NLF-Magasinet nr. 5/2024

LASTEBILEIER-FORBUND NR. 5/2024

ÅRGANG 77

UTGITT AV NORGES

Magasinet

– Myndighetene og Miljødirektoratet står hardnakket på at bruk av biodiesel ikke skal vektlegges som et klimatiltak i offentlige anskaffelser. NLF mener derimot at tungtransporten, ved å benytte avansert biodiesel som ikke inngår i dagens omsetningskrav, vil kunne redusere klimautslippene raskt og effektivt, sier NLF-direktør Knut Gravråk. Side 16-19.

Klimatiltaket myndighetene ikke verdsetter

Ditt vindu inn i fremtiden

Scania tar et stort sprang fremover med vårt digitale Smart Dash som jobber sømløst med ny data- og kommunikasjonsteknologi.

Med avanserte sikkerhetsfunksjoner, tilkoblede kart, egendefinerte digitale tjenester, fjerndiagnostikk, trådløse oppdateringer og mer.

Les mer på scania.no

Leder

Alt om Arendalsuka

Kostnadsindeksen

NLF krever større fokus på HVO100 som klimatiltak

Bli bedre kjent med NLFs nye direktør

Svensk veterankonvoi i Nord-Norge

Circle K-kortet ditt slutter å virke på Best-stasjonene

Ny GLP-rapport

Stangeland åpnet stor ladestasjon

Sjekk ut hvor de nye døgnhvileplassene bør etableres

Norske Truckers sendes snart på TV NLFs nye fadderordning

Vi må ta i bruk de mulighetene som allerede ligger der for å få redusert utslippene nå. Side 16

LEDER

Administrerende direktør NLF, Knut Gravråk

NLF satte transportnæringas behov

på plakaten i Arendal

Arendalsuka blir ofte beskyldt for å være en møteplass for «fiffen». Mye av denne kritikken er forståelig. Sørlandsbyen preges unektelig av PR- og kommunikasjonsbyråer, som gjerne vil blåse opp betydningen av sine egne tjenester dersom man skal lykkes i å påvirke politikere og myndigheter.

Men om man ser forbi dette, er Arendalsuka i grunn folkeligheta selv. I løpet av fem dager ble over 2000 ulike debatter og seminarer avholdt. Disse ble arrangert av forskjellige store og (bitte)små organisasjoner som alle ønsker fokus på sine saker. Med andre ord er det krevende å bryte lydmuren.

Hvorfor skal NLF da bruke ressurser på å være til stede? Et kjapt søk på nettsidene til Arendalsuka, viser at hele 96 arrangementer omhandlet samferdsel og mobilitet. Dersom NLF ikke hadde vært til stede, ville all diskusjon om transportnæringen foregått uten at vårt perspektiv ble hørt. Det har vi ikke råd til.

Gjennom deltagelse i både egne og andres arrangementer fikk vi løftet NLFs perspektiver. Med politikere fra både storting og regjering i salen, fikk vi flere ganger hamret inn budskapet om at det ikke blir et grønt skifte med rød bunnlinje. Vi fikk beskrevet hvordan støtteordninger og offentlige innkjøpskrav må tilpasses strukturen i næringen. Og hvordan de kan gjøres tilgjengelige og håndterbare også for de tusenvis av små- og mellomstore transportbedriftene uten store administrasjoner og juridiske avdelinger.

Selv om Arendalsuka tiltrekker seg mye folk, vil det alltid være slik at de aller fleste ikke er der. For oss er det derfor viktig at NLFs tilstedeværelse på Arendalsuka kommer alle medlemmer til gode. Derfor la vi store ressurser i det tradisjonsrike medlemsmøtet, som selvsagt kunne følges av alle på nett.

På medlemsmøtet deltok et topptungt lag fra Statens vegvesen. De fikk høre NLF-medlemmer beskrive hvordan vegvesenet på en rekke områder ikke leverer etter næringens forventninger og krav. Det var langt fra alle svarene vi var like fornøyde med, og NLF vil selvsagt følge dette opp i tiden fremover.

Med sommeren på hell, hvor de fleste kan se tilbake på vel gjennomført ferie, ønsker jeg dere alle en god sensommer og høst. Kanskje vi sees på et fysisk eller digitalt medlemsmøte, eller et bedriftsbesøk den nærmeste tiden?

Husk skolestart

Det er den tiden på året igjen: Fortau og veiskuldre fylles med forventningsfulle barn som skal til og fra skolen. Det er viktig å minne seg selv på at de yngste barna ikke har forutsetning til å lese trafikkbildet, og kan være svært uforutsigbare. Da er det de voksne sitt ansvar å ivareta deres trygghet. Spesielt må det forventes at profesjonelle yrkessjåfører sørger for at de minste og mest sårbare kan ferdes trygt i trafikken. Jeg ber derfor alle om å ta ekstra hensyn når dere ferdes i områder med barn. NLF gjennomfører, som alltid, trafikksikkerhetskampanjen «Venner på veien» for 1. og 2. klassinger. Kanskje kjenner du en lærer du kan tipse om kampanjen? Informasjon finner man på våre nettsider.

Opptrykk eller gjengivelse, helt eller delvis fra dette magasinet er i strid med åndsverksloven og kan ikke gjøres uten tillatelse fra utgiver.

NLF-MAGASINET

Postboks 7134 St. Olavs plass

Besøksadresse: St. Olavs gt. 25, 0130 Oslo

Telefon: 415 44 100 / Faks: 22 20 56 15

E-post: redaksjon@lastebil.no

NLF-Magasinet er organ og talerør for Norges Lastebileier-Forbund. Dets formål er å markedsføre forbundets visjon og synspunkter. NLF er ikke medlem i noen av pressens foreninger.

UTGIVER: Norges Lastebileier-Forbund

ANSVARLIG REDAKTØR: Knut Gravråk: kg@lastebil.no

REDAKTØR: Kjell Olafsrud: ko@lastebil.no

JOURNALIST: Elisabeth Nodland: en@lastebil.no

ANNONSER: Jørn H. Andersen, mobil: 90 13 08 66 E-post: jha@lastebil.no

ANNONSESTØRRELSER:

Oppslag: b 95 x h270mm

1/1 side: b185 x h270 mm

1/2 side bredde: b185 x h130 mm

1/2 side høyde: b82 x h270 mm

1/4 side: b185 x h65 mm

Formater utfallende annonser

1/1 side: b210 x h297 mm + 3 mm utfallende

1/2 side: b210 x h148 mm + 3 mm utfallende

GRAFISK DESIGN OG PRODUKSJON: design2you as • Rita Caspersen

TRYKK: Rolf Ottesen AS

FORSIDEFOTO: Elisabeth Nodland

Bladet utkommer 8 ganger årlig Opplag nr. 5/2024: 11 000

ISSN 1894-1362 (trykt utg.)

ISSN 1894-1370 (online)

Grønt skifte må bli et sp

Nok ei Arendalsuke er over for Norges Lastebileier-Forbund, og nok engang har NLF satt søkelyset på hva som skal til for å komme i mål med det grønne skiftet i vår bransje. Flere sentrale aktører forstår ikke NLFs utfordringer, så budskapet må hamres inn.

TEKST/FOTO: André Kjernsli • akj@lastebil.no

– Jeg blir litt skremt av kunnskapsnivået hos noen av politikerne vi møter. Vi har drevet voksenopplæring her nede i mange år, og vi må bare fortsette, sier forbunds-

leder Tore Velten etter at årets utgave av Arendalsuka er over.

Han mener det er et paradoks at transportnæringen som er såpass positiv til å ta del i det grønne skiftet ikke blir hørt i større grad av politikere og andre beslutningstagere.

Det er mange andre aktører enn NLF som har synspunkter på dette, og det er bra. Samtidig er det lov til å undres litt over det ensidige fokuset på elektrifisering. Av flere årsaker.

Ja til det grønne skiftet

Allerede på tirsdag var temaet elektrifiseringen av tungtransporten, et seminar NLF inviterte til i samarbeid med Drivkraft Norge og Statens vegvesen. Vår egen administrerende direktør, Knut

Gravråk, satt søkelyset på hva som skal til for at NLF-medlemmene skal velge elektriske kjøretøy i tiden fremover. Han var tydelig på at NLF-medlemmene i stor grad er små bedrifter som hver dag kjemper for å tjene penger på det de driver med.

– Medlemmene våre har ikke store kapitalreserver som de kan bruke på å investere i ny teknologi, understreket han. «Blir lastebilnæringa da en klimasinke?», spurte han.

Nei. Hele 44 prosent av NLFs medlemmer er positive til å bytte til en annen drivlinje en diesel, men da må lade- og fylleinfrastruktur komme på plass. I tillegg må de som kjøper transport være villige til å betale noe mer for grønn transport. Mange NLF-medlemmer for-

leiselag

teller om kunder som vil ha grønn transport, men at pipen får en annen lyd når dette fører til høyere fraktkostnad.

Bekymret for beredskapen

Gravråk uttrykte også bekymring for myndighetenes ensidige fokus på elektrifisering. Han dro frem ekstremværet Hans fra 2023 som et eksempel. Hans førte faktisk til at landet vårt ble delt i to. Dette førte til store omkjøringen for lastebilnæringa frem til veiene igjen kunne åpne.

– Hvordan ville dette ha slått ut dersom bilparken var helelektrisk? Hvor skulle vi ladet, spurte NLF-sjefen.

Det haster med å redusere CO2-utslippene. Derfor undres NLF over at myndighetene ikke tar i bruk klimatiltak som

er tilgjengelige – og som ikke krever investeringer. Vi snakker selvfølgelig om HVO100 – klimavennlig biodiesel.

Gravråk pekte også på et par andre punkter som ville kunne skyte fart i det grønne skiftet i lastebilnæringa; Økte vekter og dimensjoner på kjøretøy, og gode og forståelige støtteordninger for de NLF-medlemmene som ønsker å gå over til el-lastebil.

Forutsigbare støtteordninger

I den påfølgende politikerdebatten stilte

Tom Kalsås (Ap), statssekretær i Samferdselsdepartementet fra regjeringen. Han fikk følge av Mathilde TybringGjedde (H) og Einar Wilhelmsen (MDG).

Hanne Tollerud, fagsjef i Drivkraft

Norge og ordstyrer i debatten, lurte på hvordan dette kunne koordineres best mulig for å få med lastebileierne på å skifte til elektrisk. Wilhelmsen var den som gikk lengst i å understreke behovet for gode, forutsigbare og lange nok støtteordringer som ville trygge NLF-medlemmene.

Stat og kommune må vise vei

– Enova er jo rigga sånn at de ofte fjerner støtteordningene når de endelig fungerer. Sånn kan vi ikke ha det, sa han.

Han viste også til at man i større grad kunne benytte anskaffelsesreglementet for å motivere transportkjøperne, spesielt de offentlige kjøperne, til å velge grønn transport.

Kalsås sa seg enig i at det

DEBATT: F.v. Hanne Tollerud, fagsjef i Drivkraft Norge loset Einar Wilhelmsen (MDG), Mathilde Tybring-Gjedde (H) og statssekretær Tom Kalsås (Ap) gjennom debatten om hvordan man skulle gjennomføre det grønne skiftet.

BAK TALLENE: Inger Beate Hovi fra Transportøkonomisk Institutt fortalte hva klimavennlig transport ville koste folk flest.

STOR INTERESSE: Mange møtte opp i Samferdselsteltet i løpet av uka.

HØYT TEMPO: Det gjennomføres over 2000 møter på Arendalsuka, mange av disse handler om klima og miljø

også her var det offentlige Norge som måtte går foran, at det ikke var å forvente at privat næringsliv skulle lede an.

Tja til biodiesel

Tollerud tok opp tråden fra Gravråks innlegg om å ta i bruk for eksempel biodiesel – i hvert fall i en overgangsperiode til ladeinfrastrukturen er på plass. MDG-politikeren var skeptisk, men statssekretæren fra Ap ville ikke utelukke dette. Men han var bekymret for å skape et behov etter et produkt vi egentlig ikke skulle satse på.

– Jeg er positiv til biodiesel i lastebilnæringen i en overgangsfase. Det går mye biomasse til spille som vi kunne han brukt i både denne og andre næringer, skjøt Tybring-Gjedde inn.

Alle tre debattantene ga uttrykk for at utviklingen på biler og batterikapasitet nå gikk i rakettfart, noe de for så vidt har rett i. NLF er ikke uenig i dette, men så lenge ladeinfrastrukturen er en åpenbar flaskehals, må myndighetene klare å ha flere tanker i hodet samtidig. Derfor bør HVO100 få en større plass i det grønne skiftet i lastebilnæringa.

Hvem tar regningen?

Senere i uka var det klart for ny runde knyttet til det grønne skiftet. Denne gangen var det ikke teknologi som sto på menyen, men hvordan man skal organisere spleiselaget. Det vil i hvert fall i en periode, koste mer å frakte på en klima-

vennlig måte. NLFs medlemmer kjører gjerne grønt, men tar ikke merkostnaden alene. Så hvem skal da betale for gildet?

En av de største bekymringene til NLF-medlemmene knyttet til å kjøpe elektrisk lastebil er om vareeierne (de som kjøper transport) vil betale mer for klimavennlig trafikk. Det vil de, men ikke så mye.

“

Medlemmene

våre har ikke store kapitalreserver som de kan bruke på å investere i ny teknologi.

Knut Gravråk NLF

Ifølge vareeierundersøkelsen 2024 (Gjennomført av Moderne Transport) viser at transportkjøperne er villige til å betale omtrent ni prosent mer for å frakte godset klimavennlig. Eller sagt med andre ord – dette er hva vi tror våre kunder vil akseptere av økte fraktkostnader.

Ti prosent

– For det er jo slik at regningen sendes videre til de som skal bruke varen, påpekte Gravråk.

NY SJEF: Han har deltatt på mange Arendalsuker for NLF, men dette

Derfor tok NLF en tur ut blant folk i Arendalsgatene for å høre hva de tenkte om å betale mer for klimavennlig frakt. I en meget uhøytidelig «fem på gata»-undersøkelse svarte alle at de ville betale mer for klimavennlig frakt, selv om det var noe sprik mellom hva de ulike ville betale.

Men er dette sannheten? NLF har fått Respons Analyse til å spørre over 1000 personer om de er villige til å betale mer for frakt for å redde kloden. Der så svarene annerledes ut.

Lunken holdning

– Snaut en av tre sier ja til dette. Omtrent 70 prosent svarer «nei» eller «vet ikke» på dette, fortalte NLF-direktøren. Gravråk mener at dette er et problem som må tas på alvor. Det er sånn at det i

en tid framover vil medføre økte kostnader når næringa velger grønne drivlinjer, og det vil bli mest utfordrende for det typiske NLF-medlemmet.

Men er det mulig å regne seg frem til hva merkostnaden blir for folk flest? NLF inviterte Inger Beate Hovi til å svare på dette. Hun er forskningsleder på næringsøkonomi og godstransport i Transportøkonomisk Institutt (TØI).

Hun åpnet med å fortelle at for å lykkes med å redde miljøet må det settes inn tiltak innenfor alle transportnæringer, i Norge og i utlandet. Deretter fikk man se hvordan TØI hadde kommet frem til tallene. Ikke overraskende var det slik at andelen fraktkostnad var prosentvis større jo billigere varen var.

Under to prosent

Hovi brukte to ulike eksempler for å vise kostnadene. Det ene var en familie med to voksne og to barn, det andre var en singel mann på 35 år.

I det første tilfellet ville merkostnaden for frakt ligge på kr. 580,-/måned, eller en økning på 1,6 prosent. I eksempel to ville kroneøkningen beløpe seg til kr. 215,-/måned, eller 1,4 prosent av det totale månedsbudsjettet.

Det er mat og drikke som står for en stor del av utgiftene i begge kategoriene. Hos den single mannen utgjør drivstoffutgifter en større prosentvis andel enn hos familien.

SIKKER VINNER: Lastebilsimulatoren på NLF-standen er med på å sikre rekrutteringen til lastebilnæringa.

GOD STEMNING: Ingenting å si på humøret utenfor Samferdselsteltet. F.v Statsekretær Tom Kalsås (Ap) og Knut Gravråk NLP. I bakgrunnen Jan-Terje Menzoni fra NLF

var Knut Gravråk sin første som administrerende direktør.

Høy temperatur på me

NLFs medlemsmøte i Arendal var det første siden representantskapsmøtet i juni. Gjestene var informert om at det ville komme spørsmål knyttet til dette, så det var en spent gruppe medlemmer som møtte opp på Stoa. Ville de få svarene de ønsket?

TEKST/FOTO: André Kjernsli • akj@lastebil.no

Like sikkert som at det er Arendalsuka i august, er det at NLF Agder og Rogaland arrangerer medlemsmøte hos Bertel O. Steen på Stoa.

Stemningen var kanskje noe mer spent enn året før, og noen av medlemmene hadde kjørt både 30 og 40 mil for å delta på møtet. Årsaken kan ha vært oppfordringen den ferske NLF-sjefen hadde gitt på representantskapsmøtet tidligere på året; Syng ut – og bruk medlemsdemokratiet for alt det er verdt. Noen må ha fulgt oppfordringen, for resultatet ble hele syv tydelige resolusjoner. I all hovedsak rettet mot Statens vegvesen som stilte med to representanter på kveldens møte.

Statens vegvesen i fokus

Det er ingen overdrivelse å hevde at det var direktør i Statens vegvesens divisjon for trafikant og kjøretøy, Bodil Dreyer, som sørget for at temperaturen steg i lokalene på Stoa. Allerede før hun fikk ordet advarte ordstyrer og fylkesleder i NLF Roar Osen henne om at det kunne være personer i salen som var frustrert over både TS0 (godkjenning av kjøretøy) og endring i vekter og dimensjoner. Dreyer hadde på forhånd mottatt en del spørsmål som var innsendt av NLF-medlemmer, og TS0 var ikke overraskende første tema. Hun lovet forbedrede rutiner og kortere saksbehandlingstid, men rettet også en pekefinger

BRA OPPMØTE: Som vanlig tok mange turen til NLFs medlemsmøte på Stoa.

SAMARBEIDSKAMERATENE: Veteranen Tore Velten (t.v.) så frem til å jobbe med den ferske sjefen i NLF. – Jeg tror Knut Gravråk har mye å bidra med, sa han da de avsluttet møtet i Arendal.

dlemsmøtet i Arendal

mot de som sender inn dokumentasjon til Statens vegvesen (SVV).

– For at vi skal komme ned i ti dagers behandlingstid må dokumentasjonen som sendes inn fra den som søker godkjenning være riktig. Så ansvaret for å lykkes med dette er delt, mye av ventetida skyldes av vi må lete etter korrekt informasjon, sa Dreyer.

Delt ansvar for kjappere TS0

På spørsmål om Statens vegvesen kunne drive opplæring på Teams, var svaret nei. SVV stiller gjerne opp på samlinger, men hun understreket at det ikke er myndighetseierens ansvar å lære opp bransjen.

«Kan vi få 45 minutter pluss døgnhvile på enkelte kontrollplasser til døgnhvileplassene er bedre utbygget»?

En slik fast ordning kunne Dreyer fortelle at var utfordrende, noe hun regnet

med at de som hørte på forsto. Hun minnet om at kontrollplassene var bygget for kontrollformål, og sa at en slik ordning ville føre til at alle visste hvor og når kontrollene ble gjennomført.

– Da mister de sin hensikt, sa SVVdirektøren.

Skiter i eget rede?

Videre sa hun at SVV bruker mye tid til å rydde kontrollplassene for kjøretøy som står og regulerer i forhold til kjøre/hviletid, noe som går ut over kapasiteten til de som skal gjennomføre kontrollene. Hun sa også at sjåførene legger igjen andre spor på kontrollpostene.

– Det kan være både søppel og menneskeavføring. Det synes vi ikke er

noe ålreit å bruke tid på, sa Dreyer. Neste spørsmål handlet om samarbeidet mellom lastebilsjåførene og kontrollørene – og om dette kunne bedres. Dreyer opplevde at samarbeidet var godt, både ute på kontrollplassene og i mer formell sammenheng. Ferske sjåfører tar SVV imot på de landslinjene som er, som en del av utdanningen.

Statens vegvesen er alltid åpent

Noen hadde spurt om Statens vegvesen kunne utvide åpningstidene sine, eller gjenåpne på dager som nå var stengt. Dreyer var tydelig på at dette ikke kom til å skje, og begrunnet dette med at SVV de siste ti årene har satt søkelyset på å utvikle digitale tjenester.

FORNØYD: -Jeg synes programmet vi har satt sammen har en interessant miks av gjester, sa fylkesleder Roar Osen.

REALISTISK NTP: Statsekretær Cecilie Knibe Skoglund (Ap) var bekymret for finansieringen av NTP etter av SV valgte å henge seg på de borgerlige partiene i Stortingets behandling.

KLIMA: -I år handler alle møtene vi har blitt invitert på i Arendalsuka om klima, Sa Finn Aasmund Hobbesland fra Nye Veier.

FIKK KRITIKK: Direktøren for trafikant og kjøretøy i Statens Vegvesen, Bodil Dreyer, fikk mye å svare for etter sitt innlegg.

– Vi tilbyr i dag 44 digitale tjenester, og det er svært få tjenester man trenger å møte opp fysisk på. Sånn sett har vi ikke kuttet ned på åpningstidene, men utvidet de, hevdet hun.

Aldri et NLF-møte med Dreyer uten at vekt og dimensjoner er tema, så heller ikke denne gangen. Tyngre, lengre, breier og høyere kjøretøy står på ønskelista SVV har mottatt fra NLF, og Dreyer kunne røpe at følgende ønsker var til vurdering:

• Tre-akslet lastebil med tre-akslet lastvogn kan øke fra 50 til 54 tonn.

• Fire-akslet lastebil med tre-akslet lastvogn kan øke fra 50 til 54 tonn.

TØI er av den oppfatningen at dette er tiltak som kan gi miljømessig gevinst, og en høring sendes ifølge Dreyer ut i løpet av august.

