Pegasus #29

Page 1

#29

ROLLESPILL

HØST 2014

MEDELTIDSVECKAN BLI MED TIL MIDDELALDEREN

SVERDENES HERRE PETER LYON

40 ÅR MED ROLLESPILL BLI MED PÅ EN REISE I ROLLESPILLETS HISTORIE

NEIL GAIMAN

PEGASUS NR. 29 – HØST 1


INNHOLD 4 ORGANISASJONSNYTT NYHETER FRA DET FANTASTISKE FORBUNDET HYPERION

6 SMÅNYTT SMÅ NYHETER FOR SMÅ NERDER

7 I HAVE A BAD FEELING ABOUT THIS EIRIK RASER MOT STAR WARS

8 VARULVER I FÅREKLÆR EN FØRSTEGANGSLAIVERS BERETNING

10 MEDELTIDSVECKAN BLI MED TIL MIDDELALDEREN

MEDELTIDSVECKAN

10

15 DEN STORE FABELPROSAVÅREN FABELPROSAFORFATTERNE ORGANISERER SEG

16 LIVET BLANT DYRENE DUMME DAMER I DATASPILL

18 FRA HONNING TIL HOLLYWOOD MØT NEIL GAIMAN, MANNEN SOM SIER “JA TAKK BEGGE DELER”

19 NEF TAR E-SPORT TIL NYE HØYDER HAR VI EN E-SPORT REVOLUSJON I VENTE?

22 HØSTKALENDER PLANLEGG DIN FANTASISKE HØST OG VINTER

24 INVENTORY NYTTIG PÅ LAIV

25 REISEFØLGET

SVERDENES HERRE: PETER LYON

30

40 ÅR MED ROLLESPILL

40

TEGNESERIEN OM EN ROLLESPILLGRUPPES UTFORDRINGER

30 SVERDENES HERRE PETER LYON; MANNEN SOM TOK TOLKIENS SVERD TIL FILMLERRETET

32 NORSK FORFATTER DEBUTERER MED FLER-DIMENSJONAL SPENNINGSROMAN ROBERT BOTN FORTELLER OM SIN FØRSTE ROMAN

33 HARD PLAST -HARDE MENN AIRSOFT I SVERIGES DYPESTE SKOGER

36 2D: INSURGENCY ETT SPILL - TO ANMELDELSER

40 40 ÅR MED ROLLESPILL BLI MED PÅ EN REISE I ROLLESPILLETS HISTORIE

43 FANTASIDUELLEN QUIZ HVERANDRE!

2 PEGASUS NR. 29 – HØST


LEDER

Redaktør Thea Bårdsdatter Foslie

Magasinet Pegasus # 29 - Høst 2014 Ansvarlig redaktør Felix Vaager Bidragsytere: Maria Bårdsdatter Foslie Vidar Schiefloe Ole Peder Giæver Jey Levang Marius Riis Design & layout Jenny Jordahl www.jennyjordahl.com Annonser: annonser@magasinetpegasus.no Forsidebilde Maria Bårdsdatter Foslie

Leder av Hyperion Felix Vaager

SOMMERMINNER OG HØSTFORVENTNINGER Art Director Jenny Jordahl

I REDAKSJONEN

Trykk Zoom Grafisk AS. Opplag 15 000 Medlem av Norsk Tidsskriftforening

Trygve Bernhardt M. Haaland

Magasinet Pegasus er et non-profit-blad laget på frivillig basis og utgitt av Hyperion. Bladet er gratis å abonnere på. Magasinet Pegasus arbeider etter Redaktør-plakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Eirik Lysenstøen

www.magasinetpegasus.no Facebook: Magasinet Pegasus Twitter: @Pegasusen

Monika Oftedal Voll

Høsten gjør sin innmarsj og vi i Pegasus tar en titt tilbake på sommerens fantastiske opplevelser. Vi har blitt starstruck av forfatter Neil Gaiman og sverdsmed Peter Lyon; undertegnede fikk til og med leke med de ekte sverdene fra Ringenes Herre-filmene! Det har vært høysesong for laiv, som vi har opplevd på godt og vondt. Vi har vært i Sverige både for å leke frihetskjempere og blitt kastet tilbake i tid til middelalderen. Vi har også gjort et helhjertet forsøk på å holde leserne våre oppdatert på fantastiske nyheter på nett, så hvis du ikke får nok av Pegasus med bare magasinet: få påfyll ved å følge oss på nett. Til tross for at bladene faller fra trærne forteller Fabelprosalauget oss at vi nå er inne i en ny vår av norsk fantastisk litteratur. I denne utgaven vil du få høre mer om hva dette vil bety for norsk fabelprosa og også møte en nyutsprungen norsk fantasy-forfatter. Nå som det nærmer seg mørke tider er det jo nesten ingenting som er deiligere enn å krype inn under et teppe med en god bok, så hvorfor ikke la den neste være hjemmefra? I 2014 har vi tatt dere med mange steder for å møte mange fantastiske mennesker. Vi har møtt cosplay-erne som lever ut sine favorittkarakterer, rumpeldunkspillerne i Europa, snikmorderne som skulle ta varulvborgermesteren, heltene bak e-sportrevolusjonen og mye, mye mer. Gled dere allerede til neste gang; i mellomtiden kos dere med denne utgaven.

Til neste gang, red.

REDAKTØR THEA BÅRDSDATTER FOSLIE Simon Ingebrigtsen

PEGASUS NR. 29 – HØST 3


KURS Studieforbundet Næring og Samfunn har godkjent flere kursplaner for fantastiske fritidsinteresser. Dersom dere holder et kurs som har minst åtte timer undervisning kan dere få kursstøtte til å dekke utgiftene. Dette beløper seg til omtrent 1000 kroner for et kurs med tre eller flere deltakere. Kursplanene som finnes foreløpig er Magic The Gathering, Brettspill og Historiske tekstilarbeider. Støtten dere får kan brukes til å kjøpe brettspill, kortene til Magic eller annet kursmateriell. Du kan lese mer på: n4f.no/kurs

DETTE SKJER I HYPERION

ARRANGØRGRUPPEMEDLEMSSKAP Hyperion har åpnet for at arrangørgrupper kan melde seg inn uten å motta frifond fra Hyperion. Det betyr at man fremdeles kan søke Frifond Teater. Som arrangørgruppe må man oppfylle alle de vanlige kravene til en medlemsforening, og man får muligheten til å motta omtrent 5% av alle utgifter i momskompensasjon, samt rapportere kurs.

4 PEGASUS NR. 29 - HØST


INTERNASJONAL REISESTØTTE Hyperion har opprettet en støtteordning for ungdomsarbeid i utlandet. Alle foreninger kan søke inntil 1000 kroner per deltaker, og maksimalt 10 000 kroner per prosjekt. Konferanser og møter i utlandet faller inn under ordningen. Les mer her: n4f.no/reisestotte

CO-OP I dag er spill en av de mest utbredte fritidsinteressene blant ungdom og unge voksne, både blant etnisk norske og flerkulturell ungdom. Likevel er de etnisk norske ungdommene overrepresentert i det organiserte spillmiljøet, både på medlemsnivå og i sentrale verv. Hyperion samarbeider i Oslo med Agenda X (Antirasistisk Senters ungdomsavdeling) om prosjektet Co-op, der målet er å få flerkulturell ungdom inkludert i det organiserte spillmiljøet i Oslo.

NORDISK SPILLDAG Den 15. november arrangeres det nordisk spilldag, hvor de fantastiske fritidsinteressene invaderer biblioteker landet over. Mosjøen Spillforening, Bergen Brettspillklubb og Moss Spillforening er blant Hyperion-foreningene som deltar på sine lokale biblioteker. Nordisk Spilldag er et initiativ fra Nordisk Råd der formålet er å fremme spillkulturen på biblioteker i Norden. Mange biblioteker vet ikke helt hvordan de skal gjøre dette, så om dere kontakter deres lokale bibliotek og sier at dere tar full styring, så har dere en fantastisk mulighet til å vise fram foreningen deres.

HELTINNEHELG Heltinneprosjektet organiserer et helgeseminar 7. november. Heltinneprosjektet har som mål å løfte frem og støtte jenter i forbundet, for å på lang sikt skape en jevnere kjønnsbalanse i Hyperion. Du kan lese mer og melde deg på her: Les mer på: n4f.no/heltinne

PEGASUS NR. 29 - HØST 5


ROLLESPILL

Smånytt Fanastiske nyheter fra hele verden og omegn

AMAZON KJØPER TWITCH I august ble det rapportert at videostrømmetjenesten Twitch, som fokuserer utelukkende på dataspill, var i forhandlinger med Google-eide YouTube. Twitch ble dog ikke solgt til dem, men til Amazon, for den nette summen av 6 milliarder norske kroner. Twitch har ifølge interne tall fra 2013 over 43 millioner seere hver måned, og gjennomsnittseeren ser minst 90 minutter hver dag.

WARKITTEH HAR ENDELIG KOMMET! På hackerkonferansen Defcon ble verktøyet WarKitteh presentert. Et halsbånd med spesialtilpasset utstyr leter etter trådløse nett der katten ferdes, og loggfører sikkerheten. Verktøyet er ment for å enkelt og greit kunne finne svake nett som deretter kan utnyttes av kattens eier. Fordelen er at man slipper å selv traske rundt i frakk og caps for å utføre dette grunnleggende steget i sikkerhetsinnbruddet. WarKitteh er nok en påminnelse om å sikre sitt nett, tradisjonelt med kryptering, eventuelt med ulveurin for den mer fanatiske og lekende.

KICKSTARTER HAR KOMMET TIL NORGE

NYE VERSJONER AV ROLLESPILLENE D&D 5.0 OG DARK HERESY 2.0 ER LANSERT Blockbuster-rollespillene Dungeons and Dragons og Dark Heresy har kommet ut i nye utgaver, henholdsvis 5.0 og 2.0. Begge nyutgivelsene har høstet generelt positive tilbakemeldinger, så både eventyrere og romheksejegere kan fryde seg.

6 PEGASUS NR. 29 – HØST

Folkefinansieringsportalen Kickstarter har kommet i norsk versjon. Den nye versjonen vil gjøre det mulig for potensielle bidragsytere å sortere prosjekter etter nasjonalitet og dermed kunne finne norske prosjekter enklere. Kickstarter har tidligere vært en god arena for norske prosjekter. Et eksempel er det norskutviklede eventyrspillet Drømmefall: Kapitler, som ble folkefinansert via Kickstarter i fjor. Redaksjonen gleder seg til å se hvilke nye norske prosjekter som kan ta form via portalen.

NORSKE EPIX HAVEN LANSERER SIN FØRSTE KOLLEKSJON Miniatyrspillfirmaet Epix Haven fra Sunnhordland lanserer sin første kolleksjon av miniatyrterreng. Firmaet designer og produserer små modeller av hus, tårn og borger til miniatyr- og rollespillbruk. Modellene er 3D-designet og spillflatene har rutemønster på 28 mm. Firmaet lanserer først på Amazon og hos noen utvalgte distributører i Norge.


KOMMENTAR

TEKST: EIRIK LYSENSTØEN

Pop-kultur, og spesielt dårlig pop-kultur kan fremkalle sterke følelser. Noen kan bli rasende eller ekstatiske av å se på fotball, og selv om jeg aldri har vært filla interessert i fotball kan jeg forstå det. Mass Effect 3 fikk meg til å fråde av sinne og jeg elsker å hate Peter Jacksons Hobittenfilmer. Men det finnes en grense for hvor mye av min kostbare edder og galle jeg kan ofre før jeg går tom og ikke klarer så mye som å ryste neven i rettferdig vrede. Derfor ser jeg med undring Disneys Star Wars: Liket som jeg trodde var begravet, har blitt gravd opp og det er oppe og går og velter vaser og drar inn møkk på stueteppet. Finnes det virkelig fortsatt noen som bryr seg om Star Wars?

Å, George

George Lucas erklæring som film-geni etter den originale triologien viste seg å være grovt feilaktig da han endelig fikk lage Star Wars etter sin egen visjon. Hans visjon

viste seg å være den verste tingen som har besudlet et lerret. Han var og er uten tvil en svært dyktig forretningsmann, men etter å ha omgitt seg med sykofanter og spyttslikkere som hemningsløst priser han som geniet bak Star Wars har han mistet noe av sin kritiske sans. I følge kilder innen Lucasarts nøyde ikke Lucas seg med å ødelegge filmene, men sørget for å ødelegge spillene i franchisen. Han skal ha besøkt utviklerne bak det svært hypede spillet 1313 og kommet med nye ideer for å gjøre det dårligere hver gang. Kort tid før spillet ble kansellert skal Lucas ha beordret at spillet nå skulle handle om Boba Fett. For de som fortsatt ikke har skjønt det, Star Wars er ikke lenger et medium for å fortelle historier, men for å fortelle referanser. Og da alltid referanser til ekte Star Wars, dvs. de tre bra filmene.

The franchise menace

Så nå er det Mikke Mus som styrer Star

Wars. Javel. Det jeg har hørt om den nye filmen er ikke spesielt lovende, noe om at noen finner hånda til Luke Skywalker og vil bringe den til han, fordi “grunner”. Mark Hamill og Carrie Fisher ser urgamle ut og Harrison Ford spiller en sur gammel mann i alle rollene sine, det er -nesten- overraskende at Disney følte at de måtte ha dem med. Jeg blir ikke lenger sint av Star Wars. Episode 1-3 gjorde meg sint, men det er slutt på den tiden nå. Den originale triologien og mytologien rundt det ekte Star Wars kommer alltid til å ha en spesiell plass i hjertet mitt, men Star Wars er nå bare et absurd objekt jeg observerer med mild interesse. Når de nye filmene kommer vil jeg sikkert se dem, riktignok ikke på premieren, men etter noen uker vil jeg ta med meg en lommelerke og noen liter øl og oppleve det rynkete trynet til Luke Skywalker i meningsløs 3D. Det er jo tross alt Star Wars.

PEGASUS NR. 29 - HØST 7


TEKST: THEA BÅRDSDATTER FOSLIE FOTO: MARIUS RIIS OG THEA BÅRDSDATTER FOSLIE

LAIV

Varulver i fåreklær FØRSTEGANGSLAIVERS BERETNING I det mørket senker seg over skogen, når latter blir til hvisking og hver kvist som knekker lyder som et tordenbrak, hører du det: et ul fra et sted blant de svarte trærne der ute. Noen eller noe skyver seg gjennom buskasset i retning deg. Snart besvares ulet med flere hyl fra rundt om i skogen. Hvert øyeblikk kan angrepet skje. I år ble laiven Vargh avholdt for sjette gang og jeg, som lovet i forrige utgave av Pegasus, pakket kappe, serk og sovepose, og dro avsted til Trettenes i Larvik.

8 PEGASUS NR. 29 - HØST

Det første som slo meg da jeg ankom leiren var at man som førstegangslaiver har en mye større sjanse for et behagelig opphold dersom man har noe friluftserfaring. Kommer man derimot fra en bakgrunn uten mye telting anbefales det å dra med noen som enten har overnattet en del i skog og mark, eller har vært på laiv før. “Legge presenning over hele teltgulvet sa du? Ja lurt!” “Oj så flott at du tok med den 20 liters vanndunken, ettersom det ikke er noe vann på en kilometers avstand! Jeg glemte visst min hjemme…”

På laiven var det rundt 150 mennesker fordelt i ulike grupper. Vi hadde selvfølgelig landsbybeboerne; de som drev vertshuset, trubadurene, handelsmenn og borgemesteren. Det bodde barbarer i skogen. Gruvearbeiderne, Gjortvistordenen, Tempelridderne og Sortridderne hadde også hver sin leir. Alle hadde sin egen agenda, det være seg gull og rikdom eller makt. Sleng inn et par varulver, onde trollmenn som kunne stå opp fra de døde samt korrupte ledere og du har en laiv med uante muligheter.


LAIV

Bakgunnshistorien for laiven gikk ut på at Vargh, byen som i flere tiår hadde lidd under den onde trollmannen Scelics ledelse, endelig hadde klart å stable seg litt på beina. Etter rykter om flere store gullfunn hadde omstreifere, lykkejegere og riddere reist til byen. Men det var ikke bare kampen om gullet som skulle utkjempes: Drakampen om den endelige makten, mellom de gode og onde krefter, ble også stadig mer intens. Nok å ta tak i med andre ord!

Sverdkamp og forgiftningsforsøk

Som førstegangslaiver var det mange grenser som skulle brytes. En av de sterkeste opplevelsene var kanskje da jeg skulle gå i nærkamp med en varulv. Jeg hadde både kastekniver, kortsverd og langsverd men følte meg likevel ubeskyttet. Da jeg så med hvilken kraft de andre dengte løs på hverandre skjønte jeg at dette ikke var tingen for meg. Det å faktisk slå hverandre, og det hardt, er noe jeg aldri har gjort. Jeg kan godt lekeslåss og fekte med sverd, men jeg kunne aldri gått inn for å faktisk treffe noen med et sverd, uansett hvor polstret det var. Det falt meg mye mer naturlig å utvikle mine evner som snikende spion. Dette skulle vise seg å være veldig nyttig. Det oppstod nemlig tidlig en mistanke om at borgemesteren ikke hadde rent mel i posen. Han arrangerte en varulvjakt hvor de som

drepte flest varulver skulle vinne et kostbart skjøte til et landområde. Naturlig nok deltok de fleste grupperingene på dette da majoriteten var godt trent i kamp, men på mystisk vis gikk borgemesteren selv av med seieren til tross for at han tilsynelatende ikke forlot landsbyen. Dette var for mange et strålende bevis på at borgemesteren ikke var den eller det han sa han var, men heller en varulv i forkledning. Løsningen var klar: borgemesteren måtte tas av dage. Så, mens Tempelridderne og Sortridderne hadde en kald krig seg i mellom og noen kultister forsøkte å mane trollmannen Scelic tilbake fra de døde, brukte jeg min tid på å forgifte borgemesterens mat og drikke. Til tross for at jeg klarte oppdraget fortsatte borgemesteren å leve i beste velgående og mistanken var da bekreftet: han var definitivt en varulv.

B-menneske for en helg

Skal man laive i skogen må man være forberedt på at mange av de actionfylte hendelsene finner sted i nattens mulm og mørke, i alle fall var det slik på Vargh. Aldri har jeg løpt mer i beksvart skog. Frem og tilbake mellom hedninger og onde ånder bar det. Ett tips til alle førstegangslaivere: bær smågodt eller energidrikk på deg til enhver tid, det er ingen dum idé å fylle på med noe sukkerholdig underveis for å holde ut frem til daggry.

Blir det reprise?

Det var gøy på laiv, og jeg ser ikke bort fra at denne førstegangslaiveren kan bli rutinert en gang. Fire dager i en annen verden; en verden uten mobiltelefoner, facebook eller vekkerklokker, men med trolldom, riddere og åndemaning. Det finnes jo faktisk ikke et bedre avbrekk fra hverdagen. Men til neste gang må jeg øve meg på å sove i skogen og på sverdkamp, eller i det minste lære meg å skyte med pil og bue så jeg kan gjøre nytte for meg når det er tid for strid.

EN FØRSTEGANGSLIVERS OVERLEVELSES-KIT: Våtservietter (du kan aldri få nok!) Ullsokker Lommekniv Solcellelader til mobil Plaster og pyricept eller bacimycin Myggspray Resorb (brusetablett som gir væskeerstattning)

VARGH En av landets største laiver Foregikk på Trettenes i Larvik. Har tidligere vært i Skien og i Kjose 140 deltagere Varer vanligvis en helg men i 2014 var det fra torsdag til søndag Ble støttet av Sparebankstiftelsen DNB og Frifond Teater

PEGASUS NR. 29 - HØST 9


ROLLESPILL

MEDELTIDSVECKAN EN FARGERIK FOLKEMENGDE BEVEGER SEG GJENNOM DE BROSTENSBELAGTE GATENE, DET LYDER AV LUTT OG SEKKEPIPE OG DUFTEN AV KANDISERTE EPLER, MJØD OG GRILLET VILLSVIN SIVER GJENNOM LUFTEN. DET ER TID FOR MEDELTIDSVECKAN! TEKST OG FOTO: THEA BÅRDSDATTER FOSLIE

10 PEGASUS NR. 29 – HØST


ROLLESPILL

I en uke hver sommer reiser Sveriges øyby Visby tilbake i tid til middelalderen. Byen blir tatt over av utkledde mennesker fra hele verden og i gatene møter du alt fra riddere og handelsmenn til spåkoner og adelskvinner. Det som for 31 år siden startet med et par ildsjeler og noen telt har nå utviklet seg til Nord-Europas største middelalderfestival. Selve hjertet av festivalen er det store markedet Forum Vulgaris. Med mer enn 165 boder som selger det beste Europa har å by på av drakter, sverd, smykker, mat og alt annet du kunne ønske deg av middelalderting, skapes det et yrende handelsliv.

Over 40 000 besøker festivalen og det er ikke bare europeere som har tatt turen til Visby. To tilreisende fra Brasil hadde tatt turen over for å oppleve middelalderen. “Dette er andre gangen vi er på festivalen, vi har en svensk tante som fortalte oss om Medeltidsveckan. Etter å ha lest om den på nettet bestemte vi oss for å dra hit og sjekke det ut. Vi har jo ikke noe lignende i Brasil, så det er flott å få komme hit og oppleve nesten “ekte” middelalder. Vi gleder oss veldig til å få se på sverdkampene og ridderturneringene, og så er det helt fantastisk bare å gå rundt her ved den gamle ringmuren. Det føles ut som om vi har reist

tilbake i tid.” I folkemengden finner man også reiseglade nordmenn som har tatt turen til Visby. Johanne og Martin Rossing er gjengangere på Medeltidsveckan og er her henholdsvis for fjerde og syvende gang. “Dette er den beste uken i året rett og slett. Byen, stemningen og alle menneskene med draktene og utstyret sitt på; det er bare fantastisk. Du kan gå rundt i byen med fullt kostyme på uten at noen ser rart på deg, alle er med på galskapen” sier Johanne begeistret. “Det er dette vi går og venter på resten av året. Visby er pakkfull av historie og er velbevart. Nesten hele

PEGASUS NR. 29 – HØST 11


ROLLESPILL

byen bærer preg av gamle dager så når du går rundt får du den der “good old times”stemingen. Du kan dra ut på byen på kvelden når det nesten bare er gærninger som oss i kostyme; dette er årets høydepunkt” forteller Martin.

Ridderturnering og flammeshow

I løpet av uken kan man som besøkende delta på ulike kurs. Sekkepipespilling for nybegynnere eller middelaldersøm? Gjøglerskole eller skoverksted? Mulighetene er mange, enten man vil lære noe nytt eller føye noe ekstra til kostymet sitt. En av festivalens mest populære attraksjoner er middelalderloppemarkedet som tar plass i Sankt Lars ruin. Her kan man selge sitt gamle “skrap” og finne skjulte skatter. Skulle man trenge forfriskninger i løpet av dagen kan man ta turen til Kapitelhusgården, Frimis Krog eller Den Bistre Hare og nyte spesialbrygget øl for anledningen, og man skal ikke se bort i fra at et par

12 PEGASUS NR. 29 – HØST

trubadurer drar frem instrumentene sine for en liten improvasjonskonsert mens du fukter strupen. Det er ikke bare trubadurene som byr på underholdning under festivalen. Mer enn 30 artister og grupper fra hele Europa fremfører flammeshow, ruin- og kirkekonserter, teater og gjøglerier over hele byen. Når mørket senker seg, lyder det av latter og musikk fra de stappfulle kroene. Høydepunktet for mange er likevel de spektakulære ridderturneringeringene. Til brakende jubel og buing konkurrerer Svergies beste riddere i ærefull kamp om å bli årets seierherre. De ulike øvelsene består blant annet av dysting, den klassiske ridderøvelsen hvor to riddere til hest galopperer mot hverandre med senkede lanser og prøver å treffe hverandres skjold.

Historie

Middeladerfestivalen kunne ikke tatt plass på et mer passende sted. Visby er

nemlig en av de mest ivaretatte middeladerbyene i verden. Omkranset av en 3 kilometer lang ringmur med 27 inntakte tårn, mer enn 150 middelalderhus og 9 store klosterruiner føler man seg transportert tilbake i tid. “Grunnen til at det finnes så mange velbevarte middelalderbyginger her er fordi Gotland hadde veldig dårlig økonomi fra slutten av 1300-tallet og nesten helt frem til 1800-tallet, så i den tidsperioden ble ikke de gamle byggene revet og erstattet med nye. Dette viste seg jo å være et lykketreff fordi det var nettopp på 1800-tallet at man begynte å se på ruiner og bygninger fra middelalderen som viktige monumenter. Det er et av Medeltidsveckans mest unike trekk, nettopp det at vi er midt i en middelalderby. Det er ingen kulisser; dette er “the real deal”. Det hadde aldri gått an å få den samme stemningen et annet sted”, forteller Björn Sundberg, verksamhetschef for uken.


ROLLESPILL

Middelalderleiren

På utsiden av ringmuren som omkranser byen har de ellers grønne slettene blitt forvandlet til en yrende middelalderlandsby. Over 400 personer har slått opp telt i alle farger og fasonger og vimpler med ulike våpenskjold blafrer i vinden. Her bor det alt fra barske vikingkrigere til baronesser i renessansekjoler. ”Vi kaller det Drømmen om Den Lyse Middelalder” sier Susanne de Paulis. Hun er en av ildsjelene som alltid er til stede under festivalen og som i år har slått opp telt i leiren med familien sin. Hun opplevde Medeltidsveckan for første gang i 1994 og ble hodestups forelsket i festivalen. ”Jeg har alltid vært interessert i dette. Da jeg var 12 år begynte jeg å lage mine egne renessansekjoler og slik fortsatte det bare. Jeg syns det er så fantastisk at folk arbeider med kostymene og utstyret sitt i et helt år, eller flere år, for å så delta i denne leiren under festivalen. Det gleder meg at så

mange, som ikke kjenner hverandre fra før, har en felles ferie hvor man gjenskaper middelalderen og at alle er velkomne her”. I 2001 flyttet hun til Gotland for å bo på øya året rundt og det tok ikke lang tid før hun tok over driften av en av festivalens hovedarenaer, nemlig middelalderrestauranten Kapitelhusgården. Restauranten ligger midt i Visby og arrangerer også marked og kurs i alt fra smielære til middelaldersøm. ”Jeg ønsker å være med på å gi tusenvis av mennesker en opplevelse av middelalder. Spesielt gjennom Kapitelhusgården hvor man kan sitte i et 1200-talls hus og høre på musikk og spise tidsriktig mat som om det kunne ha vært under middelalderen. Hvert år, på den siste kvelden av festivalen, ser jeg opp på månen og tenker at det var akkurat den samme månen som lyste her over Kapitelhusgården også 1361”. I år derimot skal ikke Susanne arbeide på Kapitelhusgården; hun har nemlig blitt tildelt en stor ære.

Susanne de Paulis med sin mann Petter Åkeson

”Akkurat i år så har jeg fått rollen som Baronesse, og da forventes det at jeg skal holde et hoff og være tilstede ved turneringer og slikt”, forteller Susanne. Denne tittelen ble ikke servert på et sølvfat. Den måtte vinnes gjennom ulike fysiske

PEGASUS NR. 29 – HØST 13


KULTUR

Oslo

Stockholm

Gotland

MEDELTIDSVECKAN: • Medeltidsveckan er Nord-Europas største middelalderfestival • Den har blitt arrangert i over 30 år • Den varer i en uke • Over 40 000 reiser til Gotland for å oppleve festivalen hvert år • For mer informasjon om Medeltidsveckan: www.medeltidsveckan.se

MIDDELALDERLEIREN:

For Johanne og Martin Rossing fra Drammen er Medeltidsveckan årets høydepunkt

prøvelser under de Gutiske Lekar. Her konkurreres det både i fart, smidighet og stryke i ulike middelalderøvelser og vikingleker. Martin Tamminen (24) fra Norrköping har slått opp det hvite teltet sitt bare ett stenkast unna Susanne og hennes familie. Dette er første gangen han skal bo i middelalderleiren under Medeltidsveckan, men han har allerede stor tro på at det ikke blir den siste gangen. ”Jeg syns det er kjempegøy å bo sånn her i leiren i telt. Jeg har laivet en del tidligere så dette var midt i blinken. Jeg gleder meg veldig til å se på ridderturneringen og til å bli kjent med flere folk som deler de samme interessene”. Martins rolle under festivalen heter Stenulf og kommer fra vikingperioden med klær og utstyr som stammer fra 800og 900-tallet. ”Som laiver er ikke kostymet mitt helt

14 PEGASUS NR. 29 - HØST

historisk korrekt; jeg har blandet det utstyret jeg har fra 800-og 900-tallet med noe fra 1300-tallet”. Lenger bort i leiren dufter det av grillspyd og ved siden av ildstedet står det oppstilt en imponerende samling av tidsriktige urter og krydder. Frank Kock fra Tyskland venter tålmodig på at middagen hans skal grilles ferdig. Dette er femte sommeren på rad at han reiser fra Tyskland til Gotland for å bo i leiren. ”Det som er så fantastisk med leiren er det unike fellesskapet. Vi samles rundt våre fellesinteresser; alle hjelper hverandre og deler tips og ideer. Hvis du ønsker privatliv får du det, men du er aldri alene. Dessuten er det allitd noe nytt som skjer, hvert år er aldri helt det samme. Det kommer nye mennesker og man kan oppleve noe nytt hver gang, selv om det skjer innenfor de samme rammene”.

• Det er den Gotlandske foreningen Styringheim som arrangerer leieren hvert år • Styringheim er en forening i den verdensomspennende organisasjonen SCA – Selskapet for Kreativ Anakronisme • Leiren har blitt arrangert i over 25 år • Den historiske tidsperioden i leiren strekker seg fra år 600-1600, altså vikingtid, middelalder og renessanse • Alle som er medlem av en forening som driver med historisk gjenskapning i denne tisdsperioden kan være med i leiren • I år var det over 400 mennesker som bodde i leiren under festivalen • For mer info om leiren eller Styringheim: www.styringheim.se/mtv

GOTLAND OG VISBY: • Gotland er en Svensk øy i Østersjøen som ligger ca. 90 km utenfor Sveriges fastland • Visby er kjent for å ivareta middelalderbygg • Byen er omringet av Nord-Europas best bevarte ringmur, som er 11 meter høy, 3 km lang og har 27 intakte tårn • Det er finnes 9 store klosterruiner og over 150 hus fra middelalderen i byen • For mer informasjon om Gotland og Visby: www.gotland.net


LITTERATUR

TEKST: TRYGVE BERNHARDT MOEN HAALAND FOTO: THEA BÅRDSDATTER FOSLIE

Den store fabelprosavåren FORFATTERNE SOM SKRIVER FANTASTISK LITTERATUR, ORGANISERER SEG OG OMTALER DET SOM DEN STORE FABELPROSAVÅREN. PEGASUS HAR SNAKKET MED DET NYOPPSTARTEDE FABELPROSALAUGET OM DEN KOMMENDE LANDEPLAGEN.

Thea og jeg sitter på en rolig kafé idet vi ser Jon Ewo og Mari Moen Holsve. De er henholdsvis leder og nestleder av det nye Fabelprosalauget, foreningen for de som skriver fabelprosa - fantasy, sci-fi, grøsser og rollespill. Vi kjøper kaffe og brus og setter igang samtalen.

Dere ble stiftet i mars. Hvordan har oppstarten vært?

“Det har vært en god del arbeid for styret, siden den skulle opp og stå som forening og fungerende,” forklarer Jon. “Vi har jo ikke særlig med penger, så alt blir jo på dugnad. Alle er aktive forfattere i full jobb i tillegg. Vårt tredje styremedlem, Martin Fyrileiv, har virkelig stått på. Han er kasserer, så han sørger for betalinger og enda mer, og nettsider, så gjør Mari og meg resten.”

Hva slags møteplasser har dere?

“Vi møter medlemsmassen på Facebook, i en lukket gruppe, som er veldig fint. Styret har hatt ett møte under Litteraturfestivalen på Lillehammer. Resten har vi tatt pr. mail, sier Mari.” “I og med at vi ikke har penger, kan vi ikke hente medlemmene til et årsmøte slik andre store forfatterforeninger gjør. De kan jo det – vi har bare noen tusenlapper i kassa totalt” legger Jon til. De forklarer at et halvt år før stiftelsen hadde blant annet Siri Pettersen startet en Facebook-gruppe, Fantasyforfatterne, og begynt en diskusjon. Det resulterte med at de

slo seg sammen, lagde foreningen og valgte Jon som leder. “Det kom helt bakenpå, det hadde jeg aldri regnet med, jeg tenkte meg å være litt stille og anonym,” forteller Jon. “Da foreslo jeg Mari som nestleder, jeg måtte ha en dyktig med-sammensvoren, og gudskjelov tok Martin på seg jobben som kasserer og nettsider og sånn. Også har vi Kristine Tofte som vara.” Lauget organiserer både forfattere med kun en utgivelse og de mer etablerte. Som medlem får man kontakt med resten av miljøet, tips og eksponering på nettsiden, slik at forfatterne får oppdrag, som besøk hos kongresser og festivaler.

engelsk enn norsk, men der har blant annet Siri Pettersen snudd vinden. Odinsbarn anerkjennes som en bok på nivå med de engelske de sverger til,” sier Mari. “Kristine Tofte og Siri Pettersen er inntil videre dronningene av norsk fabelprosa. Fabelprosaen er i ferd med å bli voksen. Hoveddelen er jo barne- og ungdoms-bøker som leses av unge mennesker. Men disse leserne kommer til å ta med seg interessen for fabelprosa videre. De vil etterhvert kreve voksenbøker. Det er en vekstsjanger,” legger Jon til. Vi snakket løst og fast om lauget og litteratur, mer enn hva som får plass på en side. Vi må tilslutt si farvel for denne gang. Så var det bare å vente på fabelprosasommeren.

“Ikke i utganspunktet, men vi er en arena hvor medlemmene kan føre debatter og finne andre medforfattere,” forklarer Jon. “Også kan du lage samarbeid. Vi har jo Siri Pettersen, Tone Almhjell og Tonje Tornes, som sammen har laget et samarbeidskollegie, og revolusjonert slike ting.” De hadde det de kalte Write Away, hvor de dro på tur sammen, skrev på dagen og utvekslet ideer på kvelden. Ideen hadde Tone fått av en amerikansk kollega.

FABELPROSALAUGET

Gir dere respons på hverandres tekster også? Skyter Thea inn.

Nordmenn leser stort sett engelsk. Hvor er norsk fabelprosa på vei?

“Det er i ferd med å endre seg. Flere voksne leser fabelprosa enn før. Særlig de mer hardbarka fantasyleserne leser mer

Bransjeforening for norske fabelprosaforfattere. Foreningens hovedhensikt er å fremme og synliggjøre norsk fantasy og science fiction. Noen medlemmer er for eksempel: Tor Åge Bringsværd, Sile Elisabeth Fretheim, Ørjan N. Karlsson og Torborg Igland. Alle nevnt i artikkelen er også medlem. http://www.fabelprosalauget.no Jon og Maris tre anbefalinger: Song for Eirabu, Kristine Tofte Trollskallen, Alexander Løken Odinsbarn, Siri Pettersen

PEGASUS NR. 29 - HØST 15


TEGNESERIE

TEKST OG ILLUSTRASJON: JENNY JORDAHL

LIVET BLANT DYRENE

JEG VIL SPILLE SOM EN JENTE På et eller annet tidspunkt gikk det opp for meg at jeg var jente. Denne innsikten gjorde at jeg begynte å legge mer merke til andre jenter. Et steg i en kartleggingsprosess av hva slags jente, og etter hvert kvinne, jeg selv kanskje kunne bli. En søken etter forbilder, rett og slett.

Mediet jeg har brukt mest tid på er uten tvil dataspill. Da jeg var 11 måtte foreldrene mine gi meg nintendoforbud, etter en fanatisk periode med Donkey Kong 64 og gullbananjakt. Det var brutalt. Nok om det. Å finne tøffe kvinner i dataspill er omtrent like lett som å finne en moden løsvektavocado i butikken. Altså det motsatte av lett. Skikkelig vanskelig. Jeg er glad jeg slipper å leve livet mitt som en kvinnlig spillkarakter. Det hadde vært en absurd tilværelse.

16 PEGASUS NR. 29 - HØST


TEGNESERIE

JEG ER GLAD JEG SLIPPER Å LEVE LIVET MITT SOM EN KVINNLIG SPILLKARAKTER. DET HADDE VÆRT EN ABSURD TILVÆRELSE.

Spillkvinnen lever et begrenset liv. Det er ganske stusselig at det er så langt mellom de gode kvinnlige karakterene. Unødvendig er det også. Vi har alt å vinne på mer nyanserte og varierte figurer, tenker jeg. Ikke bare vil spillene bli bedre, men solide kvinnlige karakterer vil få flere jenter til å spille. Og flere spillere er ikke dumt. Jeg vil spille bedre spill med bedre damer. Jeg vil spille som en jente!

LIVET BLANT DYRENE ANBEFALER: KULE SPILL MED KULE DAMER! Child of light (2014, Ubisoft) Magisk 2D sidescroller. Alice: Madness returns (2011, Electronic arts) En mørk, morbid og herlig visuell vri på Alice i Eventyrland. Portal (2007, Valve Corporation) Mystisk og morsomt puzzlespill i en forlatt forskningslabb. Syberia (2001, The adventure company) Litt gammelt, men fortsatt fantastisk eventyrspill.

PEGASUS NR. 29 - HØST 17


LITTERATUR

TEKST: THEA BÅRDSDATTER FOSLIE FOTO: MARIA BÅRDSDATTER FOSLIE ILLUSTRASJON: JENNY JORDAHL

FRA HONNING TIL HOLLYWOOD MØT MANNEN SOM SIER “JA TAKK BEGGE DELER”

Noen kaller ham fortellingenes herre, andre historiemesteren. Forfatter, produsent og manusforfatter: fantasien hans tar mange former og har gjort ham til en folkekjær kunstner. Pegasus tok en prat med Neil Gaiman om Sandman, Hollywood og viktigheten av bier.

Med mørkt, gårsprengt hår, ikledd kun svart og med årvåkne, grønne øyne kunne Gaiman nærmest vært en av sine egne karakterer. Det er en gutteaktig sjarm over ham der han sitter fremoverlent og full av entusiasme. Det ser ut som om han hvert øyeblikk er klar for å oppdage nok en av sine fantasiverdener, eller hvertfall skrive om den. “Jeg føler meg som verdens heldigste mann. Jeg får gjøre det jeg elsker. Jeg kan være hjemme og skrive masse. Det er virkelig ingenting annet i hele verden jeg heller ville gjort. Å være forfatter er drømmejobben min fordi det ikke er en jobb! Jeg

18 PEGASUS NR. 29 - HØST

finner på ting og skriver det ned, og så får jeg reise rundt og møte hyggelige folk: Det er bare så bra! Men skulle jeg noen gang vokse opp og bli stor hadde jeg fått meg en ordentlig jobb. Jeg tror du må stå opp tidlig om morgenen når du har en ordentlig jobb, ja det er regel nummer én, og så må den være kjedelig. Jeg har hørt at ordentlige jobber garantert er kjedelige, og så må du stå oppreist hele dagen. Jeg hater å stå oppreist en hel dag, spesielt etter å ha stått opp tidlig, så jeg tror den ultimate ‘ordentlige jobben’ for meg ville vært å jobbe i en bomstasjon. Du har biler som kjører forbi,

noen gir deg penger andre sjekker du opplysningene til, ja det er en ordentlig jobb, det er der du vil finne meg. Når jeg blir stor skal jeg stå opp tidlig om morgenen og gå til bomstasjonen min.”

Dream og den store filmdrømmen

Det er kanskje nettopp denne entusiasmen for arbeidet og lekne holdning til resten av verden som har brakt ham dit han er i dag. Gjennombruddet fikk han med tegneserieromanen The Sandman, hvor man følger Dream, en av de syv Evige, som styrer over drømmenes verden. Populariteten vokste


ROLLESPILL

PEGASUS NR. 28 – APRIL 19


LITTERATUR

med hver utgivelse og serien, på 75 album, ble utgitt fra 1989 til 1996. Siden den gang har flere forsøkt å sikre seg rettigheter til film- og TV-produksjoner av The Sandman, men Gaiman har ikke gitt noen sin velsignelse til å ta Dream og hans medkarakterer over til lerretet – før nå. “Det er takket være Joe (Joseph GordonLevitt, red. mrk.). Jeg vil mye, mye heller ha ingen film enn en dårlig film, men jeg møtte ham og var veldig imponert over ham og hans synspunkt. Han har nå inngått en avtale med Warner Bros. om å produsere filmen. Han har ansatt David Goyer til å hjelpe ham med selve historien og den dyktige skribenten Jack Thorne til å skrive manuset. De har fått meg til å gå med på å være ‘executive producer’, hvilket så langt har betydd at jeg har tilbragt en lang dag i en hotellsuite på The Mondrian Hotel i Los Angeles med Joe. Vi tilbragte dagen sammen og pratet. Vi snakket gjennom Sandman: Hva Sandman handler om, hvordan man lager en Sandman-film, hvordan man lager mer enn én Sandman-film og om hva som er viktig.” Gaiman kan fortelle at han tidligere ikke har hatt gode erfaringer med Hollywood og filmbransjen. “Hollywood er merkelig fordi ingenting noen noen gang forteller deg om Hollywood, og ingenting du har hørt om Hollywood, vil noen gang forberede deg på Hollywood. Fordi mennesker lyver. Hollywood er fullt av mennesker som lyver – på mange merkelige måter. Hollywood er som en rørlegger. Du ringer når du har en lekkasje og de sier at de kommer mellom klokken 16 og 18, så du forlater ikke huset, og noen ganger kommer de og andre ganger dukker de aldri opp. I Hollywood er det akkurat slik. Du møter mennesker som sier ditt og datt, man blir enige om ting, men de har ingen intensjoner om å gjøre det de har sagt. Det var simpelthen det beste å si under møtet. En gang hadde jeg et møte med en veldig viktig produsent, han var en av de beste og ville jeg skulle gjøre noe for ham. Mens jeg satt på kontoret hans var han i telefonen med en kjent skuespillerinne og prøvde å overbevise henne om å ta en rolle. Han forsikret henne om at han

20 PEGASUS NR. 29 - HØST

NÅR JEG BLIR STOR SKAL JEG STÅ OPP TIDLIG OM MORGENEN OG GÅ TIL BOMSTASJONEN MIN var alene på kontoret og ingen kunne høre samtalen. Jeg satt der og tenkte ‘jeg kommer aldri til å gjøre forretninger med deg’. Jeg tror han prøvde å imponere meg ved å snakke med en kjent filmstjerne og vise henne hvem som var sjefen, men det eneste han oppnådde var å gjøre at jeg aldri ville jobbe med ham.” I følge Gaiman skiller Joseph Gordon -Levitt seg ut fra de andre i bransjen. “Jeg likte Joe fordi han var ærlig. Han er veldig streit. Jeg vil mye heller være på hans side, og hjelpe ham med å lage denne filmen, enn å loke rundt på utsiden. Frem til nå har jeg, når det kommer til Sandman, vanligvis nektet å involvere meg fordi jeg visste jeg ikke hadde noe reell makt. Bortsett fra makten til å trykke på den røde knappen. Hvis det ble for ille kunne jeg gå og gjøre et intervju og si at det var grusomt. Det kunne sannsynligvis ha drept filmen, men jeg kunne ikke gjøre stort annet, jeg kunne ikke forandret noe. Denne gangen vil jeg heller sitte med Joe og gutta og si ‘dette funker ikke så bra; dette er hvorfor’, og så langt er det dette jeg har gjort.” Om Gordon-Lewitt skal gjøre mer enn å produsere filmen er han hemmelighetsfull

om, men det er nok ikke mange som ville motsatt seg det dersom det skulle vise seg at den oppadstormende skuespilleren også vil gjøre en fremtreden på lerretet, eller Gaiman selv. Han blir ofte fortalt hvor lik han er hovedkarakteren Dream og spurt om karakteren er basert på ham. “Jeg er ikke Dream”, humrer han “selv om, i løpet av årene som har gått har håret vårt blitt mer og mer likt. Hvis du ser på bilder av meg på rundt 27 år, da jeg startet å skrive Sandman vil du se at jeg ikke så slik ut i det hele tatt, jeg var en velstelt ung mann med en kam. Så jeg vet ikke hva som skjedde. På et eller annet punkt vokste jeg litt inn i ham og han i meg, men jeg er mye morsommere enn ham. Han har jo ikke noe humor, han er veldig, veldig seriøs. Redaktøren min Karin pleide å si at jeg var Dream, men det var ikke før ti år etter at Sandman var ferdig at jeg så i speilet en dag og bare ‘Whoa! Nå gjør håret mitt dette’” forteller han mens han drar seg i det allerede utstående håret. “Og når det kommer til Joe så vet han at han vil regissere noe, men akkurat nå er han produsent for filmen. Vi får se hva han vil og hva som skjer når det nærmer seg innspillingstid.”

Forandring fryder

Til tross for å være regnet som tegneserieromanenes gudfar er han ikke begrenset av dette mediet, Gaiman er kjent for sin diversitet. Helt siden han begynte sin karriere på 80-tallet har han lekt seg igjennom forskjellige sjangere og ulike uttrykksformer. I løpet av de siste tretti årene har han skrevet alt fra mørke romaner til komiske barnebøker til alvorlige artikler. “Det jeg liker aller best er valgfriheten. Det er det som er best for meg; jeg foretrekker å kunne gjøre alt. Jeg liker at jeg kan jobbe med TV, en stor roman eller en barnebok. Jeg kan skrive tegneserier eller lyrikk eller noe annet. Jeg elsker det. Jeg fikk dra til Jordan og Syria for å besøke flyktningleirer og skrive om det for The Guardian. Ingen synes å ha noe i mot det. Jeg føler at jeg slipper unna med noe. Det føles som om noen snart kommer til å komme til meg og si at jeg ikke bare kan gjøre alt mulig. Jeg vet at dersom jeg hadde hatt lyst til


LITTERATUR

å bli en rikere og mer suksessfull forfatter så var alt jeg egentlig måtte ha gjort å skrive mer eller mindre den samme boka om og om igjen. Etter American Gods var det mange forlag som hadde elsket det hvis de neste fem bøkene på en eller annen måte var lik den, kanskje til og med fortsettelser, eller noe av samme sort. Men da kunne jeg ikke skrevet Coraline, Nancyboys eller The Graveyard Book, og for meg ville det blitt litt som å blir fortalt; "Så, du liker dette ostesmørbrødet ganske godt? Da må du spise ostesmørbrød hver dag i resten av ditt liv, intet annet". Jeg vil heller spise hva jeg vil.” For tiden er det likevel tegneserieromaner som gjelder, men også et overraskende sceneinnslag. “Jeg jobber med litt mer Sandman nå. De første er allerede ute, men det går så sakte at du må vente litt på den tredje utgivelsen. Jim må bare tegne ferdig, så

NEIL GAIMAN Født 1960 i Porchester, England Bor nå i USA ved Minneapolis Forfatter av noveller, romaner, tegneserier, grafiske romaner, høre- og skuespill og filmer Vant i 1991 World Fantasy Award for tegneserien A Midsummer Night’s Dream, vol. 19 i The Sandman-serien - som eneste tegneserie som har vunnet prisen Har utgitt 33 bøker, 34 tegneserier, 5 filmer og flere skuespill, lydbøker og TV-manus

kommer det. Jeg holder også på med å sette sammen en novellesamling, og så jobber jeg med noen myter. Om ikke lenge skal jeg også sette opp en musikal av En Midtsommernatts Drøm for The New York Public Theatre.”

Honning og bier

At bier og deres overlevelse er essensielt for økosystemene slik vi kjenner dem er noe som heller ikke har gått Gaiman forbi. Han er svært opptatt av å fortelle om deres viktighet for naturen og også om hva man kan gjøre for å forbedre deres tilværelse og overlevelsessjanse. “Tanken på å være birøkter har alltid begeistret meg og da jeg begynte å lese om bikubekolaps (CDD), og om hvordan biebestanden i verden minker drastisk, tenkte jeg at selv om jeg ikke kan fikse dette så kan jeg gjøre noe. Jeg hadde alltid hatt lyst til å birøkte, så slik ble det. Så jeg har hatt

HVIS STRANDET PÅ EN ØDE ØY VILLE HAN ØNSKET Å HA MED SEG DENNE... ...boken: Mervyn Peake’s Gormenghastserie. Den handler om et enormt slott, som er like stort som en by og om en gutt som vokser opp til å bli kongen av dette slottet og hva som skjer med han. Det er en nydelig bok. ...filmen: All that Jazz, den rører meg og er et oversett mesterstykke. Eller, hvis jeg skal være på den øde øyen lenge og trenger litt oppmuntring: His girl Friday; det er en gammel og vakker film, alt ved den er perfekt, dialogen er bare sublim, den er så morsom! ...tegneserien: Alec: The years have Pants av Eddie Campbell, jeg syns Eddie er et geni. ...musikkalbumet: Jeg ville tatt med meg et av min kones album, for jeg ville savnet henne, så mest sannsynlig ville jeg tatt med meg Who killed Amanda Palmer?. Det var under arbeidet med dette at vi møttes. Det ville vært som å ha henne der, syngende til meg.

bier siden 2007 og jeg kan fortelle deg at det er en svært kostbar hobby.” “Alle burde ha en hobby som potensielt kan ta livet av en,” sier han og drar frem telefonen sin og finner frem fotoalbumet. Han viser ivrig frem bilder av seg selv i full birøkterutstyr hvor han holder opp en skive av en bikube som myldrer av bier og mimrer humrende om hvordan en journalist en gang ble stukket av biene hans. “Hver bikube har noe mellom 60 000 og 100 000 bier. Så med mine bikuber tilfører jeg cirka 700 000 bier til verden som ellers ikke ville vært der og det syns jeg er flott. Og så får jeg jo så masse deilig honning som jeg kan dele ut til venner og bekjente.” Hvem vet, kanskje en gang om ikke så lenge vil Neil Gaiman ikke bare være kjent for sine historier, men også for sin honning?

ET UTVALG UTGIVELSER The Sandman (1989-1996) - tegneserie Stardust (1998-2000) - roman og spillefilm (2007) American Gods (2001) - roman Coraline (2002) - barnebok og animasjonsfilm (2009) The Wolves in the Walls (2003) - roman Fortunately the Milk (2013) - barnebok The Ocean at the End of the Lane (2013) - roman

PEGASUS NR. 29 - HØST 21


APR

ROLLESPILL 18. apr. Ragnarok: Mesternes slag Norges Wrestlingforbund Oslo wrestling.no

M

AR

7. mar. NWF: Vendetta Norges Wrestlingforbund Oslo wrestling.no

FEB

20.-22. feb. MultiLAN Bodø, multilan.no

12.-15. feb. Knudepunkt 2015 Midtfyn, Danmark knudepunkt.org

VINTERkalenderen Vi har laget en oversikt over mange av Hyperions medlemsforeningers arrangementer og litt til. Det er også rom til å tegne opp dine egne bobler med det du mener mangler. Riv den ut av magasinet og heng den på over senga slik at du kan våkne opp og glede deg til neste messe, LAN, festival eller Hypercamp. Denne passer perfekt til å puttes under kalenderen i forrige utgave. 22 PEGASUS NR. 29 – HØST


NOV

ROLLESPILL

14.-16. nov. Warp 4 Trekkers Norge Trondheim trekkers.no

S

E D

JAN

21.-23. nov. Dataparty AgderLAN Eydehavn 6. des. Brettspilldag Bergen Brettspillklubb Nordnes bydelshus bergenbrettspill.no

17. jan. NM i Tagwrestling 2015 Norges Wrestlingforbund Oslo wrestling.no

7.-9. nov. Heltinnehelg Hyperion - N4F Oslo n4f.no/heltinne

15. nov. PowerSLAM XII Norges Wrestlingforbund Oslo wrestling.no

5. des. Laiv: En kveld på biblioteket Lørenskog bibliotek torunnlea.wix.com/bibliotek

13. des. Warhammer 40k turnering Karmøy Spillklubb Kopervik kspill.no

23.-25. jan. Laivfestivalen Spillerom 2015 Bergen spillerom.org

PEGASUS NR. 29 – HØST 23


INVENTORY CA 1000 KR

LIVE - MUST HAVES!

59 KR

89 KR

AK-74 SOFTGUN

Kalashen er om mulig samtidens mest ikoniske våpen, og takket være kinesisk piratkopiering kan airsoft versjonen bli din for en (relativt) billig penge. CYMA sin elektriske softgun er en av de billigste, og du får den også med ekte tredeler. Redaksjonen anbefaler deg å kjøpe minst tre magasiner, og av den sorten med under 100 kuler i, de skrangler ikke, og føles generelt bedre. Kinesiske softguns er billige, men noe upålitelige, redaksjonens stalltips er å ha litt flere våpen enn personer i gruppa, dersom du drar på et arrangement.

SMÅ GLASSFLASKER Hos Panduro kan du finne en pakke på 8 glassflakser i ulike former og størrelser. Disse passer perfekt til å oppbevare gift, krydder eller annet du finner for godt å ta med deg på laiv. Flaskene har naturkork og passer sådan inn i de fleste tidsepoker.

DRIKKEHORN Hvor stilig er det ikke med et drikkehorn hengende i beltet? Vi i redaksjonen synes det er kjempestilig, og et must til ethvert historisk og fantasy laiv. De selges på alt av middelalderfestivaler, og vi fant noen gode halvlitershorn på www.taberma-historica.com til 200 kroner, og kule hanker til 89 kroner. CA 1000 KR

LAIVSVERD Calimacils Agrippa the Rapier Master er et dyrt laivsverd, men det er trygt, slitesterkt, og det er lett å lære å fekte med. Du ser også riktig dandy ut om du spenner dette sverdet på hofta, så da er det bare en bonus at du antakelig kan hevde deg helt greit med minimal trening. Om du noen sinne har fektet med moderne sportskårde er dette sverdet helt uunnværlig, om du er helt clueless er det også et godt utgangspunkt for å bli effektiv.

ULLSTOFF

200300 KR

Ullstoff er som mange vet temmelig dyrt, og det er hovedbestanddelen av de fleste gode kostymer. Dette kan ofte sette unge laivere og kostymemakere i et fryktelig predikament. Redaksjonen har et par tips på feltet: 1. Kjøp i store kvanta god tid i forveien, gjerne gjennom forening. Du kan bestille stoffer på nett, og foreninger kan ofte bestille nok til å få kvantumsrabatt. Det er mulig å dele ut stoff som kursmateriell om man holder kurs (se OrgNytt). 2. Midha tekstil og Rainbow på Grønland er ofte billige, ta turen innom og se etter tilbud. 3. Sjekk alltid flere butikker, aktørene i Oslo har ofte salg, og det er gjerne mulig å prute.

24 PEGASUS NR. 29 - HØST


ROLLESPILL

PEGASUS NR. 29 – HØST 25


ROLLESPILL

26 PEGASUS NR. 29 – HØST


ROLLESPILL

PEGASUS NR. 29 – HØST 27


ROLLESPILL

28 PEGASUS NR. 29 – HØST


ROLLESPILL

PEGASUS NR. 29 – HØST 29


ROLLESPILL

Sverdenes Herre HAN HAR BLITT VERDENSBERØMT FOR SVERDENE HAN LAGDE TIL RINGENES HERRE-TRIOLOGIEN OG NARNIA-FILMENE, MØT FILMVERDENENS STØRSTE VÅPENSMED: PETER LYON.

I

kke siden Arthur dro opp Excaliber fra steinen har noe sverd vært mer kjent enn Bilbo og Frodo Lommelun’s skinnende Brodd eller Aragorn’s gjensmidde Anduril. Disse sverdene ble nesten karakterer i seg selv i bøkene til J.R.R. Tolkien, og i 2001 prydet de verdens kinolerreter. Dette ble vendepunktet for Peter Lyon, sverdmakeren som gikk fra hobbysmed til filmverdenens største på sitt felt. Hva brakte deg til sverdsmedyrket? For min del begynte det hele på midten av 80 tallet da jeg holdt mye på med

30 PEGASUS NR. 28 – APRIL

historisk gjenskaping av middelalderen og ridderspill. I denne perioden innså jeg hvor mye jeg likte håndtverket og at jeg faktisk hadde litt talent for det, og ettersom det var nesten umulig å få tak i våpen og rustninger på New Zealand på den tiden endte jeg opp med å lage det meste selv. Derifra vokste det bare og jeg bestemte meg for at det var dette jeg ville leve av. På denne tiden trente jeg mye med våpen og rustning med andre som holdt på med historisk gjenskaping. Dette gav meg innsyn i hvordan et sverd bør være for å fungere og hvor

viktig det er med riktig vekt og balanse. Du sier du er inspirert av historien når du smir, hva er din favoritt tidsperiode? Jeg er mest tiltrukket av 13-1500 tallet. Det var en periode med store overganger i våpen, rustninger og kamptaktikker, blant annet fordi skytevåpen ble litt mer nyttig, i tillegg var det en svært fargerik periode. Hvor i ditt arbeid kan vi se denne inspirasjonen? Et godt eksempel er Aragorns sverd fra Ringenes Herre, det er inspirert av sverddesign vi finner på slutten av 1400 tallet. Selv


BLANKVÅPEN

om det er et unikt sverd er det veldig likt sene middelaldersverd. Detaljene, som den lille ”lommekniven” som man kan se festet på sliren, er hentet fra historiske ideer. Det er en fusjon mellom fantasi og historie som danner et sverd som ser funksjonelt ut, samtidig som det fortsatt er ganske elegant. Et annet eksempel er Theodens sverd. Det er et ganske klassisk sverd med mye historisk ekvivalens. Ettersom Rohirim bruker hester som dekor på sine våpen og rustninger var det naturlig å også dekorere hans med dette motivet. Theodens sverd var faktisk et av de første som ble laget. Er også alvenes våpen historisk inspirerte? De ser ofte litt mer "prangende" ut enn de andre man ser i filmene? Mange av ideene rundt de våpnene sprang ut i fra at alvene har svært lange liv, og derfor har god tid til å lage veldig elegante våpen. For dem handler det om flytende former og kurver som flyter inn i hverandre. Vi ønsket et elegant design, men uten å overdrive, så selv om de egentlig ikke i er i nærheten av historisk korrekte middelaldervåpen fungerer de godt og er svært funksjonelle. Jeg brukte min erfaring fra sverdkampene og turneringene jeg holdt på med da jeg produserte alle våpnene slik at de i teorien faktisk kunne brukes i kamp eller på hesteryggen. Med tanke på bruk av farger i våpen og rustning, som for eksempel Peters skjold i Narnia-filmene som er dekorert med en rød løve, har det blitt brukt farger på våpen og rustninger i løpet av historien? Ja det ble det, ikke på mange ståldekkede skjold fordi de blir skadet lett og er svært tunge, men ting som treskjold ble ofte malt fargerike, og vanligvis bar de

TEKST OG FOTO: THEA BÅRDSDATTER FOSLIE

preg av personen som bar dem. Peters rustning og skjold er inspirert av nettopp dette, men tatt i en litt annen retning. Jeg tror den røde løven representerer Aslan, men jeg er ikke helt sikker på hvorfor den er rød. Peters sverd er også et godt eksempel på hvordan man kan la seg inspirere av visse elementer fra vår egen historie, men bruke det på en ny måte. Det er et fantasysverd, men det er også veldig tett basert på europeiske middelaldersverd, samtidig er det nesten som om det har vært gjennom en Edwardiansk vask. Så det er egentlig et sent 1800 talls-design på toppen av et sverd fra middelalderen. Hvordan er det å jobbe med designerene på filmsett? Inspirerende eller brysomt? Det er begge deler! Noe av det avhenger av den enkelte også. Mellom designerne og sverdsmeden er det ganske mye samarbeid som skal skje. De fleste designerne er veldig bra å jobbe med, de som innser at de designer en rekvisitt som samtidig skal være et funksjonellt sverd kommer til meg med ideer og spør om det faktisk vil fungere som et ekte sverd. Dette gir meg sjansen til å hjelpe dem med å gi regisøren noe som virkelig funker i stedet for at regissøren bestemmer seg for noe som er veldig vanskelig å få til å fungere som et ekte stålsverd. Ettersom jeg jobber med stål pleier jeg å gjøre alt slankt og elegant, dette gjør rekvisittene lette. Du vil ikke ha våpnene for tunge fordi det vil gi skuespillerne problemer på settet. Hva synes du om den nye teknologien, som bruk av 3D-design og skjæremaskiner, når det kommer til å produsere våpen og rustninger for filmer?

De nye teknologiene påvirker meg faktisk ikke så mye. Jeg er en ganske tradisjonell sverdsmed, men jeg er også fornøyd med å bruke ting som moderne slipeutstyr, varmebehandlinger og sånt. Fra et filmperspektiv så gjør den nye teknologien at arbeidsmengden kan spres ut. I løpet av en film er det en enorm mengde ting som må bygges under en ganske stram tidsramme, så egentlig tar det mye stress av meg. Noen ting er faktisk mer egnet for å bli designet i 3D og så skåret ut enn å være håndlaget, og så har vi selvfølgelig ting som er mer egnet for å være håndlaget og det er dette som blir gitt til meg. Av alle skuespillerne du har jobbet med, hvem er den beste fekteren? Definitivt Viggo Mortensen. Han var nok den mest dedikerte også. Han ville alltid bære sverdet sitt på seg, selv når han ikke ble filmet, og også ofte når han ikke en gang var på settet, slik at han ville være fullstendig vant med det. Han ønsket ikke å se ut som en skuespiller som hadde fått et sverd festet på seg. Han ble så vant med sverdet at det ble en naturlig del av han. Han jobbet også hardt med kamp- og sverdtreneren så han ble en svært dyktig fekter etterhvert. Hva er det du jobber med nå for tiden? Akkurat nå jobber jeg en del med å lage kopier av ulike sverd fra filmene til samlere. For øyeblikket jobber jeg ikke med noen nye storproduskjoner, men det er absolutt mulig at jeg kommer til å jobbe med flere filmer i fremtiden.

PETER LYON • Født 1964 på New Zealand • Selvlært våpensmed • Smidde sitt første sverd i 1985 • Begynte å jobbe for Weta workshop i 1998 • Fikk sitt internasjonale gjennombrudd i 2001 med Ringenes Herre-triologien • Har studert Europeisk middelalderhistorie • Medlem av foreningen ”Order to the Boar” som driver med ridderturneringer • Bruker sin erfaring som rytter og sverdmann under sitt arbeid med sverd

PEGASUS NR. 28 – APRIL 31


LITTERATUR

TEKST: THEA BÅRDSDATTER FOSLIE FOTO: TORJE RØRSTAD

NORSK FORFATTER DEBUTERER MED FLER-DIMENSJONAL SPENNINGSROMAN I FØLGE FABELPROSALAUGET ER NORGE NÅ INNE I EN FABELPROSAVÅR. PEGASUS TOK EN PRAT MED DEN NYUTSPRUGNE FABELPROSAFORFATTEREN ROBERT BOTN OM HANS FØRSTE UTGIVELSE. Du har nylig gitt ut din første bok, Tobi Takina Nidingøye, hva handler den om?

Boken handler om 13 år gamle Tobi fra den lille plassen Kjøpmannskjær på Nøtterøy. Tobi er ingen helt. Han skulle så gjerne ønske han våget å stå opp mot mobberne. En dag Tobi er på stranden klatrer en sjuskete mann opp på moloen og påpeker at Tobi har det som kalles Nidingøye. Denne evnen finner Tobi ut innebærer at han kan se en dimensjon som andre ikke kan se. Han kan se nidinger og venduer, det vi i vår verden kaller engler og demoner. Tobis evner er svært ettertraktede, og snart kastes han inn i en kamp på liv og død, hvor han må velge hvordan han vil bruke evnene sine – og han må også gjøre seg opp en mening om hvem han kan stole på og ikke. I første bok får vi høre at Tobis mor er død. Men er dette faktisk tilfellet? Faren til Tobi vegrer seg for å fortelle Tobi hva som faktisk skjedde med moren. Det får Tobi vite i bok 2, Skyggehvisker – men kanskje hadde det vært bedre om han aldri fikk vite det…

Hvem passer boken for?

Målgruppen er definert til 10-14 år, og

32 PEGASUS NR. 29 - HØST

jeg tenker boken passer godt for både gutter og jenter som elsker actionfylte, og kanskje også litt mørke historier, hvor man blir tatt med på en spennende reise til en verden som på mange måter er helt ulik vår egen. Jeg har også fått tilbakemelding fra noe eldre lesere, som har lest ut boken på få dager og maser på fortsettelsen.

Materials og ikke minst Narnia-bøkene. Men mitt mål som forfatter er likevel hele tiden å utfordre sjangeren og skape noe nytt. Jeg har ideer til flere fantastiske fortellinger liggende (og enkelte av disse er allerede påbegynt), som jeg håper vil være med å styre sjangeren i en litt ny retning, og kanskje også bryte sjangerkonvensjoner.

Har du skrevet fabelprosa tidligere?

Tobi Takina skal bli en fantasy-serie, hvor mange bøker kan vi vente oss?

Jeg har skrevet flere utkast til romaner og noveller tidligere – også disse innenfor det fantastiske. Men dette er altså min første utgivelse. Helt siden jeg var en liten gutt har jeg latt meg fascinere av det overnaturlige. Jeg husker at jeg gjerne skrev fortsettelser til filmer jeg likte da jeg var mindre, slik som Batman og Frankenstein m.fl. Og ellers diktet jeg fortellinger for vennene mine og skrev egne småfortellinger om ånder, romskip og overnaturlige skapninger. For meg har det egentlig aldri vært aktuelt å skrive noe annet enn fantasy og science fiction, og jeg elsker forfattere som H.P. Lovecraft, China Miéville og Neil Gaiman. Nå skal det sies at serien om Tobi Takina er en nokså rett-frem-fantasyroman, som føyer seg inn i rekken av lignende fortellinger, som Harry Potter, His Dark

Planen er å skrive fire bøker om Tobi. Jeg har allerede skissert ut store deler av plottet til alle fire bøkene, men jeg vet at historien nok vil komme til å ta noen uventede vendinger underveis. Og det er jo det som gjør historien så gøy å skrive. Jeg får også være med på reisen, og innimellom blir jeg selv overrasket over karakterenes valg og hvor disse valgene fører dem.

Hvordan har boken blitt mottatt?

Så langt har tilbakemeldingene for det meste vært veldig positive. Folk liker det de leser, og gleder seg til hva jeg vil finne på i neste bok. Jeg er for øvrig takknemlig for all tilbakemelding fra leserne – både positiv og eventuelt negativ. Målet er jo at bok 2 skal bli enda bedre enn forgjengeren. Jeg skriver etter prinsippet «Always improve».


HARD PLAST OG HARDE MENN

ROLLESPILL

I Sverige finnes det en årlig Airsoft-event som tiltrekker seg over 2000 deltakere fra hele Europa. Flere av rollene man kan innta averteres som rollespillopplevelser, hva innebærer egentlig dette? For å få svar pakket Pegasus finlandshetta og reiste på Berget. TEKST: EIRIK LYSENSTØEN FOTO: FERDINAND GULBRANDSEN

PEGASUS NR. 28 – APRIL 33


ROLLESPILL

Skytefest i PK-land

Berget foregår omtrent midt i Sverige og ble i år arrangert for 12. gang på rad. I år skulle det foregå i en mislykket latinamerikansk stat, kalt Lerando, ledet av den voldelige fascisten president Rico. Historien var det forsåvidt ikke noe galt med, men den var først og fremst en unnskyldning for å skyte hverandre. Det var ikke lett å finne detaljer om bakgrunnshistorien, men jeg antok at handlingen var satt i et slags pseudo-Kosovo/Tsjetsjenia. Vi var fire venner som skulle reise sammen, og vi ble enige om å spille en celle i anarkistfraksjonen hvor finlandshetter var obligatorisk. Det eneste naturlige var dermed å spille østeuropeiske terrorister, som førte til at jeg kom til spillet ikledd Balkan-bunad fra Adidas. Airsoft er spillet hvor man skyter små plastkuler på hverandre med våpen som ser realistiske ut. Airsoft er en morsom og fysisk lek, men det har et rykte på seg for å være et spill med fokus på taktikk og action hvor rollespill er et fremmedord. Arrangørene av Berget var imidlertid veldig positive til kreative innspill i forkant til hvordan vi kunne spille, og oppmuntret initiativ som kunne føre til mer rollespill. For menn i midten av 20-årene med mange ideer og pengene til å realisere dem er denne typen frie tøyler garantert til å føre til interessante resultater. Dette ble ikke et unntak.

34 PEGASUS NR. 29 – HØST

Capri-Sonne, maskingevær og verdens styggeste Skoda

Punkt en for å delta på airsoft-spill er at man bør ha et airsoft-våpen, i alle fall hvis du har ambisjoner om å skyte noen. Jeg ville helst skyte alle, så jeg gikk til innkjøp av en rimelig pistol for å ha noe som passet i underbukser eller hanskerom. Noen ganger er ikke en underbuksepistol tilstrekkelig, men et maskingevær fra Kina med plass til 3 000 skudd ble mitt for “bare” en snau måneds husleie. Den 5-dager lange turen var mitt livs dyreste laiv før den engang hadde begynt, men stormannsgalskapen hadde satt inn for fullt. Vi ble enige om at vi trengte en bil. På Berget er kjøretøy en stor del av spillet, feltvogner av typen Forsvaret bruker er den vanligste, men alt går. Det trengs spesielle panservernvåpen for å ødelegge en bil, så de er en stor fordel i spillet. Vi fikk tilbud om å låne en bil med god plass og lav risiko for at den skulle bryte sammen midt i i skogen, og etterlate oss strandet hundrevis av kilometer fra sivilisasjon, uten dekning på telefonen. Den eneste betingelsen var at vi ikke skjøt på den. Det var selvsagt helt uaktuelt, og derfor gjorde vi noe mye smartere: Vi fant en knøttliten rustholk av en Skoda fra tidlig 90-tallet på finn.no, og kjøpte den for 6 000 kroner. Så stappet vi den med utstyret (vi prøvde å ikke la noen geværpiper være synlige fra vinduene) og begynte på den 700 kilometer lange reisen igjennom trøstesløs svensk ødemark.

Det var en lang tur og Skoda-en slet med å bryte 100 kilometer i timen, så de eneste pausene vi unnet oss var for å kjøpe CapriSonne og øl.

Vi gillar olika

Det svenske motstykket til Hyperion, ved navnet Sverok, har alltid vært forbilledlig og gått i bresjen for å gjøre de fantastiske fritidsinteresser inkluderende på tvers av kjønnene og etniske grupper. Jeg hadde blitt vant til å tenke på svenske arrangører som folk som først tenker på kjønnsbalansen, og deretter på å lage et best mulig arrangement. Berget er et internasjonalt event med deltakere fra hele Europa og steder som USA og Japan. Bortsett fra det internasjonale alibiet minnet det hele imidlertid om det en av våre nye venner omtalte som “en anti-pk läger”. Av en deltaker-masse på nesten to tusen mennesker kunne jeg telle antall jentene på to hender, og rent bortsett fra noen lysebrune sør-europeere var det for det meste bare blekansikter så langt øyet kunne se. Berget er riktignok et selvstendig AS og ikke organisert i Sverok, men det var slett ikke slikt jeg har lært meg å forvente fra moderne svensk laiv.

Dolina city

Ved ankomst til spillområdet ble våpnene våre testet og godkjent for bruk i spillet, bilen vår ble merket som et spillkjøretøy og


ROLLESPILL

vi slo opp teltene i vårt nye hjem. De aller fleste deltakerne spilte soldater og bodde i leire med de andre soldatene fra samme gruppe. Som terrorister skulle vi utgi oss for å være sivile og bo i spillets eneste by: Dolina. “Byen” besto av et gammelt bygg med en bar og diktatorens palass, laget av 3 meter høye blikkvegger, og en håndfull telt. Vi mistenkte at de fleste sivile som bodde i byen, i likhet med oss, var hemmelige agenter, banditter eller terrorister. Vi kom i kontakt med våre terroristkollegaer og etterhvert fikk vi oppdrag. Vi kidnappet en oljesjeik for løsepenger, angrep en fiendtlig leir og stjal planer og bomber og vi gjorde et mislykket forsøk på å stjele landets gullreserver fra presidentpalasset. Den lille Skoda-en ble flittig brukt til å spionere og transportere. Fordi bilen uansett skulle vrakes etter spillet kunne vi skjære og lage smuglerrom hvor vi kunne gjemme våpen. Det var ganske lite rollespill, men likevel veldig morsomt. Å bevege seg rundt på spillområdet føltes som de første minuttene i et Call of Dutyspill; store mengder soldater og materiell var alltid i bevegelse og paranoide og nidkjære vakter kontrollerte grenseoverganger og sjekkpunkter. Det var litt som På flukt-spillet mange deltar i når de skal konfirmeres, men i motsetning til deltakere i På Flukt kunne vi faktisk ha skytevåpen og gjøre motstand mot overmakten, en klar forbedring.

Revolusjon!

Dagene i Dolina gikk så altfor fort og det skjedde stadig noe. Da byen gjentatte ganger ble angrepet fra ukjent hold, organiserte befolkningen seg i en væpnet milits, men det likte ikke president Rico og hans menn. Det hele endte i et ultimatum. Militsen måtte avvæpnes eller møte konsekvensene. Hurtig ble det reist barrikader, og da republikanergarden kom for å håndheve presidentens ordre ble de bedt om å reise dit pepper’n gror. Hele byen, både hemmelige terrorister og vanlige sivile, sto sammen, men overmakten var for stor og vi ble meid ned. Da alle hadde kommet tilbake til live var stemningen fiendtlig; President Rico hadde endelig gått for langt, og ideen om en anarkistisk fri by, uten skatter eller våpenlovgivning, ble født. Den siste dagen av spillet fikk vi endelig mulighet til å realisere disse planene. Nesten hele republikanergarden var ute for å kjempe i det siste avgjørende slaget, langt unna Dolina. Takket være kontakter i en CIA-lignende leiesoldatgruppe fikk vi organisert et bombekasterangrep, i spillet representert med et fyrverkeribatteri, på presidentens palass. Etter det var det en smal sak å hurtig rykke inn og ta kontroll over det. Jeg bemannet et av tårnene på murene og skjøt politistyrken før de kunne gjøre noen skade. I presidentteltet skrev vi ned og leste opp Dolinas uavhengighetserklæring, som samtidig ble foreviget for

YouTube, mens det foregikk harde kamper utenfor for kontroll over palasset. Spillets slutt var bare noen timer unna, og det var nære på da fienden kom med en pansret bil, men vi holdt ut. Da spillet ble avsluttet var seieren og palasset vårt. Vi ryddet området, tok noen øl og byttet historier med venner og fiender. Så tok vi en og kniv risset navnet på terroristgruppa i panseret på Skoda-en, som nå var mer herjet og ødelagt enn noen gang, før vi satte oss inn og kjørte hjem.

Noe for deg?

Dette var det første airsoft-spillet jeg deltok på, jeg var på forhånd nervøs for å få vondt av å bli skutt, men til tross for å ha blitt truffet flere ganger i ansiktet fikk jeg aldri særlig vondt. Å få til noe særlig bra rollespill var vrient. Mange ble overrasket og usikre på hvordan de skulle reagere på å bli rollespilt med, men mange ble gjerne med på leken. Å ha en bil med i spillet gjorde alt mye bedre, selv om det krevde en hel del risikovillighet å begi seg på den lange reisen med en sånn bil. Man trenger ikke å dra til Sverige for å prøve airsoft, det finnes et stort miljø for det i Norge, og det finnes både spill med mer fokus på rollespill og spill med ren action. Vi er allerede i gang med å planlegge fantestreker for neste årets Berget. Om du er interessert kan du jo sjekke www. berget-events.com/ eller www.nasf.no for mer informasjon. Dolina skal bli fritt!

PEGASUS NR. 29 – HØST 35


SPILL

TEKST: SIMON INGEBRIGTSEN ILLUSTRASJON: JENNY JORDAHL

2D INSURGENCY Insurgency kom som et friskt pust inn i jungelen av forskjellige FPS-spill i januar i år. Etter en litt haltende start (det er jo ikke akkurat uvanlig) har utviklerne forbedret spillet i året som har gått. Banene er satt i Irak, Afghanistan og Somalia og er ment å simulere det siste tiårets kamper mellom amerikanske styrker og generiske opprørsmilitser i den infamøse Krigen mot terror. Spillet startet som en modifikasjon til Source Engine og har nå blitt til et frittstående spill.

36 PEGASUS NR. 29 - HØST


TAKTISK SHOOTER ER FAKTISK TAKTISK

PRØVER OG FEILER

Det er mange som klager på at skytespill ikke er realistiske nok og Insurgency forsøker å møte noen av kravene fra milsim-gamerne. Minimalistisk HUD, ingen retikkel midt på skjermen for å hjelpe til med siktinga og ingen informasjon om antall kuler igjen i magasinet, bare antall magasiner. Disse er noen av de mange små tingene som gjør Insurgency til en annerledes og mer taktisk opplevelse enn de fleste andre spill. Og det er kanskje nettopp det taktiske som er den store stemningsskaperen i Insrugency. Når man ikke kan se fiender på kartet, og ikke aner om personen du nettopp skjøt på døde eller bare kom seg i dekning, så får det konsekvenser for avgjørelsene du tar i spillet. Spillet har også noen kule og quirky sider ved seg som man ikke tenker over før man har spilt en stund. For eksempel er det kun, som i virkeligheten, bare de amerikanske styrkene som alltid har riktig kamuflasje på seg, noe som faktisk har noe å si på baner der snø eller sand utgjør en betydelig del av bakgrunnen. At den ene siden får en liten fordel av dette ser det ut til at utviklerne har trukket på skuldrene av, og satt inn på realismekontoen. Fett! Man må likevel ikke forvente realisme på nivå med Arma, det er mer en god blanding av Red Orchestra og Counter-Strike. Utviklerene har sørget for at Insrugency er lett å plukke opp for alle som har tatt i et skytespill før og det er fullt mulig å spille i korte runder. Det som trekker spillet ned er at banene kan bli få, og at en del spillmoduser kan bli repetitive og kjedelige. At banene heller ikke alltid er helt balanserte må man nesten leve med i et spill som prøver å nærme seg den virkelige verden.

Den kornete og utdaterte grafikken er det første av Insurgency’s mange problemer man møter, særlig bygninger og terreng ser enkle og uferdige ut. Det er heller ingen progresjon slik vi har blitt vant med i de store fpsspillene de siste årene. Det er ingen våpen eller utstyr å unlocke, og de hardcore gamerne der ute vil sikkert kalle meg carebear når sier dette, men uten langsiktige mål og jevnlig premiering blir en så repetitiv sjanger som FPS fort kjedelig. Det er også ofte svært vanskelig å vite om fienden du skjøt på faktisk ble truffet. Eller om det var en fiende i det hele tatt, for på lang avstand hjelper ikke spillet deg med å identifisere fiender. Call of Duty-serien har løst dette på en svært god måte. Der viser grafikken meg hvem som er venner og fiender, og når jeg dreper noen får jeg både beskjed om det OG xp-gain vises midt på skjermen. Win. Insurgency er minimalistisk til det kjedsommelige. Det er få våpen å velge mellom, og lite ekstrautstyr. Man har kanskje fire forskjellige typer ammunisjon å velge mellom, men hvilken effekt har AP-kuler? Presumptivt har det noe å gjøre med å penetrere rustning, men er det bedre enn hullspissammunisjon? Spillet hjelper meg i alle fall ikke med valget. Det samme problemet er der når våpen skal velges, for det finnes ingen informasjon om forskjellene i skade mellom en AKM og en AKU-74, og hvilken effekt har egentlig rustning? Mot rifler dør jeg på et eller to skudd uansett. Hjelper det bare mot 9mmpistoler? Realistisk kanskje, men jeg føler meg likevel lurt når jeg heller kunne ha kjøpt granater eller hatt mindre å drasse på. Du løper nemlig fortere jo mindre stæsj du må bære. Det er i det minste ingen merkbar bullet drop. Det er da noe.

3 AV 5 FLASHBANG-GRANATER

1 AV 5 HÅNDKONTROLLER


SPILL

TEKST: FELIX VAAGER ILLUSTRASJON: JENNY JORDAHL

SPILLINDUSTRIEN HAR SVENSKENE ET HEMMELIG VÅPEN?

Svenske dataspillskapere har flere internasjonale hits bak seg. Spillskapere vurderer i undersøkelser Sverige som et av de største spillindustrilandene i Europa. Det finnes definitivt en slags industri-misunnelse i Norge. Dataspillindustrien i Norge kan se på Sverige på samme måten som den øvrige industrien gjør. Ingen skal si at det ikke

38 PEGASUS NR. 29 - HØST

lages et og annet bra produkt i Norge, men det er svenskenes Minecraft og Battlefield som spilles over hele verden. Mojang, firmaet bak Minecraft, ble nylig solgt til Microsoft for en svimlende sum penger. Filmfond deler hvert år ut skarve 20 millioner til spill. Samtidig deler de ut mer enn ti ganger så mye til filmer. Dette reflekterer ikke de to industrienes størrelse

eller potensiale. Spill i USA omsetter for over dobbelt så mye som kino, DVD og strømming gjør til sammen. Innenfor film øker strømming til fordel for fysisk distrubisjon, mens spill øker generelt og hurtig. Spill produsert i Norge kan lett få adgang på verdensmarkedet, slik som Battlefield fra Sverige har fått, mens norske filmer i realiteten aldri vil ha slike muligheter.


SPILL

Sverige har ikke i seg selv noen kraftige insentivordninger for dataspill, men mange mener deres suksess skyldes en helhetlig satsing på digital kunnskap. Sverige har lenge hatt avgiftsfritak på datamaskiner til hjemmebruk, og har bygd ut avansert fibernett i hele landet. Selv om Norge har bra internettinfrastruktur i forhold til mye av verden er det et stykke igjen til det man finner i Sverige. Det har også lenge vært tilgjengelige studier rettet mot dataspillprogrammering og utvikling, dette er noe vi har sett mer og mer av i Norge. En annen forklaring som har blitt trukket frem er at tradisjonell svensk ledelseskultur fostrer god spillutvikling. Ledelsesprosesser i Sverige skal etter sigende være inkluderende og gi rom for alle slags innspill fra alle ledd i utviklingen. Poenget

er at svenske myndigheter er omtrent like neglisjerende som norske, så det er antakelig ikke der forskjellen ligger. Selv om statsfinansiering kanskje ikke skaper spillindustri alene finnes det en grunnleggende urettferdighet på dette feltet. Dataspillutvikling blir systematisk undervurdert og underfinansiert i Norge. Spill er fullstendig utbredt som underholdningsmedium, men spillene vi konsumerer i Norge kommer hovedsakelig ikke herfra. Forfordelingen til film er helt uten begrunnelse, for norske ungdommer er spillkultur minst like viktig som filmkultur, og næringen har mye større potensiale enn filmnæringen. Dette er en urettferdighet som må tas tak i. Samtidig er det åpenbart at produsenter og investorer i spillsektoren også må

gjøre et eller annet annerledes, selv om det er vanskelig å si akkurat hva. Det som er sikkert er at alle trenger å bry seg mer om spill. Som vanlig.

SPILLINDUSTRIEN Spill til PC, konsoll og andre plattformer forventes å passere 91 milliarder USD i 2015, dette gjør industrien større enn musikk og film til sammen. Industrien er fremdeles i kraftig vekst, og har ikke latt seg sinke nevneverdig av piratkopiering.

Magi, spenning, nye og ukjente vesener. En skikkelig spennende fantasybok for ungdom! «Full fart i et fantastisk univers.» - Sissel Chipman, forfatter av Steinsirkel-serien

«En sterk debut. Jeg gleder meg allerede til neste bok.» - A.Rune, forfatter av Traia-trilogien

Fraktfri levering i vår nettbutikk: www.publicabok.no

Tobi Takina

Nidingøye

349,-

Publica Bok AS Gamleveien 87 4315 Sandnes Tlf. 51961240 ordre@publicabok.no

www.publicabok.no PEGASUS NR. 28 – og APRILtwitter 39 Følg oss på facebook


ROLLESPILL

TEKST: OLE PEDER GIÆVER ILLUSTRASJON: JENNY JORDAHL

40 ÅR MED ROLLESPILL IDET DU BRÅSNUR MED HEVET SVERD, STUPER DEN ENORME, RØDE, ILDSPRUTENDE DRAGEN NED MOT DEG MED ET BRØL!!! Slik ble den norske oversettelsen av selve ur-rollespillet Dungeons & Dragons innledet. Kjenner du at det kribler i fantasien?

OM FORFATTEREN Ole Peder Giæver (f. 1980) har spilt rollespill siden han var ti år og synes fortsatt det er like gøy. Han har vært med på å skrive det surrealistiske rollespillet «Itras by» (Kolofon 2008) og faktaboka «Rollespill» (Cappelen Damms Leseløve-serie 2014). Til daglig jobber han som journalist i ABC Nyheter.

40 PEGASUS NR. 29 – HØST


ROLLESPILL

Dungeons & Dragons (D&D) var det første rollespillet, og kom opprinnelig ut i USA i 1974. Konseptet var enkelt: én person er spilleder, og beskriver en fantasivirkelighet for 4-5 spillere. Disse spiller hver sin rolle, for eksempel kriger, trollmann, alv og dverg. Rollenes valg avgjør handlingen i fortellingen, som improviseres frem i fellesskap. Det er ikke noe manus, og det er rollene som er hovedpersonene. Rollespill kan minne om improvisert teater eller barns frie rollelek. De vokste opprinnelig frem fra brett- og krigsspilltradisjonen, og de tidlige variantene hadde dermed mange regler, tabeller og eksotiske terninger. 40 år senere finnes det rollespill for enhver smak. Noen har enkle regler og ligger nærmere fri improvisasjon, andre har fortsatt terningkast og mer kompliserte regler.

Cthulhu og Star Wars

I løpet av 80-tallet dukket det opp en rekke konkurrenter til D&D: Call of Cthulhu var basert på horrorbøkene til H.P. Lovecraft, det finnes spill basert på Star Wars-universet, Ghostbusters, og en rekke andre fantasiverdener. Innflytelsen fra sjangre som science fiction, fantasy og horror har nok vært sterkere enn innflytelsen fra mer streite sjangre hvis man ser rollespillhistorien under ett. Et populært spill på 90-tallet var Vampire: The Masquerade, som foregikk i en dyster «goth-punk»-versjon av vår egen samtid. Her spilte man sexy, men aseksuelle, vampyrer med plagede sjeler. I dag er D&D-klonen Pathfinder populært, det generiske FATE får også mye skryt. Disse spillene kan du kjøpe på nett eller i spesialistforretninger som Outland.

Indie-bølgen

Rollespillere har siden tidenes morgen (det vil si 1974) laget sine egne hjemmesnekrede regler og spill, eller flikket på reglene til spill som allerede fantes. Siden begynnelsen av dette århundret har hobbyspillskaperne i stadig større grad funnet sammen via internett, og det finnes en hel underskog av selvpubliserte «indiespill». Apocalypse World, som foregår i en

post-apokalyptisk setting, er et av de mest kjente. Fiasco er et annet populært indiespill, som kan tilpasses flere ulike sjangre, men pleier å handle om at det ikke går så bra for hovedpersonene.

Laiv

Ikke alle rollespillere slo seg til ro med å sitte i mors kjellerstue og fortelle fantastiske historier rundt et bord. I løpet av 80-tallet begynte mange å kle seg ut, og trakk ut i skogen for å spille levende rollespill, også kjent som «laiv». De tidligste laivene foregikk hovedsakelig i fantasysettinger, men på samme måte som med «bordrollespill» er det ingen grenser for hvilke verdener spillene kan utforske. I år settes den engelskspråklige Harry Potter-laiven «College of Wizardry» opp på et ekte polsk slott, for over 120 deltakere (se rollespilsfabrikken. dk for mer informasjon). I fjor ble Battlestar Galactica-laiven «Monitor Celestra» arrangert tre ganger på det svenske krigsskipet Småland, med over 130 deltakere per gjennomføring. For mange er det en viktig del av hobbyen å selv lage kostymer som passer til den historiske perioden eller sjangeren som spilles. Andre er mindre opptatt av dette og leier, låner eller får hjelp til kostymet. Noen laiver, særlig de såkalte blackbox-laivene, har ikke kostymekrav overhodet; du kan komme som du er. I laiver satt til vår egen samtid er det heller ikke så vanskelig å finne passende kostymer. Norskproduserte laiver har også hatt internasjonal suksess. Laiven «Mad about the Boy» handler om en verden der alle menn plutselig dør, og er inspirert av tegneserien «Y: The Last Man». Den har blitt satt opp i Nederland, Sverige, Danmark og USA. «Just a Little Lovin’» handlet om aids-epidemien i homsemiljøet i New York på begynnelsen av 80-tallet, og har blitt satt opp flere ganger i de skandinaviske landene. Sistnevnte er et eksempel på at rollespill også kan omhandle mer alvorlige emner. Det er registrert nesten 3000 medlemmer

på nettsamfunnet laivforum.net. Nøyaktige data over hvor mange som laiver i Norge foreligger ikke. Det finnes miljøer i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Andre byer har periodevis hatt høy aktivitet. Kongressen «Spillerom» ble startet i Trondheim i januar, og tar sikte på å bringe sammen laivere fra ulike deler av landet til et årlig treff. Neste gang blir i Bergen på nyåret.

Mannsdominert?

Tradisjonelt har rollespill vært en mannsdominert hobby, selv om kjønnsfordelingen i laiv nok er noe bedre. Hvorfor det har vært slik er ikke så godt å si. Har det noe med vekten på vold og kampsystemer i de tidlige spillene å gjøre? Skyldes det en «ond sirkel» siden de første spillene vokste frem fra den allerede mannsdominerte brett- og krigsspillhobbyen og det «bare ble slik»? Gutteromsestetikken i de tidlige rollespillene,

PEGASUS NR. 29 – HØST 41


ROLLESPILL

med ringbrynjebikinier og lignende? I dag finnes det i hvert fall ingen spesiell grunn til at det ene eller det andre kjønn skal være overrepresentert, med den store bredden av sjangre, regelsystemer og tema som er representert av ulike rollespill.

Rollespill på data

Rollespillene har siden 70-tallet inspirert dataspillutviklere, og mange dataspill er direkte basert på rollespill. Etter hvert som dataspillene har fått stadig bedre grafikk og minneplass å boltre seg på har nok mange som tidligere ville søkt seg til rollespill funnet det de trenger i spill som World of Warcraft og lignende onlinespill. Likevel er rollespill fremdeles overlegne når det gjelder friheten til å fatte akkurat de valgene du vil og skape en historie i fellesskap. Den rene fantasiens budsjett til spesialeffekter er også uendelig.

ved leirbålet). De tar også litt tid og egeninnsats, du kan ikke bare trykke på en knapp og la deg underholde passivt. Det at du blander din egen fantasi sammen med andres kan gjøre rollespillene til en unik, sterk opplevelse. Å spille rollen som et annet menneske kan også gi verdifulle perspektiver du kan ta med deg i hverdagen. Rollespill-metoder har blitt brukt som pedagogisk verktøy både i vanlig skoleundervisning og av organisasjoner som har kursopplegg de vil formidle. Noen spillsystemer kiler litt under matematikkunnskapene, og det kan også argumenteres for at

rollespill lærer deg om gruppedynamikk og ledelse (ikke minst i spillederens tilfelle).

Gjør det selv!

Har du lyst til å prøve deg selv? En rekke gode rollespill kan lastes ned billig eller gratis fra nettet. Eksempler på spill på engelsk du kan finne med et Google-søk er: Fate Core, Lady Blackbird, D&D Quick Start Rules og Archipelago III. Boka undertegnede har vært med å skrive for Cappelen Damm, «Rollespill» i Faktaløveserien, kom ut i år og retter seg mot ungdom i alderen 10-14 år. Den presenterer blant annet et enkelt system leseren selv kan komme i gang med. Hvis laiv interesserer mest kan du sjekke kalenderen på Laiv.org, eller kjøpe boka «Larps from the Factory», og organisere en av de 23 laivene som er beskrevet der: Larpfactorybookproject.blogspot.no.

Fantasi og ferdigheter

Rollespill trimmer fantasien, og er et morsomt sosialt alternativ som ikke behøver å inkludere alkohol. Og fortellingene som blir til kan være så spennende at du sitter på kanten av godstolen (eller grøsser

SPILLFESTIVALER

ANDRE NETTRESSURSER

Hvert år arrangeres det tre store spillfesti-

Facebookgruppene «Rollespill.info» og «Laivere» hand-

valer i Norge, i Trondheim, Bergen og

ler om rollespill og laiv.

Oslo. Her kan du spille kort- brett- og

Nettsiden http://rollespill.info/

rollespill.

Webzinet http://Imagonem.org/

Hexcon i Trondheim arrangeres på senhøsten: www. hexcon.hexagonspillklubb. org Regncon i Bergen arrangeres i høstferien: www.regncon.no Arcon i Oslo arrangeres om sommeren:

Nørwegian Style –http://norwegianstyle.wordpress. com/ - blogg med korte rollespill til gratis nedlastning. Laivforum.net - et nettsamfunn viet laiv. Hyperion er en paraplyorganisasjon for ungdom med «fantastiske fritidsinteresser»: www.n4f.no Tidsreiser.no arrangerer events og barnelaiver.

http://spillfestival.no/ I tillegg arrangeres det årlig to laivfestivaler:

NOEN NORSKE ROLLESPILL

Spillerom tar sikte på å samle laivere

Imperium 3000 av Torbjørn Lien (eget forlag 1993)

fra forskjellige deler av landet i Bergen i

Fabula av Tomas Mørkrid (Cappelen 1999)

januar.

Draug av Matthijs Holter (Spartacus 2004) Itras by av Martin Bull

Grenselandet er en festival der man spil-

Gudmundsen og Ole Peder Giæver (Kolofon 2008)

ler korte laiver, og avholdes i Oslo i høst:

Faktaboken «Rollespill» av Matthijs Holter og Ole Peder Giæver

http://grenselandet.net

42 PEGASUS NR. 29 – HØST

(Cappelen Damm 2004).


Fantasiduellen EN FANTASTISK QUIZ! FANTASTISK GEOGRAFI

NEIL GAIMAN Hva er navnet på Neil Gaimans debutroman?

Hva heter bukten der hovedstaden i Game of Thrones ligger?

Hva heter hovedkarakteren i Tegneserien Sandman?

Hva heter landet Pokémon Rød, Blå og Gul er satt i?

Hvilken tegneserie skrevet av Mike Carey er en spinoff av Gaimans Sandman?

Hvilken planet er silivisasjonens vugge i Battlestar Galactica?

Blackwater Bay

Kanto

Kobol

Good Omens

STAR WARS

Lucifer

Hva heter den siste filmen i Hobbit-trilogien?

Hvem regisserer Star Wars episode VII?

Hva heter faren til Legolas?

Hvor mange språk kan C3PO snakke?

Hva heter borgen til Åndemaneren?

Hvilken planet kommer Wookies fra?

J.J. Abrams

Drøm/Dream

HOBBITEN

Mer enn 6 millioner

PEGASUS NR. 29 - HØST 43

Kashyyk

Femhærslaget

Thranduil

Dol Guldor


PRØV OCULU S RIFT HD

Norges største spillmesse:

NORGES VAREMESSE i LILLESTRØM 7-9. nov 2014 MØT

Møt verdens største spillselskaper Prøv de nyeste spillene Delta i E-sportskonkurranser PRØV OCULUS RIFT HD Utfordre vennene dine i laserspill Hør foredrag fra kjente spillpersonligheter Utforsk vårt store spillmuseum Kjøp spill og utstyr I VÅR MESSEBUTIKK BESØK KOMPLETT.NO PÅ DERES 300+ KVM STAND DELTA I VÅR COSPLAY-KONKURRANSE

Billetter KjøpES på Billettservice.no

Mer informasjon finner du på www.spillexpo.no

44 PEGASUS NR. 29 – HØST

Vi sees

7-9.

NOVem ber 2014


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.