Brigadeavisa 2023 nr 1

BRIGADEAVISA

Medlemsblad for Brigadeveteranforbundet

Brigaden 70 år - 1953-2023

I forbindelse med at brigaden i år er 70 år, har vi valgt et meget relevant bilde på forsiden av Brigadeavisa. Bildet er tatt i forbindelse med at Luftforsvaret overleverer Heggelia leir til Brigaden i Nord-Norge 29. august 1953. Nærmest flaggstangen står representanter for Luftforsvaret og hilser. Soldaten foran skilderhuset med hjelm og våpen, er en brigadesoldat som sammen med de som skimtes helt til høyre for skilderhuset, inngikk i vaktstyrken fra brigaden denne dagen.

Samtidig lenger sør, satte ledelsen i brigaden seg i bilene og kjørte nordover. Brigadesjef Leif Crawford Rolstad, kaptein Sverre Hamre, sjefen for Brigadestabskompaniet kaptein Kraby, sammen med admoff i kompaniet Emil Johan Høie. Om kvelden 31. august ankom de Heggelia. 1. september ble brigaden erklært på plass og operativ.

Foto Bardufoss flystasjon

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 1 - mai 2023

videregåendeskolene, i Kunnskapsprosjektet.

Brigadeveteranforbundet har sentralt et meget god samarbeid med Brigade Nord og Hæren, men vi bør ha som målsetting rekruttere en større andel stadig tjenestegjørende personell. Som medlemmer i våre lokalforeninger vil disse bidra til å forsterke vårt samarbeide med Forsvaret, bidra til nye impulser og gi nye muligheter for lokalforeningene.

Brigadeveteranforbundet har også i år fått tildelt penger for å gjennomføre Kunnskapsprosjektet, noe som viser at dette er et viktig og prioritert prosjekt. En økt andel stadig tjenestegjørende medlemmer vil gjøre det enklere for lokalforeningene å planlegge og gjennomføre samarbeid mellom lokalforeningene, Forsvaret og for eksempel skolene.

Leder

Kolleger, tusen takk til landsmøtedeltakerne og tilliten som ble vist meg i forbindelse med valget av meg som president i Brigadeveteranforbundet! Jeg vil også takke avtroppende president Johan Carho for det arbeidet han har gjort i sin periode som president.

Brigadeveteranforbundet vil under min ledelse i all hovedsak følge den samme stien som før, men jeg vil prøve å få et økt fokus på rekruttering av nye medlemmer og samarbeidet med ungdoms- og

Kunnskapsprosjektet er viktig fordi prosjektet bidrar til å sette fokus på forsvarssaken og derved også veteransaken. Kunnskapsprosjektet bidrar også til økt kompetanse om lokal krigshistorie, Forsvarets oppgaver og -roller i dag og til rekruttering til Forsvaret.

Forsvaret er med unntak av Heimevernet en liten og relativt lukket organisasjon og jeg tror også Forsvaret hadde sett seg tjent med et sterkere samarbeid med våre lokalforeninger.

Oppfordringen til alle lokalforeninger er dermed å rekruttere minimum én person som er stadig tjenestegjørende inn i lokalforeningen.

Ole Kristian Karlsen

president

Ansvarlig redaktør:

President Ole Kristian Karlsen

Redaktør: Øivind Baardsen

Forbundets adresse:

Brigadeveteranforbundet

Adr: Brigade Nord, Postmottak

Kapellveien 2, 9325 Bardufoss

Mob: 400 29 914 (Generalsekretær)

Kontonummer: 4776 10 14893

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

Redaktørens spalte

Den som venter...

Det ble juni før medlemsbladet vårt, Brigadeavisa, fant veien til postkassen til dere medlemmer. Vi hadde en ambisjon om å sende ut ”vårnummeret” i løpet av april, like etter Landsmøtet.

Vi valgte å utsette utgivelsen. Både fordi vi ikke hadde så mye stoff klart i april, samt at mange av våre brigadeveteranforeninger, tradisjonen tro, deltar under markeringene av Frigjørings- og veterandagen. Reportasjer fra de ulike 8.-mai-markeringene, ønsket vi derfor å ta med. Det ble hele seks sider - og medlemsbladet ble totalt på 40 sider til slutt!

Jubiléer

I år er det 70 år siden man etablerte Hærens første stående avdeling i Nord-Norge - Brigaden i NordNorge. I 1953 avviklet man Tysklandsbrigaden, Norges største utenlandsoppdrag gjennom tidene, og startet etableringen av en brigade i Troms. Flere av de som hadde tjenestegjort i den norske brigaden i Tyskland, ble med på etableringen her hjemme. Æresbrigadeveteran

Emil Johan Høie, som døde i 2021, kom fra Tyskland i 1953 og ble spurt om å være med i den nye brigaden i nord. Han ble den første administrasjonsoffiseren i Brigadestabskompaniet. Han deltok i 2018, ved 65-årsmarkeringen, og holdt da et meget godt foredrag om den første tiden. Årets markering blir et arrangement på Bardufoss etter sommeren. Det skal markeres i Forsvarets kanaler på sosiale medier og det skrives et jubileumstidsskrift. Det ble også tidligere i år utgitt en kalender som forbundet vårt fikk 200 eksemplarer til. Disse er fordelt til våre lokalforeninger.

Brigadeveteranforbundet er også 20 år i år. Dette vil bli markert gjennom Brigadeavisa, og noen av våre lokalforeninger vil markere jubiléet med sine egne arrangementer.

Frigjørings- og veterandagen 8. mai

Flere av våre brigadeveteranforeninger er med i sine nærområder og markerer denne dagen. Det er Regjeringen og de lokale kommuner som har ansvaret for å markedere denne offisielle flaggdagen. Derfor stiller statsråder og statssekretærer på vegne av Regjeringen og

holder taler sammen med ordførere og representanter fra Forsvaret på ulike plasser i landet.

Vi vil oppfordre våre brigadeveteraner og -foreninger rundt omkring i landet og være med å påvirke sine kommuner der det enda ikke er etablert markeringer, slik at dette kommer på plass for fremtiden.

På de steder der det er artrangementer oppfordres medlemmene våre til å stille opp, gjerne med beret og medaljer, selv om det inkluderende veteranbegrepet fortsatt ikke har nådd ut til alle. Vi kan være med å påvirke dette. Blant annet ved å bidra i arbeidet med kommunenes veteranplaner.

Merkedager

I tillegg til Frigjørings- og veterandagen 8. mai, er det naturlig for våre medlemmer og lokalforeninger, å bidra til Grunnlovfeiringen 17. mai, og Forsvarets minnedag, første søndag i november. Noen plasser markeres også Remembrance Day, den 11/11 kl 11. Både for å rekruttere medlemmer og gjøre våre brigadeveteraner synlige, gjelder det å stille opp der det er naturlig.

Der det er militære avdelinger makeres gjerne Forsvarets minnedag fredagen før, eller mandagen etter første søndag i november.

Landsmøtet

I dette nummeret har vi med en fyldig artikkel fra landsmøtet på Setermoen i april. For dere som ønsker ytterligere innsikt, kan dere se på Brigadeveteranforbundets YouTube-kanal. Dere finner opptak fra Landsmøtet her: https://bit.ly/3ojcfgc

Kleskolleksjonen og bordflagg

Stor-Oslo brigadeveteranforening som fikk produsert profileringsartikler for medlemmene i forbundet, har nå også fått laget bordflagg. Prisen er foreløpig ikke bestemt, men den blir overkommelig. På sidene 19-22 er profileringsklærne og bordflagget presentert. Det er bare å bestille!

Bidrag til Brigadeavisa

Innspill kan sendes med post til Brigadeveteranforbundet, Brigade Nord, Kapellveien 2, 9325 Bardufoss, eller elektronisk til redaktor@brigadeveteran.org

Øivind Baardsen, redaktør

Veteranportrettet Ronny Asbjørn Langvassli

Hærstaben i fjor i en stilling i G-4-avdelingen.

I november 2013 skulle Brigade Nord deployere fra indre Troms, via Sørreisa til Bergen for å delta på øvelse Vestland.

Lasteskipet (RO-RO) Britannia Seaways skulle seile flere turer med brigadens materiell mellom Sørreisa og Bergen. På den siste turen, er det lastet stridsvogner, hjulkjøretøy, containere med lagsutstyr, ammunisjon og drivstoff. Fra Luftforsvaret var det også tankkjøretøy med, men disse var tomme. Lasten var selvfølgelig sikret med lastsikringsutstyr, hovedsakelig lastestropper.

Lørdag 16. november omtrent 70 nautiske mil vest av Florø oppstår det en brann foran på dekket, ved 1819-tida. I kraftig storm har noe av lasten forskjøvet seg, jerrykanner med drivstoff er sprunget lekk og gnister fra lasteflak og containere som forskyver seg på dekket, antenner drivstoffet. Det oppstår også eksplosjoner. –Det opplevdes som en Hollywood-film, forteller Langvassli, etter hvert som brannen økte i intensitet.

Soldatene ble etter en stund forsøkt evakuert til et redningsheilkopter. Høye bølger på 8-10 meter, gjorde evakuering umulig. Soldatene tok på seg redningsvester i tilfelle de måtte hoppe på havet.

Ronny, fra Langvassli i Balsfjord, startet i 1992 med førstegangstjenesten i Teknisk kompani i Heggelia. Etter førstegangstjenesten dro han til Makedonia og FN-tjeneste der. Da han kom hjem fikk han stilling som grenader i Ingeniørbataljonen på Skjold. Først med ansvaret for vedlikeholdshallen i Holmen leir, senere som lagfører på Leguan brolegger.

I perioden 1997 til 2002 jobbet Ronny sivilt som langtransportsjåfør. I 2002 begynte han som sivil mekaniker på Skjold tekniske verksted og skrudde på det tunge beltemateriellet. I 2006 dro han en kontingent til Afghanistan, og fortsatte en kort periode på Skjold tekniske verksted da han kom tilbake.

Så tok han på seg uniformen igjen og begynte i Ingeniørbataljonen, først som lagfører på reparasjonslag, senere som NK tropp og troppsjef. Senere ble han assisterende vedlikeholdsoffiser og så vedlikeholdsoffiser, frem til 2016. Da begynte han i brigadestaben, som ass G-4 teknisk, en stilling han hadde frem til han startet i

Mannskapet på skipet forsøkte å slukke brannen. Etter hvert deltok også brigadesoldatene i slukkearbeidet, for å avlaste mannskapet.

KNM Helge Ingstad kom til etter en tid og hjalp til med slukkingen med vannkanoner. Det ble også vurdert evakuering over til denne fregatten, men forholdene var for risikable. På morgenkvsiten hadde man klart å begrense brannen, da det kom et helikopter med skumutstyr og brannmannskap. Da fikk soldatene legge seg til å sove. I 8-9-tida var brannen helt slukket, og skipet kom om ettermiddagen til havn i Bergen.

Totalt tolv mannskaper, halvparten vernepliktige, fra Brigade Nord var med på turen sørover.

På frigjørings- og veterandagen 8. mai ble kommandérsersjant Ronny Langvassli tildelt Forsvarets medalje for edel dåd, ved markeringen på Akerhus festning. Brigadeveteranforbundet gratulerer!

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

Kommandersersjant Ronny A. Langvassli, flankert av statsminster Jonas Gahr Støre (til v.) og forsvarssjef general Eirik Kristoffersen, 8. mai i år. Foto Torbjørn Kjosvold, Forsvaret

Soldatportrettet Mikkel Rasch Brastad

I jobben som tillitsvalgt er det mange ulike saker han som ATV kommer bort i.

Han forteller at systemet med tillitsvalgte er veldig bra i brigaden, med tillitsvalgte på tropps-, kompani- og bataljonsnivå, i tillegg til en avdelingstillitsvalgt for hele brigaden. Utenfor Brigade Nord er det en hovedtillitsvalgt for mannskapene i hele Hæren og så har man de landstillitsvalgte som sitter i Vernepliktsrådet.

–I min rolle vil jeg jobbe med saker som kommer fra bataljonene i brigaden, forklarer ATV Brastad. Man ønsker jo å løse sakene på lavest mulig nivå, men av og til får man saker som er relevant for hele brigaden, som løftes til brigadenivået.

–Det var en sak om brenning av PBU (personlig bekledning og utrustning, red. anm.), hvor man for eksempel burde ta vare på soveposer, som kunne komme noen til nytte, i stedet for å brenne dem.

–Jeg er veldig glad i ansvar, forteller Mikkel, da han snakker om sin motivasjon for å være tilltsvalgt. Jeg er motivert for å gjøre en god jobb - representere soldatene på en god måte. Han forteller videre at han er en veldig sosial kar, utadvent og liker å snakke med folk.

Mikkel er 20 år og kommer fra Asker og er påtroppende avdelingstillitsvalgt (ATV) i Brigade Nord.

Han ønsket å komme nordover da han skulle inn i førstegangstjenesten, blant annet fordi hans far også tjenestegjorde i brigaden, som sersjant i Ingeniørbataljonen, tidlig på 90-tallet. Mikkels bestemor var også en av de som ”pushet på”, for at han skulle gjøre militærtjeneste.

Mikkels bestefar, Alf Hammer, tjenestegjorde i hele sin karriere i Forsvaret, og var blant annet sjef for observatørkorpset UNMOGIP i India og Pakistan: (1986–1987) som brigadér.

Mikkel møtte til tjeneste i januar i år, og hadde søkt seg til Ingeniørbataljonen. Etter rekrutten var han i staben i bataljonen, før han fikk muligheten til å søke på stillingen som avdelingstillitsvalgt for brigaden. Denne rollen er en heltidsstilling og han skal overta 1. juli.

Brastad forteller at han hadde litt erfaring fra tillitsvalgtarbeid, da han var elevrådsleder på ungdomsskolen. Mikkel valgte studiespesialisering, med matematikk og fysikk, da han var elev på Asker videregående skole. –Jeg er veldig glad i fysikk og matte, forteller han.

Soldatene kan ta opp saker som opptar dem under førstegangstjenesten, gjennom troppens time, eller Fellesutvalget (bataljonsnivået). Så fremmes eventuelt saker videre til Avdelingsutvalget, hvor da avdelingstillitvalgt for brigaden (ATV Brastad) leder møtet, hvor alle bataljonstillitsvalgte deltar. Saker derfra kan bringes videre til Hovedutvalget hvor sjef Hæren deltar. Her er det de tillitsvalgte for Brigade Nord, Finnmark landforsvar, Etterretningsbataljonen, Hans Majestet Kongens Garde, Hærens våpenskole, Forsvarets militærpolitiavdeling, Trenregimentet og Hærstaben, som stiller.

Etter førstegangstjenesten tenker Mikkel kanskje å søke lagførerskolen, eller å studere fysikk og matematikk på NTNU og kanskje bli sivilingeniør etter hvert.

På fritiden liker han å spille gitar, har drevet med karate (norgesmester 2019), litt sykling, fotball, løping og svømming.

Så langt har han et bra inntrykk av Forsvaret. –Men det var mye tyngre enn jeg trodde det skulle være, oppsummerer han. Han husker rekrutten som en veldig bra periode – nå i ettertid, men ikke mens han var der. Etter rekrutten blir man satt i stilling og dagene blir annerledes, roligere. Nå har jeg som tillitsvalgt mer oversikt hvordan dagene mine er, avslutter Mikkel Rasch Brastad. –Det er gøy å være i Forsvaret.

