E6, så ga vi ild med alle våre våpen. Rødplasten sprutet. Styrken på veien trakk seg tilbake, og vi så de måtte omorganisere seg. I hui og hast dro også vi oss ut ned til Falsnes ved fjorden. Der ventet våre lastebiler og vi ble kjørt oppover til Elvestad i Skibotndalen hvor vi hoppet av og organiserte nye forsvarsstillinger på nordsiden av hovedvegen. Vi hadde god tid på våre vakter ved mitraljøsene. Nettene var lyse og vi ble lett døgnville. Vi fikk god tid til å se oss om. Skibotndalen er en storslagen dal som strekker seg bred og lang fra fjorden i vest, over Helligskogen, og videre til Finland i øst. Etter hvert la vi merke til rekker av soldater på ski høgt oppe i åssiden, på nordsiden av dalen. Lange rekker med mye personell, i bevegelse vestover. Vi hørte nå også helikopterdur og det gikk rykter om at amerikanske soldater fra ”The Marines” (US Marine Corps, red. anm.) var satt inn i kampene.

De fløy soldater fra egne varmetelt satt opp ved fjorden.

Senere trakk vi oss ut også fra denne posisjonen i stor fart og kjørte videre et stykke oppover i Skibotndalen.

På noen furuflater på sørsiden av vegen anla vi nye forsvarsstillinger. Her ble vi omsider angrepet og invadert av fremmadstormende FI på linje, som etter planen skulle nedkjempe våre stillinger.

I begynnelsen av juni ble det satt i gang en stor øvelse med internasjonal deltagelse. Det merket vi allerede 4. juni i og med at innflyvningene av styrker til Bardufoss for deltakelse på øvelsen «Polar Express ´68» startet.

Med et døgn med vakt i porten og som streifvakt i garasjeområdet med fly parkert over natten på flystripa merket jeg flyvere til og fra flyene. Store transportfly kom og gikk de neste dager. Midt i uken ble også Stridsvogneskadronen utkommandert. Vi forflyttet oss mot Tamokdalen i Midtre Troms. Vi unngikk broer, vadet småelver og ble ferget over Kirkeselva som gikk

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 27

Brigadeavisa - ny årgang 18 - nr 2 - november 2021 flomstor. Utrykningen gikk tregt i Midtre Troms.

Lørdag 8. juni var det full stopp. Vognene ble stående på hovedveien og vente, i timesvis.

Ferging av vogn 35 med vognfører grenader Sivertsen over den flomstore Kirkeselva, i juni 1968. Foto fra broen av Kristian S. Tuster

Det gikk rykter om en stor militær manøver på Kolahalvøya i Sovjetunionen. Lenge etterpå kom det frem at det rundt den 6. og 7. juni hadde skjedd en grense-episode i Sør-Varanger.

forbausende lite omtalt. Vi var etterpå mest opptatt av vognenes vedlikehold og samvirkeøvelser med infanteri på Fossmofeltet.

Like før Sankthans 1968 ble Stridsvogneskadronen utkommandert til skarpskyting på Blåtindfeltet. På avtalt lasteplass i skogen tok vi inn ammunisjon og granater i vogna. Forlegning foregikk i 16-mannstelt troppsvis ved Kobberryggen på Blåtindfeltet. Før skyting gikk vi gjennom våre prosedyrer, blant annet «klar til strid».

En 14-punkts liste for skytter som munnet ut i skytters avmelding til vognkommandøren: «skytter klar». M48 hadde en mekanisk ballistisk computer («regnemaskin») som regulerte kanonen i høyde ved hjelp av en avstandsog ammunisjonskam for hver type granat, (hver med sin utgangs-hastighet). Med et stereoskopisk kikkertsikte kunne vi plotte avstander til målet, inntil 4800 m.

Avstand ble samordnet med type ammunisjon (HEAT = High Explosiv Anti Tank, HE, osv.). Skytingen gikk veldig bra, syntes vi.

Vogn 35 kvitter seg med tomhylser i Blåtindfeltet juni 1968. Fra venstre menig Tuster og menig Bjerke. Foto Kristian S. Tuster

Kryssing av Kirkeselva i juni 1968. Vogn 34 med vognfører menig Aas dirigeres om bord av løytnant Karl A. Langbakk. Foto Kristian S. Tuster

Kryssingen av Kirkeselva gikk for seg like nedenfor den store stålbrua. Kun vognfører var om bord i vogna når den ble dirigert ut på fergen. Sikkerheten ble godt ivaretatt og alle mannskaper involvert var utrustet med flytevester.

I ettertid regnet vi med at all ventingen vi opplevde under øvelsen sannsynligvis hadde sin forklaring i grenseepisoden ved Boris Gleb i Sør-Varanger. Da selve øvelsen vår ble avblåst, og etter retur på sølete regnvåte veier til våre garasjer på Bardufoss, ble episoden side 28

For skytteren var kanonen enkel og lett å håndtere, og meget presis. Våre mål bestod av utrangerte panserkjøretøyer (Greyhound) 1400 m borte, og store steiner, snøflekker, osv. Sankthansaften kl. 24 feiret vi dagen med å gå opp på fjellet Kobberyggen hvor vi hadde panoramautsikt og fulgte midnattsolen.

Brigadens dag 1968. Fra venstre: menig Aas, grenader Søreng, sersjant Pedersen, sersjant Sætre, menig Tuster, menig Nordsveen, og menig «Bergen». Foto Kristian S. Tuster

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 18 - nr 2 - november 2021 Brigadens dag 1968, foregikk på Bardufoss flystripe 1. september. Våre vogner sto oppstilt på stripa. I den lange ventetiden slappet vi av på enga under 5000-merket ved flystripa.

