Med havet som skoleplass

Fakta om Austevoll vidaregåande skule

I årets opptak har Austevoll vidaregåande skule utvidet med 45 elevplasser innen naturbruk, akvakultur og maritime fag. Selv med denne økningen er det lange ventelister.

Andelen jenter som velger blå utdanning blir større for hvert år. De blå linjene har 3-4 jenter i hver av klassene. Spesielt innen akvakultur er interessen fra jenter økende.

Arbeidsgivere innen akvakultur og maritime næringer har stort behov for lærlinger. Elevene fra Austevoll er spesielt attraktive, siden de i løpet av utdanningen har fått kurs og sertifikater som næringen etterspør.

FISKE OG FANGST: - Noen tror at jeg ikke kan klare det siden jeg er jente. Det gir meg enda mer lyst til å lykkes, forteller Helga Østerbø (18).

Foto: Marius Pettersen

MED HAVET SOM SKOLEPLASS

Helga Østerbø ønsker seg flere medelever fra hele landet på fiske- og fangstutdannelsen i Austevoll. Ukentlige fisketurer på havet er en del av opplæringen.

Det er ikke noe som slår følelsen når storfangsten legges inn til siden av båten. Synet av et brusete hav, store fugleflokker over båten og naturen rundt er fantastisk.

Alle unge som er interessert i havet, burde prøve seg på en fiskebåt en gang!

Helga Østerbø er en av seks jenter som går på Vg2 fiske og fangst på Austevoll vidaregående skule. Helga har omtrent vokst opp på en fiskebåt. Likevel tok det lang tid før hun bestemte seg for å følge lidenskapen for livet på havet. – Både mine foreldre og besteforeldre eier fiskebåter. Den eldre generasjonen er vant til at det kun er menn som kan jobbe på båt. Derfor er det flere som spør meg om det er så lurt å gå den blå linjen.

Hvis jeg skal være ærlig, gir det meg ekstra push. Noen tror at jeg ikke kan klare det siden jeg er jente. Det gir meg faktisk enda mer lyst til å lykkes.

På den blå linjen på Austevoll vidaregåande er det et overtall av lokale elever. Samtlige elever er fra Vestland. Gabriel Haarvei (18) fra Bergen er en av de 551 elevene som søkte akvakultur eller havbruk i 2020. Han vil bli marinbiolog, men han ville gå en praktisk vei for å nå det akademiske målet. Han er i dag elev på akvakultur, og har fått læreplass hos Havforskningsinstituttet til høsten. – Jeg er egentlig en bygutt fra Bergen. Av alle jeg gikk på ungdomsskole med, er jeg den eneste som har valgt å gå blå linje. Jeg har vært interessert i sjøen siden jeg var liten. Jeg har drevet med dykking i flere år, og elsker naturen. Å gå på skole her i Austevoll gir meg mye mer enn å gå på skole i byen. Her kan jeg bruke hendene mine. Vi lager teiner og garn og vi fisker. En dag i uken er vi ute med båten vår som heter «Stø Kurs». Jeg mener at havbruk er Norges fremtid.

Nyutdannete fiskere kan tjene 700.000 kroner eller mer i året. Det får rekordmange ungdommer til å søke seg til yrkesutdannelsen på videregående skoler. – Det var ikke penger som lokket, det var havet. Jeg vil lære mer om sjøen, og samtidig ha det kjekt på jobb. Det er selvsagt tøft. Dette yrket er ikke for alle. Det er tunge løft, hardt arbeid og lange netter. Vi er sammen på 24-timers skift, men det gjør samholdet på båten unikt. Har du lyst å jobbe på båt, må du like å jobbe ute i all slags vær. Du må også tørre å kaste deg over ripen hvis noe skulle skje.

Helga er sikret læreplass på familien sine fiskebåter, men planene hennes stopper ikke der. Hun vil ta videre utdanning på høyskole- og universitetsnivå. Målet er å kunne formidle hvor viktig sjømatnæringen kan bli for å nå FNs bærekraftsmål.