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 1 - mai 2023

Hilsen fra Finland

Av oberst Andreas T. Øygarden, forsvarsattaché

Kjære brigadeveteraner!

Jeg begynte som forsvarsattaché i Finland i august i fjor og er sideakkreditert til Estland. Jeg tenkte at det kanskje kunne være av interesse å få en liten oppdatering fra vårt naboland og nye allierte i øst.

Mens Finland inntil 2022 holdt fast ved alliansefriheten, har landet styrket sitt partnerskap med NATO gjennom flere år. Videre har Finland siden Russlands ulovlige anneksjon av Krim-halvøya i 2014 styrket sitt bilaterale og multilaterale forsvarssamarbeid både med Norge og de andre nordiske landene, USA og sentrale europeiske stater.

Norge og Finland har et svært godt bilateralt forhold. Den økonomiske samhandelen er betydelig, men har fortsatt vekstpotensial, kanskje også innen sektoren for forsvarsmateriell. Forsvarssamarbeidet er blitt styrket de siste årene, og vil bli enda tettere nå med finsk NATOmedlemskap. Finland har hatt liaisonoffiser i Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH) i noen år og fra i vår har FOH en liaisonoffiser i det finske forsvaret.

Russlands krig i Ukraina og dens sikkerhetspolitiske konsekvenser har stor innvirkning på samfunnsdebatten og den politiske dagsorden i Finland. Det er sterk støtte til, og solidaritet med Ukraina både på politisk nivå og blant den finske befolkningen. Finlands sikkerhets- og forsvarspolitikk har tradisjonelt stått på fire pilarer: 1) et troverdig nasjonalt forsvar, 2) vestlige partnerskap, 3) forholdet til Russland og 4) et regelbasert internasjonalt system. Nå har forholdet til, og synet på Russland grunnleggende endret seg, og kontakten med Moskva er redusert til et minimum.

Det var valg i Finland den 2. april og regjeringsforhandlingene er nå i gang. Den innenrikspolitiske situasjonen er stabil, med høy grad av konsensus i viktige sikkerhetspolitiske spørsmål. Uavhengig av hvordan den nye regjeringen blir seende ut, vil den utenriks- og sikkerhetspolitiske linjen i stor grad ligge fast.

Forsvarsevnen er basert på verneplikten, en utdannet reserve, forsvar av hele landet og en høy forsvarsvilje. Selv om finnene har stilt/stiller styrker til forskjellige

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

Svensk kadett (til h.) sammen med finsk reserveoffiser. Foto: Finnish Defence Forces

Finske vernepliktige under en parade. Foto: Finnish Defence Forces

En vernepliktig i stilling med lett maskingevær. Foto Finnish Defence Forces

Vernepliktig medic underoffiser venter på ytterligere ordre under gassangrep-drill. Foto: Finnish Defence Forces

internasjonale operasjoner, har de hele tiden prioritert nasjonalt forsvar. Fokuset på å opprettholde et robust og troverdig nasjonalt forsvar vil vedvare også nå som Finland har blitt NATO-medlem. For øvrig har Finland et svært godt og troverdig totalforsvarskonsept, med særlig prioritering av forsyningssikkerhet.

Finland har for tiden to store anskaffelser på gang, kjøp av 64 F-35 kampfly og bygging av fire korvetter. Dette medfører at forsvarsbudsjettet vil overstige NATO sitt mål om 2% av BNP i årene som kommer. I tillegg anskaffer finnene mer luftvern, flere artilleriskyts (K9), rakettartilleri, mer langtrekkende artilleriammunisjon og ammunisjon til Leopard 2, for å nevne noe. Den største anskaffelsen i år er trolig det amerikanske/ israelske luftvernsystemet «David`s Sling».

Finland, NATOs 31. allierte

Det er i underkant av 13 000 ansatte i det finske Forsvaret som i fredstid består av Sjøforsvaret, Luftforsvaret, Hæren og den nasjonale Forsvarshøgskolen. Ved krig kan Grensevakten overføres til Forsvaret. Ved mobilisering kan Finland stille 280 000 fullt utrustede soldater, der 185 000 møter ved en avdeling i Hæren, resten fordeles på de andre grenene. Totalt består reserven av omtrent 900 000 soldater. Finland har omtrent 400 personer i internasjonale krisehåndteringsoperasjoner.

Det utdannes omtrent 21 000 vernepliktige årlig. Kvinner har ikke verneplikt, men kan melde seg frivillig til tjeneste. Tjenestetiden er 165, 255 eller 347 dager, avhengig av hvilken stilling man skal bekle. Når man er ferdig med førstegangstjenesten går man over i reserven. Omtrent 19 000 i reserven trenes årlig.

Den 4. april 2023 ble Finland NATOs nyeste medlem, etter å ha deponert sin søknad om tiltredelse til den nordatlantiske traktaten til USAs utenriksminister i NATOs hovedkvarter i Brussel. NATO-landene undertegnet Finlands tiltredelsesprotokoll 5. juli 2022, hvoretter alle 30 nasjonale parlamenter stemte for å ratifisere landets medlemskap.

– Vi ønsker Finland velkommen til alliansen, sa NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, da Finlands utenriksminister Pekka Haavisto deponerte Finlands tiltredelsesdokument til USAs utenriksminister Antony Blinken. Generalsekretæren ønsket deretter Finlands president Sauli Niinistö velkommen til NATOs hovedkvarter for en flaggheisingseremoni for å markere landets tiltredelse til alliansen.

I forkant av seremonien takket generalsekretæren president Niinistö for hans fremragende lederskap og for å lede Finland inn i historiens mest suksessrike allianse. – Jeg er stolt over å ønske Finland velkommen som et fullverdig medlem av alliansen vår, og jeg ser frem til også å ønske Sverige velkommen så snart som mulig,” sa han. – Å bli med i NATO er bra for Finland, det er bra for nordisk sikkerhet og det er bra for NATO som helhet, la han til.

Den svenske korvetten Visby (til v.) sammen med den finske Hamina. Foto Finnish Defence Forces

En finsk F/A-18 (HN-417) Hornet tar av fra Rissala flybase. Foto: Finnish Defence Forces

Brigadeavisa

ny

Håkon Kyllingmarkkrigshelt og samfunnsbygger

Av Bjørnar Nicolaisen

Håkon Kyllingmark som elev ved Speiderskolen i Hærens flyvåpen på Kjeller i 1937. Flyet i bakgrunnen er en Fokker. Foto: Lofoten krigsminnemuseum, Svolvær.

Bakgrunn

Håkon Kyllingmark ble født i Honningsvåg (Kjelvik) 19. januar 1915. Faren døde da han var bare ett år. Det var vanskelige tider, og det ble derfor bestemt at gutten skulle flytte til besteforeldrene på Hamarøy. Her bodde han fram til tenårene, da han bestemte seg for å flytte til Svolvær, hvor han tok middelskoleeksamen i 1931. I tillegg til skolearbeidet jobbet han som bud og lagermann. Videre gjennomførte han Befalsskolen for Hærens artilleri i Oslo, handelsskole og speiderskolen i Hærens flyvåpen i perioden 1934 – 37.

Hålogaland flyveavdeling

I november 1939 ble Håkon Kyllingmark beordret til Hålogaland flyveavdeling (HFA) på Bardufoss som speider på flymaskinen Fokker CVD. Besetningen på denne åpne dobbeltdekker flymaskinen bestod av flyger og speider. Flyveavdelingen ble offisielt opprettet 1. juli 1939, og disponerte 6 stk Fokker CVD og 1 stk skolefly av typen Tiger Moth.

I forbindelse med utbruddet av vinterkrigen mellom

Finland og Sovjetunionen, rykket krigshandlingene helt inn på Nord-Norges grense. Øverstkommanderende i Nord-Norge general Carl Gustav Fleischer viste handlekraft ved å beordre HFA på nøytralitetsvakt, til henholdsvis Banak/Lakselv og en fremskutt avdeling på Seida i Tana. 1. mars 1940 var en vaktsveit på tre Fokker CVD operativ på Seida, og en øvingssveit på tre Fokker CVD stasjonert på Banak/Lakselv. Håkon Kyllingmark ledet vaktsveiten på Seida. De brukte den islagte Tanaelva som landingsplass. Oppdraget deres var patruljering langs grensen til Finland. Temperaturen kunne komme ned i -35 grader, og derfor var det en «kald fornøyelse» å operere en åpen flymaskin i dette området. De måtte smøre seg inn med tran i ansiktet, for ikke å få forfrysning.

Ved krigsutbruddet 9. april 1940 var general Carl Gustav Fleischer i Vadsø. Han beordret HFA tilbake til Bardufoss. 10. april kl 08:50 var alle seks flymaskinene samlet i Alta. Været var meget dårlig på dette tidspunktet. Det ble en meget utfordrende flytur fra Alta til Bardufoss. På grunn av den uavklarte situasjonen på Bardufoss, ble det bestemt at to maskiner skulle lande på Bardufoss, to bruke Målselva ved Moen som landingsplass og de to siste maskinene skulle lande på Andsvatnet.

Felttoget i Nord-Norge

I forbindelse med felttoget i Nord-Norge i perioden 9. april – 9. juni 1940, opererte flyveavdelingen fra følgende områder rundt Bardufoss: Rundhaug, Kirkesnesmoen, Råvatn, Takvatnet og Alapmoen. 4. mai 1940 ble Kyllingmarks Fokker beskutt av tyske fly i luftrommet over Raudalen i Bardu. Flyet mistet høyde, og det ble et hardt sammenstøt med bakken. Både flyger Svein Eggen og speider Håkon Kyllingmark ble skadet. Verst gikk det ut over Eggen. De ble transportert ned

Fokkere på den islagte Tanaelva, mars 1940.

til feltsykehuset på Salangsverket, og videre derfra med åpen båt til Tromsø. Kyllingmark ble noen dager på sykehuset. Den 14. mai var han tilbake i aktiv tjeneste, mens Eggen fikk et lengere sykehusopphold.

Hålogaland flyveavdeling hadde forholdsvis få og foreldede flymaskiner til rådighet. Til tross for dette gjorde de en meget god innsats i forbindelse med felttoget i Nord-Norge. Det var med tungt hjerte de måtte konstatere at kampen mot okkupantene måtte opphøre, og den videre motstand måtte organiseres utenfor Norges grenser.

Motstandsarbeidet

Allerede i desember 1940 ble Kyllingmark engasjert i arbeidet med å etablere en organisert motstandsbevegelse i Nord-Norge. Han ble arrestert flere ganger, men klarte alltid å komme seg fri igjen etter lange avhør. Høsten 1943 måtte han flykte til Sverige (Stockholm). Her var han med i organiseringen og ledelsen av de militære hjemmestyrkene i Nordland og Troms.

Sepals-prosjektet ble etablert høsten 1944. Det omfattet opprettelse av etterretning- og milorgbaser i grenseområdet Norge-Sverige. Følgende milorgbaser ble opprettet: Sepal 1 (Mons), Sepal 2 (Anna), Sepal 3 (Truls) og Sepal Gordon (Marit). Videre ble etterretningsbasene Kari og Brunhild opprettet i nærheten av Leinavatnet i Indre-Troms.

Alle basene lå på svensk side. Disse ble opprettet på grunn av mangelen av Milorgs tilstedeværelse i NordNorge. Her spilte Håkon Kyllingmark en meget viktig rolle, i og med at han ledet prosjektet. Han hadde god kontakt med den svenske etterretningen, noe som skulle vise seg å være viktig for det videre samarbeidet. Følgende organisasjoner deltok i prosjektet: Den amerikanske undergrunnsorganisasjonen Office of Strategic Studies (OSS), felles britisk-amerikansk organ for motstandsarbeidet i Europa - Special Force Headquarters (SFHQ), britisk undergrunnsorganisasjon

- Special Operations Executive (SOE) og Forsvarets overkommando (FO) IV.

Sepal-basene fikk stor betydning for motstandskampen i Nordland og Troms. De var med på å lette arbeidet for hjemmestyrkene, da de skulle overta etter tyskernes kapitulasjon.

Gjenreisningstiden

Da tyskerne kapitulerte 8. mai 1945 var det ingen regulære norske eller allierte militære styrker i Bardufossområdet. Allerede 12. mai 1945 var Håkon Kyllingmark på plass på Bardufoss. Oberstløytnant Ole Reistad var tilbake på Bardufoss flystasjon 17. mai 1945 som sjef for Luftforsvarets 6. gruppe (Luftkommando NordNorge), etter fem år i Toronto i Canada. På Bardufoss var situasjonen følgende da Kyllingmark og Reistad ankom:

- Den tyske styrken på 4500 mann var fullt bevæpnet.

- Over 41 stk tyske fly og 191 stk flymotorer av forskjellige typer var lokalisert på flyplassen (senere ødelagt av C Squadron av No 8801 Aircraft Disarmament Wing RAF).

- Store mengder av tyske kanoner og kjøretøyer.

- Russiske krigsfanger.

- Norske fanger (politiske).

Det ble en utfordrende periode på Bardufoss for alle berørte parter i forbindelse med gjenreisningen. Major Håkon Kyllingmark ble en god støttespiller for oberstløytnant Ole Reistad i en vanskelig tid. Han

fortsettelse side 10...

5. mai 1945. Håkon Kyllingmark til venstre. Mannen til høyre er fenrik i Linge-kompaniet, Erik Gjems-Onstad. De to personene i midten er ukjente Sepals-personell. Foto: Midt-Troms museum

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 1 - mai 2023

...fortsettelse fra side 9

hadde stor innflytelse ved etableringen av vakt- og kontrollapparatet som etter hvert tok form. 15. oktober 1945 forlot de siste tyske offiserer Bardufoss.

Etter gjenreisningstiden etablerte Kyllingmark sin egen agenturforretning i perioden 1945-1965. Videre ble han sjef for Nord-Hålogaland HV-distrikt i perioden 1947-1953.

Medaljer og utmerkelser: Håkon Kyllingmark ble høyt dekorert. Her nevnes:

• Deltagermedaljen med rosett.

• St. Olavsmedaljen med ekegren 1946.

• American Medal of freedom 1946.

• La Croix de Guerre avec palme 1947.

• St. Olavsmedaljen med ekegren 1950.

• Kings commendation for Brave Conduct 1950.

• Petter Dass-medaljen 1968.

• Haakon VIIs minnemedalje 1972.

• Heimevernets fortjenestemedalje 1975.

• Kommandør av St. Olavs Orden 1985.

• Medallion of Honour from International Civil Aviation Organisation 1994.

Minnene lever

Mitt første møte med Håkon Kyllingmark (på folkemunne kalt Høvdingen fra nord), fant sted i Svolvær våren 1994. Her fikk jeg følgende oppdrag av Høvdingen, som gikk ut på å få laget en minneplate som skulle plasseres i nærheten av Kari-basen. Allerede høsten samme år var følgende personer på befaring i området: Håkon Kyllingmark, Peder Hanstad, Asbjørn Sneisen, Magnor Olsen, Jørn Sæbø og undertegnede. Her ble det bestemt at minneplaten skulle plasseres like ved grenserøys 277 A.