Mer skyting ble senere foretatt i en spennende stridsløype i området. Med våre personlige MP40 (Schmeisser) maskinpistoler skjøt vi etter tur på oppdukkende mål trukket ved hjelp av wire av skytelederen. På dag to på banen hadde det falt snø om natten så vi merket at Soldater og kjøretøy strømmet til og plasserte seg på «dimmemåneden» oktober sto for tur. flystripen. Når vi kikket oss bakover så vi et stort antall soldater «linet opp». Vi ble overveldet over et hav av blå Undertegnede utførte sin førstegangstjeneste på Patton bereter. Det spesielle var at vi fikk en flott mulighet til å tank M48 ved Brig N frem til primo oktober 1968, se mye av brigaden. Det ga et synlig inntrykk av Brig N. sammen med mange andre i samme kontingent. Alt dette skjedde utrolig nok for hele 53 år siden og kan således skrives inn i brigadens rike og stolte minnebok som en del av historien til Brig N. På den bakgrunnen må vi som tjenestegjorde få lov til å mimre og kanskje smykke oss med den stolte hederstittelen «brigadeveteraner Patton tank M48».

3. tropp paraderer på flystripen Bardufoss. Brigadens dag 1. september 1968. Foto Kristian S. Tuster

For mer info om den middelstunge stridsvogn Patton tank M48, følg linken: Vognene var pusset og shinet opp utvendig. Blant www.soldierswalkmemorialpark.com/the-patton-tank. annet ble alle ytre låseledd på beltene malt hvite. html Under paraden kjørte våre vogner forbi brigadesjefens tribunepodie i rødt for der å hilse med kanonen.

Vi skyttere utførte en spesiell oppgave under paraden. På kommando var vi med å hilse med vognens kanon. Først med å dreie kanonen til høgre, retning brigadesjefens podium. Deretter ble det foretatt en synkronisert plongering av kanonen på vognene samtidig som vognkommandøren i tårnet hilste stramt til sin stolte svarte beret for kavaleriet. Alt gikk bra, og vi pustet lettet ut.

Utover i september ble det en ny omgang på skytebanen ovenfor Andselv med garand (SLG) og det nye automatgeværet AG-3. Med bjerker som begynte å gulne følte en god del av oss at vi var på vei til å bli veteraner i eskadronen.

Brigadens dag 1. september 1968 på Bardufoss. Brigadesjef oberst Ivar Frøystad på podiet med løytnant Karl Anton Langbakk i tårnet på vogn 31.

Foto Kristian S. Tuster Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 29

Brigadeavisa - ny årgang 18 - nr 2 - november 2021

En soldats erindringer

Med tog fra Oslo til Trondheim og Hurtigruta gikk turen videre nordover. Jeg husker stormen over det åpne av Olav Aase havstykket Folda i Trøndelag. Vi gikk i land på Finnsnes Veteran 87 år gamle Olav Aase fra Telemark ser tilbake og ble satt på buss opp til Heggelia. Fremme i Heggelia på sin tid i Forsvaret. Olav bor nå på Notodden sammen ble vi forlagt i telt i skogen ved siden av en gammel med sin kjære kone som han har vært gift med i 60 år, idrettshall. den 15. juli 2021.

Det brant i teltovnen da vi kom frem. De som hadde ligget der var dimittert. Vi var der en liten stund, så ble vi transportert til Elvegårdsmoen ved Bjerkvik og ble innlosjert der også i telt. Dette var i september. I oktober en gang ble vi flyttet og innlosjert i noen gamle brakker på Elvegårdsmoen. Jeg kunne like godt ha bodd i telt i forhold til de brakkene vi ble innlosjert i. For oppe på moen blåste det veldig, enkelte vindu var så trekkfulle at det lå en liten snøhaug på bordet innenfor vinduet om morgenen. Det var til tider så sterk vind at vi måtte ha oppstilling i en brakke som var ryddet.

Dusj var det dårlig med der på moen. Vi ble fraktet til Narvik for å dusje én gang i løpet av to til tre måneder.

Det var et gammelt bad på Elvegårdsmoen, men det var ikke brukelig. Jeg minnes at det stod et gammelt skilderhus hvor vi holdt vakt i to timer pr vakt, og det var kaldt. Vi hadde på oss «Anton-frakken» og stod der med ladd våpen, men heldigvis løsnet vi aldri skudd.

I ettertid har jeg forstått at det var en meget spent situasjon i den tiden, med kald krig.

Det var et godt kameratskap blant oss hele tiden, og jeg har den dag i dag kontakt med noen fra den tiden. Men Som ung mann født i Heddalen i Telemark møtte Olav det er dessverre mange som jeg kjente som er falt fra og til tjeneste i Forsvaret og fikk soldatnummer 2326170. gått bort.

Illustrasjonsbilde: GMC lastevogn i Gardermoen militærleir, mars 1954. Foto: Leif Ørnelund, Oslo museum

Illustrasjonsbilde: Mannskaper som skal på juleperm embarkerer hurtigruta M/S Erling Jarl på Finnsnes i 1959. Foto: Bjørn Tandberg

side 30

Vi var på en del manøvre i den tiden. En manøver lå vi ved et sted som heter Oteren. Den manøveren var som jeg husker en stor manøver med navnet «Blåtind».

Jeg kan minnes vi ble lastet opp i noen GMC-lastebiler

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 18 - nr 2 - november 2021 og kjørt mot «Treriksrøysa» på grensen mot Finland.

for sersjanten mente vi skulle legge oss til å sove i høyet i låven. Det var mørkt, og vi gikk inn i låven og merka at det ikke var høy det vi tråkka på. Det viste seg at det var en soldat som lå der. Ved nærmere ettersyn viste det seg at hele låven var full av soldater, men det ble plass til oss også. Senere fikk vi vite at låven hvor vi overnattet tilhørte skikongen Sverre Stenersen.

Tollstasjonen ved Helligskogen. Mittet-foto ca 1955.

Før vi visste ordet av det var vi ved den finsk-norske tollstasjonen. Det ble oppstandelse når norske soldater i uniform med militærkjøretøyer kom langt inn i Finland.

Misforståelsen ble oppklart og vi returnerte tilbake til Norge og det gikk heldigvis bra. Vi ble innlosjert i en brakke like nord for Oteren ved et sted som heter «Kvesmenes» Her kjøpte jeg et hodeplagg til min mor.

Dette hodeplagget har min kone tatt vare på. Jeg kan minnes at det på denne turen var en hel reinflokk som ble drevet over veien når vi kom kjørende.

