7/2024
ÅRGANG 77
UTGITT AV NORGES
LASTEBILEIER-FORBUND
– Det er bekymringsfullt at regjeringen fremdeles ligger langt bak målet om 80 døgnhvileplasser. Vi har i årevis presset på for å få etablert flere, men regjeringen ser ut til å ignorere de kritiske behovene til tungtransporten, sier administrerende direktør i NLF, Knut Gravråk. Side 28
REFLEKSENS DAG:
Side 16-18
Norsk Scania AS skaper en enda tryggere arbeidsplass for sjåføren når airbag i ratt og sidevindu blir standard.* Standarden gjelder alle førerhustyper, med mulighet for tilvalg av sidegardin for passasjer. Scania er siden 2017 eneste lastebilprodusent med sideairbag for det europeiske markedet.
Ta kontakt med din lokale selger for tilbud på en ny og enda tryggere Scania i dag.
*Gjelder på lastebiler solgt nye i Norge fra 15.09.2024
Leder
Alt om Oslo Motor Show
Lastebiler for små helter
Kritisk mange selskaper uten fellesskapsløyver
NLF markerte refleksens dag
Gode tips på vinterføre
for Norske Truckers
HVO 100 som klimatiltak
Hvordan påvirker statsbudsjettet transportnæringen?
Åpning av fyllestasjon for biogass på Skui
Rekordetterspørsel for Venner på veien
Circle K-Koppen er klar for utsending
Kostnadsindeksen
Jubilanter
Ung i transport
Ny truckstasjon med snørydderampe på Sortland
Hvis antallet som ønsker å skaffe seg nye løyver øker drastisk, kan vi ikke garantere at de får dem innen fristen. Side 14
Administrerende direktør NLF, Knut Gravråk
Men den kalde fine tida innebærer ikke bare idyll. Med over ti år bak rattet på betongbil både i Trøndelag og på Østlandet, har jeg opplevd vinterføre – og kanskje det verste: overgangsføre. Særlig et vinterminne har brent seg fast: Da jeg etter flere milde vintre uten problemer brått måtte legge kjetting på vei opp mot Holmenkollbakken, med tutende bilister både foran og bak, mens jeg sklei rundt med neglesprett og makspuls.
For med snødekte landskap følger også utfordringer for alle som ferdes på veiene. Og det er en kjensgjerning at den første snøen alltid er glattest, og at den ofte kommer overraskende på oss samme hvor mange dager i forveien yr.no har advart. Veier som dagen før var trygge og enkle å navigere, blir plutselig glatte og uforutsigbare. For vår næring er det spesielt viktig å være godt forberedt på vinterføre. Riktig dekk og bruk av kjettinger er avgjørende for god sikkerhet og framkommelighet, både for oss selv og for andre trafikanter.
Men det hjelper ikke bare å ha med kjettinger – det er vel så viktig å øve. Du vil helst ha prøvd å legge på de nye kjettingene før du faktisk trenger dem, slik at du er forberedt når behovet oppstår. Og nei, du trenger ikke å klare å legge på kjetting på 20 sekunder, slik som vinneren av junior Kjetting-NM på Oslo Motorshow. Men litt øving kommer alltid godt med, selv om man har vært ute aldri så mange vinternetter før.
Det handler ikke bare om å følge loven; det handler om å ta ansvar for egen og andres sikkerhet. Ulykker på vinterføre kan få alvorlige konsekvenser, og derfor er det viktig å gjøre alt man kan for å redusere risikoen. Dette inkluderer å planlegge turene godt, sjekke værmeldinger og veiforhold, samt være forberedt på å tilpasse kjøringen etter forholdene.
Til slutt er det viktig å huske at selv med de beste dekkene og kjettingene, er det sjåførens ferdigheter og vurderingsevne som er avgjørende. Å kjøre forsiktig, holde god avstand til andre kjøretøy, og være oppmerksom på veiforholdene er nøkkelen til en trygg vinterkjøring. Ved å være godt forberedt og ta de nødvendige forholdsreglene, kan vi alle bidra til å gjøre vinterveiene tryggere for alle.
Hvordan det gikk på vei opp til Holmenkollbakken? Det gikk bra. Jeg fikk på kjetting, kom meg fram og fikk levert betong til det som skulle bli den nye hoppbakken.
Og ja, når den kalde tida kommer og hopprenn fra Holmenkollen sendes på TV – liker jeg å poengtere at jeg har vært med å legge fundamentet for store idrettsprestasjoner.
Men nei, jeg kommer ikke til å ta opp konkurransen mot Kjetting-NM 2025..
Opptrykk eller gjengivelse, helt eller delvis fra dette magasinet er i strid med åndsverksloven og kan ikke gjøres uten tillatelse fra utgiver.
Postboks 7134 St. Olavs plass
Besøksadresse: St. Olavs gt. 25, 0130 Oslo
Telefon: 415 44 100 / Faks: 22 20 56 15
E-post: redaksjon@lastebil.no
NLF-Magasinet er organ og talerør for Norges Lastebileier-Forbund. Dets formål er å markedsføre forbundets visjon og synspunkter. NLF er ikke medlem i noen av pressens foreninger.
UTGIVER: Norges Lastebileier-Forbund
ANSVARLIG REDAKTØR: Knut Gravråk: kg@lastebil.no
REDAKTØR: Kjell Olafsrud: ko@lastebil.no
JOURNALIST: Elisabeth Nodland: en@lastebil.no
ANNONSER: Jørn H. Andersen, mobil: 90 13 08 66 E-post: jha@lastebil.no
ANNONSESTØRRELSER:
Oppslag: b 95 x h270mm
1/1 side: b185 x h270 mm
1/2 side bredde: b185 x h130 mm
1/2 side høyde: b82 x h270 mm
1/4 side: b185 x h65 mm
Formater utfallende annonser
1/1 side: b210 x h297 mm + 3 mm utfallende
1/2 side: b210 x h148 mm + 3 mm utfallende
GRAFISK DESIGN OG PRODUKSJON: design2you as • Rita Caspersen
TRYKK: Rolf Ottesen AS
FORSIDEFOTO: Elisabeth Nodland
Bladet utkommer 8 ganger årlig Opplag nr. 7/2024: 11 000
ISSN 1894-1362 (trykt utg.)
ISSN 1894-1370 (online)
Oslo Motor Show:
Norges Lastebileier-Forbund (NLF) var selvsagt med på Oslo Motor Show, som gikk av stabelen 25.–27. oktober på Nova Spektrum i Lillestrøm. Arrangementet samlet hele 56 669 motorentusiaster, noe som ikke bare satte publikumsrekord, men også slo fjorårets besøkstall på 53 023. Med utstillingshaller fylt av alt fra klassiske biler til tunge kjøretøy, kunne både bilentusiaster og yrkessjåfører finne inspirasjon og glede på landets største kjøretøyutstilling.
TEKST OG FOTO: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no
Plassert strategisk i Hall E, midt i tungbilavdelingen, tilbød NLF en stand som trakk mye oppmerksomhet. Hoved-
attraksjonen var «Følg drømmen»-tralla, som inneholdt lastebilsimulatorer, høyttaleranlegg, dekk og kjettingutstyr, alt
DUELL: Viggo Venn konkurrerte med fjorårets vinner av Kjetting-NM, Mats Tesdal, i kjettingpålegging. Det er unødvendig å nevne hvem av dem som var raskest. Foto: Achieved Media
SIGNERING:
REKRUTTERING: Mange unge kom innom for å høre mer om transportnæringen og hva den har å tilby.
LASTEBILSIMULATOR: To flotte lastebilsimulatorer var på plass, slik at alle som ville, kunne forsøke seg på å kjøre lastebil.
skreddersydd for å inspirere både unge og eldre til å utforske lastebilyrket. Det ble satt av plass til å teste ferdigheter med simulatorene, og mange besøkende sto i kø for å få en smak av hvordan det føles å styre en tung lastebil.
Kvalifisering med Viggo Venn
For de konkurranseglade var det også mulig å kvalifisere seg til Kjetting-NM, hvor finalen vil finne sted i mars 2025.
FLOTT STAND: NLF hadde en flott stand der «Følg drømmen-tralla» ble utstilt. Oslo Motor Show var endestoppet for den store rekrutteringsturneen.
Publikum fikk gleden av å måle kjettingtider mot komikeren Viggo Venn, som var til stede for å bidra til stemningen og oppmuntre til kappestrid. Med sitt smittende humør og sportsånd fikk Viggo Venn publikum til å trekke på smilebåndet, spesielt da han selv brukte over åtte minutter på å legge på kjettingen. Konkurransen viste seg å være en stor suksess og tiltrakk mange som ønsket å sette sine egne rekorder.
Oslo Motor Show:
God stemning og lastebilprat på NLFs stand
Sammen med Opplæringskontorene sørget NLF for en levende og inspirerende atmosfære på standen. Det var god trafikk hele helgen, og lastebileiere, yrkessjåfører, ungdommer og andre interesserte var innom for å slå av en prat om lastebilyrket og lære mer om mulighetene i bransjen.
Besøk fra Norske truckers
Lørdagen fikk NLFs stand besøk av to av sjåførene fra det populære TV-programmet Norske truckers, Bjørn Erik «Bernie» Bergan og Tiril Theng.
De to sjåførene tok seg tid til å snakke med besøkende og delte historier fra sitt liv på veien. I tillegg var nok et høydepunkt at det ble arrangert Kjetting-NM for juniorer.
KJETTING-NM: Her forsøkes det å kvalifisere seg til den store Kjetting-NM-finalen.
Oslo Motor Show markerte avslutningen på rekrutteringsturneen «Følg drømmen –ikke strømmen», som har reist gjennom landet fra nord til sør i løpet av seks uker.
Under turneen har både juniorer, lærlinger og profesjonelle hatt muligheten til å kvalifisere seg til Kjetting-NM. Selve finalen for lærlinger og profesjonelle arrangeres i mars, men juniorfinalen fant sted under Oslo Motor Show. Nord-Norge dominerte konkurransen, da alle juniorfinalistene kom fra denne delen av landet. Disse unge talentene hadde allerede slått ut hundrevis av andre deltakere, med imponerende tider på helt ned til 20 sekunder.
Nerver i høyspenn
De tre finalistene var Esben-Nicolai Rothli Andreassen (17) fra Svolvær, Ole Grenheim (16) fra Bodø og Hans-Petter Skarstein (17) fra Harstad. Nervene var i høyspenn, og alle finalistene innrømmet at det er en helt annen opplevelse å konkurrere foran et stort publikum enn å kvalifisere seg under rekrutteringsturneen.
I HELSPENN: Tre spente finalister er klare for Junior-Kjetting-NM.
NERVER I HELSPENN: Tre spente finalister er klare for Junior-Kjetting-NM.
Alle leverte solide prestasjoner, men det var Hans-Petter Skarstein som gikk av med seieren. Esben-Nicolai Rothli Andreassen sikret andreplassen, mens Ole Grenheim kom på en respektabel tredjeplass.
– Det var godt jobba av dem alle tre. Det er viktig å huske på at disse ungdommene fremdeles ikke har fått lappen, eller har begynt i lære. De har all grunn til å være stolte over prestasjonene de har gjort her i dag, kommenterte NLFs markedsdirektør, Kjell Olafsrud.
Skal snart ut i lære
Seieren smakte ekstra godt for Skarstein.
– Det var gøy å vinne, men jeg var skikkelig nervøs i forkant, fortalte HansPetter etter at seieren var dratt i land.
Natten før konkurransen sov han lite.
– Det var ikke bare nerver, men mest fordi jeg måtte ta flyet klokken 05.00 i dag for å rekke ned hit i tide, forklarte Skarstein.
Han synes også at det var ekstra gøy at ingen «søringer» kvalifiserte seg.
– Vi er nok mer vant til snø og vinter-
føre enn de er her nede, og kanskje er det noe av grunnen til at vi gjorde det så bra, kommenterte Skarstein.
Med på reisen hadde han faren sin, som stolt sto på sidelinjen og heiet frem sønnen, som nå kan smykke seg med tittelen norgesmester.
Hans-Petter skal snart starte læretiden sin hos Ervik Transport, og han utelukker ikke at han kanskje vil forsøke å kvalifisere seg til Kjetting-NM for lærlinger neste år.
Savnet og tomrommet etter
Jonas Aarseth Henriksen, bedre kjent som «LastebilJonas», er stort etter at han brutalt ble revet bort for litt over ett år siden. Nå er LastebilJonas minnefond opprettet for å videreføre det gode arbeidet han gjorde for transportnæringen.
årsmarkeringen, med mål om å gi økonomisk støtte til unge som ønsker å komme seg ut i arbeidslivet. Fondet fokuserer spesielt på de som ønsker å bli yrkessjåfører, men ekskluderer ikke andre søkere. Hun takker for alle midlene de har mottatt så langt, og forteller at de nå jobber videre for å etablere seg enda mer. – Vi er bare i startgropen, men nå ser vi etter samarbeidspartnere slik at vi på sikt kan hjelpe flere ut i arbeidslivet, avslutter Aarseth. Oslo
TEKST OG FOTO: Elisabeth Nodland
– Vår kjære Jonas brant for næringen og for rekruttering, og vi ønsker å fortsette dette viktige arbeidet i hans ånd, forteller moren hans, Elin Aarseth.
En fantastisk ambassadør
Jonas gjorde seg bemerket gjennom TikTok, hvor han delte sin hverdag som lastebilsjåfør med eget firma. Han inspirerte utvilsomt mange til å bli yrkessjåfører og bidro til å gjøre sjåføryrket kjent blant unge.
Med sitt fantastiske humør var han en strålende ambassadør for sjåføryrket. Han stilte alltid opp og utstrålte varme og omtanke for alle rundt seg. NLF satte stor pris på samarbeidet med Jonas, og hans deltakelse på arrangementer skapte alltid god stemning.
Skal hjelpe unge ut i arbeidslivet
Aarseth forteller at det i sommer ble avholdt en stor minnemarkering på dagen, ett år etter hans bortgang.
– Minnefondet ble etablert litt før ett-
Dersom du ønsker å gi et bidrag kan det vippses til #939300, eller sette inn penger på konto: 1520.10.32498
Ta kontakt med din lokale
NLF-ekspert
Hvorfor finansiering via Nordea Finance?
Som samarbeidspartner for NLF er vi spesialister og markedsledende på finansiering. Vi har bred kompetanse om transportnæringen som forsterkes med vår lokale tilstedeværelse.
Du får rask og fleksibel kundebehandling, og vi tilbyr konkurransedyktige betingelser. I tillegg har vi gode, digitale løsninger som gir deg full oversikt over ditt kundeengasjement.
www.nordeafinance.no
TV-aksjonen:
I forbindelse med TV-aksjonen samlet NLF sine ressurser for å organisere imponerende lastebilkortesjer, gavedryss og aktiviteter ved tre av landets sykehus. Ahus, St. Olavs Hospital og UNN Tromsø fikk besøk av lastebiler som hadde med seg leker og pengegaver til barna.
TEKST: Elisabeth Nodland
Årets TV-aksjon gikk til Barnekreftforeningen, som skal etablere familiehus ved universitetssykehusene i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo. Familiehusene er et tilbud som alle familier med alvorlig syke barn kan benytte seg av, uavhengig av diagnose.
Familiehusene vil gi familiene en mulighet til å leve et tilnærmet normalt hverdagsliv ved å skape et hjemlig miljø nær sykehusene. Dette vil gjøre det lettere for foreldre og søsken å være nær barnet som mottar behandling, og gi dem en mulighet til å opprettholde en følelse av normalitet i en utfordrende tid – Selvsagt stiller Norges Lastebileier-Forbund opp på Norges største dugnad. NLF og våre medlemmer har gått sammen for små helter – alvorlig syke barn – og deres familier. I tillegg til nærmere 191 000 kroner samlet inn via vår Spleis så langt, har vi stilt med lastebiler ved ulike sykehus, og forhåpentligvis bidratt til å skape gode minner. Vi ønsker nå Barnekreftforeningen lykke til med realiseringen av familiehus i tilknytning til sykehusene, sier administrerende direktør i NLF, Knut Gravråk.
Et kjærkomment avbrekk
For barna ved kreftavdelingene på de ulike sykehusene ble det en annerledes dag og et kjærkomment avbrekk da lastebilene rullet inn på parkeringsplassen. Det meldes om god oppslutning på alle tre arrangementene, og barna syntes det
HØYT OPPE: Å besøke førerhuset var en morsom opplevelse for både store og små.
var stas å få komme opp i førerhuset på de store bilene.
NLF Troms samarbeidet med tre av sine flotte medlemsbedrifter for en meningsfylt dag ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). A. Eliassen Transport, representert av Alf Erik Eliassen, Tromsø Kranbilservice AS med sjåfør Kristoffer, og Workinn AS, repre-
sentert ved en av eierne, Erlend Workinn, bidro alle til arrangementet.
– Vi kjørte en kortesje til UNN, hvor vi ble varmt mottatt av både barna, deres foresatte og de ansatte. Utenfor sykehuset fikk barna muligheten til å sitte i lastebilene og prøve tømmerkranen. De hadde også hyggelige samtaler med lastebilsjåførene mens de betraktet de impone-
rende kjøretøyene, forteller regionsjef Odd-Hugo Pedersen.
Han forteller at en ekstra bonus for barna var besøket av Star Wars-figurene, som raskt ble en stor suksess.
Pizza og gavedryss
– Etterpå ble alle invitert inn på barneavdelingen, hvor det ble servert pizza, og
gaver ble utdelt. De populære lekebilene ble flittig brukt og falt virkelig i smak hos barna. Arrangementet skapte en svært hyggelig lørdag ettermiddag, der lastebilsjåførene bidro til å gjøre dagen litt lysere for barna på UNN, avslutter Pedersen Også personalet på UNN synes dagen ble vellykket.
– Det er så flott for barna å få komme
TRONDHEIM: På St. Olavs Hospital dukket denne flotte gjengen opp for å glede barna på kreftavdelingen. Transportselskapene som stilte frivillig opp med biler, var Skaun Bil, Trondheim Transportskole, HOB Gods, Søbstad As, Børstad Transport og Brødrene Bjerkli.
seg ut og gjøre noe helt annet i en hverdag som er preget av mye behandling og medisiner. Det betyr mye for dem, og det har vært veldig artig, sier Katrine Hageberg, som er leketerapeut ved barne- og ungdomsseksjonen ved UNN.
Tromsø kommune har allerede utpekt en tomt for det nye barnehuset, noe som lover godt for fremtiden.
