Pegasus #30

Page 1

#30

ROLLESPILL

VÅR 2015

JAKTEN PÅ ENHJØRNINGEN ET DYPDYKK I FABELDYRETS HISTORIE

ALVER OG ORKER, KVINNER OG MENN GENDERBENDING OG LAIV - MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

HVOR BLIR DET AV STØTTEN TIL NORSKE DATASPILL? HELT SERIØST, HVOR BLIR DEN AV?

COLLEGE OF WIZARDRY PEGASUS NR. 30 – VÅR 1


INNHOLD 4 ORGANISASJONSNYTT NYHETER FRA DEN FANTASTISKE FORENINGEN HYPERION

6 SMÅNYTT SMÅ NYHETER FOR SMÅ NERDER

7 KORT OG GODT? MAGIC THE GATHERING - OPIUM FOR FOLKET?

8 MESSE ESSEN EN REPORTASJE FRA BRETTSPILLELSKERENS UTOPIA

11 COLLEGE OF WIZARDRY CROWDFUNDET MAGISKOLE MED SLOTTSDRØMMER

COLLEGE OF WIZARDRY

11

14 PRØV DET SELV: LAG DIN EGEN ALVESTAV EN STEG-FOR-STEG TUTORIAL I STAV-MAKING

16 HVOR BLIR DET AV STØTTEN TIL NORSKE DATASPILL? HELT SERIØST, HVOR BLIR DEN AV?

18 JAKTEN PÅ ENHJØRNINGEN ET DYPDYKK I FABELDYRETS HISTORIE

22 SOMMERKALENDER PLANLEGG DIN FANTASTISKE VÅR OG SOMMER

26 REISEFØLGET TEGNESERIEN OM EN ROLLESPILLGRUPPES UTFORDRINGER

30 ALVER OG ORKER, KVINNER OG MENN GENDERBENDING OG LAIV - MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

34 JENTER I FANTASIEN

JAKTEN PÅ ENHJØRNINGEN

18

GENDERBENDING PÅ L AIV

30

HVORDAN STÅR DET TIL MED KJØNNENE?

36 2D: MEDIEVAL ENGINEERS ETT SPILL - TO ANMELDELSER

38 SKIPET NOVELLE AV MARIUS BRENDMOE

42 LIVET BLANT DYRENE ANBEFALER: HOHOKUM

43 FANTASIDUELLEN QUIZ HVERANDRE!

2 PEGASUS NR. 30 – VÅR


I REDAKSJONEN

Magasinet Pegasus #30 – Vår 2015

LEDER

Leder av Hyperion Felix Vaager

Ansvarlig redaktør Felix Vaager Bidragsytere: Jeanita Hatlestrand André Nordstrand Lars Erik Haugen Jey Levang Christina Erring Bårdsen Nils Katla Christina Molbech Maria Bårdsdatter Foslie Sara Orvik Olsson Håvard Rømma Marius Brendmoe Design & layout Jenny Jordahl www.jennyjordahl.com

Art Director Jenny Jordahl

KROKUS, TROLLMENN OG NOVELLER. Trygve Bernhardt M.Haaland

Annonser: annonser@magasinetpegasus.no Forsidebilde Christina Molbech Trykk Zoom Grafisk AS.

Eirik Lysenstøen

Opplag 16 000

Magasinet Pegasus er et non-profit-blad laget på frivillig basis og utgitt av Hyperion. Bladet kommer ut fire ganger i året, og er gratis å abonnere på.

Monika Oftedal Voll

Magasinet Pegasus arbeider etter Redaktør-plakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Årets første Pegasus er her! Etter en lang vinter har våren endelig begynt å titte frem i form av både dagslys og fuglekvitter. Det spirer og gror i de fantastiske miljøene så vel som i naturen. Vi spurte om noveller og mottok flere titalls fabelaktige bidrag. Etter en lang og underholdende vurderingsprosess landet vi i redaksjonen på novellen “Skipet” av Marius Brendmoe. Gratulerer med seieren i konkurransen, Marius, og takk for en spennende leseropplevelse! Nå skal vi dele den med resten av Norge. Laiv både nært og fjernt står også på menyen denne gang. Vi har tatt en prat med danske Claus Raastad om College of Wizardry som nå bruker crowdfunding for å få midler til laiven sin - og kanskje kjøpe et slott! Vi tar også en titt tilbake på historien til foreningens store favorittfabeldyr: enhjørningen! Hvor kommer egentlig den behornede hesten fra, og hva har dens betydning for folk vært tidligere? Pegasus-redaksjonen ser frem til 2015, enda et fantastisk år, skal du se. Snart står sommeren for tur og da kan vi glede oss over Hypercamp, spillutvikling, laiv og annet sprell. Frem til da: god lesning og en fantastisk sommer til deg!

www.magasinetpegasus.no

Simon Ingebrigtsen

Til neste gang!

REDAKTØR THEA BÅRDSDATTER FOSLIE Vidar Schiefloe

PEGASUS NR. 30 – VÅR 3


NYE ANSATTE Hyperion har fått flere nye ansatte, Sara Hauge er forbundets nye generalsekretær, og lederen på kontoret. Petter Vilberg er den nye organisasjonssekretæren, han har bakgrunn fra Juvente, og er utdannet som manusforfatter for dataspill. Petter har tidligere jobbet i spillstudioet Paradox. Simon Skjerven har blitt tilsatt i en ny prosjektstilling kalt Regionskoordinator, han skal styrke og veilede forbundets regionslag. Simon har bakgrunn fra Elevorganisasjonen.

DETTE SKJER I HYPERION

SOMMERLEIRER I år arrangerer vi minst to sommerleirer, Spillcamp og Hypercamp. På Hypercamp kan du prøve deg på alle de fantastiske fritidsinteressene, leiren arrangeres på den idylliske øya Hudøy. Spillcamp er et “crashcourse” i dataspillutvikling, her får du prøve deg som spillutvikler med profesjonelle veiledere. Du kan lese mer på hypercamp.no og n4f.no/spillcamp. Forbundets ledelse jobber for tiden med en tredje overraskelsessommerleir, som det forhåpentlig kommer informasjon om på nettsiden snart.

4 PEGASUS NR. 30 – VÅR


MODULFABRIKKEN Rollespillmoduler er ferdigskrevne scenarier der spillerne improviserer innenfor rammen av en planlagt fortelling, de brukes ofte til å sette opp rollespill på cons som Arcon, Hexcon, Regncon, etc. Modulfabrikken er et prosjekt for å heve nivået på og mengden av moduler i Norge. Jentecon, Arcon og andre vil arrangere modulworkshops i løpet av året, og til høsten skal Hyperion holde en større samling der det blir konkurranser for modulskrivere, debatter og workshops, og ulike rollespillinger.

FANTASTISK BURSDAG Hyperion feiret forbundets 13. år med kake, spill, og den tradisjonelle knusingen av enhjørningpinâta. Forbundet har endelig blitt tenåring, og for tredje år på rad har vi stor vekst av medlemmer og foreninger. Siden vi ble ti år har altså forbundet bare blitt større og større, og det ser ikke ut til å ta slutt med det første. Vi kan glede oss til en fremtid der flere driver med mer fantastisk kultur i Norge.

LAG EN FORENING! Vi hadde ikke mer OrgNytt i denne omgangen, så vi velger å bruke plassen til å skrive om noe av det aller viktigste vi kommer på. Hyperion gir hvert år frifondstøtte til foreninger som driver med fantastiske fritidsinteresser. Husk at du og kan få penger for å spille spill, lage kostymer, eller i det hele tatt de aller fleste fantastiske og moderne fritidsinteressene du kan tenke deg. Det er ganske lett å komme i gang. Les mer på: n4f.no/bli-medlem/

PEGASUS NR. 30 – VÅR 5


Smånytt Fanastiske nyheter fra hele verden og omegn

FOTO: DAVID SHANKBONE

FOTO: ROB CHANDLE FOTO: GEORGES BIARD

RINGENES HERRE-PARK I SPANIA! KANYE WEST LAGER SPILL Kanye West har annonsert at han nå utvikler eget et dataspill basert på hans avdøde mor. I følge West går spillet ut på at man skal hjelpe hans mor opp til Perleporten i himmelen. Dette prosjektet høres ut som et spennende eksperiment som kanskje eller kanskje ikke kan si noe om hvorvidt suksess i rap-scenen kan overføres til spillutvikling.

Det kommer en Ringenes Herre fornøyelsespark i Malaga i Spania! Til stor glede og overraskelse har nå byen Rincon de la Victoria tatt på seg ansvaret for å forevige Tolkiens Midgard i fornøyelsesparkform. Parken vil ikke ha store berg-og-dal-baner men klatrevegger, hobbithus, husker og sklier. Parken som har fått navnet “La Comarca” (en oversettelse av The Shire) skal i følge byens ordfører bli en av Malagas hovedturistattraksjoner.

THE RETURN OF HARRISON FORD Harrison Ford kommer ikke bare tilbake i Star Wars, men også i den nye Bladerunner filmen. For de som så hvordan Ford latet til å lide seg gjennom Enders Game i halvsøvne er dette kanskje ikke en god ting, men det må være lov å håpe at den godt voksne filmstjernen klarer å mane opp litt mer lidenskap for de filmseriene der han tross alt har en nostalgist fortid som tøff og kul helt med pistol på hofta.

FOTO: DIMITRIJ RODIONOV

TESLAGRAD TIL JAPAN Norsk spillutvikling begynner å sette internasjonale spor. Det norske spillet Telsagrad har nemlig kommet ut i Japan til stor glede for våre spillentusiastiske venner over havet (og annen landemasse). Det er utgiverne Square Enix og Unity Japan som står bak lanseringen.

6 PEGASUS NR. 30 – VÅR

SETTLERS OF CATAN BLIR FILM

BLODPRIS FOR PS4 SPILLET “BLOODBORNE”

Det kjente brettspillet Settlers of Catan blir utviklet til film og /eller TV-serie. Hvorvidt tidligere forsøk på å ta brettspill over til filmlerretet har vært vellykket eller ei (Vi husker “Battleship”) skremmer ikke Gail Katz som har tatt på seg utfordringen. Hun har lenge ventet på en TV- eller filmversjon av spillet, men har til slutt måttet ta saken i egene hender. Redaksjonen venter spent på lanseringsdatoen.