Litt nord for Kvesmenes heter det Helligskogen, her stod det parkert bort imot en kilometer med hestekjøretøyer etter tyskerne. Det var trist at disse hestekjøretøyene ble avhendet ved å bli senket i sjøen.

Jeg var på en annen manøver på et sted som heter Rundhaug på vinteren og der var det kaldt. Det var minus 42 kuldegrader og vi lå i telt med bare fire ulltepper til å sove i, men det var ovn i en del telt. Men en av karene, en telemarking sovna på fyringsvakta i teltet. Da kan jeg love at det var kaldt når jeg våknet. Jeg fikk fyr i ovnen igjen og det ble bedre. Vi hadde mange biler mens vi var på Rundhaug og måtte ha startvakt på grunn av kulden. Kjøretøyene måtte startes med jevne mellomrom.

På en annen manøver ved Bardufoss på et sted som heter Sørreisa måtte sjåførene grave ned bilene og legge presenning over som kamuflasje. Mens vi var på øvelsen så vi at Kong Olav kjørte forbi oss i Sørreisa. Jeg var sjåfør på en jeep for en sersjant, litt utpå kvelden på en tur under manøveren sa sersjanten at vi skulle stoppe ved en låve. Vi parkerte jeepen og gikk opp låvebrua

Gratangsfjellet hotell i 1958. Foto: (L.S.) Nasjonalbiblioteket

Vi var også på noen velferdsturer til Gratangen hotell.

Det var et hyggelig avbrekk i tjenesten. En annen gang ble det leid inn en fiskebåt i Narvik og da var vi en gjeng som ble med på fisketur utover Ofotfjorden. En søndag gikk vi på ski fra Elvegårdsmoen opp til Vassdalen. Jeg var uheldig på turen og kjørte på en bjørk og slo meg i leggen. Da ble det laget en provisorisk skikjelke som de dro meg på tilbake til sykestua på Elvegårdsmoen.

Jeg fikk også tannverk og betennelse i en tann, men tannlegen ville ikke hjelpe meg. Men til slutt kom jeg inn og da boret tannlegen et hull på baksiden av tanna, og da sprutet det materie ut av hullet. Da var plutselig tannverken borte også med litt «Globoid».

Ja dette var rett og slett noen minner som jeg har skrevet ned etter hvert som de strømmet på. Det jeg ikke kan glemme er det gode kameratskapet som ble etablert i løpet av tjenesten. Som tidligere nevnt har jeg ennå kontakt med noen fra den tiden i Nord-Norge. Jeg vet ikke om dette kan bli tatt inn i Brigadeavisa, men det hadde vært hyggelig om noen av mine soldatkamerater som jeg ikke har kontakt med fra den tiden, hadde tatt kontakt. Hilsen 2326170, Olav Aase.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 31

Brigadeavisa - ny årgang 18 - nr 2 - november 2021

Julehilsen fra Sicilia Kjære Brigadeveteraner og kolleger!

Her følger en hilsen fra sydlige breddegrader. Etter å ha tjenestegjort i Troms siden 1992, hvorav mesteparten av tiden i brigaden, bestemte jeg meg for å skifte arbeidssted og arbeidsgiver i sommer. Jeg må innrømme at det er vemodig å forlate Brigade Nord og Troms, da det har vært en stor del av mitt yrkesaktive liv. Det finnes en tid for alt – og nå var det altså min tur å finne på noe annet.

Det har ført meg til Sicilia og NATO Alliance Ground Surveillance Force - NAGSF. Det er en flernasjonal avdeling som primært driver med etterretning, overvåking og rekognosering (ISR).

sosiale samholdet i den norske kontingenten på Sicilia.

Så, hvordan er det ellers å bo på Sicilia?

Det er middelhavsklima med mye varme. Øya ligger nært kysten av Afrika, og vi opplevde Europeisk varmerekord (48,8⁰C) i august. Det må nevnes at vi etter dette har opplevd både regn og flom, klimaet er kanskje i endring? Vinteren lar imidlertid vente på seg.

Solen skinner og i skrivende stund har vi 18⁰C som jo tilsvarer en god nordnorsk sommerdag. Høstingen av vindruer er i hovedsak over og nå er det høsting av appelsiner og klementiner som står for tur. Jeg sender derfor noen varme tanker til mine kolleger i Troms, som jeg mener bør være godt i gang med årets snømåking.

Avdelingen ble opprettet i 2015. Det er vanskelig å ikke nevne dronene som må sies å være ”signatur materiellet” til avdelingen. De brukes for innhenting av bilde etterretning. Den første dronen ankom Sigonella Airbase i november 2019. Den femte og siste ankom november 2021. Avdelingen forventes å være fullt operativ i 2022 (se forøvrig egen faktaboks om AGS).

NATO AGS RQ-4D Phoenix. Foto Northrop Grumman

Vi har vulkanen Etna i «nabolaget». Den ligger på 3 329 meter, og formen kan jo til forveksling minne (litt) om Istinden i Troms. Ihvertfall nå som snøen har lagt seg på toppen, og hjemlengselen melder seg. Jevnlig utbrudd fra vulkanen påvirker de lokale værforholdene. Vi har opplevd askeregn fra Etna, noe som må sies å være litt spesielt (for oss nordboere). Det legger seg i tykke lag på Forrige helg hadde vi et vellykket seminar i Cefalu, bakken og på bilene. hvor eksterne forelesere fra fagmiljøene (E) hjemme i Norge deltok. Vi var heldige å få besøk av Nasjonal Før jeg avslutter, kan jeg ikke unngå å mimre litt rundt Militær Representant (NMR) i SHAPE, Brigader Anne tiden i Troms og Brigaden i Nord-Norge/Brigade Nord.