NLF ønsker å takke alle som har bidratt, med en spesiell takk til alle medlemmer som stilte opp med sine lastebiler. NLF takker også Scania, Volvo og Mercedes for å ha sponset flotte lastebilleker til barneavdelingene på Rikshospitalet, Ahus, Haukeland sykehus, St. Olavs Hospital og UNN-Tromsø. Takket være deres innsats ble dagen virkelig spesiell for alle involverte.
I skrivende stund har SPLEISEN nådd 191 000 kroner, og det tikker fremdeles inn penger.
KRITISK: Ifølge den siste oversikten, datert 15. oktober, er det fortsatt 3 600 selskaper med gyldig løyve som ennå ikke har søkt om nye fellesskapsløyver. Det kan få store konsekvenser. Foto: NLF
Allerede nå begynner det å se mørkt ut for de selskapene som ikke har skaffet seg gyldig fellesskapsløyve. Statens vegvesen kan snart ikke lenger garantere at de vil rekke å behandle alle søknadene før fristen 31. desember 2024. Det kan få store konsekvenser.
TEKST: Elisabeth Nodland
Ifølge den siste oversikten, datert 15. oktober, er det fortsatt 3 600 selskaper med gyldig løyve som ennå ikke har søkt om nye fellesskapsløyver.
NLF har siden april 2023 informert om fristen til å skaffe seg fellesskapsløyver og ber nå alle om å undersøke statusen i egen bedrift.
Selv om du kun kjører i Norge, må du bytte ut de gamle (røde) løyvene. Mange tror dette kun gjelder transportfirmaer med oppdrag i utlandet, men det er feil! Lastebileiere som kun har transport i Norge, må også ha fellesskapsløyve fra nyttår.
Frykter kø og forsinkelser
Frykten for økt press og et stort antall
søknader som kommer inn i siste liten, kan føre til kø og forsinkelser i saksbehandlingstiden.
– Hvis antallet som ønsker å skaffe seg nye løyver øker drastisk, kan vi ikke garantere at de får dem innen fristen. Prosessen innebærer flere ledd, inkludert innhenting av politiattest, noe som også kan ta tid. Selv om vi prioriterer dette arbeidet, er det nå kritisk hastverk, sier May-Britt Berge Solheim, seksjonssjef i Statens vegvesen.
Kan bli kostbart
Hun advarer om at konsekvensene kan bli alvorlige. Dersom du blir stanset for manglende fellesskapsløyve etter 1. januar 2025, vil du bli stående til dette er ordnet.
VIKTIG: Husk at når du mottar nytt fellesskapsløyve, blir det gamle umiddelbart ugyldig. Ta derfor med deg det nye i bilen med en gang du får det. Foto: NLF
– De som ikke har gyldig fellesskapsløyve innen 1. januar 2025, risikerer også å få en bot på 60 000 kroner. I tillegg til store økonomiske konsekvenser kan det, i verste fall, få samfunnsmessige utfordringer dersom mange vareleveringer uteblir, understreker Solheim.
Det er også viktig at de som har fått fellesskapsløyver, tar dem med i bilen så snart de er mottatt. De gamle blir ugyldige med det samme nye er mottatt. Brudd på dette vil gi en bot på 6 000 kroner.
For spørsmål, send e-post til: transportloyve@vegvesen.no eller kontakt SVV på telefon: 22 07 30 00. Telefontiden er klokken 10.00–14.00, mandag til fredag.
Hos oss får du tjenester som gjør en forskjell – både for miljøet og energikostnadene
fjordkraft.no/energisparing
Refleksens dag:
Når høstmørket senker seg, blir refleks avgjørende for å gjøre deg synlig i trafikken. Med mørke morgener og ettermiddager er det viktig at bilistene ser deg på veien.
TEKST: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no
17. oktober markeres refleksens dag, og i den anledning besøkte NLF (Norges Lastebileier-Forbund) Åsenhagen barneskole på Skedsmokorset sammen med den populære entertaineren Viggo Venn for å dele ut refleksvester til både store og små.
Det var stor begeistring blant barna da Viggo Venn dukket opp. Han skapte en fantastisk stemning med sine humoristiske innslag og klovnestreker. Ingen kunne vært bedre til å promotere refleksvesten enn ham, siden det nettopp var denne som hjalp ham til seier i Britain’s Got Talent 2023. Barna fikk en uforglemmelig dag.
Viktig markering
NRK Nyhetsmorgen var også til stede for å dekke arrangementet og belyse viktigheten av Refleksens dag for NLF.
– Refleks er avgjørende for trafikksik-
REFLEKSVEST
kerheten. Når høstmørket senker seg, blir det svært vanskelig for våre sjåfører å oppdage fotgjengere uten synlig bekledning langs veien. Derfor er denne dagen en utmerket anledning
Refleksens dag:
TRAFIKKSIKKERHET:
Barna øver på «Stopp, Se og Vink».
til å rette oppmerksomheten mot et viktig tema som løfter trafikksikkerheten på en veldig god måte, sier Knut Gravråk, administrerende direktør i NLF.
Gravråk påpeker at refleks er like viktig for voksne som for barn.
– Det er ikke slik at man blir selvlysende i voksen alder. Her må de voksne gå foran som forbilder. Husk det enkle rådet: Bruk refleks når det er mørkt, så blir du sett, avslutter Gravråk.
Venner på veien
NLF setter alltid trafikksikkerhet i høysetet. For å øke bevisstheten rund farene lastebiler kan utgjøre for barn i trafikken, reiser de rundt på skoler i hele landet med programmet «Venner på Veien».
Her lærer barna om blindsoner og riktig atferd når de møter lastebiler i trafikken. Med slagordet «Stopp, Se og Vink» oppfordres barna til å få øyekontakt med sjåføren og vinke før de krysser veien. Når sjåføren vinker tilbake, vet både sjåføren og barna at de har sett hverandre – og kryssingen kan gjøres trygt.
Øvelse gjør mester
Elevene fikk ikke bare utdelt refleksvester og faglig opplæring, men også praktisk trening på «Stopp, Se og Vink» i skolegården. Medlemmer fra NLF stilte frivil-
MEDIEDKNING: NLF fikk stor oppmerksomhet på Refleksens dag og NRK var på plass for å få med seg markeringen.
lig opp med lastebiler, slik at barna kunne både sitte i førerhuset og øve på riktig adferd ved fotgjengerfelt. Ekstra stas var det selvsagt at Viggo Venn også var med på dette hele tiden.
På Refleksens dag deltok flere fra NLF, inkludert Sissel Heen, leder i lokalforeningen og nestleder i NLF Oslo & Akershus, Tomas Nafstad fra Nordisk Gasstransport, Sunniva Holt fra Ask Industrimontasje, og Ruben Viggen fra Gunnar Knutsen. NLF ønsker å rette en stor takk til disse som bidro til å gjøre dagen spesiell.
Vi leverer bulk over hele landet, så du har én ting mindre å tenke på.
Bestill via telefon 810 02 002, eller på circlek.no/bulk
Kjettingdagen:
Med vinteren like rundt hjørnet og snø allerede i deler av landet, er det viktigere enn noen gang at både yrkessjåfører og kjøretøy er godt forberedt på utfordrende vinterforhold. Norges
Lastebileier-Forbund (NLF) ønsker å fremme trafikksikkerhet og markerer derfor Kjettingdagen hvert år på flere kontrollstasjoner over hele landet.
TEKST: Elisabeth Nodland
Kjettingdagen ble introdusert i 2021 og har siden da blitt en viktig del av NLFs arbeid for å sikre trygge vinterveier. Dagen er strategisk plassert den 1. november, samtidig som piggdekk blir tillatt og kravene til vinterutstyr for lastebiler trer i kraft. Dette innebærer blant annet et krav om minimum 5 mm mønsterdybde på dekk, samt at alle lastebiler må være utstyrt med hjulkjetting i tilfelle vinterforholdene krever det.
Viktig markering
Kjettingdagen har fått bred medieoppmerksomhet, både nasjonalt og lokalt. Samferdselsministeren og statssekretærer har også tidligere deltatt for å markere dagen sammen med NLF, noe som viser viktigheten av at du har klargjort lastebilene dine for vinteren.
Mange steder opplever sjåførene væromslag og kraftig snøfall som i løpet av få minutter gjør det utfordrende å kjøre. Da er det svært viktig å ha både dekk og hjulkjettinger i orden. Målet med Kjet-
Ta med deg denne når du skal ut og kjøre lastebil på vinterveiene!
Fra 1. november (16. oktober Nordland, Troms og Finnmark)
• Min. 5 mm mønsterdybde • Piggdekk tillatt • Kjetting skal medfølge
Fra 15. november
• Vinterdekk* Min. 5 mm mønsterdybde • Piggdekk tillatt • Kjetting skal medfølge
Fra 31. mars
• Min. 1,6 mm mønsterdybde • Piggdekk tillatt • Kjetting skal medfølge
Fra mandag etter 2. påskedag (30. april Nordland, Troms og Finnmark)
• Min. 1,6 mm mønsterdybde
* Vinterdekk av typen «3 peak mountain snowflake» på drivaksler og fremre styreaksler.
* Vinterdekk av typen «Mud and snow» eller «3 peak mountainsnowflake» på øvrige aksler og tilhenger.
• Kjettinger skal være tilpasset kjøretøyets hjuldimensjoner.
Riktig hjulutrustning og veggrep er førerens ansvar.
• Kjettinger skal være i metall/stål og en lenke skal alltid være i kontakt med vegbanen.
Lastebil som IKKE skal trekke tilhenger:
• Én snøkjetting tilpasset styrende hjul • To* snøkjettinger tilpasset drivaksler.
Lastebil som trekker tilhenger:
• Én snøkjetting tilpasset styrende hjul • Fire* snøkjettinger tilpasset drivaksler.
Tilhenger:
• To snøkjettinger tilpasset dekkene på tilhengeren.
* Om montert «On spot» eller tilsvarende løsninger kan antall kjettinger reduseres med to.
1. Planlegg turen, sjekk føremeldinger og meld fra hvor du kjører
2. Tilpass turen etter evne, utstyr og forhold
3. Ta hensyn til vær- og skredvarsel
4. Vær forberedt på uvær og kulde på fjelloverganger
5. Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre
6. Ta trygge veivalg og legg på kjetting i tide
7. Bruk kart og GPS.
8. Vend i tide, det er ingen skam å snu
9. Spar på kreftene og STOPP om nødvendig
10. Lytt til erfarne entreprenører og Vegvesenet
Ha alltid godt med drivstoff på tanken
Parker i tide, det er ingen skam å stoppe før...
Vær forberedt på at været kan skifte fort i fjellet
tingdagen er å skape en felles forståelse for hvorfor NLF ønsker å rette søkelyset mot dette.
Hver 1. november vil NLF-representanter dele ut informasjon om riktig bruk av kjetting og tips til trygg vinterkjøring på ulike kontrollstasjoner rundt om i landet. Kjettingguider har blitt levert ut på både norsk og engelsk og ble delt ut til alle sjåfører som passerte kontrollstasjonene denne dagen.
Husk at riktig dekkutrustning og godt veigrep er førerens ansvar!
Krevende føre
– Vi vet at vinteren på norske veier kan være krevende, og det er helt avgjørende at lastebiler er riktig utstyrt, og at sjåførene er godt forberedt. Kjettingdagen er vår måte å markere viktigheten av riktig bruk av kjetting, slik at alle kommer trygt frem, uansett vær, sier forbundsleder Tore Velten.
NLF har også opprettet en egen side på Lastebil.no med gode tips og råd for vinterkjøring, slik at du kan ferdes trygt og ansvarlig på vinterveiene.
Viaplay/TV3:
Mandag 21. oktober var det premiere på Norske Truckers på Viaplay. I denne serien følger vi seks engasjerte lastebilsjåfører
som har valgt mer enn bare et yrke – de har valgt en livsstil på veien.
TEKST: Elisabeth Nodland
Med tunge lass og mange timer bak rattet får vi et unikt innblikk i deres krevende hverdag. Seerne får også se hvordan sjåførene takler daglige utfordringer, alt fra skiftende vær og krevende terreng til logistikk og stramme tidsfrister.
I serien kommer vi tett på sjåførene Bjørn Erik «Bernie» Bergan, Eirik «Viddatassen» Gjestmoen, Awet Haghos, Julianne Brox, June Bratsberg Strømsnes og Tiril Thengs.
HARDARBEIDENDE: Awet Haghos hadde ikke fri, og fikk ikke kommet på premierefesten. I serien får vi oppleve en hardarbeidende fyr der ingen dager er like. Foto: Viaplay
Spennende
– Det har vært utrolig spennende å ha et kamerateam med på hele transportoppdraget. Vanligvis ser bare avsenderen og mottakeren sin del av jobben, mens alt som skjer på veien, forblir sjåførens opplevelse. Gjennom Norske Truckers håper jeg at
IMPONERENDE: Julianne Brox fikk ikke vært på premierefesten, men i serien viser hun hvordan det er å arbeide som bilberger, og hun sjonglerer rollen som lastebilsjåfør og småbarnsmor på en fantastisk måte. Foto: Viaplay
seerne får et nytt perspektiv på hvor mye transport faktisk innebærer, sier Bjørn «Bernie» Bergan.
Mandag var det stor premierefest i Bakgården på Grünerløkka i Oslo. Her dukket
BRA FOR REKRUTTERINGEN:
Disse seks deltakerne er alle gode ambassadører for yrkessjåførfaget.
Serien finner du på Viaplay og TV3. Foto: Viaplay
GODT TEAM: Konseptutvikler Fritjof Nilsen og regissør
Morten Kjølberg, begge fra filmselskapet Binge, har sammen skapt og sydd sammen Norske Truckers. Foto: Elisabeth Nodland
de fleste deltakerne opp sammen med familie og venner. Forbundsleder Tore Velten og forbundsstyret var også på plass, i tillegg til representanter fra NLF-administrasjonen, samarbeidspartnere, Viaplay og Binge AS.
Etter å ha sett de to første episodene var
stemningen på topp, og forbundsleder Tore Velten understreket at serien spiller en viktig rolle i å styrke rekrutteringen til transportbransjen.
Programredaktør i Viaplay Jonas Møller, var full av lovord om deltakerne i Norske Truckers og uttrykte at han var svært imponert over sjåførene. Han mente at seerne kan glede seg til mange spennende øyeblikk.
– Det som er så morsomt er hvor mye jeg har lært av dere. For eksempel, av Eirik har jeg lært at interiøret i bilen alltid bør være sort, og kanskje viktigst: standarden for renslighet er skyhøy. I lastebilen skal det nemlig være så rent at om man mister brødskiva med pålegget ned på gulvet, kan man fortsatt spise den, sa Møller lattermildt.
Han fortsatte med å rose Julianne: – Jeg er dypt imponert over hvordan hun sjonglerer rollen som lastebilsjåfør, mor og gravid på en måte som er helt fantastisk.
Møller påpekte også en universell sannhet: – Jeg har også lært at alt vi eier, på et eller annet tidspunkt har vært på en laste-
PÅ PREMIEREFEST:
Fra venstre: Eirik «Viddatassen» Gjestmoen, June Bratsberg Strømsnes, Tiril Thengs og Bjørn Erik «Bernie» Bergan. Foto: Elisabeth Nodland
bil. Det er ikke alle som tenker over akkurat dette.
Når det kommer til Bernie, var han like begeistret: – Å se Bernie håndtere en 25 meter lang, 60 tonn tung lastebil, mens han sømløst går opp og ned, inn og ut av førerhuset, er rett og slett utrolig. Han tar på seg hver oppgave med et smil, med mindre fjernkontrollen ikke fungerer, da, sier Møller med et glimt i øyet.
– Og så har jeg lært at når man sorterer søppel, må det gjøres riktig – ellers kan det fort bli dyrt, la han til.
Møller avsluttet humoristisk: – Jeg kunne nevnt mange flere ting, men la meg bare si én siste ting: Jeg har lært at Volvo er bedre enn Scania… eller kanskje ikke?
Serien gir med andre ord et unikt innblikk i livet til yrkessjåførene som har norske veier som sin arbeidsplass. I Norske Truckers feires friheten, fellesskapet og eventyret de norske veiene gir.
Sendes på Viaplay og TV3
Første episode er allerede tilgjengelige på Viaplay, og du kan også følge serien på TV3 som hadde sesongstart 21. oktober klokken 20.30.
Drivkraft Norge oppfordrer til økt bruk av biodrivstoffet HVO100 som en bærekraftig løsning på klimautfordringene. Myndighetenes ensidige fokus på elektrifisering er ikke tilstrekkelig for å nå utslippsmålene, mener fagsjef Einar Gotaas. Han etterlyser nå klarere rammevilkår, forutsigbarhet og anerkjennelse av biodrivstoff som et reelt klimatiltak for transportsektoren.
TEKST : Elisabeth Nodland • en@lastebil.no
Nesten alle, kanskje med unntak av statsminister Jonas Gahr Støre, begynner å innse at regjeringens klimamål ikke nås. Regjeringens strategi har vært å oppnå
kuttene i Norge, men beregninger fra eget fagdirektorat (Miljødirektoratet) viser at dette ikke lenger er realistisk. Samtidig nøler direktoratet med å anerkjenne
HVO100 som et gyldig klimatiltak, av frykt for at det kan hemme overgangen til elektrisk transport.
– Slik har vi rett og slett ikke råd til å tenke når vi sliter med å nå kravet om å redusere klimagassutslippene med minst 55 prosent innen 2030, sier Einar Gotaas, fagsjef i Drivkraft Norge.
Ønsker økt bruk av HVO100
NLF Magasinet tok en prat med Gotaas for å diskutere hvordan HVO100 kan utnyttes mest mulig effektivt, samt for å få et klarere bilde av tilgjengelighet og muligheter.
Han forteller at det er en økende interesse for å kjøpe inn mer HVO100 utover omsetningskravet som i dag er på 19 prosent. Dette på tross av at myndighetene tydelig har signalisert at de ikke ønsker å legge til rette for det.
El er ikke alltid hensik tsmessig
Drivkraft Norge deler med andre ord ikke Miljødirektoratets syn på at økt bruk av biodrivstoff vil hemme omstillingen til elektriske drivlinjer.
– Alle ønsker økt bruk av elbiler der det er hensiktsmessig, men realiteten er at det
for mange – særlig i transportsektoren –ikke er praktisk akkurat nå, sier Gotaas. Mange mindre transportører har dieselbiler i god stand og har rett og slett ikke økonomi til å investere i nye lastebiler så ofte som forutsatt. I tillegg er det flere typer transporter der elektriske kjøretøy per i dag ikke er ideelle, med tanke på vektkrav, rekkevidde og lademuligheter.
Komplementært tiltak
Gotaas ser ikke økt bruk av HVO100 som en hindring for elektrifiseringen, men tvert imot som et
Fakta om HVO100 i Norge:
• Nesten all biodiesel som brukes i Norge, er importert.
• Kun 1 prosent er produsert i Norge.
• Mesteparten av biodieselen som brukes her, importeres fra USA og Asia.
• Noe biodiesel kjøpes også fra Europa, der Finland er en stor produsent av HVO100, selv om råstoffet ofte er importert.
• Over 90 prosent av all HVO100 som brukes i Norge, er avansert biodiesel, som betyr at den produseres av avfall uten annen nytteverdi.
• Biodrivstoff er det eneste drivstoffet med krav om å oppfylle EUs bærekraftskriterier.
Hvilke næringer etterspør HVO100?:
• Veitrafikken: Står for det største forbruket av drivstoff og dermed også biodrivstoff.
• Anleggsbransjen: Har et krav om at 10% av anleggsdieselen skal være biodiesel. Årlig salg ligger på ca. 1 milliard liter drivstoff, hvorav omtrent 100 millioner liter biodiesel brukes.
• Sjøfart: Har et krav på 6% biodrivstoff. Årlig forbruk er ca. 2 milliarder liter drivstoff, med omtrent 120 millioner liter HVO100 som oppfyller kravet.
• Luftfart: Vil etter hvert få krav om biodrivstoff, men dette vil kreve et annet, mer avansert produkt enn det som brukes i veitrafikken.
komplementært tiltak som kan fremme et bredere fokus på fornybart drivstoff, i stedet for en ensidig satsing på nullutslipp.
– For å nå klimamålene må vi overkomme flere barrierer, blant annet å tenke på en ny og mer klimavennlig måte. Vi må verdsette overgangen fra fossilt til fornybart drivstoff som et viktig klimatiltak, uten at dette hemmer andre løsninger som elektrifisering, sier Gotaas.
Han mener at dersom regjeringen virkelig ønsker større utslippskutt i Norge, er økt bruk av HVO100 en et godt alternativ.
– Dieselbiler vil være på veiene lenge, og med mer biodrivstoff kan vi begynne å redusere utslippene allerede i morgen, påpeker Gotaas.
Trenger bedre rammevilkår og forutsigbarhet
Gotaas mener det er på tide at myndighetene legger til rette for mer biodrivstoff og gjøre det mer konkurransedyktig. De mener derfor regjeringens forslag om å redusere veibruksavgiften på biodiesel i 2025 er et skritt i riktig retning.
– I dag er veibruksavgiften på biodiesel faktisk høyere enn på fossilt drivstoff, noe som motvirker hensikten om å fremme biodrivstoff. Vi trenger en tydeligere, forutsigbar politikk for biodrivstoff og bedre rammevilkår og insentiver, sier Gotaas.
Han understreker at dette også er viktig for transportnæringen, som opererer med små marginer, for å gjøre HVO100 utover omsetningskravet mer tilgjengelig.
Etterspør en holdningsendring
Det er ikke nok biodrivstoff tilgjengelig til å erstatte alt fossilt drivstoff, spesielt med mange land som har satt ambisiøse utslippsreduksjonsmål.
– Det er vanskelig å få investeringer i norsk produksjon når myndighetene signaliserer at HVO100 bare er et midlertidig tiltak. Hvem vil investere milliardbeløp i et biodrivstoffraffineri med så usikre signaler, spør Gotaas.
Drivkraft Norge mener at HVO100 ikke bør betraktes som en midlertidig løsning, og at myndighetene også bør innse dette.
André Kjernsli
“
Vi må ha et bredere fokus på fornybart drivstoff, i stedet for en ensidig satsing på nullutslipp.
– For personbiler, som gradvis elektrifiseres, kan biodrivstoff være et overgangstiltak frem til den siste dieselbilen er på veien. Men for anleggssektoren, skipsfart, deler av tungtransporten og flytransport er alternative drivstoffkilder avgjørende. Vi ser på biodrivstoff som et langsiktig tiltak og en viktig del av et helhetlig klimasyn for de sektorene hvor elektrifisering ikke er hensiktsmessig.
Skuffelse over manglende anerkjennelse for HVO100 Gotaas uttrykker skuffelse over at HVO100 ikke anerkjennes i offentlige anskaffelser. – Dette skyldes i stor grad
DFØs anbefalinger, hvor HVO100 utelates fra drivstoffmatrisen og mener omsetningskravet allerede dekker behovet for biodrivstoff. Vi mener imidlertid at økt bruk av biodrivstoff utover omsetningskravet kan gi betydelige klimagevinster.
Han påpeker at myndighetene ser omstillingen i transportsektoren som et skifte til nullutslippsteknologier, men for ham handler omstillingen om å fase ut fossilt drivstoff til fordel for fornybare alternativer.
– For å halvere bruken av fossilt drivstoff innen 2030, må vi satse bredere enn kun elektrifisering, understreker Gotaas.
Han forstår myndighetenes ønske om kontroll over biodrivstoffmengden og kravene gjennom omsetningskravet, men påpeker at det er fullt mulig å stille de samme kravene til biodrivstoff kjøpt utover dette. Derfor har Drivkraft utviklet sin egen veileder for innkjøp av HVO100 slik at de som måtte ønske å ta det i bruk utover omsetningskravet, kan kjøpe inn biodrivstoff med høy kvalitet og på en trygg måte.
Automatiserte vaskeanlegg
Manuelle vaskeanlegg
Serviceavtale
Kjemikalier
Gjennom 50 år har vi utviklet våre automatiske vaskeanlegg for ikke bare møte, men overgå både krav og forventninger.
– Samferdselsministeren kaller statsbudsjettet 2025 for en historisk satsing på samferdsel, men NLF ser ingen grunn til å juble, sier administrerende direktør i NLF, Knut Gravråk.
TEKST: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no
Mandag 7. oktober la regjeringen frem statsbudsjettet for 2025.
I 2025 forslår regjeringen å bruke 46,9 milliarder på veiformål, noe som representerer en økning på 8,9 prosent sammenlignet med budsjettet for inneværende år.
Statsbudsjettet viser at av de 480 millionene som er satt av til vedlikehold av fylkesveiene, får Akershus og Østfold hver 8,7 millioner kroner, mens Oslo får beskjedne 1,4 millioner. Dette mener regionsjef J. Kristian Bjerke ikke er tilstrekkelig og betegner det som nesten pinlig, spesielt når man ser på det enorme vedlikeholdsbehovet i fylker som Østfold.
– Små beløp som dette vil knapt dekke akutte reparasjoner på veiskuldre, broer
Lite nytt om tungbilpakken og døgnhvileplasser
I NTP for 2025-2036 er det foreslått 3,7 mrd. kroner til tungbilpakken, hvorav 1,7 mrd. i første seksårsperiode og 2 mrd. til driftsutgifter i hele planperioden. I statsbudsjettet for 2025 nevnes pakken kun
eller hull og sporinger i veiene. Det reiser spørsmål om hvordan fylkesveiene skal vedlikeholdes med så begrensede midler, kommenterer Bjerke.
Det finnes noen lyspunkter: Oslofjordtunnelen trinn 2 er nevnt, og midler er satt av til planlegging av en ny Glommakrysning. Derimot nevnes ikke den kritiske fullføringen av E18 mellom Retvet og Vinterbro, som har blitt en liten skandale. Riksvei 19 i Moss, som NLF fikk tilbake i Nasjonal transportplan, er heller ikke omtalt i budsjettet.
mye å rope hurra for i landets største veifylke
Fylkesveiene får en økning på 481 millioner kroner i 2025, men Innlandet mottar kun 25 millioner. Regionsjef Guttorm Tysnes kommenterer at det er bedre enn ingenting, men
påpeker at med et vedlikeholdsetterslep på minst åtte milliarder kroner i Innlandet, er ikke denne bevilgningen tilstrekkelig. Man kan si at det er «en dråpe i havet» – det dekker kanskje noen gruskorn, men neppe skadene etter uværet i september.
Nye Veier får 6,5 milliarder kroner, som ikke er nok til å dekke økte kostnader i anleggsbransjen, som overstiger konsumprisindeksen. E6-utbyggingen mellom Øyer og Lillehammer fortsetter, men dette nivået er det samme som i 2024 og representerer et reelt kutt. Pengene må også brukes til vedlikehold, som brøyting, noe som vil øke kostnadene etter hvert som bilistene tar i bruk veiene. Nye Veier AS trenger derfor flere midler.
Rv. 4 Roa–Gran grense, inkludert Jaren–Amundrud/Almenningsdelet–Lygnebakken, er nesten ferdig utbygd, og siste etappe som pågår skal være ferdig i 2025. Møre og
Romsdal får mesteparten av midlene til E136 Dombås–Vestnes, mens utbedringer på riksvei 3, riksvei 2, riksvei 15 og E16 er nødvendige og i gang. Arbeidene på flaskehalsen E16 Lomen–Hauskåker planlegges å starte tidlig i 2025.
En halvhjertet oppfølging av veisaker i NTP
Regjeringens forslag til statsbudsjett gir ikke det norske næringslivet det som trengs for å styrke konkurransekraften. Budsjettet er for passivt når det gjelder utvikling av veier og infrastruktur. Regionsjef Roy N. Wetterstad påpeker at selv om prosjekter som E134 Oslofjordtunnelen, Røldal-Seljestad og E16 Bjørum-Skaret er igangsatt, burde flere viktige prosjekter som Dagslett
og E18 Vestkorridoren ha fått høyere prioritet.
– Transportnæringen håper på utvikling av døgnhvile- og rasteplasser med grønne energistasjoner, men det krever bedre samarbeid med myndighetene for riktig lokalisering og innhold, sier Wetterstad. Han mener videre at fylkesveienes status i veisystemet fortsatt er uholdbar, og budsjettet adresserer ikke vedlikeholdsetterslepet eller nødvendig utvikling. Stortinget må utfordre regjeringen, som viser en halvhjertet oppfølging av veisaker i NTP, til å ta ansvar for å følge opp NTP-forliket.
mer penger
I regionen er de skuffet over at Nye Veier AS ikke har fått kompensert for prisstigningen
SLIPPER IKKE JUBLEN LØS: – Vi har i årevis presset på for å få etablert flere døgnhvileplasser, men regjeringen ser ut til å ignorere de kritiske behovene til tungtransporten, sier administrerende direktør i NLF, Knut Gravråk.
Foto: NLF.
under oppfølging av oppmodingsvedtak, uten konkrete bevilgninger.
Stortinget vedtok i NTP for 2014-2023 å bygge 80 døgnhvileplasser, men kun 55 er realisert. Manglende finansiering har vært hovedproblemet. NLF var fornøyd med at tungbilpakken anerkjente behovet for døgnhvileplasser, og forventet at statsbudsjettet for 2025 ville inneholde mer konkrete bevilgninger og planer. Det har uteblitt.
NLF mener at manglende midler til tungbilpakken sender et tydelig signal om at regjeringen verken prioriterer klimaet eller yrkessjåførenes arbeidsforhold.
– Det er bekymringsfullt at regjeringen fremdeles ligger langt bak målet om 80 døgnhvileplasser. Vi har i årevis presset på for å få etablert flere, men regjeringen ser ut til å ignorere de kritiske behovene til tungtransporten, sier administrerende direktør i NLF, Knut Gravråk.
I innspillsbrevet til Transport- og kommunikasjonskomiteen ber NLF om at det avsettes et beløp til
de siste årene. Med 6,5 milliarder kroner i 2025, som bare er en 3,8 % økning fra 2024, blir det lite igjen til utbygging etter vedlikehold av eksisterende strekninger.
Regionsjef Reidar Retterholt mener at det mest positive for Agder er at viktige prosjekter i Telemark fortsetter med byggingen av 17 kilometer ny firefeltsvei fra Langangen til Rugtvedt. Åpning er planlagt i 2026. Det er også avsatt midler til utbedringer på rv. 41 rundt Vrådal.
Regjeringen planlegger oppstart av delstrekningen Mandal–Blørstad på E39 i 2025, med åpning planlagt i 2027 eller 2028. Dette er avgjørende for å få en helhetlig motorvei fra Mandal til Herdalen.
For Rogaland er det positivt at Vestland fylke får midler til oppstart av byggingen av Røldalstunnelen med 350 millioner kroner. Det er gledelig at rv. 13 Lovraeidet-Rødsliane i tillegg får 100
Statsbudsjettt 2025:
formålet døgnhvileplasser og oppfølging av tungbilpakken på 200 millioner kroner i 2025 og at det utarbeides en konkret og forpliktende utbyggingsplan for døgnhvileplasser for 2025 og de kommende årene. NLF ber også om å bli involvert i arbeidet.
Midler til prioriterte veistrekninger uteblir
Regjeringspartiene har i statsbudsjettet foreslått midler til oppstart av E45 Kløfta i Finnmark og Fellesprosjektet Vossebanen/E16 Arna-Stanghelle i Vestland. Dette er to av åtte prosjekter i Statens vegvesens planportefølje for den første seksårsperioden.
NLF er fornøyd med at E45 Kløfta starter i 2025 og åpner for trafikk i 2029, men skuffet over at Fellesprosjektet Vossebanen/E16 Arna-Stanghelle ikke får anleggsstart i 2025. De understreker viktigheten av finansiering for å sikre fremdrift og tryggere arbeidsforhold.
NLF ber Stortinget om snarlig anleggsstart for Fellesprosjektet Vossebanen/E16 Arna-Stanghelle, helst i 2025.
Transportnæringen trenger bedre verktøy for å nå klimamålene Transportnæringen ønsker å bidra til å nå Norges klimamål. Regjeringen har som mål at 100 prosent av alle lastebiler som
selges i 2030 skal være nullutslippsbiler. Dette er ambisiøst, og skal målet nås, trenger vi bedre verktøy enn det som finnes i dag.
– Vi bør ta i bruk de allerede tilgjengelige muligheter med eksisterende kjøretøypark i tillegg til å bruke HVO100 og biogass i mye større grad, mener Gravråk.
NLF mener det også blant annet bør etableres en ordning med refusjon til de bomselskapene som gir bomfritak til gass-
kjøretøy, og viser til Sverige som har etablert programmet Triple F (Fossil Free Freight), som fra 2018-2030 er finansiert med SEK 290 millioner fra Vägverket og SEK 100 millioner fra partnere. Målet ligner GLP, men svenskene har langt større ambisjoner og støtte fra myndighetene. Dette viser behovet for økt støtte til GLP fra enten Samferdselsdepartementet eller Klima- og miljødepartementet.
GLP fikk for 2024 et tilskudd over
millioner kroner, men samtidig er det skuffende at prosjektet Figgjo–Ålgård ikke har fått midler, til tross for at det er prioritert i statsbudsjettet.
For at E39 Rogfast skal åpne i 2033, må E39 Smiene–Harestad være ferdig i 2031, og det trengs midler innen 2026.
REGION 5:
Norge sparer seg til fant
Etter å ha gjennomgått statsbudsjettet for 2025, er vi usikre på om vi skal le eller grå-
te, regionsjef Jan Ove Halsøy. – Til tross for flere positive elementer ser ikke regjeringen ut til å erkjenne det enorme vedlikeholdsetterslepet på veinettet, som ligger på 2000–2200 milliarder kroner—tilsvarende to NTP-er. Budsjettforslaget fremstår derfor som symbolsk, og forfallet på veinettet vil fortsette å øke i et rasende tempo. Norge sparer seg til fant, mener Halsøy. Han mener også at det er skammelig at det ikke er bevilget midler til utbygging av døgnhvileplasser eller helårsåpne toaletter på rasteplasser.
Møre og Romsdal, og Vestland er underfinansiert når det gjelder ferjedrift og oppgradering av tunneler etter EUs sikkerhetsforskrifter. Vestland fylkeskommune, som har halvparten av landets tunneler, mottar flere hundre millioner mindre i statlige overføringer enn nødvendig.
– Det er positivt at NLF har fått gjennomslag for å midlertidig utsette tunneloppgraderingsarbeidet, slik at viktigere veiprosjekter kan prioriteres. Tunnelene er ofte den tryggeste delen av veiene våre, og det er essensielt at vi fokuserer på de mest presserende behovene. Bevilgningene til skred- og rassikring er også utilstrekkelige. I Vestland fylkeskommune er behovet for sikring minst 23 milliarder kroner, og det øker årlig på grunn av et mer ekstremt klima, avslutter Halsøy.
Dette kan ikke kalles et kraftig løft
– Vi ser ikke at de lovede økningene vil forbedre fylkesveiene. Med et etterslep på nær-
Klima- og miljødepartementets budsjett på 1,575 millioner kroner. For 2025 har programmet søkt om 5 millioner kroner, mens forslaget er en bevilgning på 1,6 millioner kroner. Dette dekker ikke en gang opp for prisveksten.
– En dråpe i havet
Bevilgningene til fylkesveiene er fortsatt kritisk lave, og NLF mener regjeringen mangler en langsiktig og forutsigbar plan for disse veiene. NLF-direktøren har karakterisert økningen til drift og vedlikehold av fylkesveiene som «en dråpe i havet.»
Etterslepet på fylkesveinettet øker stadig, og dette påvirker både klima, miljø, trafikksikkerhet, framkommelighet og transportnæringens evne til å utføre viktige samfunnsoppdrag på en effektiv måte. Uten et fungerende fylkesveinett svekkes konkurranseevnen til næringslivet i distriktene, og det blir vanskeligere å «ta hele Norge i bruk.»
– Økningen på 481 millioner kroner til fylkesveiene er ikke nødvendigvis en seier. Uten øremerking kan pengene forsvinne inn i fylkeskommunenes generelle budsjetter, og vedlikeholdet av fylkesveiene vil fortsatt bli nedprioritert. Dette vil ramme tungtransporten og næringslivet i distriktene hardt, sier Gravråk, som er
bekymret for at økte midler til fylkesveiene ikke nødvendigvis vil bli brukt til veiformål.
Han mener fylkeskommunene bør få tilført midler som både kompenserer for de siste årenes sterke kostnadsvekst, og som reelt reduserer det store etterslepet.
“Vi risikerer ikke bare stagnasjon, men et aktivt forfall av fylkesveiene.
– Den foreslåtte økningen vil ikke løse de grunnleggende problemene; den kan snarere forverre situasjonen med økt slitasje på kjøretøy, lengre transporttider og høyere kostnader for tungtransporten. Vi risikerer ikke bare stagnasjon, men et aktivt forfall av fylkesveiene, advarer Gravråk.
NLF ber derfor Stortinget om at Samferdselsdepartementet øker bevilgningene til fylkesveiene for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet, vurderer å øremerke midler slik at de faktisk brukes på fylkesveinettet, og setter fylkeskommunene i stand til å satse på både ordinær og forsterket vinterdrift.
Anslåtte virkninger i 2025 av budsjettforslaget for 2025 på indikatorer for riksveinettet:
• Antall km veinett utbedret med gul midtstripe: 34,5 (nesten dobling fra i fjor)
• Antall km firefelts vei med fysisk adskilte kjørebaner åpnet for trafikk: 20,9
• Antall km to- og trefelts vei med midtrekkverk: 5,0
• Antall km riksvei med forsterket midtoppmerking: 18,9
• Antall skredutsatte strekninger/ punkt utbedret:1 (stor reduksjon fra 2023, da antallet var 8)
Det kan komme endringer gjennom budsjettåret som følge av fremdrift i prosjekter og virksomhetenes prioriteringer.
mere 7 milliarder kroner er 29,3 millioner bare latterlig. Dette kan ikke kalles et kraftig løft, men snarere en reduksjon og en forverring, mener regionsjef Leif Jarle Christensen.
Han påpeker videre at det samme gjelder for riksveiene, det er ikke bevilget noe ekstra utover det som allerede er satt i gang. Fylkeskommunen i Trøndelag bruker litt over 1 milliard kroner, og 29,3 millioner i ekstra bevilgninger dekker ikke den generelle kostnadsveksten på 4–5 %.
– Selv om det er noe ekstra i rentekompensasjon, er ikke dette tilstrekkelig. Det ser ut til at de må lære oss hva et «kraftig løft» egentlig betyr, for vi har tydeligvis forskjellig oppfatning av begrepet, avslutter Christensen.
Jubler over at et viktig veiprosjekt
I Finnmark var det stor glede over at det ble bevilget 50 millioner kroner til oppstart av E45 Kløfta, en viktig del av veinettverket. Regionsjef Odd Hugo Pedersen har tidligere beskrevet dette som både 17. mai og julaften på én dag for Finnmark.
Pedersen forteller at dette veiprosjektet har vært målrettet arbeid for NLF i mange år, for å få det inn i NTP og prioritert. Han understreker at Kløfta er en av de viktigste transportårene i Finnmark, og at flaskehalsen har vært en betydelig utfordring.–Kløfta har hatt store vanskeligheter med framkommelighet både vinter og sommer
og representert betydelig trafikkfare. Med tunnel og ny vei blir det en helt ny virkelighet for de som har veien som arbeidssted og for alle innbyggerne som er avhengige av en trygg og god vei, sier Pedersen.
For Nordland er det bevilget 63,3 millioner kroner til opprusting og fornying av fylkesveier. Samlet sett er det både positive initiativer, som oppstart av viktige prosjekter og økte bevilgninger til fylkesveier, men også skuffelser i form av manglende midler til andre kritiske prosjekter. Spesielt peker Pedersen på at det ikke er noen spesifikke løfter om rassikring på RV94 Akkarfjord-Jansvannet.
Det nordiske energiselskapet
Gasum åpnet offisielt sin nyeste biogass-stasjon i Bærum, vest for Oslo, den 15. oktober. Denne strategiske utvidelsen er en del av Gasums ambisiøse plan om å gjøre biogass lett tilgjengelig over hele landet.
Biogass-stasjonen, bygget i samarbeid med grunneier Eiendomsspar, tilbyr både komprimert og flytende biogass for å møte den økte etterspørselen etter bærekraftige drivstoffalternativer i Norge.
Strategis plassering
Biogass-stasjonen på Skui er Gasums syvende stasjon for flytende biogass (LBG) i Norge og den 50. i Norden. Stasjonen er strategisk plassert vest for Oslo langs E16 og betjener logistikkbedrifter i regionen, samt tungtransporten mellom Østlandet og Vestlandet. Gasum planlegger å bygge flere biogass-stasjoner innen 2025 mellom Oslo og Bergen for å støtte fossilfrie transportløsninger.
Gasum har samarbeidet med grunneier Eiendomsspar og logistikkselskapet Gunnar Knutsen om åpningen av biogassstasjonen på Skui. Gunnar Knutsen har testet stasjonen siden august, som også har vært åpen for alle brukere i denne perioden.
Offisiell åpning
Onsdag var det stor åpningsseremoni, og stasjonen var fylt med over 100 gjester, bestående av bransjefolk, politikere og samarbeidspartnere.
Ordfører i Bærum, Lisbeth Hammer Krog, sto for snorklippingen, og NLFs markedsdirektør, Kjell Olafsrud, var en av flere som holdt innlegg under åpningen.
Stolt
– Vi er veldig glade for å utvide vårt nettverk av biogass-stasjoner i Norge. Dette er
SNORKLIPPING: Ordfører i Bærum, Lisbeth Hammer Krog, sto for snorklippingen. Her står hun sammen med Jogeir Munkeby fra Gasum (t.v) og Christian Ringnes, hovedeier og styreleder i Victoria Eiendom og Eiendomsspar (t.h). Foto: Gasum
et viktig skritt for å utvikle infrastrukturen slik at det blir mulig å kjøre på biogass over hele Sør-Norge innen utgangen av 2025. Jeg er glad for å se stor interesse for biogass i Norge fra store logistikkaktører, og at det investeres i biogasskjøretøy når vi bygger infrastruktur. Ved å utvide det nordiske nettverket av biogass-stasjoner, kan vi gi lokale selskaper muligheten til betydelig å redusere sine utslipp, sier Jogeir Munkeby, salgssjef for Trafikk Norge hos Gasum.
Gjør det enklere
Gunnar Knutsen AS har brukt biogass til sine lastebiler i tre år og har anskaffet 57 biogassdrevne lastebiler.
– En biogass-stasjon på Skui vil gjøre det enklere å transportere byggematerialer, som store mengder jord og stein, i området vest for Oslo. Til nå har vi fylt biogass på Furuset i Oslo og Yggeseth i Asker.
Stasjonen på Skui vil løse mange av kapasitetsproblemene og gjøre overgangen til grønnere transport enklere i Oslo-regionen. Det er også en fordel at anlegget ligger rett ved vår base i Bærum, sier Frank Vestveit, daglig leder i Gunnar Knutsen AS.
Redusere utslipp, drive endring
Gasum ser økende etterspørsel etter biogass blant norske transportselskaper, som anerkjenner biogass som et kostnadseffektivt drivstoff som styrker bedriftens bærekraft. Bruk av biogass reduserer klimagassutslippene betydelig og bidrar til Norges mål om 55 % reduksjon i innenlandske CO2-utslipp innen 2030. Biogass kan redusere klimagassutslippene med over 90 % gjennom drivstoffets livssyklus sammenlignet med diesel. Biogassbransjen vurderer at biogass har potensial til å erstatte opptil 20 % av fossilt drivstoff i tungtransporten.
I tillegg til CO2-reduksjon forbedrer biogass lokal luftkvalitet ved å redusere utslipp av nitrogenoksider og svovel.
Innen 2027 har Gasum som mål å levere 7 terawattimer (TWh) biogass per år til de nordiske trafikk-, industri- og marinemarkedene, noe som vil redusere kundenes CO2-utslipp med 1,8 millioner tonn årlig. Den nye biogass-stasjonen på Skui ligger på Økrisletta 1, 1340 Skui.
Norges Lastebileier-Forbund setter trafikksikkerhet aller først, og forbundet har i lang tid rettet søkelyset mot de minste og mest sårbare trafikantene gjennom kampanjen Venner på veien. Dette arbeidet startet for fullt i 2015, og har siden oppstarten besøkt over 18000 elever og nesten 400 skoler.
TEKST: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no
Stadig flere får øynene opp for kampanjen som retter seg mot skolebarn på 1. og 2. trinn. Målet er å lære barna mer om hvordan de skal forholde seg til store lastebiler i trafikken.
Viktig arbeid
En av skolene som nylig fikk besøk av «Venner på Veien», var Hovinhøgda sko-
le ved Fetsund. Stemningen var god, og på spørsmål om noen kunne tenke seg å kjøre lastebil når de blir store, var svaret et rungende «ja!» Regionsjef J. Kristian Bjerke viste frem sine utmerkede pedagogiske evner og fanget barnas interesse med det samme. I regionen er det Sissel Heen som organiserer besøkene, med drahjelp fra Anne Holdhus.
Heen er daglig leder i Lauritz Fladby AS og er også leder for lokalforeningen samt nestleder i NLF Oslo & Akershus. Holdhus er nestleder i Romerike Lastebileierforening og varamedlem til fylkesstyret i NLF Oslo & Akershus.
I tillegg bidrar frivillige medlemmer som stiller med lastebiler og sjåfører for å lære barna hvordan de skal oppføre seg i
“
Vi må samarbeide i trafikken slik at vi ser hverandre.
trafikken rundt store kjøretøy. Uten dem hadde ikke NLF klart å besøke så mange skoler som de gjør.
Denne gangen stilte Jakhelln opp med to biler og sjåførene Marit Jakhelln og Geir Tore Ekre. Tom R. Oppegaard stilte også opp som frivillig hjelper.
– Lærerikt
Undervisningen var delt i to deler. Første del foregikk i klasserommet, hvor elevene fikk utdelt refleksvester og aktivitets-
hefter. Deretter fulgte en teoretisk del med filmvisning om blindsoner, etterfulgt av lek med bilteppe, der barna øvde på «Stopp, Se og Vink»-regelen før de krysset veien foran en lastebil.
Den andre delen fant sted ute i skolegården, hvor alle elevene fikk tur til å sitte i førerhuset. Samtidig gikk de andre rundt lastebilen for å utforske blindsonene og øve på å krysse «gangfeltet» foran kjøretøyet.
Lærerne ved Hovinhøgda skole var også fornøyde med opplegget.
– Jeg har ikke vært med på dette før, og jeg må si at det er veldig lærerikt. I området her kjører det en del tungtransport, og «Stopp, Se og Vink»-regelen er absolutt noe vi skal ta med oss videre og formidle til andre klasser også, sier Katrin Johansen, kontaktlærer på 1. trinn.
Stiller frivillig opp
– Det er viktig at barna får kjennskap til lastebilen og hvordan de skal oppføre seg i trafikken. Vi må samarbeide i trafikken slik at vi ser hverandre, og det er derfor «Venner på Veien» er et viktig arbeid å stille opp på, sier Marit Jakhelln. Denne gangen hadde hun med seg en
diger lastebil som de bruker til å frakte hester, og dette ble ekstra stas for barna, som fikk komme inn og se hvordan det så ut i båsene der hestene skal stå. Ikke minst fikk alle elevene komme opp i førerhuset på bilen.
– I denne bilen er det plass til hele fem hester, og det er viktig å kjøre forsiktig når man har levende dyr med seg i bilen, forklarte Jakhelln til barna mens de fikk kikke seg rundt i bilen.
Færre drept på skoleveien
I 2007 ble 331 barn enten drept eller skadet på skoleveien. Dette tallet hadde falt til 94 i 2016, noe som tilsvarer en nedgang på hele 70 prosent. Siden seksåringene begynte på skolen i 2000, har det ikke vært noen økning i dødsulykker. Vi vet samtidig at mye positivt arbeid har blitt gjort innen trafikksikkerhet, forbedring av skoleveiene, og økt bevissthet blant både barn og voksne. Det kan også tilskrives dette flotte prosjektet en del av æren.
Fjoråret ble nok et rekordår for «Venner på Veien», som besøkte 67 skoler og opplærte 3210 elever. Interessen for programmet vokser, og det blir spennende å se om 2024 kan sette nye rekorder.
Årets kaffekopper er klare, og som NLF-medlem spanderer
Circle K både te, kakao og mange varianter av kaffe på deg gjennom året.
TEKST OG FOTO: Elisabeth Nodland
Circle K har et stort fokus på miljø og gjenbruk. Det betyr at dere også i år vil få tilsendt en fordeling av gavekort på Koppen med Avtalen og kun Avtalen.
Det betyr at alle som har en kopp fra tidligere år som de fortsatt kan benytte kun trenger Avtalen for 2025 for å fortsatt kunne fylle varm drikke.
Gavekortene kan løses inn på alle Circle K stasjoner. For å hente ut 2025-oblaten må den ansatte ha med Koppen på stasjonen, slik at en på stasjonen kan klistre på oblaten.
All kaffe fra Circle K har sertifiseringen Rainforest Alliance.
Har dere spørsmål om Koppen eller Avtalen (uten kopp), kontakt: no. support@circlekeurope.com
For oppgradering av koppen:
• Gavekort på Standard Avtale (uten kopp) kan oppgraderes til Standard Koppen med Avtalen for 100 kroner på alle Circle K-stasjoner
• Gavekort på Standard Koppen med Avtalen kan oppgraderes til Premium Koppen med Avtalen for 150 kroner på alle Circle K-stasjoner
• For andre oppgraderinger; spør på stasjonen.
Tester ny digital løsning
Mange kunder har etterspurt en elektro nisk variant, og nytt av året er at Circle K tester ut en ny digital løsning opp mot 178 bedrifter. Gavekortene legges da direkte i lojalitetsprogrammet EXTRA i Circle K-appen og kan løses inn på alle Circle K-stasjoner. Koppen må tas med til sta sjonen for å få satt på ny oblat på Avtalen. For de selskapene som har fått gave kortene digitalt, er disse allerede sendt ut. I tillegg har de fått den informasjonen de trenger for å motta oblatene i en egen e-post.
få 25 prosent rabatt på en rekke matretter som baguetter, sandwicher, burgere og matpakker.
Logg deg inn på NLF-appen og la betjeningen scanne Truck Deal-strekkoden, som du finner under fanen medlemskort i appen.
TRUCK DEAL: Dette er et eksklusivt tilbud som kun tilbys NLF-medlemmer. Det gir deg 25 prosent rabatt på en rekke matretter, og du finner strekkoden i NLF-appen under fanen «Medlemskort».
Totalkostnadsindeksen for lastebiltransport uten bom- og fergekostnader endret seg 0,0 prosent fra 2. kvartal til 3. kvartal 2024. Fra 3. kvartal 2023 til 3. kvartal 2024 har de totale kostnadene uten bom- og fergekostnader steget med 1,8 prosent.
Totalkostnadsindeksen for varebiltransport uten bom- og fergekostnader steg med 0,1 prosent fra 2. kvartal til 3. kvartal 2024. Fra 3. kvartal 2023 til 3. kvartal 2024 steg de totale kostnadene for varebiltransport uten bom og ferge med 3,3 prosent.
Nedgang i dieselprisene
Prisutviklingen på diesel førte til at drivstoffindeksen gikk ned med 3 prosent for lastebil og ned 4,9 prosent for varebil fra 2. kvartal til 3. kvartal 2024. De siste 4 kvartaler gikk drivstoffindeksen ned med 5,3 prosent for lastebil og ned 1,9 prosent for varebil.
Høyere Kapitalkostnader
Delindeksen for kapitalkostnader steg i gjennomsnitt 1,4 prosent for lastebil og 0,1 prosent for varebil fra 2. kvartal til 3.kvartal 2024. Langtransport hadde størst økning med 2,5 prosent og Anleggstransport minst med 0,4 prosent. De siste 4 kvartaler steg kapitalkostnadene for lastebil med 6 prosent.
Liten økning i Øvrige kostnader
Delindeksen for øvrige kostnader steg i gjennomsnitt 0,9 prosent for lastebil og 2,9 prosent for varebil fra 2. kvartal til 3. kvartal 2024. Renovasjonsbil har den største økning på 1,1 prosent og Anleggstransport har minst økning på 0,7 prosent. De siste 4 kvartaler steg øvrige kost-
nader med 4,4 prosent for lastebil og 6,7 prosent for varebil.
Svak økning i
Arbeidskraftkostnader
Delindeksen for Arbeidskraft steg med 0,8 prosent fra 2. kvartal til 3. kvartal 2024. De 4 siste kvartaler øker indeksen med 3,3 prosent.
Svak økning i Bom- og fergekostnader
Delindeksen for Bom og fergekostnader øker med 0,3 prosent for lastebil og 0,4 prosent for varebil fra 2. kvartal til 3. kvartal 2024. De 4 siste kvartaler steg prisene med 8,1 prosent for lastebil og 3,6 prosent for varebil.
Gasums nettverk av fyllestasjoner fortsetter å ekspandere. Akkurat nå planlegger vi ni nye fyllestasjoner i Norge. Stasjonene plasseres ved strategisk viktige knutepunkter, slik at flere kan bytte til fornybar biogass.
FINN DIN
NÆRMESTE
FYLLESTASJSON:
ANDRE AKTØRER
FLYTENDE BIOGASS PLANLAGT
KOMPRIMERT BIOGASS
24.11
60
27.11
50
31.12
Olav B. Løland, 4580 Lyngdal
Olav begynte å kjøre lastebil allerede i 1973 og startet med en Mercedes 1517, Volvo Bamse og Volvo F86. Da drev han både med tippkjøring og containerkjøring. På det meste hadde Olav 36 vogntog og fem anleggsmaskiner, men i dag har han 24 biler og driver med både lokal- og langtransport. Han har vært leder i lokalstyret og styremedlem i fylket, i tillegg til at han har vært styremedlem i TS-Forum. Han har vært medlem i NLF siden 1977.
Lars Erik Skjønhaug, 1940 Bjørkelangen
Lars Erik begynte å kjøre lastebil i 1984 og startet med en Volvo F12. I dag har han 16 biler og driver med distribusjon, trekking, kran, krok og langtransport. Lars Erik er en aktiv NLF-medlem og har hatt verv både lokalt o g regionalt i 30 år.
Tor Egil Nerstad, 2943 Rogne
Tor Egil startet som lastebilsjåfør i 2000 og kjører en Volvo FL6. Han eier totalt fire lastebiler og transporterer både kadaverog slakteavfall, i tillegg til å kjøre grus og krokbil. Han er også aktiv i den lokale valgkomiteen. For Tor Egil er lastebiler mer enn jobb – de er en stor lidenskap og hobby, særlig amerikanske lastebiler, som han har en spesiell interesse for.
80 år
26. Anders Mørland, 4849 Arendal
29. Arvid Eineteig, 6854 Kaupanger
75 år
06. Jostein Brekken, 6600 Sunndalsøra
14. Sven Olav Stiansen, 4700 Vennesla
17. Rolf E. Martinsen, 3070 Sande i Vestfold
27. Sten Slettmyr, 8207 Fauske
28. Bjørn Foss, 2822 Bybrua
70 år
22. Bjarne Flasnes, 7863 Overhalla
24. Olav B. Løland, 4575 Lyngdal
60 år
01. Frode Naustdal, 6770 Nordfjordeid
12. Knut Lundstuen, 2634 Fåvang
14. Morten Sundsmoen, 3015 Drammen
17. Rune Dokken, 0679 Oslo
17. Randi Høieggen, 0983 Oslo
17. Kari Workinn, 9016 Tromsø
20. Per-Richard Larsen, 3270 Larvik
22. Bjørn Johan Aardal, 6776 Kjølsdalen
23. Tore Håkonsen, 2162 Brårud
23. Vidar Ingdal, 7353 Børsa
25. Geir Ove Røed, 6770 Nordfjordeid
27. Lars Erik Skjønhaug, 1940 Bjørkelangen
85 år
24. Bjørn Hansen, 1787 Halden
80 år
19. Bjørn Edg Løkken, 2388 Brumunddal
25. Roald Galåen, 7374 Røros
75 år
02. Olger J. Juliussen, 8690 Hattfjelldal
17. Johnny Johan Jacobsen, 8613 Mo i Rana
70 år
04. Arne Nistad, 6973 Sande i Sunnfjord
26. Geir Anton Haga, 3263 Larvik
29. Magnar Tordal, 5630 Strandebarm
60 år
04. Kjell Kjøde, 6143 Fiskå
06. Lars Morten Nesheim, 4033 Stavanger
06. Morten Amundsen, 8001 Bodø
50 år
09. Ørjan Laskemoen Orra, 5878 Bergen
17. Espen Schjerpen Karlsen, 1722 Sarpsborg
18. Johan Hætta, 9514 Alta
20. Alf Tallaksen, 4858 Arendal
50 år
02. Arne Johnny Bråthen, 3520 Jevnaker
22. Lars Rune Larsen, 9612 Forsøl
23. Eirik Rodlie, 6514 Kristiansund N
40 år
07. Lars Dirks, 3803 Bø i Telemark
16. Rune Sletten, 2662 Dovre
22. Mindaugas Rekstys, 0672 Oslo
30 år
20. Kristian Skarmyr Mjaaland, 4658 Tveit
28. Jørgen Rognmo, 9321 Moen
25 år
23. Petter Lauvås, 5955 Lindås
23. Svein Ove Vetrhus, 5504 Haugesund
23. Svein Ove Vetrhus, 5570 Aksdal
29. Jacek Szyzlo, 3285 Larvik
31. Tor Egil Nerstad, 2943 Rogne
40 år
03. Finn Roar Pedersen, 3322 Fiskum
23. Bård Erlend Nilsen, 9010 Tromsø
29. Trond Lysaker, 1930 Aurskog
25 år
10. Truls Nomel, 1766 Halden
Vi er et landsdekkende team med bred kompetanse til å gjøre din hverdag enklere. For mer informasjon, ta kontakt med din lokale NLF-ekspert:
Region 1
Kjersti Hovland
Henning Fevang
Hilde Jepsen
Region 2
Kari Fritzvold Malones
Helge Halbakken
Region 3
Christer Haugen
Daniel Oseth
Alexander Gramm
Region 4
Jan Erik Sliper
Elisabeth Mykjåland
Magnus Skaar
Region 5
Svein Helge Rafteseth
Andrea Ullebø
Ørjan Danielsen
Region 6
Randi Folstad
Knut Byrkjeland
Region 7
Frode Bjørkestøl
Gerd Heidi Ervik
Elise Kulseng
Fredrik Elvebakk
kjersti.hovland@nordea.com henning.fevang@nordea.com hilde.jepsen@nordea.com
kari.f.malones@nordea.com helge.halbakken@nordea.com
christer.haugen@nordea.com daniel.oseth@nordea.com alexander.gramm@nordea.com
jan.erik.sliper@nordea.com elisabeth.mykjaland@nordea.com magnus.skaar@nordea.com
svein.helge.rafteseth@nordea.com andrea.ullebo@nordea.com orjan.danielsen@nordea.com
randi.folstad@nordea.com knut byrkjeland@nordea.com
frode.bjorkestol@nordea.com gerd.heidi.ervik@nordea.com elise.kulseng@nordea.com fredrik.elvebakk@nordea.com
www.nordeafinance.no
992 04 934
996
Ung
I en serie artikler møter vi tungbilsjåfører under tretti år, blir litt kjent med dem, hører deres bakgrunn for yrkesvalget, hva de tror om fremtiden i transportnæringen og kanskje om de har tips til andre som vurderer dette yrket.
Da Leif Richard Fredvig-Erichsen var liten, var han verken interessert i fotball eller ski. Det var lastebiler som fanget hans interesse. Mye av dette skyldtes nok at han fra tidlig alder ble introdusert for transportnæringen, ettersom faren hans var yrkessjåfør og drev et transportfirma. I dag trives Leif Richard best med langkjøring gjennom hele det langstrakte landet vårt.
TEKST OG FOTO: Jan Egil Sandstad • janegils@live.no
Dagens tur starter på terminalen i Molde. En brakke skal fraktes til Eide, og det er den store brønntralla som henger bakpå lastebilen til Leif Richard. I dag slipper han heldigvis ferger, for det er ekstra krevende med brønntralla på slep. Tussentunnelen mot Fræna er imidlertid for smal, så han må kjøre rundt over Skaret. Det er ikke noe problem for en sjåfør som Leif Richard.
Startet tidlig
– Jeg var ikke interessert i fotball eller ski som barn. Det var lastebiler som fanget interessen min, og de ble min store fritidssyssel. Jeg var med på terminalen og jobbet litt der allerede fra syvende klasse, for pappa var sjåfør og drev transportselskap. Utdannelsen startet på VG2 på Romsdal videregående skole i Molde, og deretter fulgte et 19-ukers kurs i Kristi-
ansund. Lærlingetiden tilbrakte jeg hos Veøy AS i Molde, hvor jeg ble tatt veldig godt imot. Nå har jeg akkurat tatt fagbrev og kjører fast for dem.
Han har hele tiden vært bevisst på å få så mye og variert kjøring som mulig fra starten av.
– Jeg takket ja til alt jeg kunne få av jobb, noe som ga meg bred erfaring og muligheten til å finne ut hva jeg likte og
ikke likte. Da lærlingetiden var over, var jeg på langkjøring til Nederland.
Pakker bagen for to uker
I dag driver han mye med langkjøring i hele Norge, og det trives han godt med. – Jeg vet aldri hvordan arbeidsuka blir, så jeg har klær for to uker liggende i bagen i bilen. Jeg liker spenningen ved ikke å vite hvor jeg skal, og synes det er fint å bli kjent med det vakre landet vårt. Denne typen jobbing er lettere for meg nå som jeg ikke har mange forpliktelser hjemme, sier han med et glimt i øyet.
Når det ikke er langkjøring, er det mye distribusjonskjøring i nærområdet rundt Molde. Dette kan være stykkgods, melk for Tine, eller som den dagen NLF-Magasinet er med – transport av en brønntralle med en brakke fra terminalen i Molde til Eide. Leif Richard forteller at brønntralla kan være krevende når han må bruke en av de mange fergene i regionen. Med femti centimeter innlastingshøyde kan den fort ta nedi noen steder
Navn: Leif Richard Fredvig-Erichsen
Alder: 20 år
Bor: Malmefjorden, Hustadvika
Jobb: Kjører mye forskjellig
Arbeidsgiver: Veøy AS
Kjører privat: Volvo V70 D2 2011modell med STOR stereo
Sivil status: I et forhold, ikke samboer
hvis han ikke er oppmerksom og hever bilen.
Leif Richard er svært fornøyd med jobben sin – det ble slik han drømte om. Han liker spesielt godt de lange turene hvor han kan stoppe opp, nyte naturen og spise matpakka. Følelsen av å kunne styre arbeidsdagen sin selv er også viktig for ham. Han ser at kjøringen han har i dag, kan være litt krevende
å kombinere med fritids- og familieliv, men den ulempen er til å leve med.
Rolig sjåfør
Leif Richard styrer den 17,5 meter lange og 29 tonn tunge doningen rolig og stødig på den tre mil lange turen til Eide. Bredden på bilen er 2,95 meter – smal nok til at det ikke kreves følgebil, men bred nok til at han ikke kan kjøre gjennom Tussentunnelen mellom Molde og Fræna. Gammelveien over Skaret er mange steder smal og svingete, men Leif Richard tar den tiden han trenger og lar seg ikke stresse. Vel fremme på bestemmelsesstedet står kranbilen klar for å losse brakka, og det blir tid til en prat med kjente.
Trives i bilen
Leif Richard stortrives i favorittbilen sin, en Volvo.
– Det hadde gått bra med en Scania også, innrømmer han, men Volvo er best! Volvoen bærer preg av at interessen for bil er litt over gjennomsnittet. Han har selv påkostet mange oppgraderinger i hytta. Dashbordet og se tet er for eksempel trukket om. Han har demontert panelplatene, tatt dem med hjem og satt på nytt trekk. I tillegg har han montert gardiner med frynser og diverse pyntelys i hytta for å gjøre det ekstra hjemmekoselig.
Han setter pris på å ha «sin egen bil». Det innebærer litt flere forpliktelser med oppfølging av servicer og dekk, men til gjengjeld blir bilen behandlet ekstra godt, mener han. De slitte treskoene står i stigtrinnet når han kjører, og han kjører selvfølgelig i sokkelesten.
På langturer går det mye i musikk fra Spotify – mest country, men også en del dansebandmusikk som Ole Ivars. Det kan også bli mange gode og lange telefonsamtaler. Han forteller at han en gang satt i samme samtale hele veien fra Molde til Oslo.
Med Park Cooler, Webasto og en god madrass, sover han godt i bilen. Veøy har terminal med sengeplasser i Oslo, men Leif Richard foretrekker å sove i bilen også når han er der.
Leif Richard stortrives i favorittbilen, Volvo.
Volvo privat også
Privat kjører han en tretten år gammel Volvo V70. Motoren i denne drar ikke skinnet av pølsa, men det gjør derimot stereoanlegget! Med seksten mellomtonehøytalere, åtte tweetere og to suber, spiller han både høyt og rent – så høyt at det kan høres over fjorden, fem kilometer unna, når han er hjemme i Vistdal og prøver anlegget.
– Jeg måtte oppgradere det elektriske med et lastebilbatteri for å supportere med nok strøm. Jeg har fått litt hjelp av
en kompis som jobber med dette, men det meste har jeg gjort selv.
Siden han begynte å jobbe, har Leif Richard spart halvparten av lønna. Det har gjort at han kunne cashe ut både bilen og stereoanlegget, og ikke minst ha egenkapital nok til at han kunne kjøpe seg en ny leilighet på 70 kvm i Malmefjorden, utenfor Molde.
Anbefaler andre å prøve
– Hvis du er nysgjerrig på sjåføryrket, er det bare å gå for det. Det er mye forskjellig å drive med, og jeg tror det er lurt å prøve ut litt for å finne ut hva som passer for akkurat deg, oppfordrer han.
´– Jeg kjører sannsynligvis lastebil om ti år også. Det kan jo være at jeg kjører mer skift hvis jeg har fått unger og slikt, men uansett tror jeg at jeg vil jobbe med noe innen transport, som er det jeg brenner for, avslutter den rolige romsdalingen.
• En ny IRU-rapport viser at mangelen på sjåfører for lastebiler og busser i Europa er i ferd med å komme ut av kontroll, drevet av økt transportetterspørsel og en aldrende sjåførstand. Ifølge rapporten er det i dag mellom tre hundre og åtti og fire hundre og tjuefem tusen ubesatte lastebilsjåførstillinger i Europa.
• Etterspørselen etter yrkessjåfører økte med førtifire prosent fra januar til september i år, i de seks landene IRU har studert.
• Lastbiler transporterer syttifem prosent av Europas gods i volum og åttifem prosent av bedervelige, høyverdige og medisinske varer, som vaksiner og mat.
– Uten yrkessjåfører vil Europas økonomi, sosiale mobilitet og klimaplan stoppe opp.
• Hele Europa lider av sjåførmangel, i Norge alene er det behov rundt to tusen fem hundre nye sjåfører hvert år frem mot 2030. Rekruttering er en av de viktigste faktorene for å få gjort noe med sjåførmangelen.
SNØRYDDERAMPE: En av de største nyhetene ved den nye stasjonen er en spesialdesignet snørydderampe, en funksjon som vil være svært nyttig for yrkessjåfører, spesielt i de kalde vintermånedene. Foto: Circle K
Circle K fortsetter å styrke sitt allerede imponerende stasjonsnettverk og setter stadig nye standarder for bekvemmelighet og tilgjengelighet for yrkessjåfører. Med mål om å tilby de beste fasilitetene langs Norges veier, har selskapet nå åpnet en ny og moderne truckstasjon i Sortland kommune, Nordland, nær Sigerfjord.
TEKST: Elisabeth Nodland
En av de største nyhetene ved den nye stasjonen er en spesialdesignet snørydderampe, en funksjon som vil være svært nyttig for yrkessjåfører, spesielt i de kalde vintermånedene. Ramper som denne gjør det enklere å fjerne snø fra lastebilen på en trygg og effektiv måte, og bidrar dermed til økt sikkerhet på veiene. Circle K har satt fokus på sjåførenes behov, spesielt i nordområdene hvor krevende vinterforhold er en del av hverdagen.
NY FYLLESTASJON: Den nye stasjonen er strategisk plassert langs Rv. 85, noe som gjør den lett tilgjengelig for trafikanter som reiser mellom Harstad/Evenes og Svolvær i Lofoten. Foto: Circle K
Optimal plassering og enkel adkomst
Den nye stasjonen er strategisk plassert langs Rv. 85, noe som gjør den lett tilgjengelig for trafikanter som reiser mellom Harstad/Evenes og Svolvær i Lofoten. Plasseringen gir en naturlig stopp for
yrkessjåfører som trenger påfyll av drivstoff eller en matbit på veien nordover mot Andøya. Med enkel adkomst fra både Rv. 85 og E10, tilbyr stasjonen bekvemmelighet for mange reisende i regionen. Stasjonen ligger rett bak Beststasjonen i Sigerfjord og vil utvilsomt bidra til et forbedret tilbud i området. Med både drivstoff og mattilbud til sjåførene, er den et viktig tilskudd til stasjonsnettverket i Nordland.
Eksklusive tilbud for NLF-medlemmer – Truck Deal Circle K er NLFs samarbeidspartner og forbundet minner om Truck Deal-tilbudet som er et eksklusivt tilbud, kun for medlemmer. Med dette tilbudet får NLF-medlemmer hele 25 % rabatt på en rekke matretter, inkludert baguetter, sandwicher, burgere og ferdigpakkede måltider. For å benytte seg av rabatten, trenger medlemmene bare å logge inn på NLF-appen, der Truck Deal-strekkoden kan scannes av betjeningen.
Dette tilbudet gjør det ikke bare rimeligere for sjåførene å spise sunt og variert, men bidrar også til at de kan ta seg en pause med god mat på veien.
HUSK dine NLF medlemsfordeler!
Bestill nå fra vårt brede dekkutvalg og vær skodd for vinteren. Vi har dekk til alle biler i alle prisklasser.
Hakkapeliitta Truck F2
Hakkapeliitta Truck E2
Vennligst ta kontakt med din lokale Vianor avdeling for en hyggelig handel. Tlf: 915 11 500. Nærmeste verksted finner du på www.vianor.no/verksteder
Hakkapeliitta Truck D R-Truck Trailer NLF Medlemmer har alltid kjempegode betingelser hos oss i Vianor. Vianor.no
Denne siden informerer våre medlemmer om saker vi jobber med, særlig de vi får gjennomslag for. Eksempler på dette er storbilfelt, bompenger, ladestasjoner og infrastruktur – alle viktige temaer for en næring som sliter med lave marginer og svært tøff konkurranse. Men arbeidsdagen i NLF inneholder mye mer, og her får du en liten stemningsrapport fra de siste ukene i region 1.
TEKST: J. Kristian Bjerke jkb@lastebil.no
Det grønne skiftet er viktig, og akkurat som med bilen og EDB-maskinene, er det her for å bli. Vi må daglig forholde oss til alt fra realistiske krav til politikeres drømmer. Stadig flere NLF-bedrifter satser på elektriske kjøretøy og gassdrevne alternativer. For noen få år siden virket dette nesten som science fiction for bransjen. Da Harry Nilsen bestilte sin første biogassbil, visste han ikke om bilen eller landets første fyllestasjon kom først. Nå ser alt litt lysere ut.
For et par uker siden startet jeg uken med å delta på en regional konferanse om Norges energiforsyning i det grønne skiftet. Her var det flust med politikere fra både Stortinget, fylket og kommunen, samt representanter fra næringsforeninger og store bedrifter. NHO og LO kunne fortelle oss at Norge allerede i 2027 vil oppleve strømunderskudd, og innen 2030 vil mangelen være enorm. Som NLF-representant spurte jeg hvordan vi skal få nok strøm til å drifte alle el-lastebilene de har bestemt at vi skal kjøre om seks år. Ingen hadde et klart svar, men det var visstnok bra at jeg stilte spørsmålet.
Senere i uken fulgte jeg opp med å delta på åpningen av Transport-Formidlingens nye ladeanlegg på Grorud. Her er det masse strøm tilgjengelig for TFs eierbedrifter,
mens nabobedriftene må smøre seg med tålmodighet. Grunnen? Det finnes ikke mer strøm tilgjengelig i Groruddalens industriområde! På en positiv side har Gasum og Bærum kommune åpnet Norges største gassfyllestasjon på Skui, men det er langt fra Ytre Enebakk eller Eidsvoll. Problemet er at kravene og drømmene ruller inn i høyt tempo, mens infrastrukturen utvikler seg i sneglefart.
Kø og kontroll på Svinesund SVVs kontrollstasjon på Svinesund er landets største og mest trafikkerte grensesta-
sjon. Trafikverket og Tullverket i Sverige opplyser om at den faktisk er mer trafikkert enn Øresund mot Danmark. Derfor er det både viktig og hyggelig at NLF region 1 har tatt en viktig rolle i arbeidet med å effektivisere og forbedre flyten over grensen. Men har Svinesund noe med en transportør i Asker å gjøre? Ja, for når SVV nå er i gang med sitt supermoderne og effektive registreringssystem på grensen, vil mange biler som tidligere var i direkte konkurranse med våre medlemsbedrifter, bli luket ut ved grensen.
