Lærer jobb og språk samtidig

Marie Jacobsen Lauvås hjelper bedrifter med å lære de ansatte både arbeidsoppgavene og språket. Foto: Kristoffer Wittrup Capeesh bruker rollespill til å lære brukerne de riktige valgene, enten det er snakk om praktiske oppgaver eller språk.

De lærer folk å gjøre jobben sin, selv om de ikke kan språket fra før. – Vi bygger bro mellom arbeidstrening og språktrening, sier Capeesh-gründer Marie Jacobsen Lauvås.

AV GEORG MATHISEN

Det hjelper ikke at du er flink i jobben din hvis du misforstår hva du skal gjøre. Det kan føre til alt fra en liten feil til en arbeidsulykke. – Mange bedrifter har et stort antall minoritetsspråklige ansatte som hverken snakker norsk eller engelsk.

De samme ansatte ønsker bedriften å trene opp i HMS og sertifiseringer. Det blir vanskelig når opplæring og instruksjoner ikke kan gis på et språk som den ansatte forstår, slår Lauvås fast.

Den jobben løser hun og kollegene i Capeesh for stadig flere bedrifter og på stadig flere språk. Firmanavnet er hentet fra italienskinspirert, amerikansk slang for «forstår du?», sjefen sitter på kontor hos oppstartfellesskapet Digs i Trondheim, men kundene er over hele verden.

Bidrar bedre

Det er snakk om å hjelpe flere inn i samfunnet og inn i et bedre arbeidsmiljø, samtidig som jobben gjøres sikrere og bedre. – Mange som kommer til Norge, ønsker å bidra i samfunnet og vil skaffe seg en jobb. Men når man ikke snakker norsk språk, blir barrierer som krav til sertifisering, opplæring og HMS enda vanskeligere, sier Marie Jacobsen Lauvås.

Som mange andre begynte hun å utvikle bedrift allerede mens hun studerte på NTNU. Senere er det blitt solid backing fra både investorer og Innovasjon Norge, pris som landets beste kreative oppstartsbedrift og gode praktiske resultater.

Rollespill

Norsk Kylling er en av kundene som har gått ut offentlig og fortalt om opplæringen med Capeesh. I fjor fikk kyllingslakteriet helt nye maskiner. Samtidig er det mange ansatte som har norsk som andre- eller tredjespråk. Bedriften fryktet misforståelser og feil. – Norsk Kylling skal bli best på det vi gjør, og da er det en klar fordel at alle kan snakke sammen, sier HR-rådgiver Kristine Lund. Hun fastslår at mye av kunnskapen ligger hos produksjonsarbeiderne. Da er det viktig at de kan si fra om det de ser og det som må gjøres.

For å lære opp brukerne har Capeesh-appen blant annet talestyrte rollespill. Situasjonene og menneskene de møter, er skreddersydd for egen bedrift.

Motiverte

– Dette gjør det mulig å trene på både språk og situasjoner som kan være utfordrende i arbeidslivet. Uttaleteknologien gjør at brukeren må navigere seg gjennom rollespillet ved å snakke. Dermed lærer de både kultur, rutiner og konkrete arbeidssituasjoner, forklarer Lauvås, mens Kristine Lund forteller om motiverte ansatte og om at sterkere språkferdigheter bedrer både arbeidsmiljø og engasjement. – Du begynner treningen på ditt eget morsmål. Så går du gradvis over til det språket du skal lære. Samtidig lærer du arbeidsoppgaver og rutiner, du går gjennom rollespill, og du bruker stemmen din. Når du snakker til telefonen, styrer det rollespillet videre, sier Lauvås.

Begynner på morsmålet

tidig. Valgene avgjør om du består kurset. Og det hele begynner altså på eget morsmål: – Vi tilrettelegger instruksjoner og oversettelser til brukerens morsmål og alfabet. Inne i appen kan brukeren velge rundt 30 skriftspråk, slik som tigrinja, amharisk, kurdisk og arabisk, forteller Lauvås.

Hun konstaterer at det å ha hovedkontor i Trondheim, gjør at det er lett å rekruttere flinke folk til å utvikle Capeesh videre. Teknologibedriften kombinerer kunstig intelligens, naturlig språkbehandling (NLP), spillteknologi og språktrening. – Det gjør oss til et veldig spennende selskap å jobbe i for mange dyktige talenter, sier Marie Jacobsen Lauvås.

– Vi tilrettelegger instruksjoner og oversettelser til brukerens morsmål og alfabet.

IPJ sikrer rent vann og miljø

De fleste av oss tar det som en selvfølge at vannet flommer ut av kranene når vi står opp om morgenen, tar en dusj og koker kaffe. Et besøk på toalettet avsluttes med å trykke på knappen, klosettet spyles og alt forsvinner. Vannverket har et omfattende nettverk av tekniske installasjoner for at alt dette skal fungere og til det kreves det gode løsninger for automasjon, styring og overvåking.

Drikkevann er vårt aller viktigste næringsmiddel. Å sikre godt drikkevann og håndtering av avløpsvann for å unngå forurensning, er en del av vår samfunnskritiske infrastrukur. Dette stiller svært høye krav til styring og overvåking. Ingeniørfirma Paul Jørgensen as, IPJ, i Trondheim har levert automatikk for vannverk siden 1978. Vannforsyning i om lag en tredjedel av norske kommuner styres og overvåkes av løsninger levert av IPJ.

Allerede ved vannkilden starter omfattende overvåking. Dersom det er forurensningskilder i nærheten, slik som avløpsanlegg, septikktanker og forurensete bekker, så må disse overvåkes. Vann har størst tyngde ved 4 grader, og hver vår og høst vil overflatevannet, som ofte har dårlig vannkvalitet, synke ned i vannkilden og nærme seg vanninntaket for vannverket. Etter vannkilden blir råvannet behandlet for å sikre eller forbedre kvaliteten, før vannet sendes ut til forbruker. På vegen blir vannet pumpet videre eller opp i høydebasseng. Det er viktig at alle forbrukere får vann med korrekt vanntrykk og høydebassengene sikrer vannforsyningen ved driftsstans eller ved spesielt høyt forbuk som ved brannslukking. Vannledningsnettet er ofte gammelt og bygd ut over lang tid. Det oppstår rørbrudd og hos mange vannverk kan lekkasjeandelen være mer enn en tredjedel av produsert vann. Det er derfor svært viktig med omfattende overvåking slik at man raskt kan utbedre lekkasjer og å se hvor det er lønnsomt med rehabiliteringstiltak. Etter bruk av vannet, kommer det meste tilbake som avløpsvann. Det ledes til pumpestasjoner og videre til avløpsrenseanlegg. På vegen er det viktig med nødutslipp, slik at tilbakeslag av avløpsvann ikke kommer inn i kjellere dersom det oppstår feil eller ved ekstremvær. Renseanlegget renser til sist avløpsvannet så det kan slippes ut uten å forurense omgivelsene.

Digitalisering og bærekraft

Mye har skjedd siden IPJ leverte Norges første driftskontrollsystem for vannverk basert på mikroprosessorteknikk. I 1978 kunne det skape frykt for tapte arbeidsplasser, men i dag sees digitalisering på som et svært viktig verktøy for en bærekraftig utvikling.

De største kostnadene ved drift av vann- og avløpsverk er knyttet til behandling av pumping av vann. Det anslås at 10% av verdens strømforbruk er knyttet til pumping, og et godt driftskontrollsystem kan bidra vesentlig til energioptimale styringer. Gjennom overvåking av ledningsnettet kan man redusere vanntapet. Det medfører igjen reduserte kostnader til behandling av vann, pumping, og redusere behov for ytterligere utbygging av vannbehandlingsanlegg.

IPJ har levert mer enn 3000 anlegg som styrer og overvåker drikkevann og avløpsvann i Norge. IPJ har alltid utmerket seg med levering av autonome anlegg med høy prosessorkraft i robuste løsninger. Vegen videre går gjennom nye mobile kommunikasjonsløsninger, maskinlæring og internettbaserte skyløsninger for fortsatt å sikre rent vann og miljø.

OM IPJ

Ingeniørfirma Paul Jørgensen as (IPJ) ble etablert i 1973. Driftskontroll og automasjon av vann- og avløpsanlegg har vært firmaets hovedprodukt siden 1978 med installasjoner i 120 norske kommuner og private vannverk. IPJ har kontor i Trondheim og betjener kunder over hele landet. For å styrke firmaets langsiktige strategi, gikk IPJ i 2021 inn som en del av det svenske konsernet Ernströmgruppen AB. Ernstrømgruppen består i dag av mer enn 30 selskap med en totalomsetning på rundt 2,5 mrd. SEK og har over 1000 ansatte i Norden og Baltikum.

Planlegger for fremtidens studenter

Når studentene får bestemme, havner vaskemaskinene i stua, og den lydtette veggen mellom biljardbordet og lesekroken blir en åpen bokhylle.

Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim – Sit bruker studentene i utviklingen av fremtidens studentvelferdstjenester.

Alternative løsninger

– Det viste seg at studentene oppfattet vaskeriet som en sosial arena der det var lett å komme i prat med andre. Så hvorfor ikke flytte vaskemaskinen dit studentene er når de samles og slapper av – i stua, sier Gunhild Ildjarnstad Hagen, konseptutvikler for nye studentboliger.

Gjennom en intensiv periode på seks uker engasjerte Sit hele 65 studenter for å finne nye og spenstige løsninger knyttet til fremtidige boformer.

Redusert ensomhet

– Spørsmålet vi har stilt oss er: «Hvordan kan en studentby bidra til å redusere ensomhet blant studenter», sier Hagen.

Hun er svært opptatt av at mange studenter sliter med en manglende følelse av tilhørighet. – Det er ikke alle som nødvendigvis vil være supersosiale, men det å skape naturlige møteplasser er kjempeviktig, sier hun.