Rydning. Forsvarets Personell- og Vernepliktssenter Jeg har vært heldig å tjenestegjøre i flere av brigadens (FPVS), som er støtte elementet for oss som er ute i underavdelinger. Sankp, Teknkp, Artbn, Sbbn, utenlandstjeneste, var også representert. Familien til Stridstrenbn og til sist åtte år som øvings planlegger ansatte deltok på samlingen, noe som er viktig for det i brigadestaben. De årene jeg ikke har tjenestegjort i brigaden, har jeg jobbet i verksted strukturen som Vi er tilsammen åtte nordmenn i avdelingen, hvorav de fleste jobber innen ISR. Selv jobber jeg med logistikk.

Det er givende å jobbe i et flernasjonalt miljø. Det er pt personell fra 26 nasjoner som tjenestegjør i NAGSF. Forskjell i kultur og språk gjør kommunikasjon ekstra viktig. Arbeidsspråket er engelsk.

side 32

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 18 - nr 2 - november 2021 støtter brigaden. Tjenesten har medført mye reising, mange øvelser og flere operasjoner i både inn- og utland. I perioder har jobben medført mye fravær fra familien. Jeg synes imidlertid at Forsvaret, og brigaden spesielt, har vært en bra arbeidsplass! Jeg har mange gode opplevelser og minner om godt kameratskap. Det har selvfølgelig også vært tunge dager med skader og tap av kolleger. Det var vel dette siste som gjorde at man velger å gjøre noe annet nå på tampen av karrieren i Forsvaret. Man skal ikke ta livet for gitt, og det må leves mens man har muligheten.

Noen fakta om Alliance Surveillance (AGS)

Ground

• NATO samarbeidsprosjekt som opprinnelig ble finansiert og anskaffet gjennom 15 nasjoner (Norge en av dem) • Systemet består av 5 stk Northrop Grumman RQ-4 Phoenix ubemannede fly (UAV) samt bakkesystemer for å støtte dette.

• Opererer ut fra Naval Air Station Sigonella (Sicilia, Italia) • Avdelingen fremskaffer, analyserer og sammenstiller informasjon fra sensorer på bakken, sjøen og fra lufta for å gi NATO operasjonsbilder, situasjonsforståelse og tidlig varsling.

Kunnskapsprosjektet på Hedmark

I samarbeid med Hedmark brigadeveteranforening gjennomførte forbundet kunnskapsprosjektet for Elverum og Hanstad ungdomsskoler, torsdag 21. oktober, i Terningen arena og Terningmoen leir.

Dagen ble åpnet av sjefssersjant Jim Willy Palea Lundemo, ved Hærens skole for rekrutt- og fagutdanning Kolleger og brigadeveteraner - jeg vil jeg takke dere (HSRF). Generalsekretær Bjørnar Nicolaisen informerte Elevene fikk alle for tiden sammen i brigaden. Det er en fantastisk om kunnskapsprosjektet og dagen. avdeling å tjenestegjøre i. Det sendes varme tanker fra informasjon om Terningmoen av plassmajor Håkon landet under solen, med ønsker om ei riktig god jul og Oppegård. Før lunsj fikk de også lokal krigshistorie ved seksjonsleder Ola Mørkhagen fra Glomdalsmuseet. et velsignet godt skiføre!

Undertegnede på vinterøvelse i 1990. Foto via Torbjørn Johnsen

De beste hilsener fra Torbjørn Johnsen.

Etter lunsj var det puljeinndeling og rulleringstjeneste i Terningmoen leir. Her fikk elevene høre om utdanningsmuligheter i Forsvaret, lære om førstehjelp ved en bilulykke. Så var det materielldisplay med kjøretøy fra Militærpolitiet, Telemark bataljon og utstyr og personell fra Forsvarets vinterskole.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 33

Brigadeavisa - ny årgang 18 - nr 2 - november 2021

Brigadesjefen på besøk Brigadesjef, brigader Pål Berglund besøkte Kristiansand militære samfunn og Sørlandet brigadeveteranforening.

Torsdag 11. nov kl 19.00 var det duket for foredrag i Kristiansand militære samfunn. Det var Sørlandet brigadeveteranforening som hadde invitert brigadesjef og brigader Pål Berglund til å fortelle om Brigade Nord sin status, oppdrag, muligheter og videre tanker om utvikling og anskaffelser.

Det hadde møtte rett over 30 tilhørere som lyttet aktivt og stilte mange og gode spørsmål underveis og etter foredraget.

• Mekanisert brigade • 2000 befal/offiserer • 2500 Vernepliktige • 6000 i reserven Brigadesjefen gikk igjennom organisasjonen med avdelinger i Brigade Nord, samt hvor disse var plassert og hvilke oppdrag de har.

Prioriteter for 2021 har vært: • Kompetanse • Respekt, ansvar, mot • Brigade 365 Kompetanse er viktig, spesielt overførbar kompetanse fra «veteranene» i Brigade Nord, til de som kommer «nye» inn i avdelingen. Bruk av grenaderer har gitt god effekt og soldatene føler seg trygge i dette læringsmiljøet. Det har vært jobbet mye mht «me too» og respekten for kvinner i Forsvaret med tanke på seksuelle overgrep, holdninger og verdier for menneskeverdet og etiske retningslinjer.

Her er Norge et foregangsland i så henseende.

Brigade 365 vil si at Brigaden er i tjeneste 365 dager i året. De kan brukes over hele landet, også utenlands.

Det er altså en fellesoperativ avdeling.

Brigade Nord styrkes med:

Brigader Pål Berglund Foto via Jørn Kildedal

fortalte

om

brigadens

ve

og

vel.

Etter et krevende år med Covid, spesielt sosialt, har tjenesten i Brigade Nord allikvel vært gjennomført på en meget god måte. Det har vært avholdt øvelser med mange innvolverte nasjoner, og soldater og befal har gjort en formidabel innsats. Brigade Nord utgjør, sammen med Finnmark landforsvar, kjernen i den mobile landmilitære strukturen. Brigadesystemet er et rammeverk for å integrere mobile landstyrker med andre fellesoperative og allierte ressurser. Brigade Nord videreutvikles for å styrke evnen til å hindre og sinke en motstander i å ta kontroll over norsk territorium frem til allierte styrker er på plass. Brigade Nord består av:

side 34

• Fjerde mekanisert bataljon • Mekanisering av 2. bataljon • Jegerkompani • Kampstøttekompani Brigadesjefen snakket også om trusselbildet, og spesielt i Nordområdene og den såkalte «Bastionen».

