TORSKEN KOMMER!

Arbeidet for å utvikle norsk torskeoppdrett er i full gang, og i 2023 vil produksjonsvolumet nå 10 000 tonn. – Mange utfordringer er løst, men det gjenstår fremdeles noe arbeid før kunnskapsgrunnlaget er komplett, sier prosjektleder Keven Vottestad i Torskenettverket.

I2022 ble det slaktet like under 5000 tonn oppdrettstorsk, så pilen går i riktig retning.

– Per i dag er det fem selskaper med fisk i sjø, fordelt på 11 lokaliteter langs hele kysten, i tillegg til to leverandører av stamfisk og fem settefiskbedrifter, sier Keven Vottestad i Nasjonalt nettverk for torskeoppdrett, som teller i alt 51 medlemsbedrifter.

– Vi har medlemsbedrifter fra Mehamn til Danmark, og målet er å stå sammen om den utviklingen vi trenger i denne fasen. Det er flere utviklingsoppgaver som må løses for å oppnå den veksten i produksjonen vi ønsker, og sammen står vi mye sterkere, understreker han.

Kjernen i dagens torskeoppdrett er genetikken som er ivaretatt i den perioden oppdrettsaktiviteten lå nede. Nå er det sjette og sjuende generasjon som står i merdene, og total generasjonstid fra klekking til slakt er på 25 måneder.

– Arbeidet for å få til raskere vekst har gitt gode resultater, og vi forventer videre fremgang i de kommende årene, sier Vottestad.

Vitenskapelig dokumentasjon

Fokus for Torskenettverket ligger på vitenskapelig dokumentasjon som kan legge grunnlaget for produksjon i kommersiell målestokk. Det er kostbart og tidkrevende, men Vottestad er optimist og har god tro på at arbeidet vil lykkes.

– Vi anerkjenner helt klart behovet for vitenskapelig dokumentasjon og har satt i gang en rekke FoU-prosjekter, forteller han.

– Per i dag er Lys og lysstyring; kveisfritt råstoff; Gyting i merd; Dokumentasjon av kjønnsmodning; Smitte og vaksineutvikling og Ernæring og fôr som er de viktigste FoU-prosjektene i nettverkets regi.

– Vi samarbeider tett med Havforskningsinstituttet og får finansiering blant annet via Nærings- og fiskeridepartementet, FHF og forskningsfondene. Forskningen er blant annet rettet inn mot å eliminere påvirkning på viltlevende torsk, sier Vottestad.

– Det har vært et par uheldige rømningshendelser, som dessverre har skyldtes menneskelig svikt. Dagens kunnskapsgrunnlag er nesten utelukkende basert på tidligere satsinger på torskeoppdrett, og vi mener at næringen og nettverket må få anledning og aksept for å bidra med relevant informasjon som gir et bedre bilde av dagens situasjon, poengterer Vottestad.

Styring av gytingen

Riktig lysstyring og dypere kunnskap om kjønnsmodning, samt muligheten for å få frem populasjoner som består 100 prosent av hannfisk, er løsninger nettverket ser på.

– Vi ønsker for eksempel å utarbeide en standard modningsskala og benytte lys for å utsette kjønnsmodning. Slik kan vi kontrollere gytingen slik at den ikke foregår samtidig som villtorskens gyting, og slik hindre genetisk innblanding, sier Vottestad. Torskenettverket opplever både interesse og gode tilbakemeldinger på det arbeidet som gjøres – både fra sentrale myndigheter og fiskeriorganisasjonen. Det må til om satsingen skal kunne utvikle seg på sikt, mener Vottestad.

– Om vi skal nå målene om en femdobling av produsert fisk i norsk akvakulturnæring, må torsken med, og vi må ha finansielt grunnlag for å vokse. Kunnskap er nødvendig, og det er ressurskrevende. Det må både næringen og forvaltningen ta inn over seg, slik at vi kan bruke den blå åkeren på en optimal måte, sier Vottestad. – Når torsken kommer, så kommer det også varige helårige arbeidsplasser og ringvirkninger. Selv om torskenæringen fremdeles er i sin spede begynnelse, sysselsetter aktørene allerede rundt 200 arbeidsplasser i lokalsamfunn langs kysten. I takt med vekst og flere lokaliteter, vil det satses enda mer på å bygge robuste verdikjeder i form av settefiskproduksjon, ilandføring og foredling, salg og marked, forskning og mye mer.

– I 2030 forventes det at næringen direkte genererer opp mot 1000 arbeidsplasser, mens indirekte sysselsetting hos leverandører og FoU-miljøer forventes å være langt større, avslutter han.

Arbeidet for å få til raskere vekst har gitt gode resultater, og vi forventer videre fremgang i de kommende årene.