Politisk arbeid

Allerede i 1945 ble Kyllingmark innvalgt på en borgerlig fellesliste som medlem av bystyret i Svolvær. Her startet hans politiske karriere. I 1953 ble han innvalgt på Stortinget fra Nordland fylke. I 1958 ble han valgt til 2. viseformann i Høyre og medlem av Høyres gruppestyre. Han var forsvarsminister i John Lyngs regjering i 1963. Videre samferdselsminister i Borten-regjeringen i perioden 1965-1971. I perioden 1973-1981 var han nestformann i stortingsgruppen.

19. juni 1995 ble minneplaten avduket av generalløytnant Kjell M Lutnes. Til stede var blant annet tolv veteraner fra basene, deriblant Håkon Kyllingmark og Peder Hanstad. Fire svenske samer fra Laimoviken deltok også på denne markeringen. Etter avdukingen holdt Kyllingmark tale, der han roste veteranene og de svenske samene han hadde samarbeidet med. Det ble en uforglemmelig markering ved grenserøys 277 A, og mange hyggelige stunder sammen med Høvdingen etter denne markeringen.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

Major Håkon Kyllingmark, sjef frivillig BN 1-DKN. Foto: Midt-Troms museum

Befaring ved Kari-basen høsten 1994. Foto: Jørn Sæbø.

Den 12. august 2003 kom det triste budskapet at Håkon Kyllingmark var død – 88 år gammel. Jeg tenker ofte med glede tilbake på en god venn, som gjorde en stor innsats for landet i krig og fred.

Referanser:

Boken «Karoline kaller Kari». Lokale krigshistorier fra NORD 1940-45. Av Bjørnar Nicolaisen.

Boken «Håkon Kyllingmark Lagspill - i krig og fred». Av Håkon Kyllingmark.

Boken «Bardufoss flystasjon 50 år 1938-1988.

Fine julegaver

Brigadeveteran Egil Voll (bildet) er far til dagens stabssjef/nestkommanderende i Brigade Nord, oberst Anders Voll.

Egils kone overrasket sin mann med både caps og piqué-skjorte, fra Brigadeveteranforbundets profileringskolleksjon, da julegavene ble pakket opp sist jul.

Egil Voll tjenestegjorde allerede i 1965 som sersjant i sykebærertroppen i Sanitetskompaniet på Setermoen. I 1974 kom han tilbake til kompaniet, og da var han blitt løytnant og tjenestegjorde som troppsjef i sykebærertroppen. Året etter overtok han som materielloffiser. Fra november 1976 til august året etter, hadde Inge Voll stilling som sykebæreroffiser.

Stig Madsen var i førstegangstjenesten i 1976-77. Han ble lagfører og korporal i sanitetstropp og var ofte stasjonert på brigadens ambulanseplass (BAP). Han har skrevet på en Facebook-gruppe for Sanitetskompaniet, at han husker Egil Voll som en meget trivelig befalingsmann.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

Avduking av minneplaten på Kari-basen. Foto: Magnor Olsen.

Veteraner samlet ved minneplaten. Foto: Magnor Olsen.

Brigadeavisa forholder seg til redaktør- og Vær-varsom-plakaten.

8. mai - Frigjørings- og veterandagen

8. mai 1945 ble Norge igjen fritt etter fem års okkupasjon. Siden da har vi feiret frigjøringsdagen hvert år. Vi bruker denne dagen til å glede oss over et fritt og demokratisk Norge og samtidig hylle alle dem –motstandsfolk, krigsseilere og sivilpersoner –som tok opp kampen mot okkupantene.

Helt siden vi opplevde vår egen okkupasjon har Norge bidratt i kampen for demokrati og menneskeverd. Våre soldater har stått i krevende og risikofylte oppdrag. Det er samfunnets ansvar og plikt å gi dem den anerkjennelsen og støtten de fortjener, også etter at de har kommet hjem.

Det er ikke slik at de verdiene våre veteraner har kjempet for er vunnet en gang for alle. Det russiske angrepet på Ukraina er også et angrep på demokratiet og på våre egne verdier.

Krigen i Ukraina gjør vår egen markering av 8. mai enda mer aktuell. Ikke minst for de unge. Det er viktig at dagens unge får vite hva unge mennesker før dem har utrettet. Ikke minst hvorfor. Vi må aldri slutte å kjempe for de demokratiske verdiene som vårt samfunn er tuftet på. På menneskets ukrenkelighet og egenverdi, på rettsstatens prinsipper, og fred og frihet.

8.mai er dagen vi minnes de som har vært villig til å ofre alt for våre verdier og for vårt demokrati. 8. mai er dagen for å hedre alle de som har gjort og gjør verden til et tryggere og bedre sted for alle oss andre. 8. mai er dagen for å feire frigjøring og frihet.

Erfaringen fra krigen førte til at Norge ble en aktiv bidragsyter for fred og stabilitet ute i verden. Siden 1945 har over 100 000 nordmenn tjenestegjort i rundt hundre internasjonale operasjoner verden over. I 2011 etablerte regjeringen veterandagen. Denne ble samkjørt med frigjøringsdagen, som fikk navnet frigjørings- og veterandagen.

Fred og frihet kommer ikke gratis. Under andre verdenskrig var forsvarsviljen stor også i den sivile befolkningen i Norge. På havet, i skogen, i byer og bygder, ble egne og andres liv satt på spill i kampen for den friheten vi har i dag.

Våre veteraner

8. mai er Norges frigjøringsdag og vår veterandag. På denne dagen hedrer vi alle veteraner for deres innsats for Norge. Dette gjelder både veteranene fra andre verdenskrig og veteraner fra operasjoner som har kommet senere.

Frigjøringen

Frigjøringen startet da sovjetiske tropper rykket inn i Finnmark den 18. oktober 1944 etter at de tyske styrkene tilhørende 20. Gebirgsarmee hadde trukket seg tilbake fra Petsamo-området og Kirkenes. De sovjetiske avdelingene stoppet opp ved Tanaelva, og mellom dem og tyske tropper lenger vest oppsto det et ingenmannsland i Finnmark og Nord-Troms der tyskerne raserte alt, og det meste av befolkningen ble tvangsevakuert sørover.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

Kronprins Olav fikk en varm velkomst da han kom tilbake til Norge 13. mai 1945. Han ble møtt av store folkemengder på Rådhusplassen ved ankomsten. Her er Kronprinsen i åpen bil, med Max Manus i forsetet som bevæpnet livvakt. Foto: NTB arkivfoto/SCANPIX

Øst-Finnmark ble frigitt av soldater fra Den røde arme i oktober 1944. Her møter sovjetrussere nordmenn som hadde skjult seg i Bjørnevatn gruver i Kirkenes. Foto: Tass / NTB scanpix

Det var lenge uvisst hva tyskerne i resten av Norge ville gjøre i sluttfasen, men det endte med at de overga seg natten mellom 8. og 9. mai 1945. Hjemmefrontens ledelse overtok styringen inntil en regjeringsdelegasjon ledet av kronprins Olav ankom Oslo 13. mai. Etter kong Haakons tilbakekomst 7. juni ble det utnevnt en samlingsregjering, og etter valgene høsten 1945, der Arbeiderpartiet fikk absolutt flertall og dannet regjering, var de politiske forhold igjen normale.

Samtidig startet en rekke oppgjør som skulle strekke seg over flere år. Det ble nedsatt egne undersøkelseskommisjoner som gransket politikernes og offiserenes handlinger før og under krigen og reiste til dels skarp kritikk, men det største oppgjøret av alle ble rettsoppgjøret mot dem man mente hadde sveket landet, landssvikoppgjøret. Mer enn 90 000 nordmenn fikk opprettet sak under rettsoppgjøret, og mer enn 46 000 fikk straff i form av tvangsarbeid, fengsel, bøter og/ eller rettighetstap, i tillegg ble også økonomiske straffer som inndragning og erstatning benyttet. 25 nordmenn og 12 tyskere ble dessuten dømt til døden og henrettet.

Ved kongelig resolusjon 12. oktober 1945 ble det nøyaktige tidspunktet for frigjøringen fastsatt til 9. mai 1945 kl. 00.01 (lokal norsk tid). Kapitulasjonsbestemmelsene for tyskerne i Norge trådte i kraft minuttet før, den 8. mai kl. 24.00.

Veterandag

I 2010 besluttet altså Regjeringen at 8. mai også skal være nasjonal veterandag. På denne dagen hedres alle veteraner for deres innsats, fra andre verdenskrig og fram til dagens internasjonale operasjoner. Selv om beslutningen var omdiskutert, ble Veterandagen markert første gang i 2011.

Veteranbegrepet

Forsvarssjef general Eirik Kristoffersen presiserte i 2021 i en artikkel i Forsvarets Forum, at alle som har tjenestegjort i Forsvaret er veteraner.

–Alle kvinner og menn som hver dag har forsvart våre verdier og vår frihet, både hjemme og ute, er omfattet av veteranbegrepet, skriver forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

Hovedmarkering

8. mai markeres frigjørings- og veterandagen over hele landet. Regjeringens hovedmarkering foregikk på Akershus festning som var åpen for både presse og publikum.

Det er Regjeringen og den enkelte kommune, som har ansvaret for å gjennomføre lokale markeringer på Frigjørings- og veterandagen. De stedene hvor Forsvaret er representert er det naturlig å lage programmene for dagen sammen med de militære avdelingene.

8. mai 2011: Statsminister Jens Stoltenberg og forsvarsminister Grete Faremo under Veterandagen 2011 på Akershus festning. Foto: Statsministerens kontor

Leder av Utenriks- og forsvarskomitéen Ine Eriksen Søreide holdt tale og la ned en krans på Veteranmonumentet på Akershus festning under Frigjørings- og veterandagen. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret

Fremmøtte ved kommunehuset i Sørreisa under flaggheising som soldater fra 131 luftving (CRC) stod for. Foto: Øivind Baardsen

Brigadeavisa

...fortsettelse fra side 13

I Midt-Troms ble Frigjørings- og veterandagen, som de senere år, markert i Sørreisa, på Andselv og på Setermoen. I tillegg har Hæren støtte-ansvar for markeringene på Elverum/Rena og i Kirkenes i Finnmark hvor Grensevakten bidro. I tillegg stilte hans Majestet Kongens Garde med soldater på Akershus festning under hovedmarkeringen.

Dagen i Midt-Troms startet tradisjonen tro i Sørreisa med flaggheisning, som soldater fra 131 luftving i Sørreisa (CRC) stod for. Det var også ordnet med lokal signalist som spilte flaggappell. Etter flaggheis gikk de fremmøtte over til Bølgen, som er frivilligsentralen i Sørreisa. Her ble det servert frokost og holdt taler. Både ordfører i Sørreisa Jan-Eirik Nordahl, sjefen for 131 luftving oberst Gyda Ellefsplass Olssen og lederen for Midt-Troms brigadeveteranforening Tommy Sarnes, holdt taler i anledning dagen. Etter en fin stund i Sørreisa gikk turen videre til Andselv for noen av deltakerne.

og signalet ”Bønn” ble spilt av signalister fra Hærens musikkorps. Før kransenedlegginga delte statsråd Sandra Borch ut Forsvarets medalje for internasjonal tjeneste til tre veteraner fra perioden vi hadde FNstyrker i Libanon.

På Setermoen startet programmet med nasjonal salutt som Artilleribatajonen i Brigade Nord utførte med sine saluttkanoner. Statsråd Sandra Borch holdt hovedtalen også her. –8. mai er en alvorsstund og en gledens dag. En dag for takknemlighet og ettertanke, sa hun. Siden krigen har hundretusener av forsvarets personell vært på vakt. På bakken, sjøen og i lufta. Mange av de som har bidratt i internasjonale operasjoner verden rundt, er utdannet og trent nettopp her i Midt-Troms, både Målselv, Bardu og Sørreisa, fortalte hun videre. Vi som har nytt friheten våre veteraner kjempet for, skal ikke ta den for gitt og skal aldri gi den opp, sa Borch.

Markeringsstedet på Andselv er ved Veteranmonumentet

Touchpoint som ble offisielt åpnet av Kong Harald, 26. oktober 2011. Der startet markeringen med overflyging av to av de ny F-35 kampflyene som er stasjonert på Evenes. Ved veteranmonumentet stilte

Sambandsbataljonen og Militærpolitikompaniet med æresavdeling. Det var flagg- og fanevakter med soldater og veteraner, og signalister fra Hærens musikkorps. Konfransier var plasskommandanten på Bardufoss, major Arne Markus Svendsen. Hovedtaler var statsråd Sandra Borch, Landbruks- og matminister, i tillegg holdt ordføreren i Målselv, Bengt Magne Luneng tale. På vegne av sjef Hæren, holdt oberst John Olav Fuglem, apell. Etisk appell ble holdt av feltprest Geirulf Grødem

Statsråden, ordførerne og representant sjef Hæren, la ned krans ved monumentet over veteranene fra Tysklandsbrigadene.

Foto: Kristian Moldenæs/Troms forsvarsmuseum

Så til alle våre veteraner, dere fortjener vår anerkjennelse og støtte. Tusen takk til dere alle, avslutten statsråden med å si.

I tillegg til statsråd Borch, talte også ordføreren i Bardu, Toralf Heimdal. Han startet med den eldste militærhistorien på Setermoen. –Bardu har en lang historie bak seg som Forsvarskommune. For 125 år siden, ble akkurat den den her plassen, Setermojordet, valgt som eksesersplass for de første Nord-Norske kompaniene, året etter at det ble innført allmenn verneplikt i Nord-Norge.

Heimdal forsatte talen sin: –Krig er ganske fjernt for mange av oss. Men det siste året med grusomme skildringer fra Ukraina minner oss stadig om at Forsvaret sitt personell utøver en av de viktigste oppgavan vi har i

Soldater fra Sambandsbataljonen og Militærpolitikompaniet stilte som æresavdeling ved Touchpoint på Andselv.

Foto: Øivind Baardsen

samfunnet. Å satse på Forsvaret og samtidig anerkjenne de som gjør, og har gjort en innsats for Norge, er derfor svært viktig, sa Toralf Heimdal i talen sin.

Feltprest Elisabeth Løvlien holdt etisk apell, før Statsråden, ordførerne og representant for sjef Hæren, la ned krans ved monumentet over veteranene fra Tysklandsbrigadene.

Markeringene i Midt-Troms ble avsluttet med at veteranene og gjester ble invitert til lunsj i messa i Setermoen leir, sammen med statsråden og ordførerne.

På Finnsnes stilte veteraner fra Midt-Troms brigadeveteranforening sammen med andre veteraner, ordfører og representant fra Heimevernet. Markeringen startet med kransenedleggelse og taler ved veteranmonumentet på Finnsnes. –Dette er en dag for feiring og takknemlighet, sa ordfører i Senja kommune, Tom-Rune Eliseussen. Ettter markeringen var det sammenkomst på Senjastua.

I Sør-Varanger kommune var det Fiskeri- og næringsminister Bjørnar Skjæran som holdt tale på vegne av Regjeringen, ved monumentet for partisanhjelperne. Ordfører Lena Norum Bergeng trakk frem kvinnene i Finnmark som ofret så mye under 2. verdenskrig, i sin tale ved monumentet.