Finnmark var også et tema som ble tatt opp, og Brigadesjefen informerte om hvilke avdelinger Finnmark landforsvar har og hvilket oppdrag de skal løse. Han gikk også igjennom hvilke russiske avdelinger som ligger tett på Finnmark og hvilke ressurser de har.

Skal Brigade Nord lykkes er følgende nødvendig: • Brigade Nord med en avskrekkende virkning gjennom troverdighet • Beroligelse gjennom profil

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 18 - nr 2 - november 2021 • Alliert interoperabilitet er avgjørende • Unngå krig og bidra til stabilitet.

Hver dag er en operasjon

Forsvarets minnedag markert

Brigade Nord – basisfunksjoner: • Kommando og kontroll • Etteretning • Ild • Beskyttelse • Manøver • Informasjonsaktiviteter • Understøttelse • Elektronisk krigføring Brigade Nord er også en betydelig samfunnsaktør: • Bistand- krisehåndtering (raset på Gjerdrum, Covid, Beiarn, Tiblisi, m.v.)

• Hva er det som forbereder oss?

• Hva har vi lært ?

Flagg- og fanebærere ved Veteranmonumentet ”Touchpoint” på Andselv. Leder i Midt-Troms brigadeveteranforening, Tommy Sarnes, (til h.) stilte trofast opp med forbundets fane. Foto Øivind Baardsen

Hærens hovedmarkering foregikk på Andselv ved veteranmonumentet. Her stilte Forsvaret med flagg- og fanebærere, æresavdelinger, signalister fra Hærens musikkorps, konfransier og militærpoliti til trafikkdirigering. Maritim helikopterving og 131 luftving i Sørreisa (CRC) var også representert.

Det som birgadesjefen utrykte bekymring for var det sivile samfunn, spesielt næringslivet og store installasjoner som er avgjørende for infrastrukturen Plassmajor i Bardufoss leir, major Helge Rikardson, var (olje, gass, strøm, telenett, m.v.). Her finnes det ikke så konfransier. gode rutiner for beredskap og planer som ønskelig.

Ordførerne i Målselv, Sørreisa og Bardu deltok, og Barduordfører Toralf Heimdal holdte tale. Oberst John Olav Fuglem fra Hærstaben holdt Forsvarets tale.

Brigadeprest oberstløytnant Annika Larsen holdt bønn på linja. Ordførerne og Forsvarets representant la ned krans ved veteranmonumentet.

Spesielt pårørende og øvrige veteraner var særlig invitert.

Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner (NVIO) og Brigadeveteranforbundet, var også representert.

Søndag 7. november var det minnegudstjeneste i Heggelia kapell.

Det var et lydhørt publikum under sjef Brigade Nords foredrag.

Foto via Jørn Kildedal

På minnedagen minnes vi alt vårt personell som har mistet livet i tjeneste, uansett dødsårsak. Spesielt minnes vi de som har mistet livet de to siste årene.

Trenregimentet i Hæren hadde hovedansvaret for gjennomføringen på Andselv.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 35

Brigadeavisa - ny årgang 18 - nr 2 - november 2021

Brigadeveteranenes bilder

Den 28. august kom krigsseileren DS Hestmanden til Trondheim, og i den forbindelse var leder tilstede som representant for brigadeveteranforeningen, sammen med Veterankompaniet og andre veteraner i Midt-Norge. Vi fikk omvisning ombord, og avsluttet dagen med kaffe og kake på dekk. Foto via Christian Fredrik Reese Withbro

Her er interimsstyret i Trondheim brigadeveteranforening i forbindelse med stiftelsen. Leder Christian Fredrik Reese Withbro (foran til h.) og nestleder Linda Kvarme (foran til v.), Terje Sesseng (bak til v.) og Jan Tveråbakk. Foto via Christian F. R. Withbro

Dette bildet ble tatt i 1985 under en repetisjonsøvelse i Troms. KpA, 1. Bn, Brig N. Min første rep var i 81, den siste i 89. Kalde dager og ikke minst netter. Det hender faktisk at jeg savner dette, skriver Erik Isaksen på Brigadeveteranforbundets Facebook-side.

Kjell Olav Spångberg beskriver at denne øvelsen var rene påsketuren.

På bildet ser vi en mitraljøse-sersjant, en haugesunder fra Støttetroppen og en brigadesoldat med ryggen til. Bildet skal være fra «Cold Winter-79» 17. - 22. mars 1979 (Nordland/Troms), i området Renså/ Tovik i daværende Skånland kommune (nå Tjeldsund).

Han skriver videre; Vi lå her til ”the bitter end” og jeg husker vi sendte sekker og tyngre utstyr bakover, mens vi lå igjen som sikrings-styrke.

Det var på vei ut vi traff på fiendtlige kjøretøy når vi trakk tilbake til veien. Om det var ildoverfallet, eller Lt. Koth, som skremte vannet av ”Kølaholmerene”, skal være usagt... Men det var i alle fall nevnte offiser som måtte løpe etter dem - og lokke dem tilbake til den varme bilen, som de fikk beholde.

Odd Inge Nuntun har kommentert på bildet som er lagt ut på forbundets Facebook-side; –Det var noen vakre briller du hadde, sa løytnant Mjell etter at han hadde hatt generalstaben med og inspisert stillingen vår.

Hadde glemt at jeg hadde på ”dimmebrillene”.

Artilleribataljonen gjør seg klar til øvelse. Her er oppstillingsområdet til batteri Nils. Foto Rune Karlsen

side 36

”Dimmeslipset” hadde de også med - i sekken. Det kom på plass etter ENDEX, i følge gjengen som dimitterte for 42 år siden.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 18 - nr 2 - november 2021

Bjørn-Einar Oscarsen har lagt ut dette bildet på Facebook-siden til Brigadeveteranforbundet. Dette er også fra øvelse «Kald Vinter 1979.»

Tropp 3, kompani C, 1. bataljon, og viser mitraljøse-laget i ”aksjon”.

