NLF-Magasinet nr. 2/2024

ÅRGANG 77

UTGITT AV NORGES LASTEBILEIER-FORBUND

Magasinet

– Med regjeringens uttalte satsing på å sikre et ansvarlig arbeidsliv og bedre sikkerhet langs veiene, forventer vi at våre innspill til NTP har blitt lyttet til. Det gjelder både at de må bygge flere døgnhvileplasser, få gul midtstripe i hele landet, og sørge for at sjåførene ikke risikerer kampesteiner i hodet, eller broer som kollapser under hjulene sine. Viseadministrerende direktør Jan-Terje Mentzoni. Side 5.

Er ulovlig kabotasje historie?

I 2013 ble frislippet utsatt etter påtrykk fra NLF – nå er endelig regelverket på plass.

Da Tore Velten ble valgt inn som forbundsleder i 2016, gikk han til valg på å få bukt med ulovlig kabotasjekjøring. – Nå er vi i mål!

Side 32-34

Ditt vindu inn i fremtiden

Scania tar et stort sprang fremover med vårt digitale Smart Dash som jobber sømløst med ny data- og kommunikasjonsteknologi.

Med avanserte sikkerhetsfunksjoner, tilkoblede kart, egendefinerte digitale tjenester, fjerndiagnostikk, trådløse oppdateringer og mer.

Leder

Alt om Kjetting-NM

Hils på våre flotte nye ambassadører

Her kommer fremtidens hurtigladere for tungbil

Årets

Vinterdrift

Ung i

NLF-lederforum

LEDER

Viseadministrerende direktør

Jan-Terje Mentzoni

Er bygging av vei kun et stort pengesluk?

Nasjonal Transportplan, eller NTP, er det viktigste dokumentet for hva vi kan forvente av investeringer på vei, sjø, bane og luftfart i årene som kommer. NTP legges frem som en stortingsmelding, og vedtas ikke av Stortinget slik som statsbudsjettet vedtas. Prosjektene som foreslås i NTP må godkjennes, og nødvendige midler bevilges av Stortinget i de årlige statsbudsjettene. NTP er derfor på ingen måte en forpliktende avtale. Særlig den forrige NTP fikk et klart preg av å være en ønskeliste mer enn en reell investeringsplan. Og er det noe vi alle vet så er det at man ikke nødvendigvis får alt man ønsker seg, uansett hvor snill man har vært det siste året.

I skrivende stund vet vi ikke hvordan regjeringens forslag til den nye NTP for 2025-2036 vil se ut. Men regjeringen har lenge brukt tiden på å skru forventningene ned. Lekkasjene så langt har vært varslinger om mer vedlikehold og mindre investeringer. Vi må altså se langt etter de store nye veiprosjektene. Men samtidig skrur de da forventningene opp til en skikkelig vedlikeholdsdugnad. Det holder ikke å skylde på dyrtid og tøffe prioriteringer hvis det blir en unnskyldning for å prioritere noen ting ned, men ikke andre ting opp.

Vedlikeholdsetterslepet er enormt, og Statens vegvesen gikk tidligere i år ut og sa at etter denne tøffe vintersesong er tilstanden på veinettet verre enn noen gang. Det er helt uakseptabelt at man på dagens fylkesveinett har nær dobbelt så høy sannsynlighet for å dø i en ulykke mot resten av veinettet. Det er derfor en riktig prioritering av regjeringen å satse på vedlikehold og oppgradering av veiene som i dag kan være livsfarlige å kjøre på. Med regjeringens uttalte satsing på å sikre et ansvarlig arbeidsliv og bedre sikkerhet langs veiene, forventer vi at våre innspill til NTP har blitt lyttet til. Det gjelder både at de må bygge flere døgnhvileplasser, få gul midtstripe i hele landet, og sørge for at sjåførene ikke risikerer kampesteiner i hodet, eller broer som kollapser under hjulene sine.

Men er det sånn at bygging av vei, vedlikehold og oppgraderinger kun er et stort pengesluk? Når man lager et statsbudsjett kan det være vanskelig å se vei som noe mer enn en enorm utgiftspost. Det går med milliarder av kroner, og vei i seg selv genererer jo ikke inntekter tilbake til staten. Men da er det viktig å huske på veienes betydning for samfunnet. Veien bidrar til et velfungerende næringsliv, og til sammenknytning av bo- og arbeidsmarkedsregioner, og dermed til arbeidsplasser og skatteinntekter. Bedre veier redusere ulykker, og dermed helsekostnader. Vi forutsetter at våre politikere ikke taper dette av syne i arbeidet med NTP. En krone brukt på vei er ikke en krone tapt, det er en krone investert. Så selv om vi støtter en sårt tiltrengt satsing for å gjøre dagens veier trygge, må vi ikke glemme hva investering i nye veiprosjekter kan bety: Reduserte transportkostnader og bedre konkurranseevne, mer fritid ved å korte ned avstander, økte offentlige inntekter, gjøre arbeidshverdagen til norske lastebilsjåfører bedre, og sørge for at alle kommer hjem til familiene sine i god behold. Akkurat det er det vanskelig å måle i penger.

Opptrykk eller gjengivelse, helt eller delvis fra dette magasinet er i strid med åndsverksloven og kan ikke gjøres uten tillatelse fra utgiver.

NLF-MAGASINET

Postboks 7134 St. Olavs plass

Besøksadresse: St. Olavs gt. 25, 0130 Oslo

Telefon: 415 44 100 / Faks: 22 20 56 15

E-post: redaksjon@lastebil.no

NLF-Magasinet er organ og talerør for Norges Lastebileier-Forbund. Dets formål er å markedsføre forbundets visjon og synspunkter. NLF er ikke medlem i noen av pressens foreninger.

UTGIVER:

Norges Lastebileier-Forbund

ANSVARLIG REDAKTØR:

Jan-Terje Mentzoni: jtm@lastebil.no

REDAKTØR:

Kjell Olafsrud: ko@lastebil.no

JOURNALIST:

Elisabeth Nodland: en@lastebil.no

ANNONSER: Jørn H. Andersen, mobil: 90 13 08 66

E-post: jha@lastebil.no

ANNONSESTØRRELSER:

Oppslag: b 95 x h270mm

1/1 side: b185 x h270 mm

1/2 side bredde: b185 x h130 mm

1/2 side høyde: b82 x h270 mm

1/4 side: b185 x h65 mm

Formater utfallende annonser

1/1 side: b210 x h297 mm + 3 mm utfallende

1/2 side: b210 x h148 mm + 3 mm utfallende

GRAFISK DESIGN OG PRODUKSJON: design2you as • Rita Caspersen

TRYKK: Rolf Ottesen AS

FORSIDEFOTO: NLF

Bladet utkommer 8 ganger årlig Opplag nr. 2/2024: 11 000

ISSN 1894-1362 (trykt utg.)

ISSN 1894-1370 (online)

Kjettingpåleggingens mestere kjempet om gullet

Nøyaktighet og hurtighet er nøkkelen dersom du skal hevde deg i Kjetting-NM. Seks lærlinger og seks proffe yrkessjåfører kjempet om å kunne smykke seg med norgesmestertittelen på Sadelmakerbryggen i Oslo den 9. mars.

TEKST OG FOTO: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no

NLF-Magasinet traff tolv spente finalister før konkurransestart. Noen hadde trent litt i forkant, mens andre tok det mer som det kom. Uansett er det å legge på kjetting en del av hverdagen til en yrkessjåfør om vinteren og ikke en ukjent operasjon for noen av dem.

Uavhengig av om det ble pallplass eller ikke, er dette de beste i Norge på å legge på kjetting i hver sin klasse. De tolv deltakerne har kommet videre etter kvalifiseringsrunder sammen med over 1 000 andre som har forsøkt.

NLF har alltid satt trafikksikkerheten

først og arbeider jevnt og trutt med denne tematikken på ulikt vis.

– Konkurransen fikk mye oppmerksomhet i fjor, og det er veldig mange som har forsøkt å kvalifisere seg til årets norgesmesterskap. Det er tydelig at Kjetting-NM skaper entusiasme, og det er derfor med glede at vi gjentar denne suksessen i år, kommenterte markedsdirektør i NLF, Kjell Olafsrud.

Dyktige finalister

– Jeg har øvd meg litt i forkant, men det har ikke blitt tid til så mye, sa Stian Flesjå før konkurransens start.

KJETTING

Han var med for første gang og innrømmet at han var veldig spent.

– Under Jæren Truckmeet kvalifiserte jeg meg med tiden 22,05 sekunder, så da måtte jeg bare prøve meg, fortalte Stian, som konkurrerte i proffklassen.

En finalist som hadde lagt seg i hard-

BEST: Stian Flesjå går for seier.

trening var Mats Tesdal. Han vant Junior Kjetting-NM i fjor og hadde blitt lærling siden sist. I år kvalifiserte han seg med en imponerende tid på 15,5 sekunder under «Følg drømmen» på Os. Denne gangen deltok 18-åringen i lærlingklassen for første gang.

– Jeg har fått øvd meg litt, men nå må jeg bare ta det som det kommer, sa Mats.

Viste frem transportfaget for Oslo Kjetting-NM ble arrangert for tredje gang av Norges Lastebileier-Forbund (NLF), Flom Kjetting og SOTIN, sammen med samarbeidspartnerne Scania, Mercedes og Volvo. Sadelmakerbryggen (like ved siden av Oslo Børs) ble fylt opp med alle sponsorer, store lastebiler og showtrailere fra Scania, Volvo og Mercedes. Vaffelpressa til Statens vegvesen kom på plass, burgere ble stekt, og nykokt kaffe ble servert.

ÅPNING: Det var tid for konkurranse og det var Camilla Grindheim fra Sotin, Øivind Aksnes fra OSS, Ingun Flom fra Flom Kjetting og Kjell Olafsrud fra NLF som sto for åpningen.

– Vi er så glade for at dette har blitt en flott tradisjon og at vi har fått på plass mange gode sponsorer, sier Øivind Aksnes, som sitter i kjettingkomiteen og jobber som opplæringskonsulent i Opplæringskontoret for service og samferdsel (OSS).

Han forteller at hans erfaring er at dette er et arrangement som folk husker og ser på som gøy og inspirerende.

– Det handler om trafikksikkerhet og rekruttering, og det at vi har klart å gjøre noe som mange ser på som litt kjedelig (kjettingpålegging) til noe spennende gjennom konkurranse, musikk og moro, er veldig artig, mener Øivind.

Hadde med seg egen heiagjeng Solveig Bakke konkurrerte i proffklassen, og med seg hadde hun sin egen heiagjeng fra Sigurd og Ola Grimstad. Hun kvalifiserte seg til Kjetting-NM i Lillehammer med en tid på 20,18 sekunder.

– I vårt distrikt er det ikke uvanlig at vi må kjøre med kjetting om vinteren, og jeg har lagt på kjetting mange ganger, fortalte Solveig før konkurransestart.

Hun innrømmet likevel at hun var vel-

dig spent, men at det hjalp å ha med seg kollegaer og familie blant publikum.

Det var en aldri så liten heiagjeng på plass for å heie Solveig frem.

Tøff vinter

Medarrangør, Flom Kjetting, var selvsagt på plass. Sammen med NLF og Sotin har de vært pådriver for å få i gang Kjetting-NM.

– Dette er en fin måte å inspirere de yngre til bransjen. Her får yrkessjåførene vist seg frem, og det er en tøff konkurranse. I tillegg er bruk av kjetting svært viktig for trafikksikkerheten på norske vinterveier, sier daglig leder i Flom Kjetting, Ingunn Flom.

Hun forteller at denne vinteren har vært spesielt tøff, og det merkes også på salget av kjetting.

– For oss har det vært nær «all time high» for kjettingsalget, og 2024 har også startet svært bra, forteller Ingunn.

Viktig å være motivert

En stolt sponsor av Kjetting-NM er Learn Trafikkskole. De stilte med lastebil og tre trivelige kjørelærere. Hvert år ut-

KONKURRENTER: Emil Heddeland (t.v) og Tor Arne Torbergsen konkurrerte begge i proffklassen.

SPONSOR: Posten er for tredje år på rad sponsor under Kjetting NM og stilte opp mannsterke og med bilen med navnet Postman Pat.

MED FOR FØRSTE GANG: Fartsskriver var med som sponsor for første gang. Fra venstre: Pernille Høistad, Mona Bjerke, Morten Kraft og Hanne Nordsæther.

KLAR FOR KAMP. Fra venstre: Ole Martin Nondal, Ole Berkkå og Trygve I. Bergsbakken.

VINNERE AV LÆRLINGKLASSEN: Fra Venstre: Mats Tesdal (gull), Eirik T. Paulsen (sølv) og Trygve I. Bergsbakken (bronse).

STOLT SPONSOR: Learning Trafikkskole stilte opp under Kjetting NM. Fra venstre: Tommy Johansen, Leif Olav Jørgensen og Tommy Arthurson.

KJETTING

KJETTINGKOMMENTATOR: Hele arrangementet ble ledet av årets kjettingkommentator, Olli Wermskog, som blant annet er kjent fra programmet «Kongen befaler».

danner de lastebil- og bussjåfører, og tilbyr førerkortopplæring for det meste på to og fire hjul.

– Vi jobber allerede godt opp mot NLF, spesielt i Buskerud. Kjettingpålegging er en svært viktig del av opplæringen, og hos oss får de god trening på dette, forteller kjørelærer Leif Olav Jørgensen.

Han mener at det aller viktigste for å bli en god yrkessjåfør er å være motivert.

VINNERE AV PROFFKLASSEN: Fra venstre: Bjørn Eddi Leine (sølv), Stian Flesjå (gull) og Solveig Bakke (bronse).

KLARGJØRING: Trygve I. Bergsbakken gjør klar kjettingen før konkurransen starter.

HEIAGJENG: Solveig Bakke, som kjører for Sigurd og Ola Grimstad, stilte med egen heiagjeng.

KJETTINGKOMITEEN: Øivind Aksnes, som sitter i kjettingkomiteen og jobber som opplæringskonsulent i Opplæringskontoret for service og samferdsel (OSS) er glad for at Kjetting-NM har blitt en flott tradisjon og takker alle sponsorer.

– Hva du får i matte er ikke så viktig, men det å være engasjert, selvstendig og løsningsorientert er viktigere egenskaper. Det er mye ansvar å kjøre rundt med en stor bil, og det å ha god kunnskap om faget er aller viktigste for å ivareta trafikksikkerheten, sier Leif Olav.

Full action

Hele arrangementet ble ledet av årets kjettingkommentator, Olli Wermskog, som blant annet er kjent fra programmet «Kongen befaler». Klokken 12.00 ble Kjettingilden tent, og det stimlet til med folk, både barn og voksne, i tillegg til nysgjerrige turister som lurte på hva som foregikk.

Det ble arrangert kvalifiseringsrunder for både semifinale, bronsjefinale og finale. Man kan ikke bli redd for verken sår på fingrene eller skitne klær når man kjemper om norgesmestertittelen i Kjetting-NM.

Verdige vinnere

Spesielt i lærlingklassen var det en person som pekte seg spesielt godt ut. Det var Mats Tesdal, som raskt tok ledelsen og gjorde rent bord for å gå til topps.

På andreplass kom Eirik T. Paulsen, og Trygve I. Bergsbakken kom på en god tredjeplass.

– Det var godt med seier, kommenterte Mats etter at seieren var hans.

I proffklassen var det Stian Flesjå som, etter en tøff konkurranse og blødende fingertupper, gikk av med seieren. Tett etter fulgte Bjørn Eddi Leine, og på tredjeplass kom Solveig Bakke.

– Dette hadde jeg ikke trodd da du snakket med meg tidligere i dag, sier en fornøyd Stian, som nå kan smykke seg med norgesmestertittel i Kjetting-NM.

AFTERPARTY: Det ble kjettingbankett med underholdning og premieutdeling i Bakgården på Løkka etter

Finalistene i Kjetting-NM 2024

Lærlinger:

• Mats Tesdal 18 år, Bergen

• Trygve I. Bergsbakken 23 år, Gjøvik

• Mathilde Flaten Husetuft 19 år, Førde

• Ole Martin Nondal 20 år - Førde

• Eirik T. Paulsen, Odda

• Ola Brekkå 18 år, Karmøy

FAKTA

Proffklasse:

• Emil Heddeland, Kristiansand

• Tor-Arne Torbergsen, Harstad

• Solveig Bakke, Fåvang

• Bjørn Eddi Leine, Fåberg

• Stian Flesjå, Finnøy

• Syver Rønjus Thengs, Hønefoss

DYKTIGE LÆRLINGER: Fra venstre bak: Ole Martin Nondal, Trygve I. Bergsbakken, Ola Brekkå, Mats Tesdal. Foran: Mathilde Flaten Husetuft og Eirik T. Paulsen.

at konkurransen var avsluttet.

DYKTIGE PROFFER: Fra venstre bak: Syver Rønjus Thengs, Bjørn Eddi Leine, Tor-Arne Torbergsen. Fra venstre foran: Solveig Bakke, Stian Flesjå og Emil Heddeland.

VIANOR

har dekk for lastebiler i alle kvaliteter og prisklasser

NLF Medlemmer har alltid kjempegode betingelser hos oss i Vianor.

Vianor.no

Vennligst ta kontakt med din lokale Vianor avdeling for en hyggelig handel. Tlf: 915 11 500.

Nærmeste verksted finner du på www.vianor.no/verksteder Oppgi ditt NLF medlemsnummer ved bestilling.

Ambassadørprogrammet:

Syv nye, flotte og enga

De kjører lastebil, de er unge, og de er gode forbilder for andre unge som ønsker å bli yrkessjåfører, men som kanskje ikke vet hvordan. Her er transportnæringens nye sjåførambassadører.

Ambassadørprogrammet så dagens lys i 2019 og er et samarbeid mellom NHO, NLF og opplæringskontorene. Siden oppstart har en rekke unge yrkessjåfører og lærlinger bidratt til å gjøre lastebilsjåfører mer synlige.

I tillegg til å være aktive og fremme sjåførfaget i sosiale medier og være med på ulike arrangementer som rekrutteringsturneen «Følg drømmen, ikke strømmen», er det også et mål å sette opp giret rundt søknadsfrister og studievalg, både i ungdoms- og videregående skole.

NLF er stolt av å kunne presentere syv nye ambassadører for yrkessjåførfaget.

Navn: Marie Øybrekken-Nybakken

Alder: 19 år

Bosted: Lillehammer

Bedrift: Litra

SoMe: Instagram

Sertifikatet for lastebil tok hun i oktober

2023, og oppkjøringen for henger er rett rundt hjørnet.

Hun endte opp i transportbransjen gjennom tilfeldigheter, men har hatt kjennskap til næringen gjennom hele oppveksten, med erfaring fra å være med sin far i lastebilen siden hun var liten.

– Jeg kom først inn på VGS-TIP. Det var nok heller ikke rett hylle, men da jeg kom inn i transport og logistikk, visste jeg at det var det jeg ønsket å satse videre på, forteller Marie.

Hun er åpen om utfordringene på skolen og det teoretiske presset, men interessen for det store faget gjorde at hun holdt fokus og kom seg gjennom.

Opplæringskontoret ønsket henne som ambassadør og tok kontakt.

– Dette kunne jeg ikke takke nei til, sier Marie.

Hun mener at yrkessjåføryrket er undervurdert og er opptatt av å fremheve alle positive sider ved det. Hun brenner spesielt for å få flere jenter inn i sjåføryrket.

– Det beste er at jeg gjør noe hele tiden som er variert. Først og fremst elsker jeg å kjøre, og under lastingen og lossingen møter jeg mange hyggelige folk på min vei. Samtidig er det deilig med alenetid når man kjører. Den kombinasjonen er fantastisk, mener Marie.

Hun synes det er viktig å understreke at man kommer raskt ut av skolen, blir tidlig yrkesaktiv, og får både ansvar og lønn i ung alder. Til slutt råder hun de som ønsker god betaling til å se mindre på bilen og kufangeren, men heller gå etter selskapene som betaler best.

TEKST: Elisabeth Nodland

PÅ PLASS SOM AMBASSADØRER: Tre av NLFs nye ambassadører var på plass under Kjetting NM for å dele bilder og historier på sosiale

sjerte ambassadører

Navn: Ole-Kristian Eliassen

Alder: 19 år

Bosted: Storsteinnes

Bedrift: A. Eliassen Transport AS

Snapchat: Ole-kristianeli

Instagram: Ole_kristian2004

Ole-Kristian er læring hos A. Eliassen Transport AS, og tok sertifikat på tungbil i april 2023.

– Siden den gang har det vært rett ut å kjøre bil, og jeg har et halvt år igjen av læretiden, forteller Ole-Kristian.

Han tok yrkesfag ved Alta VGS og fikk lærlingplass i familiebedriften. Dette er noe av grunnen til at han tidlig ble introdusert for transportnæringen.

Han fikk nylig spørsmål fra opplæringskontoret om han ville være ambassadør.

– Det virket veldig spennende, og var noe jeg gjerne ville være med på. Jeg tror det er viktig å vise frem hva det vil si å være yrkessjåfør, slik at flere kan få et innblikk i bredden av yrket og hvilke muligheter som ligger der. I tillegg tror jeg at det er viktig å være ærlig, og speile nærin-

gen med både de positive og de litt mer utfordrende delene, mener Ole-Kristian.

Han er å finne på ulike sosiale medier, men er mest aktiv på Snap.

– Det beste med å være yrkessjåfør er friheten og alle de plassene man får sett. Utfordringene er vinterføre som er svært variert, forklarer Ole-Kristian.

Han kjører stort sett over hele Nord-Norge med en Man trekkvogn og selskapet han kjører for har fire faste sjåfører.

Når han ikke kjører lastebil, er det fremdeles motor det dreier seg om.

– Flere av mine kompiser har gått samme vei som meg og i fritiden går det for det meste i snøscooter og slike ting, avslutter, Ole-Kristian.

Navn: Sander Rønaas

Alder: 20 år

Bosted: Lørenfallet

Bedrift: C. P. Sand Transport

Instagram: @sander.ronaas

Sander tok sertifikat i fjor vinter, og har siden den dagen kjørt oppdrag for C. P. Sand.

– Det var onkelen min som var pådriver for å få meg inn i transportbransjen, og skolegangen tok jeg ved Sørumsand VGS, forteller Sander.

Han trives veldig godt som yrkessjåfør og kan skilte med et godt arbeidsmiljø og aktive arbeidsdager.

– Jeg tror ikke jeg kunne gått læretiden mitt et bedre sted!

medier. Fra venstre: Sandra Hetland, Marie Øybrekken-Nybakken og Ole-Kristian Eliassen. Foto: Elisabeth Nodland

Ambassadørprogrammet:

Som mange andre ble også han kontaktet av opplæringskontoret med en forespørsel om å bli ambassadør.

– Da var det bare å si ja.

Ifølge Sander, er det beste med sjåføryrket friheten.

– Det er godt å kunne styre arbeidsdagen selv. Jeg har også greie og flinke kollegaer, og det har mye å si for trivsel og arbeidsglede.