Dark Souls spillserien lanserte en spennende alternativ betalingsmodell i Danmark. På 23. mars kunne kjøpere betale for det siste spillet i serien, med sitt eget blod. Ved første øyekast virker dette selvsagt helt sinnsykt, men tilbudet ble gjennomført i samarbeid med en organisasjon for bloddonasjon, ved å donere blod på den utvalgte dagen kunne man skaffe seg spillet uten videre betaling.


TEKST: TRYGVE BERNHARDT MOEN HAALAND ILLUSTRASJON: NKH-STUDENT SARA ORVIK OLSSON

KOMMENTAR

KORT OG GODT?

D

u sier hei og setter deg ved vennene dine. Dere har det hyggelig i en stund og snakker om hva som har skjedd og hva det neste på tapetet er. Plutselig nevner noen det og oppdager at flere har tatt det med seg i sekken. Opp kommer hver sin boks. Fokuset deres går fra samtalen og kaffekoppen til ned på bordet og låser minst to av kameratene dine til seg selv og sitt. Du blir indirekte eksludert fordi du ikke deler den samme interessen om trample, shroud eller flash og Magic: The Gathering. Kontakt fås ikke med dem heller. De vil heller snakke om spesialkortene som kommer ut om tre uker, creatures de nettopp kjøpte på Ebay eller noe så enkelt som

lommer til kortene. Man kan forsøke å få dem til å ta en pause fra det hele, men man merker fort den bestialske iveren deres til forsvinne hen tilbake til spillet. Blikket flakker når man prøver å holde øyekontakt i mer enn tre sekunder eller spør hvorfor de bruker så mye penger på det. Og er man ekstra vågal kan en spørre hvorfor de ikke bare skriver ut kort fra nettet i stedet for å dra på til sjappa for å score nye boostere. Da svarer nok en indignert bruker at det ikke kommer på tale, de vil ha the real deal. Jeg har selv vært der. År tilbake oppdaget jeg World of Warcraft: TCG. Jeg ble oppslukt. Fant noen få å spille sammen med på den lokale Outland-butikken, og spilte også noe med andre venner og broren min. Jeg lagde en haug av decks med sine egne

finurlige tvister. Spenningen var på topp da jeg greide å snu spillet idet motspilleren i grunn kunne vinne over meg med ett lite slag igjen. Det ble mange kort til slutt. På et tidspunkt oppdaget jeg at vi spilte mindre og mindre, uten at innkjøp gikk betraktelig ned med det første. Jeg måtte slutte og rive meg unna spillet, og nå står det en stor kasse, nedstøvet, på loftet til barndomshjemmet mitt. Hvordan det blir slik hos folk kan vi lure lenge på. Kanskje var vri åtter på hytta en slags inngang til papirmediets lammelse. Kanskje vi etter hvert ville ha noe mer, noe med litt mer kjøtt på bena. Kanskje Magic har blitt en måte å rømme virkeligheten på for mange. En ting er sikkert: Magic er opium for folket.


BRETTSPILL

TEKST OG BILDE: ANDRÉ NORDSTRAND

MESSE ESSEN BRETTSPILLENTUSIASTENS PARADIS!

H

vert år i oktober samles tusenvis av entusiastiske geeks i Essen i Tyskland. Det er ikke hvilke geeks som helst, men den typen som digger brettspill. Årets begivenhet for brettspillgeeks er messen Spiel, som uten tvil er verdens største utstilling og event for nyheter når det gjelder kortspill og brettspill. Messen er åpen for alle og enhver og inneholder også spill og leker for hele familien. Selve utstillingen foregår over fire dager på Messe Essen, et enormt byggverk bestående av flere sammenhengende lokaler som til og med har to egne stopp for undergrunnsbanen, noe som sier litt om hvor stort det er. Lokalene er store haller i forskjellige størrelser, under forrige messe

8 PEGASUS NR. 30 – VÅR

ble det brukt hele fire av dem, i tillegg til et galleri av større leker for barn som skiller to av hallene. Overalt hvor du går må du være forberedt på å være en del av en folkemasse og bare traske sakte men sikkert fra sted til sted. Du finner fort ut at dette ikke er en nisje forbeholdt de største geekene, men noe som stadig vokser og har blitt mer og mer tilgjengelig, spesielt i Tyskland. Med over 850 nye spill og leker som ble annonsert er det ikke mulig å oppsummere hva som var nytt forrige messe. Vi fikk ikke tildelt noen brosjyre da vi kom inn på messen, men en tykk bok uten bilder som kun inneholdt indeks og oversikt over de forskjellige utgiverne og hva de kunne

tilby. Det var noen spill som skilte seg ut ved å ta i bruk moderne teknologi som en del av spillet. Dette er ingen revolusjon, vi har jo tidligere sett brettspill som tar i bruk DVD og andre elektroniske duppedingser, men i år er det smarttelefonen som har fått fokus. Flere av spillene benyttet seg av en tablet eller smarttelefon for å kunne fungere. I miniatyrspillet Golem Arcana har du et stort brett på bordet med store, flotte og ferdigmalte miniatyrer. Programmet på enheten kommuniserer med figurene og brettet ved hjelp av en stor, trådløs penn. Pennen bruker du til å peke på forskjellige figurer, egenskaper på kort, på brettet eller for å navigere mellom valg på skjermen.


BRETTSPILL

Dette er utrolig kult å prøve og se hvor godt det virker, men tiden vil vise om det bare er en gimmick eller om det faktisk er noe som vil vedvare. Førsteinntrykket er at du vil bruke veldig mye av tiden til å se på en skjerm og ikke på brettet. Et annet spill, Alchemist fra Czech Games Edition, krever også at du har en smarttelefon. Dette er et deduksjonsspill hvor du bruker telefonen til å scanne kort som du har foran deg og må finne ut de riktige kombinasjonene av ingredienser. XCOM, et spill fra Fantasy Flight Games, bruker en tablet eller smarttelefon for å styre hele spillet derfra. De hevder at du ikke trenger en regelbok for å kunne lære deg spillet, kun en tablet, men du

må faktisk også spille på et brett som ser helt fantastisk ut. Et annet spill brukte en smarttelefon til å se på hele brettet fra oven og holder styr på smådetaljer i spillet. Alle spillene bruker samme teknologi, men på helt forskjellige måter. Hvis vi ser bort fra teknologi, er det alltid interessant å finne ut hva designere har klart å pønske ut av mekanismer. Under Essen vil du finne alle mulige slags ideer og utførelser; Balansepinner, tårn som bygges, fotballer som må sparkes fysisk, der du også må sparke spillerfigurene, små roboter som krabber rundt av seg selv og mye mer. Selv om ideen er knallbra, hjelper det ikke hvis ingen oppdager spillet. Det er stor kamp om oppmerksomhet mellom de

forskjellige aktørene, og da føles hele messen litt ekstra spesiell i og med at du har muligheten til å gjøre unike oppdagelser. Det er noe eget ved å være en del av dette arrangementet, en følelse av å være en del av noe stort. Det har endelig komme en norsk produsent for norske brettspill, selskapet Aporta Games. De er grunnlagt av blant andre skaperen til Escape: The Curse of the Temple, Kristian A Østby. De debuterer i år med spillet Doodle City, et spill med en veldig kjent terning-mekanisme, men med en helt egen strategi bak. Det er ganske spesielt å treffe på norske utgivere i et helt annet land og det føles som om vi endelig blir satt på kartet.

PEGASUS NR. 30 – VÅR 9


BRETTSPILL

Det var veldig mange spill å legge spesielt godt merke til. De spillene som fikk mest blest under forrgie messe var gjerne spill fra de store produsentene og designerne som har markedsført seg godt. Veldig mange av spillene som ble lansert under messen vil aldri mer kunne anskaffes. Det er spill som enten ikke slo an i det hele tatt, spill som designeren selv ikke vil fortsette produksjonen av og andre forskjellige årsaker. Det er gøy å gjøre de små oppdagelsene, kanskje du kommer hjem med noe helt unikt og godt, det er det aldri enkelt å vite. Som en brettspillentusiast kan jeg ikke annet enn å sikle over nyhetene og glede meg til neste messe. Til den tid har jeg veldig mange nyheter å prøve ut.

10 PEGASUS NR. 30 – VÅR

NEVNEVERDIGE TITLER FOR UNDERTEGNEDE, I INGEN SPESIELL REKKEFØLGE, ER: Nations, the Dice Game Imperial Settlers Deus Alchemist Colt Express Terra Mystica: Fire and Ice Star Realms 7 Wonders: Babel Spyfall Doodle City AquaSphere Kanban: Automotive Revolution Panamax Castles of Mad King Ludwig Evolution Diamonds

MESSE ESSEN: Hvor: I byen Essen i Tyskland Når? 8. - 11. oktober 2015 Nettside: www.merz-verlag-en.com


ROLLESPILL

College of Wizardry ...OG DEN STORE SLOTTSDRØMMEN Arrangørene bak den dansk-polske laiven College of Wizardry har lansert en crowdfounding-kampanje med ett mål for øyet: å kjøpe sitt eget slott i Polen hvor de kan arrangere laiver av alle slag, men spesielt for å holde trollmannskolen i live. TEKST: THEA BÅRDSDATTER FOSLIE FOTO: CHRISTINA MOLBECH

PEGASUS NR. 30 – VÅR 11


LAIV

FOTO: ROLLESPILSFABRIKKEN

Det hele begynte rundt et bord der ølet fløt hyppig og ideene enda hyppigere. Hvem skulle trodd at alt man trengte for å skape Europas første trollmannskole var en halvbrisen danske og en polsk Harry Potter-entusiast? “College of Wizardry begynte den kvelden jeg møtte Dracan Dembinski som er formannen i den polske foreningen Liveform. Vi drakk øl til klokken fire om morgenen, og jeg fikk vite om hvor fantastisk det var i Polen. Han fortalte at det var som Tyskland bare til kvarte prisen, viste meg bilder derfra og fortalte meg om de polske slottene og prisene de lå på. Jeg lovet at om det faktisk var så billig med slott i Polen så skulle vi gjennomføre College of Wizardry sammen. Og så viste det seg at alt han hadde fortalt meg var sant”, forklarer Claus Raasted, en av hovedarrangørene bak CoW og gründer av det danske firmaet

12 PEGASUS NR. 30 – VÅR

Rollespilsakademiet og Danmarks største rollespillforening Rollespilsfabrikken. Dette ble begynnelsen på den populære trollmannskole-laiven College of Wizardry, sammarbeidsprosjektet mellom Rollespilsfabrikken og Liveform, hvor rundt 130 deltakere lever ut magidrømmen og går på trollmannskole i 4 dager på et slott i Polen. Den første CoW laiven var i Czocha slott og hadde 138 deltakere fra 11 forskjellige land. Her befant rollespillerne seg i Harry Potter-universet. De ble delt inn i ulike hus, deltok på undervisning i slottet og var omringet av J.K. Rowling sine vesener, som husnisser og småtler. Billettene til laiven forsvant på rekordtid og arrangørene fikk fantastiske tilbakemeldinger fra deltakerne. Naturligvis tok det ikke lang tid før ryktet om den laiven nådde Warner Bros sine ører, som er en av aktørene med opphavsrettigheter på Harry Potter-universet.