Reaksjoner fra salen

Etter at hun avsluttet sitt innlegg, ble det åpnet for spørsmål. Flere tok ordet, og forbundsleder Tore Velten fulgte opp det Dreyer sa om at sjåførene gjorde fra seg på kontrollstasjonene. Han syntes det var trist å høre, men stilte spørsmålet tilbake om SVV hadde gjort seg noen tanker om hvorfor det ble sånn.

– Kan det hende at det er for få plasser å stoppe for sjåførene våre, eller er for mange av toalettene stengt? Jeg tror ingen av våre sjåfører driter ned kontrollstasjonene for moro skyld, sa han.

Bodil Dreyer sa seg enig i at det er for få døgnhvileplasser, og at dette har vært en situasjon som har vart lenge. Men hun håpet planen for utbygging av døgnhvileplasser ville bøte på problemet i tiden fremover.

– Men dette er ikke en beskyldning rettet mot deres sjåfører, dette er en faktaopplysning om hva som møter mine medarbeidere når de er ute for å gjøre sin jobb, avsluttet hun.

Ønsket en realistisk NTP SVV-direktøren for trafikant og kjøretøy var ikke den eneste gjesten på møtet. Først ut var statssekretær i Samferdselsdepartementet Cecilie Knibe Kroglund (Ap).

Som da hun var her i 2023 ble det snakket om NTP, men denne gangen var den behandlet av Stortinget. Hun mente at

regjeringens plan hadde vært realistisk og økonomisk gjennomførbar, men var lei seg for at SV valgte å gjøre som den borgerlige siden og legge til flere prosjekter i porteføljen uten å ha en felles økonomisk plan for dette.

– Dette undergraver transportplanleggingens betydning dersom vi lager planer som ikke kan gjennomføres, sa statssekretæren.

Skrøyt av NLF

Knibe Kroglund trodde dreiningen i NTP med mer penger til drift og vedlikehold og mindre til nyinvesteringer allikevel ville bestå. Hun roste også at

konkurransen mellom Ny Veier og Statens vegvesen var sunn, og at resultatet var «mer asfalt for pengene» som hun sa. – Vi i regjeringen, og forhåpentligvis alle dere, er opptatt av ei seriøs næring uten sosial dumping, sa Knibe Kroglund og skiftet tema.

En seriøs transportbransje med rettferdige og like vilkår er viktig for regjeringen. Trygge arbeidsplasser der de som jobber har det godt på jobb er viktig. Hun roste regionleder Reidar Retterholt for at NLF stadig inviterte med seg politikere ut for å vise hvordan arbeidsdagen i transportbransjen er.

– Et slikt samarbeid er viktig for at

ENGASJERTE FOLK: Flere av de fremmøtte hadde spørsmål til de som sto på scenen.

SPØRSMÅL: – Frode Bjønnes var en av mange som hadde spørsmål til Bodil Dreyer i SVV.

LYTTENDE: Bjørn Laksforsmo fra SVV var en av mange som fulgte nøye med på hva som ble sagt fra scenen.

myndighetene skal lage et regelverk som er tilpasset bransjen, sa hun.

Klima i høysetet hos Nye Veier

Nestemann på scene var Finn Aasmund Hobbesland, direktør samfunn og utvikling i Nye Veier. Han sa seg enig i statssekretærens uttalelse om at konkurranse virker. Han mente at den store utfordringen i årene fremover var å utvikle veinettet i Norge på en mer klima- og miljøvennlig måte, innenfor de rammebetingelsene man nå har.

– I år handler alle møtene vi har blitt invitert til på Arendalsuka om klima. Hobbesland sa også at Nye Veier, som

i 2016 ble etablert som et rent veibyggerselskap, i den nye NTP´en fikk en dreining mot mer ansvar for drift og vedlikehold.

– Samtidig vet både vi og dere at det er behov for å bygge nytt, sa han til de fremmøtte.

Dyrtid = mindre vei

Hobbesland understreket at det ville være uklokt å bygge eller vedlikeholde veier som man måtte bygge om, både for klima og lommebok. Han understreket også at når Nye Veier ble utfordret på å spare penger, veldig ofte endte opp med mer miljøvennlige løsninger. Samtidig gir prisveksten redusert aktivitet, men at det nå ser ut til at prisene er i ferd med å stabilisere seg.

Den andre gjesten fra Statens vegvesen var Bjørn Laksforsmo, direktør for drift og vedlikehold. Han åpnet med å si at det er altfor like snorklipping for både god drift og godt vedlikehold – og at å ta vare på det vi har er noe av det beste vi kan gjøre for klimaet vårt.

Trygg trafikk er fortsatt det viktigste – Vår ambisjon er at sjåførene får en trygg fremkommelighet for de pengene samfunnet stiller til vår rådighet, sa han.

Han fortalte at SVV hadde stort fokus på dette, men understreket samtidig at dette stilte krav til alle de som jobber med veiene våre. Samarbeidet mellom SVV, politi, bilberging, veitrafikksentralen og veientrepenørene er det som ifølge Laksforsmo avgjør hvordan trafikken flyter på utfordrende dager. Og at tilbakemeldinger og opplevelser NFLs medlemmer har på veien er til stor hjelp.

– Treffsikre tiltak er helt avgjørende for å lykkes, sa Laksforsmo, og oppfordret alle sjåførene til å bruke tilbakemeldingsknappen i SVV-appen.

Tilbakemeldinger gir resultater

Laksforsmo kunne fortelle at ikke så rent få veiutbedringer startet med innspill fra NLF-medlemmer.

NFLs forbundsleder, Tore Velten, og NLFs relativt ferske adm. direktør Knut Gravråk, var de siste til å innta podiet før det var tid for mat. Velten understreket viktigheten av at NLF deltar på Arendalsuka. Han hadde også registrert hvor høyt oppe på dagsordenen det grønne skiftet var, og gjentok hvor forundret han var over

at HVO100 ikke får noe kred i kampen for å redde klimaet.

Ta i bruk alle virkemidler – Bruk av HVO100 krever ingen investeringer, og vil gi umiddelbar nedgang i CO2-utlippet, understreket han.

Forbundslederen var også opptatt av at kampen mot den ulovlige kabotasjen ikke var over, og utrykte bekymring for at statlige selskaper hyrer inn utenlandske sjåfører som utfordrer regelverket.

Han så også frem til å samarbeide med Knut Gravråk, som han var sikker på at hadde mye godt å tilføre NLF i tiden fremover.

Gravråk tok ordet og presenterte seg kort, både som tidligere NLF-ansatt og ikke minst som lastebilsjåfør og eier av eget lastebilselskap.

På NLF-møte som treåring – Jeg ble NLF-medlem da jeg begynte å kjøre for far min i 2007, og i 2010 startet jeg eget transportselskap. – Men jeg var på mitt første NLF-møte i 1988, da var jeg tre år, fortalte han.

Motivasjonen for å jobbe i NLF er med andre ord på plass. Egne erfaringer fra transportbransjen, og politisk interesse har formet han. Så hva mener han er viktig å jobbe med i NLF.

– Det ene er rekrutteringa til transportbransjen, sier han.

Gravråk mener vi må han nok sjåfører, og gode sjåfører. Som har lyst til å stå i jobben lenge, og tilby jobber som kan tilpasses livssituasjonen sjåførene er i. Han tror «Følg drømmen – ikke strømmen» er et viktig bidrag til å skape interesse for faget, og ser frem til at dette starter senere i høst.

– Men vi må tilby arbeidsplasser vi selv vil ha. Også må vi slutte å snakke næringa vår ned, understreker han.

Heller ikke den ferske administrerende direktøren kommer unna det grønne skiftet. Han mener bransjen er klar for å ta sin del, men at resten av samfunnet må bli med. Dette dreier seg om alt fra statlige støtteordninger til at kundene må være villige til å betale noe mer for klimavennlig frakt. I hvert fall i en overgangsfase.

– Vi må være tydelige på at vi kan levere klimavennlig, men NLF-medlemmene kan ikke ta merkostnaden for dette, avsluttet han.

VERTSKAP: Bertel O Steen på Stoa stilte nok engang lokalene til disposisjon for NLF.

Liten nedgang i lastebilkostnadene

Totalkostnadsindeksen for lastebiltransport uten bom- og fergekostnader gikk ned med 0,5 prosent fra 1. kvartal til 2. kvartal 2024. Fra 2. kvartal 2023 til 2. kvartal 2024 har de totale kostnadene uten bomog fergekostnader steget med 5,8 prosent.

Totalkostnadsindeksen for varebiltransport uten bom- og fergekostnader steg med 0,4 prosent fra 1. kvartal til 2. kvartal 2024. Fra 2. kvartal 2023 til 2. kvartal 2024 steg de totale kostnadene for varebiltransport uten bom og ferge med 6,0 prosent.

Nedgang i dieselprisene

Prisutviklingen på diesel førte til at drivstoffindeksen gikk ned med 3,0 prosent for lastebil og opp 2,3 prosent for varebil fra 1. kvartal til 2. kvartal 2024. De siste 4 kvartaler gikk drivstoffindeksen opp med 6,1 prosent for lastebil og 8,5 prosent for varebil.

Høyere kapitalkostnader

Delindeksen for kapitalkostnader steg i gjennomsnitt 1,2 prosent for lastebil fra 1. kvartal til 2.kvartal 2024. Tømmertransport hadde størst økning med 1,8 prosent og Nærtransport og Regionaltransport minst med 0,9 prosent. De siste 4 kvartaler steg kapitalkostnadene for lastebil i gjennomsnitt med 7,6 prosent.

Liten økning i øvrige kostnader

Delindeksen for øvrige kostnader steg i gjennomsnitt 1,0 prosent fra 1. kvartal til 2. kvartal 2024 for lastebil. Renovasjonsbil har den største økning på 1,4 prosent og Langtransport har minst økning på

Indeks uten bom- og fergekostnader

0,8 prosent. De siste 4 kvartaler steg øvrige kostnader i gjennomsnitt med 4,8 prosent for lastebil.

Økte bom- og fergekostnader

Delindeksen for bom- og fergekostnader for lastebil økte med 0,6 prosent fra 1. kvartal til 2. kvartal 2024. De 4 siste kvartaler steg indeksen med 6,3 prosent for lastebil.

Nedgang i arbeidskraftkostnader

Delindeksen for arbeidskraft gikk ned med 0,5 prosent fra 1. kvartal til 2. kvartal 2024 for alle kjøretøygrupper. De 4 siste kvartaler øker indeksen med 5,3 prosent.

Indeks uten bom-, fergeog drivstoffkostnader

Ta kontakt med din lokale

NLF-ekspert

Hvorfor finansiering via Nordea Finance?

Som samarbeidspartner for NLF er vi spesialister og markedsledende på finansiering. Vi har bred kompetanse om transportnæringen som forsterkes med vår lokale tilstedeværelse.

Du får rask og fleksibel kundebehandling, og vi tilbyr konkurransedyktige betingelser. I tillegg har vi gode, digitale løsninger som gir deg full oversikt over ditt kundeengasjement.

www.nordeafinance.no

NLF krever økt satsing på biodiesel som klimatiltak

Norges Lastebileier-Forbund (NLF) har i lang tid pekt på at det vil være fornuftig å i større grad benytte seg av de lavthengende fruktene for å raskere få ned utslippene fra transportnæringen. Både det å tillate økte vekter og dimensjoner, og i større grad la tungtransporten benytte seg av biodiesel (HVO100) utover omsetningskravet, er viktige tiltak som nær sagt vil ha en umiddelbar positiv reduksjon av klimautslippene.

TEKST: Elisabeth Nodland

NLF har derfor flere ganger undret seg over hvorfor myndighetene ikke verdsetter eller ser nøyere på bruken av biodiesel som et godt tiltak i større grad på veien inn i det grønne skiftet.

Dette er ikke NLF alene om å mene, men også Drivkraft Norge støtter dette synet.

“

Vi mener det er merkelig at slike gode klimatiltak ikke tas på større alvor.

Drivkraft Norge mener at biodiesel er en del av løsningen, og at det vil være det lenge. De peker videre på at det per i dag fremdeles er mange lastebiler og andre maskiner som er avhengige av diesel, og de bekrefter det NLF også har sagt i lang tid, at det å benytte seg av biodiesel er en utmerket måte å kutte klimagassutslippene på for disse aktørene.

– Vi mener det er merkelig at slike gode klimatiltak ikke tas på større alvor. Myndighetene og Miljødirektoratet står hardnakket på at bruk av biodiesel ikke skal vektlegges som et

VIL REDUSERE UTSLIPPENE BETYDELIG: NLF har flere ganger undret seg over hvorfor myndighetene ikke verdsetter eller ser nøyere på bruken av biodiesel som et godt tiltak i større grad på veien inn i det grønne skiftet. Foto: Circle K

klimatiltak i offentlige anskaffelser. NLF mener derimot at tungtransporten ved å benytte avansert biodiesel som ikke inngår i dagens omsetningskrav, vil kunne redusere klimautslippene raskt og effektivt, sier administrerende direktør i NLF, Knut Gravråk.

Han mener derfor at det er på tide å øke oppmerksomheten rundt de mulighetene

Hva er biodrivstoff?

• Biodrivstoff er et klimanøytralt flytende drivstoff som kan benyttes i kjøretøy og maskiner som bruker flytende drivstoffprodukter som bensin- og diesel. Biodrivstoff erstatter dermed bruken av fossilt flytende drivstoff.

• Biodrivstoff er klimanøytralt i og med at det lages av råstoffer som inngår i det naturlige kretsløpet. Fossilt drivstoff inngår ikke i det naturlige kretsløpet i og med at det lages av olje som er hentet opp fra under jordens overflate.

• Eksempler på råstoffer for biodrivstoff er rester og avfall fra skogbruk og husdyrhold, brukt frityrolje, sukkerrør, raps og maiskolber.

• I motsetning til fossilt drivstoff, så fører ikke bruken av biodrivstoff til ytterligere tilføring av klimagasser til atmosfæren. Derfor er biodrivstoff definert som et klimanøytralt drivstoff i det nasjonale klimaregnskapet, på lik linje som biogass, strøm og hydrogen.

• De norske klimaforpliktelsene beregnes ut ifra det nasjonale klimaregnskapet. Det betyr at biodrivstoff har like stor reduksjonsvirkning som strøm og biogass i de nasjonale klimaforpliktelsene, ved at de erstatter bruken av fossile drivstoffer.

• Den eneste måten å oppnå klimaforpliktelsene på er ved å redusere bruken av fossile energibærere.

Kilde: Drivkraft Norge

som ligger i å bytte fra fossil diesel til biodiesel.

Mener Miljødirektoratet driver med svartmaling

I en kronikk skrevet av administrerende direktør i Drivkraft Norge, Kristin Bremer Nebben, mener hun at Miljødirektoratet svartmaler bærekraftig biodrivstoff som klimatiltak i sin rapport «Klimatiltak for Norge».

Hun peker på at de i rapporten skriver rett ut at økt bruk av avansert bærekraftig biodrivstoff for å erstatte fossilt drivstoff ikke er en del av omstillingen for transportsektoren fordi det vil hindre elektrifisering.

Det siste mener Nebben er beviselig feil for personbiler og peker på at nybilsalget i dag har en elbilandel på over 90 prosent. Videre påpeker hun at økt elektrifisering skjer, men at den ikke skjer raskt nok til å nå 2030-målene.

I stedet for å tviholde på én teknologi mener Drivkraft Norge at økt bruk av alle fornybare energibærere er viktig for omstillingen av transportsektoren.

Nebben påpeker videre at når Miljødirektoratet kun ønsker å snakke om elektrisitet, motarbeider de vedtatt politikk. – Dette skaper usikkerhet hos både våre medlemmer og transportørene. Vi trenger forutsigbare rammevilkår og håper nå at Storting og regjering kommer på banen og bekrefter at de fremdeles anser økt bruk av bærekraftig biodrivstoff som et viktig klimatiltak. Det er ikke «enten eller» når det gjelder satsing på fornybart, det er «både og». Ellers kommer vi ikke i mål, skriver Nebben.

Dette er utsagn som NLF applauderer.

Biodiesel – bra for transportnæringen

Fagsjef i Drivkraft Norge, Einar Gotaas, har tidligere sagt at det for NLFs medlemmer, som i dag er avhengige av fossil diesel, er en god mulighet til å bidra til å kutte klimautslipp ved å bruke biodiesel i større grad enn det omsetningskravet setter som standard i Norge i dag. Det er med andre ord mulig å kjøpe mer biodrivstoff enn det omsetningskravet stiller krav til, ved å kjøpe større volum utover omsetningskravet.

Gotaas har også vært helt klar på at

biodiesel er bærekraftig. Han forteller at biodrivstoffet som benyttes i Norge fyller EUs bærekraftskriterier. Det er også det eneste fornybare drivstoffet som har slike kriterier. Tall fra Miljødirektoratet viser at stort sett alt biodrivstoff som omsettes i Norge er avansert biodrivstoff. Det betyr at biodrivstoffet er basert på rester av avfall som ikke har noen annen bruksverdi. Foreløpig er det ikke nok til å erstatte all fossil diesel, men tilgangen er foreløpig god.

Gotaas er derfor klar på at det er svært viktig hvilke signaler myndighetene gir. Han peker på at det er milliardinvesteringer som må til for å få en økt satsing på produksjon, og om noen skal være villige til å ta den kostnaden, må signalene være at det er en fremtidig løsning, og ikke noe som bare er kortsiktig.

– Må ta i bruk alle gode tiltak Det er fremdeles mange lastebiler med forbrenningsmotor, og NLF påpeker vik-

tigheten av at man forstår at det allerede nå finnes gode klimaløsninger for disse.

– NLFs medlemmer ønsker å redusere klimautslippene, men da er man igjen tilbake til spørsmålet om man skal bytte ut biler som fremdeles har mange tusen kilometer igjen å kjøre. Det er heller ikke veldig miljøvennlig, samtidig som mange små bedrifter ikke har de økonomiske musklene til å bære den økte kostnaden som kreves for å investere i nye drivlinjer, sier Gravråk.

Han mener at man gjennom økt bruk av biodiesel raskere vil få en gunstig miljøgevinst, fremfor å vente på ny teknologi og nye drivlinjer som det fremdeles vil ta tid å bygge opp.

– Vi må ta i bruk de mulighetene som allerede ligger der for å få redusert utslippene nå. Gjennom økt bruk av biodiesel har transportnæringen løsninger som kan tas i bruk med den teknologien vi allerede har, og jeg kan ikke forstå at dette ikke ses på som positivt. Det er flere veier til

mål, og mens vi samtidig heier på elektriske biler, hydrogen og biogass, kan også forbrenningsmotoren gjøres klimavennlig, sier Gravråk.

NLF er derfor glade for at Drivkraft Norge har fått på plass en ny veileder for offentlige innkjøp og bruk av drivstoff som også retter søkelyset mot biodrivstoff, i motsetning til dagens veileder fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ).

Mulig å få økt tilgang på biodiesel DFØ har per i dag en klimavektlegging i offentlige anskaffelser der de velger å ikke ha med biodrivstoff som et viktig klimatiltak. De nevner kun elektrisk, hydrogen og biogass. I Drivkraft Norges nye veileder for både offentlige og private aktører legges det også til hvordan man kan kjøpe biodrivstoff som kommer i tillegg til omsetningskravet, og som gir en ytterligere klimaeffekt.

Dette vil være et nyttig verktøy for

KLIMAVENNLIG ALTERNATIV: Fagsjef i Drivkraft Norge, Einar Gotaas, forteller at de bilene som i dag er avhengige av fossil diesel, har en god mulighet til å bidra til å kutte klimautslipp ved å bruke biodiesel i større grad enn det omsetningskravet setter som standard i Norge i dag. Foto: Drivkraft Norge

næringer som er avhengige av diesel. Gjennom økt bruk av biodrivstoff, utover omsetningskravet, kan lastebileiere med dieselbiler fremdeles vinne anbud ved å benytte seg av biodiesel.

I disse tilfellene understreker Drivkraft Norge at det er viktig at lastebileierne viser til veilederen og krever at de som leverer drivstoff skal kunne dokumentere at dette er bærekraftig drivstoff. Det må dokumenteres at det blir benyttet avansert biodiesel med høy klimanytte, og at dette ikke inngår i omsetningskravet.

Sjekkliste for krav i anskaffelse av biodrivstoff utenfor omsetningskravet

1. Sett klare krav til biodrivstoffets egenskaper

• Leverandør må oppfylle og dokumentere

• Krav om at biodrivstoffet er sertifisert mht. EUs bærekraftskriterier

• Krav om dokumentasjon på biodrivstoffets klimanytte (livsløpsutslipp)

• Krav om dokumentasjon av biodrivstoffets råstoff – avgjør om det er avansert biodrivstoff, dvs. uten avskogingsrisiko

• Krav om at volumet ikke inngår i omsetningskravet

2. Krev å få revisorbekreftelse på riktig dokumentasjon

• Krev revisorbekreftelse av oppfyllelse av kravspesifikasjon om volum og egenskaper (råstoff, bærekraftsegenskaper og klimanytte)

• Krev bekreftelse på at anskaffet volum rapporteres utenfor omsetningskravet til Miljødirektoratet

Kilde: Drivkraft Norge

Fra pappaperm til NLFs toppledelse

Knut Gravråk hadde akkurat fått en sønn og var nybakt pappa. Etter netter preget av lite søvn og hyppige bleieskift, så han telefonen blinke med en innkommende samtale fra NLF. De ønsket å vite om han kunne vurdere å bli forbundets nye administrerende direktør om noen måneder. I det øyeblikket innrømmer han at han lurte han på om de hadde gått fra vettet inne i St. Olavs gate.

TEKST: Elisabeth Nodland

– Jeg kan ikke si at jeg akkurat følte meg i mitt ess da jeg fikk denne telefonen. Etter at sjok ket hadde lagt seg litt, innså jeg at jeg måtte vurdere det nøye, sier Gravråk åpenhjer tig.