For det meste kjører han tippbil med fyllmasse og pukk over hele Østlandet.

– Om jeg skal sin noe om det som kan være utfordrende, så er det å ha kontroll over kjøre- og hviletiden. I tillegg kan det være utfordrende å møte utekontrollen i Statens vegvesen, forteller Sander.

Det er likevel ikke mer stress enn at han ønsker å fortsett som yrkessjåfør i lang tid fremover.

– Dette er et variert yrke med viktige arbeidsoppgaver. Jeg tror det er veldig viktig å få frem dette for å få rekruttert nye sjåfører. I tillegg er det svært viktig å vise at næringen består av helt vanlige mennesker som er en del av et godt arbeidsmiljø. Myten om at det er tresko og singlet må bort, for det er ikke slik det er, sier Sander.

Navn: Sandra Hetland

Alder: 26

Bosted: Etne

Bedrift: Hustvedt & Skeie Transport

TikTok/Instagram: Sandrahetland

Sandra tok førerkort i juni 2021 og fagbrev i september 2023.

– Egentlig er jeg utdannet frisør, men siden jeg er så glad i å kjøre bil ønsket jeg meg mer frihet i mitt daglige arbeid, forteller Sandra.

STARTET MED JULIANNE: Ambassadørordningen startet etter at yrkessjåførlærling Julianne Brox tok landet med storm da hun reiste fra Tromsø til Lillestrøm på en storstilt rekrutteringsturné. Hun er fremdeles med som fadder for nye ambassadører.

Hos Sandra er det ingen i familien som kjører lastebil.

– Jeg hadde bare lyst til å kjøre lastebil fordi jeg synes det virket veldig spennende.

Før hun ble frisør hadde hun gått TIP og kjøretøy på videregående skole og når hun bestemte seg for å bli yrkessjåfør tok hun et 19-ukers yrkessjåføropplæring i Sauda.

Nå jobber hun fast hos Hustvedt & Skeie Transport.

Etter en oppringning fra opplæringskontoret, ble også Sandra forespurt om å bli ambassadør.

– Den utfordringen tar jeg for jeg synes det er viktig å vise at det å være yrkessjåfør er en ekstrem kjekk jobb. Vi har en utrolig flott arbeidsdag, men jeg ønsker også å ta opp det som kan være utfordrende. Alt for ofte fremstilles lastebilene negativt i media og dessverre er det å være yrkessjåfør ofte negativt ladet. Dette må vi snu, sier Sandra.

Sandra har fast bil og kjører thermotransport med en Scania 650 semi.

– Det beste med å være yrkessjåfør er å få høre på den musikken man vil, så høyt man vil. I tillegg snakker jeg med mange kjekke folk i løpet av arbeidsdagen, sier Sandra.

Når hun ikke kjører lastebil, liker hun å være sosial med venner og familie. I tillegg liker hun å trene og å stå på ski.

Navn: Andreas Nygård

Alder: 22

Bosted: Tofte/Gamle Hurum

Bedrift: Norva24 avd. Drammen

Instagram: @adrik1

Andreas tok tungbilsertifikatet i 2023 og gikk direkte fra skolebenken til praksis hos Norva24 som lærekandidat med et fireårig løp.

– Jeg begynte som bilmekaniker, men fikk tilbud fra en kompis om å bli yrkessjåfør. Deretter kontaktet jeg opplæringskontoret og ble tatt inn i ordningen

med opplæring i bedrift, forteller Andreas. Som ambassadør ser han det som viktig å dele informasjon om yrkessjåførfaget, opplæringskontoret og karrieremuligheter for å spre mer kunnskap om dette.

Å kjøre lastebil symboliserer for Andreas en prestasjon, og han er stolt av å vise at han kan håndtere en stor lastebil i trange områder.

Han kjører septikbil, som krever konsentrasjon og kunnskap for å manøvrere i trange områder.

Akkurat nå kjører han forskjellige biler, men drømmen er å kjøre en Scania eller Volvo.

For å rekruttere nye sjåfører mener han at det er viktig å være åpen om hva jobben innebærer.

– Mange tenker kanskje på det som noe litt skummelt og vanskelig å få til, men man får god opplæring og veiledning underveis. I tillegg er det mange muligheter innen transportnæringen, forklarer Andreas.

Han avviser også myten om ekstremt lange arbeidsdager, selv jobber han stort sett fra 07:00 til 15:00, noe han trives godt med. Hans kjøreområde er i Drammen, Lier, Bærum og nedre del av Buskerud.

Navn: Aron Alstad

Alder: 20

Bosted: Sandefjord

Bedrift: Gustavsens Transport AS Snapchat: gaffa_aron

Aron tok tungbilsertifikatet høsten 2023 og ble deretter «kastet» ut på veien.

– Selvfølgelig var det ikke så dramatisk som det høres ut, men man starter å kjøre med en gang man har fått sertifikat. Det er med andre ord ansvar fra første dag, forteller Aron.

Aron begynte på maskinførerskolen, men måtte avslutte på grunn av en ryggskade. Deretter omskolerte han seg til yrkessjåfør.

Nå kjører han stort sett en Scania semi lastet med lett-tak og dekker ruter rundt om i hele Norge.

Ambassadørrollen fikk han vite om gjennom opplæringskontoret.

– Det beste med å være yrkessjåfør er at jeg får ta med meg kontoret ut og styre min egen hverdag. Det eneste jeg har å klage på er at det er litt tung teori på skolen, men jeg forstår at det må være sånn for å bli en dyktig yrkessjåfør, forteller Aron.

Han mener at å trives med å kjøre bil og være selvstendig er de viktigste kriteriene for å lykkes som yrkessjåfør.

– Interessen må ligge i bunnen, men utover det er det enormt mange muligheter innen sjåføryrket, påpeker Aron.

Når han ikke kjører lastebil, er hans store hobby veteranbiler, helst fra Amerika. For tiden har han en tysk Opel fra 1964 og er ofte å finne på veteranbiltreff om sommeren.

Navn: Live Almhjell-Ims

Alder: 20

Bosted: Sunndalsøra

Bedrift: Ottem Transport

Instagram: Liveims

Sertifikat for lastebil ble tatt i november og desember 2023. Før dette gikk hun på Kristiansund VGS på yrkessjåførlinja. I tillegg jobbet hun med brøyting mens hun studerte.

– For meg var det et rent «uhell» at jeg kom inn i næringen, ler Live.

Hun søkte egentlig bare på tull. Først takket hun nei til tilbudet, men ombestemte seg etter hvert og bestemte seg for å prøve.

– Jeg hadde aldri hatt noe med lastebil å gjøre, og jeg hadde ikke engang sittet i en da jeg begynte. Men jeg har ikke angret på valget.

Hun trives bak rattet, og det var Torstein Ottem og Hilde Natedal som ønsket å ha henne som ambassadør.

– Som yrkessjåfør lærer man utrolig mye, ting man aldri hadde trodd man skulle lære. Aldri i verden trodde jeg at jeg skulle brøyte veier og kjøre lastebil. Man får bred kunnskap om mye forskjellig og blir kjent med seg selv, og blir veldig raskt selvstendig, sier Live.

Hun mener at yrket må løftes opp, og at det må spres kunnskap om den jobben de gjør.

– Jeg tror mange, spesielt jenter, ikke tør å ta dette valget. I tillegg er det vanskelig å finne relevant informasjon og få som snakker om denne muligheten. Dette må vi gjøre noe med, mener Live.

Hennes beste tips til jenter som ønsker seg inn i næringen er å ikke være redd for å spørre om hjelp.

I tillegg til å kjøre lastebil har hun en brennende interesse for hest og hund.

Det grønne skiftet:

Skal etablere 30 dedikerte el-truck-ladere på halvannet år

Frem til nå har Circle K bygget ut ladestasjoner for personbiler i takt med markedet, men nå har de kommet dit hen at det også skal satses på dedikerte tungbilladere.

TEKST: Elisabeth Nodland

Alle snakker om det grønne skiftet, og Circle K er langt fremme med å bygge ut ladenettet. De har god dekning for lading av personbiler, og på en del av de allerede etablerte ladestasjonene er det tilrettelagt for at også lastebiler kan få lade.

– Circle K jobber kontinuerlig for å sikre at de nye ladestasjonene som bygges, vil ha tilgjengelige ladepunkter for tungbil, med en plan om å ha én til to ladere for tungbil. Dette blir ikke dedikerte tungbil-ladere, men det skal tilrettelegges for det, sier Anders Kleve Svela fra Circle K.

Tilpasset for lastebil

Han forteller at det også er mulig å lade lastebiler på flere av de allerede etablerte ladestasjonene.

– Dette gjelder på 21 av våre stasjoner. Der er det tilpasset å lade for lastebil, men

TILRETTELAGT: På flere av Circle K sine ladestasjoner er det tilrettelagt for lading av tungbil. Kongsbergporten er en av dem. Foto: Circle K

det er ikke alltid plass til å lade med henger. Samtidig jager vi ikke bort noen, og vi har observert at det er en del kreative ladeløsninger på ladestasjoner som ikke er tilpasset lastebil, og ved flere anledninger lades en lastebil og opptar flere ladeplasser. Dette viser oss at det er et marked for tungbillading allerede. Det er det ingen tvil om, mener Kleve Svela.

Dedikert for tungbillading

På Circle K Berger (utenfor Oslo) skal det bygges et skikkelig truckladetilbud hvor det vil bli satt av egen plass til lastebiler.

– De kommer til å være separat fra personbilfylling, og det vi har plass til på denne stasjonen er to el-truckladere. Det vil også bli etablert flere, andre steder og totalt skal vi bygge 30 dedikerte ladeplasser for lastebiler i løpet av halvannet år.

UTFORDRENDE: Anders Kleve Svela i Circle K forteller at en av utfordringene er at det ikke er strøm tilgjengelig overalt og at det derfor er frustrerende å få tilbakemeldinger på at de ikke får strøm, eller at ventetiden er opp mot ti år. Foto: Stein Inge Stølen

Noen har vi fått støtte fra Enova, men andre betaler vi selv. Med dette vil vi få et godt truck-ladetilbud fra Sørlandet videre til Oslo og opp til Trondheim, forteller Kleve Svela.

Det vil komme tungbil-ladere på E6 Klett, Oppdalsporten, Alvdal, Elverum, Dal, Berger Sekkelsten, Larvik og Livold.

– De aller første vil forhåpentligvis komme innen et halvt år, bekrefter Kleve Svela.

Krever mye strøm

Han forteller at det har vært en artig prosess å jobbe opp mot Enova.

– De stiller tøffe krav, for det skal være toalett, minst fire ladeplasser, og laderne skal kunne levere 2 MW på én time. For å illustrere hvor mye dette er, tilsvarer 2 MW ti prosent av den strømmengden en liten enebolig vil bruker i løpet av et år, forklarer Kleve Svela.

Videre estimerer han at 2 MW tilsvarer opp mot 200 liter diesel.

– Så mye energi er det i diesel, og det er et fantastisk medium for å lagre energi, og det er ikke lett å erstatte den verdikjeden vi har på diesel og flytende drivstoff med noe nytt, men vi skal være med på denne reisen. Vi vet mange er utålmodige, men samtidig er det er ikke gjort over natten. Den infrastrukturen vi har på flytende drivstoff i dag er bygget opp gjennom 100 år. Dette kan ikke legges om over natten. Det vil ta tid å erstatte denne og til å få det opp og stå, men det kommer til å bli bra, avslutter Kleve Svela.

Lang ventetid

En av de utfordringene Circle K møter er at de er helt avhengige av å få tak i nok strøm for å etablere ladestasjoner. – Strøm er ikke tilgjengelig overalt, og vi er avhengige av nettleverandørene. Derfor er det litt frustrerende å få tilbakemeldinger på at strøm ikke er tilgjengelig. Et sted vi søkte

TRUCKLADERE: Circle K skal bygge 30 dedikerte ladeplasser for lastebil i løpet av halvannet år. Kartet viser hvor de er planlagt å ligge. Illustrasjon: Cicle K

Det grønne skiftet:

om strøm, fikk vi beskjed om at her var det strøm tilgjengelig, men at vi ikke kunne få det for det var satt av til fremtidig husbygging. Et annet sted fikk vi beskjed om at det ikke var strøm tilgjengelig og at en forsterking av overføringsnettet var helt nødvendig for å få det til. Tiden til det kunne være på plass var minst ti år, sier Kleve Svela.

Han forteller videre at dette svaret kom fra nettselskaper som har såkalt leveringsplikt.

– Da stiller jeg spørsmål ved om disse selskapene mener at leveringsplikten overholdes når vi må vente i minst ti år for å få levert varen. Jeg synes kanskje det er litt i lengste laget, sier Kleve Svela.

Han er samtidig klar på at de ikke har gitt opp av den grunn, men at de vil fortsette å stå på for å bygge ut ladeinfrastrukturen, også på trucklading.

Tar problematikken seriøst Avdelingsleder i Elvia, Simon Årdal Aarseth, forteller at det korte svaret på om det er nok strøm er nei. Samtidig påpeker han at det heller ikke stemmer helt at nettet er fullt.

– Vi tar problematikken med nettilgang seriøst, og vi arbeider hele tiden med å tilknytte så mange kunder som mulig til enhver tid. Statnett eier transmisjons-

“– Jeg stiller spørsmål ved om nettselskapene mener at leveringsplikten overholdes når vi må vente i minst ti år for å få levert varen.

Som et tiltak har Statnett økt grensen for det som anses som vanlige strømkunder, slik at nettselskapene kan tilknytte mer uten å stå i kø hos Statnett. I dag er denne grensen satt til 5 MW.

Utfordrer seg selv

Utover dette forteller Aarseth at de ser på nye prosesser der de kan utfordre seg selv.

nettet, og de har uttalt at strømnettet er fullt for større effekter som skal tilknyttes nettet, frem til de har bygget ut hovedledningsnettet. Anslagsvis betyr det at det vil være gjennomført innen 20302035. Vi har holdt av litt for veinettet som skal dekke inn vanlig forbruk, så kraftnettet er ikke helt fullt. Utfordringen er at det er mange som ønsker å elektrifisere næringen sin, og spesielt store industribedrifter får ikke tilknytning for øyeblikket, forklarer Aarseth.

Enorm etterspørsel

Han forklarer videre at den økningen de ser i antall forespørsler, er veldig effektkrevende.

– Vi har en makslast i Elvias nett som leverer på det sentrale Østlandet på 7200 MW. Dette har vi brukt 130 år på å bygge ut. Nå har vi forespørsler inne som tilsvarer det dobbelte av denne kapasiteten. Da sier det seg selv at vi ikke får tilknyttet alt dette på det inneværende nettet vi har i dag, og det vil ta tid å få bygget det ut, sier Aarseth.

Tidkrevende

Andre utfordringer for nettselskapene er de demokratiske prosessene i Norge.

– Det betyr at ved hver ny kabeltrasé vi skal bygge, må det inngås avtaler med alle grunneiere som blir berørt. I tillegg må også trafostasjonene ofte forsterkes, og kapasitet må reserveres hos Statnett. Det tar både tid og er kostbart, påpeker Aarseth.

– Vi tror at lading av lastebiler og personbiler har forbruksprofiler som gjør at vi kan benytte det samme nettanlegget. Det betyr at tungtransporten kanskje har mest behov for lading om natten, mens personbilene lades på dagen. Da har vi mulighet til å tilknytte mer dersom disse forbruksprofilene ikke kommer samtidig, forteller Aarseth.

Andre saker som Elvia arbeider med, er prosjekter som handler om fleksibilitet, og de tester ut en markedsplass der de kan betale for at aktører reduserer sitt strømforbruk.

– Hvis en ladestasjon sitter på mye kapasitet som de ikke bruker, kunne de fått betalt for å stille med fleksibilitet, slippe andre til, og samtidig redusere forbruket sitt. Om dette kan være aktuelt for ladeaktører er fremdeles usikkert, men det er en mulighet som vi ønsker å prøve ut, forteller Aarseth.

– Ta tidlig kontakt med oss

Hans store anbefaling til alle som har behov for tilknytning til sine prosjekter er å ta kontakt med nettselskapene så tidlig som mulig i prosessen.

– Det kan lønne seg å komme riktig ut fra hoppkanten, avslutter Aarseth.

ENORM ETTERSPØRSEL: Avdelingsleder i Elvia, Simon Årdal Aarseth, forteller at de forespørslene de har inne tilsvarer det dobbelte av makskapasiteten på 7200 MW. Foto: Elisabeth Nodland

SER TIL SVERIGE: Målet er å få på plass gode ladestasjoner for lastebil slik som allerede er etablert i Svergie. Bildet er fra truckladestasjonen i Gøteborg. Foto: Circle K

Ta kontakt med din lokale

NLF-ekspert

Hvorfor finansiering via Nordea Finance?

Som samarbeidspartner for NLF er vi spesialister og markedsledende på finansiering. Vi har bred kompetanse om transportnæringen som forsterkes med vår lokale tilstedeværelse.

Du får rask og fleksibel kundebehandling, og vi tilbyr konkurransedyktige betingelser. I tillegg har vi gode, digitale løsninger som gir deg full oversikt over ditt kundeengasjement.

www.nordeafinance.no

NLF tar «tempen» på

NLFs årlige konjunkturundersøkelse gir oss et dyptgående innblikk i situasjonen for norsk transportnæring. Informasjonen er helt avgjørende i NLFs arbeid mot politikerne og myndighetene, og den gir oss et klart bilde av dagens behov og forventningene for fremtiden.

TEKST: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no

TEKST: Stian Skarheim Magelssen • ssm@lastebil.no

Denne innsikten ville ikke vært mulig uten den uvurderlige innsatsen fra alle våre medlemsbedrifter som deltar i undersøkelsen, og vi ønsker derfor å takke alle som har bidratt.

Fortsatt er det forventninger om en presset økonomi

De siste årene har konjunkturundersøkelsene vist at respondentene forventer trangere tider og en mer presset økonomisk

Figuren viser forventning til inneværende år (2023) i forhold til forrige år – nettotall og viser at gjennomsnitt av nettotall gikk litt ned, fra +13 i 2022 til +6 i 2023. Trenden siste tre år er en nedgang. I koronapandemiåret 2020 var nettotallet -2. Ser vi på de enkelte indikatorene, er det dels store utslag. Alle bortsett fra én indikator, økonomisk resultat, har gått ned. Den er negativt, men har gått opp fra -15 for 2022 til -12 for 2023. Som vanlig er nettotallet for transportprisene de høyeste, med +42, men dette er en betydelig nedgang fra +59 for 2022. Forventningene til omsetning og antall ansatte er negative for første gang siden 2020.

2021

Figur 1a

transportnæringen

MÅ REKRUTTERE FLERE KVINNER: Nesten 70 prosent av bedriften oppgir å ikke ha noen kvinnelige sjåfører i sin bedrift. Dette er en trend som må snus for å gjøre næringen mer robust og imøtekomme utfordringene med rekruttering i fremtiden. Her er Elen Nyhaven som jobber for Bendiks Transport. Foto: Jan Egil Sandstad.

situasjon for norsk transportnæring. Forventningene til økonomisk resultat og antall ansatte er vedvarende lave. Mange forventer økte transportpriser, men dette gjenspeiles ikke i prisene kundene betaler. Dette er ikke overraskende, gitt vedvarende prisøkninger i samfunnet, økte renter og uro både nasjonalt og internasjonalt. Reduksjoner og stans i flere offentlige byggeprosjekter påvirker også vår næring.

“

– Stadig flere forventer trangere tider og en mer presset økonomisk situasjon

Derfor er det viktigere enn noen gang å sikre gode rammebetingelser og konkurransevilkår for transportnæringen. Undersøkelsen viser heldigvis at et stort flertall ikke har mistet oppdrag på grunn av kabotasjekjøring, men det er likevel bekymringsfullt mange som har opplevd dette. Dette er saker vi i NLF må adressere, for å styrke hele vår næring, som består av seriøse og ansvarlige norske transportbedrifter.

Nå kreves politisk handling for å realisere det grønne skiftet Norsk transportnæring har vært en pionér når det gjelder det

grønne skiftet og implementeringen av klimavennlig teknologi. De siste årene har våre konjunkturundersøkelser vist en betydelig økning i andelen bedrifter som vurderer å anskaffe biler med alternative drivlinjer. Imidlertid har denne andelen stagnert på 44 prosent i årets undersøkelse, noe som indikerer utfordringer som må løses for å nå våre mål.

Respondentene peker på manglende vilje hos kunder og oppdragsgivere til å dekke kostnadene ved det grønne skiftet som en av de viktigste hindringene. Dette er urovekkende. Transportnæringen opererer på vegne av kundene, både privat og offentlig. Når det kreves endringer, må de som krever dem også være villige til å betale for det. Våre respondenter viser vilje til å gjøre mer, men møter for dårlige vilkår for å realisere sine ambisjoner. Ansvaret må i større grad plasseres på transportkjøperne, og myndighetene må sikre gode insentiver.

Mangfold

Konjunkturundersøkelsen viser at transportnæringen er svært mangfoldig med variasjoner i transporttyper, bedriftsstørrelser, kontrakters lengder og antall biler i hver bedrift. Næringen domineres fortsatt av små- og mellomstore bedrifter, og med en så variert næring kommer også varierte utfordringer. Denne oversikten er avgjørende for NLF i våre møter med politikere og myndigheter, for å overbevise dem om behovet for tiltak som vil gagne hele næringen.

Rekruttering er et viktig hovedtema, og den høye gjennomsnittsalderen med relativt lav tilstrømning av yngre sjåfører vil bli utfordrende på sikt. Den gjennomsnittlige alderen blant sjåfører er rett under 50 år, og andelen eldre arbeidstakere øker. Mens 72 prosent av bedriftene har sjåfører over 55 år, har 37 prosent av bedriftene sjåfører som er under 25 år. Kun 11 prosent av de ansatte i bedriftene er under 25 år, mens 27 prosent er over 55 år.

Selv om andelen ubesatte stillinger, som følge av rekrutteringsproblemer, har gått noe ned det siste året, har det over tid vært en betydelig økning. I 2016 var det 10 prosent som svarte at de hadde ubesatte stillinger.

Trenger flere kvinner

Selv om næringen er mangfoldig, har vi

dessverre fortsatt for lite mangfold når det gjelder våre sjåfører. Det er relativt få medlemsbedrifter som har kvinnelige sjåfører, med nesten 70 prosent som opp gir å ikke ha noen kvinnelige sjåfører i sin bedrift. Dette er en trend som må snus for å gjøre næringen mer robust og imøte komme utfordringene med rekruttering i fremtiden. Vi har intensivert vårt arbeid med fantastiske ambassadører og spen nende samarbeid for å oppnå gode resul tater.

Alle resultatene fra Konjunkturunder søkelsen følger med denne utgaven av NLF-Magasinet, og vi håper mange tar seg tid til å lese denne grundige analysen av tilstanden i næringen og ønsker god lesning.

