Pegasus #32

#32 HØST 2016

INNHOLD

44 MØTEPUNKTET SPILLEROM FESTIVAL FOR ALL LAIV

46 DOWNTON ABBEY-LIVEN PÅ FEM MINUTTER BLI MED TIL FAIRWEATHER MANOR

4 ORGANISASJONSNYTT

50 “VI MÅ SNAKKE OM DET”

NYHETER FRA DEN FANTASTISKE ORGANISASJONEN HYPERION

DET ER IKKE ALLTID SÅ LETT Å SPILLE FORELSKET PÅ LAIV

7 SMÅNYTT

54 MIDDELALDERFESTIVAL

NYHETER FOR SMÅ OG STORE NERDER

ÅRETS DOSE MIDDELALDER

8 NABONYTT - KJØNN, OVERGREP, LIKESTILLING OG ROLLESPILL

VI TAR EN TITT PÅ FABELDYRETS HISTORIE

VI HØRER FRA VÅR SØSTERORGANISASJON I DANMARK

10 NABONYTT - ALL INCLUSIVE VI HØRER FRA VÅR SØSTERORGANISASJON I SVERIGE

12 HYPERSKOLEN HYPERIONS NYE KURSPLATTFORM

13 HYPERION PÅ PRIDE FANTASI, LIKESTILLING OG MANGFOLD!

14 PEGASUS GJENNOM 10 ÅR

56 PÅ SPORET AV GRIFFEN 60 INVENTORY NOE FOR DEN GLEMSOMME

62 XOLOTL EN NOVELLE

66 2D: POKÉMON GO ETT SPILL - TO ANMELDELSER

67 FANTASIDUELLEN QUIZ HVERANDRE!

VI TAR ET DYPDYKK I MAGASINETS HISTORIE

20 LESERNE OM PEGASUS HØR FRA NOEN AV PEGASUS SINE LESERE

22 ELEVER LÆRER BEDRE MED ZOMBIER OM BRUK AV DATASPILL I KLASSEROMMET

26 DIGITALE PENGER OG VIRTUELL VALUTA EN INTRODUKSJON TIL CYBERPENGENE

28 GAME ON 2.0 SPILLUTSTILLINGEN DU IKKE VIL GÅ GLIPP AV

30 SPILLET SOM IKKE KREVER ØYNE KAN DU KLARE DEG UTEN EN SANS?

32 SWITCHED ON!

GAME ON 2 .0

28

“ VI MÅ SNAKKE OM DE T ”

50

THE GATHERING ER IKKE BARE DATASPILL

34 COSPLAY I NIDAROSDOMEN FLOTT COSPLAY FRA ÅRETS TORUCON!

36 OVERWATCH-TURNERING REISEBREV FRA STOCKHOLM

38 GJØR DET SELV! MINI COSPLAY REPAIR KIT

39 LEGEND OF ZELDA NÅ KOMMER OCARINA OF TIME REMAKEN!

40 REISEFØLGET TEGNESERIEN OM EN ROLLESPILLGRUPPES UTFORDRINGER

2 PEGASUS NR. 32 – HØST

I REDAKSJONEN

Magasinet Pegasus #32 –Høst 2016

LEDER

Leder av Hyperion Simon Ingebrigtsen

Ansvarlig redaktør Simon Ingebrigtsen Bidragsytere Christina Erring Bårdsen Tobias Staaby John-Paul Bichard Nicholas Ranegié Simon Skjerven Helle Munthe-Kaas Tim Esborn Håvard Staub Nyhus

JUBILEUM Art Director Jenny Jordahl

Forsideillustrasjon: Jenny Jordahl Design & layout Jenny Jordahl www.jennyjordahl.com

Felix Vaager

Annonser: annonser@magasinetpegasus.no Trykk Zoom Grafisk AS. Opplag 3700 Magasinet Pegasus er et non-profit-blad laget på frivillig basis og utgitt av Hyperion. Bladet kommer ut fire ganger i året, og er gratis å abonnere på.

Magasinet Pegasus arbeider etter Redaktør-plakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Fredrik Vaaheim

Monika Oftedal Voll

www.magasinetpegasus.no

Trygve Bernhardt M.Haaland

Vidar Schiefloe

Magasinet Pegasus er 10 år! For å feire dette tar denne spesialutgaven en titt på magasinets historie med høydepunkter og utfordringer støtt på i løpet av tiåret. Visste du for eksempel at magasinet Pegasus er det første og eneste av sitt slag? Eller at magasinets logo ikke egentlig er en pegasus, men en bevinget enhjørning? Vi i redaksjonen syns i hvertfall det er stor stas at magasinet fyller tosiffret år og vi gleder oss til de neste 10 årene med fantastiske nyheter og reportasjer fra alt det spennende som skjer i miljøet!

Pegasus har også i sitt tiende år valgt å følge strømmen ut i cyberhavet. I år har vi satset på nett og fått nye nettsider til magasinet og en jevn strøm av online artikler! Vi er utrolig fornøyde med de nye sidene våre og håper på å kunne tilby alle våre lesere nerdeoppdateringer året rundt. Det føles veldig riktig å markere magasinets jubileum med nettopp

dette; nye nettsider som virkelig er nåtidens og fremtidens publiseringsarenaer.

De aller beste av årets nettartikler er samlet i denne utgaven, pluss en hel haug med originale saker!

Fra og med i år vil magasinet komme ut i papirformat kun én gang i året og er derfor fyldigere en før.

Kjære leser, kos deg masse med årets utgave og for all del; sjekk ut våre nye nettsider på www. magasinetpegasus.no. Følg oss også på Facebook (du finner oss under Magasinet Pegasus) for å få fantastiske artikler året rundt mens du venter på neste papirutgave. God lesning!

REDAKTØR THEA BÅRDSDATTER FOSLIE

3 PEGASUS NR. 32 – HØST

DETTE SKJER I HYPERION

H

yperion – Norsk forbund for fantastiske fritidsinteresser er paraplyorganisasjonen for foreninger rundt om i landet som driver med dataspill, analoge spill, cosplay og mange

andre ting. Medlemsforeningne våre styrer seg selv og hva de driver

med, mens Hyperion deler ut penger til driften deres, og hjelper til

med problemer som måtte oppstå. I tillegg er Hyperion en stemme i samfunnsdebatten rundt spill, spillpolitikk og frivillighet. Hvis du vil vite mer om Hyperion eller hva en forening er så anbefaler vi deg å besøke nettsidene våre på ww.n4f.no.

LANDSTINGET Hver oktober arrangeres Hyperions viktigste møte; Landstinget. På Landstinget samles hele forbundet, fra sør til nord, for å bestemme hva Hyperion skal gjøre neste år. Vi diskuterer spillpolitikk, sommerleir, og framtida til dette bladet og på kveldene møter vi interessante folk fra de viktigste delene av frivillighets-Norge. Hvis du noen gang får muligheten er Landstinget ikke noe du vil gå glipp av!

4 PEGASUS NR. 32 – HØST

NYE NETTSIDER I høst jobber forbundet med å lage nye nettsider. Målet er å gjøre det lettere for foreninger å finne nyttig informasjon, for deg å finne den riktige foreningen, og for media eller foreldre å finne ut om hva vi mener og står for.

VERV Har du en hjertesak? Vil du være med på å påvirke samfunnet rundt deg? Vurder å stille til verv i frivilligheten! På lokalt nivå i foreningene lærer du masse om arrangementer, økonomi og styrearbeid. I Hyperions regionslag er man med på å søke og dele ut penger fra fylkeskommunen, og man kan få muligheten til å møte både politikere og foreninger. På nasjonalt nivå er du med på å ta de store beslutningene om framtida i en av Norges største barne- og ungdomsorganisasjoner. Alle ledd er viktige i Hyperion fordi du uansett er med på å legge til rette for fantastisk aktivitet. Føler du at du vet for lite om alt dette så er ikke det noe problem: Vi gjør vår jobb for å gjøre deg og andre tillitsvalgte til verdens beste uansett hva du brenner for.

Les også om den nyutvikla Hyperskolen lenger bak i dette nummeret.

HELTINNEPROSJEKTET Det blir fler og fler jenter i de miljøene Hyperion representerer, men det er fortsatt ikke det man kan kalle kjønnsbalanse i de fleste foreningene. Hyperions Heltinneprosjekt skolerer unge kvinner i organisasjonsdrift, samt at det også gir mulighet til å knytte seg til et nettverk av andre engasjerte kvinner. Det er en større andel jenter på Landstinget og i Hyperions sentrale organer, noe som er et godt utgangspunkt for å gjøre organisasjonen mer inkluderende.

5 PEGASUS NR. 32 – HØST

FRIFOND

Hvert år deler Hyperion ut noe som heter Frifond. Dette er penger som vi får gjennom Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), som de igjen har fått fra overskuddet til Norsk Tipping. Medlemsforeningene forteller Hyperion hvert år hvor mange som er med i foreningen, som gir grunnlaget for hvor mye LNU lar oss gi videre rundt august/september-skiftet.

Sammen har vi vist at ungdom bryr seg om fantastiske fritidsinterresser, noe som har resultert Hyperion i år fikk 3 572 153 kr i Frifond – en ny rekord!

UTLEIEORDNINGEN Sammen har foreningene mye utstyr som ikke alltid er i bruk. Samtidig er det mange foreninger som ikke kan vokse fordi de mangler nettopp dette utstyret.

Hyperion jobber for å gjøre det mulig å dele på denne utstyrsparken vi har i hele forbundet. Dette blir tatt med nå som vi utvikler nye nettsider. Målet er at det skal bli mulig å finne det dere trenger til arrangementet deres på en enkel måte, som skal ta høyde for hvor i landet tingen befinner seg.

HYPERCAMP I sommer ble Hyperions 8. sommerleir arrangert på Hudøy ved Tjøme i Vestfold. I 5 dager var 100 ungdommer på kurs i cosplay, e-sport, sminke, laiv, bueskyting, rollespill og gomperumpeldunk.

Etter kursene hadde vi Disney-karaoke og kjemikurs, med litt bading åttpåtil. Du kan allerede glede deg til verdens mest fantastiske sommerleir i 2017; det gjør nemlig vi!

6 PEGASUS NR. 32 – HØST

ROLLESPILL

Smånytt Fanastiske nyheter fra hele verden og omegn

EGMONT SPONSER SPILL-NORDEN Mediegiganten har stiftet nytt selskap, Nordisk Film Games, med formål om å forvalte et fond som skal investere i større spillprosjekter. Til nettstedet digital.di.se forteller de at de ser for seg å kunne spytte inn minst 5 millioner svenske kroner i prosjekter.

Arbeidet ledes av Mikkel Weider og Martin Walfisz, hvor sistnevnte var med på å stifte Massive Entertainment som bl.a. har vært med på å utvikle Tom Clancy’s The Division for Ubisoft.

ROMSKIP LANSERES 27. SEPTEMBER I september skal SpaceX lansere sitt nye stormannsgale ingeniørprosjekt, Mars Colonial Transporter.

Den nye hyperraketten skal frakte lass på 100 tonn til Mars, og er planlagt brukt i kolonisering av planeten. Hurra for multiplanetarismen! Vi har lagt ved en illustrasjon som viser hvor sykt stor denne raketten er.

NINTENDO KOMMER UT MED NY KONSOLL! SONY GÅR MOBILT Etter suksessen til Pokémon Go har Sony bestemt seg for å gå “aggressivt” inn i mobilspill, forteller IGN. Det er sjefen sjøl, Kaz Hirai, som nå også har bedt sin nye mobilspillutvikler, ForwardWorks, om å implementere AR-teknologi i sine kommende spill, som vil ha fokus på det asiatiske markedet. Om det var Venstre-leder Trine Skei Grandes spilling under en stortingshøring som overbeviste Hirai, skrives det ingenting om.

Det japanske spillselskapet har holdt kortene tett til brystet, men har endelig fortalt oss hva deres nye spillenhet er: en hybridkonsoll! I følge Tsunekazu Ishihara fra The Pokémon Company er den kommende konsollen en blanding av en stasjonær og en bærbar konsoll. Foreløpig er det planlagt at Nintendo NX skal komme ut i mars 2017 og skal man tro ryktene som florerer rundt den nye konsollen kan vi vente oss en bærbar konsoll med to avtakbare kontroller og muligheten for å koble den til TV’en gjennom en dock.

7 PEGASUS NR. 32 – HØST

NABONYTT

TEKST: JONAS DE RIPPERDA BERTHELSEN

VI HØRER FR A VÅRE SØSTERORGANISASJONER I SK ANDINAVIA

BIFROST, DANMARK

KJØNN, OVERGREP, LIKESTILLING OG ROLLESPILL For et par måneder siden hadde vi i det danske rollespillmiljøet en opphetet debatt om kjønn, overgrep og likestilling. Det hele startet med at det var en hel del debattråder i facebookgruppen vår om overgrep og ulikheter i rollespillmiljøet. For å vise solidaritet og sette fokus på dette viktige temaet, som angår alle rollespillere, besluttet admingruppen å sette inn en liten kjønnslikestillingslogo på coverfotoet til gruppen. Dette skulle vise seg å bli dråpen som fikk begeret til å flyte over.

MEN HVA ER DET SOM GJØR DENNE DEBATTEN SÅ VANSKELIG?

Kjønn- og likestillingsdebatten er veldig synlig i de nordiske landene for tiden og man kan mene hva man vil om den, men den bør uansett sees som en bred kulturell debatt. Når man debatterer kjønn og likestilling kan man fort bevege seg ut i et veldig følsomt område, til dels fordi debatten ofte blir preget av at noen forteller andre hva de burde mene og tenke, og til dels fordi den kan bli dominert av ekstreme holdninger fra alle hold.

Det handler altså i stor grad om hvordan vi snakker med hverandre om kjønn og hvordan talemåter har en innvirkning på oss allerede fra barndommen av. Noe av det første et barn lærer er at det er to kjønn og deretter hvordan man skal kunne skille de fra hverandre.

Når vi omtaler en gutt som en “jentegutt” er det som regel negativt ladet, hvorimot uttrykket “guttejente” er forbundet med noe positivt. Det er den slags småting som er med på å adskille kjønnene, putte dem i

8 PEGASUS NR. 32 – HØST

Denne debatten er vanskelig fordi spørsmålet om likestilling og kjønn er vanskelig å definere. Hvis det alene var et spørsmål om for eksempel lønn ville det kunne løses politisk. Debatten er vanskelig fordi ulikhet og kjønnsroller er indoktriniert i måten vi snakker på og er oppdratt på - ofte på et ubevisst plan. Mange opplever derfor at de angripes for noe de selv mener de ikke er skyldige i.

NABONYTT

bokser og gi dem ulik verdi. Mange kjønnsrelaterte ord er ladet negativt eller positivt, vi tenker bare ikke over det, som igjen bidrar til å separere de to ytterligere. Det er når dette skjer at ekstreme holdninger får for mye vekt i debatten og det opplevde vi flere ganger i vårt forum. De med ekstreme synspunkter tiltrakk seg oppmerksomhet med ville uttalelser og beskyldninger, mens det i realiteten var langt flere av de som deltok i debatten som ønsket seg en sunn og fornuftig samtale. De ønsket at de kvinnene som hadde opplevd overgrep eller diskriminering skulle komme til ordet, ut i fra dét kom det en god debatt om kjønnsroller som endret folks oppfattelse av hva det vil si å bli utsatt for kjønnsdiskriminering.

Debatten varte i cirka en måned og hver dag måtte administratorene be deltakerne om å besinne seg. Av prinsipp unngikk vi å blokkere folk fra gruppen, men innen måneden var omme hadde omtrent 100 mennesker forlatt gruppen i protest. Halvveis i forløpet opprettet vi et subforum for å skille den mer alminnelig rollespillsdebatten fra likestillingsdebatten. Dette viste seg å være en stor feil. Debatten om likestilling, overgrep og kjønnsroller angår alle i miljøet og dens suksesskriterer er avhengig av at den forblir en bred og ikke en lukket debatt. Ved å opprette et subforum adskilte vi effektivt de som ønsket å gjøre noe med problemene fra stedet hvor problemets løsning skulle finnes; nemlig i det brede fellesskap.

Jonas de Ripperda Berthelsen, admin.

HVORDAN ENDTE DET HELE?

Når man debatterer kjønn burde formålet alltid være å endre status quo. Debatten var en kulturell diskusjon som fikk ristet i mange menneskers oppfatning av hva kjønn og likestilling er i miljøet og generellt.

Det oppstod en bred konsensus om at noe må gjøres og at vi i rollespillsmiljøet har et moralsk ansvar. Det var i den forbindelse at Bifrost, landsforeningen for rollespill i Danmark, kalte inn til et debattmøte for å finne gode løsningsmodeller som kan implementeres i rollespillskampanjer og aktive foreningsmiljøer i hele Danmark.

9 PEGASUS NR. 32 – HØST

NABONYTT

TEKST: TJARLS METZMAA FOTO: TJARLS METZMAA OG NICHOLAS RANEGIÉ

VI HØRER FR A VÅRE SØSTERORGANISASJONER I SK ANDINAVIA SVEROK , SVERIGE

ALL INCLUSIVE J

eg stiger inn i sal som nesten utelukkende er opplyst av det svake lyset fra dataskjermer.

Mellom lydene av kommandoene raske fingre slår inn i tastaturene fylles rommet ofte av glade utrop og komplimenter. Smidige og selvsikre glir tre trenere rundt og gir tips, oppmuntring og personlig coaching. I et rom ved siden av pågår det intense diskusjoner om holdninger og oppførsel.

Jeg har kommet til “All Inclusive”, en leir som arrangeres av prosjektet Respect All Compete som drives av Sverok. En dataspilleir hvor detlakerne både utvikles som spillere og som mennesker.

Mens jeg går rundt og fylles av den positive varmen i lokalet får jeg sjansen til å snakke med Liza Lind, en av trenerne. Hun ble en del av All Inclusive ved en tilfeldighet og forteller at hun kanskje ikke er verdensmester i Leage of Legends, som denne leiren handler om, men at hun er svært opptatt av å gjøre e-sporten

10 PEGASUS NR. 32 – HØST

mer inkluderende og tilgjengelig. Selv opplever jeg denne uttalelsen som svært ydmyk, for når hun går rundt og prater med spillerne er det åpenbart at hun har mye å lære bort.

Lind forteller at en av de største utfordringene for trenerne har vært å finne det rette nivået å legge treningen på. Deltakerne er nemlig alt fra nybegynnere som aldri har prøvd spillet før til hardbarka veteraner som har spilt omtrent siden spillet ble sluppet.

“Heldigvis finnes det ting alle må øve på. Vi oppdaget for eksempel at nesten alle var på det samme nivået når det gjelder å last-hitte minions, så vi skal legge fokuset der nå på formiddagen” ler hun. Én av deltakerne, Andrea Leksell, forteller at leiren så langt har vært morsom. “Det gikk litt tregt i begynnelsen fordi Riot slapp en ny patch akkurat idet vil

skulle begynne å spille og det tok en stund før vi kom igang med spillingen. Heldigvis hadde vi andre ting å gjøre i mellomtiden. Jeg likte godt trygghetsøvelsene og når vi satte opp felles spilleregler for helgen. For meg, som har diskutert en hel del om lik behandling i dataspill på skolen, er det gøy å få bidra med det jeg kan og samtidig lære meg noe nytt” forteller hun.

Før hun må fyke avgårde til neste workshop, legger hun også til at denne leiren føles både viktig og bra.

“Vi må forbedre miljøene i e-sporten og framfor alt hvordan jenter behandles. Denne leiren føles som en fantastisk måte å gjøre det på”, avslutter hun.

Idet Leksell har forsvunnet til nok en diskusjon fanger jeg inn Nicholas Ranegié som jobber på heltid som kommunikator hos Respect All Compete. Han lyser av pepp og utmattelse på en gang. ”Det er en enorm energiutladning før hver leir. Vi arbeider på spreng for å få det hele sammen og gjøre det slik at deltakerne får en best mulig opplevelse.

Men trettheten forsvinner når vi kommer hit og ser hvordan øynene hos alle de 45 ungdommene lyser opp”, sier han.

Han forteller også om hvordan ungdommene pleier å være litt sjenerte og forsiktige i begynnelsen av leiren, for de aller fleste har ingen erfaring med å diskutere normer eller holdninger. Men det går sjelden lang til før de er varme i trøya og blir veldig engasjerte. For selv om det hos mange kjennes ut som om hatspråk og mobbing er standard, så er det aldri noen som ønsker å ha det slik.

“Det er en stor del av hvorfor disse leirene føles viktige. For det har blitt en del av spillene å være kjipe og ekskulderende, til tross for at nesten ingen har lyst til at det skal være slik. Det er også så veldig tydelig når vi diskuterer i gruppene at slike samtaler utgjør en forskjell. Folk drar hjem herfra med et ønske og en vilje til å forandre”, avslutter han.

Jeg drar hjem med en følelse av håp. For så lenge det finnes mennesker som engasjerer seg og arbeider for å motvirke e-sportens mørke sider, så kommer alle mennesker som spiller til å få en litt bedre hverdag.

Sammen kan vi utgjøre en forskjell og gjøre vårt elskede spill litt mer inkluderende.

11 PEGASUS NR. 32 – HØST

HYPERION

TEKST: SIMON SKJERVEN FOTO: VIDAR SCHIEFLOE

HYPERSKOLEN! HYPERIONS NYE KURSPLATTFORM ER NÅ I BETAVERSJON

I

lang tid har Hyperion jobbet hardt med å få på plass en god kursplattform. Nå begynner vi endelig å nærme oss mål - Hyperskolen er nå tilgjengelig i betaversjon!

Hyperskolen har som mål å være en omfattende og dyptgående kilde til kompetanse for alle medlemmer i Hyperion. Gjennom Hyperskolen vil Hyperion tilby kurs innenfor alt mulig, fra styrearbeid og foreningsdrift, til organisasjonsteori og politisk arbeid. Kursene er fordelt på ulike programmer, som igjen er fordelt på tre nivåer. For eksempel kan du ta kurs i politikk på nivå 2, og så gå videre til fordypning i politikk på nivå 3.

Det er ikke meningen at alle skal ta de samme kursene, men at styremedlemmene skal ta ulike kurs slik at de utfyller hverandre.

Kurstilbudet i betaversjonen består av tre programmer på nivå 1, seks på nivå 2 og fire på nivå 3.

Programmene på nivå 1 er ment for de som ikke har mye kjennskap til Hyperion eller til styrearbeid fra før av. Dette er der alle nye medlemmer og tillitsvalgte i foreningene skal starte, sånn at alle får den helt grunnleggende kompetansen man trenger for å drive en forening.

12 PEGASUS NR. 32 – HØST

Programmene på nivå 2 gir en dypere kompetanse innen forskjellige tema. Du kan velge mellom Organisasjonsprogrammet som handler om organisasjonsdrift, Politikkprogrammet som handler om politisk arbeid, Ledelsesprogrammet for foreningsledere, og Adminprogrammet som handler om administrasjon og økonomi. I tillegg tilbyr vi tverrfaglige vervskoleringer til sentralstyret og regionslagene.

Nivå 3 består av Fordypningsprogrammet, med tre retninger - Organisasjon, politikk og støtteordninger.

Her er det også en vervskolering, rettet mot arbeidsutvalget i Hyperion.

Etterhvert vil man kunne opprette en egen bruker i Hyperskolen. Brukerne vil også få achievements og erfaringspoeng for å fullføre kurs. Vi tror dette er en god måte å gjøre kursene mer spennende og mer attraktive for medlemmene i forbundet.

Sjekk ut betaversjonen av Hyperskolen på beta.hyperskolen.no, og kom gjerne med tilbakemeldinger. Vi i Hyperion gleder oss til å holde kurs for dere!

HYPERION

TEKST: HELLE MUNTHE-KAAS FOTO: VIDAR SCHIEFLOE

HYPERION PÅ PRIDE En god gjeng fra Hyperion stilte opp med ansiktsmaling, brettspill og fargerike buttons på Pride i år.

Helle Munthe-Kaas stilte opp som frivillig og forteller her om opplevelsen.

P

å Pride Park, som i år ble avholdt på Spikersuppa, deltok Hyperion på ungdomsområdet sammen med Skeiv Ungdom og Ung Info. Vi stilte glade opp med våre ettertraktede brettspill, pluss den legendariske Fotoboksen til KANDU og en buttonmaskin. Dagene bød på variert vær fra Værgudene, men ettersom man ikke trenger sol og blå himmel for å være glade og spille brettspill med hverandre, så holdt vi humøret oppe.

For hvem er Hyperion, om vi ikke er folk som sprer glede, støtte og fantastiske fritidsinteresser til folk av alle slag?

Høydepunktet var nok på lørdagen, da vi som jobbet fra Hyperion egentlig bare skulle male flagg og skjegg på hverandre og så kom det et par folk som spurte om vi kunne male flagg på dem også. Dette utviklet seg til at bare flere og flere kom for å få flagg og lignende malt på seg, og snart ble det til at vi holdt på i cirka

halvannen time, med to personer som malte og en person som satte på glitter. Det tok en stund og vi ble litt slitne og dekket av maling og glitter, men det var utrolig gøy og hyggelig da alle som kom var i så godt humør og ble så fornøyde og glade over hva vi gjorde.

Noen har lurt på hvorfor Hyperion deltok på Pride på denne måten, da vi «teknisk sett» ikke har noe å gjøre med det. Svaret er så enkelt som at vi synes det er viktig å vise at vi støtter likestilling og mangfold, og LGBTQA+ miljøet. Folk som faller utenfor normen på én måte, pleier som oftest å falle utenfor normen på flere måter. For eksempel er det ikke unormalt at de som er glade i metal og andre «alternative» sjangre, også er litt store nerder på sett og vis. På samme måte er mange av medlemmene i Hyperion skeive på en eller annen måte. Selv om det kanskje sier seg selv for mange at vi støtter LGBTQA rettigheter, er det fortsatt fint å vise det offentlig slik at de som kanskje er usikre vet at vårt miljø i hvert fall er et sted de blir akseptert for hvem de er, uansett legning eller kjønnsidentitet.

For hva er Hyperion, om vi ikke er folk som sprer glede, støtte og fantastiske fritidsinteresser til folk av alle slag?

13 PEGASUS NR. 32 – HØST

PEGASUS

GJENNOM 10 ÅR Året var 2006. Hyperion hadde for første gang mottatt full driftsstøtte. Landstinget hadde stemt og det hadde blitt vedtatt: Magasinet Pegasus skulle spre sine vinger og ta sats.

TEKST: THEA BÅRDSDATTER FOSLIE FOTO: MARTIN ECKHOFF ANDRESEN OG TRYGVE BERNHARDT MOEN HAALAND

OPPSTARTEN

“Jeg husker veldig godt at vi ikke ville ha et standard ”medlemsblad” men et magasin som dekket interessene som var representert i Hyperion,” forteller Sigurd Øien, Pegasus sin aller første ansvarlige redaktør.

Det er i det tidligere nyhetsbrevet Enhjørningen at man kan finne en av de første nedskrevne tankene om Pegasus, i Øiens beretning om Landstinget 2005. Her beskriver han Pegasus som et av de mest spennende vedtakene fra det årets ting: Medlemsmagasinet blir et friskt pust i medienorge, og vil ta det fantastiske miljøet med storm.

14 PEGASUS NR. 32 – HØST

Sigurd Øien

“Vi var i en posisjon til å publisere et magasin for de fantastiske interessene på et tidspunkt hvor det ikke fantes noe norsk alternativ. Vi ønsket å drive litt opplysningsarbeid om interessene våre, siden det var, og fortsatt er, flere misoppfatninger om hva for eksempel laiv, bordrollespill og datatreff faktisk er. Intern skolering i produksjon av informasjonsmateriell og tekst var en viktig motivasjon”, fortsetter han.

Det var sammen med redaksjonsstyret, som bestod av Martin Eckhoff Andresen, Erlend Sand Bruer og Lasse Lundin, at Øien fyrte av startskuddet for magasinet.

Martin Eckhoff Andresen

“En av de største debattene i starten var hva bladet skulle hete. Pegasus kom tidlig på banen som forslag, men det var langt fra klart at det var det som skulle gå seirende ut av duellen. De skarpeste konkurrentene var nok Elasmotherium, et ur-neshorn, som var favoritten til Røverklubben, og Ummon (eller noe sånt?) som var en eller annen mytologisk skikkelse. I ettertid er det kanskje greit at det ble Pegasus,” forteller Andresen som senere også ble redaktør for Pegasus i en periode.

“I starten hadde vi en uttalt målsetning om at Pegasus på sikt skulle gjøre seg uavhengig av Hyperion.

Det synes jeg fortsatt er et godt mål, og håper det er realisert om 10 år. Det fantastiske miljøet kunne tjent på å ha et uavhengig magasin som står friere i sine redaksjonelle avgjørelser. Ellers håper jeg at Pegasus fortsetter å levere godt innhold om de fantastiske interessene, både i tekst, kunst og tegneserier,” sier Øien.

Det er et tiår siden firkløveret fant skribenter, produserte artikler, kokte kaffe på Mr. King of Coffee (en visstnok utrolig spesiell kaffemaskin, red.anm.) og blåste vind under magasinets vinger. Visjonene for de neste 10 årene ser ikke ut til å ha endret seg siden oppstarten.

“Det er egentlig ganske fint å tenke på at bladet vi startet for ti år siden fortsatt eksisterer. Om Pegasus eksisterer om 10 år til er jeg egentlig fornøyd bare med det, men om man fortsatt kan finne litt av visjonen om å være noe mer enn bare et medlemsblad, så gjør det meg enda stoltere,” avslutter Andresen.

15 PEGASUS NR. 32 – HØST

HYPERIONS BORGERKRIG OG REDAKSJONELL SPLITTELSE

I 2009 hadde Hyperion sitt mest konfliktfylte år noen sinne. Det var sterke motsetninger, og til slutt kom det til flere kampvoteringer på landstinget. Det hele resulterte i at flere deltakere gikk fra møtet og forlot organisasjonen.

Det spesielle var at redaksjonen i Pegasus i stor grad bestod av fraksjonen som forlot forbundet. I utgave 14 fant man en kronikk om det som hadde skjedd, og veien videre, det var et håp om to forbund som hver for seg kunne tjene fantasien i Norge. I tillegg ble det laget en annonse for det utbrutte Fantasiforbundets Oslo Winter Games. Dette førte til en liten kontrovers, og til og med en egen tolkning fra desisjonskomiteen i forbundet. Til sist ble både kronikk og annonse trykket.

sånn gikk det ikke. I stedet fikk Pegasus en ny stallmester; Torgeir ”Hoffy” Hoffmann tok over som redaktør - litt overraskende for mange, han hadde ikke vært så sentral i Hyperion tidligere. Selv om det var veldig mye å lære på kort tid, og enormt mye arbeid, gjorde Hoffy en virkelig gigantisk innsats sammen med designeren Thomas Sørlie ”Tanzen”-Hansen.

Jeg delte leilighet med Tanzen på den tiden, og Hoffy bodde rett over gata, så det ble mye Pegasus-snakk hjemme hos oss. Sakte men sikkert oppstod et nytt redaksjonsstyre og Pegasus svevde videre - én dramatisk, hektisk og nervepirrende ”brekke”-helg om gangen,” fortsetter Bruer.

“Men det er klart, Pegasus mistet virkelig noe den 24.

“Pegasus ble veldig hardt rammet av krisen i Hyperion. Så vidt jeg husker satt Bjørn Tore Hansen som redaktør for Pegasus ut 2009 og han var jo også en sentral person i oppstarten av Fantasiforbundet. Jeg husker at redaksjonsstyret trakk seg ut av Hyperion en etter en - noen gikk den 24. oktober, andre ble igjen noen uker eller måneder. Jeg trodde nok at den siste timen var kommet for ”Peggy”, at det var umulig å drive bladet videre når så mange sentrale personer valgte å bruke engasjementet sitt et annet sted. Kanskje var dette også tidspunktet da Pegasus var nærmest visjonen vi hadde i 2006 om å skape et uavhengig magasin,” forteller Erlend S. Bruer som på den tiden satt i valgkomiteen.

“Det kunne nok vært mulig for de som drev magasinet å omorganisere seg som et uavhengig prosjekt. Men

16 PEGASUS NR. 32 – HØST

Erlend S. Bruer

oktober 2009 - noe som tok mange år å få tilbake.

Det er kanskje først i løpet av de siste tre årene at Pegasus har blitt en ”normal” del av Hyperion igjen?

Landsting etter Landsting var det jo snakk om å kutte i budsjett, og kanskje kutte magasinet helt - men Pegasus har jaggu overlevd alt!” Avslutter Bruer.

Selv husker også Torgeir Hoffmann tiden rundt hans overtakelse som redaktør godt.

«Jeg var på dypt vann da vi startet. Opprinnelig hadde Erlend lokket meg med i redaksjonsstyret som ordinært medlem. Jeg var et organisasjonsmenneske - men hadde kun vært med i Hyperions medlemsorganisasjoner. Først og fremst var jeg kanskje laiver og mangeårig TG-deltaker. Jeg var på det beryktede årsmøtet, men uten bakgrunnen og sammenhengen

forstod jeg ikke hvor vondt dette skulle bli for mange og hvor mye som måtte finnes opp på nytt,» forteller Hoffmann som tok over som redaktør etter splittelsen.

«Jeg så det som vårt hovedgesjeft å rapportere om fantastisk kultur - og å ta et sidesteg fra den vonde fortiden. Brekkehelgene var lange, korrekturlesingen varte til øynene gikk i kryss med mysing på detaljer i trykkfilen. Alt til langt på natt. Redaksjonsstyret jobbet knallhardt i ekte frivillighetsånd. For meg gir det noe unikt: Et lite stykke nerdekultur du kan holde i hånden, og alt du trenger å gjøre er å sjekke postkassa et par ganger i året. Uansett om du er den eneste som driver med din interesse der du bor vil du kunne lese saker skrevet at folk som liker det like godt som deg!» Avslutter han.

NYTT DESIGN, NY LEDELSE OG NYE VEIER

Så kom året da Pegasus fikk nye farger på fjæra.

Jenny Jordahl, nå kanskje mest kjent som landets tegneserieskapende samfunnsdebatant, ble engasjert som ny designer for magasinet. Dette resulterte i ny logo og et nytt visuellt uttrykk.

Torgeir Hoffmann

“Da jeg tok over som designer i 2012, ga redaksjonen meg ganske frie tøyler til å re-designe Pegasus. Det er en av de tingene jeg liker godt med jobben – at det er rom for å teste ut nye ting og prøve ut ideer. Jeg ville gjøre magasinet luftigere, renere og lettere å lese. Og så ville jeg at det skulle være et morsomt og fargerikt magasin. Det handler jo tross alt om fantastiske fritidsinteresser. Jeg er også illustratør, så magasinet fikk nok en litt mer illustrasjonsdreven stil etter at jeg

17 PEGASUS NR. 32 – HØST

tok over. Jeg har blitt ganske god på å tegne enhjørninger i løpet av de siste årene,” forteller hun.

Selv var Jordahl en ivrig rollespiller i tenårene og hadde tilbrakt mer enn én kveld oppslukt av D&D i kjelleren til tidligere Hyperionleder Fredrik Vaaheim.

“Da Pegasus trengte en ny designer, ymtet jeg frempå at det var noe jeg hadde dødslyst til. Ikke bare fordi det var en kul designjobb, men fordi jeg synes det er moro å lage et magasin som handler om noe jeg synes er viktig”, avslutter Jordahl.

Jenny Jordahl

18 PEGASUS NR. 32 – HØST

Det var også i 2012 at Felix Vaager ble valgt til leder av Hyperion. Som leder av organisasjonen følger vervet som ansvarlig redaktør i magasinet, og Vaager bestemte seg for å ta magasinet i en litt ny retning.

“Da jeg tok over tror jeg Pegasus tenkte på seg selv først og fremst som en helt fri publikasjon som skrev det de følte for om interessene forbundet driver med.

Det slo meg som ikke helt optimalt. Hyperion hadde problemer med å rekruttere tillitsvalgte, og ingen klar visjon om veien videre. Mine tanker om Pegasus var at det ihvertfall måtte informere medlemmer om hva ledelsen tenkte og hva som var planen framover.

Vi trengte noe som var mer som et normalt medlemsmagasin og mindre ukeblad for sære interesser,” forteller Vaager.

“Pegasus var også en mye omdiskutert greie, det var dyrt, og kanskje fikk ikke alle så mye ut av det, og så var det mange som følte veldig sterkt for magasinet.

Det var helt klart en sånn ting man som ny leder følte det måtte pønskes på og gjøres noe lurt med.

Peggy hadde alt fått ny designer, som alle var veldig fornøyde med. Problemet var at ikke vi fikk produsert nok bra innhold. Løsningen på det var å ansette en redaktør, dette hadde lenge vært et helt ubetalt verv som krevde mye arbeid. Med litt mer direkte ledelse gikk produksjonen opp ganske mye, og vi fikk bedre og bedre utgaver,” avslutter han.

Felix Vaager

Thea B. Foslie

PEGASUS I DAG OG VEIEN VIDERE

Året er 2016. Det er 10 år siden Pegasus tok sine første vingeslag og i år suser magasinet inn i cyberhimmelen. Ja, magasinet har vært tilstede på nettet før med egen fane på Hyperionnettsiden, men i år har da altså magasinet fått sine helt egne nettsider hvor hoveddelen av publiseringen vil skje fra nå av.

Pegasus har et mål om å skrive spennende artikler om de ulike fritidsinteressene og å dekke både nyheter og foreningsaktiviteter i miljøet. Det vil forsatt komme ut én papirutgave i året som alle abonnenter vil motta i posten, og denne vil til gjengjeld være fyldigere enn tidligere utgaver med mange nye saker og noen av de beste fra det årets nettpublisering.

Som redaktør i sitt tredje år avslutter undertegnede med å si noen ord om sin egen erfaring med magasinet: Da jeg oppdaget Pegasus for første gang ble jeg ganske begeistret. Jeg syntes det var skikkelig kult

med et eget magasin som skrev reportasjer fra kule arrangementer som middelalderfestivaler og gompe-rumpeldunkkamper. Det er ikke ofte man finner en publikasjon som både er nisje og som samtidig dekker så mange ulike interessefelt.

Som redaktør har jeg alltid en visjon om at Pegasus skal nå ut til enda flere, både i og utenom miljøet.

Flest mulig må jo få høre om alt det morsomme som finnes der ute! Dette magasinet er ganske unikt i sitt felt her til lands og det byr på mange kule muligheter.

Pegasus er plattformen hvor det diskuteres alt fra kulturmidler og spilletikk til cosplaytips og rollespillkarakterer. Jeg digger at Pegasus er et forum for deling, dialog og debatt for fantastiske fritidsinteresser!

Jeg håper at Pegasus kan fortsette å være et magasin som gir stor leserglede, engasjement og begeistring.

Må de neste 10 år bli like spennende og fantasifylte som de som brakte Pegasus dit det er i dag!

19 PEGASUS NR. 32 – HØST

LESERNE O

REGINE FOLKMAN ROSSNES (24) OSLO

HÅVARD KVERNBERG (38) TRONDHEIM

I 2008 startet jeg på Oslo Katedralskole. Jeg meldte meg inn i elevlaget Kattas Fabelprosaiske Elevsamfund, hvor jeg ble valgt inn som styremedlem. Etter hvert ble jeg mer og mer kjent innenfor Hyperion, så da ble det også naturlig å lese Pegasus! Det er veldig bra med et eget magasin for Hyperions medlemmer hvor man kan følge med på organisasjonen, og nerdemiljøet i Norge og utenlands. Jeg liker spesielt å lese intervjuene til Pegasus. Det er inspirerende å se folk være seg selv og stå på med interessene de brenner for! Gratulerer med jubileum, Pegasus!

Eg har Lest Pegasus helt fra første utgave kom, og leser det enda. Eg husker da vi satt som deltager på LT og stemte over å starte Pegasus.

Eg liker bladet fordi det gir meg innsyn i andre interesser som finnes i Hyperion som eg selv ikke driver med, og artig å se hva dei får til. Eg har lest det i alle dei år fordi eg synds det er en fint blad for å holde meg oppdatert, og ellers er eg en stor fan av tegneseriene! Eg synds bladet gjenspeiler godt hva Hyperion står for og at Pegasus er en fin måte å introdusere andre for Hyperion og medlemsforeningenes interesser.

Ja til mere Pegasus!

20 PEGASUS NR. 32 – HØST

M PEGASUS

KRISTIAN A. BJØRKELO (38) BERGEN

VICTORIA E. LOFSTAD (24) OSLO

Vi trengte eit nerdete magasin. Det var vurderinga vi gjorde då vi samla den første redaksjonen av Pegasus. Allereie for ti år sidan var det tydeleg at nerdane haldt på å ta over verda, og at dei vanlege dagsavisene ikkje hadde kompetanse på feltet. Alt som hadde med nerdete serier, fantasy, science fiction og spel å gjere vart framleis opplevd og skildra som noko veldig eksotisk og framand. Vi trengte eit magasin som tok nerdete interesser på alvor, og som kunne sameine ulike nerdete interesser. Dette magasinet vart Pegasus. Og fyttigrisen det var kjekt å lage, og det er kjekt å sjå at hesten vår lever enno. 10 år? Eg vert nesten nostalgisk her eg sitt.

Jeg ble med i Hyperion på videregående, da jeg kom over den ultimate elevforeningen: Kattas Fabelprosaise Elevsamfund, en magisk boble hvor vi var brutale riddere på laiv, bekjempet tentakkelmonstre i rollespill, hadde sverdkamp mot skolens statue av Wergeland og ikke minst flyttet små brikker rund på et brett. Som medlem fikk jeg tilsendt Pegasus, og kunne lese om både de kule tingene jeg var kjent med fra KFE, i tilllegg til å hente inspirasjon om andre rare og fantastiske fritidsinteresser. Jeg begynte etterhvert å skrive artikler for Pegasus, som er den beste måten å få sitt eget ansikt på trykk.

Livet mitt peaket på den tiden.

21 PEGASUS NR. 32 – HØST

DATASPILL

TEKST: TOBIAS STAABY ILLUSTRASJON: JENNY JORDAHL

Elever lærer bedre med zombier.

La oss gjøre et tankeeksperiment...

Du er i en gruppe med ni andre mennesker. Situasjonen er kritisk. Det er bare måneder siden verden gikk under. Fiender på alle kanter. Alle i gruppen er sultne. Du har kun mat nok til fire. Hvem gir du mat til, og hvorfor? Til barna? Til de voksne som trenger energi for å beskytte leiren? Til de som er ute for å finne mer mat? Til deg selv?

Senere, etter mange prøvelser, finner gruppen en forlatt bil. Nøkkelen står i, lysene er på. I bagasjerommet er det fullt av mat og andre forsyninger. Tar dere maten, eller lar dere være? Gruppen er utsultet, og maten i bilen er etterlengtet lindring i en desperat situasjon. Samtidig vet dere ikke hvor eierne i bilen er.

Det å ta forsyningene, vil praktisk talt være å dømme dem til døden. Hva gjør du, og hvorfor?

Dilemmaene i Telltale Games sitt The Walking Dead har ingen enkle løsninger; her er skillet mellom sort og hvitt totalt visket ut, og man må velge mellom den ene gråtonen eller den andre. Slike

22 PEGASUS NR. 32 – HØST

dilemmaer er ypperlig egnet når man skal undervise i moralfilosofi; å lære andre å bruke etiske teorier for å løse moralske dilemmaer. Det er heller ikke til skade, det faktum at spillet foregår i Robert Kirkmans glimrende post-apokalyptiske zombieunivers.

Vi mennesker lærer best gjennom erfaring. The Walking Dead byr på et mangfold av erfaringer og opplevelser, noen av dem til og med sterke og minneverdige. I faget religion og etikk på VG3 skal elevene lære å bruke etiske teorier som nærhetsetikk, dydsetikk, pliktetikk og konsekvensetikk som grunnlag for egne handlinger. Som lærer er det her jeg finner verdien i spillet, ikke fordi spillet i seg selv lærer elevene om etikk og moralfilosofi, men fordi spillet gir et rammeverk, et stillas, om du vil, som hjelper elevene å huske kunnskapen bedre.

Dataspill i klasserommet kan ta mange former. I dette tilfellet fungerer spillet kort og godt som kontekst for diskusjon og samtale. Vi spiller spillet sammen

ROLLESPILL

på projektoren i klasserommet, og elevene bytter på å spille. Det gjør ingenting at ikke alle får spilt, siden læringen først og fremst ligger i den muntlige aktiviteten. Læringen er altså ikke forankret i selve spillet; i stedet fungerer det som et utgangspunkt for diskusjon i klasserommet. Spillet gir oss interessante valg, meningsfulle problemer, vi kan løse sammen, med de etiske teoriene fra pensum som verktøy.

I de første dilemmaene i spillet, introduserer jeg elevene for de etiske teoriene én av gangen, og ber dem bruke den teorien på å løse det gitte dilemmaet. De diskuterer i grupper hvilke løsninger teorien gir på dilemmaet. Når vi har diskutert dilemmaene fra spillet og sett hvilke løsninger de ulike etiske teoriene gir oss, tar vi en anonym avstemming gjennom Kahoot.

Det valget som får flest stemmer, er det valget vi gjør

23 PEGASUS NR. 32 – HØST

DATASPILL

in-game. Slik går timene. I slutten av opplegget, skal elevene bruke det de har lært til å komme med løsninger på dilemmaer fra virkeligheten, slik som abort, aktiv dødshjelp og tigging. Å lære om etikk er mye mer enn bare å ramse opp Kants kategoriske imperativ eller Jeremy Benthams faktorer for beregning av lyst. Kunnskap er ikke kunnskap før du kan bruke den; før den forandrer måten du betrakter verden på, eller før den endrer måten du samhandler med den. The Walking Dead lar oss gjøre nettopp det: det lar oss trene på å bruke vår kunnskap om etiske teorier som grunnlag for vår argumentasjon.

Vi kunne så klart gjort det samme på andre måter. Vi

24 PEGASUS NR. 32 – HØST

kunne brukt en tekst eller en film, eller et rollespill i klasserommet. Men tekster er ofte kjedelige og kiler ikke akkurat i sansene, filmer er ikke interaktive og rollespill i skolen er, nærmest uten unntak, superkleint.

The Walking Dead, derimot, er spennende, forførende og til tider nervepirrende. Bekjentskapet med Lee, Clementine og de andre overlevende løsner ikke fra hukommelsen med det første. Og, viktigst av alt: det er interaktivt. I stedet for å spørre oss om hva hovedpersonen burde har gjort, lar The Walking Dead oss stille spørsmålet «hva skal vi gjøre nå?». Dette elementet, denne følelsen av handlekraft, og den uvissheten som medfølger, er for meg svært verdifull.

Spillskaper Sid Meier definerer spill som «en rekke

DATASPILL

av interessante valg». Er det noe elever i norsk skole trenger, er det nettopp interessante valg.

Bruk av dataspill i klasserommet sentreres ikke nødvendigvis rundt én enkelt metode; spill er et komplekst og sammensatt medium, enda mer sådan enn film og bok, og kan følgelig tas i bruk på et vell av ulike måter. Man kan ta utgangspunkt i det estetiske, det narrative, i spillmekanikkene, eller en blanding av disse tre, og man kan spille én kopi av spillet sammen i klasserommet, eller elevene kan spille alene eller i mindre grupper – det hele kommer an på hvilken rolle spillet spiller i det overordnede undervisningsopplegget.

Nå som vi har brukt The Walking Dead i noen år, tar

jeg meg stadig vekk i å bli overrasket over hvor godt spillet passer i undervisningen, hvor enkelt og raskt mine ikke-spillende kolleger ble komfortable med det, og ikke minst: hvor kjekt både vi og elevene synes det er. Det føles naturlig, rett og slett. Langt ifra alle mine spillopplegg har fungert like godt som The Walking Dead, men som et eksempel på hvor mye positivt spill kan bidra til undervisning, er det helt i toppsjiktet.

Når jeg møter elever igjen et år eller to senere, er tilbakemeldingen ofte den samme: «ikke slutt å bruke The Walking Dead, Tobias, det er det eneste vi husker fra timene dine!» (hva dette forteller om undervisningen min for øvrig, er en annen sak). Hver gang lover jeg dem å fortsette. Det er et løfte jeg med glede akter å holde.

25 PEGASUS NR. 32 – HØST

VALUTA

TEKST: CHRISTENSEN ILLUSTRASJON: JENNY JORDAHL

Digitale penger og virtuell valuta - en introduksjon Kjært barn har mange navn: Bitcoins, Dogecoins, Rimcoins. Listen over virituell valuta i form av “coins” er lang. Det kommer stadig flere til hver dag, samtidig som andre dør ut og forsvinner på internettets bølgan blå. Virituell valuta er et begrep som dekker en spesiell form for betalingsmiddel og selv om de alle deler noen trekk er de langt fra like. Vi tar en titt på cyber-pengene!

Felles for alle digitale penger er at det er valutaform som ikke kommer fra en tradisjonell bank, eller er regulert av staten på samme måte som det “normale” penger er. En digital valuta er en valuta som kun eksisterer digitalt. Det betyr at det er om å gjøre å finne en person som vil kjøpe coinsene dine, for det er ikke mulig å gå ned i banken og veksle dem. Man verken printer eller støper pengene i form av sedler eller mynter, brukerne på nettet har helt andre måter å få tak i pengene på. Èn av disse metodene er mining, som nok er den mest kjente og anvendte, og som den dag i dag stadig blir brukt for å få tak i den coinen som kalles Bitcoin.

Mining fungerer i praksis ved at du som bruker laster ned et program på datamaskinen og med dette programmet “miner” (samler) du deg til deler av en coin som du får beholde. Det vil ta lengre og lengre tid å “mine” per coin, fordi algoritmen som brukes til å generere såkalte hash-verdier vil bruke mer og mer prosessorkraft/datakapasitet for å bli løst. Programmene er ofte gratis, så du betaler altså “kun” for den strømmen datamaskinen din bruker.

26 PEGASUS NR. 32 – HØST

KAN DET LØNNE SEG?

Men det må da være for godt til å være sant, at du nærmest kan laste ned penger fra internett gratis?

Om du tenker det er du ikke helt på avveie. Hadde man vært rask på avtrekkeren og minet eller kjøpt coins hos Bitcoin da dette ble introdusert, ville man vært styrtrik nå! Det var i denne perioden Bitcoin-millionærer ble skapt. Men dette kunne kun la seg gjøre i akkurat denne perioden, da det fortsatt var få coins som var blitt minet: I dag tar det betydelig lenger tid å mine en bitcoin enn tidligere. I takt med at flere og flere begynte å få øynene opp for Bitcoins, steg etterspørselen, og algoritmens sværhedsgrad, og de som hadde mange av dem satt plutselig på en stor sum penger i form av den digitale valutaen.

I dag er det så mange mennesker som miner Bitcoins, at det uten en supersterk datamaskin nærmest ikke kan betale seg. Som bruker i dag møter man store firmaer med spesialbygde servere, som kun har som formål å mine Bitcoins.

Det er nettopp dette som har gjort at mange har begynt å kritisere de etablerte coins-typene, fordi de mener de nå er “sell-outs”. De mener grunnideen med coins til å begynne med var å gi folk en valutaform

ROLLESPILL

som var deres egen; fri for store banker, staters, og nysgjerrige blikk (overvåking, journ. anm.). Når enkeltpersoner ikke lenger kan komme i besittelse av coins uten å skulle gå gjennom et stort vekselfirma eller liknende, mister Bitcoins sin apell for mange.

RIMBIT - DEN NYE FRONTLØPEREN?

Siden kritikken sprang ut, har forskjellige coin-typer tatt opp kampen mot Bitcoins og forsøkt og slå gjennom med sin egen coin-modell. En av de mer lovende modellene, som har eksistert i litt over 2 år, er Rimbit. Den skiller seg fra Bitcoin ved at man blant annet ikke trenger en ekstremt kraftig og dyr datamaskin

for å skaffe seg gratis coins av denne typen. Programmet du bruker jobber ut i fra et annet prinsipp: Den belønner deg med coins ut i fra hvor mange coins du har skaffet i løpet av året. Derfor er det mange som nå investerer i Rimbit-Coins, i håp om at denne vil slå gjennom hos befolkningen i samme grad som Bitcoins.

Skaperen av Rimbit, Marco Karlsson, håper at folk ser fordelene ved Rimbit fremfor Bitcoins, og dermed la seg lokke av denne type coin fremfor en av de andre. Dette ser faktisk ut til å være tilfellet om man dømmer ut i fra prosjektets suksess på Indogogo, som gikk fra drøm til virkelighet 23. Mai 2014.

27 PEGASUS NR. 32 – HØST

SPILL

TEKST: FELIX VAAGER FOTO: VIDAR SCHIEFLOE

GAME ON 2.0 I 2016 huser Teknisk Museum utstillingen Game On 2.0.

Utstillingen inneholder mer enn 100 spill fra begynnelsen fram til de aller siste nyhetene med tilhørende VR-briller.

Med Game On har Teknisk Museum tatt ansvar for å gi plass til moderne kultur. Ustillingen er i prinsippet ganske enkel, den viser fram en relativt imponerende samling spill gjennom tidene. Når man besøker utstillingen kan man selvsagt prøve alle. Det er midlertid stort sett det utstillingen tilbyr, og om man skal snakke om hva som er svakt med den er det at den egentlig bare består av en god slump spill på de tilhørende platformene.

SIGNALEFFEKT

Selv om Game On er en ganske enkel montasje er den viktig. Den er viktig fordi Teknisk Museum er det vi på internettsk kaller “seriøse forretninger”.

Museet har holdt til der oppe i begynnelsen av Akerselva så lenge vi under 30 kan huske, og er forbundet med kule greier som verdensrommet og gigantiske

28 PEGASUS NR. 32 – HØST

telslacoil-lamper. Derfor er det viktig at Teknisk Museum velger å huse en utstilling av dataspill i et helt år, og i tillegg promoterer den sterkt. Det sender et signal, en seriøs aktør gidder å bruke loftet sitt på dette, og er stolt av det.

VEIEN VIDERE

Med Game On har vi fått starten på en utvidet aksept for at digital kultur er nettopp kultur. Framover kan vi håpe at både Teknisk Museum og andre respektable institusjoner plukker opp ballen og spiller videre. På Hyperion og KANDUs utstilling Pikslar i Kunstpassasjen i Oslo og på SpillExpo på Lillestrøm, der digital kultur blir eksponert, er alltid besøkstallene overveldende. Nå er det naturlig at spill og annen moderne kultur får større plass og får innpass i lokaler vi generelt har forbundet med tradisjonelle uttrykksformer.

Game On har satt opp en original arkademaskin med bilspillet Daytona. Pegasus’ fotograf erkjente å ha brukt et flaut antall tikroninger på dette i sin ungdom. Utgaven på Game On var heldigvis gratis og kostet oss kun skulende blikk fra den voksende køen av stadig mer irriterte besøkende.

VR er det nye i spill, visstnok. Pegasus siste erfaring med det virtuelle headsetet var Developer’s Kit i 256p. Game On hadde heldigvis en litt mer oppdatert utgave, og med en langt mer fengende spill enn den litt kjipe berg og dalbanen vi testet sist. Etter å ha stirret lenge på noen ungdommer som spilte alt for lenge fikk vi prøve oss, og fremtiden ser sannelig lys ut for VR; Iallefall lysere. VR har kommet opp på et nivå der det faktisk tilfører noe nytt til opplevelsen.

HVA? Game ON 2.0 er en utstilling med over 100 ulike spill fra 1972 til i dag.

HVOR? Teknisk Museum - Kjelsåsveien 143 i Oslo.

NÅR? Frem til 29. januar, 2017.

PRIS? Barn 4-17 år og studenter: kr 100 | Voksne: kr 150.

29 PEGASUS NR. 32 – HØST

Spillet som ikke krever øyne TEKST: CHRISTENSEN

S

pill; fargerike, fulle av flotte animasjoner og imponerende grafikk - men hva hvis du er blind? Folk vet at blinde ikke kan se, men tenker sjeldent over hvor hemmende dette kan være i en verden med så mye visuelt fokus. Å inkludere personer med synshandicap i spillindustrien er vanskelig.

Nesten ingen spill blir tilbudt i fargeblind-versjon. Og hva hvis man er fullstendig blind? Er det umulig å ha dataspill som hobby da? Ikke hvis man spør folkene bak Incus Games!

Dataspillet som har fått tittelen Three Monkeys er et forsøk på å bryte med folks ide om hvordan et dataspill skal bygges opp. Ser du på formelen

for hvordan man konstruerer et dataspill så er formidlingen av en historie ofte viktig. Om det så er League of Legends’ bakgrunnshistorie for karakterene, eller om det er et FPS som Wolfenstein - historien er et viktig element. Måten man forteller historien på er nesten alltid gjennom bilder og lyd som presenteres i interaktiv form. Men Incus Games fjerner den visuelle delen av dataspillene sine. De presenterer kun lyddelen for spilleren, et konsept kjent som “audio only”, derfor må historien må være ekstra fengende: “Three Monkeys er satt til verdenen Byzatia. En verden kastet inn i mørke av en forbannelse som

har revet solen av himmelen. Det en gang rike og fargefulle landets innbyggere er nå fanger i sine egne landsbyer. Om de ferdes ut i Avgrunnen - verdenen som ligger utenfor beskyttelsen til landsbyenes Holi-lanterner - vil mørket raskt sluke dem, deres tilregnelighet og deres menneskelighet. Slik blir de til en av de grusomme “crazies” som streifer rundt om i mørket.”

I spillet tar du rollen som Tobar, som har en spesiell fordel i denne verdenen; han er født blind og påvirkes derfor ikke av Mørkets forbannelse. Du legger ut på en reise for å bryte forbannelsen og det blir et eventyr slik du aldri har opplevd det før!

Utviklerne av spillet ønsker ikke at den manglende visuelle siden av spillet skal skape frykt eller forvirring for spilleren - det er ikke det som er poenget med mørket - men at spilleren skal finne styrke i sine andre sanser, og dette belønnes hurtig! Spilleren skal få en følelse av at det finnes andre styrker og måter og handle på og at mørket ikke er et handicap, men en mulighet for å oppleve verden på en ny og spennende måte.

Mørket et ikke, som i mange andre grøsserspill, årsak til frykt eller panikk. Det er simpelthen bare sånn det er og det er opp til spilleren hvordan de vil takle dette. Med andre ord så legges det ikke vekt på hva man ikke har, men hva man finner underveis. En filosofi som går overens med hvordan det er å ikke se i virkeligheten.

Man vet at blinde har forsterkede sanser, og utviklerne fokuserer på å benytte seg av dette ved å gi spilleren midlene hun/han trenger for å skape bilder i sitt eget hode. Fordi spilleren kun bruker lyd for å orientere seg har spillutviklerne perfeksjonert sin fortellerevne. Man får små hint om hva som skal til å skje: Lyden av metall som skrapes mot metall - kan det være lyden av et sverd som blir trukket? Hvordan høres en person i rustning som kommer mot deg ut? Hvordan lyder et armbrøst i det det blir avfyrt? Du kan kanskje svarene på noen av disse, men vær forberedt på å ikke kunne identifisere alt med en gang - og deri ligger litt av spenningen! Dine handlinger utføres ut i fra hva du mener skjer rundt omkring deg, basert på din fantasi og evne til å lytte.

THE GATHERING

TEKST OG FOTO: KARI-ELISE A. EIKELIA

THE GATHERING:

Switched On! Energifylte deltagere løp inn i det Vikingskipet åpnet sine dører i påsken, The Gathering var i gang.

For noen betyr TG utelukkende dataspill, men for andre betyr det også så mye mer. Påsken ble fylt av en scene som slukte din oppmerksomhet, et eget fokus på cosplay, konserter om kveldene og det ble også satt en verdensrekord! The Gathering sparte ikke på noe da Switched On startet for fullt!

I år viste The Gathering at de ikke er redde for å prøve nye ting. Flere av deltagerne fikk store øyne i det årets “attention grabber” startet på skjermen, etterfulgt av et symfoniorkester som satte i gang konserten. Gjennsynet med de kjente og kjære spillene de fleste av oss har spilt ble godt mottatt i hallen. Åpningsshowet ga deg virkelig følelsen av at nå er det i gang, TG har starter og dette blir en spennende påske i skipet!

Lydnivået i år ble kontrollert av et trafikklys, mange

32 PEGASUS NR. 32 – HØST

deltagere kikket med undrende blikk og lurte på hva denne store på knappen oppe i taket betydde og hvorfor den forandret farge. Få holdt tilbake da de fikk grønt lyst for å kjøre på med musikk.

STØRRE COSPLAYFOKUS

The Gathering hadde i år et større fokus på Cosplay enn tidligere. I The Village kunne du sette deg ned på cosplay-workshopen og lage nye props, lære eller fullføre det siste på ditt cosplay før du skulle opp på scenen. Toni Darling dro flere cosplayere opp på scenen for å snakke om sin erfaring med cosplay og muligheten til tips for andre cosplay-interesserte.

Nerdeportalen var i år sponsoren for cosplay og ga premier enhver cosplayer ville drømt om å få.

Førsteplassen gikk til Anne Torstensen (Ibelinn Cosplay) med sitt cosplay av Aloy fra Horizon Zero Dawn.

Andreplassen ble tatt av Julie Wiseth (PixelAngel)

med Nova fra Starcraft. Og sist men ikke minst var det Celina Aagre (kii narasawa) som var Chesire av Sakizou. De stakk av med flotte premier som blant annet worbla til fremtidige cosplay. Men noe som skapte enda bedre stemning var de andre prisene The Gathering ga ut. Blant annet for beste nykommer, noe som er utrolig motiverende for de som starter med sine første cosplay. Denne prisen var det heldige Kristine Nordskogen (Laninima) i sitt cosplay av Spellthief Lux fra Leauge of legends som vant. Copslayerne ble tatt godt imot på scenen og deltagerne hedret.

VERDENSREKORD

Ut over uken ble det holdt flere konkurranser, aktiviteter og underholdene show på scenen. Ett av innslagene var blant annet Simen og Simon, der de satte en verdensrekord med over 1200 mennesker på Kahoot quiz under showet. Du hadde mulighet til å klatre i en klatrevegg eller bruke alt av krefter på sumobryting

foran scenen. Dersom du var av den mer kreative typen og ønsker å bli inspirert eller få nye ideer til ting å lage eller prøve, så kunne du gå innom The Village. Indie-spillutviklere og 3D printere var noen av de mange tingene du kunne oppleve på nært hold og prøve.

FELLESSKAPET

Da uken nærmet seg slutten var det store smil på de trøtte deltagerne sine fjes. Selv om flere var slitne hindret det dem ikke i å være engasjerte og glade på vegne av de som vant de kreative konkurransene. En ting er sikkert, alle satt igjen med en følelse av å vært med på noe stort: Et felleskap som er større en deg selv, enten du har fått nye venner eller inspirasjon.

Kanskje du til og med vil starte med cosplay eller lage din egen musikk? Om The Gathering er stedet for deg, så vil det bli noe kjært som du gleder deg til hver påske som kommer.

33 PEGASUS NR. 32 – HØST

ROLLESPILL

FOTO:KARI-ELISE A . EIKELIA

TORUCON OG COSPLAY I NIDAROSDOMEN 34 PEGASUS NR. 32 – HØST

I løpet av årets Torucon, som en helg i august samlet landets cosplayere i

Trondheim, fikk Pegasus’ frilansfotograf

Eikelia snakket seg til å få ha en fotoshoot av noen av årets flotte kostymer i

Nordens største middelalderkirke; nemlig Nidarosdomen!

Hanne Siri Amdahl Heglum som Kylo Ren

Lise Bollum fra Ghost in the Shell

Mette Stigen som Jack of Blades

COSPLAY

TEKST: CHRISTINA ERRING BÅRDSEN FOTO: CHRISTINA ERRING BÅRDSEN OG HÅVARD STAUB NYHUS

REISEBREV FRA

Overwatchturnering i Stockholm 36 PEGASUS NR. 32 – HØST

Det er ingen tvil om at Blizzard har satset stort på markedsføringen av sitt nyeste spill Overwatch; alt fra flere meter høye action figurer plassert rundt i verden til All Stars-turneringer over hele Europa. Det beste med All Stars-turneringene er at de utvalgte spillerne kommer fra alle kroker av Internettet, inkludert cosplayere som Chrix Design og Bettcanard Design. Her er historien om hvordan det var å spille på det dansk/norske laget i Stockholm.

COSPLAY BAKGRUNNEN

Vi er søstre og var tidlig ute med å lage cosplay fra Overwatch, som henholdsvis Tracer og Mercy. Vi satt og telte ned dagene til lanseringen da vi var så heldige å bli valgt ut til å spille i en av de europeiske Overwatch All Stars-turneringene. Vi ble en del av det norsk/danske laget som skulle spille mot Sverige.

Lagene bestod av flere YouTubere, gamere, komikere og i vårt tilfelle cosplayere.

OPEN BETA

Vår første oppgave var å øve så mye som mulig i løpet av Open Beta-perioden i mai. Vi samlet inn to PS4 og slo leir i stua til Chrix, klare til å prøve ut alle «heroes», finne våre favoritter og til og med legge noen strategier oss to imellom som vi kunne dele med resten av laget. Vi er begge vokst opp med FPS og elsket spillet umiddelbart. Ingen ble spesielt overrasket over at Chrix, som cosplayer Mercy, likte denne helten best. Rollen som lagets support ble dermed spikret.

Bettcanard satset i starten på Tracer, men etter å ha fått «Play of the Game» (en reprise som viser en av spillernes beste øyeblikk) flere ganger med heroen «Junkrat», ble hennes rolle på teamet å lage kaos med kontinuerlig granatspam. Mulig det blir et nytt

cosplay etter å ha spilt han. Spillet er virkelig alle cosplayeres drøm med så mange unike og interessante karakterer.

DEN STORE TURNERINGEN!

1. juni var vi klare for All Star-turnering. Det dansk/ norske laget ble fløyet til Stockholm hvor en stor Overwatch Hummer Limousin ventet på oss på flyplassen.

Vi hadde i god stil tatt med deler av våre cosplay for å se ut som «casual» Tracer og Mercy. Det var ikke like lett for Chrix å bruke både glorie og headset på en gang, men dette stoppet henne ikke.

Selve turneringen ble spilt i en flott kjeller dekorert for anledningen. Vi logget inn og fikk tilpasset våre innstillinger. Spenningen var til å ta og føle på. Problemet: svenskene var sykt gode! Vi hadde fulgt med på oppdateringene deres på Twitter i forkant og var klar over at at de var godt forberedt. Resultat: de eide oss fullstendig. Ikke veldig overraskende gikk seieren til Sverige, men Bettcanard fikk uansett satt sitt preg på kampen med en utrolig «play of the Game» hvor hun utryddet hele motstanderlaget på en gang.

Dette var fantastisk gøy, og vi gleder oss masse til neste gang!

Overwatch er et FPS, også kjent som “skytespill”, der man kan velge mellom 22 unike helter med helt egne spillestiler.

MERCY: Doktor, helbreder sine lagkamerater, flyr hurtig mellom dem, kan vekke laget fra de døde.

TRACER: Testpilot, suser frem eller tilbake i tid. Skyter folk i fillebiter med en pistol i hver hånd.

JUNKRAT: Kriminell og hakke gal. Skyter granater, setter ut bomber og bjørnesakser. Kan sende av gårde et eksplosivt fjernstyrt gummidekk(no joke, journ. anm.) for å sprenge motstanderne i stumper og stykker.

37 PEGASUS NR. 32 – HØST

COSPLAY

MINI COSPLAY REPAIR KIT Mye kan skje på cons, så skulle ulykken være ute er det lurt å være forberedt. Dette mini-reparasjonssettet har alt du trenger for å fikse de vanligste kostymeskadene og tar nesten ingen plass i veska.

DETTE SETTET INNEHOLDER:

• • • • • • • • •

Sikkerhetsnåler Hårnåler Q-tips (klippet i to for å få plass i boksen) En liten tube med superlim Øyevippelim Binders Nål Tråd En liten bit borrelås

For å passe på at du ikke stikker deg når du romsterer rundt etter det du trenger kan du oppbevare nålen mellom to biter borrelås.

I tillegg til reparasjonsettet kan det også være lurt å ta med en linsebeholder og rensevann til linser hvis du bruker dette i kostymet ditt. Og ikke glem: For å unngå at sminke på leppene forsvinner når du drikker - bruk sugerør!

Hele reparasjonssettet vil få plass i en vanlig pilleboks. Du kan også bruke en liten pung eller en annen form for beholder som kan matche kostymet ditt hvis du skal bære den på deg.

38 PEGASUS NR. 32 – HØST

VIL DU LESE MER OM COSPLAY?

SPILL

TEKST: CHRISTENSEN

LEGEND OF ZELDA OCARINA OF TIME REMAKE! Husker du spillkonsollen Nintendo 64? Hvis du eide en av de første originale spillkonsollene fra 1997 så vedder jeg alle Rimbits’ene mine på at du også spilte Legend of Zelda - Ocarina of time.

Spillet var en megahit og det med rette! Den hadde en stor åpen verden du kunne utforske, en veldig spennende historie og fantastisk god humor. Spillet var faktisk en så stor suksess at det fikk en remake i 3D til Nintendos nyere konsoll fra 2011. Både før og etter 3D remaken har det kommet ut flere spill i serien på forskjellige platformer, hvorav noen mottok skyhøy ros mens andre ikke var like populære.

Nå er det gode nyheter for de som elsker nostalgi.

Et fan-prosjekt er igangsatt hvor det forsøkes å gjenskape spillet i en annen spillmotor, i dette tilfellet i den nye Unreal 4 Engine. Har du hørt navnet før så er det sikkert i sammenheng med et av de mange populære spillene som tidligere har blitt utgitt i Unreal Engine, dog i en tidligere versjon. Noen av de mest populære utgivelsene inkluderer titler som Unreal Tournament, Tekken, Bioshock og Street Fighter - og du kan sikkert komme på enda flere!

Personene bak dette prosjektet møter dog en kjempeutfordring; nemlig at det originale Nintendo 64

spillet fra 1998 hadde nok innhold til å gi gjennomsnittlig 25-30 timers underholdning. Dette krevde en enorm mengde arbeid av spillprodusentene, som hadde både midler og personale til rådighet. Denne gang er det snakk om et fan-prosjekt, så midlene er ikke de samme, men vi skal allikevel ikke gi opp håpet! Tidlige versjoner av spillet ser meget lovende ut og man får inntrykk av at det er snakk om et prosjekt dynket i kjærlighet. Vi blir nærmest bortskjemt med detaljer for å treffe stilen og sjelen til det originale spillet. Hvordan det blir med rettigheter og copyright har ikke prosjekttutviklerne sagt noe om, men inntil videre ser de ikke ut til å ta noe betalt for prosjektet.

Spillet kan lastes ned i dets nåværende versjon, kvitt og fritt uten betaling, men husk på at det er snakk om et fanprosjekt og ikke et spill publisert av et firma før du laster ned noe som helst. Virus og annen skadelig programvare har det med å bli lagt inn i spill som dette og deretter lagt ut på nettet. Derfor: bruk noe tid på å forsikre deg om at det er originalprosjektet du har funnet før du laster ned noe på maskinen.

Tar du dine forbehold så kan du altså (nok en gang) spille Legend of Zelda - Ocarina of time! Spillet er som en gammel vin på en ny flaske, og det ser virkelig ut til at dette spillet (som vinen) blir bedre med tiden!

39 PEGASUS NR. 32 – HØST

LAIV

TEKST: FELIX VAAGER FOTO: TIM ESBORN

MØTEPUNKTET SPILLEROM I år ble den norske laivfestivalen Spillerom arrangert for tredje gang. I Stavanger samlet 200 laivere, cosplayere og teatersportutøvere seg for å lære, leke, og diskutere.

TEKST: FELIX VAAGER FOTO: TIM ESBORN

S

pillerom ble startet for å ha en norsk møteplass for alle temaer knyttet til laiv. Konseptet er et slags reisende sirkus arrangert av laivmiljøer forskjellige steder i landet. Første gangen var spillerom i Trondheim, så Bergen, og nå Stavanger. I følge ryktene på gata skal neste runde være i Mandal. Årets Spillerom satset på mange nyvinninger. For det første var arrangementet på et ganske fasjonabelt

44 PEGASUS NR. 32 – HØST

hotell med sjokkerende trivelige priser (krise i oljenæringen, journ. anm.) Selve programmet var utvidet en god del. Mange har fundert på hvorfor det ikke er mer kontakt mellom laiv, teatersport, og cosplay, og på Spillerom ble det gjort et forsøk på å bringe gruppene nærmere hverandre.

De regionale finalene i teatersport var lagt til festivalen, og i programmet fant man opptil flere cosplay-workshops.

ROLLESPILL

“I tillegg til laivere ønsker vi å få med dem som liker å kle seg ut som favoritt­figurene fra tegneserier, dataspill eller ­filmer, cosplayerne, og de som er aktive i improvisasjonsteater og teatersport. I år satser vi ekstra på nyrekruttering og utveksling av erfaringer mellom disse miljøene. Det er mange likhetstrekk, men det har kanskje ikke vært så mye direkte kontakt tidligere. Det håper vi å gjøre noe med”, forteller Hallgeir Gustavsen, arrangør av årets Spillerom.

SUKSESS

Da Pegasus besøkte Spillerom var det tydelig at arrangørene hadde lagt ned masse arbeid og fått til veldig mye. Vi spurte programsjefen Nina Sund om hva hun tenkte i etterpåklokskapens navn.

“Det gikk over all forventning, selv med enorm pågang de siste dagene før festivalen, med de konsekvensene det hadde for logistikk og runddans for å få ting til å gå opp”, forteller hun.

“Vi hadde som målsetning å prøve å føre sammen tre grener av rollelek vi synes er beslektet; laiv, cosplay og teatersport. Det synes vi å ha klart til gangs, både

gjennom program, deltakerprofil og møtet mellom miljøene. Vi hadde deltagere fra så langt nord som Harstad, og deltagere som ikke engang bor i Norge.

Det er ganske kult. Så til slutt må jeg si meg fornøyd.

Tilbakemeldingene har, såvidt jeg, vet vært udelt positive”, avslutter Sund.

En av deltakerne, Maria Kolseth Jensen, har vært med på flere av Spillerom-festivalene. ”Spillerom 2016 var alt en norsk laivfestival trenger å være; et sted med laiv, interessant program og en god fest i laivlig lag!” sier hun til Pegasus.

FESTIVAL FOR ALL LAIV

Vi har hatt laivfestivalen Grenselandet en god stund, og det er en stor suksess med internasjonale gjester og svært rikt program. Når man er der er det likevel tydelig at Spillerom trengs. Spillerom er festivalen der du finner både dedikerte blackboxlaivere og deltakere med boffersverd casually dinglende i beltet.

Nå som spillerom er over for tredje gang er det tydelig at dette er et helt essensielt arrangement for å samle laivmiljøene i Norge enda mer.

45 PEGASUS NR. 32 – HØST

ROLLESPILL

46 PEGASUS NR. 32 – HØST

COSPLAY

TEKST: FELIX VAAGER FOTO: COPYRIGHT: JOHN-PAUL BICHARD

Mottakelig for smiger med en stiff upper lip;

DOWNTON ABBEY - LIVEN PÅ 5 MINUTTER College of Wizardry, Witcher, Convention of Thorns er noen eksempler: Den polske blockbusterlaiven er et stadig mer populært fenomen. Pegasus har vært på laiven inspirert av Downton Abbey, bragt til live på slottet Mozsna.

I en uke er 140 mennesker tjenestefolk, kunstnere og adel plassert i en tid rett før første verdenskrig skal bryte ut. De mange grenene av familien Fairweather er endelig samlet etter mange år, for å feire hertugens fødselsdag. Aktuelle stikkord er forviklinger, kulturkrasj, forakt og underspilte følelser.

USA- verdenspoliti, ikke noen kinesisk eller russisk supermakt. England er Imperiet Der Solen Aldri Går Ned, og i hodene til rollene finnes ingen over eller ved siden. Selv tjenerne finner stolthet i å holde standardene for eliten i verdens mektigste stat.

EN ANNEN VERDEN

På Fairweather Manor spilte jeg en tjener, nærmere bestemt den ambisiøse og påtrengende hjelpsomme footmanen Hugh Mathews. Footman er en av de bedre tjenerjobbene, hvilket vil si at den ligger nær bunnen av hakkeordenen blant de mannlige tjenerne, men over nesten alle de kvinnelige. I manualen vi fikk utlevert stod det at vi burde unngå å gi komplimenter til dem, ettersom unge jenter er lett mottakelige for smiger og fort kan gjøre noe dumt. Det var også en masse andre råd om hvordan man skulle være en

I Fairweather Manor er mye annerledes. Man prater ikke om vanskelige ting, folk kjenner sin plass, og det finnes faktisk standarder for det aller meste. I flere uker etter laiven hadde jeg to konflikterende følelser hver gang jeg ble servert på en cafè; for det første er de som driver med det elendige på jobben sin, og for det andre gjør de en tidvis utaknemmelig jobb vi burde sette mer pris på. I 1914 er det en ting til som er veldig annerledes fra nåtiden. Det er ikke noe

IN SERVICE

47 PEGASUS NR. 32 – HØST

ROLLESPILL

korrekt tjener, det vil si tips til raske metoder for å skape drama ved å tabbe seg ut.

FORHOLD DEG ROLIG OG FORTSETT SOM FØR

Mitt inntrykk av laiven var at vi trådte inn i en episode av Downton Abbey forbausende smidig, og deretter inntraff skandaler med relativt høy frekvens.

Ulike variasjoner av sosialt uakseptable ting skjedde spesielt i løpet av spillets siste dag, det ble reagert og overreagert. En tjenestepike som var den tyrkiske diplomatens uekte datter ble gjort adelig, en eller annen datter i hertugens husholdning viste seg å ha en annen far enn konvensjonelt antatt, og tjenerstaben dolket hverandre i ryggen alt remmer og tøy kunne holde. Til slutt anla samtlige en såkalt “stiff upper lip” og latet som at alt var i skjønneste orden. Det sterkeste

48 PEGASUS NR. 32 – HØST

inntrykket fra laiven var å føle seg som en del av et sosialt system med så kraftige kontrollmekanismer at ingen krise kan gjøre annet enn midlertidig skade.

ANBEFALES FAIRWEATHER MANOR FOR LAIVERE I ALLE ALDRE?

Fairweather Manor koster 120€ for tjenere og 390€ for adel og kunstnere. I tillegg må man ta seg til Polen enten ved å betale for det eller ved å lide seg gjennom Ryanair prosessen. Man får en helg på et hotellslott, man får leve seg totalt inn i en annen tid, maten er god og vin følger med. Det er ikke voldsomt mye jobb å spille tjener. Laiven kan anbefales enten man er laiver eller bare vil prøve en opplevelse utenom den vanlige turen til Østeuropa.

ROLLESPILL

VI HAR NYE NETTSIDER! Pegasus har fått nye nettsider! Hvis du ønsker å lese fantastiske artikler om fantastiske interesser året rundt er det bare å sjekke ut: magasinetpegasus.no

FØLG OSS OGSÅ PÅ FACEBOOK! Sørg for å være sikker på at du ikke går glipp av artikkelen om akkurat DIN fritidsinteresse! Du finner oss under navnet: Magasinet Pegasus.

49 PEGASUS NR. 32 – HØST

LAIV

TEKST: JEANITA HATLESTRAND ILLUSTRASJON: JENNY JORDAHL

“Vi må snakke om det” Pulsen stiger og du kan kjenne blodet pumpe i årene. Du husker ikke lenger hva du holdt på med, og alle andre ord en “eh” er slettet fra minnet ditt. På et øyeblikk er du forandret fra en helt normalt oppegående person til en lallende idiot, bare fordi hun gikk forbi. Kjenner du deg igjen?

LAIV

R

usen som pumper gjennom oss når vi er forelsket får oss til å tro at vi fysisk kan kjenne hjertet som slår, får oss til å bli sinnsykt enspora, og det gjør at vi innbiller oss at vi ikke har primærbehov som mat eller søvn. På toppen av det hele får det oss til å treffe dårligere, eller i alle fall mer impulsive valg. Stort sett forelsker vi oss ikke fordi vi velger det, det bare skjer. Men noen få av oss er dumme nok til å trigge en forelskelse helt frivillig.

For de av oss som ikke engang liker å innrømme at vi faktisk har føleser kan det bli ekstra komplisert. Hva er det som får folk til å leke med noe av det skumleste følelseslivet vårt har å by på? Og hva gjør vi når det ikke fungerer? Hva gjør vi når det blir skikkelig kleint? Jeg har snakket med en knippe laivere for å finne det ut.

På spørsmålet om hvorfor i all verden man ønsker å utsette seg selv for dette kaoset av følelser kan de fleste svarene oppsummeres slik: Fordi det er gøy, deilig, risikabelt og dritskummelt. På spørsmålet om hvorfor man velger å avstå fra å utsette seg selv for kaoset av potensiell bleed og postlaivblusen fra helvete fikk jeg som svar “fordi det er risikabelt og dritskummelt”.

For noen er ikke forelskelse et aspekt de synes er interessant å utforske på laiv, men det lar jeg ligge fra nå av i frykt for å kjede dere alle med 1500 ord om likegyldighet.

For noen handler laiv først og fremst om å fortelle eller drive frem en historie. Man tar valg på vegne av rollen basert på hva tror er kult for seg selv eller hva som skaper bra spill for andre. For andre er det et ideal å leve seg så mye inn i rollen og dens følelser som mulig. Valg skal taes i rolle, og man velger ikke å gjøre noe bare for å skape spill dersom en føler at det gå på akkord med din egen rolle. De fleste spiller et sted mellom disse ytterpunktene. Selve laiven er en viktig faktor her. Få drar på fantasylaiv og spiller svartork for å oppleve dyp immersjonisme og indre spill. På en laiv med en mer realistisk setting vil de fleste spillere investere mer av følelsene sine, og dermed oppleve laiven som mindre overfladisk enn om man velger å fokusere på magisystem og kamppoeng. Ikke et vondt ord om å denge hverandre med latexøks, men alt til sin tid.

Jeg tar utgangspunkt i en laiv der du har turt å innvestere noe av deg selv. Så, hvor går grensen mellom bleed og immersjonisme? Klarer du virkelig å la karakteren din oppleve intens forelskelse uten å bli berørt av det selv? Jeg vil våge å påstå at det er like umulig som å ikke bli påvirket av det adrenalinkicket som følger med intes frykt. Men hvor går grensen mellom lek og alvor? Når blander dine og rollen sine følelser sammen? Når er du ordentlig redd eller ordentlig forelsket? For de fleste er det ikke noe mål å bli forelsket i medspilleren sin på ordentlig, aller minst hvis en av spillerne har en partner.

Jeg ser for meg en skala. I den ene enden har du intenst indre og intimt spill. Den typen spill hvis formål er å skape spill for deg selv om de andre som er i scenen.

Ta for eksempel er par omringet av stearinlys som ser hverandre dypt inn i øynene. Dette er neppe en scene som vil være særlig spektakulær å se på, men for de som er involvert i den kan det likevel være det som sitter dypest igjen etter laiven. På den andre siden av skalaen finner vi de store gestene. De som forteller alle en (over)tydelig historie. Det er i disse scenene Ole endelig tør å fri til Anne midt på gårdsplassen til tross for at familiene deres hater hverandre. Dette er scenen hvor Lise dumper Kari i alles påsyn for å virkelig ydmyke henne. Sånne scener kan selvfølgelig også gjøre et sterkt inntrykk på de som er involvert i dem, men de er også fine å bruke til å fortelle en kjærlighetshistorie.

Se for deg Pål og Anders som ikke kjenner hverandre.

De skal på laiv og spille hemmelig forelsket. Hvis det skal deklameres dikt på gårdsplassen, så skal det i alle fall ikke gjøres på dag nummer en. De har selvfølgelig snakket med hverandre om grenser og avtalt bakgrunsfluff på forhånd. Alt ligger til rette for en bra opplevelse for dem begge, men tre timer inn i laiven skjønner Anders at dette går bare ikke. Ikke nok med at han og Pål ikke har verdens beste personkjemi, Pål bruker til og med samme parfyme som eksen. Hva gjør Anders?

Anders har flere taktikker han kan bruke. Kanskje han gjør som flesteparten av de laiverene jeg skisserte

51 PEGASUS NR. 32 – HØST

LAIV

dette for og snakker med Pål om det? Sammen kan de finne ut at rollene ikke var så forelsket likevel, Pål kan vaske av seg parfymen, eller de kan la noe annet ta fokus i stedet for kjærlighetshistorien. Hvis Anders er av den litt feigere typen kan han unngå Pål så godt det lar seg gjøre og håpe at han tar hintet. Hvis Anders derimot ikke har noe i mot oppmerksomhet og denne forelskelsen må ut hvis de skal skape det enorme dramaet arrangørene hadde sett for seg kan han gå for den best egnede yttersiden av skalaen. Midt i stua kan han sette seg på kne og lire av seg et så klein kjærlighetsdikt av selv Wergeland ville synes at det var litt i overkant pompøst. Det er bare en bonus hvis halvparten av spillerne må bite seg selv i leppa for å ikke bryte ut i latter under vers nummer fire der han sammenligner sin kjæres flotte hår med den mykeste lammeull. Man kan altså bruke det ytre store gestene til å gjemme seg bak dersom medspilleren din og du ikke har kjemi eller at dere har for mye kjemi.

La oss gå tilbake til start. Denne gangen opplever Pål og Anders en magnetisk kjemi seg i mellom. Pål lukter så godt at det plottet med han bestekompisen som Anders skulle spleise med Kari virker mindre og mindre tiltrekkende. Bestekompisen har sikkert andre plott, og den feiden med broren om hvem som skal arve familiebedriften virker ikke fullt så vesentlig lenger. Etter fire intense dager med fiolinmusikk i hodet og stirring i hverandres øyne med stearinlys er

52 PEGASUS NR. 32 – HØST

laiven over og det er på tide å møte den brutale virkeligheten. Anders innser at han ikke aner om det er Pål eller bare rollen hans som er innmari tiltrekkende og dessuten er utstyrt med tidenes personlighet. Hva slags muligheter har Anders nå?

Det er her meningene virkelig deler seg. For noen er dette en situasjon de har jobbet hardt for å ikke komme i i utgangspunktet. For disse er det bare aktuelt å spille forelsket i noen de kjenner fra før og som de vet at de ikke kommer til å bli tiltrukket av. Gjerne en person hvis legning, kjønn og eller sivile status uansett ikke ligger til rette for en match. For å i dete hele tatt gå med på å spille forelsket kan det være mye tryggere å gjøre det med din beste venn enn med en villt fremmed. For andre er dette en gylden mulighet for en flørt. Kan det skade å prøve seg?

Felles for begge disse gruppene, og dem som ligger et sted midt i mellom som jo er de fleste, er at det en god idé å snakke sammen. Enten du vil sjekke ut om den utrolige morsomme dama faktisk er din type på ordentlig og om hun også synes dette var litt mer spennende enn det dere hadde tenkt, eller om du bare vil lande hele greia sånn at du kan gå hjem til partneren din, er det lurt å snakke om det. Hvis man ikke kjenner hverandre fra før er det uansett allright å sortere litt i hvem som er hvem. Av spilleren og rollen altså. Noen forteller om å ha møtt drømmedama på

LAIV RÅD TIL DEG SOM SKAL SPILLE FORELSKET • • •

•

• •

laiv på akkurat denne måten, men omtrent like ofte finner man fort ut at det var rollen og ikke spilleren bak den som var mest interessant på den måten.

•

Av og til vil man helst være i fred, for å få lande litt. Kanskje var det litt kjipt at Lise ikke er den råbarske kompromissløse personen i virkeligheten eller at Anne ikke eier et romantisk bein i kroppen. Kanskje Pål synes det diktet faktisk var fint? Eller kanskje det er stikk motsatt. At Anders i det virkelige liv har en kjæreste og at det dermed er litt kleint om han finner ut at du fikk en liten crush på ham? Da kan det jo være ganske fristende å holde seg unna. Det skjer at spillerne har motstridende behov etter laiven. Uansett tilfelle var alle som har vært på noen av sidene av denne situasjonen enige om at man må bite i det sure eple og ta den praten likevel. Rens lufta, sorter hva som er hva, så er begge parter klare for å gå videre uansett om det er sammen sjanglende hjem fra afterlaiven eller hjem til hvert sitt liv.

• • •

Laiv er en virkelighetsflukt. Målet er altså å flykte fra hverdagen. I hverdagslivet må vi snakke om det på jobb, med familien eller venner for å få livet til gå rundt. Også går vi hen å velger en virkelighetsflukt som baserer seg på at en må snakke om det før, under og etterpå? Forstå det den som kan.

Snakk med hverandre.

Avtal grenser på forhånd (både fysiske og mentale) og hold deg til de avtalene.

Sjekk inn med hverandre under laiven. Det er bedre å gå off i fem min enn å få vite etter laiven at noen har følt seg utrygge/kjeda seg/vært frustrerte gjennom hele laiven.

Til deg som er erfaren og skal spille med en fersking: det kan være en idè å ikke fokusere så mye på hvor det er greit å ta på hverandre når dere snakker sammen at det fysiske dominerer hele relasjonen Ta en innsjekk selv om du tror alt er fint.

Husk at grenser betyr mer enn hvor det er lov til å ta på hverandre. En laivforelskelse kan være mentalt intimt også.

Hvis en har behov for å prate og en ikke har det når laiven er ferdig må behovet til den som trenger å prate om det gå først.

HVA BØR ARRANGØRENE TENKE PÅ?

•

• •

Aldersammensetning.

Eventuell stor forskjell i sosial status.

Sjekk om begge parter ønsker å spille på forelskelse.

Tenk over hvorfor du lager dette plottet. Er det bare et fyllplott i mangel på noe bedre. Forkast ideen.

Respekter et nei. Ikke mas på spillere som har bedt om å slippe å spille på kjærlighet.

Ha gode rammer for hva som er greit på din laiv uavhengig av om du tenker at intimitet skal være en del av laiven.

HVA ER BLEED? Bleed er et forholdsvis nytt begrep som kan bety flere ting. Man kan snakke om interlaivbleed (når to laiver “blør inn ihverandre), men mest vanlig er det å bruke bleed om fenomenet som oppstår når laiven og det virkelige livet blør inn i hverandre. Et ekspemel kan være at du gjennopplever følelsen av glede og beruselse fra en ekte forelskelse når du spiller ut en kjærlighetshistorie på laiv. Når det gjelder intime ting som å spille på kjærlighet kan bleed gjøre det vanskelig å skille mellom dine følelser og rollens følelser.

53 PEGASUS NR. 32 – HØST

Griselår, flammeshow og danske trubadurer; ja vi snakker

MIDDELALDERFESTIVAL! TEKST: THEA BÅRDSDATTER FOSLIE FOTO: MAGNUS ULLNÆSS

Et gys går gjennom forsamlingen i det langsverdet kapper tvers gjennom det svære griselåret, bein og alt, på ett hugg. “Og slik kan dere se hvordan det ville gått om du var uten rustning og møtte en fyr med sverd under kampen” forklarer Endre Fodstad fra Kongshirden 1308. Vi befinner oss selvfølgelig på Oslo Middelalderfestival og samtlige har med ett fått en styrket respekt for middelaldersk krigføring.

54 PEGASUS NR. 32 – HØST

Fra kapping av griselår til prinsesseskole; årets Middelalderfestival var uten tvil et av årets store høydepunkter med spennende opplevelser for alle aldersgrupper. Helgen 27. - 29. mai var tredje gangen middelalderen inntok Akershus festning for å fylle hver krik opp med farger, lyder, dufter og smaker fra en svunnen tid.

«Det er så fine omgivelser! Festningen er et perfekt sted å ha en middelalderfestival i Oslo på. Det er sentralt men allikevel føler man at man går tilbake i tid

så det er helt nydelig,” sier Thea Karoline A. Vollebu, som ikledd en fantasy- og middelalderinspirert drakt besøker festivalen for andre gang. Hennes venninne Maria Nordseth har reist hele veien fra Visby på Gotland for å oppleve festivalen. «En venn introduserte meg til middelalderfestivaler ved å ta meg med til den på Gotland, og jeg ble helt hekta så nå drar jeg på alle sånne type ting jeg kan,» forteller hun. Årets tema er mat og drikke i middelalderen, som setter et lystig preg over hele festningen da enhver mage er full av svinenakke og flere enn én har hørt ryktet om at middelalderøl er særdeles tørskeslukkende. Den nyleskede musikktruppen Ramashang fra Danmark har tatt på seg oppgaven med å løfte stemningen enda noen hakk, noe de med sin gjøgleriske musikk gjør med den største enkelhet. “Her er det fantastisk! God stemning og glade mennesker, og mat!” Får de sagt før flere tilskuere samler seg rundt og ønsker flere musikksprell.

Ved kamparenaen jubler tilskuerne i det storfavoritten Høstern fra gruppen Markens Brødre gjør kål på sin siste motstander. Kampshowet til gruppen Vikverir har ikke mindre enn fem ulike grupperinger som kjemper om å vinne dagens turnering. Korsfarerne har gjort det godt mot selv en pestbefengt kampgruppe, men det er Markens Brødre som vinner tilskuerhjertene i turneringen. “Jeg sloss jo ikke for å tape.” Informerer Høsteren Pegasus etter kampen. “Vi representerer matkammeret, marken og vi er brødre og søstre”, forteller han om stridsgruppen Markens Brødre som forlot arenaen til jubelrop.

I det solen senker seg over Akershus festning, tar folkemengden fatt på reisen tilbake til nåtidens Oslo.

Det er med magene fulle av kandiserte epler og hodene fulle av lutt, at de forlater festivalen, for straks å glede seg til neste års middelalderske høydepunkt.

55 PEGASUS NR. 32 – HØST

ROLLESPILL

PÅ SPORET AV GRIFFEN TEKST: LARS ERIK HAUGEN

H

ar du hørt om Griffen? Du har sikkert sett den flere steder eller lest om den i fantasylitteratur. En griff er et fabeldyr som ser ut som en krysning mellom en løve og en ørn. Kroppen er som en løve, og hodet er som en ørn. De kommer både med og uten vinger. Gjennom kunsthistorien var slike hybrider svært populære særlig i middelalderen, renessansen og i barokken, men forestillingene om griffen er mer enn fem tusen år gamle! I den greske mytologien er griffen sett på som et dyr av solen som ofte trakk lysvognen til Apollon eller den vise

56 PEGASUS NR. 32 – HØST

gudinnen Athene. Vi finner griffen på Egyptiske graver og i asiatisk og europeisk heraldikk. Den har vært et viktig symbol gjennom historien frem til den dag i dag. Få legendariske vesener er mer erverdige enn dette flotte dyret, satt sammen av naturens edleste arter; skogens og luftens herskere. Løven og ørnen.

Selve navnet kommer mulig fra gresk, grypos, som betyr kurvet, eller et flyvende vesen som kjeruber. På persisk er navnet en kombinasjon lik “løveørn”. Her kan vi følge noen av sporene etter griffen gjennom kunsthistorien.

A GRIFFIN

Wenceslaus Hollar var en Böhmisk kunstner som drev med kopperstikk og etsing. Han ble født i Praha I 1607 og døde i London 1677. Denne vakre beskrivelsen av griffen inngår i bildet som en del av et slags studium av en naturhistorisk oversikt. I dag kan bildet bli funnet i et av verdens mest spennende og mystiske biblioteker. The Thomas Fisher Rare Book Library i Toronto.

Canada. Artwork from University of Toronto Wenceslaus Hollar Digital Collection, Wikimedia Commons.

ET REDE AV GULL

Achaemenid griffin at Persepolis, ©Creative Commons.

Hvor kommer den egentlig fra, dette sagnomsuste dyret? Et av griffens påståtte hjemland er Skytia. Skytia var et område i Eurasia som var befolket i antikken av iransktalende nomader. Orådet strekker seg fra dagens Ukraina til Sentralasia. Griffen gravde gullgruver for å bygge redene sine av rent gull. De visste også rent instinktivt hvor skatter kunne være gjemt bort. I Skytiske legender var griffen et dyr som beskyttet lokalbefolkningens edle stener, gull og smykker fra plyndring av omreisende bander. Her er en skulptur fra et arkeologisk utgravningsområde fra Akamenide-Dynastiet i Persepolis i dagens Iran.

LETTLURTE PALENTOLOGER

Mounted P. Andrewsi Skeleton, Carnegie Museum of Natural History, Pittsburgh, Pennsylvania, ©Creative Commons.

Kan det hende at forestillingene om griffer er en urgammel misforståelse? Adrienne Mayor er en Amerikansk historiker som arbeider med noen svært delikate akademiske disipliner; klassisk folklore og geomytologi. Hun foreslår at mennesker i oldtiden kan ha kommet over fossile etterlevninger av dinosauruser av typen Protoceratops. Disse dyrene levde for millioner av år siden, men noen svært få steder kan de som graver finne spor etter dem. Her er et eksempel på en rekonstruksjon fra det naturhistoriske museet i Pennsylvania. Knoklene kan ha blitt funnet i gullminer dagens Kazakhstan eller i Mongolia. Syns du det likner på en griff?

57 PEGASUS NR. 32 – HØST

Tapisseri fra Basel, ca 1450, Kunstgewerbemuseum Berlin © Foto: Kunstgewerbemuseum der Staatlichen Museen zu Berlin - Preußischer Kulturbesitz.

FRAGMENT FRA KJÆRLIGHETSTAPISSERIET FRA BASEL

Tapisserier er praktfulle kunstverk i tekstil, som et slags pynteteppe. De ble brukt som dekorasjoner på veggene i slott og borger over hele Europa. I tillegg til å være dekorative har de også en isolerende effekt ved å lage en glippe mellom de kalde steinveggene. Her er et fragment fra noe som kanskje kan ha vært en bryllupsgave. Det kommer fra kjærlighetstapisseriet fra Basel. I dag kan det oppleves på kunsthåndtverksmuseet i Berlin. I følge legendene om griffer skal de være svært trofaste dyr. Om de fant seg en make ville de aldri finne seg noen andre. Selv om partneren døde ville en griff leve resten av sitt liv i ensomhet.

Kirken brukte sådan griffen som et symbol på et trofast ekteskap. Fremdeles i dag kan man se griffer dekorere katedraler og kirker som et tegn på beskyttelse. Griffens posisjon i dette over 500 år gamle teppet er kanskje altså en allegori og en lykkeønskning om et trofast og stabilt ekteskap.

GRIFFEN I PISA

Català: Griu islàmic, Museo dell’Opera del Duomo, Pisa, © Wikimedia Commons.

58 PEGASUS NR. 32 – HØST

I Pisa i Italia finnes det en enorm bronseskulptur av en griff. Den kom til byen antagelig en gang i middelalderen og i dag kan den oppleves katedralmuseet. Skulptuen har mest sannsynlig et islamsk opphav, og er derfor den største islamske skulpturen av et dyr i metall i hele verden! Antageligvis ble den laget i Al-Andaluz (Islamsk Spania på den Iberiske halvøy). All form for representasjon av dyr var i mot de strenge tolkningene av Koranen, og især tredimensjonale skulpturer var forbudt. Det er derfor svært sjeldent å finne slike dyreskulpturer da de fort kunne bli anklaget for å fremprovosere avgudsdyrkelse. Denne flotte griffen har så lange ben at det er nesten så den likner på en mytologisk slektning av seg, nemlig hippogriffen. Mange husker kanskje Bukknebb som Gygerid introduserer i en av sine timer som lærer på Galtvort. I Harry Potter får denne hippogriffen ta en stor del av historien, men i virkeligheten er hippogriff et sjeldent fabeldyr i kunsthistorien. Den store forskjellen er at dyrets bakkropp minner om en hest, mens hodet fortsatt likner ørnen.

Detail fra Hieronymus Bosch- The Garden of Earthly Delights, eget utsnitt.

PARADIS

Her er et lite utsnitt fra et større triptyk, et maleri av den Nederlanske Hieronimus Bosch delt i tre paneler. Det er 220 cm x 389 cm stort og henger i dag i Museo del Prado i Madrid. Bildet ble malt i 1503 - 1504 og viser et paradisisk landskap som både beskriver skapelsen i Edens hage, en gudommelig verden full av levende vesener og til slutt en fremstilling av helvete. Bildet er smekkfullt av små detaljer og har, som alle Bosch sine bilder, masse symbolikk. De enkelte detaljene i bildet er så små at han måtte male dem met et enkelt pensel hårstrå, kanskje en svinebust, for å få fargepigmentet til å sitte riktig. Her ser vi en prosesjon av flere fantasifulle dyr, legg merke til kornhjorten som har grener i stedet for gevir, og selvsagt kvinnen som rir på en griff. Bakpotene er løveføtter og frembena er med fugleklør.

TRAVEL WITH STYLE!

Alexander the Great in his griffin-powered flying chariot Roman d’Alexandre en prose’ (‘Talbot Shrewsbury book’), Rouen 1444-1445 © British Library, Royal 15 E VI, fol. 20v.

På midten av 1400-tallet laget John Talbot, første Jarl av Shrewsbury en bok som en gave til den franske prinsessen, Margaret av Anjou. Det praktfulle illuminerte manuskriptet er i dag i The Royal British Library. Manuskriptet er svært godt bevart og er et flott eksempel på senmiddelalderens bokproduksjon i Rouen i Frankrike. Tekstene i boken er ment som underholdende prosa. En del av boken er viet til å formidle en rekke bragder utført av Alexander den store. Han blir portrettert som en historisk helt.

Alle kjenner historien om Alexander den store som erobret verden, men få kjenner til de legendariske sangene om ham. I The Talbot Shewsbury Book blir sagnene illustrert der Alexander kjemper mot flygende drager, møter amazoner og menn med horn. Her er et bilde av ham i en slags transportvogn som blir fløyet rundt av fire røde griffer.

59 PEGASUS NR. 32 – HØST

INVENTORY

Er du glemsom, eller bare for doven til å huske på ting selv? Da har vi noe for deg!

CA. 828 KR

til hjertet ditt at det må begynne å slå ti tusen ganger fortere enn vanlig. Du begynner å svette, du er som en isbit i en sauna: Du - har - glemt - lommeboken.

LOMMEBOKEN DU IKKE KAN GLEMME Du kjenner sikkert til dette scenarioet: Du står ved kassa i butikken og skal til å betale. Alle varene dine er scannet inn av en medium-til-moderat umotivert person. Du stikker hånden i lommen som vanlig...

Med ett sprer det seg en kald fornemmelse i hele kroppen. Hjernen din fanger opp krisen og signaliserer

Hvis du våkner opp om natten i frykt for dette scenariet så er det hjelp å få! Walli - The Smart Wallet, dekker behovet du ikke visste du hadde! Produktet er en lommebok i lær og med en teknologi som kan registrere hva du putter i den, både av kort og kontanter! Denne informasjonen blir så sendt via Bluethooth til din smarttelefon (du vet: i tilfelle du ikke orker å ta opp lommeboken og kikke i den), handy! Telefonen gir også beskjed hvis du beveger deg for langt vekk fra lommeboken, for eksempel hvis du drar avgårde mot skole eller jobb og har etterlatt den på kjøkkenbordet.

En gang i fremtiden vil barna våre kanskje spørre den eldre generasjon: “Bestefar, hva gjorde man i en tid før smart-wallets?” Hvor på svaret vil være: “Nei da husket man på tingene sine, fremfor at tingene husket på deg!”

(Journ.anm.: Forsøk på dyp filosofi).

642 KR

NØKLENE DU IKKE KAN MISTE Har du noen gang opplevd at du eller en du kjenner har glemt nøklene og låst dere ute? (Jeg fisker etter svaret ‘JA’ her). Så kan du nå få oppleve akkurat det samme, bortsett fra at du kan få en beskjed på smarttelefonen om at du glemte nøklene FØR du smekket døren bak deg! Alt du må gjøre er å investere i en såkalt Lapa 2, fra firmaet Lapa Studio.

Det er snakk om en GPS-sender, på størrelse med en nøkkelring, som sender lokasjonen av nøklene til din smarttelefon via Bluetooth. Den behøver ikke kun bli brukt på nøkler, du kan feste den på hva enn du kan komme til å glemme eller miste. Så må man bare sørge for å ikke miste smarttelefonen!

60 PEGASUS NR. 32 – HØST

1488 KR

BIKKJA SOM IKKE BLIR BORTE

Er hunden din en “runner”? Løper den av sted og forsvinner? Da er dette redningen for deg! Hvis du ikke gidder å bruke tiden din på å lete etter hunden selv,

kan du heller bruke pengene dine på en Dogtelligent’s Connected Collar! Dette er et halsbånd som du tar på hunden og dermed kan du blant annet: Vibrasjonstrene hunden din til å ikke bjeffe, via ultrasonic lyd og vibrasjon i halsbåndet (smertefritt vel og merke).

Se opplysninger om din hunds helse, via en sensor som samler informasjon. Gi kommandoer til hunden gjennom en høytaler, og mye mer! (Samt Facebook og Twitter integrasjon - handy for den gjengse blogger).

Patrick Perrine som er mannen bak prosjektet ønsker virkelig at halsbåndet skal videreutvikles og få enda flere funksjoner så folk virkelig kan #connecte med hunden sin! Hvis du mangler et SmartCollar, eller har en hund du gjerne vil gi et til er Dogtelligent’s Connected Collar noe for deg!

419 KR

SOS MED ET ENKELT TRYKK! Er du nervøs for å bli ranet på din vei og føler deg usikker om du ikke har telefonen på deg? Eller kunne du kanskje tenke deg å kunne følge ditt barns ferd mot skolen vi GPS tracking? Da har du kanskje bruk for en Trak Taag!

Denne oppfinnelsen kan pipe etter deg skulle du være for langt borte fra den. Du kan ringe etter den og den vil lage en høy lyd. Den kan i smug settes til å ta opptak, ringe SOS eller et valgfritt telefonnummer. Det beste er kanskje at den har en batterilevetid på 80 år!

Med denne kan du i prinsippet følge dine barn/lommebok/nøkler etc. hvor hen de måtte vandre. Så om du ønsker å overvåke, spionere eller rett og slett finne din forsvunnede lommebok er Trak Taag noe for deg!

61 PEGASUS NR. 32 – HØST

NOVELLE

AV: EIVIND HAGEBERG ILLUSTRASJON: MARIA BÅRDSDATTER FOSLIE

Xolotl Gråkledde Abel, regnskapsfører for et stort konsulentfirma, befant seg som vanlig bakerst i sitt eget skap etter å ha drukket for mange øl. Det var egentlig ganske behagelig. Han likte seg der blant de gamle frakkene og det møllspiste lammeskinnet. Det luktet så godt, og han kunne rolig sovne og drømme om et nytt og spennende liv langt unna alle problemene.

Men denne gangen våknet han av pulserende rødlysende snirkelsymboler, et smell, en sugende følelse i mellomgulvet og skrik fra mange fugler. Det var nytt.

«Er dette Narnia? Eller en slags Hangover 4?»

Tanken føk gjennom hodet i det han så det forvokste jungellandskapet, før kompoststanken av råtnende planter og døde dyr sendte ham bokstavelig rett i bakken – eller kanskje det var varmen. Eller blodet som sildret fra nesa. Nei, blodet kom først da ansiktet hans han traff røttene som kveilet seg rundt på bakken. Litt stønning, litt skraping, og så kikka Abel forvirra opp, gjennom det milde duskregnet. Lyst opp av ringen av pulserende rødt lys rund ham var trestammer, grønn slimvegetasjon, ei stor gryte og fire føtter med bein, tilhørende to små personer.

«Heldigvis er de ganske små», mumlet han og fikk et spark i skuldra som takk. Overraskelsen sendte fjeset hans ned igjen i slimet. Uten at han helt mente det glapp et lite knurr over leppene hans. Det kunne være innbilning, men det røde lyset så ut til å pulsere litt ekstra voldsomt.

«Ikke bryt sirkelen, din dott, da kommer han seg ut», hveste eieren til det ene fotparet innstendig «Husk hva som skjedde da du brøt sirkelen sist – spøkelser overalt». Stemmen var stresset, lys og litt feminin.

«Ooo, demon, lukk din munn og lyd din herre», messet den andre, den som hadde sparket ham, litt mørkere i tonefallet. «hvis ikke får du det verre, for jeg er mester over mang en kjerre». Den lyse stemmen

62 PEGASUS NR. 32 – HØST

flirte hysterisk, og fikk seg etter lyden å dømme også et spark «hold kjeft mens jeg demontilkaller, veslesøster», hveste sparkeren. Abel tippet det var storebror som snakket.

Mens gutten messet videre og desperat prøvde å finne flere ord som rimte på herre, karret Abel seg opp etter noe som ikke var for slimete. Med et grynt lente han ryggen mot det nærmeste treet, og fikk kikka seg rundt. Definitivt ikke Narnia, og han var definitivt edru. Trærne sto tett rundt den lille åpningen de befant seg på, og lyder av fugler på jakt etter mat kunne høres fra alle kanter. Et svakt lys trengte sammen med duskregnet igjennom trekroner av mystiske spisse blader han ikke kjente fra før. På himmelen skimtet han de hvite omrissene av måner, lyst opp av noe som måtte være solnedgang. Stanken av planterester og dyrekadavre stakk i nesa. Noe av den ondskapsfulle lukta måtte komme fra den sydende gryta rett bak de to skikkelsene.

De to skikkelsene, ja. Utenfor den lysende ringen med de pulserende snirklene sto de med ansiktene skjult bak hver sin maske. Malt som fargerike dødningehoder, med horn, fjær og det hele, hadde maskene vært ganske skremmende i det røde lyset, om ikke det hadde vært for at begge to stadig vekk justerte maskene for å hindre de fra å falle av. Lillesøstra ristet på en fargerik tremaracas like stor som maska hennes, forsøksvis i takt med den nødrimende messinga. «…så sant mitt navn er Sverre, dine hemmeligheter tvinger jeg deg til meg å lære…».

Stemmen pustet inn, men hadde tydeligvis tenkt å fortsette. Ettersom Abel hadde fått noen hjerneceller tilbake nå, tok han sjansen på å avbryte på nytt.

«Unnskyld at jeg avbryter, men hvor i alle dager er jeg? Er det Mexico? Guatemala? Hvordan kom jeg hit?

Og hvorfor har dere slike masker på?»

63 PEGASUS NR. 32 – HØST

63 PEGASUS NR. 32 – HØST

Maskeskikkelsene stoppet opp, og kikket usikkert på hverandre. «Er det normalt at de ikke vet hvor de er? Og hva er en Mexicala?» spurte maracas-risteren den andre, som klødde seg i bakhodet slik at maska havna litt på skeive. «Ikke veldig normalt. Men denne kan i hvert fall snakke – og høre, bare se stå store ører det har. Kanskje reisen mellom planene gjør det forvirret?», undret gutten, og snudde seg mot Abel igjen.

«Ooo, demon! Du er tilkalt hit fra dit ildsprutende hjem, til planeten Nebukanem. Så glem dette Guatemala, og tenk fra framtida. Du er i Tnexlacopl, jungelen som skjuler Inxahni, den forbudte by! Vi har tilkalt deg hit for å tjene og adly. Her kan du få spise hedningesjeler, og det er vel en av demonens sanne gleder?» Risting på maracas.

Abel kjente han ble stadig hvitere i fjeset. Var dette en spøk? Så kom han på noe han hadde sett – og kikket opp igjennom trekronene igjen. Det var definitivt to måner der oppe, stadig mer synlige i skumringa. Han kunne ikke anna enn å gape. Han hadde bare rota rundt bak i klesskapet igjen, i håp om å rømme fra sitt kjedelige liv før noen oppdaget hva han hadde gjort i regnskapsavdelinga. Riktignok hadde han drukket både øl og tequilla, ettersom du trenger alkoholinspirasjon før du begynner å lete etter døra til Narnia.

Men Abel hadde gjort det noen ganger tidligere, og sjelden – for ikke å si aldri - funnet slimete jungler på planeter med to måner.

«Så ikke prøv og lur oss med dine rare besvergelser. Du er tilkalt for å volde våre fiender ergrelser.

Med din hjelp skal vi redde kongeriket – den vakre prinsesse skal vi aldri svike.» Maracas.

«Og dere vil at jeg skal hjelpe hvordan? Som dere kanskje ser er jeg ingen demon. Jeg er et menneske – en mann - en regnskapsfører. Det er alt jeg er.» Abel slo ut med hendene. Det røde lyset så fortsatt ut til å pulsere ved brå bevegelse, men de to ungene skvatt litt mindre denne gang og rista litt mer usikkert på maracasen.

«Han har jo rett i det», sa storebroren og kikket på søstera si. «Han har ikke horn, spytter ikke ild, og har ikke et lynende sverd. Ser ut som en helt vanlig, kjedelig og veldig høy mann med store øyne. Han likner på ingen måte på de forrige vi tilkalte».

«De forrige du tilkalte var jo stort sett slimåler som

64 PEGASUS NR. 32 – HØST

krøp rundt på bakken. Denne er i hvert fall påkledd».

De snudde seg mot ham igjen, og gutten pekte anklagende på ham. «Den grå jakka di og de grå buksene dine – det er jo en magisk rustning?»

Abel ristet beklagende på hodet. «Nei. Det er dressjakka mi – en jakke jeg har på meg når jeg må pynte meg litt».

Småfolkene vekslet blikk. Den ene trakk på skuldrene. «Vi får bare sende ham tilbake da, hvis han ikke vil hjelpe» Abel frøs til inni seg. Han ville jo ikke tilbake.

Han tørka svette fra panna med det ikke-lenger-hvite skjorteermet.

«Vent, vent, jeg mente det ikke slik– jeg lurte bare på om dere har tenkt på hvilken hjelp dere trenger?

Selv om jeg ikke kan spise hedninger, så har jeg andre talenter. Jeg er veldig god på å holde oversikt over inntekter og utgifter, og å se muligheter for investeringer – faktisk teller disse hendene penger bedre enn noen andres!»

«Skitne opprørere fra fjellene har slått seg sammen med trellene, og vil kaste kongehuset og alt det vi har arbeidet for sønderknuse. Vi skal bekjempe dem med våre spyd og våre piler, og med våre harde sverd av obsidian – og da trenger vi ikke en helvetes pengeteller med store grådige hender, vi trenger helvetes krigere!» Med et stønn slutta gutten med den avsindige riminga, og kasta maska på bakken. Under var en ung gutt med svart hår, tydelig opprørt.

64 PEGASUS NR. 32 – HØST

Knurrende sparka han bort en haug med røtter som lå ved siden av den sydende gryta. Et øyeblikk så det ut som om også gryta lå tynt an, men han besinna seg, og begynte å rote i sekkene som lå rundt den i stedet.

Den yngre jenta tok ikke av seg maska, men la med et oppgitt sukk forsiktig fra seg rangla, og vendte seg mot sirkelen med Abel igjen.

«Det er hyggelig av deg å tilby det, men jeg veit ikke helt om det er det vi trenger nå. Selv om landet har slitt med inntektene etter at gruvearbeiderne gjorde opprør, så har broren min rett i at vi må skaffe krigere» Abel prøvde å sette seg bedre til rette, men siden det er grenser for hvor behagelig det er å lene seg mot slimete trestammer, ga han opp og reiste seg. Duskregnet og varmen kom snart til å gjøre han gjennomvåt.

«Hvorfor er dere så oppgitt? Ingen flaks i å skaffe et monster så langt?»

«Nei. Vi snek oss unna moren vår - hun er yppersteprestinne i tempelet, og prinsessens venstre hånd – og ut av Inxahni, og har venta her ute i dagevis på høstjevndøgn, for å tilkalle demoner til å hjelpe i krigsinnsatsen. Men det har ikke gått så bra – hverken med krigsinnsatsen eller demontilkallinga. Til nå har vi fått inn slimåler, en gjeng forvirra spøkelser og ei offergeit. Og deg. Du er den første som har kunnet snakke. Og nå er høstjevndøgnet så godt som over».

Jenta ristet på hodet, og Abel speilet hoderistinga hennes. «Det var synd å høre. Hvordan er Tnexlacopl, egentlig?»

«Det er et vakkert og grønt land, med jungel og hovedstad her i øst og fjell og gruver i vest. Dagene er veldig varme, men den kjølige natta varer mesteparten av døgnet. Hvor kommer du fra? Vi har prøvd å tilkalle noen fra et sydende helvete, men det er visst like vanskelig som moren vår advarte oss om».

«Nei, det er nå et land og en planet et sted da» Abel trakk på skuldrene. «Ikke så mye spesielt, egentlig.

Vi har fortsatt litt jungel, men i hovedsak er det byer og parker etter at vi industrialiserte. Jeg har faktisk gitt råd til vårt lands regjering om hvordan de burde importere råvarer og starte egen industri, etter at gruvedriften tok slutt».

Den mørkhårede gutten kom marsjerende tilbake, med bestemt hevet hake. «Vi må ta ham med. Det kan jo hende han blir nyttig, og vi kan ikke komme

65 PEGASUS NR. 32 – HØST

tomhendt hjem til tempelet. Mor vil bli enda mer rasende».

Jenta virket skeptisk «Hvis vi sniker oss inn, så er det ikke sikkert at hun merker at vi har stukket av med bøkene og demontilkallerkjela?».

Gutten hevet et øyebryn «Det tror du ikke på selv engang. Yppersteprestinnen merker alt».

Den andre sukket, kikket på Abel, og sukket igjen. «Ja vel da. Jeg håper for din del at han er god på økonomi og sånt» sa hun til broren.

«Så dere slipper meg ut herifra?» Abel slikket seg om munnen, og kikket skrått ned på den pulserende lyssirkelen.

«Ja, ja». Før søstera hans rakk å gjøre noe, plukka unggutten opp maracasen og ytra noen ord som hørtes ut som «Ououeheh» mens han vifta litt med den store rangla. Lyset forsvant. Abel smilte stort. Mye bedre, tenkte han, og slikket seg på leppene igjen.

«Jeg vil ha betalt i sølv», sa han mens han tok noen prøvende skritt utenfor der lysringen hadde vært.

Han klarte ikke å la være å glise bredt når han skjønte at ingenting stoppet ham.

«Sølv, hva er det?», ropte gutten over skuldra, i det han gikk i gang med å pakke sammen sekkene rundt gryta.

Dette stedet var jo perfekt – ikke sølv, vakre prinsesser, ingen våpen av metall, flere måner og lange netter. Og han som hadde hatt slik et vanskelig liv siden jegerne hjemme hadde tatt i bruk nye metoder.

Det var jo bare et tidsspørsmål før de ville finne ham.

Jenta med maska rygget bakover «Bror, hvorfor har han så stor munn?», ropte hun. «Det er jo for å kunne lære dere å ikke stole på ting dere tilkaller – og for å spise dere», svarte Abel mens han gliste stort.

Gutten rakk ikke annet enn å kikke opp fra sekkene før det var for seint – sola var gått ned, månen lyste ned mellom tretoppene, og Abel kjente tennene bli lengre og dyret våkne. Endelig hadde han funnet nye jaktmarker.

65 PEGASUS NR. 32 – HØST

ROLLESPILL

2D POKEMON GO

2D ER EN SUBJEKTIV SPILLANMELDELSE SETT FRA TO ULIKE PERSPEKTIV. PEGASUS KAN RETT OG SLETT IKKE LA VÆRE Å ANMELDE ÅRETS STØRSTE OVERRASKELSE, NEMLIG POKÉMON GO.

SOSIALANTROPOLOGEN

P

okémon Go er det mest betydningsfulle spillet som er laget på lange tider. Helseminister Høie oppsummerer godt hvorfor når han sier: «Pokémon Go har gjort mer for folkehelsen denne sommeren enn jeg har klart å gjøre på tre år. Det er mye å hente ved å ta i bruk nye spill, også når det gjelder helse.»

Jeg bryr meg ikke så mye om å ta gymmer eller å utvikle en perfekt Vapeoreon. Det som gjør Pokémon Go til årets spill for meg er ikke det som skjer i spillet, men det som skjer rundt det. Det er ikke spilldesignet, men alibidesignet i Pokémon Go som er dets styrke. Med det mener jeg at Pokémon Go ga meg et alibi for å gjøre flere av de tingene jeg vanligvis har lyst til å gjøre, men ikke gjør.

Spillets virkelighet gir meg en grunn til å gå turer (for å klekke egg), prate med fremmede (“det er en abra rundt hjørnet”) og være med venner (på pokémon-tur).

De små stemmene som vanligvis bor i hodet mitt som sier: Bevég deg mer, treff nye mennesker, finn noe å ha til felles med moren din og vær mer med venner. Disse stemmene spilte Pokémon Go på lag med. I en solfylt sommer gjorde dette spillet meg til den beste personen jeg kunne være!

5/5

TROPEHJELMER 66 PEGASUS NR. 32 – HØST

AGENTEN

P

okémon Go var et stort håp. Ingress, mobilspillenes konge, hadde gitt oss så mye glede. Ingress ble utvikla av Niantic for en del år siden. Forventningene var høye da Nintendo og Niantic skulle lage et nytt ARG spill basert på pokémon. Trailerne bragte blæsten til nye høyder. Vi ble lovt “Ingress 2” med fengende ny mekanikk og en mer polert utførelse. I et grovt forræderi mot forbrukerne gav de oss en nedgradert variant og spekket det med søte dyr og flere levels.

Pokémon Go kan best sammentlignes med Star Wars’ forløpere. Det som gjorde Ingress bra har blitt svakere, publikumet er mainstream og en masse støtende dritt blir kastet på skjermen så vi ikke skal fatte mistanke.

Det var en viss permanens over Ingress. Når det var raidkveld farga man Oslo Sentrum blått og satte Enlightenment på plass. I Pokémon Go skifter gymmene farge fortere enn trafikklys og alt man gjør føles meningsløst.

Spillet handler om å bli level 30 og grinde seg et dyr med høyest mulig CP. Man møter litt folk i Pokémon Go; i Ingress var man en del av et lag.

0/5

XMP BURSTERE. PEGASUS NR. 30 – VÅR 66

James “Jim” Tiberius Kirk

Poe Dameron

Håndkle

I the Hitchhiker’s Guide to the Galaxy beskrives en ting haikere alltid skal ha med seg. Hva er dette?

I starten av Star Wars: The Force Awakens drar motstandsbevegelsens beste pilot til planeten Jakku.

Hva heter piloten?

Hva heter kapteinen på romskipet USS Enterprise NCC-1701?

HISTORIER FRA ROMMET

“Live long and prosper”, Spock, Star Trek “Never go in against a Sicilian when death is on the line”, The Princess Bride “Until such time as the world ends, we will act as though it intends to spin on”, Nick Fury, The Avengers.

“Inntil verden over, vil vi opptre som om den har til hensikt å spinne på”

“Aldri gå imot en sisiliansk når døden står på spill”

Hva er det som ødelegger New York i stedet for en kjempeblekksprut i Watchmen-filmen?

Hvor mange ganger smiler Bella iløpet av den første Twilight-filmen?

Hvilken hårfarge har Eragons Arya i filmen og i boka?

Hvor mange trollmenn er det i Ringenes Herre, og hvilke farger har de?

Hvilket navn fikk Dungeons & Dragons i Sverige da det ble gitt ut en uoffisiell oversettelse på 80-tallet?

Hva heter ulvene til Stark-barna i Game of Thrones?

FANTASTISKE BØKER

Summer, Grey Wind, Shaggydog, Ghost, Nymeria og Lady Dunder och Drakar 5; Gandalf den grå, Radagast den brune, Saruman den hvite og de to blå trollmennene

“Leve lenge og Blomstre”

TVILSOMME FILMADAPSJONER

I filmen er hun rødhåret, i boka har hun kullsvart hår.

2 ganger En rekke eksplosjoner med samme energisignatur som Dr. Manhattan.

FABELPROSA OVERSATT AV GOOGLE - HVOR KOMMER SITATET FRA?

ROLLESPILL

Fantasiduellen

67 PEGASUS NR. 32 – HØST