– Vi trenger færre festtaler og flere konkrete tiltak som virkelig gjør en forskjell. Mange av våre medlemmer tar allerede i bruk ny teknologi og klimavennlige drivstoff, men vi ønsker å bidra enda mer. Ved å utnytte den eksisterende bilparken mer effektivt, gjennom økte vekter, dimensjoner og bruk av tilgjengelige energibærere, kan vi oppnå betydelige klimakutt både på kort og lang sikt, sier Knut Gravråk, administrerende direktør i NLF. Side 28
– Myndighetene lover flere døgnhvileplasser:
NLF krever handling – ikke ord
Scania tar sikkerhet til et nytt standardnivå
Ny standard: Airbag
Norsk Scania AS skaper en enda tryggere arbeidsplass for sjåføren når airbag i ratt og sidevindu blir standard.* Standarden gjelder alle førerhustyper, med mulighet for tilvalg av sidegardin for passasjer. Scania er siden 2017 eneste lastebilprodusent med sideairbag for det europeiske markedet.
Ta kontakt med din lokale selger for tilbud på en ny og enda tryggere Scania i dag.
*Gjelder på lastebiler solgt nye i Norge fra 15.09.2024
Leder
Døgnhvileplasser skal prioriteres
Unge entreprenører til Brussel
Solcellepark i Vestfold skal gi strøm til elektriske lastebiler
Suksess med Norske Truckers
Ladere for tungbil på Circle K, Vinstra
Ny ladestasjon åpnes i Oslo
Gjør deg klar for Transportkonferansen
NLF tilbyr deg en «psykolog i lomma»
Økte vekter og dimensjoner
Dette skal forhindre lange køer over grensa til Sverige
Veiavgiften i Danmark økes
Arbeider for å få lastebilen inn i kollektivfeltene
Jubilanter
Ung i transport
Husk at yrkessjåfører har prioritert linje inn 175
Regionssider
Gule Sider
42 “
Norske Truckers har gode seertall, og NLF er stolte av å ha bidratt. Serien gir et positivt bidrag til både omdømme og rekrutteringen i næringen. Side 16
LEDER
Administrerende direktør NLF, Knut Gravråk
Transportnæringen krever handling, ikke bare løfter
NLF jobber hver dag for å sikre at våre medlemsbedrifter har gode og forutsigbare rammevilkår. Og er det noe sjåførene våre både har krav på og fortjener, så er det en trygg arbeidsplass med anstendige arbeidsvilkår. Når veiene er fabrikkgulvet vårt, og samfunnet er avhengige av transport for å gå rundt, er det politikerne og Statens vegvesen som er «fabrikksjefene» som ene og alene er ansvarlige for at disse arbeidsvilkårene inkluderer gode og rene toaletter og døgnhvileplasser som ikke stenges om vinteren. Alle vi som har hatt en arbeidsdag bak rattet, vet at dagens situasjon rett og slett er uholdbar.
Da er det svært provoserende å lese Visit Norway sin reklameartikkel om verdens fineste toaletter. De skriver: «Må du, så må du. Og på bilferie i Norge kan heldigvis et dobesøk være en opplevelse i seg selv. Flere av toalettene langs landets nasjonale turistveier inviterer nemlig til storslåtte møter med naturen. Toalettene langs de Nasjonale turistvegene er arkitektoniske mesterverk. Alle unntatt et er designet av kjente eller fremadstormende norske arkitektfirmaer.»
Hvis du er turist fortjener du altså arkitekttegnede toaletter med fantastisk utsikt som er åpne der du måtte trenge det. Ikke bare får du gjort ditt fornødne, det er attpåtil en opplevelse i seg selv. Mens vi som får samfunnet til å rulle, og leverer både rør til folk sine bad og toalettpapir til turistdoene, møter rasteplasser der toalettene ikke er rengjort og doer som er stengt hele vinterhalvåret så vi må svare på naturens kall langs veikanten.
Vår næring skriker etter flere sjåfører. Skal vi klare å rekruttere de, må sjåføryrket være et yrke folk trives i og som de vil anbefale til andre. Om toalettene på Stortinget holdt den samme standarden som langs de norske veiene ville bygget stengt ned umiddelbart og alle blitt henvist til hjemmekontor, frem til situasjonen var forbedret. Og om en norsk bedrift tilbød sine ansatte de samme fasilitetene ville arbeidsminister Tonje Brenna kalt det sosial dumping og krevd en storrengjøring av bransjen – og toalettene.
Politikerne er fullt klar over situasjonen, men de har valgt å ikke gjøre noe med den. Regjeringen har i NTP-en lovet 3,7 milliarder til en tungbilpakke. Denne tungbilpakken skal blant annet inneholde investeringer til døgnhvileplasser og rasteplasser med tungbillading. Men det har ikke stått på løftene tidligere. Det var allerede et tverrpolitisk mål om 80 døgnhvileplasser innen 2024. De klarte bare å etablere 50. At regjeringen nå lover å bygge de siste 30 plassene de neste 5 årene, er noe de er nødt til å vise med handling og ikke ord.
På årets Transportkonferanse, som avholdes på Gardermoen 23.-24. januar 2025, kommer både samferdselsminister Jon-Ivar Nygård og arbeidsminister Tonje Brenna. Altså de to som står ansvarlig for at våre sjåfører har en trygg og anstendig arbeidshverdag. Vi håper derfor at så mange som mulig benytter seg av anledningen til å delta. Det er en fantastisk arena for faglig påfyll, nettverksbygging, og spennende diskusjoner. Og ikke minst, en anledning til å stille politikerne til veggs.
Meld dere på et av neste års høydepunkter på lastebil.no i dag.
Opptrykk eller gjengivelse, helt eller delvis fra dette magasinet er i strid med åndsverksloven og kan ikke gjøres uten tillatelse fra utgiver.
NLF-MAGASINET
Postboks 7134 St. Olavs plass
Besøksadresse: St. Olavs gt. 25, 0130 Oslo Telefon: 415 44 100
E-post: redaksjon@lastebil.no
NLF-Magasinet er organ og talerør for Norges Lastebileier-Forbund. Dets formål er å markedsføre forbundets visjon og synspunkter. NLF er ikke medlem i noen av pressens foreninger.
UTGIVER: Norges Lastebileier-Forbund
ANSVARLIG REDAKTØR: Knut Gravråk: kg@lastebil.no
REDAKTØR: Kjell Olafsrud: ko@lastebil.no
JOURNALIST:
Elisabeth Nodland: en@lastebil.no
ANNONSER: Jørn H. Andersen, mobil: 90 13 08 66
E-post: jha@lastebil.no
ANNONSESTØRRELSER:
Oppslag: b 95 x h270mm
1/1 side: b185 x h270 mm
1/2 side bredde: b185 x h130 mm
1/2 side høyde: b82 x h270 mm
1/4 side: b185 x h65 mm
Formater utfallende annonser
1/1 side: b210 x h297 mm + 3 mm utfallende
1/2 side: b210 x h148 mm + 3 mm utfallende
GRAFISK DESIGN OG PRODUKSJON: design2you as • Rita Caspersen
TRYKK: Rolf Ottesen AS
FORSIDEFOTO: Jamieson Pothecary
Bladet utkommer 8 ganger årlig Opplag nr.8/2024: 11 000
ISSN 1894-1362 (trykt utg.)
ISSN 1894-1370 (online)
Døgnhvileplasser:
Syv år på etterskudd:
Lover minst 25 nye døgnhvileplasser innen 2030
NLFs forslag til nye
Finnmark
• Hammerfest
• Lakselv
• Alta
• Kirkenes
• Kautokeino
Troms
• Tromsø
• Skibotn
• Harstad
Nordland
• Narvik
• Sortland
• Trofors
døgnhvileplasser:
Møre og Romsdal
• E39 Molde
• E39 Molde-Trondheim / Nordmøre
• E136
• E39 Kjøs i Hornindal
• E136 Ålesund / Flatholmen
• Fv 65 Surnadal
Trøndelag
• E39 Betna/Vinjeøra
• E6 Berkåk
• E6 Harran
• E36/Fv714 Våvatnet/Gangåsvatnet
• Fv 17 Høylandet
SKJERMDUMP: Kart fra Google Maps
Vestland
• E39 Os
• E39 Bergen sør
• E39 Bergen nord
• E39 Førde - Skildbrei/Bringeland
• Rv 5 Florø
• E16 Trengereid
• Voss
• Rv 7 Øvre Eidfjord
• Odda
• E134 Røldal
Rogaland
• E39 Stord
TEKST: Elisabeth Nodland
Myndighetene har satt et mål om å etablere 80 døgnhvileplasser innen 2030, men dette målet er allerede syv år forsinket. Norges Lastebileier-Forbund (NLF) har kritisert myndighetene for å være altfor trege, da det opprinnelige målet var å ha 80 plasser på plass innen 2023. Per i dag er det kun 55 døgnhvileplasser tilgjengelige.
• en@lastebil.no
Denne «nysatsningen» er en del av regjeringens tungbilpakke i Nasjonal transportplan (NTP) 2025-2036, som også inkluderer ladeinfrastruktur for elektriske tunge kjøretøy. Som en del av tungbilpakken skal Statens vegvesen utforske ulike modeller for etablering av døgnhvileplasser. Men selv om Norges Lastebileier-Forbund (NLF) er glade for at døgnhvileplasser i det hele tatt nevnes i NTP, er de samtidig ikke imponert over
NLF har gjentatte ganger påpekt at det tverrpolitiske målet om 80 døgnhvileplasser innen 2023 langt fra er nådd. I dag er det kun 55 plasser tilgjengelige, noe som betyr at det fortsatt mangler 25 plasser for å nå det opprinnelige målet.
• Tysvær / Aksdal
• E39/Fv 44 Jæren
• E39/Rv 509 Forus
• E39 Eikeskog (Tysvær)
Agder
• Rv9/Fv42 Evje
• Rv 41
• Rv 41 Åmli
• Rv 9
Buskerud
• E18/E134 Drammen/Lier
• E134 Dagslett
• E134 Fiskumparken/Darbu
• Rv 7 Geilo
Innlandet
• Rv4 Raufoss/Gran
• E16 Kongsvinger/Skarnes
• E16/Rv51 Fagernes
Vestfold
• Horten
• E18 Grenlandsporten
– Vi mener dette er uakseptabelt og at myndighetene har sviktet yrkessjåførene i alt for lang tid. Det er politikerne sitt ansvar at sjåførene ikke møter på uverdige arbeidsforhold langs norske veier, sier administrerende direktør i NLF, Knut Gravråk.
Myndighetenes plan
Statens vegvesen har utarbeidet et samlet plangrunnlag for døgnhvileplasser, rasteplasser og ladeplasser, som skal bidra til å oppfylle regjeringens mål. Vegvesenets prioritet er å fokusere på etablering av døgnhvileplasser fremfor andre typer hvileplasser, inntil målet om minst 80 døgnhvileplasser langs riksvegnettet er nådd.
Telemark
• E134 Åmot
Oslo
• E6 Alnabru
• E6 Taralrud
• E18 Oslo-Drammen
• E6 Åsland
Akershus
• E6 Støkken
• E6 Jessheim
• E16 Bærum-Hønefoss (Sollihøgda)
Døgnhvileplasser:
Prioriteringen av strekninger baseres på klassifiseringen som en del av det transeuropeiske transportnettverket (TNT-T) og mengden godstransport på veien. Statens vegvesen fremhever at tungtransportens behov er det sentrale utgangspunktet for å identifisere og vurdere aktuelle steder.
Videre understrekes det at mye må bygges på kort tid. For å nå målene, i tillegg til de 55 eksisterende døgnhvileplassene,
“Behovet for flere døgnhvileplasser har vært akutt i mange år.
trengs det 30 nye plasser. Dette inkluderer oppgradering av rasteplasser og etablering av ladeinfrastruktur for elektriske tunge kjøretøy.
Det viktigste først
Over de neste 12 årene er det planlagt å bruke 3,7 milliarder kroner på å styrke innsatsen for døgnhvileplasser og lademuligheter for tungbiler. Samtidig skal det også legges til rette for rasteplasser som en del av satsingen.
– Det er avgjørende at vi ikke lar det perfekte bli det godes fiende. Det viktigste nå er å dekke de grunnleggende behovene, som parkeringsmuligheter for hvile, tilgang til toaletter og muligheten til å ta en dusj. Vi kan ikke la byggingen av døgnhvileplasser stoppe opp mens vi venter på løsninger for lading eller alternative drivstofftyper. Disse tilleggene kan heller komme etter hvert, påpeker Gravråk.
Ingen klare indikasjoner på byggestart
I SVVs dokument Tungbilpakken: Hvileog rasteplasser for tunge kjøretøy langs riksvei, viser de til den nasjonale planen for døgnhvileplasser fra 2017, som ble revidert i oktober. Her er det listet opp eksisterende, planlagte og fremtidige plasser, samt områder som skal vurderes.
Det er syv døgnhvileplasser som er oppført som helt eller delvis planlagte,
BEHOVET HAR VÆRT STORT LENGE: Administrerende direktør i NLF, Knut Gravråk, mener myndighetene har hatt god tid til å ferdigstille byggingen av 80 døgn hvileplasser og ber om svar på hvilke garantier næringen har for at målet blir nådd denne gangen. Foto:NLF
mens de resterende er kategorisert som fremtidige eller lokaliteter som må vurderes nærmere. Oversikten gir ingen informasjon om når de kan forventes ferdigstilt eller når byggingen kan starte.
– Hva dette faktisk innebærer i praksis, er derfor umulig å si. Vi stiller oss også spørsmål om hvilke ytterligere vurderinger som må gjøres før arbeidet kan komme i gang når vi vet at det er et akutt behov, sier Gravråk.
Han mener at myndighetene har hatt god tid til å ferdigstille byggingen av 80 døgnhvileplasser.
– Når de nå ligger flere år etter skjema, og tilbudet fortsatt er langt fra tilstrekkelig for å møte transportnæringens behov,
spør vi også hvilke garantier næringen har for at målet blir nådd denne gangen, avslutter Gravråk.
Krever handling
Behovet for flere døgnhvileplasser har vært akutt i mange år, understreker Gravråk.
– I mellomtiden har sjåfører vært tvunget til å parkere på utrygge steder som rasteplasser og langs motorveier, noe som utsetter både sjåfører og andre trafikanter for unødvendig risiko, sier han.
I tillegg er det begrenset tilgang på sanitærfasiliteter på de eksisterende plassene, noe som forverrer arbeidsforholdene ytterligere.
– Om vinteren står sjåfører ofte overfor stengte toaletter på rasteplasser. Dette er uverdige arbeidsforhold, påpeker Gravråk.
Selv om det nå er fremgang, er NLF fortsatt kritiske til at utbyggingen har tatt så lang tid.
– Det er ikke nok at myndighetene setter ambisiøse mål. De må sette handling bak ordene. Vi forventer at SVV raskt setter i gang prosjektene som politikerne har vedtatt og prioriterer dem i sine budsjetter, i større grad enn det vi har sett frem til nå, avslutter Gravråk.
NLF har nå sendt en oversikt over hvor nye døgnhvileplasser bør etableres, til myndighetene som veiledning for videre arbeid.
HUSK dine NLF medlemsfordeler!
Bestill nå fra vårt brede dekkutvalg og vær skodd for vinteren. Vi har dekk til alle biler i alle prisklasser.
Hakkapeliitta Truck F2
Hakkapeliitta Truck E2
Vennligst ta kontakt med din lokale Vianor avdeling for en hyggelig handel. Tlf: 915 11 500. Nærmeste verksted finner du på www.vianor.no/verksteder
Hakkapeliitta Truck D R-Truck Trailer NLF Medlemmer har alltid kjempegode betingelser hos oss i Vianor. Vianor.no
Unge
Dro til Brussel for å diskutere veitransportens fremtid i Europa
Selv om det er langt fra Bryne til Brussel, er avstanden ikke for stor til at to rogalendinger og en østlending kan ta turen når viktige saker for transportnæringen skal diskuteres.
TEKST: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no
Unge lastebileiere og sjåfører fra hele Europa samlet seg i Brussel for den andre utgaven av Unge Entreprenører i Veitransport. Når det er sagt, er det viktig å presisere at det å være ung i transportnæringen har en bred definisjon – du regnes fortsatt som ung selv om du har passert 40 år. Norske deltakere bidro i diskusjoner om rettferdig konkurranse, grønn omstilling og tiltak for å løse sjåførmangelen, med mål om å skape en bærekraftig og attraktiv veitransportsektor for fremtiden.
NLF var på plass med sine representanter
Fjorårets program ble en suksess, og 18.–19. november ble Unge Entreprenører i Veitransport arrangert for andre gang. NLF var naturligvis representert, med politisk rådgiver Stian Skarheim Magelssen, Tore Sigmundsen (eier og driver av Sigmundsens Transport) og Vegard Solvang (grunnlegger av Vegard Transport) til stede. Sammen deltok de i Brussel for å representere Norge og diskutere viktige temaer for veitransportsektoren.
Det var rom for gode diskusjoner, og gruppen – som representerer neste generasjon i veitransport fra Danmark, Norge, Sverige, Finland, Tyskland og Frankrike
– fremhevet behovet for en mer konsekvent og effektiv håndhevelse av reglene i Europas mobilitetspakke.
Anbefaler flere å delta
Tore Sigmundsen forteller at det var veldig lærerikt å være med som deltaker.
– Det var et veldig bra opplegg, og jeg vil absolutt anbefale flere å reise ned og delta på dette programmet, forteller Tore.
Noe av det som kanskje overrasket ham mest, var hvor utrolig lite Norge har å si i spørsmål som angår transportnæringen i Europa.
– Slik jeg ser det, er det helt avgjørende at vi fortsetter å ha god dialog med de nordiske landene gjennom NLA, som kan være med på å påvirke EU. Uten dette samarbeidet er vi sjanseløse, mener Tore.
Vil sikre like konkurransevilkår og rettferdig transport i Europa De norske deltakerne deltok i gode diskusjoner på lik linje med sine europeiske kolleger. Et viktig punkt på agendaen var å sikre at sjåførene returnerer hjem hver tredje eller fjerde uke. Dette inkluderte også håndheving av forbudet mot å ta den lange ukentlige hvilen i førerhytta, samt å sørge for at sjåfører som utfører tredje-
PÅ PLASS I BRUSSEL: Tore Sigmundsen (t.v.), eier og driver av Vegard Solheim Transport. Foto: Stian Skarheim Magelssen
GODE EUROPEISKE KOLLEGER: Det ble også rom for å ta uformelle Magelssen
LÆRERIKT: Både Vegard Solheim (t.v.) og Tore Sigmundsen bidro til diskusjoner om rettferdig konkurranse, grønn omstilling og tiltak for å løse sjåførmangel – med mål om en bærekraftig og attraktiv veitransportsektor i fremtiden.
Foto: Stian Skarheim Magelssen
lands- eller kabotasjeoperasjoner, blir registrert som utstasjonerte arbeidere. Dette er avgjørende for å oppnå like konkurransevilkår og rettferdig transport i Europa.
Reglene er på plass og implementert. Nå må EUs medlemsland sørge for at de stiller tilstrekkelige ressurser til rådighet for å håndheve dem.
Diskuterte det grønne skiftet
De unge entreprenørene møtte representanter fra European Automobile Manufacturers Association (ACEA) for å diskutere den grønne omstillingen av veitransportsektoren og overgangen til utslippsfrie kjøretøy.
Alle deltakerne understreket hvor avgjørende det er at EU og medlemslandene legger til rette for en grønn omstilling i større skala. Særlig viktig er det å skape bedre rammebetingelser for små og mellomstore transportbedrifter som ønsker å investere i utslippsfrie kjøretøy.
Videre konkluderte de med at det i løpet av de neste fem årene bør rettes økt oppmerksomhet mot å sikre tilstrekkelig kapasitet i strømnettet og stabil elektrisitetsforsyning. Dette inkluderer offentlige ladestasjoner, ladefasiliteter ved kundeterminaler og hjemmebaserte løsninger for transportbedrifter. En konkret løsning kan være å reinvestere CO2-inntektene fra veitransportsektoren for å stimulere investeringer i grønn omstilling av sektoren.
En bedre hverdag for sjåførene
Til slutt diskuterte gruppen den presserende utfordringen med sjåførmangel i Europa og behovet for å gjøre yrket mer attraktivt. De unge entreprenørene etterlyste flere trygge og velutstyrte rasteplasser med godt vedlikehold og moderne sanitæranlegg, noe som vil bidra til en bedre hverdag for sjåførene i Europa.
De uttrykte også et sterkt engasjement for å fortsette dialogen med EU-beslutningstakere for å sikre en rettferdig, attraktiv og bærekraftig veitransportindustri som kan møte fremtidens behov.
Hva er Unge Entreprenører i Veitransport?
• I 2023 lanserte NLA, BGL og FNTR i Brussel den første utgaven av Unge Entreprenører i Veitransport.
• Programmet har som mål å gi unge lastebileiere og sjåfører en unik mulighet til å delta i en uformell meningsutveksling med EU-beslutningstakere.
• Det skal legges til rette for erfaringsdeling med kolleger fra Tyskland, Frankrike og de nordiske landene, samt fremme en felles forståelse av utfordringer og muligheter innen veitransportsektoren.
FAKTA
Sigmundsens Transport, og Vegard Solheim, eier og driver av
diskusjoner med europeiske kolleger. Foto: Stian Skarheim
Grått areal langs E18 ska
Statens vegvesen og Hafslund har nylig presentert et spennende pilotprosjekt som skal undersøke om solcelleanlegg langs norske veier kan bidra til å gjøre tungtransporten utslippsfri. Prosjektet ble presentert på Furulund Kro og Motel, et sted som allerede tilbyr moderne døgnhvileplasser for sjåfører. Om alt går etter planen, vil dette området også huse en ny ladestasjon for elektriske lastebiler, og Sandefjord vil dermed bli vertskap for det første prosjektet i sitt slag i Norge.
TEKST OG FOTO: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no
Solkraft på Gråarealer
Solcelleanlegget vil bygges på et 5,5 mål stort «gråareal» langs E18 ved Stokke i Vestfold. Målet er å produsere fornybar energi uten å ta i bruk urørt natur. Solcelleanlegget skal levere strøm til ladestasjoner for tungtransport og vil dermed gjøre veitransporten mer bærekraftig. Med en årlig produksjon på rundt 500 MWh, som tilsvarer 3 000 ladeøkter, vil dette være et stort skritt i retning av grønn omstilling.
Senior prosjektutvikler i Hafslund, Knut Bråten, understreker viktigheten av å benytte «gråarealer» – land som tidligere har vært utnyttet til formål som ikke er naturvern – for å produsere solkraft. Han håper at dette prosjektet vil bane vei for
flere solcelleanlegg langs veiene i Norge i fremtiden, og dermed bidra til et grønnere og mer energieffektivt transportsystem.
Samarbeid for Grønn Omstilling Pilotprosjektet er et samarbeid mellom flere aktører, inkludert Statens vegvesen, Hafslund, Sandefjord kommune, Furulund Kro, Fastcharge og Norconsult. Prosjektet har også fått stor støtte fra Sandefjord kommune, som har vært med på tilretteleggingen. Ordfører Bjørn Ole Gleditsch i Sandefjord er glad for at kommunen har fått være en del av dette innovative prosjektet.
– Nasjonalt og lokalt klarer vi ikke å nå de klimamålene innen fristen som er satt, derfor er det viktig at vi tar med oss
næringslivet for å finne gode løsninger, sier han. Gleditsch påpeker at bruken av gråarealer langs E18 er en fornuftig løsning som både beskytter naturen og bidrar til å nå Norges klimamål.
Satsing på ladeinfrastruktur for Tungtransport
Fastcharge, som eies av Hafslund og Obligo, er ansvarlig for byggingen og driften av ladestasjonen for elektriske lastebiler ved Furulund Kro. Dette prosjektet er en del av Fastcharges nasjonale satsing på ladeinfrastruktur for tungtransport. Etter at den første ladestasjonen åpnet på Alnabru i Oslo tidligere i år, er flere stasjoner under utvikling, inkludert én på Ramsum, og en ny på Ruds-
DELTAR I PILOTPROSJEKT: Fra venstre: Sandefjord-ordfører Bjørn Ole Gleditsch, avdelingsdirektør Tore Jan Hansen i Statens vegvesen, Harald Grytten fra Fastcharge og senior prosjektutvikler Knut Bråten i Hafslund.
l gi soldrevne lastebiler
I DRIFT SOMMEREN 2025: Slik skal solcelleanleggene plasseres langs E18 og gi strøm til ladestasjonen, som skal plasseres på døgnhvileplassen på Furulund i Vestfold. Foto: Norconsult
høgda som skal være ferdig i 2024. Furulund Kro vil dermed bli en viktig del av dette utvidede ladenettverket.
Tore Jan Hansen, avdelingsdirektør i Statens vegvesen, påpeker at dette prosjektet er et viktig steg i retning av en mer bærekraftig transportsektor. Han understreker at det viktigste for Statens vegvesen er å lære fra erfaringene i dette pilotprosjektet, slik at de kan bidra til det grønne skiftet på best mulig måte.
– Dette prosjektet vil vise hvordan solkraft kan benyttes langs veiene for å drive ladestasjoner for tungtransport. Det er viktig å få erfaringer og finne løsninger for fremtidige solcelleprosjekter på riksveiene, sier Hansen.
Miljøvennlig tilnærming på
Furulund Kro
Furulund Kro har også vært en pioner på bærekraftig drift og har allerede solcellepaneler på taket og et CO₂-anlegg tilknyttet kjøle- og fryseanleggene. Terje H.H. Jørvum, som driver kroen, er stolt av dette grønne initiativet.
– Vi har jobbet hardt for å drive bærekraftig. I tillegg til solcellepanelene og CO₂-anlegget, serverer vi kortreist mat og har et eget kildesorteringsanlegg, sier Jørvum.
Kroen er nå klar til å utvide med et ladeanlegg for både tungbiler og personbiler, som vil gjøre det lettere for reisende å få strøm til både kjøretøy og egne elektroniske enheter.
Utfordringer og muligheter
Prosjektet har også noen utfordringer. Å ha et solcelleanlegg langs en trafikkert vei som E18 vil innebære noen praktiske utfordringer, som for eksempel brøyting og salting om vinteren. Men Tore Jan Hansen i Statens vegvesen understreker at det viktigste med dette prosjektet er å lære og få verdifulle erfaringer
GRÅTT BLIR GRØNT: Solcelleanlegget skal bygges på et 5,5 mål stort «gråareal» langs E18 ved Stokke i Vestfold. Prosjektet ble presentert i november, og SVV viser nå frem tomteområdet der solcellene skal plasseres.
Solcellepark:
VIKTIG PROSJEKT: Sandefjord-ordfører Bjørn Ole Gleditsch ønsker prosjektet velkommen og Tore Jan Hansen, avdelingsdirektør i Statens vegvesen, påpeker at dette prosjektet er et viktig steg i retning av en mer bærekraftig transportsektor.
som kan benyttes til fremtidige prosjekter.
– Det vil være noen utfordringer, men erfaringene vi får her vil være avgjørende for videre utvikling, sier han.
Han understreker at strømmen som produseres skal brukes til vegformål. Statens vegvesen krever av sine entreprenører at driften av riksvegene i størst mulig grad skal skje med lavutslipps kjøretøy og maskiner, men ladekapasiteten er begrenset.
Ønsker flere døgnhvileplasser med lademuligheter
Vestfold er en del av NLFs Region 3, og i dette området har de fått til mye når det kommer til å forbedre infrastrukturen og legg til rette for transportnæringen med å etablere moderne døgnhvileplasser.
– Per i dag er det rundt 70 000–80 000 norskregistrerte lastebiler, mange av disse er NLF-medlemmer, og vi representerer derfor mange lastebileiere og arbeidsplasser. Nå som vi står midt i det grønne skiftet, er det avgjørende at det settes i gang et løp for å få på plass tilstrekkelig med ladeplasser, sier Hedi M. Dahl, nestleder i fylkesstyret til NLF Region 3, som var til stede under presentasjonen.
Hun uttrykker glede over at et pilotprosjekt som dette settes i gang i Vestfold og understreker viktigheten av å ha gode
UTÅLMODIG: Nestleder i NLF Vestfold, Hedi M. Dahl, er glad for at et pilotprosjekt settes i gang i Vestfold, men håper på raskere fremdrift for etablering av ladeinfrastruktur.
plass er et flott eksempel på det vi trenger flere av. Det er et sted med matservering, dusj, toaletter og mulighet for klesvask. Dessverre er det mange steder i Norge der sjåfører møter vinterstengte toaletter og har lite tilgang til dusjmuligheter. Døgnhvileplasser med gode fasiliteter er nødvendige for å sikre sjåførene verdige arbeidsforhold og for å oppfylle de strenge kravene til kjøre- og hviletid, sier Dahl.
Håper på raskere fremdrift i det grønne skiftet
Dahl påpeker at de i Vestfold har et godt samarbeid med Statens vegvesen og jobber for å heve standarden på døgnhvileplassene i regionen. Samtidig håper hun på raskere fremdrift når det gjelder etablering av ladeinfrastruktur.
– Det vil være noen utfordringer, men erfaringene
vi får
her vil være avgjørende
videre utvikling “
for
døgnhvileplasser og effektive ladeinfrastrukturer.
– Fasilitetene ved Furulund døgnhvile-
– I Sverige har de kommet mye lenger enn Norge på dette området, blant annet med spesifikke særordninger for etablering av ladeplasser for tungtransport. Vi håper at Norge kan følge etter og få på plass en like god infrastruktur. Prosjekter som det vi ser her i dag er et viktig skritt i riktig retning, avslutter Dahl.
Dette ambisiøse solcelleprosjektet er et spennende steg mot å gjøre tungtransporten grønnere, og med erfaringene fra Furulund Kro kan det bli et viktig modellprosjekt for solenergi langs norske veier i fremtiden.
Helt ny alkolås fra ALÅS
• Helt ny teknologi
• Onlineløsning med blåsehistorikk
• Datalagring
• Varslinger
• Ingen analyseringstid
• Veldig kort oppvarmingstid
• Tidsintervall opp til 3 timer
• App
NLF-TILBUD:
35% på enheten
50% på serviceavtale
Rekruttering:
Lastet med suksess: – Norske Truckers
Serien har bydd på alt fra tårer til latter, fra alvorlige øyeblikk til humoristiske hendelser.
Seks dedikerte yrkessjåfører har latt oss få et unikt innblikk i både sin arbeidshverdag og sine familieliv. På en åpen og ærlig måte har de vist frem en næring de er stolte av, og de har uten tvil vunnet seernes hjerter.
sen» Gjestmoen, Awet Haghos, Julianne Brox, June Bratsberg Strømsnes og Tiril Thengs.
Ifølge Viaplay klatret Norske Truckers til syvende plass i Norden over de mest sette programmene. Blant egenproduksjoner ble serien kun slått av Robinson Danmark og Paradise Hotel Sverige. Imponerende nok hadde premieren på Norske Truckers på TV3 hele 20 000 flere seere enn Viaplays flaggskip, Charterfeber.
spennende jobber. For mange har det også vært en øyeåpner å se at man kan kombinere yrket som lastebilsjåfør med rollen som mor. Flere har sagt at de ikke tidligere hadde trodd dette var mulig, forteller Julianne Brox.
Hun har også fått mange faglige spørsmål, som hvordan man blir yrkessjåfør, hvor lang tid det tar, kostnader og spørsmål om fagbrev og fagprøver.
I løpet av seks uker har Norske Truckers rullet over TV-skjermene. Seertallene viser tydelig at programmet har vært en stor suksess.
Gjennom serien har vi blitt godt kjent med de seks lastebilsjåførene: Bjørn Erik «Bernie» Bergan, Eirik «Viddatas-
– Dette må vi si er en rungende suksess, også på streaming. NLF er stolte av å ha bidratt til denne serien, og vi er sikre på at den gir et positivt bidrag til både omdømmet og rekrutteringen i næringen, sier markedsdirektør i NLF, Kjell Olafsrud.
Mor og yrkessjåfør
– Jeg har fått utrolig mange po sitive tilbakemeldinger, hvor folk har sagt at dette må være en av verdens mest
– For meg har innspillingen vært en gavepakke. Jobben er en av mine tre store kjærligheter, og når muligheten kom der jeg fikk lov til å vise den frem på TV, var det ikke vanskelig å takke ja til dette, sier Julianne.
FORELSKET I JOBBEN: Julianne Brox elsker jobben sin og er stolt av å få representere bilbergerbransjen i Norske Truckers. Foto: Viaplay
TEKST: Elisabeth Nodland
har truffet blink
– Tilbakemeldingene har vært helt fenomenale.
En annen yrkessjåfør vi har blitt godt kjent med, er Tiril Thengs.
– Etter at serien startet, har vi fått mange henvendelser fra unge som ønsker å tilbringe arbeidsuken hos oss. Det er utrolig stas, og tilbakemeldingene har vært helt fenomenale. Endelig har folk fått en bedre forståelse for hvorfor vi kan bli forsinket eller hvorfor ting ikke alltid går som planlagt. Samtidig opplever jeg en helt annen respekt fra noen som tidligere har vært veldig negative til yrket, forteller Tiril.
Hun legger til at det å delta i en slik innspilling har vært svært lærerikt.
– Jeg har lært mye om meg selv og blitt mer bevisst på hva jeg står for.
I tillegg har det vært fantastisk å bli kjent med alle menneskene jeg har møtt. Jeg kan ikke få rost folkene fra Binge nok, sier Tiril entusiastisk.
Tiril takket ja til å være med i Norske Truckers fordi det var en unik mulighet som man sannsynligvis bare får én gang i livet.
– Samtidig brenner jeg for rekruttering og synes det har vært gøy å vise frem vårt flotte yrke til ungdommen der ute, avslutter hun.
Ønsket å vise frem næringen
Bjørn Erik Bergan, kanskje bedre kjent som «Bernie», deler en sterk historie om hvordan en arbeidsulykke med lastebilen førte til at han ble lam og havnet i rullestol. Heldigvis satte dette ikke en stopper for hans karriere som yrkessjåfør, for man skal lete
lenge etter noen som trives bedre i lastebilen enn det Bernie gjør.
– Det beste med å være med i denne serien er å få se jobben min gjennom andres øyne, ikke bare mine egne. I tillegg har det vært fantastisk å se skikkelige videoer av lastebilen min i spektakulær natur, sier Bernie.
Bernie er også aktiv på sosiale medier, men innrømmer at slike imponerende videoer er noe han aldri kunne laget selv.
– Det er derfor veldig fint å kunne vise dette frem gjennom serien, forklarer han. Han ønsket å bidra til serien for å representere bransjen på best mulig måte, samt vise hva som er mulig når man legger til rette for det. Tilbakemeldingene Bernie har fått, har også vært mange.
– Mange har fortalt meg at jeg har inspirert dem til å vurdere yrkessjåføryrket, noe som er veldig givende å høre. Jeg tror det skyldes både serien og synligheten jeg har fått
FÅTT TIL DET HAN VIL: Bjørn Erik «Bernie» Bergan var i en arbeidsulykke med lastebilen som førte til at han ble lam og havnet i rullestol. Heldigvis satte dette ikke en stopper for hans karriere som yrkessjåfør. Foto: Viaplay
Rekruttering:
gjennom sosiale medier. Tilbakemeldingene fra serien går ofte på at folk synes det har vært spennende å få et bredere innblikk i yrket, ikke bare selve kjøringen, sier Bernie.
– En utrolig mestringsfølelse
June Bratsberg Strømsnes ønsket å utfordre seg selv og oppleve noe nytt, og takket derfor ja til tilbudet om å delta i Norske Truckers.
– Det å skulle komme på TV skremte «livskiten» ut av meg, men mestringsfølelsen over å ha turt å gjennomføre det har vært helt ubeskrivelig god. De nye bekjentskapene jeg har fått gjennom innspillingen har også vært fantastiske. Både de andre deltakerne og teamet fra Binge har vært et nydelig knippe mennesker. I tillegg har jeg fått nye gode bekjentskaper i NLF, forteller June.
Hun forteller at det har vært en unik mulighet til å fremme det yrket hun er så stolt av.
– Tilbakemeldingene jeg har fått har vært enormt flotte. Mange forteller at de har fått et helt annet inntrykk og forståelse for yrket, og at det ser mye mer spennende ut enn de hadde trodd. Dersom jeg har vært med på å bidra til dette og klart å vekke interessen hos noen, er mitt mål med serien oppnådd, avslutter June.
Alt startet med Lastebiljonas
Til slutt ønsker vi å hedre minnet av Jonas Aarseth Henriksen, kjent for de fleste som Lastebiljonas. Uten hans entusiasme og dedikasjon til yrkessjåførfaget, hadde Norske Truckers kanskje ikke blitt en realitet.
Jonas hadde alt de lette etter i en deltaker – en som kunne formidle yrkessjåføryrkets essens på en engasjerende og autentisk måte.
Jonas skulle egentlig ha vært med i serien, men han ble brutalt revet bort 17. august 2023.
Ifølge Morten Kjølberg, daglig leder i innholdshuset Binge, startet alt med Jonas. Før de tok kontakt med Viaplay for å selge inn Norske Truckers, var det naturlig å snakke med ham. Samtalen med
LASTEBILJONAS: Jonas Aarseth Henriksen skulle egentlig ha vært med i serien, men han ble brutalt revet bort 17. august 2023. Det var med
sitt engasjement
Jonas gjorde stort inntrykk. Han var full av energi, ivrig og tydelig på at han hadde ventet lenge på at en slik serie skulle produseres i Norge.
I løpet av samtalen bidro Jonas til å «caste» hele programmet. Mange av deltakerne i serien ble valgt ut basert på hans innspill og fantastiske evne til å se hvem som ville passe godt på TV. Hans engasjement og teft har satt et tydelig preg på serien.
LastebilJonas Minnefond: Vipps til: #939300
Jonas det hele startet, og med
og sin teft rakk han å sette et tydelig preg på serien. Foto: Elisabeth Nodland
UTFORDRET SEG SELV: June Bratsberg Strømsnes forteller at Norske Truckers har gitt henne en unik mulighet til å fremme det yrket hun er så stolt av.. Foto: Viaplay
VARIERT ARBEIDSDAG: Tiril har mange ulike oppdrag i løpet av året, og ingen dager er like. Utfordringer oppstår også, men de løses alltid på en god måte Foto: Viaplay
Vi hjelper bedriften din med energisparing
Hos oss får du tjenester som gjør en forskjell – både for miljøet og energikostnadene
fjordkraft.no/energisparing
Tungbillading:
Vinstra får Circle K sine f
Fortsatt bruker de fleste tunge kjøretøy diesel, men stadig flere bruker strøm. For første gang i Norge installerer Circle K ladere som er tilpasset elektriske lastebiler.
TEKST: Elisabeth Nodland
To hurtigladere med i alt fire ladeplasser ble i november satt i drift på Circle K E6 Vinstra. Hver ladeplass leverer inntil 400 kW.
– Dette er noe kundene våre har etterspurt, og jeg er veldig glad for at vi nå har disse laderne på plass. Og for oss her på Vinstra er det selvsagt ekstra stas at vi ble første Circle K-stasjon med tungbillader i Norge, sier en fornøyd daglig leder på Circle K E6 Vinstra, Hanne Skårvold-Vang
Hun forteller at Circle K E6 Vinstra er
Vårt mål er å etablere et ladetilbud som dekker behovet som er i det norske markedet, også for tungbil.
en travel stasjon, med mye trafikk fra både yrkessjåfører, turister og fastboende.
Også kundene ser ut til å være fornøyd med det nye tilbudet.
– Det er ofte litt knot å skulle lade på personbilladerne når man kommer med et stort vogntog.
Det forteller Bjørnar Nilsen-Furuvoll som kjører for Ruuds Transport AS. Han er innom de nye laderne for å lade bilen på vei til Åndalsnes.
– De nye tungbilladerne her på Vinstra er derfor helt supre. Her kan jeg kjøre rett opp til laderne, uten å komme i konflikt med hverken fotgjengere eller personbiler. Jeg gleder meg til at Circle K får opp slike ladere på enda flere stasjoner, forteller han.
Lover flere ladere for tungbil
Anders Kleve Svela, som leder E-Mobility-enheten i Circle K Norge, konstaterer at endelig er de første tungbilladerne på plass i Norge. Vi har hatt tungbilladere i Sverige i et par år allerede, og nå er det endelig de norske stasjonene sin tur. Han lover at Vinstra ikke blir den eneste stasjonen som får tungbilladere.
– Selv om det fortsatt er flest lastebiler som bruker diesel på norske veier, er det stadig flere som velger elektrisk lastebil. Vi vet også fra medlemsundersøkelser i NLF at mange vurderer dette fremover. Da er det viktig at vi i Circle K kan tilby et godt ladenettverk også for tungbil. Vi skal definitivt bygge flere ladeplasser for
denne type kjøretøy. Allerede i løpet av vinteren åpner det flere stasjoner med egne tungbilladere. De fleste kommer i Østlandsområdet, men også stasjoner andre steder i landet vil få tungbilladere etter hvert, sier han.
Mer enn 1000 ladere langs veien Circle K er en av de mest offensive utbyggerne av tungbilladere i Norge, fortsetter Svela. Vi har nå godt over 1000 ladere fordelt på om lag 120 stasjoner. På et tyvetalls av disse finner man ladere hvor det er praktisk mulig å lade tungbil, selv om laderne strengt tatt er ment for personbil.
– Vårt mål er å etablere et ladetilbud som dekker behovet som er i det norske
ørste ladere for tungbil
markedet, også for tungbil. Da er det viktig å ha ladere hvor ikke bare er mulig å lade tungbil hvis man legger godviljen til, men også ladere som faktisk er dedikert for tungbil. Dette innebærer muligheten for gjennomkjøring, slik man er vant med når man fyller diesel. Tungbillading er best når man slipper å rygge, sier han. De nye tungbilladerne er svært enkle i bruk, enten med betalingskort direkte på laderen, appen Circle K Charge, ladebrikke eller firmakort for registrerte kunder. Det er også mulig med Autocharge. Kort fortalt, så fungerer laderne helt likt som resten av laderne i Circle K sitt nettverk. Enklere blir det ikke avslutter Svela.
Norges Lastebileier-Forbund og Circle K samarbeider for å tilby gode fordeler og tjenester til lastebileiere og sjåfører siden 1993. Vi ønsker å minne dere alle om hvilke fordeler dere har hos Circle K som NLF-medlemmer:
• Rabatt på drivstoff, AdBlue, smøremidler og kjemiprodukter.
• Rabatt på elbil-lading.
• 25% på utvalgt mat med Truck Deal.
• Circle K-Koppen til aktive firmakort for tungbil.
NYE LADERE: De fire ladeplassene for tungbil på Circle K E6 Vinstra ble avduket i november. Foto: Circle K
Ny ladepark for tungbile – den største i sitt slag
SATSER PÅ ELEKTRISK: Stadig flere elektriske biler ruller på norske veier. El-kjøretøyene på bildene er blant annet Volvos helt nye el-trekkvogn, samt Vann- og avløpsetatens el-lastebiler, som er
Onsdag 20. november ble en ny ladestasjon for tungbiler åpnet i Oslo. Denne gangen er det Oslobuss som står bak etableringen, men stasjonen vil være tilgjengelig for alle tungbiler. Med denne åpningen dobles ladekapasiteten i hovedstaden, og 16 hurtigladere står klare til å betjene tungbilsektoren.
TEKST: Elisabeth Nodland
– Stadig flere tunge elektriske kjøretøy kjører på norske veier, men lademulighetene har vært altfor få. Det har vi i Oslobuss gjort noe med. Nå åpner vi vår nye ladepark for elektriske lastebiler, busser og andre store kjøretøy, sentralt plassert på Haugenstua i Oslo. Vi tror på å
dele både kunnskap og teknologi, derfor er ladeparken åpen for alle som kjører tunge og lange kjøretøy, sier daglig leder i Oslobuss, Fredrik Eijerstam.
Mens infrastrukturen for å lade elbiler blir stadig bedre, har lademulighetene for store kjøretøyer vært et sorgens kapittel. Selv i hovedstaden er det bare fire-fem ladestasjoner som tilbyr elbusser- og lastebiler lademuligheter. To av dem er dessuten åpne også for privatbiler, så dermed havner tunge yrkesbiler i kø sammen med alle andre som ønsker å lade.
Den største i sitt slag
Oslobuss sin nye ladepark er den største i sitt slag i Oslo, og har hele 16 ladepumper – som alle tilbyr hurtiglading på enten 350 KW eller 400 KW.
STØTTE FRA OSLO KOMMUNE: Prislappen endte på 21 millioner kroner, og støtte på 12 millioner kroner fra Oslo kommune har vært avgjørende for at ladestasjonen kunne bli en realitet. Daglig leder i Oslobuss, Fredrik Eijerstam (t.v.), og lederen for Klimaetaten i Oslo kommune, Heidi Sørensen, har all grunn til å være fornøyde.
– Dette korter ned ladetiden betydelig. I tilknytning til ladeparken åpner vi også en hyggelig lounge med kaffemaskin, gode sitteplasser og selvfølgelig toaletter. Alt er med andre ord tilrettelagt for yrkessjåfører. Det er tross alt forskjell på de som har dette som jobb og de som kjører privatbil, sier Eijerstam i Oslobuss. Onsdag 20. november var det offisiell åpning av den nye ladeparken med Jan
i Oslo
Erik Larssen som konferansier. Lederen for Klimaetaten i Oslo kommune, Heidi Sørensen, sto for den høytidelige åpningen.
Avgjørende støtte fra Klimaetaten Ladeparken kunne ikke ha blitt realisert uten støtte fra Klimaetaten.
Det opprinnelige budsjettet for ladeparken var på 16 millioner kroner, men økte priser i dyrtiden og beslutningen om å inkludere en stor og attraktiv lounge førte til at totalkostnaden endte på 21 millioner kroner. Klimaetaten har bidratt med et tilskudd på 12 millioner kroner. – Det er flott at støtteordningen fra Oslo kommune har bidratt til et bedre ladetilbud for buss- og lastebilsjåfører. Veitrafikk står for nesten halvparten av klimagassutslippene i Oslo. For å nå målet om å bli en utslippsfri by innen 2030, må også tungtransporten gå over til strøm eller biogass. Da trengs gode muligheter for lading, og vi er derfor veldig glade for
TILRETTELAGT YRKESSJÅFØRER: Lade-loungen nevnes som en vesentlig faktor i arbeidet med å legge til rette for yrkessjåfører. Her er det plass til å ta en pause mens bilen lades.
at dette nye ladeanlegget nå er på plass, kommenterte Heidi Sørensen under åpningen.
Sørensen påpekte også at med åpningen av Oslobuss sin ladepark, har kapasiteten for ladere til tunge kjøretøy i Oslo blitt
doblet. Snorklippingen skilte seg imidlertid fra det tradisjonelle.
– Jeg har klippet noen snorer i mitt liv, men aldri offisielt åpnet noe ved å klippe over en dieselslange med tang, sa hun spøkefullt. Med det var ladestasjonen offisielt åpnet.
Tilrettelagt for yrkessjåfører
Til stede var også Jørn Vidar Amundsen fra Vann- og avløpsetaten, som ligger langt fremme i elektrifisering og har rundt 100 el-kjøretøy i stallen, blant annet lastebiler og tippbiler. De får snart verdens første elektriske hjuldrevne gravemaskin fra Volvo. Oslobuss nye ladepark blir nå en del av deres beredskapslading.
Om lag 50 gjester var samlet på Oslobuss hovedkontor på Haugenstua for å markere åpningen. Flere av gjestene trakk frem viktigheten av ladeloungen som en vesentlig faktor for å legge til rette for yrkessjåfører.
unike i sitt slag. Alle foto: Sander Lier
STOR LADESTASJON: Stasjonen har 16 ladepumper som alle tilbyr hurtiglading med en kapasitet på 350 kW eller 400 kW.
OVERGANG TIL STRØM: Lederen for Klimaetaten i Oslo kommune, Heidi Sørensen, sto for åpningen av den nye ladestasjonen, som ble markert ved at hun klippet over en dieselslange.
23. OG 24. JANUAR • QUALITY AIRPORT HOTEL, GARDERMOEN
Transportkonferansen 2025
finner sted på Quality Airport Hotel Gardermoen 23. og 24. januar, og programmet er fylt med spennende temaer og faglige innspill som er avgjørende for transportnæringen.
TEKST: Elisabeth Nodland
I tillegg inviterer NLF Lederforum til en ekstra bonusdag 22. januar, som gir deltakerne en unik mulighet til ekstra faglig påfyll før konferansens offisielle åpning.
Innholdsrikt program
Blant høydepunktene på konferansen finner vi Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård, som gir en viktig oppdatering om statusen i tungbilløftet, et initiativ som er essensielt for utviklingen av transportsektoren. Kjetil Olsen, sjefsøkonom i Nordea, vil dele sine analyser av de økonomiske utfordringene vi står overfor, og gi et innblikk i hvordan han
ser på fremtiden med tanke på prisøkninger på drivstoff og andre nødvendigheter.
Tonje Brenna, statsråd i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, vil gi en oppdatering om regjeringens arbeid mot arbeidslivskriminalitet (A-krim), et stadig mer relevant tema for både myndigheter og næringsliv. Heikki Homås fra Sopra Steria vil deretter diskutere de grønne utfordringene i transportsektoren, med fokus på muligheter og hindringer knyttet til biodrivstoff som en del av overgangen til mer bærekraftige løsninger.
En annen viktig sesjon vil være Harald Berglands presentasjon av sitt forskningsprosjekt om vinterdrift, et tema som er spesielt relevant for transportbransjen i de kalde månedene. NLF-advokatene vil også ta for seg aktuelle saker, inkludert Høyesteretts vurdering av blindsoner.
Kompetansedagen for NLF Lederforum – 22. januar 2025 I tillegg til Transportkonferansen inviterer NLF Lederforum til en kompetansedag 22. januar, samme sted som konferansen finner sted de påfølgende
dagene. Dagen er åpen for alle konferansedeltakere.
Kompetansedagen byr på et intensivt faglig program for ledere i transportnæringen, med fokus på styrearbeid, økonomi, bærekraft og arbeidsrett. Dagen starter med en innledning fra Knut Gravråk, administrerende direktør i NLF, før Styreforeningen gir en grundig gjennomgang av styrets plikter, innføring i aksjeloven og møteledelse.
Etterpå ser vi nærmere på daglig leders rolle, nøkkeltall for rapportering og risikovurdering. Etter lunsj vil økonomi og nøkkeltall være i fokus, med praktiske råd om hvordan regnskap og nøkkeltall som likviditet og avkastning kan brukes som styringsverktøy.
Bærekraft står også på agendaen, med en gjennomgang av hvordan bærekraft kan drive forretningsutvikling, og hvordan bedrifter kan etterleve krav og reguleringer. Dagen avsluttes med en oppdatering på de nyeste endringene innen arbeidsrett, inkludert ansettelser og nattarbeid, ledet av Robert Aksnes fra NLF-advokatene i Advokatfirmaet Vectio.
12.45 Lastebilnæringens omdømme – tiltak for bedret rekruttering: Samtaler og konkurranser med deltagere i Norske Truckers sesong 2
13.30 Messevandring
14.00 Kan vi få til raskere CO2-reduksjon fra veitransporten ved bruk av HVO og annet biodrivstoff? Miljødirektoratet
14.15 Biodrivstoff – muligheter og hindringer v/Heikki Holmås, Sopra Steria
14.30 Samtale ledet av Jan Erik Larsen
14.45 Messevandring
15.15 Ikke avklart
16.00 Slutt for dagen
18.00 Middag
FREDAG 24. JANUAR 2025
09.00 Regjeringens satsing for å få bukt med arbeidslivskriminalitet, Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna
09.20 Politisk samtale med Tonje Brenna og Henrik Asheim
09.45 Messevandring
10.15 Beredskap: En vurdering av sikkerhetssituasjonen og forholdet til transport.
11.30 Lunsj og messevandring
12.45 Presentasjon forskningsprosjekt om vinterdrift v/Harald Bergland, Professor UiT
13.30 Vegdirektør Ingrid Dahl Hovlands halvtime
14.00 Messevandring
14.30 NLF-advokatene – høyesterettsdom om blindsoner
15.00 Teknisk halvtime – utvikling av kjøretøy
15.30 Slutt for dagen
Overvinne:
NLF tilbyr deg en «psykolog i lomma»
Din jobb som lastebilsjåfør kan komme med utfordringer som kan gjøre hverdagen litt ekstra vanskelig. I tillegg kan det være problematisk å snakke om det med andre. Alle NLF-medlemmer har tilgang til appen Overvinne, som er et nyttig selvhjelpsverktøy som kan gi gode støtte og nyttige råd i en vanskelig tid.
TEKST: Elisabeth Nodland
Transportnæringen er en krevende bransje hvor mange tilbringer mye tid alene på veien. Dette kan føre til utfordringer som sosial isolasjon, ensomhet og en uregelmessig døgnrytme – faktorer som påvirker både den psykiske og fysiske helsen. Samtidig må sjåførene balansere sikkerhet med stramme tidsfrister, noe som ofte skaper langvarig stress. Et annet alvorlig aspekt ved yrket er risikoen for trafikkulykker. Etter slike traumatiske hendelser er det ikke uvanlig å utvikle symptomer på posttraumatisk stresslidelse (PTSD). For å møte eventuelle utfordringene har Norges Lastebileier-Forbund (NLF) inngått en avtale med den digitale tjenesten Overvinne.
Enkel tilgang til hjelp med Overvinne
– Overvinne er en lavterskelløsning utviklet for å hjelpe sjåfører med å håndtere vanskelige situasjoner. Gjennom appen får brukerne tilgang til enkle, effektive verktøy som kan bidra til å øke robustheten og takle stress bedre, forklarer Henning Meier, daglig leder i Overvinne.
Han forteller at det også kommer en stor oppgradering i desember som gjør appen til et enda mer kraftfullt verktøy
for å håndtere stress og utfordringer knyttet til yrket.
– Med den nye AI-funksjonaliteten blir Overvinne mer presis, konkret og umiddelbar, sier Meier.
AI-en, som er trent på over ti års psykologifaglig kunnskap, tilpasser rådene direkte til brukernes situasjon. Sjå førene kan nå få støtte akkurat når de trenger det – enten de sitter alene på en rasteplass eller opplever stress og grubling underveis i hverdagen.
Oppfordrer til å teste løsningen
For sjåfører som opplever ensomhet, stress eller ettervirkninger av traumatiske opplevelser, kan Overvinne være et viktig
LAST NED: ned Overvinne-appen ved å scanne denne koden.
verktøy for å forbedre både hverdagen og helsen.
For å laste ned Overvinne-appen kan du enten scanne QR-koden i saken, eller laste den direkte ned fra NLF-appen.
NYTTIG: Gjennom appen får brukerne tilgang til enkle, effektive verktøy som kan bidra til å øke robustheten og takle stress bedre. Foto: Overvinne
Automatiserte vaskeanlegg
Manuelle vaskeanlegg
Serviceavtale
Kjemikalier
WESTMATIC FYLLER 50ÅR
Gjennom 50 år har vi utviklet våre automatiske vaskeanlegg for ikke bare møte, men overgå både krav og forventninger.
Høringssvar:
Økte vekter –nøkkelen til grønnere transport
HØRING: NLF har nå sendt inn sitt høringssvar angående økte vekter og større dimensjoner. NLF mener at et av de mest effektive tiltakene for å redusere klimagassutslippene på kort sikt er å øke totalvekten som lastebiler og vogntog kan transportere. Foto: Jan Egil Sandstad
Transportsektoren er en nøkkelfaktor i det grønne skiftet, og det er ingen tvil om at vår bransje må være en pådriver for å redusere klimagassutslippene.
Dette er både en nødvendighet og en stor utfordring. Likevel er det en realitet at tiltakene for å nå disse målene må være praktisk gjennomførbare for transportbedriftene, som faktisk skal ta stegene mot lavere utslipp.
TEKST: Elisabeth Nodland
Det er ikke politikerne eller kundene som skal kutte utslippene – det må transportbedriftene gjøre.
– Vi trenger færre festtaler, og flere konkrete tiltak som virkelig monner. Mange NLF-medlemmer tar allerede i bruk ny teknologi og klimavennlige drivstoff, men vi ønsker å bidra enda mer. Gjennom mer effektiv utnyttelse av eksisterende bilpark og tilgjengelige energibærere, vil vi kunne få til store klimakutt både på kort og lang sikt, sier Knut Gravråk, administrerende direktør i NLF.
Manglende helhetsforståelse
Han mener det er beklagelig at transportbransjen møter flere hindre fra myndighetene når det gjelder miljøvennlig og effektiv drift.
– Vi ser en manglende forståelse for mulighetene. Delmålet for 2025 vil neppe nås, men med raskere handling og bedre samarbeid kan vi nærme oss klimamålene for 2030. Nabolandene våre er mer fremoverlente, og NLF frykter at dette kan svekke norsk transportnærings konkurranseevne, påpeker Gravråk.
Overordnet er det viktig å ta i bruk de verktøyene som finnes tilgjengelige nå, samt også ta i bruk flere parallelle løp på
veien mot målet om 55 prosent reduksjon av klimagassutslipp i 2030.
Effektivt tiltak
Et av de mest effektive tiltakene for å redusere klimagassutslippene på kort sikt er å øke totalvekten lastebiler og vogntog kan transportere. Dette vil gjøre det mulig å frakte mer gods per tur, noe som både reduserer antall kjøretøy på veiene og klimagassutslippene fra hvert tonn transportert.
NLF er derfor overrasket over Statens vegvesens forslag om økte vekter og dimensjoner, primært gir økte vekter til nullutslippskjøretøy. Dette mener NLF
vil ha en begrenset effekt. Årsaken er manglende infrastruktur og økonomiske insentiver som gjør det vanskelig for mange transportører å ta i bruk slike kjøretøy.
– Vi må utnytte dagens teknologi bedre samtidig som vi forbereder oss på fremtiden. En teknologinøytral tilnærming til vektøkninger vil bidra til både effektivisering og utslippsreduksjon, sier Gravråk.
Dagens forslag vil utelukke for mange
Høringen foreslår kun økte vekter på lastebil med slepehenger. Dette er en vogntogkombinasjon som bransjen har svært få av i dag, da utviklingen for 20 år siden gikk mot trekkvogn med semitrailere. Dette skjedde for å holde tritt med konkurransen og sikre fleksibilitet.
– Med ensidige vektøkninger kun på slepehengere utfordres trafikksikkerheten kraftig. NLF er sterkt bekymret for at dette medfører økt trafikksikkerhetsrisiko for transportører og medtrafikanter, noe vi ikke kan akseptere, understreker Gravråk.
NLF har i sitt høringssvar flere innspill på hvilke kjøretøy og vogntogkombinasjoner som bør få økte vekter.
3-akslet lastebil: NLF krever 28 tonn på bil og 28 på tilhengeren til totalvekt 56 tonn, uansett drivmiddel og akselavstand.
3-akslet trekkvogn med 3-akslet «norsk» semitrailer: NLF krever 28 tonn på bilen og 27 tonn på semitraileren, med totalvekt på 53 tonn som i Sverige og Danmark.
For 4- og 5-akslede biler foreslås ingen vektøkninger, verken basert på tekniske
TRENGER FORUTSIGBARHET: – Vi trenger et solid faktagrunnlag som kan omgjøre festtaler til konkrete tiltak, sier administrerende direktør i NLF, Knut Gravråk. Foto: NLF
egenskaper eller vektkompensasjon for nullutslipp. Minsteavstander for eventuell vektøkning er heller ikke vurdert, noe som er gjort i Sverige, Danmark og flere andre land. NLF mener SVV må utrede dette grundigere. Disse bilene brukes mye i bygg og anlegg, med eller uten påhengsvogn. NLF støtter Maskinentreprenørenes Forbunds (MEF) høringssvar for disse kjøretøyene og vogntogkombinasjonene.
Brubelastning må ikke begrense mulighetene
NLF mener at broer ikke skal overbelastes, men påpeker at kun fire prosent av broene har lavere klassifisering enn Bk10/60 og at disse sjelden brukes til næringstransport. Dette bør ikke begrense muligheten for økte vekter, særlig når naboland har høyere vektgrenser basert på tilsvarende beregninger.
Viktige TØI-rapporter bør lyttes til I høringssvaret fra NLF understrekes det også at de to siste TØI-rapportene viser at økte vekter er samfunnsøkonomisk lønnsomme og et raskt, effektivt virkemiddel for å fremme nullutslippskjøretøy, samtidig som det sikrer forutsigbarhet og inkluderer mindre transportører. De vektlegger også at det er behov for økte virkemidler for å komme i mål.
For å lykkes med det grønne skiftet må Norge kombinere dagens realiteter med langsiktige mål. Gravråk avslutter med en tydelig oppfordring:
– Tiltakene må være realistiske og gjennomførbare – vi må handle nå.
Lært av fjorårets snøkaos: Millionløft gjør E18 bedre rustet
Etter fjorårets snøkaos på E18 ved Ørje har Statens vegvesen gjennomført flere tiltak for å bedre vinterberedskapen og trafikksikkerheten. Norges Lastebileier-Forbund (NLF) roser innsatsen, som inkluderer nye nødåpninger, avansert overvåkning og en tilrettelagt kjettingplass for tungtransport.
OG FOTO: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no
Etter fjorårets kaotiske snøvær på E18 har Statens vegvesen gjennomført en rekke tiltak for å bedre sikkerheten og tilgjengeligheten på veien. Blant disse er nye nødåpninger i midtdeleren, forbedret kameraovervåkning og en egen kjettingplass for tungtransport.
– Vår viktigste oppgave i Statens vegvesen er å sørge for trygge og fremkommelige veier. Når veiene er tørre og trafikken flyter, er vi fornøyde og oppnår god trafikksikkerhet. Men noen ganger oppstår det situasjoner vi ikke hadde forutsett, sier avdelingsdirektør Nils Karbø.
Lærdom fra fjorårets kaos
Karbø viser til hendelsen 30. oktober 2023, da store snømengder på kort tid førte til full stans på E18 ved Ørje. Rundt 200 vogntog og biler ble sittende fast på grunn av forholdene.
Situasjonen førte også til sterk kritikk fra Norges Lastebileier-Forbund (NLF), som krevde at noe måtte gjøres for å forhindre en gjentakelse.
– Det er ikke slik vi ønsker det skal være. Derfor har vi sett på hva vi kan gjøre for å unngå lignende situasjoner, forklarer han.
Blant tiltakene som er gjennomført i løpet av det siste året, er installasjonen av et 360-graders overvåkingskamera ved kontrollstasjonen. Dette gjør det mulig for Veitrafikksentralen i Oslo å følge med i sanntid og raskt ta grep om situasjoner skulle oppstå.
– I fjor manglet vi denne teknologien, og det førte til at vi ikke hadde full oversikt. Nå kan vi holde kontakt med nødetatene og andre aktører, noe som gir oss bedre muligheter til å håndtere situasjoner tidlig, forklarer Karbø.
Bedre tilgang for nødetater I tillegg til kameraovervåkning er det etablert fem nødåpninger i midtdeleren på en fem kilometer lang strekning. Disse kan demonteres på 10–15 minutter, noe som gir rask tilgang for nødetater, brøytebiler og bergingskjøretøy. Åpningene kan også brukes til å dirigere trafikken
GODE TILTAK: Kim Eirik Kongshaug (t.v.), Nils Karbø og Erik Wolff i Statens Vegvesen la frem de ulike tiltakene som er gjort for ikke å havne i samme kritiske situasjon som i fjor.
TEKST
over i motsatt kjørefelt eller sende biler tilbake der de kom fra.
– Slike løsninger finnes andre steder i landet, men her er de utformet slik at de kan demonteres raskt, forklarer Kim Eirik Kongshaug, byggeleder for drift i Statens vegvesen.
Fornøyde
Etter en gjennomgang av tiltakene som er satt inn, og en omvisning på kontrollstasjonen, er regionsjef i NLF, J. Kristian Bjerke godt fornøyd med resultatet.
– Dette er veldig gode nyheter. Vi har hatt store problemer på flere av grensestasjonene, og det som skjedde her i Ørje i fjor, var nesten surrealistisk – 100 lastbiler ble stående i kø i et halvt døgn og var nær ved å fryse i hjel. Det at Statens vegvesen nå har tatt tak så raskt og fått på plass dette nye anlegget, er vi veldig fornøyde med, sier Bjerke.
Det at Statens
vegvesen nå har
tatt tak så raskt og fått på plass dette nye anlegget, er vi veldig fornøyde med.
Forbedringer for tungtransport
På motsatt side av kontrollstasjonen er det anlagt en ny plass for pålegging av kjetting for lastebiler. Dette skal gjøre det enklere for sjåførene å forberede seg før de siste bakkene mot svenskegrensen, og dermed unngå at kjøretøyene blir stående fast.
– Kjetting er avgjørende når det kommer snø og glatte veier. Mye av problemet er utenlandske vogntog som ikke er godt nok skodd. Den nye lommen for kjettingpålegging gjør det enklere for alle som trenger å sette dem på. Det er et flott trafikksikkerhetstiltak, sier Bjerke.
Han fremhever også samarbeidet med Statens vegvesen om den årlige kjettingdagen 1. november, der både norske og utenlandske sjåfører får opplæring i riktig bruk av kjetting.
– Dette tiltaket gir sjåførene god plass og mulighet til å få satt på kjettingene, noe som bidrar til å øke trafikksikkerheten, avslutter Bjerke.
Avdelingsdirektør Nils Karbø legger også til at Statens vegvesen har intensivert kontrollene av lastebiler for å sikre at de har riktig mønsterdybde på dekkene og bruker kjetting når det er nødvendig.
– Alt dette bidrar til økt beredskap i vintermånedene, legger Karbø til.
Kostbare oppgraderinger
Tiltakene har imidlertid kommet med en betydelig prislapp. Ifølge Kongshaug har oppgraderingene kostet omtrent fire millioner kroner pluss merverdiavgift.
– Selv om det er en investering, håper vi dette gjør oss bedre rustet til å håndtere utfordringene vinteren bringer, avslutter han.
FORNØYD: Regionsjef J. Kristian Bjerke roser Statens vegvesen for jobben de har gjort på E18 fra Ørje til svenskegrensa.
VIKTIG TILTAK: Nødåpninger som er montert i midtrekkverket på E18 ved Ørje, skal gjøre det mulig å slippe gjennom og dirigere trafikken ved store snøfall og andre alvorlige hendelser. Foto: Ole-Johan Rudsrud / Statens vegvesen
Fra nyttår blir det dyrere å kjøre lastebil i Danmark
Fra 1. januar 2025 blir det litt mindre «deijlig å være norsk i Danmark». Da innfører danskene en ny kilometerbasert veiavgift for alle kjøretøy over 12 tonn. Dette vil føre til økte kostnader for transportbransjen, noe som igjen kan gjøre frakt dyrere.
TEKST: Elisabeth Nodland
Den nye avgiften gjelder det danske statsveinettet og deler av det kommunale veinettet (rundt 10 900 kilometer).
Dette utgjør omtrent 75 prosent av det totale antallet kilometer som kjøres med lastebiler i Danmark.
Fra 1. januar 2028 utvides avgiften til hele det danske offentlige veinettet, som omfatter cirka 75 000 kilometer.
Hvilke kjøretøy omfattes?
• Fra 2025 gjelder avgiften for lastebiler over 12 tonn.
• Fra 2028 vil den også gjelde for tunge kjøretøy over 3,5 tonn.
• Busser er unntatt fra avgiften.
Prisberegning
Avgiften er kilometerbasert og varierer avhengig av hvor du kjører og om du befinner deg i en lavutslippssone. Kostnaden beregnes ut fra:
• Kjøretøyets vekt (3 vektklasser)
• CO2-utslippsklasse (5 klasser)
Overvåkning og bøter
Systemet overvåkes med automatiserte kameraer som leser nummerskilt ved faste og mobile sjekkpunkter, likt det vi kjenner fra Norge.
Overtredelser kan resultere i bøter på 4 500 DKK.
BOMBRIKKE
under kan dere se hvordan bestillingsprosessen av ny bombrikke gjennomføres via Circle Ks kundeportal. Foto: Circle K
BESTILL BOMBRIKKE VIA CIRCLE K: I figuren under kan dere se hvordan bestillingsprosessen av ny bombrikke gjennomføres via Circle Ks kundeportal. Foto: Circle K
Circle Ks løsning
Circle K tilbyr en bombrikkeløsning via EETS-brikken, som kan brukes på det nye systemet i Danmark og resten av
Europa. Bombrikker kan bestilles gjennom Circle Ks kundeportal, men aktiveres først etter nyttår.
BESTILL
VIA CIRCLE K: I figuren
Tungbilfelt:
Nå arbeides det for å få varetransporten
NLF har lykkes i å hindre et forslag om å slippe elbilene tilbake i kollektivfeltet på E18, som ble fremmet av flere partier. Nå jobber de for å få tungtransporten inn i kollektivfeltene, noe som vil bedre trafikkflyt, redusere utslipp og sikre effektiv varelevering i Oslo-området.
NLF tok tydelig avstand fra forslaget, som ble fremmet av Høyre, Fremskrittspartiet, SV og Venstre, og advarte på forhånd om konsekvensene av en slik gjenåpning. Administrerende direktør i NLF, Knut Gravråk, understreket at lastebilsjåfører i NLFs medlemsbedrifter ikke har noe alternativ til veiene når de transporterer store mengder gods som mat, betong eller byggevarer. Han påpekte også at personbilister som pendler til Oslo, har mulighet til å benytte kollektivtransport.
Fikk ikke flertall
Da de fire partiene fremmet forslag om å slippe alle elbiler tilbake i kollektivfeltet på E18, reagerte NLF umiddelbart. Gjennom hyppig møtevirksomhet på Stortinget, ledet av administrerende
OPTIMISTISK: – Dette er bare begynnelsen. Vi har god dialog med Statens vegvesen og er derfor optimistiske med tanke på videre fremgang, sier regionsjef J. Kristian Bjerke. Foto: NLF
NYTTETRANSPORTEN MÅ PRIORITERES: Elbilene ble ikke sluppet tilbake i kollektivfeltet. Nå jobber NLF videre for å gi nyttetransporten tilgang
direktør Knut Gravråk og regionsjef J. Kristian Bjerke, klarte NLF å overbevise et flertall til å stemme mot forslaget. Et flertall i Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, MDG og Pasientfokus, stemte imot forslaget og argumenterte for at midlene heller bør brukes til å styrke busstilbudet i Akershus.
Viktig seier
NLF ser dette som en betydelig seier for transportnæringen, med et klart mål om
å få åpnet kollektivfeltene for varetransport.
– Vi risikerte et alvorlig tilbakeslag, men gjennom en samlet og målrettet innsats klarte vi å forhindre en svært uheldig utvikling, sier Bjerke.
– Denne saken har lenge vært en prioritert oppgave for NLF Oslo & Akershus. Vi har allerede fått på plass egne tungbilfelt på strekningene Hvam-Tangerud og Taraldrud-Klemetsrud på E6. Dette har vist seg å være et effektivt tiltak for å redusere køer, kutte
TEKST OG FOTO: Elisabeth Nodland
varetransporten inn i kollektivfeltet
utslipp og sikre at samfunnskritiske varer som mat, betong og byggevarer når frem i tide, sier Bjerke.
Økende utfordringer
Han forteller at erfaringene fra disse strekningene er svært gode, men understreker at det fortsatt byr på utfordringer å få god trafikkflyt inn og ut av Oslo for tungtransporten.
– Lastebiler som transporterer samfunnskritiske varer i Oslo-området møter stadig større utfordringer med lange køer
som følge av stengingen av Ring 1. Køtiden medfører store kostnader, ikke bare økonomisk – rundt 20 kroner per minutt – men også med hensyn til kjøre- og hviletidsregler samt økte utslipp, forklarer Bjerke.
– Går alt etter planen, regner vi med at lastebilene kan få tilgang til kollektivfeltet på E18 tidlig neste år. “
For å bedre situasjonen jobber NLF Region 1 målrettet for å få åpnet flere tungbilfelt. Dette er essensielt for å sikre en mer effektiv varelevering i områder preget av trafikkproblemer og lange køer. Økt tilgang for tungtransporten til disse feltene vil ikke bare redusere forsinkelser, men også avlaste de allerede overbelaste-
de veinettverkene. Dette vil forbedre fremkommeligheten for alle trafikanter, samtidig som det skaper bedre arbeidsforhold for lastebilsjåførene.
Optimistisk
Veien videre krever tett dialog med politiet, Statens vegvesen og departementet. Likevel er Bjerke optimistisk.
– Går alt etter planen og vi får tommelen opp, regner vi med at lastebilene kan få tilgang til kollektivfeltet på E18 tidlig neste år. Dette vil være en stor milepæl og vil bane vei for utvidelser til lengre strekninger både sørfra og nordfra, forklarer Bjerke
Selv om dagens tungbilfelt er begrensede, gir de en viss avlastning og er et viktig første skritt.
– Dette er bare begynnelsen, og nå skynter vi oss sakte. Vi har god dialog med Statens vegvesen og er derfor optimistiske med tanke på videre fremgang, avslutter Bjerke.
NLF fortsetter arbeidet med å sikre at transportnæringen kan fungere effektivt, samtidig som man tar hensyn til miljø og samfunnets behov for pålitelig varelevering.
tilgang til disse feltene fra Asker og inn til Oslo. Foto: NLF
HAR IKKE NOE ALTERNATIV: Administrerende direktør i NLF, Knut Gravråk, påpeker at lastebilsjåfører i NLFs medlemsbedrifter ikke har noen alternativer til veiene når de transporterer store mengder gods som mat, betong eller byggevarer. Foto: NLF
Ble hedret for lang og tro tjeneste hos Arild Olsbakk Transport
To dedikerte sjåfører, hver med flere tiår bak rattet hos Arild Olsbakk Transport, ble nylig hedret for sin eksepsjonelle innsats. Med imponerende 8,2 millioner kjørte kilometer til sammen, nesten ingen skader og eksemplarisk arbeidsmoral, har de skrevet seg inn som viktige kapitler i selskapets historie.
Nå har de to fått tildelt medaljen for lang og tro tjeneste fra Det Kongelige Selskap for Norges Vel, en utmerkelse som gjennom 135 år har vært et symbol på dedikasjon og arbeidsglede.
Arne Ingar Horten:
36 år i selskapet
Daglig leder og eier, Arild Olsbakk, startet medaljeutdelingen med en varm hyllest til Arne Ingar Horten, som har vært en viktig del av selskapet siden 1988.
– Du har vært her sammenhengende i 36 år, og det står det stor respekt av. Horten startet sin karriere med en Scania 141, men fikk allerede i 1989 en Volvo F12. Det vakte bekymring hos firmaets grunnlegger, Odd Olsbakk, som fryktet at kjøpet skulle føre til økonomiske problemer.
– Nå trodde han konkursen skulle bli et faktum, men slik ble det heldigvis ikke, sa Arild Olsbakk.
Volvo F12 tjente Horten trofast i åtte år, før han i 1997 gikk over til en F12 Royal. Senere har han hatt flere biler, blant annet en FH16 i 2006, en FH16/750 i 2012 og en FH580 i 2020. Sistnevnte var imidlertid kanskje en liten skuffelse, ifølge Olsbakk.
Da skulle han ned 210 hestekrefter og samtidig kjøre ti tonn mer altså 15 kilo mindre per hestekreft enn hans første bil, men det har gått bra det også. I løpet av sine 36 år hos Arild Olsbakk Transport
har Horten hatt seks biler og kjørt hele 4,6 millioner kilometer.
Tor Arne Skancke: 30 år med lojal tjeneste
Tor Arne Skancke begynte hos Arild Olsbakk Transport i 1994, først for å hjelpe med å laste noen lass. Det ble raskt mer enn det, og han har vært en fast del av selskapet siden.
– Det har blitt mange turer med kraftfôr opp og ned Østerdalen, innledet daglig leder Arild Olsbakk under medaljeutdelingen.
I 1994 fikk Tor Arne sin første bil, en Volvo FH420, etter en kort periode i en F12. Planen var å kjøre flis én vei og
kraftfôr den andre, men da barkebiller begynte å dukke opp i kraftfôret, ble det kun kraftfôrtransport.
I 1998 byttet han til krokbil etter endringer i transporten, og siden den gang har han kjørt krokbil fast. På 30 år har han hatt seks lastebiler og tilbakelagt hele 3,6 millioner kilometer.
– Jeg er sikker på at du kjenner hver silo og innblåsningsrør i Østerdalen, sa Olsbakk med et smil, før han takket Tor Arne for innsatsen, hans rolle som mentor, og bidragene i styret.
Med en slik dedikasjon og lojalitet gjennom så mange år er både Arne Ingar og Tor Arne en verdige mottakere av medaljen for lang og tro tjeneste.
BLE HEDRET: Arne Ingar Horten (til venstre) og Tor Arne Skancke ble begge hedret med medaljen for lang og tro tjeneste fra Det Kongelige Selskap for Norges Vel.
TEKST OG FOTO: Elisabeth Nodland
Vi er et landsdekkende team med bred kompetanse til å gjøre din hverdag enklere. For mer informasjon, ta kontakt med din lokale NLF-ekspert:
De som ennå ikke har søkt, vil mest sannsynlig ikke få det behandlet innen fristen 1. januar 2025. Det oppfordres likevel til å sende søknad så raskt som mulig, men Statens vegvesen (SVV) melder om lange køer og lang saksbehandlingstid på grunn av den økte mengden søknader før nyttår.
TEKST: Elisabeth Nodland
Nasjonale gods- og turvognløyver (hvite med rød kant) er gyldige fram til 01.01.2025. Etter dette må alle som driver løyvepliktig gods- eller turvogntransport ha fellesskapsløyve. Fellesskapsløyver er i fargen blå, og kan benyttes i både nasjonal og internasjonal transport.
Selv om du bare kjører i Norge, må du bytte ut de røde løyvene. Vi vet at mange tror dette kun gjelder transportfirmaer med oppdrag i utlandet. Det er feil. Lastebileiere som kun har transport i Norge, må også ha fellesskapsløyve fra nyttår.
Holder åpent i romjulen
Da NLF snakket med Statens vegvesen i oktober var det 3600 selskaper som ikke hadde søkt om fellesskapsløyve. Nå har tallet falt til rundt 3000.
– Vi tar forbehold om at noen av disse kanskje ikke skal videreføre driften, eller at det er et etterslep av foretak som er i prosess med å søke. Uansett er det fortsatt mange, sier May-Britt Berge Solheim, seksjonssjef i Statens vegvesen.
Hun forteller at Statens vegvesen nå opplever stor pågang og lange ventetider.
– Vi jobber så raskt vi kan og ønsker å sende ut så mange løyver som mulig før nyttår. I år holder vi også åpent i romjulen, understreker Solheim.
Pass på å ta med all nødvendig dokumentasjon
Hun oppfordrer alle som ikke har søkt, men skal gjøre det, til å gjøre det så snart som mulig. Videre ber hun om at alle søkerne setter seg grundig inn i søknadsprosessen og sørger for at alle nødvendige dokumenter er i orden før søknaden sendes.
– Det er overraskende mange som får brev om manglende dokumentasjon, noe som forsinker behandlingen. Vi mottar også mange telefoner med spørsmål som kan besvares enkelt ved å sjekke våre nettsider. Selv om vi selvfølgelig svarer på henvendelser, tar dette tid og bidrar til forsinkelser i prosessen, sier Solheim. Ingen vil motta fellesskapsløyvene før søknaden er godkjent og gebyret er betalt. Et tips er å fremskynde forfallsdatoen slik at betalingen skjer så raskt som mulig. Statens vegvesen sender løyvene samme dag som betalingen registreres.
Husk også å ta med deg de nye fellesskapsløyvene så snart du mottar dem. De gamle nasjonale løyvene blir ugyldige umiddelbart etter at de nye er mottatt.
Kan bli bøtelagt
Dersom du ikke har gyldige løyver og blir tatt i kontroll, risikerer du en bot på 60 000 kroner. I tillegg kan du ikke drif-
te foretaket før dette er ordnet. Med andre ord: Det kan raskt bli dyrt.
Har du spørsmål om gods- og turvognløyver, kan du sende dem på e-post til transportloyve@vegvesen. no (merk henvendelsen med gods-/ turvognløyve) eller ring oss på 22 07 30 00. Telefonåpningstiden er: Mandag-fredag kl. 9.00-kl. 14.00
BLIR UGYLDIG: Nasjonale godsog turvognløyver (hvite med rød kant) er gyldige fram til 01.01.2025. Etter dette må alle som driver løyvepliktig gods- eller turvogntransport ha fellesskapsløyve. Foto: svv FAKTA
Dette skal med i søknaden:
• Søknadsskjemaet må fylles ut i sin helhet. Husk dato og signaturer.
• Politiattester for foretaket, daglig leder, transportleder og styreleder.
• Skatteattest.
• Dokumentasjon på transportleders tilknytning til foretaket, se søknadsskjema.
• Dokumentasjon på transportleders kompetanse, se søknadsskjema.
• Du må identifisere deg med BankID eller lignende ved innsending.
Nå bygger vi flere fyllestasjoner
Gasums nettverk av fyllestasjoner fortsetter å ekspandere. Akkurat nå planlegger vi ni nye fyllestasjoner i Norge. Stasjonene plasseres ved strategisk viktige knutepunkter, slik at flere kan bytte til fornybar biogass.
FINN DIN
NÆRMESTE
FYLLESTASJSON:
ANDRE AKTØRER
FLYTENDE BIOGASS PLANLAGT
KOMPRIMERT BIOGASS
80
03.12
Sigurd Auen, 3090 Hof
Sigurd har hatt en lang og innholdsrik karriere som lastebilsjåfør. Han begynte bak rattet allerede som 18-åring i 1962, den gang med materialtransport i en Volvo. I 1987 etablerte han sitt eget firma og tilbrakte flere år med faste turer mellom Holmestrand og Haugesund, hvor han fraktet flis i sin trofaste lastebil. Nå nyter Sigurd pensjonisttilværelsen og bruker gjerne dagene på gåturer.
80
17.12
Harald Bjørgum, 7357 Skaun
Den 1. januar 1963 satte 18 år gamle Harald Bjørgum seg bak rattet på sin fars Mercedes L322 grusbil for aller første gang. Tre år senere tok han over bilen, og med det startet han som lastebileier. Siden den gang har Harald blant annet jobbet i en årrekke med brøyting og strøing for Vegvesenet og Mesta, i tillegg til å ha arbeidet med transport av grus og pukk for Skaun kommune.
Fødselsdager i januar
90 år
13. Jan Lauritsen, 9325 Bardufoss
85 år
04. Kjell Undli, 2847 Kolbu
17. Dagfinn Brenna, 3414 Lierstranda
28. Åge Lernæs, 7058 Jakobsli
80 år
05. Torbjørn Hasvollseter, 2619 Lillehammer
10. Gunnar Vinnord, 3350 Prestfoss
16. Bjørn A. Prytz, 1406 Ski
16. Bjørn Halvorsen, 3748 Siljan
19. Thorbjørn Johansen, 1305 Haslum
19. Olav Lauvstad, 6133 Lauvstad
24. Lars Smedegård, 6885 Årdalstangen
75 år
01. Odd Nordgård, 7318 Agdenes
08. Trond Ove Skoglund, 9511 Alta
10. Vidar Lier, 1816 Skiptvet
17. Bjørnulv Haugen, 3748 Siljan
19. Steinar Enderød, 1591 Sperrebotn
27. Vidar Egil Lystad Nilsen, 2001 Lillestrøm
70 år
03. Håkon Birkeland, 5960 Dalsøyra
04. Tor Arne Helle, 1820 Spydeberg
10. Jostein Rasmussen, 9151 Storslett
20. Bottolv Bruheim, 6763 Hornindal
22. Bjørn Felde, 2870 Dokka
24. Leidulf Hillestad, 6857 Sogndal
60 år
09. Ståle Hagadokken, 2930 Bagn
11. Ole K. Rundhaug, 8630 Storforshei
12. Arild Hauger, 1820 Spydeberg
12. Kai Kristian Schei, 7203 Vinjeøra
18. Lars Mathisen, 3430 Spikkestad
19. Stig Arild Losen, 7228 Kvål
23. Dan Sollie, 1900 Fetsund
24. Hogne Olsen, 8530 Bjerkvik
50 år
01. Anders Hanstad, 2422 Nybergsund
20. Paal-Andreas Stabell, 9180 Skjervøy
21. Kenneth Bakke, 3300 Hokksund
25. Thomas Barlien, 7863 Overhalla
28. Håkon Kristengård, 6422 Molde
40 år
11. Øivind Prestegården, 3160 Stokke
13. Kenneth Birkeland, 5960 Dalsøyra
22. Thomas Thue Solberg, 5282 Lonevåg
24. Hallgeir Lindland, 4100 Jørpeland
Nye Actros L med ProCabin:
Aerodynamisk vinneroppskrift.
Et banebrytende nytt førerhus med økt aerodyamikk er gode nyheter for alle som ønsker seg lavere drivstofforbruk. Samtidig er komforten og sikkerheten høyere enn noen gang tidligere. Det gjør Actros L til den kanskje sikreste og mest behagelige arbeidsplassen en sjåfør kan ønske seg.
Ung i transport:
Veien til fast jobb hos Gulla Transport
Steffen Skålvik Betten trives som sjåfør hos Gulla Transport, hvor et godt arbeidsmiljø og tett oppfølging fra sjefen har gjort hverdagen både trygg og inspirerende. Med fokus på trivsel og samarbeid, har han funnet seg godt til rette bak rattet – enten han navigerer smale fjordveier eller kjører langt utenlands.
TEKST OG FOTO: Jan Egil Sandstad • janegils@live.no
Mange unge er usikre på hva de skal bli og hvilke karrierevalg de skal gjøre. Slik var det også med Steffen Skålvik Betten. Han er oppvokst i grenda Betna, nær
Halsa i Heim kommune, en drøy halvtime fra Surnadal hvor han nå både bor og jobber. Men han har alltid hatt interesse for bil og traktor. Litt arvelig belastet er han nok også, med en bestefar som kjørte lastebil på anlegg og en onkel som også har vært innom transportnæringen. Steffen vurderte også gravemaskin eller dumper, men tenkte at det var enklere å ta maskinførerbevis senere, hvis det skulle
bli aktuelt. Det ble derfor Transport og logistikk på Kristiansund videregående skole og deretter 19-ukers kurset samme sted. Her var han ferdig i 2020.
Godt tatt imot Steffen ble kjent med Gulla Transport under sin praksisperiode.
– Jeg merket at de tok trivsel på alvor og følte jeg var i gode hender her, sier Steffen. Jeg var derfor superfornøyd med å få fast jobb hos Gulla.
Gulla Transport AS har røtter tilbake til 1979 og har ni lastebiler i drift for Sur-
Navn: Steffen Skålvik Betten
Alder: 23 år
Bor: Surnadal
Jobb: Kjører materialer for Talgø og mye annet
Arbeidsgiver: Gulla Transport AS Kjører privat: 2011-modell BMW 530D, 1990-modell Opel Corsa og 1986-modell BMW 535i (sommerbil)
Sivil status: Singel
I en serie artikler møter vi tungbilsjåfører under tretti år, blir litt kjent med dem, hører deres bakgrunn for yrkesvalget, hva de tror om fremtiden i transportnæringen og kanskje om de har tips til andre som vurderer dette yrket.
LEVERANSE: Her er det lossing av MøreRoyal-materialer i vakre Todalen
nadal Transport, en av Midt-Norges største private transportører.
Bratt lærekurve
– Jeg kjente godt på nervøsiteten i den første perioden. Det var mye kjøring på smale nordmørsveier, og bilen føltes veldig stor. Dette ble jeg fort vant til, og det føltes trygt at sjefen, Joar Gulla, fulgte meg opp tett. Det gjør han fremdeles, og han ringer meg daglig. Dette er viktig for trivselen min som sjåfør, forteller Steffen.
Uhell kan skje med alle
Det er små marginer når man ratter store vogntog på smale veier. Dette fikk Steffen erfare en grå vinterdag for snart to år siden. Det var skikkelig sørpeføre, og uten forvarsel mistet han kontrollen, og bilen fikk nærkontakt med grøftekanten. Det endte med både skjev ramme og diverse karosseriskader på bilen.
– Igjen var Joar helt suveren som leder, presiserer Steffen.
De hadde en god prat om hendelsen, mens Joar spanderte en burger.
Variert kjøring
Steffen liker godt at kjøringen er så variert. Ofte tilbringes hele uken i bilen, og ruta kan gå til Nord-Norge, men også ofte til Sverige, Finland og Danmark.
– Jeg sover godt i bilen og liker godt spenningen i å ikke vite hvor jeg skal når kontoret ringer. Katta får klare seg selv når jeg er på langtur, gliser han, men pappa stikker innom av og til og sjekker at alt er i orden.
I dag er NLF-Magasinet med Steffen på den tre mil lange turen fra Surnadal, med MøreRoyal-materialer, og inn til naturskjønne Todalen, hvor Talgø produserer byggeelementer.
Den smale veien svinger seg innover fjorden, de fleste steder så smal at det ikke er mulig å møte andre biler utenfor møteplassene. Men Steffen kjenner veien godt og ratter det tjueto meter lange vogntoget på førtiseks tonn rolig og sikkert. Det hjelper også at de fleste medtrafikantene er lokale og kjenner godt til lastebiltransporten på denne ruta.
Musikk til arbeidet
På lengre turer spilles mye musikk i bilen. Musikksmaken er variert og omfatter
FLOTT FØRERHYTTE: Førerhytta er trailersjåførens «hjem», og det er viktig å trives der. Steffen har derfor investert litt ekstra for å gjøre førerhuset til sitt eget.
GOD ARBEIDSGIVER: Steffen ble kjent med Gulla Transport under sin praksisperiode, og han merket raskt at de tok trivsel på alvor. Han trives svært godt og har fortsatt å kjøre for dem etter at læretiden var over.
både country-, rock- og popmusikk. Innimellom er det også en god del prating i telefonen, mest tull og fjas med kollegaer, innrømmer Steffen smilende. Vi som er kollegaer, er som en kompisgjeng.
Førerhytta er trailersjåførens hjem, og det er viktig å trives hjemme. Steffen har brukt både tid og penger på «oppjåling» av bilen for å øke trivselen i Scanianen sin, og han har investert i både gardiner, spotlys og diverse andre ting.
For orden skyld – det er ikke lov med sko i bilen til Steffen, han bor jo her. – Du sitter ikke med sko i stua heller, påpeker han.
Eget hus
Steffen kjøpte seg eget hus i Surnadal for to år siden.
– Det ble mye arbeid, men igjen har pappa stilt opp. Det hadde nok vært et enda tyngre prosjekt uten pappa.
Til andre som lurer på en fremtid i transportnæringen, sier Steffen at jobben gir stor frihet, man bestemmer mye selv.
– Om du skal begynne med dette yrket eller ikke, må du nesten finne ut av på egen hånd. Jeg trives i hvert fall veldig godt og tror jeg kommer til å jobbe med dette i fremtiden også, avslutter den sindige nordmøringen.
Rekruttering er viktig:
• En ny IRU-rapport viser at mangelen på sjåfører for lastebiler og busser i Europa er i ferd med å komme ut av kontroll, drevet av økt transportetterspørsel og en aldrende sjåførstand. Ifølge rapporten er det i dag mellom tre hundre og åtti og fire hundre og tjuefem tusen ubesatte lastebilsjåførstillinger i Europa.
• Etterspørselen etter yrkessjåfører økte med førtifire prosent fra januar til september i år, i de seks landene IRU har studert.
• Lastbiler transporterer syttifem prosent av Europas gods i volum og åttifem prosent av bedervelige, høyverdige og medisinske varer, som vaksiner og mat. – Uten yrkessjåfører vil Europas økonomi, sosiale mobilitet og klimaplan stoppe opp.
• Hele Europa lider av sjåførmangel, i Norge alene er det behov rundt to tusen fem hundre nye sjåfører hvert år frem mot 2030. Rekruttering er en av de viktigste faktorene for å få gjort noe med sjåførmangelen.
FAKTA
UTFORDRENDE VEIER: Det er til tider trangt å møte andre på Nordmørsveiene.
ET PUST I BAKKEN: Det ble også tid til en hyggelig prat med trucksjåføren
Ta kontakt med din lokale
NLF-ekspert
Hvorfor finansiering via Nordea Finance?
www.nordeafinance.no Som samarbeidspartner for NLF er vi spesialister og markedsledende på finansiering. Vi har bred kompetanse om transportnæringen som forsterkes med vår lokale tilstedeværelse.
Du får rask og fleksibel kundebehandling, og vi tilbyr konkurransedyktige betingelser. I tillegg har vi gode, digitale løsninger som gir deg full oversikt over ditt kundeengasjement.
Husk at yrkessjåfører har prioritert linje til 175
YRKESSJÅFØRER PRIORITERES:
Vi vet at mange yrkessjåfører har gitt opp å ringe 175 på grunn av lang ventetid og at de føler de ikke blir tatt på alvor. Vi minner om at vi nå har fått vår egen direktelinje via appen Vegvesen Trafikk.
TEKST: Elisabeth Nodland
Direktelinjen er kun for tungbilsjåfører og skal brukes til å melde om viktige forhold langs veien, ikke til å spørre om trafikkinformasjon.
Den nye funksjonen i Vegvesen Trafikk ble lansert under Transportkonferansen i fjor.
Må brukes riktig
Funksjonen er noe NLF (Norges Lastebileier-Forbund) har etterspurt, og Statens vegvesen tok raskt tak i dette.
Det viktigste nå er at den brukes riktig, kun til å melde inn trafikkhendelser.
Ringeappen skal kun brukes for å vars-
MELD FRA OM VIKTIGE HENDELSER: Du finner ringefunksjonen ved å gå inn på SVV Trafikk-appen, deretter til innstillinger og videre til «Kontakt Vegtrafikksentralen».
le om saker, ikke for spørsmål om vær eller føre. Det er viktig at alle forstår og følger dette, da vi på sikt ønsker å få tjenesten inn i NLF-appen. For å få dette til, er vi avhengige av at tjenesten brukes riktig, slik at den ikke blir fjernet.
Slik fungerer ringetjenesten:
• For å bruke den nye funksjonen, må du oppdatere appen og deretter gå til innstillinger.
• Du vil finne et nytt menyvalg som heter «Kontakt Vegtrafikksentralen».
• Skroll ned til «Innstillinger».
• Litt lenger ned finner du «Kontakt Vegtrafikksentralen».
• Nederst i informasjonen står det: «Ring oss».
I displayet får du først opp Statens vegvesen og muligens en av regionene. Deretter blir du mottatt av en person som sier Statens vegvesen. Da er du på riktig sted og kan varsle om føret!
Tjenesten er kun tilgjengelig for de som er registrert som tungbilsjåfører i appen.
Direktelinjen er kun for tungbilsjåfører og skal brukes til å melde om viktige forhold langs veien.
- Et bedre valg
NLF Østfold på høsttur til Oscarsborg
I strålende høstvær samlet medlemmene i NLF Østfold s eg på bryggekanten i den gamle skipperbyen Drøbak i Oslofjorden.
TEKST: J. Kristian Bjerke jkb@lastebil.no
Målet for turen var den historiske festningen Oscarsborg, som er mest kjent for å ha senket den tyske krysseren Blücher 9. april 1940. Rundt 40 medlemmer deltok på en fascinerende omvisning på festningsanlegget, hvor de ble guidet gjennom historien av den pensjonerte kommandanten, en engasjert og kunnskapsrik guide. Det ble raskt klart at den gamle festningen har en rik historie med flere viktige hendelser å by på.
Middag i festningens festsal Kvelden ble avsluttet med middag i festsalen i selve borgen. Selv om det utelukkende engelsktalende personalet insisterte på at gravlaks og and er en kjent norsk julemiddag, koste medlemmene seg med
Tungbilfelt på E-18:
–
god vin og hyggelige samtaler i vakre omgivelser.
Markering av 40 år i NLF-tjeneste Under turen ble det også tid til å markere at mangeårig tillitsvalgt og engasjert lastebileier, Thorger Sigvartsen fra Sarpsborg som har vært medlem i NLF i 40 år.
Håpet lever
Lastebiler som leverer og henter samfunnskritiske varer i og rundt Oslo står i ekstra lange køer om dagen. Hovedårsaken er stengingen av Ring 1.
En ting er at ett minutt i kø koster oss omkring 20 kroner, men et like stort problem er utfordringer med kjøre- og hviletidene. Økte utslipp skal man heller ikke kimse av. Derfor har NLF Region 1 jobbet lenge og målbevisst for at lastebilene skal slippe inn i tungbilfeltet. Fredrikstadbroen er malen, og vi har nå fått åpnet noen korte strekninger på E6 sør- og nordfra inn mot Oslo. Overraskelsen var stor da vi nærmest ved en tilfeldighet oppdaget at Høyre, Fremskrittspartiet, SV og Venstre hadde fremmet forslag om å slippe alle elbilene tilbake i kollektivfeltet på E18 fra Drammen. Vårt krav er å la elbilene bli hvor de er, og slippe nyttetransporten inn også vestfra. Umiddelbar reaksjon og hyppig møtevirksomhet på Stortinget fra NLFs side bidro til at forslaget ikke oppnådde flertall i Stortinget. Vi jobber nå videre for å slippe lastebilene inn i tungbilfeltet også på E18 vestfra.
Fylkesleder Erik Graarud delte et par gode historier fra Sigvartsens lastebilkarriere, før han festet et NLF-merke på jakkeslaget hans. Lars Utne, Anders Krog og Hege Lindemark fra Sarpsborg Lastebileierforening overrakte blomster og takket Sigvartsen for hans mangeårige innsats.
Akershus fylkeskommune satser på drift- og vedlikehold
NLF Oslo & Akershus kommenterte budsjettforslag: Kommune- og fylkes-Norge lider under nedskjæringer og innsparinger. Regjeringens nye skattefordelingssystem tar mer penger fra skattesterke kommuner og fylker og fordeler det utover hele landet. Akershus, med sine relativt skattesterke innbyggere, rammes hardt av det nye systemet. Likevel har fylkesrådet, bestående av Høyre, FrP og Venstre, valgt å satse ekstra millioner på drift og vedlikehold av fylkesveiene.
– Dette er selvfølgelig en dråpe i havet, men det signaliserer en vilje til å ta det gigantiske etterslepet på alvor, sa regionsjef J. Kristian Bjerke da han presenterte NLF Oslo & Akershus’ innspill til budsjettet for 2025.
40 ÅR: Thorger Sigvartsen (t.v), har vært medlem i NLF i 40 år. Fylkesleder Erik Graarud festet NLF-merke på jakkeslaget hans.
MDG I MOSS:
Ny teknologi og kursbehov i fokus
EBA, SVV, MEF, KS og NHO Elektro arrangerte en drifts- og vedlikeholdskonferanse på Gardermoen 21. november, der temaene teknologi og kompetanse sto i sentrum. Blant innslagene var en rapport fra konsulentselskapet Accenture, som kartla eksisterende teknologiske løsninger og identifiserte behov for opplæring i drifts- og vedlikeholdsfaget.
Regionsjef J. Kristian Bjerke representerte NLF som deltaker.
– Flere innlegg var interessante, og rapporten fra Accenture var særlig spennende, sier Bjerke, som lover å ta inntrykkene med seg videre i NLF.
OPPLEV FORSKJELLEN MED VARTA
Tidlig i oktober vedtok et enstemmig teknikk- og miljøutvalg i Moss kommune at Melnes Transport AS skulle få teste et nytt elektrisk vogntog til korntransport til mølla i Moss. Vogntoget, som var 24 meter langt og kunne laste 60 tonn, ville ha redusert antallet tunge kjøretøy gjennom sentrum med 3-400 biler årlig. Dagens regler begrenser korntransporten til 19,5 meter og 50 tonn.
Imidlertid ble vedtaket anket etter påstander om at det var ulovlig. Under ny behandling i november snudde både Venstre, AP, MDG og Ny Kurs, og beslutningen ble reversert. Jonathan Parker (MDG) uttrykte motstand mot lange kjøretøy i Moss sentrum og mente at argumentet om elektrisk drift ikke holdt, og at mindre elektriske vogntog burde være løsningen.
NLF vil nå ta tak i saken og undersøke om Moss kommune kan finne bedre løsninger for å bli mer miljøvennlig.
Kontrolløren avskiltet Oleh, men med NLFs hjelp kan ukraineren kjøre lastebil i Norge
Oleh Zakharov var lykkelig da han kunne begynne i ny jobb hos Håkerud Johansen Transport på Raufoss. Den erfarne sjåføren fikk en fast rute som han mestret godt, til tross for begrensede ferdigheter i engelsk og norsk.
TEKST: Guttorm Tysnes gt@lastebil.no
Etter litt over en måned ble det imidlertid full stopp på Jessheim. Kontrolløren mente at førerkortet til Oleh ikke kvalifiserte ham til å jobbe i et norsk transportfirma. Da kontaktet datteren hans NLF. Hun hadde bodd i Norge i flere år allerede. «Dere er de eneste som kan hjelpe faren min!» Les videre og se hvordan skuffelse ble snudd til glede i løpet av en uke. Ukrainske Oleh Zakharov hadde lang erfaring som maskinfører og lastebilsjåfør. 62 år gamle Oleh hadde oppholdt seg en periode i Polen før han kom hit. Han hadde variert erfaring som fører av de største Caterpillar-maskinene i Ukraina og som langtransportsjåfør i Europa. I en periode var han ansatt i et polsk firma. I denne perioden bodde han i lastebilen i to-tre måneder av gangen og returnerte til Ukraina i friperiodene.
Riktig land – feil førerkort
Både Europaparlamentet og den norske regjeringen har laget regler som gjør det enklere for ukrainere. EUs forordning fra 2022 «fastsetter bestemmelser om anerkjennelse av ukrainske førerkort, yrkessjåførkompetanse og førerattester og utstedelse av dokumenter på grunnlag av slike ukrainske førerdokumenter. Bestemmelsene går utenfor det som er fastsatt om utstedelse og anerkjennelse av førerkort og yrkessjåførkompetanse».
Problemet var at bare gyldige ukrainske førerkort ble anerkjent i Norge, og Oleh hadde i 2023 byttet til polsk førerkort mens han arbeidet i Polen. Deretter flyttet han til Norge for å komme nærmere datteren og hennes familie. Han fikk oppholdstillatelse i fjor høst og var sikker på at han kunne jobbe i sitt nye hjemland.
Oleh var strålende fornøyd da han fikk muligheten til å jobbe hos Håkerud Johansen Transport AS.
Dere må hjelpe oss!
Mange ber NLF om hjelp, men meldingen om Oleh var spesiell. En mann fra et krigsrammet land som ønsket å jobbe, men ble nektet fordi han hadde et førerkort fra Polen. Dette gjorde at det norske regelverket ikke anerkjente førerkortet hans. Han hadde prøvd det meste, inkludert å klage på avgjørelsen til Statens vegvesen. Hva kunne NLF gjøre for å hjelpe denne sjåføren i en av sine medlemsbedrifter?
Etter noen runder med idémyldring dukket en mulig løsning opp: Even Eriksen fra Trysil. Arbeiderparti-politikeren er statssekretær i Justisdepartementet og utdannet jurist. Han viste stor interesse for transportnæringen da vi inviterte ham med på en lastebiltur i hjembygda.
Rask saksbehandling
Den 14. november sendte vi en melding til Even på kveldstid. Klokken 22.37 svarte han og lovet å se på saken. Morgenen etter, den 15. november, mottok han mer informasjon, inkludert detaljer om regelverket som kontrolløren hadde vist til. Svaret kom raskt: «Jeg kan sjølsagt
KLAR TIL START: Oleh Zakharov er tilbake i jobb. Både han og Andréas Nordsjø hos Håkerud Johansen takker NLF for hjelpen.
GYLDIG FØRERKORT: En fornøyd ukraineren kom endelig tilbake i jobben
ikke gå inn i enkeltsaker, men dette er jo prinsipielt viktig og kan gjelde flere. Du hører fra meg.» Even lovet samtidig å kontakte andre departementer som også måtte vurdere saken.
Om ettermiddagen den 20. november
ringte Even med en oppdatering: «Vi er enige. Regelverket endres slik at Oleh og andre ukrainere med førerkort fra et annet land, kan jobbe som sjåfører i Norge. Statens vegvesen vil gi et raskt svar på at Olehs klage er godtatt.» Allerede dagen etter, den 21. november, mottok Oleh brevet med bekreftelsen. Endelig kunne han sette seg bak rattet igjen.
En ukes saksbehandling må være rekordtid! Faktisk skjedde det så raskt at en annen sjåfør brukte Olehs sin bil. Det gikk noen dager før arbeidslistene hos Håkerud Johansen ble endret og ukraineren fikk gjøre det han hadde mest lyst til.
Et nytt liv i Norge, men hjertet i Ukraina
Oleh beskriver hvor vanskelig det var da han fikk kjøreforbud i Norge. Han var enormt skuffet og hadde vansker med å akseptere at han ikke kunne bruke sine kvalifikasjoner og mange års erfaring som en ressurs for integrering i sitt nye hjemland. Derfor var gleden stor da førerkortet og yrkessjåførkompetansen hans endelig ble godkjent.
Han trives godt med å kjøre vogntog og semitrailer i Norge. – Veiene er gode, og lastebilene er velholdte og tilpasset værforholdene. I tillegg tar arbeidsgiveren sitt ansvar på alvor, sier Oleh.
1073 skoleelever har lært om å være «Venner på veien» i 2024
«Venner på veien» blir stadig mer populært. I år har 20 skoler i Innlandet fått besøk av våre trafikksikkerhetsteam. Totalt har 1073 elever lært mer om blindsoner, bremselengder, refleksbruk, sykkelhjelm og annen trafikksikkerhet.
Vi ser også at interessen for Venner på veien øker i andre fylker. I Innlandet har vi hatt god hjelp av Opplæringskontoret for bil- og transportfag i Vest-Oppland. Jim, Per Steinar og Jostein, har hjulpet til på mange skoler. Men NLF Innlandet hadde ikke klart så god oppslutning uten aktive medlemmer i lokalavdelingene. Vi får gode tilbakemeldinger fra skolene vi besøker. Takk til alle som stiller opp med lastebiler og annen dugnad når vi besøker.
REDNINGSMANNEN: Statssekretær Even Eriksen fotografert da han fikk prøve Lars Morten Svingens lastebil i Trysil.
Når han ser fremover, uttrykker han takknemlighet for muligheten til å være i Norge og bruke sin erfaring som sjåfør. Han ønsker å bli godt integrert og fortsette å bidra med sin kompetanse i fremtiden. Med arbeid hos Håkerud Johansen Transport kan han også være nær familien sin i Norge. Likevel bærer han på en tung sorg.
– Det var fryktelig tungt å forlate Ukraina og kjente omgivelser, venner og familie som fortsatt er der. Ukraina er et land jeg er glad i, som nå opplever forferdelige og krevende tider, avslutter Oleh. Intervjuet er gjort med hjelp av Olehs datter, Iryna Prudnikova.
Viktige datoer for NLF Innlandet i 2025
Lokalavdelingsårsmøtene gjennomføres senest 15. februar. Mer info i nyhetsbrev og meldinger.
• Regionårsmøte: 14-16. mars på Spidsbergseter
• Representantskapsmøte: 29-30. april representantskapsmøte i Oslo (3 rep fra Innlandet)
• Landsmøte: 12-15. juni på Storefjell.
• Høstseminar: 17-19. oktober
Selve landsmøtet starter fredag 13, men der skjer spennende «ting» på Storefjell alt fra torsdag 12. juni…
hos Håkerud Johansen. Alle foto: Guttorm Tysnes.
Transport- og tømmernæring i kamp for utdanningstilbud
Lokale transport- og tømmerbedrifter i Kongsbergområdet mobiliserte til lastebilkortesje og markering mot nedleggelse av skogbrukslinjen ved Kongsberg videregående skole.
TEKST: Roy N. Wetterstad rnw@lastebil.no
Buskerud fylkeskommune har en anstrengt økonomi og stor gjeldsbelastning. Dette er bakgrunnen for at fylkesrådmannen har fremmet en innstilling til politisk behandling med forslag om en rekke kutt i budsjettet for å få økonomien i balanse.
Fylkeskommunen har en omfattende drift og kostbar administrasjon. I tillegg har den en høy og økende gjeld på om lag 4 milliarder kroner. For å sikre økonomisk balanse er det nødvendig med utgiftskutt i størrelsesorden 250–300 millioner kroner.
Kutt i skoletilbud og veitiltak
Flere skoletilbud er foreslått nedlagt, noe som har utløst sterke reaksjoner fra berør-
VIKTIG MARKERING: Terje Rustand, leder for NLF Numedal, synes det er påfallende at taperne i fylkesadministrasjonens budsjettopplegg er veier og yrkesfagutdanning.
te elever, lærere, næringsinteresser og lokalsamfunn. Mindre oppmerksomhet har blitt rettet mot samferdselssektoren, der de største konsekvensene ser ut til å være et redusert ambisjonsnivå for å ta igjen etterslepet på vedlikehold av fylkesveier. Her foreslås det betydelige kutt hvert år i økonomiplanperioden. Kollektivtransporten er imidlertid fullstendig skjermet fra kuttene, og det foreslås en betydelig styrking gjennom hele perioden.
Lokale NLF-bedrifter i kortesje
En rekke tømmerbiler, blant annet fra Trekk Tømmer, deltok i demonstrasjonskortesjen, sammen med en flisbil fra Terje Rustand Transport AS. Terje Rustand, som er lokalavdelingsleder for NLF Numedal, mener det var viktig å delta for å markere at skogbruket er en viktig næring som trenger kompetent arbeidskraft i denne delen av Buskerud i årene fremover. Han påpeker at bygdesamfunnene må sikres et grunnlag for å utvikle verdiskapningen lokalt. – Skogbruk og transport betyr mye for mange små lokalsamfunn som ikke har så mange andre ben å stå på, sier han.
Trenger også veisatsingsmobilisering
Terje Rustand synes det er påfallende at taperne i fylkesadministrasjonens budsjettopplegg er veier og yrkesfagutdanning. Dette mener han er å angripe økonomiproblemet i fylkeskommunen på helt feil måte. Det er mye annet det heller bør kuttes i, i stedet for å sparke bena under det som kan gi næringsutvikling og arbeidsplasser i det produktive arbeidslivet.
KORTESJE: Demonstrasjonskortesje med lastebiler gjennom Kongsberg. Foto: Halvor Garås
Venner på veienbesøk til flere skoler
En rekke skoler har hatt Venner på veien skolebesøk gjennom høsten. Flere hundre skoleelever i region 3 har fått viktig innføring i trafikksikkerhet, og spesielt hva de må passe på i forbindelse med lastebiler i trafikken.
Vegar Torpengen tilhørende Numedal Lastebileierforening hadde sitt første skolebesøk med Venner på veien til Kongs-
berg International School. Han synes det var inspirerende å treffe både elever og lærere som ga gode tilbakemeldinger på opplegget, og håper å kunne være med å bidra på flere skoler etter denne positive opplevelsen
I Drammen og omegn Lastebileierforening er spesielt Arne Yri og Olav Kortnes nestorer i trafikksikkerhetsarbeidet. De
har også denne høsten trådt til på flere skoler i lokalavdelingens nedslagsfelt. Thor A. Urberg har også blitt en viktig støttespiller i dette arbeidet.
På Andebu skole møtte Roger Sommerstad og Jan-Petter Abrahamsen fra NLF Vestfold ekstra mange, i og med at skolen hadde ønsket et opplegg for hele 210 elever fra 1. til 6. trinn. De rapporterer om fornøyde kursdeltakere og topp stemning, tross bitende kulde.
Gjør deg klar til årskonferansen 2025
NLF Region 3 har berammet sin årskonferanse med fylkesårsmøter til 14.–16. mars 2025. Sett av helgen til en nyttig og hyggelig helg på Straand Hotel i Vrådal i Telemark.
Fylkesårsmøtene skal gjennomføres etter tradisjonelt mønster, med separate årsmøter for de tre fylkesavdelingene: Telemark, Buskerud og Vestfold.
I den næringspolitiske delen av årskonferansen vil det være naturlig å legge vekt på at 2025 er stortingsvalgsår. Vi håper å kunne samle noen sentrale rikspolitikere som stiller til valg.
I den faglige delen er det først og fremst samarbeidspartnere og utstille-
re som får muligheten til å belyse aktuelle tema og produkter.
Det tradisjonsrike hotellet, som ligger i vakre naturomgivelser i Vrådal, startet som skysstasjon i 1864. Dette
er ikke første gang hotellet brukes til et NLF-arrangement, og vi ser frem til en fin helg der i mars. Påmelding og mer informasjon på www.lastebil.no/Aktuelt/Hva-skjer.
ENTUSIASME: Vegar Torpengen skapte entusiasme hos elevene på Kongsberg International School.
VIKTIG OPPLÆRING: Det var mange elever som fikk Venner på veien opplæring ved Andebu skole. Foto: Jan-Petter Abrahamsen.
STRAAND HOTEL: i Vrådal i Telemark. Foto: Hotellets nettside
Sløsing med ressurser:
– Oppstillingsplassene brukes ikke som planlagt
Du har kanskje lagt merke til at det av og til meldes om stengte veier over Hardangervidda, samtidig som tyngre kjøretøy får tillatelse til å passere. Slik ønsker vi at det også skal fungere over Haukeli.
TEKST:
Reidar Retterholt rr@lastebil.no
På begge sider av Haukelifjell ble det bygget oppstillingsplasser for å legge til rette for tungbilkolonner når veien er stengt for andre. Likevel får ikke lastebiler som skal over Haukeli benytte seg av dette.
Samferdselsministeren har gitt et svar på spørsmålet stortingspolitiker Terje Halleland (FrP) stilte om tungbilkolonner over fjelloverganger. I sitt svar understreker statsråden at ansvaret for å vurdere hvem som kan kjøre, og når dette kan skje, er fullt og helt overlatt til Mesta. Dermed har Statens vegvesen delegert dette ansvaret til de lokale brøytemannskapene, som ut fra sine vurderinger avgjør om det skal opprettes tungbilkolonner.
Statsråden forklarer at avgjørelsen tas av Mestas ansatte på stedet, da de har den beste kjennskapen til forholdene og utfordringene i området og skriver at:
«Det er Mesta AS og deres lokalt ansatte som kjenner forholdene og utfordringene på fjellovergangen og er best skikket til å vurdere risikoen ved kolonnekjøring ved ulike værforhold. Det er derfor brøytemannskapene og vaktrommet som avgjør om veien skal være stengt, holdes åpen,
åpnes for kolonnekjøring eller åpnes for egne tungbilkolonner.»
Sløsing
Det er altså brukt flere titalls millioner kroner på oppstillingsplasser for kolonner, både på øst- og vestsiden av fjellet. Likevel står disse plassene ubrukt fordi det ikke kjøres egne tungbilkolonner. Dette er en stor sløsing med ressurser som kunne vært brukt på andre viktige og positive prosjekter. Slikt sløseri er rett og slett uakseptabelt.
Mesta, som er entreprenør på E134, behandler med dette personbiler og lastebiler likt og legger dermed til grunn at en Mini Morris og en lastebil med kjetting har samme framkommelighet. Dette er rett og slett riv ruskende galt og åpenbart feil. Under krevende forhold hevder Mesta at de har presset sikkerhetsmarginene så langt som mulig for å få kolonner over fjellet. Likevel nekter vi å tro at det ikke i flere tilfeller er mulig å la en lastebil med kjetting passere, selv om en Mini Morris må
Hvilke kurs ønsker du og dine ansatte?
I løpet av 2025 vil vi tilby kurs basert på hva våre medlemmer etterspør. Derfor ønsker vi tilbakemeldinger om hvilke temaer du og dine ansatte har behov for. Det kan være alt fra kjøre- og hviletid, arbeidstid, Taco Online, kontrakter, kalkulasjon – eller andre temaer. Gi oss beskjed, så sørger vi for å arrangere et kurs nær deg. Kontakt oss på: E-post: rr@lastebil.no. Telefon: 907 73 207
PÅ TUR: Lederen av Transport- og kommunikasjonskomiteen, Sigbjørn Gjelsvik (Sp), Torstein Ramsdal fra Nor-Log inspiserer kolonneoppstillingsplass på Vågslid. Foto: Pål Kårbø
stå. Nå må Statens vegvesen ta ansvar og i det minste gjennomføre et prøveprosjekt med tungbilkolonner.
Må kjøre omveier
Bedrifter som Fatland i Ølen må i dag kjøre om Sørlandet, en omvei på rundt 250 kilometer, for å levere produkter til Østlandet. Dette er både kostbart og ineffektivt.
Lederen av Transport- og kommunikasjonskomiteen, Sigbjørn Gjelsvik (Sp), ble i slutten av november kjørt over E134 i lastebil sammen med Torstein Ramsdal fra Nor-Log. Underveis besøkte de oppstillingsplassene på Vågslid og Liamyrene.
– Her er alt lagt til rette for oppstilling og avvikling av egne tungbilkolonner i situasjoner der været er for dårlig for småbiler, men akseptabelt for større kjøretøy. En prøveordning allerede denne vinteren virker fornuftig, når fasilitetene i begge ender av fjellovergangen allerede er klare, uttalte Gjelsvik til Haugesunds Avis.
Sjåføren Torstein Ramsdal var også tydelig i sin kommentar til samme avis: – Vi diskuterte mye, men særlig at egne kolonner for tungbiler (over 7,5 tonn) må komme på plass. Forrige vinter var situasjonen uholdbar, med hyppige stengninger – selv under forhold der store biler fint kunne ha kjørt over fjellet, mens småbiler måtte stoppe.
Ytre ringvei må på dagsordenen igjen
NLF Agder samarbeider med flere næringsorganisasjoner for å løfte Ytre ringvei opp på agendaen hos NVE og Statsforvalteren i Agder.
Dette er en vei som kan løse flere utfordringer samtidig – både for næringsliv, trafikkavvikling og miljøet.
Ytre ringvei er avgjørende for å redusere tidsbruk for gjennomgangstrafikk, spesielt i rushtiden. Med denne veien på plass vil belastningen på E18 og E39 gjennom Kristiansand bli betydelig mindre. Mindre trafikk i bykjernen betyr også lavere utslipp. Tidsbesparelsene for alle som daglig sitter i kø gjennom byen, gir en stor samfunnsnytte. Redusert kø gir dessuten redusert klimagassutslipp – en vinn-vinn-situasjon.
For nødetatene er rushtiden en stor utfordring. Dagens veistrekning er sårbar, og forsinkelser kan få alvorlige konsekvenser. En Ytre ringvei er derfor en nødvendighet – veien må legges utenfor byen.
I tillegg er det nå viktig at Statsforvalteren godkjenner deponering av fyllmassen fra vestre løp av ringveien på Mjåvann. Dette vil ikke bare være en praktisk løsning, men også gi et utvidet industriområde i et allerede etablert felt. Behovet for næringsarealer er stort, og Ytre ringvei kan dermed bli et «kinderegg» som løser både trafikale og næringsrelaterte utfordringer.
Gi oss konkrete tilbakemeldinger på dårlige vinterforhold
Det kommer inn mange tilbakemeldinger på dårlig vintervedlikehold og stengte toaletter som burde vært åpne. Vi hører gjerne fra dere, men i stedet for generelle tilbakemeldinger trenger vi spesifikke detaljer. Uten dette kan vi ikke gi gode tilbakemeldinger til veieier.
Derfor oppfordrer vi alle sjåfører til å sende oss bilder og informasjon om tid og sted når vedlikeholdet ikke er tilfredsstillende.
For å kunne ta dette opp på en god måte med veieier og for å få rettet opp forholdene, må vi ha god og tydelig dokumentasjon på situasjonen.
Send dine tilbakemeldinger til rr@lastebil.no eller ring oss på 907 73 207.
Trygge mil starter med riktig vedlikehold
Rust, kulde og krevende veier kan ta knekken på selv de tøffeste kjøretøyene. Vi hjelper deg å holde flåten i topp stand gjennom vinteren.
Vi har produktene du trenger for å sikre driften – og julefreden!
Tectyl-behandling gir den en ultimate rustbeskyttelsen som tåler tøffe, norske vinterforhold.
Kjølevæske av høy kvalitet forhindrer frostskader og holder motoren i gang, selv på de kaldeste dagene.
Våre erfarne fagfolk tar gjerne en prat om du vil høre mer om våre produkter eller har en utfordring du vil drøfte. +47 936 58 868 • marius.kirkebye@valvoline.no • valvoline.no
Vi leverer kvalitetsprodukter og ekspertrådgivning til alt som beveger seg.
Medlemsmøte med besøk på Bypas
Fredag 1. november ble det arrangert medlemsmøte for NLF Hordalands medlemsbedrifter og sjåfører på Stord i Vestland. Første post på agendaen var bedriftsbesøk til Bypass Sikkerhetstunnels testområde, hvor deltakerne fikk grundig informasjon om produktet.
TEKST: Jan-Ove Halsøy joh@lastebil.no
Med over 1700 skredpunkter i Norge, hvorav de fleste er i Vestland, er behovet for ras- og skredsikring stort. Hele 63 prosent av de mest skred- og rasutsatte fylkesveiene i Norge ligger i denne regionen, og 36 prosent av veiene med middels skredfaktor finnes også her. Skredsikring i området antas å koste minst 14 milliarder kroner.
Bypass Sikkerhetstunnel er et nyutviklet og unikt produkt som kan leveres både som tunnel, tunnelportal og skredog rasoverbygg.
Her er en forbedret og mer strømlinjeformet versjon av teksten:
Kostnadseffektivt
De ulike overbyggene har spesifikke funksjoner og tilpasses etter området de skal plasseres i, med hensyn til virkeområde, størrelse og egenskaper. Disse kostnadseffektive overbyggene, laget av stål og aluminium, er spesialutviklet av Bypass i samarbeid med ledende leverandører. De monteres raskt og krever minimal forberedelse, sammenlignet med eksempelvis betongoverbygg.
Bypass Sikkerhetstunnel fanger opp kreftene fra steinsprang, ras eller skred, slik at kreftene ikke forplanter seg til fjellsiden eller grunnen. Prinsippet er enkelt og kan sammenlignes med hvordan fronten på en bil absorberer kraften ved en kollisjon.
Godt tilpasset Vestlandet
Systemet egner seg spesielt godt på smale, skred- og rasutsatte veier på Vestlandet.
BEDRIFTSBESØK: Medlemsmøte for NLF Hordaland ble holdt 1. november på Stord. Deltakerne besøkte Bypass Sikkerhetstunnels testområde og fikk informasjon om produktet.
Det er også modulbasert, noe som gjør det enkelt å bytte ut skadede moduler raskt ved hjelp av en kranbil, uten at sjå-
føren blir eksponert for steinsprang eller ras. Sammenlignet med fangstnett – som både er kostbare å montere og utsatte for
HARD MEDFART: Bilder av kjøretøy etter dropp av steiner fra 30 m på 100-300 kg
STOR STEIN: Her skal en stein på 2,8 tonn slippes ned på lastebil fra 30 meters høyde. Vi ser Testrigg i bakgrunnen.
ETTER TREFF AV STOR STEIN: Slik så lastebilen ut etter dropp av stein på 2,8 tonn fra 30 meters høyde.
s sitt fullskala testanlegg på Stord
fare ved tømning – er Bypass Sikkerhetstunnel et langt tryggere og mer kostnadseffektivt alternativ.
På testriggen til Bypass Sikkerhetstunnel fikk vi se kreftene som oppstår ved steinsprang. En mobilkran droppet steiner, fra 100 kg til 2,8 tonn, på varebiler, personbiler, lastebiler og Bypass Sikkerhetstunnels fullskala testrigg fra en høyde på 30 meter. Resultatene taler for seg: Kjøretøyene ble fullstendig smadret, mens sikkerhetstunnelen «overlevde» med kun mindre, nesten usynlige skader. Testriggen på Stord har gjennomgått utallige slike tester, og fortsatt er ikke en eneste modul byttet ut. Dette viser hvor effektivt, sterkt og bærekraftig systemet er.
Prismessig er Bypass Sikkerhetstunnel på nivå med betongoverbygg, men uten
behov for naturinngrep. Det kan også enkelt demonteres og flyttes hvis behovet endres.
Kurs i kjøre- og hviletid
Etter besøket hos Bypass Sikkerhetstunnel, gikk turen videre til Stord hotell for middag, etterfulgt av medlemsmøte.
Jone Klingsheim, bedriftsrådgiver i NLF, holdt et grundig innlegg om:
• Kjøre- og hviletid
• Forskrift om arbeidstid for sjåfører (FATS)
• Bytte av fartsskrivere
• Risikoklassifiseringssystem – kontroller
Jone Klingsheim leverte en detaljert gjennomgang av reglene om kjøre- og hviletid, og engasjerte deltakerne med sin kompetanse og erfaring.
Klimaskiftet gir økt skredfare: – Din årvåkenhet og raske handling kan redde liv
Rapporter selv små tegn på skredfare, som steiner på veien eller lyder av bevegende steiner, slik at Statens vegvesen kan iverksette tiltak for å hindre ras og ulykker. Din handling kan gjøre forskjellen mellom liv og død. Ring 175 – sammen kan vi sikre et tryggere veinett.
TEKST: Heidi Rudaa hr@lastebil.no
Klimaskiftet fører til høyere risiko for skred og ras på steder vi tidligere ikke har ansett som utsatt. Dette er en utfordring som vil øke i årene som kommer, og derfor er det viktig at vi alle bidrar til å forebygge ulykker. Statens vegvesen har identifisert mer enn 400 ras- og skredpunkter på fylkesveinettet i Møre og Romsdal – og antallet vokser hvert år. For å møte denne utfordringen, er det avgjørende at vi alle er årvåkne og varsler om selv de minste tegn på skredfare.
Samarbeid for sikkerhet
Et trygt veinett krever felles innsats.
Myndigheter må prioritere rassikring, og vi som brukere av veinettet må være årvåkne og varsle om potensielle farer.
Oppfordring til handling
Vi i NLF oppfordrer alle våre medlemmer til å være skredvakter. Din innsats kan redde liv. Hvis du ser tegn på skredfare, meld fra til Statens vegvesen eller NLF. Å handle raskt kan redusere risikoen for skredulykker og bidra til et tryggere veinett i møte med klimaskiftet.
Ta kontakt med veitrafikksentralen på telefon 175 (åpent døgnet rundt).
Styre-samling og strategi for 2025:
En refleksjon over historiefortelling og veien videre
Styresamlingen for NLF Trøndelag ble nylig avholdt på Dolmsundet i Trøndelag, nærmere bestemt på Hitra.
TEKST: Leif Jarle Christensen ljc@lastebil.no
Denne samlingen, som satte fokus på både historisk forståelse og strategiske mål for 2025, startet med et inspirerende foredrag av Hege Tunstad, forfatter og strategi- og samtalepartner fra Trondheim.
Hege Tunstad innledet styremøtet med en viktig påminnelse om betydningen av historiefortelling i strategisk arbeid. Hun stilte flere essensielle spørsmål for deltakerne: Hva ønsker vi å oppnå? Hva skal vi fortelle, og hvem er mottakeren? Hva
er faktaene som støtter våre mål, og hvordan skal vi nå dem? Dette er spørsmål som er nødvendige å stille før man kan begynne å forme historien, spesielt når man arbeider med politiske beslutningstakere.
Tunstad understreket at det å bruke historien strategisk er helt avgjørende, både for å forstå hva man ønsker å oppnå og hvordan man skal gå frem for å oppnå det. Som et konkret eksempel trakk hun fram utfordringen med manglende døgn-
Trondheim Vognmandsforening holder på juletradisjonene
Fredag 22. november ble det tradisjonelle julemøtet til Trondheim Vognmandsforening avholdt på Royal Garden Hotell. Etter informasjon fra sponsorer og samarbeidspartnere, var det tid for julematen.
Deltakerne i år var Wist Last & Buss, Heimdal Storbil Senter/Palfinger, Nordea, Gummi Service AS, If Forsikring og Circle K. Trondheim Vognmandsforening er svært takknemlig for deres deltakelse, da uten sponsorer ville ikke julemøtet vært mulig. Julemøtet har utviklet seg til et viktig møtepunkt for bransjekollegaer i Trondheim og omegn, hvor både faglig påfyll og sosialt samvær står på agendaen.
Uten Magne Rosvold og Anders Høiseth ville julemøtet ikke vært en realitet. De signaliserer nå at det er på høy tid at noen tar over stafettpinnen. Leder Emil Johansen er imidlertid trygg på at dette vil lykkes.
åpne hvileplasser og rasteplasser langs veiene, som også er et viktig tema for NLF Trøndelag.
Hva ønsker vi å oppnå?
Samlingen tok deretter for seg konkrete mål for NLF, med fokus på trafikk- og
Venner
på
Veien:
– Mål om å besøke 1200 barn blir trolig
nådd før nyttår
Trafikksikkerhetskampanjen «Venner på veien» er et initiativ fra Norges Lastebileier-Forbund, og retter seg mot barn i 1. og 2. klasse. Kampanjen gjennomføres av våre medlemmer over hele landet, med mål om å gi barna økt forståelse for hvordan de skal forholde seg til store lastebiler i trafikken.
I år har vi allerede nådd 1150 barn i Trøndelag, og vårt mål på 1200 er fortsatt innen rekkevidde. Når bladet går i trykken, håper vi at vi har nådd målet.
Så langt har 37 klasser deltatt, og vi er takknemlige for den store innsatsen fra alle involverte. Vi har et håp om å nå enda høyere tall neste år. I Trøndelag starter over 6000 nye elever på skolen hvert år, så det er ingenting som stopper oss fra å nå både flere klasser og flere elever i 2025!
NLF takker alle som har bidratt til årets suksess, og vi ser frem til å fortsette det viktige arbeidet for trafikksikkerhet i årene som kommer.
VENNER PÅ VEIEN: Halsan skole og Hovin skole har fått besøk.
sjåførersikkerhet. Et hovedmål er å sørge for at sjåførene på veiene er uthvilte og i god form, noe som er avgjørende for å oppnå 0-visjon om ingen trafikkulykker eller drepte.
Et viktig tiltak for å oppnå dette er å sikre tilstrekkelige hvile- og rasteplasser
BRA MØTE: Hege Tunstad innledet styremøtet med en viktig påminnelse om betydningen av historiefortelling i strategisk arbeid.
for sjåførene. Dagens situasjon, der det er for få plasser for sjåførene å hvile på, ble ansett som et stort hinder for å oppnå målet om tryggere veier og uthvilte sjåfører. For å oppnå dette må samfunnet legge til rette for at sjåførene kan ta de lovpålagte pauser og hvilepausene de trenger.
Hvordan kan vi oppnå flere hvileplasser?
En viktig del av diskusjonen handlet om hvordan man skal oppnå flere hvileplasser langs veiene. Tunstad påpekte nødvendigheten av å bruke fakta og tall for å underbygge behovet for flere plasser og forklare hvorfor dagens situasjon ikke er tilstrekkelig. For eksempel, hvorfor skal det ikke være en rasteplass hver 60. kilometer? Hva er behovet for fasiliteter som toaletter og andre nødvendige tilbud?
Statens vegvesen har det overordnede
ansvaret for å utvikle og ivareta veiene, men det ble stilt spørsmål ved hvorfor dette ansvaret ikke alltid blir fulgt opp tilstrekkelig. Hvordan kan man sette Statens vegvesen i stand til å gjennomføre de nødvendige tiltakene for å skape trygge og sikre arbeidsforhold for sjåførene?
Refleksjon og veien videre
Selv om konkrete løsninger på hvileplassutfordringen ikke ble presentert på styremøtet, bidro samlingen til å øke bevisstheten om hvordan man kan jobbe videre mot de ønskede målene. Deltakerne ble oppfordret til å tenke nøye gjennom hva de ønsker å oppnå, og hvordan de skal jobbe for å få det til, både i 2025 og videre.
Valgkomiteen var også til stede på samlingen, og det ble stilt spørsmål ved om de kan bruke verktøyene som Hege Tunstad snakket om, når de skal foreslå nye styremedlemmer til årsmøtet.
Avslutningsvis ble det sendt en god jul-hilsen til alle, med takk for det året som har vært.
Samordning og beredskap etter togulykken i Hemnes
Togulykken i Hemnes, som førte til stenging av E6, har vært en stor utfordring for både lokalbefolkning og transportnæring.
TEKST: Frank Lauritz Jensen flj@lastebil.no
NLF har vært sterkt engasjert i samordningsarbeidet for å håndtere situasjonen. Stengningen skapte betydelige problemer, spesielt for transport mellom nord og sør i Norge. Hensynet til trafikksikkerhet, rask gjenåpning av vei og bane, samt konsekvenser for samfunnet, ble nøye vurdert.
Under hendelsen har det blitt gjennomført daglige samordningsmøter med flere aktører som Statens vegvesen, Bane NOR, Nordland fylkeskommune, Politiet, og Norsk Lastebileier-Forbund. Samarbeidet har vært avgjørende for å håndtere situasjonen.
Vurderinger rundt Åpning av E6
Stengningen av E6 ble mye lengre enn først antatt. Området var svært skredutsatt, og det ble gjort grundige vurderinger for å sikre at området var trygt før veien
Forbedre i driftskontraktene
Fredag 8. november møtte NLF Nordland Fylkeskommune for å diskutere forbedringer i driftskontraktene. Dette er et positivt initiativ for å øke trafikksikkerheten, sikre økonomisk bærekraft for entreprenørene og sikre riktig pris for tjenestene. Møtet var konstruktivt, hvor utfordringene fra det utførende leddet ble belyst. Det ble også identifisert muligheter for miljøbesparelser uten å gå på bekostning av sikkerheten. NLF ser frem til flere slike samtaler.
kunne åpnes. I løpet av perioden var det også vurdert om ett felt kunne åpnes for trafikk, men risikoen for nye skred og fare for liv og eiendom gjorde at det ble besluttet å holde veien stengt.
Statens vegvesen har hatt tett dialog med transportnæringen gjennom daglige møter og informasjon via appen tilpasset lastebileiere. For å lette på situasjonen ble det gjort unntak for hviletidsbestemmelser og transittordninger ble etablert med Sverige.
Utfordringer på omkjøringsveiene Omkringliggende omkjøringsveier var
utfordrende på grunn av høst- og vintervær, samt dårlig standard på noen ruter. Svenske vegmyndigheter ble tidlig informert, og samarbeid med naboene på svensk side har vært avgjørende, selv om værforholdene forverret seg. Ferjesambandet mellom Levang og Nesna ble også forsterket for å lette på transporten, til tross for tekniske problemer med ferjene.
Tross utfordringene har samordningen mellom offentlige myndigheter og transportnæringen vært avgjørende for å håndtere den krevende situasjonen så effektivt som mulig.
Endelig gjennomslag på Trofors!
De som kjører strekningen sør for Mosjøen, har de siste årene hatt en fantastisk god vei å kjøre på – bortsett fra området rundt Trofors. Dette veistykket har ikke blitt oppgradert i samme tempo som områdene nord og sør for Trofors. LNS, som har arbeidet med tunnelen, møtte uventede geologiske utfordringer da de midt inne i fjellet støtte på et belte med morenemasser fra en tidligere istid. LNS løste problemet på en forbilledlig måte og utviklet nye metoder for å forsere slike utfordringer. Vi gratulerer LNS med gjennomslaget i tunnelen og håper at det resterende veistykket snart blir åpnet for godstransport.
FOTO: Håkon Bendik Pedersen/SVV
Grønn omstilling i utfordrende landskap
Det grønne skiftet sto i fokus når NLF presenterte sin plan for nullutslipp i regionen. Utfordringene er mange: begrenset strømkapasitet, manglende fyllestasjoner for biogass, ingen raske løsninger for biodiesel, og et veinett som ikke tåler økte vekter og dimensjoner.
NLF er klare til å bidra til å nå klimamålene, men understreker at dette ikke kan løses alene. Offentlig sektor må ta ansvar for nødvendig infrastruktur og sikre stabil energiforsyning. Samtidig vil fremtidens transportløsninger sannsynligvis innebære økte kostnader for transportkjøperne, noe som reiser spørsmål om hvordan markedet vil tilpasse seg disse endringene.
Forbedring krever endring Tungtransporten i regionen slipper årlig ut 3000 tonn CO₂ på grunn av unødvendig kjøring til Moskenes i stedet for å ha
Møte med politisk ledelse i Troms fylkeskommune
I februar møtte NLF og MEF politisk ledelse i Troms fylkeskommune for å diskutere viktige saker. På agendaen var status for fylkesveiløftet, hvor 2 milliarder kroner er lånt for å oppgradere 1100 km fylkesvei med fokus på bæreevne og dekke. Vi tok også opp kontraktsstrategier og fremhevet behovet for kontrakter som gir våre medlemmer mulighet til å delta direkte i drift og vedlikehold.
Andre temaer inkluderte prioriteringer til Nasjonal transportplan og status for Nordområdeveien. Vi opplever fylkeskommunen som en konstruktiv samarbeidspartner. Fra fylkeskommunen deltok fylkesvaraordfører Benjamin Furuly, samt lederne for samferdsel og kompetanse, Mari Siljebråten og Cecilie Mathisen.
Møte i Forum for Næringstransport i Tromsø
fergeanløp på Leknes. Forslaget om å flytte fergetrafikken har møtt politisk motstand lokalt, men NLF påpeker at dagens praksis ikke kan fortsette dersom miljømålene skal nås.
Fylkesstyret i Nordland har enstemmig støttet arbeidet for en løsning med fergeanløp på Leknes. Saken er allerede løftet til toppledelsen i Statens vegvesen for videre oppfølging.
NLF deltok nylig i forumet for næringstransport i Tromsø kommune, sammen med aktører som Lux, Posten, Tine og Asko. Forumet diskuterer behovene til næringstransport og kollektivtransport i kommunen. Hovedtema denne gangen var fase 2 av stengingen av Langnestunellen, som trolig vil skje etter nyttår, når Breivika-tunnelen er ferdig. NLF understreket viktigheten av god vinterdrift på Tverrforbindelsen, Storgata bakken og andre trafikkflaskehalser.
Tid for yrkesmesser og rekruttering til yrket
Rekruttering er pekt ut som et viktig satsingsområde for NLF. Vi deltar derfor på så mange utdanningsmesser som vi har kapasitet til. Den 7. og 8. februar var vi til stede i både Båtsfjord og Tromsø. Begge steder opplevde vi godt oppmøte og stor interesse for yrkessjåførfaget. Målet med deltakelsen er å få flest mulig unge til å søke seg til yrkessjåførutdanningen, slik at bransjen hele tiden har tilgang til nye sjåfører.
En stor takk går til Jan Nylund og sønner, som gjør en formidabel innsats i sitt lokalmiljø for å rekruttere til bransjen.
STOR DELTAKELSE: Det grønne skiftet sto sentralt under årets Lofotkonferanse i Svolvær. Foto: Frank Lauritz Jensen
PÅ UTDANNINGSMESSE: Jan Steinar og Audun Nylund, sammen med lærling Stina. Foto: Odd-Hugo Pedersen
Hva skjer når bedriften blir satt ut av spill?
Med SafeZone stoppes digitale angrep før det skjer
Hva skjer når bedriften blir satt ut av spill?
Med SafeZone stoppes digitale angrep før det skjer
Som medlem i Norges Taxiforbund kan du få SafeZone i et bekymringsfritt mobilabonnement fra Telenor. Kontakt oss på 09000 for gunstige betingelser og mange andre Telenor fordeler.
Som medlem i Norges Lastebileier-Forbund kan du få SafeZone i et bekymringsfritt mobilabonnement fra Telenor. Kontakt oss på 09000 for gunstige betingelser og mange andre Telenor-fordeler.
Kollegahjelpen
Sliter du med tunge tanker etter en ulykke?
KONTAKT KOLLEGAHJELPEN!
Kollegahjelpen i NLF er et nettverk av vanlige NLF-medlemmer, som har fått opplæring i det å gi støtte ved kriser. Alle har skrevet under på et taushetsløfte, for at det dere snakker om skal bli mellom dere to. Kollegahjelpen er gratis og frivillig. ER DU I TVIL OM DU SKAL KONTAKTE KOLLEGAHJELPEN? GJØR DET!
Finn kollegahjelpen i ditt område og ta kontakt.
Østfold Ole Johnny Sørensen 90 82 01 00 olanso66@gmail.com
Steinar Enderød 91 73 01 42 steinar@enderod.no
Jon Brødremoen 98 21 49 70 jon.brodremoen@online.no
Gjennom medlemskapet i NLF og i samarbeid med forsikringsselskapet If, får du ved behov tilgang til psykologisk førstehjelp, uten henvisning fra allmennpraktiserende lege. Du kan benytte tjenesten i forbindelse med alvorlige hendelser på arbeidsplassen eller i fritiden. Tilbudet gjelder også familien. Grønt nummer: 22 96 50 07
Hordaland Liv Marie Lie 91 35 66 06 livilie@msn.com
Torgils Rogne 91 37 49 81 torgrogn@online.no
Frode Børven 91 69 30 59 frode.borven@kvamnet.no
Leif Harald Kallekleiv 90 98 65 10 Leifhka@gmail.com
Arne Marås 91 81 72 43 arnemara@online.no
Sogn og Andreas Skrede 46 13 19 72 andreas.skrede.as@gmail.com
c/o Rolands, Mjåvannsveien 188, 4628 Kristiansand S
Mobil: 90 77 32 07
E-post: rr@lastebil.no
ROGALAND
Fylkesleder Tore Sigmundsen
Mobil: 97 65 3594
E-post: tore@sigmundsen.no
AGDER
Fylkesleder Roar Osen
Mobil: 905 90 059
E-post: roar@osentransport.no
REGION 5
Regionsjef Jan Ove Halsøy
Arnatveitvegen 137, 5262 Arnatveit
Mobil: 92 03 83 33
E-post: nlfvest@lastebil.no
Rådgiver Heidi Rudaa
Fannestrandsvegen 17, 6415 Molde
Mobil: 40 55 58 26
E-post: hr@lastebil.no
HORDALAND
Fylkesleder Per Atle Ådland
Mobil 97 05 66 60
E-post: per@adland.no
SOGN OG FJORDANE
Fylkesleder Asgeir Gill
Tlf: 57 85 43 81
Mobil: 90 17 51 66
E-post: post@mct.no
MØRE OG ROMSDAL
Torstein Ottem
Ottem Transpsort
Industrivegen 84, 6600 Sunndalsøra
Mobil: 90 94 74 44
E-post: torstein@tottem.no
REGION 6
Regionsjef Leif Jarle Christensen
Kvenildmyra 5, 7093 Tiller
Mobil: 416 53 342
E-post: ljc@lastebil.no
TRØNDELAG
Fylkesleder
Gunni Kverndal Amundal
Henry Kverndal AS Stilhaugen 34, 7170 Åfjord
Tlf: 72 53 16 34
Mobil: 48 07 52 96
E-post: postmaster@kverndal.no
REGION 7
Regionsjef Odd Hugo Pedersen
Postboks 194, 9156 Storslett
Mobil: 91 57 02 43
Faks: 94 76 23 79
E-post: troms@lastebil.no
Rådgiver Frank Lauritz Jensen
Stordalsveien 9, 8011 Bodø
Mobil: 91 63 12 54
Faks: 75 40 25 01
E-post:flj@lastebil.no
NORDLAND
Fylkessleder Frank Brubakk
Frank Brubakk Transport
Anette Sagensvei 10
8658 Mosjøen
Mobil: 977 0 6819
E-post: fran-bru@online.no
TROMS
Fylkesleder Alf Erik Eliassen
Mobil: 90 12 38 35
E-post: alf-e-el@online.no
FINNMARK
Fylkesleder
Pål Edvind Joakim Olsen
Tlf: 78 44 47 70
Mobil: 948 02 888
E-post: paal@altalastebilsentral.no
Ved din side når du skal ta vare på dine ansatte.
NLF anbefaler deg å velge If Pensjon
Valget er egentlig enkelt, for vi tilbyr innskuddspensjon for NLFs medlemsbedrifter – til vår aller laveste pris. Det betyr at du ikke betaler noen kontraktskostnad – og får i tillegg reduserte kostnader per ansatt.
Velger du pensjon fra If får du alle forsikringene dine samlet på ett sted. Og du får garantert vår laveste pris. Enklere blir det ikke.
I samarbeid med:
Vil du vite mer om If Pensjon?
Ta kontakt med en av våre NLF spesialister på 21 49 71 69, eller les mer på if.no/nlf.