Sit har som målsetting å bidra aktivt til at studentene trives i studiebyene. – Vi har ambisiøse planer for etablering av mange flere studentboliger i tiden fremover. Når vi inviterer studenter inn i utviklingsprosessen, gir det oss uvurderlige bidrag, sier Gunhild Ildjarnstad Hagen

Omfattende innsiktsprosess

Hun forteller videre at Sit har etablert og testet en standardmetodikk for studentinvolvering som kombinerer metoder fra samfunnsvitenskapen, designtenkning og arkitektur. – Vi gjennomførte en omfattende innsiktsprosess, der vi utviklet og testet forskjellige løsninger for sosial interaksjon. Til slutt ble de forskjellige løsningene bygget opp som prototyper i 1:1 skala, og fysisk testet i en simuleringsarena.

Dermed fikk de løsninger, ideer og synspunkter på bordet som aldri ville ha kommet fram uten studentene.

«Vi har ambisiøse planer for etablering av mange flere studentboliger i tiden fremover.»

Gunn Ingeborg Stø, Strategisk HR-rådgiver/Prosjektleder Sit Labs, Gunhild Ildjarnstad Hagen, Rådgiver tjenesteutvikling og Svein - Erik Olsen, nestleder Velferdstinget. Gina Aarheim, én av de fire ansvarlige for Drivhuset.

En plass å være alene – sammen

I studentenes sosiale laboratorium vokste «Drivhuset» fram. Stedet ble mer enn en kafé. Det opplevdes som en varm klem.

Sit Labs ble etablert i fjor vår, og er et godt eksempel på sosialt entreprenørskap. 80 studenter ble ansatt for å utvikle sosiale prosjekter, fra idé til gjennomføring. Pandemien hadde satt fokus på ensomhet blant studenter, og ved hjelp av koronamidler skulle Sit Labs ta tak i dette. Studentkaféen og flerbrukslokalet Drivhuset, drevet av og for studenter, gjorde braksuksess. – Det å lage plattformer der unge som står helt fremst i fremtiden, kan bruke sin kraft, kompetanse og kunnskap, tror vi er avgjørende for å løse samfunnets utfordringer, sier prosjektleder i Sit Labs Gunn Ingeborg Stø.

Meningsfulle studentliv

– Da de lyste ut stillingene på Sit Labs, var formålet å styrke studenthverdagen, sier Gina Aarheim. Hun har vært én av de fire ansvarlige for Drivhuset. – Poenget var å skape meningsfulle studentliv, sier Aarheim.

Drivhuset ble drevet i samarbeid med Innom, et prosjekt skapt av psykologistudenter for å fremme hverdagspsykologi gjennom sosiale møteplasser og aktiviteter. – Ønsket var at alle studenter skulle komme til oss og føle seg velkomne. Under et Innom- arrangement var det en som sa at å komme til Drivhuset var som å komme inn i en varm klem, fortsetter hun.

Ønsker å videreutvikle

For Aarheim var dette den ultimate tilbakemelding. Hun tror at de trykket på den riktige knappen i en vanskelig tid. Gjennom undersøkelser fikk de mye positiv feedback.

I Drivhuset ble det gjennomført ulike aktiviteter, blant annet studiekafé og arrangementer som fungerte som startscener for studenter som drev med kunst, klesdesign eller musikk.

Konsekvensen av at koronamidlene tok slutt, var at Drivhuset stengte rett før jul. – Men vi ønsker å videreutvikle konseptet slik at vi kan gjenoppta driften. Denne perioden har vist at et slikt tiltak har stor verdi, sier Gina Aarheim.

Støtte fra velferdstinget

Hun får støtte av leder i Sit Labs, Gunn Ingeborg Stø, og student og nesteleder i velferdstinget, Svein-Erik Strandabø Olsen. De har fått tilbakemelding om at Sit Labs var livsendrende.

Olsen mener at det må støttes opp om studentinitiativ som bidrar til en rausere og mer inkluderende studenttilværelse. Og han avslutter. – Jeg var selv innom Drivhuset, og opplevde fullt lokale og en fantastisk atmosfære. Det viser at det er nødvendig med denne typen tiltak uavhengig av campus i en studentby, sier han.

«Ved bruk studenters innovasjonskraft bidrar vi i større grad å løse samfunnets utfordringer.»

Dette er Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit):

• 350 ansatte (med alle studenter i deltidsstillinger telles over 500 ansatte) • Omsetter for 550 millioner i året • Består av Sit Bolig, Sit

Campustjenester og Sit Velferd • Sit Velferd har kurs- og samtaletjenester, helsestasjon for seksuell helse, barnehager, psykologtilbud og støtte til studentfrivilligheten • Sit Bolig huser i dag rundt 7000 studenter • Sit Campustjenester har treningssentre, serveringssteder, kiosker, kaffebarer • 4900 sitteplasser på serveringsstedene