Dog vurderte fotografen at våpentypen kanskje var et litt optimistisk valg med tanke på å skyte ned MIG og Sukhoi...

Videre skriver han; Troppen vår ble tilslutt overkjørt av Royal Commandoes da de angrep oss på truger. Det gikk så fort at vi ikke rakk å reagere. Alle lagførere hadde fått ordre om ildåpning på troppsjefs ordre. En korporal ble degradert da han ikke åpnet ild på eget initiativ da laget hans ble angrepet. Han fulgte kun ordre. Eget initiativ og vurdering hadde tydeligvis ikke blitt presisert godt nok den gang.

Dette bildet er fra jula 1983 i Heggelia, Brigadestabskompaniet, Nærforsvarstroppen. Kompanisjef var kaptein Antonsen.

Ja, eg må sei at kaptein Antonsen med sin myndige og dyktige væremåte var det absolutt ypperste forbildet den gang, og fikk betydning for min seinere yrkeskarriere som landmåler med millimeterpresisjon innafor anleggsbransjen, og etter det som operatør innafor brønnboring offshore. Året oppe i Heggelia var eit fantastisk godt springbrett for den videre vei. Ikkje minst angående verdier, samhold og felles innsats for felles mål! Dette skriver Bjørn Stalheim på forbundets Facebook-side.

Espen Kurthi har publisert dette bildet, sammen men noen flere, på Facebooksidene til forbundet, som viser et OP-fly, Cessna L-19A/O-1A, på Hjerkinn under Krigsskolens artillerikurs i august 1989.

Kurthi har avfotografert gamle papirkopier, antakelig med mobiltelefon, som er en grei måte å ”digitalisere” gamle bilder på. Pass da på å fotografere rett mot bildet, slik at kantene av fotografiet er pararellt med bildet/skjermen på mobilen, og unngå skygger og reflekser. Det beste er å legge bildene på et bord i nærheten av et vindu, i dagslys, å fotografere rett ovenfra.

Natoøvelse 1984. Tilbake i leiren på Heggelia etter tolv døgn i felt.

Brigadestabskompaniet 1983-84. Bildet er tatt av Bjørn Stalheim, som skriver videre på forbundets Facebook-side; Allmenn tjenste i Forsvaret burde vera obligatorisk. Nyttig i forsvar av vår langstrakte nasjon med utfordrande topografi. Utfordrande lende er faktisk til vår fordel når vi øver på å beherska desse. Eit viktig poeng i forsvarsdebatten må vera: Ein nasjon med rike naturressursar, med kort distanse til det store markedet i Europa, i tillegg til energi og mineraler !

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 37

Brigadeavisa - ny årgang 18 - nr 2 - november 2021

Lokalforeningsnytt Hedmark brigadeveteranforening

Hordaland brigadeveteranforening

Årets julemiddag ble lagt til det nye og moderne hotellet Zander K, som ligger sentralt i Bergen sentrum, ved siden av Grand Terminus, ved jernbanestasjonen.

Foreningen planla oppstart med kafé-møte i september, men måtte utsette pga koranasituasjonen på Hedmarken.

Menyen var som vanlig pinnekjøtt med tradisjonelt Nå er de endelig i gang med aktivitetene i lokalforeningen. tilbehør og drikke til maten. Til dessert ble riskrem og Det ble arrangert kafé-møte tirsdag 2. november på kaffe/te. Etterpå var det kaffe og kaker.

Kremmeren kl 1300-1500.

Onsdag 24. november ble det avholdt medlemsmøte, 13 medlemmer møtte. Leder Bjørn Andreassen ønsket velkommen og introduserte kveldens foredragsholdere, sjef Hærens våpenskole (HVS), brigader Lars Huse, og hans sersjantmajor, Espen Tandstad, sjefssersjant ved HVS. Brigaderen startet med utviklingen i Hæren og Østerdalen garnison. Spennende utfordringer i tiden fremover, men dog avhengig at det følges opp budsjettmessig. Sersjantmajor Espen Tandstad orientere om Ordningen for militært ansatte (OMT), status og videre fremdrift og utfordringer. Spesialistordningen er kommet godt i gang i Hæren. Det var utmerkede foredrag og medlemmene responderte med en rekke spørsmål.

Leder orienterte deretter om forbundets landsmøte og saker. Forbundets vedtekter er vedtatt. Det jobbes videre med malen for lokalforeningene. Det var noe diskusjon rundt ambisjonsnivået. Det vil være forskjeller mellom forbundet og lokalforeningene.

Brigadeveteranene hadde sikret seg den spreke og humørfylte Rolf Olsen som toastmaster. Ellers var det sanger og historier av militær karakter fra virkeligheten.

Se egen sak på side 5.

Midt-Troms brigadeveteranforening

Foreningen har gjennomført styremøte på Teams i begynnelsen av september. 21. oktober inviterte MidtTroms medlemmene sine til møte med middag på Bardufosstun kl 1800 (oppmøte kl 1730). I tillegg jobbes det med planer om medlemskveld med foredrag og et besøk av brigadesjefen.

Nord-Trøndelag brigadeveteranforening

Det er lite aktivitet i lokalforeningen. Foreningen ønsker et besøk av brigadesjef Pål Berglund. Dato er ikke fastsatt.

Det jobbes også med planer om et besøk til krigsmuséet på Stiklestad og utstillingene om motstandsgruppene og polititroppene som er bygget opp der. I slutten av november er det planlagt en kveld med juletallerken.

Forbundets kunnskapsprosjekt ble gjennomført i Østerdalen garnison i oktober. Hensikten er Ringerike brigadeveteranforening promotering av Forsvaret, bevisstgjøre ungdommen på Etter tre-kvart år kunne veteranene endelig møtes igjen, krigshistorien. Videre med utdanningsmuligheter og og da startet vi like godt med et årsmøte. Femten personer fremvisning av materiell. møtte opp på Gjestegaarden. Mens vi tok kaffe og mat, pratet leder litt om skriv fra Brigadeveteranforbundet.