Figur 6a

Figuren viser andelen bedrifter som har ubesatte sjåførstillinger på grunn av vanskelig rekrutteringssituasjon.

Nei, vil fortsette med dieselmotor Vil vurdere annet/vet ikke

Figur 4j

Figuren viser at andelen som vil vurdere å anskaffe lastebiler med annet drivstoff enn diesel stoppet opp i 2023-undersøkelsen.

ALKOLÅS

Norges Lastebileier-Forbund (NLF)

Har valgt ALÅS AS som leverandør av alkolås til sine medlemmer.

Sammen ønsker vi å styrke tryggheten på norske veier og HMS-profilen hos NLF sine medlemmer.

For NLF medlemmer er selve alkolåsen GRATIS, man betaler kun for serviceavtalen, som også går ned i pris allerede etter ett år.

Avtalen inkluderer:

• Livstidsgaranti • Årlig Kalibrering

• Årlig service av produkt

• Trådløs overføring av logg

• Support 24/7

• 25 munnstykker

Ingen skjulte kostnader ved bytte av slitasjedeler

Ønsker du å bestille, eller ønsker du en presentasjon, så kontakt vår salgssjef Jørn Nicolaisen i dag:

 992 86 624  jn@alaas.no

I samarbeid med Norges Lastebileier-forbund

Vintervedlikehold og kontrakter:

– Ikke holdbart

Vinteren har vært værmessig utfordrende, og det ser ut til at det har blitt vanlig prosedyre å stenge veiene når det kommer snøfall. Transportnæringen har veien som sitt arbeidsgulv, og yrkessjåfører fortviler over dårlig vintervedlikehold, forsinkelser og frykt for glatte veier.

TEKST: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no

Mange har denne vinteren møtt på stengte veier og køer som følge av været. Avisene har vært pepret med overskrifter om at vogntog har sperret veiene og at det er

skrekkelige kjøreforhold. Mangel på brøyting og salting har ført til at både politiet og Statens vegvesen har bedt folk om å la bilene stå i perioder.

Sjåførene er redde

I Trøndelag har situasjonen vært så ille at yrkessjåfører sier de er redde. Dette bekrefter NLFs regionsjef, Leif Jarle Christensen.

Han mener at når yrkessjåfører eller andre sjåfører er redde, spiller det ingen rolle om kravene overholdes eller ikke.

Spesielt gjelder det forholdene på fylkesvei 30 mellom Singsås og Holtålen/ Røros, der det har skjedd en rekke ulykker den siste tiden.

– Vi må ha en vei som er trygg. Det blir for lettvint å si at det er sjåførens ansvar å

FØLGER OPP HOVEDENTREPRENØR: Statens vegvesen følger opp gjennom byggemøter, stikkprøver og oppfølging av avvik og vi kan også sanksjonere ved trekk i oppgjør dersom kontraktskravene ikke er oppfylt, forteller, avdelingsdirektør i Statens vegvesen, Bente Johnsen Aase. Foto: SVV

kjøre etter forholdene, eller at veien er innenfor kravene, sier Christensen.

Bør granske hovedentreprenørene

Det jobbes bredt med problematikken i hele organisasjonen, og hovedbudskapet er at situasjonen er uholdbar.

Blant annet er det foreslått at hovedentreprenøren må granskes. NLF mener at dersom det er mangler må det iverksettes tiltak uavhengig om det er entreprenørens skyld eller Vegvesenet.

– Det er nå sekundært, og det viktigste er at dette ikke gjentar seg, mener markedsdirektør i NLF, Kjell Olafsrud.

Statens vegvesen sier på sin side at hovedentreprenør selv skal dokumentere at jobben utføres i henhold til kravene i kontrakten.

UTFORDRENDE: Statens vegvesen bekrefter at det har vært en spesielt krevende vintersesong, med flere tilfeller av ekstremvær enn normalt i store deler av landet.

Foto: NLF

– Entreprenørene har ansvar for å levere og dokumentere i henhold til kontrakt. Statens vegvesen tar stikkprøver i tillegg til å kontrollere entreprenørenes dokumentasjon og selve kontraktene er transparente. Statens vegvesen følger opp gjennom byggemøter og oppfølging av avvik og vi kan også sanksjonere ved trekk i oppgjør dersom kontraktskravene ikke er oppfylt, forteller, avdelingsdirektør i Statens vegvesen, Bente Johnsen Aase.

Etterspør enklere kontrakter

NLF etterlyser også at fylkeskommunene og Statens vegvesen inngår enklere kontrakter, i tillegg til at det har blitt påpekt at de to etatene må ha muligheten til å se disse avtalene.

– Etter regionreformen i 2020 er det fylkeskommunene som har ansvar for driften av fylkesvegene, og som følger opp sine kontrakter. Dette er bestemt av Stortinget, avklarer Aase.

NLF-advokat, Robert Aksnes, i Advokatfirmaet Vectio har pekt på at avtalene ofte er svært omfattende, og at det vises til ulike avtaler og regelsett.

– Jeg forstår de som mener de er vanskelige å tolke og jeg oppfatter det slik at de fleste underentreprenører forholder seg til sin hovedentreprenør, som gir føringer

og instrukser. Uklarheten er ofte mellom hovedendreprenør og Statens vegvesen, forklarer Aksnes.

Aase understreker at det er hovedentreprenørens ansvar å sikre at eventuelle underentreprenører forstår sine oppgaver og har tilstrekkelig opplæring og kvalifikasjoner, slik at kontraktsforpliktelsene overholdes.

– For å bidra til dette har vi også krav til entreprenørenes ledelsessystem og ISO-sertifisering, sier Aase.

Viktig å lese godt gjennom Han påpeker at det er svært viktig, her som ellers, at avtalen må leses og regnes på.

– I tillegg må alle avviksrutiner og lignende som følger av avtalen og vedlegg, følges til punkt og prikke. På denne måten har man i hvert fall mulighet for å få betalt for den jobben man gjør. I tillegg er min erfaring at mange finner seg i at hovedentreprenør holder tilbake hele eller deler av oppgjøret, og fortsetter å kjøre. Man må følge opp at man får betaling for det som en har utført av arbeid underveis, og kreve forsinkelsesrente fra dag én når betalingen uteblir, sier Aksnes.

Hans råd for slike avtaler er at de er korte og presise, og kun angir og regulerer det arbeidet som hovedentreprenør ønsker at de skal utføre.

– Hva hovedentreprenør og Statens vegvesen har avtalt, er ikke noe som nødvendigvis hører med i

KAOS: Det skulle ikke mye snøt til før det ble kaos over Sollihøgda. Foto: Bjørn Ivar Gunhildgard

Vintervedlikehold og kontrakter:

en avtale mellom hovedentreprenør og underentreprenør, sier Aksnes.

Han oppfordrer flere til å ta kontakt.

– Det er ikke mange som gjør det, men flere blir overrasket over hva de har skrevet under, særlig etter sesongslutt når hovedentreprenør holder tilbake oppgjør for det de mener er avvik fra kontrakten, avslutter Aksnes.

Det meldes om at fylkeskommunen i Innlandet har lagt opp til at det kan utformes korte kontrakter på to sider. NLF er kjent med at flere underentreprenører her har slike kontrakter.

Trygge veier

Avdelingsdirektør i Statens vegvesen, Bente Johnsen Aase, bekrefter at det har vært en spesielt krevende vintersesong, med flere tilfeller av ekstremvær enn normalt i store deler av landet. Hun mener samtidig at deres entreprenører har gjort fantastisk jobb med å holde vegene framkommelige og trygge, og at kvaliteten på vinterdriften av vegene i Norge er høy i forhold til sammenlignbare land.

– Alle som skal kjøre i Norge om vinteren må være forberedt på variable kjøreforhold og perioder med vanskelig føre. Selv om vi har høy beredskap vinterstid, er den ikke tilstrekkelig til å opprettholde

– Dersom det er mangler, må det iverksettes tiltak uavhengig om det er entreprenørens skyld eller Vegvesenet.

vanlig vegstandard i de mest krevende situasjonene. En utvidet beredskap for å ivareta situasjoner som bare oppstår svært få dager, ville blitt uforholdsmessig kostbar for samfunnet, mener Aase.

Hun forteller videre at de evaluerer hele tiden hendelser, og det er klart at det i

løpet av en tøff vinter vil være situasjoner som kunne vært håndtert bedre.

– Vi vurderer også om det er punkter i driftskontraktene som bør justeres, og vi gjør tilpasninger underveis. For eksempel ble det i vinter satt i verk tiltak på tvers av driftskontraktene da ressurser ble overført fra Rogaland til Sørlandet.

Ikke krav om snøfri veg

Avdelingsdirektøren peker videre på at det ikke er et generelt krav om at vegene skal være fri for snø.

– Kravene til standard avhenger av vegens driftsklasse, som blant annet fastsettes med bakgrunn i trafikkmengde og topografiske forhold, sier Aase. Utover dette er hun fornøyd med at Statens vegvesen har tett og god kontakt med NLF.

– Blant annet har vi faste samarbeidsmøter i hver enkelt region samtidig som NLF deltar i mange ulike dialogmøter med oss, og er høringspart ved utforming av kontraktsmaler og standarder. Vi opplever dialogen som god og får mange nyttige innspill, avslutter Aase.

KØ: Mange har denne vinteren møtt på stengte veier og køer som følge av været. Foto: Bjørn Ivar Gunhildgard

Vi hjelper bedriften din med energisparing

Hos oss får du tjenester som gjør en forskjell – både for miljøet og energikostnadene

fjordkraft.no/energisparing

Ung i transport:

Finn.no var starten

Anders Wie (22) er opprinnelig Drammensgutt, men har bodd i Holmestrand siden 10-årsalderen. Karrieren innen transport startet som budbilsjåfør «hos fattern.» Han har også rukket å prøve seg med lengre kjøring og nattkjøring hos Thermo Express, Mjøndalen. Nå stortrives han med hektiske og varierte dager hos Autoassistance i Kobbervikdalen utenfor Drammen. Privat kjører Anders en 2007-modell Toyota pickup.

TEKST OG FOTO: Jan Egil Sandstad • janegils@live.no

Som for mange andre, havnet Anders der han er nå ved en tilfeldighet. Han så en annonse fra Autoassistance på Finn.no, tok en telefon og spurte om det var plass for en lærling. Autoassistance er godkjent lærebedrift og trengte ny lærling, så det var full klaff. I dag, to år senere, har han nettopp tatt fagbrev og jobber nå døgnskift på redningsbil.

Den dagen NLF-Magasinet er med Anders på jobb, kjører han en 12 tonns Mercedes Atego, men Autoassistance disponerer alt fra de største tungbergerne til

TEMA

I en serie artikler møter vi tungbilsjåfører under tretti år, blir litt kjent med dem, hører deres bakgrunn for yrkesvalget, hva de tror om fremtiden i transportnæringen og kanskje om de har tips til andre som vurderer dette yrket.

Navn: Anders Wie

Alder: 22

Bor: Holmestrand, Vestfold

Jobb: Kjører redningsbil for Redgo (tidligere Falck)

Arbeidsgiver: Autoassistance AS, Drammen

Sivil status: Singel - men åpen for innspill

mindre biler som er bedre egnet i bygater og andre trange steder.

Varierte arbeidsoppgaver

– De fleste tenker på bilberging som startvansker og tomme batterier. Dette utgjør også en stor andel av oppdragene, men det er mye annet en bilberger er involvert i også, sier Anders.

Henting av biler som har vært involvert i trafikkulykker er også vanlig.

– Dette er oppgaver som har førsteprioritet. De samfunnsmessige kostnade-

ne ved veier som er stengte grunnet ulykker er formidable, så her må jobben gjøres så fort som mulig, forklarer han.

Henting av feilparkerte biler kan enkelte ganger by på en utfordring.

– Hvis bileier dukker opp før bilen er borte, kan det ligge spenning i lufta, gliser Anders, som forteller at han har opplevd at bileier har revet av stroppene og kjørt av gårde i sinne.

Av de mer morsomme opplevelsene, har han opplevd at problemet med bil som ikke lot seg kjøre,

SJEKKRUNDE: Anders sjekker noen av bilene til Autoassistance

ble løst ved å løsne håndbrekket! Andre ganger er det løsbikkjer som skal hentes, jakthunder som har stukket av som skal bringes til eieren sin eller henting av sykler som er funnet. Dette er jobber som følger av et samarbeid Autoassistance har med Politiet.

Død Tesla

Det første oppdraget NLF-Magasinet får være med på, er å få nok liv i en Tesla til at den kan åpnes og bli vinsjet inn på planet på Ategoen. Anders har allerede god erfaring med triksene som skal til for å åpne bilene, han jobber kjapt og effektivt, og snart er bilen klar til å leveres hos Teslas verksted for videre håndtering.

“

– Jeg prøver å finne ro i det kaoset som av og til kan oppstå når mye skjer samtidig.

Spenning i hverdagen

Anders trives svært godt i jobben sin. – Jeg vet aldri hva som skjer om fem minutter. Denne jobben er åpenbart mer spennende enn tidligere sjåførjobber jeg har hatt og gjør at jeg får utløp for energi, presiserer han.

– Jeg prøver å finne ro i det kaoset som av og til kan oppstå når mye skjer samtidig.

Noen ganger har Anders ansvaret for vakttelefonen samtidig som han er på eget oppdrag. Fordelen med dette er at innringer får snakke direkte med en som antagelig vet hva feilen skyldes og ikke med en som bare fordeler jobbene.

– Tre-fire oppdrag på vent går fint. Over det kan det bli litt varmt i hodet, smiler han.

Han liker også godt å jobbe i en «passe stor» bedrift hvor stemningen er god og viljen til å hjelpe andre og lære av hverandre er stor.

Noen ganger er det stille på jobb. Da brukes tiden til vask, vedlikehold og småreparasjoner. Flytting av påbygg til nytt chassis gjøres også i selskapets lokaler. Dette er interessante og lærerike arbeidsoppgaver.

Hjemmeoppdrag

Dagens andre oppdrag er tilfeldigvis også en Tesla-eier som har problemer hjemme. Anders får bruk for sin erfaring når bilen skal vinsjes opp på planet i en smal og glatt nedoverbakke. Han bruker den tiden han trenger, og er nøye med at bilen ikke påføres skader under håndteringen. Alt gikk bra, og også denne bilen ble kjørt til verkstedet.

Bratt lærekurve, god erfaring

Hege Kalmo Funder, som er driftsleder hos Autoassistance, sier Anders imponerte stort under fagprøven.

– Anders brenner virkelig for faget. I denne jobben blir man fort erfaren. Særlig på vinterstid er det mange rare settinger, og kunsten å håndtere disse er gull verdt, sier Hege.

En ting Anders har lært, er at det ikke

FULL KONTROLL: Det er viktig å få festet stroppen korrekt slik at skader ikke oppstår. Her sjekkes det at stroppingen holder.

er lov å gi opp. – Sliter du, ringer du bare en kollega, sier han. «Det umulige tar vi mens du venter, miraklene tar bare litt lenger tid» er visst slagordet.

Anders har rykte for å ha klisterhjerne for de ulike løsningene i faget. En gang ble han oppringt om natta fra en kollega med spørsmål om hvordan man løser ut ladekabelen på en Nissan Leaf. Dette kunne han svare på, mer eller mindre i

søvne. Dagen etter husket han nesten ikke episoden.

Anbefaler yrket

Anders anbefaler sjåføryrket til andre unge. – Det er så mye forskjellig du kan drive med innen transportnæringen, du finner alltid noe som passer. Jeg jobber jo egentlig når bilen står stille og trives veldig godt med det.

Men du må tåle litt press og være fleksibel, du får igjen for det. Mye av jobben skjer inne i hodet mitt, når gode løsninger skal finnes på de problemene jeg skal løse.

– Jeg har god oversikt over vaktlisten og hva jeg skal gjøre de to neste ukene. Ut over det har jeg ikke lagt så mange planer for framtidig yrkeskarriere, avslutter den energiske og trivelige bilbergeren i Drammen.

FAKTA

• En ny IRU-rapport viser at mangelen på sjåfører for lastebiler og busser i Europa er i ferd med å komme ut av kontroll, drevet av økt transportetterspørsel og en aldrende sjåførstand. Ifølge rapporten er det i dag mellom tre hundre og åtti og fire hundre og tjuefem tusen ubesatte lastebilsjåførstillinger i Europa.

• Etterspørselen etter yrkessjåfører økte med førtifire prosent fra januar til september i år, i de seks landene IRU har studert.

• Lastbiler transporterer syttifem prosent av Europas gods i volum og åttifem prosent av bedervelige, høyverdige og medisinske varer, som vaksiner og mat. Uten yrkessjåfører vil Europas økonomi, sosiale mobilitet og klimaplan stoppe opp.

• Hele Europa lider av sjåførmangel, i Norge alene er det behov rundt to tusen fem hundre nye sjåfører hvert år frem mot 2030. Rekruttering er en av de viktigste faktorene for å få gjort noe med sjåførmangelen.

TRAVELT: Dagene kan bli hektiske når flere ting skjer samtidig.

«FØRSTEHJELP»: Vinsjing av død Tesla i glatt nedoverbakke krever kløkt og erfaring

FLOTT BIL: Anders foran grombilen til Autoassistance

Regelendring for kabotasjebrudd:

– Endelig gjennomslag og en viktig seier for NLF

Da Tore Velten ble valgt inn som forbundsleder i 2016 gikk han blant annet til valg på å få bukt med ulovlig kabotasjekjøring. Nå tyder alt på at man har kommet i mål med dette. Fra og med 1. mars kan kontrollmyndighetene gi gebyr for overtredelser av regelverket på stedet og holde tilbake kjøretøy.

TEKST: Elisabeth Nodland

– Ulovlig kabotasje er definitivt en av kampsakene jeg alltid har kjempet for, og denne kampen har jeg også dratt meg med meg inn i alle årene jeg har sittet som forbundsleder, sier Velten.

Foto: Elisabeth Nodland

Ulovlig kabotasje fører til konkurransevridning og å kjempe for like konkurransevilkår står som et av de aller viktigste målene å oppnå i det arbeidet NLF gjør. Mye har skjedd de siste ti årene. NLF har forhindret et frislipp på utenlandske lastebiler og har arbeidet hardt sammen med Nordic Logistics Association (NLA) for innføringen av mobilitetspakken i norsk rett. Dette har vært viktige seire for å sikre like konkurransevilkår og forhindre sosial dumping i transportnæringen.

Jubel

På tross av at regelverket har blitt strammet inn har det samtidig manglet en viktig bit for å håndheve regelverket på en god og effektiv måte. Det er derfor ekstra gledelig at det i begynnelsen av februar kom en pressemelding fra samferdselsdepartementet om at det fra 1. mars blir

VIKTIG KAMPSAK: Ulovlig kabotasje er en av kampsakene forbundsleder Tore Velten har kjempet for i lang tid.

mulig for kontrollmyndighetene å gi bøter på stedet for ulovlig kabotasje.

– Jeg jublet da denne nyheten kom, og jeg er veldig glad for at kontrollmyndigheten nå får de verktøyene som trengs for å sanksjonere mot denne typen lovbrudd. Det kan ikke sies annet enn å være en seier for NLF for alle de årene Forbundet har arbeidet for å få dette på plass, sier Velten.

Bevisbyrden er snudd

Før regelendringen var det heller ikke tillatt med ulovlig kabotasjekjøring. I dag har utenlandske lastebiler lov til å gjennomføre tre kabotasjeturer i løpet av en periode på sju dager etter at de har levert varer.

Disse reguleringene stammer fra EUs mobilitetspakke, som ble vedtatt i EU sommeren 2020, og senere er implementert i Norge.

Kabotasje:

FAKTA

Kabotasje er transport mellom steder i et annet land enn der transportøren hører hjemme. Før en kabotasjetransport kan starte, må hele den internasjonale lasten være levert. En kan da innenfor et vindu på 7 dager gjennomføre 3 transportoppdrag. Før en kan utføre ett nytt oppdrag, må en ankomme Norge på nytt, med en internasjonal last tidligst 4 dager etter forrige kabotasjeoppdrag ble avsluttet. Kabotasjekjøring i strid med disse vilkårene er ulovlig.

KABOTASJE: Kabotasje er transport mellom steder i et annet land enn der transportøren hører hjemme. Før en kabotasjetransport kan starte, må hele den internasjonale lasten være levert. Foto: NLF/Arkiv

Utfordringen frem til nå har vært at brudd på reglene om kabotasje har blitt håndhevet ved å anmelde forholdet til politiet. Dette har ført til et tidkrevende undersøkelsesarbeid og slike saker har ofte blitt nedprioritert av politiet. Bøtene har derfor vært svært vanskelig å inndrive fra utenlandske selskaper.

Innføringen av mobilitetspakken har brakt med seg nye digitale fartsskrivere og annen teknologi som gjør det enklere å kontrollere og dobbeltsjekke. Dette har åpnet opp for at kontrollmyndighetene kan ilegge sanksjoner på stedet. Bevisbyrden har på den måten blitt snudd, og det er sjåføren som må bevise at han/henne har kommet inn i landet med utenlandsk last.

– Endringene som gjelder fra 1. mars åpner opp for at brudd kan gebyrlegges, noe som er i tråd med ønsket NLF har om at de som blir tatt for brudd på kabotasjereglene ikke skal slippe unna fordi anmeldelser av utenlandske sjåfører/bedrifter blir henlagt av politiet, og bøter er umulige å inndrive, sier viseadministrerende direktør i NLF, Jan-Terje Mentzoni.

Strammer inn regelverket

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård, er klar på at det ikke skal lønne seg å bryte reglene.

– Med disse endringene får politiet og Statens vegvesen et nytt virkemiddel for å kontrollere og reagere på brudd på yrkestransportregelverket. Dette sender et tydelig signal om at vi ikke vil ha brudd på blant annet kabotasjereglene i Norge, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård i en pressemelding.

Han påpeker at både regjeringen og Stortinget vil at det skal brukes mer overtredelsesgebyr når yrkestransportregelverket brytes.

– Dette er for å sikre at flere følger reglene, i tillegg til at det er en effektiv reaksjon når regelverket brytes, sier Nygård.

Bedre oversikt

Innføringen av overtredelsesgebyr for brudd på bestemmelsene om kabotasje, betyr at ulovlig kabotasje kan bøtelegges med inntil 60 000 kroner.

– Mobilitetspakke 1 har lagt

Regelendring for kabotasjebrudd:

til rette for at kontroller skal kunne gjennomføres. Krav til fartsskrivere som registrerer posisjoner og grensepassering vil være et viktig verktøy i en kontroll langs veien. Når kabotasje transporteres, skal denne være registrert på forhånd i et felles europeisk register (IMI), sier Mentzoni.

Han mener dette gir kontrollmyndighetene en bedre oversikt og sikrer at den som er ansvarlig for den enkelte transporten kan nås.

– Summen av dette danner grunnlaget for effektive kontroller der brudd enklere lar seg avdekke. Nok en gang viser dette at de sakene NLF vedtar på sine landsmøter følges opp, selv om det tar tid, sier Mentzoni.

– Kan holde tilbake kjøretøyet Da saken ble kjent, ble det klart at NLF var kritisk til at regelverket tilsynelatende ikke så ut til å gi kontrollørene mulighet til å holde tilbake kjøretøy inntil gebyrene ble betalt. NLF var derfor bekymret for at fraværet av denne muligheten kunne risikere å undergrave bestemmelsene i praksis.

Nå er det imidlertid brakt klarhet til regelverket.

“– Nå får kontrollmyndighetene de verktøyene som trengs for å sanksjonere mot denne typen lovbrudd på.

NLF-advokat Christian Arnkværn hos Advokatfirmaet Vectio har sett nærmere på regelverket og mener den nye forskriften om gebyr for visse overtredelser av yrkestransportregelverket av 2. februar 2024, har gitt hjemmel til å holde tilbake kjøretøy gjennom Yrkestransportloven.

Spesielt presiserer paragraf 41.a dette:

«Den som har fullmakt til å føre kontroll etter denne loven, kan holde tilbake motorvogn og kjøretøy som blir trukket av motorvogn, dersom eieren har fått eller sannsynligvis vil få bot eller overtredelsesgebyr for brudd på bestemmelser gitt i eller i medhold av denne

loven. Likestilt med eieren er den som har disposisjonsrett over motorvogna eller kjøretøyet som blir trukket av motorvogna.

Det kan bare treffes beslutning om tilbakehold når det er nødvendig for å sikre betaling av bot, overtredelsesgebyr og eventuelle kostnader knyttet til gjennomføringen av tilbakeholdet, og når slikt tilbakehold er forholdsmessig. Ved vurderingen skal det tas hensyn til størrelsen på boten eller overtredelsesgebyret, typen brudd og forholdene ellers.»

Har god dekning

– Jeg tror derfor at kontrollmyndigheten har god dekning for å holde tilbake de aktuelle kjøretøyene, så fremt gebyret anses som stort nok til at det er forholdsmessig, sier Arnkværn.

Etter tilbakemeldinger NLF har fått fra utekontrollen, bekrefter de at dette stemmer.

Det er mulig å holde et kjøretøy tilbake for å sikre betaling i de tilfellene der gebyret som ilegges er på 5 000 kroner eller mer. Dette kan imidlertid kun gjøres i de tilfeller der gebyret gjelder foretaket.

Erstatter ikke anmeldelser

Selv om det nå åpnes for at politiet og Statens vegvesen kan bruke mer overtredelsesgebyr, erstatter ikke det anmeldelse, etterforskning og eventuell bot for de mest alvorlige bruddene. De mest graverende tilfellene eller gjentatte brudd skal fortsatt anmeldes.

FAKTA

Disse bruddene på regler for yrkestransportregelverket gir gebyr på kr. 60 000,-.

Ulovlig kabotasje:

• der det ikke kan dokumenteres innkommende internasjonal transport

• der kabotasje er utført mer enn sju dager etter at siste internasjonale tur ble avsluttet

• der det er utført mer enn tre kabotasjeturer med grunnlag i fellesskapstillatelsen etter den grensekryssende transporten

• der det er kjørt mer enn én transittkabotasje

• der det er utført transittkabotasje mer enn tre dager etter ankomst til Norge uten last

Andre bøtesatser:

• Mangelfullt eller manglende fraktbrev blir bøtelagt med kr. 6 000,- per manglede fraktbrev, men med et øvre tak på kr. 25 000,-.

• Hvis man begynner å laste innlandstransporten før man har tømt det lasset man har med seg internasjonal anses det som kabotasje og bøtelegges med kr. 25 000,-.

BØTER SOM SVIR: Brudd på kabotasjereglene kan nå bøtelegges med 60 000 kroner. Foto: Stein Inge Stølen

Kom til dekket dashbord:

Ferdigspekket Actros med kort leveringstid.

Ønsker du deg en komplett bil til fast pris med kort levering?

Nå har vi flere Actros Startklar for umiddelbar levering, samt flere tilsvarende i produksjon med enten skap, krok eller tipp. Startklar-bilene har riktige spesifikasjoner og utstyr for norske transport- og anleggsfirmaer, samt komplette løsninger for finansiering og service. Vi har utstyrt bilene med funksjonene de fleste ønsker seg, og krydret dem med litt ekstra som du ikke visste at du ønsket deg. Nå får du dessuten diagnosesystemet Uptime inkludert i tre år, hvis du kjøper ny Mercedes-Benz lastebil i 2024.

Les mer på Startklar.no og boslb.no

Lakseavrenning:

NLF roser Mowi: – Forvent

Som førstemann ut går Mowi over på tette kasser, levert av Vartdal Plast, for å transportere laks. Dette vil eliminere utfordringen med avrenning fra lastebiler. Tematikken har lenge vært en kampsak for NLF, og nå forventes det at de andre lakseselskapene følger umiddelbart etter.

Verdens største havbruksselskap, Mowi, og Vartdal Plast har utviklet en ny type fiskekasse for transport av laks fra fabrikker i Norge til kunder rundt om i verden. Den nye kassen er helt tett, noe som reduserer behovet for is i kassene og eliminerer utfordringen med såkalt avrenning under transport.

Avrenning fra laksetransport har vært en utfordring for både laksenæringen og transportbransjen. Norges Lastebileier-Forbund (NLF) setter trafikksikkerhet fremst, og har i lang tid øsnket kontroll med fiskeavrenning som skaper våte og sleipe veier om sommeren og glatte veier om vintere.

– Vi startet samtalene med Vartdal Plast i fjor sommer. Da hadde vi en idémyldring om hvilke egenskaper som var viktige på begge sider og fant ut at et samarbeid var liv laga for oss. I september satte vi oss virkelig ned og begynte å jobbe med problematikken. Det har vært et samarbeid mellom totalgruppen til Vartdal og hele verdikjeden til Mowi, og det har vært en bred gruppe som har arbeidet med å komme dit vi er i dag, sier utviklingsdirektør i Mowi, Morten Hauge.

Han bekrefter at smelting av is under transport dessverre har vært en utfordring for sjømatnæringen i årevis.

– Vi er glade for at vi sammen med Vartdal Plast har klart å utvikle en helt tett kasse som vil løse dette og samtidig

bevare kvaliteten på produktet, sier Hauge under sin presentasjon av nyheten fra den nye sjømatterminalen til Mowi på Gardermoen.

Fornøyd

NLF har i lang tid jobbet for å få laksetransporten over i tette kasser. På bransjestandarden som ble undertegnet av NLF og Sjømatbedriftene den 11. desember 2020, var målet helt klart å få på plass en bransjestandard der det var klare forventninger om at man skulle komme frem til innovative løsninger for å hindre avrenning. Lite har derimot skjedd, og NLF varslet i fjor innstramming og krevde bruk av tette kasser.

– Etter at Nofima-rapporten om lakseavrenning (som NLF har vært en del av) ble publisert i mars 2023, ga den et klart svar på at hovedproblemet med fiske-

“NLF har i lang tid sagt at den enkle måten å få kontroll med avrenning fra fisketransporten på er å benytte seg av tette kasser.

avrenning er at fisken holder en for varm kjernetemperatur når den leveres fra slakteriene. Årsaken til dette er høy sjøvannstemperatur, for kort nedkjølingstid i slakteprosessen og for kort tid på lager før opplasting. Undersøkelsen viste også at kjernetemperaturen varierer veldig, og ligger ofte tre til fire grader for høyt i for-

LANSERING AV TETTE KASSER: I den nye sjømatterminalen på Gardermoen lanserte Mowi at de nå starter med å benytte tette kasser Husabø Monsen, utviklingsdirektør i Mowi, Morten Hauge, markeds- og innkjøpssjef i Vartdal Plast, Mounir El’Mourabit, og daglig

TEKST OG FOTO: Elisabeth Nodland

er at de andre følger etter

hold til idealtemperatur som er 0,4-0,7 grader, forklarer fagsjef i NLF, Dag Nordvik.

Forskningsbaserte beregninger i Nofima-rapporten viste at der kjernetemperaturen på fisken er tre grader ved opplasting, og lasterommet i traileren har tre grader, vil det renne av nær 200 liter sjøvann allerede den første timen.

– Vi har i lang tid sagt at den enkle måten å få kontroll med avrenning fra fisketransporten på er å benytte seg av tette kasser. Motargumentet har i lang tid vært at det er et spørsmål om pris, men sammenlignet med hva det vil koste å investere i bedre kjølingssystemer (RSW) som vil ha en kostnadsramme på 12-14 millioner, er det småpenger, mener Nordvik.

Han er derfor svært fornøyd med at laksenæringen nå har kommet frem til samme konklusjon.

Tidligere beregninger som NLF har utført, viser at ved en prisøkning på 14 øre per kilo fisk, vil det koste like under 1 000 kroner ekstra per last for tette kasser

– Når lasten har en verdi på to millioner kroner, regner jeg med at dette er innafor, mener Nordvik.

Felles ansvar

– Vi mener at det er et felles ansvar å sikre at transporten er forsvarlig og trafikksikkerhetsmessig trygg. Samtidig er det stor konkurranse i transportmarkedet, og vi har sett oss lei på at det er transportørene som ender opp med «svarteper» og må betale prisen for at fisken ikke er tilstrekkelig kjølt ned ved levering. Nå er vi derfor glade for at alt press vi, i samarbeid med forskningsinstitusjoner, Statens vegvesen og politiet, har lagt på myndigheter og laksenæringen har ført frem. Det er nå en tydelig en endring og en vilje til å ta tak i problemet med fiskeavrenning, sier Nordvik.

Han viser også til at Statens vegvesen er under forberedelse til en ny høring som fra høsten av kan gi dem større muligheter for ileggelse av gebyr ved dårlig lastesikring, som avrenning fra fisketransporten er.

Ny bransjestandard

Tette kasser er allerede på markedet, men nå har Vartdal Plast, som er en av landets

ledende produsenter av ferskfiskemballasje og andre produkter i EPS (isopor), kommet opp med en ny tett kasse. Selskapet, som har hovedkontor på Vartdal på Sunnmøre, er glad for samarbeidet med Mowi og håper at den nye kassen vil bli bransjestandard.

– Alt dreier seg om temperatur, holdbarhet, matvaresvinn og bærekraft. Norsk laks er et fantastisk produkt, utrolig bærekraftig og avgjørende for den norske økonomien. Å få lov til å samarbeide med Mowi og videreutvikle emballasje som styrker dette bildet, som leverandør til en stor bransje, er en ære, sier daglig leder i Vartdal Plast, Jan Endre Vartdal.

Han forteller at EPS ble utviklet i 1965 av hans bestefar med flere og er foretrukket på grunn av at kassen er svært lett og består av 98 prosent luft.

– Det gjør den ideell for å holde temperaturen under kontroll og redusere matsvinn når det distribueres matvarer over hele verden. Samtidig har vi sagt at det fulle potensialet langt fra er utnyttet, noe samarbeidet med Mowi nå illustrerer, sier Vartdal

Han forteller at de ikke bare har sett på emballasje og isolasjon, men påpeker at de har sett på hele verdikjeden under ett.

– Vi har tenkt at emballasjen skal utgjøre en forskjell, men uten å øke kostnadene.

Videre bekrefter han at de har

til laksetransporten. Fra venstre: prosjektleder i Mowi, Marius leder i Vartdal Plast, Jan Endre Vartdal.

STOR TRANSPORTKJØPER: Til enhver tid har Mowi omtrent 200 trailere i bevegelse på veiene i Norge og Europa.

Lakseavrenning:

sittet litt på gjerdet, og har registrert at det har blitt rullet ut flere gode ideer på hvordan man kan få kontroll med avrenning.

– Det har vært gode løsninger, men vi mener likevel at det enkle kanskje er det beste. Når Mowi tok kontakt og sa at vi måtte sette oss ned og se på hele reisen til kassen gjennom verdikjeden og se nøye på hva som er forbedringspotensialet, kunne vi ikke takke nei til et slikt samarbeid, sier Vartdal.

Målet er å få utnyttet de 98 prosentene

FAKTA

• Mowi er et av verdens ledende sjømatselskaper og verdens største oppdretter av atlantisk laks med estimert slaktevolum på 500 000 tonn sløyd vekt i 2024 fra syv oppdrettsland.

• Mowi har hovedkontor i Bergen, sysselsetter 11 500 mennesker i 25 land og er børsnotert i Oslo. Omsetning i 2023 var på 5,5 milliarder euro.

• Denne flunkende nye sjømatterminalen på Gardermoen ble tatt i bruk av Mowi i slutten av februar og har et areal på 12 000 kvadratmeter.

• Mowi Logistics håndterer omtrent 22 000 transporter årlig over hele verden

• Hvert år kjøper Mowi transporttjenester på vei for omtrent 70 millioner euro

med luft bedre, redusere ismengden samtidig som en super kvalitet på fisken skal leveres i den andre enden av markedet.

Tar ikke patent

Kassene er ikke patentert, og det kommer de heller ikke til å bli.

– Vi synes ikke det blir riktig å konkurrere på teknologi som kan løse en felles utfordring for en stor næring. Vårt mål er å styrke eksporten av norsk laks, som vi ser på som et stort ansvar. Derfor mener vi det skal bli mulig for alle å benytte tette kasser uavhengig av hvilken leverandør de kjøper kassene fra, forteller Vartdal.

På den måten mener han at de har bidratt til å sette hele laksenæringen i et bedre lys, der også transporten er ivaretatt på en god måte. Ikke bare for kvaliteten på fisken, men også for trafikksikkerheten.

Kassene har samme mål som de tradisjonelle, har plass til samme mengde fisk og kan resirkuleres på samme måte som før.

Utfordret det kjente

– Gjennom dette samarbeidet har vi gått inn i en prosess der viktigheten er å kunne utfordre det allerede etablerte og se på det med nye øyne. På den måten drives innovasjon, og vi er svært glade for resultatet, sier utviklingsdirektør i Mowi, Morten Hauge.

Han håper nå at en ny bransjestandard kan komme på plass, og han forteller at målet til Mowi er å få så mye som mulig, så raskt som mulig, over i tette kasser. Innen årsskifte skal 70 prosent av all fisken Mowi sender fra seg være i tette kasser.

OMVISNING: Terminalsjef i Mowi, Per B. Haagensen, viser teknisk fagsjef, Dag Nordvik, rundt i den nye terminalen på Gardermoen. Her skal all fisk på sikt sendes ut i tette kasser.

Hva skjer når bedriften blir satt ut av spill?

Med SafeZone stoppes digitale angrep før det skjer

Hva skjer når bedriften blir satt ut av spill?

Med SafeZone stoppes digitale angrep før det skjer

Som medlem i Norges Taxiforbund kan du få SafeZone i et bekymringsfritt mobilabonnement fra Telenor. Kontakt oss på 09000 for gunstige betingelser og mange andre Telenor fordeler.

Som medlem i Norges Lastebileier-Forbund kan du få SafeZone i et bekymringsfritt mobilabonnement fra Telenor. Kontakt oss på 09000 for gunstige betingelser og mange andre Telenor-fordeler.

Kartellsaken:

DAF betaler ut erstatning 02.24

Som første selskap, involvert i den såkalte kartellsaken, har DAF blitt enige med de rundt 40 selskapene som har gått til søksmål mot dem, om å betale ut erstatning. Samtidig med dette har Europadomstolen avvist siste ankemulighet for Scania og selskapet må ut med 10 milliarder kroner i bot.

Det er Tungt.no som skriver om saken først.

Mellom 1997 og 2011 ble det etablert et kartell mellom de store lastebilprodusentene, som ble avslørt av EU-kommisjonen i 2007. Da mente EU-kommisjonen at Scania, sammen med DAF, Daimler, Iveco, MAN, Volvo og Renault, blant annet, skulle ha samarbeidet om prissetting. De ble anmeldt for dette først i 2014 når saken ble offentlig kjent.

Scania tapte i siste runde

Alle, bortsett fra Scania, har innrømmet prissamarbeidet, men EU-kommisjonen har også funnet dem delaktige. Selskapet anket saken, men Tungt.no skriver at det nylig ble kjent at Europadomstolen har avvist siste ankemulighet, noe som resulterer i at Scania må punge ut med 10 milliarder kroner i bot.

Betaler ut erstatning

Nylig skrev Trans Info at den tyske operatøren Deutsche Bahn og DAF har blitt enige med de rundt 40 selskapene som gikk til søksmål mot dem, om tapene som følge av prisfikseringen. Dette avslutter dermed den juridiske striden mellom partene.

DAF blir med dette den første deltakeren i kartellet i denne prosessen som har forhandlet frem en slik avtale, og mener de nå har tatt konsekvensen av prissamarbeidet, skriver Deutsche Bahn i en offisiell uttalelse. Nå håper de at de gjenværende selskapene gjør det samme.

Går ikke ut offentlig med sum

Partene har blitt enige om å ikke offentliggjøre summen, men i fjor vinter besøkte advokat, Andrew B. Bullon, fra advokatfirmaet Hausfeld, NLF-studio og fortalte at DAF, som eneste aktør, satte av 600 millioner euro som skulle benyttes i et eventuelt forlik i 2023.

Trans Info henviser imidlertid til

årsrapporten fra Paccar-konsernet som DAF er en del av. Den viser at det er satt av 446,5 millioner euro (5,1 milliarder kroner) i forbindelse med søksmål i Europa.

NLF-Magasinet har kontaktet advokat Andrew B. Bullion fra advokatfirmaet Hausfelt, men har ikke lykkes i å få en uttalelse om den videre gangen i saken.

FAKTA

Dette er lastebilkartellskandalen i Europa:

• I 2016 og 2017 konkluderte Den europeiske kommisjonen med at lastebilprodusentene DAF, Daimler, Iveco, MAN, Volvo/Renault og Scania hadde inngått forbudte kartellavtaler mellom 1997 og 2011.

• Prisfikseringen omfattet blant annet utveksling av bruttopriselister og forsinkelser i innføringen av nye teknologier for å redusere utslipp og kostnader. Brussel påla rekordbøter på totalt 3,8 milliarder euro til kartelldeltakerne.

• Posten Norge gikk til sitt eget søksmål mot de europeiske lastebilprodusentene, da de mente å ha betalt 264 millioner kroner for mye for over 1.900 lastebiler i perioden 1997 til 2011. Imidlertid tapte de saken i mars 2023. Dommen hadde likevel ingen innvirkning på de som deltar i gruppesøksmålet, som fremdeles kjøres i Nederland av advokatfirmaet Hausfeld.

• Hausfeld har 4500 klienter av alle størrelser i kartellsaken som går for nederlandsk rett. Disse har til sammen kjøpt 300 000 lastebiler og søker erstatning. I tillegg har de mange klienter i både England og Tyskland.

• Hausfeld representerer også 501 NLF-medlemmer som til sammen har kjøpt 11.000 biler.

• DAF har som første selskap ut blitt enige om å betale ut erstatning til sine kunder

• Scania har hele tiden hevdet at de er uskyldige, men Europadomstolen har avvist siste ankemulighet, noe som resulterer i at Scania må punge ut med 10 milliarder kroner i bot.

GJØR OPP FOR SEG: DAF mener at de nå har tatt konsekvensen av prissamarbeidet og gjør opp, skriver Deutsche Bahn i en offisiell uttalelse. Foto: DAF.

TEKST: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no

Lading gjort enkelt!

Med Circle K sin løsning for refusjon av ladekostnader hjemme hos den ansatte blir kostnader koblet til lading av firmabil håndtert av oss. Den ansatte får faktiske kostnader knyttet til lading av firmabilen refundert inn på sin bankkonto og arbeidsgiver blir fakturert totalkostnaden.

Klikk på koden gjennom mobilkameraet for å lese mer

NLF Lederforum er opprettet

TS-forum ble innlemmet som en del av NLF i desember 2023, og blir NLFs faggruppe for nettverksbygging og kompetanseheving for daglige ledere, styremedlemmer og administrativt nøkkelpersonell under navnet NLF Lederforum.

TS-forum Norge (TSF) ble stiftet i 1987 i samarbeid med NLF, med formål om å være er en interesseorganisasjon for transportsentraler og andre transportbedrifter i Norge. Medlemstallet har variert og ved årsskiftet hadde foreningen 40 medlemsbedrifter hvorav 29 også er medlemsbedrifter i NLF.

Står sterkere sammen

– Grunnlaget for at vi ønsket et slikt samarbeid, var å kunne støtte oss på det faglige apparatet til NLF, slik at vi i enda større grad kan jobbe med faglige spørsmål og samtidig styrke kompetansen til transportbedrifter i Norge. Målet er å gå utover det som handler om døgnhvile-

plasser og innkjøp, og rette søkelyset mer mot hva ledere trenger i verktøykassa for å lykkes i jobben, sier styreleder Øystein Lie.

Målet er å danne et personlig nettverk mellom medlemsbedriftene, og på den måten vil organisasjonen styrke seg og gi bredere faglig kompetanse til daglige ledere, administrasjon og styremedlemmer i medlemsbedriftene.

Populære samlinger

TSF har i alle år vært ledet av et styre valgt av medlemmene samt at NLF har vært representert i styret ved forbundslederen.

Siden stiftelsen er det arrangert semi-

narer to ganger i året. På vårseminarene har det i tillegg til seminarprogram også blitt avholdt generalforsamling. Høstseminarene har oftest vært avholdt i utlandet, hvor det i tillegg til faglig seminar gjerne har vært besøk hos logistikkbedrifter og bilprodusenter- og fabrikker. Som regel har det vært høy deltakelse på høstseminarene, mellom 80 og 100 personer. De senere årene har det også vært arrangert egne seminarer for daglige ledere i medlemsbedriftene.

Samarbeidsavtale mellom NLF og TS-forum Norge – opprettelse av NLF Lederforum

NLF og TSF inngikk i 2018 en avtale som skulle sikre og videreutvikle det gode samarbeidet organisasjonene har hatt. Partene var enige om at transportsentralene og øvrige medlemsbedrifter i TSF

FORNØYDE: Både viseadministrerende direktør i NLF, Jan-Terje Mentzoni (t.h.), og styreleder i nystiftede NLF-lederforum, Øystein Lie, er tilfredse med avtalen. Foto: Elisabeth Nodland

INNGÅR AVTALE: TSF ble oppløst 27.11.2023, og fra 07.12.2023 ble de en

TEKST Elisabeth Nodland og Eivind Karikoski • en@lastebil.no og ek@lastebil.no

fyller en viktig funksjon i norsk transportnæring, samtidig som det er viktigere enn noen gang å arbeide næringspolitisk for å sikre næringens rammebetingelser. Samarbeidsavtalen sikret en planmessig og strukturert oppfølging av medlemsbedriftene i TSF. Forutsetningene for samarbeidet var blant annet at

Styret i NLF Lederforum 2024:

TSF skal sikres nødvendige ressurser til praktisk oppfølging av styre, medlemsbedrifter og samarbeidspartnere. Dette arbeidet ble ivaretatt av Eivind Karikoski i NLF.

Gjennom 2023 har partene jobbet for en enda nærmere tilknytning. TSF ble oppløst 27.11.2023 og 07.12.2023 ble det

Styreleder Øystein Lie Isak D. Westgaard AS

Nestleder Morten Nore AS Moss Transportforum

Styremedlem Geir P. Heen OTTS AS

Styremedlem Jørund Vevle System Trafikk AS

Styremedlem Per-Jørgen Melnes Transport-formidlingen SA

Styremedlem Tore Velten NLF

inngått avtale om at tidligere TSF innlemmes som en del av NLF, blir NLFs faggruppe for nettverksbygging og kompetanseheving for daglige ledere, styremedlemmer og administrativt nøkkelpersonell under navnet NLF Lederforum, gjeldende fra 2024.

NLF Lederforum ble formelt stiftet under stiftelsesmøte 17. januar 2024, hvor vedtekter og valg av styre var på agendaen.

Etter stiftelsesmøte har allerede 30 bedrifter meldt seg inn.

FAKTA

Formålet til NLF Lederforum er å:

• Bygge nettverk mellom ledende personell og styremedlemmer i medlemsbedriftene

• Arrangere seminarer, kurs og nettverksamlinger

• Gi faglige innspill til utviklingen av driftsverktøy til bruk for medlemsbedriftene

• Styrke styre- og ledelseskompetanse i medlemsbedriftene

Forumet er åpent for alle NLFmedlemsbedrifter, med en egen særskilt kontingent som i 2024 er på kr. 4 500,-.

Styret har allerede igangsatt arbeidet med handlingsplan og forberedelser av seminarer.

Det vil etter hvert legges ut vedtekter, styreprotokoller og øvrig informasjon på:

https://lastebil.no/Om-NLF/ Faggruppene/NLF-Lederforum

Ønsker du å melde inn din bedrift, ta kontakt med ek@lastebil.no

del av NLF. Fra venstre: Jan-Terje Mentzoni, Morten Nore, Øystein Lie, Geir P. Heen, Kjell Olafsrud og Tore Velten. Foto: Elisabeth Nodland

NLF oppretter egen ressursgruppe for klimaspørsmål

Etter forslag fra NLF Hordaland besluttet forbundsstyret i sitt møte i desember 2023 å opprette en ressursgruppe for klimaspørsmål. Ressursgruppen for klimaspørsmål er nå etablert i henhold til rammene som forbundsstyret la opp til.

TEKST: Thorleif Foss • tf@lastebil.no

Formålet med Ressursgruppen for klimaspørsmål er at den skal bistå administrasjonen med å få på plass tydelige og best mulige rammebetingelser for omstillingen som næringen står ovenfor. Ressursgruppen skal også bistå medlemmene med «hjelp» til omstillingen.

Ressursgruppen skal gjennom arbeidet forsterke NLFs omdømme som en organisasjon som er en aktiv pådriver for det grønne skiftet.

Støtte til andre bedrifter

Arbeidet til ressursgruppen skal bidra til å få frem kunnskap om teknologiske fremskritt og gode alternative løsninger, samt spre informasjon om hvordan nye løsninger praktisk kan etableres. De vil også dele kunnskap om hvordan det arbeides overfor transportkjøpere for å få etablert klimavennlige transportløsninger som er økonomisk bærekraftige. I tillegg vil de hjelpe til med å holde oversikt over subsidier og incentiver, samt gi innspill om hvordan for eksempel tilskuddsordninger kan gjøres bedre og mer praktiske.

Medlemmene i gruppen skal bidra overfor både store og små bedrifter, og bedrifter innenfor ulike segmenter.

God faglig bredde

Ressursgruppens medlemmer er foreslått av NLFs region- og fylkesavdelinger, og de har selvsagt sagt seg villige til å bidra. Gruppen består av medlemmer som erkjenner omstillingsbehovet, har praktisk

SATSNING:

erfaring med det grønne skiftet, besitter kunnskap om ulike drivlinjer/energibærere, har erfaring med søknads- og støtteprosesser som offentlige myndigheter oppretter, og er engasjerte i problemstillingene.Gruppens medlemmer kompletterer hverandre ved å ha forskjellig erfaring og kompetanse.

Er allerede godt i gang

Det legges opp til at ressursgruppen møtes og kommuniserer digitalt. Ressursgruppens arbeid vil i stor grad knyttes opp til de i administrasjonen som arbeider innenfor feltet, som i dag er fagsjef tek-

nikk Dag Norvik, bedriftsrådgiver Jens Olaf Rud og seniorrådgiver næringspolitikk Thorleif Foss.

Arbeidet i ressursgruppen er allerede i gang med arbeidet. De ble invitert til å gi innspill i en behovskartlegging om tungbil-lading i forkant av en dialogkonferanse som Statens vegvesen og Leverandørutviklingsprogrammet skal arrangere. Temaet for kartleggingen og konferansen er underveisladere for tunge elektriske kjøretøy og omfatter for eksempel tekniske løsninger som gjør det enkelt å finne ladestasjon og betale, og eventuelt kunne reservere tid for å lade.

Nærmere kontaktinformasjon finnes på Gule Sider bakerst i NLF-Magasinet. Det er ikke noe i veien for at også andre som har et engasjement for omstillingen kan bli med på et senere tidspunkt.

GRØNN

Ressursgruppen for klimaspørsmål er at den skal bistå administrasjonen med å få på plass tydelige og best mulige rammebetingelser for omstillingen som næringen står overfor.

Kontakt oss for finansiering!

Vi er et landsdekkende team med bred kompetanse til å gjøre din hverdag enklere. For mer informasjon, ta kontakt med din lokale NLF-ekspert:

Region 1

Kjersti Hovland

Henning Fevang

Hilde Jepsen

Region 2

Kari Fritzvold Malones

Helge Halbakken

Region 3

Christer Haugen

Daniel Oseth

Alexander Gramm

Region 4

Jan Erik Sliper

Elisabeth Mykjåland

Magnus Skaar

Region 5

Per Ove Larsen

Svein Helge Rafteseth

Andrea Ullebø

Ørjan Danielsen

Region 6

Randi Folstad

Elin Volden

Region 7

Frode Bjørkestøl

Gerd Heidi Ervik

Elise Kulseng

Fredrik Elvebakk

kjersti.hovland@nordea.com

henning.fevang@nordea.com hilde.jepsen@nordea.com

kari.f.malones@nordea.com

helge.halbakken@nordea.com

christer.haugen@nordea.com

daniel.oseth@nordea.com

alexander.gramm@nordea.com

jan.erik.sliper@nordea.com elisabeth.mykjaland@nordea.com magnus.skaar@nordea.com

per.ove.larsen@nordea.com svein.helge.rafteseth@nordea.com andrea.ullebo@nordea.com orjan.danielsen@nordea.com

randi.folstad@nordea.com elin.volden@nordea.com

frode.bjorkestol@nordea.com

gerd.heidi.ervik@nordea.com

elise.kulseng@nordea.com

fredrik.elvebakk@nordea.com

www.nordeafinance.no

Hagens Transport:

Lagmannsretten gir staten medhold i «Hagen-saken»

– Avgjørelsen viser etter min oppfatning klart at den norske regelen om å ilegge foretaket gebyr for enkeltstående brudd på kjøre- og hviletid begått av sjåfører, bør endres, sier NLF-advokat Robert Aksnes i Advokatfirmaet Vectio.

TEKST: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no

Hagens Transport har bestridt at et vedtak om å ilegge foretaket et gebyr for brudd på kjøre- og hviletid som sjåføren gjør i strid med instruks, er gyldig. Saken har vært behandlet i Høyesterett, som sendte saken tilbake til lagmannsretten. Eidsivating lagmannsrett har nå avgjort saken og gitt staten medhold i at forskriften om gebyr er gyldig, og at vedtaket opprettholdes.

Brudd

Saken gjelder et tilfelle der en sjåfør ansatt i Hagens Transport skulle ha avviklet ni timers sammenhengende døgnhvile innenfor en periode på 24 timer, men at han likevel startet et oppdrag for Hagens Transport etter kun å ha hvilt i åtte timer og 29 minutter i etterkant av forrige kjøreoppdrag. Kjøreturen startet dermed 31 minutter for tidlig, og det foreligger objektivt sett et brudd på kjøreog hviletidsbestemmelsene.

Lagmannsretten legger videre til grunn, ut fra bevisførselen, at: «Hagens Transport AS har tatt kjøre- og hviletidsregelverket på alvor, med strenge rutiner knyttet til overholdelse av regelverket. Det er ingenting som tilsier at det er forhold internt hos foretaket som har foranlediget sjåførens regelbrudd. Lovbruddet skyldes en uaktsom feilvurdering på sjåførens hånd, og det er ikke bevismessig dek-

ning for å legge til grunn at foretaket med rimelige midler kunne ha forhindret denne konkrete overtredelsen.»

Det betyr at selv om Hagens Transport ikke hadde mulighet til å forhindre denne konkrete overtredelsen, så er regelen om gebyr for foretak, som norske myndigheter har innført, etter lagmannsretten gyldig.

– Trist

– Når lagmannsretten konstaterer at Hagens Transport har gjort alt de skal etter regelverket, og at de ikke kunne forhindre at overtredelsen skjedde, så hadde lagmannsretten muligheten til å bruke loven og avsi en frifinnende avgjørelse. Det er trist at de føler seg «bundet» til å opprettholde vedtaket fra Statens vegvesen. Vi vil nå vurdere om det er grunnlag for anke i saken, sier Aksnes.

I dommen viser de til at EUs regler i Rådsforordning 561/2006 artikkel 10 nr. 3 har en bestemmelse om at medlemsstatene kan gjøre ansvaret for sjåførenes brudd på reglene avhengig av om de blant annet har oppfylt sine plikter til å organisere førernes arbeid, gi dem informasjon, og foreta regelmessige kontroller.

– Siden norske myndigheter har valgt å ikke benytte adgangen til å gi foretaket gebyr kun når foretaket ikke har fulgt sine plikter, så er forskriften etter lag-

mannsrettens oppfatning gyldig, påpeker Aksnes.

– Uforståelig

Avgjørelsen viser at Hagens Transport ikke kunne gjøre noe for å unngå eller

TRIST: – Det er trist at Lagmannsretten føler seg «bundet» til å opprettholde vedtaket fra Statens vegvesen, sier Robert Aksnes i Advokatfirmaet Vectio. Foto: NLF

forebygge at sjåføren tok feil av tiden. Formålet med regelen er oppgitt å være at den skal ha en preventiv effekt.

– Det er for meg uforståelig hvordan et gebyr til foretaket skal virke preventivt, når lagmannsretten slår fast at bedriften ikke kunne gjort noe for å unngå bruddet. Har staten en forventning om at arbeidsgiver skal kreve regress overfor sjåføren, eller at slike gebyr skal føre til avskjed eller oppsigelse, spør Aksnes.

Han påpeker at det ville kunne hatt en preventiv effekt, men understreker at det samtidig ville resultert i en utilsiktet økonomisk belastning på sjåførene, og skape et arbeidsliv man neppe ønsker.

Ønsker regelendring

– Jeg mener at denne avgjørelsen viser at den norske regelen om å ilegge gebyr for

«DOBBEL STRAFF»:Etter en kontroll ved Jessheim trafikkstasjon 23. september 2021 ble Hagens Transport ilagt et gebyr på 2000 kroner, for en sjåførs overtredelse av kjøre- og hviletids bestemmelsene, på tross av at foretaket ikke er å bebreide for forholdet. Foto: Hagens Transport

foretaket i slike tilfeller bør oppheves, og at man i stedet følger bestemmelsen i EUs regelverk og kun gir gebyr der foretaket ikke overholder sine plikter etter kjøre- og hviletidsbestemmelsene, sier Aksnes.

Han mener at avgjørelsen viser det de hele tiden har hevdet, nemlig at den særnorske regelen om at også arbeidsgiver skal ilegges gebyr når sjåføren har overtrådt reglene, kun er en avgift, og at regelen ikke har noen preventiv effekt.

– Regelen bør endres når domstolen ikke vil bruke regelverket til frifinnelse, avslutter Aksnes.

FAKTA

Dette er «Hagen-saken»:

• Etter en kontroll ved Jessheim trafikkstasjon 23. september 2021 ble Hagens Transport ilagt et gebyr på 2000 kroner, for en sjåførs overtredelse av kjøre- og hviletids bestemmelsene, på tross av at foretaket ikke er å bebreide for forholdet.

• Hagens Transport, påklaget avgjørelsen om gebyr i en klage 26. oktober 2021.

• Gebyret ble opprettholdt av Statens vegvesen i vedtak datert 17. november 2021.

• Hagens Transport ba 19. desember 2021 om at saken skulle oversendes til tingretten.

• Statens vegvesen sendte saken til Østre Innlandet tingrett 14. januar 2022. Det ble samtidig vurdert at det ikke forelå «særlige grunner» til å frafalle gebyret, og gebyret ble opprettholdt.

• Østre Innlandet tingrett avsa 1. april 2022 kjennelsen om at klagen ikke ble tatt til følge.

• Hagens Transport anket avgjørelsen videre til Eidsivating lagmannsrett, men fikk heller ikke der medhold.

• I desember 2022 kunne ble saken anket videre til Høyesterett.

• Høyesterett skulle ta stilling til om det er adgang til å ilegge et foretak en straffereaksjon uten at det er utvist skyld og om forvaltningslovens § 46 som ble endret etter at gebyret ble ilagt, vært anvendt av lagmannsretten

• Det ble seier for Hagens Transport i Høyesterett har selskapet etter dette prinsipalt gjort gjeldende at det foreligger lovanvendelsesfeil fordi lagmannsretten skulle ha anvendt lovgivningen på domstidspunktet. Ut fra dette må lagmannsrettens dom oppheves.

• Subsidiært ble det gjort gjeldende at det også etter den tidligere ordlyden i straffeloven § 46 må innfortolkes et subjektivt element, slik at det heller ikke slik bestemmelsen da lød, var grunnlag for å ilegge gebyr på objektivt grunnlag.

• Høyesterett konkluderte med at forvaltningslovens endringer måtte anvendes i denne saken, selv om kjøringen fant sted før lovendringen trådte i kraft. I lagmannsrettens avgjørelse ble det ikke tatt stilling til sjåførens skyld, og dommen ble derfor opphevet slik at lagmannsretten må behandle saken på nytt.

• Fredag 16. Februar kom dommen fra lagmannsretten, og de gir Staten medhold og Hagens Transport taper saken. I tillegg er Hagens Transport ilagt saksomkostninger i denne omgangen.

– Endelig fjernes håpløst kollektivfelt

Daglig ringer det inn frustrerte lastebileiere som lurer på hva SVV driver med. Hvorfor er det ikke saltet her og hvorfor er det ikke brøytet der? Hvor i huleste er brøytebilen, vi sklir jo av veien her?

TEKST: J. Kristian Bjerke jkb@lastebil.no

Men ikke alt dreier seg om tidvis ufremkommelige riksveier eller om utenlandske vogntog på «hockeypukkdekk». Noen er også opptatt av andre sider ved trafikksikkerhet. For eksempel NLF Østfold.

Fylkesforeningen har nemlig satt i gang et målrettet arbeid for å få åpnet flere kollektivfelt for lastebiler utenom rushtiden. Flere steder er prøveordningene gjort permanent og erfaringene er så gode at SVV nå sitter og analyserer og vurderer om dette kan bli gode løsninger flere steder i landet.

Helt håpløst og trafikkfarlig

Fylkesleder Erik Graarud i NLF Østfold er normalt en sindig mann med ordet i sin makt, men hvis noen nevner kollektivfeltet ved Årumbrua i Sarpsborg, da blir lederen merkbart irritert.

De, det vil si Statens vegvesen, har brukt millioner av kroner på å bygge om og utbedre Årumkrysset. Trafikken skal flyte pent og pyntelig over E6 og på ingen måte skape problemer for vanlige folk.

Men så presterer de å lage et håpløst og trafikkfarlig kollektivfelt rett før brua fra Fredrikstadsiden, brummer Graarud. Det er kanskje snakk om 70-80 meter rett etter et busstopp. Bussen stopper og alle mulige folk presser på og vil forbi. For 70 meter lenger frem, må de brått kaste seg inn i høyre fil for ikke å havne i en evig

runddans inne i rundkjøringen. Det er jo trafikkfarlig!

Lastebiler presses

Problemet for oss i lastebiler, er at når vi skal legge oss inn høyre fil etter dette håpløse bussfeltet, så kommer det en bitteliten elbil fykende på innsiden for å slippe foran lastebilen. Det samme gjelder mopeder og syklister. Dette har skapt mange ubehagelige situasjoner for yrkessjåfører.

NLF Østfold tok problemet opp med SVV og prosjektlederen så problemet og foreslo å fjerne hele feltet. Det var en seier både for NLF og for trafikksikkerheten. Men skjer det noe? Ennå ikke, men den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.

Nå skjer det!

Etter å ha ventet i snart et og et halvt år på at noen i SVV skal finne igjen skrutrekkeren sin, (ikke prosjektlederen, han er klar for innsats) så er beskjeden fra SVV at «nå skjer det». Eller, det skjer nesten. For det må slutte å være vinter først. SVV kan ikke fjerne markeringene i asfalten mens det er snø og is og det hjelper ikke å skru ned skiltet, hvis veimerkingen viser noe annet. Derfor gleder vi oss til varmegrader og blank asfalt, for da skal en lastebil pent legge seg i høyre felt bak bussen og slippe å ha elbiler i blindsonen.

Hovedstaden har vært forfulgt av uhell og problemer det siste halve året. Noen av dem har vært uforutsett og vanskelig å planlegge for. Men det er de planlagte og lenge påtalte problemene som nå tårner seg opp.

At elektriske busser ikke tåler kulde og reduserer sin rekkevidde med rundt 50 prosent, bør de fleste ha fått med seg. At leddbusser med motor og drivhjulene bakerst og med et «trekkspill» på midten, setter seg fast på flatmark når det er litt glatt, kan umulig overraske noen. Litt ekstra snø her og der har i flere dager praktisk talt lammet Oslo sentrum. Og nå står nye og varslede småkatastrofer i kø. De fleste kan ramme vår næring hardt.

Stenging av Ring 1

Oslo er trafikkmessig inndelt i ringer. Ring 1, 2 og 3. Byens trafikksystem fungerer omtrent som et ringspill. Den ytterste ringen er lettest å treffe og forholde seg til, den neste litt mer krevende, mens den innerste, ring 1, krever både masse trening, godt håndlag og ikke minst en solid porsjon flaks.

Det har seg slik at i forbindelse med at regjeringskvartalet skal gjenoppbygges, rehabiliteres og beskyttes mot mulige terrorangrep, så vil SVV og Statsbygg stenge Ring 1 i tre år. Man trenger ikke mye fantasi for å forstå at dette vil påføre vår næring betydelige utfordringer, for ikke å kalle det problemer. Hvordan skal vi få levert varer overhodet til butikker og utesteder innenfor ring 1? Kommer vi frem med vanlige lastebiler, eller må byen fylles opp med et hav av varebiler i ulike kategorier? Det betyr i så fall mer kø og stillstand enn det allerede er.

Kø fra Operatunnelen til Mastemyr?

Når Ring 1 stenges, det antydes i april i år, men ingen vet eksakt, så vil omkring 8000 kjøretøy presses fra Ring 1 og ut i andre veier. Hovedsakelig vil dette bli ned i Operatunnelen. Problemet er imidlertid

LASTEBIL I KOLLEKTIVFELTET?: Fylkesforeningen har satt i gang et målrettet arbeid for å få åpnet flere kollektivfelt for lastebiler utenom rushtiden.

e 3: – «Shut-up and pay?»

ifølge SVV, at tunnelen allerede er full. 6 000-8 000 ekstra biler ned i det hullet per. døgn, vil definitivt skape følgeproblemer sør-øst og nordfra inn til byen. Ifølge Bymiljøetaten i Oslo (BYM) snakker ikke de og SVV spesielt mye eller godt sammen og p.t strides de om Rådhusgaten og Rådhusplassen kan åpnes for gjennomgående trafikk. SVV har bestemt seg for å ville bruke denne traseen som avlastningsvei ved ulykker og da må vel Oslo kommune akseptere det?

Et like stort problem blir hvor all trafikken fra Svinesund til Oslo skal gjøre av seg? Parallelt med stengingen i Oslo, skal SVV begynne arbeidene med et nytt løp i Oslofjordtunnelen. Denne blir da stengt store deler av døgnet. Fergesambandet mellom Moss og Horten seiler jo trofast over Oslofjorden, sågar elektrisk, men Rv 19 fra E6 til havnen er allerede overfylt og flertallet på Stortinget har skjøvet ny Rv 19

UTFORDRENDE: Oslo kommune og transportnæringen jobber med avbøtende tiltak når ring 1 stenges, men vil det monne? Foto: Stig Rune Pedersen/Wikipedia

nederst i NTP-bunken. Så spørsmålet blir, vil vi oppleve sammenhengende kø fra Mastemyr og Berger til Oslo sentrum?

Kraftig økning i bompengene til Oslopakke 3?

Et annet varslet problem er pengemangelen i Oslopakke 3-systemet. NLF region 1 forklaret politikerne både i Oslo og i Akershus for flere år siden, at om de lykkes med å få folk til å kjøre elbiler, ta tog og

buss eller å sykle mer, så ville hele Oslopakken mangle store inntekter. Når elbilistene har kjørt gratis og til reduserte avgifter og flere sykler, reiser kollektivt eller går, da blir jo inntektene kraftig redusert.

Nå er politikerne i Oslo og Akershus i gang med nye forhandlinger og det er store prosjekter på bordet. Røatunnel, Manglerudtunnel, bybane til Fornebo og bybane til A-hus er noen av prosjektene. Spørsmålet blir hvem som skal betale? NLF frykter, igjen, at det er næringstransporten som må punge ut. NLF Oslo & Akershus har allerede fortalt by- og fylkespolitikerne at lastebileierne ikke vil bil salderingsposten denne gangen. Med alle planlagte problemer som er vedtatt, eller utsatt de siste årene, er det på tide at flere enn vi begynner å grave i lommeboken. Vi håper virkelig de lytter denne gangen. Vi vil ikke «shut-up and pay», denne gangen.

3 x gull til Gausdal!

I noen lokalavdelinger er det liten aktivitet. I andre er det mye kreativitet. Gausdal Lastebileierforening fortjener 3 x gull for mange gode ideer og arrangementer.

TEKST: Guttorm Tysnes gt@lastebil.no

Årsmøtet i februar var et nytt bevis på hva «General Grethe og hennes kompani» får til. Her er tre gode tips: Ordførerbesøk på årsmøtet, felles sjåførmøte for alle medlemmene og Lastebilens dag i samarbeid med naboen annethvert år. Les videre. Kanskje kan ideene brukes i din lokalavdeling.

«Gausdal er lastebilbygda! Det må vi vise ordføreren!» Lokalavdelingen ville gi Anette Musdalslien informasjon om næringen. Nøkkeltall som bekrefter hvor viktig transporten er for kommunen, som har drøye 6 000 innbyggere og Lillehammer som storebror i sør. Det er hele 22 bedrifter som er medlemmer i lokalavdelingen. NLF lagde en mini-spørreundersøkelse for å få fram fakta:

• 279 ansatte i medlemsbedriftene.

• 250 lastebiler + andre maskiner…

• 560 millioner kroner i omsetning.

• De aller fleste har positive tall på bunnlinja!

Ingen tvil om at lastebilbransjen står sterkt i Gausdal. Ordfører Anette var imponert over tallene. Turisme og landbruk er andre viktige næringer. Men bare transport er transport.

Sjåførmøte for alle Noen dager etter årsmøtet inviterte NLF Gausdal medlemmene og sjåførene til felles sjåførmøter. For at flest mulig skulle få anledning til å være med, arrangerte lokalavdelingen to kliss like opplegg. 50 personer fra lastebilfamilien deltok. Og temaene var interessante: Utekontroll og Kjøre- og hviletid. Regelverket blir stadig strengere, og konsekvensene i form at bøter og forelegg blir større og mer alvorlige. Det er viktig både for den enkelte sjåfør og for bedriften som helhet at vi har god kjennskap til regelverket som finnes.

NLFs guru på temaet, Jone Klingsheim, representanter fra Utekontrollen og en representant fra Arbeidstilsynet deltok. Her

var det gode orienteringer og tid til å besvare spørsmål. Selvsagt ble det også tid til kaffe, pizza, mingling og prat med kolleger. Kanskje ble det også fortalt en god historie eller to.

Lastebilens dag

Annethvert år arrangerer lokalavdelingene i Gausdal og Gudbrandsdal til Lastebilens dager på Tretten. Der samles medlemmer, sjåfører, lastebilvenner og andre interesserte til ulike aktiviteter. Selvsagt også utstilling av nye og gamle lastebilprodukter. Ideen kom fra gudbrandsdølene, men gausdølene har ikke spart på innsatsen.Tore Slåsletten er blitt leder i NLF Gudbrandsdal. Vi samarbeider godt og han fikk med seg flere døler i dugnadsgjengen, sier Grethe Dalbu. Hun er leder i NLF Gausdal. Grethe er den tredje kvinnen som har hatt dette vervet. Med et kortvarig unntak, er det jentene som har svingt klubba siden år 2000.

Noe mer? Gausdal Lastebileierforening og Opplæringskontoret besøker en 1. klasse hvert år. Da er det «Venner på veien» med undervisning innendørs og blindsonedemonstrasjon ute. Pølser og saft er alltid like populært. Kanskje bør alle NLFs lokalavdelinger ha som mål med minst et Venner på veien-arrangement årlig?

Mange av gausdølene fortjener ros for

LASTEBILBYGDA: Ordfører Anette Musdalslien lyttet på innlegg og fortalte livet. Hun delte også NLFs jakkemerke til Kjetil Øyhaugen, som har vært

EKSPERTENE: Jone Klingsheim fra NLF, Martin Børresen og Rolf Birger Kirkeby fra Utekontrollen holdt alle innlegg på sjåførkveldene i Gausdal. Ale foto: Guttorm Tysnes.

at kommunen vil være en positiv samarbeidspartner for næringsmedlem i 10 år.

GENERALEN: I 2022 ble lokalavdelingsleder Grethe Dalbu intervjuet på direkten om Lastebilens dager. Geir Olav Slåen er reporter i NRK Innlandets nyhetssending.

innsatsen både i NLF og i bedriften. Flere har også blitt hedret: Mai Skjelsvold, Petter Surnflødt, Odd Klophus og Sigurd og Ola Grimstad har alle blitt kåret til Årets Lastebileier i Innlandet. Petter fikk NLFs transportørpris i 2021. Og Grimstad-bedriften ble i fjor kåret til Årets lærebedrift i Norge.

Gausdølene har aldri vært redde for å ta verv i fylkesavdelingen. På fjorårets årsmøte ble Birgit Grimstad valgt til nestleder i NLF Innlandet. Hun sitter også i forbundets faggruppe for rekruttering. Og NLF-erne i bygda gir klare beskjeder når det er høringer eller planer som regionen bør mene noe om. NLF blir bedre med sterke lokalavdelinger. Det er grasrota som er NLF!

Og i Solør kom fylkets «brusjef» på besøk

Solør Lastebileierforening frisket også opp årsmøtet med en ekstern gjest. Flisa bru var stengt i en lengre periode etter Tretten-kollapsen. Nå er det enveiskjøring og lysregulering. Brua blir stengt når det blåser. Enhetsleder Anne Ingeborg Lilleåsen Nerstad fra fylkeskommunen stilte på årsmøtet på kort varsel. Medlemmene stilte mange spørsmål som: Er det trygt å kjøre på brua? Må brua rives? Når kan det eventuelt bli ny bru? Nerstad svarte at Innlandet venter på flere utredninger, men det kan bli vurdert å rive brua og bygge ny. Nerstad mener at brua er trygg i dag hvis trafikantene følger reglene. Brua tåler trafikken i en retning om gangen. Da vi takket for møtet i en e-post etterpå, fikk vi hyggelig svar fra enhetslederen: «Takker for gode faglige ønsker fra medlemmene, alle ble notert. Økt vinterdrift på FV210 skal vi diskutere med drift nå førstkommende fredag. Vi ser frem til å motta innspillene deres, og videre dialog!»

Velkommen til årsmøte for NLF Innlandet

19. til 21. april bør flest mulig i NLF-familien ta turen til Kvitfjell. Ikke for å rase nedover utforløypa, men for å bli med på årsmøtehelg i lastebileierforbundet.

– Vi håper på god deltagelse. Det er på vårt årsmøte medlemmene har best mulighet til å påvirke NLFs arbeid. Vi trenger gode innspill. Og årsmøtet er åpent for alle medlemmer, sier regionleder Arild Olsbakk.

– Årsmøtet er en viktig del av en flott helg. Vi får faglig påfyll. Vi treffer gode kolleger. Vi får nye venner – det kan kanskje føre til et transportoppdrag eller to. Og vi har det trivelig sosialt, sier Arild, som har sagt ja til et nytt år med lederklubba. Meld deg på via lastebil.no eller ring Guttorm 957 74 761 hvis du ikke finner fram på vår hjemmeside. NB! Delegatene som blir valgt på lokalavdelingsårsmøtene, må også melde seg på via www.lastebil.no.

Tapte fjerde runde i Hagen-saken

1000 kroner i brudd fordi sjåføren så feil på klokka og kjørte 31 minutter for tidlig. 2000 kroner i gebyr til foretaket. Saken var nylig oppe for fjerde gang. Det endte med tap.

– Når lagmannsretten konstaterer at Hagens Transport har gjort alt de skal etter regelverket, og at de ikke kunne forhindre at overtredelsen skjedde, så hadde lagmannsretten muligheten til å bruke loven og avsi en frifinnende avgjørelse. Det er trist at de føler seg «bundet» til å opprettholde vedtaket fra Statens vegvesen. Vi vil nå vurdere om det er grunnlag for anke i saken, sier NLF-advokat Robert Aksnes etter at dommen falt. Selv om Hagens Transport ikke hadde mulighet til å forhindre denne konkrete overtredelsen, så er regelen om gebyr for foretak, som norske myndigheter har innført, etter lagmannsretten gyldig.

SNORKLIPPING: Statssekretær Tom Kalsås klipper snoren foran den 35 meter lange kontrollgraven

Åpning av ny kontrollstasjon i Grenland

Ny kontrollstasjon er åpnet på Langangen i Porsgrunn kommune. I Grenlandsporten næringspark langs E18 har Statens vegvesen nå fått et moderne anlegg som erstatter Lanner kontrollstasjon.

TEKST: Roy N. Wetterstad rnw@lastebil.no

Det var statssekretær Tom Kalsås (Ap) som foretok den offisielle åpningen med snorklipping i den nye kontrollhallen. Med 40 meter lengde og en 35 meter grav kan lange vogntog tas inn til kontroll i varme og fine omgivelser.

NLF representerte tungt

Fra NLF sitt forbundsstyre deltok Hilde Natedal. NLF Telemark var representert ved leder og nestleder. I tillegg var to NLF regionsjefer med fra henholdsvis region 3 og 4. Hensikten med transportnæringens tunge representasjon var blant annet å få formidlet våre synspunkter på hvordan slike kontrollanlegg bør fungere.

Rett opp inntrykket

NLF Region 4 sin regionsjef Reidar Retterholt uttrykte håp om at Statens vegvesen skulle gi kontrollvirksomheten en ny start når Langangen nå skal erstatte Langangen. -Vi kan ikke ha det slik at sjåfører kjører omveier fordi de mener «utekontrollen finner noe uansett». Det må opparbeides tillit og forholdet mellom oss må være

basert på gjensidig respekt. Selv om det er regelverk, er det lov å bruke hue, påpekte Retterholt.

Lyrisk regionsjef

NLF Region 3 regionsjef Roy N. Wetterstad dro til med et gratulasjonsdikt til vårt statlige vesen. Lederen for SVV Sør sin utekontroll Ivar Thorkildsen, kommenterte kontrollpraksisen i NRK med at de var opptatt av at det skulle være lik behandling av alle. Han erkjente at de hadde en del å jobbe med i forhold til kommunikasjon i møte med dem som blir kontrollert.

GRATULERER

MED NYE LANGANGEN VENNLIGE VEILEDNINGSSTASJON

Vi holder Norge i gang med lastebiler. Sjåfører laster, kjører og hviler. Veiene er deres arbeidsplass. De girer, ratter og gir passe gass.

Utfordringer har de med veier og trafikken, og reguleringer som lages i politikken. Det må ikke legges så vanskelig til at ingen inn i sjåføryrket vil.

Sunn fornuft må gjelde for vårt system. Da vil vi unngå mange problem. Med vennlighet bør vårt veivesen veilede. Det vil gi både forståelse og glede.

Nå håper vi at den nye stasjon ikke skal påføre frustrasjon. For gode resultater kan vi sammen streve. NLF ønsker lykke til og vil gratulere.

Stortingets tra

Stortingets transportkomité fikk oppleve noen utfordrende veistrekninger på kalde og snørike vinterdager på komitéreise i Buskerud. NLF var involvert i programmet, og hadde fått spesielt i oppgave å belyse behovet for døgnhvileplasser.

TEKST: Roy N. Wetterstad rnw@lastebil.no

Drammensområdet

I Drammensområdet var det et svært tett program hvor de fleste store prosjekter i området var tema. Blant disse var Drammen havn, Holmenbroen, Buskerudbysamarbeidet, E134 Dagslett – E18, E16 Sandvika – Skaret og trafikkutfordringer knyttet til det nye sykehuset som er under oppføring i Drammen.

Ringerikeriksregionen

På Hønefoss møtte lokale krefter opp på rådhuset for å markere sin støtte til viktige samferdselsprosjekter for regionen. For NLF og transportnæringen er bedre E16 viktig å få politisk støtte til. Lokalavdelingslederen for NLF Hønefoss var blant dem som møtte politikerne på rådhuset. Han viste blant annet til de mange dødsulykkene på E16 i området, og at vi vet at skikkelige motorveier er løsningen for styrke trafikksikkerheten. Nå er det Ringerikes tur til å få et samferdselsløft, mente Rolf Lie.

Hallingdal – Rv7, vinterdrift og døgnhvileplasser

På komiteens dag to i Buskerud gikk turen til Hallingdal. Først stopp var Nesbyen hvor flomutfordringer ble fulgt opp etter at det også hadde vært tema på Ringerike. Rv7 ble gjennomgangstema gjennom hele dalen, men også beredskap og vinterdrift. På Gol ble komiteens buss tatt inn til kontroll sammen med andre tunge kjøretøy som passerte gjennom Hallingdal den dagen.

NLF hadde fått i oppgave å orientere om behovet for døgnhvileplasser. Per Egil Sundbrei fra NLF Hallingdal og regionsjef Roy N. Wetterstad tok utgangspunkt i at Norge ligger lagt etter det nasjonale målet

nsportkomité på rundreise i Buskerud

som er satt for døgnhvileplasser med bare 56 av 80 på plass. De gikk også inn på hvilken standard døgnhvileplassene bør holde og hvilke fasiliteter og tilbud de bør ha. Det har stor betydningen for rekrutteringen til sjåføryrket at det er gode forhold både på og langs veiene. Et politisk krafttak er nødvendig for å få fortgang i utviklingen av et godt nasjonalt nettverk med døgnhvileplasser. I området transportkomiteen besøkte ble spesielt Drammensområdet trukket frem. Der bør det komme en stor og fremtidsrettet kvalitetsdøgnhvileplass.

Stortingspolitikerne var også interessert i å høre om NLFs synspunkter på veiutviklingsbehov, vinterdrift, grønt skifte og infrastrukturen knyttet til overgang til miljøvennlige kjøretøy. Per Egil Sundbrei redegjorde i denne forbindelse for hans bedrift sine planer om å bygge ladestasjoner.

Etter befaringen på Gol kontrollstasjon og døgnhvileplass gikk turen til Ål hvor blant annet lokale flaskehalser og vinterregulariteten over Hardangervidda var tema. På Geilo var skredfare på agendaen.

Numedal og Kongsberg

På returreisen fikk transportkomiteen belyst noen av de store behovene som er for å få utbedret landets fylkesveier. Fv40 har en

rekke partier som det burde ha vært gjort noe med. Blant annet er det uholdbart med broer hvor det kun går en bil i bredden på en så trafikkert vei. En av disse, Grettefoss bru i Svene, er det nå besluttet å erstatte med ny bro og veitrasé.

De nye ordførerne i Numedal var innom bussen på veien gjennom dalføret – Oddvar Svendsen (Frp, Nore og Uvdal), Øystein Morten (Ap, Rollag) og Oda Bakke Fosen (H, Flesberg).

Komitéreisens siste stopp var i teknologiparken på Kongsberg.

Fornøyd Jone Blikra

Stortingsrepresentant Jone Blikra (Ap, Telemark) oppsummerer at det ble en svært nyttig og lærerik tur. – Åpenbart at spesielt Rv 7 har store utfordringer knyttet til veistandard og trafikksikkerhet på flere delstrekninger. Det er en god måte å se utfordringene direkte og nært når man kjører oppover Hallingdal og møter store vogntog på utfordrende vinterføre. For meg som komitémedlem er det av stor verdi å komme rundt på denne måten – noe komiteen gjør mye av. Vi har fått god og ekte informasjon, også av NLF, på turen.

– Vi har hatt med oss fagfolk fra både Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet og Bane Nor på hele reisen. Men det er vel så viktig å lytte til de lokale kreftene, som i

Årsmøter gjennomført i alle lokallagene i region 3

Det ble gjenvalg på lederne i samtlige åtte lokalavdelinger i NLF Region 3 når de avholdt sine årsmøtet i løpet av februar.

Det best besøkte årsmøtet var i Drammen og omegn Lastebileierforening hvor det var 45 deltakere. Der ble det for øvrig et generasjonsskifte i styret. I tillegg til en gjenvalgt leder som akkurat har passert 30 kom det inn to nye styremedlemmer i 20-årene.

GA SEG: Arne Yri (i midten) gikk ut av lokalavdelingsstyret etter 28 år. Inn i styret kom Tore Ruth (t.v.) fra Lier Billag og Håkon Utengen som er fjerde generasjon i Utengen Transport AS.

Følgende ledere fortsetter i lokallagene i NLF Region 3:

Larvik Lastebileierforening

større grad kan beskrive hverdagen - både hvordan det er å bo og arbeide i regionen og hvordan tilstanden på infrastrukturen preger hverdagen, sier stortingsrepresentanten fra Telemark.

KONTROLL: Kontroll av vare- og lastebiler foregikk mens transportkomiteen var på besøk på Gol

KALDT: Transportkomiteen ute i kulden på døgnhvileplassen på Gol

STÅR FOR TUR: Nå er det Ringerikes tur til å få et samferdselsløft, mente Lokalavdelingsleder Rolf Lie.

Husk påmelding til NLF Region 3 sin årskonferanse

NLF Region 3 sin årskonferanse med fylkesårsmøter 2024 avholdes på Strømstad Spa & Resort 5.–7. april. Nå nærmer det seg siste mulighet for påmelding.

Utstillere/samarbeidspartnere forventes å være i gang med sin stand fra 15.00-tiden på fredag. Kl. 18.00 er det båttur fra hotellet til øya Furuholmen, hvor det blir mat og hygge.

Program lørdag:

09.00: Fylkesårsmøter

10.30: Bransjeutstilling åpner

12.00: Lunch

Steffen Gulliksen

Tom Egil Buttedal Drammen og omegn Lastebileierforening

Numedal Lastebileierforening

Øvre Telemark Lastebileierforening

Terje Rustand

Dag Henning Hermansen

NLF Hønefoss Rolf Lie

Modum Lastebileierforening

Hallingdal Lastebileierforening

Sigdal/Krødsherad Lastebileierforening

Terje Grimnes

Ola Egil Leikvold

Ragnar Bendiksby

13.00: Årskonferanse

15.00: Utstillerpresentasjon – samtaler

16.00: Bransjeutstilling fortsetter

19.00: Festmiddag

Påmelding på www.lastebil.no/Aktuelt/ Hva-skjer

Bompengenivået på E39 øker

Det har nylig blitt innført en ny økning i bompenger på E39 mellom Kristiansand og Mandal, og prisen har nå økt til nesten 130 kroner per mil for lastebiler. Denne kostnadsøkningen forventes å gjelde også for veistrekningen videre forbi Lyngdal. Dette vil påvirke regional konkurransekraft mot de største markedene. For bedrifter som er avhengige av omfattende godstransport, vil dette utgjøre en betydelig utfordring. Selv om man kan vurdere å viderefakturere kostnadene til lastebileierne, er det viktig å huske at regningen til slutt må «lande» et sted. La oss illustrere dette med et eksempel:

En bedrift i Rogaland som produserer betongelementer får et anbud for bygging av en skole i Bærum. Konkurransen med betongprodusentene på Østlandet blir ikke bare begrenset til fraktkostnader, men inkluderer også bompenger på 2 500–3 000 kroner når den nye veien

fra Oslo til Stavanger er ferdig. Dette skaper regionale konkurransevridninger som kan være vanskelige å håndtere.

Fordelingsutfordringer og behov for takstendringer

Flere lastebileiere står overfor utfordringer med å fordele kostnadene, spesielt når de betjener flere kunder og må håndtere bompenger på egen drift. Det er nødvendig med endringer når bompengenivået blir så dramatisk høyt. Mens bompenger vedtas prosjekt for prosjekt, må det nå tas ansvar for den samlede belastningen fra Landgangen til Stavanger.

Behov for endringer i bompengetakster

Før konkursene rammer transportintensive bransjer, må takstene endres. Enten må nedbetalingstiden økes, eller staten kan tilføre mer midler til prosjektene. Alternativt kan man se på rentenivået i prosjektene. Intensiver for elbiler og oppsetting av bom på sideveier bidrar ikke til å forbedre konkurransesituasjonen.

Det er viktig å skille mellom næringstrafikk og personbiltrafikk. Personbiler har ofte alternativer som buss, bane og fly, mens næringstrafikken mangler slike alternativer. Bompengebelast-

ningen for næringstrafikk må reduseres betydelig for å unngå økonomiske utfordringer for bedriftene.

Regionale utfordringer og behov for endring

Bompenger er i ferd med å bli en kostnad som er regionalt uhåndterlig. Transportbedrifter og transportintensiv industri vil slite med å konkurrere på grunn av betydelige regionale forskjeller.

Ingen er så glad for ny vei som en sjåfør. Vi kaller ofte veien for sjåførens «fabrikkgulv». Ny vei forbedrer arbeidshverdagen for en yrkesgruppe som allerede opererer under strenge regimer, med utfordringer som mangel på døgnhvileplasser, toaletter langs veien og varierende vei- og vintervedlikehold.

Det beste man kan gjøre for en trygg arbeidshverdag for sjåføren er ny vei. Samtidig kan ikke kostnadene ved bruk av veiene være økonomisk bærekraftige for bedriftene, for å sikre at forbedringene tilfaller både sjåførene og bedriftene.

Ny vei er ikke bare viktig for trafikksikkerheten og nullvisjonen, men også for respekten for yrkessjåførene. Bompenger må tilpasses slik at de ikke blir en hindring for økonomisk forsvarlig bruk av veiene.

MÅ TILPASSES: Bompenger må tilpasses slik at de ikke blir en hindring for økonomisk forsvarlig bruk av veiene.

TEKST: Reidar Retterholt rr@lastebil.no

Møte med politisk ledelse i samferdsel

Agder og Rogaland fylkeskommuner er viktige støttespillere for vår bransje, da mesteparten av veinettet i Norge er fylkesveier.

Vi har gjennomført møter med lederen for samferdsel i Rogaland hos bedriftene TNR og Nor-Log. I tillegg planlegger vi et kommende møte med nestlederen hos Omdal Transport.

Før høstens valg gjennomførte vi møter med alle kandidatene til fylkesordførervervet.

Nylig avholdt vi et møte med lederen for samferdsel i Agder, Steinar Bergstøl Andersen. Møtet fant sted hos Pentagon Transport på Mjåvann i Kristiansand.

Det er viktig at den politiske ledelsen innen samferdsel har kjennskap til bransjen vår. De må ha innsikt i transportsektoren og være klar over våre viktigste utfordringer. I tillegg til en presentasjon av vår bedrift, ble følgende punkter diskutert:

Ny ambassadør fra regionen

Det er viktig for rekrutteringen å vise fram fin ungdom som representanter fra næringen.

Under årets transportkonferanse ble nye ambassadører vist fram. Sandra er ny ambassadør og arbeider til daglig hos Hustvedt & Skeie.

Hun er en flott ambassadør for bransjen og skal være med å fremme yrket blant ungdom.

• Tiltak under utbyggingen av Gartnerløkka

• Døgnhvileplasser

• Lade-/fylle-infrastruktur

• Videre utbygging av E39/E18

• Fylkesveier, spesielt de som betjener industrien

• Fritak fra bomringen for biogass/hydrogen

• Bompengebelastningen på E18/E39

• Ny skoleklasse i Flekkefjordsområdet

Årsmøtet 2024 i Sandnes

Årsmøte 2024 avholdes i Sandnes 19. til 21. april.

På agendaen står selvfølgelig årsmøter, der statssekretær Tom Kalsås vil være til stede for å presentere Nasjonal Transportplan. I tillegg vil det være mange samarbeidspartnere til stede i år. Dette gir god anledning til å ha en grundig dialog med leverandører. Det blir også rikelig med deilig mat og muligheten til å slå av en prat med mange kolleger.

Har du ikke mottatt innkallingen ringer du 907 73 207.

MØTE: Nylig avholdt vi et møte med lederen for samferdsel i Agder. Møtet fant sted hos Pentagon Transport på Mjåvann i Kristiansand. Her er Lars R Grimestad (t.v) og Steinar B Andersen.

TaUtdanningsmesse i Ålesund 2024

TaUtdanningsmessene arrangeres i ni byer, og NLF deltok i Ålesund den 29. januar. Deltakelse gir en unik mulighet til å kommunisere med ungdommer som søker utdanning og karriere.

NLF og TOK stod sammen som utstiller på messen og møtte hundrevis av ungdommer de presenterte utdannings- og arbeidsmuligheter for.

Messene gir en direkte kanal til målgruppen og mulighet til å påvirke ungdommens valg. To lærlinger og en lastebilsimulator bidro til verdifull kontakt med ungdommene.

Følg drømmen-arrangementet Mange ble nysgjerrige på joben som yrkessjåfør etter å ha opplevd lastebilsimulatoren. Ungdommene nevnte også interesse for «Følg drømmen»-arrangementet som NLF arrangerer hver høst ute hos skolene.

Simulatoren ga en realistisk smakebit

på yrket med konkurranser om beste tid. Fokus lå på kjøreglede i trygge omgivelser og viktigheten av å unngå kjegler for å forbedre totaltiden på simulatoren.

Messens besøkende fikk innsikt i ulike aspekter ved jobben som yrkessjåfør, inkludert logistikk, transport, og muligheten til å starte egen bedrift i bransjen. Spørsmål ble besvart for å hjelpe ungdommene på veien mot en vellykket karriere.

Venner på veien

Trafikksikkerhetskampanjen «Venner på veien» retter seg mot barn på 1. og 2. skoletrinn. Kampanjen er et initiativ fra Norges Lastebileier-Forbund, og gjennomføres av våre medlemmer sammen med ansatte i NLF.

Gjennom venner på veien kommer vi i direkte kontakt med elever og lærere. Målet er å lære barna mer om hvordan de

skal forholde seg til store lastebiler i trafikken. Undervisningen foregår i to deler. Første del foregår i klasserommet og andre del foregår ute i skolegården.

Vi oppfordrer våre medlemsbedrifter til å gjennomføre «venner på veien» på en skole i nærområdet.

Godt i gang

Tirsdag 30. januar og onsdag 31. januar gjennomførte vi venner på veien for 2. skoletrinn på Søråshøgda skole i Bergen.

Før jul i fjor hadde vi gjennomført programmet for 1. skoletrinn. Både elever og lærere var så imponert over opplegget at

Ung jentes innsikt

Den beste kommentaren gjennom dagen fikk vi fra en ung jente. Hun uttrykte at yrkessjåfør er det viktigste yrket, og at uten sjåførene har vi ingenting. Meldingen understreker viktigheten av yrket og betydningen av TaUtdanningsmessa for rekrutteringen til sjåføryrket.

MØTTE UNGDOMMEN: NLF og TOK stod sammen som utstiller på messen, møtte hundrevis av ungdommer og presenterte utdannings- og arbeidsmuligheter. Foto: Heidi Rudaa

TEKST: Heidi Rudaa hr@lastebil.no

GLADE BARN: Haugsdal Transport AS stilte med sjåfør og trekkvogn til glede for alle barna.

TEKST: Jan-Ove Halsøy joh@lastebil.no

NLFs styremøte hos Ottem Transport

Mandag den 5. februar 2024

fikk fylkesleder Torstein Otten i Ottem Transport muligheten til å være vert for NLFs styremøte i Møre og Romsdal.

TEKST: Heidi Rudaa hr@lastebil.no

Dette møtet er en del av en strategi der hele styret roterer mellom alle medlemmene i styret og for å fremme kompetanseutveksling og gi innsikt i hverandres transportbedrifter.

Dagens gjest på styremøtet var daglig leder i Opplæringskontoret (TOK), Trond Brændø, som la frem utfordringer i næringen og mulighetene innen videre samarbeid.

Styremøter som dette gir også en plattform for å styrke samholdet innen transportnæringen i fylket. Å rotere styremøtene mellom forskjellige selskaper gir ledere muligheten til å bli bedre kjent med bedriften til hverandre. Dette samholdet kan være uvurderlig, spesielt i en bransje der konkurransen ofte er intens. Å ha et nettverk av pålitelige kollegaer kan bidra til å løse felles utfor-

de ønsket nytt besøk der 2. skoletrinn fikk gjennomført det samme programmet.

Totalt fikk over 100 elever besøk av oss i løpet av de to dagene vi var på skolen. Tirsdag stilte Haugsdal Transport AS med sjåfør og trekkvogn. Onsdag stilte Bergen Spesial Transport AS med sjåfør og trekkvogn.

Bra for trafikksikkerhet og rekruttering

Dette er en fin måte å komme i kontakt med unge elever på, både for å bidra til trafikksikkerhetsforebyggende arbeid, men også for å «vekke» interessen for lastebiler og sjåføryrket i ung alder. Hvem vet, kanskje kan en av disse elevene en gang i fremtiden bli sjåfør i din bedrift.

dringer og fremme positiv vekst. Gjennom deling av erfaringer og beste praksis kan bedrifter identifisere områder der kostnader kan reduseres og effektiviteten økes.

Utvikling av transportnæringens fremtid

Et annet aspekt ved slike møter er å se mot fremtiden. Diskusjoner om trender, teknologiske fremskritt og bærekraftige praksiser er alle viktige elementer i bransjens utvikling. Å ha et sterkt nettverk av transportledere som

deler visjoner og strategier kan være katalysatoren for å forme bransjens fremtidige retning.

Implementering av Beste Praksis Gjennom kompetanseutveksling kan beste praksis fra ett selskap implementeres i andre. Dette kan omfatte effektive logistikkløsninger, bærekraftige tiltak eller innovative teknologiske anvendelser spesielt ser vi et stort behov her innen det grønne skifte. Resultatet er en løpende forbedring av bransjen som helhet. Dette er avgjørende for å sikre lønnsomhet og konkurransedyktighet i en bransje som ofte opererer med marginer.

Fylkesleder Torstein Ottem fra Ottem Transport representerer et viktig og fremoverlent transportselskap. Kompetanseutveksling, styrking av samholdet, fokus på bransjens fremtid, implementering av beste praksis og potensiell kostnadsreduksjon er alle viktige faktorer som kan drive bransjen fremover. Betydningen av slike møter og det samholdet de skaper innen transportnæringen, understreker viktigheten av samarbeid og kunnskapsdeling.

skole i Bergen. Dette er en fin måte å komme i kontakt med unge elever, både for å bidra til trafikksikkerhetsforebyggende arbeid, men også for å «vekke» interessen for lastebiler.

GODT MØTE: Daglig leder i Opplæringskontoret (TOK), Trond Brændø var gjest på styremøtet. Han presenterte både de utfordringene næringen står overfor og de mulighetene som ligger i videre samarbeid. Foto: Heidi Rudaa

VITKIG ARBEID: Her er Bergen Spesial Transport på plass hos Søråshøgda

Børstad transport satser på bærekraft og unge ledere

Børstad Transport ble grunnlagt av Ole Børstad i 1942 og de startet med å kjøre grus. Selskapet har hele tiden utviklet seg og i 2022 gjorde de grep ved å satse sterkere på bærekraft for å forberede seg på det grønne skiftet.

TEKST: Leif Jarle Christensen ljc@lastebil.no

Samtidig som det grønne skiftet er over transportnæringen, er det også tid for fjerde generasjon å ta over førersetet i bedriften. Sverre Myrvold Bjerve har derfor blitt ansatt som ny daglig leder, og Sindre Luftdal Nyeng har blitt ansatt som leder for innovasjon og bærekraft.

Det er heller ikke lenge til Børstad vil motta plakett for 60-års medlemskap i NLF.

Lange tradisjoner

Historien starter med at Ola Børstad kjøper sin første lastebil i 1942, en brukt

A-Ford midt under okkupasjonen av Norge. Frakt av grus var starten og selskapet ble hetende Sandkompaniet.

Neste bærebjelken skjedde i 1955 da Ola kjøpte en tømmerbil og når Nordenfjelske Treforedling (Norske Skog) fikk sitt første lass inn med Reidar Børstad i 1966.

60- og 70-tallet bestod ikke bare av Beatles og Elvis, men olja kom til Norge. I 1967 ble de første Volvo tankbilene kjøpt

Venner på Veien!

Vi innledet det nye året i 2024 med besøk ved Rosmælen Skole i Melhus og Meldal Skole i Orkland kommune. Begge skolene imøtekom oss varmt og uttrykte ønske om at vi kommer tilbake neste år. Vi oppfordrer alle til å ta kontakt med skoler i sitt område, slik at vi kan ordne et Venner på Veienbesøk.

inn og de begynte å kjøre for OK, som senere ble Statoil og som i dag er Circle K. Dette var starten på en type kjøring og det holder de på med fremdeles.

I 1989 åpnet de Europas første mottakslager for farlig avfall og i 2000 implementerte de Struktur og System og ble sertifisert med ISO 9001 for kvalitet og ISO 14001 for miljø. I 2003 stiftet de Trøndelag Gjenvinning, og 2004 kom døtrene Lisbeth og Karianne inn som eiere. Felleskjøpet ble i 2013 en stor og viktig kunde og i 2022 overtok nok en ny generasjon som skal lede dem gjennom det grønne skiftet.

Grønt skifte

I dag består forretningsområdene til Børstad transport av miljøtjenester innen farlig avfall og slam, matfôr og korn samt transport av gass og drivstoff

Børstad legger stor vekt på bærekraft. Hele 80 prosent av selskapets utslipp stammer fra verdikjeden, spesielt innenfor for-

retningsområdet miljøtjenester for farlig avfall og slam.

Selv om kun 17 prosent av utslippene kommer fra kjøretøyene, har de likevel en betydelig satsing på dette området. De er nå i ferd med å ferdigstille tre ladestolper med opptil seks plasser hver, utstyrt med 480 kwh ladere og en tilgjengelig kapasitet på 2MW i en ny transformatorstasjon. Børstad har gjort betydelige investeringer i ladeinfrastruktur.

Selskapet har også en ambisiøs satsing på elbiler og gassbiler, avhengig av arbeidsoppgavene. Denne satsingen har allerede resultert i betydelige besparelser på 6,4 tonn CO2 i perioden fra februar til april, og de ser frem til å oppnå enda større reduksjoner i fremtiden.

Farlig avfall utgjør den største andelen av utslippene, og Børstad jobber intenst med å finne løsninger for å redusere disse. De er optimistiske og har stor tro på å nå målene om en reduksjon på 55 prosent innen 2030.

SLIPPER DE UNGE TIL: Sverre Myrvold Bjerve (t.h), har derfor blitt ansatt som ny daglig leder, og Sindre Luftdal Nyeng har blitt ansatt som leder for innovasjon og bærekraft.

MELDAL SKOLE: Takk til Hess Transport, Halset Transport, Tangvik og Jordet Grustak.

ROSMÆLEN SKOLE: NLF takker Losen Transport og Eirik Losen.

DELTOK: Fra venstre: Ane Damli, Are Hansen, Tore Lo, Hans Georg Hess og Hans Hess.

Lokalårsmøter 2024

Årets lokalårsmøter startet i Namsos 2. februar og ble avsluttet på Røros 22. februar. Det har vært spennende og hyggelig å møte flere av medlemmene, og det har vært flere temaer utover den faste agendaen som valg og regnskap.

I tillegg til den vanlige årsmøteagendaen ble erkjennelsesmerker utdelt til flere. If, ved Roar Moe, gikk igjennom viktige temaer rundt pensjon og personforsikring og deltok på de fleste årsmøtene.

NLF, ved regionsjef Leif Jarle Christensen, informerte også om regionens fokus på Venner på veien, rekruttering, organisering, NLF i media og ikke minst trafikksikkerhet. Et tema som gikk igjen i alle lokalavdelingene var vinterdriften ved Trønderske fylkesveier. Dette er et tema som forventes å bli jobbet videre med av NLF.

40 ÅR: Gunni Amundal og Jan Petter Endalsvoll får tildelt 40-års merket

MED VARTA

40 ÅR: Inge Jordet og Arne Kvidal får tildelt 40-års merket

50 ÅR: Øyvind Lilleby og Jarle Ottesen får tildelt 50-års blankett

Lofotkonferansen 2024

Stort fokus på «de grønne øyene» – Lofoten, når NLF får presentert sin løsning til nullutslipp i regionen. Utfordringene er mange; lite strøm, ingen Biogass-fylling, ingen snarlig løsning på Biodiesel – samt et veinett som ikke vil tåle økte vekter og dimensjoner.

TEKST: Frank Lauritz Jensen flj@lastebil.no

Vi i NLF vil gjøre det vi kan for å sørge for at klimamålene blir nådd, men vi kan ikke gjøre dette alene. Det må sterke krefter til på offentlig side som sørger for infrastruktur og energiflyt.

Fremtidens løsninger vil mest sannsynlig medføre økte kostnader for transportkjøperne, og det er interessant å se hvordan markedet responderer på denne økningen.

Det som er helt klart er at vi ikke kan få forbedring uten forandring. Tungbilnæringen slipper ut 3 000 tonn CO2 ved å kjøre unødvendig til Moskenes i stedet for å få fergeanløp på Leknes. Dette forslaget om å flytte fergetrafikk blir ikke godt mottatt i Lofotens politiske miljø, men vi kan ikke gå rundt å

tro at vi kan fortsette med det vi gjør i dag og samtidig oppnå miljøgevinst.

Fylkesstyret i Nordland har enstemmig gått inn for å arbeide mot en løsning der ferger anløper Leknes. Denne saken er fremlagt for øverste ledelse i Statens vegvesen.

Møte med politisk ledelse i Troms fylkeskommune

Første uke i februar møtte NLF og MEF politisk ledelse i Troms fylkeskommune etter initiativ fra NLF.

TEKST: Odd Hugo Pedersen ohp@lastebil.no

Saker vi diskuterte var status på fylkesveiløftet hvor Troms fylkeskommune har lånt 2 mrd. for å utbedre 1 100 km fylkesvei med hovedvekt på oppgradering av bæreevne og dekke. Kontraktsstrategier er et tema både NLF og MEF er opptatte av. Vi ønsker begge kontrakter som er av en slik størrelse at våre medlemmer kan være direktetilbydere innenfor drift og vedlikehold av veinettet. Vi fikk også sett nærmere på prioriteringer inn mot Nasjonal tran-

sportplan samt status på Nordområdeveien. Vi opplever fylkeskommunen som en konstruktiv og lydhør veieier. Fra fylkeskommunen møtte fylkes-

varaordfører Benjamin Furuly , leder for hovedutvalg for samferdsel Mari Siljebråten og leder for hovedutvalg for kompetanse Cecilie Mathisen.

GODT OPPMØTE: Stor Deltakelse under årets Lofotkonferanse i Svolvær. Foto: Frank Lauritz Jensen.

DEN POLITISKE LEDELSE I TROMS: Varaordfører, Benjamin Furly, Leder for hovedutvalget for kompetanse, Cecilie Mathisen og leder for hovedutvalget for Samferdsel Mari Mathisen Siljebråthen. Foto: Odd-Hugo Pedersen.

Endelig gjennomslag på Trofors!

De som frekventerer strekningen sør for Mosjøen, har de siste årene hatt en fantastisk god vei å kjøre på. Da ser vi bort fra området rundt Trofors. Dette veistykket har ikke blitt oppgradert i sammen tempo som områdene nord og sør for Trofors. LNS som har jobbet med tunnelen fikk uventede geologiske utfordringer da de midt inne i fjellet traff et belte med morenemasser fra en tidligere istid. LNS har løst problemet på en forbilledlig måte og utviklet nye metoder for å forsere områder med slike utfordringer. Vi gratulerer LNS med gjennomslaget i tunnelen og håper at resterende veistykke snart blir åpnet for godstransporten.

Tid for yrkesmesser og rekruttering til yrket

Rekruttering er utpekt som et viktig satsingsområde for NLF. Vi deltar derfor på så mange utdanningsmesser som vi har kapasitet til . Den 7. og 8. februar var vi i Båtsfjord og i Tromsø. Begge steder var det godt oppmøte og stor interesse for yrkessjåførfaget. Målet med å delta er å oppmuntre flest mulig unge til å søke på yrkessjåførutdanningen, slik at bransjen alltid har tilgang til nye sjåfører. Stor takk til Jan Nylund og sønner, som gjør en stor innsats i sitt lokalmiljø for å rekruttere til bransjen.

FRA UTDANNINGSMESSEN: Jan Steinar og Audun Nylund,

LEVERANDØR AV KVALITETSPRODUKTER

Valvoline Oil AS Industriveien 27B

2020 Skedsmokorset

Tlf. 64 83 52 00

valvoline.no

Marius Kirkebye

Key Account Manager

Kommersiell transport & anlegg

marius.kirkebye@valvoline.no

Tlf. 936 58 868

Med fokus på kompetanse og kvalitet leverer Valvoline Oil AS smøremidler og produkter fra kjente merkevarer til det norske markedet.

Vår tekniske avdeling bistår deg med å velge riktige produkter til kjøretøy, maskiner og utstyr. Alle våre produkter lagres lokalt for å sikre tilgjengelighet og rask levering.

Joakim Skoglund Salgssjef

joakim.skoglund@valvoline.no

Tlf. 920 27 034

FEIRET: Onsdag 7. februar kunne tunnelfolka til NLS AS, tradisjonen tro, utbringe en skål på røysa etter å ha skutt den siste salven som lagde hull i Bergåsen. Foto: Håkon Bendik Pederesen, Statens vegvesen.

sammen med lærling Stina.

Foto: Odd-Hugo Pedersen.

Jubilanter

Fødselsdager i mars:

85 år

27. Alf Hermansen, 3825 Lunde

80 år

1. Johan Mago, 1930 Aurskog

3. Jan Mo, 5610 Øystese

3. Oddvar Nilsen, 8617 Dalsgrenda

10. Bertel Strisland, 4525 Konsmo

18. Knut Slåttsveen, 2850 Lena

29. Egil Barth, 3261 Larvik

75 år

3. Odd H. Hermandsen, 9100 Kvaløysletta

13. Helge Flåtelien, 3931 Porsgrunn

16. Otto Skjåkødegård, 2690 Skjåk

28. Øyvind Jensen, 8201 Fauske

Fødselsdager i april:

85 år

27. Birger Elvestad, 1718 Greåker

80 år

1. Svein Dramstad, 1820 Spydeberg

8. Arne Johansen, 1615 Fredrikstad

20. Per Berge, 4745 Bygland

28. Svein Arne Nyborg, 3521 Jevnaker

75 år

1. Øystein Green, 7654 Verdal

3. Arvid J. Olsen, 3145 Tjøme

12. Ole Magnar Merkesdal, 4072 Randaberg

15. Ole Martin Sørsdal, 3164 Revetal

17. Anne Lise Høgvoll, 2849 Kapp

18. Torbjørn Leland, 4639 Kristiansand S

26. Tor Sørlien, 2034 Holter

28. Odd Ivar Wærness, 7590 Tydal

70 år

1. Magne Nymo, 9027 Ramfjordbotn

5. Terje Romarheim, 5915 Hjelmås

15. Odd Even Olafsen, 8011 Bodø

17. Turid Porter, 7054 Ranheim

18. Torgeir Tingelstad, 1684 Vesterøy

26. Thor Kolbeinsen, 9300 Finnsnes

60 år

7. Robert Birkeland, 4790 Lillesand

10. Elling Varhaug, 4365 Nærbø

70 år

2. Elling Rognskog, 6683 Vågland

4. Frode Børven, 5610 Øystese

5. Per Arne Lunn, 2609 Lillehammer

7. Geir Jostein Røstad, 9018 Tromsø

13. Egil Kivijervi, 9511 Alta

29. Roar Skjønhals, 7273 Norddyrøy

60 år

5. Kai Undlie, 2846 Bøverbru

6. Lars Syversen, 1639 Gamle Fredrikstad

6. Terje Helleren, 4460 Moi

11. Jan Bakken, 3516 Hønefoss

12. Asle Solberg, 5392 Storebø

20. Tor Bergum, 2847 Kolbu

24. Magnar Nordal, 5960 Dalsøyra

25. Arne Ljotebø, 6996 Vadheim

27. Eva Murtnes, 1791 Tistedal

13. Jan Berger, 1358 ar

13. Amund Lyshaug, 9310 Sørreisa

15. Ståle Svanevik, 5172 Loddefjord

24. Øystein Fostervoll, 6036 Mauseidvåg

26. Tor Bjørkgård, 3628 Veggli

27. Børge Tjårnes, 8616 Mo i Rana

50 år

7. Roger Nordgård, 7318 Agdenes

8. Helge Steine, 4237 Suldalsosen

14. Kim Steinsholt, 3284 Kvelde

17. Ronny Skålien, 3350 Prestfoss

19. Audun Tandberg, 3360 Geithus

19. Frank Robert Fonnes, 5217 Hagavik

21. Øivind Gundersen, 3788 Stabbestad

27. Ådne Tjørhom, 4319 Sandnes

28. Ingvar Lunde, 7877 Høylandet

31. Rune Bergfald, 8520 Ankenes

50 år

2. Pål Kristian Kjærstad, 2022 Gjerdrum

3. Andre Jensen, 9020 Tromsdalen

10. Per Einar Warloff Sand, 3302 Hokksund

11. Thomas Borgen

12. Pål Hilmar Nikkerud, 3300 Hokksund

12. Jan Terje Øvland, 4715 Øvrebø

12. Rune Lien, 7290 Støren

14. Lars Erik Karlsson, 2230 Skotterud

18. Birgit Elise Grimstad, 2651 Østre Gausdal

19. Stian Hovland, 4104 Jørpeland

25. Kenneth Berge, 4331 Ålgård

29. Dan IngeFjærvik, 0980 Oslo

Per Odd Berge, 4745 Bygland

Per Odd begynte å kjøre lastebil i 1968 og har fått erfaring med Man, Volvo, Scania og Mercedes gjennom årene som lastebileier. Han har hovedsakelig jobbet med tømmer- og anleggstransport, men nå er han pensjonist. Per Odd har vært lokalforeningsformann i fire år og fylkesformann i Aust-Agder i 13 år. I dag er han fortsatt engasjert og fungerer som leder i rådet for eldre og personer med funksjonsnedsettelse i Bygland kommune, nå inne i sin tredje periode.

Geir Jostein Røstad, 9017 Tromsø

Geir Jostein begynte å kjøre lastebil i 1985. Det startet med krankjøring for byggefirma (Byggmakker). I dag har han åtte biler og leverer transporttjenester innen Thermotransport, tippkjøring, betong og asfalt. På fritiden liker han å være på hytta i Dåfjord, som ligger utenfor Tromsø, og å gå på fotturer.

Lars Erik Karlsson, 2230 Skotterud

Lars Erik begynte som bilberger hos KR Repseth Auto AS i 1997, og har kjørt mange ulike typer biler som Man, Iveco, Dodge, Mercedes og Scania. Han begynte som tungberger med en Scania 76 super 64-modell med Ekåspåbygg og fortsatte med en Scania 142-85-modell med Hagglund påbygg. Nå kjører han tungt med en 2014-modell Scania R560 med Falcom påbygg. Selskapet har syv biler og en John Deere skiddy til terrengberging. Bilberging er ikke bare en jobb for Lars Erik; det er en livsstil som også har blitt hans hobby. Han har til og med kjøpt seg en gammel JD Skiddy, som han har bygd om til en terrenggående bergingsmaskin, og gleder seg til å ta den i bruk.

