Pegasus #28

#28

ROLLESPILL

APRIL 2014

EM I RUMPELDUNK FØRSTEMANN TIL GULLSNOPPEN!

EVEN AMUNDSEN ILLUSTRATØREN SOM FANT LYKKEN HOS VOLTA CREATIONS

HAR VI EN E-SPORT REVOLUSJON I VENTE?

MISSION COSPLAY

PEGASUS NR. 28 – APRIL 1

INNHOLD 4 ORGANISASJONSNYTT NYHETER FRA DEN FANTASTISKE FORENINGEN HYPERION

6 SMÅNYTT SMÅ NYHETER FOR SMÅ NERDER

7 ODE TIL NERDEN NÅR KAN MAN KALLE SEG EN NERD?

8 HÆRKAMP HISTORISK KAMPSPORT

10 KEEP CALM AND DEN-TINGEN-DU-LIKER EIRIK KOMMENTERER

MISSION COSPL AY

11

11 MISSION COSPLAY BLI MED INN I NORGES COSPLAY-UNIVERS

15 PRØV DET SELV: BLI EN ZOMBIE! EN STEG-FOR-STEG TUTORIAL I ZOMBIE-MAKING

16 EM I RUMPELDUNK FØRSTEMANN TIL GULLSNOPPEN!

19 NEF TAR E-SPORT TIL NYE HØYDER HAR VI EN E-SPORT REVOLUSJON I VENTE?

22 SOMMERKALENDER ALT DU MÅ VITE OM KOMMENDE FANTASTISKE EVENTER

25 REISEFØLGET TEGNESERIEN OM ROLLESPILLETS UTFORDRINGER

29 VELDIG PENGER. SÅ KRYPTO. ÅÅÅÅH!

EM I RUMPELDUNK

16

ILLUSTRATØR: EVEN AMUNDSEN

34

HAR DOGE-COINS KOMMET FOR Å BLI?

32 2D: LUFTRAUSERS ETT SPILL, TO ANMELDELSER

34 OVER ATLANTEREN MED TEGNINGER I KOFFERTEN MØT DEN NORSKE ILLUSTRATØREN SOM FANT LYKKEN HOS VOLTA STUDIOS

38 BERGERSKOGS HEMMELIGHET HVA SKJULER SEG I BERGERSKOG?

42 INVENTORY EN HVER COSPLAYERS MUST HAVES

43 FANTASIDUELLEN QUIZ HVERANDRE!

2 PEGASUS NR. 28 – APRIL

LEDER

Redaktør Thea Bårdsdatter Foslie

Magasinet Pegasus #28 – April 2014 Ansvarlig redaktør Felix Vaager Bidragsytere: Henrik Langlie Sandsmark Elling Polden Nils Anderssen Håvard Staub Nyhus Christina Erring Bårdsen Balder Bryn Morsund Jey Levang Eskil Hadland Even Mehl Amundsen John Verkland Susanne Bergø

Leder av Hyperion Felix Vaager

Design & layout Jenny Jordahl www.jennyjordahl.com

I REDAKSJONEN

SKAPNERD

Art Director Jenny Jordahl

Annonser: annonser@magasinetpegasus.no Forsidebilde Joacim Schwarz Trykk

Trygve Bernhardt M.Haaland

Opplag 15 000

Magasinet Pegasus er et basis og utgitt av Hyperion. Bladet

Eirik Lysenstøen

gratis å abonnere på.

Magasinet Pegasus arbeider etter Redaktør-plakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. www.magasinetpegasus.no

Monika Oftedal Voll

Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til da jeg søkte på jobben som redaktør for Pegasus, men magefølelsen min fortalte meg at jeg var på vei inn i ukjent territorium. Allerede første arbeidsdag ble mine mistanker bekreftet: Omringet av brettspill, tegneserier og datamaskiner satt mine nye kollegaer, ikke fordypet i samtaler om faktureringer eller kontormateriell, men i oppildnet planlegging av kveldens rollespill. Viftende med romanlange karakterhistorier fortalte de meg begeistret om kveldens event og hvor fantastisk det kom til å bli. Jeg visste umiddelbart at jeg endelig hadde kommet til riktig sted.

Det er nettopp dette fenomenet ‘begeistring’ jeg ønsker å ta med meg videre som redaktør. Begeistringen lar oss uhemmet fordype oss i og dele våre interesser; og den må ikke temmes! Jeg mener den gjennomsyrer organisasjonen Hyperion og magasinet Pegasus og jeg håper på å formidle dette i tiden videre.

Det er ingen tvil om at jeg har en lærerik periode foran meg. Jeg er allerede årsaken til mangt et oppgitt blikk her på kontoret når jeg prøver å huske ulike hurtigtaster på tastaturet eller avslører min manglende spillerfaring: “Hva? Har du ikke spilt Hotline Miami? Det må vi gjøre noe med!”.

Rest assured, jeg er meldt på laiven Vargh til sommeren, så tiden mellom det redaksjonelle arbeidet skal heretter brukes på pil- og bueskyting, kostymemaking og rollespill. Min indre nerd har kommet ut av skapet og er klar for å lage tidenes kuleste blad!

Nå er det første magasinet med meg som redaktør klart, det har vært en sann glede å produsere det og jeg håper det faller i smak. Pegasus er jo først og fremst ditt blad og det er din mening som leser som betyr noe. Alle tanker du måtte ha om magasinet og veien videre mottas med glede og begeistring.

God lesning!

Simon Ingebrigtsen

REDAKTØR THEA BÅRDSDATTER FOSLIE

PEGASUS NR. 28 – APRIL 3

THE GATHERING Hyperion er nok en gang til stede på The Gathering, du finner oss blant folka på Chillout. Du kan spille brettspill med oss, spørre om hvordan du lager din egen forening, eller bli med på å leke med nerfguns og skumgummisverd.

The Gathering arrangeres av KANDU, som er en medlemsforening i Hyperion. Vi er på datapartyet for å møte medlemmene i vår aller største medlemsforening.

DETTE SKJER I HYPERION

NYTT KONTOR Hyperion har flyttet til nye kontorer, du finner oss i øverste etasje i Kolstadgata 1 på Tøyen. Med de nye kontorene har vi fått bedre kapasitet, og står klare til å tilby forbundet våre tjenester. Kontorene er en del av Frivillighetshuset, et initiativ som ble startet av kontorfellesskapet vi har vært en del av i fem år. Frivillighetshuset skal være et storkontor for mange organisasjoner, i tillegg skal kommunen drive et tilbud for ungdom i de nederste etasjene.

Frivillighetshuset får et stort møterom og en konferansesal, og det er mulig for medlemsforeningene å bruke disse til arrangementer.

4 PEGASUS NR. 28 – APRIL

SAMARBEID MED NORGES E-SPORTFORBUND Hyperion har alltid holdt døren åpen for foreninger som utøver e-sport, men nå har vi inngått en intensjonsavtale med Norges E-Sportforbund, NEF. Vi vil jobbe sammen for demokrati og frivillighet i e-sporten. NEF har planer om å bygge opp klare og gode rammer for turneringer. Hyperion vil tilby e-sportlag å søke støtte gjennom forbundet.

HYPERCAMP Påmeldingen er nå åpen for alle. Hypercamp finner sted på Hudøy 21.-25. juli. Hudøy er en øy mer eller mindre laget for sommerleirer. Den ligger omtrent en halvtime fra Tønsberg. Det settes opp buss til Hypercamp fra Oslo S. Hypercamp er en unik mulighet til å reise på ferie med 99 andre ungdommer som elsker fantastiske fritidsinteresser. På dagtid er det kurs i rollespill, laiv, miniatyrspill, spesialeffektsminke, e-sport, og kostymeproduksjon. Lek og spill foregår hele døgnet, og innimellom blir det kanskje litt tid til bading og andre mer tradisjonelle sommeraktiviteter.

NYE ANSATTE Hyperion har ansatt en forbundssekretær for informasjon og redaktøren for bladet du holder i hånda.

Trygve Bernhardt Moen Haaland skal ruste opp forbundets informasjonsarbeid, og Thea Bårdsdatter Foslie er tidenes første ansatte redaktør i Pegasus.

De to er et solid tilskudd til teamet og vil gi Hyperion enda mer ressurser i året vi er inne i. Bare se på hvor supert bladet ble!

PEGASUS NR. 28 – APRIL 5

Smånytt Fanastiske nyheter fra hele verden og omegn

INSIGHT DIABLO 3 STENGER AUKSJONSHUSET. 18. mars stengte Blizzard det kontroversielle auksjonshuset i Diablo 3. Auksjonshuset hadde fått den utilsiktede effekten å bli et obligatorisk meta-spill for å få tak i skikkelig utstyr. Spillerne kan fortsatt bytte gjenstander i spillet og loot har blitt endret til å være mer rettet mot hva slags rolle man spiller, i tillegg har sjeldne gjenstander blitt mindre sjeldne.

Redaksjonen har mottatt en utgave av det nye norskproduserte rollespillsystemet Insight. Systemet er laget for å støtte både fortid og fremtid, og baserer seg utelukkende på tisidede terninger. Såvidt vi kan se etter å ha bladd litt i det, så kan du vente deg mange detaljer om kamp. Systemet ser ganske effektivt og smidig ut. Boken kommer ut på engelsk, som er interessant for et norsk rollespill. Anmeldelse kommer når vi har fått prøvespilt!

FOTO: ASHLEY SEARS

FACEBOOK KJØPER OCULUS RIFT

FABELPROSALAUGET En rekke norske fabelprosaforfattere har nå gått sammen for å stifte Fabelprosalauget. Formålet er å fremme fabelprosa, den norske samlebetegnelsen for fantasy, science fiction og horror. Vi gleder oss til å se hva de kan gjøre for å styrke fabelprosaen i det ganske land.

6 PEGASUS NR. 28 – APRIL

Oculus Rift, de lovende VR-brillene som fikk vind i seilene etter en vellykket kickstarter-kampanje har blitt kjøpt opp av Facebook for den nette sum av 12 milliarder kroner. Reaksjonene har vært ganske negative, mange forventer at brillene vil støtte færre spill og bli en mindre åpen plattform. Facebook- og brilleskaperne har på sin side lovet at den eneste endringen vil være økt kompatibilitet med sosiale medier. Tiden vil vise om dette er positivt for forbrukerne eller om Facebook fortsetter sin utvikling mot å bli et slags Orwelliansk frankenstein-monster.

GAME OF THRONES “THE EXHIBITION” KOMMER TIL OSLO 26. - 30. april kan du se kostymene, våpnene, rustningene og propsene fra serien, sitte på jerntronen og når du først er i gang teste ut Oculus Rift i posthallen i Oslo. Vår kjære hovedstad er en av de heldige byene som blir besøkt av “the Exhibition” i år. De andre utstillingene vil være i Mexico City, Austin, Rio de Janeiro, Toronto, Vancouver og Belfast.

Gratis inngang, så møt opp! Dette er en once in a lifetime experience du IKKE vil gå glipp av!

NERDING

TEKST: HENRIK LANGLIE SANDSMARK

KOMMENTAR

ILLUSTRASJON: TRYGVE BERNHARDT HAALAND

CH3

OH

OH

L

H3C

S CH

3

a

b CH3

HO

O O

Ode til nerden

c H3C

CH3

fig. 1

LA OSS VÆRE ÆRLIGE HER. DETTE ER ET NERDEBLAD. Endelig fikk jeg skrive for et nerdeblad!

Men hva skulle jeg skrive om? Jeg vet ikke hvor godt mine hobbyer som ølbrygging, reising og klatring treffer definisjonen «fantastiske fritidsinteresser». Hva med rett og slett å skrive om nerderier? Nerd er ikke akkurat et akademisk begrep, og i praksis er det ikke engang et særlig presist begrep. La oss se nærmere på det.

Oxford dictionary: Nerd (n) /nə:d (also nurd) - A foolish or contemptible person who lacks social skills or is boringly studious: “I was a serious nerd until I discovered girls and cars”.

Det er jaggu godt at vedkommende oppdaget biler. Da ble nok alt mye bedre.

Kanskje han fant ut at han skulle bli en av de som «liker å henge med venner, trene på treningssenter og se på tv-serier»? Eller kanskje noe annet normalt?

Hva er det jeg sier her? At du er et kjedelig menneske om du liker biler? Nei. Om du driver med biler støtter jeg deg fullt ut, men bare hvis du gjør det fordi du faktisk synes det er gøy. Jeg håper du ikke kjører en

kul bil fordi du trenger omverdenens anerkjennelse. Jeg håper at du gjør det fordi du liker å nerde med biler.

Etter mitt syn er nerder mennesker som ønsker å forstå og å mestre. En nerd trenger ikke å drive med D&D, male Warhammer eller engang å ha sett Star Wars.

Nerden er han som innen sitt fag vil kartlegge hele terrenget, inkludert sumpene og fjellviddene. Når en nerd presenteres for Photoshop, vil han forsøke å skru fargemetningen på +100 og –100, forstå hva bryteren gjør og deretter finne riktig balanse. Han kommer ikke til å lese i instruksjonsboken at overskyet-bilder skal ha +10 i metning og ukritisk gå for det.

Nerden gir seg ikke når han har lært nok til å løse oppgaven. Han fortsetter å leke med problemet til han har løst det på to, tre eller fem forskjellige måter. Han liker å lære for læringens skyld, og han vil prøve å finne de underliggende prinsippene. Hvis menneskene rundt ham synes

dette gjør ham teit, trekker han på skuldrene. Dem om det.

Han kom ikke til denne verdenen for å imponere dem.

Hva med fotball da? Man kan bruke fem dager i uken på å spille fotball uten å få et nerdestempel. Hvordan skiller dette seg fra kendo, StarCraft eller bueskyting?

Det er kanskje mer sosialt akseptert å ha oversikt over tippeligaen enn å ha oversikt over skapelsesberetningen til Nirn. Likevel studerer nerden det han synes er gøy og kunne ikke brydd seg mindre om sosial aksept for lidenskapen sin.

Dette betyr ikke at jeg mener alle burde velge så rare interesser som mulig. Du kan ikke vedta å bli nerd og du bør ikke bevisst styre deg selv i retning av å bli det.

Da streber du like hardt som de som ønsker å være som alle andre og du kommer ikke til å ha noe moro med det. Og sist, men ikke minst: du trenger ikke å bevise for noen at du er nerd og ingen trenger å bevise det for deg.

PEGASUS NR. 28 – APRIL 7

BLANKVÅPEN

TEKST: ELLING POLDEN FOTOGRAF: NILS ANDERSSEN

HÆRKAMP EN GRUPPE KRIGERE BEVEGER SEG GJENNOM DEN GLISNE SKOGEN. FØRST KOMMER LETTE, RASKE MENN OG KVINNER MED SMÅ SKJOLD OG SVERD. BAK DEM KOMMER HOVEDSTYRKEN. FEMTI KRIGERE I EN LINJE AV SKJOLD, SPYD OG ØKSEMENN, FORDELT I MINDRE GRUPPER. ØYNENE SØKER ETTER FIENDEN MELLOM TRÆRNE.

8 PEGASUS NR. 28 – APRIL

Vikinger mot riddere

Dette er ikke en scene fra Midgard eller Vesteros, men en februardag i Østfold. De rundt 150 krigerne kommer fra hele Norge, med besøkende fra Sverige og Danmark.

Kampen som straks skal utkjempes er ikke til døden, men til første treff. Regelsettet som benyttes kalles i Skandinavia “Hærkamp”.

Ute på den ene flanken er kampen i gang.

To krigere prøver å bevege seg rundt hverandre. De dekker seg med skjoldene, sverdene beveger seg lynraskt. Forsvareren finner en åpning, sverdet hennes faller på motstanderens skulder. Selv om hastigheten er stor er berøingen fjærlett. Den angripende krigeren viker tilbake, og går ut av kampen. Han er beseiret.

Hærkamp er en historisk basert kampsport for lag. Det kjempes med et fullt utvalg butte stålvåpen av ulike historiske typer;

BLANKVÅPEN en følelse for hvordan en kamp mellom to grupper krigere fungerer.

Man har ingen dommere. Sporten er basert på fair play og selvjustis. Det er den enkeltes ansvar å registrere at han eller hun er truffet, og gå ut. Slagene skal være lette berøringer og man bruker våpnene på måter som sikrer kontroll og sikkerhet.

Dersom man treffer noen i hodet, er man selv ute. Til tross for at kampene kan virke voldsomme er det sjelden med skader mer alvorlige en et blåmerke her og der. Krigerne har god kontroll på sine våpen.

Angripernes flankering er stanset; den seirende sverdmannen beveger seg forover og nå er det angripernes flanke som trues.

Deres ytterste mann snur seg halvveis for å møte trusselen. Samtidig åpner han seg for de som står foran seg. Sekundet etter treffer et tre meter langt spyd ham i siden, og sverdmannen kan fortsette sin opprulling av angripernes flanke.

Lav terskel

Sverd, håndøkser, spyd, tohåndsøkser og stakevåpen som glaive og hellebard. De fleste grupper tar utgangspunkt i en spesifikk historisk periode. På en hærkampsamling kan man finne alt fra romerske legionærer til vikinger, bondesoldater og riddere.

Enkle regler

Regelsystemet som følges er enkelt. Første treff teller, og en duell er raskt over. Men den virkelige opplevelsen er gruppekampene. Der andre kampsporter og fektestiler begrenser seg til en duell mellom to personer med like våpen, har hærkamp ingen slike begrensninger. Her kan spyd, skjold og sverd arbeide sammen eller stå mot hverandre. Man kan flankere, utnytte vinkler og terreng, og manøvrere i formasjoner. Utstyr og våpen fra ulike perioder får prøvd seg mot hverandre. Kort oppsummert får man

Hærkamp er en fysisk aktiv sport, men mer avslappet og ustrukturert enn tradisjonell kampsport. Man trenger heller ikke være spesielt sterk eller stor for å være med.

Her finnes det krigere av alle slag; fra små jenter til ruvende kjemper. Reaksjonsevne og posisjonering er viktigere enn styrke og tyngde og selv de dyktigste krigere må bite i gresset dersom de blir utmanøvrert eller overrasket. Her er det ingen pushups og få monotone øvelser; fokuset er på fri kamp og personlig erfaring.

Hærkampmiljøet har mennesker i alle aldre og fra alle slags bakgrunner. Felles for de fleste er en interesse for historie.

Ikke overraskende er det mange studenter og skoleelever som er aktive i de store byene men også håndverkere, IT-folk, biologer og lærere.

Det kreves også relativt lite utstyr. Et par godt forsterkede hansker er påkrevd. Tannbeskytter, susp og en enkel lue anbefales.

deltakere på slagmarken. Deltakerne på disse arrangementene kommer fra et utall mindre grupper og foreninger rundt om i verden. Selv om en battle reenactment har et forutbestemt utfall involverer de fremdeles simulert kamp, og det er ikke overraskende at man snart innså behovet for et felles regelsett. Disse reglene måtte være enkle, sikre og ha lite rom for subjektiv tolkning, slik at man unngikk skader og alle var enige om hva som var et gyldig treff.

Det resulterende systemet spredde seg til grupper som drev med historisk igjenskapning i andre land og har nå blitt en internasjonal standard for Nordvest-Europa.

I Skandinavia har stilen utviklet seg i en mer mobil og kompetitiv retning, der løse formasjoner, taktikk og samarbeid mellom våpentyper er i fokus.

Miljøet i Norge

I Norge finnes det i dag aktive hærkampgrupper flere steder i landet. Du kan finne kontaktinformasjon til noen av disse i slutten av artikkelen. Aldersgrensen varierer fra gruppe til gruppe, men er som regel 16 eller 18 år.

De største hærkampsamlingene har mellom 100 og 150 kjempende deltakere.

I tillegg deltar gruppene ofte på historiske arrangementer, festivaler og markeder, spesielt i sommersesongen.

Et utvalg blankvåpengrupper i Norge Kongshirden 1260, Bergen ( www.kongshirden.no ) Vingulmark, Oslo ( www.haerfugl.no ) Frilansene, Oslo ( www.Frilansene.no ) Vikverir, Drammen ( www.vikverir.no ) Borrefylkingen, Horten ( www.borrefylkingen.net ) Bispeliden, Trondheim ( Bispeliden.no ) Kongshirden 1260 www.kongshirden.no

Fra oppvisning til kampsport

Hærkampsystemet har sitt opphav i England og ”battle reenactments”. Et av de beste eksemplene på et slikt arrangement er gjenskapelsen av slaget ved Hastings. Dette arrangementet har vært avholdt hvert år siden 1970-tallet og hadde i 2006 ca. 2400

Tips!

Mange hærkampgrupper vil være på Middelalderfestivalen som arrangeres 23. - 25. mai i Middelalderparken i Oslo.

PEGASUS NR. 28 – APRIL 9

HISTORIE

TEKST: EIRIK LYSENSTØEN

KOMMENTAR

KEEP CALM AND DEN-TINGEN-DU-LIKER

FØR «KEEP CALM AND CARRY ON» BLE ET MEME SOM KUNNE BLI, OG BLE, BRUKT OM ABSOLUTT ALT VAR DET ET STYKKE GENUIN BRITISK HISTORIE. PEGASUS LETTER PÅ TIDENS SLØR FOR Å SE PÅ BAKGRUNNEN TIL DENNE IKONISKE PLAKATEN. Stormskyer over Europa

I

1939 sto Europa foran en ny verdenskrig, og i London forberedte man seg på det verste. Giftgass-angrep på sivilbefolkningen og en tysk invasjon av de britiske øyene var forventet. Med første verdenskrig friskt i minne måtte Storbritannia forberede seg på en langvarig, bitter krig. For å bevare landets evne til å føre krig var det avgjørende å holde befolkningens moral oppe.

Det fantes ca 15 000 tv-apparater i Storbritannia, men for å hindre tyske bombefly i å navigere etter tv-signalene ble det ikke sendt noen programmer fra 1939 til 1946.

Mange eide ikke en radio og plakater var dermed et godt middel for å nå ut til mange mennesker. «Keep calm and carry on» var opprinnelig den siste i en serie av plakater.

For å gjøre den iøynefallende valgte man å bruke et enkelt, hvitt-på-rødt design med en stilisert tudor-krone for å representere kongens autoritet. Valget av font og krone var også et bevisst forsøk på å gjøre det vanskelig å lage imitasjoner for tysk propaganda.

Plakaten ble trykket opp i 2.5 millioner eksemplarer, men ble aldri distribuert.

Gjenoppdagelsen

I årene etter Andre verdenskrig overlevde kun et fåtall plakater, et lite antall ble imidlertid gjenoppdaget på begynnelsen av 2000-tallet av et par som driver bokhandel nord i England. Paret likte utseendet på plakaten og hang den opp i butikken. Mange viste interesse for å kjøpe den, så paret begynte å selge kopier og etterhvert også andre produkter med den ikoniske kronen og teksten.

Som alle kule og interessante ting havnet også dette på internettet hvor det ble en stor hit. Fansen begynte snart å lage sine egne varianter med variasjoner av den originale teksten.

Elsket og trivialisert

De første variantene var ganske enkle og søte ting som «keep calm and drink tea».

På et tidspunkt må t-skjorteprodusenter verden over ha fått dollartegn i øynene,

for her var det et stort marked. «Keep calm and use the force», «Keep calm and do a barrel roll» er noen eksempler på hvordan man kunne endre originalen til å passe hva som helst, de skriver seg praktisk talt selv! Dessverre er det slik at hvis man gjentar noe for ofte er det lett å glemme den opprinnelige meningen.

I 1914 forventet mange en heroisk, lystig krig som ville bli hurtig avgjort. I 1939 var det ingen som sang i gatene for den nye krigen. Grunnen til at plakatene aldri ble distribuert var at de ble holdt i reserve for en mer desperat situasjon, selv med regelmessige bombetokt og rakettangrep fra NaziTyskland trodde man at situasjonen kunne bli enda verre. «Keep calm and carry on» er så appellerende fordi det er et symbol på det erkebritiske som står i mot alle vanskeligheter og jobber uten å gjøre et vesen av seg.

At et symbol fra en så fryktelig tid nå kun brukes til et tøysete meme er kanskje ikke plakatens mest verdige avslutning, men det er verdt å huske som enda et eksempel på et viktig symbol sendt på avveie.

ANDRE SYMBOLER SOM HAR MISTET SIN MENING:

HAKEKORSET CHE GUEVARA En kommunistisk revolusjonær og martyr for fattige latinamerikanere og kommunister verden over. Nå brukes fjeset hans til å selge t-skjorter, lightere og askebegere.

10 PEGASUS NR. 28 – APRIL

Sannsynligvis et av menneskehetens aller eldste symboler. Varianter dukker opp i de fleste kulturer. I Kina betyr symbolet lykke og i Spania kunne hakekorset bety både liv og død, men siden 1945 har hakekorset blitt ødelagt for vår generasjon.

ICHTYS Da kristendommen fortsatt var en obskur kult var denne fisken et alminnelig symbol for en kvinnes vulva. Fisken dukker ofte opp i Bibelen og hadde kanskje vært et bedre symbol for kristendommen enn selve korset. Men det var altså en vulva først.

Mission Cosplay Cosplay-miljøet i Norge vokser seg stadig større. Vi i Pegasus har vært så heldige å få snakke med cosplay-mester Christina Erring Bårdsen som her forteller om hvordan grenen har utviklet seg, hvor den er på vei og sin egen historie om hvordan hun selv ble dratt inn i cosplay-universet.

PEGASUS NR. 28 – APRIL 11

COSPLAY

TEKST: THEA BÅRDSDATTER FOSLIE FOTOGRAF: HÅVARD STAUB NYHUS

FOTOGRAF: JOACIM SCHWARTZ

Da jeg først hørte om cosplay skjønte jeg fort at dette var den nye store bølgen som slo innover miljøet. Ikke var det vanskelig å forstå heller, navnet bestående av ordene cos og play er jo nærmest selvforklarende: costume play. Og det at en gruppe mennesker som allerede kaster seg over enhver sjanse til å sove utenfor kinoer, ikledd alvekapper mens de ruller terninger under intense rollespill (akkurat slik vi i redaksjonen pleier å gjøre - red. anm.), lar seg begeistre over muligheten til å ta det til ‘the next level’ er jo ikke akkurat sjokkerende. Etter en time med Christina Erring Bårdsen, bronsevinner i Nordisk mesterskap i cosplay og en av landets mest profilerte cosplay-entusiaster, skjønte jeg at jeg bare så vidt hadde skrapt på overflaten av hvor stort cosplay virkelig er ”Jeg har vel alltid vært litt nørd og geek.

Jeg har bestandig vært glad i bøker, spill og i å kle meg ut. Da jeg gikk på industridesign på NTNU jobbet jeg mye på verkstedet og lagde prototyper til ulike produkter. Så da ble det veldig mye bygging samtidig som jeg spilte en del og da gikk det opp for meg at jeg faktisk kunne bygge en portal gun selv.

Og det var slik det begynte for meg.”

Det var i 2010 at Christina oppdaget cosplay-universet og siden den gang har

12 PEGASUS NR. 28 – APRIL

hun gått fra å være fullstendig utenforstående for fenomenet til å bli en av de store navnene i miljøet. Hvis jeg trodde at cosplay gikk ut på å snekre sammen et kostyme i kjelleren for å så arrangere private showoffs med et fåtall andre ildsjeler kunne jeg ikke tatt mer feil. ”Mens jeg lagde portal gun-en søkte jeg rundt på ulike forum og kom over en side som fortalte meg om CosCon, et arrangement som ble holdt i Oslo. Jeg slang sammen et kostyme som en av skolejentene fra Battle Royal og dro på det. Jeg ble så fasinert over hvor mye kult som var der og hvor mye innsats folk la i kostymene sine og skjønte at dette var en gjeng jeg hadde mye til felles med. Jeg tok bilder av så mange jeg klarte og viste dem til min søster, og vi dro sammen på den neste eventen, da med fullt Portal-kostyme og det var veldig gøy. Dette her er verdens mest åpne og sosiale gjeng, så man får mye oppmerksomhet og ros for kostymene sine.”

I Norge blir det arrangert flere cosplayeventer i året og fire av de største er Desucon, Banzaicon, Torucon og Metrocon. ”Spesielt i Norge er folket i dette miljøet veldig flinke til å bygge hverandre opp.

Folk støtter hverandre og godtar alle for nivået de er på, hvilke karakterer de velger

og om de kjøper kostymer eller lager de selv” forklarer Christina.

I løpet av eventene er det som regel en cosplay-konkurranse, hvor de som har laget kostymer basert på litterære-, film-, eller spillkarakterer konkurerer. Det blir også avholdt outfit-konkurranser hvor man ikke behøver å være en allerede kjent karakter, men konkurerer med egenskapte kostymer, gjerne innen stilsjangre som Steampunk, Gothstil eller Lolita.

“Det er veldig gøy å være in-character, da er det ikke flaut eller skummelt å gå rundt og spille. En av karakterene mine er Vi fra League of Legends. Hun er det kjempegøy å være. Da kan jeg gå rundt og være overlegen, skrike fornærmelser og slå ting.

Hennes kostyme er favoritten min. Det var kjempegøy å lage, det ser badass ut, man får et skikkelig uttrykk når man er så stor og knallfarget og så har hun jo verdens kuleste personlighet.”

Christinas første konkurranse var på Desucon i 2011. Da var hun karakteren Chell fra spillet Portal. ”Man går ut på scenen og spiller litt, man er karakteren sin. Min karakter Chell er stum, men har en snakkende potet, så jeg hadde tatt en ekte potet og stappet masse ledninger og lys inn i den som var koblet

DET ER VELDIG GØY Å VÆRE IN-CHARACTER, DA ER DET IKKE FLAUT ELLER SKUMMELT Å GÅ RUNDT OG SPILLE PEGASUS NR. 28 – APRIL 13

COSPLAY

til en høytaler. Jeg hadde spilt inn quotes på en iPod, så på scenen lot jeg da poteten snakke og det falt veldig i smak.”

Dette gav blod på tann og Christina ble straks et fast innslag på de fleste eventene avholdt i landet. Nå, 3 år senere, har hun også blitt invitert til å være en av årets dommere for de Danske kvalifiseringsrundene til NCC, Nordic Cosplay Championship. I denne konkuransen konkurerer tre finalister fra Norge, Sverige, Danmark og Finnland om tittelen som Nordisk mester. I 2013 konkurerte Christina selv og kom på tredjeplass. ”Det var det at jeg ble tatt i mot så godt av miljøet som dro meg videre til der jeg er nå. I verdenssammenheng så er cosplaymiljøet i Norge ganske lite, vi er litt unge og naive. Man kan kanskje si at vi er litt mer åpne og tolerante enn andre. Vi støtter hverandre og unner den som vinner seieren, selv om vi kanskje hadde en annen favoritt selv, mens i andre Skandinaviske land er det mer fokus på store konkuranser og store pengepremier så der kan man fort oppleve litt mer krangling og drama.”

Skal man være en dedikert cosplay-er kan det fort bli dyrt. Man kan klare å lage kostymer for noen hundrelapper, men skal man opp på Christinas nivå må man fort ut

14 PEGASUS NR. 28 – APRIL

med en del tusen. Så både for å spare på utgiftene og miljøet har Christina utviklet rimelige måter å lage kostymer på. ”Jeg elsker å bruke resirkulerte materialer, jeg bruker masse papp, for eksempel pappeskene til pizza Grandiosa! Du kan også finne mye av det du trenger på Rema 1000, som gelatinpulver og aluminiumsfolie. Og skal du lage staver, så kan du bruke pappkjernen til papirduker som er på rull!”

Og skulle man ha problemer med å finne materialer til kostymene sine så kan man faktisk være med på guidede handleturer i Oslo.

“Det har blitt arrangert cosplay-shopping hvor en gruppe etablerte cosplay-ere tar med seg interesserte på en shoppingrunde i Oslo og viser de mest populære stoff-, maling- og arts & crafts-butikkene. På disse cosplayshoppingene er det anbefalt å printe ut et bilde av karakteren du har lyst til å cosplaye så du kan få hjelp til å finne materialer til det kostymet. Dette er også den samme gjengen som arrangerer cosplay-førstehjelp på stands, for det er veldig vanlig at cosplaykostymer faller fra hverandre. Noe brekker eller maling flasser av og da er førstehjelpen der med limpistoler og sikkerhetsnåler. Skal du på scenen i en konkurranse så kan du løpe dit og få hjelp til å snøre opp, gre parykken

eller hva det skulle være.”

Det er ingen tvil om at cosplay-miljøet i Norge ekspanderer. Eventene med konkurranser trekker flere tusen folk og gjennom både filmpremierer og spillmesser blir cosplay brakt inn på flere arenaer. Christina har selv vært med på flere kinopremierer, hvor hun har stilt opp utkledd. Da filmen Warm Bodies (2013) kom ut var hun utkledd som zombie, og under premieren til The Mortal Instruments (2013) hvor hun var en hornbærende demon fikk hun bekreftet av prinsesse Märtha Louise hvor grusomt skummel hun så ut. Hun er heller ikke fremmed for å ta cosplay med inn i nye arenaer. Her forleden troppet hun og en venninne opp på byen utkledd og sminket som asari-er fra Mass Effect.

“Man får masse oppmerksomhet. Ser man annerledes ut er man interessant og folk vil snakke med deg. Folk var veldig imponerte over at vi turte å gå ut utkledd slik på byen. Det morsomste var å se den gjengen med jenter som hadde sminket seg så mye at de omtrent var orange, men som ikke fikk noen oppmerksomhet. De sendte oss et par sure blikk.”

Christinas neste prosjekt er kostymene som skal klargjøres til Banzaicon, som i år avholdes 25.-27. april, samt et Bellatrix Lestrange-kostyme hun skal ha ferdig til en annet fantasy-event. Hadde det vært opp til henne hadde hun jobbet med cosplay på fulltid. ”Det her en min hobby. Dette er det jeg bruker tid og penger på. Jeg er ikke så glad i shopping, interiør eller sport, det er dette jeg driver med. Drømmejobben hadde vært å lage kostymer til karakterer og for eksempel promotere nye spill. Det hadde vært fantastisk!”

Desucon Fantasy: 5. april Banzaicon: 25.-27. april Torucon: 9.-10. august Metrocon: Oktober Torucon er en demokratisk organisasjon som er med i Hyperion. Banzaicon og Metroncon er frivillige organisasjoner.

Desucon arrangeres av selskapet Forward Motion Norway Ltd.

COSPLAY

TEKST: THEA BÅRDSDATTER FOSLIE

PRØV DET SELV: BLI EN ZOMBIE! Christina deler gjerne sine metoder for kostymelaging og med tanke på våre leseres forkjærlighet for zombier får vi her en steg-for-steg-instruksjon i hvordan man kan lage sin egen zombiemaske.

DU TRENGER

En pakke falske negler Flytende lateks Toalettpapir Hudlim Akrylmaling

STEG 3

STEG 6

Legg på et lag toalettpapir og et nytt lag med flytende latex over dette igjen. La dette tørke.

Mal etter eget ønske. Christina anbefaler å bruke akrylmaling som både er billig og gir et fuktig og rennende uttrykk. Gode farger å bruke er hovedsakelig rødt og brunt. Bruk mørkebrunt rundt kantene.

STEG 7 Lim på en ekstra negl på haken og mal kantene rundt. Da ser det ut som om man kan se selve kjevebeinet gjennom den blodige huden.

STEG 1 Legg frem alt utstyret og klipp til de falske neglene så de ser ut som tenner.

STEG 4 Lim på “tennene”.

STEG 2

STEG 5

Fordel flytende lateks over det området av ansiktet du ønsker maskeavtøpningen til: under- og overkjeven og nesen.

Legg til mer flytende latex rundt tennene for å skape mer fylde og sikre at de henger godt fast. La dette størkne.

STEG 8 Ta den av og voila! Du har en gjenbrukbar zombiemaske! I ettertid kan man gjerne male mer og legge til flere detaljer.

Vil du lære hvordan man lager oppflerret hud rundt denne masken eller se flere steg-for-steg tutorial-er?

Sjekk ut bloggen til Christina: http://chrixdesign.blogspot.no/

PEGASUS NR. 28 – APRIL 15

RUMPELDUNK OG BELGIAN QUAFFELS

SPORT

FLERE HUNDRE RUMPELDUNKSPILLERE FRA HELE EUROPA ER SAMLET TIL DYST. FOLK KLEDD I GULT LØPER RUNDT MED EN SOKK I BUKSA OG ET SKAFT MELLOM BEINA. DET ER TID FOR GOMPERUMPELDUNK! 16 PEGASUS NR. 28 – MARS

SPORT

M

en hva er EM i rumpeldunk? Er det likt den der Harry Potter-sporten hvor man flyr flere titalls meter over bakken på sopelimer? Nei, nei, vi snakker gomperumpeldunk. En raskt voksende sport med over 300 offisielle lag på verdensbasis, dog kun 18 offisielle lag i Europa. Likevel samlet de europeiske lagene seg til det 2. europeiske mesterskapet i historien i Brüssel 1. til 2. februar. Fra Milan, Antwerpen, Paris, Oxford og mange mange andre steder, for ikke å glemme et lite lag fra det lille studentersamfund NTNU. Men hvordan havner en 16-åring i en park i Brüssels utkant, med en plastikkstang mellom bena, løpende etter en mann i gul drakt? Nei, si det. Gjennom en rumpeldunkturnering avholdt på Lambertseter ble jeg kjent med noen spillere fra NTNU, som tilfeldigvis trengte et par mann for å delta i EM i Brüssel. Tidligere enn det hadde jeg kun spilt kamper på skolen; Katta er jo en skole hvor rumpeldunk er sterkt befestet med rumpeldunk som et tema i gymmen. Jeg grep sjansen (og sopelimen), hev meg på og satt da to uker senere på et fly til Brüssel.

Men nå går det litt fort i svingene. Det kan være verdt å bruke litt tid på å beskrive denne sporten. Først og fremst, man flyr

TEKST OG BILDER: BALDER BRYN MORSUND

ikke og har ikke klart å programmere en gullball med små søte vinger til å fly rundt.

Man løper rundt på bakken med en pinne mellom bena og snoppen er en mann, ofte en ganske tykk en, med en sokk festet bak i buksa, kledd i gult og med full mulighet til å takle alle spillere. ellers minner det ganske mye om rugby hvor det er stor takhøyde for relativt harde taklinger.

Det var en av de største forskjellene jeg merket mellom å spille på Katta og i EM; mens det på Katta er mest skoleflinke 1617 åringer, var mange av spillerne i EM voksne menn på opp mot 100 kg, og ofte mer, som braste gjennom det meste. Jeg gikk ikke fra noen kamp uten et par saftige blåmerker eller et nytt lag med gjørme, utenpå det andre. Det regnet, og regnet, og regnet og skoene ble tyngre og tyngre. Se

JEG GIKK IKKE FRA NOEN KAMP UTEN ET PAR SAFTIGE BLÅMERKER ELLER ET NYTT LAG MED GJØRME, UTENPÅ DET ANDRE.

for deg det relativt vanlige hendelsesforløpet, noen har sluffen, plutselig drar en person deg ned på bakken, og fire andre hopper oppå. Dette er ingen sport for spinkle mennesker med flagrende gevanter.

Helt fra starten var det spesielt noen lag som pekte seg ut. Paris Frogs brøytet seg gjennom all motstand i sine røde og hvite drakter og brukte rå makt og sine to latterlig høye spillere til å score mål etter mål etter mål. Likevel endte de opp på 4. plass grunnet den store usikkerhetsfaktoren i rumpeldunk: snoppen.

Snoppen hadde ekstremt mye å si for vårt spill, vi fanget snoppen akkurat null ganger i løpet av ni kamper. Takk gud for at jeg ikke var speider. Jeg var også selv mye snopp. Jeg skilte meg ut som den eneste snoppen med kroppsmasse på under 90 kg (relativt spinkel med mine 58 kg), og tok igjen på sprint og fleksibilitet. Alltid to spillere løpende bak meg. La de komme innpå, sprinte unna, vri ryggen til. Gi dem følelsen av å ha en mulighet for så å sprinte unna igjen. Mitt morsomste øyeblikk var da jeg hadde en ekstra sur en i ryggen; det var kampen før finalen og masse publikum.

Jeg dukket unna, lot ham komme nærme, tok sats, kjørte en rolig stift. Publikumsbrøl. Senere på bildene så jeg at i det jeg hoppet rundt, holdt han så godt som rundt sokken, men pytt, pytt. Gøy var det likevel.

Oxford var det andre laget som pekte seg spesielt ut, og da ikke fordi de hadde store, sterke spillere, men fordi de spilte på et taktisk spill uten like. De var turneringens Messi, Wirkola og Bjørgen, og skulle du sett, vant gjorde de også. Det var virkelig en fryd å se på, og de utviste HVOR mye vakker taktisk spill det er i denne sporten, i sterk kontrast til Paris Frogs, råe brutale styrke.

Jeg tror virkelig at dette er en sport med potensiale. Bare på et halvt år har jeg sett en stor økning i interessen, også i Norge og jeg ser ingen grunn til at den ikke skal fortsette å øke. Noe av det som virkelig er så bra med sporten er at den favner så bredt. Selv om det så klart er en bonus med kroppslig styrke, kan gode tekniske ferdigheter trumfe det meste. Grip en kost og hiv deg på!

PEGASUS NR. 28 – APRIL 17

WWW.LIVETBLANTDYRENE.NO

DATASPILL

TEKST: THEA BÅRDSDATTER FOSLIE

NEF TAR E-SPORT TIL NYE HØYDER E-SPORT I NORGE HAR EN TURBULENT HISTORIE PREGET AV MYE FRUSTRASJON RUNDT MANGELEN PÅ EN FELLES SAMLENDE KRAFT. NEF LOVER Å GJØRE ALT DE KAN FOR Å SENTRALISERE OG ORGANISERE SPORTEN INNENFOR EN RAMME AV DEMOKRATI OG FRIVILLIGHET.

PEGASUS NR. 28 – APRIL 19

DATASPILL

Nå som NEF har inngått en samarbeidsavtale med Hyperion håper Stein at sammarbeidet vil være en stepping stone på veien videre i arbeidet mot å organisere landets e-sport. Vi i Pegasus ønsker dem lykke til videre!

INFORMASJON Stein Wilmann 30 år Leder i BX3 og styremedlem i Norges E-Sportforbund Fra Ås, nå bosatt i Oslo Master i Internasjonale Relasjoner ved UMB Spiller Saga 2 og Dota 2

N

orges E-Sportforbund har nylig inngått et samarbeid med Hyperion og i den anledning har Pegasus intervjuet styremedlem Stein Wilmann om forbundets planer for e-sporten og e-sportspillerne i Norge.

“Med NEF blir det lettere for alle esportspillere. Hvis vi vil noe sted med esport så må vi organsiere oss. Det vi vil er å få individer og grupper med i klubber og så styrke disse klubbene og foreningene. Folk har levd i en boble når det kommer til esport, som om det er uavhengig av det som skjer rundt det, men det er jo ikke slik.”

E-sport gjorde sitt inntog rundt år 2000, og da Stein selv ble engasjert i kompetativ dataspilling opplevde han at det hovedsakelig ble drevet av private aktører med kun ett mål i sikte: profitt. Dette resulterte i hyppig utskiftning av arrangører som kun var interesserte i å drive i toppskiktet der hvor pengene lå. Ofte forsvant aktører idet de ikke mente det fantes mer å hente.

Dette resulterte i at miljøer som ofte hadde blitt bygget opp over flere år kunne falle sammen nærmest over natten.

“Det vi så var at det var en mangel på et overordnet organ og det var da NEF kom inn i bildet. Dette er et forsøk på å nærme seg noe à la det Norges Fotballforbund har av systemer. Vi vil organisere og strukturere e-sport på samme måte som idretten

20 PEGASUS NR. 28 – APRIL

har gjort det. Da snakker vi standarisering av regelverk, kampreglement, rammer, dommere, kursing, overgangskontrakter, maler og generell støtte når det kommer til oppstart og drift av foreninger.”

NEF ønsker å gjøre det lukrativt å være organisert. Som organisert medlem av NEF vil man få mange fordeler, og det skal bli enkelt å drive med e-sport.

“Trenger du noe som e-sportklubb og er medlem skal du kunne finne det på nettsiden vår. Alt skal ligge der. Skulle du for eksempel trenge et kontraktskjema så er det bare å finne det på siden og laste det ned.

Vi kommer også til å liste kursede dommere med informasjon om hvor du kan få tak i dem, og så videre.”

I tilegg til å hjelpe e-sportklubber og foreninger med å systematisere aktiviteten ønsker NEF også å trygge premieutbetalingene, både for spillerenes skyld og for å gi arrangementene større kredibilitet.

“Dette er en tjeneste hvor LAN og arrangementer kan velge å sette pengepremier som er annonsert på en konto hos oss. Når LAN’et er ferdig så betaler vi ut summen.

På den måten kan vi bekrefte at LAN’et er god for den pengesummen det sier det skal ha noe som gir arrangementet troverdighet, i tillegg til at vi sikrer umiddelbar utdeling av pengepremien. Denne tjenesten vil være kostnadsfri.”

Dette er NEF Norges E-Sportforbund (NEF) er det nasjonale forbundet for alle som bedriver konkurranserettet dataspilling i Norge. NEF består av medlemsklubber, foreninger og enkeltspillere som organiserer, deltar i, og jobber med elektronisk sport i Norge. NEF ble etablert i 2010 under navnet “E-Sport Norge”. I Desember 2013 skiftet organisasjonen navn til Norges E-Sportforbund.

NEF er også medlem av det internasjonale e-sportsforbundet, International e-Sports Federation (IeSF) som har sitt sete i Seoul, Sør-Korea.

Dette vil NEF gjøre for e-sportsutøvere Standarisert regelverk for spill Standarisert regelverk for konkuranser i regi av NEF deltakelse i konkuranser i NEFregi Serie-/turneringsadministrasjon Liste kursede dommere Trygge løsninger for utbetaling av premier Kontraktskjemaer Maler

Tips!

Som e-sportlag kan du søke om støtte fra Hyperion.

ROLLESPILL

21.-25. juli Hypercamp Hyperions sommerleir Hudøy feriekolonier hypercamp.no 9.-10. aug.

Torucon Scandic Lerkendal, Sør-Trøndelag

20.-23. juni Spillfestivalen Arcon: Tid & rom Oslo 31. mai Brettspilldag m/ loppemarked Bergen brettspillklubb Nordnes bydelshus

5.-8. juni AtlantiCon Båtturen AtlantiCon Voss, Hordaland atlanticon.org

14.-17. juni Dreamhack Svensk demoog datafestival Skellefteå

22 PEGASUS NR. 28 – APRIL

mai ju

29. mai - 1. juni LinCon Svensk spillfestival Linköping

7.-9. mai GlobeLAN GlobeORG Hof Kulturhus, Vestfold

Før

n

jul

S

ROLLESPILL

sommerkalenderen Det finnes et stort mangfold av arrangementer for fantastiske sjeler. Her ser du et utvalg fra både her og der i Norge. Riv den ut og heng den over sengen slik at du alltid vet når neste messe, festival, LAN eller sommerleir er. Noe som mangler?

Tegn en ny boble; dét er det plass til.

HA EN FANTASTISK SOMMER! 9.-10. aug.

Torucon Scandic Lerkendal, Sør-Trøndelag

1,.-3. aug. rde Brettspelfestival Expand Sogn og Fjordane

26.-28. aug.

BangsundLAN Evolution Bangsund, Nord-Trøndelag

30. sept. - 4. okt.

Polar Party: Lost in Time Stokkehallen, Vestfold

aug

7.-11. okt.

UlsteinLAN BurnOut Dataparty Ulsteinvik, Møre og Romsdal

s ep

11.-12. okt.

NM i miniatyrspill MINSK Ekeberghallen, Oslo

okt

24.-26. okt..

Landstinget Gardermoen PEGASUS NR. 28 – APRIL 23

ROLLESPILL

24 PEGASUS NR. 28 – APRIL

ROLLESPILL

25 PEGASUS NR. 27 – DESEMBER

PEGASUS NR. 28 – APRIL 25

ROLLESPILL

26 PEGASUS NR. 28 – APRIL

PEGASUS NR. 27 – DESEMBER 26

ROLLESPILL

27 PEGASUS NR. 27 – DESEMBER

PEGASUS NR. 28 – APRIL 27

ROLLESPILL

28 PEGASUS NR. 28 – APRIL

PEGASUS NR. 27 – DESEMBER 28

VELDIG PENGER. SÅ KRYPTO. ÅÅÅÅH! TID ER PENGER OG PENGER HAR VÆRT I OMLØP I GANSKE LANG TID. GJENNOM TIDENE HAR TING SOM BERGARTER, SKJELL, METALLER, GIGANTISKE STEINHJUL, MYNTER OG SEDLER BLITT BENYTTET TIL HANDEL. TING ER I FERD MED Å FORANDRE SEG OG FREMTIDEN KOMMER TIL NÅTIDEN. KRYPTOVALUTAER!

TEKNOLOGI

HISTORISKE VALUTAFORMER

Fem hundre år f.v.t. hugget beboerne på øygruppa Mikronesia ut gigantiske steinhjul som de brukte i bytte mot tjenester.

Steinene ble kalt Rai-steiner, den største veier 4 tonn. Det var naturligvis upraktisk å flytte på dem, og det viktigste for befolkningen var derfor eierskapet til steinene.

En gang skal en Rai-stein ha sunket til havbunnen, men alle var enige om at til tross for at den befant seg der var den fremdeles å anse som en gyldig verdi som kunne bytte eierskap. I dag er det moderne penger på Mikronesia, men fremdeles byttes Raisteiner gjennom tradisjonelle seremonier.

30 PEGASUS NR. 28 – APRIL

TEKST: ESKIL HADLAND

Gjennom tidene har mange andre valutaformer blitt benyttet. Edelstener, kyr, korn, porselenssnegler, salt, dyremøkk og sauer har blitt benyttet til handel og lønninger opp igjennom tidene. Deretter ble sjeldne mineraler som kobber, sølv og gull tatt i bruk. Etter hvert dukket konseptet om standariserte størrelser på mynter opp.

Da vekten av myntene ble et problem, vokste et nytenkende prinsipp frem: seddelen.

Seddelprinsippet går ut på at det går an å bytte papirer mot mynter eller tjenester.

Uten denne garantien vil ikke sedlene ha noen større verdi enn papiret de er laget av.

Garantien er det myndighetene i valutaens

land som står for. Tidligere ble pengenes verdi regulert gjennom sølvstandarden, og senere gullstandarden. De gikk ut på at sentralbankene var pliktet til å løse inn sedler mot tilsvarende verdi av sølv eller gull.

Under første verdenskrig medførte de store kostnadene med å drifte et krigsmaskineri at en rekke land sluttet å bruke gullstandarden, og i dag bruker ingen systemet.

Dagens sedler baseres på myndighetenes løfte. Konvensjonelle penger er helt underlagt utsenderen, og dette kan medføre inflasjon og manglende evne til å garantere for verdien. Noen kloke hoder kom derfor opp med en ny løsning:

TEKNOLOGI DIGITAL KRYPTOVALUTA!

Den første formen for digital kryptovaluta var «bitcoins». De ble introdusert for verden allerede i 2009. Til forskjell fra konvensjonelle valutaformer, er bitcoins desentralisert og styres ikke av en enkelt utsender.

Hvem som helst kan ikke bare bruke, men også produsere bitcoins.

Verdien av bitcoins reguleres gjennom markedet, og svinger opp og ned. Den første nevnte verdien av bitcoins man vet om var en transaksjon der en pizza ble betalt med 10 000 bitcoins. Verdien har steget betraktelig siden den tid, og i dag tilsvarer 10 000 bitcoins omtrent 35 millioner norske kroner.

Bitcoins lagres i en database. Alle som bruker valutaen har tilgang til en komplett logg over alle gjennomførte transaksjoner i historien. Gjennom bruk av kryptografi forhindres det at andre enn den som eier pengene kan bruke dem, at de ikke kan dupliseres, forfalskes eller overføres mer enn en gang.

Alle transaksjonene lagres i blokker.

Prosessen med å skape blokkene kalles mining. Det er designet for å skulle være en svært ressurskrevende oppgave for en datamaskin, slik at antallet “blokker” som skapes hver dag er stabilt. Når en ny “blokk” skapes, skapes nye bitcoins.

For å produsere bitcoins setter du datamaskinen din til å løse en matematisk utfordring veldig mange ganger. Da får du et resultat som kvalifiserer til en ny “blokk”. For å gjøre denne tid- og energikrevende prosessen mer effektiv går folk ofte sammen i mining pools, dvs nettverk av folk som jobber sammen og deler på coinsene. Dette er så utbredt at det finnes selskaper som har spesialisert seg på å utvikle prosessorer som ikke bare er laget for å bruke minimalt med energi, men også er spesiallaget for å løse de matematiske utfordringene.

Ettersom transaksjonene for en kryptovaluta lagres i en database trenger man ikke store lommebøker for å lagre bitcoinsene.

En offentlig adresse lagres i databasen. Det finnes en oversikt over hvor mye valuta det til enhver tid tilhører til adressen.

Med tiden har flere hundre andre kryptovalutaer blitt laget. To av de mest utbredte er Litecoin og Namecoin. Teknologien bak disse er noe forskjellig fra Bitcoins,

men de fungerer i praksis på samme måte.

De aller fleste av de nye kryptovalutaene har blitt verdiløse, ofte som følge av lav interesse for valutaene. Og så har vi:

DOGECOINS

Den 8. desember 2013 kom enda en kryptovaluta på markedet. Valutaen heter Dogecoin, og er inspirert av memet Doge.

Skaperen Billy Markus ville lage en morsom kryptovaluta som kunne nå bredere enn andre valutaer.

Memet Doge består av bilder av en Shiba Inu-hund med tekst på gebrukken engelsk skrevet i Comic Sans. Det dukket opp allerede i 2005, men eksploderte i popularitet i november 2013 etter at personer fra /b/ på 4chan spammet det på Reddit. Memet ble i 2013 kåret til Top Meme av nettstedet “Know Your Meme”. Google har naturligvis også fått med seg memet, og det er lagt inn en artig funksjon i YouTube. Søk på doge meme på YouTube og se selv!

Som en følge av at memet Doge allerede var godt kjent på Internett, eksploderte utbredelsen av Dogecoins straks det dukket opp. Rett før jul, i løpet av en tredagersperiode, steg verdien av Dogecoins hele 300%, og akkurat nå tilsvarer verdien av de 62 milliardene Dogecoins som er i omløp hele 43 millioner amerikanske dollar.

Alle former for valutaer har gjennom historien blitt offer for kriminalitet. I februar ble det kjent at Mt. Gox, den største børsen for handel med bitcoins, hadde mistet omtrent 850.000 bitcoins. Selskapet selv hevder at det er stor sannsynlighet for at pengene er stjålet, samtidig som mange mistenker at selskapet selv står bak en gigantisk svindel. Det later uansett til å være avansert, organisert valutakriminalitet, da summen tilsvarte svimlende 2,7 milliarder norske kroner.

I romjulen ble online-lommeboken Dogewallet hacket, noe som medførte at mange mistet store summer. Men bare en måned senere, gjennom aksjonen kalt SaveDogemas, klarte Dogecoin-samfunnet på internett å samle nok donasjoner for å dekke tapet til de som ble frarøvet pengene sine.

Dette var ikke den eneste gangen Dogecoin-samfunnet har stått sammen om å jobbe for store mål. Jamaicas boblag

debuterte i OL for første gang i 1988, og verden hadde mildt sagt lave forventninger til pretasjonene deres. Deltakelsen deres ga opphavet til filmen “Cool Runnings”, og sledelaget er blitt godt kjent. Før OL i Sotsji i vinter var ikke lagets økonomi særlig god. Da startet dogecoin-samfunnet en innsamling som dro inn hele 30 000 dollar på to dager, og etter tre dager hadde ulike internettgrupper samlet inn nesten 130 000 dollar!

Iløpet av de siste årene har kryptovalutaer blitt godt kjent. Mye takket være negativ oppmerksomhet gjennom nettstedet Silk Road som ble benyttet til narkotikahandel og kriminelle tjenester. Mange store firmaer har likevel begynt å akseptere betaling med kryptobalutaer ved handel og tjenester, og en kan til og med kjøpe seg skolegang med kryptovalutaer! I november annonserte nemlig universitetet i Nicosia i Tyrkia at de nå aksepterer bitcoins som betaling for studieplass. I San Diego dukket det opp en minibank som lar deg veksle mellom bitcoins og konvensjonell valuta som Dollar og Euro. Senere har det dukket opp minibanker for ulike kryptovalutaer i en rekke land verden over.

Hvorvidt valutaer som fritt kan produseres av allmenheten er kommet for å bli gjenstår å se, men fremtiden er her allerede. Og du kan starte mining av Dogecoins eller andre kryptovarianter helt selv! Alt du trenger er en datamaskin (eller smarttelefon), noen kjappe søk på google, og vips: you’re good to go!

Likte du artikkelen? Artikkelforfatteren mottar ikke honorar for denne artikkelen, men om du likte den, kan du donere kryptopenger: DOGE: DHeHzn9KXx3rW3sSAi9AyqhAk5vyjXWtUt LTC: LbxDd7YAuhzdHrjhaTTHyqpYa8wBwNXd21 BTC: 1P7RaJgCqH3zeZ4no2734DjX7U6xuPuQVv

QR-kode for DOGE-donasjoner:

PEGASUS NR. 28 – APRIL 31

SPILL

2D LUFTRAUSERS 2D ER EN SUBJEKTIV SPILLANMELDELSE SETT FRA TO ULIKE PERSPEKTIV. ANMELDELSENE TAR HOVEDSAKELIG FOR SEG LITT MINDRE KJENTE SPILL.

32 PEGASUS NR. 28 – APRIL

CLOSE, BUT NO CIGAR

I

ESTETISK VAKKERT ARKADESPILL

R

en tid der nesten alle nye enkeltspiller-spill er så latterlig enkle at et spedbarn kan blåse igjennom dem, har arkade-sjangeren blitt et tilfluktsted for spillmakere som vil tilby noe litt vanskeligere.

I LUFTRAUSERS spiller du en tysk pilot i en steampunkvariant av annen verdenskrig. Fiendene er mange og overalt, men heldigvis reparerer flyet ditt seg selv og du har en uendelig mengde kuler.

Det finnes ulike måter å vinne på i dette spillet. Ved å velge kropp som et knivblad er kamikaze en god taktikk og jeg kan forestille meg hvordan flyet treffer andre piloter midt mellom øynene. Men så er det det, man kan kun forestille seg det. Jeg skulle ønske LUFTRAUSERS kunne servere meg mer enn bare fluer og røyk. Prisen er imidlertid veldig hyggelig, 9 euro, og tilbyr ganske mange timer underholdning og stor grad av gjenspillbarhet.

LUFTRAUSERS er fantastisk som kjapt tidsfordriv. De intuitive kontrollene, det kjappe no-nonsense gameplayet og et totalt fravær av plot gjør dette til et tilnærmet perfekt spill for deg som bare vil ha litt uskyldig moro.

Det var kjapt å plukke opp, og lett å legge fra seg (på en bra måte). Som en ekstra bonus er dette spillet faktisk vanskelig. Med noen små endringer kunne spillet vært en kostelig multiplayer-opplevelse, single-player spill blir jo rent faktisk kjedelige mye fortere. Kanskje en mod/oppfølger kan la meg skyte ned mine venners fly?

auzen er det nederlandske ordet for å boltre seg, og nederlandske Vlambeer har laget et spill hvor man kan boltre seg i lufta. Med luftrommet som min manesje flyr jeg rundt i en akrobatisk dans mens jeg slipper bomber på majestetiske krigsskip.

Det visuelle er spillets desidert sterkeste side og fremstår som en perfekt utført hyllest til arkade-klassikere som Metal Slug-serien. Og når man attpåtil kan velge mellom ulike fargepalletter blir det rett og slett en nytelse for øyet.

Dessverre er det ingen historie å følge, ingen karakterer å forelske seg i og ingen måte å utfolde seg på utover å velge kanon, laser eller missiler. En ting er disse andre pilotene jeg tilsynelatende umotivert skyter på, men noe det tok overraskende lang tid før jeg stusset over var hvorfor staben min ser ut som nazister. Først da pikselChurchill dukket opp på skjermen min etter at jeg hadde senket luftskipet hans innså jeg hvem det var jeg spilte.

Det hadde vært en fordel med en mulighet til å stille inn på hurtigheten i spillet, det blir til tider frustrerende med mengden av ting som beveger seg for raskt til at jeg klarer å reagere på det. Flere ganger opplever jeg å gå hodestups inn i kampen, men altfor fort må jeg flykte vilt for å regenerere helsen på skipet. En litt tregere modus for oss som ikke har syke twitch-skills hadde gjort opplevelsen mer tilgjengelig.

4 AV 5 FLASHBANG-GRANATER

3 AV 5 DANSENDE BJØRNER

ROLLESPILL

OVER ATLANTEREN

med tegninger i kofferten ETTER EN UNGDOMSTID PREGET AV EN FORKJÆRLIGHET FOR TOLKIEN OG DRODLING I SKOLEBØKENE HAR EVEN MEHL AMUNDSEN BYTTET BORT FARGEBLYANTENE MED PHOTOSHOP OG GUTTEVÆRELSET PÅ STABÆK MED VOLTA CREATIONS I KANADA.

34 PEGASUS NR. 28 – APRIL

ROLLESPILL

J

eg har egentlig alltid tegnet ganske mye og lært en hel del av det, men det var ikke før jeg ble 18 år at jeg virkelig begynte å fokusere på det.

Jeg fant ut at det faktisk fantes andre jobbmuligheter enn å bli kunstner, og det gikk opp for meg at man kan tegne ting som er kule og få penger for det!”

Med en stilling som konseptillustratør for et av de mest respekterte firmaene i bransjen vil mange si at Even har fått oppfylt mang en kreativ sjels drøm, men veien dit er ikke nødvendigvis så lang og kronglete som man skulle t ro, så lenge man elsker å tegne. ”Det er ikke noe vanskelig å lære seg det her. Du kan spare en del penger fordi du trenger ikke å gå på universitetet for å lykkes i denne bransjen. Det er ingen som bryr seg om du har en grad hvis du har en dårlig portefølje. Et eksempel er de jeg studerte med på Falmouth. De gikk ut

med bachelor- eller mastergrader, og av de 40 jeg gikk på skole med så er det kun en håndfull som har fått illustratørjobber.”

Selv hoppet Even av studiene ved Falmouth Univeristy, og det som tilsynelatende kunne vært et tilbakeskritt med tanke på videre utdannelse og karriere viste seg å være en av de beste avgjørelsene han kunne tatt. ”Jeg fant ut at det var ganske dyrt å studere i England, så jeg dro hjem og bestemte meg for å prøve litt frilans på sida.

En kamerat av meg hadde hørt at Volta så etter nye illustratører så han foreslo at jeg skulle sende dem porteføljen min og spørre om jeg kunne ta det de kaller en ”art test”.

De har et oppsett på et par oppgaver du gjør og så ser de hvordan du løser de og hvordan du tar tilbakemeldingene du får.

Det tok ca. 2 måneder fra start til slutt over sommerferien og det funket, så da fikk jeg jobb her i Kanada!”

PEGASUS NR. 28 – APRIL 35

KUNST

TEKST: THEA BÅRDSDATTER FOSLIE ILLUSTRASJONER: EVEN MEHL AMUNDSEN

I Quebec er arbeidet nesten altoppslukende og Even har fått muligheten til å jobbe med flere store titler som KillZone 4, Magic: The Gathering og Lord of the Rings Online. ”For KillZone 4, gjorde vi en del illustrasjoner og konseptarbeid for noen karakterer og en del bakgrunnselementer.

I starten av spillet ser du noen sikkerhetstropper, type FNsoldater, som var en del av basiskoseptet vi skulle utvikle, samt hovedpersonens samarbeidere ”shadow troopers”. Vi har også jobbet mye for en klient som heter Klab som er en Japansk produsent og nå jobber vi for en annen klient som heter DeNa som lager Hellfire. Så det er mye av det samme, mye illustrasjonsarbeid.”

Ved siden av jobben for Volta arbeider han som frilans og fritiden går også med på å tegne. Det er ikke vanskelig å forestille seg Even som en tegnende ung gutt, alltid skriblende på et ark, en pult eller serviett opp igjenom oppveksten. Selv under intervjuet fyker hånden hans uforstyrret frem og tilbake over tastaturet og dataskjermen. Denne gangen er det forsiden til den norske fantasyboken Drakeguten som blir skapt.

Foreløpig er illustrasjonen på skissestadiet, men skal man

36 PEGASUS NR. 28 – APRIL

KUNST

dømme ut ifra hans tidligere fantasyillustrasjoner kan vi vente oss en fengslende og actionfylt scene. Og tenk at det bare er et par år siden han satt hjemme i Norge og illustrerte, ikke bøker eller spill – men rollespillarkene til vennene sine. ”Da de andre satt og spilte Dungeons and Dragons så ble jeg ofte med og tegnet karakterene deres. Jeg hadde aldri tålmodigheten til å spille det selv. Jeg prøvde en gang, men det gikk ikke så veldig bra.”

Selv om rollespill aldri slo an hos Even, ble forkjærligheten for fantasy vekket allerede i barndommen noe som gjenspeiles tydelig i nesten alle hans illustrasjoner. ”Jeg har lest en hel del fantasy, jeg har alltid vært en ganske stor fan av Tolkien.

Det hele er egentlig et resultat av en lesekonkuranse da jeg var 10 eller 11, hvor vi skulle finne den største boken vi kunne på biblioteket og lese den; og da ble det Ringenes Herre.”

Veien fra lesekonkuranser og hobbyillustrering av rollespillkarakterer til Volta og konseptillustrasjon var preget av spontane avgjørelser og uventede svinger. På veien plukket Even med seg flere nyttige tips til de som kanskje selv sitter med en kreativ illustratør i magen: ”Før man blir fortalt at det finnes slike jobber er det veldig vanskelig å forestille seg det, med mindre du har en spesiell innsikt i hvordan produksjonen i spill- og filmindustrien fungerer, men de finnes faktisk!

Om du vil jobbe innen bransjen er det viktigere å jobbe med håndtverket og å bygge et nettverk enn å ta grader på universitetet. Få deg et lite kontaktnettverk i industrien. Bruk facebook og delesider som CG Hub, hvor du kan legge ut skisser og oppvarmingsarbeid og få tilbakemeldinger fra andre. Vær litt sosialt engasjert, ha litt “gumption” og bygg deg et navn. Det er tungt å starte, det er skummelt, men når du får delt litt og du har noen folk å gå til for å få svar på vanskelige spørsmål blir det mye, mye lettere.”

Elsker du å tegne og har en drøm om å ta steget videre men lurer på hvordan? Even svarer med glede skulle du lure på noe om industrien eller har illustrasjonsrelaterte spørsmål. Ta kontakt på Facebook.

PEGASUS NR. 28 – APRIL 37

NOVELLE

Bergerskogs hemmelighet TEKST: JOHN VERKLAND | ILLUSTRASJON: SUSANNE BERGØ

J

onas lukket døren bak seg, og trasket opp den snødekkede veien mot Bergerskog. Tanten hans, som han skulle bo hos de neste par månedene, hadde bedt ham om å holde seg unna akkurat denne skogen. Men hvorfor, det hadde hun ikke sagt.

Snøen knirket under vinterstøvlene, men ellers kunne Jonas verken høre eller se tegn til liv. Fra der han sto kunne han se hovedveien nedi dalen, flankert av små hus og gårder, strekke seg et par kilometer ned mot en liten kirke han bare så vidt kunne skimte. Han lirket ørepluggene på plass og trykket play på iPod-en.

Traktorveien slynget seg oppover fjellsiden og innover skogen i urørt snø. Etter en halvtimes gange stoppet Jonas for å hive etter pusten. Da han rettet seg opp, kunne han se noe grått oppi fjellsiden. Undersiden av et berg stakk ut fra det ellers så hvite fjellet.

«Berget i Bergerskog,» sa Jonas humrende for seg selv idet han gikk vekk fra veien og mot en smal åpning i trærne.

Han måtte gå fremoverbøyd for å unngå de snødekkede greinene som stadig snek kalde flak nedover ryggen hans. Men han stoppet ikke. Han dro seg opp over kanten av den massive steinknausen, pustet og peste, og fant seg så ved åpningen av en grotte. Sprekken i berget var ikke større enn at en person så vidt kunne komme seg gjennom. Han så seg over skulderen. Man kunne se hele dalen og bygden derfra. Men utsikten var uinteressant i forhold til det som lå foran ham. Han måtte fortsette.

Grotten gikk langt innover i det mørke fjellet, men han syntes han kunne se et svakt lys lenger inne. Lyset ble sterkere, og utstøtte en summende lyd, som om det hilste ham velkommen. Da han beveget seg

38 PEGASUS NR. 28 – APRIL

nærmere, kunne han se at lyset stammet fra selve bergveggen. Hulen videt seg ut i et sirkelformet rom med lysende krystaller overalt rundt ham.

Summelyden økte i intensitet, og Jonas måtte holde for ørene. Også lyset ble sterkere, og tvang ham til å lukke øynene.

Da alt ble så sterkt at han helst skulle hatt nok hender til å dekke både ører og øyne på samme tid, falt han på knær og bøyde hodet mot lårene.

Alle andre sanseinntrykk ble utslettet av denne hvite støyen.

Hvordan han hadde kommet seg ut av grotten og ned berget, visste han ikke.

Dagslyset slo imot ham der han snublet seg nedover skogen. Han var ør i hodet og visste ikke hvor lang tid som hadde gått.

Mørbanket trasket han på en smal sti helt til han kunne se det første huset åpenbare seg.

Det var, til hans store skuffelse, ikke tantens hus, men en liten hytte av laftet tømmer. Utenfor satt en mann med langt, lyst hår og skjegg. Han hadde på seg en grå ullkappe over en grønn kjortel. Ved siden av seg hadde han en huggestabbe med en mengde vedkubber spredd rundt.

Før Jonas fikk sukk for seg, hadde mannen sett ham, grepet øksen, reist seg, og begynt å springe mot ham. Jonas løftet hendene i været og tok et par steg tilbake.

«Hei, hei!» ropte han til mannen, uten at det stoppet ham.

Mannen hyttet med øksen og sa noe som Jonas ikke forsto i det hele tatt. Det hørtes gammeldags ut, og helt fremmed.

«Hei,» sa Jonas igjen og gestikulerte med hendene at mannen kunne roe seg ned. Mannen virket ikke fornøyd, og dro Jonas i skulderen så han snublet fremover.

Så skubbet han ham i ryggen, og tvang

ham til å gå mot hytten.

De stoppet ikke der, men passerte flere små hytter. Røyk steg opp fra pipene, og folk flest så ut til å holde seg inne, noe som ikke var så rart siden det var blitt ganske kaldt. Det verste var likevel at Jonas ikke kunne gjenkjenne landskapet.

«Hvor er vi?» spurte han, men fikk ikke noe forståelig svar ut av mannen med øksen.

Han så ingen andre mennesker før de kom til en mye større bygning, også den av laftet tømmer. Det var bare én etasje, men huset strakte seg langt bortover og hadde selskap av mange mindre hus. Utenfor langhuset satt to menn i brynje. På hodet hadde de metallhjelmer, og på fanget lå hver sine store økser, dekorert med snirklete mønster og meterlange skaft.

Den ene mannen åpnet døren og ropte noe inn. Et øyeblikk senere kom en rekke menn ut av bygningen, minst ti stykker, også de med brynjer og økser. Sist ut av døren kom en mann i noe finere klær.

Håret hans var flettet, og han bar kun et sverd til våpen. Også denne mannen snakket uforståelig. Da Jonas ikke kunne svare på samme språk, ble to menn sendt frem for å holde ham, mens en tredje foretok en kroppsvisitasjon. Den lille høytaleren som bulte ut fra Jonas sin jakkelomme, ble fisket frem og brakt til mannen med fletter, men iPod-en fant de ikke.

Han studerte den lille, svarte boksen lenge; snudde, ristet og banket på den.

Også Jonas ble utsatt for studie. Mens de to vaktene holdt ham fast, kom mannen og tok på klærne hans. Han var tydelig fascinert, men det tok heller ikke lang tid før han viftet med hånden og lot vaktene dra Jonas med seg mot et lite skur i utkanten av den lille landsbyen.

Skuret var et av flere som sto tett inntil hverandre. Utenfor satt et par vakter kledd og væpnet omtrent som de andre. En av dem, en mann med mer arrvev i ansiktet enn frisk hud, festet lenker rundt armene på Jonas – som han heldigvis fikk holde fremfor seg. Deretter ble Jonas ledet mot skuret og skubbet inn i dets mørke.

Taket hadde et lite hull som Jonas observerte døgnets gang igjennom. Det kunne gå dager mellom hvert måltid, men drikke fikk han hver dag. Sulten var likevel ikke det verste. Det var kulden som torturerte ham. Å være inne i skuret var nesten like ille som å være ute, sett bort fra vinden.

Det var derfor en sann glede hver gang de brakte ham mat, ikke fordi den stilnet sulten – det var det for lite til – men fordi den varmet. Uheldigvis varte følelsen bare en liten stund, før kulden kom snikende tilbake.

Etter et par uker fikk han komme ut av skuret. Vaktene luftet to fanger om gangen, festet til hverandre med fotlenker. Mannen som Jonas ble lenket til, het Harald.

«Du er ny her,» sa Harald, og kikket på klærne til Jonas med en forundret mine.

Selv hadde han et antrekk som matchet det moderne språket: knestrømper, posete bukser, og en litt for stor dressjakke. Han hadde sikkert fylt ut jakken en gang, men nå hadde han et sultet ytre.

«Hvor er vi egentlig?» spurte Jonas, glad for å ha møtt en som kanskje kunne svare.

«Og jeg forstår deg!» utbrøt Harald, og lo på en måte som ga Jonas frysninger.

«Nei, si det. Hvorledes kom du deg hit?»

«Jeg vet ikke helt,» sa Jonas. «Det var en grotte i Bergerskog, med masse hvitt lys og støy.»

«Bergerskog!» Harald kikket bak på vaktene, som om han var redd for å vise for mye entusiasme. Vaktene hvisket seg imellom, og vinket for at de, Jonas og Harald, kunne spasere. «Det samme skjedde meg,» sa han, og beveget seg fremover. «Etter å ha hørt fortellinger om folk som hadde forsvunnet i skogen, gikk jeg for å utforske litt. Visste du at den er oppkalt etter en vikinghøvding som skal ha blitt borte i den?»

«Berger?»

«Nesten,» sa Harald. «Han het Birgir.»

«Å.» Jonas dro jakken tettere rundt seg for å verge seg mot den bitende vinden. Harald var enda tynnere kledd, men så ikke ut til å plages av kulden.

«Du aner ikke hvor godt det er å høre sitt eget språk etter så lang tid,» sa Harald.

«Jeg tror det må være snart tre måneder siden jeg ble plassert i disse skurene.»

Et ul av vind kom feiende gjennom de hvite trærne rundt landsbyen, og vaktene så seg rundt med store øyne og strammet grepet om øksene sine. Utenfor den nærmeste hytten, sto en ung kvinne med favnen full av ved. Hun så opp mot trærne som svaiet i vinden, for så å la blikket falle mot Jonas. Frykten glinset også i hennes øyne, og hun brøt blikkontakten for å skynde seg inn døren.

«De virker redde,» konstaterte Jonas.

Harald bet seg i leppen. «Ja, det gjør de.»

«Men for hva?»

Det virket som om Harald ikke hadde lyst til å svare, men han gjorde det likevel.

«De er redde for døden.»

«Døden?»

«Sist jeg fikk være ute, for sikkert tre uker siden, kom det en mann til landsbyen.

Han lignet på de som bor her, og snakket det samme språket. Høvdingen kom ut og talte med ham, men de så ikke ut til å bli enige.» Harald tok en pause for å trekke noen dype pust. «Da kom det plutselig et par hundre menn gående ut av skogen fra ulike retninger. De var ikke som andre menn. De manglet øyne, og huden deres var sort og grusom, som om de var halvt råtne, halvt svidd.»

Jonas trodde ikke på dette. Dette var fantasien til en mann som hadde vært innesperret for lenge uten noen å snakke med. En gal manns mareritt. Håper jeg ikke blir sånn, tenkte han.

«De forlot oss til slutt,» sa Harald idet fire vakter kom for å løsne fotlenken mellom dem og føre dem tilbake til skurene.

«Men de frykter nok at disse døde mennene skal komme tilbake når som helst – like mye som jeg frykter det.»

De døde mennene kom ikke den dagen, ei heller uken etterpå, men Jonas fikk likevel ikke noe mer lufting på en stund. En sjelden gang tok han frem iPod-en og hørte

på et par sanger, men batterinivået sank så hurtig at han ville heller prøve å spare det.

Han hadde mange søvnløse netter i skuret. En natt i den femte uken av fangenskapet bestemte han seg for å blåse i batteriet og nyte de siste timene som var igjen av hans egen verden. Han lirket ørepluggene på plass, trykket play, og sovnet ikke lenge etter.

Da han våknet, stirret han rett inn i et par forskremte øyne, tilhørende en langhåret vakt som hadde kommet inn med mat til ham. Mannen holdt en av ørepluggene i hånden, og gapte. Jonas kunne høre Bohren & Der Club of Gore spille i den pluggen som lå inni hans eget øre. Fangevokteren mumlet noe uforståelig, før han dro med seg gutten og ledet ham ut av skuret med et godt grep om jakkekragen.

De fulgte veien gjennom landsbyen og mot langhuset. Fangevokteren talte til de tungt bevæpnede vaktene utenfor døren til huset, og fikk en av dem til å gå inn. Han kom straks tilbake, sammen med et par andre menn, deriblant mannen med det flettede håret – mannen som hadde tatt den lille høytaleren hans.

Mannen smilte lurt til Jonas og fangevokteren, før han tok tak i ørepluggene som hang ut av jakkelommen, og løftet dem til ansiktet. Da falmet smilet, og frykt skjøt ut av øynene hans. Han slapp pluggene, og lot dem falle mot bakken, før han ropte inn i huset etter flere væpnede menn.

De stormet ut og løftet øksene sine, klare til å hugge. Mannen med det flettede håret sa noen ord til dem, og løp inn igjen i bygningen. Øksemennene bare sto der med våpnene sine hevet, usikre på hva som foregikk, helt til mannen kom tilbake og beordret alle inn i huset.

Det første Jonas la merke til da han gikk inn i langhuset, var røyken som steg opp fra et bål midt i det store, åpne rommet, og varmen som omfavnet ham slik en engstelig mor ville gjort. Rundt bålet sto flere kvinner og rørte i gryter med mat. De kikket opp med bekymring i ansiktet, men sluttet ikke å røre.

Han ble ført innover, forbi bålet og lange rekker med bord og benker, til enden av huset, hvor en stor mann med lengre hår og skjegg enn noen av de andre satt

PEGASUS NR. 28 – APRIL 39

på en trone flankert av brennende fakler.

Høvdingen reiste seg og vinket Jonas nærmere. Han sa noen ord med en røst som var grovere enn alle de andres til sammen, og løftet ørepluggene opp mot ansiktet sitt.

Høvdingen reagerte ikke som de andre.

Jonas merket at han stivnet litt, og at han konsentrerte seg. Han lyttet lenge, flere minutter, før han senket hendene og ga pluggene tilbake. Jonas skyndet seg å ta ut iPod-en fra lommen, og skru den av for å spare batteri. Det kunne komme til nytte.

«Birgir,» sa høvdingen til mannen med det flettede håret, for så å si noe som Jonas ikke forsto. Mannen nikket til svar, fjernet lenkene fra Jonas sine håndledd, og forsvant ut av langhuset.

«Er det Birgir?» spurte Jonas og pekte etter mannen.

«Ja,» sa høvdingen, og la til en hel del på sitt eget språk, som om han trodde at Jonas skjønte alt sammen. Til slutt pekte han mot den nærmeste benken og ropte på en av kvinnene, som brakte Jonas rykende varm mat. Til forskjell fra de magre måltidene han hadde blitt gitt den siste måneden, fylte dette ham opp så godt og med så sterk varme at han kjente alle musklene i kroppen bli myke og øyelokkene bli tunge.

Etter en stund kom Birgir tilbake til langhuset med en stor øks, ikke ulik den høvdingens menn bar, men med enda finere utskjæringer både i bladet og skaftet, og la det med stor forsiktighet på bordet fremfor Jonas.

«Takk?» sa Jonas, og så bort mot høvdingen, som bøyde hodet i et lite bukk, og smilte.

Så la Birgir noe annet på bordet: den lille høytaleren hans.

Jonas ble overrasket over å se den. Han tok iPod-en opp av lommen, og plugget den i høytaleren, som gikk på batteri. Kanskje kunne han gjøre enda mer ut av denne situasjonen.

Den mørke og seige musikken strømmet ut i rommet, og alle snudde seg mot ham.

Alle samtaler stilnet, og samtlige kjever åpnet seg i forundring. Noen begynte å mumle til hverandre, men de fleste bare stirret.

Som om han hadde påkalt høyere makter, ble dørene vrengt opp av en usynlig

40 PEGASUS NR. 28 – APRIL

kraft, og to rekker av mørkhudede menn marsjerte inn med lange sverd i hendene og onde glis om munnen. Der øynene deres skulle ha vært, var bare mørke hull, og lukten av død fløt inn foran dem med vinden.

Jonas gjorde som alle andre, og grep tak i det nærmeste våpenet han kunne finne – den store øksen Birgir hadde gitt ham.

Mens høvdingens menn samlet seg foran høvdingen med øksene sine hevet til hugg, skyndet Jonas seg etter kvinnene som flyktet fra grytene og ut en sidedør. iPod-en lot han ligge igjen, og idet han steg ut slo det ham hvor absurd det var at melodien som spilte i en sådan stund het Skeletal Remains.

Ute i landsbyen svermet det av skremte menn, kvinner og barn. Jonas la på sprang i den retningen han hadde kommet den dagen han ble tatt til fange. Men så kom han til å tenke på Harald, og spurtet derfor tilbake til fengselsskurene for å hente ham.

Han løftet planken som stengte for døren og ropte inn.

«Har de kommet?» spurte Harald da han så hvem som hadde lukket opp for ham.

«Ja, de døde mennene ... de er inni høvdingens langhus,» sa Jonas, pesende. «Fort deg, så kanskje vi kan stikke av og finne veien hjem.»

De løp så raskt de bare kunne forbi de hjelpesløse innbyggerne og forbi langhuset, hvor utallige døde menn sto tause og voktet de åpne dørene. De løp ut av landsbyen, langs den snødekkede veien, og inn på en sti i skogen som Jonas syntes å kjenne igjen. Da hørte de en stemme rope etter dem – Birgirs.

Dette fikk de to fangene til å løpe enda fortere, noe som gjorde at de flere ganger skled og snublet i det bratte og våte skogsterrenget. Jonas ledet vei og hadde blikket festet på en bergknaus et stykke oppi skogen. Han visste ikke om det var der han hadde kommet fra, men det var jo mulig.

Da de nådde grotten, virket det som om Birgir hadde gitt opp forfølgelsen. «Dette er stedet!» sa Harald, og stormet inn åpningen. Jonas fulgte etter, og ikke før de hadde rundet et hjørne der inne, ble de møtt av et blendende lys og en intens, summende lyd som overveldet de utmattede flyktningene og sendte dem rett i den harde bakken.

Jonas våknet i et stummende mørke, og tenkte et øyeblikk at det hele hadde vært en drøm, og at han fremdeles lå i det mørke skuret sitt. Men så hørte han Haralds stemme.

«Hei, er du der?»

«Ja,» svarte Jonas.

«Bli med ut.»

Jonas knyttet neven og kjente det harde økseskaftet mot håndflaten. Han kom seg opp og snublet gjennom grotten til han kom ut i dagslys. Der sto han, oppå berget i Bergerskog, og kikket utover et sommerlandskap som var både kjent og ukjent for ham på samme tid.

Han snudde seg mot Harald, og spurte: «Hvilket årstall var det da du oppdaget denne grotten?»

Harald bet seg i leppen og rev seg i håret før han svarte: «1926.»

Bak dem hørte de fottrinn komme fra grotten. De snudde seg og så en mann med langt, flettet hår stige ut. Birgirs øyne var smale, nesten lukkede, og han holdt ut en hånd for å skygge for solen. Men etter hvert som øynene hans ble vant med lyset, så de to andre hvordan også han gikk gjennom en prosess hvor han gjenkjente landskapet – dalen med de høye fjellene og fjorden i bunnen – men ikke kjente seg igjen i bebyggelsen.

«Nei,» mumlet den gamle vikingen, og ristet på hodet, «nei, nei!»

En sus hørtes i det fjerne. Da lyden kom rundt fjellet og flyttet seg nedover dalen, gjorde den seg synlig i form av en hurtiggående stripe langs bakken. Gjennom store områder av betong og metall, parker og høye hus, suste stripen, med direkte kurs mot en skinnende titan av en skyskraper.

Stripen, som måtte ha vært et slags lyntog, slakket ned rett før den forsvant inn i titanen som med sin glinsende konstruksjon strålte uendelig langt opp mot himmelen.

Birgir skalv av frykt, og Harald måtte gripe tak i ham for at han ikke skulle hoppe fra berget og dø der i sin egen skog.

«Så, så,» sa Harald til vikingen, mens Jonas kikket fra skyskraperen til øksen og undret seg over hvem eller hva som ville møte dem nedi dalen. «Du er ikke alene, Birgir. Ikke alene!»

ROLLESPILL

PEGASUS NR. 28 – MARS 41

INVENTORY

COSPLAY - MUST HAVES

199 KR

HVIT SKJORTE Det enkle er ofte det beste. Vi har ikke tall på hvor mange kule karakterer som går rundt i hvite skjorter. Med skjorten din kan du, ved å gjøre små forandringer fra gang til gang, stadig ha en variert karakterportefølje.

- Klesbutikker som Hennes og Mauritz.

?

89 KR

COSPLAYFØRSTEHJELPSUTSTYR

GELATIN / FLYTENDE LATEKS

Kjøp en beholder og fyll den med sysaker, tekstilteip, sminke og alt du kunne tenke deg som kan redde kostymet ditt hvis noe skulle gå galt.

- Pandurohobby.no, clasohlson.com o.l.

For å se alvorlig skadet eller levende død ut trenger du gelatin for å lage sår, arr eller en nese som henger i en tynn tråd fra ansiktet ditt.

- Liquid Latex - Colored 29 ml, superkul.no

99 KR

109 KR

48 KR

LIGGEUNDERLAG

LIMPISTOL

VANNLØSELIG HUDLIM

Som et materiale kan man klippe og lime liggeunderlag til blant annet hjelmer, rusninger, våpen, skjold og mange andre rekvisitter.

- Clas Ohlson

I produksjonen av rekvisitter og lignende er limpistoler optimale. Kjøp også noen ekstra limstaver.

- Clas Ohlson

For å lime på barten, tennene eller tentaklene. Dette limet er et must i alle cosplay-eres verktøykasse. Det er enkelt å bruke og fjernes lett med varmt vann. Viktigst av alt: Huden etser ikke vekk.

- Mastix vannløselig hudlim, 10 ml, partytime.no

42 PEGASUS NR. 28 – APRIL

Fantasiduellen EN FANTASTISK QUIZ! JON BING

FRA ARKIVET

Hva heter den nyeste boka til Bing og Bringsværd som har en storby i navnet og blir utgitt posthumt?

Hvem spilte den mannlige hovedrollen i filmen “Blade Runner”?

Hva er navnet på en av de fire bøkene om stjerneskipet Alexandria?

Hvem eller hva har protokollen “Bluetooth” fått navnet sitt fra?

Hva er navnet på den første norskproduserte sci-fiserien som ble sendt på NRK i 1978?

Hvilken rase er Drizzt Do Urden?

Harrison Ford

Harald Blåtann

London 2084 Azur - Kapteinenes planet, Zalt - Dampherrenes planet, Mizt Gjenferdenes planet, Tanz - Gåtenes planet Blindpassasjer

Drow

FABELPROSA

DATASPILL

Hva er fabelprosa?

I Skyrim er det en fraksjon som heter The Companions, men hva heter den tilsvarende gruppen i andre Elder Scrolls-spill?

Hva heter Siri Pettersens første og nyeste bok i triologien Ravneringene?

Hva heter studioet som brøt ut av Infinity Ward i 2010 og som nå har gitt ut Titanfall?

Hva heter den rottelignende skikkelsen som sitter ved siden av Jabba the Hutt?

Hva heter det norske spillet av D-Pad Studio som vant prisen GameMaker Game of the Year?

Fighters Guild

Respawn Entertainment

PEGASUS NR. 28 – APRIL 43

Savant: Ascent

Samlebetegnelse for sci-fi, fantasy og horror

Odinsbarn

Salacious B. Crumb

ARCON 30

NORGES STØRSTE SPILLFESTIVAL

TID OG ROM SPILL, KONKURRANSER OG COSPLAY!

SPILLKONKURRANSER MED STORE PREMIER! ALLE TYPER SPILL!

20. TIL 23. JUNI, KONGSHAVN VIDEREGÅENDE SKOLE, OSLO. LES MER PÅ SPILLFESTIVAL.NO

44 PEGASUS NR. 28 – APRIL