Sjømatnæringen får i dag kritikk for å ikke være bærekraftig nok. Tross strenge lover og reguleringer har bransjen fortsatt utfordringer knyttet til lakselus og negativt fotavtrykk. Gabriel mener at de unge kan bli en del av løsningen. – Oppdrett er en ganske ny bransje i Norge. Jeg vil være med på utviklingen som kommer innen havbruk. Vi har lært mye om bærekraft på skolen, og jeg håper at vi som er unge kan bli en del av løsningen på problemene som bransjen står overfor. – Det er også flere goder med å gå på den blå linjen. Mine kompiser hadde aldri hørt om akvakulturlinjen før jeg kom inn. De hadde kanskje søkt hvis de hadde visst hvor bra denne skolen er. Vi får skippersertifikat, stroppekurs, ROC, sikkerhetskurs og truckførerbevis. Det hadde kostet mye hvis en bedrift skulle betalt det for oss.

Gabriel flyttet fra Fyllingsdalen i Bergen for å gå på den attraktive vgs-linjen. – Min mor stresset ikke med at jeg måtte flytte som 16-åring. Hun er selv fra Vestland, og hun måtte flytte fra Hardanger til Voss for å gå på videregående. Det var mye verre for min far som også er bygutt. Han sendte melding flere ganger i uken for å sjekke om jeg hadde fått nok mat.

Helga ønsker seg flere medelever fra resten av landet. Hun vil anbefale flere å søke seg til naturbrukutdannelsen i Austevoll. – Go for it! Det er en viktig næring, og en lur vei å gå. FREMTID: Vi har lært mye om bærekraft på skolen, og jeg håper at vi kan bli en del av løsningen på problemene som bransjen står overfor, sier Gabriel Haarvei (18).

Go for it!

Helga Østerbø (18)

Et ledende juridisk fagmiljø innenfor shipping, energi, teknologi, offshore og havbruk

Extremely professional in all matters. Excellent in negotiations, flexible, goal-oriented, always “on line” with quick feedback.

- Chambers and Partners

Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS Oslo | Bergen | Stavanger | Trondheim | Tromsø | Kristiansand | Singapore svw.no

Matproduksjon i Norge i framtida

Kan vi dyrke epler i Hardanger eller blir klimaet for vått? Og hva med korn og poteter: Kan vi utvikle et jordbruk på Varangerhalvøya ut mot Barentshavet og blir Frosta ikke bare Trondheims men hele Norges nye kjøkkenhage?

Tilpasning er begrepet som både landbruksministeren og bøndene må ta i bruk. Men tilpasning til hva?

NORCE har et tverrfaglig forskerteam. Vi er tunge på klima, miljøforvaltning, teknologiutvikling, energiomstilling og samfunnsforskning.

Vårt SFI-senter Climate Futures er et eksempel. Her er vi åtte forskningspartnere og nær 30 partnere fra ulike deler av offentlig og privat sektor tilknyttet blant annet landbruk, fornybar energi, forsikring og katastrofeberedskap. Gjennom bredt samarbeid og moderne teknologi, blant annet maskinlæring, skal vi lage nye løsninger for å forutsi og håndtere klimarisiko i et tidsspenn fra 10 dager til 10 år framover.

Under vårt arrangement på Torvscenen i Arendal 17. august klokken 18.00 møter forskere og næringen politikerne anført av landbruksminister Olaug Bollestad (krf). (Arr. blir også streamet.)

Anne Ekornholmen, politisk redaktør i Nationen, er ordstyrer.

Medvirkende

• Kristin Wallevik, administrerende direktør, NORCE • Erik Kolstad, forsker i NORCE, leder

Climate Futures • Svein Guldal, prosjektleder, Bondelaget • Muath Alsheikh, forskningsleder,

Graminor • Ellen-Margrethe Hovland, FoU- og innovasjonssjef, Gartnerhallen • Olaug Bollestad, Landbruksminister,

Kristelig Folkeparti • Ruth Grung, Stortingsrepresentant,

Arbeiderpartiet • Harald Moskvil, Fylkestingsrepr. / bonde, Miljøpartiet de grønne

BKK: Leder an i det grønne skiftet

Et av landets største energiselskaper satser tungt på det grønne skiftet. – Som en av landets ledende aktører innenfor fornybar energi er vi opptatt av å stimulere til grønn verdiskaping, sier konsernsjef Janicke Hilland i BKK.

BKK er med sine 101 år landets eldste kraftleverandør, og produserer årlig 7,3 TWh ved 38 vannkraftverk, noe som gjør selskapet til Norges femte største kraftprodusent. Den fornybare kraften danner kjernen i BKKs satsing på det grønne skiftet. – Vår holdning er at det grønne skiftet er nå, og det er nå vi må handle for å skape fremtidens verdier, sier

Hilland. Konsernet hun leder har startet satsingen, blant annet gjennom utbygging av verdens største landanlegg for levering av elektrisk kraft til cruiseskip, et omfattende nettverk av ladestasjoner for elbiler og ikke minst investeringer i oppstartsselskaper som kan bidra til den grønne omstillingen. – Et fullelektrifisert samfunn vil kreve mye ny infrastruktur, enten det dreier seg om lading av elfly, elektrifisering av oppdrettsnæringen eller en sammenhengende verdikjede for grønt hydrogen. BKK er innstilt på å være en pådriver i dette arbeidet, og er allerede involvert i Topeka-prosjektet, der målet er å skape et helhetlig system for distribusjon av flytende hydrogen produsert med norsk fornybar strøm, sier

Hilland.

BKK er opptatt av å beherske hele verdikjeden. – Vi skal bygge, eier og drifte, sier Hilland. Selskapets portefølje avspeiler dette – med entreprenørselskap, nett og fiber-satsinger, fjernvarme – og en stor satsing på innovasjon og utvikling. Innovasjonsavdelingen jobber på tvers av organisasjonen, og har i løpet av de siste årene vokst fra ett til over femti årsverk.

– Vår filosofi er at det er tid for handling, sier Hilland entusiastisk. – Vi skal være med å finne fremtidens løsninger, og det er det vi jobber med nå, hver eneste dag. Vannkraften er ryggraden i vår virksomhet. Med utgangspunkt i den bruker vi vårt komparative fortrinn til å utvikle ny forretning. Ved å teste ut mange ulike innovasjonsideer fortløpende, vil BKK finne de gode ideene og videreutvikle de som bidrar til verdiskaping, samtidig som de bringer oss nærmere klimamålene. – Vår innovasjonsavdeling jobber hurtig og agilt, og vi bruker mye tid på utprøving og feiling, sier Hilland. – Der vi tidligere arbeidet med prosjekter over mange år, har vi nå en mye hurtigere og mer dynamisk bane for innovasjonsprosessene, og vi ser av søkerlisten til ledige stillinger at dette er en attraktiv arbeidsplass som gir mening. Vi ser et fantastisk antall flinke søkere som har lyst til å jobbe med dette, sier hun.

I kjernevirksomhetene arbeider selskapet på en annen måte. Digitalisering og utvikling av produksjonskapasitet og kraftnett er et mer langsiktig arbeid som skal kombineres med løpende drift. – Vi har ulike måter å jobbe med innovasjon på forskjellige stede ri virksomheten, sier Hilland.

Konsernsjefen er mer enn noe annet opptatt av å få med andre, stimulere til nytenkning – og levere det som skal til for å elektrifisere og utvikle Norge og verden. Verdiskaping og utvikling innenfor egen virksomhet er både bra og nødvendig, men skal samfunnet nå ambisiøse utslippsmål, må næringer og bransjer samarbeide om de gode løsningene, mener Hilland. – Nye mål og nye behov gjør det nødvendig å samarbeide på måter vi kanskje ikke gjorde tidligere. Noe av det viktigste vi gjør, er å legge forholdene til rette og bidra med våre produkter og kompetanse til næringslivet omkring oss. Energisystemet kommer til å danne ryggraden i fremtidens nullutslippssamfunn, og det er et ansvar vi tar på det største alvor, sier hun. – Et velfungerende kraftsystem, en velfungerende verdikjede med verdiskaping i alle ledd og ikke minst en god balanse mellom produksjon og forbruk, er elementer vi må få på plass.

Ser konsernsjef Hilland noen skjær i sjøen? – Det er mange som ønsker seg fornybar energi, og det er et behov som bare vil øke. Det betyr at nettinfrastrukturen må henge med, sier Hilland. – I dag er det en utfordring at de regulatoriske prosessene går for sakte, og ikke alltid er like forutsigbare. Skal vi dra nytte av Norges komparative fortrinn, må myndighetene på banen og legge til rette for fleksible og ikke minst hurtigere prosesser, understreker hun. – Når vi nå skal i gang med å fullelektrifisere Norge, både på sokkelen og på land, krever det en stor strukturutvikling. Det innebærer at vi må finne de gode løsningene sammen, sier hun.