Veteranmonumentet på Finnsnes som Midt-Troms, brigadeveteranforening fikk etablert, med tidligere leder Olav Winther som prosjektleder. Det var daværende klima- og miljøminister Tine Sundtoft som avduket monumentet på Finnsnes 8. mai 2015.

Foto: Senja kommune

– 8. mai er datoen vi vant vår frihet og selvstendighet etter andre verdenskrig. En frihet som vi kanskje er enda mer bevisst på nå, nettopp fordi krigen i Ukraina minner oss på at fred, frihet og demokrati ikke kommer av seg selv, eller er en selvfølge. Det må kjempes for og forsvares, hver eneste dag, sa statsråd Skæran.

På Elverum skjedde markeringen ved Christiansfjeld festning og på Elverum rådhus. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum, holdt tale på vegne av Regjeringen og ordfører Lillian Skjærvik talte til de fremmøtte denne dagen. Det var også kransenedleggelse ved oberst Jo Christen Haugom fra Forsvaret. Deretter var det mottakelse for Elverum kommunes gjester i Restaurant Elvarheim med ordfører, statsråd og representanter fra HV-05 og NVIO.

fortsettelse side 16...

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

Både ordfører i Sør-Varanger kommune, Lena Norum Bergeng (til v. ved monumentet) og Fiskeri- og næringsminister Bjørnar Skjæran, holdt taler ved monumentet for partisanhjelperne. Soldater fra Høybukttmoen stilte som flagg- og æresvakter. Foto: Alex Berg/Forsvaret

Det ble servert kake til veteranene og de øvrige fremmøtte i Elverum rådhus. Fot: Ine Hagen/Forsvaret

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 1 - mai 2023

...fortsettelse fra side 15

Nordmøre brigadeveteranforening markerte Frigjøringsog veterandagen 8. mai med tale og blomsternedleggelse ved bauta over krigsdeltakere på Liabø og bauta over krigsfanger ved Vinje kirke. Begge steder i Heim kommune. Leder Olav Jostein Holten holdt en kort tale med etterfølgende blomsternedleggelse. Flaggvakter var brigadeveteranene Per O. Moen og Nils Vassli fra 106 mm rekylfri kanontropp Steinkjersannan/ Bn.1/Brig N Setermoen 1964/65.

Feiring av Frigjørings- og veterandagen i Oslo

Olav Jostein Holten holdt en kort tale med etterfølgende blomsternedleggelse. Flaggvakter var brigadeveteranene Per O. Moen og Nils Vassli. Foto via Lars Indreiten

Heim kommune inviterte alle veteraner fra internasjonale operasjoner til en hyggelig samling på kulturhuset kulØr’n samme kveld. Filmen «Kampen om Narvik» ble også vist for de fremmøtte.

Heim kommune jobber med å få på plass en veteranplan/ veteranstrategi for kommunen sine veteraner. Red. anm.

De

Stor-Oslo brigadeveteranforening var representert med stand på Akershus festning på Frigjørings- og veterandagen. Det er første gang vi har deltatt her. I tillegg er det litt spesielt at det er 70 år siden Brigaden i Nord-Norge/Brigade Nord ble etablert i Indre Troms.

Feiringen av Frigjørings- og veterandagen på Akershus er et stort arrangement hvor både Kongehuset, Stortinget, Regjeringen og Forsvarets ledelse var representert.

Dagen startet med flaggheising kl 0800. Deretter fulgte flere høydepunkter. Av disse kan jeg nevne: kransnedleggelse ved retterstedet på Akershus festning, salutt, kransnedleggelse ved nasjonalt veteranmonument av leder i Utenriks- og forsvarskomiteen; Ine Marie Eriksen Søreide. Hans Majestet Kongens Gardes drilloppvisning (alltid et høydepunkt!). Hovedseremonien med blant annet kransnedleggelse ved nasjonalmonumentet av Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon.

Nevnes bør også en gruppe veteraner som syklet fra Kongsvinger til Oslo som ankom festningen, kanskje litt ubemerket.

Et begrenset antall veteraner var invitert til å delta på hele arrangementet inkludert en lunsj og senere middag. Vår nestleder, Odd Sars-Olsen var en av disse. Han har deltatt i internasjonale oppdrag i tillegg til å være brigadeveteran. Flere av samme kategori var innom vår stand, og vi fikk frisket opp noen gamle historier.

Flere forbund/foreninger hadde stand fra kl 1000 til arrangementet var slutt ca. kl 1600. Stor-Oslo

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

Flaggvakter fra Nordmøre brigadeveteranforening, Nils Vassli og Per O. Moen. Foto via Lars Indreiten

som sto på stand hele dagen, fra venstre: Gunnar Solberg (sanitetsmann), Dagfinn Danielsen (artillerist) og Tore Granlund (bombekastermann). Fra styret deltok dessuten vår nestleder, Odd SarsOlsen og Bjørn Olstad. Foto via Dagfinn Danielsen

brigadeveteranforening deltok for første gang. Det kan være mange grunner til det, men Forsvarssjefens klargjøring av veteranbegrepet har definitivt bidratt. I fjor prøvde vi et eget arrangement, men pga. dårlig oppslutning, ble det avlyst. Flere medlemmer var også innom vår stand i løpet av dagen og det var spesielt hyggelig.

De tre på bildet er fra venstre Gunnar Solberg, Dagfinn Danielsen og Tore Granlund. En sanitetsmann, en artillerist og en bombekastermann som holdt ut hele dagen, men også andre medlemmer deltok i kortere eller lengre perioder.

Mange andre, både gamle kjente og ukjente var innom. Mange sa seg interessert i å bli medlemmer. Håper de følger opp det.

Ellers var det et stort og høytidelig arrangement. En verdig markering av Veterandagen som avsluttet en tilsvarende markering av Frigjøringsdagen.

I 2008 ble vår tidligere leder og president Tore Kulsli oppfordret til/forespurt om brigadeforeningens bistand til markeringen etter at veteraner fra Tysklandsbrigaden av naturlige årsaker ikke lenger var i stand til å kunne stille med tilstrekkelig styrke. De hadde i sin tid overtatt etter medlemmer av motstandsgruppe 1940–1945, som av samme grunn, måtte kaste inn våpnene.

Markering av 8. mai i Verdal

Tradisjonen tro var brigadeveteranene bedt av Verdal kommune om å stille som æresvakt i forbindelse med markeringen. Til sammen stilte 12 veteraner – 4 stilte som flaggvakter, to med nasjonalflagget, en med kommuneflagget og en med foreningens fane. De øvrige stilte, med beret, på linje ved siden av minnestøtte og flaggvakter. Verdal mannskor og Arbeidernes musikkorps med Asgeir Skrove som dirigent, bidrog også til markeringens verdighet.

Vår deltakelse er begrunnet med at markeringen bør/ skal ha et preg av fredsfremmende tanker, hvor også militær deltakelse og innsats er et av de beste og mest tydelige uttrykk for forsvarsvilje og også forsvarsevne. I vår melding til medlemmene om deltakelse i markeringen, understreket vi at deltakelse vil vise hva veteranene står for - i en verden, der noen i dag kjemper for en fremtid som vil oppleves som levelige og der livsutfoldelse er knyttet til den enkeltes ønsker, krav og behov. Vi mener også at begrunnelsen for markeringen gjør at vi også oppfordrer medlemmer av andre militære veteranforeninger til å stille sammen med oss ved markeringen.

Ved markeringen deltok også dette året veteran fra Tysklandsbrigaden, 93-årige Erling Johansson, som tjenestegjorde i Oppklaringseskadronen i Brig 492. Dette vitner om holdning og standhaftighet, som vi setter pris på og honorerer.

Markeringen ble for veteranene avsluttet med besøk på Verdal hotell, der formannen tok spanderbuksene på og serverte kaffe og kaker. Ellers bød samværet på gode historier og deling av minner fra tjenestetiden i Forsvaret. Veteranene vandret deretter tilfredse og glade hjem!

Kronprins Haakon la ned krans på Nasjonalmonumentet på Akershus festning under Frigjørings- og veterandagen i år.

Foto Torbjørn Kjosvold/Forsvaret

Av Odd Kr. Bendiksen

Håkon Lyngsmo (til v.) og Erling Valbekmo stilte som flaggvakter ved markeringen i Verdal. Foto via Odd Kr. Bendiksen

Sist ut fra Afghanistan

Av Jørn Kildedal

Torsdag 23. februar kl 19.00 holdt oberstløytnant Bent Anders Salberg et gripende foredrag om tjenesten i det norskledete feltsykehuset, som var den siste norske avdelingen som forlot Afghanistan, sammen med tilførte styrker fra Forsvarets spesialkommando (FSK).

2001 – 2014.

For Norge var engasjementet i Afghanistan krevende og Norge var en liten aktør i det store internasjonale engasjementet. Afghanistanutvalget har vurdert resultatene av Norges innsats sett opp mot de tre uttalte hovedmålene: å ivareta forholdet til USA og NATO, å bidra til internasjonal terrorbekjempelse og å bidra til statsbygging og utvikling. Rapporten ser blant annet på innsatsen i Faryab, fredsdiplomati og det kombinerte bidraget fra spesialstyrkene og Etterretningstjenesten.

I midten av august nærmet Taliban seg, og Salberg`s Daily Situational Report beskrev dette på følgende måte:

”Taliban står på Kabuls dørstokk. Mine vurderinger er at løpet er kjørt – vesten forlater nå Afghanistan. Utfordringen vil være å holde HKIA trygg og åpen for flytrafikk inntil evakueringen er ferdig”.

15 – 16 august hadde de følgende tidslinje med aktivitet:

kl. 03.49 – Ambassaden ankommer

kl 09.00 – Hvem kan dra hjem – NÅ?

kl 16.00 – Sender ut personell til Abbey Gate

Det var nestleder i Sørlandet brigadeveteranforening, Ole Morten Meland, som hadde skaffet foredragsholderen og Sørlandet brigadeveteranforening stod for gjennomføringen sammen med Kristiansand Militære Samfunn (KMS).

Det møtte nesten 40 stykker som fikk en innføring i tjenesten ved feltsykehuset før og under uttrekningen fra Afghanistan.

Salberg fortalte med egne erfaringer, bilder og opplevelser hvordan tjenesten foregikk i det daglige, og hvordan han og hans kollegaer opplevde de siste hektiske dagene før de trakk seg ut som siste avdeling fra flyplassen. Hvorfor lyktes de så godt med denne operasjonen ?

Det var gode forberdelser. De forberedte seg på forandringer. En tillitsbasert ledelse, klar ansvarsfordeling, noe de kalte RAM (Reliability, Availability, Maintainability. Korte rotasjoner for fagpersonell. Møte samarbeidspartnere med respekt, ydmykhet og sjokolade. HAPPY SHIP og tilstedeværelse.

Hvorfor var Norge der?

Iht NOU 2016:8, En god alliert – Norge i Afghanistan

kl 16.56 – Ayesha Wolasmal (norsk helsearbeider) ankommet

kl 19.04 – SHELTER ALARM

Deretter stormes rullebanen kl 21.00, ambassaden sendes hjem sammen med det norske kirurgiske teamet (NOR KIR TEAM) og SMO kl 01.00. NRK-reporter Yama Wolasmal får endelig innpass til leiren kl 03.00.

I denne perioden og frem til uttrekning, er det stor pågang på traumepasienter som blir skadet ved gatene (portene, red.anm) og barn kommer bort fra sine foreldre.

26. august forlater Tyrkia basen.

De siste 15 timer etter selvmordsbombingen mottok sykehuset (R2B) 70 pasienter. 8 amerikanske soldater ble erklært døde ved ankomst, 13 amerikanske soldater døde den kvelden. Minst 72 Afghanere døde den kvelden, sansynligvis mange flere. Av de 62 pasienter som fikk behandling var 31 amerikanere og 31 var afghanere og andre. Midt oppi det hele var det en fødsel.

Da de omsider var på vei ut av landet, var det ikke helt uten dramatikk.

Bent Anders Salberg på sykehuset i Afghanistan med et lokalt barn på fanget. Foto Forsvaret

– Det siste som skjedde før vi gikk ombord i flyet var at vi hørte alarmen for innkommende raketter og hørte C-RAM’en til amerikanerne begynte å skyte. Det gikk fra veldig stille og fint til at vi fikk det travelt med å komme oss ombord. Ting gikk ganske fort og vi fikk litt adrenalin.

– Da flyet tok av og vi kom såpass høyt opp at vi visste at nå er vi trygge, stengte kroppen litt ned. Lufta gikk ut av ballongen samtidig som vi følte glede. Den store lettelsen kom ikke før vi landet på Gardermoen.

Taliban hadde lovet å ikke forhindre utreise før 31. august, og derfor var lettelsen stor da de allierte soldatene rakk å reise før månedens slutt. Hva som kunne skjedd etterpå er det ingen som vet.

Bra oppfølging etter hjemkomst

Gjennom debriefing etter store påkjenninger blir man klar til å møte hverdagen igjen etter oppdrag i utlandet. Det første de gjorde da de landet i Norge var å kontakte familie. De fire neste dagene var det debriefing, både i grupper for de på intensiven, med andre og med crewet på flyet om at det ble litt travelt før take off. I tillegg fikk de oppfølging med psykolog og medisinsk sjekk.

Rett før klokka 19.20 den 30. august 2021 landet SAS-flyet med drøyt 30 norske soldater – de siste av til sammen nesten 10.000 nordmenn som har tjenestegjort i Afghanistan de siste 20 årene. De ble på svært kort varsel natt til mandag hentet i all hast fra flyplassen i Kabul, hvor de har tjenestegjort ved det norskledede feltsykehuset. Det ble gjort flere endringer i uttrekksplanene det siste døgnet på grunn av den pågående terrortrusselen mot flyplassen.

Da den norske Hercules-maskinen landet på Hamid Karzai-flyplassen, sto den på bakken bare en halvtimes tid før det tok av igjen med resten av de norske soldatene. Flyet tok dem til Tbilisi i Georgia før de bordet det sivile flyet og satte kursen mot Norge.

Endelig hjemme!

PS! Sørlandet Brigadeveteranforening har fått ny hjemmeside.

Hjemmesiden finner du på adressen: www.brigvetsør.com

Odd Sars-Olsen tildelt hederstegnet

Nestlederen i Stor-Oslo brigadeveteranforening, ble under landsmøtemiddagen tildelt Brigadeveteranforbundets høyeste utmerkelse - Hederstegnet.

Odd Sars-Olsen har vært et aktivt medlem i StorOslo og som styremedlem og nestleder, har han vært sterkt engasjert i rekrutteringsarbeidet. Arbeidet med å fremskaffe profileringsklær til bruk for forbundetes medlemmer, er også hovedsakelig hans fortjeneste.

Profileringsartiklene kan bestilles på nett: https://brigadeveteran.ourwear.shop eller send e-post til fredrik@styrkprofil.no

Det lønner seg at flere bestiller sammen, for å dele på fraktkostnadene.

