Fakta om Austevoll vidaregåande skule I årets opptak har Austevoll vidaregåande skule utvidet med 45 elevplasser innen naturbruk, akvakultur og maritime fag. Selv med denne økningen er det lange ventelister. Andelen jenter som velger blå utdanning blir større for hvert år. De blå linjene har 3-4 jenter i hver av klassene. Spesielt innen akvakultur er interessen fra jenter økende. Arbeidsgivere innen akvakultur og maritime næringer har stort behov for lærlinger. Elevene fra Austevoll er spesielt attraktive, siden de i løpet av utdanningen har fått kurs og sertifikater som næringen etterspør.
FISKE OG FANGST: - Noen tror at jeg ikke kan klare det siden jeg er jente. Det gir meg enda mer lyst til å lykkes, forteller Helga Østerbø (18).
Foto: Marius Pettersen
MED HAVET SOM SKOLEPLASS Helga Østerbø ønsker seg flere medelever fra hele landet på fiske- og fangstutdannelsen i Austevoll. Ukentlige fisketurer på havet er en del av opplæringen.
D
et er ikke noe som slår følelsen når storfangsten legges inn til siden av båten. Synet av et brusete hav, store fugleflokker over båten og naturen rundt er fantastisk. Alle unge som er interessert i havet, burde prøve seg på en fiskebåt en gang!
Helga Østerbø er en av seks jenter som går på Vg2 fiske og fangst på Austevoll vidaregående skule. Helga har omtrent vokst opp på en fiskebåt. Likevel tok det lang tid før hun bestemte seg for å følge lidenskapen for livet på havet. – Både mine foreldre og besteforeldre eier fiskebåter. Den eldre generasjonen er vant til at det kun er menn som kan jobbe på båt. Derfor er det flere som spør meg om det er så lurt å gå den blå linjen. Hvis jeg skal være ærlig, gir det meg ekstra push. Noen tror at jeg ikke kan klare det siden jeg er jente. Det gir meg faktisk enda mer lyst til å lykkes. På den blå linjen på Austevoll vidaregåande er det et overtall av lokale elever. Samtlige elever er fra Vestland. Gabriel Haarvei (18) fra Bergen er en av de 551 elevene som søkte akvakultur eller havbruk i 2020. Han vil bli marinbiolog, men han ville gå en praktisk vei for å nå det akademiske målet. Han er i dag elev på akvakultur, og har fått læreplass hos Havforskningsinstituttet til høsten. – Jeg er egentlig en bygutt fra Bergen. Av
14
alle jeg gikk på ungdomsskole med, er jeg den eneste som har valgt å gå blå linje. Jeg har vært interessert i sjøen siden jeg var liten. Jeg har drevet med dykking i flere år, og elsker naturen. Å gå på skole her i Austevoll gir meg mye mer enn å gå på skole i byen. Her kan jeg bruke hendene mine. Vi lager teiner og garn og vi fisker. En dag i uken er vi ute med båten vår som heter «Stø Kurs». Jeg mener at havbruk er Norges fremtid.
Nyutdannete fiskere kan tjene 700.000 kroner eller mer i året. Det får rekordmange ungdommer til å søke seg til yrkesutdannelsen på videregående skoler. – Det var ikke penger som lokket, det var havet. Jeg vil lære mer om sjøen, og samtidig ha det kjekt på jobb. Det er selvsagt tøft. Dette yrket er ikke for alle. Det er tunge løft, hardt arbeid og lange netter. Vi er sammen på 24-timers skift, men det gjør samholdet på båten unikt. Har du lyst å jobbe på båt, må du like å jobbe ute i all slags vær. Du må også tørre å kaste deg over ripen hvis noe skulle skje.
Helga er sikret læreplass på familien sine fiskebåter, men planene hennes stopper ikke der. Hun vil ta videre utdanning på høyskole- og universitetsnivå. Målet er å kunne formidle hvor viktig sjømatnæringen kan bli for å nå FNs bærekraftsmål. Sjømatnæringen får i dag kritikk for å ikke være bærekraftig nok. Tross strenge
lover og reguleringer har bransjen fortsatt utfordringer knyttet til lakselus og negativt fotavtrykk. Gabriel mener at de unge kan bli en del av løsningen. – Oppdrett er en ganske ny bransje i Norge. Jeg vil være med på utviklingen som kommer innen havbruk. Vi har lært mye om bærekraft på skolen, og jeg håper at vi som er unge kan bli en del av løsningen på problemene som bransjen står overfor. – Det er også flere goder med å gå på den blå linjen. Mine kompiser hadde aldri hørt om akvakulturlinjen før jeg kom inn. De hadde kanskje søkt hvis de hadde visst hvor bra denne skolen er. Vi får skippersertifikat, stroppekurs, ROC, sikkerhetskurs og truckførerbevis. Det hadde kostet mye hvis en bedrift skulle betalt det for oss.
Gabriel flyttet fra Fyllingsdalen i Bergen for å gå på den attraktive vgs-linjen. – Min mor stresset ikke med at jeg måtte flytte som 16-åring. Hun er selv fra Vestland, og hun måtte flytte fra Hardanger til Voss for å gå på videregående. Det var mye verre for min far som også er bygutt. Han sendte melding flere ganger i uken for å sjekke om jeg hadde fått nok mat.
Helga ønsker seg flere medelever fra resten av landet. Hun vil anbefale flere å søke seg til naturbrukutdannelsen i Austevoll. – Go for it! Det er en viktig næring, og en lur vei å gå.
FREMTID: Vi har lært mye om bærekraft på skolen, og jeg håper at vi kan bli en del av løsningen på problemene som bransjen står overfor, sier Gabriel Haarvei (18).
Go for it! Helga Østerbø (18)