“Vi baserte jo College of Wizardry på Harry Potter-verdenen, men etter at Warner Bros satte foten ned angående opphavsrettigheter til karakterer og univers har vi nå skapt et annet univers med vår trollmannskole i. Nå heter for eksempel ikke umagiske folk muggles lenger men mundanes. Opplevelsen blir den samme, men verdenen vi befinner oss i er forskjellig. Vi håper jo selvfølgelig at Warner Bros vil ombestemme seg etterhvert angående opphavsrettighetene til Harry Potteruniverset og alle andre univers så vi kan få mange flere laiver, som for eksempel i LOTR-universet”. I år har Claus og kollegaene hans bestemt seg for å ta CoW, Rollespilsfabrikken og Liveform til nye høyder. De har satt seg målet om å kjøpe et eget slott i Polen for å kunne arrangere laiver året rundt i selveide lokaler. Og måten de skal få til dette


LAIV

på er gjennom crowdfounding. “Vi kom på ideen om crowdfounding etter at vi fant ut at vi måtte skrive om trollmannsverdenen laiven skulle finne sted i. En hver laiv i selve Harry Potteruniverset vil nok alltid selge ut, billettene til de vi har avholdt har jo faktisk blitt solgt ut på 90 sekunder og smadret hele bilettsystemserveren, men når det ikke lenger er Harry Potter så hadde vi ikke lenger noen forsikring om hvor stor interessen var. Det var da vi kom på at crowdfounding er en måte å få midlene til å arrangere laiver på, også ville vi gjerne prøve ut noe nytt. Det er jo ikke akkurat vanlig å bruke crowdfounding til laiv og rollespill. Donasjonsbeløpet stiger sakte men sikkert oppover (i skrivende stund har 45 695$ blitt donert, red. mrk.). Kampanjen varer i 50 dager og hvis vi får 1 million dollar innen da så kjøper vi et stort slott i Polen. Men vi har

faktisk funnet noen mindre slott også, så vi trenger bare 350 000$ for å kjøpe det lille slottet. Vi har funnet flere alternativer, og så får vi faktisk emailer hvor folk tilbyr seg å selge slottet sitt til oss!”, forteller Claus. “Hvis vi får kjøpt et slott så skal faktisk Charles (Charles Bo Nielsen, game designer og medarrangør av CoW, red. mrk.) selge leiligheten sin i København og flytte inn på slottet i Polen for å være slottsherre. Når vi så har et slott, hvis vi får til det, så skal vi arrangere alt mulig av laiver. Det skal selvfølgelig være mer College of Wizardry men vi skal også ha noe Napoleon-laiv, vampyrlaiv, Les Misérables-laiv og mye mer!”

LINKER: College of Wizardry: www.cowlarp.com/ Rollespilsfabrikken: www.rollespilsfabrikken.dk/ Liveform: www.liveform.pl/

COLLEGE OF WIZARDRY • En årlig, fire dager lang trollmannskole-laiv på et slott i Polen • Koster 375 $ som inkluderer kost, losji og kostyme under oppholdet • Er et frivillig arrangement av den danske foreningen Rollespilsfabrikken og den polske foreningen Liveform • Foregår på engelsk • Man må være 18 år eller eldere for å delta

CLAUS RAASTED • Født 19. juni 1979 • Dansk rollespiller • Gründer og leder av Rollespilsakademiet og Rollespilsfabrikken • Forfatter av flere utgivelser om laiv og rollespill både i bok- og magasinformat • Også kjent som “the king of Danish kid’s larp”

PEGASUS NR. 30 – VÅR 13


COSPLAY

PRØV DET SELV: Lag din egen alvestav! Har du noen gang drømt om å vandre langs Kløvendals elver i lange kjortler eller alvekjoler? Følg denne steg-for-steg-instruksjonen i hvordan man lager sin egen alvestav til å komplimentere ditt alvekostyme!

DU TRENGER En lang papprullkjerne (gjerne fra en rull gavepapir) Skumgummi Ståltråd Gamle ledningstumper eller liknende Blank sprettball eller stor klinkekule Papirleire Akrylmaling En bit tekstil Gulltråd Lim For ekstra lyseffekt trenger du også: En liten lommelykt Farget cellofanpapir FOTO: NILS KATLA PHOTGRAPHY

STEG 1 Start med et langt hult papprør. (For eksempel kjernen til en rull gavepapir eller lignende.) Lim på remser med skumgummi (kan kjøpes billig på Biltema), og bruk ståltråd for å forme grenene som stikker opp. Buene kan formes av litt stiv elektrisk ledning.

14 PEGASUS NR. 30 – VÅR


COSPLAY

STEG 2 Lim sprettballen/klinkekulen fast i enden av staven, og pakk inn hele greia i papirleire. For å skape effekten av treverk bruker du en sløv blyant e.l. til å presse linjer inn i leira. Leira tørker over natta, og er lett å male på.

STEG 3 Når leira er tørr, maler du den først med en mellombrun farge. Når denne er tørr tynner du ut en mørkere brunfarge og lager en “wash” av den som du legger i sprekker og som fyller ut teksturen. Når washen er tørr, tar du en lysere brunfarge på en pensel (som du tørker av på papir til den nesten er tørr), og highliter grenene. Buene maler du med gullmaling.

STEG 4

STEG 5

Ta en remse stoff, surr den rundt håndtaket og lim den fast med limpistollim. Lim deretter fast et stykke tau over og under stoffstykket (gardinbånd er utmerket til dette).

Heeelt til slutt smetter du en liten LED-lykt eller lommelykt, med farget cellofanpapir rundt (for fargeeffekt), inn i røret. Plasser den rett under ballen. Skru på, og vips, du har en lysende krystallkule!

FOTO: NILS KATLA PHOTGRAPHY

PEGASUS NR. 30 – VÅR 15


DATASPILL

TEKST: FELIX VAAGER ILLUSTRASJON: JENNY JORDAHL

HVOR BLIR DET AV STØTTEN TIL NORSKE DATASPILL?

Siden internett ble billig nok for alle i Norge har markedet for fysisk distribuerte filmer og serier opplevd en jevn nedgang. I det samme tidsrommet har dataspillindustrien tredoblet seg. På tross av utviklingen i markedene fortsetter myndighetene å grovt favorisere filmmediet over dataspillmediet.

16 PEGASUS NR. 30 – VÅR


DATASPILL

T

idligere i år var norsk filmproduksjon er i krisestemning, og et av tiltakene kulturministeren vurderer er å legge en avgift på internett, slik at filmindustrien kan subsidieres mer. DVD og andre disker har en avgift på hver solgte enhet, og denne går tilbake til de som lager filmer i Norge. Forslaget om bredbåndsavgift er basert på at innholdet som før ble solgt på DVD nå streames på nett, og derfor kan avgiften uproblematisk flyttes til bredbåndstilganger. Forslaget er politisk kontroversielt, heldigvis er ikke alle av den oppfatning at man kan avgiftsbelegge en nøytral tjeneste som internett for å gi penger til en bestemt form for kulturproduksjon. Internettet gir tilgang til mange typer kultur utenom film, blant annet dataspill. Det er vanskelig å si noe sikkert om akkurat hvordan det står til med industrien knyttet

til spill og film, på det mest forsiktige er de omtrent like store i dag, men antakelig er spill en vesentlig større industri. I tillegg til størrelsen i dag er det enorme forskjeller på veksten i de to medieindustriene. Spill er verdens raskest voksende underholdningsmedium, og film kommer langt etter. Produksjon av kinofilmer i Norge mottar i dag omtrent 300 millioner årlig, dataspill mottar omtrent 25 millioner årlig. Støtten til spill har økt kraftig fra 6 millioner i 2008 til dagens nivå, men den ser nå ut til å stå stille. I tillegg til at film blir behandlet omtrent ti ganger penere enn spill er det altså krefter som faktisk har lyst til å legge en avgift på internettet, og så bruke denne til å gi film enda mer penger. Internettavgift representerer ikke bare en klønete avgiftspolitikk, den representerer en eksepsjonell kulturkonservatisme. Kulturstøtte i Norge er forbeholdt de som

produserer etablerte og gjerne lettere utdaterte kulturformer. Veien inn for nye kulturformer er kronglete, og krever absurd mye tålmotighet og pågangsmot. Vi trenger en fremtidsrettet kulturpolitikk, der støtte måles ut etter hvor mange som ønsker å dyrke en type kulturtilbud, ikke etter hvor lenge mediet som brukes har eksistert. Når den første innskytelsen for å redde filmen er å hente skatter fra internett, en fri informasjonsinfrastruktur, da er det noe som er galt. Snarere enn å påtvinge oss en internettavgift burde staten omfordele kultursubsidiene til å i mye større grad omfatte de andre kulturformene, og da spesielt de som faktisk er populære nå. Det er på tide å rydde opp i urettferdighetene, først da kan vi begynne å snakke om å hente inn ekstra penger.