Nestleder i Stor-Oslo brigadeveteranforening, Odd Sars-Olsen, ble tildelt forbundets hederstegn av nyvalgt president, Ole Kristian Karlsen, under landsmøtemiddagen. Foto Øivind Baardsen

Her presenterer Odd-Sars Olsen profileringsklærne for landsmøtedeltakerne på Setermoen i fjor. Foto Øivind Baardsen

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 1 - mai 2023

Landsmøtet 2023

Landsmøtedagene var i perioden 17. til 19. april, hvor selve Landsmøtet var tirsdag 18. april. Landsmøtet ble også i år lagt til Setermoen leir. Dette har flere årsaker. Forbundsstyret har de fleste medlemmene sine i regionen, vi har tilgang til møtefasiliteter og forlegning på Millionbygget, som vi får låne hos Nord-Hålogaland heimevernsdistrikt (HV-16) i leiren og mulighetene for forpleining i spisemessa i leiren. Dessuten er det mange av de tilreisende delegatene som ønsker et gjensyn med ”brigadeteigen”.

Han var også opptatt av arbeidet med kunnskapsprosjektet. I dag er det dessverre lite kunnskap i skoleverket om Forsvaret, og der kan våre lokalforeninger og medlemmer bidra.

Videre takket han spesielt Bjørnar Nicolaisen for innsatsen som generalsekretær, før han ga ordet til plasskommandanten for Setermoen leir, major Lars S. Dahlberg.

Info om Setermoen leir

Plasskommandanten hadde en kort gjennomgang av aktiviteten og innholdet i leiren.

En kort oppsummering; organisering av Trenregimentet, historien, oppdraget, plasskomandant-rollen, bindeleddet mellom Forsvaret og det sivile samfunnet, avdelinger i leiren, organisering av avdelingene, hvordan Trenregimentet driftes og settes opp mer som en militær avd enn tidligere, aktiviteter i Setermoen leir, bygge- og vedlikeholdsaktivitet, etablissementer, bygg og anlegg (EBA) for allierte styrker på Nesmoen.

Landsmøtet var også i år planlagt strømmet direkte via internett, men noen teknisk problemer gjorde at det ble gjort opptak som ble publisert i etterkant. Beklageligvis er lyden også noe redusert. Vi strømmet også de to forrige landsmøtene, på grunn av pandemien. Vi ønsker dessuten å gi alle medlemmer og andre interesserte, mulighetene til å ”ta del” i landsmøtene i Brigadeveteranforbundet. Man finner opptaket på Brigadeveteranforbundets YouTube-kanal. Søk opp Brigadeveteranforbundet på YouTube, eller legg inn denne adressen: https://bit.ly/3ojcfgc i din nettleser.

Visepresidenten Ole

Kristian Karlsen åpnet landsmøte og ønsket velkommen, og beklaget at forbundets president, Johan Carho, ikke kunne delta på grunn av familiære årsaker.

Visepresident Karlsen

var spesielt opptatt av; rekruttering, hvor han berømmet Stor-Oslo for deres innsats. Han oppfordret alle lokalforeninger til å prioritere arbeide med rekruttering.

Visepresidenten takket for foredraget.

Registrering av deltakere og stemmeberettigede

Fra det sittende forbundsstyret:

President Johan S. Carho - ikke til stede

Visepresident Ole Kristian Karlsen - til stede

Sekretær Øivind Baardsen - til stede

Styremedlem Lars Johan Hellefossmo - til stede

Styremedlem Stein Anton Juul - stiller som delegat

Styremedlem Jardar Gjørv - stiller som delegat

Kasserer Knut Bakke - til stede

Varamedlem 1 Hildur J. Sæther - til stede

Varamedlem 2 Gunnheid E. Berg - til stede

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

Delegater og gjester på Landsmøtet i Setermoen leir. Til høyre generalsekretæren Bjørnar Nicolaisen. Foto Øivind Baardsen

Flesteparten av det sittende forbundsstyret og generalsekretæren på talerstolen. Foto Øivind Baardsen

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 1 - mai 2023

Revisor Stein W. Bones - ikke til stede

Revisor Knut Skaanes - ikke til stede

Valgkomité:

Bjørn Haakseth (leder) - ikke til stede

Håkon Hofstad - til stede

Jørund Skaali - ikke til stede

Landsmøtedelegater til stede:

Hordaland - Einar Drageland, 3 mandater

Midt-Troms - Tommy Sarnes, 1 mandat

- Olav Renmælmo, 1 mandat

- Lisbeth Nergård, 1 mandat

- Svein Sæther, til stede, 1 mandat

Nordmøre - Olav Jostein Holten, 1 mandat

Nord-Tr.lag. - Nils Arnold Kammen, 2 mandater

Ringerike - Leif Harald Olsen, 1 mandat

Stor-Oslo - Dagfinn Danielsen, 3 mandater

- Odd Sars-Olsen, 2 mandater

Sørlandet - Stein Anton Juul, 1 mandat

Tromsø - Jardar Gjørv, 1 mandat

Trondheim - Christian Fredrik Withbro, 1 mandat

Østfold - Arve G. Ryen, 2 mandat

Direkte medlemmer - Bjørnar Nicolaisen, 1 mandat

Gjester:

NK/STSJ i Brigade Nord, oberst Anders Voll, deltok under landsmøtemiddagen.

Tidligere brigadesjef, Arild Thobiasen, og tidligere presidenter Johannes Irgens og Arne Wærum, var inviterte gjester på Landsmøtet og ved landsmøtemiddagen.

Innkalling, saksliste og fortretningsorden ble godkjent uten anmerkninger.

Vidsepresident Ole Kristian Karlsen ble enstemmig valgt som møteleder.

Knut Bakke og Jardar Gjørv, ble enstemmig valgt som landsmøtesekretærer og referenter.

Øivind Baardsen, Lars Johan Hellefossmo og Stein Anton Juul, ble enstemmig valgt til tellekorps.

Tommy Sarnes og Lisbeth Nergård, ble enstemmig valgt til å skrive under landsmøteprotokollen.

Årsberetningen

Årsberetningen for perioden 1. januar - 31. desember 2022 ble lest opp av generalsekretær Bjørnar Nicolaisen.

Oppsummering:

Det er blitt gjennomført tolv styremøter i perioden og 96 saker er blitt behandlet. Det er utgitt tre nummer av Brigadeavisa. I perioden er Kunnskapsprosjektet gjennomført på fire steder; Bardufoss, Setermoen, Lakselv og Elverum. Generalsekretæren har gjennomført fortsettelse side 26...

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

Dagfinn Danielsen leder i Stor-Oslo brigadeveteranforening talte under landsmøtemiddagen. Stabssjef i Brigade Nord, oberst Anders Voll, til høyre. Foto Øivind Baardsen

Generalsekretæren Bjørnar Nicolaisen leste opp hovedpoengene fra årsberetningen for 2022. Foto Øivind Baardsen

...fortsettelse fra side 25

fire krigshistoriske foredrag. I samarbeid med Heggelia kino er det gjennomført tre veterankinoer. Brigadeveteranforbundet har ved periodens utløp, 582 betalende medlemmer.

Kommentarer fra Tommy Sarnes (Midt-Troms); Han takket for den jobben som generalsekretæren gjør i daglig drift. Han berømmet også gjennomføringen av Kunnskapsprosjektet. Kommentaren ble tatt til etterretning. Årsberetningen ble enstemmig godkjent.

Regnskap

Regnskap med revisjonsrapport for 2022 ble fremlagt:

Kasserer Knut Bakke gjennomgikk hovedtrekkene i regnskapet. Revisorene anbefalte i sin revisjonsrapport at regnskapet godkjennes.

Det kom en kommentar om at man må kunne betale kontingenten ved bruk av Vipps. Styret vil se på saken.

Videre orienterte Bakke om en kontingentrefusjon kr 46.500,- til lokalforeningene etter betalt medlemskontingent pr 01.01.2023. Dette er midler som går tilbake til lokal drift basert på antall medlemmer i foreningen. Det ble ikke gjort endringer av kontingent kr 250,- og kontingentrefusjon kr 100,- pr betalende medlem til lokalforeningene.

Vedtak:

Regnskapet for 2022 ble enstemmig vedtatt slik det var fremlagt.

Vedtektsendringer

Dagfinn Danielsen la frem, på vegne av det nedsatte utvalget, forslag til reviderte vedtekter for forbundet.

Han gikk igjennom paragraf for paragraf og det ble foretatt avstemminger hvor det var flere forslag.

Det kom kommentarer om at statuttene for både Brigadeveteranforbundets hederstegn og tittelen Æresbrigadeveteran må revideres.

Generalsekretæren svarte at det gamle styret allerede har vedtatt (sak 31/23) å sette ned en arbeidsgruppe til å se på dette og legge frem et forslag på landsmøtet i 2024.

Vedtak: Revisjon av forbundets vedtekter godkjennes med endringer fra fremlagte sakspapirer. Tilført tekst i blått, fjernet tekst er streket over:

§ 3.3 - Forbundet skal etablere og gi støtte til lokalforeninger i hele landet, der forholdene ligger til rette for det.

§ 4.1.1 - Personell, militære og sivile, som har gjort tjeneste av minimum tre (3) måneders varighet i Tysklandsbrigaden, Brigaden i Nord-Norge eller Brigade Nord.

§ 7.10.1 - godkjenne de frammøtte representanter og eventuelle fullmakter.

Kasserer Knut Bakke gikk gjennom regnskapet under landsmøtet. Foto Øivind Baardsen

Lederen i Stor-Oslo brigadeveteranforening, Dagfinn Danielsen, la frem forslagen til endringer i vedtektene. på vegne at utvalgte som ble nedsatt på fjorårets landsmøte. Foto Øivind Baardsen

§ 7.10.5 - velge dirigent, sekretær, tellekorps på tre medlemmer og en redaksjonskomité på tre medlemmer.

§ 10 - Landsstyret utarbeider hvert år et forslag til aktivitetsplan som vedtas og behandles på Landsmøtet. (jfr. § 7.10.11). Forslaget sendes lokalforeningene sammen med innkalling.

§ 11.5 Lokalforeningen, med forbundets bistand, bør ha søkelys på:

• Foreningsdrift/medlemspleie, spesielt sosiale aktiviteter tilpasset lokale forhold.

• Medlemsrekruttering.

• Informasjon, intern og ekstern.

• Samarbeid med andre lokalforeninger.

I tillegg skal det rettes opp i en del skrivefeil i vedtektene.

Budsjettforslag

Budsjettforslaget for 2023 ble framlagt av kasserer Knut Bakke. Vi er allerede fire måneder inne i aktivitetsåret, og har allerede brukt penger før budsjettet vedtas.

Forbundet forvalter et budjett på vel 300.000,kroner. To tredjedeler av inntektene kommer gjennom medlemskontingenten. Forbundet ønsker selvfølgelig at medlemstallet skal øke, slik at den økonomiske handlefriheten også blir større.

Budsjettforslaget for 2023 ble godkjent.

Valg til landsstyret 2023

Generalsekretæren la frem forslag til valg på nytt forbundsstyre på vegne av valgkomitéen:

Valgkomitéen har bestått av følgende: Bjørn Haakseth (leder), Håkon Hofstad og Jørund Skaali

Valgkomitéen startet sitt arbeid på nyåret 2023, og ønsker å takke for gode innspill og bidrag i sitt arbeide. Samtlige foreslåtte kandidater er forespurt og har sagt ja.

Johan Carho måtte rett før landsmøtet trekke seg av familiære grunner. Derfor måtte valgkomitéen endre sitt opprinnelige forslag. Ole Kristian Karlsen takket ja til å stille som president. Det medførte at Asgeir Nikolaisen ble spurt og takket ja til å stille som visepresident for ett år (kontinuitet, for å unngå at president og president byttes samtidig).

Vedtak:

Valgkomiteens forslag (merket med rød tekst) ble enstemmig vedtatt.

President Ole Kristian Karlsen (ny) - 2023-2025

Visepresident Asgeir Nikolaisen (ny) - 2023-2024

Kasserer Knut Bakke (gjenvalg) - 2023-2025

Sekretær - Øivind Baardsen - 2022-2024

Styremedlem Lars J Hellefossmo - 2022-2024

Styremedlem Stein Anton Juul (gjenvalg) - 2023-2025

Styremedlem Jardar Gjørv (gjenvalg) - 2023-2025

Varamedlem Hildur J Sæther - 2022-2024

Varamedlem Gunnhild E. Berg (gjenvalg) - 2023-2025

Representant for direktemedlemmene, Bjørnar Nicolaisen, følger jobben som generalsekretær.

Revisor Stein W. Bones (gjenvalg) - 2023-2025

Revisor Knut Skaanes (gjenvalg) - 2023-2025

Valgkomité leder - Bjørn Haakseth (gjenvalg) - 2023-25

Valgkomite medlem - Håkon Hofstad - 2022-2024

Valgkomite medlem - Jørund Skaali - 2022-2024

Etter lunsj holdt sekretær/redaktør Øivind Baardsen, et foredrag - Historisk tilbakeblikk, 70 år siden Brigaden i Nord-Norge (Brig N) ble opprettet. En billedkavalkade og foredrag om forhistorien til opprettelsen av Brigaden

Visepresidenten Ole Kristian Karlsen ledet delegatene gjennom landsmøtet på en god måte (talerstolen). Nærmest kamera sitter en av referentene, Jardar Gjørv, som også var delegat, da han er leder for Tromsø brigadeveteranforening og styremedlem i forbundsstyret. Foto Øivind Baardsen

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 1 - mai 2023

i Nord-Norge.

Det ble også gjennomført er foredrag om Krigen i Ukraina v/orlogskaptein Ari Brox, fra G-2 seksjonen/ stab Brigade Nord.

En ugradert og grundig presentasjon om krigen i Ukraina.

Oppsummering; Kvantitet er også en kvalitet. Forsvarsvilje er svært viktig, og gjør det vanskelig for en angriper.

Personellsituasjonen, rekruttering og utfordringer i Brigade Nord v/ oversersjant Christina Wethal

Det ble også gitt en dyptgående presentasjon av personellsituasjonen i Brigade Nord, herunder; personellstatus, innføring av 15 måneders førstegangstjeneste, Hærens lagførerskole (14 uker vs 10 mnd), Forsvarets befalsskole (12 uker, har fått fagutdannelse på lagførerskolen), operasjonalisering av rekrutterings- og beholdetiltak.

Landsmøtedagene

I Brigadeveteranforbundet er kameratskapet og minner fra tiden man tjenestegjorde i en av brigadene, det viktigste å ta vare på. Derfor er det sosiale aspektet ved gjennomføring av landsmøtene spesielt viktig. Fra forbundets side legger man derfor opp til en reisedag, som i år var mandag 17. april. Hver brigadeveteranforening får dekket reise og opphold for én delegat, men velger selv om de vil sende og dekke kostnadene selv for flere hvis lokalforeningen har flere enn 30 medlemmer. Medlem nr 31, 61, 91, osv. utløser et nytt mandat (delegat). De fleste lokalforeningene med mer enn 30 medlemmer stiller med én delegat, men da flere mandater.

Vår driftige generalsekretær hadde sørget for at de tilreisende delegater hadde fått tilsendt reisereferanse og tid for flyavgang. Ved flyankomst Evenes (Harstad/ Narvik lufthavn) , plukket han dem selv om med en 9-seter tilhørende staben i Brigade Nord. Etter ankomst på Millionbygget til HV-16 i Setermoen leir, ble de innkvartert på rommene sine. Senere på ettermiddagen ble middag inntatt i Setermoen spisemesse, før turen gikk til Troms forsvarsmuséum. Der ble vi møtt av Kristian Moldenæs som er sansatt som eniorrådgiver i krigs- og forsvarshistorie hos Midt-Troms muséum.

