Pegasus #34

#32 # 34

2018/2019 høst 2016

INSTAVIKINGENE SPOILER ALERT Når fanteoriene tar over

spillmarkedet Hvordan selger man dataspill?

BRETTSPILL I BEIRUT Spillklubben blomstrer i Libanons hovedstad 1 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

Innhold

60 HAVFRUENES HISTORIE Har dette vesenet alltid vært like forlokkende?

64 2D: HARRY POTTER – HOGWARTS MYSTERY Ett spill - to anmeldelser

4 Organisasjonsnytt

66 DUELL TIL DØDEN SKILLER DEM AD

Nyheter fra den fantastiske organisasjonen Hyperion

Vinneren av årets novellekonkurranse

7 Smånytt

70 PEGASUSPODDEN

Nyheter for små og store nerder

HAR DU FÅTT MED DEG ÅRETS NERDEPODKAST?

8 NABONYTT – TILDEKNINGSFORBUD

71 FANTASIDUELLEN

Vi hører fra vår søsterorganisasjon i Danmark

Quiz hverandre!

10 NABONYTT – SPILL OG INKLUDERING Vi hører fra vår søsterorganisasjon i Sverige

12 NERD = BRA? Leder i Hyperion Habiba Stray kommenterer

13 inkypen norsk tegneseriebuffé på nintendo switch

14 HYPER I 10 ÅR Hypercamp har hatt tiårsjubileum!

20 GAMINGUKA Bibliotekene byr på mer enn bøker

22 INSTAVIKINGENE Titusener følger de norske vikingene

34 INVENTORY Grunnpakke for en moderne viking

Hyper i 10 år

14

Instavikingene

22

36 SPOILER ALERT Kan fanteoriene gå for langt?

40 BEIRUTS FØRSTE SPILLKLUBB Multiverse bringer brettspill til libaneserne

42 BRETTSPILL ELLER KUNST? I Kingdom Deaths ruller både hoder og terninger

45 MAGIC: RAVNICA En ambisiøs crossover

48 Å SELGE DATASPILL Hvordan sørge for en spillsuksess?

50 PROFF I FORTNITE Ola trener fem timer om dagen

52 WORBLA GJØR UNDERVERKER En cosplayers beste venn

56 reisefølget tegneserien om en rollespillgruppes utfordringer

2 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

i Redaksjonen

Magasinet Pegasus #34 – 2018/2019

Leder i Hyperion Habiba Stray

Ansvarlig redaktør Habiba Stray Bidragsytere Alicia Frøy Johnsen Amy Crowther Ann-Katrin Toresen Anna Erlandsson Anne Ragnhild Fause Benjamin F. H. Christensen Christina Erring Elisabeth Erring Jey Levang Lars Erik Haugen Maria Bårdsdatter Foslie Mats Bleikelia Olav Helland Tobias Staaby

Identitet: Nerd

Emmy Henriette Netka

Vidar Schiefloe

Forsidebilde Ida Margrethe Fause Layout Martin Ernstsen Annonser annonser@magasinetpegasus.no

Simon Ingebrigtsen

Trykk Zoom Grafisk AS. Opplag 3000 Gunnar Olai Dahle Sivertsen Magasinet Pegasus er et nonprofit-blad utgitt av Hyperion.

Magasinet kommer ut i trykket utgave en gang i året og er gratis å abonnere på.

Magasinet Pegasus arbeider etter Redaktør-plakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Magasinet PegasusPegasus podden

MagasinetPegasus.no

Leder

Uttrykket identitet er en gjenganger i den offentlige debatten. Både personlig og sosial identitet er til stadighet under diskusjon. Også blant nerder står tematikken sentralt.

Selve ordet kommer fra det latinske ordet idem som oversettes til «det samme». Og slik samler vi oss, vi som «er det samme». Enten det er rollespillere, vikinger eller cosplayere. Sammen kan vi skape trygge rom hvor man kan være seg selv og la interessene blomstre. Fantastiske miljøer som legger til rette for personlig utvikling, kreativitet og glede, kan oppstå. Men det kan også oppstå krav og fremmedgjørelse.

Dette skriver Habiba Stray om i «Nerd nok?», hvor hun tar opp utfordringen noen møter i nerdemiljøer hvor de blir kategorisert som «fake nerd». Er det slik at man må oppfylle visse krav for å få lov til å identifisere seg med en gruppe eller et miljø?

I saken om Hypercamp kan du lese om hvordan ungdom som møtes uten krav til hvem eller hvordan de bør være, skaper et inkluderende miljø. Her kan man bære identiteten «nerd» stolt på sitt bryst enten man liker rumpeldunk, e-sport eller fantasybøker – man må ikke oppfylle noen kriterier.

I bladet kan du også lese om de norske, moderne vikingene som deler lidenskapen sin på sosiale medier. For dem er det viktig å dele sin interesse med andre, kanskje nettopp fordi norrøne symboler har blitt tatt ut av kontekst og brukt av grupper som fremmer et menneskesyn de ikke tror på. De vil vise hva norrøn kultur betyr for dem.

Selv syns jeg tematikken er svært interessant, og jeg ønsker deg riktig god lesning!

redaktør Thea bårdsdatter foslie

3 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

DETTE SKJER I HYPERION

H

yperion – Norsk forbund for fantastiske fritidsinteresser er paraplyorganisasjonen for foreninger rundt om i

landet som driver med dataspill, analoge spill, cosplay og

mange andre ting. Medlemsforeningene våre styrer seg selv og hva de driver med, mens Hyperion deler ut penger til driften deres, og hjelper til med problemer som måtte oppstå. I tillegg er Hyperion

en stemme i samfunnsdebatten rundt spill, spillpolitikk og frivillighet. Hvis du vil vite mer om Hyperion eller hva en forening er så anbefaler vi deg å besøke nettsidene våre på ww.n4f.no.

Hypercamp fyller 10 år!

23. - 27. juli gikk den 10. Hypercampen av stablen! Rekordmange fantasiinteresserte fra hele landet samlet seg på Hudøy feriekolonier, like utenfor Tønsberg for å leke, laive, spille, bade og få nye venner. Leiruka inneholdt blant annet rumpeldunk-turnering, cosplay-kurs, Super Smash-spilling, sverdfekting og ridderkonkurranse. Vi takker for i år og gleder oss allerede til verdens mest fantastiske sommerleir neste år!

4 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

Vi vil besøke foreningen din Hyperion har medlemsforeninger fra Søgne i sør til Kvalsund i Nord. Nå har vi fokus på å besøke så mange som mulig av disse, for å hjelpe dem med å bli enda bedre, få enda mer aktivitet og enda flere medlemmer. Det betyr at DU kan invitere oss til foreningen din for å få kursing, hjelp med noe dere sliter med eller vise frem noe av det fantastiske dere holder på med. Bestill besøk ved å sende en mail til n4f@n4f.no, da vel!

Husk å følge Hyperion på sosiale medier Hold deg oppdatert på alt det fantastiske som skjer i Hyperion ved å følge oss på sosiale medier! Her får du innblikk i det som skjer i forbundet og fersk informasjon om alt fra Hypercamp, til økonomiske støtteordninger. På Instagram og Snapchat finner du oss under @Einhyrningen, på Facebook heter vi Hyperion - Norsk Forbund for Fantastiske Fritidsinteresser.

Nye ansatte i Hyperion!

Hurra, vi har fått tre nye fjes på Hyperion-kontoret!

Sindre Garret Lamvik Sollie er ansatt som ny organisasjonssekretær og skal jobbe med administrasjon, og bistå foreningene våre med økonomiske spørsmål.

Karianne Hagen Wendt er ny regionssekretær og er i gang med å følge opp regionslagene og utvikle kurstilbud i Hyperion. Emmy Henriette Netka er ny Pegasus-medarbeider og jobber blant annet med Pegasuspodden. De kan kontaktes på henholdsvis Sindre, Karianne og Emmy -@n4f.no. Vi er glade for å ha dem med på laget!

5 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

Heltinneprosjektet goes Scandinavian Heltinneprosjektet er Hyperions satsning for å få flere kvinner inn i forbundet vårt. I Sverige har søsterorganisasjonen vår, Sverok, et tilsvarende prosjekt, Leia-nettverket. Nå skal vi samarbeide om en felles samling for skandinaviske jenter med fantastiske interesser. Med på laget blir også den danske søsterorganisasjonen vår, Bifrost. Den nordiske Heltinne/Leiasamlingen skjer 9. - 11. november på Wendelbergs Folkhögskola i Gøteborg og er åpen for alle medlemmer i Hyperion som ikke identifiserer seg som menn. Vi lover en helg full av fantastiske interesser, kule kurs og nye venner fra hele Skandinavia! Finn påmelding og les mer på n4f.no nå.

Fantastisk mangfoldig hypercamp Hypercamp feiret 10-årsjubileum ved å invitere med fem gutter som søker om asyl i Norge til leieren.

Guttene hadde aldri før drevet med fantastiske fritidsinteresser, men ble fort frelst. Prosjektet er en del av arbeidet for å gjøre Hyperion mer mangfoldig og åpent. Vi gleder oss til å jobbe videre med å introdusere flere og flere unge til fantasiens verden!

15 nye medlemsforeninger Shit, pommes frites! Hyperion vokser! I år har vi hatt mange nye spennende foreninger som har blitt med i det fantastiske fellesskapet. Vi har fått inn foreninger som driver med alt fra arrangering av LAN-parties til hærkamp til Magic: The Gathering! Vi håper at flere vil bli med og være med på å gjøre Norge litt mer nerdete!

6 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

Smånytt Fanastiske nyheter fra hele verden og omegn

Mini-Playstation på markedet Sony har kastet seg inn i kampen om kjøpekraften til de av oss med minst ett nostalgisk bein i kroppen.

Playstation Classic, en forminsket utgave av den første Playstation-konsollen, dukker opp i desember, og vil nok ligge under en god del juletrær hos de mellom 30 og 40 år. Designet er helt likt det fra 1994, men konsollen er hele 45 prosent mindre enn den originale.

Hittil har kun fem av tjue spill blitt annonsert, blant annet FFVII og Tekken 3, men redaksjonen tar for gitt (krysser fingrene for) at Castlevania: Symphony of the Night og Tony Hawk 2 er blant de resterende femten. I mellomtida har i alle fall vi When Worlds Collide på hjernen!

Norge til sluttspillet i Hearthstone-VM Det norske landslaget i Hearthstone danket ut 40 andre land og har kvalifisert seg til sluttspillet i årets verdensmesterskap: Global Games. Landslaget består av Jahn-Erik «Zorkthar» Gangstøe, Casper «Hunterace» Notto, Eirik «NtR» Midstue og Jens «Kolbein» Bratheim, som alle spiller for e-sportlaget Nordavind.

De norske spillerne reiser til BlizzCon i USA for å spille om premien, som er på hele 3,3 millioner kroner, 2. og 3. november.

Rom-mark på internasjonal romstasjon Den internasjonale romstasjonen får i disse dager et noe uvanlig besøk. Flere hundre mikroskopiske mark av arten Caenorhabditis Elegans skal bo på stasjonen til de er fullvoksne, som i deres tilfelle tar cirka en uke. Formålet er å se hvordan mikrogravitasjon påvirker vevet deres, noe som kan fortelle oss noe om hvorfor mennesker mister så mye muskelmasse når de oppholder seg i verdensrommet over lengre tid.

Slutten for 170 titler på Steam I kjølvannet av sine tydeligere retningslinjer har Steam fjernet 170 spill – for godt. Det var i sommer at Valve publiserte et lengre innlegg som tok for seg hvordan deres policy på Steam vil være. Der kom det frem at alle spill og utviklere ville bli godkjent på Steam, så lenge de ikke bryter noen lov eller er trolling.

Nå har de fjernet titler som kan kategoriseres som svindel, blant annet Boobs Battlegrounds og Putin, Boobs and Trump. «Noen troll forsøker å lure fra folk deres inventory, andre forsøker å skaffe seg litt penger fra Steam gjennom en rekke svindler rundt hvordan vi lar utviklere bruke Steam keys. Andre forsøker bare å skape uro og uenighet.» uttalte Valve på Steam sin bloggside.

7 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

Tekst: Benjamin F. H. Christensen

Vi hører fr a våre søsterorganisasjoner i Sk andinavia

bifrost

Forbud og masker I Danmark har det pågått en offentlig debatt rundt tildekning av ansiktet, noe som har resultert i en ny lov kalt «tildekningsforbudet». Med denne loven følger det et påbud som sier at det i Danmark er ulovlig å skjule ansiktet sitt hvis man befinner seg i det offentlig rom. Hvordan vil dette påvirke Danmarks maskebærende rollespillere?

ANNERKJENNELSESVERDIG FORMÅL

1. august trådte tildekningsforbudet i kraft i Danmark. Det betyr at det ikke lenger er tillatt å befinne seg i det offentlige rom med ansiktet dekket til, med mindre det tjener et «anerkjennelsesverdig formål».

Dette kan umiddelbart høres katastrofalt ut for kostyme- og maskebærende laivere, som jo ofte befinner seg i det offentlige både mens de laiver – og når de er i kostyme på vei til og fra arrangementer. «... nå tenker du kanskje: «Søren og, jeg har jo nettopp kjøpt en skikkelig kul ridderhjelm ... Nå kan jeg ikke bruke den neste gang jeg rollespiller». Men det behøver du ikke, for det kommer ikke til å ramme deg under selve rollespillet.» Skriver Bifrost i deres offisielle uttalelse om det nye forbudet. Men det kommer også frem at det fortsatt er visse ting som man bør være oppmerksom på:

FORMÅLSTJENLIG: Er masken på for å skape nysgjerrighet og rekruttere nye medlemmer?

8 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

«... å kjøpe pizza etter et scenario, eller reise til og fra rollespill i kostyme, kan i verste fall være straffbart» informeres det videre i uttalelsen. Så heldigvis for dansk laiving er det i utgangspunktet ikke noe å

nabonytt

frykte for de som har på seg en orkemaske i skogen.

Påbudet er myntet på andre ting, men skulle man likevel få beskjed av en betjent om å ta av kostymet sitt, oppfordres det til å følge loven.

TOMMELFINGERREGEL

Bifrost har fått hjelp av Dansk Ungdoms Fællesråd sine jurister til å se på de nye reglene. De vurderer at rollespillsutkledning i de fleste tilfeller vil gå inn under det den nye paragrafen omtaler som et «anerkjennelsesverdig formål».

«Derfor må du gjerne dekke til ansiktet ditt under rollespill. Hvis du f.eks. skal på et rollespill og på forhånd tar på deg monstermasken din for å spare tid, så mener Bifrost at det ikke er et anerkjennelsesverdig formål. Hvis du derimot tar på masken for å få folk til å spørre om prosjektet ditt av nysgjerrighet, noe som vil skape interesse for hobbyene dine, og dermed rekruttere nye mulige medlemmer til din lokalforening, så er det, ifølge Bifrosts og DUFs vurdering, et anerkjennelsesverdig formål.» Informerer de i deres offentlige uttalelse.

For å gjøre det hele enda tydeligere, har Lasse Hempel Nielsen og Gustav Eliasson fra Bifrost valgt å belyse spørsmålene rundt det nye forbudet gjennom en humoristisk informasjonsvideo. Her presenteres det en enkel huskeregel: «Tommelfingerregelen er altså å spørre seg selv; er jeg maskert fordi det er beleilig, eller fordi det tjener et reelt formål?».

Dette er ikke første gang laiv-samfunnet har måtte sjekke lovgivningen: armbrøster og buer går også i utgangspunktet under særlige våpenregler. Derfor er det bra at landsforeninger hjelper til med å holde øye med ny lovgivning.

Tildekningsforbudet «§ 134 c. Den som på offentlig sted bærer en bekledningsgjenstand som skjuler vedkommendes ansikt, straffes med bøter.

Stk. 2. Det i stk. 1 nevnte forbudet gjelder ikke for tildekking av ansiktet der det tjener et anerkjennelsesverdig formål.»

Under ‘Bemerkninger om lovforslaget’ står det også:

IN ACTION: Forbudet vil ikke forhindre maskebruk under selve laiven.

«Forbudet omfatter i utgangspunktet heller ikke for eksempel kostymer og masker som brukes i forbindelse med karneval, fastelavn, halloween, kostymefester, sportsbegivenheter og lignende.»

9 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

Tekst: Anna Erlandsson

Vi hører fr a våre søsterorganisasjoner i Sk andinavia

Sverok

Sverok og en bedre spillkultur = sant Sverok har i flere år arbeidet kontinuerlig med å skape en mer likestilt og inkluderende spillkultur i Sverige. Den drivende faktoren har vært at vi vil skape et Sverok som alle kan føle seg velkomne i.

Målet vårt er at spill som hobby skal bli mest mulig likestilt, og at det dermed lar flere folk få sjansen til

10 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

å bli en del av vår fantastiske verden fylt av rollespill, brettspill, kortspill, figurspill og alt imellom. Å bygge et godt grunnlag for en likestilt og inkluderende spillkultur er ikke så enkelt at det skjer over natten. Det er ikke ukjent at det er forholdsvis få kvinner, ikke-binære og transpersoner som spiller

nabonytt brettspill, rollespill, figurspill og kortspill på messer og i foreninger. Det er definitivt langt færre enn de som faktisk er interessert i spill og spiller ellers på fritiden og hjemme.

Sveroks arbeid begynte for mange år siden da vi bestemte oss for å satse på likestilling i spillkulturen.

Dette fortsatte med prosjektet Respect All, Compete som satte sammen flere etiske retningslinjer innenfor e-sport, i tillegg til flere guider beregnet på foreldre og arrangører. Siden det har det utviklet seg, og vi har tatt flere viktige skritt fremover, hjulpet frem av oppmuntringer fra medlemmene våre. Til i dag har vi lagt frem flere adferdskodekser for ulike deler av spillkulturen.

Mangfold inn i spillkulturen

Etter e-sportens etiske retningslinjer kom en atferdskodeks beregnet på laiv. Dette var basert på et ønske fra ett av medlemmene våre, og vi oppdaterte den så sent som i våres. En kodeks beregnet på kortspill er snart klar, og tidligere i sommer satte vi også sammen en kodeks for cosplay som vi er veldig stolte over. Denne ble produsert i samarbeid med Närcon, Nordens største cosplaymesse, og det var virkelig et enestående stolt øyeblikk for oss da vi sammen kunne presentere kodeksen på scenen under messa.

En stor sak i år er at Sverok har fått bevilget støtte til to prosjekter som arbeider for å få flere kvinner og ikke-binære inn i spillkulturen. Det ene prosjektet er vårt eget; Leia. Som flere kanskje kjenner til, er Leia Sveroks versjon av Heltinneprosjektet. Leia har eksistert i Sverok i flere år og har blitt drevet av frivillige krefter. Arbeidet har gått ut på å oppmuntre kvinner og ikke-binære til å tørre å begynne å både spille og arrangere selv. Det har allerede blitt arrangert flere treff i hele landet, senest i Malmö, og mentorprogrammet der unge settes i kontakt med mentorer er godt i gang. Det andre prosjektet drives av en av Sveroks foreninger, Female Legends. De skal arbeide MANGFOLD FORBEDRER: Spillkulturen blir rikere og bedre jo mer inkluderende vi gjør den. Foto: Robin Aron Olsson

SPILL FOR ALLE: Anna Erlandsson, Styreleder i Sverok, arbeider for at alle skal få ta del i det hun syns er det morsomste i verden: spill! Foto: Anna Gerden

med å gjøre e-sport til en mer inkluderende arena for kvinner og ikke-binære. De har fått prosjektstøtte til tre år til, og har nettopp ansatt tre nye personer.

Disse to prosjektene er to puslespillbrikker på vei mot å gjøre Sverok til en mer inkluderende arena for alle spillere.

Favner bredt

Men inkludering og mangfold i Sverok handler ikke bare om likestilling. Vi har også LGBTQ-satsingen vår, Proud and Nerdy, som har vært aktiv i mange år og som har gitt oss nye foreninger som er fokusert på det å være skeiv og nerd. Vi ser også på hvordan vi kan øke det etniske mangfoldet i Sverok og nå ut til nye grupper som elsker spill, men som kanskje ikke har funnet frem til Sverok.

Likestilling, mangfold og inkludering er viktige saker for Sverok. Vi vil være et forbund som hele tiden utvikles, blir bedre, og som arbeider i en retning som er bra for medlemmene våre. Selv om Sverok arbeider for mangfold, likestilling og inkludering, så har vi så klart ikke glemt bort kjernen vår: At vi holder på med spill, og at spill er det morsomste som fins.

Vi tror at vi får en bedre og mer levende spillkultur ved å åpne dørene, slik at alle føler seg velkomne, så flere kan spille sammen.

11 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

Nerdekultur

Tekst: Habiba Stray

Nerd nok?

J

eg var stor tilhenger av Teenage Mutant Ninja Turtles-tegneserier og Pokémon-spillene da jeg var yngre, men i dag er begge disse franchisene en del av den allmenne populærkulturen. Ville slik jeg var den gang da, vært nerd nok i dag?

Nylig møtte jeg en gruppe folk som ikke ville gi meg lov til å kalle meg selv nerd. De mente mainstreamkultur ikke falt inn under begrepet og at de som kun likte det ikke hadde en plass blant dem. Det at vår kultur har en indre strid om hva nerd skal bety er problematisk, og derfor har jeg lyst til å sette ord på denne problemstillingen.

Det er ikke til å stikke under stol at dagens popkultur har mange elementer som er ganske nerdete. «Alle» driver med en eller annen form for nerding. Marvel har gjort superhelter kult og statistikk viser at 96 prosent av gutter og 63 prosent av jenter i alderen 9 til 18 år spiller dataspill daglig.

På grunn av denne normaliseringen har man begynt å se at noen tar avstand fra det hele og kategoriserer noen som ikke ekte, eller fake nerds. Særlig jenter opplever at de ikke når opp til nerdestandarden satt av enkelte. Noen blir til og med anklaget for å kun ville imponere det motsatte kjønn.

La meg si det klart: Er du en av dem som bare ser på superheltfilmer er du like ekte nerd som hun som feirer påska i Vikingskipet. Her har vi alle sammen et ansvar for å bygge en åpen og inkluderende kultur, og vi kan begynne med å alltid ha en ledig stol til den neste personen som kommer forbi.

12 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

...noen tar avstand fra det hele og kategoriserer noen som ikke ekte eller fake nerds

Skal vi som bevegelse flytte fjell må vi stå sammen og ikke ekskludere folk og rangere dem etter hvor nerd de er. Hvis vi vil at folk skal føle seg stolte over å kalle seg nerd, må vi også handle på en måte som viser at vi står bak disse verdiene. Jeg er en stolt nerd og gjør mitt ytterste for å dele engasjementet mitt for de fantastiske fritidsinteresser – det håper jeg også du vil være med på.

Hyperions oppdrag er å tilgjengeliggjøre, spre og beskytte de fantastiske fritidsinteressene, og som medlemsorganisasjon hviler det et ansvar hos hvert ledd, fra sentralstyre til regionslag til medlemmer. Og som medlem av Hyperion er du med på å eie ordet nerd og hva det står for. Hva det betyr er opp til oss, og ingen kan ta det fra oss.

Så la oss sørge for at nerd står for et inkluderende, imøtekommende og morsomt felleskap hvor alle kan være med. Er du litt nerd, er du nerd nok.

Tekst: Thea bårdsdatter foslie

tegneserier

Norsk tegneseriebuffé på Nintendo Switch Norske InkyPen bringer tegneserier til verdens raskest selgende spillkonsoll, Nintendo Switch.

cirka det samme som et Netflixabonnement, og gi deg tilgang på over 10 000 tegneserier. Her er det «all you can read» som gjelder, du betaler ikke for enkelttitler.

– Jeg kan personlig anbefale å sjekke ut Valiant sitt superheltunivers. Ta en titt på en tegneserie som heter Faith. Du har kanskje ikke hørt om den, men den var noe for seg selv. Etter planen skal den serien få en film også. Er vel sånn for alle superheltserier nå for tiden!

TEGNESERIER TIL FOLKET: – Vi ønsker å gjøre tegneserier tilgjengelig for alle, overalt, for alltid, sier Meldahl. Foto: InkyPen

I november lanseres tegneserieapplikasjonen InkyPen. Dette er den første applikasjonen som ikke er et spill som lanseres på spillkonsollen, som så langt har solgt nesten 20 millioner enheter.

– Vi så at det å få tak i tegneserier i dag var langt vanskeligere enn det i disse dager er for noe annet stort medie. InkyPen er derfor en abonnementstjeneste som har som mål å samle alle tegneserier som det er verd å lese under en paraply. Tro det eller ei, men noe slikt finnes ikke der ute allerede! forteller teknisk sjef i InkyPen og daglig leder for Rain Games Peter Wingaard Meldahl.

Meldahl startet selskapet med tegneserieentusiast Ronan Huggard, og det var etter en ukes non-stop arbeid at ideen om lansering på Switch meldte seg.

Tjenesten vil tilby tegneserier og grafiske romaner fra hele verden. Noen av utgiverne InkyPen kan skilte med er Titan, IDW, Valiant, Dynamite, Humanoids og Andrews McMeel.

MER I VENTE

I første omgang er det ikke med noen norske titler, men Meldahl kan forsikre oss om at dette bare er starten på InkyPen sitt eventyr og at alle som venter på noe godt slett ikke vil vente forgjeves.

– Vi har fokusert på store forlag og engelsk innhold, siden dette er det største markedet for oss. Men vi jobber stadig med å ta inn nye forlag. Vi har en haug som vi arbeider med akkurat nå. Jeg kan ikke si hvem det er selvsagt, siden ingenting er signert, men det er noen veldig spennende fra Amerika, Norge og Japan på listen, hinter han.

– Switch er en flott konsoll å lese serier på, og er bærbar så man kan lese dem overalt. Vi klarte til og med å få dem til å endre reglene sine og slippe oss inn som ikke-spill innhold. Jeg vil sent glemme det, for jeg vet hvor vanskelig det som oftest er å få Nintendo til å endre et standpunkt.

ALL YOU CAN READ

Å abonnere på InkyPen vil koste åtte euro i måneden,

GLEDER SEG: Teamet bak InkyPen ser frem til lanseringen i november. Foto: InkyPen

13 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

hypercamp

Tekst: Thea Bårdsdatter Foslie

Foto: Olav Helland

Hyper i 10 år

Nerdenes ferieparadis, ungdommens fristed, fantasiens lekeplass – Hypercamp er det hele!

Nå har den sagnomsuste sommerleiren blitt arrangert for tiende gang, denne gangen med et rekordantall deltakere.

Hvor kommer denne Hypermagien fra?

Og hva er det som gjør Hypercamp så spesielt?

14 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

Sommerleiren ble arrangert for første gang i 2009 på Viubråtan leirsted. Magnar Grønvik Müller hadde nemlig fått en idé: å gjenskape barndommens feriedrøm, nemlig sommerleiren, med en litt annen vri – den skulle være for nerder.

Etter to år på Hove ble Hypercamp i 2012 flyttet til Hudøy utenfor Tønsberg. Der har leiren slått rot og har i år vokst seg til hele 110 deltakere. Leiren er på mange måter som alle andre sommerleirer: ungdom samles på en idyllisk skjærgårdsøy, fri fra foreldre og byens mas. Her kan de dra på kurs, aktiviteter og skape sommerminner. Men kanskje ikke av helt tradisjonell art?

– For alle nerder i Norges rike så er definitivt Hypercamp den beste sommerleiren. Det er alltid noe gøy som skjer, det er alltid noen som finner på noe sprøtt og det er grunnen til at jeg alltid vil komme tilbake igjen, forteller vinneren av årets ridderturnering, Andreas Ø. Kaarevik (18).

15 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

Hypercamp Røverhistoriene

Nichlas Dalstein (32) og Fredrik Vaaheim (28) var blant de som var med på å starte opp Hypercamp for 10 år siden og kan fortelle historier fra de første årene på leiren.

– Jeg husker den gangen middagen var for sein og vi prøvde å beleire kjøkkenet ved å bygge et sånt angrepstårn for å komme inn på kjøkkenet, som var i andre etasje. Vi forsøkte å klatre inn gjennom vinduet med skumgummisverd og kostymer på oss. Da ble vi møtt av Nichlas og kjøkken-crewet som forsvarte kjøkkenet sitt med med kjeler på hodet og øser og lokk i hendene, forteller Fredrik.

– To ganger i Hypercamp har vi prøvd å bygge en trebuchet, men vi fikk det jo ikke til noen av gangene.

Den første gangen ble vi akkurat ikke ferdig før leiren var over og så prøvde vi igjen i 2011. Da lagde vi en trebuchet, men det var et eller annet som var galt med den så den bare skjøt vannballonger kjempehardt ned i bakken to meter foran seg i stedet for å slynge de

OLD BOYS: Nichlas og Fredrik, som har vært med på sommerleiren fra starten av, underholder gjerne nykommerne med historier om både Hypercamp og Hyperions begynnelse.

16 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

200 meter fram, så det var jo skuffende, men gøy å prøve, avslutter han.

– Første gangen husker jeg at vi blant annet spilte fotball, som kanskje er litt sånn rart og litt uglesett i Hyperion. Jeg husker vi hadde et forslag til hva som skulle være slagordet til Hyperion en gang i tiden på Landstinget, som var «Hyperion – fordi idrett er slitsomt».

Så det å spille fotball var kanskje litt rart for noen, men det ble en litt rar fotballstil hvor noen hadde på seg sånn halvveis cosplay-kostymer.

Jeg husker en av deltakerne som spilte i noen form for ridestøvler, som var en del av et kostyme. Han fikk ganske mye gnagsår og sånt.

Men det var veldig underholdende, jeg var trener for det ene laget, vi hadde ingen trenings-sessions først men jeg spiste pølse og ropte fra sidelinja, forteller Nichlas.

– Jeg husker spesielt godt den gangen da vi i kjøkken-crewet hadde klart å kjøpe feil type kaffe. Det var en stakkar som fikk ansvaret for å hente disse kassene med kaffe på Storcash. Og han plukker kaffe og vi betaler og kjører, og kommer frem til sommerleiren og alt går bra, vi lager mat og så plutselig kommer det et primalskrik fra noen av medlemmene av crewet som roper «det er koffeinfri kaffe!».

Det ble ramaskrik. Ingen ville ha koffeinfri kaffe, det var rett og slett udrikkelig for kaffedrikkerne. Det kan jo nevnes til den som kjøpte inn kaffe sitt forsvar at han selv ikke drikker kaffe så jeg tror ikke han visste bedre. Jeg sendte ut folk for å kjøpe ny kaffe og så tenkte vi at denne episoden er vi nå ferdig med, nå har vi skaffet ordentlig kaffe med koffein og den koffeinfri kaffen den er glemt og så videre, den lå jo der bare til spott og spe på kjøkkenbenken, ingen ville ha den. Men så, når vi skulle gå og legge oss, så hører jeg latter fra naborommet så jeg stikker hodet inn og der på senga så ligger det et hestemaskehode som var fylt til randen med koffeinfri kaffe og så lå det koffeinfri-kaffeposer i senga. Jeg fikk assosiasjoner til enkelte mafiafilmer og sånt noe med dødt hestehode i senga da. Det var tydelig at noen i crewet ville sende et tydelig signal, men alle er med oss i dag altså! avslutter han.

Hypercamp Inkluderingen

Leder i Hyperion, Habiba Stray (24), sentralstyremedlem Helle Munthe-Kaas (22) og medlem av Hyperion Vest, Espen Kvinge Tennebekk (24)

jobber aktivt for at mangfold og inkludering skal være en selvfølge på sommerleiren – og ellers i livet!

– Da jeg kom inn i Hyperion fikk jeg muligheten til å jobbe med mangfold og inkludering som er en av mine største kampsaker. Rett og slett fordi jeg har lyst til at Hyperion skal være noe alle kan være med på uansett legning, farge, kjønn, whatever! Hyperion skal være for alle og på Hypercamp så er det faktisk slik. Her blir det tatt hensyn til alle behov, vi gjør alt vi kan for at hvem som helst skal kunne bli med og slippe ut sin indre nerd, forteller Habiba.

– Dette miljøet er et av få hvor jeg har klart å finne mange som jeg har mye til felles med. Det føles nesten som et samfunn utenfor samfunnet her. De samme normene og reglene gjelder liksom ikke her så man behøver ikke å opprettholde eller stresse over fasader og slikt like mye, man kan være seg selv, forteller Helle.

IN CHARACTER: Jessica med sin trofaste hjelper Helle og Moldekort er kjente karakterer på Hypercamp og sprer både beundring og kamplyst blant deltakerne.

– Det som er så bra med Hypercamp er at selv om man er en del av en minoritet på en eller annen måte så legger ikke folk noe særlig vekt på det, for her handler det om interessene dine. Her kan du glemme alle fordommer du får i utenomverdenen og bare være deg selv og være genuin og ha det gøy. Det at folk kan utvikle seg og finne ut hvem de er på nerdeleir er veldig vakkert, forteller Espen.

17 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

Hypercamp Kursene

Hypercamp er den eneste leiren i Norge som tilbyr et så bredt utvalg av nisjekurs. I 2018 kunne deltakerne blant annet velge mellom kurs i rollespill, laiv, e-sport, programmering, Magic: The Gathering, bueskyting, spesialeffektsminke, rekvisittmekking og cosplay.

– Noe av det jeg syns er så interessant her er hvor engasjerte folk er og det at de har litt guts og tør å prøve ting om de ellers ikke ville prøvd. Som å sitte inne og programmere i fire timer på en sommerleir, som de gjør og de lager utrolig kule ting. Det er veldig kult å se utviklingen deltakerne har også.

Når de kommer så er det kanskje en del som er litt redde for hva programmering egentlig er, så går det noen timer og så er de helt i hundre, forteller Leif Amund Lie som holder kurs i programmering.

– Jeg syns at dette er en viktig arena. Det er ikke sikkert at korps og fotball er det som er riktig for alle.

Det Hyperion gjør som organisasjon er å skape plass for de som har de fantastiske fritidsinteressene. Det å skape en arena for de med våre hobbyer er ekstremt viktig, noe som kan skje i lokallag, men det å samles på en plass som det her er noe helt spesielt. Dette er andre året jeg holder rollespillkurs og jeg har møtt deltakere som var med på kurset i fjor som har fortalt om at de i ettertid har startet egne rollespillgrupper blant annet, så det at vi kjører kurs i disse hobbyene her det gjør at vi gir de selvtilliten og kunnskapen som de trenger for å skape egne miljøer hjemme. Og det tenker jeg er det viktigste vi gjør; å skape neste generasjon av ildsjeler. Det er jo masse ildsjeler her og vi trenger nye til å fylle på. På et tidspunkt er det kanskje noen av deltakerne i år som er de nye kursholderne, sier Karl Thomas Hjelmervik som er kursholder i rollespill.

KURSHOLDERNE: Karl Thomas Hjelmervik, Max Hauge, Leif Amund Lie, Magnus Holm, Niklas Pedersen, Alice Norberg Poulsen, Ingar Ottesen, Marit Norderhaug Getz og Anita Myhre Andersen.

18 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

VENNSKAP SOM VARER: Jonathan Winje (17), Hanne Øysteinsdotter Heisholt (22), Elise Reiersøl Bjerke (21), Johan Henrik Økland Brevik (19), Tatyana Søberg Alexander (18), Amalie Benjaminsen (18), Johan Sebastian Knutsen-Marøy (16), Eirik Enga (17), Martin Steen Hansen (19) og Selma Helena Skaret Kielland (21).

Vennskapene

Det er nesten garantert at når man drar fra Hypercamp vil man komme hjem med minst et knippe nye venner som man har møtt i løpet av leiren.

Men er det slik at disse vennskapene holder helt til neste leir? Vi spurte deltakerne!

– Første året jeg kom hit kjente jeg ingen i det hele tatt, men det tok meg cirka ti minutter fra jeg kom på samlingsplassen til jeg hadde blitt kjent med sånn fem-seks stykker, og nå som jeg er tilbake så kjenner jeg sikkert femti av de som er her! Man møter nye hver eneste dag og det er fantastisk gøy. Hypercamp er en boble i samfunnet hvor alle er venner og er glade i hverandre, det er helt sprøtt egentlig!

Og det som er fint er at vennskapene faktisk varer, det er utrolig koselig. Hypercamp fortsetter selv om du drar hjem fordi folka aldri forsvinner, forteller Jonathan fra Tønsberg.

– Dette er mitt fjerde år på Hypercamp og jeg har over 100 venner på facebook som er fra Hypercamp som jeg har jevnlig kontakt med. Jeg har blant annet vært i Bergen og vært på tur med det store Hyperion Vest-miljøet og det er helt fantastisk fordi man mister ikke disse båndene, som man ofte gjør med andre type leirer. Her møtes man og man holder kontakten, sier Hanne fra Rjukan.

19 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

dataspill

Tekst: Vidar Schiefloe og Thea Bårdsdatter Foslie

DA CAPO: Simen Haugen, Ignacio Aguilera, Aurora Kobernus, Anders Grønning, Marcus Johansen Grønning og Karyll Mae Yee Grønning var alle begeistret for spillfestivalen og sier ikke nei til reprise. Foto: Emmy Henriette Netka

Mer enn bøker Det første de fleste tenker på når de hører ordet bibliotek er kanskje ikke gaming, men Deichman på Tøyen viser at biblioteker også har mye å tilby spillelskerne av oss.

9. til 13. juli ble GamingUKA arrangert for første gang, av Bibliogames i samarbeid med Hyperion Øst.

Pegasus tok en prat med Aurora Kobernus, leder i Hyperion Øst, for å finne ut av hva dette var for noe.

– GamingUKA er et helt nytt konsept som Hyperion Øst og Bibliogames samarbeidet om, sammen med Deichman på Tøyen bibliotek. Konseptet var enkelt; vi stilte opp med brettspill, dataspill og konsollspill for barn, slik at de skulle ha et lavterskeltilbud for å kunne spille spill med andre i ferien sin.

20 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

Aurora kan fortelle at det i løpet av uken kom gjester i alle aldre. Barn fra 3 år og folk helt opp i 90-åra var innom og spilte spill. Noen hadde aldri prøvd å spille noe som helst før, mens andre var rutinerte spillere som syntes det var gøy å spille med andre barn.

–Jeg så besteforeldre lære å spille med barnebarna, og foreldre som skjønte hvordan de skulle snakke med barna om spill, forteller hun.

dataspill

VELKOMMEN: Alle var velkomne til å prøve ut et spill, høre på et foredrag eller bare nyte stemningen under GamingUKA på biblioteket på Tøyen. Foto: Aurora Kobernus

Et stort eksperiment

Bibliogames er en liten organisasjon som jobber opp mot biblioteker med å fremme fantastiske interesser som særlig involverer dataspilling.

– Bibliogames er en organisasjon som jobber for å stimulere til flere spilltilbud på offentlige arenaer, og vi gjør det både ved å gjøre kunnskap og kompetanse lett tilgjengelig for bibliotekarer, holde spillarrangement og ha foredrag om spillkultur. Vi ønsker å fronte underholdning, læring og det kreative på lik fot, og skiller ikke mellom analoge og digitale spill, e-sport eller familiegaming. GamingUKA var et stort eksperiment for å prøve ut en blanding av analoge og digitale spill, læring og moro, voksne og barn. Ikke minst var håpet at andre bibliotek, kulturpolitikere og media

FAGLIG INNHOLD: Are Sundnes fra Hyper Games holdt foredrag om hvordan de jobber med å utvikle spill.

Foto: Emmy Henriette Netka

VEL GJENNOMFØRT: Etter spilluka ryddet leder Aurora Kobernus og styremedlem Ignacio Aguilera i Hyperion Øst, vekk brettspillene og var strålende fornøyde med vel gjennomført spilling. Foto: Hyperion Øst

skulle få øynene opp for at vi mangler et offentlig spillhus i hovedstaden, forteller Anders Grønning som jobber med Bibliogames.

Spill inkluderer

I tillegg til forskjellige spill og turneringer var det også en del faglig innhold, konkurranser, workshops og foredrag rettet mot foreldre om spill og ungdom.

For Aurora er spill noe som kan bygge bro mellom mennesker og mye av grunnen til at hun engasjerte seg i GamingUKA var nettopp for å jobbe med dette.

– Jeg fikk muligheten til å jobbe mye med inkludering og kjenne det på kroppen. Jeg spilte blant annet 7 Wonders med en som hadde ulike språkutfordringer, men det fikset vi glatt, avslutter hun.

om GamingUKA · Et samarbeid mellom Deichman Tøyen, Bibliogames og Hyperion Øst. · Festivalen foregikk fra mandag 9. juli til fredag 13. juli. · Festivalen bestod av en hel uke med spill, kurs og turneringer på biblioteket. Det ble spilt rollespill, brettspill, dataspill, konsollspill og kortspill. · Alt var gratis og organisasjonene stod for alt av utstyr og datamaskiner til bruk under festivalen.

21 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

viking

Tekst: Thea Bårdsdatter Foslie

Instaviki Med flere titusener av følgere verden over, deler de norske vikingjentene bilder og filmer om alt fra gamle håndverksteknikker, til runetrykk og rene stemningsbilder. Er det de sosiale medieplattformene som vil holde vår gamle historie levende for de kommende generasjonene?

LYNGSHESTEN SILVER: - Jeg er ingen rytter, men har alltid vært fascinert av hester.

Lyngshesten er en av de tre norske hesterasene, og siden min mor er fra Lyngen, Troms, er det bare naturlig at jeg velger en av disse hestene når jeg først skal opp i sadelen. Det sies også at lyngshesten stammer fra steppehestene brukt av Genghis Khan og mongolene, og at det var de som brakte rasen nordover for tusen år siden. Foto: Merethe Samuelsen

22 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

ingene

23 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

viking

bueskytteren Buen er spent. Pilspissen hviler inntil buen. Opp av koggeret stikker det et titalls pilskaft, en hanskekledd hånd er klar for å løsne skuddet.

Dere får øyekontakt sekundet før pilen løsner…

MIDT I EVENTYRET: -Noen ganger finner du den perfekte location uten at det er planlagt.

Når man finner en kjempestor stein midt i et øde landskap må man utnytte den for alt det er verdt. Foto: Jan Kevin Brunvoll

24 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

viking

Da var det gjort, da fant jeg ut at det er det her jeg må gjøre i livet.

DEN MODERNE VIKING

For Anne, som nå studerer design og håndverk, har vikinginteressen alltid ligget latent, men det var da hun som 15-åring begynte på kurs i bueskyting at det hele begynte for alvor.

Scenen er fra et av Anne the Archer sine mange fotoshoots. Den 21 år gamle bueskytteren fra Tromsø har vært interessert i vikingtiden så lenge hun kan huske og har nå over 23 000 følgere på Instagram fra over 50 forskjellige land, som deler hennes fascinasjon for fortidens skandinaver.

– Vikingene reiste over hele verden lenge før mange andre kunne reise på samme måte. Jeg syns det er veldig flott at våre forfedre faktisk klarte å bygge disse båtene og reise til blant annet Midtøsten, Grønland og Amerika, og kunne bruke de samme båtene til å ro opp elver. Det er jeg vilt fascinert av. De var jo utrolig dyktige håndverkere og kunne navigere. De var litt forut sin tid, også når det kom til kvinners rolle i samfunnet. Kvinner hadde både rett til skilsmisse og kunne arve. Jeg vil jo si at da kristendommen kom til Norge trakk det kvinners rettigheter ned. Så det er jo litt av det jeg syns er interessant da, forteller Anne Ragnhild Fause, som er navnet hennes utenfor Instagram.

– På buelaget var det noen som også holdt på med viking-reenactment så da fant jeg ut at jeg måtte prøve meg på det. Sommeren 2013 var jeg med på mitt første vikingmarked og da var det gjort, da fant jeg ut at det er det her jeg må gjøre i livet.

Dette ble begynnelsen på en lidenskap som skulle bringe henne fra pikerommet i «Nordens Paris» til den endeløse Instagramverden. Men selv om hun kaller seg en viking på sosiale medier betyr ikke det nødvendigvis det samme som det gjorde for tusen år siden.

– Jeg drar jo ikke på tokt, jeg drar på vikingmarkeder og lever som en viking der. Det er som en historisk camping. Vi bor i telt, lager maten vår over bål og bruker mest mulig historisk korrekt utstyr og minst mulig moderne hjelpemidler. Vi prøver å gjenskape vikinglivet. Det kan for eksempel være å sitte med håndarbeid en dag og så ha bålkos med sang og eventyr på kvelden. Det er et avbrekk fra det moderne livet hvor jeg egentlig lever ganske normalt.

25 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

IN ACTION: – Dette er favorittbildet mitt fra i år. Fotograf Jan Kevin Brunvoll ville skape et bilde med action, og etter veldig mange forsøk med å hoppe fra ulike høyder og vinkler kom vi fram til nr. dette34 blinkskuddet.

26 Pegasus – 2018/2019 Foto: Jan Kevin Brunvoll

viking

SEA LORD PÅ LAND: - Hvis du har hørt om Fell and Fair, en gruppe som driver med LARP i USA, så har du sikkert hørt om Sea Lord-kulturen de skapte for sitt live event, «Weekend Warrior». Jeg var selv med på arrangementet i oktober 2017, og ville skape en vinter-look for en Sea Lord. Foto: Ida Margrethe Fause

Fra markeder til Instagram

Som enhver millennial med respekt for seg selv, tok det selvfølgelig ikke lang tid før Anne bestemte seg for å dele av opplevelsene sine på de sosiale mediene.

Da hun opprettet kontoen sin på Instagram ble hun straks veldig populær og fikk følgere fra hele verden.

– Jeg tror grunnen til jeg har følgere fra så mange land er at verden er i en vikingbølge nå. Interessen for vikingtiden er internasjonal, og har vært det i flere år.

Det finnes også stor interesse for bueskyting, middelalder og fantasy i hele verden. Ettersom jeg faller litt inn i de kategoriene også tror jeg at det bidrar til at jeg har følgere fra så mange forskjellige steder. Og det er jo et miljø for dette på Instagram, det med at folk har lyst til å følge med på slike ting. Men jeg skjønner ikke hvordan det ble over 23 000 følgere!

Holder det i live

Anne, som lager nesten alt av vikingutstyret og klærne sine selv, forteller at det å iscenesette fotoshoots og dele på sosiale medier er en god kilde til kreativ utfoldelse, samtidig som det gjør at hun kan formidle historie og inspirere andre.

– Jeg mener at de sosiale medieplattformene har en veldig positiv påvirkning på vikingmiljøet. Det bidrar til å få det mer frem og ut til folk. Det er jo veldig mange som ikke vet at det eksisterer folk som holder på med slikt før de kommer over det på Instagram.

Det er en fin kanal for de som ønsker å formidle historie og håndverk.

– Jeg tror at slike plattformer er med på å holde håndverket i live. Det er jo det vi prøver på. Det er jo veldig få unge som setter seg ned med en bok om håndverk nå for tiden, men hvis du legger ut en post om hvordan man nålebinder eller lager mat over bål så kan de lære av det.

27 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

SKOGSJEGER: – Som oftest når jeg tar bueskytter-bilder går jeg i tunikaer over lange kjoler. Denne shooten testet jeg ut hvor praktisk det var å ha på en fotsid kjole mens jeg beveget meg gjennom skogen.

Foto: Anne Ragnhild Fause

28 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

SKYTTER I SNØEN: – Siden jeg er fra Nord-Norge, elsker jeg å benytte meg av vinteren. Det er så få der ute som jevnlig tar bilder i snøen, og når jeg har så god tilgang på vintervær ville det vært for dumt om jeg ikke benyttet meg av det.

Foto: Mai Lene Alsos Sandbakk

DETALJENE SKAPER HELHETEN: – Detaljer er svært viktig når man skaper bilder og kostymer. Fletter har vært en lidenskap for meg siden 2013, og jeg tar sjeldent bilder uten at håret mitt er satt opp i en eller annen frisyre med minst to fletter.

Foto: Mai Lene Alsos Sandbakk

viking

Rollen som rollefigur

Med hele 23 000 følgere har Anne tenkt nøye over hva det er hun ønsker å representere og formidle utover vikingkultur. Gjennom kontoen snakker hun også om ting som usikkerhet, skjønnhetsidealer og selvsikkerhet.

Dra ut i skogen, flett håret og skyt med pil og bue. Det er artig, gjør det i stedet!

– Jeg håper jeg kan bidra til at ungdom heller ser opp til en som kan skyte med pil og bue, sy og lage mat ute i regnvær enn til the Kardashians. Jeg prøver å inspirere jenter og være en positiv rollefigur. Jeg vil vise at du ikke trenger å være oversminket og ha masse kløft, det er ikke nødvendig. Dra ut i skogen, flett håret og skyt med pil og bue. Det er artig, gjør det i stedet!

SEA LORD: - Igjen en tolkning av Sea Lordkulturen skapt av Fell and Fair. Jeg gjorde en liknende shoot i 2017, men med mye mindre utrustning, så selvfølgelig måtte jeg gjøre en ny shoot da jeg hadde sjansen. Foto: Jan Kevin Brunvoll

29 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

Håndverkeren og folkemusikeren Anne Ragnhild Fause er ikke alene om å dele gammel, skandinavisk kultur på Instagram. Nornewoven og Mari Skjaldmaer har henholdsvis 22 000 og 16 300 som følger med på deres vikingliv.

– Det er mye kunnskap og håndarbeid som må holdes i live og jeg tenkte at den beste måten å gjøre det på er å dele det jeg jobber med, med andre via sosiale medier, sier Thea Bergwitz Larsen som står bak kontoen Nornewoven. 26-åringen lærte håndverk og håndarbeid av moren sin gjennom hele oppveksten og lever nå av å lage sagainspirert skinnarbeid og tradisjonstrykk.

– Jeg tror det er lett for oss som bor her å se oss blind på Norge. Vi er heldige som lever så nært på naturen med skog, fjell og fjorder, og vi har ivaretatt en del fra vikingtiden, som vikingskipene. Det er jo millioner av mennesker som er interessert i dette, men som kanskje ikke har muligheten til å komme seg hit noen gang. Sosiale medier blir den kontakten de har til kulturarven vår. Jeg tror det er en av grunnene til at så mange følger oss, forteller hun.

30 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

Folkemusikkstudenten, Mari Strandskogen, som kaller seg Mari Skjaldmaer på Instagram, mener at interessen for vikingliv også kan springe ut i fra en økende samfunnsbevissthet.

– Jeg mener det er viktig å ha et bevisst forhold til ting. For eksempel, hvem er det som lager klærne vi kjøper? Jeg har selv tatt et valg om å slutte å kjøpe klær fra store kjeder, og lager alt jeg kan selv. Det gjelder ikke bare klær. Dette er en del av det jeg har lyst til å formidle, at du kan gjøre mye selv og finne glede i det!

Jeg syns også det er viktig å ta vare på kulturarv og vise den for det det er, for det er jo noen som misbruker norrøne symboler. Det er viktig å vise hva det egentlig handler om, nemlig håndverk, mat, musikk, historie og kultur, forklarer 23-åringen fra Telemark.

– Jeg har alltid vært dratt mot de gamle måtene å leve på. Naturalhusholdningen. Det å spinne sitt eget garn, lage sine egne klær og dyrke sin egen mat, sier hun.

Dette er en del av det jeg har lyst til å formidle, at du kan gjøre mye selv og finne glede i det!

MARI SKJALDMAER: – Jeg har alltid vært dratt mot de gamle måtene å leve på, forteller Mari. Foto: David Broome / Forever West Photography

31 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

– Dette er tatt under markedet på Gudvangen i fjor. Sammen med meg på bildet er håndverkeren Colin Smiley som lager vakre ting inspirert av vikingtiden.

Man følger noen fordi de skaper noe som interesserer deg, noe du ønsker å se i livet ditt. Å bruke det nye for det gamle

Både Thea og Mari tror at interessen for gamle tradisjoner på moderne plattformer vil fortsette å øke med tiden.

– Jo mer moderne samfunnet blir, jo mer har flere mennesker lyst til å trekke seg litt tilbake til det enklere. Jo raskere alt skal gå, jo mer behov har man for ro. Jo mer avskåret man blir fra naturen, jo mer behov har man for den. Instagram er en kunstplattform, hvor man ikke nødvendigvis følger noen fordi man har gått på barneskolen sammen, man følger noen fordi de skaper noe som interesserer deg, noe du ønsker å se i livet ditt, avslutter Thea.

NORNEWOVEN: – Vi er heldige som lever så nært på naturen med skog, fjell og fjorder, og vi har ivaretatt en del fra vikingtiden, som vikingskipene, mener Thea.

32 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

viking

Vikinglæreren I Norge finnes det tre folkehøgskoler som tilbyr fag innen vikingliv. Ved disse linjene lærer man alt fra treskjæring, smie og nålebinding, til hesteridning og blankvåpen. Lærer i vikingliv ved Fjordane folkehøgskule i Sogn og Fjordane, Stig Gunnar Myren er begeistret for delekulturen på sosiale medier og mener den er en god bidragsyter i å holde gammel kunnskap ved like.

– Det er den mest positive måten du kan dele på. Det er jo det som ligger i den gode gamle datakulturen. Den som har, deler. Det er god kultur. Det er jo det vi også opplever på fysiske møtesteder og vikingmarkeder, at de som har laget noe kult deler det med oss og viser oss hva og hvordan de har gjort det. Delingskulturen er veldig positivt for vikingmiljøet.

Han mener også at det å dele nettopp ting man har laget selv eller noe historisk kan ha en positiv effekt på ungdom.

– Det å kunne vise frem noe man har laget selv og stoltheten av å ha laget noe selv er flott. For mange ungdommer er det å produsere noe man faktisk bruker helt nytt. De har alt for lite håndverk på skolen og når de endelig lager noe så vil de vise det frem. Det å velge riktig type stoff og sy de riktige sømmene og bruke kunnskapen som er der og vise at du har kunnskap gjennom det du tar på deg. Det blir litt sånn deilig nerdete. Det finnes jo også de som vil vise muskler og kropp. Det er jo på en måte reenactment-miljøet vs. poser-miljøet. Noen deler bilder for å bli lagt merke til og ingenting galt i det, men det er to forskjellige ting.

STIG GUNNAR MYREN: – Delingskulturen er veldig positivt for vikingmiljøet. Foto: Privat

Økende interesse

Stig forteller at de opplever en økende interesse for vikinglinjen ved skolen og at han har lagt merke til at interessen for de ulike vikingmiljøene, laugene og foreningene har økt også.

– Vi har masse å takke Vikings-serien og GOT-serien for. Noen kommer fra larp-miljøet og vil ha noe mer ekte, andre kommer fra et håndverksmiljø og så har du de som oppdager hvor inkluderende og trygt miljøet er og som kommer for dét.

Han kan også fortelle at selv om de som kanskje deler mest om vikingkultur på sosiale medier og har størst følgerskare der er jenter, så har vikingliv-linjen ved folkehøgskolen fortsatt flest gutter.

– Linjen er veldig populær blant gutter. Mange gutter har behov for å utforske sin maskulinitet, men samtidig så er det en kul ting å lage ting i tre og i smia.

Det å utforske den maskuline siden av seg selv og samtidig være skapende tror jeg mange liker.

33 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

inventory

Anne the Archer's grunnpakke for en moderne viking

Tekst og foto: Anne Ragnhild Fause

600 kr

veske Eller kurv, eller en historisk ryggsekk. På markeder er det mye flott å handle, og da anbefales det å ha noe å bære varene du har kjøpt i. Det er ingen på et marked som tilbyr plastposer, men hvis du er heldig vil det være noen som har en av papir. En veske er nærmest helt nødvendig å ha på et marked, for å bære med deg de nyanskaffede skattene dine.

250 kr

beltepung I tillegg til veska kan det være greit å ha en mindre pung hengende fra beltet. Vikingklær har ikke lommer, så det er veldig praktisk å ha et sted å legge mobilen, nøklene og lommeboka, så du slipper å rote nede i den store vesken din hver gang du trenger en av delene.

34 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

800 800 kr kr

hette I år har vi i Norge opplevd en sommer uten like!

Varmerekorder ble slått og plantene tørstet etter regn! Når det er sagt så er vi jo ellers bedre kjent med litt rufsete vær og det er spesielt her at en hette kommer inn. En hette hengende fra beltet, eller liggende i veska er bestandig en god ide.

Noen ganger er det greit med en hette av lin, som beskytter hodet fra sterkt, direkte sollys. Andre ganger vil en hette av ull komme godt med, for å beskytte hode og skuldre fra vær og vind.

300 kr

Kopp Om den er laget av tre, horn eller keramikk spiller ingen rolle. En kopp du kan henge i

beltet eller legge i veska er uvurderlig på ethvert vikingmarked, uansett om du er «dagsviking» eller bor i leiren. Den norske sommeren kan være veldig varm, og når man er i konstant aktivitet er det ingenting som er viktigere enn å unngå å bli dehydrert. Alle vikingmarkeder har vannstasjoner hvor man kan fylle koppen sin, og på noen kan du til og med få kjøpt hjemmelaget saft, eller andre forfriskninger. Selv om du drikker brus eller iste føles det mye bedre å drikke det fra en historisk kopp enn fra en plastflaske!

35 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

fanteorier

Tekst: Emmy Henriette Netka

Er fansen I konflikt med historiefortellerne?

Underholdningsbransjen har lenge benyttet seg av engasjement på nettet som verktøy i sin markedsføring. Men har ivrige fans fått for mye makt til å styre historiene som fortelles?

Hva er det første du gjør etter at du har sett den nye episoden av favorittserien din, en ny film du har gledet deg veldig til, eller en bok du har klødd i fingrene etter å få lest ferdig? Snakker du med vennene dine om den? Kaster du deg over forum på nett, for å diskutere hva du likte og ikke likte? Søker du opp forklaringsvideoer på Youtube, for å være sikker på at du fikk med deg alt det viktigste?

Tradisjonelt sett har det vært opp til forfattere, regissører og produsenter å bestemme hva vi skal vite om det de lager. Men det er ikke alle fans som vil at forfatteren av boka eller manuset til filmen eller tv-serien skal bestemme hva vi skal få vite, og hvordan vi skal få vite det. Vi vil vite alt. Og vi vil vite det nå.

Intens fanbase for Dallas

Selv om de fleste assosierer intense fans med fantasy og sci-fi, stammer en av de mest suksessfulle kampanjene for fanteorier fra en såpeserie. Serien Dallas er en av de mest lengstlevende seriene i tv-historien.

Den gikk i nesten 13 år, og klarte å kuppe samtalen i de fleste middagsselskaper og kaffepauser i 1990, da de avsluttet sin tredje sesong med at karakteren J.R. Ewing ble skutt.

36 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

Kjente fanteorier (SPOILERVARSEL): Hva er en fanteori? Når fans spekulerer i hendelsesforløpet i tv-serier, filmer og bøker. Gjennom fanteoriene gir fansen gjerne uttrykk for hvordan de ønsker at fortellingen skal tolkes. Noen kjente fanteorier opp gjennom historien er: Breaking Bad er en forløper til Malcolm In The Middle: Walter White dør ikke i slutten av serien, men redder seg selv ved å fortelle alt til politiet, og er deretter under vitnebeskyttelse. Han lever resten av livet sitt som familiemannen Hal, i serien Malcolm In The Middle.

James Bond er et kodenavn, ikke en person: Både James Bond og Agent 007 er et dekknavn som går i arv fra agent til agent. Dette forklarer hvorfor James Bond gestaltes av så mange forskjellige menn opp gjennom historien.

Det ble ikke avslørt hvem det var som skjøt skurken alle elsket å hate. I de åtte månedene mellom den tredje og fjerde sesongen av Dallas lanserte CBS kampanjen «Who shot JR?» – som skulle skape spekulasjon hos publikum.1 Det ble produsert t-skjorter, reklamefilmer, og du kunne sette penger på hvem som skjøt hos de største amerikanske bettingselskapene. Kampanjen var en suksess. Da første episode ble sendt av fjerde sesong, var seertallene de høyeste man noensinne hadde sett for en episode på amerikansk tv. Over 83 millioner amerikanere så episoden. Det var flere enn antallet som stemte ved det amerikanske presidentvalget i samme år.

Det å engasjere seerne eller leserne sine i 1 https://en.wikipedia.org/wiki/Dallas_(1978_TV_series)#Ratings https://en.wikipedia.org/wiki/J._R._Ewinghttps://en.wikipedia.org/wiki/Who_shot_J.R.%3F

Illustrasjon: Alicia Frøy Johnsen

fanteorier

spekulasjoner og teorier i forkant av en ny historie, eller i tidsrommet mellom to bøker eller filmer i en serie har siden blitt en etablert strategi i markedsføring.

Produsenter oppfordrer til det, og skaper materiale som er ment å være tvetydig, eller provosere. Men det er ikke uten risiko. Forventningene blir bygget opp, og seerne kan bli skuffet eller sinte for at ting ikke ble som de håpet på. Fansen kan rett og slett få litt for mye eierskap til historien som skal fortelles.

Fansen tar kontroll

Forfatteren George R.R. Martin er en som har kjent på det voksende engasjementet, og den minskende tålmodigheten til sin fanskare de seneste årene.

Bokserien En sang om is og ild har kommet ut siden midten av 90-tallet, og årene mellom hver bok blir stadig flere. Samtidig har populariteten til bøkene eksplodert etter at HBO lanserte tv-serien Game of Thrones. Nå mottar forfatteren trusler når han viser seg på arrangementer eller er aktiv på Twitter, i stedet for å skrive ferdig bøkene. Fansen vil ha mer.

Det er forventet at Martin lystrer – umiddelbart.

Skaperne bak serien har det ikke stort bedre. De senere årene har det gått sport i å snikfotografere innspillingen av de nye episodene til Game of Thrones. Folk benytter seg av både dronekameraer og telelinser for å få et innblikk i hva det er som foregår på settet, lenge før episodene har sin premiere på tv.

En mur er bygd rundt settet til tv-serien, for å holde

inntrengere unna.2 Det er skrevet ut flere alternative sluttscener, så ingen skal vite sikkert hvordan det slutter. I noen scener har ikke skuespillerne fått manus i det hele tatt. I stedet får de replikkene levert gjennom en øreplugg hvor de blir lest direkte til dem, mens de spiller dem ut. Det sistnevnte fortalte Nikolaj Coster-Waldau i et intervju på Skavlan i 2017.3 Sinte fans på 1800-tallet

Selvfølgelig kan man argumentere for at dette fenomenet ikke er helt nytt. Sultne fans har eksistert lenge, også før internett dukket opp. Allerede i 1903 så Arthur Conan Doyle det nødvendig å kaste inn håndkleet, og bringe en karakter tilbake til liv.

I 1893 hadde han forsøkt å ta livet av sin mest populære litterære karakter, Sherlock Holmes. Leserne reagerte kraftig, dannet klubber og sendte aggressive brev til både aviser og Conan Doyle selv. Forfatteren var ikke forberedt på de sterke reaksjonene. Han tok grep, og brakte karakteren Holmes tilbake til live. I neste bok viste det seg nemlig at Sherlock Holmes hadde «faket» sin egen død. Folk ble forøvrig sinte når det viste seg at karakteren Benedict Cumberbatch spilte i serien Sherlock gjorde det samme, til tross for at serien er basert på bøkene som inneholder eksakt samme tvist. Det er vanskelig å gjøre fansen fornøyd, både i 1903 og i 2018.

2 https://nerdist.com/game-of-thrones-wall-spoilers-season-8/ 3 https://apnews.com/f48a206f4d134c81af21a33c77f0d5b2 37 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

fanteorier

Den digitale mobben og Star Wars

Ingen franchise har hatt større mulighet til å følge denne utviklingen enn Star Wars-filmene. Filmserien ble en supersuksess da den første filmen kom i 1977.

Siden da har fansen blitt med på reisen med filmserien, og den digitale utviklingen parallelt. Internett ga nemlig fansen en helt ny plattform å uttrykke seg på også, og ingen har fått følge utviklingen så nøye som Jean Erik Bjørnskau. Han startet den offisielle gruppen for Star Wars-fans i Norge da Facebook ble tilgjengelig her i landet i 2007, og har drevet den som administrator og moderator i 11 år. Han forteller at ettersom gruppen har vokst, og flere medlemmer har kommet til, så har diskusjonene blitt større og mer spissede. Særlig etter at The Last Jedi hadde sin premiere, forteller han at han aldri har sett debatten så betent: – I begynnelsen så var det jo ikke så veldig mange som diskuterte ting på sosiale medier. Aviser hadde kommentarfelt, men Facebook var var mer et venneforum.

Men det er mer naturlig nå. Når du liker, eller ikke liker noe, så går du rett på sosiale medier og sier hva du mener. Jeg tror flere får utløp for eventuell misnøye

38 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

TEORISTORM: Ville spekulasjoner på internett: overskrifter fra buzzfeed.com, reddit.com, avclub. com, bustle.com og youtubekanalen Alt Shift X.

og glede der, enn det som var vanlig for noen år siden.

Det kan gå litt over stokk og stein. Da Kelly Marie Tran debuterte i rollen som Rose Tisco i nettopp The Last Jedi kom det sterke reaksjoner fra noen fans. De satte i gang en kampanje som resulterte i såpass mye rasistisk og sexistisk hets på nett, at flere av skuespillerne slettet sine profiler på Instagram, og trakk seg unna offentligheten.1 – Vi ser det nå, både på godt og vondt. Det er langt fra bare krangling, men det er masse engasjement.

Jeg tror mange mennesker har blitt vant til å bruke sosiale medier for å få en utblåsning på ting. Så får man en reaksjon også, for det er jo alltid masse fans som mener noe helt annet, og som tar det personlig. Mange fans har jo et nærmest religiøst forhold til Star Wars. Hvis de føler at noen angriper det, så er det klart at det blir tatt personlig.

1 http://filterfilmogtv.no/star-wars-stjerne-mobbet-vekk-fra-instagram-giftig-for-miljoet-sier-norsk-fanleder/

fanteorier

VEKKER FØLELSER: Fansen har reagert sterkt både på volden Sansa Stark har blitt utsatt for, og dødsfallet til Jon Snow i Game of Thrones.

Foto: HBO Nordic/Game of Thrones

Så sitter vi som administratorer der og vi føler at det kan bli for mye. Vi vil at det skal være et demokratisk sted, men også vise at det ikke er greit når folk går over streken.

Engasjementet kommer nok ikke til å minske i årene som kommer. Måten vi diskuterer og identifiserer oss med populærkultur, har allerede startet diskusjonen om hvor sunt dette er for oss. Eller snarere, hvor usunt. Kanskje vi må finne et annet språk, eller begrepsapparat for å diskutere de fortellingene som engasjerer oss. Et språk som kan løfte opp fortellingene med et nysgjerrig og åpent blikk. I stedet for et som river dem ned, og ødelegger dem for at de ikke ble akkurat slik som vi så for oss. I mellomtiden har vi jo fanfiction.

SHERLOCK I TRØBBEL: Fra boken «Sherlock Holmes and the Reichenbach Falls» av Arthur Conan Doyle. Foto: wikimedia.com

39 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

brettspill

Tekst: Amy Crowther

Foto: Mats Bleikelia

Souks og Settlers i Libanon

MIDT I SMØRØYET: Du finner Multiverse i Emile Edde Street i det populære området Hamra.

GODT ETABLERT: Etter nesten to år har Multiverse kommet godt på plass og er et kjent sted i Hamra.

Beirut er kjent for det fantastiske libanesiske kjøkken og et yrende natteliv, men nå ønsker en gruppe unge entreprenører å sette byen på kartet, også for spillentusiaster!

Multiverse ligger sentralt til i Beiruts populære område Hamra. De beskriver seg selv som et sted der Optimus Prime er kompis med Colonel Mustard og Darth Vader låner sukker fra Sauron, mens Supermann og Son Goku en gang for alle avgjør hvem av dem som hadde vunnet i kamp. Mer konkret er det en brettspillklubb og butikk midt i Beiruts bråkete og generelt kaotiske gater.

Vi møter en av Multiverse sine oppstartere, medeier John Tarakdjian, og slår av en prat om Warhammer, brettspill, det å drive en startup og om jenter i Beiruts spillverden.

– Vi ville skape en reell forskjell i Libanon. Vi vurderte først å åpne en tegneserieforretning, men fant ut at det sannsynligvis ikke ville trekke så mange

40 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

mennesker, så vi bestemte oss for å satse på brettspill istedenfor, forteller han.

Høye importpriser på brettspill

John og kollegene åpnet Multiverse i desember 2016, og håper brettspill vil fortsette å øke i popularitet. Før de åpnet var brettspillmiljøet i Libanon lite, og basert på folk som hadde kjøpt med seg spill fra utlandet, som de spilte hjemme hos seg selv.

– Tanken bak Multiverse er å skape en hyggelig atmosfære der folk kan komme og ha det gøy med spill i fellesskap med andre. Den største utfordringen til Multiverse er dyre importpriser av spill til Libanon.

Det er vanskelig å balansere mellom det å ha et rikt utvalg som samtidig skal være rimelig for brukerne, forklarer John.

brettspill

UTVALGET: John tar en titt på det voksende spillutvalget Multiverse kan tilby.

Per i dag koster det 8000 LLB (cirka 40 norske kroner) å få tilgang til Multiverse sine spillrom, med fri bruk av alle spillene på stedet. John og kollegene er opptatt av at kort- og brettspill skal fortsette å øke i popularitet, og utvikler stadig nye ideer og arrangement for å skape aktivitet i miljøet. I februar startet de en egen Warhammer-klubb, og hadde nylig et arrangement «Paint & Play Night» der flere samlet seg for å male figurer og spille sammen.

Stort utvalg av spill

Multiverse har om lag 2-300 besøkende hver måned som kommer for å spille brettspill i underetasjen til butikken, som selger spill, figurer og samleobjekter.

De har 550 forskjellige brettspill å velge mellom, og utvider stadig sortimentet. De mest populære spillene er lavterskelspill som Clue, Pandemic, Splendor, Sequence, Monopoly, Risk, Resistance og Cards Against Humanity (surprise!).

John forteller at de har ganske jevn kjønnsfordeling i klientellet, og at det kommer like mange jenter som gutter for å spille. Det er riktignok guttene som dominerer det han kaller hobbyspill som Yu-Gi-Oh! og MTG. Dette tror han er en trend generelt og ikke noe som bare gjelder for Libanon. Warhammermiljøet

FULL KONS: Ingenting som varmer opp de små grå som en runde Jenga!

derimot har flere kvinnelige deltakere.

– Vi hadde besøk av en kvinnelig Magic: The Gathering-dommer fra Latin-Amerika som fortalte at de aktivt jobber med å rekruttere kvinnelige spillere til miljøet der ved å ha kvinnelige dommere og et åpent og inkluderende miljø, forteller John som også sier at de gjerne ønsker å gjøre aktive tiltak for å engasjere kvinnelige spillere til de mer mannsdominerte spillene når Mulitverse har etablert seg sterkere.

Nettsiden til Multiverse er underveis, men enn så lenge er det bare å sjekke deres (veldig aktive) Facebookside, Multiverse Games, for informasjon om kommende arrangement hvis du skal til Beirut!

Brettspill i Beirut Multiverse er den eneste dedikerte brettspillklubben i Beirut, men det finnes andre caféer og barer der man også kan spille brettspill. På beirut.com kan du finne en liste over steder man kan spille.

41 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

brettspill

Tekst og foto: Tobias Staaby

I LØVENS HULE: Slik ser spillets aller første monsterkamp ut – fire halvnakne stakkarer mot en blodtørstig løve.

Kan kommersielle brettspill også være kunst?

Kingdom Death: Monster er et spill hvor designerens visjon får prioritet fremfor spillerens fornøyelse. Resultatet er en spillopplevelse som er både frastøtende og forlokkende på samme tid. Blir opplevelsen bedre om vi ser på spillet som et stykke interaktiv kunst, heller enn som et kommersielt brettspill?

Adam Poots led lenge under byrden av å ha intenst lyst til å spille rollespill, men ingen til å være spilleder for seg og vennene sine. For å løse problemet startet han i 2012 en kampanje på Kickstarter.

Denne skulle finansiere et taktisk miniatyrrollespill hvor historien ikke ble styrt av et menneske, men av spillet selv. Kampanjen var en suksess, og Poots og teamet fikk det de trengte for å sette heksegryta til kok. Resultatet ble det som kan best beskrives som en blanding av Monster Hunter, XCOM, Dark Souls og mangaen Berserk. Det hele ble servert i en mørk og matt bauta av en eske på over ti kilo, som kunne by på saftige biter av taktiske terningdrevne bosskamper blandet med knasende deckbuilding og gearcrafting, krydret med pirrende og fascinerende historiesmuler i choose-your-own-adventure-format, og en liten dæsj worker placement. (Om beskrivelsen ovenfor fikk det

42 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

til å kile i nysgjerrigheten, kan jeg anbefale Beasts of War sin playthrough på YouTube).

Kontraktbrudd

Denne appetittvekkende kombinasjonen burde få det til å rumle i magen på enhver miniatyr- og brettspiller. Likevel kan spillet allerede på overflaten virke avskrekkende på mang en gamer. Kjernesettet alene koster 400 dollar, og utvidelsene mange ganger dette (om du får tak i dem). Man må bygge og male miniatyrene selv. Regelboken er på over 200 sider. Esken inneholder et hundretalls tokens og over tusen (!) kort i alle slags størrelser. Den mest frastøtende siden ved KDM viser seg imidlertid kun når man har lært seg det å kjenne: flere av spillets elementer bryter regelrett med det vi normalt forventer av et brettspill. La oss si at i enhver spilleske ligger en uskreven kontrakt

brettspill

NERVEPIRRENDE: Bak det lettbeinte smilet hans skjulte det seg en dyp, mørk uro; han visste at han var i terninggudenes vold.

INGEN GARANTI: Å lykkes med monsterslaktingen krever både flaks og taktisk kløkt.

...det er slitsomt, frustrerende og til tider fullstendig håpløst.

Og jeg elsker det. mellom spiller og spilldesigner: at sistnevnte har gjort sitt ytterste for å by på en fornøyelig opplevelse. Med Kingdom Death bryter Adam Poots denne kontrakten, i hvert fall delvis.

De fleste «vanlige» brettspill byr på et temmelig snevert emosjonelt spekter; de maler sine følelser i lystige farger som mestring, begeistring og fryd. Og det er ingenting galt i det! Foruten spill som Brenda Romeros «Train» er det ikke mange spill der ute som søker å vekke negative følelser hos spilleren. De fleste samarbeidsspill der ute gir deg følelsen av at de vil at du skal lykkes. Utfordringer føles som regel ikke uovervinnelige. Det er mulig å få en lykkelig slutt.

Der spill som Descent eller Gloomhaven føles som om de er på ditt lag, er Kingdom Death den GMen som ikke frykter en total party kill og som aldri bøyer reglene til spillernes fordel. Kingdom Death bryr seg ikke om at du ikke har det gøy. Kingdom Death driter i om du har blitt knyttet til karakteren din. Alt Kingdom Death kan tilby, er å bli med på en reise uten sidestykke. På godt og vondt.

– Sinne. Forargelse. Skuffelse.

Kingdom Death er fullstendig kompromissløst, til enkelte spilleres store forargelse. La oss ta ett eksempel;

i en av utvidelsene (spoiler alert for dere som har Dragon King-utvidelsen!) jobber man mot å låse opp mektige evner til karakterene sine, skjønt man vet ikke på forhånd hva disse er. De fleste av dem er ganske awesome, utenom en: denne belønner alt ditt slit og strev med et par skildrende setninger, etterfulgt av teksten «you are dead». Dett var dett. Leser man spillet ut fra et rent mekanisk/underholdningsmessig perspektiv, gir dette designelementet pent lite mening. Det er nærmest uforenelig med tanken om brettspill som kilde til underholdning, glede og mestring.

Da er det kanskje bedre å se dette valget i et annet lys: som et kunstnerisk grep for å vekke en spesifikk reaksjon hos spilleren. Sinne. Forargelse. Skuffelse.

Frustrasjon. Man kan selvsagt tyvtitte på kortene og tenke «nei, det kortet der, det styrer vi unna». Men bare det at det er der, gjør at KDM skrider ut av de forventningene vi vanligvis har til et spill. Om vi da heller ser på spillet som noe mer enn bare et spill, men også som et stykke interaktiv kunst, vil det som ellers ser ut som slapp eller dårlig spilldesign plutselig bli betydelig mer tankevekkende.

For KDM er fullt av slike tilsynelatende selvmotsigende designelementer. På den ene siden er det flere mekanismer som oppfordrer en til å ta vare på, og bli knyttet til, karakterene sine: de får XP, evner, nye navn, kallenavn og familienavn.

De får partnere og barn. De får en historie, de får et liv. De er mennesker du blir glad i, som klamrer seg

43 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

FORSEGGJORT: Miniatyrene er hakket mer detaljerte enn i brettspill flest, og man bør absolutt ta seg tid til å gi dem et penselstrøk eller to.

til livet trass i at skjebnen ubønnhørlig forsøker å slite dem løs.

På den andre siden kan dette livet ta slutt når som helst. De stakkars plastikkmenneskene dine kan bli halshugget, miste lemmer, bli buksprettet, skremmes til døde, bli tatt av pest, bli myrdet av sine egne.

De kan dø i barsel. De gi etter for håpløsheten og vandre ut i mørket, borte for alltid. En del av disse dødsfallene vil riktignok skyldes at du ikke gjorde fornuftige taktiske valg, lekte med skjebnen, eller ikke forberedte deg godt nok. Men ofte vil terninggudene være dommer og bøddel, og karakterene dine vil lide en grusom død grunnet hendelser og faktorer helt utenfor din kontroll. Forrige gang vi spilte, stod vi ved et veiskille hvor vi måtte velge hvilken av våre mest erfarne karakterer - begge hadde vært med oss helt fra begynnelsen - som måtte bøte med livet. Det var et dilemma på høyde med valg fra Mass Effect eller The Walking Dead.

De dypeste avgrunner

Det er ikke bare her Kingdom Death kan virke nådeløst, urettferdig eller grenseoverskridende. Noen av minibossene kan være beinharde uten å gi noen særlig belønning (jeg ser på deg, King’s Man…).

44 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

Skjebnesvangre veiskiller avgjøres av enkle terningkast. Det kan ta flere titalls timer å bli ferdig med en kampanje, men om alle karakterene dine dør, må du begynne helt på nytt. Det er ofte fristende å jukse den karakteren døde vel ikke egentlig? Trakk vi ikke akkurat det ressurskortet vi trengte for å crafte den armoren? Joda, vi sier det! Men da forsvinner også store deler av poenget. Å spille KDM kan til tider føles jævlig; det er slitsomt, frustrerende og til tider fullstendig håpløst. Og jeg elsker det.

Der andre brettspill byr på en nokså jevn kurve av moro og underholdning, har KDM sendt meg til de høyeste høyder og de dypeste avgrunner; det er en høyfrekvent sinuskurve av glede og sorg, sinne og begeistring. Det er et spill hvor skaperen har hatt en prismeklar visjon av hva han ønsker å lage, uten hensyn til spillerens behov. Så får den være med den som vil. Kingdom Death har fått meg til å se brettspillmediet i et helt eget lys, til å filosofere over liv, død og meningen bak det hele. Det tvinger meg til å finne mening i meningsløsheten. Mange brettspill har fått meg til å smile og le. Kingdom Death: Monster har fått meg til å tenke.

Akkurat slik kunst skal gjøre.

Ravnica Tekst: Gunnar Olai Dahle Sivertsen

Historien bak en av Magic: The Gatherings største suksesser og spillets første offisielt publiserte crossover med Dungeons and Dragons.

Et problem kommer sjelden alene

2003 og 2004 var ikke gode år for Magic, og mesteparten av 2005 var ikke mye å rope hurra for heller.

Mirrodin-blokken, som kom ut i september 2003, var i utgangspunktet riktig så populær. Dessverre hadde den alvorlige balanseproblemer som gjorde at Standardformatet raskt ble dominert av én deck, og turneringsdeltakelsen sank drastisk utover våren 2004. Kamigawa-blokken, som kom ut høsten etter, overkompenserte med jevnt over svake kort, og fokuset på setting og story var ikke vellykket nok til å redde hverken salg eller turneringsoppmøte.

Magics popularitet var i sin dypeste bølgedal siden den beryktede Urza-blokken i 98-99, og noe måtte

gjøres for å snu trenden. Redningen ville vise seg å være både et stort fremskritt for Magic-designet, og en av de mest populære blokkene og settingene i Magics historie.

På dette tidspunktet ble Magic-sett fremdeles gitt ut i blokker på tre og tre sett, og frem til nå hadde planleggingen av disse vært veldig løs. Hver blokk hadde ett eller flere tema, som typisk sett var en korttype, en type evner eller et annet spillelement som ble nærmere fokusert på og utforsket. I Mirrodin var det Artifacts; i Kamigawa var det legender. Innad i blokken var det relativt lite koordinering; hvert sett bygde i prinsippet på det forrige, men blokken som helhet ble ikke planlagt i noen særlig detalj.

45 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

samlekortspill En liten revolusjon

Etter Kamigawa børstet man støvet av den gamle favoritten flerfargede kort, som hadde vært hovedtemaet i den svært populære Invasion-blokken noen år tidligere. Invasion hadde pushet i retning av flest mulig farger; blokken inneholdt både to-og trefargede kort, og det lønte seg ofte å spille fire- og femfargede decks.

For å få variasjon ble det bestemt at det denne gangen skulle fokuseres på de forskjellige tofargerskombinasjonene. Og her lå spiren til en liten revolusjon.

En viktig endring var å trekke inn det kreative teamet tidlig i prosessen, slik at settingen og kortene ble designet parallelt i stedet for i sekvens. De forskjellige fargeparene ble konseptualisert som grupperinger, mer spesifikt laug (Guilds), som hver for seg representerte hvordan de to fargene fungerte sammen, både spillteknisk og filosofisk. Settingen ble fastsatt som en gigantisk by, hvor disse laugene knivet om makt og innflytelse, hindret fra åpen konflikt av en magisk bindende pakt. Denne byen, verdenen den var satt i, det første settet og blokken som helhet fikk navnet Ravnica.

Laugene

Et av laugene som ble designet først var Selesnya, som

MULTIPURPOSE: Noen ganger trenger du å gjøre litt skade; noen ganger trenger du bare å trekke noe bedre. Noen ganger trenger du begge deler, og da finnes det antagelig ikke noe bedre kort enn Electrolyze.

46 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

er grønnhvite. Grønt og hvitt er de to fargene med mest fokus på skapninger, og da var det naturlig at det ble fokuset for Selesnya. I tillegg til å rett og slett ha mange creature-kort, har Selesnya mange kort som lager creature tokens, og mange kort som belønner det å ha mange creatures. Å fokusere på creatures i større grupper virker naturlig siden grønt og hvitt filosofisk sett er fargene for samhold og fellesskap, og slik forsøkte designteamet å finne punktene hvor hvert fargepar overlappet så det kunne gjenspeiles i kortene. Å putte ti forskjellige kombinasjoner av flerfargede kort og unike evner i ett enkelt sett var aldri et alternativ; det ville blitt alt for uoversiktlig selv for mer erfarne spillere, og de forskjellige elementene i settet ville overdøvet hverandre. I stedet delte man laugene mellom de forskjellige settene i blokken; det første (og største) settet fikk fire laug, mens de andre settene fikk tre hver. Slik ble strukturen og temaene i blokken planlagt før man begynte å designe selve kortene.

Ettermæle og etterspill

Resultatet var et av de mest populære settene til da, for ikke å si noensinne. De designmessige nyvinningene har blitt videreført og videreutviklet over de

EN DEDIKERT LAGSPILLER: Selesnyas filosofi oppsummert på ett kort: Vi er mange, og vi er sterke sammen.

samlekortspill siste årene, spesielt når det kommer til integrering av story og setting i resten av designet. I tillegg til kreative fremskritt rommer den originale Ravnica-blokken noen av de mektigste og mest populære kortene i spillet; kort som Dark Confidant og Golgari Grave-Troll har satt preg på hvert eneste format hvor de har vært lovlige.

I 2012 fikk vi en oppfølgerblokk i form av Return to Ravnica. Bortsett fra litt eksperimentering med blokkstrukturen var det snakk om evolusjon, ikke revolusjon, men det var allikevel en stor suksess. Den positive trenden som startet i 2005 hadde fortsatt, og Magic hadde fått et mye større publikum siden sist.

Mange spillere hadde med andre ord sitt første møte med Ravnica i 2012, og mange av kortene har holdt seg populære. Ett av kortene, Deathrite Shaman, var en hjørnestein i turneringsformatene Modern og Legacy helt til den ble bannlyst.

Så, nå i høst, vendte vi nok en gang tilbake; innen du leser dette er Guilds of Ravnica i salg, og du kan selv sjekke ut den mest sagnomsuste settingen i spillets historie. I hvert fall hvis du spiller Magic. Hvis du ikke spiller Magic har det frem til nå vært litt vanskelig, men frykt ikke. Les heller videre.

KJENDISKORT: Dark Confidant, også kjent som Bob, er kanskje det mest berømte enkeltkortet fra Ravnica. Det er designet av Bob Maher som en del av førstepremien i Wizards’ Invitational-turnering i 2004.

En temmelig ambisiøs crossover

Magics sjefsdesigner, Mark Rosewater, som ledet det originale Ravnica-designet, drifter blant annet en Tumblr-side hvor han svarer på spørsmål fra fansen.

Ett spørsmål som har dukket opp noen ganger er om Wizards of the Coast, som jo eier både Magic og Dungeons and Dragons, noensinne ville kombinere de to, for eksempel ved å gi ut et Magic-sett basert på en av D&D-settingene.

Frem til nylig har svaret vært nei, men for et par år siden ble det sluppet et par halvoffisielle D&D-supplementer, publisert som gratis PDF-nedlastinger. Disse var bare veldig enkle guider til å bruke forskjellige Magic-settinger til D&D, men nylig ble det klart at disse ikke bare var interne hobbyprosjekter. De var prøvekaniner for en offisiell crossover, og tidligere i år ble Guildmaster’s Guide to Ravnica annonsert. Denne gangen er det snakk om et fullverdig setting-supplement, ikke bare en kortfattet, uoffisiell guide. Hvis du er gira på å utforske Ravnica gjennom et annet medium enn små pappkort er Guildmaster’s Guide i salg 20. November.

BLE SATT PÅ BENKEN: Deathrite Shaman var et spillbart men uspektakulært kort i Standard; i Modern og Legacy var det så dominerende at det måtte bannlyses.

47 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

dataspill

Tekst: Simon Ingebrigtsen

SUKSESSPILL: Både Teslagrad og World to the West har gjort suksess i norsk spillbransje. Vincent jobbet med markedsføringen av sistnevnte.

Hvordan selger man egentlig et dataspill?

Så du har lagd et spill. Du har slavet i uker, måneder og kanskje år for å få det til bli akkurat som du vil, og resultatet ble ganske fett om du skal være helt ærlig. Nå skal bare spillet selges før du tar fatt på en livslang karriere i spillbransjen. Men vent litt. Hvordan selger man egentlig et dataspill?

Vi har snakket med Vincent Jalland fra Rain Games i Bergen, kjent for spill som Teslagrad og World to the West, om do’s og don’ts når du skal sende spillet ditt ut på det ubarmhjertige markedet.

Hva er det første man skal gjøre?

Tenk på markedsføring lenge før spillet er ferdig, folk må ha det på radaren lenge før lansering. Spilljournalister må vite at spillet ditt kommer, hype må skapes, og folk må være klare til å kjøpe spillet den dagen det kommer ut. Dag en er ekstremt viktig, og er også en veldig god pekepinn på hvor mye spillet kommer til å tjene inn i løpet av levetiden si. Trenden vi ser i bransjen er at den første uka vil stå for en tidel av

48 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

det første årets inntjening. Hvert påfølgende år antar man å tjene halvparten av det man gjorde året før, med noen variasjoner selvsagt.

Du kan prøve å bygge spillet ditt med markedsføring i tankene. At spillet er pent og ser bra ut på bilder hjelper på salg og er viktig for å bygge community.

Hvis folk i bransjen snakker om spillet ditt offentlig før det kommer ut er du på god vei.

Hvis det er ett tips jeg skal gi så er det å ikke legge markedsføring til side for å gjøre ferdig spillet ditt.

Prioriter markedsføring!

dataspill Er det forskjeller på store og små spill?

Ikke egentlig, som med mange andre ting handler det om å få flest mulig «øyne» på spillet ditt. Ikke sats på viral marketing eller at spillet selger seg selv, det skjer så godt som aldri. Du må reklamere for spillet ditt uansett hvor stort eller lite det er.

Hvordan markedsfører man da?

Det kommer litt an på plattformen din. Markedet for mobilspill er oversaturert både med spill og reklame, og det kan være vanskelig å bryte igjennom og skille seg ut.

Til PC er YouTube-reklame noe å tenke på, og det er noe av det jeg angrer mest på at vi ikke gjorde til forrige lansering. Men til syvende og sist så er det viktigste å få noen som har innflytelse (journalister, influencers, streamere, osv.) på spillerne til å snakke om, skrive om, eller streame spillet ditt. Jo flere som hører om det, jo bedre.

Hvilke språk bør jeg oversette spillet mitt til?

Viktigheten av oversettelser varierer fra spill til spill og språk til språk, men det er nesten alltid verdt det.

Hvis du skal gi ut på Nintendo MÅ du tilby spillet på fransk, spansk, tysk, italiensk og engelsk. Hvis du ønsker å få statlig støtte må du tilby det på norsk.

Vårt siste spill oversatte vi til ganske mange språk.

Steam prioriterer å vise deg spill som er oversatt til det språket som brukeren har valgt i innstillingene, og vi merket oss dette spesielt godt i Kina. Dette er nok delvis fordi markedet der er så stort, og delvis fordi såpass få vestlige spill tilbys på kinesisk at spillet fikk mer synlighet der sammenlignet med i vesten. Kinesisk og portugisisk er kanskje de viktigste språkene å oversette til utover de «vanlige språkene».

Hva bør jeg tenke på hvis jeg vil porte spillet mitt til andre plattformer i framtida?

Alle plattformene har egne krav til load speed, fps, og så videre. Dette bør tenkes på tidlig i prosessen, ellers blir det veldig mye knoting når du skal porte.

Publikummet for indiespill er helt klart på PC, så du trenger et marked av en viss størrelse for at det skal være verdt tiden din å porte til konsollene.

PRIORITER PR: – Vektlegg markedsføring tidlig i prosessen, råder Vincent Jalland fra Rain Games.

Foto: Simon Ingebrigtsen

Huff, alt dette høres fryktelig vanskelig ut!

Det finnes jo noen som faktisk kan dette her, og det er ikke alltid oss utviklere. På et eller annet tidspunkt bør man vurdere å skaffe seg en publisher, noen som har en markedsføringsmaskin allerede. Det finnes ikke noe minstekrav for hvor stor du må være før du kan gjøre dette, det er kvaliteten som har noe å si for at noen skal gidde å pushe spillet ditt for deg.

Dessverre finnes det kun én norsk utgiver (Snow Cannon Games. Red.anm.), så mange er nødt til å se utenlands.

Man gir selvsagt fra seg en del frihet ved å knytte seg til en utgiver, men dette avhenger helt av kontrakten du signerer. Noen gir deg mye frihet og stoler på at du fikser selve spillet på egenhånd, mens andre setter strenge krav til hva som må være med (f.eks. EA som ofte krever at du må ha mikrotransaksjoner).

Det er også viktig å finne riktig publisher til riktig spill, feil publisher kan senke spillet ditt. Finn noen som kjenner din sjanger og har jobbet med utviklere på din størrelse. Et godt eksempel er svenske Paradox som er kjempegode på strategispill og citybuilders, og på samme måte er de fleste andre publishere også spesialiserte innenfor sitt felt.

49 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

dataspill

Tekst og foto: Ann-Katrin Toresen

VICTORY ROYALE: Sjokoladen og Dkokholm har nettopp vunnet.

Sjokoladen og Fortnite Det er over 125 millioner mennesker verden over som spiller Fortnite, og noen satser på å bli blant de beste spillerne! Det er flere norske gamere som sikter høyt. Ola Løyning, alias Sjokoladen, er en av de som har et mål og det er å være med på det beste laget i Fortnite. Hva må til for å bli god i dette populære spillet?

Organisert gaming

I eventyrlige Hardanger bor det en gamer som satser. Han er 27 år og kaptein på gaming-teamet NFG, Nordic Flare Gaming som ble opprettet i januar 2018.

Han har en egen twitch-kanal der han streamer Fortnite under kallenavnet Sjokoladen. Ola Løyning har høyt konkurranseinstinkt og er selvlært.

– Det er viktig å spille mye, det er da du blir god, forteller Ola. Han trener i snitt cirka fem timer om dagen. Han og teamet, som foreløpig består av spillere fra Norge, Danmark og Finland, har faste tider de møtes på nettet og spiller. Det beste med spillingen er

50 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

å møte andre gode og samtidig utvikle seg selv.

– I tillegg er det lurt å se på proffe gamere og streamere for å se hvordan de gjør det, forteller Ola. Han sier samtidig at det er viktig å ha det gøy. Ikke overdriv spilletiden og husk å ta pauser. Han har klare mål for fremtiden, han vil være best og er stolt av det han har klart hittil.

Da han vant første gangen

Han husker godt første gangen han vant i Fortnite og var last man standing. Da var adrenalinnivået ekstra høyt .

dataspill

SATSER: Ola Løyning konkurrerer i Fortnite.

Foto: Skjermdump fra Twitch-kanalen.

ALLSIDIG: Fortnite kan spilles på nettbrett, pc og Playstation og er populært i alle aldersgrupper.

– Jeg vinner fortsatt mange kamper, men det er ikke så nervepirrende. Jeg er aldri nervøs, forteller Ola med entusiastisk stemme.

Men når han spiller mot de store gutta i USA som «Ninja», da blir det straks litt mer spennende.

– Det er artig å spille, og jeg synes det er gøy å prestere litt ekstra. Det er mange proffe gamere med sponsorer og da er det veldig gøy å vinne mot gode lag, forteller Ola. Han deltok nylig i konkurransen Summer Skirmish, som duo sammen med «Dkokholm» og vant pengepremie på ca. 100 000 norske kr ($12,500 dollar) .

Tournament med Epic Games

Summer Skirmish, er en turnering over 8 uker med totalt 8 millioner dollar i premiepotten. Turneringen arrangeres av Epic Games som har utviklet Fortnite.

Epic Games inviterte proffe spillere, de som har utmerket seg i Fortnite og store streamere til å spille i tournamentet.

– Kun de beste og de største gamerene får mulighet til å delta, så per dags dato er det egentlig VM i Fortnite og den eneste offisielle ligaen, forteller Ola.

Ola synes selvfølgelig det var spennende og venter spent på at pengene kommer inn på konto.

Satser videre

Ola har høye ambisjoner og målet er å få sponsorkontrakt. Gaming begynner å bli mer akseptert i Norge og flere norske spillere signerer avtaler med sponsorer og organisasjoner.

– Det er flere e-sportorganisasjoner som FaZe, TSM, C9, Optic, Team Secret og Fnatic for å nevne noen, forteller Ola. – Det er sikkert rundt 100 spillere i verden som er på lag der spillerne får månedslønn. De tjener alt i fra et par hundre dollar i måneden til flere tusen dollar.

De største gamerene i verden tjener flere millioner kroner i året på sponsing og donasjoner.

Tips til hvordan du kan bli god i Fortnite: • • • • • •

Du må spille mye: øve, øve, øve.

Det er viktig å lære byggeteknikkene, da kommer du langt.

Prøv å hold deg over bakkeplan, da får du oversikt.

Vær proaktiv, spill aggressivt.

Se Youtubere eller Twitchere som spiller Fortnite og lær.

Pass på at du ikke spiller for lenge av gangen, hodet trenger hvile.

51 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

cosplay

Tekst og foto: Christina Erring og Elisabeth Erring

Foto: Håvard Staub Nyhus

Vidunderlig Worbla!

Tekst og foto: Christina Erring og Elisabeth Erring

Cosplay blir stadig mer populært og det finnes nå mange materialer dedikert til å gjøre kostymemaking enklere. Et av disse materialene er Worbla, en termoplast som formes med varme. Worbla har vært tilgjengelig i Norge i flere år, men cosplayere finner nye, unike måter å bruke det på ved hvert kostyme de bygger.

52 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

cosplay

Hva er Worbla og hvordan virker det?

Worbla er termoplast, et materiale som reagerer på varme. Når det varmes opp så blir det mykt og kan formes etter eget ønske og det holdes formen når det avkjøles. Du trenger kun saks eller kniv for å skjære i materialet, og alle rester kan brukes til detaljering. I tillegg så inneholder Worbla et lim som også aktiveres ved varme som gjør at materialet limes godt til seg selv når det er varmt.

MYE VARIASJON: Det finnes flere typer Worbla. Her er det klassiske brune (Worblas finest art), Svart Worbla (Black Art) som er litt mer finkornet og dermed gir en litt jevnere overflate, og gjennomsiktig Worbla (Transpa Art).

Anbefalt verktøy er en varmepistol, saks eller kniv, tusj for å markere hvor du skal skjære. I tillegg brukes trelim til å jevne ut overflater før maling. Limpistol brukes ofte hvis du vil bygge opp flere lag med mosegummi til å ha under Worblaen. Worbla kan brukes alene eller sammen med mosegummimatter eller papp, for å stive opp eller tilføre dimensjon.

Brystrustning Demon Hunter Diablo 3

Når du varmer opp Worbla så er det mulig å forme den over objekter, som akrylkuler. Dette er en veldig praktisk måte å lage formen til en brystrustning.

Mønsteret til delene som går over er laget ved å bruke maskeringstape og tusj. På denne måten vet du nøyaktig hvor mye Worbla du trenger.

53 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

cosplay

Leggrustning Demon Hunter Diablo 3

For å bygge opp litt mer dimensjon ble mønsteret til leggrustningen klippet ut av 2 mm mosegummi (også kjent som craft foam). Disse ble deretter dekket med Worbla og formet over en akrylkule (Worbla kan formes over omtrent hva som helst som tåler varme).

De tre delene limes sammen ved å varme opp hver enkelt del hver for seg, og så presse de sammen.

Krone Wizard Diablo 3

Kronen er laget ved å dekke en form av mosegummi med Worbla. Striper med Worbla er lagt til som detaljer. For å lage juvelene kan du bruke baksiden av en skje som form og trekke gjennomsiktig Worbla over og dekke til innsiden med neglelakk. Den gjennomsiktige Worblaen har ikke inkludert lim, så den må festes med ekstra lim eller med striper av vanlig Worbla.

54 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

cosplay

Blande ulike typer Worbla

Alle Worblatypene kan blandes siden det er samme type lim som aktiveres. Her er det brukt rester fra flere forskjellige typer til å lage en Photon Gun (fra Symmetra Overwatch). Den røde versjonen har et eget flammehemmende lag som gjør at den oppfyller ISO standarder for bruk i teater, men den oppfører seg helt likt som den svarte. Fordelen med den gjennomsiktige eller hvite er at det er mulig å sende lys gjennom.

Dekke modeller med Worbla

Det er ikke bare mosegummi som kan dekkes av Worbla, du kan i utgangspunktet dekke alt som tåler varme; om det er for å lage støttestruktur, forsterke en skjør modell eller oppnå høyere detaljnivå ved å dekke over en modell laget av for eksempel leire slik som denne masken. Her er det bruke en papirmaske hvor det er bygd opp detaljer med papirleire for dimensjon. Papirleire sprekker lett, så ved å dekke med Worbla blir modellen både mer slitesterk og Worblabasen gir godt grunnlag for å å legge på flere detaljer. Denne masken er basen til Corvo fra Dishonored.

Laserkutte Worbla

Flere og flere skaffer seg tilgang til mer avanserte maskiner og verktøy, og laserkutting har vært på radaren til cosplayere en tid nå. Det er fult mulig å laserkutte Worbla, noe som åpner en helt ny verden av muligheter for detaljering.

COSPLAYSØSTRE: Erringsøsterene er en duo som har laget kostymer i flere år og som entusiastisk deler de nye tingene de lærer. Les mer om cosplay på chrixdesign.com eller bettcanard.com.

Foto: Conwant Cosplay Photography

55 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

56 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

57 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

58 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

59 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

fabeldyr

Tekst: Lars Erik Haugen

Illustrasjon: Maria Bårdsdatter Foslie

Havf rue r

Havfruer har i uminnelige tider vært et myteomspunnet fabeldyr. I allmenn folklore kjenner vi det som et havvesen, en hybrid som har en kvinnes overkropp og halen til en fisk. La oss ta en titt på dette mystiske vesenets historie.

60 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

fabeldyr

Kamskjell-bikini og kaffe latte

Havfruer har vært et yndet tema i litteraturen, og vi kjenner alle til kjente eventyr som H. C. Andersens Den lille havfrue fra 1837 eller fra filmer som Walt Disneys The little mermaid basert på samme fortelling. I dag er vi vant til å se havfruer i flere forskjellige sammenhenger som blant annet den kjente kaffekjeden Starbucks logo eller i reklamer fra Herbal Essences. I en av de siste Pirates of the Caribbean filmene; On stranger tides, får havfruen som fabeldyr nytt innhold i sin myteomspunnede historie som voktere av Aqua de Vida – den hellige kalken som kan gi evig liv. Men hvor kommer egentlig disse forestillingene om vakre, men livsfarlige havkvinner fra? Her skal vi se på noen kulturhistoriske eksempler der kamskjell-bikini og havfrue-sjampo er mindre vanlig.

Mynten som kan dateres til snaue 100 år f.Kr. og viser et kongeportrett av Demetrios III fra Eukairos på fremsiden, og på baksiden som vi ser her er en avbildning av Atargatis med menneskeansikt og fiskekropp.

Hun holder et egg foran brystet og har slør på hodet.

Langs sidene hennes er det siv eller kornakser. Foto: Wikimedia commons / Public domain

Mange har kanskje aldri oppdaget at den kjente kaffekjeden Starbucks har en havfrue i sin logo? Den originale logoen hentet sin inspirasjon fra en treskjæring fra 1500-tallet som fremstiller en sirene.

Det er ikke uvanlig å se at noen havfruer har to haler.

Alle havfruers mor

De første kjente beretningene om havfruer er fra Assyria (oldtidens Syria) ca 1000 år f.Kr. som forteller om den mytologiske gudinnen Atargatis. Vi finner henne avbildet på mynter og skulpturer, og den greske historikeren Ktesias fra Knidos (ca. 400 f.Kr.) fortalte om hennes tragedie. Atargatis var antatt å være mor til den legendariske dronningen Semiramis i Assyria.

Hun var en gudinne, men forelsket seg i en dødelig; en alminnelig gjeter. Dessverre kom hun til skade for å drepe sin stakkars elsker. Full av skam kastet hun seg i en innsjø og forvandlet seg til en fisk. Tross dette tiltaket kunne hun ikke skjule sin guddommelige natur, og derfor tok hun form som en havfrue med sin nakne kvinnelige overkropp med fiskehale. Allikevel er flere av de eldste fremstillingene av henne som en fisk med menneskeansikt og menneskebein. I antikkens Hellas ble hun ofte assosiert med fruktbarhetsgudinnen Afrodite, men også med de lumske Sirenene.

61 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

fabeldyr

Her er hendelsen med Odyssevs malt av den engelske kunstneren Herbert James Draper fra ca.

1909. Vi ser ham tjoret til masten på båten som er omringet av havfruer. Mennene som ror båten skal ikke være i stand til å høre sirenenes sang, da de har tettet igjen ørene sine. Foto: Wikimedia commons

Livsfarlige

Sirener er i følge den greske mytologien vakre, men livsfarlige skapninger. Med sin tiltrekkende kraft og forlokkende sang kunne de lokke til seg sjøfolk og drukne dem. I antikkens kunst blir de skildret som fugler med menneskehode, og senere som kvinner med vinger og fugleføtter. Mot slutten av antikken blir de fremstilt som kvinner med fiskehaler – mer slik vi tenker på havfruer i dag.

62 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

Greske triks

I Homers epos blir det fortalt om at Kong Ulysses (Odyssevs) var nysgjerrig på sirenenes sang og lot alle sine sjøfolk tette igjen ørene sine med bivoks. Han instruerte dem så til å binde ham hardt fast til masten, slik at han kunne bevitne dem. Etter en stund skulle båten ha blitt omringet av de fortryllende sirenene som sang for å lokke mannskapet ut i vannet og drukne dem. Ettersom roerne ikke kunne høre sangen ble de ikke affektert av dem. Etter en stund, da de hadde kommet seg unna, lot han seg løsne fra tauene og var sådan en av de få som hadde bevitnet de livsfarlige vesenene og overlevd.

fabeldyr

Vakre skapninger

Den italienske oppdageren Christopher Columbus rapporterte i 1493 at han hadde observert havfruer i farvannene rundt de karibiske øyer.

I hans samtid ble det populært å dekorere alt fra sjøkart til seilskuter med havfruemotiver.

Ludvig den 14. innførte havfruer som gallionsfigur, blant annet på båten til Marie Antoinette. Flere kunstnere, og især i romantikken, var svært glade i å male havfruer. Deres guddommelige natur tillot dem å male dem med blottet bryst, slik tradisjonen var. De ble ofte fremstilt erotiske også, i tråd med deres egenskap som maritime fristerinner. Ofte kan man se at de steller seg, speiler seg og grer håret ofte forbundet med en vanitas-symbolisme. Vanitas er forfengeligheten i mennesket, og har i historien vært brukt som et motiv for må minne mennesker på at vi alle skal eldes og dø.

Her er et svært vakkert maleri laget av den engelske kunstneren John William Waterhouse. Han er kjent for sine mytologiske og romantiske motiver.

Dette bildet henger i London i The Royal Acadamy of Arts og ble malt ca 1900. Foto: Royal Academy of Arts, Wikimedia commons

Her er den kjente havfruemumien som ble funnet av japanske fiskere i 1922. Den fant veien til kuriositetsrommet i Barnum’s American Museum. Den kan i dag oppleves på Harvard University ved Peabody Museum of Archaeology and Ethnology. Slike eksempler blir ofte kalt Fiji-havfruer. Denne er satt sammen av rester etter en ape og fiskeskinn. Foto: Creative Commons

Havfruemumier

I moderne tid har det vært flere oppsiktsvekkende funn av fossiler og skjeletter som har vært hevdet å bevise havfruenes eksistens. Et eksempel var det svindleriske forsøket som ble gjort på midten av 1800-tallet, mest sannsynlig på en øy i Stillehavet, der noen fabrikerte en mumifisert havfrueskapning. Flere slike ble laget rundt om i verden. Én var så troverdig at den havnet i kuriositetsrommet i Barnum’s American Museum i 1842 - en såkalt Fiji-havfrue.

Den hadde både spisse tenner og klør, men hadde en overbevisende menneskelighet kombinert med fiskekropp. Den vakte selvsagt stor begeistring og fascinasjon, men etter flere år viste analyser av materialene at den besto av et apehode og en kropp sydd sammen av fiskeskinn.

63 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

2d: Harry Potter: Hogwarts Mystery

64 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

Rollespilleren

H

arry Potter: Hogwarts Mystery er et spill jeg gledet meg til og jeg var veldig spent på hva de kom til å komme med.

Det er tross alt Harry Potter det er snakk om: fallhøyden er med andre ord relativt stor.

Jeg syns det endte med et nokså morsomt spill, som har mye av det Harry Potter-fans liker; mysterier, magi og muligheten til å bli sortert inn i huset sitt. Jeg er en rollespiller og syns derfor det er gøy at man kan velge forskjellige ting å si. Selv om resultatet blir det samme gjør det at man har muligheten til å spille karakteren sin som man ønsker.

Spillet har en spennende historie som gjør at man faktisk skrur på notifikasjoner på telefonen sin så man vet når man har nok energy til å fortsette eventyret. Energy er også det som gjør at jeg avinnstalerer spillet gang på gang.

Når man har voksenansvar som jobb og skole er det ikke lett å følge med på telefonen for å se om man kan spille videre. Ei heller liker jeg det at spillet er lagt opp for at man MÅ sitte klistret til telefonen for å vinne. Jeg har faktisk ikke penger til å bruke på mobilspill og blir ganske trist når gompe-prinsipper som reklame og kapitalisme blir blandet inn i min magiske verden. Hvis jeg hadde hatt lyst til å bruke penger på et spill for å vinne kunne jeg heller spilt Magic: The Gathering.

3/5 slanger

“On the go”-spilleren

H

arry Potter: Hogwarts Mystery er jo bare noe en har gledet seg til. Jeg laster det ned, grafikken ser fantastisk ut, avataren min er skikkelig søt, og jeg er klar for å starte skoleårene mine på Galtvort. Jeg handler inn pensumet mitt, velger ut tryllestaven min og setter snuten mot Galtvort. Grafikken er magisk, musikken er fortryllende som alltid og stemningen er til å ta og føle på.

Jeg tar mine første timer, samler litt poeng til huset og får litt innsyn i plottet til spillet.

Jeg blir låst inne i et rom med en djevelsnare, som jeg må rive meg løs fra. Her går jeg tom for energy, 15 minutter inn i spillet. Energy er det som tillater deg å gjøre actions, og denne scenen må du fullføre i løpet av 8 timer.

Dersom det ikke blir gjort må du starte på nytt igjen, og det er her jeg har et problem med spillet. Du må vente på alt, samtidig som at du har tidspress på deg.

Det er et gigantisk minus. Du kommer ikke i god nok stemning før du må legge det fra deg igjen, og du får ikke fortsette der du slapp hvis du plukker det opp igjen når tiden har rent ut. Plottet virker så sykt spennende, men jeg har ikke tålmodigheten til dette. Da finner jeg meg heller en let’s play på youtube som kan tilfredsstille nysgjerrigheten min.

Det holder ikke at det ser og høres fantastisk ut, når stemningen blir ødelagt av tid. Jeg vil være i den magiske verdenen i mer enn 10 minutter av gangen.

1/5

65

grevlinger Pegasus nr. 34 – 2018/2019 Pegasus nr. 30 – vår 65

Duell til døden skiller dem ad En novelle av Daniel N. Morlandstø

V

i var fire løytnanter som red på jakt den dagen. Faktisk var vi fire de eneste overlevende løytnantene i Jemtlandske infanteriregiment etter vår tørn i Russland. Det var Alexander von Jacobsson, Bjørn von Gabrielsen, Gloria von Blixen og jeg. Av dem var det bare Gloria som var døpt med von-navnet. De andre hadde kastet seg på bølgen med å fortyske etternavnet så de skulle høres mer militære ut.

Vi hadde hvert vårt jaktgevær, og holdt utkikk etter alt som beveget seg, men alle visste hva vi egentlig håpet å finne. Troll. Vi hadde en inngrodd fandenivoldskhet etter felttoget, og ingen steder var sjansen for å treffe en slik mosegrodd rise større enn i de hjemlige jemtlandske skogene.

Gloria var den første som skjøt. Med et fornøyd smil knyttet hun en hareskrott i beltet. Hun var nydelig, hvitsminket, med en pudret parykk og oppkneppet uniformsjakke. Til min fortvilelse var hun allerede forlovet med von Gabrielsen.

Jeg ba en stille bønn om å gi henne jaktlykke. Ikke at hun trengte hjelp, men jeg likte å se henne smile.

Illustrasjoner: Martin Ernstsen

66 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

«Se der», hvisket von Gabrielsen en stund senere og pekte. En kronhjort sto mellom trærne og drakk fra en bekk. Gloria nølte ikke i det hele tatt, la an og skjøt det praktfulle dyret før resten av oss rakk å reagere.

«Fanden spare, Gloria», sa von Gabrielsen. «Den var min!»

«Så får du plapre mindre neste gang», sa Gloria. «Det var akkurat den slags ubesluttsomhet som nesten fikk deg drept i Riga.»

Von Gabrielsen bet i seg et sint svar. Han hadde mye stolthet i den lille kroppen. Det var allerede sårt at Gloria var en tomme høyere enn ham, og han hadde flere ganger satt seg selv i stor fare på slagmarken for å vise at han i alle fall var tøffere enn henne.

Vi hengte opp hjorten så vi kunne hente den på hjemveien. Etter middagsrasten prøvde vi oss på fuglevilt.

Muskettene var munnladde. Derfor fikk man bare én sjanse når fuglene flakset for livet.

Vi hadde ikke stått lenge før en jerpe lettet fra buskaset. Von Gabrielsen skjøt først, men bommet. Gloria tok seg bedre tid. Fuglen holdt på å komme seg utenfor rekkevidde, og det ble et stadig vanskeligere skudd, men Gloria trakk av i tide og dyret falt livløst til bakken.

Von Gabrielsen bannet og slengte musketten fra seg i sinne.

Resten av dagen fortsatte i det samme sporet. Von Gabrielsen ble mer og mer misfornøyd med jaktlykken sin, og jo sintere han ble, desto dårligere skjøt han. Samtidig var Gloria den rene Artemis.

Det klare, faste blikket oppdaget enhver bevegelse, og en mer treffsikker skytter fantes ikke noe sted i verden den dagen.

«Død og pine!» ropte von Gabrielsen til slutt. «Har du ikke skam i livet, Gloria?» Han var rød i fjeset og holdt knyttnevene strakt ned langs siden. «Du ødelegger jakten for oss alle.»

Von Jacobsson og jeg hadde fått henholdsvis en bever og en hare, og jeg var i alle fall fornøyd med det. For min del syntes jeg at Glorias dyktighet bare var en fryd å bivåne. Det var hele grunnen til at jeg hadde invitert dem med på denne turen.

«Kanskje vi skal dele lag?» foreslo von Jacobsson forsiktig. «Da får vi dekket et større område, og …»

«Nei», sa von Gabrielsen bryskt. «Jeg synes Gloria skal ta med seg trofeene sine og dra hjem, før hun ribber skogen for alt liv.»

Gloria, som hele tiden hadde vist en rosverdig overbærenhet med von Gabrielsens følelsesutbrudd, hadde fått nok. Jeg så det på hele henne idet hun trakk pusten for å svare forloveden.

Jeg la en hånd på skulderen hennes for å roe henne ned.

Det ville hun ikke vite noe av, og ristet den av seg før hun gikk mot von Gabrielsen med lyn i blikket. «Jeg drar ikke hjem alene», sa hun. «Du kan få hjelpe meg å bære, så ser det i alle fall ut som om du har truffet noe.»

«Ta ikke den tonen til meg, frøken», svarte von Gabrielsen iskaldt. Han holdt en kraftig pekefinger opp foran seg.

«Det er løytnant von Blixen, hvis du skal oppføre deg sånn», sa Gloria.

«Og du kan ikke skylde på meg for at du har skutt dårligere enn en full kosakk i hele dag.»

«Ikke er det jeg som har skutt ringt, det er du som har hatt flaks», sa von Gabrielsen.

Jeg gned meg i ansiktet med håndflaten, uten å tenke over hva det kunne gjøre med sminken.

Hva var det han holdt på med? De hadde vært forlovet i nesten et år, og så kjente han henne ikke bedre enn at han trakk evnene hennes i tvil? Alle som hadde tjenestegjort i mer enn tre minutter sammen med Gloria von Blixen, visste at det ikke var

67 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

noe hun var mer stolt av enn sine egne ferdigheter.

Hun hadde brukt hundrevis av timer på å mestre alle mulige våpen hun trodde hun kunne komme til å få bruk for. Hun var dyktig og visste det.

«Flaks? Jeg skal gi deg flaks.» Gloria hamret kulen på plass i geværet med mer kraft enn nødvendig. «Ser du det ekornet der borte?» Hun la musketten til skulderen og siktet.

Von Gabrielsen grep tak i geværløpet og dro det til siden. Det smalt og de to hissigproppene ble innhyllet i kruttrøyk.

«Gjør det der igjen, og neste gang blir det deg jeg skyter», freste Gloria. «Din innbilske drittsekk. Ikke prøv å late som om du er den beste her. Du er en en middelmådig løytnant, en gjennomsnittlig skytter og en utilfredsstillende elsker.»

Jeg sto som lamslått og så katastrofen komme. Det var som om et løpsk firspann kom mot meg i forrykende fart mens vognen vinglet ukontrollert fra den ene siden av gaten til den andre. Det var ikke noe tvil om at den kom til å velte, spørsmålet var når, og det var ikke noe jeg kunne gjøre for å stoppe det. Von Jacobsson forsøkte å snakke til dem, men krangelen var langt forbi det punktet der høflighet hadde noen virkning.

Et tørt smell fikk tiden til å stanse opp. Alt ble stille.

Gloria tok seg til kinnet, mens von Gabrielsen løftet hånden for å fike til henne igjen.

«Be om unnskyldning, ellers krever jeg oppreisning», sa Gloria. Stemmen hennes var monoton og kald, og jeg hadde aldri hørt henne sintere før.

«Aldri! Du får som fortjent, din førkje.» Von Gabrielsen slo igjen.

Gloria tok imot slaget. En skimrende rød dråpe rant fra munnviken og ned på den hvite haken hennes, mens hun med avmålte bevegelser trakk av seg geiteskinnshansken fra den venstre hånden.

«La oss se om du tør å gjenta det der med kårde i hånd», sa hun og dasket ham i ansiktet med hansken.

«Mer enn gjerne», svarte von Gabrielsen og snudde seg mot meg og von Jacobsson. «Vi trenger sekundanter.»

«Nei, besinn dere», sa von Jacobsson. «Sov på det en natt, og hvis dere fremdeles har lyst til å gå løs på hverandre med blanke klinger i morgen, så stiller vi opp,

68 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

ikke sant?» Han så på meg, og jeg nikket.

«Vi forlater ikke skogen før dette er avgjort», sa Gloria.

Von Gabrielsen var enig. «Hold jakken min, Alexander.»

Slik ble von Jacobsson sekundanten hans, mens jeg fikk assistere Gloria. Det var på en måte passende at vi kvinner fikk holde sammen.

Vi fant ingen lysning i skogen, så duellen fant sted mellom to enorme furuer der skogbunnen var noenlunde flat og dekket av brune barnåler. Duellantene stilte seg opp, begge i regimentets stramme, grå knebukser, med skjorter så hvite at de nesten lyste. Gloria hadde tatt av seg parykken, og det lange, blonde håret hang i en flette nedover ryggen.

Von Gabrielsen var også barhodet, og de korte, pistrete hårstustene hans sto rett til værs.

«Er dere helt sikre på at dette ikke kan løses på noen annen måte?» spurte jeg. Ingen av dem svarte. Jeg sukket og trakk frem et lommetørkle. «Til første blodsdråpe, da», sa jeg og lot lommetørkleet falle.

Jeg var ikke redd for at Gloria skulle tape. Hun var en ekte fektemester, og selv om von Gabrielsen skulle klare å hamle opp med henne, kunne jeg sørge for at kampen fikk det utfallet jeg ville ha.

Jeg har alltid vært forsiktig med å bruke evnene mine.

Hvis de ble oppdaget ville jeg bli sendt av gårde på flekken. Jeg har hørt nok av historier om begavede folk som ble tvangsimmatrikulert på teologisk fakultet, og som etter et lynstudie ble sendt i kloster for aldri å bli sett igjen. Det skulle ikke skje meg.

Lommetørkleet traff bakken, og Gloria bykset mot forloveden. Hun gjorde et elegant utfall som von Gabrielsen bare så vidt fikk skjøvet til siden. Så gjorde han selv noen hurtige stikk. Gloria parerte dem enkelt.

Bra. Ingen av dem holdt igjen.

Duellen bølget frem og tilbake. Det var ingen tvil om at von Gabrielsen var den sterkeste, men Gloria hadde uendelig mye mer teknikk og finesse. Han hugget og stakk, kraftige bevegelser som ville etterlatt stygge sår.

Gloria parerte der hun kunne, unnvek der hun måtte, og som en hissig mink var hun hele tiden klar med motangrep som tvang motstanderen til å rygge. Jeg skal ikke si at hun lekte med ham, men det var lett å se det

da hun bestemte seg for å sette inn nådestøtet.

Von Gabrielsen stakk høyt. Gloria byttet posisjon fra secunda til quarta slik at støtet gled harmløst ut til siden, og i samme bevegelse gjorde hun et kort motangrep. Ikke et ordentlig utfall, bare et stikk som skulle være akkurat langt nok til å spidde skulderen hans.

Jeg ga von Gabrielsen et mentalt dytt så Glorias kårde gled inn i brystet på ham i stedet. En rose blomstret på skjorten hans og vokste seg større og større mens han langsomt sank sammen.

Ingen av oss sa noe. Von Gabrielsen rallet svakt noen ganger, før han ble stille.

«Elendige stabeis», hvisket Gloria til slutt.

Jeg tok kården fra henne og tørket den med lommetørkleet som hadde startet duellen.

«Jaktulykke», sa von Jacobsson. «Det var egentlig fint at dere ikke ventet til i morgen. Det blir lettere å bortforklare nå.» Han hadde tårer i øynene, men det var noe mer med blikket han sendte meg. Hadde han sett hva jeg var i stand til? Det kunne han ikke få fortelle videre. Synd, for han var egentlig en fin kamerat.

Jeg rakte Gloria vesten og jakken og hjalp henne på med parykken. Samtidig laget jeg en bris som blåste over det blodstenkte liket og inn i skogen.

«Må vi lyve for presten også for å få ham i vigslet jord?» sa von Jacobsson. «De tar jo ikke imot duellanter.»

«Hysj», sa Gloria. «Hva var det?»

Von Jacobsson tiet, og vi sto og lyttet. Det kom en lyd fra et stort vesen som snuste. Like etter braket det i et tre som veltet, og snuselyden ble sterkere.

Jeg vekslet skrekkslagne blikk med von Jacobsson og Gloria, før jeg så ned på von Gabrielsen. Her hadde vært mer enn nok kristenmanns blod.

Et nytt tre veltet, og vi kunne høre gryntingen fra trollet som nærmet seg. Jeg tok Gloria i hånden og begynte å løpe. Von Jacobsson forsvant inn i skogen i en annen retning. Jeg unnet ham ikke å ende sine dager i magen på et troll, men det var viktigere å holde evnen min hemmelig. Da han snublet i en rot som plutselig hevet seg noen tommer, visste jeg at jeg var trygg.

Jeg kastet et blikk på Gloria der vi løp hånd i hånd gjennom skogen. Hun var vakrere enn noensinne. Jeg måtte smile. Tross alt endte jaktturen akkurat slik jeg hadde håpet.

69 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

ikke gå glipp av

Pegasus podden iTunes

Den perfekte podkasten for deg med fantastiske fritidsinteresser – enten du er nybegynner, ekspert eller bare vil finne ut av hva som rører seg i den «fantastiske verdenen». Pegasuspodden er en dokumentarpodkast om alt fra TG’s opprinnelse til reglene i rumpeldunk. Bli kjent med brettspillmakere, cosplaydommere, laivarrangører og selvfølgelig spillere av alle slag!

70 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

Soundcloud

H.C. Andersen

Splash

Sissel Kyrkjebø

Hvem har den norske stemmen til Ariel i Disney sin adaptasjon av Den Lille Havfruen?

I 1984 kommer en film ut hvor Tom Hanks forelsker seg i en havfrue, spilt av Daryl Hannah. Hva heter filmen?

Hva slags terningkast refererer et snake eye til?

Hvor mange terninger brukes i Yatzy?

I Dungeons & Dragons er det mange terninger. Hvor mange sider er det på den viktigste og mest brukte terningen i spillet?

Å kaste to enere

25 år (Det ble først utgitt i 1996)

Den verdenskjente statuen Den Lille Havfruen i København er basert på et eventyr skrevet av hvilken forfatter?

Rull terningen!

Fem

Wizards of the Coast

Havfruer i kulturen

Mange Game of Thrones-fans har en teori om at en episk slåsskamp mellom to karakterer i serien skal skje, hva heter denne teorien?

D20/20 sider

Power Nine

I 2016 feiret Pokémon Trading Card Game et jubileum. Hvor mange år er det siden spillet først ble gitt ut?

I 2007 mottok selskapet CBS over 20 tonn med nøtter i posten fra fans som ønsket at en serie de hadde kansellert skulle få komme tilbake på lufta. Hvilken serie var det snakk om?

Cleganebowl

Hva heter selskapet som står bak Magic: The Gathering?

Hvilken bokserie begynte som fan-fiction på nett, før den ble utgitt og gjorde forfatteren til millionær?

Jericho

Det er en gruppe sjeldne kort i Magic: The Gathering som er regnet som noen av de mest verdifulle og kraftige kortene som finnes. Hva kalles disse kortene?

Intense fans

50 Shades of Grey

Samlekortspill

Fantasiduellen

71 Pegasus nr. 34 – 2018/2019

72 Pegasus nr. 34 – 2018/2019