Brenner for næringen Transportnæringen har all tid ligget hans hjerte nært, og tanken på å lede en så solid organisasjon som denne var svært fristende.

– Likevel var det mye å tenke gjennom. Blant annet vurderte jeg hvordan det ville være å komme tilbake og lede

hele «sjappa» etter tidligere å ha hatt en helt annen rolle. Samtidig tenkte jeg at det kunne være en fordel å kjenne både kulturen og organisasjonen fra før, forteller Gravråk.

Etter nøye avveining kom han frem til at det var et tilbud han ikke kunne takke nei til.

– Jeg brenner virkelig for næringen og er oppriktig engasjert og interessert. Det er engasjementet som motiverer meg, og det å kunne gå på jobb, trives, og samtidig føle at man gjør noe meningsfylt, er årsaken til at jeg takket ja, forklarer Gravråk.

Ble tidlig introdusert for

Skrur vi tiden tilbake, er det kanskje ikke så tilfeldig at akkurat Gravråk ble interessert i transportnæringen. Han kommer fra en solid lastebilfamilie der både far og farfar var lastebileiere. Allerede som liten gutt ble han introdusert til transportnæ-

– Jeg var veldig mye med på jobb da jeg var liten og gikk ikke i skikkelig barnehage før jeg var fire år. Det betydde å være med pappa på jobb og det enkleste var å sitte på. De slang inn et barnesete, og det var utrolig stas og kult å klatre opp i bilen. Jeg minnes miljøet som svært godt, med mye latter, smil og gode samtaler i pausene, forteller Gravråk.

Alltid hatt engasjement

Årene gikk og tenårene meldte seg. Familien Gravråk er ikke en klassisk partipolitisk familie, men at barna skulle være

NLF-DIREKTØR: Knut Gravråk er opptatt av at NLF skal være en medlemsstyrt organisasjon, hvor medlemmene føler reell innflytelse og tillitsvalgte spiller en aktiv rolle. Foto: André Kjernsli

BARNEHAGESTART: Livet som direktør i NLF og pappa til lille Anton er hektisk. Her er de på vei til den aller første dagen i barnehagen. Foto: Privat

engasjerte og samfunnsbevisst var alltid viktig. Det var ofte store diskusjoner rundt middagsbordet om små og stor ting, og det var derfor ikke unaturlig for Gravråk å bli politisk aktiv i ung alder. – Det å ha et engasjement og muligheten til å påvirke har alltid inspirert meg. Å gå inn i AUF var derfor en svært god ting. Der traff jeg likesinnede, og der fikk jeg noen av mine aller beste venner. Ikke minst traff jeg min kone gjennom politikken, så det er klart at det har vært med på å forme meg som person.

Hadde andre planer, men lastebillivet innhentet ham

Selv om Gravråk kommer fra en lastebileierfamilie, planla han ikke å følge sam-

me vei da han begynte på videregående. I stedet valgte han yrkesfag innen kjemi og prosessfag med tanke på å bli prosessoperatør på et smelteverk. Etter to år tok han påbygg for å få studiekompetanse. Samtidig førte hans politiske engasjement til at han, som videregående elev, fikk tilbud om å jobbe som fylkessekretær i AUF Nord-Trøndelag, en stilling han hadde i ett år.

– Det året jeg fylte 20 år ringte derimot faren min og spurte om jeg ikke kunne tenke meg å begynne å kjøre lastebil for firmaet. På det tidspunktet ble jeg giret på det og jeg hadde alltid tenkt på å ta sertifikat på tungbil.

Så sagt, så gjort. Deretter kjørte han betongbil i Trondheim i noen måneder

før han fikk forespørsel om å kjøre i Oslo. Arbeidet med Bjørvika startet opp rundt 2006, og det skulle leveres store mengder betong. Det som skulle bli et kort opphold i Oslo, ble fem år på brakkerigg.

Ble selv lastebileier

– Etter dette ble trangen til å returnere til Trøndelag stor, og jeg bestemte meg for å vende nesen hjemover og starte Gravråk Transport AS sammen med min far. Gravråk var fremdeles politisk aktiv, og kjærligheten brakte ham til slutt tilbake til Tigerstaden i 2015. Der leide han seg ut som sjåfør før det dukket opp en stilling i NLF som politisk rådgiver. Kjennskap hadde han til NLF gjennom at både faren og farfaren var organiserte og aktive medlemmer og jobben ble hans i 2016. Etter seks år i NLF gikk han tilbake til politikken og begynte å jobbe som fagpolitisk rådgiver i Arbeiderpartiet, før han gjorde comeback i NLF.

Balanserer familieliv og direktørstilling

Han ble satt inn som administrerende direktør fra 1. desember 2023, men startet ikke for fullt før i april etter endt foreldrepermisjon.

Det krever en god balanse å være både småbarnsfar og

DEN MÅ TIDLIG KRØKES SOM GOD KROK SKAL BLI: Knut Gravråk har vokst opp i en lastebileierfamilie, hvor både far og farfar var lastebileiere og aktive i NLF. Som barn var han ofte med faren på jobb, og her er han, ikke store knotten, avbildet sammen med pappas lastebil. Foto: Privat

toppleder. Den lille familien på tre har strukturert hverdagen etter beste evne, og hver henting og levering i barnehagen er allerede planlagt frem til nyttår.

– Det er en travel fase akkurat nå, men jeg er verken den første eller siste som har en direktørstilling og samtidig har et lite barn. Jeg er opptatt av at dersom jeg ikke klarer å håndtere dette som direktør, hvordan kan jeg da forvente at de ansatte skal klare det? Livet består av flere faser, og man må bare være fleksibel og finne sin rytme, sier Gravråk.

Vil ha flere kvinner inn i sjåføryrket

Dette leder oss videre til et likestillingsperspektiv, hvor NLF lenge har arbeidet for å få flere kvinner inn i sjåføryrket.

– I dag har mannen like stort ansvar for barn og hjem som kvinner, og det må også gjenspeiles i arbeidslivet. Jeg er fullstendig klar over at det i noen deler av transportnæringen det kan være mer utfordrende å tilrettelegge for familieliv, men hovedbudskapet er at dersom man kan ansette en mann med barn, kan man også ansette en kvinne med barn. Uten dette skaper man et feilaktig skille i arbeidslivet, hvor man sier at kvinner ikke kan ha denne typen arbeid, mener Gravråk.

En enorm kunnskap i organisasjonen

Det er mange viktige saker som fortsatt skal jobbes med, og Gravråk er takknemlig for å ha en så dyktig og engasjert medlemsmasse i ryggen når NLF går inn i det videre arbeidet.

– Vår største styrke er den samlede ekspertisen vi besitter. Vi kjenner veisystemet og utfordringene best, og når vi reiser en problemstilling kan vi derfor ikke bar avfeies. Det gir meg trygghet å ha en så solid medlemsmasse i ryggen når vi legger frem våre saker overfor myndighetene. Siden 1935 har NLF jobbet for orden, rettferdige konkurransevilkår, og trafikksikkerhet, og vi gir oss ikke nå. Vi skal fortsette å stå støtt mot nye utfordringer og sikre at konkurransen ikke går på bekostning av sikkerhet eller arbeidsforhold, sier Gravråk.

Representantskapet legger føringene I sommer gjennomførte NLF sitt årlige

“Når flertallet har talt, er saken avgjort, og vi går videre.

representantskapsmøte, og mye av veien videre ble lagt i etterkant av dette.

– Det var et godt møte hvor vi vedtok flere resolusjoner som vi tar med oss i det videre arbeidet. Under møtet var det blant annet stort engasjement rundt tjenestetilbudet til Statens vegvesen, som i mange tilfeller er mangelfullt eller rett og slett for dårlig. Det er åpenbart noe vi skal legge trykk på, slik at våre medlemmer får et bedre tilbud.

– Trafikksikkerhet er kjernen i vårt arbeid. Veien er våre medlemsbedrifters fabrikkgulv, og uten at alt er på stell, kan ingenting bli helt bra. Vi vil derfor

fortsette å presse på for bedre fylkesveier, fremdrift i vegnettbyggingen, og sikre at medlemmene har de beste forutsetningene for å gjøre jobben sin, sier Gravråk.

Det grønne skiftet kommer

– Omstillingen i næringen er uunngåelig og krever mye av oss, kundene og samfunnet. Det må sikres ladestasjoner og fyllestasjoner for grønt drivstoff. Vårt mål er at medlemmene våre, store som små, skal klare overgangen og fortsatt drive godt etter overgangen. Derfor er det vår oppgave å informere myndigheter og kunder om realitetene. Det er viktig at ingen tror at overgangen til utslippsfri transport skjer uten merkostnader, understreker Gravråk.

Vider peker han på at selv om målet er at nybilsalget i 2030, skal være fossilfritt, vil dieselbilene være på veiene til minst 2040.

– Derfor jobber NLF for økt bruk av biodrivstoff og tillatelse til større kjøretøy for å redusere utslipp raskere.

Medlemsstyrt organisasjon

Gravråk tar med seg solid erfaring fra NLF som politisk rådgiver, og hans politiske engasjement gir ham ekstra verktøy i lederrollen. Han har en god evne til å håndtere uenighet, noe som er viktig i en organisasjon med mange ulike interesser og meninger.

Han påpeker at diskusjoner kan bli harde, men mener samtidig at det nettopp er gjennom slike samtaler man finner nye løsninger. For Gravråk er det derfor avgjørende med høy takhøyde og saklige diskusjoner.

– Når flertallet har talt, er saken avgjort, og vi går videre.

Gravråk ønsker å videreutvikle NLF som en medlemsstyrt organisasjon, hvor medlemmene føler reell innflytelse og tillitsvalgte spiller en aktiv rolle. Han vil sikre at det føles meningsfylt å være aktiv i NLF og at det skal være trygt å fremme forslag.

– Det er en enorm glede å kunne se et forslag fra et medlem vokse fra lokallag til landsmøtevedtak og kanskje videre til å bli diskutert i regjeringen. Slikt arbeid skal styrkes og synliggjøres, for det er slik jeg ønsker at organisasjonen skal fungere, avslutter Gravråk.

TRIVES I SKOG OG MARK: Når Knut Gravråk virkelig skal slappe av, liker han seg best ute i Guds frie natur. Feriene består for det meste av teltturer i marka, hytteturer til hytta på Kongsberg, eller bilturer rundt om i Europa med telt. Foto: Privat

Vi hjelper bedriften din med energisparing

Hos oss får du tjenester som gjør en forskjell – både for miljøet og energikostnadene

fjordkraft.no/energisparing

Svenske veteraner på «rally» i Nord-Norge

Det var helt tilfeldig at vi oppdaget en noe eldre lastebil som kom kjørende inn mot Bodø. Bilen bar preg av godt vedlikehold og genuin kjærlighet. Dette måtte undersøkes nærmere. Da vi nærmet oss Bodø sentrum, forsto vi at det ikke bare var én av disse «oldisene» som rullet mot havnen.

TEKST: Frank Lauritz Jensen flj@lastebil.no

Nede på bobilparkeringen i Bodø havn forsto vi omfanget av denne konvoien. Det var 14 veterankjøretøy fra Skåne, Gävle, og til og med en ekvipasje fra København.

Uten blygsel marsjerte jeg inn blant veteranene og var tilfeldigvis iført NLFs T-skjorte – «en døråpner» selv blant svenske sjåfører.

«Hva i alle dager er dette for en samling?» var åpningsspørsmålet, og jeg ble henvist til en av konvoilederne, Lars Johnson.

– Dette er et direkte resultat av Covid-epidemien. En av våre deltakere var lei av hjemmesitting og foreslo at vi kunne arrangere en fellestur med våre «antikvariske doninger». Dette resulterte i en tur til Gotland med over ti deltakere. Erfaringene fra den første turen var svært positive og en sterkt tiltrengt sosial «happening», svarte Johnson.

Ga mersmak

Gruppen, som holder ukentlig kontakt

både på telefon og via e-post, mente at dette var så gøy at de ville gjenta suksessen.

Det var da ideen om å kjøre hele veien opp gjennom Sverige, krysse inn til Norge ved Mo i Rana, for så å kjøre gjennom Nord-Norge opp til Tromsø, ble brakt på banen. Og sånn ble det!

Johnson forteller at de har planlagt stopp på Andenes, med hvalsafari, Lofoten med tur til Henningsvær, samt besøk på Adolfkanonene i Harstad.

Erfaren konvoileder

For oss som bor i Nordland er det naturlig å advare slike konvoier om farene på strekningen Fauske–Innhavet, spesielt med de beryktede Sørfold-tunnelene. Men denne gangen var advarselen unødvendig. Konvoilederen var nemlig Roger

GUTTA PÅ TUR: Denne flotte gjengen holder godt sammen og har ukentlig kontakt både på telefon og via e-post. Tidligere har de reist sammen til Gotland; nå er de på tur gjennom Norge.

Lindstrøm, en legende innen Tivoli-bransjen. Han har besøkt hver avkrok i landsdelen, og smilte lurt da han fortalte at han skulle lede konvoien til Henningsvær.

Jeg frarådet ham likevel på det sterkeste – på denne tiden av året er fiskeværet oversvømt av bobilturister, og det finnes verken snu- eller parkeringsmuligheter for lastebiler. Jeg anbefalte derfor å parkere på fastlandet (Austvågøya) og bruke andre transportmidler for å komme seg inn til fiskeværet.

Deltakere med bred erfaring

Denne gjengen besto av «store åkeriforetaks-eiere», sjåfører og til og med tidlige-

re ansatte i Transportstyrelsen. Det manglet ikke på erfaring blant deltakerne, selv om det var mange år siden de hadde kjørt i Nord-Norge (30 år...).

Nå var derimot tidligere turer med tidspress, dårlig føre og nøyaktige leveringstidspunkter var byttet ut med hyggelige «pitstop», museumsbesøk og sosialt samvær.

Memorial-tour

Initiativtakeren og den største pådriveren for konvoien, Ralf Ekdahl, gikk bort etter lengre tids sykdom.

– Dette legger selvfølgelig en liten demper på arrangementet, men samtidig er det en fin måte å hedre den avdøde kollegaen på. Uten hans innsats hadde vi ikke vært her i Bodø i dag, forteller Johnson.

En av bilene i konvoien, som ble kjørt av Johnson, var Ralf Ekdahls gamle Volvo.

Reiseruten

Da NLF traff på konvoien fortalte de at turen startet i Gävle 24. juni med første overnatting i Umbukta. Deretter gikk ferden til «Circle Raceway» for kjøring med ekvipasjene på banen. Turen skal fortsatte over Saltfjellet (polarsirkelen) til Bodø, hvor Flymuseet skal besøkes. Fra Bodø er planen å ta turen videre til Narvik med et stopp ved Krigsminnemuseet. I Tromsø er planen å besøke Ølhallen og nyte en midnattssoltur opp på fjellet. Etter Tromsø skal turen gå ned til Harstad for å besøke Trondenes fort. På Andenes er planen at det skal fiskes i midnattssol mens man observerer hvaler. Besøk på Hurtigrutemuseet på Stokmarknes er også lagt inn, før ferga skal ta dem videre til Lofoten. Fra Svolvær går reisen videre til Kiruna for et besøk i gruvene og turen skal etter planen avsluttes med et besøk på Volvos «hyttefabrikk» i Umeå.

DELTAKERE MED BRED ERFARING: Flere av sjåførene hadde tidligere kjørt på norske veier og hadde derfor bred erfaring med kjøring på smale veier.

FLOTTE DONINGER: I konvoien var det 14 veterankjøretøy fra Skåne, Gävle, og til og med en ekvipasje fra København.

Best-stasjonene går over til YX:

Endringer i stasjonsnettverket

NLF og Circle K ønsker å informere dere om at Circle K-kort vil slutte å virke på Best-stasjoner etter hvert som disse stasjonene konverterer til en ny leverandør for kort og drivstoff.

TEKST:

Best-stasjonene slås sammen med YX, og konverteringen forventes fullført i løpet av året. Per i dag er det ca. 100 Beststasjoner i Norge.

Godt samarbeid

Norges Lastebileier-Forbund og Circle K har samarbeidet siden 1993 for å tilby gode fordeler og tjenester til lastebileiere og sjåfører. Som NLF-medlem får du medlemsfordeler på både produkter og tjenester. Circle K opprettholder et lands-

dekkende nettverk med 453 egne servicestasjoner over hele Norge og vil fortsette å være Norges ledende tilbyder av energi til transport og servicehandel.

Per i dag driver Circle K 251 betjente fullservice-stasjoner som tilbyr drivstoff, bilvask, kaffe og mat, samt 202 automatiserte stasjoner, inkludert truckstopp for tungbiler. Circle K har nå over 1000 ladepunkter på rundt 120 av sine stasjoner i Norge og utvider kontinuerlig ladenettverket sitt i takt med økningen av elektriske kjøretøy. De vil fortsette å bygge et omfattende hurtigladenettverk for personbiler, varebiler og tunge lastebiler. I tillegg vil de fortsette å investere i de mest miljøvennlige biodrivstoffene som er tilgjengelige.

Medlemsfordeler hos Circle K

Avtalen mellom Circle K og NLF gir deg gode betingelser på flere produkter og tjenester som er viktige for deg som tran-

sportør. Medlemmene i Norges Lastebileier-Forbund tilbys eksklusive løsninger som:

• Rabatt på drivstoff, AdBlue, smøremidler og kjemiprodukter.

• Rabatt på elbil-lading.

• 25% rabatt på utvalgt mat med Truck Deal.

• Circle K-koppen til aktive truckkort.

Circle K Truckkort og firmakort

Med truck- eller firmakort fra Circle K får du enda bedre oversikt over bedriftens drivstoff-, lade- og bilkostnader. Du kan sette opp selvvalgte begrensninger basert på kjøpskategori og beløpsgrense. I tillegg får du fordeler som:

• To-kort-løsning i ett kort for sjåfører som benytter forskjellige biler.

• Full oversikt over kjøp i kundeportalen.

• Mobilbetaling, enkel og sikker betaling via mobilen (ikke for to-kort).

ENDRING: Best-stasjonene slås sammen med YX, og Circle K-kortene vil ikke lenger virke på disse stasjonene. Circle K opprettholder et landsdekkende nettverk med 453 egne servicestasjoner over hele Norge og vil fortsette å være Norges ledende tilbyder av energi til transport og servicehandel. Foto: NLF

Elisabeth Nodland

KAMPANJE

NOKTOP express ET-31 kampanje

Holdbart og slitesterkt vintermønster for drivaksler. For langdistanse busser og lastebiler. Meget bra vintergrep på snø-og isdekke, takket være den tette lamelleringen med seiper. Slitebanen er utstyrt med Cap/base teknologi, dette for at dekket skal ha de beste egenskapene både for vinter og sommerbruk.

Dekket skal monteres på høsten.

Noktop ET-tread 31

KODE PRODBETEGN

E/3383 275/70R22.5 E-TREAD EXPRESS ET31 2500,E/3548 295/80R22.5 E-TREAD EXPRESS ET31 2800,E/2672 315/60R22.5 E-TREAD EXPRESS ET31 3000,E/2677 315/70R22.5 E-TREAD EXPRESS ET31 2800,E/3565 315/80R22.5 E-TREAD EXPRESS ET31 2950,-

Finnes i følgende dimensjoner:

Kontakt oss

Tlf 9 915 11 500

Eller finn ditt nærmeste servicesenter: vianor no

Landtransportens utslippskut

Landtransporten er Norges største utslippssektor, og Grønt Landtransportprogram (GLP) jobber med å kutte utslippene i denne sektoren. Spørsmålet om man når klimamålene for 2030 eller ikke.

TEKST OG FOTO: Elisabeth Nodland

Den 6. juni lanserte GLP rapporten «Klimaanalyse av norsk landtransport». Dette inkluderer utslipp fra lastebiler,

busser og varebiler som til sammen står de for 4,5 millioner tonn CO2 årlig, eller 10 prosent av Norges totale utslipp.

Sammen med 74 partnere og 24 medlemsorganisasjoner, hvor NLF er en av dem, har de utarbeidet en rapport om hvordan næringen kan kutte disse utslippene raskest mulig.

Viktig analyse

“

Det vil være vanskelig å nå klimamålene for landtransporten.

Rapporten ble overlevert til Klima- og miljødepartementet den 6. juni. – Det er en viktig rapport, og den kommer i en tid med et dystert bakteppe der alt peker i retning av at klimaendringene kommer raskt, og at det haster med å øke tempoet. Det er 26 år igjen til 2050, og innen 2030 skal vi halvere utslippene. I veitransporten har teknologien kommet langt og har stort potensial. Spørsmålet er om endringen kommer raskt nok, sa

t forsinket

statssekretær Sigrun Gjerløw Aasland (Ap) etter å ha mottatt rapporten.

Det korte svaret fra rapporten er at det vil være vanskelig å nå klimamålene for landtransporten. Tiden er rett og slett for knapp. Selv om 100 prosent av alle nye tunge kjøretøy skulle være fossilfrie fra i dag til 2030, vil vi ikke nå målene. Samtidig peker rapporten på at det er mulig å få til store utslippskutt hvis vi gjennomfører forsterkede tiltak nå. Rapporten konkluderer med at dersom vi handler raskt, kan klimamålene nås i 2034/35.

Men dette forutsetter at transportsektoren løftes opp på klimaagendaen.

Må skille mellom små og store lastebiler

Ser vi på inneværende bilpark var 18 prosent av bestilte biler i 2023 nullutslippseller biogassbiler. Rapporten skiller samtidig mellom lastebiler under og over 16 tonn. Uten å gjøre dette blir inntrykket litt feil.

Elektrifiseringen av lastebilparken skjer i størst grad på de små lastebilene under 16 tonn. Nyttelastmessig minner dette om varebiler og effekten av reduksjonen i utslipp av klimagasser er derfor relativt lav. For biler over 16 tonn er 12 prosent nullutslipp og det er primært biogass som løfter tallet (8 prosent) mens bare fire prosent er elektrisk.

Begynner å få dårlig tid

Utslippene i rapporten er delt opp etter varebiler, busser og lastebiler. Ved nærmere gjennomgang viser det seg at to tredjedeler av kjøretøyparken for disse kjøretøyene har en alder på 10 år eller mer. Disse eldre kjøretøyene står for nesten alle utslippene. Dette er positivt er at det betyr at det er færre kjøretøy som må byttes ut. Selv om det fortsatt er en betydelig oppgave, vil det si at hvis alle nye varebiler, busser og lastebiler fra og med i år er nullutslippskjøretøy, vil det ta 10 år å redusere utslippene med 85 prosent. Derfor er det avgjørende

at vi starter denne overgangen nå, selv om det vil ta tid å fase inn nye kjøretøy.

Kan nå klimamålene innen 2024 med rett tiltak

Rapporten inneholder både et høyscenario og et lavscenario. Høyscenarioet omfatter alle tiltak som anses nødvendige for å oppnå en raskere omstilling. Lavscenarioet antar en videreføring av dagens politikk. For hvilke tiltak som inngår i høyscenarioet, se faktaboks.

Om alle disse tiltakene settes inn kan vi forvente at alle varebiler og lastebiler opp til 16 tonn vil være utslippsfrie innen 2027, og at alle nye tunge lastebiler vil være utslippsfrie innen 2033. Selv med disse tiltakene når vi dessverre ikke 2030-målene.

De største utslippsreduksjonene kommer fra lastebiler over 16 tonn og varebiler. Økt innblanding av biodrivstoff vil være en viktig bidragsyter for å redusere den fossile flåten.

Dersom vi ikke innfører forsterkede tiltak for å øke konverteringen av bilparken, vil vi kutte rundt 33 mindre enn i scenarioet med forsterkede tiltak hvor 30 prosent av utslippskuttene kommer fra økt innblanding av biodiesel.

Se tiltak neste side.

HAR DÅRLIG TID: Prosjektleder i GLP, Ingelin Noresjø, mener at det nå er viktig å løfte landtransport opp på klimaagendaen og at det haster med å sette inn flere tiltak for å redusere utslippene fra landtransporten.

GRØNNE DRIVLINJER: Elektriske lastebiler er en del av løsningen inn i det grønne skiftet ved siden av hydrogen, biogass og biodrivstoff.

Forsterkede tiltak for høyscenario

For å redusere utslippene i landtransporten kreves politikk som sikrer god og effektiv mobilitet av varer, tjenester, og personer, samtidig som ressursbruk og klimaavtrykk reduseres. Disse tiltakene fokuserer utelukkende på forbedring av transportsektoren gjennom tiltak som fremmer nullutslippsteknologi.

Tiltak for infrastruktur

• Prioriter bygging av lade- og fylleinfrastruktur for tyngre kjøretøy, samt oppgradering og utbygging av 80-90 døgnhvileplasser i henhold til Nasjonal Transportplan.

• Støtteprogram for fortetning av ladeinfrastruktur for godstransport nær byer bør prioriteres, i tillegg til det eksisterende programmet for underveislading mellom byer.

• Forleng støtteordningen fra Enova for depotlading/hjemmelading for tunge kjøretøy, den mest kostnadseffektive løsningen for lastebileiere.

• Ladeinfrastruktur bør klassifiseres som kritisk infrastruktur, med prioritet hos nettselskaper.

• Logistikksentraler må planlegge for fossilfri lade- og fyllemuligheter på havner, ferjekaier, jernbaneterminaler og industriparker.

Insentiver for å fremme fossilfrie løsninger

• Implementer Samferdselsdepartementets forskrift om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse til veitransport.

• Forleng fritak for veibruksavgift og bompenger for tunge nullutslippskjøretøy og biogasskjøretøy til minst 2035.

• Øk CO2-avgiften uten å redusere andre avgifter på fossilt drivstoff.

• Vurder å stille krav om nullutslippskjøretøy ved tildeling av løyver til ekspressbussruter.

Tiltak for økt elektrifisering

• Innfør fast støttegrad ved kjøp av elektriske lastebiler for å redusere usikkerheten og gjøre kostnadsberegning enklere.

• Prioriter hurtiglading for tungtransporten gjennom tilrettelegging fra nettselskaper og kommuner, inkludert infrastruktur, areal, og raskere saksbehandling.

• Vurder en utforming av effektleddet som bedre reflekterer bruksmønsteret til ladeoperatørene, med hensyn til store variasjoner i effektuttaket.

• Reduser høye anleggsbidrag som gjør utbygging ulønnsomt langs viktige transportårer. Ved nødvendige logistikk-knutepunkter uten kommersielt gunstig tilknytning, bør Statens vegvesen få midler til å tilrettelegge for netttilknytning.

• Legg til rette for bedre utnyttelse av strømkapasitet ved fleksibel tilknytning og støtte til bruk av batteriløsninger.

Tiltak for økt bruk av biogass

• Prioritering av biogassproduksjon: Virkemiddelapparatet bør fokusere på økt biogassproduksjon, for eksempel gjennom et nytt program for storskala utrulling av kjent teknologi, gjerne via Bionova.

• Forutsigbare støtteordninger: Innfør støtteordninger som kombinerer investeringsstøtte og lån for hele verdikjeden til nye biogassanlegg. Årlig ramme bør være minst 500 millioner kroner.

• Plan for utbygging av fyllestasjoner: Regjeringen må utarbeide en plan for rask utbygging av fyllestasjoner for biogass. Dette skal sikre tilgjengelighet av både flytende og komprimert biogass over hele

landet, spesielt langs de viktigste transportkorridorene og i større byer.

Tiltak for økt bruk av hydrogen

• Overordnet innfasing av hydrogen: Vedtak om en plan for hvordan hydrogen skal fases inn i landtransporten, i sammenheng med regjeringens ladestrategi for bedre utnyttelse av effekt og areal.

• Investeringsstøtte for stasjoner: Gi investeringsstøtte på inntil 80 prosent for de første hydrogenstasjonene.

• Støtte til merkostnader: Gi investeringsstøtte på inntil 80 prosent av merkostnaden sammenlignet med Euro VI, med en ramme på 500 lastebiler.

• Konkurransebasert utbyggingsprogram: Utvikle et program for utbygging av et landsdekkende nettverk av hydrogenstasjoner.

• Merverdiavgiftsfritak: Gjeninnfør fritak for merverdiavgift på hydrogenbiler.

• Spesifikasjon og utvidelse av Tungbilpakke (NTP): Innholdet i regjeringens Tungbilpakke må spesifiseres og utvides til å inkludere hydrogen.

Tiltak for økt bruk av biodrivstoff

• Økt konkurransedyktighet: Gjør biodrivstoff mer konkurransedyktig mot fossilt drivstoff. For eksempel har biodiesel i dag en høyere veibruksavgift enn fossil diesel.

• Offentlige anskaffelser: Tillat offentlige anskaffelser av biodrivstoff utenfor omsetningskravet.

Det er tanken som teller

Vi leverer bulk over hele landet, så du har én ting mindre å tenke på.

Bestill via telefon 810 02 002, eller på circlek.no/bulk

Stangeland har åpnet et av la

Fire elektriske lastebiler er kjøpt inn, og den 21. juni åpnet Stangeland Maskin et gigantisk anlegg for lading av lastebiler i Sandnes. Her kan seks biler lade samtidig, og det satses stort på grønne drivlinjer.

T. Stangeland Maskin AS har en lang historie og selskapet ble etablert allerede i 1959 av Trygve Stangeland fra Tjelta i Sola. Han hadde da drevet som landbruksentreprenør hos bønder i Sola og omegn.

I starten leide de ut gravemaskiner til store kunder som Røldal Suldal Kraft, Betongbygg (raffineriet i Risavika), kommuner og veivesen. Da oljeindustrien tok av, vokste T. Stangeland Maskin raskt med økt omsetning og nye investeringer i maskiner og utstyr. Etter hvert ansatte vi flere i administrasjonen, inkludert teknikere og ingeniører.

Stangeland ekspanderte videre og utførte grunnarbeid for de fleste oljeselskapene, som Statoil, Shell, Conoco, Phillips, BP, Saga, Hydro, Esso og Smedvig. Denne veksten har vært betydelig og fortsetter fortsatt.

“

Vi skal ta vår del av det grønne skiftet. Det skylder vi kundene våre, regionen, oss selv!

Et naturlig valg

Bærekraft står høyt hos Stangeland Maskin og neste naturlige steg var å investere i elektriske kjøretøy.

Før jul slapp de nyheten om at de har bestilt fire nye elektriske lastebiler i forbindelse med en vunnet jobb for IVAR. Det skulle satses videre på elektrisk, samtidig

LYNLADERE:

Ladeanlegget består av seks lynladere for tungtransport. Tre av disse har en kapasitet

STOR LADESTASJON: Tommy Stangeland, daglig leder i Stangeland Maskin, og Kenny Rettore, ordfører i Sandnes kommune, under åpningen av regionens største ladeanlegg for tungbil. Foto: Stangeland Maskin.

på 300 kW, og tre av dem har 360 kW væskekjølt lading. Foto: Stangeland Maskin.

TEKST: Elisabeth Nodland

ndets største ladestasjoner

som de planla å bygge en stor ladestasjon. Åpningen ble holdt i sommer, og det ble rene feststemningen da ladestasjonen ble åpnet av ordføreren i Sandnes, Kenny Rettore. Ladetårnene gir ut 360 kW effekt, til sammen 2 MW, noe som gjør dette til regionens største ladestasjon for tungbil.

God kapasitet

På anlegget kan seks store kjøretøy lade samtidig. Ladeanlegget består av seks lynladere for tungtransport. Tre av disse har en kapasitet på 300 kW, og tre av dem har 360 kW væskekjølt lading.

– Dette er en stor milepæl for Stangeland. Vi skal ta vår del av det grønne skiftet. Det skylder vi kundene våre, regionen, oss selv – og vi skal få dette anlegget til å virke så godt som overhodet mulig, sier Tommy Stangeland, daglig leder i Stangeland Maskin.

Anlegget er stort, noe de mener er nødvendig for å oppnå den ønskede effekten. – Vi ser fram til å få de nye elektriske bilene på plass og lære mer om hvordan vi kan drive disse kjøretøyene og ladeanlegget så effektivt som mulig, sier Stangeland.

Lokalt samarbeid

Under åpningen påpekte ordfører Kenny Rettore at det var et spennende prosjekt, og han kom med flere gode ord.

– Det er fantastisk at Stangeland går foran og viser at selskapet vil være en viktig spiller i framtiden. Jeg hyller bedrifter som tenker langsiktig, og hele regionen er stolt over det Stangeland får til. Jeg liker også at anlegget er utviklet sammen med en annen lokal bedrift, Kverneland Energi. Regionens bedrifter får til utrolig mye spennende sammen, sa Rettore under åpningen.

Kverneland Energi har et tett samarbeid med Stangeland på solceller. Kraften som trengs i den væskekjølte ladestasjonen alene, er større enn i resten av anlegget til Stangeland og Crane Norway til sammen.

Selskapet selv sier at det har investert flere titalls millioner kroner i anlegget og i elektriske kjøretøy for å få det hele på plass.

ÅPNINGSFEST: Det ble en flott feiring med god stemning. Foto: Stangeland Maskin

Trøkk n’ Truck-festivalen (TNT):

God stemning med en eim av svidd gummi

Trøkk n’ Truck-festivalen (TNT) ble en suksess med storstilt konvoi som rullet inn til Førde på torsdag i forrige uke. NLF var selvsagt godt representert under festivalen med egen stand og aktiviteter.

Allerede mandag i forrige uke startet en stor konvoi med busser, biler og lastebiler sin ferd fra Østlandet, for deretter å sette kursen mot Førde. Konvoien har vakt stor oppsikt flere steder i Norge og etterlot seg liten tvil om at det var tid for festival med trøkk.

“Trøkk n’ Truck har hatt en stor vekst i popularitet blant folk fra hele landet.

Stor stand

Med konserter, bilutstilling, drifting, show, foredrag og lukten av svidd gummi, ble det satt en god ramme for alle som elsker bil og motor.

NLF var godt representert på helgens Trøkk n’ Truck.

– Vi hadde en stor stand med Kjetting-NM kvalifisering, svelesteking, rekruttering, medlemsverving og mange gode samtaler både med sjåfører, bileiere og andre lastebileiere, forteller markedsdirektør i NLF, Kjell Olafsrud.

Viktig møteplass

For Trøkk n’ Truck har hatt en stor vekst i popularitet blant folk fra hele landet. Olafsrud bekrefter at det også har blitt en viktig møteplass for lastebileierne.

– Her treffer man mange bilinteresserte ungdommer, og det er absolutt en viktig arena for å rekruttere nye sjåfører til transportnæringen. NLF har vært med i flere år, og vi kommer også til å komme tilbake neste år, avslutter Olafsrud.

KJETTING-NM KVALIFISERING:

SVELESTEKING: NLF-sveler ble populært blant festivaldeltagerne.

NLF-STAND: NLF var godt representert under årets Trøkk n’ Truck-festival i Førde.

NLF hadde stor stand og det var mulig å kvalifisere seg til Kjetting-NM.

SHOW: Med konserter, bilutstilling, drifting, show, foredrag og lukten av svidd gummi, ble det satt en god ramme for alle som elsker bil og motor.

ALKOLÅS

Norges Lastebileier-Forbund (NLF)

Har valgt ALÅS AS som leverandør av alkolås til sine medlemmer.

Sammen ønsker vi å styrke tryggheten på norske veier og HMS-profilen hos NLF sine medlemmer.

For NLF medlemmer er selve alkolåsen GRATIS, man betaler kun for serviceavtalen, som også går ned i pris allerede etter ett år.

Avtalen inkluderer:

• Livstidsgaranti • Årlig Kalibrering

• Årlig service av produkt

• Trådløs overføring av logg

• Support 24/7

• 25 munnstykker

Ingen skjulte kostnader

ved bytte av slitasjedeler

Ønsker du å bestille, eller ønsker du en presentasjon, så kontakt vår salgssjef Jørn Nicolaisen i dag:  992 86 624  jn@alaas.no

I samarbeid med Norges Lastebileier-forbund

NLF kartlegger hvor nye døgnhvileplasser bør etableres

I tråd med representantskapets ønske fortsetter NLF arbeidet med å presse myndighetene til handling når det gjelder døgnhvileplasser. Nå er det utarbeidet et kart over hvor de nye døgnhvileplassene bør etableres.

TEKST: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no

Det er avgjørende å etablere nok døgnhvileplasser for å sikre at yrkessjåfører har gode og verdige arbeidsforhold, på lik linje med andre arbeidstakere. Dette innebærer å dekke grunnleggende behov som tilstrekkelig antall parkeringsplasser for lovpålagt hvile og tilgang til toalettfasiliteter.

Per nå er det en betydelig mangel på døgnhvileplasser langs norske veier, noe som ikke bare går utover trafikksikkerheten, men også utgjør en stor HMSutfordring for sjåførene. Når det fortsatt ikke finnes nok plasser med tilfreds-

FYLKE STED/BY

Innlandet

Oslo

• Rv4 Raufoss-Gran

• E16 Kongsvinger-Skarnes

• E16/FV51 Valdresområdet

• E6 Åsland (erstatning for Fugleåsen som legges ned Q1 2025)

• Alnabruområdet.

• Taraldrud-området

• E18 Oslo-Drammen

stillende fasiliteter, mener NLF at situasjonen er uholdbar.

Krever handling

Utfordringen er godt kjent blant politikere og høster stor forståelse, men nå er NLF lei av forståelse, og krever handling. NLF har flere ganger påpekt at man på langt nær ikke har nådd det tverrpolitiske målet om 80 døgnhvileplasser innen 2023. I dag er det kun 56 døgnhvileplasser langs det norske veinettet.

NLF mener myndighetene fraskriver

FYLKE STED/BY

Telemark

Agder

Akershus

• E6 Støkken

• E6 Ormlia (Jessheim-Nebbenes)

• E16 Bærum-Hønefoss (Akershus/Buskerud)

Buskerud

• E18/E134 Drammen/Lier.

• E134 Dagslett

• E134 Kongsbergporten

• Rv7/Rv50/Rv52 Øst og vest for fjellovergangene

Vestfold

• Horten (ferjeleie)

Rogaland

seg sitt ansvar for å påse at yrkessjåfører har plasser å parkere for å ta lovpålagt hvile, samtidig som de raskt tar ansvar når det gjelder å reagere mot brudd på nevnte regelverk. Mens næringen venter på nok døgnhvileplasser, må yrkessjåfører over hele landet parkere langs veien i sidelommer og gjøre sitt fornødne i busker og kratt. Dette er uverdige forhold, mener NLF.

Døgnhvileplass nevnes i ny NTP Gjennom mange statsbudsjetter og nasjo-

Vestland

• E134 Øst og vest for fjellovergangen.

• E18 Grenlandsporten

• Rv9/Fv42 Evje

• Rv41 To steder mellom

E18 Kristiansand og E134 Brunkeberg

• Rv41 og Fv 415 i området Åmli

• Valle

• E134 Eikeskog i Tysvær

• Fv44 Jæren

• E39/Tverrforbindelsen Osli

• E39 Skurve

• Rv509/E39 Forus (nær Bussterminalen til Kolumbus).

• E39 Os

• E39 Bergen Sør

• E39 Bergen Nord

• E39 (Skilbrei/Bringeland – Førde

nale transportplaner (NTP) har døgnhvileplasser ikke blitt prioritert. Heller ikke i statsbudsjettet for 2024 ble det satt av midler til dette formålet. Under høringen på Stortinget krevde NLF, som følge av dette, at midler må øremerkes i en egen budsjettpost.

Det var derfor gledelig at døgnhvileplasser ble nevnt i den siste NTP som ble lagt frem i sommer. Likevel er forbundet ikke beroliget. 3,7 milliarder kroner er planlagt over 12 år til døgnhvileplasser og ladestasjoner for tunge kjøretøy, men

FYLKE STED/BY

Vestland

• E39 Stord

• RV5 Florø

• E16 Trengereid

• E16 Ormahaugen – Voss

• E16 Shell Voss

• Rv7 Øvre Eidfjord

• E134 Odda – Arm til Bergen

Dagens døgnhvileplasser som står i fare for å bli nedlagt, og må beholdes:

• E16 Dale

• E16 Gudvangen

Møre og Romsdal

• E39 Molde

• E39 Molde-Trondheim/Nordmøre

• E136 Åndalsnes.

• Kjøs i Hornindal (Nært grense til Vestland fylke)

• Ålesund – Flatholmen

• Fv 65 Surnadal (Nært grense til Trøderlag fylke)

disse midlene skal også dekke rasteplasser. NLF har påpekt at grunnleggende behov som parkering, hvile, toalett og dusj må prioriteres. Rasteplasser og andre fasiliteter må komme i annen rekke dersom de forsinker etableringen av flere døgnhvileplasser.

Arbeider videre

Kritikken mot myndighetene har haglet og Sigbjørn Gjelsvik (Sp), leder for Transportkomiteen, har innrømmet at prioriteringen ikke har vært tilstrekkelig. Nå lover han fortgang.

Etter representantskapsmøtet i juni var mangelen på døgnhvileplasser igjen på agendaen. Forbundet fortsetter arbeidet med å presse myndighetene, og målet kommer sakte, men sikkert nærmere.

NLF har nå startet arbeidet med å lage en oversikt over hvor nye døgnhvileplasser bør etableres. Listen vil bli sendt til myndighetene når den er ferdig.

FYLKE STED/BY

Møre og Romsdal • E39/RV70 Tingvoll

Trøndelag

• E39 Betna/Vinjeøra

• E6 Berkåk

• E6 Harran.

• Fv 714 Våvatnet

• FV 17 Høylandet

Behov for utvidelse langs E6: Oppdalsporten, Klett, Stav Gjestegård, Gråmyra, Brekkvasselv, Snåsakroa Nordland

• Trofors

• Sortland

• Narvik

Troms • Tromsø

• Skibotn

• Harstad

Finnmark

• Alta

• Kautokeino

• Karasjok

• Kirkenes

• Hammerfest

Spenn setebeltene – det er klart for Norske Truckers

Viaplay har avslørt sitt program for høsten 2024, og NLF har gleden av å fortelle at «Norske Truckers» vil ha sesongstart denne høsten.

Datoen er ikke endelig satt, men NLF kommer tilbake til det når den er bekreftet.

«Svenska Truckers» har hatt stor suksess i Sverige, og nå håper Viaplay at det samme vil skje her i Norge.

Serien vil følge seks yrkessjåfører gjennom deres arbeidsdag, og seerne vil garantert få vite mer om transportnæringen, hvilke utfordringer de møter og ikke minst forstå hvilken viktig oppgave de har for å få landet til å gå rundt.

Viktig serie

Viaplay lanserte serien i Oslo den 14. august. En av deltakerne, Bjørn Erik «Bernie» Bergan, og regissør Morten Kjølberg fra Binge var med for å fortelle mer om serien.

– I serien blir vi kjent med seks unge lastebilsjåfører på deres oppdrag i Norge. Jeg håper seerne får et nytt perspektiv på sjåføryrket og lærer om lastebil. Jeg har lært mye under innspillingen, som at det er uhøflig å ikke tute og vinke tilbake til barn som vinker, og at Volvo-sjåfører ikke alltid er så glade i Scania-sjåfører, sier Kjølberg spøkefullt.

Han legger til at en annen viktig sak han har lært, er å ta mer hensyn til lastebiler i trafikken og forstå at de ofte trenger større plass enn det man tror.

Mange gode historier om livet på veien

Kjølberg avslører litt om hvem vi får møte i serien. Først trekker han fram en familie i Tromsø som driver med bilberging. – De kan fortelle at de ikke har kunnet

feire en eneste julekveld uten at noen i familien må forlate feiringen og hoppe i bergingsbilen for å hjelpe andre som har vært utsatt for en ulykke eller trenger hjelp.

Han forteller at vi også vil møte en familie hvor syv av åtte barn kjører lastebil.

– Så vil vi selvsagt treffe yrkessjåfør Bernie, som jeg mener er den tøffeste av dem alle. For seks år siden falt han ned fra lastebilen og havnet i rullestol, men han har klart å kjempe seg tilbake og kjører i dag en av Norges kanskje tøffeste trekkvogner, forteller Kjølberg.

Glad i lastebilen sin

Bernie fikk stor applaus da han fortalte om sin lastebil. Han forklarte at når man starter som lastebilsjåfør, får man en bil man må ta godt vare på.

– Jeg har behandlet lastebilen som min egen, sier Bernie.

Han er veldig glad i lastebilen sin og har brukt mye penger på å gjøre hytta fin.

– Jeg tilbringer nesten mer tid i laste-

bilen enn hjemme, så jeg ville gjøre den trivelig. Det er litt rart at jeg bruker tusenvis på gardiner til lastebilen, men aldri ville gjort det hjemme, ler Bernie.

Han avslører at han har brukt 140 000 kroner på innredning, noe som overrasker, men han mener det ikke er så uvanlig.

Bra for rekrutteringen

Til Lastebil.no forteller Bernie at det har vært spennende å bli filmet i arbeidshverdagen sin. Han deltok for å vise frem yrket og hjelpe rekrutteringen.

– Jeg tror mange vil bli overrasket over bredden i yrket og seerne få et nytt innblikk i hverdagen vår, som kanskje kan avkrefte noen myter om lastebilsjåfører, sier Bernie.

Han håper serien vil øke interessen for sjåføryrket.

Kjølberg er sikker på at serien vil gi en positiv fremstilling av sjåføryrket.

– Sjåførene vi følger er svært engasjerte i jobben sin og utmerkede ambassadører for yrket, avslutter han.

NORSKE TRUCKERS: Viaplay lanserte TV-serien Norske Truckers på onsdag. I serien får vi blant annet møte yrkessjåfør Bernie, som viser frem sin arbeidsdag og forteller sin historie for seerne. Her er han på plass på lanseringsfest, og med seg har han sin samboer, Venja Nilsen.

TEKST OG FOTO: Elisabeth Nodland

Automatiserte vaskeanlegg

Manuelle vaskeanlegg

Serviceavtale

Kjemikalier

WESTMATIC FYLLER 50ÅR

Gjennom 50 år har vi utviklet våre automatiske vaskeanlegg for ikke bare møte, men overgå både krav og forventninger.

Fadderordning – nytt tilbud for nyetablerte bedrifter

Fordelene med å melde seg inn i NLF er mange, og det er noe av grunnen til at NLF er Norges største interesseorganisasjon for lastebileiere. Nå tilbyr forbundet også et nytt tilbud som skal gjøre det lettere for deg å komme i gang med ditt medlemskap.

TEKST: Elisabeth Nodland

REGION 1: ØSTFOLD, OSLO OG AKERSHUS

Navn: Rune Jørgensen

Firmanavn: Rune Jørgensen Transport AS Type transport: Krokløftbil, semi, kran og anleggstransport

Telefon: 91 34 05 50

E-post: Rune.jorgensen@rjas.no

REGION 2: INNLANDET

Navn: Tore Teigen Slåsletten

Firmanavn: Slåsletten Transport AS Adresse: Flyplassvegen 7, 2630 Ringebu Type transport: Trelast, stykkgods mm. Telefon: 41 62 95 55

E-post: post@slasletten.no

Navn: Terje L. Skundberg

Firmanavn: Terje Skundberg Transport AS Adresse: Rønningstadvegen 56, 2324 Vang på Hedmarken

Type transport: Krok, kran og rettet mot entreprenører. Bakgrunn fra termo og internasjonal transport

Telefon: 95 72 95 11

E-post: tl.skund@online.no

REGION 3: BUSKERUD/VESTFOLD/TELEMARK

Navn: Asbjørn Næss

Firmanavn: Asbjørn Næss Transport AS

Adresse: Holmfossveien 12, 3282 Kvelde

Type transport: Trelast, byggevarer, krokbiler, containere, diesel og fyringsolje.

Telefon: 90 77 95 88

E-post: asbjorn.ness@asbjorn-ness.no

NLF tilbyr flere løsninger knyttet til å drive i henhold til lovverket, samt ledende medlemsavtaler på produkter som enhver bileier vil ha nytte av.

NLFs produkter

NLF har flere produkter som kan være nyttige for deg som er nyetablert. Med våre produktpakker får du tilgang til de fleste produktene til en uslåelig pris. Husk at som NLF-medlem har du også kostnadsfri tilgang til veiledning i bruk av KMV, Tacho Online, kalkyle og klima.

Navn: Roger Sommerstad

Firmanavn: Vestfold Maskintransport AS

Adresse: Mellom holt 6, 3158 Andebu

Type transport: Maskintransport, spesialtransport. Telefon: 950 26 436

E-post: roger@vestfoldmaskintransport.no

Navn: Jan-Petter Abrahamsen

Firmanavn: Vermelid Transport AS

Adresse: Ravneveien 6, 3174 Revetal

Type transport: Variert transport, bl.a. maskiner, utstyr, spesialtransport, propan, containere. Telefon: 95 19 94 46

E-post: jpa@vtt.as

Navn: Terje Rustand

Firmanavn: Terje Rustand Transport AS

Adresse: Setervegen 11, 3623 Lampeland

Type transport: Variert transport, veivedlikehold, septik, spyling

Telefon: 948 61 617

E-post: terje@t-rustand.no

REGION 4: AGDER / ROGALAND

Navn: Ole Tom Løland

Firmanavn: Agder Veitransport

Adresse: Åneveien 3, 4580 Lyngdal

Type transport: Langtransport, distribusjon. Telefon: 91 66 09 01

E-post: oletom@agdervei.no

Navn: Tore Sigmundsen

Firmanavn: Sigmundsen Transport

Adresse: Berlandsveien 19D, 4330 Ålgård

Type transport: Veivedlikehold, landbruk. Telefon: 97 65 35 94

E-post: tore@sigmundsen.no

Velg en fadder

Det er også andre nyttige tilbud du kan dra nytte av som nytt medlem. All denne informasjonen finner du på www. lastebil.no. Det nyeste tilbudet vi ønsker å trekke frem er muligheten til å velge en fadder. NLF drives av våre tillitsvalgte, som er mennesker som driver med transport og gjerne bistår deg med råd og tips i den prosessen du nå er i. Du trenger ikke velge en fadder fra ditt fylke, og i listen under kan du velge fra oversikten.

REGION 5: HORDALAND/SOGN OG FJORDANE/MØRE

OG ROMSDAL

Navn: Torstein Ottem

Firmanavn: Ottem Transport AS

Adresse: Sunndalsøra, Møre og Romsdal

Type transport: Stykkgods, langtransport, Spesialtransport, ADR-transport, veivedlikehold sommer og vinter, kran, krok, avfallshåndtering og transport og pakke/ kollitransport. Har flere faste ruter.

Telefon: 71 69 20 00 eller mobil 412 36 415

E-post: post@tottem.no

Navn: Odd Ivar Yndestad

Firmanavn: YND Transport AS

Adresse: Godvik i Bergen

Type transport: Kranbiler, kransemi, byggmontering og langtransport.

Telefon: 55 50 05 55 eller mobil 971 28 430

E-post: post@ynd.no

REGION 6: TRØNDELAG

Navn: Gunni Amundal

Firmanavn: Kverndal Tømmertransport

Type transport: Tømmertransport

Telefon: 48 07 52 96

E-post: postmaster@kverndal.no

REGION 7: NORDLAND/TROMS/FINNMARK

Navn: Alf Erik Eliassen

Firmanavn: A. Eliassen Transport AS

Adresse: Tennesveien 139, 9050 Storsteinnes

Telefon: 90 12 38 35

E-post: alf-e-el@online.no

Nå bygger vi flere fyllestasjoner

Gasums nettverk av fyllestasjoner fortsetter å ekspandere. Akkurat nå planlegger vi ni nye fyllestasjoner i Norge. Stasjonene plasseres ved strategisk viktige knutepunkter, slik at flere kan bytte til fornybar biogass.

FINN DIN

NÆRMESTE

FYLLESTASJSON:

ANDRE AKTØRER

FLYTENDE BIOGASS PLANLAGT

KOMPRIMERT BIOGASS

TEMA

I en serie artikler møter vi tungbilsjåfører under tretti år, blir litt kjent med dem, hører deres bakgrunn for yrkesvalget, hva de tror om fremtiden i transportnæringen og kanskje om de har tips til andre som vurderer dette yrket.

Navn: Emilie Høydal

Alder: 20 år

Bor: Hjemme hos pappa på Ranheim, Trondheim

Jobb: Kjører asfaltbil og brøytebil

Arbeidsgiver: Anlegg og Entreprenørservice AS (AOES)

Kjører privat: Audi Q4

Sivil status: Singel, ikke desperat

KJØRER ASFALT: Dagen starter vanligvis her på Lia asfaltfabrikk. ET FLOTT YRKE: Emilie anbefaler sjåføryrket for andre unge

– Det er også fint å vite at man har en nyttig funksjon i samfunnet

Emilie Høydal hadde ikke en typisk start på karrieren i transportnæringen. På videregående skole satset hun først på medier og kommunikasjon. Etter to år fant hun ut at dette ikke var riktig for henne og droppet skolen en stund for å jobbe på bensinstasjon. Etter hvert ble det retur til skolebenken, denne gangen på teknikk og industriell produksjon (TIP). Og det var her magien inntraff.

Under utplassering hos en bilberger, kjente Emilie på at hun trivdes ekstremt godt med å være i lastebil. Dette ville hun satse på! Året etter fullførte hun transport- og logistikklinjen på videregående og begynte å kjøre lastebil.

Viktig med variasjon og utfordringer

Emilie var en kort tur innom tippbil, men ønsket seg mer variasjon og utfordringer i jobben. Med god bistand fra Magne Johansen på Opplæringskontoret for transportfag, havnet hun på intervju hos AOES, og her «klikket det» mellom Emilie og arbeidsgiver.

– Jeg ble spurt om «er du klar for å bli utfordret?» under intervjuet. Og utfordret, det ble jeg, smiler hun.

Bratt læringskurve

– Det var tøft å begynne å kjøre brøytebil, innrømmer Emilie.

– Jeg hadde fire dager sammen med en erfaren sjåfør, og så bar det rett ut i trøndelagsvinteren for å rydde veier. Jeg har lært ekstremt mye på kort tid. Ikke bare kjøringen, som kan være krevende i seg selv, men også vedlikehold av utstyret og av- og påmontering av plog og spreder på bilen. Jeg tror nok det hjalp at jeg er oppvokst med to brødre og har vært vant til å gjøre tøffe ting, kjøre snøscooter og slikt.

TEKST OG FOTO: Jan Egil Sandstad • janegils@live.no

Miljø

Emilie skryter veldig av miljøet blant kollegaene i AOES.

– Jeg føler meg veldig godt ivaretatt som ung sjåfør, og jeg blir behandlet som gutta ved at det stilles de samme krav til meg som til dem. Men jeg er kanskje mindre redd for å spørre når det er noe jeg lurer på enn det de mannlige kollegaene er. Da får jeg jo svar, smiler hun.

Jeg føler meg veldig godt ivaretatt som ung sjåfør og blir stilt krav til på lik linje med gutta.

Asfaltbransjen kan oppleves som tøff, og det kan være mange friske meldinger som flyr.

– Det kan være mange kommentarer noen ganger, men det må jeg forvente, sier Emilie. – Men jeg svarer med samme mynt, og det synes de er artig, legger

ALSIDIG: Emilies MAN asfaltbil er også rigget som brøytebil.

En vanlig dag

Transportnæringen er ikke for syvsovere, og Emilies dag starter gjerne i seks-, halv syvtiden.

PÅ: Transportnæringen er ikke for syvsovere, og Emilies dag

Etter lasting på NCCs asfaltfabrikk utenfor Trondheim, går turen til det prosjektet hun jobber på. Det kan være lokalt i Trondheim, men også andre steder i Trøndelag, som Stjørdal, Steinkjer og noen ganger så langt som til Tynset. Emilie liker de lange turene godt. Da spilles det variert musikk i bilen. Musikksmaken spenner fra rap til country, for å nevne noe. Andre ganger er det en god prat med en kollega, eller kanskje ringer sjefen for å høre hvordan det går. – Dette setter jeg stor pris på, sier hun. – Det kan bli lange dager i bilen, men

TIDLIG

starter gjerne i seks-, halv

det er ikke noe problem så lenge jeg t rives.

Stort ansvar

– Som fører av en bil på opptil femti tonn, har jeg et stort ansvar. Jeg må tenke over hva jeg gjør og ta ned farten til det jeg er komfortabel med. Men jeg er kanskje mest redd for hva mine medtrafikanter i personbiler finner på ute i trafikken.

Yrkesstolthet

Som mange andre lastebilsjåfører er Emilie glad i bilen sin og liker at den er

TRAFIKKSIKKERHET: Med opptil femti tonn bil, må du tenke over hva du gjør i trafikken.

ren og ryddig. Journalisten må også ta av seg på beina før han setter seg inn.

– Det handler om yrkesstolthet, og noen ganger vasker jeg bilen i ferien eller på fritiden. Når det er rolige dager, brukes tiden på vedlikehold, rydding og smøring.

Anbefaler yrket

Emilie nøler ikke med å anbefale sjåføryrket til andre unge.

– Det er mye frihet i denne jobben. Det er også fint å vite at man har en nyttig funksjon i samfunnet – vi er litt viktige! Emilie legger også vekt på at det er et inkluderende yrke.

– Jeg føler jeg blir tatt godt vare på, alle er så greie!

Emilie har lyst til å fortsette i transportnæringen. Planen er å ta et ekstra fagbrev som logistikkoperatør for å ha litt mer å spille på i yrkeslivet.

Heldig med arbeidsgiveren – Jeg kunne ikke funnet en bedre bedrift enn AEOS å jobbe for, de hjelper deg å lære!

Hun skryter spesielt av anleggsleder Roger Larsen.

– Han følger meg tett opp hele veien når det er noe, noen ganger ringer han bare og spør «Går det bra, Emilie?», og det føles veldig trygt, avslutter den tøffe og reflekterte trønderjenta.

FAKTA

• En ny IRU-rapport viser at mangelen på sjåfører for lastebiler og busser i Europa er i ferd med å komme ut av kontroll, drevet av økt transportetterspørsel og en aldrende sjåførstand. Ifølge rapporten er det i dag mellom tre hundre og åtti og fire hundre og tjuefem tusen ubesatte lastebilsjåførstillinger i Europa.

• Etterspørselen etter yrkessjåfører økte med førtifire prosent fra januar til september i år, i de seks landene IRU har studert.

• Lastbiler transporterer syttifem prosent av Europas gods i volum og åttifem prosent av bedervelige, høyverdige og medisinske varer, som vaksiner og mat. Uten yrkessjåfører vil Europas økonomi, sosiale mobilitet og klimaplan stoppe opp.

• Hele Europa lider av sjåførmangel, i Norge alene er det behov rundt to tusen fem hundre nye sjåfører hvert år frem mot 2030. Rekruttering er en av de viktigste faktorene for å få gjort noe med sjåførmangelen.

60

15.09

Thov-Lewi Håheim, 3187 Horten

Thov-Lewi har kjørt lastebil siden 1986, og begynte karrieren med liftkjøring. Han har erfaring med både Scania og Volvo, og i dag eier han åtte biler, hvor han fortsatt driver med lift- og kranbilkjøring. Den erfarne lastebileieren har tidligere vært styremedlem i lokalforeningen i Horten, før sammenslåingen, og er nå varamedlem i Vestfold-avdelingen. Når han ikke er på jobb, nyter han gjerne solen i Spania.

Fødselsdager i september:

90 år

20. Ingmund Digre, 7290 Støren

85 år

19. Jon Bjarne Ljotebø, 6996 Vadheim

24. Arvid Inge Renå, 7584 Selbustrand

27. Martin Tangestuen, 3525 Hallingby

80 år

8. Tormod Strøm, 1811 Askim

18. Henrik Sveen, 2412 Sørskogbygda

75 år

2. Knut Ingvaldsen, 2849 Kapp

28. Ragnar Larsen, 1811 Askim

70 år

27. Ann Pauline Angell Eliassen, 9130 Hansnes

60 år

2. Sten Olaf Olsen, 2230 Skotterud

3. Jan Hugo Andreassen, 2216 Roverud

5. Torfinn Lien, 8680 Trofors

8. Ole Roger Hølmo, 2680 Vågå

9. Morten Sognnes, 5953 Fonnes

9. Pål Mohrsen, 7819 Fosslandsosen

13. Morten H. Klaudiussen, 9107 Kvaløya

15. Jonny Halvorstuen, 2360 Rudshøgda

15. Thov-Lewi Håheim, 3187 Horten

15. Tore Grøgard, 3570 Ål

16. Harry Strømme Reinnes, 9020 Tromsdalen

19. Marit Iversen, 2232 Tobøl

20. Arve Rong, 5303 Follese

22. Trond Atle Bernhardsen, 9802 Vestre Jakobselv

29. Vidar Sand, 1911 Flateby

50 år

4. Øivind Didriksen, 1671 Kråkerøy

4. Guttorm Nyhaven, 4760 Birkeland

15. Jan Kenneth Bergsnes, 6070 Tjørvåg

25. Olav Terjesen, 4827 Frolands Verk

30. Erland Harsvik, 7194 Brandsfjord

Gode førsteinntrykk på fire hjul.

Varebilene er ofte det første kunder og samarbeidspartnere ser, og er det en Mercedes-Benz som kommer kjørende, signaliserer du at de skal møte noen som er opptatt av kvalitet.

Kvalitetsfølelsen leveres i veldig mange varianter med tanke på lengde, høyde og drivlinjer. Uansett om du velger den lille kjempen Citan, den store og sterke Sprinter eller den helt nylig oppgraderte Vito, har du alle muligheter til å skreddersy biler som passer til dine ønsker og behov.

Spar kr 98 400,- på Vito 116 4x4 Special Edition. Nå får du den siste og beste Vito til en ekstra god pris. Kampanjemodellen som tilbys til kr 649 900,- eks. mva. har inkludert en lang rekke utstyr som du vil få stor glede av når bilen tas i bruk.

Nok å ta tak i

Det må ikke være tvil om at det er mer enn nok å ta tak i for oss i NLF utover høsten og inn i 2025.

TEKST: J. Kristian Bjerke jkb@lastebil.no

Bompengeøkningen kan vi selvsagt ikke gi oss på. Det er også viktig at næringstransporten ikke må leve med større hindringer ved Oslo enn nord og sør for hovedstaden.

Døgnhvileplasser er en trist gjenganger. Stortinget har vedtatt en plan for nye døgnhvileplasser, men ingen regjering har i ettertid foreslått økte bevilgninger som monner. Det er Stortinget som både vedtar lover og bevilger penger, men at lastebileiere og sjåfører skal få en verdig arbeidssituasjon, blir glemt dagen etter valget. Vi foreslo i et møte med Oslo kommune at de skulle stenge toalettene i rådhuset og henvise de ansatte til offentlige toaletter et stykke unna. Av en eller

Nytt problem

annen grunn er ikke forslaget vedtatt ennå!

Vi har store utfordringer med veivedlikehold, spesielt i Østfold fylke. Etter oppløsningen av Viken melder Østfold om store økonomiske utfordringer. Åp-

Norske lastebileiere skal selvsagt bidra til et sunnere og renere klima, men mange politikere og «eksperter» pålegger bransjen tiltak som oppleves som både urettferdige og urealistiske.

De tror lastebilforretningene bugner over av rimelige, driftssikre lastebiler i alle klasser og til alle formål. Men slik er det jo ikke. Det gjøres veldig lite for å tilrettelegge for utbygging av ladestasjoner for tunge biler, og det produseres på langt nær nok strøm til å dekke behovet. Og ingen vil fortelle oss hvem som skal betale merkostnaden en elektrisk lastebil innebærer.

Og hva med hydrogen?

Derfor blir det grønne skiftet et problem og ikke en mulighet for mange lastebileiere.

Som sagt, det er nok å ta tak i, og NLF region 1 står klar for høstens mange oppgaver.

ning av nye veier for modulvogntog 1 og 2 går også betraktelig tregere.

Til slutt har vi de livsfarlige traktorene på høyhastighetsveier. NLF ønsker forbud. Så langt har det ikke skjedd noe som helst, bortsett fra flere farligere hendelser.

Et lite pust i sivet

Rett før sommerferien opplevde NLF region 1 å få gjennomslag for sitt krav om å slippe nyttekjøretøy over 7,5 tonn inn i sambruksfelt.

Dette er iverksatt på E6 sør og nord for Oslo og er ment å avbøte problemene som stengingen av Ring 1 medfører.

Erfaringene fra tilsvarende ordning i Fredrikstad gjorde at SVV tester samme opplegg i Oslo.

SVV vil bruke litt lenger tid på å utrede tilsvarende ordning på E18 vest for Oslo. Hvorfor de trenger lenger tid vest for byen enn sør og øst er litt uklart, men tettheten av Teslaer og ordførere med utestemme er nok høyere der. Vi i NLF argumenterer tungt for å få tilsvarende på E18. Hvis 19 meter lange vogntog forsvinner ut av det ordinære feltet, rykker elbilene tilsvarende antall meter frem! NLF-seieren er viktig, men likevel bare et lite pust i sivet.

VEIEN VIDERE: Erik Graarud (Østfold), Marius Stenberg (Oslo & Akershus) og Sissel Heen (Oslo & Akershus) under repskapet i august 2024. Det blir nok saker å ta tak i fremover.

70 prosent avgiftsøkning!

Venstres miljøbyråd kunne rett før sommerferien gledesstrålende fortelle en presset lastebilnæring at satsene i bomringene rundt Oslo skulle øke med 70 prosent fra januar 2026!

Ikke småtteri, altså, men ifølge byråd Marit Vea kan lastebileierne bare kjøpe seg en el-lastebil, så er «problemet» løst. Vi må innrømme at skifte av politikere etter hvert valg ofte er utfordrende. Kunnskapsnivået og realitetsorienteringen samsvarer sjelden med ambisjonsnivået, dessverre. Derfor bruker vi mye tid på å forklare ansvarlige politikere hvilke hverdagsutfordringer transportnæringen sliter med.

Etter et par innledende møter med politisk ledelse i BYM håper vi på mer forståelse.

POSITIV TIL AVGIFTSØKNING: Byråd Marit

Vea fra Venstre mener at en 70 prosent avgiftsøkning i bomringen fra 2026 er helt OK.

Store og små saker

De store sakene for næringen jobber vi med både sentralt og regionalt i NLF. Men i medlemmenes hverdagsvirke er det ofte de mindre sakene som er viktigst. Det jobbes godt i flere NLF-foreninger med dette. Likevel oppfordrer vi deg som medlem til å ta kontakt med din lokal- eller fylkesforening. Det er ofte de mindre sakene som lettere lar seg løse.

Det handler om lokalt vedlikehold, vinterdrift, håpløse bittesmå rundkjøringer og dårlig tilgjengelighet i indre bykjerner, vanskelige enveiskjøringer og problematisk varelevering.

Synsprøve til NLF-medlemmer:

Spør oss om dine faste fordeler! Velkommen til Brllleland.

Bedre veger er en av NLFs viktigste oppgaver

Vegen er arbeidsplassen til våre medlemmer og yrkessjåførene.

Derfor bruker NLF Innlandet mye tid på å utbedre og bygge nye veger. E6, E16, E136, RV3, RV4, RV15, RV25 og en rekke fylkesveger er eksempler på «fabrikkgulv» der vi har vært sterkt involvert.

TEKST: Guttorm Tysnes gt@lastebil.no

Vi er stadig i møter med Statens vegvesen og fylkeskommunen – både om utbygginger og vintervedlikehold. Nylig var vi på befaring på RV15 sammen med lederen for samferdselsutvalget i Innlandet fylkeskommune. Strynefjellstunnelene er for lengst utdaterte.

Iselin Vistekleiven (A) oppsummerte turen slik på sin egen Facebookside: – I dag fikk jeg selv kjenne på hvordan det er å ha Strynefjellstunnelene som arbeidsplass. Turen gjennom tunnelene med SKS Transport bekreftet nok en gang at planleggingen må settes i gang så fort som mulig, slik at byggingen av ny tunnel starter opp i inneværende NTP-periode. Tusen takk til NLF Innlandet for å ha organisert denne dagen. En stor takk også til SKS Transport ved

André Sørhage for å stille med lastebil og være en trygg og pålitelig sjåfør gjennom de smale og lave Strynefjellstunnelene.

Kamp for å få plass i NTP Stortinget behandlet Nasjonal transportplan 2025-2036 rett før sommerferien. Helt på tampen ble en ny Strynsfjellstunnel med avstikker til Geiranger tatt inn i NTP. Behovet er stort, ikke minst for tungtransporten. Alle som har kjørt gjennom de tre tunnelene vet hvor krevende det er. Maksimal høyde er fire meter, så høye vogntog må legge seg nærmere midten, og speilene må trekkes inn. Nå starter kampen for å få penger til planlegging og ikke minst bygging. Leder i Innlandets samferdselsutvalg, Iselin Vistekleiven, ønsket en kjøretur med las-

Måtte bruke utestemme for å få åpnet E6-omkjøringen for modulvogtntog

I starten av august var E6 stengt noen dager i Eidsvoll fordi Sundbyvegen bru over E6 skulle rives. NLF Innlandet kontaktet Akershus fylkeskommune for å være sikker på at modulvogntogene kunne bruke den planlagte omkjøringsvegen. Vi fikk svar som ikke kunne tolkes annerledes enn at det ville gå greit. Derfor var overraskelsen stor da 175.no meldte at omkjøringsvegen var stengt for modulvogntog. De måtte enten kjøre RV3 eller E16. Det ble en del telefoner og e-poster mandag før vi fikk bekreftelsen. Det er trist at offentlige myndigheter ikke kan koordinere omkjøringen bedre før vegen stenges.

BEFARING: Leder i Innlandets samferdselsutvalg, Iselin

med SKS

som sjåfør.

tebil «inn i mørket». André Sørhage i SKS Transport i Lom tok utfordringen. To ordførere, en varaordfører, og Svein Sunde i Godevegar ble med på fjellet. Det er lett å skjønne at dagens tunneler ikke er gode nok...

Veg for tre regioner RV 15 Måløy–Otta er det eneste ferjefrie helårssambandet mellom Sognefjorden og Storfjorden mot E6 i Gudbrandsdalen. Utbyggingen vil være en styrke for næringslivet, landbruket, transportnæringen og kollektivtrafikken. En bedre riksveg 15 fra Otta til Måløy løfter tre regioner: Sunnmøre, Nordfjord og Ottadalen. Mange alternativer er utredet. Konseptet som er valgt, inkludert en arm til Geiranger, vil gi næringslivet en helt annen situasjon enn i dag.

Velkommen til høstseminar

NLF Innlandet ønsker velkommen til høstseminar helgen 18.-20. oktober. Denne gangen skal vi til Elverum. Tradisjonsrike Hotell Central har vært gjennom en omfattende oppussing. Vi tror at «lastebilfamilien» vil trives der.

Hovedtema på høstseminaret blir: Lastebilbransjen i 2030. Dette er en sak som er svært viktig for alle lastebileiere. Vi vil også ha en faglig del fredag samt et opplegg for ledsagerne. Her er vi fortsatt ikke helt i mål med programmet. Følg med i nyhetsbrevene, så kommer det mer informasjon der. Påmelding skjer på NLFs hjemmeside: https://lastebil.no/Aktuelt/Hva-skjer

Vistekleiven, dag

Transports daglige leder, André Sørhage,

Mellom Skjåk og Stryn er det 13 registrerte rasutsatte punkter. Det har vært sesonger med over 100 timer stenging eller kolonnekjøring. Det blir slutt på timevis i

ORDFØRERE: Voldas varaordfører Sverre Leivdal, Skjåks ordfører Edel Kveen, og Stryns ordfører Per Kjøllesdal stilte opp til befaringen på kort varsel. Foto: Guttorm Tysnes.

kø og lange omkjøringer. Sjåførene slipper å «liste» seg gjennom tre trange tunneler. Den nye tunnelen vil redusere stigningen fra 12 til 4,5 prosent, noe som gir betydelig reduksjon i CO2-utslippene.

Lastebileierforbundet på Vestlandet har arrangert konvoi for ny RV 15 – selvsagt med støtte fra NLF Innlandet. Samarbeidet mellom politikerne i de tre regionene i ulike fylker var viktig for gjennomslaget i Stortinget. Lagarbeid blir også avgjø-

TRANGT: Dagens tre tunneler må byttes ut med en som er høy nok, bred nok og som tilfredsstiller kravene til moderne veier. Kort sagt: framkommelighet og trafikksikkerhet. Foto: Guttorm Tysnes.

rende for å sikre midler til utbyggingen. Derfor stilte politikere fra begge sider av fjellet opp da Iselin Vistekleiven kom på befaring.

Ordfører Edel Kveen (Sp) i Skjåk var selvsagt med. Fra vest kom Stryns ordfører Per Kjøllesdal (Sp) og Voldas varaordfører Sverre Leivdal (Ap). Svein Sunde er ansatt i selskapet Gode Vegar AS i Stryn og jobber svært aktivt for bedre transportløsninger fra vest til øst.

ønsket en kjøretur med lastebil «inn i mørket». Det ble en lærerik Foto: Guttorm Tysnes.

Statens vegvesen vil følge råd fra NLF og bygge ny bro på E134 i Kongsberg

Den smale broen over Kobberbergselva og 40-sonen etter

Saggrenda skal endelig bli utbedret med en ny, utvidet bro. Det gode samarbeidet mellom

Statens vegvesen og Norges

Lastebileier-Forbund har ført til at det nå skal bli en løsning på dette problemområdet på E134.

TEKST: Roy N. Wetterstad rnw@lastebil.no

Sist fredag hadde Statens vegvesen og NLF en befaringsrunde i Buskerud som en oppfølging av drøftinger de har hatt om konkrete veiutfordringer over lengre tid. På programmet sto døgnhvileplasser, grønne energistasjoner, flaskehalser, veikryss og spesielt trafikkfarlige områder. Det var Statens vegvesen Øst sin avdelingsdirektør for Drift og vedlikehold, Cato Løkken, som besøkte Saggrenda sammen med NLF sin fylkesleder i Buskerud, Per Einar Sand, den lokale bedriftseieren Trygve Løvås og regionsjef Roy N. Wetterstad.

Hoderystende

Kobberbergselvabroen med fartshumper og 40-sone har vært et irritasjonsmoment for både næringstransporten og andre kjørende på E134-strekningen i mange tiår. Mange var hoderystende da den nye E134 gjennom Kongsberg ble bygget, med blant annet bro og tunnel i Saggrenda, og de stoppet fornyelsen rett før broen over Kobberbergselva.

Senere har SVV Sør utbedret en del problemområder på strekningen mellom Kongsberg og Notodden, blant annet løsningen for 40-sonen ved Elgsjø og veiutbedringer i bakkene ned mot Notodden. Kobberbergselva lå imidlertid innenfor

SVV Øst sitt område og ble stående igjen etter det siste utbedringsløftet foretatt av naboregionen. NLF tok derfor initiativ til

å bringe de to vegvesenregionene sammen for å drøfte løsning på det som mange har sett på som en skamplett på en vei med europaveistatus. Når Statens vegvesen nå har tatt utfordringen med å løse broproblemet, vil det skje gjennom et samarbeid mellom drifts- og vedlikeholdsavdelingene i de to vegvesenregionene. Det ligger an til at SVV Sør skal bygge og SVV Øst skal finansiere prosjektet.

Lydhør

NLF-regionjefen roser Statens vegvesen på drifts- og vedlikeholdssiden for å være lydhøre overfor næringstransporten, konstruktive og løsningsorienterte. «De har folk i nøkkelposisjoner som har vist svært god evne til å samspille med oss i næringslivet for å gjøre gode valg og prioriteringer.»

NLF hadde håp om at broen skulle komme allerede i løpet av inneværende år, men for at Statens vegvesen skal rekke å få gjennomført prosessen i tråd med sine prosedyrer, kan det hende at prosjektet ikke fullføres før til neste år.

BEFARING: F.v. fylkesleder Per Einar Sand, lokal representant Trygve Løvaas og SVV Sør driftsdirektør Cato Løkken på befaring på E134.

NY BRO: NLF sin regionsjef ved broen som nå skal erstattes. Foto: Ole John Hostvedt, Laagendalsposten

Hyggelige sommertilstelninger

Deltakelse i NLF er ikke bare faglig og næringspolitisk viktig, men byr også på en rekke sosiale og hyggelige sammenkomster med kolleger. I regionen har det denne sommeren vært fine tilstelninger i Helgeroa og på Ringerike.

Jan Vidar Johnsen hadde stilt sin fantastiske eiendom i vannkanten i Helgeroa til rådighet for NLF Vestfolds sommerfest. Ikke bare var omgivelsene og været perfekt, men deltakerne fikk også gleden av å oppleve Johnsen sin imponerende samling av historiske kjøretøy.

Motorentusiast

Han er en ivrig motorentusiast som har deltatt med motorsykkel på en rekke touringarrangementer rundt i Europa, blant annet i Rally Monte Carlo med bil. Fra den underjordiske kjelleren med verksted og utstillingslokaler kunne man bevege seg opp i en herskapelig bolig med et flott uteområde hvor den vakre sjøutsikten kunne nytes.

Primus motorer i arrangementet var lokalavdelingsleder Tom Egil Buttedal og sjefsgrillerne Asbjørn Næss og Tore Sam Sørensen.

Fra prestegård til hovedkvarter for transportbedrift

Ved Norderhov kirke på Ringerike eier NLF lokalavdelingsleder Rolf Lie og hans kone deler av den gamle prestegårdseiendommen og dens landbruksarealer. Vegg i vegg på gårdstunet ligger også Ringerike Museum. Med nydelig

SOMMERFEST: På NLF Vestfold sin sommerfest i Helgeroa var det god stemning og flott utsikt.

utsikt over et rikt kulturlandskap har det blitt tradisjon å samle NLF-medlemmer til sommerarrangement.

Vertskapet vartet opp med deilig grillmat. Solen skinte det meste av tiden, men med en liten regnskur var det fint å ha en verkstedgarasje å kunne trekke inn i. Representanter fra Mercedes og Volvo hadde med seg utstillingsbiler som deltakerne fikk informasjon om.

Fra eiendommen driver lokalavde-

IDYLL: Sommertilstelning i flotte omgivelser på tunet hos Rolf Lie på Norderhov.

FLOTT UTSTILLING: Under bakken hadde Jan Vidar Johnsen store garasjeanlegg med blant annet utstilling av historiske kjøretøy. Foto Asbjørn Næss

lingslederen sitt turbuss- og transportselskap Askeladden Reiser & Transport.

Statens vegvesen Sør satser på utvikling av nye døgnhvileplasstilbud i tett samspill med transportnæringen. Furulund døgnhvileplass har vært et foregangsprosjekt hvor utviklingen fortsetter, men nå er også Grenlandsporten satt på dagsordenen for fullt.

I tråd med politiske føringer legges det opp til at døgnhvileplasstilbudene langs E18 både i Vestfold og Telemark

skal kombineres med mulighet for batterilading, biogassfylling og andre utslippsfrie alternativer som kan komme. Spesielt hydrogen er en utfordrer som kan bli mer aktuelt i fremtiden. Statens vegvesen Sør sin driftsdirektør, Tore Jan Hansen, møtte sammen med sin høyre hånd, Roy Wivestad, NLFs region 3- og 4-regionsjefer. I tillegg til en grundig vinter-

driftsgjennomgang var tema for møtet og befaringen lokaliseringsalternativer for døgnhvileplasser, standard, innhold og driftsløsninger. Grenlandsporten AS sin daglige leder, Terje Rønning, deltok på deler av møtet for å orientere om mulighetene i det store næringsparkområdet de er i ferd med å utvikle.

UTDELING: Asbjørn Næss deler ut blomster til sommerfestvert Jan Vidar Johnsen

Arendalsuka 2024

Det sies og det skrives mye om Arendalsuka. Det er bra det er mange meninger, men for vår del i NLF Agder og Rogaland har det vært ubetinget positivt.

Vi har hatt mange samtaler om rekruttering av sjåfører, inkludert møter med skoledirektøren i Agder fylkeskommune og LO, som resulterte i en ny skoleklasse i Setesdalen. Nå jobber vi for å etablere en ny klasse i Flekkefjord, som vil dekke søndre Rogaland og vestre Agder.

Nekrolog: Minneord Kåre Myrvang:

Vi har også hatt møter med politikere fra ulike partier om viktige saker i regionen, samt representanter fra Statens vegvesen og Nye Veier AS for å diskutere veivedlikehold og andre relevante temaer.

Det tradisjonelle medlemsmøtet hos Bertel O. Steen på Stoa var godt besøkt, med sterke bidrag fra blant andre statssekretær Cecilie Kroglund og representanter fra Nye Veier AS og Statens vegvesen.

En markant profil i transportmiljøet har gått bort

Det var 21. juli vi fikk den triste beskjeden om at Kåre Myrvang var gått bort, 78 år gammel. Kåre Myrvang var hele sitt voksne liv en markant person i transportmiljøet på Agder, og etter hvert som han i sitt virke opparbeidet seg flere relasjoner, ble han en kjent transportør i hele landet.

Kåre Myrvang ble som ung rammet av sykdom. På tross av sykdommen skulle Kåre bli sjåfør i sin fars firma.

På midten av 60-tallet startet Kåre i firmaet til faren Jens Myrvang. På grunn av kvalitet og høy standard hadde de siden 40-tallet vært leverandør av transporttjenester for Pusnes. De kjørte både innland og utland.

Kåre Myrvang var sjåfør, selger og administrasjon i selskapet. Det var lange dager og lange uker. I perioder kjørte Kåre hver fredag til København og hjem igjen lørdag.

Kåre var også tidlig ute med nytt materiell fra 70-tallet. Tidlig på 80-tallet var Myrvang transport blant de første som fikk Volvos flaggskip F12.

På grunn av den gode kvaliteten økte også etterspørselen, og Myrvang transport leide inn andre gode kolleger fra bransjen til å kjøre for seg. De hadde rundt 15 biler i drift i perioder. Etter hvert ble det mye kjøring for Roga-

landsbaserte SR transport og ASG. Kåre kjørte lastebil selv til utpå 80-/90-tallet, og etter det ble det mer administrasjon. Likevel førte oljeeventyret med seg mange ekspressoppdrag, og Kåre kjørte selv mange av disse så lenge helsa tillot det.

Både datter Monica og svigersønn Børre arbeidet også for Kåre i Myrvang transport og tok etter hvert over mer av ansvaret for bedriften. Helt inntil det siste meglet Kåre gods i sitt eget selskap. Han var levende opptatt av transportfaget, så dette var en livsstil for Kåre. Norges Lastebileier-Forbund var viktig for Kåre gjennom hans karriere i transporten. Han skjønte at man måtte stå sammen for å få til nødvendige endringer. Kåre Myrvang var derfor svært aktiv i forbundet. Det er ingen i Agder og

få i Norge som har vervet så mange nye medlemmer som Kåre.

Han har også i en årrekke vært tillitsvalgt i Østre Agder lastebileierforening og Norges Lastebileier-Forbund avdeling Agder. Kåre var alltid til stede på årsmøter og andre faglige samlinger. Han var en god debattant som brakte bransjen videre. Vi kommer til å savne ham dypt og er evig takknemlige for alt han har gjort for bransjen og forbundet. Når Kåre ikke kommer på møtet vårt under Arendalsuka, vil det merkes, men vi skal minnes ham.

At Kåre alltid tok seg tid til de som slet litt i samfunnet, er en kjensgjerning. Han tok seg av de svakeste og gikk ikke av veien for å gi dem en jobb. Mange er Kåre evig takknemlige for sitt store hjerte og at han drev sitt eget lille private «sosialkontor».

Kåre var svært stolt av familien sin, og det fikk vi også se. Solveig var alltid ved hans side på arrangementer, og Monica og Børre var han veldig glad i. Familien var viktig for Kåre. Vi lyser fred over Kåre Myrvang sitt minne.

Styrene og alle medlemmer i Østre Agder lastebileierforening og Norges Lastebileier-Forbund avd. Agder.

GODT MØTE: SVV på plass hos NLFs stand i Arendal.

TEKST: Reidar Retterholt rr@lastebil.no

MEDLEMSMØTE: Det var mange som tok turen til NLFs medlemsmøte hos Bertel O. Steen på Stoa under Arendalsuka

Forbundslederen og vår nye direktør Knut Gravråk var også til stede. Kvelden ble avsluttet med en presentasjon av Mercedes’ elektriske modeller og tradisjonell lapskaus.

Takk til alle som deltok. Sendingen kan sees på lastebil.no. Neste år retter vi fokus mot valget i 2025 med gode politiske og faglige diskusjoner.

Vegvesenet signaliserer at de ikke ønsker å tillate økt vekt fra 26 til 28 tonn

Det kom noen «lekkasjer» på høringen om vekter under medlemsmøtet i forbindelse med Arendalsuka.

Bodil Rønning Dreyer, direktør for divisjon Trafikant- og kjøretøy i Statens vegvesen, røpte at etaten har konkludert med at følgende normale vogntog med lenge 19,5 meter er aktuelle:

• Vogntog med 3-akslet lastebil og 3-akslet slepvogn kan øke totalvekten fra 50 til 54 tonn.

• Vogntog med 4-akslet lastebil og 3-akslet slepvogn kan øke totalvekten til 54 tonn.

Dreyer sa videre at Statens vegvesen har vurdert å gå opp fra 26 til 28 tonn for 3-akslede biler, men konkluderer med at kun dagens ordning med to tonns ekstra for nullutslippsbiler bør beholdes noe som ikke gjør det mulig å tillate 28 tonn for vanlige fossile 3-akslede lastebiler.

Dette er uakseptabelt. Når nullutslippsbiler får to tonn ekstra, må fossile biler få samme mulighet. En økning på to tonn vil gi en langt større miljøgevinst enn å kun tildele denne fordelen til elbiler. Vi ønsker å bidra til det grønne skiftet, men da må vi også ha verktøyene til å gjøre jobben. To tonn ekstra, kombinert med bruk av biodrivstoff, er våre beste, kortsiktige bidrag. Derfor må vekten økes fra 26 til 28 tonn for alle biler.

Uten lastebilen stopper Norge. Uten smøring stopper lastebilen.

Valvoline Oil AS har lang tradisjon for å levere kvalitetsprodukter til lastebilindustrien som beskytter motoren, reduserer friksjon og forbedrer drivstoffeffektiviteten.

Vi er stolte av å bidra til å forlenge levetiden på kjøretøyene som leverer varer og holder samfunnet vårt i bevegelse.

Våre erfarne fagfolk tar gjerne en prat om du vil høre mer om våre produkter eller har en utfordring du vil drøfte.

+47 936 58 868 • marius.kirkebye@valvoline.no • valvoline.no

Vi leverer kvalitetsprodukter og ekspertrådgivning til alt som beveger seg.

Oppgradering av Rv5 Fodnest

Når oppgraderingsarbeidet på

Rv5 Fodnestunnelen påbegynnes vil dette skape nye utfordringer for næringstransporten.

TEKST: Jan-Ove Halsøy joh@lastebil.no

Rv5 er en livsnerve for transport av varer til og fra Sogn og Fjordane, der Fodnestunnelen må regnes som en del av ferjesambandet mellom Fodnes og Mannheller. Når tunnelen stenges, vil driftsgrunnlaget for ferjedrift mellom Fodnes og Mannheller være betydelig redusert. Derfor er det planlagt ferjedrift mellom Lærdal – Fodnes – Mannheller i perioden Fodnestunnelen er stengt.

Utfordringer for næringstrafikken

Norges Lastebileier-Forbund, avdeling Sogn og Fjordane (NLF), har gjennom flere møter med Statens vegvesen, senest nå i juli, påpekt de utfordringene stengingen av Fodnestunnelen vil medføre for næringstrafikken. NLF har vist til utfordringene næringstrafikken har i dag med hensyn til kjøre- og hviletid, og hvor store konsekvenser stengingen av Fodnestunnelen og ferjeavganger mellom Lærdal og Mannheller vil få for næringstrafikken. Det er derfor viktig at ferjeavgangene tilpasses næringstrafikkens behov. I rutetabellen kan dere se ferjeavgangene mellom Lærdal – Fodnes – Mannheller.

Gode innspill

NLF har vært i kontakt med noen transportbedrifter som har trafikk til og fra Sogn og Fjordane via Rv5, og vi har bedt om innspill til den foreslåtte rutetabellen.

Lett oppsummert mener de at:

• Med ferje fra Lærdal til Mannheller vil total fremføringstid mellom Øst- og Vestlandet ta minst 30 minutter mer enn når ferjen går mellom Fodnes og Mannheller, forutsatt at man rekker de foreslåtte ferjetidene i rutetabellen ovenfor. Dette er 30 minutter sjåførene ikke har for å klare å få varene frem innenfor lovlig kjøre- og arbeidstid. En løsning er å kunne sette to sjåfører på hvert vogntog, men det innebærer kost-

Måbødalen: Utfordrende situasjon

Norges Lastebileier-Forbund, avd. Hordaland (NLF), reagerer kraftig på at busslommene på toppen av Rv7 Måbødalen er fjernet og erstattet med rasteplasser for turister som vil se Vøringfossen, uten at disse er, eller vil bli, erstattet med nye avkjøringslommer.

Busslommene ble av yrkessjåfører benyttet til å legge på kjettinger vinterstid før kjøring ned Måbødalen om føret var krevende. De ble også brukt for å slippe kjøretøy forbi før vogntogene begynte nedstigningen. Nå som busslommene er fjernet, vil dette redusere muligheten for å legge på kjettinger på en trygg måte, samt for at trafikk blir sluppet forbi før nedstigningen påbegynnes. I verste fall må hele Måbødalen kjøres uten kjettinger.

Tett skogvekst

Det er få forbikjøringsmuligheter nedover Måbødalen og før Øvre Eidfjord. Likevel tar flere sjansen og setter andre og seg selv i fare. Kjente sjåfører kunne tidligere slippe trafikk forbi mellom rasteplassen på Tveitafoss og Tveito, men nå hindrer tykk skogsvekst fra elven Bjoreio opp mot Rv7

sikten. Statens vegvesen burde fjerne skogen for å bedre forbikjøringsmulighetene. Vi frykter også at 60-sonen gjennom Øvre Eidfjord vil bli brukt som forbikjøringssone for trafikanter som er «lei» av å ligge bak vogntog.

Trafikken øker når

Lærdalstunnelen stenges

Når E16 Lærdalstunnelen stenges for oppgradering i henhold til EU’s tunnelsikkerhetsdirektiv i 2026, vil tungtrafikken over Rv7 Hardangervidda øke mar-

kant. Statens vegvesen anslår at årsdøgntrafikken (ÅDT) vil øke fra 300350 tunge kjøretøy til 450-550. Mangelen på stopplommer på toppen av Måbødalen vil dermed bli en større utfordring. Oppgraderingen av Lærdalstunnelen skal pågå i 4-5 år.

Det er en kjettingplass i nedre del av Måbødalen for lastebiler og vogntog. Hvis Rv7 Måbødalen stenges, kan ikke modulvogntog snu der. En kjettingplass på motsatt side av veien ville løse dette problemet.

FJERNET: I disse bildene ser en busslommene på høyre og venstre side før de ble fjernet. Bildet til høyre viser dagens situasjon der busslommene på begge sider er fjernet.

MÅ FJERNE SKOG: Fjerning av skog på denne strekningen ville bedret sikten på det eneste egnede stedet for forbikjøring.

unnelen

nader næringslivet ikke tåler. I tillegg er det ikke sjåfører å oppdrive. Sjåførmangelen er allerede stor, og nå frykter man at stengingen av Fodnestunnelen er «dråpen» som får flere sjåfører til å slutte som langtransportsjåfører.

• I over flere år har pågått vei- og tunnelutbedringer som har ført til stengte veier og tunneler. Dette forteller de at har vært og er en stor psykisk og fysisk påkjenning for sjåførene som kjemper mot klokken på hver tur mellom øst- og Vestlandet.

• Ekstra ferje på natt ville forbedret situasjonen for sjåførene når oppgraderingsarbeidet av Fodnestunnelen pågår.

• Dersom vi må forholde oss til oppsatt rutetabell (uten ekstra ferje på natt), er

det er i tillegg ønskelig med en ferjeavgang fra Lærdal kl. 01:15 eller kl. 01:30.

• Det er som tidligere nevnt allerede et tøft opplegg for sjåførene på vinterstid (for å nå ferjene), og med færre avganger frykter en at sjåførene vil øke farten for å nå ferjene i foreslått rutetabell. Faren for ulykker vil derfor øke. Ekstra

Mannheller

Fodnes

ferjer fra Lærdal kan redusere faren for ulykker.

• Ferjen fra Lærdal kl. 00:30 blir vanskelig å nå for de fleste som kjører linjetrafikk mellom øst- og vestlandet, og i hvert fall vinterstid (ref. punkt ovenfor). Tilbakemeldingene er oversendt Statens vegvesen der NLF har bedt om et oppfølgingsmøte.

Fra Lærdal 22:45 00:30 02:15 04:00 05:45

RUTETIDER: Mannheller – Fodnes – Lærdal – Mannheller (når tunnelen er stengt på nattestid ifølge Statens vegvesen). Rutetider med A-ruten og B-ruten (merket i gult)

– God stemning med en eim av svidd gummi

Trøkk n’ Truck-festivalen (TNT) ble en suksess med storstilt konvoi som rullet inn til Førde på torsdag i forrige uke. NLF var selvsagt godt representert under festivalen med egen stand og aktiviteter.

Allerede mandag i forrige uke startet en stor konvoi med busser, biler og lastebiler sin ferd fra Østlandet, for deretter å sette kursen mot Førde. Konvoien har vakt stor oppsikt flere steder i Norge og etterlot seg liten tvil om at det var tid for festival med trøkk.

Stor stand

Med konserter, bilutstilling, drifting, show, foredrag og lukten av svidd gummi, ble det satt en god ramme for alle som elsker bil og motor.

NLF var godt representert på helgens Trøkk n’ Truck.

– Vi hadde en stor stand med Kjetting-NM kvalifisering, svelesteking, rekruttering, medlemsverving og mange gode samtaler både med sjåfører, bileiere og andre lastebileiere, forteller markedsdirektør i NLF, Kjell Olafsrud.

Viktig møteplass

For Trøkk n’ Truck har hatt en stor vekst i

NLF-STAND: NLF var godt representert under årets Trøkk n’ Truck-festival i Førde.

popularitet blant folk fra hele landet. Olafsrud bekrefter at det også har blitt en viktig møteplass for lastebileierne.

– Her treffer man mange bilinteresserte ungdommer, og det er absolutt en viktig arena for å rekruttere nye sjåfører til transportnæringen. NLF har vært med i flere år, og vi kommer også til å komme tilbake neste år, avslutter Olafsrud.

SVELESTEKING: NLF-sveler ble populært blant festivaldeltagerne.

På lastebiltur i Trondheim:

– Høy puls og trafik

Trondheim har i flere år vært en utfordrende by å navigere i, og situasjonen blir dessverre stadig verre. For å belyse de trafikale problemene, tok vi med noen politikere på en kjøretur gjennom byen.

TEKST:

Elin Marie Andreassen (FrP) og Karin Kirsti Bakklund (Krf) fikk oppleve Trondheim fra lastebilsetet. Dag Rune Bergheim fra Stjørdal Meråker Trafikkskole var den heldige sjåføren som tok dem med på en simulert vareleveringstur. Til tross for hans forsiktige kjøring, opplevde vi flere nesten-ulykker underveis.

Tema for dagen

Temaet for turen var trafikksikkerhet og utfordringer for kjøretøy over 7,5 tonn i Trondheim. Vi ønsket å vise hvordan tilgangen til buss- og kollektivfelt kunne redusere trafikksituasjonen og samtidig gi politikere innsikt i konsekvensene av deres beslutninger. Vi la opp en kort distribusjonsrute i sentrum med ekstra fokus på kritiske områder:

• Kjøpmannsgata – Olav Tryggvasons gate

• Fjordgata – Søndregate

• Fosenkaia og Vestre Kanalkai

• Kjøpmannsgata til Fjordgata

• Fjordgata til Søndre og Olav Tryggvasons gate

• Prinsens gate – Dronningens gate

– Munkegata – Fjordgata

Første stopp: Trondheim Torg

Vi startet fra Kvenildmyra 5, hvor Dag Rune hentet Karin Kirsti og meg, Leif Jarle Christensen. Vi satte kursen mot sentrum for å hente Elin Marie utenfor rådhuset i Munkegata. Det er imidlertid ingen parkering eller laste/losse-soner

der, så vi måtte sørge for å ikke skape trafikkork, og det ble en raskt påstigning. Vårt første stopp var Trondheim Torg, men vi kom ikke inn siden det eneste stoppestedet var tatt av en annen bil. Det betyr at vi måtte ta oss en ekstra runde i håp om at det var ledig neste forsøk, men det endte opp med at varene som skulle dit, ikke kunne bli levert.

Levering på Byhaven

På Byhaven, vårt andre stopp, måtte vi manøvrere oss gjennom Erling Skakkes gate og Prinsens gate. For å få plass til å svinge, måtte vi okkupere begge feltene i Erling Skakkes gate, og vi hadde flaks med at det ikke kom noen busser opp Prinsens gate, ellers ville det blitt kø.

Den tryggeste løsningen ville vært å kjøre rett ned til Olav Tryggvasons gate og deretter bort til Byhaven, men det er selvsagt ikke tillatt. Derfor måtte vi ta en omvei via Dronningens gate, og deretter kjøre ned i Munkegata for å krysse Olav Tryggvasons gate før vi fortsatte ned i Fjordgata. Etter dette kjørte vi opp i

HØY PULS: Passasjerene begynte å få høy puls etter alle svingene og nesten-ulykkene, spesielt med sykkelveier og sparkesykler som kom brått på.

Nordre Gate og tilbake til Olav Tryggvasons gate for å fullføre leveringen. Heldigvis var det plass på laste- og losseområdet, slik at vi kunne simulere en levering der.

Levering til Solsiden

Neste stopp var Solsiden, som var vårt tredje stopp. For å komme dit, måtte vi først kjøre fra Olav Tryggvasons gate ned

Leif Jarle Christensen ljc@lastebil.no

PÅ LEVERINGSRUNDE MED POLITIKERNE: Her står Dag Rune fra Stjørdal Meråker Trafikkskole klar til å ta med lokalpolitikerne på en vareleveringsrunde

kfarlige forhold

til Fjordgata og videre mot Søndre Gate. Deretter måtte vi igjen opp til Olav Tryggvasons gate.

I krysset mellom Søndre Gate og Olav Tryggvasons gate spurte vi passasjerene om de forsto hvor vi hadde lov til å kjøre. Heldigvis hadde vi gjort oss kjent med området på forhånd og visste at vi kunne kjøre til venstre. Til tross for dette mente passasjerene at vi måtte krysse Olav Tryggvasons gate for å komme videre til Dronningens gate.

Vi fulgte selvsagt den korrekte ruten og kjørte til venstre, som planlagt, og kom oss til Solsiden. Her fikk vi gjennomført simuleringen av levering nummer tre. Men alt tyder på at forvirringen er total blant folk som ikke hver dag må kjøre en tilsvarende leveringsrunde som det vi gjorde.

Måtte ta strafferunde for å komme til Certex

Stopp nummer fire var Certex i Vestre Kanalgate. For å komme dit, måtte vi kjøre Dyre Halses Gate og passere Trond-

heim sentralstasjon. Dette er et beryktet kryss i Trondheim etter at det ikke lenger er lov å kjøre rett frem til Vestre Kanalkai. Det gir oss en strafferunde via Søndre Gate og så til Olav Tryggvasons gate. I dette krysset var det enormt med forvirrende skilter før vi kunne kjøre ned Kjøpmannsgata, så inn i Fjordgata, ned mot Søndregate, og tilbake til krysset utenfor Trondheim Sentralstasjon. Denne gangen var det tillatt å kjøre inn til Vestre Kanalkai.

På dette tidspunktet har passasjerene begynte å bli svette etter alle svingene og nesten-ulykkene, særlig med sykkelveier og sparkesykler som kom brått på. Til slutt fikk vi levert varene til Certex og var klare for neste levering.

Levering på Politihuset

Neste stopp var Politihuset og Scandic Hotell, hvor vi igjen måtte ta Trondheims strafferunde nummer to på grunn av kompliserte trafikkregler. Til slutt returnerte vi til rådhuset for å slippe av Elin Marie, og deretter tilbake til Kvenildmyra 5.

Øyeåpner

Både Karin og Elin Marie kunne skrive under på at det ikke er enkelt å frakte varer i sentrum av Trondheim. De sendte en stor takk til Norges Lastebileierforbund og Trondheim Transportskole for at de tok dem med på en tur som de oppfattet som både opplysende, nyttig og utfordrende.

De mente turen var en øyeåpner, og de var imponerte over sjåførene som manøvrerer i slike utfordrende forhold daglig.

Selv om de er klare for å gjøre noe med situasjonen, understreket de at det vil bli en tidkrevende prosess på grunn av de mange involverte partene: fylket, kommunen, miljøpakken og Statens vegvesen.

NLF håper likevel at denne erfaringen vil bidra til å forbedre trafikksituasjonen i Trondheim og gjøre hverdagen lettere for lastebileiere. Vi vil følge saken opp videre sammen med våre lokalpolitikere.

Til slutt gjensto det bare å avslutte turen med en is for å kjøle oss ned og roe pulsen.

vareleveringsrunde i Trondheim sentrum.

PÅ VARELEVERING I TRONDHEIM SENTRUM: Elin Marie, Karin og Dag Rune er klare for kjøretur.

Anleggstrafikken ødelegger gammelveien under byggearbeid

Strekninger fra Kåringen til Fiskefjord og områdene rundt

Gullesfjord og Våtvoll har blitt rasert av anleggstrafikken.

TEKST: Frank Lauritz Jensen flj@lastebil.no

Dette har vært områder med svært dårlig veistandard i utgangspunktet, og når tunge anleggsmaskiner og lastebiler belaster veidekket og veiskuldrene i anleggsperioden, blir fremkommeligheten forferdelig.

Utforkjøringer

Vi har den siste tiden opplevd påfallende mange utforkjøringer. Kombinasjonen av ødelagte veiskuldre og senterkjøring fra

bobilturister på veistrekninger uten gul midtlinje ser ut til å være den åpenbare årsaken. Godstransporten legger seg så langt ut til høyre som mulig, og fundamentet gir etter. Høyden fra veiskulderen og opp til asfaltkanten er så stor at trekkvognen ikke greier å dra skapet/trallen opp, og det hele ender med velt.

Vi oppfordrer våre medlemmer til å utvise stor forsiktighet og unngå kjøring utenfor hvitstripa “

Varslet

Vi har varslet Statens Vegvesen om problemet og forstår at det er utfordrende når veiene oversvømmes av bobilturister og trafikk som ikke respekterer fartsgrensene i anleggsområdene.

Det fraktes enorme mengder stein fra tunneldriften, og vektene på disse kjøretøyene overskrider det veistandarden tåler. Vi har vært svært heldige med været denne sommeren, noe som har gjort veigrunnen tørrere enn normalt –slik at situasjonen kunne vært langt mer kritisk.

Vær varsom

Vi oppfordrer våre medlemmer til å utvise stor forsiktighet og unngå kjøring utenfor hvitstripa.

E6 Vuolmmašjohka bru

Det bygges ny bru over Vuolmmašjohka i

Porsanger. Brua har en kostnadsramme på 128 millioner kroner. Haak Entreprenør, med Ronny Hermansen AS som underentreprenør, bygger den nye brua og relativt mye ny vei. Ifølge Statens

Vegvesens estimater skal brua være ferdig denne høsten.

PÅ BEFARING: Fylkesleder Finnmark, Pål Olsen på befaring ved Vuolmmašjohka. Foto: Odd Hugo Pedersen

Mollstrand-Grøtnes på RV 94 til Hammerfest er i full drift

En av parsellene i utbedringen av hele RV 94 fra Skaidi til Hammerfest er strekningen fra Mollstrand til Grøtnes.

Dette prosjektet ble tildelt Bertelsen og Garpestad i 2023 og er nå i sitt andre driftsår, med mange av våre medlemsbedrifter i sving i regi av Alta Lastebilsentral. Utbedringsprosjektet RV 94 Mollstrand–Grøtnes skal gi innfartsvegen til Hammerfest bedre trafikksikkerhet og økt fremkommelighet, særlig vinterstid. Målsettingen er å oppgradere strekningen til en trafikksikker riksvei med god regularitet som ivaretar både bilister og myke trafikanter. Prosjektet er ventet ferdig sommeren 2025. Vi venter nå i spenning på om siste parsell, Saragammen–Jansvannet, får oppstartbevilgning i 2025.

UTBEDRING: Her er det full drift på RV94. Foto: Odd Hugo Pedersen

Kontakt oss for finansiering!

Vi er et landsdekkende team med bred kompetanse til å gjøre din hverdag enklere. For mer informasjon, ta kontakt med din lokale NLF-ekspert:

Region 1

Kjersti Hovland

Henning Fevang

Hilde Jepsen

Region 2

Kari Fritzvold Malones

Helge Halbakken

Region 3

Christer Haugen

Daniel Oseth

Alexander Gramm

Region 4

Jan Erik Sliper

Elisabeth Mykjåland

Magnus Skaar

Region 5

Svein Helge Rafteseth

Andrea Ullebø

Ørjan Danielsen

Region 6

Randi Folstad

Elin Volden

Region 7

Frode Bjørkestøl Gerd

Heidi Ervik Elise

Kulseng Fredrik Elvebakk

kjersti.hovland@nordea.com henning.fevang@nordea.com hilde.jepsen@nordea.com

kari.f.malones@nordea.com helge.halbakken@nordea.com

christer.haugen@nordea.com daniel.oseth@nordea.com alexander.gramm@nordea.com

jan.erik.sliper@nordea.com elisabeth.mykjaland@nordea.com magnus.skaar@nordea.com

svein.helge.rafteseth@nordea.com andrea.ullebo@nordea.com orjan.danielsen@nordea.com

randi.folstad@nordea.com elin.volden@nordea.com

frode.bjorkestol@nordea.com gerd.heidi.ervik@nordea.com elise.kulseng@nordea.com fredrik.elvebakk@nordea.com

992

Kollegahjelpen

Sliter du med tunge tanker etter en ulykke?

KONTAKT KOLLEGAHJELPEN!

Kollegahjelpen i NLF er et nettverk av vanlige NLF-medlemmer, som har fått opplæring i det å gi støtte ved kriser. Alle har skrevet under på et taushetsløfte, for at det dere snakker om skal bli mellom dere to. Kollegahjelpen er gratis og frivillig. ER DU I TVIL OM DU SKAL KONTAKTE KOLLEGAHJELPEN? GJØR DET!

Finn kollegahjelpen i ditt område og ta kontakt.

Østfold Ole Johnny Sørensen 90 82 01 00 olanso66@gmail.com

Steinar Enderød 91 73 01 42 steinar@enderod.no

Jon Brødremoen 98 21 49 70 jon.brodremoen@online.no

Freddy Aasheim 93 89 31 93 freddy.aasheim@hotmail.com

Oslo/ Geir Homlund 92 85 78 76 geir@bkranservice.com

Akershus Helene Homlund 92 23 99 02 helene@bkranservice.com

Nicolai Jakhelln 97 55 58 00 snj@jakhelln.as

Innlandet Guttorm Tysnes 95 77 47 61 gt@lastebil.no

Tore Velten 90 52 04 38 tv@lastebil.no

Odd Haakenstad 90 61 88 15 odd.haakenstad@gmail.com

Oddbjørn Vestli 91 79 28 38 oddbjorn.vestli@gmail.com

Kjell Erik Strand 95 85 57 44 kj-e-str@online.no

Connie Thoresen 97 54 26 40 connie.aht@hotmail.com

Martine Kilen 90 52 51 98 martine-a-kilen@hotmail.com

Tone E. Røysom 91 37 13 20 tone@grimstadas.no

Buskerud Per Arne Yri 91 10 61 84 arne.yri@lifi.no

Eva Karin Høgberg 90 10 13 28 evaka@live.no

Tom Pedersen 91 88 10 00 tomsbilb@online.no

Vestfold Olav Askjer 45 91 37 50 Olav@askjer.no

John Ove Villung 93 40 97 70 jov@vodata.no

Telemark Anita Kaasa 48 03 70 35 anita@kaasatransport.no

Anne Lise Øverland 99 21 62 01 aloverland@overlandtransport.no

Jon Reidar Solstad 97 58 53 73 Jrsolstad51@gmail.com

Agder Robert Birkeland 91 87 91 00 rita@bendiks-transport.no

Kjell N. Nilsen 90 54 08 14 kjell@kjellnnilsen.no

Kai Nilsen 90 54 08 15 kai@kjellnnilsen.no

Reidar Retterholt 90 77 32 07 rr@lastebil.no

Steinar Solberg 48 01 30 00 post@hk-solberg.no

Rogaland Tor Magnar Berge 90 67 02 26 Tor.magnar.berge@gmail.com

Harald Reinertsen 91 18 76 24 har-rei@online.no

Trond-Erik Farestveit 92 80 13 32 trfarestveit@hotmail.com

Endre Krakk 48 12 48 60 krakk@online.no

Psykologvakten

Gjennom medlemskapet i NLF og i samarbeid med forsikringsselskapet If, får du ved behov tilgang til psykologisk førstehjelp, uten henvisning fra allmennpraktiserende lege. Du kan benytte tjenesten i forbindelse med alvorlige hendelser på arbeidsplassen eller i fritiden. Tilbudet gjelder også familien. Grønt nummer: 22 96 50 07

Hordaland Liv Marie Lie 91 35 66 06 livilie@msn.com

Torgils Rogne 91 37 49 81 torgrogn@online.no

Frode Børven 91 69 30 59 frode.borven@kvamnet.no

Leif Harald Kallekleiv 90 98 65 10 Leifhka@gmail.com

Arne Marås 91 81 72 43 arnemara@online.no

Sogn og Andreas Skrede 46 13 19 72 andreas.skrede.as@gmail.com

Fjordane Reidar Svalheim 97517075 reidar.svalheim@enivest.net

Møre og Odd Inge Tøsse 90 12 70 65 sv-ktoe@online.no

Romsdal Nils Ivar Heggem 90 66 30 40 nils.ivar@heggem.no

Rune Rasmussen 47 70 72 20 rra@fritzoeengros.no

Roger Hagen 41 54 62 88 Pumperoger@gmail.com

Trond Rasmussen 95 86 34 49 trond@halaasts.no

Trøndelag Arnt Egil Aune 91 39 69 69 post@aune-transport.no

Olav Skarsbakk 48 04 12 08 olav@skarsbakk.no

Hans Georg Hess 95 96 27 04 hansg@hesstransport.no

Lars Torstein Halseth 90 76 20 75 lthalset@online.no

Øyvind Lilleby 90 54 33 10 ol@lastebil.no

Børge Iversen 97 66 73 02 borge@transportradgivning.no

Mirielle R. Myrvang 47 67 16 13 mirielle@live.no

Elisabeth Medalen 40 48 44 78 esorken@hotmail.com

Nordland Nils Harry Jakobsen 41 55 03 23 njojako@online.no

Jonas Sørensen 97 68 57 84 jonas@krtransport.no

Ståle Baustad 90 74 34 50 staabaus@gmail.com

Frank L. Jensen 91 63 12 54 flj@lastebil.no

Martin Kristoffersen 48 25 24 72 martink1991@live.no

Troms Anders Overvåg 98 89 96 31 anders@r-edvardsen.no

Dagfinn Eliassen 97 67 83 03 dagfinneliassen567@gmail.com

Finnmark Rune Holmen 91 79 86 92 rune@holmentransport.no

Yngve B. Harila 91 74 78 98 yngve@ybh.no

Jørn Sverre Hansen 95 84 39 00 j.sverre@otral.no

Jan Steinar Nylund 99 27 12 01 firmapost@jns.no

Ulykker i utlandet

Ved ulykker i utlandet fungerer Sjømannskirken som NLFs kollegahjelp. Ring (+47) 95 11 91

Fylke Navn Mobil E-post

Fylke Navn Mobil E-post

Forbundsstyret

Tore Velten Forbundsleder

Aov Transport AS Telefon 90 52 04 38 Epost: tv@lastebil.no

Anders Krog Nestleder, Region 1

Anders Krog Transport AS Mobil: 97 76 11 68 E-post: anders@krogtransport.no

Faggrupper

BILBERGING

Leder:

Bjørn Ivar Gunhildgard 90 03 54 40 big@lastebil.no

Fagansvarlig:

Frank Lauritz Jensen 91 63 12 54 flj@lastebil.no

Ressurspersoner:

Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no

1: Geir Homlund 92 85 78 76 geir@bkranservice.com

2: Morten Grønvold 90 09 83 72 morten@redningsverket.no

3: Dag Lie 90 57 66 41 d-li2@online.no

4: Gunnar Hunsbedt 95 93 05 61 gunnar@hunsbedt.no

5: Tore Daugstad 90 55 20 00 tore@straumenbil.no

6: Jo Roger Blengsli 41 43 83 50 joroger@blengslibilberging.no

7: Tor Sverre Isaksen 99 55 58 74 torsverre@tsinorway.no

7: Frank Sebulonsen 90 98 04 32 frankseb@gmail.com

TEKNISK

Leder:

Kjell Haugland 91 13 53 00 kh@orland.no

Fagansvarlig:

Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no

Ressurspersoner:

3: Ivar Mustvedt 99 45 2 161 ivarmust@online.no

3: Jan-Petter Abrahamsen 95 19 94 46 semijan@online.no

5: Inge Råheim 91 66 57 57 inge@raaheim.no

5: Per Bortheim 95 11 45 30 per@bortheim.no

6: Arnt Egil Aune 91 39 69 69 ae@aune-transport.no

6: Kay Arne Kristiansen 90 77 16 36 kayarne@kristensenstransport.no

(Ressursgruppene er knyttet til Teknisk faggruppe basert på sak)

VAREBIL

Leder:

Hilde Natedal 95 87 69 08 hn@lastebil.no

Fagansvarlig:

Jan-Terje Mentzoni 41 50 67 80 jtm@lastebil.no

Medlemmer:

3: John Erik Kjettorp 98 24 10 21 johnerik@jekra.no

5: Paal Johannesen 91 15 52 00 paal@emd.as

6: Odd-Erik Grønning 91 69 99 20 oeg@kystbudet.no

7: Pål Edvin Joakim Olsen 94 80 28 88 paal@altalastebilsentral.no

Bjørn Ivar Gunhildgard Styremedlem, Region 2

Fjellvang Transport AS Mobil: 900 35 440 E-post: big@lastebil.no

Hilde Natedal Styremedlem, Region 3

Tipp Transport AS Mobil: 958 76 908 E-post: hn@lastebil.no

ADR

Leder:

Anders Krog 97 76 11 68 anders@krogtransport.no

Fagansvarlig: Jone Klingsheim 46 85 81 40 jk@lastebil.no

Ressurspersoner:

Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no

1: Tor Vidar Frydenlund 91 38 03 85 torvidar@ngtas.no

2: Ørjan Bråthen 98 21 56 08 orjan.brathen@martinsen.no

3: Audun Tandberg 90 53 12 98 audun@tandbergtrans.no

3: Terje Grønaasen 99 20 78 08 terje@lgt.as

4: Jarl Kvam 90 55 25 18 jarl.kvam@litra.no

4: Ove Erik Vika 91 66 55 30 oveerik.vika@sr-group.no

7: Eirik Markussen 95 21 50 11 eirik@bergtransport.no

7: Raimon Andersen 913 34 766 raimon@bergtransport.no

VINTERDRIFT

Leder:

Rune Holmen 91 79 86 92 rh@lastebil.no

Fagansvarlig: Thorleif Foss 41 40 35 99 tf@lastebil.no

Ressurspersoner:

1: Sigurd Nicolai Jakhelln 97 55 58 00 snj@jakhelln.as

2: Arild Olsbakk 91 34 26 04 firmapost@olsbakktransport.no

4: Roar Osen 90 59 00 59 roar@osentransport.no

4: Tore Sigmundsen 97 65 35 94 tore@sigmundsen.no

5: Norman Hole 91 86 30 05 norman@hole-maskiner.no

5: Arne Skulstad 96 50 88 70 post@hauglandtransport.no

6: Ole Bernhof Mork 90 63 10 37 olebernh@online.no

7: Arnt Harald Wang 91 37 0 306 arntwang@start.no

DYRETRANSPORT (FORELØPIG)

Leder: Øyvind Lilleby 90 54 33 10 ol@lastebil.no

Fagansvarlig: Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no

Ressurspersoner:

NLF: Guttorm Tysnes 95 77 47 61 gt@lastebil.no

2: Kjell Jon Nyløkken 90 06 61 99 kjell.jon@dyretransport.no

4: Egil Torgersen 99 24 06 64 e@rt-as.no

5: Frank Holene 97 55 88 34 frank@holene.no

6:Erling Vaula 91 32 30 05 erling@agrotransport.no

Region – Navn Mobil E-post

Region – Navn Mobil E-post

Kjell Haugland Styremedlem, Region 4

Ørland Transport AS Telefon: 51 70 91 00 / Mobil: 91 13 53 00 E-post: kh@lastebil.no / Faks: 51 70 91 01

Inge Råheim Styremedlem, Region 5

Råheim Transport AS Mobil: 91 66 57 57 E-post: ir@lastebil.no

Faggrupper

TØMMER

Leder:

Øyvind Lilleby 90 54 33 10 ol@lastebil.no

Fagansvarlig:

Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no

Ressurspersoner:

Guttorm Tysnes 95 77 47 61 gt@lastebil.no

1: Bjørn-Erik Unneberg 90 12 75 12 Bjorn.unneberg@gmail.com

2: Frank Olav Korntorp 93 24 15 94 folako@online.no

3: Ivar Mustvedt 99 45 21 61 ivarmust@online.no

3: Ørnulf Warberg 91 88 50 45 warberg@trekk.no

4: Dag Magne Grødum 90 82 97 93 marit@oddgrodum.no

5: Gøran P. Kårstad 95 98 81 90 gpkarstad@gmail.com

6: Gunni K. Amundal 48 07 52 96 postmaster@kverndal.no

7: Alf-Erik Eliassen 90 12 3 835 alf-e-el@online.no

DISTRIBUSJON OG LANGTRANSPORT

Leder:

Bjørn Ivar Gunhildgard 90 03 54 40 big@lastebil.no

Fagansvarlig:

J. Kristian Bjerke 90 18 94 44 jkb@lastebil.no

Ressurspersoner:

NLF: Reidar Retterholt 90 77 32 07 rr@lastebil.no

1: Erik Graarud 90 97 20 85 Erik.graarud@graarud-ftf.no

2: Ørjan Bråthen 98 21 56 08 orjan.brathen@martinsen.no

4: Ove Erik Vika 91 66 55 30 oveerik.vika@sr-group.no

5: Arild Hoff 48 01 87 00 hoff@hktransport.no

6: Oddbjørn Kristensen 90 77 43 67 oddbjørn@kristensenstransport.no

7: Harry Reinnes 91 31 98 98 hreinea@online.no

RESSURSGRUPPE

SPESIALTRANSPORT

Leder:

Kjell Haugland 91 13 53 00 kh@orland.no

Fagansvarlig:

Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no

Ressurspersoner:

1: Thomas Aarnes 93 44 0 872 thomas@bulltrans.no

4: Sjur Lode 93 21 50 61 sjur@kleppspesial.no

4: Kai Werdal 90 16 15 55 kai@werdal.no

5: Ståle Dyngeland 98 22 51 18 staale.dyngeland@royaltransport.no

6: Odd-Are Skogstad 97 03 87 02 odd.are.skogstad@proventransport.no

7: Joacim Saus 99 40 54 40 Jokkesaus@gmail.com

Øyvind Lilleby Styremedlem, Region 6

P.R. Lunkan Transport AS Mobil: 90 54 33 10 E-post: ol@lastebil.no / Faks: 74 16 02 41

Rune Holmen Styremedlem Region 7

Postboks 529, 9615 Hammerfest Mobil: 917 98 692 E-post: holmtran@online.no

REKRUTTERING

Leder:

Inge Råheim 91 66 57 57 inge@raaheim.no

Fagansvarlig: Christopher Sternfalk 41 36 57 63 cs@lastebil.no

Ressurspersoner:

NLF: Heidi Rudaa 40 55 58 26 Hr@lastebil.no

1: Nikolai Jakhelln 97 55 58 00 snj@bjakhelln.as

1: Morten Nore 93 40 69 00 morten.nore@mtf.no

2: Birgit Elise Grimstad 91 67 40 67 birgit@grimstadas.no

3: Morten Utengen 95 89 51 00 mu@utengen.no

5: Jarle Raad 97 05 30 11 jarle.raad@transferd.no

6: Gunni K. Amundal 48 07 52 96 postmaster@kverndal.no

7: Karianne Ervik 41 69 30 76 karianne@erviktransport.no

RESSURSGRUPPE KLIMA

1: Knut Berger 93 40 66 00 kb@tf.no

1: Kjell Utne 90 51 11 65 kjell@utne-transport.no

2: Knut Ruud 90 84 60 66 knut@ruudstransport.no

3: Morten Utengen 95 89 51 00 mu@utengen.no

3: Rune Tøftum 95 24 25 00 rune@norbark.no

3: Frode Bjønnes 90 13 26 88 frode@fbtran.no

4: Lars Reidar Grimestad 47 20 88 20 lars.grimestad@pentagonfreight.com

4: Vegard Solheim 95 11 17 33 vegard@solheimtransport.no

5: Steinar Karlsen 93 49 22 00 steinar.karlsen@litra.no

5: Torsten Ottem 90 69 66 58 torstein@tottem.no

6: Sverre Myrvold Bjerve 94 17 90 78 smb@borstad.no

7: Hans Martin Haukebøe 97 69 24 00 hans.martin@haukeboe.no

Brukerforum Fair Transport

1: Rune Jørgensen 91 34 05 50 rune.jorgensen@rjas.no

2: Birgit Grimstad 91 67 40 67 birgit@grimstadas.no

3: Marianne M. Sørsdahl 414 85 974 marianne@tstransport.no

4: Ove Erik Vika 91 66 55 30 oev@sr-group.no

5: Jørund Vevle 41 53 94 80 jorund@systemtrafikk.no

6: Jomar Skånøy 91 83 64 70 jomar@jomarskanoy.no

7: Janne Slåttøy 95 36 83 79 janne@slaattoy.no

Region – Navn Mobil E-post

Region – Navn Mobil E-post

Styreleder Øystein Lie Isak D. Westgaard AS

Nestleder    Morten Nore AS Moss Transportforum

Styremedlem Geir P. Heen OTTS AS

Jørund Vevle System Trafikk AS

Styremedlem Per-Jørgen Melnes Transport-formidlingen SA Styremedlem

Styremedlem Tore Velten NLF

Kontaktperson Eivind Karikoski NLF

NLF Arbeidsgiver

Leder og Arb.utv Karl Ivar Nilsen Elverum Sætten AS karl@elvrum-transport.no

Nestleder AU Ingjerd Budweg Hoyer Norway AS

Arb. utvalg Harald Øvsthus Øvsthus Torstein & Sønner AS

Arb. utvalg Sverre M. Birkeland Skevigs Lastebiltransport AS

Utv. medl. Sverre Haukebø Haukebøe Transport AS

Utv. medl. Bertil Breivik Sula Rutelag AS

Utv. medl.

medl. Per Håkon Tærud Ottem Transport AS

Faktureringsadresser i de ulike regionene

Norges Lastebileier-Forbund sentralt Knut Gravråk

Postboks 7134, St. Olavs plass, 0130 OSLO 955430336

REGION 1: NLF avd. Oslo/Akershus J. Kristian Bjerke Mosseveien 60, 1640 RÅDE 890241212

REGION 1: NLF Avd. Østfold J. Kristian Bjerke Mosseveien 60, 1640 RÅDE 990241236

REGION 2: NLF Avd. Innlandet Guttorm Tysnes

REGION 3: NLF Avd. Buskerud Roy N. Wetterstad

REGION 3: NLF Avd. Telemark Roy N. Wetterstad

REGION 3: NLF Avd. Vestfold Roy N. Wetterstad

Stolvstadvegen 1, 2360 RUDSHØGDA 971299681

Magna Bugges vei 27, 3610 KONGSBERG 971307811

Magna Bugges vei 27, 3610 KONGSBERG 971325712

Magna Bugges vei 27, 3610 KONGSBERG 971316578

REGION 4: NLF Avd. Rogaland Sven Wilhelm Bakke, c/o Sven Wilhelm Bakke Molkeholen 5, 4041 HAFRSFJORD 990624585

REGION 4: NLF Avd. Agder Reidar Retterholt

Mjåvannsvegen 188, 4628 KRISTIANSAND S 976510828

REGION 5: NLF Avd. Hordaland Jan Ove Halsøy Arnatveitvegen 137, 5262 ARNATVEIT 976179102

REGION 5: NLF Avd. Sogn og Fjordane Jan Ove Halsøy, c/o Måløy Container Transport AS Postboks 13, 6701 MÅLØY 922018995

REGION 5: NLF Avd. Møre og Romsdal Heidi Rudaa Fannestrandvegen 17, 6415 MOLDE 975494470

REGION 6: NLF Avd. Trøndelag Leif Jarle Christensen Kvenildmyra 5, 7093 TILLER 975566226

REGION 7: NLF Avd. Nordland Frank Lauritz Jensen Stordalsveien 9, 8011 BODØ 971393602

REGION 7: NLF Avd. Troms Alf-Erik Eliassen Lyngsmark 2, 9151 STORSLETT 975579271

REGION 7: NLF Avd. Finnmark Odd-Hugo Pedersen Postboks 94, 9156 STORSLETT 993776653

Fylkesavdelinger

REGION 1

Regionsjef J. Kristian Bjerke

Mosseveien 60, 1640 Råde

Mobil: 90 18 94 44

Faks: 22 20 56 15

E-post: jkb@lastebil.no

ØSTFOLD

Fylkesleder Erik Graarud

Fredrikstad Transportforum AS Titangaten 7B, 1630 Gamle Fredrikstad

Telefon: 69 35 72 72

Mobil: 90 97 20 85

Faks: 69 35 72 70

E-post: Erik.graarud@graarud-ftf.no

OSLO/AKERSHUS

Fylkesleder Nicolai Jakhelln

Jakhelln AS Jølsenveien 26, 2000 Lillestrøm

Telefon: 63 88 99 30

Mobil: 97 55 58 00

E-post: snj@jakhelln.as

REGION 2

Regionsjef Guttorm Tysnes

Stolvstadvegen 1, 2360 Rudshøgda Mobil: 95 77 47 61

E-post: gt@lastebil.no

INNLANDET

Fylkesleder Arild Olsbakk

Tlf: 62463215

Mobil: 91342604

E-post: firmapost@olsbakktransport.no

REGION 3

Regionsjef Roy N. Wetterstad

PB 1027, 3601 Kongsberg

Mobil: 96 64 02 99

E-post: rnw@lastebil.no

BUSKERUD

Fylkesleder Per Einar

Warloff Sand

Varlo 3, 3300 Hokksund

Mobil: 90 68 05 69

E-post: pe-sand@gs-transport.no

TELEMARK

Fylkesleder Frode Bjønnes

Bjørndalsjordet 51, 3740 Skien

Mobil: 948 24 804

E-post: frode@fbtran.no

VESTFOLD

Marianne Maurbråten Sørsdahl

Mobil: 41 48 59 74

E-post: marianne@tstransport.no

REGION 4

Regionsjef Reidar Retterholt

c/o Rolands, Mjåvannsveien 188, 4628 Kristiansand S

Mobil: 90 77 32 07

E-post: rr@lastebil.no

ROGALAND

Fylkesleder Tore Sigmundsen

Mobil: 97 65 3594

E-post: tore@sigmundsen.no

AGDER

Fylkesleder Roar Osen

Mobil: 905 90 059

E-post: roar@osentransport.no

REGION 5

Regionsjef Jan Ove Halsøy

Søre Brurås 3, 5131 Nyborg

Mobil: 92 03 83 33

E-post: nlfvest@lastebil.no

Rådgiver Heidi Rudaa

Fannestrandsvegen 17, 6415 Molde

Mobil: 40 55 58 26

E-post: hr@lastebil.no

HORDALAND

Fylkesleder Per Atle Ådland

Mobil 97 05 66 60

E-post: per@adland.no

SOGN OG FJORDANE

Fylkesleder Asgeir Gill

Tlf: 57 85 43 81

Mobil: 90 17 51 66

E-post: post@mct.no

MØRE OG ROMSDAL

Torstein Ottem

Ottem Transpsort

Industrivegen 84, 6600 Sunndalsøra

Mobil: 90 94 74 44

E-post: torstein@tottem.no

REGION 6

Regionsjef Leif Jarle Christensen

Kvenildmyra 5, 7093 Tiller

Mobil: 416 53 342

E-post: ljc@lastebil.no

TRØNDELAG

Fylkesleder

Gunni Kverndal Amundal

Henry Kverndal AS Stilhaugen 34, 7170 Åfjord

Tlf: 72 53 16 34

Mobil: 48 07 52 96

E-post: postmaster@kverndal.no

REGION 7

Regionsjef Odd Hugo Pedersen

Postboks 194, 9156 Storslett

Mobil: 91 57 02 43

Faks: 94 76 23 79

E-post: troms@lastebil.no

Rådgiver Frank Lauritz Jensen

Stordalsveien 9, 8011 Bodø

Mobil: 91 63 12 54

Faks: 75 40 25 01

E-post:flj@lastebil.no

NORDLAND

Fylkessleder Frank Brubakk

Frank Brubakk Transport

Anette Sagensvei 10

8658 Mosjøen

Mobil: 977 0 6819

E-post: fran-bru@online.no

TROMS

Fylkesleder Alf Erik Eliassen

Mobil: 90 12 38 35

E-post: alf-e-el@online.no

FINNMARK

Fylkesleder

Pål Edvind Joakim Olsen

Tlf: 78 44 47 70

Mobil: 948 02 888

E-post: paal@altalastebilsentral.no

Ved din side siden 1974

Siden 1974 har If og NLF samarbeidet om å skreddersy forsikringer til NLFs medlemmer. Hvilke dekninger som må være med, hvor store utbetalingene skal være hvis uhellet er ute – ja til og med hvor mye forsikringene skal koste, blir vi enige om sammen. Velger du If kan du altså være helt trygg på at forsikringen din er laget av noen som virkelig kjenner din hverdag.

Vi skal ha Norges beste forsikringer for transportbransjen. Derfor er det helt naturlig for oss å søke råd hos de som kan mest om transport – sjåførene og transportørene.

Vil du vite mer?

Ta kontakt med en av våre NLF spesialister på 21 49 71 69, eller les mer på if.no/nlf.