Leder fortalte at Kjell E. Olsen er nominert til Forsvarets Så startet vi med årsmøtet. Det sittende styret sa seg veteranpris 2021. Kjell er en av 50 som er blitt villige til gjenvalg. Og de ble klappet inn. Styret er nominert. Kjell E. Olsen har hatt et langt og brennende fortsatt som følger: leder Leif Harald Olsen, nestleder engasjement for veteransaken. Vel fortjent. Prisen deles og kasserer Kjell Kasa, sekretær Anders Piltingsrud, ut i januar 2022. Styret gratulerer og ønsker lykke til! Se styremedlem Oddvar Larsen, varamedlem Lars Jacob forøvrig side 26.

Larsen, presseansvarlig Anders Skrataas.

Leder stilte med utmerket kake og Andris med et Styret hadde i forkant diskutert aktiviteter frem til jul. underholdene loddsalg.

29. september møtes vi på Gjestegaarden. 27. oktober prøver vi og få til pizza på Hadeland glassverk. 24.

Neste arrangement er julelunsjen tirsdag 14. desember, november møtes vi på Gjestegaarden. 8. desember blir der det tradisjonen tro blir Kjells fremføring av musevisa. det adventsstund på Gjestegaarden. 29. desember blir side 38

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 18 - nr 2 - november 2021 det ”Godt Nyttår” på Gjestegaarden. Foreningen håper Trondheim brigadeveteranforening også på besøk av sjef Brigade Nord.

Fra leder Christian Withbro har vi mottatt følgende oppdatering: Det første interimsstyret ble etablert 08. juli i år. Nestleder er Linda Kvarme, varamedlem Terje Sørlandet brigadeveteranforening Brigadeveteranene på Sørlandet har hatt en felles Sesseng og kasserer Jan Tveråbakk. Se bilde side 20. samling på Lister Hangarmuseum torsdag 2. september.

Aktivitetsplan for høsten 2021: 8. september gjennomførte Landsmøtet på nett. 7. oktober er det Ellers har vi følgende program i høst: Torsdag 16. september: Foredrag i offisersmessa Veteranpizza (1. torsdag i hver måned sammen med Gimlemoen, ved HV-mann, AG-3-skytter og andre veteraner i Midt-Norge). 24. oktober går FNprosjektleder i Nye Veier, Nils Bernt Rinde. Hvordan marsjen. Forhåpentligvis stiller hele styret, evt. også andre medlemmer. bygges nye veier i dag i motsetning til for 30 år siden.

Torsdag 21. oktober: Foredrag i offisersmessa Vi har etablert samarbeid med Veteran Midt-Norge Gimlemoen med ny veteraninspektør oberst Morten som har trimgruppe hver onsdag og lørdag, men det er avsluttet for året. Veteran Midt-Norge er også en del Henriksen. Tema: Veteranbegrepet av beredskapsgruppa til Trondheim kommune, og i den Torsdag 11. november: Foredrag med brigadesjef forbindelse har veteraner stilt som koronavakter utenfor St. Olavs hospital og på vaksinestasjonen på Sluppen. brigader Pål Eirik Berglund.

Det blir også julebordscruise i desember og Ellers er det planer om et julebord i lokallaget, men det forhåpentligvis et felles julebord i regi av Kristiansand er ikke fastsatt ennå. militære samfunnn (KMS).

Trondheim brigadeveteranforening ønsker alle nåværende og fremtidige medlemmer velkommen!

Tromsø brigadeveteranforening

Foreningen ble stiftet 7. april 2019, men pga andre forpliktelser og koronapandemien har det frem til nå vært lite aktivitet. Dette vil interimstyret nå gjøre noe med.

Interimstyret består av; leder Jardar Gjørv, nestleder og kasserer Trond-Magne Hansen, sekretær Arnulf Svendsås og styremedlem Svein Arne Bjørsland.

Foreningen har opprettet en gruppe på Facebook.

Søk etter Tromsø brigadeveteranforening. Man må bli godkjent for å være aktiv. Her vil vi informere om alle aktiviteter, både i brigadeveteranforeningen og annen aktivitet som kan være av interesse.

Østfold brigadeveteranforening

Årsmøtet ble avholdt på tradisjonelt vis i Bombardiersalen i Gamlebyen, Fredrikstad, 12. august. Tolv medlemmer møtte frem til dette utsatte årsmøtet grunnet pandemien. Foreningen har rimelig god økonomi. Det sittende styret tok gjenvalg. Ny aktivitetsplan ble ikke fremlagt, men styret vil ta utgangspunkt i aktivitetesplanen for 2020 og tilpasse denne. Rekruttering er også en utfordring som foreningen vil sette fokus på fremover. Pensjonert kommandant i Gamlebyen, Dag Strømsæther, holdt et interessant foredrag om Fredrikstads militære historie.

Den tradisjonelle julemiddagen på restaurant Majoren håper man å kunne gjennomføre i år.

Medlemsmøte i Tromsø brigadeveteranforening ble avholdt torsdag 25. november, kl 2000, i formannskapssalen, Tromsø rådhus. Vi fikk besøk av generalsekretæren i Brigadeveteranforbundet som Forbundsnytt orienterte om flere saker. Vi planlegger med et årsmøte i februar, hvor det skal godkjennes et ordinært styre Brigadesjefens julekonsert og vedtas en årsplan. Sjef Brigade Nord ønsker også å Brigadesjefen hadde også i år inviterert til julekonsert fredag 3. desember kl 1900 i Istindportalen. Det var besøke foreningen. som normalt Hærens musikkorps som skulle stå for det musikalske og i år med Silya Nymoen som solist i Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 39

Brigadeavisa - ny årgang 18 - nr 2 - november 2021 ”Swinging Christmas”. Dessverre måtte arrangementet FORBUNDETS TOLV LOKALFORENINGER avlyses i siste liten, pga de siste rådene og anbefalingen Hedmark brigadeveteranforening Hordaland brigadeveteranforening Leder: Bjørn Andreassen Leder: Svein J. Sandal fra myndighetene i forhold til koronasituasjonen.