Han fortalte litt om historien til opprettelsen av muséet og hva som finnes i samlingen på Setermoen, før brigadeveteranene fikk ta muséet nærmere i øyensyn.

Avslutning

Avslutningen av landsmøtet ved vår nyvalgte president Ole Kristian Karlsen. Han rundet av landsmøtet, takket for gode bidrag til et konstruktivt og godt landsmøte.

Det ble også gjennomført en minnestund i minnerommet ved muséet. Sekretær Øivind Baardsen fortalte om sine opplevelser gjennom sine 35 år i tjeneste, der vi har mistet kolleger i ulykker, internasjonalt og her hjemme. Baardsen har mange ganger blitt involvert i håndteringen av dødsfallene på en eller annen måte. Som personellmedarbeider, vakthavende eller pressebefal. De fleste som har mistet livet i Forsvaret, har gjort det på norsk jord, i flyulykker her i landet eller på norsk kontinentalsokkel.

Lederen i Trondheim brigadeveteranforeing, Christian F. R. Withbro, tok ordet avslutningsvis og ba om ett minutts stillhet, spesielt for soldaten fra batteri Piraya i Artilleribataljonen som Brigade Nord har på Rena, som ble påkjørt og drept natt til første påskedag hjemme i Steinkjer da han var på påskeferie.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

Oversersjant Christina Wethal ble takket av Odd Sars-Olsen på vegne av Brigadeveteranforbundet. Foto Øivind Baardsen

Deltakerne ved landsmøtemiddagen i Setermoen spisemesse. Fra venstre; tidligere president Arne Wærum, leder Hordaland brigaveteranforening Einar Drageland, leder Nordmøre brigadeveteranforening Olav Jostein Holten, generalsekretær Bjørnar Nicolaisen, delegat Nord-Trøndelag brigadeveteranforening Nils Arnold Kammen, president Ole Kristian Karlsen, delegat Sørlandet brigadeveteranforening Stein Anton Juul, stabssjef Brigade Nord oberst Anders Voll, formidler Troms forsvarsmuseum Kristian Moldenæs, leder Midt-Troms brigadeveteranforening Tommy Sarnes, tidligere brigadesjef Arild Thobiassen, leder Stor-Oslo brigadeveteranforening Dagfinn Danielsen, leder Østfold brigadeveteranforening Arve G. Ryen, medlem valgkomitéen Håkon Hofstad, leder Trondheim brigadeveteranforening Christian Fredrik Reese Withbro, delegat MidtTroms brigadeveteranforening Svein Sæther, kasserer Knut Bakke, æresbrigadeveteran Hildur Sæther, revisor Stein Wiggo Bones, leder Tromsø brigadeveteranforening Jardar E. Gjørv, styremedlem Lars Johan Hellefossmo, revisor Knut Skaanes, leder Ringerike brigadeveteranforening Leif Harald Olsen, delegat Stor-Oslo brigadeveteranforening Odd Sars-Olsen og Brigadeveteranforbundets første president Johannes Irgens. Foto Øivind Baardsen

Det ble en fin stund på Troms forsvarsmuséum. Takk til Kristian Moldenæs og Midt-Troms muséum!

Etter muséumsbesøket var det samling på Millionbygget, med mange gode historier og snacks frem til rosignal.

Etter frokost tirsdag var det registrering av delegatene og mandater, før fotografering av den enkelte.

Selve landsmøtet gikk i henhold til kjøreplanen, som beskrevet på sidene foran.

Etter landsmøtet var det satt av tid til egenpleie og klargjøring til landsmøtemiddagen. Intet landsmøte uten en landsmøtemiddag!

I Setermoen messe ble det servert velkomstdrikke, før fotografering av fellesbilde. Sekretær Øivind Baardsen fikk æren av å være toastmaster. Taffelet startet ved at eldste offiser utbringer en skål for vår øverste krigsherre,

Hans Majestet Kong Harald. Det ble også skålt for våre døde kamerater. Menyen bestod, tradisjonen tro, av reinsdyrstek og multekrem med krumkake til dessert. Fantastisk mat, som de ansatte på kjøkkenet i Setermoen leir har all ære av!

Dagfinn Danielsen hadde bedt om ordet under taffelet, hvor han fikk hjelp av sin nestleder Odd Sars-Olsen til å ”avduke” og overrekke en roll-up (se bilde), som markerer at det i år er 70 år siden Brigaden i NordNorge ble etablert. Denne ble gitt til ledelsen i Brigade Nord, ved stabssjef oberst Voll, med ”ordre” om at denne måtte plasseres sentralt i ledelsebygget i Heggelia. Oberst Voll takket og lovte å følge opp dette. Tommy Sarnes hadde oppdraget med å takke for maten, som han gjorde på en utmerket måte. Kvelden ble avsluttet i TV-stua på Millionbygget.

Onsdagen var det tidlig frokost og hjemreise for delegatene som reiste med fly.

Fra hest til hangarskip - veterinærtjenesten i brigadene - del 2

Tøffe tider

Tidligere brigadesoldat Arild Hjerde har beskrevet en historie på Brigadeforbundets Facebookside; –Under en NATO-øvelse på 1960-tallet brakk en hest fra Kløvkompaniet dessverre beinet. For å nå veterinæren måtte meldingen transitteres gjennom en britisk avdeling. Veterinæren ga ordre om å avlive hesten. På grunn av språklige misforståelser ble det blant engelskmennene fortalt at en norsk soldat hadde brukket beinet, og at det da ble gitt ordre om å avlive han!

Avslutning av veterinæroffiserskurset i 1972. Bildet er tatt foran kompanikontoret på Maukstadmoen. Første rekke fra venstre: major Tor Arne Neby (kompanisjef), løytnant Ole Loeng, kaptein Jens Gillund (veterinær) og oberst Per Gjestvang (sjefveterinær for Hæren). Andre rekke: kaptein Ole Lodsby, løytnant Tor Landsverk (veterinær), løytnant Einar Rudi (veterinær), løytnant Erik Stenvik (veterinær), løytnant Lars Omenås (veterinær) og løytnant Olav Meen (veterinær). De fire siste er i sivil og klar for avreise etter avslutta kurs, men vendte tilbake og tjenestegjorde i kompaniet i tur og orden. Foto via Erik Stenvik

Fra veterinærassistentkurset i 1972/73. Deltakere var Christian Lillo, Einar Aarak, John Presthus, Geir Hals, Bjarne Herigstad og en kar fra Rukan. Døla-Nova er lagt overende ved hjelp av et langt og kraftig reip for behandling av tråsår i kronranda. Veterinær Olav Meen til venstre, Lars Omenås midt i bildet og Einar Rudi til høgre. Foto via Erik Stenvik

Jens Gillund, fra Stange på Hedmark, kom til Kløvkompaniet i 1969 som veterinær etter noen års praksis i Sør-Norge. Her var han både kaptein og major. I tillegg hadde han praksis som dyrlege i kommunen. Kløvkompaniet var en transportavdeling som bestod av 128 menn og 124 hestar. Kompaniet ble nedlagt i 1985, og da var en lang epoke slutt. Ordningen med kvarterhestar i Hæren hadde eksistert helt siden 1663!

Minner fra tida som veterinær i Kløvkompaniet

Den følgende teksten er et utdrag fra boka «Bondevett, som vi har fått tilsendt av forfatteren. En personlig historie om livet på landet og avfolkinga av norske bygder» av Erik Stenvik, utgitt på Aschehoug i 2019.

Dyrleger avtjener verneplikta som veterinæroffiserer med løytnants grad. De fleste av kollegene mine valgte oppgaver som hadde med næringsmiddelkontroll og hygiene å gjøre under militærtjenesten, men jeg tilhørte et fåtall som meldte seg frivillig til tjeneste i kløvkompaniet i Nord-Norge, den siste hesteavdelinga i Forsvaret. Der hadde vi omkring hundre hester i en stallbygning med to etasjer. I militæret skjer alt etter planer og regler, og hver årsklasse av hester hadde navn som begynte på samme bokstav i alfabetisk rekkefølge. Det gjør at jeg kan ramse opp noen av dem jeg fortsatt husker fra tjenesten der tidlig i 1970-åra, rangert etter alder: Jarl, Kruska, Leik, Max, Nova, Ottar, Pelle, Randi, Sara, Ullar og Viktor, den eldste født i 1955 og den yngste i 1966, ettersom bokstaven Q ikke ble brukt. Noen av hestene hadde særegenheter som gjorde at ikke hvem som helst kunne handtere dem. I hver ny kontingent av vernepliktige ble hestevante karer handplukka til å bruke dølahesten Max og fjordingen Leik. De hadde ord på seg for å være mannevonde. Begge var blant de aller beste hestene i felten, men på stallen kunne de finne på å bite og slå, og soldatene lærte fort å ta sine forholdsregler. Den som tok opp frambeina på Leik for å reingjøre høvene på vanlig vis, risikerte å bli bitt i baken, derfor ble slikt alltid foretatt bakfra slik at hesten var under oppsikt. En fersk sersjant fra befalsskolen la merke til det og påpekte at det var ureglementert utførelse av hovrøkt. Han ville demonstrere rett framgangsmåte, gikk inn i spiltauet,

snudde ryggen til og bøyde seg for å ta opp framfoten. Da tok Leik et kraftig tak i bakstussen hans og kleip til. Sersjanten holdt seg langt unna Leik etterpå.

Jeg gjorde tjeneste som veterinær i Kløvkompaniet da oljekrisa ble merkbar for alvor. Det ga innbyggerne i Norge en forsmak på det som kan skje når vi en dag må klare oss uten olje. I november 1973 bestemte regjeringa at alle bensinstasjoner skulle være stengt i helgene, og etter klokka 19 på hverdager. Fra 5. desember ble det innført totalt kjøreforbud i helgene. Kongen reiste med Holmenkollbanen, folk gikk på ski i gatene i Oslo, og alle bileiere fikk rasjoneringskort for drivstoff i posten. For forsvaret hadde oljekrisa ingen konsekvenser, der var alt motorisert materiell i virksomhet, mens hestene stort sett sto uvirksomme på stallen.

for kjøp av beltevogner», og Arthur Arntzen kom fra Tromsø og laga reportasje fra Kløvkompaniet for Dagbladet under tittelen «Blakken i fullt trav ut av vårt forsvar». Utspillet vårt førte naturligvis ikke fram. Oljekrisa gikk over, og i 1984 ble hestene dimittert fra Forsvaret for godt, skriver Erik Stenvik i boka si.

Akkurat samtidig ble en ny langtidsplan for Forsvaret lagt fram for Stortinget. Den innebar at hestetjenesten skulle avvikles innen 1984. Etter den tid skulle all transport foregå ved hjelp av biler, traktorer, beltekjøretøyer og helikoptre. Dette forslaget ble ikke godt mottatt av oss i Kløvkompaniet, som mente at hestene kunne konkurrere med motorisert transport i ulendt terreng. Sammen med to veterinærkolleger sendte jeg et åpent brev til Stortinget og argumenterte for å opprettholde og utvide hestetjenesten. Oljekrisa viste at det av beredskapsmessige grunner var viktig å holde liv i hesteavlen og ta vare på kunnskapen knytta til bruk av hest. Forsvaret var det viktigste kompetansemiljøet for bruk av arbeidshester i Norge og representerte dessuten et forutsigbart marked for hesteoppdretterne i landet.

Brevet vårt fikk en viss oppmerksomhet i media. Adresseavisen refererte innholdet under overskrifta «Direkte uansvarlig å kutte ut hestene. Bare et påskudd

I 1983, like

Dramatisk start

ble

ble

av veterinærene

Roy Valrygg var i førstegangstjenesten på Skjold for drøyt 40 år siden og ble etter hvert lagfører i Kløvkompaniet. Han har fortalt at de som lagførere skulle få et ekstra kurs for å lære litt om salmakerjobben, det å sko hest og være noen dager med veterinæren.

Første time var hos veterinæren. En hest hadde vondt i magen og veterinæren tredde en slange ned i magen, blandet ut kulltabeletter i ei bøtte med vann. Nå viste det seg raskt at slangen ikke var i magen, men i lungene til hesten. I løpet av minutter var hesten våt av svette og på tur å drukne. Hesten ble støttet bak stallen og avlivet! Litt av en start!

Fra softis til fiskehelse

Jon Inge Erdal tjenestegjorde som veterinær ved staben i Brig N i 1985. Han har fortalt at slik han husker det, var det til enhver tid tre veterinærer i Brig N; en i San/vetstaben i Heggelia, en i Forsyningskompaniet i Heggelia og en i Sanitetskompaniet på Setermoen.

Veterinærtilbudet på den tiden var ikke all verden hverken i Målselv eller i Bardu så det ble noen sivile oppdrag også, først og fremst behandling av kjæledyr som hund og katt. I tillegg hadde vi et laboratorium i Forsyningskompaniet som var utrustet for å gjøre mikrobiologiske undersøkelser (typisk kontroll av

Erik Stenvik på hesten Gina i 1972-73. Foto via Erik Stenvik

før hestetjenesten

nedlagt,

mange

som hadde tjenestegjort i Kløvkompaniet innkalt til repetisjonsøvelse. Her ser vi sju av dem til hest foran stallen på Maukstadmoen, flankert av befal fra kompaniet. Løytnant Stenvik midt i bildet. Foto via Erik Stenvik

drikkevann), og vi fikk av og til noen vannprøver fra Målselv kommune som ble analysert. Det ble også gjort mikrobiologiske analyser av softis/softismaskiner. Dette var ”sesongoppdrag” fra distriksveterinæren eller kommuneveterinæren i Målselv, forklarer Jon Inge Erdal, som i dag jobber som utviklingssjef innen fiskehelse.

Biologisk grensekontroll

I Norge er det forbud mot innføring av fremmende arter, dyr og smitteførende gjenstander. Mattilsynet har her en viktig rolle i oppfølging av dette.

Rent formelt er det Landbruks- og matdepartementet som innvilger at veterinærer i Forsvaret delegeres myndighet fra Mattilsynet til å gjennomføre biologisk grensekontroll av alliert materiell som ankommer norske havner, jernbanestasjoner eller flyplasser.

Bestemmelsene pålegger dermed Forsvaret å sikre at alle avdelinger, både egne og allierte, som transporterer militært materiell inn til Norge, har rengjort og desinifisert dette på en skikkelig måte. Dette for å minimere risiko for overføring av smittsomme sykdommer eller fremmede arter, før innførsel til Norge. I tillegg skal materiellet følges av et sertifikat som dokumenteter at slike tiltak er utført. Dette kalles biologisk grensebesyttelse. For å kontrollere at tiltakene er tilstrekkelig godt gjennomført, utføres biologisk grensekontroll før materiellet godkjennes innført til Norge. Dette utføres fysisk av veterinærene i Forsvaret.

I forbindelse med øvelse Joint Winter i 2001, ble personer fra Storbritannia og Nord-Irland som skulle delta, nektet å oppsøke gårder som hadde klovdyr. Dette på grunn av frykten for smitte av dyresykdommen munn- og klovsyke.

Under den store NATO-øvelsen Cold Response i fjor, hvor 30000 soldater fra 27 nasjoner deltok, var det spesielt fokus på afrikansk svinepest. Dette fordi denne sykdommen forekommer i noen av de deltakende landene.

Feltslakting

Noen avdelinger i Forsvaret, spesielt jegeravdelinger, får opplæring i feltslakt, for å kunne overleve i ekstreme

situasjonener ute i felt. I den nye NRK-serien ”Klar til strid” ble det vist hvordan fletslakting kan foregå. Eli Ristin Skum er brigadeveterinær i Brigade Nord, og er den som sørger for at dyrevelferden blir ivaretatt og at regler og lovverket blir fulgt under slaktinga.

NRK-serien

Hygienevirksomheten er i dag en vesentlig del av Veterinærkorpsets funksjon både i fred og i krig. Kontroll med renovasjonstjenesten ved militære enheter inngår også i ansvarsområdet.

Stengte spisemesse

I juni 2019 ble spisesalen på Maukstadmoen (Skjold) stengt av Hovedverneombud i Hæren, Thomas Normann Hansen og Brigade Nords veterinær. De krevde at spisesalen fikk full nedvasking og desinfeksjon av kritiske områder før den ble åpnet igjen. Noen dager senere var de på befaring igjen.

– Vilkårene var ikke innfridd. Det var ikke desinfisert, det var kun utført ordinært renhold, sa Hansen den gang.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

I

”Klar til strid”, fikk soldatene som håpet å bli artillerijegere, prøve seg på feltslakting. Skjermdump fra NRK TV

Her er det amerikanske hangarskipet USS Kearsarge ved kaia i Grøtsund, nord for Tromsø. Foto Amund Trellevik/Nordlys

Svanfjell-ulykken i 1966

Soldater og befal fra brigaden har til alle tider deltatt i lete- og redningaksjoner når myndighetene har bedt om støtte fra Forsvaret.

Den 20. mars 1966, styrtet et amerikansk Hercules-fly i Svanfjell-området i Tranøy kommune på Senja. Hele mannskapet på sju omkom.

Flyet var en C-130B Hercules, bygd i 1961 og tilhørte det amerikanske luftforsvarets 313th Tactical Carrier Wing ved Forbes Air Force Base i Kansas. Det kom fra Évreux i Frankrike, og etter en mellomlanding på Gardermoen var det på vei til Bardufoss for å hente italienske soldater som hadde deltatt i øvelsen «Winter Express 66». Under innflyging til Bardufoss feiloppfattet mannskapet på flyet høydeklareringen fra flytårnet på Bardufoss, og flyet styrtet nær toppen av det 807 meter høye Første Svanfjell rundt klokka 01.30. Det var rundt 0 °C og snøbyger i området da ulykke skjedde.

Skipatruljer og helikopter ble brukt under letingen etter flyet. Det dårlige været gjorde at flyet først ble oppdaget fra lufta (helikopter) klokka 05.45 dagen

etter styrten, etter 28 timers leting. Løytnant Willian Engseth var befal i brigaden og ble utpekt som leder for redningsaksjonen. De fant halen av flyet like nedenfor toppen av Første Svanfjell, mens cockpiten og andre vrakrester lå i skråningen ned mot et lite vann på andre siden av fjellet.

De omkomne måtte graves ut av snøen. Det var fem offiserer og to menige som omkom i ulykken, alle var amerikanske statsborgere. De største vrakdelene ble fjernet noen år etter ulykken, men mange mindre deler ligger fremdeles igjen i fjellet. I 2009 ble det satt opp ei informasjonstavle om ulykken på toppen av Første Svanfjell.

I neste nummer av Brigadeavisa vil vi skrive om flere av lete- og redningaksjonene som brigadens mannskaper har deltatt i.

Hvordan var soldatene og befalet forberedt på dette arbeidet? Fikk de noen oppfølging i ettertid, for å bearbeide de ulike inntrykk og opplevelsene?

Dette er akkurat det flyet som styrtet i Første Svanfjell, fotografert i en annen anledning. Foto via The Bureau of Aircraft Accidents Archives (B3A)

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 1 - mai 2023

Nasjonal veterankonferanse

Brigadeveteranforbundet ble også i år invitert til nasjonal veterankonferanse, som i år var lagt til Molde. Dette er en konferanse som arrangeres for å øke forståelsen for veteraner fra internasjonale operasjoner, styrke veteranivaretakelsen og bedre samarbeidet mellom de ulike aktørene i samfunnet.

til Molde og rosenes by, og snakket også om Moldes veteranpolitikk. Etter at noen av innleggene var gjennomført ledet konfransierene en samtale med statsrådene. Disse var i tillegg til statsråden fra Forsvarsdepartementet, helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol og barne- og familieminister Kjersti Toppe.

Flere veteranhistorier ble delt med deltakerne. Kommandørkaptein Tommy Olsen, som for tiden tjenestegjør ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), holdt innlegget ”Veteranarbeid og strid”.

En blåsekvintett fra Luftforsvarets musikkorps, avsluttet denne delen med melodien «Cavatina» fra filmen ”Hjortejegeren”, før vi fikk en meget god lunsj.

”Behov for ny giv på veteranområdet” var innlegget som ekspedisjonssjef Kjersti C. Klæbo, fra Forsvarsdepartementet bidro med.

Første dag på årets veterankonferanse. Fra venstre veteraninspektør Morten Henriksen, barne- og familieminister Kjersti Toppe, forsvarsminister Bjørn Arild Gram og helse- og omsorgsmininster Ingvild Kjerkol. Foto Forsvaret

Brigadeveteranforbundet som samler veteraner fra de hjemlige brigadene og Tysklandsbrigaden, er ikke direkte i målgruppen, men har i de senere år blitt invitert til å delta på disse konferansene. Det kan være fornuftig å orientere seg om de utfordringer andre veteraner og deres organisasjoner har, samt det å knytte kontakter og bygge nettverk, som kan vise seg nyttige også for vår organisasjon.

Omtrent 300 deltakere var samlet i to døgn på hotell Scandic Seilet i Molde. Dette var blant andre tre statsråder, Forsvarssjefen, statsforvaltere, ordførere, militære fagpersoner og fagpersoner fra familievernkontor, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR), og andre representanter fra regjeringen og ulike veteranorganisasjoner. Vi fikk i tillegg høre sterke historier fra enkelte veteraner og deres familier.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram åpnet konferansen den 24. januar. Forsvarets veteraninspektør, oberst Morten Henriksen, hadde tatt på seg jobben som en av de tre konferansierene, og innledet ved åpningen.

Ordfører Torgeir Dahl, ønsket deltakerne velkommen

Så orienterte veteraninspektøren oberst Morten Henriksen, fra Forsvarets veterantjeneste om arbeidet med Regjeringens tiltaksplan i veteranarbeidet.

Så fikk vi en ny veteranhistorie - ”Kabul faller – sanitet under krevende forhold” - med avdelingssykepleier Helga Botten, fra Trenregimentet i Hæren. Hun ble supplerte av stabssersjant Madelaine Thue Hansen, fra Sanitetsregimentet i Forsvarets sanitet.

Major Hans Jakob Bøe, fra Institutt for militærpsykiatri og stressmestring ved Forsvarets sanitet, orienterte om ”Afghanistan II-undersøkelsen” og veien videre.

Kompetanseheving i skolen om Forsvaret og Norges deltagelse i internasjonale operasjoner, var det ordfører Yvonne Wold fra Rauma kommune, som snakket om.

Anne Mette Albert og familieterapeut Herdis Dyrdal Stoknes, fra Bergen og omland familievernkontor, holdt et innlegg som omhandlet ”Mitt liv med en veteran og møte med familievern-kontoret”.

Prosjektet regional kompetansespredning – hvordan har Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet jobbet inn mot familievernet, ble foredratt av psykologspesialist Elsbet Elton og familiterapeut Stine Vilster Sørlie fra Familievernkontoret Innlandet Øst på Hamar.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

Denne delen ble avsluttet med en samtale med psykologspesialist Elsbet Elton og familieterapeut Herdis Dyrdal Stoknes, hvor også spørsmål fra deltakerne ble svart på.

Avslutningen av første konferansedag var det forsvarssjefen general Eirik Kristoffersen som stod for.

Om kvelden ble det arrangert veterankonsert med utdeling av Forsvarets veteranpris for 2021, i Molde domkirke. Her spilte Luftforsvarets musikkorps under ledelse av dirigent Leif Arne Pedersen, i fantastisk samspill med gitarist Frode Alnæs (Dance With a Stranger), og låtskriver/gitarist Martin Nyhus Svarthol, med sin låt ”Vi som vokter varden”.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Så ble det gjennomført en samtale med dosent Sofia Nilsson og forsker II Anette Brunovskis.

Vi fikk flere sterke veteranhistorier. ”Når de gode krefter vinner” - Hans van Putten fra Nederland og den norske legen (p) Ove Kjell Andersen, fortalte en sterk historie fra Libanon i 1979. Hans van Putten (64) ble alvorlig skadet da en granat eksploderte i hendene hans. Den norske kirurgen Ove Kjell Andersen (76) reddet livet hans. Under en gjenforening av medisinsk personale i Libanon i 2019, gjenkjenner Andersen sin tidligere pasient på et fotografi. De to Libanon-veteranene møttes igjen i 2022, 43 år etter ulykken!

Etter konserten ble Forsvarssjefens festmiddag holdt på konferansehotellet Seilet.

På dag to av konferansen startet statsforvalter ElseMay Norderhus i Møre og Romsdal, og snakket om statsforvalteren sin rolle i veteranarbeidet.

Så fortelte major Jorill Danielsen, fra 132 luftving i Luftforsvaret, sin veteranhistorie - ”Veteran og trebarnsmor”.

”Internationell militär tjänstgöring och dess betydelse för parrelationer”, var det dosent Sofia Nilsson, fra Försvarshögskolan i Sverige som snakket om.

De foreløpige funnene i VEFAM-prosjektet

”Veteraners familier: Psykisk helse og hverdagsliv etter utenlandsoperasjoner”, ble presentert av forsker II Belinda Ekornås og forsker II Anette Brunovskis, fra

Ph.d.-stipendiat Line Rønning fra Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU), snakket om kjønnsforskjell i traumer blant norske afghanistanveteraner.

Tverretatlig og interkommunalt samarbeid om kompetanseheving og veteranivaretakelse, var det ordfører Ogne Undertun og kommunedirektør Marit Knutshaug Ervik, fra Ørland kommune, som orienterte oss om.

De regionale rådgiverne Kristin Runar og Anders Malmø-Moen, fra Forsvarets veterantjeneste, presenterte ”Forsvaret.no/veteraner/kommunalt og offentlig veteranarbeid”.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

Gitarist Frode Alnæs i virtuost samspill med Luftforsvarets musikkorps under Veterankonserten i Molde domkirke. Foto Forsvaret

UNIFIL-veteraner. Hans van Putten fra Nederland sammen med den norske legen Ove Kjell Andersen som hjalp ham etter en ulykke i 1979. Foto Forsvaret

...fortsettelse fra side 35

E-læringskurset om veteraner som har deltatt i internasjonale operasjoner, var det veterankontakt Dag Lauritzen fra Horten kommune og spesialrådgiver Svein Arthur Kallevig fra Regionalt senter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) i region Øst, som orienterte om.

Etter lunsj ble vi presentert for et prosjekt hvor man bruker hund som støtte ved posttraumatiske stresslidelser (PTSD). Lars Svensson og orlogsmester Carsten Baekken, Forsvarets hundeskole i Hæren, fortalte som sine erfaringer, selv om dette ikke er en etablert tjeneste.

Oberstløytnant Knut Are Bakke, sjef Møre og Fjordane heimevernsdistrikt 11, snakket om HV og veteraner.

Hvem, hva og hvordan - fokus på familie og pårørende, ble gjort som en samtale med veteranorganisasjonene; Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner (NVIO), Veteranforbundet skadde i internasjonale operasjoner (SIOPS), Veteran møter veteran (VMV) og Norsk reservistforbund (NROF).

Avslutningen av årets veterankonferanse ble foretatt av kommandør Casper Erichsen fra Forsvarsdepartementet.

I forbindelse med konferansen ble det også arrangert et pauseprogram som kaltes DEBRIF. Dette var et slags ”talkshow” med blant annet foredragsholdere og enkelte deltakere på konferansen, som ble ledet av Anders Aks fra Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner (NVIO) og regional rådgiver Kristin Runar i Forsvarets veterantjeneste (FVT).

Hele konferansen ble strømmet, og det samme gjaldt “debrif”, slik at alle som ønsker kan “ta del I” konferansen når det passer den enkelte. Den forrige konferansen i 2021 var heldigital, på grunn av pandemien som var den gang.

På forsvaret.no/veteraner finner man mye informasjon om veteranarbeidet i Forsvaret, i tillegg til lenke til årets veterankonferanse. Her kan man se opptak av alle innleggene.

Innmelding i forbundet

Mange lesere av Brigadeavisa - medlemsbladet i Brigadeveteranforbundet, er ikke medlemmer i vårt landsomfattende forbund.

Vi vil derfor benytte denne spalteplassen til å markedføre medlemsskap og fremsnakke våre elleve lokalforeninger. Det er tross alt i lokalforeningene at det meste av aktiviteten skjer.

Stor-Oslo brigadeveteranforening har jobbet meget aktivt med medlemsverving, og har de siste fem årene fordoblet medlemstallet sitt! Dette arbeidet står det stor respekt av.

Den beste - og enkleste måten for rekruttering, er ”munn-til-munn”- metoden. Det betyr at man må snakke om Brigadeveteranforbundet, når man møter folk i det daglige.

Nylig ble Frigjørings- og veterandagen 8. mai, markert rundt omkring i landet. Flere av våre medlemmer stilte opp i sine repektive kommuner og var synlig til stede i sine nærmiljøer, med sine blå brigadebereter og medaljer.

Noen lokalforeninger stilte også opp under grunnlovsfeiringen 17. mai, slik man gjorde i Hordaland og deltok i prosesjonen, det samme i Trondheim der medlemmene gikk i borgertoget.

Månedlige kafébesøk, øl-time, fjellturer, muséumsbesøk, julebord, nyttårsball, medlemsmøter, foredrag, pizzatreff, veterankino, minnemarkeringer, æresvakt og fanevakt, historiske sommerturer, reise til brigadeteigen, besøk av sjefen i Brigade Nord, grillkveld, stand på ulike arrangementter, og lutefiskaften, er noen av aktivitetene som våre lokalforeninger står for gjennom året.

Medlemsskapet sørger for at man mottar tre utgivelser av medlemsbladet, Brigadeavisa, i løpet av året.

Forbundet har både Facebook-side og egen nettside. På nettsiden www.brigadeveteran.org/form kan man melde seg inn. Det koster kr 250, pr år, hvor kr 100,går til den lokalforeningen man knyttes til. Hvis det ikke finnes brigadeveteranforening i ditt område, registreres du som direktemedlem. Velkommen som medlem!

Brigadeveteranenes bilder

Forsvarets minnedag ble markert på en flott og verdig måte på Akershus festning søndag 6. november 2022. Forsvarssjefen holdt en flott tale, og Hans Kongelig Høyhet Kronprins Haakon la ned krans på det nasjonale minnesmerket over de som har mistet livet i tjeneste for Norge i inn- og utland. En del pårørende var spesielt invitert, og Stortingspresidenten samt representanter for det offentlige Norge var tilstede og markerte dagen sammen militære sjefer og øvrig publikum. Både Stor-Oslo og Midt-Troms brigadeveteranforeninger var til stede med representanter under markeringen. Foto Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff

Onsdag 26. april gjennomførte brigadeveteranene på Ringerike et besøk til Sundvollen hvor et vikingskip er under bygging. Sjøsetting er planlagt til neste år. Etter besøket samlet gjengen seg til pizza. Foto via Leif-Harald Olsen

Vegen fra Setermoen til Altevatn var smal, og hadde til dels svake vegskuldre. Med 3 meter bredde og nærmere 50 tonn totalvekt så måtte man både være forsiktig og nøyaktig. Her er en uheldig trønder våren 1986. Tekst og bilde fra Jon-Trygve Løvik

Mange har tatt vare på ulike minner fra tiden sin i brigaden. Noen har vernepliktsboka, kanskje bereten, eller postkort med bilde av tjenestestedet eller egne fotografier? Thor Broen har tydligvis vært på kinoforestilling torsdag 6. mai 1965. Tro hvilken film som ble vist denne kvelden på Sætermoen kino? Kinoen var en del av velferdsbygget Setertun, som stod ferdig i 1956. Bygget er for tiden under oppussing, og kinosalen er fortsatt i bruk.

Stilfullt og høytidelig ved bekransningen av henholdsvis retterstedet og statuen av general Ruge 17. mai. Foto Rolf Barry-Berg

Mekanisert geværkompani (Kp B), BN I/Brig N i 1971. Svømming med M113 i Setervatn. Foto Halvor Hartz

...fortsettelse fra side 37

Lokalforeningsnytt

Hordaland brigadeveteranforening

14. desember i fjor ble det tradisjonelle julebordet avholdt for første gang i kommandantboligen i Gravdal. 13 medlemmer og 7 ledsagere deltok.

Årsmøtet ble avholdt på festningsmuséet på Bergenhus festning den 1. mars. Møtet ble åpnet med ett minutts stillhet for de veterankamerater som hadde gått bort siste år.

I gamle dager, dvs 18. – 20. juni 1984, hadde Kp B/Bn 1/Brig N en uvarslet kompaniøvelse som ble kalt Øvelse Slagmink. Rett fra en ISPøvelse dro vi om ettermiddagen mot Sjøvegan. Lastet ut og marsjerte opp i lendet. Der fikk kompaniet ordre for neste dag: HOCUS-transport til området litt øst for Salangsverket. Angrip og ta verket, og forsvar det mot noen fæle FI som også var på vei for å sikre seg dette monumentale byggverket. Dette var altså en øvelse jeg la opp for å se hvordan kompaniet taklet overraskende og ukjente oppdrag. Det er sikkert andre som også har hatt øvelser i samme område? Tekst og foto av Arne O. Hagtvedt, publisert på Brigadeveteranforbundets Facebook-gruppe.

Det nye styret består av: leder Einar Drageland, kasserer Jan Kåre Angeltvedt, styremedlemmer: Ketil Sverre Bessesen, Ole Jørgen Garmann, Leif Hitland og Helge Grønning. Varamedlemmer: Stein Bøye Størksen, Håkon Tvedt og Helge Arentsen.

Medlemsmøtene avholdes på Festningsmuséet, Bergenhus fra kl 11.00-13.00 på følgende datoer: 3. mai, 7. juni, 6. september, 4. oktober, 1. november og 6. desember.

Det planlegges en tur til Espeland fangeleir i løpet av mai måned.

Foreningen deltok på markering av Frigjørings- og veterandagen 8. mai, samt i 17. mai-prosesjonen i Bergen.

Brigadeveteranforbundet stilte tradisjonen tro med flaggvakter ved minnebautaen over falne under krigen, ved Bardu kirke på 17. mai. Bjørn Haakseth (til v.) og Stein A. Aarbogh. Oberstløytnant Øyvind Berg, sjef Etterretningsbataljonen, holdt tale.

Julebordet arrangeres i Kommandantboligen, Gravdal den 29. november kl 15.

Midt-Troms brigadeveteranforening 23. februar avholdt foreningen sitt årsmøte.

Det nye styret i Hordaland brigadeveteranforening, fra venstre: Kåre Jan Angeltvedt, Leif Hitland, Ketil Sverre Bessesen, Håkon Tvedt, Einar Drageland (leder), Helge Henriksen, Helge Arentsen og Stein Bøye Størksen. Ole Jørgen Garmann og Helge Grønning var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto via Einar Drageland

Foreningen planlegger med seks styremøter i løpet av året. Det planlegges med turer til Baalsrudsamlingen på Furuflaten i Lyngen, besøk til Frøylinjen, krigshistorisk vandring ved Lapphaugen, tur med overnatting til militærhistorisk muséum i Svolvær, øl- og pizzatreff på Lapphaugen med foredrag, veterankino, forfattermøte med Geir Høiland - ”Stay behind”, besøke krigsmuséet i Narvik, foredrag på Silsand (krigshistorie), foredrag i Kongehytta i Heggelia, bidra ved Kunnskapsprosjektet i Sørreisa, minnemarkering Holmen leir (Vassdalenulykka) (juni?) inkludert omvisning og middag Skjold. Delta ved brigadens 70- årsmarkering i

løpet av året. Bidra ved markeringene 8. mai, Forsvarets minnedag og Remembrance Day (11/11).

Foreningen stilte med fanevakt ved markeringene i Sørreisa, Bardufoss og på Setermoen, i forbindelse med Frigjørings- og veterandagen 8. mai. Se sidene 14-15.

Nordmøre brigadeveteranforening

Sammen med Nordmøre forsvarsforening ble 8. mai markert ved minnebautaen over krigsdeltakere fra 2. verdenskrig på Liabø og minnebauta over russiske/ ukrainske krigsfanger ved Vinje kirke, begge steder i Heim kommune. Se side 16.

Det planlegges med forsvarshistorisk sommertur til Kvalvik fort i Kristiansund kommune.

Nord-Trøndelag brigadeveteranforening

Foreningen deltok ved markeringen av Frigjørings- og veterandagen i Verdal, 8. mai. Se side 17.

I tillegg planlegges en dagstur for medlemmene, og et besøk av brigadesjef brigadér Berglund er lagt til Rinnleiret mandag 12. juni.

De planlegger sin årlige tur nordover i forbindelse med Brigade Nord sin 70-årsmarkering. I august satser man på grillkveld og i desember blir det julebord.

Ringerike brigadeveteranforening

Medlemsmøtene er kl 11 på Gjestegaarden den 25. januar, 22. februar (årsmøte), 29. mars, 26. april (pizza), 23. august, 25. oktober, og 22. november. Den 14. juni blir det sommertur og 27. september markerer foreningen sitt 20-årsjubileum. 6. desember er det adventsstund og 28. desember blir det nyttårsarrangement.

Det blir to turer før vi tar ”sommerferie”. Vi skal besøke en Milorghytte på Krokskogen, samt Oslo og Slottet i slutten av juni.

Stor-Oslo brigadeveteranforening

28. april var det medlemsmøte på Kaffistova. Leder Danielsen holdt foredrag om krigen i Ukraina. Foreningen var for første gang representert med stand på Akershus festning under Frigjørings- og veterandagen,

8. mai.

7. juni, 23. august og 15. november inviteres til øl-time på Kommandanten pub. 5. november markeres Forsvarets minnedag og 6. desember er det julearrangement på Kaffistova.

Sørlandet brigadeveteranforening Foreningen deltar på foredrag og sosiale samlinger med Kristiansand Militære Samfunn (KMS), den tredje torsdag i hver måned.

Årsmøtet ble avholdt 23. februar.

Torsdag 25. mai foredro Rune Meier rundt teamet ” Fra nordisk samarbeid til NATO”. Finland er kommet inn i NATO og Sverige er på vei. Hva innebærer dette?

Det planlegges med tur til Kristianssand kanonmuséum i mai.

I tillegg skal brigadens 70 år og forbundets 20 år, markeres.

Foreningen har også fått etablert ny hjemmeside. Denne finner dere på: www.brigvetsør.com

Tromsø brigadeveteranforening

Foreningen ønsker å starte opp et treffpunkt (øltime eller lignende på et utested i byen), med to-fem samlinger i året.

Planlegger samarbeid med andre veteranorganisasjoner, i tillegg til deltakelse på foredrag og sosiale samlinger med Tromsø Militære Samfunn (TMS).

Foreningen planlegger med besøk av sjef Brigade Nord.

Foreningen skal legge til rette for minst en lokal faglig og sosial samling pr. år.

Trondheim brigadeveteranforening

8. mai markeres Frigjøringsdagen/Veterandagen og 17. mai er det deltakelsen i borgertoget. Årsmøtet er planlagt mai/juni. 12. juni er medlemmene invitert til Rinnleiret ifm brigadesjefens besøk. I staren av august er det tur til brigadeteigen sammen med Nordmøre og Nord-Trøndelag BVF. Stand i forbindelse med FN-

...fortsettelse fra side 31

dagen 24. oktober på Krigsseilerhuset. 11. november markeres Rememberance Day. I tillegg planlegges noen medlemsmøter.

Østfold brigadeveteranforening

Foreningen planlegger med styremøter i januar og mai. Årsmøtet hadde de i mars. I april deltok de på Landsmøtet. I juni planlegges tur til flysamlingen på Gardermoen og i august blir det besøk på hærsamlingen på Trandum. I september er det tur til Ole Kjærbus krigshistoriske samlinger på Tomter. I november er det lutefiskaften på Majorens Kro i Gamlebyen, og i desember blir det julemiddag samme sted.

Forbundsnytt

Jubileumsåret

I 2023 skal Brigade Nord markere at det er 70 år siden Brigaden i Nord-Norge ble etablert. Et 75-årsjubileum hadde kanskje vært mer naturlig å markere, men det ville ”kollidert” med Hærens 400-årsjubiliem. Det er gitt ut en kalender, og forbundet fikk 200 eksemplarer, som vi har fordelt til lokalforeningene. Det skal også utgis et jubileumstidsskrift, som vår sekretær er engasjert for å produsere, og det skal være en markering på Bardufoss etter sommeren.

Dessuten fyller Brigadeveteranforbundet 20 år i år. Dette vil vi fokusere på i Brigadeavisa gjennom årets utgivelser.

Besøk i felt

9. mars var Brigadeveteranforbundet invitert til å besøke Brigade Nord i felt. Vi var noen få stykker som ble tatt meget godt i mot, og fikk flere oreinteringer og omvisning. Stabssjef oberst Anders Voll bidro sterkt under besøket.

Kunnskapsprosjektet

Brigadeveteranforbundet har også i år mottatt tilskudd fra Forsvarsdepartementet ved Forsvarsmuséet, for å videreføre Kunnskapsprosjektet. Formidling av lokal krigshistorie, informasjon om verneplikten, førstegangstjeneste for elever i ungdoms- og videregående skole, utføres av forbundet og våre lokalforeninger. I fjor var det fire skoler som fikk muligheten til en dag i en militær leir, med informasjon, lunsj og omvisning med militært materiell.

FORBUNDETS ELLEVE LOKALFORENINGER

Hordaland brigadeveteranforening

Leder: Einar Drageland

Einerhaugen 18 B, 5141 Fyllingsdalen 958 70 544, ein.drag@gmail.com

Nordmøre brigadeveteranforening

Leder: Olav Jostein Holten

Bøverdalsvegen 1469, 6644 Bæverfjord 932 86 821

Ringerike brigadeveteranforening

Leder: Leif Harald Olsen

Dales veg 1, 2760 Brandbu 922 60 161, leif-harald@hotmail.com

Sørlandet brigadeveteranforening

Leder: Jørn Kildedal Furulia 6F, 4622 Kristiansand S 990 45 612, jorn.kildedal@wemail.no

Nettside: www.brigvetsør.com

Tromsø brigadeveteranforening

Leder: Jardar Gjørv Kapteinvn. 22, 9014 Tromsø 400 29 891, jagjorv@hotmail.com

Østfold brigadeveteranforening

Leder: Arve Gerhardt Ryen

Vestbyveien 50, 1543 Vestby 922 14 263, arve.g.ryen@gmail.com

Midt-Troms brigadeveteranforening

Leder: Tommy Sarnes

Trollvikveien 367A, 9307 Finnsnes

911 19 521, tommy@sarnes.no

Nord-Trøndelag brigadeveteranforening

Leder: Hallvar Morten Klæth, Dalbygdveien 234, 7730 Beitstad 913 29 193, hallvar.morten.klæth@gmail.com

Stor-Oslo brigadeveteranforening

Leder: Dagfinn Peder Danielsen Dyrløkkevn. 6A, 1448 Drøbak 906 05 729, da-dani@online.no

Torghatten brigadeveteranforening

Leder: Jørn Georg Johansen Blomstervikveien 5, 8907 Brønnøysund 900 26 615, joernjohansen@hotmail.com

Trondheim brigadeveteranforening

Leder: Christian Fredrik Reese Withbro

Rydningen 19B, 7027 Trondheim 406 12 610, christwithbro@gmail.com

ADRESSELISTE FORBUNDSSTYRET 2022-2023

President

Ole Kristian Karlsen

Parallellen 5, 9360 Bardu 400 29 714 olkarlsen@icloud.com

Generalsekretær

Bjørnar Nicolaisen

Sørreisaveien 213, 9310 Sørreisa 400 29 914 bjnicolaisen@mil.no

Styremedlem

Stein Anton Juul

Hyllelia 37A, 4622 Kristiansand S 489 93 705 steinjuul@hotmail.com

Varamedlem 1

Hildur Johanna Sæther

Soløyveien 40, 9357 Tennevoll 416 25 119 sveisae2@online.no

Kasserer

Knut Bakke

Stormyrveien 11, 9360 Bardu 970 49 294 kbakke@mil.no

Medlem valgkomité

Håkon Hofstad

Øvre Salangen, 9350 Sjøvegan 995 74 466 hhofstad@online.no

Representant for direktemedlemmer

Bjørnar Nicolaisen

Kontortid; tirsdag og onsdag

77 62 89 14 / 400 29 914 bjnicolaisen@mil.no

Visepresident

Asgeir Nikolaisen

Solsvingen 28, 9360 Bardu aaniko@online.no 908 44 766

Styremedlem

Lars Johan Hellefossmo

Tversethveien 101, 9350 Sjøvegan 922 47 855 larsjohanhellefossmo@gmail.com

Styremedlem

Jardar Gjørv

Kapteinvegen 22, 9014 Tromsø 400 29 891 jagjorv@hotmail.com

Varamedlem 2 Gunnheid Eidissen Berg

Finnfjordveien 196, 9309 Finnsnes 400 29 556 gunnheid.e.berg@gmail.com

Leder valgkomité

Bjørn Haakseth

Skogveien 12, 9360 Bardu 932 68 036 bjohaak@online.no

Medlem valgkomité

Jørund Skaali

Lille-Fauskevåg 43, 9419 Sørvik 990 92 240 jskaali@mil.no

Redaktør Brigadeavisa/sekretær

Øivind Baardsen

Vestre Forseth 66, 9360 BARDU 944 42 811 redaktor@brigadeveteran.org

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo