NR. 4/2024
ÅRGANG 77
UTGITT AV NORGES
LASTEBILEIER-FORBUND
– Når sakene er ferdig diskutert og forbundet har gjort sine vedtak, så er vi ferdigsnakka. Det er antageligvis like mange meninger som det er folk i dette rommet, og alle kan aldri bli helt fornøyde. Men det er det som er deilig med en medlemsstyrt organisasjon. Flertallet bestemmer.
NLF-direktør Knut Gravråk. Side 20-22.
• ÅRETS REPRESENTANTSKAPSMØTE:
Side 20-22
Akselløftsaken: – VIKTIG SEIER FOR HELE NÆRINGEN
Utengen Transport: 100-ÅRS JUBILEUMSFEIRING
Scania tar et stort sprang fremover med vårt digitale Smart Dash som jobber sømløst med ny data- og kommunikasjonsteknologi.
Med avanserte sikkerhetsfunksjoner, tilkoblede kart, egendefinerte digitale tjenester, fjerndiagnostikk, trådløse oppdateringer og mer.
Leder
Akselløftsaken: Stor NLF-seier
Enighet i lønnsoppgjøret
Slik møter Ruuds Transport det grønne skiftet
Tidenes beste representantskapsmøte
Utengen Transport fyller 100 år
Ung i Transport
Her skal Gasum bygge tre nye fyllestasjoner
Se ruta for «Følg drømmen – ikke strømmen»-turneen
NLF Lederforums vårseminar
Foreslår nasjonalt løyvekrav på varebil
Jubileumsidene
Regionsider
Gule sider
Et strengere regelverk for varebilbransjen vil kunne være med på å overføre måten tungtransporten driver ansvarlig på. Side 42
Administrerende direktør NLF, Knut Gravråk
Norges Lastebileierforbund er en organisasjon av, med og for lastebileiere. Det er medlemsbedriftene våre som vet best hvor skoen trykker, og det er de som skal bestemme hva NLF skal prioritere i sitt arbeid. NLF på sitt beste er et NLF hvor medlemmene blir hørt og bestemmer.
Annethvert år samles vi derfor til landsmøte der medlemmene, gjennom sine valgte representanter, bestemmer retningen organisasjonen skal ta, og de overordnede rammene for det NLF skal jobbe med.
Men verden rundt oss stopper ikke opp mellom landsmøtene. Nye problemstillinger vi må ta stilling til dukker opp, og det vil av og til være behov for å justere kursen. Dermed kan ikke medlemsdemokratiet ta pause mellom landsmøtene. Årene det ikke er landsmøte, har vi derfor representantskapsmøte. Og skal man dømme etter årets representantskapsmøte er det ingenting som tyder på at medlemsdemokratiet har tatt ferie.
Til den politiske debatten var det sendt inn forslag fra alle landets hjørner. Alt fra omfattende og driftskritiske spørsmål, til saker som handlet om hverdagslige irritasjonsmomenter for våre sjåfører. Så mange tok ordet under debattene at vi måtte gå over tiden. Det er bra! For det viser at tillitsvalgte tar tilliten de har fått på alvor, og løfter saker de vet er viktige for sin region.
De mange gode vedtakene som ble gjort skal forbundsstyret, fylkesstyrene og administrasjonen jobbe videre med. Ofte er det sånn at også de sakene som kanskje kan oppleves som små, kan vise seg å ha stor betydning for våre sjåfører, våre bedrifter, eller hele næringen. Nettopp derfor er det så viktig at medlemmene deltar aktivt med å melde inn problemstillinger og løsninger, og aktivt benytter seg av medlemsdemokratiet i alle ledd i NLF.
Forbundsstyret og administrasjonen har et ansvar for å legge til rette for et levende medlemsdemokrati. Men så må medlemmene og tillitsvalgte se mulighetene til å påvirke og benytte seg av det.
Når jeg, eller andre, går i politiske møter med mål om å påvirke politikerne – går vi på vegne av alle dere som er medlemmer i NLF. Eller når vi møter Statens vegvesen, departementer eller fylkeskommuner. Vi jobber for at våre medlemsbedrifter skal få rettferdige betingelser, og for at de som driver lovlig transport ikke skal bli utkonkurrert av banditter som ikke følger spillereglene. Det er nettopp derfor NLF kanskje er viktigere enn noen gang. Både for å sørge for at politikerne lager lover og regler som løfter næringen vår opp, og for å hindre dårlige avgjørelser som går på bekostning av bedriftenes evne til å levere trygg, effektiv og bærekraftig transport.
Derfor er det avgjørende at medlemmene i NLF bruker sin mulighet til å fortelle hvor skoen trykker. På bakgrunn av dette kan vi forklare politikerne hvordan de kan lage sko som passer litt bedre. Det gir meg muligheten til å fortelle politikerne akkurat hvordan en lov eller et anbud påvirker din bedrift, og komme med forslag til hvordan det kunne vært gjort bedre.
Jeg ser frem til å jobbe videre med sakene fra representantskapsmøtet, for å gjøre norsk transportnæring mer konkurransedyktig og bærekraftig enn noen gang.
Heldigvis har jeg det store NLF-laget i ryggen. Og sammen får vi det til.
Opptrykk eller gjengivelse, helt eller delvis fra dette magasinet er i strid med åndsverksloven og kan ikke gjøres uten tillatelse fra utgiver.
Postboks 7134 St. Olavs plass
Besøksadresse: St. Olavs gt. 25, 0130 Oslo
Telefon: 415 44 100 / Faks: 22 20 56 15
E-post: redaksjon@lastebil.no
NLF-Magasinet er organ og talerør for Norges Lastebileier-Forbund. Dets formål er å markedsføre forbundets visjon og synspunkter. NLF er ikke medlem i noen av pressens foreninger.
UTGIVER: Norges Lastebileier-Forbund
ANSVARLIG REDAKTØR: Knut Gravråk: kg@lastebil.no
REDAKTØR: Kjell Olafsrud: ko@lastebil.no
JOURNALIST: Elisabeth Nodland: en@lastebil.no
ANNONSER: Jørn H. Andersen, mobil: 90 13 08 66 E-post: jha@lastebil.no
ANNONSESTØRRELSER:
Oppslag: b 95 x h270mm
1/1 side: b185 x h270 mm
1/2 side bredde: b185 x h130 mm
1/2 side høyde: b82 x h270 mm
1/4 side: b185 x h65 mm
Formater utfallende annonser
1/1 side: b210 x h297 mm + 3 mm utfallende
1/2 side: b210 x h148 mm + 3 mm utfallende
GRAFISK DESIGN OG PRODUKSJON: design2you as • Rita Caspersen
TRYKK: Rolf Ottesen AS
FORSIDEFOTO: Elisabeth Nodland
Bladet utkommer 8 ganger årlig Opplag nr. 4/2024: 11 000
ISSN 1894-1362 (trykt utg.)
ISSN 1894-1370 (online)
TIDKREVENDE OG LANG SAK: ut i tid, men nå håper Morten Utengen at saken er lagt død og at det ikke er noen tvil om at det er lov å løfte boggien for å sikre fremdriften under dårlige kjøreforhold. Foto: Elisabeth Nodland
En vinterdag, nærmere bestemt den 16. februar 2021, ble et kjøretøy tilhørende Utengen Transport observert kjørende inn på Lanner kontrollstasjon med hevet boggiaksel. Da sjåføren kom inn på kontrollplassen, fikk han angivelig ikke lov til å senke boggien før veiing, noe som resulterte i at drivakselen endte opp med en overlast på 7300 kilo.
Når en sjåfør kjører med for høyt akseltrykk, eller for mye last, er det foretaket, i dette tilfellet Utengen Transport, som får gebyret. Dette mente Utengen Transport ikke var riktig, og vedtaket ble påklaget. Det ble anført at sjåføren ikke hadde overtrådt reglene, og at det uansett ikke var hjemmel for å ilegge foretaket gebyr for handlingen som sjåføren hadde gjort.
Vanskelig føre
Sjåføren kjørte et modulvogntog (25,25 m) som var perfekt lastet med 60 tonn på glatt og sørpete føre før han nærmet seg kontrollstasjonen og hevet derfor boggien for å komme seg trygt opp bakken.
Det følger av en EU-forordning at det er adgang til å løfte akselen, slik at drivakseltrykket ved glatt føre kan økes med inntil 30 prosent. Dette er ifølge EU-forordningen kun tillatt dersom hastigheten ikke overstiger 30 km/t.
Telemark tingrett behandlet saken første gang 12.08.2022, etter flere utsettelser. For tingretten mente Dag Nordvik fra NLF at det forelå en kjent forståelse mellom næringen og Statens vegvesen (SVV) om at lastebiler i Norge kan overstige forordningen ytterligere ved fremkommelighetsproblemer. Det ble for tingretten anført at praksisen muliggjør akseltrykk helt opp til 19 000 kg, og at vedtaket følgelig strider mot prinsippet om forvaltningsmessig likebehandling.
Dette var SVV ikke enig i, og mente at det ikke var lov å kjøre med løftet aksel før kjøretøyet begyn-
ner å spinne, og akslingen må uansett senkes når det har sluttet å spinne, og senest etter at en hastighet på 30 km/t er overskredet.
Telemark tingrett kom til at:
Ut fra dette legger retten til grunn at forordningen åpner for akselløft ved igangsetting på glatt føre, samt i de tilfeller hvor sjåføren merker utfordringer med glatt føre under lav fart, og hvor akselløft kan anses nødvendig som et tiltak for å unngå å bli stående helt fast. Akselen må imidlertid senkes igjen så snart det er klart at motorkjøretøyet har gjenvunnet hjulgrepet, og senest før hastigheten passerer 30 km/t.
Utengen og NLF mente at dette var i strid
VIKTIG Å VÆRE OPPDATERT:
– Jeg ble overrasket over at SVV ikke erkjente den spesielle norske praksisen som tillater bruk av løftbar aksling, da saken ble behandlet i tingretten første gang. Foto: NLF
med det som var SVVs og bransjens forståelse, og saken ble anket til Agder lagmannsrett, som mente at loven var anvendt feil, og sendte saken tilbake til Telemark tingrett for ny behandling.
– En slik forståelse av regelverket der man kunne heve akslingen først etter at kjøretøyet hadde startet å spinne, og slippe akslingen ned når det hadde sluttet å spinne, var åpenbart i strid med hvordan hele bransjen har oppfattet reglene, kommenterer NLFs advokat i saken, Robert Aksnes fra Advokatfirmaet Vectio.
Fikk frem viktig presisering I denne omgangen ba NLF om å få utlevert all informasjon om endringer i kjøretøy-
TATT I KONTROLL: Det var ved Lanner kontrollstasjon (Nå erstattet med Langangen kontrollstasjon) en sjåfør fra Utengen Tran sport ble vinket inn til kontroll. Foto: SVV
godkjenningsforskriften fra 2012. I et notat fra Vegdirektoratet bekreftet de det NLF og Utengen hele tiden hadde sagt: I Norge tillater en spesiell regel høyere akseltrykk enn både veimerking og EU-direktivet tillater.
Først etter at dette notatet fra Vegdirektoratet ble presentert, innrømmet SVV at dette var lovlig. Likevel nektet de å endre sitt eget vedtak, fordi de mente at sjåføren ikke trengte å løfte akselen i dette tilfellet. De sa at det ikke var glatt nok til at sjåføren lovlig kunne heve akselen. – Jeg ble overrasket over at SVV ikke erkjente den spesielle norske praksisen som tillater bruk av løftbar aksling, da
saken ble behandlet i tingretten første gang. Det var først da vi la frem et internt notat fra Vegdirektoratet som bekreftet det vi hele tiden hevdet, at de innrømmet at dette var lovlig, sier Aksnes.
SVV ville likevel ikke endre sitt eget vedtak.
– De holdt på forklaringen om at sjåføren ikke hadde lov til å løfte akselen i dette tilfellet fordi de mente det ikke var glatt nok, og i hvert fall ikke hele bakken opp til kontrollstasjonen. De sa at akselen på et tidspunkt burde vært senket på vei opp bakken, før den eventuelt kunne heves igjen, forklarer Aksnes.
Resultatet ble at SVV mente at sjåføren i dette tilfellet handlet uaktsomt, og at overtredelsen skjedde «på vegne av» Utengen, og resulterte i et gebyr på 57 650 kroner.
Klage
Denne avgjørelsen var Utengen Transport uenig i, og klaget derfor på gebyret. De var imidlertid enige om at drivakselen hadde høyere vektbelastning som følge av at boggien var hevet. Det var også enighet om at vogntoget ellers var lovlig lastet. Uenigheten lå derfor i om føret var tilstrekkelig dårlig slik at det var nødvendig å heve boggiakselen.
– Vår sjåfør vurderte situasjonen der og da, og har gjort det han er opplært til både av oss som arbeidsgiver og kjøreskolen, det vil si å være «føre var» og heve boggien for å forhindre spinning i bakken og dermed unngå problemer med fremkommeligheten, sier HR-ansvarlig og medeier i Utengen Transport, Morten Utengen.
Frifinnes
Det ble derfor avholdt rettsmøte i Telemark tingrett den 15. april 2024, der tingretten måtte ta stilling til om sjåføren i dette tilfellet hadde opptrådt i strid med reglene, og om foretaket i dette tilfellet kunne ilegges gebyr for forholdet.
Tingretten kom frem til at gebyret var ulovlig ilagt, og at sjåføren i det konkrete tilfellet hadde anvendt regelen om å løfte akslingen som et sikkerhetstiltak. Staten ble også dømt til å betale sakens omkostninger.
Retten konkluderte med at det var tillatt å kjøre med hevet boggiaksel og overlast på drivakselen under visse betingelser,
som et «føre-var»-tiltak for økt fremkommelighet. Det var ikke tilstrekkelig bevist at sjåføren ikke hadde behov for dette under kjøringen til kontrollstasjonen. Derfor var det unødvendig å vurdere hvilket beviskrav som gjaldt.
Retten tvilte også på om SVV tok hensyn til gjeldende praksis da gebyret ble utstedt. Derfor var vilkårene for å ilegge gebyr ikke oppfylt, og klagen ble tatt til følge.
Telemark tingrett frikjente Utengen
Transport og påla staten å betale saksomkostninger på totalt 56 842 kroner innen to uker etter kjennelsen.
Alltid vært sikker i sin sak
Morten Utengen forteller at det har vært en lang prosess ettersom saken har vært i retten i tre runder frem og tilbake.
– Siden hendelsen skjedde har jeg hele tiden vært klar på at vår sjåfør handlet rett i den gitte situasjonen. Det var åpenbart at for å forsikre seg om at han kom opp bakken den dagen, var det nødvendig å heve boggien i dette tilfellet, sier Utengen.
Han forteller at når han fikk lov til å senke boggien igjen var bilen perfekt lastet.
– Jeg har derfor hatt god samvittighet for lasset og vår sjåfør tok en riktig avgjørelse for å sikre fremkommeligheten og utførte en handling som er lovlig og helt i tråd med regelverket. Det er derfor sjokkerende at kontrollpersonen som vitnet i retten tydeligvis levde etter regler som har gått ut på dato og forholdt seg til EU-reglene uten å hensynta særordningen som benyttes i Norden, sier Utengen.
Nå mener han det er viktig at kontrollstasjonene oppdaterer seg på regelverket.
– Jeg har hele tiden ment at vi handlet rett, og det er godt å få bekreftet dette, selv om det har tatt tid. Den som er best i stand til å vurdere situasjonen og vegdekket under vanskelige kjøreforhold er selvsagt sjåføren. Her gjorde han alt rett, og det er så viktig at denne særordningen som gjelder i Norge fortsatt forblir gjeldende, sier Utengen.
– En viktig prinsippsak
Han ønsker også å takke NLF og NLF-advokat Robert Aksnes for å ha støttet opp om denne saken og vært villig til å stå i det til «the bitter end».
– Dette ble for oss en viktig
prinsippsak, og det at vi har vunnet frem er en seier for hele transportnæringen, sier Utengen.
Saken har påvirket sjåføren negativt i etterkant.
– Det er klart at når man har blitt behandlet på en så dårlig måte for å ha utført jobben sin, blir man skeptisk til hele yrket. Heldigvis har han fortsatt å kjøre for oss, men vi har måttet endre litt ruter og slikt for at han skulle få en bedre hverdag. Det er ikke slik det skal være, og vi savner at SVV i større grad skal være en veileder og hjelpende hånd. Slik det er i dag, virker det som om de er mer opptatt av å utstede de største bøtene fremfor å spille mer på lag, sier Utengen.
Han er selvsagt klar på at det er viktig med kontroller, men mener at man må behandle hverandre med gjensidig respekt og ikke anta at alle som kommer inn på kontrollplass nærmest er kriminelle.
Ser fremover
Nå håper Morten Utengen at saken er lagt død og at det ikke er noen tvil om at det er lov å løfte boggien for å sikre fremdriften under dårlige kjøreforhold. I tillegg påpeker han viktigheten av at det er sjåføren som har den beste forutsetningen til å vurdere forholdene og handle i tråd med det han mener er rett.
– Jeg er glad for at Morten Utengen og Utengen Transport valgte å følge saken hele veien. Veldig mange velger å betale gebyret, selv om de er uenige i det. De tror ofte at det uansett ikke nytter å klage. I tillegg var Dag Nordvik fra NLF sin vitneforklaring og bistand under saksbehandlingen overbevisende og bidro til at tingretten frifant Utengen, avslutter Aksnes.
Også NLF er glade for at Utengen har vunnet frem i denne saken.
• Den 16. februar 2021 ble en lastebil tilhørende Utengen Transport observert på Lanner kontrollstasjon med hevet boggiaksel.
• SVV fant overlast på drivakselen og ila et gebyr på 57 650 kroner.
• Utengen Transport påklaget vedtaket til regionvegkontoret den 4. mars 2021.
• SVV vurderte saken på nytt og opprettholdt gebyret i sitt vedtak av 1. februar 2022.
• Klagen ble deretter oversendt til Telemark tingrett.
• SVV fattet vedtak om å ikke frafalle gebyret.
• Vegdirektoratet bekreftet SVV vedtak om avslag på frafall av gebyret den 10. mai 2023.
• Telemark tingrett behandlet saken i rettsmøte den 7. september 2023 og avsa kjennelse den 12. oktober 2023, hvor de ikke tok klagen til følge.
• Utengen Transport anket tingrettens kjennelse den 28. oktober 2023, og det ble anket over saksbehandlingen, lovanvendelsen og bevisvurderingen.
– Trafikksikkerhet bør alltid være det aller viktigste når sjåførene i våre medlemsbedrifter er ute på veien. I dette tilfellet gjorde sjåføren vurderinger basert på erfaring og fagkompetanse, som åpenbart var helt riktige for å ivareta dette. Jeg vil berømme både sjåføren for å ha tatt gode avgjørelser bak rattet, og Utengen for å stå på krava i en så viktig prinsipiell sak, sier NLF-direktør Knut Gravråk.
• I kjennelsen fra Agder lagmannsrett den 11. januar 2024 ble det fastslått at tingrettens kjennelse måtte oppheves på grunn av feil lovanvendelse. Staten ble dømt til å betale ankeomkostningene med kr 10 000,-.
• Lagmannsretten påpekte at retten har full kompetanse til å prøve alle sider av saken ved domstolsprøving av vedtak om administrative sanksjoner.
• En ny rettsbehandling ble holdt i Telemark tingrett den 15. april 2024, der partene og deres advokater møttes fysisk.
• Den 3. mai 2024 faller dommen og Utengen Transport frikjennes.
• For tingrettens behandling av saken den 15. april 2024 betaler staten v/ Samferdselsdepartementet erstatning for saksomkostninger til Utengen Transport med 26 162 kroner.
• For tingrettens behandling av saken den 7. september 2023 betaler staten v/ Samferdselsdepartementet erstatning for saksomkostninger til Utengen Transport med 30 680 kroner.
Lastkampanje vinterdekk!
Bestill nå fra vårt brede dekkutvalg for å sikre deg produktene du ønsker til de beste prisene.
NLF Medlemmer har alltid kjempegode betingelser hos oss i Vianor.
Vennligst ta kontakt med din lokale Vianor avdeling for en hyggelig handel. Tlf: 915 11 500. Nærmeste verksted finner du på www.vianor.no/verksteder
Vianor.no
Lønnsforhandlingene mellom
Norges Lastebileier-Forbund og NHO LT på arbeidsgiversiden og Yrkestrafikkforbundet (YTF) og Fellesforbundet på arbeidstakersiden har resultert i enighet. Etter to dager med forhandlinger kom partene natt til 5. juni frem til et forhandlingsresultat som anbefales sendt til uravstemning.
TEKST: Elisabeth Nodland
Partene er enig om at forhandlingsresultatet gir en forventet ramme på 5,2 prosent
Generelt tillegg
Det gis et generelt tillegg til alle på kroner 7,- med virkning fra 1. april 2024. Det gis et godstillegg til alle på kroner 3,50,- med virkning fra 1. juni 2024.
“Dette er et resultat jeg tror både våre medlemsbedrifter og deres ansatte vil leve godt med.
Heving av minstelønnssatsene
Overenskomstens minstelønnssatser heves med kr. 11,50 per time med virkning fra 1. april 2024. Hevingen av minstelønnssatsene inkluderer det generelle tillegget. Ny minstelønnssats er fra 1. april kroner 218,50. Med virkning fra 1. juni 2024
Med virkning fra 1. juni 2024 er ny minstelønnssats inkludert godstillegget, og vil da være kroner 222,- per time.
Fagbrevtillegg
Fagbrevtillegg økes med kroner 2,- fra 1. april 2024, og vil nå være på 13 kroner per time.
LØNNSØKNING: Partene er enige om at forhandlingsresultatet gir en forventet ramme på 5,2 prosent. Foto: NLF
Forutsatt at forhandlingsresultatet vedtas i uravstemningen vil minstelønnssatsene for godssjåfører med tariffavtale fra 1. april 2024 være:
Per måned Per time (163 timer) 37,5 t/uke
0-3 år kr. 35 615,50 kr. 218,50
3-6 år kr. 35 941,50 kr. 220,50
6 år + kr. 36 267,50 kr. 222,50
Forutsatt at forhandlingsresultatet vedtas i uravstemningen vil minstelønnssatsene for godssjåfører med tariffavtale fra 1. juni 2024 være:
Per måned Per time (163 timer) 37,5 t/uke
0-3 år kr. 36 186,00 kr. 222,00
3-6 år kr. 36 512,00 kr. 224,00
6 år + kr. 36 838,00 kr. 226,00
Partene ble samtidig enige om flere endringer i de tekniske bestemmelsene i tariffavtalen. Dette knytter seg opp mot utgiftsdekning, arbeidsgivers lønnsfor-
pliktelser ved gjennomføring av ADR- og YSK-kurs, endringer i innslagstidspunkt for diett ved langtransportkjøring og endringer i bestemmelser om overtid.
NLF Arbeidsgiver vil sende medlemmene mer utfyllende informasjon om endringene i de tekniske bestemmelsene før de trer i kraft ved vedtakelse av forhandlingsresultatet i uravstemning. Frist for uravstemning i forbundene er satt til 26. juni 2024.
Tilfreds med resultatet
Knut Gravråk er nå for fullt på plass i stillingen som administrerende direktør, og er fornøyd med å ha kommet i havn med et nytt krevende oppgjør uten å ende opp hos riksmekleren.
– Det var knyttet store forventninger til årets lønnsoppgjør, og vi opplevde nok at partene tidvis sto langt unna hverandre. Likevel var det hele veien en konstruktiv og løsningsorientert dialog mellom partene. Dette er et resultat jeg tror både våre medlemsbedrifter og deres ansatte vil leve godt med.
Resultatet er anbefalt av begge parter, og svarfrist for uravstemning er satt til den 26. juni 2024.
Ta kontakt med din lokale
NLF-ekspert
Hvorfor finansiering via Nordea Finance?
Som samarbeidspartner for NLF er vi spesialister og markedsledende på finansiering. Vi har bred kompetanse om transportnæringen som forsterkes med vår lokale tilstedeværelse.
Du får rask og fleksibel kundebehandling, og vi tilbyr konkurransedyktige betingelser. I tillegg har vi gode, digitale løsninger som gir deg full oversikt over ditt kundeengasjement.
www.nordeafinance.no
Mens politikerne setter seg hårete klimamål og snakker som om ladeinfrastrukturen for tungtransport allerede er på plass, er realiteten at transportselskapene selv i stor grad må ta grep for å sikre seg lading før de kan gå til innkjøp av elektriske lastebiler.
TEKST OG FOTO: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no
– Det hjelper ikke meg at det står en lader nede i Oslo for tungbil. Man må sikre at man har kjøring som er tilpasset hvor langt man har kommet i batteriutviklingen og sørge for at man har lading tilgjengelig når det trengs. På sikt blir det bedre og enklere å lade, men vi er ikke der riktig ennå, sier eier og daglig leder i Ruuds Transport, Knut Henning Ruud. Med åtte nye ladepunkter på selskapets eiendom, ytterligere to ladepunkter hos Mapei og ett hos Sibelco i Vikersund, er det blitt mulig for Ruuds Transport å investere i elektriske lastebiler.
“Dette er bare en av fire lastebiler som er bestilt fra Scania.
Tiden var mer enn moden for å investere i elektriske lastebiler, men det har krevd planlegging, god evne til problemløsning og en fremoverlent kunde.
Det beste er at den gamle «gode» eksosen nå blir helt borte.
Familiebedrift
Fire nye elektriske lastebiler
På den store tomta til Ruuds Transport troner den første elektriske lastebilen.
I dag har selskapet 41 biler, hvorav 35-37 av dem er i trafikk.
Knut Henning Ruud har styrt butikken siden 1989. Da kjøpte han og faren opp fire biler etter V. Pedersen Transport.
– Ettersom etterspørselen fra Mapei stadig økte, ble dette vårt hovedarbeid, og det ble kjøpt inn flere biler, hvor stadig flere endte på fabrikken, forteller Ruud.
I 1990 kjøpte broren seg inn
i firmaet, og i 2009 kjøpte de faren ut. Videre kjøpte Knut Henning ut sin bror i 2012 og har drevet selskapet alene etter det. Helt alene er han nå ikke, for både kona Kari og sønnen Simen arbeider i selskapet. Kari jobber administrativt, mens Simen først var lærling for så å gli over i rollen som leder for de spesielle sparkelbilene.
Ruuds Transport har vært lærlingbedrift siden 1995 og har 1-3 lærlinger hvert år. Mange av dem rekrutteres gjennom vaskeordningen han har. I tillegg til sjåførene har Ruuds Transport seks ungdommer som kommer og vasker bilene i helgene. Flere av dem har kommet fra transportlinja og får etter hvert læreplass hos bedriften.
“ Det hjelper ikke meg at det står en lader nede i Oslo for tungbil.
Veien inn i det grønne skiftet
Mange milepæler er nådd gjennom årenes løp, og nå trer Ruuds Transport inn i neste utfordring: å imøtekomme det grønne skiftet i transportnæringen.
– Elektriske lastebiler har eksistert i Oslo i mange år, men det fanget ikke min interesse i første runde. Der og da var mye av utviklingen rettet mot elbiler uten hengerfeste og korte distanser, noe som ikke passet vår drift. Rundt 2021 kom en ny runde med batteriteknologi som gjorde det mulig å kjøre litt lenger, og jeg så at dette kunne tilpasses lokal kjøring. Det var da det hele startet, forteller Ruud. Han var ikke sen om å kontakte nettselskapet Elvia for å forhøre seg om hvor mye strøm som var tilgjengelig på industrifeltet han holder til.
– Da var det bare å hive seg rundt for å sikre seg dette. Ut på høsten 2021 startet vi for fullt med planleggingen av å etablere ladestasjon på egen tomt og innkjøp av elektriske lastebiler, forteller Ruud. Ruuds
Må ha kunden med på lag Deres største kunde, Mapei, ble informert om planene, og de var veldig positive til dette. De ble enige om å få på plass en ny helelektrisk rute.
NLF har bidratt med søknad om Enova-støtte, noe de har fått til alle tre ladestasjonene. Scania har også vært inne i prosjektet, siden de leverer totalpakke på lastebil samt leverer systemer for hjemmeladere.
– Man må ha kunden med på laget, og Mapei har hele tiden vært inneforstått med at denne investeringen ville føre til høyere fraktpriser. Tirsdag 21. mai gikk det første helelektriske lasset, fakturert med høyere pris, forteller Ruud.
Før det kunne bli en realitet, har rutene blitt nøye planlagt med tanke på hvor de skulle lade. De fant raskt ut at det ville være gunstig å ha ladepunkter hos Mapei der de losser i halvannen time, og ett ladepunkt på Sibelco hvor de laster sand til produksjonen hos Mapei.
Rustet for fremtiden
Per i dag har Ruuds Transport fått på plass to hurtigladere på 400 kW og seks langtidsladere på 150 kW på tomten sin. Det er i tillegg lagt opp til at det kan utvides fra åtte til 28 ladepunkt.
Samtidig som laderne ble etablert, bestemte også Ruuds seg for å investere i 3600 kvadratmeter med solceller kontorog verkstedbygget.
– Det fungerer veldig bra åtte måneder i året, og på en god soldag produserer vi 2300 kW med strøm, bekrefter Ruud.
Positiv
Når han først er inne på det grønne skiftet, påpeker han også at det er store fordeler med dette.
– Det er en stor omstilling, men det har også flere fordeler. Spesielt for meg som har vært gjennom den teknologiske utviklingen på lastebiler fra Euro1 og frem til dagens elektriske lastebiler. Det beste er at den gamle «gode» eksosen nå blir helt borte. Svartrøyken forsvant med Euro 3-bilene og det var en enda større forbedring fra Euro 5 til
Euro 6, men med elektriske drivlinjer forsvinner det helt. For alle som jobber med biler er det veldig positivt, mener Ruud.
Bedre utnyttelsesgrad enn forventet
Nå som den første elektriske lastebilen er på plass har, han rukket å gjøre seg noen erfaringer med den.
– Jeg startet med 96 prosent på bilen og kjørte med 62 tonn til Oslo og losset av 30 tonn der. Deretter blåste jeg av hengeren og kjørt til Nordkisa og leverte resten av lasset der og kjørte hjem over Eidsvollskogen. Da jeg var tilbake etter å ha lagt bak meg nærmere 20 mil, hadde jeg fremdeles 33 prosent igjen og det overrasket meg faktisk, sier Ruuds.
Dette har styrket ham i troen på at det er en fremtid i dette.
– Nå var det vel og merke optimalt vær, men jeg tror at jeg kan bruke elbilene enda mer enn det jeg har tenkt, fastslår Ruud.
Gjør alt selv
Man kan med rette kalle historien om Ruuds Transport en suksesshistorie. Selskapet har drevet godt i mange år og er vel etablert. I tillegg driver de eget verksted der kapasiteten enkelt kan utvides. De gjør alt selv på lastebilenes side, fra å bygge dem opp til årlig service. Nå ser
han frem til de siste tre elektriske trekkvognene kommer i hus.
– Når de er på plass, betyr det at vi fremover kan frakte 40 000 tonn med sand i året, helelektrisk, avslutter Ruud.
Hos oss får du tjenester som gjør en forskjell – både for miljøet og energikostnadene
fjordkraft.no/energisparing
Representantskapsmøte 2024:
Den 13.-14. juni var NLFs administrerende direktør, Knut Gravråk, representanter fra administrasjonen, forbundsstyret og 19 delegater samlet for å forme NLFs strategiske arbeid videre for medlemmene.
TEKST OG FOTO: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no
Med ny administrerende direktør starter en ny epoke i forbundet, og to hektiske dager var preget av stort engasjement, gode diskusjoner og stor takhøyde.
Fra alle regioner ble det meldt at dette trolig var det beste representantskapsmøtet på ti år.
Forbundsleder Tore Velten gikk på talerstolen og åpnet møtet. Han påpekte at selv om ting tar tid, er det prosesser som heldigvis har kommet lenger enn andre. Han viste spesielt til saken om ulovlig kabotasje, som han også gikk til valg på i sin tid. Etter nitidig jobbing har
myndighetene endelig fått et bedre verktøy for å holde biler som driver med ulovlig kabotasje tilbake. Det anses som en av de store NLF-seirene dette året.
Medlemsdemokrati
NLFs administrerende direktør, Knut Gravråk, kom også med noen innledende ord til representantskapet.
Han påpekte verdien av å ta vare på medlemsdemokratiet og understreket viktigheten av å komme med innspill, store som små.
– Når sakene er ferdig disku-
man fikk vite mer om alle de ulike delene av forsikringstilbudet.
RESOLUSJON 1:
Vegvesenets behandlingstid på registrering av kjøretøy er ødeleggende for næringslivet.
NLF krever derfor at:
• Statens vegvesen må endre godkjenningsrutiner for registrering av nye kjøretøy så de kan brukes fra dagen de blir levert.
• Statens vegvesen må holdes økonomisk ansvarlige for løpende utgifter knyttet til kjøretøy som i dag ikke blir registrert i henhold til tidsfristene.
• Det må innføres reelle klagemuligheter på vedtak og saksbehandling som ikke er i henhold til kravene.
• Statens vegvesen må gi en tidsgaranti for godkjenning av kjøretøy.
• Vegvesenet må i større grad gi kurs og veilede brukerne og kundene sine for at prosessene blir bedre.
• Statens vegvesen må ha et større kundefokus, og utvide åpningstidene sine både på dagtid og kveldsåpent enkelte dager i uka.
• Vegvesenet må vurdere privatisering av noen av tjenestene sine dersom tilbudet ikke bedres.
RESOLUSJON 2:
Forbud mot saktegående kjøretøy på motor- og motortrafikkvei
NLF krever derfor at:
• Statens vegvesen setter opp skilt om forbud mot saktegående kjøretøy alle steder det mangler.
• Politiet må kontrollere saktegående kjøretøy i større grad.
• Det bør innføres et generelt forbud mot saktegående kjøretøy på motorvei der fartsgrensen er 100 km/t eller høyere.
• Det må vurderes nye tiltak mot saktegående kjøretøy på motorvei for å bedre trafikksikkerheten.
• Det må ikke være en kombinasjon av tillatelse for saktegående kjøretøy og forbud mot forbikjøring for tunge kjøretøy.
RESOLUSJON 3: NTP må bli en forpliktende plan
Godstransport på vei er en samfunnskritisk funksjon. Utøverne i næringen er derfor avhengig av stabile og forutsigbare rammebetingelser. For å sikre bedre vei er det derfor behov for at politikerne vedtar mer langsiktige planer som forplikter.
NLF mener derfor at:
• NTP må bli en forpliktende plan som vedtas med stortingsflertall, og som i større grad sees i sammenheng med forventet budsjettramme i årene den gjelder.
• Statens vegvesen og Nye Veier AS trenger mer forutsigbarhet over tid for å bygge og vedlikeholde veier mer effektivt.
KAKEFEST: If og NLF feiret 50 år med samarbeid. Her åpner forbundsleder Tore Velten festkaken.
tert og forbundet har gjort sine vedtak, så er vi ferdigsnakka. Det er antageligvis like mange meninger som det er folk i dette rommet, og alle kan aldri bli helt fornøyd. Men det er det som er deilig med en medlemsstyrt organisasjon. Flertallet bestemmer. Så når vi reiser hvert til vårt etter møtet, skal vi slutte rekkene og jobbe sammen i fellesskap mot målene vi har satt for å gjøre norsk transportnæring mer konkurransedyktig og bærekraftig enn noen gang, sa Gravråk til forsamlingen.
Rødt lys til Statens vegvesen
Det var 16 saker på agendaen, og hele ti av disse omhandlet en form for misnøye med Statens vegvesen eller påpeking av at de har et stort forbedringspotensial.
Sakene strakk seg fra manglende informasjon om at en av deres sjåfører har tapt føreretten, til mangel på døgnhvileplasser, vintervedlikehold og for ugunstige åpningstider. Andre saker som omhandlet SVV var at det tar for lang tid å registrere nye biler hos SVV, kritikk til SVV på hvordan mange unge yrkessjåfører blir behandlet av utekontrollen, og at det tar for lang tid å åpne veger etter ulykker og værhendelser.
Fem av sakene som omhandlet SVV endte i resolusjoner (se faktaboks).
50-årsjubileum
Etter representantskapet ble avsluttet, var det duket for storstilt feiring av If og NLFs 50-årsjubileum som samarbeidspartnere. Det ble en flott fagseanse i regi av If, etterfulgt av festmiddag og konsert. Diskusjonene fra representantskapsmøtet fortsatte trolig inn i de sene nattetimer.
RESOLUSJON 4:
Veieierne må rustes for å ta vare på sine veier
Flere og flere veier åpnes nå for modulvogntog og 60 tonn totalvekt. Dette er bra, og veiene som åpnes er godt dimensjonert. Enkelte veier har imidlertid utfordringer på delstrekninger under krevende værforhold. Dette gjør at det kreves forsterket innsats på vedlikehold og vinterdrift på disse flaskehalsene og utsatte punktene.
NLF mener derfor at:
• Fylkeskommunene må lokalisere de punktvise utfordringene på veistrekningene slik at de kan utbedre flaskehalser og gjøre hele veistrekningen framkommelig.
• Myndighetenes må gi fylkeskommunene øremerkede midler slik at de kan drifte og vedlikeholde veiene sine bedre.
• Myndighetene må gjennomgå og bedre vinterdriftskontraktene.
• Myndighetene må styrke budsjettene til Statens vegvesen slik at de kan drifte og vedlikeholde riks- og europaveier bedre.
• Myndighetene må evaluere politiets bilbergingsavtale og justere den før kommende vintersesong.
RESOLUSJON 5:
Statens vegvesen må legge bedre til rette for pause og døgnhvile
NLF mener derfor at:
• Statens vegvesen må legge til rette for pauser og døgnhvile på sine kontrollplasser frem til de har etablert et tilstrekkelig tilbud døgnhvileplasser.
• NLFs kartlegging bør legges til grunn for planlegging av nye døgnhvileplasser
• Statens vegvesen må legge til rette for pauser og døgnhvile på sine kontrollplasser frem til de har etablert et tilstrekkelig tilbud.
RESOLUSJON 6:
Transportnæringen trenger bedre verktøy for å nå klimamålene
NLF mener derfor at:
• HVO 100 må få bedre uttelling i offentlige anbud i en overgangsfase.
• Myndighetene må tillate økte vekter og dimensjoner.
• Fylkes- og kommunale veier som i dag er åpne for vogntog på 19,5 meter bør om mulig oppskrives som på riksveier, til 24 meter normalvogntog og 25,25 meter for modulvogntog type 1 og 2. Tillat lengde er det viktigste med tanke på omkjøringsmuligheter, ikke nødvendigvis BK-10 60.
• Myndighetene må være teknologinøytrale i sine krav og løsninger til grønn omstilling.
• Lastebilen er den mest energieffektive fraktmetoden. Myndighetenes avgifter må være koblet til faktisk CO2-utslipp per netto frakttonn kilometer.
RESOLUSJON 7
Forkjørsrett for godstransport på ferger
NLF mener derfor at:
• Det innføres forkjørsrett for godstransport på ferger.
• Reservasjonsmuligheten på ferge må reduseres til maksimum 40% av fartøyenes kapasitet.
Les mer på circlek.no/verdikort
Da Thorbjørn Utengen i 1924 skaffet seg sin aller første lastebil, ble han en pioner i Lier. Siden den gang har Utengen Transport aldri vært redd for å ta i bruk ny teknologi og har alltid ligget i forkant. Samtidig har alle investeringer stått i stil med deres behov. Intet mer, intet mindre.
TEKST: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no
• FOTO:Jan Egil Sandstad
Kanskje er det nettopp denne filosofien som har gjort at de har klart å holde hjulene i gang som familiebedrift i hele 100 år.
Allsidighet
Transporteventyret startet den 15. april 1924, da Thorbjørn Utengen fylte 10 liter bensin på en 1923-modell Pedalford, en lastebil med en kapasitet på 1,5 tonn. Dette kostet den unge mannen 6,50 kroner. Dette høres kanskje ikke så mye ut i dag, men ifølge Norges Banks priskalkulator tilsvarer dette 190 kroner omregnet til dagens valuta.
Den fremtidsrettede herremannen fikk samme dag sitt første oppdrag. Bilen ble, helt fra starten, godt utnyttet, og Thorbjørn fraktet øl fra Aass bryggeri i Drammen og frukt og grønnsaker fra Lier til Oslo. I helgene ble bilen brukt til sightseeing, og med dette ble selskapet TH Utengen skapt.
– Dette var min bestefar, og han var den første i Lier som startet med lastebil. Da han anskaffet seg den, måtte han sloss med hestefolket om å bruke veien, og det var en stor overgang. Det var nok mange som syntes den «store» doningen var både bråkete og litt skummel, og ikke minst ble hestene redde, forteller Morten Utengen, som i dag er en av eierne i firmaet. Lite visste nok Thorbjørn da at det han startet skulle bli til det store og solide transportselskapet det er i dag.
Transporteventyret
Generasjonsskifte i 1969
I 1969 overtok sønnene til Thorbjørn Utengen, Finn og Tor, bedriften og sammen grunnla de Utengen Transport AS.
En milepæl for driften var da de to brødrene sikret en kontrakt for å transportere flis for Løvenskiold fra Fossum Bruk til Hurum Fabrikker på Tofte. Dette krevde anskaffelse av nye biler og store investeringer.
Den dag i dag transporterer Utengen Transport celluloseflis. Nå kjører de for Haslestad Bruk, og hver dag fraktes mellom 500-600 kubikkmeter flis fra bruket til Borregård i Sarpsborg.
Tredje generasjon tar over I dag ledes familiebedriften av tredje generasjon Utengen - Tor Arne og Morten. I tillegg er også Morten Sundsmoen inne på eiersiden.
– En annen viktig milepæl for oss skjedde i 2007 da vi kjøpte opp Hannevold Transport i Skien. Da doblet vi veldig raskt antall biler fra 15 til 30, og antallet ansatte ble også doblet. Da tok det egentlig litt av, og siden den gang har vi
kjøpt ytterligere 20 biler. Nå har vi totalt 50 biler og 85 ansatte, forteller Morten.
Fra eldre lokaler i Lierskogen, hvor de flyttet til i 1974, flyttet de igjen inn i nye lokaler i 2020.
– Det var nok en stor milepæl. Da ble drømmen om å bygge et servicesenter for tungbil realisert, forteller Morten.
Anlegget er imponerende og innehar verksted, påbygg, fylling av drivstoff og vaskehall. Utengen Transport er derfor stort sett selvhjulpne med det meste. I 2020 ble også selskapet Fair Transportsertifisert.
“
En viktig milepæl for oss skjedde i 2007 da vi kjøpte opp Hannevold Transport i Skien.
Viktig å være først ute
Spørsmålet er hva oppskriften er for å stå støtt i 100 år.
– Jeg tror at noe av grunnen til at vi nå kan feire 100 år på veien, er at vi alltid har turt å prøve nye ting og har vært tidlig ute med ny teknologi. Bestefaren min var som sagt først ute med lastebil i Lier, og slik har vi holdt på frem til i dag. Hver gang det har kommet ny teknologi eller et nytt påbygg som passer vår drift, prøver vi det ut, forteller Morten.
De var også blant de første med flisbiler og krokbiler på markedet. I tillegg var det de som først lanserte containere som var buet i bunnen, ikke firkantet.
– De er like sterke, men litt lettere. Ett tonn spart betyr ett ekstra tonn med nyttelast. Det er slike små detaljer som skal til for å overleve, mener Morten. Per i dag har de også åtte lastebiler som går på flytende biogass.
Investerer aldri i mer enn de trenger I tillegg til å være tidlig ute med ny teknologi, er også måtehold en viktig suksessfaktor.
– 750 hestekrefter er sikkert tøft å ha, men for vår drift blir det for dyrt. Vi anskaffer oss kun det utstyret og de bilene som er tilpasset våre behov og best mulig både økonomisk og driftsmessig i forhold til våre behov, sier Morten.
ÅPEN DAG: Mange tok turen til Liertoppen for å feire dagen sammen med Utengen Transport.
Selskapet har heller ikke bundet seg til én billeverandør, men kjøper inn det merket som til enhver tid passer best for dem.
Når det gjelder fremtiden, har han tro på hydrogenbiler og er ikke fremmed for å ta dette i bruk om ikke så altfor lenge. Konsernet har også fått med seg den fjerde generasjonen Utengen, som nå er aktivt involvert i driften.
Storstilt feiring Lørdag 8. juni var det nærmest folkefest
i Lier, hvor alle de 50 bilene til Utengen Transport kjørte i en imponerende kortesje gjennom store deler av kommunen til de skuelystne fremmøtte. Dette var en del av 100-årsmarkeringen, og de var godt synlige. Etterpå var det åpen dag på Liertoppen, der Utengen Transport har sine flotte lokaler og servicesenter for tungbil.
Morten Utengen har all grunn til å være stolt lastebileier. NLF gratulerer Utengen Transport med 100-årsjubileet.
Norges Lastebileier-Forbund (NLF)
Har valgt ALÅS AS som leverandør av alkolås til sine medlemmer.
Sammen ønsker vi å styrke tryggheten på norske veier og HMS-profilen hos NLF sine medlemmer.
For NLF medlemmer er selve alkolåsen GRATIS, man betaler kun for serviceavtalen, som også går ned i pris allerede etter ett år.
Avtalen inkluderer:
• Livstidsgaranti • Årlig Kalibrering
• Årlig service av produkt
• Trådløs overføring av logg
• Support 24/7
• 25 munnstykker
Ingen skjulte kostnader
ved bytte av slitasjedeler
Ønsker du å bestille, eller ønsker du en presentasjon, så kontakt vår salgssjef Jørn Nicolaisen i dag: 992 86 624 jn@alaas.no
I samarbeid med Norges Lastebileier-forbund
Kristoffer Brox så for seg en fremtid innen idrett da han var yngre, og han var aktiv både i langrenn og fotball. I 17-18-årsalderen syntes han imidlertid at idretten ble for kostbar å drive med, og det innebar også mer reising enn han likte. Litt tilfeldig ble han derfor dratt mot transportnæringen, og han har allerede ti års erfaring som kranbilsjåfør.
TEKST OG FOTO: Jan Egil Sandstad
Helt tilfeldig var det nok likevel ikke, siden Kristoffers far jobber som tungbilsjåfør innen bygg og anlegg. Storesøster Julianne, bedre kjent som «følg-drømmen-Julianne», kjører redningsbil og ble landskjent da hun i 2019 kjørte gjennom hele landet til Transport & Logistikk-messen på Lillestrøm.
Vurderte kontorjobb også Kristoffer hadde en periode også lyst til å bli branningeniør og jobbe med bygnings- og brannsikkerhet og kontrollere bygningsforskrifter og vedtekter. Men etter å ha snust på sjåføryrket var det gjort.
– Jeg likte det så godt og ble rett og slett fanget av denne jobben, sier han.
Deretter begynte han å jobbe med Tobias (Tobias Lorentsen, eier og daglig leder) i 2014 og har siden hatt samme sjef. Tromsø Kranbilservice AS ble etablert i 2015.
– Den gangen var det bare oss to i selskapet; i dag er vi seks kranbilsjåfører.
Variert yrke
– I starten var jeg litt redd for at det skulle være en ensformig jobb, men det er det på ingen måte, presiserer han.
Tromsø Kranbilservice jobber under Transportsentralen i Tromsø, og vi får
dermed mange forskjellige typer jobber i hele regionen.
– Jeg lærer masse om for eksempel fiskerinæringen og byggevarenæringen. Dette liker jeg veldig godt, og det er nok en av de viktigste årsakene til at jeg ikke vurderer noen annen karrierevei, smiler Kristoffer.
Den dagen NLF-Magasinet er med ham på jobben, skal han hjelpe Nergård Havfiske AS med en flytetrål de skal bytte ut på en av sine båter. Nergård er en av de største aktørene i fiskerinæringen i
Navn: Kristoffer Brox
Alder: 28
Bor: Kvaløya, Tromsø
Jobb: Kjører kranbil
Arbeidsgiver: Tromsø Kranbilservice AS
Sivil status: Samboer med Kaja
Nord-Norge og fast kunde av Tromsø Kranbilservice. Flytetrålen veier rundt 3,5 tonn, og før den skal om bord i frysetråleren Kågtind II, er det en del som skal gjøres med den. Dette er tungt arbeid og vanskelig å få gjort uten Kristoffers hjelp med å strekke og flytte trålen på kaia med krana. Han jobber rolig og effektivt, og det er lett å forstå av arbeidet og dialogen med mannskapet at dette har han gjort før.
I en serie artikler møter vi tungbilsjåfører under tretti år, blir litt kjent med dem, hører deres bakgrunn for yrkesvalget, hva de tror om fremtiden i transportnæringen og kanskje om de har tips til andre som vurderer dette yrket.
– Jeg har direkte kontakt med skipperen om bord når slike jobber skal avtales, forteller Kristoffer. En av årsakene til at vi vokser og har fornøyde kunder som Nergård, er at vi er små nok til å være ubyråkratiske, men store nok til å være seriøse.
Skipperen på Kågtind II forteller at han er imponert over jobben som gjøres av Tromsø Kranbilservice og Kristoffer. Han trekker frem seriøsiteten og det at de tar sikkerhet på alvor som viktige punkter.
Alltid «min» bil
SIKKERHET: Det er viktig å sjekke at støttebena står riktig.
Kristoffers nyvaskede og blanke, to år gamle Scania R590 (V8) er det bare han som kjører. Dette gjør at han får et eierskap til bilen og antagelig steller bedre med den enn om han bare hadde vært en av flere sjåfører på bilen, mener han.
Han liker Scaniaen sin godt, men er ikke fanatisk og har trivdes med både MAN og Volvo tidligere.
På lengre turer hører han gjerne på podkaster. Det spilles også en del musikk, alt fra country til rock.
– Hvis stemningen er ekstra god i bilen, kan det til og med gå i russemusikk, gliser han.
Lært av mine feil
Kristoffer jobber rolig og rutinert.
– Med en ekvipasje som koster rundt seks millioner, og med kostbart gods som skal håndteres, er det viktig å bevare roen, sier han. Ofte står vi i veien for folk når vi skal gjøre jobben vår, og noen av kundene er lite vant til kranbiler som flytter på deres dyrbare eiendeler. Da er det ekstra viktig at jeg tar ansvar og fremstår som sikker. Det er også mye mer effektivt enn om jeg stresser.
Som ung lærling holdt det på å gå skikkelig galt. Kristoffer blir alvorlig når han forteller om den gangen den tunge lasten forskjøv seg i lastestroppene og traff ham i hodet. Det resulterte i seks brudd i ansiktet, hjernerystelse og en dyrekjøpt erfaring.
– Hjelmen sprakk, men uten den hadde jeg nok ikke stått her i dag, sier han.
I dag bruker han denne erfaringen i opplæringen av nye lærlinger.
Trives i jobben
Kristoffer er veldig glad i jobben sin. Selv om Tromsø kalles Nordens Paris, er klimaet i regionen påvirket av plasseringen et godt stykke nord for polarsirkelen.
– Jeg jubler ikke når kjettinger må legges på en sluddfull tirsdag, eller når det er stiv kuling og snø som pakker seg skikkelig i krana, innrømmer han. Da kan det
være at han en sjelden gang misunner de som har kontorjobb inne.
– En av de tingene jeg liker best, er alle de hyggelige folka jeg treffer, sier han. Jeg anbefaler sjåføryrket varmt, men det krever at du gjør det helhjertet.
Det er noen mindre feil og omstruktureringer som kan gjøres for klarhet. Her er en redigert versjon:
Aktiv i fritiden
– Når jeg ikke kjører kranbil, tar jeg en og annen vakt på bergingsbil sammen med pappa, forteller Kristoffer.
Ellers trives han godt på hytta, hvor han har ansvaret for vedproduksjonen.
– Der er det definitivt mamma som er sjefen. Hun er ankeret i familien, alltid lett å finne, i motsetning til resten av familien som er over alle hauger. Om vinteren er mamma, pappa og jeg aktive på dugnad for Kvaløysletta Skilag. Vi arrangerer skirenn, og jeg er speaker. Mamma
er på rennkontoret, og pappa (som vanlig) er over alle hauger, smiler han.
Biler har alltid vært en interesse, og han har stort sett hatt to biler siden han fylte atten.
Akkurat nå består bilparken av en Volkswagen Caddy som fungerer som arbeidsbil, rigget med varsellys og verkstedinnredning.
– Jeg kommer imidlertid fra en skikkelig Volvo-familie, noe som også har preget meg. For øyeblikket har jeg en fornuftig V60 dieselhybrid, etter noen fine år med en meget sjelden XC60 rekkesekser
“En av de tingene jeg liker best, er alle de hyggelig folka jeg treffer.
(bensin) som jeg med tungt hjerte måtte selge i vinter.
God
Kristoffer skryter av Tromsø Kranbilservice som arbeidsgiver og Tobias som sjef. Det føles som om vi er en kompisgjeng, og miljøet er veldig godt. Viktige faktorer for trivsel er å bli sett og å få frihet under ansvar. – Det har vært en reise sammen med Tobias, og jeg er skikkelig stolt over det vi har klart å få til. Kristoffer sier hele tiden «vi», og kommenterer at suksessen er et resultat av felles innsats.
Vi er et landsdekkende team med bred kompetanse til å gjøre din hverdag enklere. For mer informasjon, ta kontakt med din lokale NLF-ekspert:
Region 1
Kjersti Hovland
Henning Fevang
Hilde Jepsen
Region 2
Kari Fritzvold Malones
Helge Halbakken
Region 3
Christer Haugen
Daniel Oseth
Alexander Gramm
Region 4
Jan Erik Sliper
Elisabeth Mykjåland
Magnus Skaar
Region 5
Per Ove Larsen
Svein Helge Rafteseth
Andrea Ullebø
Ørjan Danielsen
Region 6
Randi Folstad
Elin Volden
Region 7
Frode Bjørkestøl
Gerd Heidi Ervik
Elise Kulseng
Fredrik Elvebakk
kjersti.hovland@nordea.com henning.fevang@nordea.com hilde.jepsen@nordea.com
kari.f.malones@nordea.com helge.halbakken@nordea.com
christer.haugen@nordea.com daniel.oseth@nordea.com alexander.gramm@nordea.com
jan.erik.sliper@nordea.com elisabeth.mykjaland@nordea.com magnus.skaar@nordea.com
per.ove.larsen@nordea.com svein.helge.rafteseth@nordea.com andrea.ullebo@nordea.com orjan.danielsen@nordea.com
randi.folstad@nordea.com elin.volden@nordea.com
frode.bjorkestol@nordea.com gerd.heidi.ervik@nordea.com elise.kulseng@nordea.com fredrik.elvebakk@nordea.com
www.nordeafinance.no
Gasum avslørte på direkten under det siste digitale medlemsmøtet hvor de tre nye fyllestasjonene for biogass skal plasseres. De skal stå klare i løpet av 2025, og dette åpner trolig mange muligheter for aktører som vurderer å investere i biogassbiler.
Med et stadig økende krav til grønne drivlinjer, må varer fremdeles fraktes og leveres. Biogass vil være en del av flere løsninger for å innfri myndighetenes miljøkrav innen 2030.
Teksten inneholder noen skrive- og kommafeil. Her er en forbedret versjon:
Jogeir Munkeby fra Gasum kan fortelle at det skjer mye spennende innen biogass for tiden.
– Norge har ambisjoner om å kutte 55 prosent av sine utslipp innen 2030. I fjor var tilbakemeldingene at vi hadde klart å redusere med 4,7 prosent. Det betyr at vi fremdeles har en del igjen for å nå målene. Transportnæringen står for en tredjedel av utslippene, og da er det veldig viktig å ta i bruk alle midler som er tilgjengelige i dag, og en av disse er biogass. Dette er et godt alternativ med høy klimanytte, konkluderer Munkeby.
– Per i dag leverer Gasum biogass til transportsektoren, og utslippsreduksjonen ligger på hele 90-95 prosent, som er en god reduksjon, forteller Munkeby.
Det er derfor gode nyheter at Gasum fremdeles holder tempoet oppe og vil fortsette å bygge nye fyllestasjoner for biogass.
Økende interesse for flytende biogass
Det vi kanskje har hørt mest om er komprimert biogass, men interessen for flytende biogass er økende.
MULIGE FYLLESTASJONER I 2025: Slik kan kartet se ut for fyllestasjoner frem mot 2025. Her er alle leverandører representert i dette kartet. De tre nye fyllestasjonene for flytende biogass som Gasum skal bygge, er merket i rødt, og plasseringene er Gol, Håbakken og Førde. Kilde: Gasum
Ser vi på dagens situasjon, er allerede komprimert biogass en god løsning. Dette tar også Gasum med seg videre i den fremtidige planleggingen.
– Det er gode muligheter for å fylle komprimert biogass, spesielt på det sentrale Østlandet. Per i dag er det etablert 33 stasjoner med komprimert gass, informerer Munkeby.
Går vi til flytende biogass, har Gasum allerede etablert seks fyllestasjoner, og Air Liquide har tre stasjoner. Det kommer også ytterligere tre nye fyllestasjoner innen utgangen av 2024.
– Fyllestasjonen på Skui i Bærum skal åpne i august, og fyllestasjonen på Grønlihavna i Oslo skal stå klar for drift i november. Sist, men ikke minst, har vi ambisjoner om at fyllestasjonen i Sandnes skal være i drift innen utgangen av 2024, forteller Munkeby.
– Det har vært mest komprimert, men
“
Det er fyllestasjonene som må komme først.
nå øker interessen for flytende, spesielt for det som skal gå langt og tungt. Av de grønne drivlinjene som er tilgjengelige per i dag, har man heller ikke foreløpig så mange andre grønne alternativer for langtransporten, påpeker Munkeby.
Tre nye fyllestasjoner i 2025
Går vi til de tre nye som skal etableres, er målet å få disse i drift i løpet av 2025.
– Biogass vil ikke passe for alle, men det skrikes etter stasjoner over hele landet. Sånn sett kunne vi ha etablert oss hvor som helst i landet. Vi har likevel en rekkefølge som bestemmer hvor det er mest prekært, og det er korridortankegangen vår som styrer plasseringene fremover. Derfor vil de tre nye fyllestasjonene plasseres i Førde, Gol og Håbakken, avslører Munkeby.
Dette vil i stor grad sikre korridoren mellom Oslo og Bergen og vil trolig åpne muligheter for mange på denne strekningen.
FYLLESTASJON: Det tar ikke lange tiden å fylle opp tanken med flytende biogass, men det er viktig å bruke riktig sikkerhetsutstyr siden det har lav temperatur og man lett
– Videre er E39 viktig, og det å på sikt få knyttet sammen Kristiansand, Sandnes og videre opp mot Ålesund, som stasjonen i Førde vil være en del av, forklarer Munkeby.
– Fyllestasjonen må komme først
Det er altså spennende tider for biogass, og Munkeby er klokkeklar på hva som må til for å få lastebileierne til å velge biogassbiler.
– For å si det sånn, problematikken med høna og egget eksisterer ikke når det kommer til biogass. Det er fyllestasjonene som må komme først, understreker Munkeby.
Forskjell i rekkevidde og merkostnad
Det er en vesentlig forskjell i rekkevidde
mellom flytende og komprimert biogass. – Enkelt sagt kommer man omtrent 80 mil med flytende biogass og 30 mil på komprimert, bekrefter Munkeby.
Når det kommer til prisen på biogassbilen, er det også det alternativet av grønne drivlinjer som drar med seg minst merkostnad.
– Merkostnaden på en bil som går på flytende biogass ligger på mellom 300 000-500 000 kroner, men for komprimert kan denne merkostnaden halveres, sier Munkeby.
Må øke produksjonen på sikt
Han bekrefter videre at det er nok biogass i dag og en stund fremover.
– På sikt vil behovet for å øke produksjonen melde seg. Det finnes mange ulike substrater som ikke utnyttes, eller som ikke utnyttes optimalt i dag. Et eksempel er avfall fra havbruksnæringen. I tillegg er det enda mer å hente fra landbruket, matavfallet fra husholdningene, samt avløpsvann fra kommunene, forklarer Munkeby.
Han mener at det derfor vil være svært viktig å opprettholde gode støtteordninger for produksjon av biogass en god stund fremover.
– En rapport fra Nordsus i fjor viser at det er seks terawatt (TW) tilgjengelig per i dag. Innen 2030-2035 vil vi trolig nå opp mot 10 TW. Dette tilsvarer omtrent 20 prosent av den dieselen som selges i dag. Det er derfor fremdeles en vei å gå, avslutter Munkeby.
Med SafeZone stoppes digitale angrep før det skjer
Med SafeZone stoppes digitale angrep før det skjer
Som medlem i Norges Taxiforbund kan du få SafeZone i et bekymringsfritt mobilabonnement fra Telenor. Kontakt oss på 09000 for gunstige betingelser og mange andre Telenor fordeler.
Som medlem i Norges Lastebileier-Forbund kan du få SafeZone i et bekymringsfritt mobilabonnement fra Telenor. Kontakt oss på 09000 for gunstige betingelser og mange andre Telenor-fordeler.
I løpet av seks hektiske uker skal «Følg drømmen – ikke strømmen»-turneen besøke rundt 30 skoler fra nord til sør i landet. Det er forventet at mellom 7000-8000 ungdommer vil få mulighet til å treffe transportnæringen og få mer kunnskap om alt den har å by på.
SOTIN (Samarbeidsforum for opplæringsvirksomheter innen Transport og Logistikkfagene i Norge), Norges Lastebileier-Forbund og NHO Transport arbeider med å planlegge den landsdekkende turneen «Følg drømmen - ikke strømmen 2024».
– Turneen er et initiativ for å vise frem yrket som yrkessjåfør og logistikkfaget, utdanningsmulighetene innenfor våre fag til landets ungdommer, og vi ønsker å invitere til å være en del av dette. Tidligere arrangementer har vært en suksess og vi forventer nok en gang å treffe ungdommer i hele landet, sier Jim Nybø, dag-
lig leder i Opplæringskontoret for Bil-og Transportfag i Vestoppland.
Turneen starter denne gangen i Nord-Norge, nærmere bestemt Kirkenes Videregående skole den 2. september og den vil avsluttes på Lillestrøm under Oslo Motorfestival.
Kvalifiser deg til Kjetting-NM
Store flotte biler fra ulike grener av transportbransjen vil stille frem sine kjøretøy og her er det god mulighet for å treffe profesjonelle bedrifter og dyktige yrkessjåfører. Det har også blitt et bra
På de lokale arrangementene vil det være representanter fra bransjen, videregående skoler, opplæringskontorer og lærebedrifter. Det er anslått at mellom 7000-8000 ungdommer vil få muligheten til å treffe transportnæringen i løpet av hektiske uker fra nord til sør.
møtested for å finne seg lærlingplass. Under alle stopp på ruten blir det mulighet til å kvalifisere seg til Kjetting-NM, som arrangeres ute på nyåret. Her vil det være mulighet til å konkurrere i egen juniorklasse, lærlingklasse og proffklasse. Det vil også være andre aktiviteter og som tidligere år kan du få kjøre lastebil-
skiftet. Dett vil også bli tydeliggjort under årets rekrutteringsturné.
– Nytt av året er at vi har fått låne en elektrisk trekkvogn fra
simulator fra Skillster. I tillegg blir det matservering og sosialt samvær.
Møt fremtidens lastebil
Transportbransjen står over for en stor omstilling og er i full fart på vei inn i det grønne
Volvo
Norge og helt ny citytralle fra Ekeri, forteller Nybø. Han regner med at dette vil bli et populært innslag under stoppstedene.
Uten lærlingen stopper Norge
Rekruttering er en stor utfordring for transportnæringen. Den høye gjennomsnittsalderen med relativt lav tilstrømning av yngre sjåfører er, og vil bli enda mer utfordrende på sikt.
Uke Dato STED
36 02.09 Kirkenes VGS
03.09 Vadsø vgs
04.09 Lakselv vgs
05.09 Hammerfest
06.09 Alta
37 09.09 Tromsø
10.09 Tromsø, Mandelasletta
11.09 Harstad
12.09 Nordic Last og Buss Vesterålen
13.09 Fauske videregående skole - avd. Søbbesva
38 17.09 Polarsirkelen VGS
Uke Dato STED
38 18.09 Stjørdal 19.09 Charlottenlund vgs 20.09 Røros Vgs
39 23.09 Tynset
24.09 Braskereidfoss
25.09 Bleiker VGS
26.09 Askim 27.09 Jessheim
40 30.09 Kristiansund
01.10 Molde
02.10 Ålesund
Mange kjenner nok ikke tilstrekkelig til alle mulighetene som finnes i transportnæringen i tillegg er det få skoleplasser tilgjengelig.
Er det et budskap som ungdommen trenger å høre er at dersom de velger transportnæringen er dette et av verdens morsomste og frieste yrker. Her får du omtrent garantert jobb etter endt utdanning. I tillegg er samfunnet helt avhengig av lastebilen – uten den stopper Norge, men vi er også helt avhengige at vi har nok folk til å kjøre dem.
– Turneen er derfor veldig viktig for å vise fram behovet for nye yrkessjåfører i årene framover. Samtidig får bransjen vist fram at vi kan samarbeide om rekruttering på en god måte gjennom opplæringskontorene i hele landet, forteller Nybø.
Ruten er klar
Turneen vil bli gjennomført fra 16. august til 18. oktober, med en elektrisk Volvo-trekker og helt ny citytralle fra Ekeri. Vi planlegger å arrangere ca. 30 stopp over hele landet.
03.10 Otta 04.10 Øyer Uke
41 09.10 Gjøvik
10.10 Drammen 11.10 Sam Eyde Vgs - Arendal
42 15.10 Bryne vgs
16.10 Haugesund 17.10 OS VGS
18.10 Førde
43 25.10
Oslo Motor Show Lillestrøm
26.10 Oslo Motor Show Lillestrøm
27.10 Oslo Motor Show Lillestrøm
Fellesferien står for døren og til Norges strømmer turistene på. I mange områder er det innført gratis ferger, noe som øker trykket på fergeavgangene.
I tillegg fører mannskapsmangel til stadig flere kanselleringer av fergeavgangene. Dette resulterer i at godstransporten sliter med å få plass på fergene.
Mens bobilturistene ruller om bord, blir altså lastebilene stående igjen på kaia.
Problemet har blitt så stort at Norges Lastebileier-Forbund (NLF) etter representantskapsmøtet den 13.-14. juni utarbeidet en egen resolusjon på dette. NLF krever derfor at godstransport får forkjørsrett på fergene i Norge.
Opprørende
Administrerende direktør i NLF, Knut Gravråk, er opprørt over situasjonen og
mener transport av samfunnskritisk gods må få forkjørsrett på fergene.
– Når turistene tar opp så mye plass på fergene ender godstransporten opp med å bli stående. Dette medfører store kostnader både for våre bedrifter og næringslivet ellers, sier Gravråk.
Uforutsigbart
De som merker dette på kroppen er yrkessjåførene som hver dag er ute på veien for å levere helt nødvendige varer som du og jeg trenger.
– Vi opplever nesten daglig å måtte stå og vente med en eller flere biler på ledig ferge. Det er mye trafikk over Vestfjorden, og kapasiteten er for liten. De turene det er rom for det, må vi planlegge en til to timer ekstra ventetid for å være sikre på å komme med fergen. For ADR-transport kan ventetiden bli veldig lang, forteller Tåmmas Handå, avdelingsleder for Norlog i Nordland.
I ytterste konsekvens fører det til at man blir tvunget til å bryte arbeidsmiljøloven.
– Vi har flere ganger måttet møte en sjåfør på andre siden av fergeleia for at han eller hun skal få tatt hviletiden sin. Da
kjører man i prinsipp ulovlig hjem i personbil, forklarer Handå.
Han forteller at de på noen av sine ruter har søkt om dispensasjon for forkjørsrett, men det er kun én rute med spesifikt gods hvor dette er innvilget.
Uholdbart
Gravråk forteller at de har fått tilbakemeldinger fra bedrifter der sjåfører har blitt stående helt opp til 12 timer på fergekaien.
– Dette er uholdbart at sjåførene får så uforutsigbare arbeidsdager, der de ikke vet om de rekker hjem for å spise middag eller kjøre barna til trening. Det er flott at turister ønsker å besøke Norge, men Norgesferien skal ikke gå på bekostning av hverdagen til våre medlemmer eller at det blir tomt for melk i butikken, sier Gravråk.
I tillegg til at godstransport skal få forkjørsrett på fergene, peker NLF på at reservasjonsmulighetene for øvrige trafikanter må reduseres til maks 40 prosent av fergenes kapasitet så ikke tungtransporten møter på ferger som er fulle allerede før ombordstigning.
Nå har salget av nye eSprinter startet. Den har imponerende rekkevidde på opptil 440 km (WLTP kombinert rekkevidde). Hurtiglading fra 10 – 80 % er unnagjort på ca. 42 minutter. I tillegg har den kvalitetene du allerede forbinder med Sprinter, som god lastekapasitet og full fleksibilitet. Nye eSprinter kan leveres med tilhengerfeste og er oppdatert med blant annet aktiv bremseassistent, regnsensor, tretthetsovervåking, intelligent hastighetsassistent og cruise-kontroll som standard i samtlige varianter. Assistentsystemer som overvåker blindsone og dekktrykk er også standard. Det samme gjelder aktiv kjørefeltassistent, ryggekamera, elektrisk innfellbare sidespeil, multimediasystemet MBUX og nytt multifunksjonsratt med varme.
NLF Lederforums vårseminar ble avholdt 6. og 7. juni på The Hub i Oslo. 45 deltakere fra 28 medlemsbedrifter fikk i løpet av de to halve dagene lytte til interessante foredrag, delta i gode diskusjoner og sosialt samvær.
Arrangementet ble stødig ledet av Øystein Lie og Geir P. Heen.
– Dette var et svært positivt seminar som viser at det absolutt er et stort behov for å rette søkelyset på hvordan man best kan lede sin bedrift. Lederrollen oppfattes av mange som ensom til tider, og det nettverket vi bygger opp her er med på å motvirke dette, sier styreleder i NLF Lederforum, Øystein Lie.
Bli en bedre leder
Han forteller videre at sammen står man sterkere når man kan lære av hverandres erfaringer.
– Vi har hatt økt fokus på hva som er viktig for å løfte bedriften, hvordan man blir en god leder, og hva som er viktig å tenke på i forbindelse med styrearbeid. Gjennom NLF Lederforum har vi etablert en faglig arena med politikere, leverandører og samarbeidspartnere som styrker bedriftens posisjon og påvirkningskraft, sier Lie.
Med andre ord får man tilgang til en rekke verktøy som er nyttige for å utvikle seg til å bli en enda bedre leder og forstå sin rolle fullt ut.
Per i dag har NLF Lederforum 35 medlemsbedrifter.
– Vi ser en god utvikling og interesse for dette, og målet videre er å nå 100
FOKUSOMRÅDER: NLF-direktør Knut Gravråk informerte om aktuelle saker NLF jobber med, status i bransjen og fokusområder fremover.
medlemsbedrifter innen 2024, forteller Lie.
På programmet var det mange interessante temaer, og Lie trekker spesielt frem diskusjonen og foredraget om bærekraft.
– For transportbedriftene er det svært relevant å forstå omfanget av hva bærekraft betyr for deres virksomhet. Vi var så heldige å ha med oss bærekraftsansvarlig i Danske Bank, Kristin V. Kvåle, som orienterte om hvordan bærekraft vil påvirke kravene bedriftene står overfor fra reguleringer, kunder, ansatte og finanssektoren, sier Lie.
Mange aktuelle temaer
Fra NLF kom administrerende direktør Knut Gravråk, som informerte om aktuelle saker NLF jobber med, status i bran-
sjen og fokusområder fremover. I tillegg deltok prosjektleder Eivind Karikoski, som presenterte status for Fair Transport og planene for å få transportkjøpere til å etterspørre sertifiseringen.
Seminardeltakerne fikk også med seg mange andre aktuelle foredrag, alt fra erfaringer med bærekraft fra andre bedrifter til en grundig gjennomgang av lover og regler av NLFs advokat, Robert Aksnes.
Det ble også tid til en flott avslutning med middag, sosialt samvær og mange gode samtaler.
Bli medlem i NLF Lederforum du også!
For spørsmål eller innmelding, kontakt Eivind Karikoski på «ek@lastebil.no»
Automatiserte vaskeanlegg
Manuelle vaskeanlegg
Serviceavtale
Kjemikalier
Gjennom 50 år har vi utviklet våre automatiske vaskeanlegg for ikke bare møte, men overgå både krav og forventninger.
Foreslår nasjonalt løyvekrav for varebil:
Senteret for arbeidslivskriminalitet (A-krimsenteret) viser at en tredjedel av alle bedriftene i varebilbransjen bryter arbeidsmiljøloven. NLF er derfor svært fornøyd med at regjeringen nå foreslår løyvekrav for nasjonal varebiltransport, slik forbundet har krevd i lang tid.
TEKST: Elisabeth Nodland
KONTROLL: Søkelyset har i lengre tid vært rettet mot varebilbransjen, som har vært nøye overvåket over en lengre periode. For denne varebiltransportøren var alt i orden, men flere andre har blitt tatt den siste tiden. Foto: Bård
Asle Nordbø
Forslaget fra regjeringen kommer i kjølvannet av at de følger opp handlingsplanen mot sosial dumping i transportsektoren.
Like konkurransevilkår er en av de viktigste sakene Norges LastebileierForbund (NLF) arbeider med. Transport med varebiler med tillatt totalvekt under 3,5 tonn har i liten grad vært regulert, men i 2022 kunne NLF glede seg over at Norge innførte løyvekrav for internasjonal godstransport med varebiler fra 2,5 til 3,5 tonn, i tråd med EUs mobilitetspakke.
Samtidig krevde NLF at også regjeringen satte i gang arbeidet med å innføre
“
Tjener man penger på det, skal det være løyve.
ler, sier administrerende direktør i NLF, Knut Gravråk.
Trygge arbeidsplasser
Forslaget som ble sendt ut på høring i slutten av mai, gjelder for varebiler som brukes i godstransport mot vederlag. Håndverkere og lignende som driver egentransport av for eksempel utstyr til eget bruk, vil ikke få krav om løyve.
– Alle som jobber i Norge, skal ha trygge arbeidsplasser med gode lønns- og arbeidsvilkår. Målet med forslaget om løyvekrav for varebiler er en ryddig næring og at hverdagen til varebilsjåførene skal bli bedre, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Søkelyset har i lengre tid vært rettet mot varebilbransjen, som har vært nøye overvåket over en lengre periode. Blant annet har Senteret for arbeidslivskriminalitet (A-krimsenteret) i Oslo og omegn spesielt fokusert på denne bransjen. Dette senteret er et samarbeid mellom Skatteetaten, Politiet, Arbeidstilsynet, NAV og Tolletaten.
– Et steg i riktig retning
tilsvarende regler for nasjonal varebiltransport.
Nå foreslår Samferdselsdepartementet å innføre tilsvarende regler for nasjonal godstransport med slike varebiler.
– At dette foreslås nå, ser vi på med stor glede, og det viser at myndighetene hand-
Gjennom hele 2022 har disse etatene gjennomført kontroller av varebilbransjen. Hundrevis av aktører har blitt kontrollert for å sikre at de følger regelverket og har de nødvendige tillatelsene. Resultatene har endt i en større rapport, og funnene er urovekkende.
– Denne rapporten indikerer at nær en tredjedel av alle bedriftene i varebilbransjen driver svart, og at det er systematisk utnyttelse av sårbare arbeidstakere. Slike banditter må dras opp med rota, for de er den største trusselen mot like konkurransevilkår, sjåførenes rettigheter og et anstendig og seriøst arbeidsliv. Nasjonale løyvekrav i varebilbransjen er derfor et stort og viktig skritt i riktig retning, mener Gravråk.
– Et strengere regelverk for varebilbransjen vil kunne være med på å overføre måten tungtransporten driver ansvarlig på. Dette vil varebilbransjen tjene på, og vi vil forhåpentligvis se færre situasjoner der useriøse aktører truer driften til de som driver lovlig og seriøs transport, sier Gravråk.
Løyveplikten må gjelde all transport NLF har flere medlemmer som er dedikerte til seriøs og pålitelig varebiltransport, og det har blitt opprettet en egen faggruppe for varebil. Disse medlemmene arbeider kontinuerlig for å opprettholde kvalitet og integritet i sitt arbeid.
I faggruppen er det bred enighet om at nasjonalt løyve for varebil er positivt.
– Det vil være med på å rydde opp i en bransje som per i dag er uoversiktlig og uregulert. De som er seriøse og ønsker å drive ordentlig, vil ikke bli utkonkurrert av de som ikke følger lover og regler,
“
Nasjonale løyvekrav i varebilbransjen er derfor et stort og viktig skritt i riktig retning.
understreker leder i faggruppen for varebil, Hilde Natedal i Tipp Transport.
Dette støttes også av Pål Edvind Joakim Olsen, som sitter i samme faggruppe.
– Det vil gi de som driver seriøst, betaler skatter og avgifter, og holder folk og ansatte i jobb, langt bedre vilkår å drive under. Man får på den måten innført
MYE RUSK: – Det er ingen tvil om at det er mye som foregår i transportmarkedet for små biler som ikke tåler skattemyndighetenes lys, mener Pål Edvind Joakim Olsen, som sitter i faggruppen varebil.
regulert arbeidstid og arbeidsforhold, i tillegg til å redusere mengden svart arbeid i dette segmentet. Det er ingen tvil om at
LIKE KONKURRANSEVILKÅR: – Løyvekrav på varebil vil være med på å bidra til at de som er seriøse og ønsker å drive ordentlig, vil ikke bli utkonkurrert av de som ikke følger lover og regler, sier leder i faggruppen for varebil, Hilde Natedal. Foto: Elisabeth Nodland
det er mye som foregår i transportmarkedet for små biler som ikke tåler skattemyndighetenes lys, sier Olsen.
I tillegg påpeker gruppen et annet viktig poeng.
– Det er helt unødvendig å sette en vektgrense på 2,5 til 3,5 tonn. Vi mener at regelverket må utformes slik at løyveplikten blir gjeldende for all transport i enhver virksomhet som driver med varer og gods. Det er helt irrelevant om man kjører småpakker med en liten mopedbil eller større varebil. Tjener man penger på det, skal det være løyve, sier Olsen.
De frykter at en slik vektgrense uansett vil bli misbrukt, og at dersom man skal få bukt med de useriøse aktørene i markedet, må løyvekravet gjelde for alle.
Dyster statistikk
Går vi tilbake til rapporten fra A-krimsenteret, støtter den opp om at det er
grunn til bekymring. Den viser at det fortsatt er et stort handlingsrom for kriminelle aktører til å begå skatte- og avgiftskriminalitet, trygdesvindel og brudd på arbeidsmiljøloven. Varebilsegmentet er også en bransje med høy risiko for utnyttelse av sårbare arbeidstakere.
Totalt er 182 virksomheter og 275 personer fordelt på 51 nasjonaliteter blitt kontrollert. 88 prosent av de kontrollerte personene er utenlandske statsborgere, hvor majoriteten var fra Polen og Romania.
På grunn av det store antallet som ble kontrollert, er det ikke blitt gjort utvidede undersøkelser av alle. Det er derfor mulig at omfanget av arbeidslivskriminalitet er større enn det som er omtalt i denne rapporten.
Blant annet avdekket de:
• 29 prosent av kontrollene indikerte svart arbeid.
• Selskapene skyldte 28,6 millioner kroner til staten.
• 29,2 prosent av kontrollene indikerte brudd på arbeidsmiljøloven.
• 6,2 prosent av kontrollene indikerte trygdesvindel.
• Utnyttelse av sårbare arbeidstakere.
To alternativer er sendt på høring
• Hovedforslaget som er sendt på høring, innebærer å senke vektgrensen for når løyveplikt for nasjonal godstransport inntrer, og stille krav om godstransportløyve (felleskapsløyve) for de berørte virksomhetene.
• Alternativt foreslås det å innføre «varebilløyve», en egen nasjonal løyvetype.
• Et slikt nasjonalt «varebilløyve» vil ikke være omfattet av EU-kravene, og vi står da noe friere når det gjelder innholdet i kravene. Statens vegvesen mener likevel at det er fornuftig at flere av EU-kravene også gjøres gjeldende for det nasjonale løyvet.
• Det er ikke veldig store forskjeller mellom de to alternativene, men det nasjonale løyvet krever noe mindre fagkompetanse.
• Høringsfristen til Statens vegvesen er 1. september. NLF arbeider nå med å få på plass sitt høringssvar.
• Det er estimert at det finnes 23 000 varebiler som brukes i nasjonal godstransport i Norge, og hvor transportøren da må tilfredsstille de nye løyvekravene. Siden denne næringen er uregulert i dag, foreslår Statens vegvesen at kravene skal tre i kraft ett år etter at et slikt løyvekrav vedtas, det vil si innen 1. januar 2026.
60
06.08 Per Ivar Funder, 3035 Drammen
60
Per Ivar begynte å kjøre lastebil i 1984, og nå har han syv biler. Han har kjørt både Bedford og MAN og kjørte husholdningsavfallsrute for Drammen kommune. Fremdeles driver han med renovasjon, men kjører nå både for næringslivet og private. I tillegg driver Per Ivar med vasking av avfallsbeholdere. Tidligere har han sittet i styret og vært leder i Drammen Lastebileierforening, samt sittet i styret for NLF Buskerud. I år feirer han ikke bare rund dag, men også 40 år som medlem i NLF og 40-årsjubileum for Funder Renovasjon.
27.08 Arild Hoff, 6800 Førde
Arild begynte å kjøre lastebil i 1991 og har kjørt både Iveco og Renault. I dag har han 40 biler i drift. Han driver med distribusjon, containertransport og flyttetransport og mener selv han er best på distribusjon i trivselsfylket Sogn og Fjordane. Tidligere har han vært styremedlem i region 5, Sogn og Fjordane. Utenom lastebil er hans store hobby fotball, og laget er Leeds United.
90 år
25. Arne Midtstøl, 4848 Arendal
80 år
4. Thoralf Rognli, 9426 Bjarkøy
6. Arne Bakke, 2090 Hurdal
22. Vidar Paulsen, 8907 Brønnøysund
27. Anve Myklatun, 5784 Øvre Eidfjord
28. Edvin Bellsli, 7580 Selbu
29. Peder R. Akse, 6953 Leirvik I Sogn
75 år
3. Tor Reinås, 7604 Levanger
7. Sven Åge Mørken, 3178 Våle
9. Trond Erik Lie, 2283 Åsnes Finnskog
Fødselsdager i august:
85 år
28. Odd Rokkones, 7336 Meldal
31. Emil Nerhovde, 5350 Brattholmen
80 år
10. Tor Kvia, 4365 Nærbø
11. Leif Willy Svendsen, 8651 Mosjøen
26. Roy Kingsrød, 1703 Sarpsborg
31. Hans A Kristiansen, 2160 Vormsund
75 år
4. Jan Tore Vold, 1516 Moss
7. John Jakobsen, 3748 Siljan
12. Henrik Solheim, 3340 Åmot
12. John Wågan, 8255 Røkland
16. Hans Edv. Olsen, 3716 Skien
16. Alf Jan Sjursen, 4337 Sandnes
28. Jens-Erik Lobben, 3370 Vikersund
10. Trond Dahl, 2080 Eidsvoll
12. Halvor Riggenholt, 3650 Tinn Austbygd
22. Kåre Sormbråten, 2435 Braskereidfoss
70 år
4. Kristen Halsan, 8160 Glomfjord
5. Roar Henning Sæther, 7350 Buvika
9. Hans Tore Lønhaug, 2834 Raufoss
14. Jens Pettersen, 1346 Gjettum
19. Trond Nesseth, 2500 Tynset
21. Per Olav Moa, 7863 Overhalla
30. Truls Brentebråten, 3516 Hønefoss
60 år
8. Thormod Kaugerud, 3359 Eggedal
70 år
4. Bjørn E Westad, 1434 Ås
10. Bjørn Heldal, 4790 Lillesand
26. Per Egil Sundbrei, 3570 Ål
60 år
2. Jan Olav Engen, 2840 Reinsvoll
6. Per Ivar Funder, 3035 Drammen
8. Ørjan Henanger, 5259 Hjellestad
11. Magne Auestad, 4355 Kvernaland
14. Jan Olsen, 8680 Trofors
15. Frode Midtstøl, 4820 Arendal
15. Einar Aasprang, 6630 Tingvoll
17. Helge Steinar Bjørnseth, 2213 Kongsvinger
19. Trygve Holmen, 2625 Fåberg
25. Bjørn Ingar Vistehagen, 2960 Røn
25. Anders Høiseth, 7038 Trondheim
23. Johnny Nilsen, 2323 Ingeberg
23. Ola Refseth, 7290 Støren
27. Asbjørn Langehaugen, 3550 Gol
50 år
1. Torstein Sandven, 5259 Hjellestad
5. Birger Gulbrandsen, 4624 Kristiansand S
6. Frank Sønsthagen, 2450 Rena
8. Stian Lunn, 2609 Lillehammer
10. Asbjørn Aagesen, 7232 Lundamo
11. Tor Egil Nicolaysen, 1712 Grålum
14. Lars Helge Sæterholen, 2114 Disenå
18. Jan Magnus Vik, 5643 Strandvik
30. Bjørn Ove Svendsen, 9620 Kvalsund
26. Harald Årbogen, 7170 Åfjord
27. Espen Frey, 2021 Skedsmokorset
27. Arild Hoff, 6814 Førde
28. Morten Utengen, 0657 Oslo
28. Johnny, 6813 Førde
31. Ståle Johnsen, 9308 Finnsnes
50 år
5. Njord Kletthammer, 7341 Oppdal
10. Stian Vermundsberget, 2435 Braskereidfoss
14. Kjetil Dahl, 3243 Kodal
15. Tarjei Skrenes, 0694 Oslo
16. Lars Erik Lindahl, 7882 Nordli
24. Kjell Ole Røisgård, 3160 Stokke
29. Knut Kind, 2870 Dokka
Vi hører nesten daglig om tungbilsjåfører som blir innblandet i små og store ulykker. De fleste går det bra med, men noen ganger får hendelsene tragiske konsekvenser. Mange sjåfører opplever at de havner i krevende situasjoner som ofte skyldes andre trafikanters uforstand.
TEKST: J. Kristian Bjerke jkb@lastebil.no
– Vi trenger et krafttak for trafikksikkerhet her i landet, sier fylkesleder i NLF Oslo & Akershus, Nicolai Jakhelln. Styret han leder behandlet nylig en sak, hvor fokus ble satt på det stadig dårligere samspillet mellom ulike trafikantgrupper. Fylkesstyret har sendt en henvendelse til NLFs forbundsstyre med oppfordring til å ta tak i problemet.
– Jeg opplevde nylig en skummel situasjon med en syklist. Han kom som et lyn fra siden og en god del flaks og erfaring, gjorde at det gikk bra. Mange opplever også folk på elektriske sparkesykler som
fyker rundt til alle kanter. De har liten forståelse for at vi skal manøvrere et kjøretøy på mange tusen kilo i trafikken, sier Jakhelln.
Oppmerksomhet, tilpasning og respekt
Fotgjengere går rett ut i veien med nesen begravet i en mobiltelefon. I tillegg går stereoanlegget for fullt i AirPodene. Elsparkesyklister gir maksimal gass og har veldig sjelden hverken hjelm, knebeskyttere eller annet beskyttelsesutstyr. Ofte er det to personer på sykkelen også. Når uhellet med f.eks en syklist er ute, så hører vi ofte «men jeg skulle bare» eller «Du må vel se at jeg kommer!» I dagens krevende trafikkbilde, spesielt i byene, må
TRAFIKKSIKKERHET I
FØRERSETET: Fylkesleder i NLF Oslo & Akershus (t.h), Nicolai Jakhelln, sammen med regionsjef, J. Kristian Bjerke. Jakhelln ønsker at NLF inviterer andre trafikkorganisasjoner til en trafikksikkerhetskonferanse.
vi utvise større oppmerksomhet, vi må alle tilpasse oss hverandre og vi må vise hverandre respekt.
Inviter til dugnad om trafikksikkerhet
Styret i NLF Oslo & Akershus ønsker at NLF inviterer andre trafikkorganisasjoner til en trafikksikkerhetskonferanse. NLF, Trygg Trafikk, NAF, KNA, Syklistenes Landsforbund, NHO LT, Motorsyklistene med flere bør sette seg sammen og se hvordan vi i fellesskap kan bidra til en tryggere trafikkhverdag.
– Vi håper forbundsstyret oppfatter dette som et godt og viktig forslag, avslutter Nicolai Jakhelln.
Det går opp og ned i Østfold
Først sto det der, kollektivfeltskiltet på Årumbrua i Sarpsborg. Så ble det tatt ned. Så kom det jammen meg opp igjen. Men nå skal det ned en gang for alle. Nå håper fylkesleder i NLF Østfold, Erik Graarud, at det blir en realitet.
Graarud og de andre styremedlemmene i NLF Østfold har lenge, veldig lenge, irritert seg over 70 meter med kollektivfelt på den nye Årumbrua ved E-6 i Sarpsborg. Bussen har i tillegg et stoppfelt innenfor de samme meterne. Tunge biler må ligge i venstre felt, men når vi skal legge oss inn i høyre felt etter dette mini-kollektivfeltet, så er det
FORVENTER AT DET FJERNES: Nå håper fylkesleder i NLF Østfold, Erik Graarud, at kollektivfeltskiltet på Årumbrua i Sarpsborg tas ned for godt.
fullt av lynkjappe elbiler i blindsonen vår. NLF Østfold har påpekt dette mange ganger i møter med SVV, og
etaten sier de forstår problemet og at de vil gjøre noe med det. Tidligere i år fikk vi vite at skiltet skulle ned og veimerkingen skulle fjernes. Nå er vi i juni og ingenting har skjedd.
Da skiltet ble fjernet rett før fylkesårsmøtet i Østfold i mars, trodde vi at noe bra var på gang. Men den gang ei. «Det var nok ikke oss», var beskjeden fra SVV. Det var nok en litt utålmodig skøyer som hadde tatt skiltet i egne hender. Nå er imidlertid SVV klar for action. Ifølge Tor Eriksen i veivesenet skal skiltnedtaging og ny oppmerking være bestilt. En liten, men viktig seier for NLF og trafikksikkerheten.
Norge mangler lastebilsjåfører, og NLF jobber hardt for å utdanne flere, både gjennom samarbeid med NAV og aktiv støtte til Opplæringskontoret.
Opplæringskontoret, med nyansatt daglig leder Øivind Aksberg, reiser stadig rundt for å promotere yrket blant ungdom. I juni besøkte de Sarpsborg som en del av sin turné, Last Vegas. Til tross for at det var midt i eksamenssesongen, møtte mange interesserte ungdommer opp.
Øivind og hans lastebilvenner i bandet Alna Brothers underholdt med live musikk som oppvarming til appeller fra bransjen.
Regionsjef J. Kristian Bjerke fra NLF fortalte ungdommen at de kan velge et av verdens morsomste og frieste yrker, og at det nesten er garantert jobb etter endt utdanning. I tillegg er samfunnet helt avhengig av lastebilen – uten den stopper Norge.
De halvårlige samarbeidsmøtene med driftsog vedlikeholdsavdelingene i Østfold og Akershus fylkeskommuner avslører en kompleks situasjon. Østfold sliter økonomisk etter skilsmissen fra Viken, og dette vil også rammer samferdselssektoren.
Mye av midlene vil også i Østfold gå til kollektivtrafikk, syklende og gående, mens nyttetransporten dessverre ikke blir særlig tilgodesett. Vedlikeholdsetterslepet i Østfold vil derfor bare øke i årene fremover.
Akershus har bedre økonomi, men står fortsatt overfor store utfordringer med vedlikeholdsetterslepet. Fylkestinget i Akershus har imidlertid vedtatt å satse stort på å redusere dette, spesielt ved å forbedre broer og vinterdrift. NLF Oslo & Akershus har protestert mot planene om å stenge mindre hvileplasser i Akershus, og fylkeskommunen har lovet å ta dette synspunktet med i betraktningen før neste møte.
Prosessen er i gang. Innlandet fylkeskommune skal lage en ny handlingsplan for vegene sine. Hvor skal det brukes penger i 20262029? En hyggelig melding er at politikerne vil øke bevilgningene fra to til tre milliarder kroner i fireårsperioden.
TEKST: Guttorm Tysnes gt@lastebil.no
Det er også helt nødvendig. Da kommunene sendte inn lister sist, kom det 413 ønsker. 350 av dem er fortsatt ikke tatt. Vårt råd: Hvis du ønsker at din fylkesveg skal oppgraderes, er det lurt å ta kontakt med ordføreren din. Be om at den kommer øverst på den lokale prioriteringslista. Endelig vedtak blir gjort neste høst, men kommunenes frist for innspill er 10. oktober 2024.
Bare staten har flere veier enn Innlandet. Her er det 6800 kilometer med fylkesveier. 40 prosent av asfaltveiene har dårlig eller svært dårlig dekke. Vi har over 1230 broer. Over halvparten har en alvorlig skade. Svært mange av rekkverkene er også så dårlige at de burde vært byttet ut. Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene er på hele åtte milliarder kroner!
Kamp om å bli prioritert
Fylkespolitikerne har som mål at det skal bli en realistisk plan. Veiene som prioriteres inn, skal bli gjennomført. Samtlige tiltak som var med i dagens plan, blir utbygd, selv om noen kommer et eller to år på overtid. 350 havnet under streken sist. De skal vurderes sammen med nye forslag. Det blir altså en beinhard kamp. Først for å komme på kommunens liste, deretter en regional fellesliste – og til slutt inn i fylkeskommunens vedtak høsten 2025.
Samtidig har det skjedd mye på fire år. «Hans» kom på besøk med ras og ødelagte veier. Klimaet er i endring, og krigen i Ukraina har ført til en ny verdenssituasjon samt nye NATO-medlemmer. Innlandet har en langstrakt grense mot Sverige.
Et tankekors: Forsvaret planlegger for 122 tonn tunge kjøretøy. Ingen av fylkesvei-broene tåler denne vekten.
Trafikksikkerhet
– Vi skal ta vare på det vi har. I trafikken skal det være høy sikkerhet, god framkommelighet og bærekraftige løsninger. Flere må sykle og gå. Samtidig ønsker vi levende, inkluderende byer og bygder, sa prosjektleder Hilde B. Bye under arbeidsseminaret i Hamar.
I handlingsprogrammet for 2026-2029 legges det foreløpig opp til en samlet investeringsramme på tre milliarder kroner. Det er inkludert 400 millioner kroner til FV24 og FV33. Økningen fra dagens handlingsprogram er hele 50 prosent. Tretten bro kommer i tillegg. Den regningen skal staten betale.
Likevel, tre milliarder kroner er lite når vedlikeholdsetterslepet er hele åtte milliarder kroner. I Nasjonal Transportplan, som stortingspolitikerne skal vedta i juni, kommer det signaler om mer penger til fylkesveiene. Men det blir feil å kalle det et statlig krafttak.
To NLF-bedrifter med innlegg
Lesja Bulldozerlag og Gausdal Land var de to eneste bedriftene som var invitert til
arbeidsseminaret. NHOs regiondirektør Jon Kristiansen holdt sluttappellen. Bedriftene i Innlandet er avhengige av et fylkesvegnett som fungerer.
Daglig leder Ann-Kathrin Storhaug
REDUSER ETTERSLEPET: - Ikke vent for lenge med å gjøre utbedringer, så slipper en klattingen en ser på mange fylkesveger i dag. For eksempel på FV250 over Torpa, sa Paul Erik Hattestad i Gausdal Land.
von Rappe fortalte om hvordan fylkeskommunene og entreprenørene samarbeider for en effektiv gjennomføring. Hun oppfordret også fylkeskommunen til å få jobbene ut når de er klare. Stan-
– Vi ønsker å vise elevene hvordan vi jobber etter alvorlige ulykker og hendelser langs veie, men vi håper også at dette er et godt trafikksikkerhetstiltak, sier Arnfinn Lien i Auto Assistanse Hamar.
De vil bevisstgjøre ferske sjåfører om ansvar og risiko som yrkessjåfører. Når vi viser fram mange ulike eksempler som skyldes sjåførfeil, så kan det være med på å hindre en ny tabbe – og kanskje også en svært alvorlig ulykke. – Vi utvikler fagdagen hvert år. I 2025 drar vi inn ambulanseelevene i den praktiske øvelsen, slik at den blir enda mer realistisk, forteller Arnfinn. Hvert år besøker bilbergeren Solør videregående skole og møter VG3-elevene. I år var også Viking, en tungbilberger i Oslo, og Norges Lastebileier-Forbund (NLF) med. Regionsjefen fortalte om Kollega hjelpen og den viktige støtten til sjåfører etter ulykker.
dardkontraktene som er utviklet, må benyttes. – Sett av nok midler til de ulike prosjektene. Det er bedre å få halvparten bra enn hele strekningen for dårlig, sa Ann-Kathrin. For ordens skyld: Bulldozerlaget er medlem både i NLF og MEF.
Logistikksjef Paul Erik Hattestad orienterte om Gausdal Lands store transportbehov. Selskapet har 30 ruter og kjørte 2,1 millioner kilometer i 2023. Sjøtransport er uaktuelt i Gausdal Lands nedslagsfelt. Jernbanen fungerer ikke fordi varene skal leveres samme dag, kjøres et stykke unna skinnegangen – og fordi returlass er viktig for å få kabalen til å gå opp.
Paul Erik understreket at Gausdal Land støtter NLFs ønsker: FV24 og FV33 på topp. Etter at Hedmark og Oppland ble slått sammen, må det også satses mer på veiene på tvers i fylket. For eksempel FV27 og FV29. I tillegg må flere fylkesveier oppgraderes for modulvogntog og 24 meter/60 tonn ordinære vogntog.
– Veier med store teleskader er en belastning for biler og gods – og utgjør en risikofare. Dette er noe sjåførene våre kjenner hver eneste dag, sa logistikksjefen i Gausdal Land.
18.-20. oktober
Årets høstseminar er lagt til Hotell Central i Elverum. Hotellet midt i byen er nyoppusset og i god stand.
Vi ser fram til en spennende helg og ber medlemmene merke seg datoen.
Hovedtema: Transportbransjen i 2030.
Samarbeidsorganisasjonen
E134 Haukelivegen inviterte
NLF og landets fremste samferdselspolitikere til feiring etter at finansiering av nytt Oslofjordtunnelløp var debattert i Stortinget.
TEKST: Roy N. Wetterstad rnw@lastebil.no
Etter mange års dragkamp om løsningsvalg og finansiering landet den samlede Stortinget seg om å bygge et nytt tunnelløp under Oslofjorden. Høyres Trond Helleland minnet om at han opprinnelig hadde gått inn for å bygge bro. Det samme gjorde Frp og Senterpartiet. Et standpunkt de delte med blant annet Statens vegvesen, NLF og bilorganisasjonene. Nå var politikerne enige om at det viktigste var å lande en løsning for å få en sikrere og mer stabil Oslofjordkrysning. Næringstransporten og all annen trafikk har lidd for lenge under at krysningen har vært risikoutsatt med hyppige stengninger.
Fremskrittspartiet var eneste parti som ønsket å realisere prosjektet uten bompenger, og de tok i debatten et oppgjør
BRA MØTE: F.v.: Statssekretær Tom Kalsås (Ap), 1. nestleder i transportkomiteen Frank E. Sve (Frp), Daglig leder Haukelivegen AS Pål Kårbø, samferdselsminister Jon Ivar Nygård (Ap), NLF regionsjef Roy N. Wetterstad, kommunikasjonsmedarbeider Haukelivegen AS Mathilde Pettersen, NAF representant Sølve Myrvang, leder i transportkomiteen Sigbjørn Gjelsvik (Sp), 2. nestleder i transportkomiteen Trond Helleland (H), Hordalandsdiagonal/E134 general Arnfinn Førsund
med den sterke bompengebelastningen. De mener det vil være en samfunnsøkonomisk riktig og god investering å finansiere veiutvikling uten at bilister og næringsliv belastes enda mer.
En annen strek i regningen ble påpekt av Høyres Trond Helleland. Han reagerte på at det legges opp til å bruke dobbelt så lang tid på byggeprosessen for det andre tunnelløpet som de brukte på byggingen av den første tunnelen.
Fra kommuner, næringsliv og andre
hold har det blitt uttrykt misnøye med at Dagslettkrysningen - E18-utbyggingen er blitt skjøvet for langt ut i NTP-perioden. Det kom også opp i stortingsdebatten om Oslofjordtunnelen at disse to prosjektene henger uløselig sammen. Man får ikke full uttelling på bedre Oslofjordkrysning før også den farlige flaskehalsstrekningen Dagslett er løst. Samferdselsministeren uttalte seg også positivt om Dagslettprosjektet, uten at det endrer på prioriteringen i NTP.
På NLF Region 3 sin årskonferanse ble det utdelt fortjenestemedaljer til to trofaste tillitsvalgte som har nedlagt et langvarig og fortjenestefullt arbeid for NLF.
Arne Yri for bredt engasjement
Arne Yri ble tildelt fortjenestemedalje for sitt lange virke på lokal- og fylkesnivå i Buskerud. Han trådte i år ut av lokalavdelingsstyret etter nærmere 28 år med høy aktivitet på lokal- og fylkesnivå. I Buskerud har han særlig gjort seg bemerket som ledende drivkraft for å fremme Venner på veien. Han har organisert og deltatt på et stort antall
FORTJENESTEMEDALJE:
skolebesøk gjennom mange år. I tillegg er han fortsatt aktiv kollegahjelper. Olav Vikan ble tildelt fortjenestemedalje for sitt trofaste virke på lokalt
nivå for NLF Numedal gjennom 30 år. Han har i denne perioden vært både nestleder og kasserer i lokalavdelingsstyret.
Entreprenør og transportbedriftseier Trygve Løvås har engasjert seg sterkt for å få etablert en grønn energistasjon i sin hjemkommune. En rekke møter er gjennomført for å mobilisere engasjement og oppslutning fra lokalsamfunnet.
NLF samarbeidspartner Gasum kom tidlig på banen, og de har løftet etablering av en biogass fyllestasjon i Kongsberg høyt opp på sin prioriteringsliste med etablering i 2025. Ønsket lokalisering er ved Kongsbergporten hvor bl.a. Circle K er etablert med en av sine nyeste og mest moderne stasjoner. Volmax har en aktuell tomt tilgjengelig omtrent vis a vis Circkle K og en ny fastfood restaurant som er under oppføring.
Vil ha knytning døgnhvileplass
Regjeringen har lagt inn en tungbilpakke i NTP hvor det blant annet ligger an til at det blir satt fart i utbygging av døgnhvileplasser. I tilknytning til både etablerte og nye raste- og døgnhvileplasser vil regjeringen at det skal komme grønne energistasjoner. Målet er å redusere klimabelastningen fra lastebiler som står for de største utslippene i veitransporten. I tilknytning til den planlagte grønne energistasjonen på Kongsberg vil NLF at det skal etableres døgnhvileplass med gode fasiliteter og servicetilbud til sjåførene på og rundt plassen.
Trenger medvirkning fra Statens vegvesen og kommunen
I møte og kommunikasjon med kommunen ved ordfører og kommunalsjef har det kommet positive signaler på arealplan- og reguleringsmessig tilrettelegging i det aktuelle området. Da gjenstår det å få Statens vegvesen til å bidra til at det kan
komme døgnhvileplass med biogass fyllestasjon og tungbillading knyttet til seg, og at de kan henge med på den ambisiøse
fremdriftsplanen næringsaktørene legger opp til.
Vil ha et bevisst transportkjøpermarked
For å investere i nullutslippskjøretøy er det noen faktorer som er spesielt vesentlige for transportbedriftene. Markedet må etterspørre grønne transporttjenester og infrastruktur og teknologi må være på plass.
Bare Kongsberg Teknologipark har rundt 16 000 årlige varetransporter ut og inn hos seg, og byen har også en rekke andre industrivirksomheter med betydelig transportaktivitet. Både disse, offentlige virksomheter og andre bør ha et bevisst forhold til hvordan de forholder seg til transportmarkedet. Møter er gjennomført både med Kongsberg Teknologipark og det lokale industrilederforumet som samler ledere fra alle de dominerende bedriftene. Budskapet til dem var at hvis de har grønne og andre krav til transportørene så vil transportnæringen tilpasse seg til dette.
Nå er det kjørt en nøyaktig test på ny og gammel E39 sammen med Fædrelandsvennen. Samme bil, samme sjåfør, samme vekt. Om man regner med lavere drivstofforbruk, koster det 621 kroner på «gamleveien» og 1.194 kroner på den nye E39. Det vil si at det er 573 kroner billigere å kjøre «gamleveien».
TEKST: Reidar Retterholt rr@lastebil.no
Nå går det snart like mange biler over 5,6 meter på den gamle veien (FV 439) som på den nye E39 mellom Kristiansand og Mandal. I mars var gjennomsnittlig trafikkmengde for lengre kjøretøy på gamleveien ved Volleberg 1.015 biler, mens på den nye veien var det 1.333 biler på tilsvarende sted.
Testkjøring
Fædrelandsvennen og styremedlem i NLF og daglig leder i Pentagon Transport, Lars Reidar Grimestad, kjørte fram og tilbake fra rundkjøringen på Ime i Mandal til broen på Grauthelleren (Shell-stasjonene vest for Kristiansand) - først på gamle E39, så nye E39. Totalt veide ekvipasjen 50 tonn. Da fikk vi en veldig god sammenligning på ny og gammel E39 mellom Kristiansand og Mandal.
Her ser vi også at hver lastebil bruker en liter ekstra på turen. Med en årsdøgntrafikk på ca. 1.100 kjøretøy over 5,6 meter på gamleveien, ville dette også gitt en betydelig CO2-reduksjon bare ved å sette ned prisen slik at det var økonomisk forsvarlig å kjøre den nye veien.
Slutter å bruke den nye veien
Tidligere har Omdal Transport sluttet å bruke den nye veien. Flere selskaper vil følge etter for å spare 573 kroner tur-retur.
Som et apropos, kjører det nå flere personbiler på gamleveien enn på den
foretok testkjøringen på ny og gammel E39 for å teste prisforskjellen.
nye. Dette viser at den nye veien rett og slett er for dyr. En pendler har ikke råd til denne utgiften i dagens dyrtid.
Når E39 er ferdig fra Kristiansand til Kvinesheia, vil tidsbesparelsen bli større for de som kjører hele strekningen. For de som bare skal til Mandal, vil dette imidlertid ikke endre seg.
I en lederartikkel i Fædrelandsvennen ble også dette temaet tatt opp. Her står det blant annet: «Hvis en dyr og trafikksikker vei skal ha noen hensikt, må den brukes. Derfor er det høyst forståelig at frustrasjonen er stor når prisene økes betydelig, med den naturlige konsekvensen at bruken av veien går ned. Det kan ingen være tjent med.»
Uheldig konkurransevridning
Ingen ønsker den nye veien velkommen mer enn oss, men det må være økonomisk forsvarlig for våre kunder. Det er kundene våre som skal betale bompengene. Når det blir så dyrt at kundene sliter med bompengeutgiftene og vi må bruke gamleveien for å opprettholde konkurranseevnen, har vi nådd et nytt nivå. For eksempel koster det 307 kroner å kjøre de 28 milene fra Kristiansand til Drammen, mens det koster 381 kroner å kjøre de ca. 4 milene fra Kristiansand til Mandal med lastebil. Jo lenger sør man kommer i landet, desto dyrere blir det. Dette er ikke bra for konkurranseevnen til næringslivet som må betale bompengene.
Gammel E39:
Tid: En time, 6 minutter og 10 sekunder.
Kilometer: 67,4 kilometer.
Gjennomsnittsfart: 61 km/t
Diesel forbruk per mil: 4,44 liter
Totalt forbruk: 29,9 liter
Dieselkostand: 621 kroner
Bomavgift: 0 kroner
Utgifter totalt: 621 kroner.
NyeE39:
Tid: 46 minutter og 28 sekunder
Kilometer: 59,6 kilometer
Gjennomsnittsfart 75 km/t
Dieselforbruk per mil: 3,48 liter
Totalforbruket: 20,8 liter
Dieselkostnad: 432 kroner
Bomavgift: 762 kroner
Utgifter totalt: 1194 kroner
HOVEDUTVALGET: Her er hovedutvalget for samferdsel og
Fylkeskommunen er den største veieieren og dermed en viktig samarbeidspartner for oss. Den 22. juni holdt NLF Agder et foredrag for hovedutvalget for samferdsel og mobilitet. Dette utvalget inkluderer mange toneangivende politikere i Agder samt ledelsen i administrasjonen for samferdsel i regionen.
Hovedsaker som ble presentert:
• Gartnerløkka 2025/27
• Nye Veier AS må fortsette å ferdigstille arbeidet de har fått i oppdrag.
• Behov for flere døgnhvileplasser i Agder.
• Rekruttering er viktig, og NAV i Agder må bidra som i andre fylker.
• Miljø: Lade- og fylleinfrastruktur må på plass, spesielt ladestasjoner der «bussene sover».
• Insentiver for bruk av biogass og hydrogen i bomringen.
• Bompenger på E39.
• Trafikksikkerhet, inkludert initiativer som Venner på veien og Kollegahjelpen.
Tirsdag 28. juni var NLF hos Statens vegvesen vest for å evaluere vinteren 2023/2024. Hovedtema var hvordan framkommeligheten på riksveiene kan forbedres til neste vinter.
Fra NLF deltok Svein Terje Brekke fra Nor-Log, Even Toth fra Toth Transport, Alf Årtun fra Forskaling AS og Sigve Lervik fra Hustvedt & Skeie.
VIKTIG BESØK: Nylig besøkte NLF Agder, sammen med opplæringskontoret i Agder og Sør-Rogaland, rektor og lærer ved Flekkefjord videregående skole.
Med en forventet vekst på 50 prosent i godsmengde langs E18/E39 fra Oslo til Stavanger, blir rekrutteringen viktigere enn noen gang.
NLF har, sammen med Flekkefjord VGS, tatt initiativ til å se på utdanning av nye sjåfører sør i Rogaland og vest i Agder. Nylig besøkte NLF Agder, sammen med opplæringskontoret i Agder og Sør-Rogaland, rektor og lærer ved Flekkefjord videregående skole.
Det finnes ingen klasser for transport og logistikk mellom Vennesla i Agder og Bryne i Rogaland, selv om det er mange transport- og logistikkbedrifter i dette området. Flekkefjord er strategisk plassert midt imellom og kan dekke behovet for elever fra både Agder og Rogaland.
Vi kommer til å trenge mange sjåfører i fremtiden hvis veksten fra Oslo via Grenland og Kristiansand til Stavanger blir som Transportøkonomisk institutt har foreslått i sitt innspill til NTP.
MØTE: NLF i møte med Statens vegvesen
Morten Hage, seksjonssjef for kontrakten på E39 fra Flekkefjord til Stord, E134 til Røldal og RV13 fra Røldal til Stavanger, stilte med et kompetent lag på fem personer i Haugesund.
Vi diskuterte mange temaer, inkludert 175.no, utkallingsvakter, bruk av salt og grus, bruk av slapseskjær, initiativer hos underleverandører, bruk av høvel og fres, samarbeid med utekontrollen, tandembrøyting og mye mer.
Vegvesenet lovet å ta tak i våre problemstillinger og vil ta dem opp med hovedentreprenøren. Vi vet allerede at det på E134 fra Røldal og vestover vil bli en ekstra brøytebil, en ekstra høvel og mer bruk av sand i kontrakten.
Vi er også lovet fast salting på den vanskelige strekningen fra Fjæra opp til Rullestadtunnelen.
Vi har sett en jevn vekst hvert år, og dette vil fortsette. Derfor trenger vi flere sjåfører. Vi ønsker derfor å etablere en klasse for transport og logistikk vest i Agder, gjerne i Flekkefjord.
For å komme videre, inviterer vi politisk og administrativ ledelse innenfor utdanning til skolen i Flekkefjord.
Helgen 31.05 – 02.06 ble motorfestivalen i Stryn arrangert for 16. gang. Motorfestivalen så dagens lys for første gan i 2007, men da kun tenkt som en møteplass for bilinteresserte. Fra 2007 og frem til i dag er motorfestivalen i Stryn arrangert hvert år, med unntak for to år under pandemien.
TEKST: Jan-Ove Halsøy joh@lastebil.no
Den historiske utviklingen av festivalen er kjent. Fra en møteplass for amcar-entusiaster og gatebil-entusiaster i 2007 til det motorfestivalen er i dag. En festival som dreier seg om mer enn flotte lastebiler og tilbehør. Motorfestivalen i Stryn dreier seg også om rekruttering til transport- og logistikkfagene. Den er blitt en viktig arena for rekruttering av sjåfører, bilmekanikere, billakkerere og maskinførere for å nevne noe.
NLF med egen stand
I år som tidligere år var Norges Laste-
bileier-Forbund (NLF) selvsagt til stede med stand. På NLFs stand var det noe for store og små festivaldeltakere. For de minste hadde vi radiostyrt lastebil der en måtte parkere en lastebil på tid. For de største hadde vi kvalifisering til NM i kjettingpålegging.
Det var stor pågang for å kjøre radiostyrt lastebil, mens det var liten respons på kjettingpålegging. Vi hadde flotte premier i klassene proff, lærling og andre. Til tross for dette var responsen laber. Om det skyldes årstiden vites ikke.
Mange flotte biler
Nesten 300 lastebiler, både nye og gamle, var ustilt i Stryn denne helgen. Hvor enn du gikk var det parkert lastebiler. Juryen som skulle velge vinnere i de forskjellige kategoriene hadde ingen lett jobb i år. Det er beundringsverdig hvor mye tid og arbeid sjåførene legger ned for å få kjøretøyene presentabel til festivalen. En skulle tro de kom rett fra fabrikk, mens de i realiteten hadde vært i bruk til anleggskjøring, distribusjon, krankjøring, langtransport eller annen transport i måneder eller år. Det forteller
litt om hvor stor yrkesstolthet disse sjåførene har. Det lover godt for videre rekruttering fremover. Dette er gode ambassadører for transportfagene.
Det hele ble avsluttet med en storslått bilparade lørdag ettermiddag, der kjøretøy i alle størrelser og utførelser deltok. Arrangørene av motorfestivalen hadde igjen lagt til rette for noen fantastiske dager i Stryn. Vel blåst!
Se bildene fra Motorfestivalen på Stryn:
NLF Møre og Romsdal var til stede i strålende vær på «Test the Best Karavane 2024» under åpningen av nye Bertel O. Steen Ålesund. Der kickstartet vi årets første NM-uttak til Kjetting-NM. Dette er en spennende og viktig konkurranse som setter fokus på ferdigheter og sikkerhet i transportnæringen.
TEKST: Heidi Rudaa hr@lastebil.no
Kvalifiseringen til Kjetting-NM samler de beste yrkessjåførene fra hele landet i Oslo hvert år. Her viser deltakerne ferdighetene sine i en kritisk disiplin for sikker kjøring under vinterforhold. Konkurransen tester både hastighet og nøyaktighet i kjettingpålegging, med hovedfokus på å øke bevisstheten om vinterkjøringens krav.
Regler, klasser og bedømmelse
Vinnerne
Deltakerne blir vurdert basert på flere kriterier. Hvor raskt kan sjåførene legge på kjettingene riktig? Bestetiden på Sunnmøre var nede i 25 sekunder. En dommer sjekker at kjettingen er lagt på riktig måte. Det er mulig å stille i tre klasser: en for ungdomsskoleelever, en for lærlinger og den mest prestisjefylte for proffklassen.
Betydningen av konkurransen
Konkurransen har flere formål: den fremmer rekruttering til transportnæringen og øker bevisstheten blant sjåfører om viktigheten av å være godt forberedt på vinterkjøring og ferdigheter i kjettingpålegging for å sikre sikkerhet på veiene. I tillegg gir den sjåførene en mulighet til å vise frem sine ferdigheter, noe som kan øke respekten for deres profesjonelle kompetanse.
Vinnerne av kvalifiseringen sikrer seg en plass i det nasjonale mesterskapet. Tor Gustav Amdam, lærer på Borgund videregående skole, tok førsteplassen med 25 sekunder. Stine Dahlen fra Haagensen Transport AS brukte 35 sekunder og fikk andreplass. Jens Andre Halvorsen, ansatt hos BOS, tok tredjeplassen med 39 sekunder. Disse sjåførene blir anerkjent for sin profesjonelle ferdighet og får muligheten til å representere sitt firma og lokalsamfunn på en nasjonal scene i Oslo. Dette kan også åpne døren for videre karrieremuligheter og øke transportnæringens omdømme.
Påmelding
NM-uttak i kjetting er en viktig hendelse som fremhever ferdigheter, sikkerhet og profesjonalitet i transportnæringen. Vi oppfordrer alle yrkessjåfører til å delta for å bidra til en tryggere vintertrafikk og styrke transportsektoren. Nye uttak vil bli holdt ved Kristiansund, Romsdal og Borgund videregående skoler den 30. september, 1. og 2. oktober kl. 12.0014.30. For mer informasjon og påmelding, besøk NLFs nettside eller kontakt oss direkte.
Vel møtt til nye kvalifiseringer!
Nye Veier har foreslått å avslutte fire felt ved utløpet av Hell-tunnelen og deretter redusere til to felt over en strekning på omtrent 1,8 km før det igjen utvides til fire felt. Dersom dette forslaget fra Nye Veier blir realisert, vil det kunne få katastrofale konsekvenser for innbyggerne i Trøndelag, næringslivet og spesielt godstransporten.
Den 22. april kom Nye Veier med en pressemelding der de omtalte dette som «Miljøforbedrende tiltak på ny E6 fra Sveberg til Værnes». Samtidig meldte de om en budsjettsprekk på ca. 3 milliarder kroner. Det har vært kjent at det var kostbart å avslutte samarbeidet med selskapet Acciona fra Spania, samtidig som det har vært en betydelig økning i kostnadene i
samme periode. Til tross for disse hendelsene kan de ikke endre hovedmålet, som var å bygge en firefelts vei fra Trondheim til Steinkjer. Skal en kort strekning på 1,5-1,8 km mot Norges tredje største flyplass bli Nye Veiers Molbo-prosjekt? Dette kan ikke NLF Trønderlag akseptere.
Skremmende
Det er skremmende at Nye Veier kommer med slike forslag og bruker begrunnelser som ikke er forankret i virkeligheten. De bruker nå ord og uttrykk fra årets Nasjonal Transportplan (NTP) og vår samferd-
selsminister: «Vi skal ta vare på det vi har, utbedre der vi kan, og bygge nytt der vi må». Betyr dette at vi skal stoppe byggingen av det vi allerede har startet?
God kapasitet og fletting
Nye Veier mener nå at dagens kryss på Værnes har tilstrekkelig kapasitet, og at det ikke vil være noe problem med fletting før og etter tunnelen. Trønderne har erfaring med fletteløsninger. Mange ser hva fletting betyr på Ranheim daglig, og de fleste husker også Klett-krysset, som fortsatt ikke er optimalt. Det var et under at det ikke skjedde alvorlige ulykker der. Vi frykter at det samme kan skje på Hell hvis forslaget går gjennom.
Finn Aasmund Hobbesland, direktør for samfunn og utvikling i Nye veier, sier til Adresseavisen at dette er deres beslutning, men det må selvfølgelig avklares med departementet.
Håpet er nå at dette ikke er deres beslutning, og at det politiske presset blir så sterkt at forslaget ikke blir godkjent.
NLF Trøndelag vil ikke akseptere et slikt forslag og vil jobbe videre for å sikre at det ikke går gjennom politisk.
Vi starter 2024 godt og følger planen med å besøke 20-25 skoler.
Vi håper å ha delt ut 1200-1500 vester til trønderske skolebarn og lært dem om blindsone, stopp, se og vink.
Den 7. mai besøkte vi Utleira Barneskole.
Vi retter en stor takk til de som kjørte og stilte lastebil på Utleira Barneskole i Trondheim: Mirielle Renate Myrvang og Winstad fra Litra og Jonas Lian og Malin Blækkan fra Thermomax.
UTFORDRENDE: Nordlandsveiene har flere utfordringer. Foto: Frank Lauritz Jensen
Den 29. mai gjennomførte
NLF-Nordland et samarbeidsmøte med Veiadministrasjonen i Nordland Fylkeskommune.
Dette er et møte hvor vi kan fremlegge våre utfordringer og synspunkter.
TEKST: Frank Lauritz Jensen flj@lastebil.no
Nordland er et fylke med mange fergeruter - disse går fra Vega i sør til Melbu i nord. Vi har tidligere opplevd rekordstore antall kanselleringer på grunn av mannskapsmangel. Dette har vi tatt opp med Statens Vegvesen og Fylkeskommunen. De anerkjenner problemet og forsøker å finne gode løsninger. Det er snakk om nye vaktplaner med «norssjø-turnus», noe som gjør det enklere å flytte personell over større områder. I sommerhalvåret opplever godstransporten problemer med kapasiteten, og når utenlandske turister blir «sponset» av Nordland Fylkeskommunen og får gratis ferger, fører dette til misnøye - ikke bare hos transportør og sjåfør - men også hos transportkjøper, enten det er nærbutikken eller oppdrettsanlegget. NLF vil arbeide videre med denne saken.
Vinterdrift var selvfølgelig et tema, til tross for at den siste vinteren har vært relativt «snill». Fylkeskommunen har i stor grad adoptert Statens Vegvesens kontrakts-policy. Dette medfører at kontraktsstørrelsen er så stor at få eller ingen av våre medlemmer er i posisjon til å ha en slik kontrakt. Vi havner som Under Entreprenører og opplever at kontraktseier skal profittere på det arbeidet som våre medlemmer utfører. Prisene blir i noen tilfeller presset så lavt at det truer økonomien hos UE. Vi hadde stort fokus på dette systemet, spesielt da dieselprisene eksploderte og indeksreguleringen bare tilfalt kontrakts-eier. Vi krever at tjenestekjøper har større innsyn i kontraktene til UE.
Vi har tidligere uttrykt misnøye med budsjettet til Fylkeskommunen (10 mill. til asfalt), og var ikke særlig fornøyd da ekstrabevilgningen kom. Sant nok får vi asfaltert litt mer enn først signalisert, men vi må øke asfalteringen fra 100 km per år til 400 km for å kanskje greie å stoppe vedlikeholdsetterslepet. Med dagens innsats vil etterslepet bare øke.
RV80 - omkjøringsmulighet
Vi har de siste årene hatt lange perioder
med stenging av RV80, Nord-Norges mest trafikkerte veistrekning. Det finnes en mulighet for omkjøring – FV812. NLF krever at det foreligger en «katastrofeplan» som automatisk medfører forsterket vinterdrift. Dette vil bety at brøytebiler, skraper og strøere blir varslet umiddelbart. Dette vil sikre fremkommeligheten på omkjøringsveien og redusere samfunnskostnaden ved stenging av RV80.
Utbygging
Fylkeskommunen har planene klare for utbygging av deler av veinettet. Det er mindre strekninger som blir endret, både for å øke trafikksikkerheten og bedre fremkommeligheten. Det finnes dessverre begrensede midler også i denne potten, og det er bare noen få strekninger som starter i år. Kostnadsutviklingen har medført at Bustneslia dyttes frem i tid, og det beste vi kan håpe på er statlig finansiering.
Vi har heldigvis fått åpnet de fleste veiene i Nordland (fylkeskommunale veier) for modulvogntog. Det gjenstår noen få kilometer, og vi jobber også for åpning av disse.
Både NTP og RTP ble gjennomgått av fylkeskommunen.
Løpsmarka, Båtsfjord og Kjerringøy fikk besøk av Venner på veien i mai. Prosjektet er viktig for å gi barn et bevist forhold til hvordan man forholder seg til lastebiler langs veien.
Den 31. mai fikk 52 barneskolebarn fikk et innblikk i trafikkfarene forbundet med lastebiler i Løpsmarka. Det er mange historier som kommer frem under Venner på Veien-møtene. Ungene var godt forberedt til seansen og hadde allerede sett filmen «Stopp, se og vink».
Dette var utvilsomt en fordel at barna var forberedt på temaet. Når man samler 50 seksåringer i et lokale, er det utfordrende å holde konsentrasjonen hos samtlige.
Det er vanskelig å vurdere hvor mye ungene får med seg, men samtlige har i alle fall hørt ordet «blindsone», og forbausende mange forstår hva dette er. Samtlige fikk arbeidshefter, reflekser samt Venner på veien-vester.
Trafikkopplæring og vafler i Båtsfjord
Jan Nylund og sønner inviterte til Venner på veien i bedriftens lokaler i Båtsfjord med nystekte vafler. Det er ikke vanskelig å si ja til en slik invitasjon hvor vi kommer til dekket bord.
Hele 22 førsteklassinger som var motiverte og interesserte i temaet trafikksikkerhet. Flott med slike medlemsbedrifter
som bidrar med kunnskapsdeling i lokalsamfunnet hvor de hører til.
Sommervarme på Kjerringøy
Det er fantastisk å gjennomføre Venner på Veien når værgudene spiller på lag. En flott gjeng med skolebarn koste seg utenfor og inne i lastebilen. Vi gjennomgikk det vanlige opplegget med litt film, litt trafikksikkerhetsprat og historier fra barnas hverdag. Dette er en skole hvor mange benytter buss til og fra skolen, og dette temaet ble grundig debattert. Blindsone ble et velbrukt ord, og forståelsen for dette var overraskende stor. Vi satser på at denne seansen bærer frukter!
Befolkningen i Nordland har gratis fergetransport – og det er et godt tiltak for å beholde bosetningen på øyene i landsdelen. Samtidig skaper økt belastning på fergene problemer for godstransporten.
Det at turister som legger turen til Nordland skal «sponses» fra Sandnessjøen til Ørnes er helt idiotisk. Dette medfører en økt belastning på fergene og problemer for nærings- og god-
stransporten. Det er uakseptabelt at lastebiler med samfunnskritiske varer blir stående igjen på fergeleiet, mens bobiler fra Europa slipper å betale for feriereisen.
Denne saken må NLF ta opp med fylkespolitikerne slik at de forstår konsekvensene av sine beslutninger. Det skal gjennomføres et fylkesting 10.12. juni. Vi satser på at vi får tildelt litt taletid i forkant av dette møtet.
Et banebrytende nytt førerhus med økt aerodyamikk er gode nyheter for alle som ønsker seg lavere drivstofforbruk. Samtidig er komforten og sikkerheten høyere enn noen gang tidligere. Det gjør Actros L til den kanskje sikreste og mest behagelige arbeidsplassen en sjåfør kan ønske seg.
Kollegahjelpen
Kollegahjelpen i NLF er et nettverk av vanlige NLF-medlemmer, som har fått opplæring i det å gi støtte ved kriser. Alle har skrevet under på et taushetsløfte, for at det dere snakker om skal bli mellom dere to. Kollegahjelpen er gratis og frivillig. ER DU I TVIL OM DU SKAL KONTAKTE KOLLEGAHJELPEN? GJØR DET!
Finn kollegahjelpen i ditt område og ta kontakt.
Østfold Ole Johnny Sørensen 90 82 01 00 olanso66@gmail.com
Steinar Enderød 91 73 01 42 steinar@enderod.no
Jon Brødremoen 98 21 49 70 jon.brodremoen@online.no
Freddy Aasheim 93 89 31 93 freddy.aasheim@hotmail.com
Oslo/ Geir Homlund 92 85 78 76 geir@bkranservice.com
Akershus Helene Homlund 92 23 99 02 helene@bkranservice.com
Nicolai Jakhelln 97 55 58 00 snj@jakhelln.as
Innlandet Guttorm Tysnes 95 77 47 61 gt@lastebil.no
Tore Velten 90 52 04 38 tv@lastebil.no
Odd Haakenstad 90 61 88 15 odd.haakenstad@gmail.com
Oddbjørn Vestli 91 79 28 38 oddbjorn.vestli@gmail.com
Kjell Erik Strand 95 85 57 44 kj-e-str@online.no
Connie Thoresen 97 54 26 40 connie.aht@hotmail.com
Martine Kilen 90 52 51 98 martine-a-kilen@hotmail.com
Tone E. Røysom 91 37 13 20 tone@grimstadas.no
Buskerud Per Arne Yri 91 10 61 84 arne.yri@lifi.no
Eva Karin Høgberg 90 10 13 28 evaka@live.no
Tom Pedersen 91 88 10 00 tomsbilb@online.no
Vestfold Olav Askjer 45 91 37 50 Olav@askjer.no
John Ove Villung 93 40 97 70 jov@vodata.no
Telemark Anita Kaasa 48 03 70 35 anita@kaasatransport.no
Anne Lise Øverland 99 21 62 01 aloverland@overlandtransport.no
Jon Reidar Solstad 97 58 53 73 Jrsolstad51@gmail.com
Agder Robert Birkeland 91 87 91 00 rita@bendiks-transport.no
Kjell N. Nilsen 90 54 08 14 kjell@kjellnnilsen.no
Kai Nilsen 90 54 08 15 kai@kjellnnilsen.no
Reidar Retterholt 90 77 32 07 rr@lastebil.no
Steinar Solberg 48 01 30 00 post@hk-solberg.no
Rogaland Tor Magnar Berge 90 67 02 26 Tor.magnar.berge@gmail.com
Harald Reinertsen 91 18 76 24 har-rei@online.no
Trond-Erik Farestveit 92 80 13 32 trfarestveit@hotmail.com
Endre Krakk 48 12 48 60 krakk@online.no
Gjennom medlemskapet i NLF og i samarbeid med forsikringsselskapet If, får du ved behov tilgang til psykologisk førstehjelp, uten henvisning fra allmennpraktiserende lege. Du kan benytte tjenesten i forbindelse med alvorlige hendelser på arbeidsplassen eller i fritiden. Tilbudet gjelder også familien. Grønt nummer: 22 96 50 07
Hordaland Liv Marie Lie 91 35 66 06 livilie@msn.com
Torgils Rogne 91 37 49 81 torgrogn@online.no
Frode Børven 91 69 30 59 frode.borven@kvamnet.no
Leif Harald Kallekleiv 90 98 65 10 Leifhka@gmail.com
Arne Marås 91 81 72 43 arnemara@online.no
Sogn og Andreas Skrede 46 13 19 72 andreas.skrede.as@gmail.com
Fjordane Reidar Svalheim 97517075 reidar.svalheim@enivest.net
Møre og Odd Inge Tøsse 90 12 70 65 sv-ktoe@online.no
Romsdal Nils Ivar Heggem 90 66 30 40 nils.ivar@heggem.no
Rune Rasmussen 47 70 72 20 rra@fritzoeengros.no
Roger Hagen 41 54 62 88 Pumperoger@gmail.com
Trond Rasmussen 95 86 34 49 trond@halaasts.no
Trøndelag Arnt Egil Aune 91 39 69 69 post@aune-transport.no
Olav Skarsbakk 48 04 12 08 olav@skarsbakk.no
Hans Georg Hess 95 96 27 04 hansg@hesstransport.no
Lars Torstein Halseth 90 76 20 75 lthalset@online.no
Øyvind Lilleby 90 54 33 10 ol@lastebil.no
Børge Iversen 97 66 73 02 borge@transportradgivning.no
Mirielle R. Myrvang 47 67 16 13 mirielle@live.no
Elisabeth Medalen 40 48 44 78 esorken@hotmail.com
Nordland Nils Harry Jakobsen 41 55 03 23 njojako@online.no
Jonas Sørensen 97 68 57 84 jonas@krtransport.no
Kjell Sakariassen 47 90 53 17 kjell@termotrans.no
Ståle Baustad 90 74 34 50 staabaus@gmail.com
Frank L. Jensen 91 63 12 54 flj@lastebil.no
Martin Kristoffersen 48 25 24 72 martink1991@live.no
Troms Anders Overvåg 98 89 96 31 anders@r-edvardsen.no
Dagfinn Eliassen 97 67 83 03 dagfinneliassen567@gmail.com
Finnmark Rune Holmen 91 79 86 92 rune@holmentransport.no
Yngve B. Harila 91 74 78 98 yngve@ybh.no
Jørn Sverre Hansen 95 84 39 00 j.sverre@otral.no
Jan Steinar Nylund 99 27 12 01 firmapost@jns.no
Ved ulykker i utlandet fungerer Sjømannskirken som NLFs kollegahjelp. Ring (+47) 95 11 91
Tore Velten Forbundsleder
Aov Transport AS Telefon 90 52 04 38 Epost: tv@lastebil.no
Anders Krog Nestleder, Region 1
Anders Krog Transport AS Mobil: 97 76 11 68 E-post: anders@krogtransport.no
Leder:
Bjørn Ivar Gunhildgard 90 03 54 40 big@lastebil.no
Fagansvarlig:
Frank Lauritz Jensen 91 63 12 54 flj@lastebil.no
Ressurspersoner:
Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no
1: Geir Homlund 92 85 78 76 geir@bkranservice.com
2: Morten Grønvold 90 09 83 72 morten@redningsverket.no
3: Dag Lie 90 57 66 41 d-li2@online.no
4: Gunnar Hunsbedt 95 93 05 61 gunnar@hunsbedt.no
5: Tore Daugstad 90 55 20 00 tore@straumenbil.no
6: Jo Roger Blengsli 41 43 83 50 joroger@blengslibilberging.no
7: Tor Sverre Isaksen 99 55 58 74 torsverre@tsinorway.no
7: Frank Sebulonsen 90 98 04 32 frankseb@gmail.com
TEKNISK
Leder:
Kjell Haugland 91 13 53 00 kh@orland.no
Fagansvarlig:
Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no
Ressurspersoner:
3: Ivar Mustvedt 99 45 2 161 ivarmust@online.no
3: Jan-Petter Abrahamsen 95 19 94 46 semijan@online.no
5: Inge Råheim 91 66 57 57 inge@raaheim.no
5: Per Bortheim 95 11 45 30 per@bortheim.no
6: Arnt Egil Aune 91 39 69 69 ae@aune-transport.no
6: Kay Arne Kristiansen 90 77 16 36 kayarne@kristensenstransport.no
(Ressursgruppene er knyttet til Teknisk faggruppe basert på sak)
Leder:
Hilde Natedal 95 87 69 08 hn@lastebil.no
Fagansvarlig:
Jan-Terje Mentzoni 41 50 67 80 jtm@lastebil.no
Medlemmer:
3: John Erik Kjettorp 98 24 10 21 johnerik@jekra.no
5: Paal Johannesen 91 15 52 00 paal@emd.as
6: Odd-Erik Grønning 91 69 99 20 oeg@kystbudet.no
7: Pål Edvin Joakim Olsen 94 80 28 88 paal@altalastebilsentral.no
Bjørn Ivar Gunhildgard Styremedlem, Region 2
Fjellvang Transport AS Mobil: 900 35 440 E-post: big@lastebil.no
Hilde Natedal Styremedlem, Region 3
Tipp Transport AS Mobil: 958 76 908 E-post: hn@lastebil.no
Leder:
Anders Krog 97 76 11 68 anders@krogtransport.no
Fagansvarlig: Jone Klingsheim 46 85 81 40 jk@lastebil.no
Ressurspersoner:
Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no
1: Tor Vidar Frydenlund 91 38 03 85 torvidar@ngtas.no
2: Ørjan Bråthen 98 21 56 08 orjan.brathen@martinsen.no
3: Audun Tandberg 90 53 12 98 audun@tandbergtrans.no
3: Terje Grønaasen 99 20 78 08 terje@lgt.as
4: Jarl Kvam 90 55 25 18 jarl.kvam@litra.no
4: Ove Erik Vika 91 66 55 30 oveerik.vika@sr-group.no
7: Eirik Markussen 95 21 50 11 eirik@bergtransport.no
7: Raimon Andersen 913 34 766 raimon@bergtransport.no
Leder:
Rune Holmen 91 79 86 92 rh@lastebil.no
Fagansvarlig: Thorleif Foss 41 40 35 99 tf@lastebil.no
Ressurspersoner:
1: Sigurd Nicolai Jakhelln 97 55 58 00 snj@jakhelln.as
2: Arild Olsbakk 91 34 26 04 firmapost@olsbakktransport.no
4: Roar Osen 90 59 00 59 roar@osentransport.no
4: Tore Sigmundsen 97 65 35 94 tore@sigmundsen.no
5: Norman Hole 91 86 30 05 norman@hole-maskiner.no
5: Arne Skulstad 96 50 88 70 post@hauglandtransport.no
6: Ole Bernhof Mork 90 63 10 37 olebernh@online.no
7: Arnt Harald Wang 91 37 0 306 arntwang@start.no
Leder: Øyvind Lilleby 90 54 33 10 ol@lastebil.no
Fagansvarlig: Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no
Ressurspersoner:
NLF: Guttorm Tysnes 95 77 47 61 gt@lastebil.no
2: Kjell Jon Nyløkken 90 06 61 99 kjell.jon@dyretransport.no
4: Egil Torgersen 99 24 06 64 e@rt-as.no
5: Frank Holene 97 55 88 34 frank@holene.no
6:Erling Vaula 91 32 30 05 erling@agrotransport.no
Kjell Haugland Styremedlem, Region 4
Ørland Transport AS Telefon: 51 70 91 00 / Mobil: 91 13 53 00 E-post: kh@lastebil.no / Faks: 51 70 91 01
Inge Råheim Styremedlem, Region 5
Råheim Transport AS Mobil: 91 66 57 57 E-post: ir@lastebil.no
Leder:
Øyvind Lilleby 90 54 33 10 ol@lastebil.no
Fagansvarlig:
Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no
Ressurspersoner:
Guttorm Tysnes 95 77 47 61 gt@lastebil.no
1: Bjørn-Erik Unneberg 90 12 75 12 Bjorn.unneberg@gmail.com
2: Frank Olav Korntorp 93 24 15 94 folako@online.no
3: Ivar Mustvedt 99 45 21 61 ivarmust@online.no
3: Ørnulf Warberg 91 88 50 45 warberg@trekk.no
4: Dag Magne Grødum 90 82 97 93 marit@oddgrodum.no
5: Gøran P. Kårstad 95 98 81 90 gpkarstad@gmail.com
6: Gunni K. Amundal 48 07 52 96 postmaster@kverndal.no
7: Alf-Erik Eliassen 90 12 3 835 alf-e-el@online.no
DISTRIBUSJON OG LANGTRANSPORT
Leder:
Bjørn Ivar Gunhildgard 90 03 54 40 big@lastebil.no
Fagansvarlig:
J. Kristian Bjerke 90 18 94 44 jkb@lastebil.no
Ressurspersoner:
NLF: Reidar Retterholt 90 77 32 07 rr@lastebil.no
1: Erik Graarud 90 97 20 85 Erik.graarud@graarud-ftf.no
2: Ørjan Bråthen 98 21 56 08 orjan.brathen@martinsen.no
4: Ove Erik Vika 91 66 55 30 oveerik.vika@sr-group.no
5: Arild Hoff 48 01 87 00 hoff@hktransport.no
6: Oddbjørn Kristensen 90 77 43 67 oddbjørn@kristensenstransport.no
7: Harry Reinnes 91 31 98 98 hreinea@online.no
RESSURSGRUPPE
Leder:
Kjell Haugland 91 13 53 00 kh@orland.no
Fagansvarlig:
Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no
Ressurspersoner:
1: Thomas Aarnes 93 44 0 872 thomas@bulltrans.no
4: Sjur Lode 93 21 50 61 sjur@kleppspesial.no
4: Kai Werdal 90 16 15 55 kai@werdal.no
5: Ståle Dyngeland 98 22 51 18 staale.dyngeland@royaltransport.no
6: Odd-Are Skogstad 97 03 87 02 odd.are.skogstad@proventransport.no
7: Joacim Saus 99 40 54 40 Jokkesaus@gmail.com
Øyvind Lilleby Styremedlem, Region 6
P.R. Lunkan Transport AS Mobil: 90 54 33 10 E-post: ol@lastebil.no / Faks: 74 16 02 41
Rune Holmen Styremedlem Region 7
Postboks 529, 9615 Hammerfest Mobil: 917 98 692 E-post: holmtran@online.no
Leder:
Inge Råheim 91 66 57 57 inge@raaheim.no
Fagansvarlig: Christopher Sternfalk 41 36 57 63 cs@lastebil.no
Ressurspersoner:
NLF: Heidi Rudaa 40 55 58 26 Hr@lastebil.no
1: Nikolai Jakhelln 97 55 58 00 snj@bjakhelln.as
1: Morten Nore 93 40 69 00 morten.nore@mtf.no
2: Birgit Elise Grimstad 91 67 40 67 birgit@grimstadas.no
3: Morten Utengen 95 89 51 00 mu@utengen.no
5: Jarle Raad 97 05 30 11 jarle.raad@transferd.no
6: Gunni K. Amundal 48 07 52 96 postmaster@kverndal.no
7: Karianne Ervik 41 69 30 76 karianne@erviktransport.no
1: Knut Berger 93 40 66 00 kb@tf.no
1: Kjell Utne 90 51 11 65 kjell@utne-transport.no
2: Knut Ruud 90 84 60 66 knut@ruudstransport.no
3: Morten Utengen 95 89 51 00 mu@utengen.no
3: Rune Tøftum 95 24 25 00 rune@norbark.no
3: Frode Bjønnes 90 13 26 88 frode@fbtran.no
4: Lars Reidar Grimestad 47 20 88 20 lars.grimestad@pentagonfreight.com
4: Vegard Solheim 95 11 17 33 vegard@solheimtransport.no
5: Steinar Karlsen 93 49 22 00 steinar.karlsen@litra.no
5: Torsten Ottem 90 69 66 58 torstein@tottem.no
6: Sverre Myrvold Bjerve 94 17 90 78 smb@borstad.no
7: Hans Martin Haukebøe 97 69 24 00 hans.martin@haukeboe.no
1: Rune Jørgensen 91 34 05 50 rune.jorgensen@rjas.no
2: Birgit Grimstad 91 67 40 67 birgit@grimstadas.no
3: Marianne M. Sørsdahl 414 85 974 marianne@tstransport.no
4: Ove Erik Vika 91 66 55 30 oev@sr-group.no
5: Jørund Vevle 41 53 94 80 jorund@systemtrafikk.no
6: Jomar Skånøy 91 83 64 70 jomar@jomarskanoy.no
7: Janne Slåttøy 95 36 83 79 janne@slaattoy.no
Styreleder Øystein Lie Isak D. Westgaard AS
Nestleder Morten Nore AS Moss Transportforum
Styremedlem Geir P. Heen OTTS AS
Jørund Vevle System Trafikk AS
Styremedlem Per-Jørgen Melnes Transport-formidlingen SA Styremedlem
Styremedlem Tore Velten NLF
Kontaktperson Eivind Karikoski NLF
Leder og Arb.utv Karl Ivar Nilsen Elverum Sætten AS karl@elvrum-transport.no
Nestleder AU Ingjerd Budweg Hoyer Norway AS
Arb. utvalg Harald Øvsthus Øvsthus Torstein & Sønner AS
Arb. utvalg Sverre M. Birkeland Skevigs Lastebiltransport AS
Utv. medl. Sverre Haukebø Haukebøe Transport AS
Utv. medl. Bertil Breivik Sula Rutelag AS
Utv. medl.
medl. Per Håkon Tærud Ottem Transport AS
Faktureringsadresser i de ulike regionene
Norges Lastebileier-Forbund sentralt Knut Gravråk
Postboks 7134, St. Olavs plass, 0130 OSLO 955430336
REGION 1: NLF avd. Oslo/Akershus J. Kristian Bjerke Mosseveien 60, 1640 RÅDE 890241212
REGION 1: NLF Avd. Østfold J. Kristian Bjerke Mosseveien 60, 1640 RÅDE 990241236
REGION 2: NLF Avd. Innlandet Guttorm Tysnes
REGION 3: NLF Avd. Buskerud Roy N. Wetterstad
REGION 3: NLF Avd. Telemark Roy N. Wetterstad
REGION 3: NLF Avd. Vestfold Roy N. Wetterstad
Stolvstadvegen 1, 2360 RUDSHØGDA 971299681
Magna Bugges vei 27, 3610 KONGSBERG 971307811
Magna Bugges vei 27, 3610 KONGSBERG 971325712
Magna Bugges vei 27, 3610 KONGSBERG 971316578
REGION 4: NLF Avd. Rogaland Sven Wilhelm Bakke, c/o Sven Wilhelm Bakke Molkeholen 5, 4041 HAFRSFJORD 990624585
REGION 4: NLF Avd. Agder Reidar Retterholt
Mjåvannsvegen 188, 4628 KRISTIANSAND S 976510828
REGION 5: NLF Avd. Hordaland Jan Ove Halsøy Arnatveitvegen 137, 5262 ARNATVEIT 976179102
REGION 5: NLF Avd. Sogn og Fjordane Jan Ove Halsøy, c/o Måløy Container Transport AS Postboks 13, 6701 MÅLØY 922018995
REGION 5: NLF Avd. Møre og Romsdal Heidi Rudaa Fannestrandvegen 17, 6415 MOLDE 975494470
REGION 6: NLF Avd. Trøndelag Leif Jarle Christensen Kvenildmyra 5, 7093 TILLER 975566226
REGION 7: NLF Avd. Nordland Frank Lauritz Jensen Stordalsveien 9, 8011 BODØ 971393602
REGION 7: NLF Avd. Troms Alf-Erik Eliassen Lyngsmark 2, 9151 STORSLETT 975579271
REGION 7: NLF Avd. Finnmark Odd-Hugo Pedersen Postboks 94, 9156 STORSLETT 993776653
Regionsjef J. Kristian Bjerke
Mosseveien 60, 1640 Råde
Mobil: 90 18 94 44
Faks: 22 20 56 15
E-post: jkb@lastebil.no
ØSTFOLD
Fylkesleder Erik Graarud
Fredrikstad Transportforum AS Titangaten 7B, 1630 Gamle Fredrikstad
Telefon: 69 35 72 72
Mobil: 90 97 20 85
Faks: 69 35 72 70
E-post: Erik.graarud@graarud-ftf.no
OSLO/AKERSHUS
Fylkesleder Nicolai Jakhelln
Jakhelln AS Jølsenveien 26, 2000 Lillestrøm
Telefon: 63 88 99 30
Mobil: 97 55 58 00
E-post: snj@jakhelln.as
Regionsjef Guttorm Tysnes
Stolvstadvegen 1, 2360 Rudshøgda Mobil: 95 77 47 61
E-post: gt@lastebil.no
Fylkesleder Arild Olsbakk
Tlf: 62463215
Mobil: 91342604
E-post: firmapost@olsbakktransport.no
Regionsjef Roy N. Wetterstad
PB 1027, 3601 Kongsberg
Mobil: 96 64 02 99
E-post: rnw@lastebil.no
Fylkesleder Per Einar
Warloff Sand
Varlo 3, 3300 Hokksund
Mobil: 90 68 05 69
E-post: pe-sand@gs-transport.no
TELEMARK
Fylkesleder Frode Bjønnes
Bjørndalsjordet 51, 3740 Skien
Mobil: 948 24 804
E-post: frode@fbtran.no
VESTFOLD
Marianne Maurbråten Sørsdahl
Mobil: 41 48 59 74
E-post: marianne@tstransport.no
Regionsjef Reidar Retterholt
c/o Rolands, Mjåvannsveien 188, 4628 Kristiansand S
Mobil: 90 77 32 07
E-post: rr@lastebil.no
ROGALAND
Fylkesleder Tore Sigmundsen
Mobil: 97 65 3594
E-post: tore@sigmundsen.no
AGDER
Fylkesleder Roar Osen
Mobil: 905 90 059
E-post: roar@osentransport.no
Regionsjef Jan Ove Halsøy
Søre Brurås 3, 5131 Nyborg
Mobil: 92 03 83 33
E-post: nlfvest@lastebil.no
Rådgiver Heidi Rudaa
Fannestrandsvegen 17, 6415 Molde
Mobil: 40 55 58 26
E-post: hr@lastebil.no
HORDALAND
Fylkesleder Per Atle Ådland
Mobil 97 05 66 60
E-post: per@adland.no
SOGN OG FJORDANE
Fylkesleder Asgeir Gill
Tlf: 57 85 43 81
Mobil: 90 17 51 66
E-post: post@mct.no
MØRE OG ROMSDAL
Torstein Ottem
Ottem Transpsort
Industrivegen 84, 6600 Sunndalsøra
Mobil: 90 94 74 44
E-post: torstein@tottem.no
Regionsjef Leif Jarle Christensen
Kvenildmyra 5, 7093 Tiller
Mobil: 416 53 342
E-post: ljc@lastebil.no
TRØNDELAG
Fylkesleder
Gunni Kverndal Amundal
Henry Kverndal AS Stilhaugen 34, 7170 Åfjord
Tlf: 72 53 16 34
Mobil: 48 07 52 96
E-post: postmaster@kverndal.no
Regionsjef Odd Hugo Pedersen
Postboks 194, 9156 Storslett
Mobil: 91 57 02 43
Faks: 94 76 23 79
E-post: troms@lastebil.no
Rådgiver Frank Lauritz Jensen
Stordalsveien 9, 8011 Bodø
Mobil: 91 63 12 54
Faks: 75 40 25 01
E-post:flj@lastebil.no
Fylkessleder Frank Brubakk
Frank Brubakk Transport
Anette Sagensvei 10
8658 Mosjøen
Mobil: 977 0 6819
E-post: fran-bru@online.no
TROMS
Fylkesleder Alf Erik Eliassen
Mobil: 90 12 38 35
E-post: alf-e-el@online.no
FINNMARK
Fylkesleder
Pål Edvind Joakim Olsen
Tlf: 78 44 47 70
Mobil: 948 02 888
E-post: paal@altalastebilsentral.no
Ved din side når du skal ta vare på dine ansatte.
NLF anbefaler deg å velge If Pensjon
Valget er egentlig enkelt, for vi tilbyr innskuddspensjon for NLFs medlemsbedrifter – til vår aller laveste pris. Det betyr at du ikke betaler noen kontraktskostnad – og får i tillegg reduserte kostnader per ansatt.
Velger du pensjon fra If får du alle forsikringene dine samlet på ett sted. Og du får garantert vår laveste pris. Enklere blir det ikke.
I samarbeid med:
Vil du vite mer om If Pensjon?
Ta kontakt med en av våre NLF spesialister på 21 49 71 69, eller les mer på if.no/nlf.