PEGASUS NR. 30 – VÅR 17


KUNST

TEKST: LARS ERIK HAUGEN

Jakten på enhjørningen PÅ SPORET AV ET FABELDYR I KUNST OG I MYTER.

Middelalderen var en tid rik på mytiske fortellinger. Vi finner den majestetiske enhjørningen i mange av historiene fra denne magiske epoken. Som symbol og motiv var enhjørningen svært populær i Europa, og den kan sees i alt fra heraldiske våpenskjold til tekstil- og billedkunst i både kirker og slott. Enhjørningen fikk en viktig plass i den kristne kulturen, men forestillingen om hesten med hornet er selvsagt mye eldre enn som så. De første sporene vi finner etter enhjørningen er i det mystiske Østen. Blant urgamle jegerkulter mellom flodene i India, Kina og Mesopotamia oppsto historien om hestedyret som et avkom av gudene.

18 PEGASUS NR. 30 – VÅR

De kinesiske sagnene spores til 1000 år før Kristus og forteller om enhjørningen Chi-Lin.[1] Den liknet en hjort på størrelse med en okse og bar et 12 fot langt horn i pannen. Intet mindre enn tre og en halv meter (!). Den var både sort, hvit, blå, gul og rød, men ble sjelden sett ettersom den, slik som alle andre hellige dyr, lever i ensomhet. Om du synes Chi-Lin høres mest ut som en Pokémon har du helt rett. Den blir beskrevet som lysende og blinkende, var usannsynlig rask og vanskelig å fange. Samtidig ble den ansett som et edelt dyr som kunne bringe stor lykke. En av de eldste kjente avbildningene av en enhjørning kan man finne i British Museum i London – der en egyptisk

papyrusrull fra 1305-1170 f.Kr. viser et eselliknende dyr med spiralhorn som spiller brettspill med en løve. Den stiliserte kunsten fra Egypt kan likevel være misvisende fordi dyr og mennesker blir fremstilt i profil, og det er ikke alltid like greit å si hvor mange horn man teller. Det er nettopp dette aspektet ved enhjørningens horn som gjør den så spesiell. I antikkens Europa finner vi spor etter enhjørningen i litteraturen. Man skulle tro den var en del av den greske mytologien, men langt der ifra. Enhjørningen er nedtegnet i den greske naturvitenskapen som et dyr som eksisterte i samtiden. Observasjoner av enhjørninger ble nedskrevet av Artaxerxes den II’s livlege, en lærd mann


KUNST Den egyptiske papyrusen (1305 – 1170 F.Kr.) viser en løve og en eselliknende enhjørning som spiller brettspill (trolig det egyptiske ”senet”). På grunn av den stilistiske måten egypterne illustrerte både dyr og mennesker i profil er det vanskelig å si om den har mer enn det ene hornet vi ser, men legg alikevel merke til at den har to ører. Om det kan fortolkes som en enhjørning vil det være den eldste avbildningen vi kjenner til. Du finner den på British Museum i London.

Enhjørningen i fangenskap er et av syv vevde veggteppemotiver som dateres 1495 – 1505 e.Kr. Teppeserien forteller om en brutal enhjørningsjakt. Teppene er vevd av dyre tekstiler og metalltråder og hadde en isolerende funksjon i tillegg til å være dekorative. De ble trolig vevd i Brüssel eller Liége og var antagelig en gave til Anna av Bretagne i anledning hennes bryllup Ludvik XII. Teppene hang fremme i flere århundrer men ble under den franske revolusjon tatt ned og brukt som isolasjon for lagring av poteter i de kalde vintermånedene. Det var også slik de ble funnet i svært dårlig forfatning før de ble restaurert og solgt til Rockefeller familien i 1922. De kan i dag oppleves på middelaldermuseet The Cloisters i New York. Kanskje du kjenner igjen teppet fra da det kort dukker opp i filmen Harry Potter og Halvblodsprinsen der det henger på en vegg nær nødvendeligrommet og i flere av oppholdsrommene i de andre Harry Potter filmene der det varierer i ulike farger.

ved navn Ktesias fra Knidos. På en av legens reiser til India beskriver han et vesen med rompe så stor som en hest, hvit kropp, rødt hode, mørkeblå øyne og med et flerfarget horn i pannen som målte halvannen fot langt. Han forteller også at de var så mektige og raske at ingen hest, eller andre dyr, kunne måle seg med dem. Ktesias forteller om hvordan folk i Persia pulveriserte hornet og lagde helsebringende eliksirer av det.[2] Dyrets kjøtt var bittert og fullstendig uspiselig. De ble ifølge Ktesias kun fanget for å utnytte deres horn og leggben. Da Aristoteles senere klassifiserte dyrene inn i den første naturhistorien ble enhjørningen trukket frem som svært spesiell, og som middelalderens vitenskapelige autoritet er

dette mye av grunnen til at vesenet fremkommer senere i kristen kontekst. Det sies at 72 kloke jøder fra Alexandria oversatte det gamle testamentet fra hebraisk til gresk på øya Pharos på 72 dager omtrent 200 år f.Kr. I den såkalte Septuaginta gjorde enhjørningen sin entré i bibelen. Et oksedyr som allerede på dette tidspunktet var utryddet ble ved en feiltagelse oversatt til det greske ”monokeros” og senere det latinske Unicornis (ett horn). Dette er årsaken til at enhjørningen fikk en såpas stor rolle i religiøse kontekster i middelalderen. Senere ble dette oversatt til det engelske ”Unicorn” da kong Jakob I av England (VI av Skottland) beordret en engelsk oversettelse av Bibelen. I hans levetid (1566-1625) ble også

enhjørningen en del av det kongelige våpenskjoldet i England. Enhjørninger er fortsatt den dag i dag et populært heraldisk symbol verden over, foruten å nevne den ikoniske logoen til Hyperion! Fortellinger om enhjørninger i middelalderen finns det mange av. Sjangeren som går igjen er moraliserende myter som omhandler den hellige jakten. Ofte starter historien med en konges ønske om å gi en enhjørning i gave til sin forlovede. Kongens menn blir sendt ut på jakt etter dette ville dyret som ikke lar seg temme. Først når enhjørningen blir bragt frem for den kommende prinsessen blir enhjørningen rolig. Det var nemlig slik at en enhjørning først lot seg temme om en jomfru tok den ved

PEGASUS NR. 30 – VÅR 19


KUNST Dette er en av seks tapisserier som ble tegnet i Paris og vevd i Nederland rundt år 1500 e.Kr. Motivet er synssansen. Enhjørningen kneler i fanget på kvinnen som holder et speil fremfor den. En løve holder en vimpel med Le Viste familiens våpenskjold. Le Viste familien var en rik slekt som tilhørte den franske overklassen. Det er uvisst akkurat hvem som bestilte teppene. Teppene kan i dag oppleves på Musée de Cluny i Paris.

Kongeriket Englands våpenskjold fra 1603 til 1649 brukt av kong Jakob I av England (VI av Skottland) og kong Karl I av England i blått, rødt og gull flankeres av en steilende løve og en enhjørning lenker av gull og med kostbare stener.

hornet. Dette var i hedensk sammenheng en obskøn oppfattelse av hornet som et fallossymbol. I kristen religiøs kontekst derimot ble enhjørningen assosiert med Kristus og ble av teologer tolket som en illustrasjon på forholdet mellom jomfru Maria og hennes sønn. Historiene ender ofte med at enhjørningen blir drept. Dette ble etter hvert et motiv som kunne symbolisere Kristus lidelse og død. I renessansen fremkommer ofte enhjørningen i kombinasjon med humanistisk etiske motiver. Eksempelvis i fremstillinger av de allegoriske dydene. Enhjørningens symbolverdi var renhet og kyskhet. Enhjørningen kunne også sikre et godt ekteskap. I en teppeserie fra Nederland ser vi enhjørningen i seks tapisserier der hvert motiv er sansene – som leder veien til fristelse.

20 PEGASUS NR. 30 – VÅR

SAKEN VAR AT EN ENHJØRNING FØRST LOT SEG TEMME OM EN JOMFRU TOK DEN VED HORNET

Smak, hørsel, syn, lukt og følelsessansen. Det siste teppe er en mystisk gåte og heter À Mon Seul Désir – Det eneste jeg begjærer. Det viser en kvinne som heller sitt gull og edle stener i en kiste. Bildet blir tolket i ulike retninger som at det representerer

kjærlighet, at det handler om å kvitte seg med verdslig materialitet til fordel for åndelige verdier. Enhjørningen spiller her en rolle som en slags veileder for gode verdier, og er med på å rettlede kvinnen forbi livets fristelser. Dronning Elisabeth I av England, Jomfrudronningen, fikk i sin tid et enhjørningshorn i gave fra en eksentrisk sjøfarer ved navn Martin Frobisher. Hornet var utsmykket med kostbare juveler og var en av de mest verdifulle gavene hun mottok. Hornet ble på den tiden omtalt som et ekte enhjørningshorn, men var antagelig et horn fra en narhval. Frobisher fant nemlig hornet på en strand på en av sine reiser i nordvestlige Canada. Gaven var selvsagt passende for jomfrudronningen av symbolske årsaker. Narhvalens horn er av samme


KUNST Ung pike med enhjørning av renessansekunstneren Raphael fra 1506 portretterer trolig sankt Katarina av Alexandria. Antagelig har kunstneren brukt et lite lam som modell. Enhjørningen symboliserte kyskhet og en lykkeønskning om et godt ekteskap. Bildet var en bryllupsgave fra kunstneren selv. Studier av maleriet viser at før enhjørningen ble malt inn var det en hund som var på fanget hennes, hunden symboliserte troskap, men ble endret før bildet ble gitt bort. Bildet kan oppleves i Galleria Borghese i Roma.