Birgit Elise Grimstad, 2651 Østre Gausdal

Birgit tok lastebillappen i voksen alder, og hun kjørte opp for CE på 48-årsdagen sin. Det blir ikke så mye kjøring i hverdagen siden hun jobber i administrasjonen. Likevel hjelper hun til med å kjøre biler til og fra verksted i tillegg til at hun kjører litt tippbil i ferieavviklingen og brøytebil en sjelden gang. Selskapet har flere ulike bilmerker, og for tiden innehar de Scania, Volvo og MAN. Sigurd & Ola Grimstad har totalt 54 biler og tar på seg de fleste typer kjøring, utenom frys og kjøl. Birgit har hatt og innehar flere verv i NLF. Hun har vært kasserer/sekretær i Gausdal Lastebileierforening og er nestleder i Region Innlandet. I tillegg er hun med i faggruppe for rekruttering og i brukerutvalget for Fair Transport i NLF sentralt. På fritiden finner du henne på Friskis og Svettis Gausdal/Lillehammer, både som mosjonist og treningsleder. Utover dette setter hun stor pris på å oppleve nye steder, og ikke minst bli kjent med nye folk!

Forbundsstyret

Tore Velten Forbundsleder

Aov Transport AS Telefon 90 52 04 38

Epost: tv@lastebil.no

Anders Krog Nestleder, Region 1

Anders Krog Transport AS Mobil: 97 76 11 68

E-post: anders@krogtransport.no

Faggrupper

BILBERGING

Leder:

Bjørn Ivar Gunhildgard 90 03 54 40 big@lastebil.no

Fagansvarlig:

Frank Lauritz Jensen 91 63 12 54 flj@lastebil.no

Ressurspersoner:

Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no

1: Geir Homlund 92 85 78 76 geir@bkranservice.com

2: Morten Grønvold 90 09 83 72 morten@redningsverket.no

3: Dag Lie 90 57 66 41 d-li2@online.no

4: Gunnar Hunsbedt 95 93 05 61 gunnar@hunsbedt.no

5: Tore Daugstad 90 55 20 00 tore@straumenbil.no

6: Jo Roger Blengsli 41 43 83 50 joroger@blengslibilberging.no

7: Tor Sverre Isaksen 99 55 58 74 torsverre@tsinorway.no

7: Frank Sebulonsen 90 98 04 32 frankseb@gmail.com

TEKNISK

Leder:

Kjell Haugland 91 13 53 00 kh@orland.no

Fagansvarlig:

Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no

Ressurspersoner:

3: Ivar Mustvedt 99 45 2 161 ivarmust@online.no

3: Jan-Petter Abrahamsen 95 19 94 46 semijan@online.no

5: Inge Råheim 91 66 57 57 inge@raaheim.no

5: Per Bortheim 95 11 45 30 per@bortheim.no

6: Arnt Egil Aune 91 39 69 69 ae@aune-transport.no

6: Kay Arne Kristiansen 90 77 16 36 kayarne@kristensenstransport.no (Ressursgruppene er knyttet til Teknisk faggruppe basert på sak)

VAREBIL

Leder:

Hilde Natedal 95 87 69 08 hn@lastebil.no

Fagansvarlig:

Jan-Terje Mentzoni 41 50 67 80 jtm@lastebil.no

Medlemmer:

3: John Erik Kjettorp 98 24 10 21 johnerik@jekra.no

5: Paal Johannesen 91 15 52 00 paal@emd.as

6: Odd-Erik Grønning 91 69 99 20 oeg@kystbudet.no

7: Pål Edvin Joakim Olsen 94 80 28 88 paal@altalastebilsentral.no

Bjørn Ivar Gunhildgard Styremedlem, Region 2

Fjellvang Transport AS Mobil: 900 35 440

E-post: big@lastebil.no

Hilde Natedal Styremedlem, Region 3

Tipp Transport AS Mobil: 958 76 908

E-post: hn@lastebil.no

ADR

Leder:

Anders Krog 97 76 11 68 anders@krogtransport.no

Fagansvarlig:

Jone Klingsheim 46 85 81 40 jk@lastebil.no

Ressurspersoner:

Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no

1: Tor Vidar Frydenlund 91 38 03 85 torvidar@ngtas.no

2: Ørjan Bråthen 98 21 56 08 orjan.brathen@martinsen.no

3: Audun Tandberg 90 53 12 98 audun@tandbergtrans.no

3: Terje Grønaasen 99 20 78 08 terje@lgt.as

4: Jarl Kvam 90 55 25 18 jarl.kvam@litra.no

4: Ove Erik Vika 91 66 55 30 oveerik.vika@sr-group.no

7: Eirik Markussen 95 21 50 11 eirik@bergtransport.no

7: Raimon Andersen 913 34 766 raimon@bergtransport.no

VINTERDRIFT

Leder:

Rune Holmen 91 79 86 92 rh@lastebil.no

Fagansvarlig: Thorleif Foss 41 40 35 99 tf@lastebil.no

Ressurspersoner:

1: Sigurd Nicolai Jakhelln 97 55 58 00 snj@jakhelln.as

2: Arild Olsbakk 91 34 26 04 firmapost@olsbakktransport.no

4: Roar Osen 90 59 00 59 roar@osentransport.no

4: Tore Sigmundsen 97 65 35 94 tore@sigmundsen.no

5: Norman Hole 91 86 30 05 norman@hole-maskiner.no

5: Arne Skulstad 96 50 88 70 post@hauglandtransport.no

6: Ole Bernhof Mork 90 63 10 37 olebernh@online.no

7: Arnt Harald Wang 91 37 0 306 arntwang@start.no

DYRETRANSPORT (FORELØPIG)

Leder:

Øyvind Lilleby 90 54 33 10 ol@lastebil.no

Fagansvarlig:

Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no

Ressurspersoner:

NLF: Guttorm Tysnes 95 77 47 61 gt@lastebil.no

2: Kjell Jon Nyløkken 90 06 61 99 kjell.jon@dyretransport.no

4: Egil Torgersen 99 24 06 64 e@rt-as.no

5: Frank Holene 97 55 88 34 frank@holene.no

6:Erling Vaula 91 32 30 05 erling@agrotransport.no

Region – Navn Mobil E-post

Region – Navn Mobil E-post

Kjell Haugland Styremedlem, Region 4

Ørland Transport AS

Telefon: 51 70 91 00 / Mobil: 91 13 53 00

E-post: kh@lastebil.no / Faks: 51 70 91 01

Faggrupper

TØMMER

Leder:

Inge Råheim Styremedlem, Region 5

Råheim Transport AS Mobil: 91 66 57 57

E-post: ir@lastebil.no

Øyvind Lilleby Styremedlem, Region 6

P.R. Lunkan Transport AS

Mobil: 90 54 33 10

E-post: ol@lastebil.no / Faks: 74 16 02 41

Rune Holmen Styremedlem Region 7

Postboks 529, 9615 Hammerfest

Mobil: 917 98 692

E-post: holmtran@online.no

Øyvind Lilleby 90 54 33 10 ol@lastebil.no

Fagansvarlig:

Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no

Ressurspersoner:

Guttorm Tysnes 95 77 47 61 gt@lastebil.no

1: Bjørn-Erik Unneberg 90 12 75 12 Bjorn.unneberg@gmail.com

2: Frank Olav Korntorp 93 24 15 94 folako@online.no

3: Ivar Mustvedt 99 45 21 61 ivarmust@online.no

3: Ørnulf Warberg 91 88 50 45 warberg@trekk.no

4: Dag Magne Grødum 90 82 97 93 marit@oddgrodum.no

5: Gøran P. Kårstad 95 98 81 90 gpkarstad@gmail.com

6: Gunni K. Amundal 48 07 52 96 postmaster@kverndal.no

7: Alf-Erik Eliassen 90 12 3 835 alf-e-el@online.no

DISTRIBUSJON OG LANGTRANSPORT

Leder:

Bjørn Ivar Gunhildgard 90 03 54 40 big@lastebil.no

Fagansvarlig:

J. Kristian Bjerke 90 18 94 44 jkb@lastebil.no

Ressurspersoner:

NLF: Reidar Retterholt 90 77 32 07 rr@lastebil.no

1: Bård Solberg 90 78 22 12 bard@solbergtransport.no

2: Ørjan Bråthen 98 21 56 08 orjan.brathen@martinsen.no

4: Ove Erik Vika 91 66 55 30 oveerik.vika@sr-group.no

5: Arild Hoff 48 01 87 00 hoff@hktransport.no

6: Oddbjørn Kristensen 90 77 43 67 oddbjørn@kristensenstransport.no

7: Harry Reinnes 91 31 98 98 hreinea@online.no

RESSURSGRUPPE SPESIALTRANSPORT

Leder:

Kjell Haugland 91 13 53 00 kh@orland.no

Fagansvarlig:

Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no

Ressurspersoner:

1: Thomas Aarnes 93 44 0 872 thomas@bulltrans.no

4: Sjur Lode 93 21 50 61 sjur@kleppspesial.no

4: Kai Werdal 90 16 15 55 kai@werdal.no

5: Ståle Dyngeland 98 22 51 18 staale.dyngeland@royaltransport.no

6: Odd-Are Skogstad 97 03 87 02 odd.are.skogstad@proventransport.no

7: Joacim Saus 99 40 54 40 Jokkesaus@gmail.com

REKRUTTERING

Leder:

Inge Råheim 91 66 57 57 inge@raaheim.no

Fagansvarlig: Christopher Sternfalk 41 36 57 63 cs@lastebil.no

Ressurspersoner:

NLF: Heidi Rudaa 40 55 58 26 Hr@lastebil.no

1: Nikolai Jakhelln 97 55 58 00 snj@bjakhelln.as

1: Morten Nore 93 40 69 00 morten.nore@mtf.no

2: Birgit Elise Grimstad 91 67 40 67 birgit@grimstadas.no

3: Morten Utengen 95 89 51 00 mu@utengen.no

5: Jarle Raad 97 05 30 11 jarle.raad@transferd.no

6: Gunni K. Amundal 48 07 52 96 postmaster@kverndal.no

7: Karianne Ervik 41 69 30 76 karianne@erviktransport.no

RESSURSGRUPPE KLIMA

1: Knut Berger 93 40 66 00 kb@tf.no

1: Kjell Utne 90 51 11 65 kjell@utne-transport.no

2: Knut Ruud 90 84 60 66 knut@ruudstransport.no

3: Morten Utengen 95 89 51 00 mu@utengen.no

3: Rune Tøftum 95 24 25 00 rune@norbark.no

3: Frode Bjønnes 90 13 26 88 frode@fbtran.no

4: Lars Reidar Grimestad 47 20 88 20 lars.grimestad@pentagonfreight.com

4: Vegard Solheim 95 11 17 33 vegard@solheimtransport.no

5: Steinar Karlsen 93 49 22 00 steinar.karlsen@litra.no

5: Torsten Ottem 90 69 66 58 torstein@tottem.no

6: Sverre Myrvold Bjerve 94 17 90 78 smb@borstad.no

7: Hans Martin Haukebøe 97 69 24 00 hans.martin@haukeboe.no

Brukerforum Fair Transport

Region – Navn Mobil E-post

1: Rune Jørgensen 91 34 05 50 rune.jorgensen@rjas.no

2: Birgit Grimstad 91 67 40 67 birgit@grimstadas.no

3: Marianne M. Sørsdahl 414 85 974 marianne@tstransport.no

4: Ove Erik Vika 91 66 55 30 oev@sr-group.no

5: Jørund Vevle 41 53 94 80 jorund@systemtrafikk.no

6: Jomar Skånøy 91 83 64 70 jomar@jomarskanoy.no

7: Janne Slåttøy 95 36 83 79 janne@slaattoy.no

Region – Navn Mobil E-post

Region – Navn Mobil E-post

Fylkesavdelinger

REGION 1

Regionsjef J. Kristian Bjerke

Mosseveien 60, 1640 Råde

Mobil: 90 18 94 44

Faks: 22 20 56 15

E-post: jkb@lastebil.no

ØSTFOLD

Fylkesleder Erik Graarud

Fredrikstad Transportforum AS

Titangaten 7B, 1630 Gamle Fredrikstad

Telefon: 69 35 72 72

Mobil: 90 97 20 85

Faks: 69 35 72 70

E-post: post@graarud-ftf.no

OSLO/AKERSHUS

Fylkesleder Nicolai Jakhelln

Jakhelln AS

Jølsenveien 26, 2000 Lillestrøm

Telefon: 63 88 99 30

Mobil: 97 55 58 00

E-post: snj@jakhelln.as

REGION 2

Regionsjef Guttorm Tysnes

Stolvstadvegen 1, 2360 Rudshøgda

Mobil: 95 77 47 61

E-post: gt@lastebil.no

INNLANDET

Fylkesleder Arild Olsbakk

Tlf: 62463215

Mobil: 91342604

E-post:

firmapost@olsbakktransport.no

REGION 3

Regionsjef Roy N. Wetterstad

PB 1027, 3601 Kongsberg

Mobil: 96 64 02 99

E-post: rnw@lastebil.no

BUSKERUD

Fylkesleder Per Einar

Warloff Sand

Varlo 3, 3300 Hokksund

Mobil: 90 68 05 69

E-post:

pe-sand@gs-transport.no

TELEMARK

Fylkesleder Frode Bjønnes

Bjørndalsjordet 51, 3740 Skien

Mobil: 948 24 804

E-post: frode@fbtran.no

VESTFOLD

Fylkesleder Henning Hansen

Mobil: 93 00 49 77

E-post: post@bulktank.no

REGION 4

Regionsjef Reidar Retterholt

c/o Rolands, Mjåvannsveien 188, 4628 Kristiansand S

Mobil: 90 77 32 07

E-post: rr@lastebil.no

ROGALAND

Fylkesleder Tore Sigmundsen

Mobil: 97 65 3594

E-post: tore@sigmundsen.no

AGDER

Fylkesleder Roar Osen

Mobil: 905 90 059

E-post: roar@osentransport.no

REGION 5

Regionsjef Jan Ove Halsøy

Søre Brurås 3, 5131 Nyborg

Mobil: 92 03 83 33

E-post: nlfvest@lastebil.no

Rådgiver Heidi Rudaa

Fannestrandsvegen 17, 6415 Molde

Mobil: 40 55 58 26

E-post: hr@lastebil.no

HORDALAND

Fylkesleder Per Atle Ådland

Mobil 97 05 66 60

E-post: per@adland.no

SOGN OG FJORDANE

Fylkesleder Asgeir Gill

Tlf: 57 85 43 81

Mobil: 90 17 51 66

E-post: post@mct.no

MØRE OG ROMSDAL

Torstein Ottem

Ottem Transpsort

Industrivegen 84, 6600 Sunndalsøra

Mobil: 90 94 74 44

E-post: torstein@tottem.no

REGION 6

Regionsjef Leif Jarle Christensen

Kvenildmyra 5, 7093 Tiller

Mobil: 416 53 342

E-post: ljc@lastebil.no

TRØNDELAG

Fylkesleder

Gunni Kverndal Amundal

Henry Kverndal AS

Stilhaugen 34, 7170 Åfjord

Tlf: 72 53 16 34

Mobil: 48 07 52 96

E-post: postmaster@kverndal.no

REGION 7

Regionsjef Odd Hugo Pedersen

Postboks 194, 9156 Storslett

Mobil: 91 57 02 43

Faks: 94 76 23 79

E-post: troms@lastebil.no

Rådgiver Frank Lauritz Jensen

Stordalsveien 9, 8011 Bodø

Mobil: 91 63 12 54

Faks: 75 40 25 01

E-post:flj@lastebil.no

NORDLAND

Fylkessleder Frank Brubakk

Frank Brubakk Transport

Anette Sagensvei 10

8658 Mosjøen

Mobil: 977 0 6819

E-post: fran-bru@online.no

TROMS

Fylkesleder Alf Erik Eliassen

Mobil: 90 12 38 35

E-post: alf-e-el@online.no

FINNMARK

Fylkesleder

Pål Edvind Joakim Olsen

Tlf: 78 44 47 70

Mobil: 948 02 888

E-post: paal@altalastebilsentral.no

Sliter du med tunge tanker etter en ulykke?

KONTAKT KOLLEGAHJELPEN!

Kollegahjelpen i NLF er et nettverk av vanlige NLF-medlemmer, som har fått opplæring i det å gi støtte ved kriser. Alle har skrevet under på et taushetsløfte, for at det dere snakker om skal bli mellom dere to. Kollegahjelpen er gratis og frivillig. ER DU I TVIL OM DU SKAL KONTAKTE KOLLEGAHJELPEN? GJØR DET!

Finn kollegahjelpen i ditt område og ta kontakt.

Østfold Ole Johnny Sørensen 90 82 01 00 olanso66@gmail.com

Steinar Enderød 91 73 01 42 steinar@enderod.no

Jon Brødremoen 98 21 49 70 jon.brodremoen@online.no

Freddy Aasheim 93 89 31 93 freddy.aasheim@hotmail.com

Oslo/ Geir Homlund 92 85 78 76 geir@bkranservice.com

Akershus Helene Homlund 92 23 99 02 helene@bkranservice.com

Nicolai Jakhelln 97 55 58 00 snj@jakhelln.as

Innlandet Guttorm Tysnes 95 77 47 61 gt@lastebil.no

Tore Velten 90 52 04 38 tv@lastebil.no

Arne Trondsen 99 21 19 63 arntrond@online.no

Odd Haakenstad 90 61 88 15 odd.haakenstad@gmail.com

Oddbjørn Vestli 91 79 28 38 oddbjorn.vestli@gmail.com

Kjell Erik Strand 95 85 57 44 kj-e-str@online.no

Connie Thoresen 97 54 26 40 connie.aht@hotmail.com

Martine Kilen 90 52 51 98 martine-a-kilen@hotmail.com

Tone E. Røysom 91 37 13 20 tone@grimstadas.no

Buskerud Per Arne Yri 91 10 61 84 arne.yri@lifi.no

Eva Karin Høgberg 90 10 13 28 evaka@live.no

Tom Pedersen 91 88 10 00 tomsbilb@online.no

Vestfold Olav Askjer 45 91 37 50 Olav@askjer.no

John Ove Villung 93 40 97 70 jov@vodata.no

Telemark Anita Kaasa 48 03 70 35 anita@kaasatransport.no

Anne Lise Øverland 99 21 62 01 aloverland@overlandtransport.no

Jon Reidar Solstad 97 58 53 73 Jrsolstad51@gmail.com

Agder Robert Birkeland 91 87 91 00 rita@bendiks-transport.no

Kjell N. Nilsen 90 54 08 14 kjell@kjellnnilsen.no

Kai Nilsen 90 54 08 15 kai@kjellnnilsen.no

Reidar Retterholt 90 77 32 07 rr@lastebil.no

Steinar Solberg 48 01 30 00 post@hk-solberg.no

Rogaland Tor Magnar Berge 90 67 02 26 Tor.magnar.berge@gmail.com

Harald Reinertsen 91 18 76 24 har-rei@online.no

Trond-Erik Farestveit 92 80 13 32 trfarestveit@hotmail.com

Endre Krakk 48 12 48 60 krakk@online.no

Psykologvakten

Gjennom medlemskapet i NLF og i samarbeid med forsikringsselskapet If, får du ved behov tilgang til psykologisk førstehjelp, uten henvisning fra allmennpraktiserende lege. Du kan benytte tjenesten i forbindelse med alvorlige hendelser på arbeidsplassen eller i fritiden. Tilbudet gjelder også familien.

Grønt nummer: 22 96 50 07

415

Hordaland Liv Marie Lie 91 35 66 06 livilie@msn.com

Torgils Rogne 91 37 49 81 torgrogn@online.no

Frode Børven 91 69 30 59 frode.borven@kvamnet.no

Leif Harald Kallekleiv 90 98 65 10 Leifhka@gmail.com

Arne Marås 91 81 72 43 arnemara@online.no

Sogn og Andreas Skrede 46 13 19 72 andreas.skrede.as@gmail.com

Fjordane Reidar Svalheim 97517075 reidar.svalheim@enivest.net

Møre og Odd Inge Tøsse 90 12 70 65 sv-ktoe@online.no

Romsdal Nils Ivar Heggem 90 66 30 40 nils.ivar@heggem.no

Rune Rasmussen 47 70 72 20 rra@fritzoeengros.no

Roger Hagen 41 54 62 88 Pumperoger@gmail.com

Trond Rasmussen 95 86 34 49 trond@halaasts.no

Trøndelag Arnt Egil Aune 91 39 69 69 post@aune-transport.no

Olav Skarsbakk 48 04 12 08 olav@skarsbakk.no

Hans Georg Hess 95 96 27 04 hansg@hesstransport.no

Lars Torstein Halseth 90 76 20 75 lthalset@online.no

Nordland Nils Harry Jakobsen 41 55 03 23 njojako@online.no

Jonas Sørensen 97 68 57 84 jonas@krtransport.no

Kjell Sakariassen 47 90 53 17 kjell@termotrans.no

Ståle Baustad 90 74 34 50 staabaus@gmail.com

Frank L. Jensen 91 63 12 54 flj@lastebil.no

Martin Kristoffersen 48 25 24 72 martink1991@live.no

Troms Elling Haukebøe 90 58 64 90 elling@haukeboe.no

Anders Overvåg 98 89 96 31 anders@r-edvardsen.no

Dagfinn Eliassen 97 67 83 03 dagfinneliassen567@gmail.com

Finnmark Rune Holmen 91 79 86 92 rune@holmentransport.no

Yngve B. Harila 91 74 78 98 yngve@ybh.no

Jørn Sverre Hansen 95 84 39 00 j.sverre@otral.no

Jan Steinar Nylund 99 27 12 01 firmapost@jns.no

Ved ulykker i utlandet fungerer Sjømannskirken som NLFs kollegahjelp.

(+47) 95 11 91 81

Alarmtelefon: 415 44 400

Besøk legen – uten å ta fri

Hvis noe skjer, er vi her for å hjelpe deg. Det er det en forsikring skal gjøre. Men en god forsikring gir deg også noe mer. Med vår helseforsikring har du og dine ansatte alltid tilgang til lege – uten å ta fri eller dra noe sted. Trenger du en henvisning, en resept eller bare en prat med en lege kan du gjøre det med en videosamtale på mobilen. Du kan på mange måter si at med helseforsikring fra If har du alltid legen ved din side.

Konsultasjon med legene på Hjemmelegene er inkludert i helseforsikringen din – og du betaler ingen egenandel.

I samarbeid med:

Vil du vite mer om If Helseforsikring?

Ta kontakt med en av våre NLF spesialister på 21 49 71 69, eller les mer på if.no/nlf.