Årets julegløgg

Den tradisjonelle julegløggen gikk av stabelen tisdag 30. november i ”Brig KO”. Har var deler av brigadestaben sammen med forbundsstyret samlet til en koselig førjulsstund med grøt, spekemat og kaffe. I tillegg var også tidligere styremedlemmer og presidenter invitert.

Den største overraskelsen kom da også sjef Hæren, generalmajor Lars S. Lervik hadde tatt turen innom.

Han ba alle reise seg og innta grunnstilling, før han kalte frem vår generalsekretær Bjørnar Nicolaisen.

Bjørnar ble nemlig tildelt Hærens fortjenstmedalje, for sitt årelange arbeide i Brigadeveteranforbundet, samt hans krigshistorieske engasjement og formidling av dette arbeidet.

Kvartsvegen 9, 2322 Ridabu 930 21 613, b50andreassen@gmail.com

Hjellestadvegen 230, 5259 Hjellestad 930 08 715, sveinjohansandal@gmail.com

Midt-Troms brigadeveteranforening Leder: Tommy Sarnes Trollvikveien 367A, 9307 Finnsnes 911 19 521, tommy@sarnes.no

Nordmøre brigadeveteranforening Leder: Olav Jostein Holten Bøverdalsvegen 1469, 6644 Beverfjord 932 86 821

Nord-Trøndelag brigadeveteranfor.

Leder: Erling Valbekmo, Kalv Arnesonsgt. 6, 7654 Verdal 995 20 133, erlingvalbekmo@gmail.com

Ringerike brigadeveteranforening Leder: Leif Harald Olsen Dales veg 1, 2760 Brandbu 922 60 161, leif-harald@hotmail.com

Stor-Oslo brigadeveteranforening Leder: Dagfinn Peder Danielsen Dyrløkkevn. 6A, 1448 Drøbak 906 05 729, da-dani@online.no

Sørlandet brigadeveteranforening Leder: Jørn Kildedal Furulia 6F, 4622 Kristiansand S 990 45 612, jorn.kildedal@wemail.no

Torghatten brigadeveteranforening Leder: Jørn Georg Johansen Blomstervikveien 5, 8907 Brønnøysund 900 26 615, joernjohansen@hotmail.com

Tromsø brigadeveteranforening Leder: Jardar Gjørv Kapteinvn. 22, 9014 Tromsø 400 29 891, jagjorv@hotmail.com

Trondheim brigadeveteranforening Leder: Christian Fredrik Reese Withbro Rydningen 19B, 7027 Trondheim 406 12 610, christwithbro@gmail.com

Østfold brigadeveteranforening Leder: Arve Gerhardt Ryen Bingenveien 244, 1860 Trøgstad 922 14 263, arve.g.ryen@gmail.com

Brigadesjefens time

Sjef Brigade Nord, brigader Pål E. Berglund, har startet en runde med besøk i forbundets lokalforeninger. Han har allerede besøkt Stor-Oslo og Sørlandet (se side 34-35) brigadeveteranforeninger og det jobbes med å avklare datoer for besøk i flere av forbundets øvrige ADRESSELISTE FORBUNDSSTYRET 2021-2022 President Visepresident brigadeveteranforeninger.

Kampen om Narvik

Den nye spillefilmen om kampene i og rundt Narvik i de første krigsmånedene, skulle ha verdenspremiere i Narvik lørdag 11. desember, etter ett års utsettelse på grunn av pandemien. Norgespremieren var planlagt til 25. desember. Hæren hadde sammen med produsentene i Nordisk film, fått til en avtale om visning for soldater, ansatte og brigadeveteranene. Disse var planlagt i kinoene på Skjold, Bardufoss og Setermoen, fra tirsdag 14. desember, før soldatene reiser på juleperm.

Dessverre måtte alle forestillingene utsettes, etter de siste endringer i råd og regler fra regjeringen angående koronasituasjonen.

Ansvarlig redaktør: President Johan S. Carho Redaktør: Øivind Baardsen Forbundets adresse: Brigadeveteranforbundet Adr: Brigade Nord, Postmottak Kapellveien 2, 9325 Bardufoss Mob: 400 29 914 (Generalsekretær) Kontonummer: 4776 10 14893

side 40

Johan Sebastian Carho Olderveien 18, 9360 Bardu 400 29 850

Ole Kvien Vorhaug Mellombygdvn. 183, 9321 Moen 979 77 044 ole.vorhaug@gmail.com

Generalsekretær Bjørnar Nicolaisen Sørreisaveien 213, 9310 Sørreisa 400 29 914 bjnicolaisen@mil.no

Styremedlem Lars Johan Hellefossmo Tversethveien 101, 9350 Sjøvegan 922 47 855

Styremedlem Stein Anton Juul Hyllelia 37A, 4622 Kristiansand S 489 93 705 steinjuul@hotmail.com

Styremedlem Jardar Gjørv Kapteinvegen 22, 9014 Tromsø 400 29 891 jagjorv@hotmail.com

Varamedlem 1 Hildur Johanna Sæther Soløyveien 40, 9357 Tennevoll 416 25 119 sveisae2@online.no

Varamedlem 2 Gunnheid Eidissen Berg Finnfjordveien 196, 9309 Finnsnes 400 29 556 gunnheid.e.berg@gmail.com

Kasserer Knut Bakke Stormyrveien 11, 9360 Bardu 970 49 294 kbakke@mil.no

Leder valgkomité Bjørn Haakseth Skogveien 12, 9360 Bardu 932 68 036 bjohaak@online.no

Medlem valgkomité Håkon Hofstad Øvre Salangen, 9350 Sjøvegan 995 74 466 hhofstad@online.no

Medlem valgkomité Stein Arne Aarbogh Moanveien 38, 9360 Bardu 908 54 199 stein.aarbogh@icloud.com

Representant for direktemedlemmer Bjørnar Nicolaisen Kontortid; tirsdag og onsdag 77 62 89 14 / 400 29 914 bjnicolaisen@mil.no

Redaktør Brigadeavisa/sekretær Øivind Baardsen Vestre Forseth 66, 9360 BARDU 400 29 634 redaktor@brigadeveteran.org

johan.sebastian.carho@forsvarsbygg.no

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo