HÅPETS VINGER
FLIGHT MAGAZINE 4–2024
HJERTE FOR Å HJELPE
Framnes kvgs sitt misjonsprosjekt på Madagaskar LIVSVIKTIG FLYRUTE
KVINNER OG BARN
MAF når ut til isolerte sykehus i Sør-Sudan
FLIGHT MAGAZINE 4–2024
Framnes kvgs sitt misjonsprosjekt på Madagaskar LIVSVIKTIG FLYRUTE
MAF når ut til isolerte sykehus i Sør-Sudan
MAYDAY er et nødsignal fra fly eller skip når en krise oppstår. Forutsetningen for å få hjelp er at noen hører krisesignalet eller er på samme frekvens, så nødropet blir oppfattet. Da setter alle nødetater himmel og jord i bevegelse!
Mor Teresa fant en dag en spedalsk mann i ei kloakkrenne. Utstøtt av samfunnet levde han i ensomhet. Med kroppen full av sår led han på vei mot en sikker død. Alle drømmer var knust, og alt håp var ute, da noen små hender berørte ham. Forsiktig ble han løftet opp og båret inn i et lunt hjem. Med kjærlige hender ble han vasket, sårene fikk stell og smertene lindret. I sine siste øyeblikk opplevde han endelig kjærlighet og ble gitt verdighet av en liten, vever Mor Teresa.
Hun hadde ører som hørte mannens MAYDAY, fordi hun var på de hjelpeløses frekvens og oppfattet ropene. Hennes øyne så, hun hadde hender som handlet og et hjerte som lot seg berøre.
Å gi noen verdigheten tilbake, tenne håp når alt lys er slukket og gi lindring mot et menneskes ulidelige smerte, er uvurderlig.
MAFs mannskap på våre 117 fly forsøker å møte de ufattelige behovene i de 27 landene vi har fly. Det høres kanskje imponerende ut med slike tall.
Men MAF handler om mere enn mange flymaskiner og tøffe landingsstriper. MAF handler om mere enn frakt av mennesker eller varer. MAF handler om mere enn å fylle et behov i land uten infrastruktur.
Alt dette er viktig, men er kun frukter av selve hjertet som ligger bak handlingene: Det er kjærligheten og nøden for hvert minste menneske, skapt i Guds bilde, verdifullt og uvurderlig, som driver oss til handling.
Vårt juleønske i 2024 er å ha ører som oppfatter nødropene og hjerter som driver oss til handling når bokstavene MAYDAY står skrevet på veggen.
Med ønske om en fredelig og velsignet julehøytid!
Daglig leder, Willy Ludvigsen
MAF NORGE – MISSION AVIATION FELLOWSHIP
er en internasjonal ideell organisasjon som bruker bushfly til å hjelpe mennesker i nød og isolasjon. Vi har 117 fly i 27 land.
Utgiver: MAF Norge, Postboks 90 Sentrum, 0101 Oslo
Besøksadresse: St. Olavs gate 28, 0166 Oslo
Kontakt oss på telefon: 40 12 77 77, e-post: maf@maf.no, eller besøk maf.no
MAF er godkjent av Innsamlingskontrollen
Ansvarlig redaktør: Willy Ludvigsen
Redaksjon: Odd Arild Nessa (redaktør), Ralph Kolnes, Svein-Robert Solberg
Forsidebilde: Jacob Steentoft
Design: Morten Ravnbø [ravnbo.com]
Magasinet Håpets Vinger utgis fire ganger per år. ISSN 2387-3221
4,9 millioner barn under fem år dør hvert år, ofte av årsaker som kunne vært forebygget eller forhindret med enkle medisiner eller inngrep. Ved å nå ut til isolerte områder, bidrar MAF til å gi barn og gravide tilgang til grunnleggende helsetjenester.
De første årene i et barns liv er avgjørende for hvordan fremtiden formes. Det er i løpet av denne tiden grunnlaget legges for god helse. Derfor er rent vann, næringsrik mat og god hygiene avgjørende. Forebyggende tiltak som vaksinasjoner og ernæringsprogrammer hindrer sykdommer før de blir livstruende. Dessverre mangler millioner av barn i verden denne tryggheten på grunn av isolasjon, fattigdom og krig.
Hver dag dør rundt 13 400 barn under fem år, ifølge UNICEF. Barn i lav- og mellominntektsland er spesielt utsatt. Infeksjonssykdommer som lungebetennelse, diaré, malaria, meslinger og stivkrampe er vanlige dødsårsaker. Problemene forverres av underernæring, mangel på rent vann og gode sanitærforhold.
Foreldre i utviklingsland, spesielt i avsidesliggende områder, står ofte overfor en krisesituasjon der selv mindre sykdommer blir livstruende på grunn av manglende tilgang til helsehjelp. Ofte er avstanden til sykehus flere dagsreiser unna.
En stor del av de 47 000 flyvningene som MAF gjennomfører årlig skjer for å hjelpe høygravide kvinner og barn som bor i isolerte områder. For eksempel hjalp MAF nylig et nyfødt barn i en avsidesliggende landsby på Papua i Indonesia med pustevansker, som uten flytransporten trolig ikke ville ha overlevd den lange reisen til nærmeste sykehus.
Ved å samarbeide med lokale helseorganisasjoner og globale partnere, bidrar MAF til en bredere innsats for å redusere barnedødelighet.
Kilde: Unicef
Hver uke flyr MAF inn medisiner, personell og pasienter til sykehuset.
I den sør-sudanske byen Tonj ligger IDAT-sykehuset, et livsviktig knutepunkt hvor mødre og familier får helsehjelp i en av verdens mest ustabile regioner. Ukentlige
MAF-flyvninger bringer medisiner, utstyr og helsepersonell til den isolerte byen, noe som har forvandlet sykehusets evne til å hjelpe.
TEXT OG FOTO :JENNY DAVIES / REDAKSJONEN
En typisk mandagsmorgen ved IDAT-sykehuset er preget av hektisk aktivitet. Venterommet er fylt til randen av bekymrede mødre med syke barn.
– Hver eneste pasient bærer på sin egen historie, og jeg lytter og noterer hva de trenger av hjelp. Vi sørger for å møte hver og en med verdighet og omsorg, forteller klinikkassistent Elizabeth, som bidrar til å håndtere opptil 200 pasienter hver eneste dag.
Blant de mest sårbare pasientene er de minste barna, som blir undersøkt av klinikkassistentene Peter og Nino. De lytter nøye til mødrene mens de går gjen-
nom barnas symptomer.
En nyfødt gutt gråter når temperaturen måles, før han forsiktig legges på vekten. Han ble fraktet til sykehuset av sin mor. En annen forteller at babyen hennes har diaré, oppkast og feber. En bekymret mor sitter i et hjørne med sin nyfødte datter på bare 800 gram, født for seks dager siden. Nå frykter hun for datterens liv, som blir stadig svakere.
Halvparten av befolkningen i Sør-Sudan er barn, og tragisk nok dør ett av ti barn før sin femte bursdag. I 75 prosent av tilfellene skyldes dødsfallene sykdommer som enkelt kunne vært forebygget. For eksempel er bare 73 prosent av barna i landet vaksinert mot vanlige
«Å VÆRE JORDMOR ER
DEN BESTE JOBBEN AV ALLE. VI TAR ALLTID VARE PÅ TO LIV SAMTIDIG – MOREN OG BABYEN. ETTER MORENS STREV ER DET FANTASTISK Å SE ET NYTT LIV BLI
barnesykdommer, under nivået som trengs for å forhindre utbrudd. Derfor er vaksinering en hjørnestein i arbeidet, og mødrene oppfordret til å vaksinere barna.
– Jeg vaksinerer opp mot 50 barn hver dag. Hver vaksine beskytter dem mot farlige sykdommer, forklarer klinikkassistent Deng idet han setter en ny sprøyte.
I en annen del av sykehuset har jordmor Rebecca Karac hendene fulle. Rebecca er lidenskapelig opptatt av jobben sin.
– Nå er to kvinner i fødsel, og én har nettopp født, forteller hun.
– Noen dager har vi ti fødsler på rad. Å være jordmor er den beste jobben av alle. Vi tar alltid vare på to liv samtidig – moren og babyen. Etter morens strev er det fantastisk å se et nytt liv bli født. Det er det beste! Sier hun engasjert.
Et livreddende samarbeid
Sør-Sudan er et av verdens mest utilgjengelige områder når det gjelder helsetjenester, og derfor er MAFs rolle livsviktig. Flyvninger fra hovedstaden Juba til det isolerte samfunnet i Warrap State sørger for at kritisk utstyr, som kuvøser til spedbarn og medisiner mot rabies og slangebitt, når frem i tide.
– Vi kunne ikke klart oss uten MAF, sier Suzy
Kuj, som var med på å grunnlegge IDAT for snart 25 år siden.
– Våre misjonærer kunne ikke vært her, og medisiner hadde vært vanskelig å få tak i. Den faste ukentlige flyvningen har forandret alt for oss. Vi er helt avhengige av MAF for å kunne gi hjelp. Jeg elsker å vite at flyet kommer hver uke, sier hun.
Omsorg for den enkelte
Midt i sykehusets travle arbeid står også bønnen sentralt. Kapellteamet er til stede for familier som trenger ekstra forbønn og omsorg.
– Vi sørger for at alle som går herfra, har hørt om Jesu kjærlighet, sier Suzy.
IDAT-teamet, som består av dedikerte sørsudanske helsearbeidere, utvider stadig sitt arbeid. Nå bygges en ny barneavdeling og en satellittklinikk i landsbyen Machar. Suzy reflekterer over 25 år med tjeneste: – Gud har alltid vært trofast. Hver eneste gang vi har hatt et behov, har Han sørget for oss, ofte gjennom partnere som MAF.
På en byggeplass hadde noen uforsiktig plassert noen flasker på bakken. Angelo plukket dem opp da han lekte, uvitende om at de inneholdt farlig syre.
TEKST OG FOTO: ATSATIANA RANDRIANASOLO
Angelo bor på Nosy Be, en øy nordvest for Madagaskar, hvor tilgangen til fungerende helsetjenester er svært begrenset.
Dette ble nesten fatalt da leken med flaskene endte med en tragedie. Angelo fikk alvorlig tredjegradsforbrenning, og skader som vil kreve år med behandling og rehabilitering for den lille gutten.
– Vi kan bare spekulere i hvordan dette skjedde, om han balanserte med flaskene på hodet, eller om noen kastet det på ham. Vi tror ikke det lå noen vond vilje bak, sannsynligvis var dette en tragisk ulykke, sier Jeremy Aitken, sykepleier ved Good News Hospital i Mandritsara.
I starten behandlet familien de forbrente sårene hjemme, kun med enkle smertestillende medisiner, enkle redskaper og under svært primitive forhold. Det gjorde det ikke lettere at taket til fami-
liens hjem var fullt av hull og veggene hadde rotter. Det var svært krevende for familien som også måtte hente rent vann flere kilometer unna for å pleie ham.
En helsearbeider som så til gutten fikk kontaktet MAF, og etter en måned med store smerter ble Angelo endelig fløyet til Good News Hospital i Mandritsara – en livsviktig reise som ikke ville vært mulig langs bakken i hans tilstand.
– Angelo spilte på telefonen min i flyet, og han holdt meg i hånden da vi landet, forteller sykepleier Jeremy som fulgte med på reisen.
Bare noen dager etter at Angelo ankom sykehuset, sørget MAF for å frakte nødvendig medisinsk utstyr fra hovedstaden til Mandritsara, slik at hudtransplantasjon kunne gjennomføres på Angelo.
Da Rose (24) flyktet fra SørSudan i 2018, forlot hun et land ødelagt av vold.
Uganda har en raus flyktningpolitikk med arbeidsrett og små jordstykker, men livet i leirene er tøft.
I Uganda kjemper over 1,7 millioner mennesker for en fremtid i de overfylte flyktningleirene. Gjennom samarbeid med organisasjoner som Lutheran World Federation (LWF), sørger MAF for at livsviktig hjelp når de mest isolerte områdene – og gir nytt håp til mennesker som drømmer om et liv utenfor leiren.
TEKST OG FOTO: PAULA ALDERBLAD
Vi kom hit på grunn av krigen. Folk drepte hverandre, så vi måtte flykte, forteller Rose da vi møter henne i Palorinya-leiren, som hun deler med 130 000 andre mennesker.
Da Rose (24) flyktet fra Sør-Sudan i 2018, forlot hun et land revet i stykker av vold.
Seks år senere er hun fortsatt her i leiren, og drømmen er fortsatt den samme: å fullføre skolegangen, få seg jobb for å kunne hjelpe familien.
– Men her er det verken ordentlig skole eller jobb, sier hun, som til tross for utfordringene holder fast ved håpet om en bedre fremtid – for seg selv og familien.
En voksende krise
Uganda huser nå Afrikas største flyktningbefolkning med over 1,7 millioner mennesker fordelt på 13 leirer.
Landet har en raus flyktningpolitikk der alle kan få tillatelse til å jobbe, og få tildelt et lite stykke land, men livet i leirene er ikke lett.
Ruth Jack, MAFs landsdirektør i Uganda, beskriver situasjonen som kritisk.
– Antallet flyktninger øker stadig på grunn av konflikter i Sudan, Sør-Sudan og DR Kongo. Ressursene strekker ikke til, særlig når globale kriser andre steder får mer oppmerksomhet og finansiering, sier hun.
MAF har blitt en nøkkelpartner for organisasjoner som jobber på bakken, og sikrer rask tilgang til avsidesliggende leirer.
– Veiene hit er så dårlige at det kan ta opptil 14 timer å nå frem. Våre fly reduserer reisetiden betraktelig for hjelpearbeidere, forklarer Ruth.
Verdighet og fellesskap
LWFs beskyttelseskoordinator, Nagudi, jobber for å støtte de mest sårbare i leirene.
– Kvinner og barn utgjør 80 prosent av flyktningene her, og rammes hardest av vold. En viktig prioritet for oss er å beskytte sårbare barn, sier hun.
Sammen med partnere fokuserer LWF også på å skape gode fellesskap, plante trær og bore etter vann.
– Med nok midler kunne vi sikre tilgang til vann og grunnleggende tjenester for mange flere. Nå er ressursene dessverre ikke tilstrekkelig, sier Nagudi.
Flyene bringer håp
MAF flyr hjelpearbeidere og forsyninger til steder som ellers er utilgjengelige.
– Hos MAF i Uganda betjener vi de som hjelper flyktningene. Uten våre flyvninger ville mange
hjelpearbeidere ikke nådd ut på en trygg og effektiv måte, sier Ruth.
Nibarnsfaren Tut Thuok klarte så vidt å flykte fra krigen, til tross for sin funksjonsnedsetting, og problemer med å gå.
– Vi har ikke nok mat her, sier han. Tuts kone fødte nylig deres niende barn, og situasjonen føles usikker. Likevel vil han ikke gi opp på grunn av barna. Jeg vil gjøre alt jeg kan for å gi barna min en bedre fremtid.
MAF er en nøkkelpartner for organisasjoner og gir rask tilgang til avsidesliggende leirer i Nord-Uganda.
Nødhjelp flys til flomrammede i Kenya i 2020.
Foto: Dave Forney
Rammede områder i Nicaragua etter orkanen Iota i 2020.
Flykntingkrise i Mosambik
Sammen med omsorgsfulle støttespillere har vi brakt håp, hjelp og livreddende støtte til noen av verdens mest utsatte områder – når de trengte det mest.
1970-tallet
• 1974: Honduras – Orkanen Fifi
• 1976: Indonesia (Irian) – Jordskjelv Guatemala – Jordskjelv 1980-tallet
• 1981: Indonesia (Irian) – Jordskjelv
• 1982: Etiopia – Sult (1982–1985)
• 1984: Mosambik – Borgerkrig/internt fordrevne Zimbabwe – Flyktningkrise
• 1985: Tsjad – Hungersnød
• 1988: Nicaragua og Honduras – Orkanen Joan
• 1989: Indonesia (Irian) – Jordskjelv
1990-tallet
• 1991: DR Kongo (Zaire) – Sikkerhetskrise/evakueringer
• 1993: Sudan – Lufttransport for nødhjelp (fra Kenya
Nicaragua – Orkanen Gert
• 1994: Rwanda – Folkemord/Great Lakes-krisen
DR Kongo (Zaire) – Hutu-flyktningkrise
• 1995: DR Kongo – Ebola-utbrudd
• 1997: Papua Ny-Guinea (PNG) – El Niño-tørkehjelp
Indonesia (Irian) – Jordskjelv og tørkehjelp
Etiopia – Matmangel
Mexico – Orkanen Pauline
DR Kongo (Zaire) – Borgerkrig
• 1998: PNG – Aitape-tsunami
Etiopia – Sult/matmangel
Honduras og Nicaragua – Orkanen Mitch
• 1999: Kosovo/Albania – Flyktningkrise
2000-tallet
• 2000: Mosambik – Flom
Uganda – Gulu Ebola-utbrudd
Sudan – UN-OLS: humanitær krise
• 2001: Mosambik – Flom
• 2002: DR Kongo – Ituri-stammekrig
• 2003: Iran – Bam-jordskjelv
Sudan – Lufttransport for nødhjelp (fra Uganda)
• 2004: Indonesia (Sumatra) – Tsunami
• 2005: Pakistan – Jordskjelv
• 2006: Surinam – Flom
• 2007: Madagaskar – Syklonen Indlala
Tsjad – Flyktningkrise (Darfur)
Nicaragua – Orkanen Felix
DR Kongo og Uganda – Ebola-utbrudd
Bangladesh – Syklonen Sidr
PNG – Syklonen Guba/flom
• 2008: Kenya – Etter valget-krise
DR Kongo – Borgerkrig
USA – Orkanen Ike
Haiti – Orkanene Ike og Gustav
• 2009: Bangladesh – Syklonen Aila
Indonesia (Sumatra) – Padang-jordskjelv
Krisen i Sudan har utviklet seg til en av verdens mest alvorlige humanitære katastrofer. MAF flyr hjelp til flyktninger.
2010-tallet
• 2010: Haiti – Jordskjelv, kolerautbrudd
• 2011: Afrikas Horn (Dadaab) – Sult
• 2012: DR Kongo – Ebola, malaria og meslinger/kolerautbrudd
• 2013: Mosambik – Flom
Filippinene – Tyfonen Haiyan
Bangladesh – Syklonen Mahasen
• 2014: DR Kongo – Ebola-utbrudd
• 2015: Nepal – Jordskjelv
Tsjad – Flyktning- og internflyktningkrise (Boko Haram)
• 2016: Ecuador – Jordskjelv
Sør-Sudan – Evakueringer/humanitær krise
Haiti – Orkanen Matthew
Madagaskar – Syklonen Enawo
Indonesia (Aceh) – Jordskred
• 2017: DR Kongo (Kananga) – Internt fordrevne/konflikter
Bangladesh – Flom
St. Martin og Barbuda – Orkanen Irma
Dominica – Orkanen Belna
• 2018: PNG – Jordskjelv
DR Kongo – Ebola-utbrudd (vest og øst)
Filippinene – Tyfonen Mangkhut
Indonesia (Sulawesi) – Jordskjelv/tsunami
Haiti – Jordskjelv
• 2019: Haiti – Uroligheter
Mosambik – Syklonene Idai og Kenneth
Bahamas – Orkanen Dorian
Filippinene – Tyfonen Kammuri
Madagaskar – Syklonen Belna
2020-tallet
• 2020: Globalt – Covid-19
Uganda – Kasese-flom
Bangladesh – Flom Armenia – Flyktningkrise
Nicaragua, Honduras og Guatemala – Orkanene Eta og Iota
• 2021: Globalt – Covid-19
Nepal – Flom
Sør-Afrika – Flom
Haiti – Jordskjelv
Filippinene – Syklonen Odette
Madagaskar og Mosambik – Syklonen Eloise
Mosambik – Cabo Delgado-konflikt
Øst-Timor – Syklonen Seroja
DR Kongo – Nyankunde-evakuering/uroligheter
• 2022: Globalt – Covid-19
Mosambik – Internt fordrevne i Cabo Delgado
Mosambik – Syklonen Ana
Madagaskar – Syklonen Batsirai
Filippinene – Jordskjelv
PNG – Jordskjelv
• 2023: Madagaskar – Syklonene Cheneso og Freddy
Sør-Sudan – Humanitære nødhjelpsfly
Filippinene – Syklonen Doksuri
Armenia – Flyktningkrise
• 2024: Kenya – Flom
I 50 år har MAF respondert på noen av verdens mest ødeleggende katastrofer.
Det er tidlig morgen. Solen stiger sakte over horisonten, som om den vekker liv i gatene i Antananarivo, Madagaskar. Vi kjører bil sammen med en gjeng fra Framnes KVGS, fulle av forventning og nysgjerrighet før dagens flytur til en isolert landsby.
TEKST: RALPH KOLNES OG SVEIN-ROBERT SOLBERG (I ANKAVANDRA) FOTO: SVEIN-ROBERT SOLBERG
-Vi startet fra Framnes klokken ni om morgenen. Deretter tok vi bil til Oslo, fly til Stockholm, videre til Etiopia, og nå er vi her på Madagaskar. Det har vært 30 timer med reising, så det ble en lang dag i går, forteller Lea mens bilen humper seg gjennom gatene på vei til MAFs flybase i Antananarivo.
Lea Synneva Andersland og Askild Sandvoll er begge sisteårselever og russ ved Framnes kristne videregående skole i Norheimsund. Med på reisen er også lærer Magnus Hisdal og representanter fra MAF Norge.
Gir alt for en god sak
– Det med russetiden er egentlig ikke så viktig. Misjonsprosjektet vårt er mye viktigere, sier Lea. Vi er veldig spente på denne dagen, ikke minst på å fly til en isolert landsby for å møte et mobilt legeteam og et par pastorer, fortsetter hun.
Russekullet ved Framnes velger hvert år et misjonsprosjekt som de samler inn penger til gjennom året. I år har de valgt MAF og Madagaskar Medical Safari (MMS), et samarbeid mellom MAF og HoverAid, som sender legeteam på kortere oppdrag til landsbyer uten tilgang til helsehjelp.
– Vi valgte MAF fordi vi er opptatt av både helse og misjon, sier Askild og fortsetter:
– Vi ønsker å gjøre noe konkret for de fattige som mangler helsetilbud, samtidig som vi vet at de trenger Jesus. Dette prosjektet fyller begge kriteriene. Nå sitter vi snart i flyet på vei til Ankavandra for å forstå mer av arbeidet og hva det virkelig betyr.
– Og jeg har også med meg tre fotballer og noen shortser som jeg planlegger å gi til barna i landsbyen, legger han til.
50 minutter i luften kontra
Vi ankommer MAF-basen idet det begynner å lysne. Vi setter oss for å spise medbrakt frokost, litt trøtte alle sammen. Askild kjenner spenningen rundt flyturen.
– Vi måtte stå opp tidlig for å komme oss til flyplassen til klokken fem, så det har ikke blitt særlig mye søvn, sier Askild med et trøtt smil, og legger til: – Og så gruer jeg meg kanskje litt til å fly. De som har vært på lengre turer, sier at man virkelig kjenner forskjellen på å fly i et mindre fly.
På plass i flyet ber MAF-pilot Wouter Nagel en bønn for turen, for menneskene vi skal møte, og for alle som trenger hjelp.
«LEGER, TANNLEGER OG PASTORER
JOBBER SIDE OM SIDE OG SKAPER EN BRO MELLOM FYSISK HELBREDELSE OG ÅNDELIG STØTTE.»
Flyet vårt, en Cessna Caravan, tar oss gjennom luften. Under oss brer det seg et vakkert, men også utfordrende landskap. De 55 minuttene i luften erstatter reisen som ville tatt minst fire dager langs bakken. Idet vi får øye på landsbyen, setter flyet kursen mot landingsstripen, som bare er av grus og gress. Lettelsen er stor når flyet etter en kraftig brems står trygt på bakken.
Ute av flyet får vi en gryende forståelse av hva som venter oss. Det tar ikke mange sekunder før en hel skokk med nysgjerrige unger står rundt oss, før vi tar fatt på den timelange gåturen til landsbyen.
Med helseteam på oppdrag
I løpet av dagen får vi se noe av den direkte innvirkningen av arbeidet som gjøres. Vi besøker
helseteamet, hvor medisinsk behandling foregår under primitive forhold i et nedslitt hus. Likevel er det her, i dette enkle miljøet, at vi ser ekte medmenneskelighet i aksjon.
Leger, tannleger og pastorer jobber side om side og skaper en bro mellom fysisk helbredelse og åndelig støtte. Når folk står i kø for behandling, er det ikke bare kroppen deres som blir helbredet.
– Det første vi møtte var et hus som fungerer som et legekontor og et lite apotek. Det gjorde et sterkt inntrykk. Misjonsprosjektet vårt føles plutselig mye viktigere nå, sier Lea, og hennes ord gjenspeiler en kollektiv følelse av ansvar og engasjement blant oss alle.
En av de mest gripende opplevelsene skjer når vi ser en ung gutt få operert bort en svulst på halsen. Uten denne muligheten ville han kanskje ikke overlevd. I det slitne operasjonsrommet forstår vi virkelig kraften i dette arbeidet.
– Vi fikk være til stede under operasjonen av en liten gutt, men for meg ble det litt voldsomt. Jeg gikk ut og snakket med familien som ventet utenfor, forteller Lea.
Utenfor sitter også en mor med sin sju år gamle sønn på fanget. De hadde gått i to dager i håp om at gutten kunne få en brokkoperasjon, som han heldigvis fikk dagen etter ankomst. Nå, to dager senere, sitter de i kø for å skifte bandasje. Gutten har smerter og har ikke klart å gå på do siden operasjonen. Heldigvis får han hjelpen han trenger.
For de fleste av oss er tilgang til helsetjenester en selvfølge, men på Madagaskar er virkeligheten en helt annen. 80 prosent av befolkningen har ikke tilgang til sykehus, og de fleste av dem som har det, er for fattige til å betale for behandling. For innbyggerne i Ankavandra, hvor det ikke finnes helsetilbud, er hjelpen fra MAF og HoverAid livsviktig.
Men prosjektet handler ikke bare om helse; det handler også om å dele troen. Etter en runde i landsbyen møter vi pastorene Toky og Daniel, som bruker tiden til å oppmuntre, be og dele evangeliet med landsbyfolket mens legeteamet arbeider. De forteller hvordan mange tar imot Jesus, og hvordan troen kan gi frihet fra frykt og tradisjoner som binder folk.
Midt i landsbyen kommer vi til en åpen plass med
noen rustne fotballmål. Endelig kan Askild ta fram en av fotballene fra bagen sin. Barna samler seg rundt mens han pumper den opp. Spenningen er til å ta og føle på, spesielt siden barna tidligere har brukt en ball laget av sammenrullet plastikk. Når Askild sparker ballen, jubler barna og løper etter. Askild, Lea og pastorene blir med på leken, til stor begeistring fra barna.
– Vi bestemte oss for å gi ballene til pastorene, slik at de kunne bruke dem til det beste for alle. Det er en fantastisk måte for dem å komme i kontakt med barna. En ball er en sjeldenhet her, forteller Askild.
Når dagen går mot slutten og vi gjør oss klare for å dra tilbake til flyet, kjenner vi på takknemlighet for alt vi har opplevd. Lea og Askild har ikke bare sett en annen virkelighet – de har blitt en del av den.
– Dette er skikkelig meningsfylt arbeid! sier Lea med et smil.
Sammen med Lea og Askild føler vi alle at vi har fått et nytt perspektiv på både livet og misjonsarbeidet. Og ikke minst viser russen på Framnes hvordan ungdom med helhjertet engasjement virkelig kan utgjøre en forskjell.
Daniel Siang’au er et levende vitnesbyrd på troens mot og utholdenhet.
I Nord-Tanzania, blant masaiene, har han møtt forfølgelse, trusler og til og med livsfare for å dele troen. Likevel nekter han å gi opp sitt kall.
TEKST OG FOTO: JAQUELINE MWENDE / REDAKSJONEN
Fra hån til håp
Daniel kom til tro i 1998, da familien hans ble med i en liten kirke i landsbyen Pinyiny. Det som startet som en personlig overbevisning, ble raskt til et sterkt kall om å dele evangeliet i sin egen landsby, der kristendommen var helt ukjent.
– Da jeg først kom til tro, følte jeg et dypt kall til å dele evangeliet i min egen landsby, hvor den kristne troen var nesten helt fremmed, forteller Daniel.
Men det var ingen enkel vei. Han ble møtt med hån og forbannelser, til og med fra sine egne familiemedlemmer, som mente han hadde sviktet deres tradisjonelle tro. Kvegflokken hans ble også stjålet, og fiendtligheten mot Daniel nådde et farlig klimaks da han ble skutt i ansiktet av lokale motstandere.
I dag har Daniels innsats og MAFs støtte resultert i en stadig voksende kirke. Fra å starte med en liten menighet på 53 troende, har tallet vokst til over 10 000 kristne. Den lokale bibelskolen har utdannet evangelister som forkynner på masaienes eget språk, og nye kirker bygges for å møte det økende behovet.
Flystripen og MAFs arbeid har gjort mer enn å bringe evangeliet til avsidesliggende områder. Den har også blitt en livline for helsehjelp, utdanning og fellesskap gjennom «Medical Safari», der mobile legeteam flys ut til disse områdene.
– MAFs fly har forandret livet mitt og gjort det mulig for meg og andre evangelister å fortsette denne tjenesten uten frykt, sier Daniels kollega Elisha Moita, som nå kan se tilbake på et samarbeid med MAF i over 40 år.
I stedet for å gi opp, så Daniel dette som en mulighet til å endre kursen. Han foreslo byggingen av en flystripe i landsbyen sin – ikke bare som et transportmiddel for evangelistene fra Malambo bibelskole, men også som en vei til helsetjenester og håp for lokalsamfunnet. Overraskende nok begynte også tidligere fiender å støtte initiativet.
– Flystripen ville ikke bare tjene evangelistene, men også bringe helsetjenester til lokalsamfunnet, noe som også ble positivt mottatt av mine motstandere, forklarer han.
Med støtte fra MAF ble denne visjonen en realitet. Flystripen åpnet dørene for flere evangelistteam som etter hvert kunne reise til fjerntliggende masailandsbyer, og med dem fulgte budskapet om tro og en praktisk hjelp som endret liv.
I august arrangerte MAF i Norge sin første tur med bedriftspartnere til Uganda. Målet var å gi partnerne et dypere innblikk i MAFs oppdrag, fra møter med mekanikere i hangarer, møter med lokale samfunn som flyene når ut til, og flyturer over spektakulære landskap.
«Dette var en opplevelse for livet!» og «De vi møtte satte dype spor – hvem er egentlig de rike?», er noen av kommentarene vi vil ta med oss videre i arbeidet.
Er du leder i en bedrift som ønsker å støtte MAF? Vil du også bli med på en reise for å bli bedre kjent med vårt arbeid?
Kontakt styreleder Rebecca Hansen (bedrift@maf.no) for å lære mer om bedriftspartnerskap, og om vår neste tur!
Høsten 2025 planlegger Josef og Christine Moberg å reise til Papua Ny-Guinea som utsendinger for MAF. Josef er allerede godkjent som «erfaren pilot» med over 1200 flytimer, mens Christine vil være hjemme med deres lille sønn Levi og samtidig engasjere seg i lokalsamfunnet.
– Helt siden jeg begynte å fly i 2009, har det vært en drøm å tjene MAF. Christine ble senere kjent med arbeidet, og sommeren 2023 opplevde vi at Gud ledet oss til MAF. Vi lengter etter å få være en del av noe større, der vi kan være med å bringe hjelp, håp og helse til menneskene på Papua Ny-Guinea, sier Josef.
Vær med og be for Josef og Christine! Du kan lese mer på deres nettside: moberg.maf.no.
Vi er glade for å meddele at tiltalen mot MAF-pilot Ryan Koher er henlagt. Ryan ble falskt anklaget for å støtte opprørere i november 2022 og tilbrakte over fire måneder i fengsel. Nå planlegger familien å returnere til Mosambik i 2025 for å fortsette å tjene MAFs oppdrag, og folket de elsker.
– Denne reisen har vært lang og krevende, men vi er rørt over kjærligheten og bønnene vi har mottatt, uttrykker Ryan takknemlig.
Registrér avtalegiro på gi.maf.no
• Vipps til 2424
• Gavekonto: 7058.63.60610
• Gå til nettsiden gi.maf.no
Tips gjerne dine venner om MAF!
Flypresten
Thomas Midtsund
Juletid er gavetid.
Da gir vi hverandre gaver, fordi vi er glad i hverandre. Julegaver ble ikke vanlig i Norge før tidlig på 1800-tallet.
Likevel tenker vi at tradisjonen med julegaver har røtter helt tilbake i det som skjedde ved Jesu fødsel, da vismennene kom med gaver til den nyfødte.
Men det begynte hos Gud, som det så fint er uttrykt i den gamle salmen (Nr 60 i Norsk Salmebok 2013):
1. «Gud sin egen Sønn oss gav nå ved juletide. Derfor går et lovsangshav over verden vide.
Derfor fra det høye kor lyder det her nede:
Give er din sak på jord, gi, og gi med glede!»
2. Gi din Gud ditt hjerte hen, gi din ringe neste!
Gi din uvenn og din venn, gi dem av ditt beste!
Mange av oss tror at Gud er utgangspunktet for alt.
Han har skapt oss og alt annet som eksisterer, i himmelen og på jorda. Han ga oss plass i en verden som var god.
Og det er fortsatt mye godt, men dessverre har også ondskapen fått plass blant oss.
Noe som har blitt ekstra tydelig igjen i vår tid, med kriger, urettferdighet, hungersnød, millioner av mennesker på flukt, med mere.
Det har satt millioner av mennesker i den ytterste nød.
Gud slutta aldri å være glad i oss. Og for å berge oss i vår nød ga han oss det beste.
Han ga alt. Han ga seg sjøl, ved Sønnen Jesus. Jesus er den første og største av alle julegaver!
Men hva kan vi gi tilbake? Har Gud en ønskeliste?
Men våre medmennesker trenger dem.
Gud har nok det han trenger. Han trenger ikke gavene våre, for sin egen del.
Den største gaven vi kan gi til Gud er derfor å være glad i hverandre!
Den kongelige lov lyder: «Du skal elske din neste som deg selv». Jak 2,8.
Nøden kan vekke kjærligheten. Den vekker også MAF. MAF er skapt av nestekjærlighet.
God jul!
Og hvis du vil gi, gi med glede!