Teknologihovedstadens far

Det er 1985 og Trondheim er i dyp krise. Så får den praktisk anlagte ordføreren en lys idé.

AV KENNETH STOLTZ

Pangstart. Teknologihovedstaden lanseres for første gang offentlig tirsdag 15. april 1986 med knallforelesning ved Kjemisk institutt på Universitetet i Oslo av ordfører og kjemiingeniør Per Berge. Aftenposten dekket arrangementet, og skrev: – Hvis Bergen skal slå Trondheim, må de bruke kanoner! Foto: Ola Næss / Adresseavisen I dag er Teknologihovedstaden nærmest synonymt med Trondheim, og har blitt en slags merkevare for byen. Men hvordan ble begrepet egentlig til?

Vanskelige tider

Vi må tilbake til 1985. Trondheim var i dyp krise med nedleggelser, utflytting og utflagging av arbeidsplasser. Gjelda var høy og rentene i full galopp. Noe måtte gjøres.

Kommunen var i desperat beit for nye tanker. Så fikk ordfører Per Berge fra Arbeiderpartiet en lys idé. Næringslivet ble invitert til idédugnad, og snart begynte snøballen rulle og enda flere fikk delt sine tanker om byens utvikling.

Bakgrunn fra NTH

Ordføreren selv hadde vært tilsatt som ufaglært kjemiingeniør i universitetsmiljøet på Gløshaugen, og jobbet på NTH/NTNU i hele sin yrkeskarriere, foruten årene han var politiker.

Som formann i landsforeningen for universiteter og høgskoler fikk han et godt innblikk i de andre akademiske miljøene. Per Berge mente på empirisk grunnlag at ingen kunne måle seg med hjembyen på det teknologiske feltet, så han tenkte: Trondheim er Teknologihovedstaden.

Derfra gikk det slag i slag. Resten av Norge skulle introduseres for Teknologihovedstaden. Målet var å få flere norske og utenlandske bedrifter til å etablere seg i Trondheim. Med ordfører, SINTEF med den aktive direktør Johannes Moe i spissen, NTH og lokalt næringsliv med på laget gikk turen til hovedstaden med informasjonsbrosjyre og presentasjoner på UiO, i Ingeniørenes Hus og på Reiselivsmessen med studentkoret Pirum. 100 mål regulert næringsareal på Heimdal/Rosten kalt Teknologiparken og lovnad om å gjøre alt i kommunens makt for å legge til rette for industrien, var blant lokkemidlene i sjarmoffensiven i april 1986.

Osloturen ble en knallsuksess. Det ble aksept for innholdet i planen om Teknologihovedstaden, uten motforestillinger. Aftenposten og Adresseavisen fulgte opp med fyldige referater.

Teknostallen ble født

De trønderske stortingspolitikerne var gode medspillere i å snakke om teknologihovedstaden Trondheim, som stadig oftere ble omtalt uten anførselstegn i pressen. Det var ikke minst et gjennombrudd at Stortinget så fort tok begrepet til seg og i bruk.

Teknologiparken på sørsida av byen ble det riktignok ingenting av. Kunnskapsbedriftene ville tettere på NTH og SINTEF. Dermed ble Teknobrønnen og Teknostallen etablert i en fraflyttet trikkestall i gangavstand til universitetet, SINTEF og Trondheim sentrum. Her kom det inn 50-60 oppstartsbedrifter og gründere/forskere med ukuelig energi som etter hvert ble sentrale i å utvikle nytt næringsliv basert på forskning og teknologi.

Tverrfaglighet

I dag kan man nesten si at det er hele Trøndelag som er teknologihovedstaden. I Trondheim ligger Norges største universitet, en rekke betydelige forskningsinstitutter, universitetssykehuset St. Olavs Hospital. Den tverrfaglige forskningen skaper ny kunnskap hver eneste dag, og nye teknologibedrifter fødes hver eneste uke. Utenfor byen ligger teknologibedrifter på rekke og rad, knyttet til marine og maritime næringer, ny industri og IKT – for å nevne noe – i stor grad bygd på kunnskap og kompetanse fra teknologihovedstaden.

Innbyggertallet i Trondheim er snart doblet siden Per Berge styrte. Men vi stoler på at gammelordførerens beskrivelse da han skulle selge inn Teknologihovedstaden fortsatt er gyldig: – Trondheim har småbyens sjarm og storbyens kvaliteter!

WORK SOMEWHERE AWESOME Bli en del av vårt Digital Design team!