Hele bilaget er en annonse utgitt av Sjøfartsdirektoratet
vekst i NIS » Kraftig – passerer 700 skip Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) viser styrke og vekst til tross for stengte grenser og global pandemi. Et av rederiene som ser verdien av å seile under norsk flagg er Wilson ASA. Siden 2019 har de flagget hjem hele 18 skip.
24.
juni 2019 var dagen da bergensrederiet for alvor startet hjemflaggingen. Da ble fire skip registrert i NIS, og siden har det ene Wilson-skipet etter det andre fått norsk flagg i hekken. – For et norsk rederi med hovedkontor i Bergen er det naturligvis å foretrekke at vi kan seile med norsk flagg og hjemmehavn i byen mellom de syv fjell, smiler driftsdirektør i Wilson Ship Management, Thorbjørn Dalsøren. Rederiet med røtter tilbake til 1920-tallet er stolte av både hjemlandet og hjembyen, men det er flere grunner til at Wilson nå flagger hjem. Oppmykningen av NISregelverket, som gjorde at frakteskip tidligere ikke fikk gå mellom to norske havner, har vært en av hovedgrunnene til at de nå kan og vil velge NIS. – Skipsindustrien er en industri med hele verden som marked. Vi dekker det meste av Europa, også innslag mellom norske havner. Og selv om vi er stolte og nasjonalromantiske når det kommer til det norske flagget, handler vår verden om like konkurransevilkår, og først da regelverket ble endret kunne vi gå i gang med å flagge hjem, sier Dalsøren.
Få særkrav Han trekker også frem at NIS har få særkrav, og at de særkravene som gjelder er såpass fornuftige at Wilson-rederiet nå vurderer å la dem være gjeldende for hele flåten – uavhengig av flagg. – Som et ansvarlig rederi setter vi standarden for hvordan vi driver vedlikehold på en best mulig måte, deretter velger vi flagg. Flagget skal underbygge standarden som er satt, slår driftsdirektøren fast. Å flagge om skip under en global pandemi har bydd på flere utfordringer. Likevel har altså 18 Wilson-skip fått norsk flagg samtidig som Covid-19 har stengt grenser verden over. Hvorfor? – I krisetider som dette, er vi avhengige av partnere som er pragmatiske. Det opplever vi at Sjøfartsdirektoratet er til gangs. Når en regel eller et krav er satt med tanke på at inspektører eller andre skal kunne reise fritt rundt og besøke skip, er vi avhengige av at digitale løsninger kan benyttes som erstatning for fysisk besøk, og at det blir fullverdig anerkjent, sier Dalsøren, før han legger til:
10
– For oss i Wilson, med havneanløp hvert 45. minutt, er vi avhengige av tett dialog med registeret. Det får vi med NIS. I tillegg er Sjøfartsdirektoratets motto «The Preferred Maritime Administration», og det sammenfaller jo godt med Wilson’s «The Preferred Carrier», sier Dalsøren. Avdelingsdirektør i skipsregistrene, Elisabeth Hvaal-Lingaas, er stolt over at NIS fortsatt oppleves som et attraktivt og trygt register for rederiene. – Hadde ikke rederne funnet registeret som et godt alternativ for deres skip, hadde ikke den maritime klyngen vært slik vi kjenner den i dag. Vi gleder oss over det gode samarbeidet og fortsatt vekst i flåten, sier Hvaal-Lingaas.
Sagde over grenen jeg satt på En av de som jobbet lange dager og sene kvelder for å få opprettet NIS, var advokat Øystein Meland, som da var sekretær i Bergens Rederiforening. Som shippingadvokat på 80-tallet gikk arbeidsdagene for det meste med til å søke tillatelser for å registrere skip ut av landet. – Det ene skipet etter det andre ble flagget ut, og deretter fulgte rederi og management. Det føltes som om jeg sagde over grenen jeg satt på, og at det bare var et spørsmål om tid før også vi måtte flytte på oss, forteller Meland.
1 000
» Målt i verdi er Norge
nå verdens fjerde største skipsfartsnasjon. På 80-tallet traff skipsfartskrisen Norge knallhardt. Oljeprisen gikk fra tre til tolv dollar fatet, og tanktransporten, som mange nordmenn hadde investert i, gikk fra 17 prosent årlig vekst til total kollaps. Totredeler av alle norske rederier som drev i utenriksfart med skip under norsk flagg forsvant i dette tiåret. Dermed falt den norske flåten dramatisk fra nærmere 30 millioner bruttotonn til rundt ti millioner bruttotonn på et drøyt tiår. Det ble vanskelig å drive lønnsomt med norske sjøfolk, og det resulterte i at store mengder norsk tonnasje ble solgt til utlendinger samtidig som en rekke norske rederier valgte å flagge ut og bytte til såkalte bekvemmelighetsflagg.
«Flag of necessity» Den politiske kampen om å få opprettet NIS
og «Flag of necessity» var dermed i gang. – Tradisjonelt sett ville et norsk skip hatt norske eiere, ansatt norske sjøfolk og ført norsk flagg. Problemet var at skipsfartskrisen gjorde det vanskelig å drive lønnsomt med norske sjøfolk om bord, samtidig som norske eiere ble gradvis utvisket. Det norske flagget forsvant etter hvert som myndighetene liberaliserte flaggpolitikken, og muligheten til å registrere skip utenlands tvang seg frem, forteller Stig Tenold, økonomisk historiker og professor ved Norges Handelshøyskole. Ideen bak NIS er enkel: norske skip skal ha mulighet til å benytte utenlandsk mannskap så lenge de ikke går i fart mellom norske havner. – Det tok lang tid å overbevise myndighetene, sjømannsorganisasjonene og det som den gang het Norges Rederforbund (nå
NIS
900
800
700
600
500
400
300
200
100
0 86 19
87 19
88 19
89 19
90 19
91 19
92 19
93 19
94 19
95 19
96 19
97 19
98 19
99 19
0 20
0
01 20
02 20
03 20
0 20
4
0 20
5
0 20
6
07 20
08 20
09 20
10 20
11 20
12 20
13 20
14 20
15 20
16 20
17 20
18 20
19 20
20 20
21 20