Narhvalens latinske navn, “Monodon Monoceros” betyr ”ett horn”. Hvalen trives i arktiske strøk og kan av og til sees svømmende utenfor Spitsbergen. Narhvalens horn kan veie opp til 10 kg, men dets funksjon er uvisst. Ekspertene mener hornet må være av en seksuell karakter da hunnene normalt ikke utvikler et. Hann-hvalene imponerer mulig med lengde og størrelse i parringslekene. Allikevel er hvalen kjent for å danne store ungkarsflokker med tusentalls individer som migrerer over store avstander. Narhvalen er et ettertraktet dyr å jakte på, men er per i dag oppført på CITES lister over dyr det er forbudt å omsette på internasjonale markeder.

materiale som elfenben og var i seg selv både sjeldent og eksklusivt. Men hvor ble det av alle enhjørningene? Det blir sagt at da Noah bygget arken i påvente av syndefloden og alle dyrene ble samlet parvis, rakk ikke enhjørningene frem før båten ble sjøsatt. Om det var enhjørningens hovmod og stolthet som gjorde at de fant det for godt å gå om bord i arken er ikke godt å si. Samtidig finnes det optimistiske teorier om at den magiske enhjørningen gikk gjennom en metamorfose da floden kom og skapte seg om til et sjødyr. Kanskje skapte de seg om til narhvaler?

LES MER OM ENHJØRNINGER: Lise Gotfredsen: ”Enhjørningen”, (Samleren forlag, 1992) en fortelling om enhjørningens kulturhistorie på dansk med flere kunsthistoriske eksempler. Odell Shepard: ”The Lore of the Unicorn” (BiblioBazaar, 2008) Er et ny-trykk av originalen fra 1923 skrevet av den prisvinnende engelske professoren Odell Shepard. Den inneholder alt du trenger å vite før du legger ut på jakt etter dette mytiske vesenet. Chris Lavers: «The Natural History of Unicorns» (Harper Perennial, 2010) Er en fascinerende sammenfatning om enhjørningens legender og historier gjennom tidene full av anekdoter fra Bibelen til Harry Potter. Lavers skriver lidenskapelig og underholdene med gode ressonementer.

[1] Chi=han og Lin=hun og er derfor ansett som et tvekjønnet dyr. Chi-Lin var et av de fire elementene og representerte jord og fruktbarhet. Vidre sto skilpadden for vann, den brennende fuglen fønix var ilden og den flyvende dragen var luftens allegori. [2] Ktesias forteller at ved å drikke dette pulveriserte hornet kan fri seg fra uhelbredelige sykdommer og kan lege stygge sår fra slagmarken. Det kunne kurere den hellige sykdommen (epilepsi) og kunne forhidre død i forbindelse med forgiftelse. Selv om man hadde inntatt dødelige gifter ville man umiddelbart brekke dette opp og bli rask igjen.

PEGASUS NR. 30 – VÅR 21


20.-24. juli Hypercamp Hyperions sommerleir Hudøy

25.-28. juni Båtturen AtlantiCon Voss, Hordaland 19.-22. juni Spillfestvalen ARCON Kongshavn Skole, Oslo

23. mai Brettspilldag med loppemarked Bergen brettspillklubb Nordnes bydelshus, Bergen

mai ju

30. mai HeteSLAG 2015 Norges Wrestlingforbund Kjelsås, Oslo

n

jul


sommerkalenderen Det finnes et stort mangfold av arrangementer for fantastiske sjeler. Her ser du et utvalg fra både her og der i Norge. Riv den ut og heng den over sengen slik at du alltid vet når neste messe, festival, LAN eller sommerleir er. Noe som mangler? Tegn en ny boble; dét er det plass til.

HA EN FANTASTISK SOMMER!

22. aug. Ungt Blod 2015 Norges Wrestlingforbund Oslo sentrum 22.-23. aug. Torucon Cosplaycon Trondheim

28. sept.-1. okt Sørlanet 2015 Dataparty Gimlehallen, Kristiansand

aug

29. sept.-3. okt. Polar Party 24: The next generation Stokke, Vestfold

s ep

5.-8. okt. Warpzone Dataparty med 500 deltakere Stavanger

okt

24.-26. okt.. Landstinget Hyperions årsmøte Gardermoen


LES DEN FØRSTE BOKA I MARKO ELDFELL-TRILOGIEN. SPESIALPRIS FOR ALLE PEGASUSLESERE. FÅ 50% RABATT PÅ EBOK.NO* OPPGI RABATTKODE ”PEGASUS” VED KJØP

«En reinspikka norsk science fiction av internasjonalt kaliber.» Tomas, Outland www.vendetta.no www.scifinoir.no

*kun e-bøker... www.ebok.no/pegasus


SOMMERSPILLET 2015

- ei hel uke med rollespill og friluftsliv

SI TA

FR IL

Syv gode grunner til å dra på Sommerspillet:

T UF

FA N

UNGDOMMER 12-22 ÅR 9.-15. AUGUST

M

PI

LL

• • •

Feirer fem-års jubileum med topp opplegg Rollespillet Fabula; klassisk rolllespill på sitt beste Femti spillende ungdommer på Brennabu leirskole ei hel uke 4500 kroner for ti spillinger, fem friluftsøkter, sunn mat og myke senger Gode ledere, gode holdninger, gode dager for kropp og sjel Herlig friluftsopplegg i villmarken, med badevann Høyfjell, high fantasy og nye venner!

ED

SA

S

E

SOMMERSPILLET

• • • •

GL

Syv deltagere om det første Sommerspillet: • • • • • • •

Det var über awesome kult. Det har vært en super uke, med fantasi, krig og drager ... Den her uka har vært sånn kjempe AWESOME! Jeg hadde det gøy hele uka så fortsett med alt! Jeg synes at Sommerspillet var FANTASTISK Det var dritkult. Jeg elsker rollespillet. Det var dritgøy å være her!

VELKOMMEN! sommerspillet.wordpress.com


ROLLESPILL

26 PEGASUS NR. 30 – VÅR


ROLLESPILL

PEGASUS NR. 30 – VÅR 27


ROLLESPILL

28 PEGASUS NR. 30 – VÅR


ROLLESPILL

PEGASUS NR. 30 – VÅR 29


TEKST: JEANITA HATLESTRAND

LAIV

ILLUSTRASJON: JENNY JORDAHL

ALVER OG ORKER, KVINNER OG MENN GENDERBENDING PÅ LAIV MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

Kleve 2007. Jeg er i ferd med å entre England 1880 og er godt forberedt. Jeg har lært meg teksten på “God save the Queen” og “Rule Brittania” utenat til tross for at jeg ikke kunne sunget en ren tone om det sto om livet. Jeg har satt meg inn i hvordan man spiller Polo. Har klippet meg kort og farget håret brunt. Man hadde tross alt ikke lilla hår i 1880. Jeg har lett meg sprø etter bukser som ikke er for vide, men som heller ikke viser frem hoftene mine som (dessverre i akkurat denne sammenhengen) er et av mine mest feminine trekk. I tillegg har jeg bundet inn bysten og lagt til litt ekstra lenger ned. Jeg ser meg selv i speilet, tar et dypt åndedrag og går ut til de andre. Stiller meg enda mer breibeint enn jeg er til vanlig. Jeg er klar. En av medspillerne mine kommer bort til meg, stiller seg rett overfor og måler meg med blikket. Sier “okei, mann”, før han nikker kort til meg og går. Det praktiske rundt å spille et annet kjønn ligger ofte i kostyme, kroppsspråk og det å justere sitt eget utseende litt, men det er bare toppen av isfjellet. Nærmere bestemt

30 PEGASUS NR. 30 – VÅR

det lille på toppen som ikke skal ødelegge illusjonen for de andre. Det aller meste av forberedelsen skjer mentalt, for nå kommer folk til å forvente helt andre ting av meg. For noen kan det være skummelt, for andre spennende.

leke eller eksperementere med kjønnsutrykk og kjønnsidentitet. Genderbending. Avvæpnende i sin lekenhet, vi bare bøyer litt på de tradisjonelle kjønnene. Så hva betyr det egentlig?

“Genderbending åpner muligheter. Menn blir behandlet på en annen måte enn kvinner i de fleste settinger, selv om forskjellen består i ulike ting. Hvis jeg ikke hadde hatt mulighet til å være et annet kjønn innimellom hadde jeg dratt på adskillig færre laiver som er satt til fortiden” - Stine M ari H augen

Man kan sikkert diskutere den nøyaktige definisjonen av dette uttrykket til krampa tar en, men i denne anledningen har jeg valgt å gjøre det enkelt. Min definisjon av genderbending er å spille et annet kjønn enn man selv føler seg. Være seg mann til kvinne, kvinne til transmann eller transperson til mann osv.

Jeg hadde laivet i femten år og spilt mann på laiv i nesten like mange da jeg for første gang kom over uttrykket “genderbending”. Uttrykket ble kjent for meg på oppsettingen av Just a little Loving i Danmark i 2013, og med en gang jeg hørte det slo det meg at det var en perfekt beskrivelse av fenomenet. Selv hadde jeg kalt mine egne erfaringer å “spille bukseroller”, et uttrykk fra teatermiljøet som ikke helt passer, og som på ingen måte favner spennet i det å

Da jeg startet å genderbende opplevde jeg mange spørsmål rundt at jeg ikke bare spillte, men faktisk foretakk å spille mann på laiv. Jeg hørte til og med via andre at jeg egentlig ville være mann. På samme tid er det ingen som stiller spørsmål dersom man vil spille alv eller ork. Er det virkelig mer absurd for oss å utgi seg for å være et annet kjønn enn en annen rase? Eller er det sånn at å rave rundt i skogen med grønn maling i ansiktet og late som om


LAIV

PEGASUS NR. 30 – VÅR 31


LAIV

EN AV MEDSPILLERNE MINE KOMMER BORT TIL MEG, STILLER SEG RETT OVERFOR OG MÅLER MEG MED BLIKKET. SIER “OKEI, MANN”, FØR HAN NIKKER KORT TIL MEG OG GÅR.

man har et intelligensnivå på linje med en litt dum golden retriver er akkurat så virkelighetsfjernt at det er innafor? For min del gir i alle fall ikke det sistnevnte særlig mye immersjon. Vi laiver så klart av ulike grunner, men det ene fellestrekket med alt av laiv jeg har vært med på, fra westernsifi 500 år inn i fremtiden til historisk inspirert norsk bondesamfunn i 1801, er et ønske om å oppleve laiven i rolle i så stor grad som mulig. Er det mulig å føle seg nesten hundre prosent som et udødelig vesen uten et menneskelig sinn? For meg er svaret nei, selv om det er gøy. Er det samme mulig som en person som tilfeldigvis er født med andre genitalier enn rollen sin og har fått med seg de forventningene samfunnet stiller til en? For meg: ja. De siste årene har jeg sett stadig flere som prøver seg på å spille et annet kjønn enn det de selv føler seg, og spørsmålene til oss som gjør det har blitt færre eller i det minste mindre bebreidende. Jeg har til og med opplevd å melde meg på laiv og fått manneroller uten å be om det. Jeg har

32 PEGASUS NR. 30 – VÅR

sett damer spille menn som er i drag uten at noen har lettet på et øyenbryn, og jeg tenker at det akkurat sånn det skal være. Takhøyde og lekenhet. Av og til kan leken kjennes innmari alvorlig, og det er fint, men i bunn og grunn er laiv en virkelighetsflukt for de fleste av oss. Og det til tross for at den virkelighetsflukten kan hjelpe oss med å bli bedre kjent med oss selv. Har laivmiljøet blitt mer åpent eller er det bare jeg som blir typecastet? Jeg bestemte meg for å finne ut hva andre mener om saken. Hvorfor spiller folk et annet kjønn enn de selv føler seg? For å dekke mitt eget vitebegjær, og sånn i tilfelle noen andre bryr seg fletta, spurte jeg et knippe arrangører og laivere om hva slags forhold de har til genderbending. Om det legger begrensninger på genderbenderene selv, eller andre, og om hva slags muligheter det åpner for. For det er bare å stikke fingeren i jorda og innrømme at om du først skal binde inn brystene og lage en bul i buksa så setter det visse begrensninger på hva en kan gjøre.

Synge for eksempel, er jeg ikke alene om å få et mer bevisst forhold til når jeg spiller mann. De fleste av oss som er biologiske kvinner har unektelig lysere stemmer enn våre brødre og da ødelegger det kanskje illusjonen for de andre spillerne om den barske soldaten stemmer i med en lys sopran. Flere av de jeg har snakket med nevnte det. At man ikke nødvendigvis melder seg på den store musikallaiven som et annet kjønn. Jeg har selv møtt mine egne fordommer i døra. Jeg har unngått enkelte personer på laiv som har spilt et annet kjønn fordi det ble vanskelig å tro på det. Så hva utløste det? Lite troverdig fremstilling av kjønnet de portreterte eller bare av den spesifike karakteren? Eller er det bare jeg som er akkurat så fordomsfull at jeg ikke klarer å se forbi brede skuldre og en skjeggvekst som ikke lar seg temme helt, til tross for en hederlig innsats? Som en laiver med et tosifret antall karakterer av det motsatte kjønn bak meg sitter jeg godt og grundig i glasshus, og da skal man jo som kjent holde seg langt unna steiner


LAIV

Så hvorfor gjøre det da, når laiv handler mye om å åpne muligheter? Fordi begrensningene man setter for seg selv blir små sammenlignet med mulighetene.

som en begrensning “jeg kan ikke stikke ut hofta når jeg står, menn gjør stort sett ikke det”, men det åpner også for mange muligheter til å uttrykke seg på en annen måte.

“Vi er laivere. Vi kan gjøre hva vi vil. Du kan spille alveprinsesse, mafiaboss, høyesterettsadvokat eller et annet kjønn enn det du føler deg som til vanlig. Du kan genderbende på laiv bare fordi, fordi rollen er spesielt attraktiv for deg eller med analytiske, personlige, utforskende, politiske eller whatnot motiver.” - Elin Nilsen

Og der er vi inne på det de fleste svarte på mitt enkle men vanskelige spørsmål: hvorfor genderbender du? Blant svar som at man vil kunne spille i en spesifik del av kulturen i enkelte laivsettinger, spille et yrke bare det motsatte kjønn kan ha i denne settingen, og ganske ofte ´jeg vil oppleve laiven fra den andre siden` er likevel det de aller fleste svarer at de ønsker å uttrykke seg på en annen måte. En kan kanskje si at det gjør man likevel alltid på laiv, men tro meg om du ikke har forsøkt, å spille et annet biologisk kjønn endrer ikke bare hvordan man oppfatter seg selv eller uttrykker seg, det endrer også hvordan andre forholder seg til deg.

Kroppsspråk er også noe man blir ekstra bevisst på hvis man krysser over. For min egen del har jeg merket at jeg ofte starter der når jeg skal bygge en mannerolle. Først som en generisk mann, og så kan man legge på personligheten. De fleste jeg kjenner endrer kroppssåpråket sitt bevisst eller ubevisst når de laiver uansett, men mine egne observasjoner og det andre genderbendere forteller, er at det kommer mer i fokus når man spiller et annet kjønn. Man kan tenke på det å endre kroppspråk

“Når jeg er mann og går inn i et rom blir jeg gitt plass på en helt annen måte enn jeg som kvinne gjør. Både fysisk og sosialt. Folk venter på hva jeg har å si. Folk lytter

og avbryter mindre (i alle fall om jeg gjør en mer eller mindre troverdig mann). Jeg trenger ikke be om bekreftelse”. - Elin Nilsen Foreløpig er det langt flere kvinner som velger å spille menn enn menn som velger å spille kvinne. Personlig tror jeg det oppleves som mer tabu for en mann å spille kvinne enn omvendt. De fleste menn jeg har spurt om de kunne tenke seg å genderbende har svart et rungende nei. Men det finnes de som tør. I følge noen menn jeg har spurt er mye av grunnen til at de ikke kunne tenke seg å krysse over at de vil oppleve seg selv som mindre troverdige. Men de aller fleste ønsker det heller ikke på grunn av begrensningene det gir dem. Kvinner ønsker altså å oppnå flere muligheter og mer frihet, og bruker genderbending som er verktøy for å få til dette, mens menn velger å la være for å slippe begrensninger.

PEGASUS NR. 30 – VÅR 33


HYPERION

TEKST: MONICA OFTEDAL VOLL ILLUSTRASJON: NKH-STUDENT HÅVARD RØMMA

JENTER I NERDEVERDEN Hyperion har fylt 13 år, og har siden oppstarten opplevd den største medlemsøkinga blant alle ungdomsorganisasjonane i landet. Forbundet har samstundes opplevd ei jamn kjønnsfordeling i sentrale organer, men i den totale medlemsmassen er framleis gutane iaugnefallande dominerande.

34 PEGASUS NR. 30 – VÅR


HYPERION

F

or 10 år sida var det 1154 jenter i Hyperion, heile 10,5% av forbundet. I 2013 hadde talet jenter økt med 500, men dei utgjer framleis berre 12% av medlemsmassen. På same tid har utviklinga i resten av samfunnet blitt meir og meir likestilt og inkluderande. Det er rart, om ikkje anna, at på tross av at samfunnet har blitt meir aksepterande og jamstilt, har ikkje talet på jenter som involverer seg i dei fantastiske fritidsinteressene sine økt. Det er ei spriking av kjønna i forskjellige delar av interessefelta Hyperion dekker over; miniatyrspelforeningar har til dømes overvekt av gutar mens laivforeningar har ofte ei overvekt av jentar. Framveksten av cosplay-kulturen i Noreg kan kanskje i framtida føre til større andelar jenter i rørsla, men per idag dominerar dei gute-tunge dataarrangementene på medlemslista.

Landstinget i Hyperion dei siste 5 åra På tross av lav andel jenter på foreningsnivå er andelen jenter som deltar i Hyperion sentralt imponerande høy. Våre tall går først attende til 2009, då var 18% av deltakarane på Landstinget jenter. Andelen har stige jamnt, og i fjor vart den på nærare 29%; ei øking på over 10% på berre 5 år. Dette når andelen jenter i forbundet har heldt seg jamnt rundt 11% . I dei sentrale organa i forbundet ser vi meir til denne tendensen; sentralstyret består av 50% jentar og 50% gutar, og representantskapets direktevalgte er også heilt jamnstillte blant kjønna. Sumarleiren Hyperion arrangerer kvart år ligg på rundt 40% jentar, betrakteleg

Heltinneprosjektet I 2013 tok Hyperion tak i problemstillinga, og satte i gang “heltinneprosjektet”. Heltinneprosjektet er eit prosjekt for å fremje jentene i miljøet, for at dei kan møtast og lære om kva situasjonen er og kvifor. Det er ingen grunn til at dei fantastiske fritidsinteressene skal appellere meir til gutar enn jentar, og prosjektet har som føremål å synleggjere dei jentane som finst i foreningane over heile landet, og å engasjere dei i saka. Så langt har heltinneprosjektet blitt arrangert 3 gonger, og deltakarlistane har variert frå Mosjøen til Haugesund til Oslo.

Kjønnsfordeling i Hyperion 2005 til 2013

2005-2013

Kjønna på lanstinget

Konklusjon Til tross for at Hyperion prosentvis kan sjå ei heller marginal øking av jenter i den totale medlemsmassen er det oppmuntrande å sjå at det i styresorgana er ei meir jamn fordeling. Dette kan kan hende vise at jentene som faktisk er organisert også er svært engasjert i de fantastiske fritidsinteressa. Det er også viktig å applaudere jentefremjande tiltak som heltinneprosjektet som har bidratt til økt engasjement og trivsel blant jentene i Hyperion. *alle tall er henta frå Hyperions medlemslister i Hypersys

PEGASUS NR. 30 – VÅR 35


ROLLESPILL SPILL

2 SUBJEKTIVE VURDERINGER AV ETT DATASPILL

2D MEDIEVAL ENGINEERS I DENNE UTGAVEN SJEKKER VI UT FYSIKK-BUILDERN MEDIEVAL ENGINEERS. TÅLER SPILLET PRESSET UNDER VÅRE FIRE ØYNE?

36 PEGASUS NR. 30 – VÅR VÅR


DU KAN BYGGE BORGER MED TÅRN OG SÅNT. TÅRN!!

SANDKASSE MED POTENSIALE TIL Å BLI MORSOMT SPILL.

inecraft-generasjonen” er en språklig vending som kastes rundt oftere og oftere av spilljournalister og andre know-it-all’s. Byggespill med et teknisk og matematisk innslag har blitt stort, og sjangeren er snart klar for voksenlivet. Tjekkiske Keen Software House har det siste året hatt suksess med spillet Space Engineers der spillerene av enkle blokker bygger romstasjoner, skip, våpen, etc, i en verden med en svært avansert fysikkmotor. Til glede for alle med en hard-on for borger har de nå kommet med en versjon lagt til middelalderen. Spillet har akkurat blitt sluppet på Steams Early Access og mye er ennå ikke implementert, men vår første prøvesmak lover likevel svært godt for spillets framtid. I Creative Mode (eneste spillform foreløpig) handler spillet utelukkende om å bygge borger og byer (og å ødelegge disse med katapulter og kanonkuler). De genererte landskapene er helt greie, og selv om mange flere blokker skal legges til etterhvert føles det ikke som om man mangler så mye. Ting kan kombineres, snurres på og inverteres på en måte som føles intuitiv og som ser bra ut. Fysikkmotoren i Medieval Engineers har også en funksjon for strukturell integritet. Hvis man bygger noe som ville rast sammen i virkeligheten så gjør det det, på en veldig imponerende måte! Hvis man bare vil tøyse rundt og bygge fritt, kan man velge å skru av integritetsfunksjonen. Siden spillet fortsatt er tidlig i utviklingen kan ikke full score forsvares, men til den nette sum av 140kr i skrivende stund er det nok moro for pengene hvis du liker å bygge ting.

hazam, du står midt i en middelalderborg, bare i litt sånn kjip grafikk som man gjerne knytter til hjemmelagde maps til Counter Strike, vel, litt bedre, men noe sånt. I Medieval Engineers er du en slags karakter som kan bygge middelalderborger. Denne byggingen foregår omtrent på samme måte som i The Sims, bare fra et first person shooter perspektiv, noe som i grunn er en god ting ettersom man hele tiden kan føle på hvordan det er å være i bygningene. Medieval Engineer er kort oppsummert The Sims for de som liker middelalderborger, og i likhet med Sims har det ikke egentlig noe gående for seg som spill. Her kunne man ha avsluttet en spillanmeldelse. Likevel er det interessant å se på potensialet i spillet. For det første kan man bygge festninger, noe sikkert mange som har prøvd The Sims innerst inne vet burde vært hele meningen med The Sims. For det andre kan man knuse festningene. Knusingen er spektakulær, og det er i grunn verdt å prøve spillet bare for å smadre en borg i stumper og stykker. Dette gjøres i førsteperson, ved å skyte ut en slags kanonkule som spretter av sted omtrent mot midten av synsfeltet. Borgene man treffer pulveriseres og detter sammen på en veldig tilfredsstillende måte. Spillet har også støtte for å bygge store kastemaskiner, dersom man vil ha litt mer estetikk inn i bildet. Med spillets åpne byggemuligheter og relativt potente ødeleggelsesmekanikk er det en hel haug muligheter for artig flerspillerglede her, håper det kommer en gang.

4 AV 5 TÅRN

2 AV 5 FLASHBANG-GRANATER

M

S

PEGASUS NR. 30 – VÅR 37


NOVELLE

SKIPET AV MARIUS BRENDMOE ILLUATRASJON: MARIA BÅRDSDATTER FOSLIE

D

en store, røde døren klaget høylytt i det den lukket seg og sperret ute det lille som var av lys. Den hvesende lyden av trykkregulatorene fulgte, som vanlig, så kom vannet. Det skylte ut av store inntak i veggene. «Jeg hater denne delen. Av og til lurer jeg på om jeg har meldt meg frivillig til å bli druknet». Den nasale stemmen til Dieter skar igjennom stillheten som hadde rådet inne i kammeret. Jennifer gryntet høylytt inn i mikrofonen sin og gjorde et halvhjertet forsøk på å vinke mot Dieter der han satt fastlåst til høyre for henne, hodet hans var opplyst som et spøkelse av de grønne tegnene på displayet inne i hjelmen hans. «Ta deg samen, Dieter, en skulle tro at det var du, og ikke jeg, som gikk i kjole om sommeren. Etter tre måneder med dette her hver dag burde du ha blitt vant til det nå» sa hun

38 PEGASUS NR. 30 – VÅR

og ristet på hodet. Vannet nådde dem nå til knærne, eller, hun gikk ut ifra at det var dit det var kommet nå. Det var ikke mulig å kjenne noe som helst gjennom den tykke drakten, og det lille lyset fra inne i hjelmen hennes var ikke nok til å se ned til gulvet. En liten rød trekant blinket i sidesynet hennes, transponert på hjelmen hennes via projektoren øverst i hjelmen. «Simulering av kritisk oppdrag begynner om 10..9..8» «Da er vi i gang folkens!» Jennifers lekne stemme hardnet til stål i det telleren nærmet seg 0, vannet var nå i ferd med å stige forbi glasset i hjelmen hennes, og hun kunne se trykket stige rundt henne ettersom kapselen nærmet seg bunnen. Kapselen ristet kraftig og Jennifer hørte Joachim banne høylytt over radioen. «Status!?» bjeffet hun, og trykket på terminalen under hånden hennes for å løsne drakten fra

landingssetet. «Jeg bet meg i tunga! Faen så vondt det gjør» knurret Joachim over radioen og hun hørte Dieter fnise. Hun bet seg i leppen for å ikke le og tvang seg inn i rollen som den sinte Kapteinen hun viste de rundt seg når hun var på jobb. «Hold fokus Joachim, dette er ikke en lek! Hvis du ikke kan ta treningen seriøst, kan du like gjerne avbryte her og nå!». Det ble helt stille over radioen, hun holdt pusten et øyeblikk, før hun husket at hun måtte passe på å puste regelmessig i disse trykkforholdene. «Lissandra, statusrapport?» Joachim var tilbake i sin rolle som hardbarket soldat. Hun smilte for seg selv, av og til slet de med å huske at hun var sjefen deres, ikke storesøsteren deres. Kapselen, døpt «Lissandra» av forskerne som hadde bygget den, svarte Joachim med å vekke til live terminalen på den


andre siden av kapselen. Store, røde bokstaver dukket opp på skjermen. «Advarsel, driftskompensator svarer ikke, laser-måler svarer ikke, ute av stand til å kompensere for drift». Jennifer åpnet arm-panelet på sin venstre arm og startet lyktene på utsiden av hjelmen. De kraftige lysene kom til live akkurat tidsnok til å vise Dieter i grasiøs flukt igjennom vannet og bort til kontroll-panelet. «Lissandra, gi manuell kontroll» sa Dieter samtidig som han låste fast magnet-støvlene til gulvet ved terminalen. «Manuell kontroll aktivert» sa den kvinnelige stemmen til Lissandra over radioen deres. «Joachim, bruker du lasermåleren i hjelmen til å lese av?» Jennifer var stødig som en bauta under stress, det hadde alltid vært slik for henne at jo mer stresset de rundt henne var, jo mer stødig ble hun selv. Hun spennet seg ut av setet og aktiverte magnetene i støvlene. Hun hørte den metalliske klangen igjennom drakten i det føttene låste seg fast til gulvet. «På saken» var alt Joachim svarte, før han også

stupte gjennom vannet og landet ved et av de åtte armerte vinduene på kapselen. Han sveivet febrilsk for å åpne den armerte luken, for så å se ut i det mørke vannet. «Full kraft fra meg!» skrek Joachim i det han så vidt hadde fått åpnet luken. Jennifer tok hardt tak i setet i det Dieter reagerte øyeblikkelig på kommandoen. G-kreftene rev i henne når kapselen fyrte alle motorer for å reversere retningen deres. «Dette går til helvete!» skriker Joachim og kaster seg ned på gulvet, presset mot veggen. Dieter og Jennifer reagerer samtidig og skynder seg ned i samme stilling som Joachim. De når akkurat å komme seg i en sikker stilling, før kapselen ringer som en kirkeklokke. Det svartner et øyeblikk for Jennifer og hun smaker blod i munnen, hun hører Dieter banne. Lissandra’s stemme fyller hjelmene deres «Kollisjon! Alle systemer i kritisk tilstand, kontrollsystemer ute av drift!». I kontrollrommet, førti meter over det underjordiske bassenget hvor treningen

foregår, fnyser den gråhårede astronauten Adam Lawrence og rister på hodet. Lawrence vifter med hånden mot overvåkningsskjermene; "Jeg sa det aldri ville gå, se hvordan de har rotet det til! Hvorfor sende soldater til å gjøre en jobb som vitenskapsmenn kan gjøre like bra, men med annen kompetanse i tillegg ?" Den lubne damen i stolen ved siden av rister på hodet "Du hadde heller ikke greid denne simuleringen, Adam. Slutt å være så nedlatende". Hun strekker seg mot den store knappen på skjermen med teksten "avbryt simulering", men nøler, i det bobler strømmer ut av utgangen til "Lissandra". "Kaptein Borland, vær vennlig å fortell meg at du ikke nettopp drepte hele

PEGASUS NR. 30 – VÅR 39


gruppen din ved å åpne luftslusen på et skadet entrefartøy i ferd med å drive vekk fra skipet?" Stemmen til Lisa Ochoa, direktør for europeisk romforskning, skjærer i tinningen til Jennifer i det hun slynger seg ut i det dype mørket som omgir den skadede kapselen. I sidesynet kan hun se hjelmlysene til de andre i gruppen som har gjort det samme. Hun aktiverer de små manøvreringsthrusterne på drakten sin og fyrer alt av drivstoff i retningen Joachim har plottet inn til å være mot skipet. "Drakt, overstyr sikkerhetsrutiner, overfør seksti prosent luftrykk til thrustere" Hun smiler innbitt i det måleren går fra grønt og over til rødt for å vise lavt oksygennivå. "Da kjører vi folkens" sier hun, og fyrer thrusterne igjen. Hun ser seg rundt, kassen med kritisk utstyr, «gavepakken» flyter dovent der den er koblet mellom henne og Joachim, men forover, mot skipet, er det intet annet enn mørke. "Slik det ser ut for meg, har de ca en tidels meter i sekundet drift mot skipet, Adam. Fortell meg nå, hadde du gjort det der?" Ochoa klapper hendene sammen og ler. Adam fnyser igjen: "Nei det kan du si, de har jo dømt seg selv til døden. Hadde dette vært virkelig, hadde de vært fortapt! De kommer til å drive over og under skipet, for så å lide en kald og ensom død!" Etter hva som føltes ut som flere evigheter i stillhet, kom endelig Joachim's stemme over radioen. "Hjelmen min har

40 PEGASUS NR. 30 – VÅR

distanse til skipet, vi har circa en tidel drift. Det ser ut som vi kanskje kan dø innendørs allikevel!" Dieter sukker i svar: "Joda, jeg har alltid drømt om å dø på et romskip i bane rundt jorden, det er jo helt strålende! Ser ut til at vi treffer rett over og rett under skroget. Dette kan faktisk gå!". Jennifer kan ikke gjøre annet enn å glise i det lasermåleren hennes begynner å registrere skipets skrog i mørket. "Vi er i rute folkens, gjør dere klare til en runddans! Drakt, overstyr sikkerhetsrutiner, overfør førti prosent luftrykk til thrustere" hjelmens display skifter fra blått til rødt for å varsle henne at tilstanden er kritisk. Oksygenmåleren viser null prosent. Sakte men sikkert driver hun over det sølvfargede skroget. Luften i drakten hennes begynner å smake som gummi. «Redningsdykkere i vannet!» Direktør Ochoa er blek i ansiktet. «Kapteinen din er jo helt gal» Adam stirrer vantro på målerne som viser helsetilstanden til Jennifer og resten av gruppen. «En ekte astronaut ville aldri funnet på slik galskap; spesielt ikke under trening!» På skjermen som viser 3D simuleringen av treningsområdet ser de Jennifer fyre sine thrustere for siste gang. Figuren på skjermen sakker langsomt ned, for så å bevege seg i motsatt retning i en serie manøvre som minner mer om en dans enn en planlagt bevegelse. «Hva..?» Lisa lukker munnen igjen idet Jennifer sin svake stemme lyder over radioen: «Jeg er

død, ikke avbryt treningen.» Joachim så Jennifers dans rundt vingen på skipet, og gjennom løkken hun hadde skapt med bevegelsene sine, før hun satte kurs i motsatt retning. Løkken på kabelen mellom de to strammet seg, og han brukte det lille han selv hadde igjen for å gjøre rykket så svakt som mulig, i det knuten i kabelen brått stoppet bevegelsene hans, og sendte ham drivende i motsatt retning. Joachim er glad de er under vann, og ikke i rommet, da ville dette vært en svært smertefull øvelse. Dieters stemme er rask og kontrollert over radioen; «Joachim, gavepakken har kurs rett mot deg.» Joachim tar tak i kabelen som nå er i ferd med å gå slakk igjen, etter å ha endret retningen hans. Sakte men sikkert begynner han å trekke den inn igjen. «Du må jobbe hardere enn det der, Jocce», «Hvis roboten lar meg være i fred så bør det gå greit» grynter han og øker takten. Endelig strammer kabelen seg, og han skifter retning nok en gang, ettersom han haler seg mot Jennifers slappe kropp. «Der! Den har forsvunnet rett over deg, det kommer et rykk om kort tid, lås kabelen din!» Joachim gjør som Dieter sier, og teller sakte ned fra fem inne i seg. Han har ikke nådd to, før han kjenner vekten fra «gavepakken», trekker han i motsatt retning. Heldigvis er kabelen låst, og G kreftene er ikke store her i vannet. Hadde de vært i vakuum hadde det vært mye verre. Han skynder seg å låse opp kabelen


og trekke seg litt nærmere drakten til Jennifer, før han igjen må låse den for å unngå å bli revet i en annen retning via Dieter i det kabelen mellom han, pakken og Joachim igjen blir stram. Når han driver til siden av de roterende kablene nok en gang, ser han lysene fra redningsdykkerne komme mot dem. Jennifer er ør i hodet. Det er ti minutter siden oksygentanken hennes ble tømt, og hun har pustet gammel luft siden da. Bundet til skroget av treningsskipet ved hjelp av stålkabelen knyttet til Joachim har hun ingen mulighet til å stige opp for å møte dem, uten at de andre driver fri. Hun gulper en ny munnfull med gammel, klam luft og gjør sitt beste for å beholde bevisstheten. Det stikker i øynene hennes, hun prøver å vri seg unna. Det tar litt tid før hjernen hennes oversetter smerten i øynene hennes til signaler hun kan tolke. Det er lykten fra en av redningsdykkerne. Hun prøver å holde seg rolig, men en mer primitiv del av hjernen hennes tar overhånd. Et instinkt dypt inne i henne vil ha henne ut av denne metallboksen på bunnen av det mørke bassenget. Hun famler med hjelmen, de tykke hanskene gnir mot seglene. Det krever koordinasjon som hun ikke innehar i sin nåværende tilstand. Hun kjenner musklene i kroppen spenne seg, panikken pulserer igjennom henne, prøver å få henne til å sprelle, vri seg for å komme unna denne boksen som holder henne sperret inne på havets bunn. Hun kjemper

imot, tvinger kroppen til å lystre. Hun får tak på det ene seglet. Presser det opp, og hjelmen begynner å blinke en advarsel: «segl brutt, lekkasje» sier den. Hun kjenner kulde på haken, vannet har begynt å fylle drakten hennes. Det er iskaldt. Hun famler etter det andre seglet. Det er noe hun burde huske, men hun er usikker på hva det er. Iskaldt vann mot den nedre leppen hennes minner henne på det. Luft! Hun må huske å ha luft i lungene. Hun vrir hodet bakover, trekker et dypt drag av luft som smaker som gift, så bryter hun det andre seglet, og blir sjokkert av vannet som plutselig dekker ansiktet hennes. Hun ser ingen ting, kan likeså gjerne lukke øynene. Jennifer dytter hjelmen vekk fra hodet og kjemper en kritisk kamp mot dyrehjernen som nekter å la kroppen forbli rolig. Joachim har den siste ion-motoren festet til drakten sin. Gavepakken er snart ferdig satt opp. Dette er den mest kritiske, den er utenfor rekkevidden til kabelen, og han må derfor gjøre som Jennifer. Han flytter den siste biten med oksygen over til thrustere og lar seg sakte styres mot den siste flaten på skipet hvor motorene må plasseres for å stoppe skipet over de neste månedene, og legge seg i bane rundt jorda. Eller, det ville vært saken hvis ikke dette var en øvelse. Han setter motoren forsiktig inntil skroget og starter sveiseapparatet. Han kaster et blikk opp mot der Jennifer henger i kabelen sin. Leppene hennes er blå

fra det kalde vannet, og redningsdykkeren som har gitt henne sitt andre munnstykke tvinger henne nok en gang til å gjøre en koordinasjonstest. Han humrer i det hun knipser dykkeren på masken og vifter vekk hånden hans. «Straks ferdig her, Direktør, Oberst. Scenario fullført, en offiser nede og lettere irritert, pluss en redningsdykker i ferd med å få masken sin stjålet.» Adam ser over målerne på skjermene for dokking. Odysseus viser at alt er under kontroll. På skjermen som viser utsikten fra kamera på babord side ligger et gigantisk skip i hva som ser ut som blå diamant. Ingenting kunne forberedt han på dette, hodet hans fylles med alt han vet om materialteknologi, men det finnes ingen vitenskap som kan forklare formene og de skiftende fargene i skroget på denne saken. Han ser på Jennifer som er i ferd med å ta på seg drakten sin rett bak han. «Dette har gått over all forventning, vi ligger omtrent femten kilometer unna, vi driver nærmere rundt to meter i sekundet. Det gir dere rundt en time til dere vinduet åpner seg, og seks komfortable til det lukker seg. Dette blir en lek for dere.» Han gir henne et fårete smil. Hun blunker tilbake og dytter det korte håret inn i hetten, før hun setter på seg hjelmen. Stemmen hennes spraker over radioen «Hva er en liten tur i vakuum for å besøke romvesener, etter å ha lekt i badekaret deres?»

PEGASUS NR. 30 – VÅR 41


Hohokum - Honeyslug, SCE Santa Monica Studio, Sony Computer Entertainment. PS3, PS4, PS Vita


Fantasiduellen EN FANTASTISK QUIZ! GAME OF THRONES

STAR TREK I hvilken av Star Trek- filmene dør Spock?

Hva er tittelen på den neste Game of Thronesboken?

Hva heter skipet star trek utspiller seg på?

Hvilken serie var Jason Momoa (Khal Drogo) opprinnelig kjent fra?

Hva het skuespilleren som spilte Spock i den originale serien?

Hva heter ulvene til Starkbarna?

Winds of Winter meria, Ghost

Baywatch

Grey Wind, Shaggydog, Summer, Lady, Ny-

Wrath of Khan

USS Enterprice/Starship Enterprice

Leonard Nimoy

FANTASTIC FOOD:

LEGEND OF ZELDA:

Hvordan oppleves det å drikke en Pan Galactic Gurgle Blaster?

Hvilken hånd fekter Link (hovedsakelig) med?

Hva kalles alvenes favorittbrød i Ringenes Herre?

Hvilken skuespiller oppkallte datteren sin etter prinsesse Zelda?

Hva er Edmund Pevensies favorittsøtsak?

Hva heter valutaen i Legend of Zelda- universet?

Venstre

Robin Williams

rupees

PEGASUS NR. 30 – VÅR 43

Som å få hjernen knust av en sitron pakket rundt en gullmurstein Turkish delight

Lembas


44 PEGASUS NR. 30 – VÅR


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.