Hva med rekruttering til bransjen?
Og trafikksikkerhet?
Det er opplest og vedtatt at mange NLF-bedrifter trenger flere sjåfører. Derfor er vi i region 1 engasjert i ulike prosjekter for å rekruttere nye sjåfører. «Følg drømmen, ikke strømmen» er et nasjonalt prosjekt som også svinger innom videregå-
MEDLEMSBESØK: På medlemsbesøk hos Bærum
Kranservice. Fra venstre: Helene Homlund, Geir Homlund og administrerende direktør i NLF, Knut Gravråk
ende skoler i vår region. Jeg stiller på skolene og holder appeller, mens flere av medlemsbedriftene våre stiller med bil.
Vårt samarbeid med NAV går sin gang, og ved forrige rekrutteringsmøte i Østfold var det gledelig å se at vi var flere som ville intervjue, enn NAV klarte å finne kandidater. Det ryktes nemlig at dette prosjektet gir gode sjåfører til bransjen.
Sist uke var jeg med på to «Venner på veien»-besøk: ett i Lillestrøm kommune i Akershus og ett i Fredrikstad. Våre medlemmer stiller med bil og godt humør, og det er moro å se hvor spennende og lærerikt dette er for 1. klassingene. Jeg anbefaler alle å melde seg til «Venner på veien»-tjeneste.
Storbilfelt og medlemsbesøk
Det går ikke en eneste uke uten at vi er i direkte kontakt med SVV, fylket eller en
stortingsrepresentant. Vi slåss for storbilfelt, fremkommelighet, laste- og losselommer i sentrum av byene våre, lavere bomutgifter, og ikke minst det begredelige veivedlikeholdet i Oslo, Akershus og Østfold. Vinterdrift er et kapittel for seg, og vi er på hugget når de første snøfnuggene daler ned, ikke i skjul, men på E6 og E18. Her om dagen hadde jeg også gleden av å kjøre NLF-direktør Knut Gravråk rundt på medlemsbesøk i Oslo og Akershus. Det ble satt pris på av både medlemmer og direktør. Forbundsleder Velten stilte opp i møte med fylkesleder og meg, da vi møtte et nytt, potensielt medlem på Romerike.
Budskapet mitt, kjære medlem, er at vi jobber for deg hver eneste uke, hver eneste dag, hele året.
Vi er bokstavelig talt høyt og lavt, både tillitsvalgte og ansatte, og ingen sak er for liten, og ingen for stor, til at du som medlem kan ta den til NLF. Vi skal være en aktiv, kunnskapsrik og tydelig representant for bransjen hele Norge er avhengig av. Og vi er stolte av jobben du og vi gjør.
Spør oss om dine faste fordeler! Velkommen til Brllleland.
Temaet for årets høstseminar var «Transportbransjen i 2030», og samlet 110 deltakere i Elverum til en inspirerende helg. Selv om deltakerne i stor grad uttrykte positive tilbakemeldinger, er skepsisen til elektriske lastebiler fortsatt utbredt blant medlemmene i Innlandet.
TEKST: Guttorm Tysnes gt@lastebil.no
Volvos ekspert, Kjetil Bergflødt, holdt et nøkternt innlegg, mens forbundsleder Tore Velten og Knut Ruud samt Rune Amundsen bidro med verdifulle innspill i panelsamtalen.
Nullutslippskjøretøyene er på vei, men overgangen krever konstruktive bidrag fra både myndighetene og transportkjøperne. Statens vegvesen og fylkeskommunene
ønsker flere elektriske lastebiler, men Bergflødt er skeptisk til at alt skal gå på strøm. Eksempelvis er han skeptisk til elektriske brøytebiler på Hardangervidda. Fokuset bør først være på distribusjon og byer, og selv om elektriske lastebiler forbedres, er biogass fortsatt et bedre alternativ, ifølge ham. Han mente også at Enova sin ordning heller ikke er god nok.
I GANG: Knut Ruud fortalte om sine erfaringer med elektrisk lastebil
Tore Velten understreket det NLF har sagt i flere år: Det blir ikke grønt skifte med rød bunnlinje! – Vi trenger forutsigbarhet, lade- og fylleinfrastruktur, tilgang til og pris på strøm, og ikke minst betalingsvilje (og evne) fra kundene, i tillegg til gode ordninger fra Enova. Velten er også luta lei av Vegdirektora-
Tiril Thengs er 25 år gammel og en av stjernene i «Norske Truckers». Den svenske versjonen av serien har oppnådd stor suksess, og nå kan vi følge seks norske dedikerte lastebilsjåfører på TV3 og Viasat.
TEKST: Guttorm Tysnes gt@lastebil.no
Tiril jobber i farens firma, Jan H. Thengs, og fungerer også som sekretær i Valdres Lastebileierforening.
I TV-serien møter vi Tiril som en trivelig og engasjert asfaltkjører, akkurat slik vi har blitt kjent med henne på de mange NLF-møtene i Valdres og Innlandet. I løpet av de seks episodene som skal sendes, blir vi kjent med flere
av familiemedlemmene hennes. Tiril ble overrasket da tilbudet om å delta i TV-innspillingen kom.
En ære å være med – Jeg tenkte først at nå er det noen som har det veldig artig på min bekostning. Så skjønte jeg at det var seriøst. Da gikk
PREMIEREFEST: Tiril Thengs i lystig samtale med klovnen Viggo Venn på premiefesten.
det et par tanker gjennom hodet mitt. Men jeg syntes det var stort at jeg ble spurt.
– Hvorfor sa du ja?
– Fordi det er en sjanse jeg sannsynligvis bare får en gang i livet. Og det er en ære å representere transportbransjen i et
tets «bremseklosser» i saken om vekter og dimensjoner.
Ruud er i gang
Knut Ruud har kjøpt elektriske lastebiler. Slik begrunner han investeringen:
– Det er noe nytt og spennende i bransjen. Dessuten ser jeg at det er slike kjøretøy vi skal bruke framover. CO2 skal
vekk. Vår Scania S45 Electric fungerer akkurat slik leverandøren har fortalt. Vi får brukt den til mer enn vi trodde og det er vi fornøyde med.
– Hvor langt går bilen mellom hver lading?
– Vi kjører alt mellom 18 og 25 mil med 50 eller 60 tonn. Terrenget og hvor vi kjører avgjør resultatet. Vi lader hjemme, hos oppdragsgiver, der vi laster – også blir det noe «klatt-lading» når det er nødvendig.
– Pris for lading?
– Det varierer mye. Strømprisen har gått ned for hjemmelading, men er fortsatt høy langs veiene. Det kan også koste flesk hjemme ved høy strømbruk. En test viste at det kostet meg 8000 kroner for noen minutters lading. Peak-prisen kan derfor bli en utfordring for transportører som satser på elektrisk, sier Ruud.
Vektkompensasjon
Ruud tror på en økning av elektriske lastebiler i fremtiden, spesielt med neste generasjon batterier som gir lengre rekkevidde. Myndighetene må gi vektkompensasjon slik at elektriske lastebiler kan ha samme nyttelast som dieseldrevne, og
han mener dette bør være minst 2,5 tonn. – Sjåføren er kjempefornøyd med nybilen som ruller 200 mil i uka. Ruta tar litt lenger tid enn med dieselbilene, men oppdragsgiveren vår har betalingsvilje. Jeg har hatt kunder som ikke vil betale ekstra for nullutslippskjøretøy, men heldigvis er vår største kunde, Mapei, samarbeidsvillig, sier Ruud.
NLF Innlandet takker alle samarbeidspartnere, foredragsholdere og medlemmer som deltok på årets høstseminar.
slikt program – selvfølgelig på godt og vondt. Forhåpentligvis kan programmet bidra til rekruttering av nye sjåfører.
– Du er en av åtte søken. Over halvparten og begge foreldrene har lastebil-lappen. Blir det mye lastebilprat?
– Ja, det blir mye lastebilprat rundt middagsbordet. Også blir det en del snakk om kuer, siden vi har det også. Det hender at mamma slår i bordet og sier at nå er det nok lastebil. Da er det ingen av oss som vet hva vi skal prate om.
Lærer mye
Tiril kjører krokbil, og på lasset har hun omtrent alt som er mulig å frakte. Om sommeren blir det mest asfalt.
– Hva er det beste med jobben?
– Friheten! Jeg kan styre min egen hverdag helt. Pappa ringer kanskje to ganger i uken for å høre hva jeg driver med. Jeg gjør så mye forskjellig, lærer mye, og møter mange fine folk!
– Hva er du mest spent på før programmet vises?
– Jeg er selvsagt spent på hvordan serien er vinklet. Den må være realistisk fremstilt. Jeg ga TV-teamet klare beskjed om at det ikke skal tulles eller dramatiseres mer enn jobben faktisk er. Bransjen har allerede et dårlig nok omdømme. Vi trenger ikke gjøre det verre enn det er. Det er alltid fælt å se seg selv og alle flausene man har gjort.
Norske Truckers hadde premiere 21. oktober og sendes på TV3 og Viaplay.
Fylkesavdelingene i NLF region
3 arrangerte i år felles høsttreff på Furulund døgnhvileplass, med NLF Vestfold som arrangør.
Forbundsleder Tore Velten åpnet arrangementet og oppsummerte dagen, samtidig som han snakket med medlemmer og myndighetsrepresentanter om NLFs arbeid.
Myndighetsrepresentanter til stede
Fra Statens vegvesen stilte både utekontrollen og driftsavdelingen opp for å sette fokus på det transportbedriftene og deres ansatte er opptatt av. Utekontrollen gikk gjennom sitt automatiske skiltgjenkjenningssystem og informerte om virksomheten sitt ansvar og oppgaver. Samspillet mellom dem, sjåfører og selskaper ble et viktig tema.
Driftsavdelingen diskuterte utviklingen av døgnhvileplasser med grønne ener-
Drammen var eneste stopp i region 3 for Følg drømmen –ikke strømmen-turneen 2024.
Der fikk elever fra første videregående trinn og lærlinger møte ulike aktører med tilknytning til transportnæringen som informerte om sjåføryrket.
Tross regn og høstkulde tok flere skoleklasser og sjåførutdanningsinteresserte turen til Åssiden videregående skole når Følg Drømmen traileren gjorde turnestopp i Drammen. Lokale transportbedrifter og organisasjoner
gistasjoner, inkludert etablering av tungbillading på Furulund.
Kurs og konkurranser
Inne på Furulund Kro og Motell holdt Jone Klingsheim kurs om elektroniske verktøy. Deltakerne fikk teste ferdigheter på en ny kjøresimulator og konkurrerte i kjettingpålegging. Politiet og NAV var også til stede for samtaler. Øivind Aksberg underholdt med sang og gitar.
REKRUTTERING: Følg Drømmen turneen på Åssiden videregående skole
benyttet anledningen til å presentere seg for skoleungdom og lærere.
Som vanlig ble det lokket med aktivitetstilbud som kjøresimulator og kjettingkonkurranse. I tillegg var det informasjonsstand og servering av pølser og forfriskninger til de fremmøtte.
En av de lokale bedriftene som veldig
ofte er å se på denne type rekrutteringsarrangement kunne fortelle at det har gitt dem konkrete resultater. De har funnet lærlinger og ansatte ved å være ute ved slike anledninger for å møte unge som er interessert i utdanning eller jobb.
Et 30-talls deltakere var med da NLF bedrifter i region 3 besøkte hengerprodusenten
Konar og arrangerte fagreise til Polen.
TEKST: Roy N. Wetterstad rnw@lastebil.no
Omfattende produksjon til hele Europa
Konar sin fabrikk ligger et par mil utenfor Poznan. Virksomheten ble grunnlagt i 1987. Den første tiden produserte de primært landbruksutstyr, men utover 90-tallet utvidet de sin satsing til også å omfatte påbygg og hengere til lastebiler. De har nå en variert produksjon av spesialtilpasset utstyr som leveres til en rekke land i Europa.
Det er over 100 ansatte ved Konar fabrikken som produserer rundt 50 enheter hver måned.
Betydelig marked i Norge
Det norske markedet utgjør om lag 15 % av deres produksjon. Norsk agent er E 18 Truckcenter Sales. Fra deres base i Grenland formidles lastebilhengere og -påbygg over hele landet. Geir Nesset som var nøkkelperson i planleggingen og gjennomføringen av studiereisen er salgssjef med mange års erfaring i bransjen. Reisefølget retter stor takk til han og hans kone Halina for et program alle satte pris på og et godt gjennomført opplegg.
Notodden videregående skole har landslinje for utdanning av yrkessjåfører.
TEKST: Roy N. Wetterstad rnw@lastebil.no
Dit hadde OLT og NLF invitert ungdom, presse og ordfører for å promotere det viktige yrkesutdanningstilbudet på en solskinnsdag i oktober.
Notoddens ordfører Gry Fuglestveit åpnet rekrutteringsdagen på Notodden videregående skole med et engasjerende innlegg om hvor avgjørende lastebiler og sjåfører er for samfunnet. Hun understreket at både Notodden og verden er avhengige av leveranser for å fungere.
Fuglestveit deltok også i kjettingkonkurransen, hvor hun, til tross for lite tre-
KJETTING-NM KVALIFISERING: Her får Gry Fuglestveit kyndig kjettingopplæring av Eirin Hyttedalen. Eirin som er lærling hos Telemark Bilruter la på kjetting på 45 sekunder, mens ordføreren brukte respektfulle 2,10 minutter.
FLOTT DAG: Ordfører Gry Fuglestveit åpner rekrutteringsdagen på Notodden videregående skole.
ning, ble slått av flere unge deltakere. Hennes deltakelse bidro til å fremheve sjåføryrket positivt i lokalpressen og på sosiale medier.
De lokale transportbedriftene uttrykte tilfredshet med rekrutteringsdagen, som satte fokus på næringen og sjåføryrket, og de har kontinuerlig behov for kompetent arbeidskraft.
Etter at NLF Rogaland tok opp blindsoneproblematikken under Arendalsuka, har saken om det omstridte 2+ feltet i Haugesund fått fart på seg.
TEKST: Reidar Retterholt rr@lastebil.no
I et møte med fylkesvaraordfører Svein Erik Indbjo ble utfordringene presentert, og Indbjo tok saken videre til formannskapet. Her ble det vedtatt å fjerne feltet.
NLF Rogalands styremedlem, Sigve Lervik, har aktivt frontet saken i media, og nå har også næringsforeningen tatt opp problemstillingen. Flere bilister har dessuten stått frem etter å ha opplevd skader som følge av å havne i blindsonen.
Dette viser hvordan samarbeid med politikere kan gi resultater, selv om det kan ta tid å gjennomføre slike endringer.
Tidsfrister for skrivere ved utenlandsreiser (inkludert transitt via Sverige): 31. desember 2024: Siste frist for å bytte ut analoge eller digitale skrivere i kjøretøy registrert før 19. juni 2019. 18. august 2025: Siste frist for å oppgradere fra førstegenerasjon smartskrivere i kjøretøy registrert før 15. juni 2021 til 21. august 2023. Røde løyver blir ugyldige fra nyttår: Fra 1. januar 2025 vil røde løyver være ugyldige, også for de som kun kjører nasjonalt i Norge. Det har vært en overgangsperiode på opptil 10 år, og ingen ytterligere utsettelser vil bli gitt. Har du ikke riktig løyve på plass innen nyttår, kan det by på utfordringer.
Alle lastebileiere som driver kun innenlands transport må skaffe seg et felleskapsløyve innen årsskiftet. Merk at når du mottar ditt nye felleskapsløyve, blir det gamle automatisk ugyldig.
Trenger du veiledning? Kontakt regionskontoret på telefon: 907 73 207.
Det er stadig rapporter om feil på automatisk måleutstyr ved ferjekaiene langs E39. Selv om utstyret har blitt bedre, er det fortsatt ikke godt nok.
Systemene burde vært så pålitelige at feilmålinger ikke forekom. Heldigvis har antallet feilmålinger gått kraftig ned etter at NLF har tatt opp problemet ved flere anledninger. Vi anbefaler derfor alle å kontrollere fakturaene de mottar for ferjeturer, i hvert fall med noen stikkprøver.
Vi vil minne om årets julemøte i Arendal, som arrangeres 29. november kl. 18.00 i Misjonskirken, Østensbuveien 141.
Programmet byr på et spennende foredrag med Tore Jan Hansen, direktør for drift og vedlikehold i Vegvesenet Sør, som avslutter sin stilling 1. januar. Vi er også så heldige å få besøk av hans etterfølger, Marianne Øhrn, som vil være til stede denne kvelden.
JULETREFF: Velkommen til julemøte som arrangeres 29. november kl. 18.00 i Misjonskirken, Østensbuveien 141. Bildet er fra fjorårets møte. Foto: Reidar Retterholt
I tillegg blir det utlodning, hvor alle inntekter går uavkortet til et godt formål i distriktet.
Det serveres julemat, og det er alltid god stemning blant kollegaene.
Alle medlemmer i Agder er hjertelig velkommen!
Påmeldinger på våre nettsider eller rr@lastebil.no / 90773207
Det er kanskje tidlig, men vi vil gjerne minne deg om årsmøtet i 2025 slik at du kan holde av datoene i kalenderen.
Årsmøtet vil bli holdt på Mandal hotell fra 14. til 16. mars, og vi har planlagt et variert program med messe, gode måltider, underholdning og aktiviteter for ledsagere. I tillegg blir det selvsagt de formelle årsmøtene.
Innkalling og påmelding vil komme på nyåret.
Å møte verdens miljøutfordringer og sikre økonomisk bærekraft er en betydelig utfordring. Det er avgjørende å utvikle infrastrukturen som muliggjør overgangen til fossilfri tungtransport.
Under en nylig temakveld i Møre og Romsdal presenterte Eivind Karikoski, prosjektleder for Fair Transport i NLF, et inspirerende innlegg som fikk oppmerksomhet fra offentlige aktører. Kristiansund kommunes innkjøpsleder anbefalte Fair Transport, noe som økte interessen blant kommunale beslutningstakere. Fylkesleder Torstein Ottem delte innsikter fra Ottem Transport AS om nullutslipp, og selskapet ble ansett som et fremragende eksempel på en fremtidsrettet virk-
somhet. Regionssjef Jan-Ove Halsøy avsluttet kvelden med å understreke behovet for forutsigbarhet i infrastruktur og betalingsvillighet for å realisere det grønne skiftet i transportsektoren. Temakvelden var en inspirerende plattform for nettverksbygging og diskusjon om fremtidige endringer i transportnæringen.
Se hele temakvelden her (NLFs opptak): https://streambird.filemail. com/d/oyhpfhzkcrzxbif
Etter innspill fra Norges
Lastebileier-Forbund (NLF)
Sogn og Fjordane ble tre fartshumper fjernet på Kv1195 ned til Gunhildvågen industriområde i Kinn kommune.
Fartshumpene på Kv1195 ned til Gunhildvågen industriområde ble etter det
vi har av opplysninger etablert fordi strekningen i enkelte bilmiljøer ble benyttet som en fartsstrekning. Det er lite bebyggelse på den siste delen av veistrekningen ned til industriområdet.
Hastighetsnedsettende tiltak, som fartshumper, er ofte rettet mot personbiltrafikken, men rammer også (utilsiktet) tungtransport, inkludert lastebiler og busser. For yrkessjåfører som gjentatte ganger må kjøre over disse, kan det føre til psykisk og fysisk belastning,
og potensielle skader over tid. Etter flere henvendelser fra sjåfører, tok NLF Sogn og Fjordane kontakt med Kinn Kommune for å be om fjerning av tre fartshumper på en kommunal vei for å bedre fremkommeligheten, spesielt om vinteren.
Etter dialog med kommunen, som viste forståelse for NLFs argumentasjon, ble humpene fjernet i oktober.
Rekrutteringsturneen har besøkt Kristiansund, Molde og Ålesund. Turneen har blitt en tradisjon, og årets turné ble besøkt av over 1000 elever fra 10. trinn og elever som går TIP på videregående skoler i Møre og Romsdal.
TEKST: Heidi Rudaa hr@lastebil.no
Målet er å få flest mulig til å velge Transport og logistikk på videregående skole og å sette NAV-kandidater i direkte kontakt med arbeidsgivere, slik at flere kan bli med på reisen mot drømmejobben i transportnæringen.
Rekruttering er bransjens største utfordring
Turneen er et viktig tiltak for å rekruttere flere sjåfører, et av transport- og kollektivbransjens største utfordringer. Med en aldrende befolkning og økende godsmengde er målet å rekruttere 1.500 til 2.000 yrkessjåfører årlig fram til 2030. Uten denne rekrutteringen risikerer vi tomme butikkhyller og manglende forsyninger til sykehusene.
Solskinnshistorier med kandidater gjennom NAV
Rekrutteringsdagen «Følg drømmen ikke strømmen» har vist seg å være en viktig plattform fra en arbeidsløshverdag i NAV til drømmehverdag i transportnæringen. Drømmen ble virkelighet for Tonje Sørvik Larsen, som skaffet seg jobb gjennom å delta på turneen.
– Jeg hadde ikke jobb og gikk på dagpenger, da jeg fikk et tilbud fra NAV om å delta på Følg drømmen arrangementet. Der kom jeg i kontakt med Posten, som trengte lærlinger. Og så fikk jeg jobb, smiler hun fornøyd.
Nå er det to år siden Tonje stilte opp på Følg drømmen i Kristiansund for første gang. I år sto Tonje stolt som utstiller på arrangementet og deler sin historie med andre. Hun anbefaler yrket som yrkessjåfør, spesielt til jenter.
FULGTE DRØMMEN: Tonje Larsen fikk lærlingplass hos Posten under rekrutteringsturneen for to år siden. I år stilte hun opp på stand for å dele sin historie med andre.
– Jeg kunne ikke hatt en bedre jobb. Det er variert, og du får stor frihet. Det er viktig å få flere jenter inn i slike yrker, mener Larsen.
Hun oppfordrer alle som er i en lignende situasjon til å ta sjansen og følge drømmen.
Kjettingkonkurransen er en spennende del av arrangementet, der lærlinger og erfarne sjåfører kan vise frem sine ferdigheter. Ungdomsskoleelever får også lære å legge kjetting. Lærlingen Iver Tverå Galåen, 18 år, satte en imponerende rekord for lærlinger i fylket med en tid på 22 sekunder! Vi ser frem til å følge hans utvikling videre i NM.
LÆRLINGER: Fylkesleder Torstein Ottem med lærlinger under Følg drømmen.
ÅPNING: Ordfører i Kristiansund, Kjell Neergaard, åpnet turneen med en jekkestropp.
KJETTING NM: Tonje Larsen forsøker seg på Kjetting NM-kvalifisering.
Godt samarbeid gir vekst
En spesiell takk rettes til de 40 utstillerne som bidro med biler, utstyr, innlegg og konkurranser til Følg drømmen 2024. Deres innsats var avgjørende for å skape et engasjerende rekrutteringsarrangement og gi deltakerne en fantastisk opplevelse. Hver reise starter med et enkelt valg, og sammen bygger vi en fremtid med mange dyktige sjåfører som får realisert drømmen sin i transportnæringen.
Den 18. september startet kampanjen «Følg drømmen –ikke strømmen» sin reise gjennom Trøndelag. Det var en stor glede å se så mange lastebileiere som møtte opp og deltok i det viktige arbeidet med å rekruttere nye sjåfører til transportbransjen. Kampanjen bidro til å synliggjøre yrket og inspirere ungdommer til å satse på en fremtid innen lastebilnæringen.
TEKST:
Leif Jarle Christensen ljc@lastebil.no
«Følg drømmen, ikke strømmen» på Stjørdal, med besøk ved Ole Vig videregående skole. Kampanjen fortsatte i Trondheim den 19. september på Charlottenlund videregående skole, før den avsluttet den 20. september på Røros videregående skole.
Arrangementet, som er organisert av
SOTIN i samarbeid med NLF (Norges Lastebileier-Forbund), har som mål å rekruttere ungdom til transport- og logis-
tikkbransjen. SOTIN, som består av opplæringskontorer og arbeidsgiverorganisasjoner, har opparbeidet seg et solid rykte i bransjen. Organisasjonen spiller en viktig rolle som rådgiver for myndigheter, organisasjoner og bedrifter innen transport og logistikk.
SOTIN samarbeider tett med NLF og NHO Transport for å sikre kvalitet i fagopplæringen og for å styrke rekrutteringen til bransjen. Med et mål om å forbli landsdekkende, jobber styret aktivt med å rekruttere flere medlemmer til organisasjonen.
Fra 22. oktober ble det forbudt for privatbiler å kjøre gjennom Prinsenkrysset i Trondheim. Dette tiltaket er en del av Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommunes initiativ for å redusere klimagassutslipp, trafikkork, luftforurensning og støy, i tråd med Byvekstavtalen. Ved å prioritere kollektivtrafikkens fremkommelighet, ønsker myndighetene å skape et grønnere bysentrum.
TEKST: Leif Jarle Christensen ljc@lastebil.no
NLF (Norges Lastebileier-Forbund) følger nøye med på denne utviklingen og jobber for å bedre fremkommeligheten, spesielt for næringstransport. Konsekven-
sene av stengingen for øvrig trafikk vil vise seg over tid, og NLF vil fortsette å følge saken tett.
Stengingen ble vedtatt av Trondheim bystyre i 2022 og senere godkjent av fylkestinget i 2023. Ifølge fylkesvaraordfører Pål Sæther Eiden er tiltaket ment å forbedre busstrafikken i byen. Fra 22. oktober vil nye skilt regulere trafikken, slik at kun varebiler og taxier fortsatt kan passe-
re gjennom krysset. Personbiler må benytte alternative ruter: fra sør via Erling Skakkes gate, og fra nord ved å kjøre gjennom Sandgata.
Selv om stengingen ikke påvirker næringstransport eller lastebiler, er det viktig å følge med på hvordan dette vil påvirke andre områder av byen i fremtiden.
Ingmund Digre 90 år, en milepæl i et langt og aktivt liv. Til tross for at han for noen måneder siden vurderte å bli pensjonist, har han ennå ikke tatt steget fullt ut.
Da han var 89, skrev Adressa en artikkel hvor han vurderte å «trappe ned», men hans sønn Øystein er usikker på om det skjer med det første. Å ha en så lang karriere som yrkessjåfør er noe få kan måle seg med – Digre fikk førerkortet i 1954, og siden da har han vært på veien.
Hver dag, fra mandag til lørdag,
møter Ingmund opp på Digre Transport klokken 6 om morgenen for å kjøre brød og eventuelt stykkgods til Budalen. Turen kan vare mellom 1,5 til 3 timer, avhengig av mengden last. Å stå opp og ha noe å gjøre, er viktig for ham – han sier selv at han ikke kan sitte stille og bare stirre på klokka.
Tangvik Transport, som har avtalen om brødkjøringen, setter stor pris på hans engasjement. Kona hans, Ingeborg, som har vært gift med Ingmund i 65 år, jobber fortsatt på kontoret. Hun beskriver ham med et smil som en arbeidsom mann, men på hjemmebane tar hun ansvaret.
Ingmund har vært medlem av NLF i snart 60 år.
Årets høsttreff arrangert av NLF og MEF Finnmark ble godt besøkt, og vi fikk mange positive tilbakemeldinger.
TEKST: Odd Hugo Pedersen ohp@lastebil.no
Nytt av året var at treffet fant sted på torsdag og fredag, noe som ga medlemmene mer fritid i helgen etter arrangementet. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger fra våre medlemmer om denne endringen. Treffet startet med styremøter for begge organisasjoner, etterfulgt av et kurs
ledet av NLF og Jone Klingsheim på torsdag ettermiddag. Senere på kvelden ble det arrangert et leverandørtreff med buffet. På fredag gjennomførte vi en beredskapsøvelse sammen med nødetatene, hvor vi håndterte flere skadescenarier. Øvelsen var både nyttig og lærerik for både maskinentreprenører og lastebileiere, og vi kan aldri bli gode nok på sikkerhet! Evalueringen fant sted i plenum etter lunsj på hotellet, og nødetatene roste oss for initiativet og gjennomføringen. Kollegahjelper Jørn Sverre Hansen bidro po-
sitivt under evalueringen ved å følge opp lastebil- og gravemaskinføreren som deltok.
Under fredagsmiddagen fikk vi gleden av å hedre Kjell Kiil fra Øksfjord for 50 års medlemskap i NLF—faktisk 54 års medlemskap, men det har vært vanskelig å finne en passende anledning. Kjell er en omgjengelig kar med mange gode vitser, som vi fikk høre denne kvelden. Rune Holmen fra forbundsstyret og fylkesleder Pål Edvind Joakim Olsen delte ut hedersbeviset.
Gladnyheten for Finnmark i statsbudsjettet, sett med NLF-briller, er at regjeringen foreslår oppstartbevilgning til E45 Kløfta i 2025.
Dette betyr at prosjektet vil bli lyst ut i løpet av 2025, og at arbeidet starter i 2026. NLF er svært fornøyd med at dette prosjektet, som vi har jobbet for i mange år, nå blir en realitet. Prosjektet ble inkludert i første periode av Nasjonal transportplan i 2024 og lyses ut i 2025, noe vi anser som godt levert. Vi fortsetter arbeidet med å få med den siste parsellen på RV 94 inn til Hammerfest i budsjettet for 2026.
OPPSLAG: Gladnyheten fikk god plass i Altaposten.
Venner på veien på Lødingen
Den 9. september gjennomførte NLF, i samarbeid med Haukebøe Transport, en aktivitet for 2. klasse ved Lødingen skole. Til tross for en stormfull dag ble gjennomføringen vellykket. Vi holdt også undervisning i Trafikkfag for ungdomsskolen samme dag. Tusen takk til Haukebøe og sjåfør Tonje for deres flotte innsats.
Venner på veien i Kirkenes
Den 10. oktober gjennomførte NLF
«Venner på veien» i Kirkenes for 40 førsteklassinger. Kirkenes transportsentral stilte opp med lastebil og den
blide sjåføren Kjell. Siden de var så mange, delte vi programmet opp i tre puljer. Engasjerte elever og lærere bidro flott til gjennomføringen.
Norges Lastebileier-Forbund (NLF)
Har valgt ALÅS AS som leverandør av alkolås til sine medlemmer.
Sammen ønsker vi å styrke tryggheten på norske veier og HMS-profilen hos NLF sine medlemmer.
For NLF medlemmer er selve alkolåsen GRATIS, man betaler kun for serviceavtalen, som også går ned i pris allerede etter ett år.
Avtalen inkluderer:
• Livstidsgaranti • Årlig Kalibrering
• Årlig service av produkt
• Trådløs overføring av logg
• Support 24/7
• 25 munnstykker
Ingen skjulte kostnader
ved bytte av slitasjedeler
Ønsker du å bestille, eller ønsker du en presentasjon, så kontakt vår salgssjef Jørn Nicolaisen i dag:
992 86 624 jn@alaas.no
I samarbeid med Norges Lastebileier-forbund
Kollegahjelpen
Kollegahjelpen i NLF er et nettverk av vanlige NLF-medlemmer, som har fått opplæring i det å gi støtte ved kriser. Alle har skrevet under på et taushetsløfte, for at det dere snakker om skal bli mellom dere to. Kollegahjelpen er gratis og frivillig. ER DU I TVIL OM DU SKAL KONTAKTE KOLLEGAHJELPEN? GJØR DET!
Finn kollegahjelpen i ditt område og ta kontakt.
Østfold Ole Johnny Sørensen 90 82 01 00 olanso66@gmail.com
Steinar Enderød 91 73 01 42 steinar@enderod.no
Jon Brødremoen 98 21 49 70 jon.brodremoen@online.no
Freddy Aasheim 93 89 31 93 freddy.aasheim@hotmail.com
Oslo/ Geir Homlund 92 85 78 76 geir@bkranservice.com
Akershus Helene Homlund 92 23 99 02 helene@bkranservice.com
Nicolai Jakhelln 97 55 58 00 snj@jakhelln.as
Innlandet Guttorm Tysnes 95 77 47 61 gt@lastebil.no
Tore Velten 90 52 04 38 tv@lastebil.no
Odd Haakenstad 90 61 88 15 odd.haakenstad@gmail.com
Oddbjørn Vestli 91 79 28 38 oddbjorn.vestli@gmail.com
Kjell Erik Strand 95 85 57 44 kj-e-str@online.no
Connie Thoresen 97 54 26 40 connie.aht@hotmail.com
Martine Kilen 90 52 51 98 martine-a-kilen@hotmail.com
Tone E. Røysom 91 37 13 20 tone@grimstadas.no
Buskerud Per Arne Yri 91 10 61 84 arne.yri@lifi.no
Eva Karin Høgberg 90 10 13 28 evaka@live.no
Tom Pedersen 91 88 10 00 tomsbilb@online.no
Vestfold Olav Askjer 45 91 37 50 Olav@askjer.no
John Ove Villung 93 40 97 70 jov@vodata.no
Telemark Anita Kaasa 48 03 70 35 anita@kaasatransport.no
Anne Lise Øverland 99 21 62 01 aloverland@overlandtransport.no
Jon Reidar Solstad 97 58 53 73 Jrsolstad51@gmail.com
Agder Robert Birkeland 91 87 91 00 rita@bendiks-transport.no
Kjell N. Nilsen 90 54 08 14 kjell@kjellnnilsen.no
Kai Nilsen 90 54 08 15 kai@kjellnnilsen.no
Reidar Retterholt 90 77 32 07 rr@lastebil.no
Steinar Solberg 48 01 30 00 post@hk-solberg.no
Rogaland Tor Magnar Berge 90 67 02 26 Tor.magnar.berge@gmail.com
Harald Reinertsen 91 18 76 24 har-rei@online.no
Trond-Erik Farestveit 92 80 13 32 trfarestveit@hotmail.com
Endre Krakk 48 12 48 60 krakk@online.no
Gjennom medlemskapet i NLF og i samarbeid med forsikringsselskapet If, får du ved behov tilgang til psykologisk førstehjelp, uten henvisning fra allmennpraktiserende lege. Du kan benytte tjenesten i forbindelse med alvorlige hendelser på arbeidsplassen eller i fritiden. Tilbudet gjelder også familien. Grønt nummer: 22 96 50 07
Hordaland Liv Marie Lie 91 35 66 06 livilie@msn.com
Torgils Rogne 91 37 49 81 torgrogn@online.no
Frode Børven 91 69 30 59 frode.borven@kvamnet.no
Leif Harald Kallekleiv 90 98 65 10 Leifhka@gmail.com
Arne Marås 91 81 72 43 arnemara@online.no
Sogn og Andreas Skrede 46 13 19 72 andreas.skrede.as@gmail.com
Fjordane Reidar Svalheim 97517075 reidar.svalheim@enivest.net
Møre og Odd Inge Tøsse 90 12 70 65 sv-ktoe@online.no
Romsdal Nils Ivar Heggem 90 66 30 40 nils.ivar@heggem.no
Rune Rasmussen 47 70 72 20 rra@fritzoeengros.no
Roger Hagen 41 54 62 88 Pumperoger@gmail.com
Trond Rasmussen 95 86 34 49 trond@halaasts.no
Trøndelag Arnt Egil Aune 91 39 69 69 post@aune-transport.no
Olav Skarsbakk 48 04 12 08 olav@skarsbakk.no
Hans Georg Hess 95 96 27 04 hansg@hesstransport.no
Lars Torstein Halseth 90 76 20 75 lthalset@online.no
Øyvind Lilleby 90 54 33 10 ol@lastebil.no
Børge Iversen 97 66 73 02 borge@transportradgivning.no
Mirielle R. Myrvang 47 67 16 13 mirielle@live.no
Elisabeth Medalen 40 48 44 78 esorken@hotmail.com
Nordland Nils Harry Jakobsen 41 55 03 23 njojako@online.no
Jonas Sørensen 97 68 57 84 jonas@krtransport.no
Ståle Baustad 90 74 34 50 staabaus@gmail.com
Frank L. Jensen 91 63 12 54 flj@lastebil.no
Martin Kristoffersen 48 25 24 72 martink1991@live.no
Troms Anders Overvåg 98 89 96 31 anders@r-edvardsen.no
Dagfinn Eliassen 97 67 83 03 dagfinneliassen567@gmail.com
Finnmark Rune Holmen 91 79 86 92 rune@holmentransport.no
Yngve B. Harila 91 74 78 98 yngve@ybh.no
Jørn Sverre Hansen 95 84 39 00 j.sverre@otral.no
Jan Steinar Nylund 99 27 12 01 firmapost@jns.no
Ved ulykker i utlandet fungerer Sjømannskirken som NLFs kollegahjelp. Ring (+47) 95 11 91
Tore Velten Forbundsleder
Aov Transport AS Telefon 90 52 04 38 Epost: tv@lastebil.no
Anders Krog Nestleder, Region 1
Anders Krog Transport AS Mobil: 97 76 11 68 E-post: anders@krogtransport.no
Leder:
Bjørn Ivar Gunhildgard 90 03 44 40 big@lastebil.no
Fagansvarlig:
Kjetil Kval-Engstad 41 46 43 19 kke@lastebil.no
Ressurspersoner:
1: Geir Homlund 92 85 78 76 geir@bkranservice.com
1: Morten Grønvold 90 09 83 72 morten@redningsverket.no
3: Dag Lie 90 91 11 11 dag@vinjebilberging.no
4: Gunnar Hunsbedt 95 93 05 61 gunnar@hunsbedt.no
6: Jo Roger Blengsli 99 41 99 97 joroger@blengslibilberging.no
7: Tor Sverre Isaksen 99 58 43 44 torsverre@tsinorway.no
7: Frank Sebulonsen 90 98 04 23 frank@assistansegruppen.no
TEKNISK
Leder:
Kjell Haugland 91 13 53 00 kh@orland.no
Fagansvarlig: Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no
Ressurspersoner:
3: Ivar Mustvedt 99 45 2 161 ivarmust@online.no
3: Jan-Petter Abrahamsen 95 19 94 46 semijan@online.no
5: Inge Råheim 91 66 57 57 inge@raaheim.no
5: Per Bortheim 95 11 45 30 per@bortheim.no
6: Arnt Egil Aune 91 39 69 69 ae@aune-transport.no
6: Kay Arne Kristiansen 90 77 16 36 kayarne@kristensenstransport.no
(Ressursgruppene er knyttet til Teknisk faggruppe basert på sak)
VAREBIL
Leder:
Hilde Natedal 95 87 69 08 hn@lastebil.no
Fagansvarlig:
Jan-Terje Mentzoni 41 50 67 80 jtm@lastebil.no
Medlemmer:
3: John Erik Kjettorp 98 24 10 21 johnerik@jekra.no
5: Paal Johannesen 91 15 52 00 paal@emd.as
6: Odd-Erik Grønning 91 69 99 20 oeg@kystbudet.no
7: Pål Edvin Joakim Olsen 94 80 28 88 paal@altalastebilsentral.no
DYRETRANSPORT
Leder: Øyvind Lilleby 90 54 33 10 ol@lastebil.no
Fagansvarlig: Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no
Ressurspersoner:
NLF: Guttorm Tysnes 95 77 47 61 gt@lastebil.no
2: Kjell Jon Nyløkken 90 06 61 99 kjell.jon@dyretransport.no
4: Egil Torgersen 99 24 06 64 e@rt-as.no
5: Frank Holene 97 55 88 34 frank@holene.no
6:Erling Vaula 91 32 30 05 erling@agrotransport.no
Bjørn Ivar Gunhildgard Styremedlem, Region 2
Fjellvang Transport AS Mobil: 900 35 440 E-post: big@lastebil.no
Hilde Natedal Styremedlem, Region 3
Tipp Transport AS Mobil: 958 76 908 E-post: hn@lastebil.no
Leder:
Anders Krog 97 76 11 68 anders@krogtransport.no
Fagansvarlig: Jone Klingsheim 46 85 81 40 jk@lastebil.no
Ressurspersoner: Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no
1: Tor Vidar Frydenlund 91 38 03 85 torvidar@ngtas.no
2: Ørjan Bråthen 98 21 56 08 orjan.brathen@martinsen.no
3: Audun Tandberg 90 53 12 98 audun@tandbergtrans.no
3: Terje Grønaasen 99 20 78 08 terje@lgt.as
4: Jarl Kvam 90 55 25 18 jarl.kvam@litra.no
4: Ove Erik Vika 91 66 55 30 oveerik.vika@sr-group.no
7: Eirik Markussen 95 21 50 11 eirik@bergtransport.no
7: Raimon Andersen 913 34 766 raimon@bergtransport.no
Leder:
Rune Holmen 91 79 86 92 rh@lastebil.no
Fagansvarlig: Thorleif Foss 41 40 35 99 tf@lastebil.no
Ressurspersoner:
1: Nicolai Jakhelln 97 55 58 00 snj@jakhelln.as
2: Arild Olsbakk 91 34 26 04 firmapost@olsbakktransport.no
2: Lars Morten Svingen 91 12 44 26 svingentransport@hotmail.com
3: Morten Natedal 91 51 93 96 morten.natedal@tipptransport.no
3: Rune Tøftum 95 24 25 00 rune@norbark.no
4: Roar Osen 90 59 00 59 roar@osentransport.no
4: Tore Sigmundsen 97 65 35 94 tore@sigmundsen.no
4: Alf Jostein Årtun 90 18 92 30 alf.jostein@asforskaling.no
5: Arne Skulstad 92 85 71 87 arne@hauglandtransport.no
5: Andreas Nytveit 91 69 27 62 andreas@nytveit.no
6: Ole Bernhof Mork 90 63 10 37 olebernh@online.no
6: Per Ove Støbakk 90 99 59 85 stobakktransport@gmail.com
7: Arnt Harald Wang 91 37 03 06 arntwang@start.no
7: Trond Eriksen 90 72 92 20 tr.erik@online.no
7: Bjørn Sandbakk 41 80 91 00 bjorn@tsharstad.no
Kjell Haugland Styremedlem, Region 4
Ørland Transport AS Telefon: 51 70 91 00 / Mobil: 91 13 53 00 E-post: kh@lastebil.no / Faks: 51 70 91 01
Leder:
Inge Råheim Styremedlem, Region 5
Råheim Transport AS Mobil: 91 66 57 57 E-post: ir@lastebil.no
Øyvind Lilleby Styremedlem, Region 6
P.R. Lunkan Transport AS Mobil: 90 54 33 10 E-post: ol@lastebil.no / Faks: 74 16 02 41
Rune Holmen Styremedlem Region 7
Postboks 529, 9615 Hammerfest Mobil: 917 98 692 E-post: holmtran@online.no
Leder:
Øyvind Lilleby 90 54 33 10 ol@lastebil.no
Fagansvarlig:
Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no
Ressurspersoner:
Guttorm Tysnes 95 77 47 61 gt@lastebil.no
1: Bjørn-Erik Unneberg 90 12 75 12 Bjorn.unneberg@gmail.com
2: Frank Olav Korntorp 93 24 15 94 folako@online.no
3: Ivar Mustvedt 99 45 21 61 ivarmust@online.no
3: Ørnulf Warberg 91 88 50 45 warberg@trekk.no
4: Dag Magne Grødum 90 82 97 93 marit@oddgrodum.no
5: Gøran P. Kårstad 95 98 81 90 gpkarstad@gmail.com
6: Gunni K. Amundal 48 07 52 96 postmaster@kverndal.no
7: Alf-Erik Eliassen 90 12 3 835 alf-e-el@online.no
Leder:
Bjørn Ivar Gunhildgard 90 03 54 40 big@lastebil.no
Fagansvarlig:
J. Kristian Bjerke 90 18 94 44 jkb@lastebil.no
Ressurspersoner:
NLF: Reidar Retterholt 90 77 32 07 rr@lastebil.no
1: Erik Graarud 90 97 20 85 Erik.graarud@graarud-ftf.no
2: Ørjan Bråthen 98 21 56 08 orjan.brathen@martinsen.no
4: Ove Erik Vika 91 66 55 30 oveerik.vika@sr-group.no
5: Arild Hoff 48 01 87 00 hoff@hktransport.no
6: Oddbjørn Kristensen 90 77 43 67 oddbjørn@kristensenstransport.no
7: Harry Reinnes 91 31 98 98 hreinea@online.no
Leder:
Kjell Haugland 91 13 53 00 kh@orland.no
Fagansvarlig:
Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no
Ressurspersoner:
1: Thomas Aarnes 93 44 0 872 thomas@bulltrans.no
4: Sjur Lode 93 21 50 61 sjur@kleppspesial.no
4: Kai Werdal 90 16 15 55 kai@werdal.no
5: Ståle Dyngeland 98 22 51 18 staale.dyngeland@royaltransport.no
6: Odd-Are Skogstad 97 03 87 02 odd.are.skogstad@proventransport.no
7: Joacim Saus 99 40 54 40 Jokkesaus@gmail.com
Inge Råheim 91 66 57 57 inge@raaheim.no
Ressurspersoner:
1: Nikolai Jakhelln 97 55 58 00 snj@bjakhelln.as
1: Morten Nore 93 40 69 00 morten.nore@mtf.no
2: Birgit Elise Grimstad 91 67 40 67 birgit@grimstadas.no
3: Morten Utengen 95 89 51 00 mu@utengen.no
5: Jarle Raad 97 05 30 11 jarle.raad@transferd.no
6: Gunni K. Amundal 48 07 52 96 postmaster@kverndal.no
7: Karianne Ervik 41 69 30 76 karianne@erviktransport.no
1: Knut Berger 93 40 66 00 kb@tf.no
1: Kjell Utne 90 51 11 65 kjell@utne-transport.no
2: Knut Ruud 90 84 60 66 knut@ruudstransport.no
3: Morten Utengen 95 89 51 00 mu@utengen.no
3: Rune Tøftum 95 24 25 00 rune@norbark.no
3: Frode Bjønnes 90 13 26 88 frode@fbtran.no
4: Lars Reidar Grimestad 47 20 88 20 lars.grimestad@pentagonfreight.com
4: Vegard Solheim 95 11 17 33 vegard@solheimtransport.no
5: Steinar Karlsen 93 49 22 00 steinar.karlsen@litra.no
5: Torsten Ottem 90 69 66 58 torstein@tottem.no
6: Sverre Myrvold Bjerve 94 17 90 78 smb@borstad.no
7: Hans Martin Haukebøe 97 69 24 00 hans.martin@haukeboe.no
1: Rune Jørgensen 91 34 05 50 rune.jorgensen@rjas.no
2: Birgit Grimstad 91 67 40 67 birgit@grimstadas.no
3: Marianne M. Sørsdahl 414 85 974 marianne@tstransport.no
4: Ove Erik Vika 91 66 55 30 oev@sr-group.no
5: Jørund Vevle 41 53 94 80 jorund@systemtrafikk.no
6: Jomar Skånøy 91 83 64 70 jomar@jomarskanoy.no
7: Janne Slåttøy 95 36 83 79 janne@slaattoy.no
Styreleder Øystein Lie Isak D. Westgaard AS
Nestleder Morten Nore AS Moss Transportforum
Styremedlem Geir P. Heen OTTS AS
Jørund Vevle System Trafikk AS
Styremedlem Per-Jørgen Melnes Transport-formidlingen SA Styremedlem
Styremedlem Tore Velten NLF
Kontaktperson Eivind Karikoski NLF
Leder og Arb.utv Karl Ivar Nilsen Elverum Sætten AS karl@elvrum-transport.no
Nestleder AU Ingjerd Budweg Skanol Kraby AS
Arb. utvalg Harald Øvsthus Øvsthus Torstein & Sønner AS
Arb. utvalg Sverre M. Birkeland Skevigs Lastebiltransport AS
Utv. medl. Sverre Haukebø Haukebøe Transport AS
Utv. medl. Bertil Breivik Sula Rutelag AS
Utv. medl. Erik Haugland Ørland Transport AS
medl. Per Håkon Tærud Ottem Transport AS
Faktureringsadresser i de ulike regionene
Region Kontaktperson Adresse Org.nr.
Norges Lastebileier-Forbund sentralt Knut Gravråk
Postboks 7134, St. Olavs plass, 0130 OSLO 955430336
REGION 1: NLF avd. Oslo/Akershus J. Kristian Bjerke Mosseveien 60, 1640 RÅDE 890241212
REGION 1: NLF Avd. Østfold J. Kristian Bjerke Mosseveien 60, 1640 RÅDE 990241236
REGION 2: NLF Avd. Innlandet Guttorm Tysnes
REGION 3: NLF Avd. Buskerud Roy N. Wetterstad
REGION 3: NLF Avd. Telemark Roy N. Wetterstad
REGION 3: NLF Avd. Vestfold Roy N. Wetterstad
Stolvstadvegen 1, 2360 RUDSHØGDA 971299681
Magna Bugges vei 27, 3610 KONGSBERG 971307811
Magna Bugges vei 27, 3610 KONGSBERG 971325712
Magna Bugges vei 27, 3610 KONGSBERG 971316578
REGION 4: NLF Avd. Rogaland Sven Wilhelm Bakke, c/o Sven Wilhelm Bakke Molkeholen 5, 4041 HAFRSFJORD 990624585
REGION 4: NLF Avd. Agder Reidar Retterholt
Mjåvannsvegen 188, 4628 KRISTIANSAND S 976510828
REGION 5: NLF Avd. Hordaland Jan Ove Halsøy Arnatveitvegen 137, 5262 ARNATVEIT 976179102
REGION 5: NLF Avd. Sogn og Fjordane Jan Ove Halsøy, c/o Måløy Container Transport AS Postboks 13, 6701 MÅLØY 922018995
REGION 5: NLF Avd. Møre og Romsdal Heidi Rudaa Fannestrandvegen 17, 6415 MOLDE 975494470
REGION 6: NLF Avd. Trøndelag Leif Jarle Christensen Kvenildmyra 5, 7093 TILLER 975566226
REGION 7: NLF Avd. Nordland Frank Lauritz Jensen Stordalsveien 9, 8011 BODØ 971393602
REGION 7: NLF Avd. Troms Alf-Erik Eliassen Lyngsmark 2, 9151 STORSLETT 975579271
REGION 7: NLF Avd. Finnmark Odd-Hugo Pedersen Postboks 94, 9156 STORSLETT 993776653
Regionsjef J. Kristian Bjerke
Mosseveien 60, 1640 Råde
Mobil: 90 18 94 44
Faks: 22 20 56 15
E-post: jkb@lastebil.no
ØSTFOLD
Fylkesleder Erik Graarud
Fredrikstad Transportforum AS Titangaten 7B, 1630 Gamle Fredrikstad
Telefon: 69 35 72 72
Mobil: 90 97 20 85
Faks: 69 35 72 70
E-post: Erik.graarud@graarud-ftf.no
OSLO/AKERSHUS
Fylkesleder Nicolai Jakhelln
Jakhelln AS Jølsenveien 26, 2000 Lillestrøm
Telefon: 63 88 99 30
Mobil: 97 55 58 00
E-post: snj@jakhelln.as
Regionsjef Guttorm Tysnes
Stolvstadvegen 1, 2360 Rudshøgda Mobil: 95 77 47 61
E-post: gt@lastebil.no
Fylkesleder Arild Olsbakk
Tlf: 62463215
Mobil: 91342604
E-post: firmapost@olsbakktransport.no
Regionsjef Roy N. Wetterstad
PB 1027, 3601 Kongsberg
Mobil: 96 64 02 99
E-post: rnw@lastebil.no
Fylkesleder Per Einar
Warloff Sand
Varlo 3, 3300 Hokksund
Mobil: 90 68 05 69
E-post: pe-sand@gs-transport.no
TELEMARK
Fylkesleder Frode Bjønnes
Bjørndalsjordet 51, 3740 Skien
Mobil: 948 24 804
E-post: frode@fbtran.no
VESTFOLD
Marianne Maurbråten Sørsdahl
Mobil: 41 48 59 74
E-post: marianne@tstransport.no
Regionsjef Reidar Retterholt
c/o Rolands, Mjåvannsveien 188, 4628 Kristiansand S
Mobil: 90 77 32 07
E-post: rr@lastebil.no
ROGALAND
Fylkesleder Tore Sigmundsen
Mobil: 97 65 3594
E-post: tore@sigmundsen.no
AGDER
Fylkesleder Roar Osen
Mobil: 905 90 059
E-post: roar@osentransport.no
Regionsjef Jan Ove Halsøy
Arnatveitvegen 137, 5262 Arnatveit
Mobil: 92 03 83 33
E-post: nlfvest@lastebil.no
Rådgiver Heidi Rudaa
Fannestrandsvegen 17, 6415 Molde
Mobil: 40 55 58 26
E-post: hr@lastebil.no
HORDALAND
Fylkesleder Per Atle Ådland
Mobil 97 05 66 60
E-post: per@adland.no
SOGN OG FJORDANE
Fylkesleder Asgeir Gill
Tlf: 57 85 43 81
Mobil: 90 17 51 66
E-post: post@mct.no
MØRE OG ROMSDAL
Torstein Ottem
Ottem Transpsort
Industrivegen 84, 6600 Sunndalsøra
Mobil: 90 94 74 44
E-post: torstein@tottem.no
Regionsjef Leif Jarle Christensen
Kvenildmyra 5, 7093 Tiller
Mobil: 416 53 342
E-post: ljc@lastebil.no
TRØNDELAG
Fylkesleder
Gunni Kverndal Amundal
Henry Kverndal AS Stilhaugen 34, 7170 Åfjord
Tlf: 72 53 16 34
Mobil: 48 07 52 96
E-post: postmaster@kverndal.no
Regionsjef Odd Hugo Pedersen
Postboks 194, 9156 Storslett
Mobil: 91 57 02 43
Faks: 94 76 23 79
E-post: troms@lastebil.no
Rådgiver Frank Lauritz Jensen
Stordalsveien 9, 8011 Bodø
Mobil: 91 63 12 54
Faks: 75 40 25 01
E-post:flj@lastebil.no
NORDLAND
Fylkessleder Frank Brubakk
Frank Brubakk Transport
Anette Sagensvei 10
8658 Mosjøen
Mobil: 977 0 6819
E-post: fran-bru@online.no
TROMS
Fylkesleder Alf Erik Eliassen
Mobil: 90 12 38 35
E-post: alf-e-el@online.no
FINNMARK
Fylkesleder
Pål Edvind Joakim Olsen
Tlf: 78 44 47 70
Mobil: 948 02 888
E-post: paal@altalastebilsentral.no
Hvis noe skjer, er vi her for å hjelpe deg. Det er det en forsikring skal gjøre. Men en god forsikring gir deg også noe mer. Med vår helseforsikring har du og dine ansatte alltid tilgang til lege – uten å ta fri eller dra noe sted. Trenger du en henvisning, en resept eller bare en prat med en lege kan du gjøre det med en videosamtale på mobilen. Du kan på mange måter si at med helseforsikring fra If har du alltid legen ved din side.
Konsultasjon med legene på Hjemmelegene er inkludert i helseforsikringen din – og du betaler ingen egenandel.
I samarbeid med:
Vil du vite mer om If Helseforsikring?
Ta kontakt med en av våre NLF spesialister på 21 49 71 69, eller les mer på if.no/nlf.