NLFs Årsrapport 2023

www.lastebil.no | www.bliyrkessjåfør.no

Forbundsleder og administrerende direktør har ordet ................ 4

02 | LASTEBILNÆRINGEN

Forskning og utvikling, ulykkesstatistikk, kostnadsutviklingen i lastebilnæringen, konjunkturundersøkelsen 2023-2024, den økonomiske tilstanden ........................................................................ 24 03 | PÅDRIVERARBEID

EUs regleverksforslag, trepartssamarbeidet, høringsuttalelser, samarbeid og allianser 40

NLF i mediebildet, jevnlige nyhetsbrev, sosiale medier 52

Medlemsavtalene, NLF-advokatene, medlemsbladet NLF-Magasinet, rekruttering, helse, miljø og sikkerhet, Fair Transport, NLFs pakketilbud ...................................................... 58

06 | FAGGRUPPENE

Faggruppene for distribusjon og langtransport, varebil, rekruttering, ADR, bilberging, tømmer, transport av levende dyr, teknisk gruppe, spesialtransport, bransjenettverk ............... 74

07 | NLF ARBEIDSGIVER

Tarriffkonferansen 2023, årsmøte, tarriffutvalget, mellomoppgjøret 2023 ....................................................................... 86

08 | SAMFUNNSMESSIG ARBEID

Kollegahjelpen, Venner på veien ....................................................... 90

09 | ORGANISERING OG STATUS

Hovedkontoret, organisasjonen, region– og fylkesledere, valgkomiteen, kontrollkomiteen, representantskapet, regionapparatet 94

10 | ÅRSREGNSKAP OG REVISJON Årsberetning, resultatregnskap, balanse, noter, revisors beretning 122

Vår næring kjører stadig i oppoverbakke. Vedlikeholdsetterslepet blir større, værforholdene forverrer seg og hindrer fremkommeligheten, vi møter sterk konkurranse fra utenlandske bedrifter og useriøse aktører, og myndighetene stiller stadig strengere krav til bærekraftige løsninger uten at verken myndighetene eller andre kunder er villige til å betale prisen.

Men det er i motbakke det går oppover, og våre medlemsbedrifter beviser dag ut og dag inn at de møter utfordringer på strak arm og kommer sterkere opp på hver eneste bakketopp.

For at de som driver med transportvirksomhet skal kunne bruke all sin energi på å få Norge til å gå rundt, er det NLF sin oppgave å få politikere og samfunnet ellers til å gi oss enkle, forutsigbare, trygge og like konkurransevilkår. Den jobben får vi til takket være alle våre fantastiske medlemmer, tillitsvalgte, faggrupper, og medarbeidere.

NLF er til stede i hele landet til enhver tid. Den jobben som gjøres av hele apparatet vårt er uvurderlig. Politikerne på Stortinget møter NLF sine mange representanter uansett hvor de reiser. Lokale avgjørelser påvirkes daglig i hver eneste kommune. Grunnen til at vi er et så sterkt lag og får til det vi gjør er vår solide grunnmur og vårt sterke medlemsdemokrati. Dette skal vi dyrke videre for å gjøre hverdagen til våre medlemsbedrifter enda bedre.

Det grønne skiftet preger hverdagen vår på mange måter. Mer ekstremvær påvirker framkommeligheten. Både ved at veier må stenge i akutte situasjoner som flom og skred, men også fordi været tærer på veiene våre. Vi har allerede et enormt vedlikeholdsetterslep. Dette etterslepet blir bare større når været blir mer ekstremt. For å løse disse utfordringene og redusere utslippene er vår næring selve nøkkelen til det grønne skiftet. Våre undersøkelser viser at medlemsbedriftene våre er helt fremst når det kommer til å ta i bruk ny teknologi, og vi ønsker å skifte ut lastebilparken enda raskere enn det myndighetene gjør. Men det avhenger av betalingsvilje og infrastruktur.

I årsrapporten beskriver vi aktivitetene vi i NLF gjør for å oppfylle vårt formål. Nemlig i fremme ansvarlig godstransport samtidig som utøvernes økonomiske, faglige og sosiale interesser ivaretas. Våre mål og landsmøtevedtak nås ikke på ett enkelt år. Men summen av alle små og store seire hvert eneste år gjør at vi til syvende og sist oppfyller dette formålet. Vi deltar i politiske prosesser, arrangerer små og store konferanser og arrangementer for å øke rekrutteringen til næringen og forbundet, utvikler og utvider medlemsfordelene våre, har rådgivere som bistår medlemmene med alt fra a til å, og mye, mye mer. Til å være en så liten organisasjon får vi til enormt mye.

Et nytt år gir nye muligheter, og også nye utfordringer. Opptakten til 2023 var preget av pandemi, krig, og prisøkninger. Vi må forvente at vi i tiden fremover vil stå overfor nye utfordringer som må løses. Utfordringer vi i NLF må ruste oss for å møte på vegne av våre medlemsbedrifter. 2023 viste oss at vi er omstillingsdyktige og klarer å løse de utfordringene vi møter. Og vi har tro på at om hele vår organisasjon fortsetter dette gode arbeidet sammen vil næringen vår få enda bedre vilkår fremover. Takk for et godt og innholdsrikt år, og riktig god lesning.

Tore Velten

Forbundsleder

Knut Gravråk Administrerende direktør

På glatte vinterveier, i ekstremvær og med variabel veistandard har varer blitt hentet og levert. Veinettet binder oss sammen, og transport er livsnerven i vårt moderne samfunn. Uten lastebilen stopper Norge! Spenn fast setebeltene – vi er klare for en reise gjennom transportåret 2023.

Transportnæringen har lagt bak seg nok et krevende år, med stadig større krav til fossilfrie drivlinjer, høye dieselpriser og økte kostnader generelt. Samtidig har det også vært et år med fremgang og seiere. Flere saker har blitt vunnet i retten, og press fra blant annet NLF, i tillegg til at næringen har brukt «utestemmen» gjennom konvoier, har ført til at flere viktige veiprosjekter har fått midler over statsbudsjettet. Innføringen av mobilitetspakken i norsk rett begynner å gi resultater, NLF har forhindret uhensiktsmessig lovendring i opplæringsloven og det går mot seier for økte vekter og dimensjoner.

Det grønne skiftet har preget 2023, og med regjeringens ambisiøse mål om å redusere norske utslipp med minst 55 prosent innen 2030, må transportnæringen gjennomgå en enorm omstilling. For å oppnå dette målet har myndighetene satt seg ambisjoner om at 50 prosent av alle nye lastebiler skal være nullutslipp innen 2030. Transportnæringen er ikke uenig i at noe må gjøres, men uenigheten bunner mer i hvordan man sammen kan nå realistiske løsninger. Det er ikke næringen alene som kan ta regningen. Som NLF alltid har hevdet, blir det ikke noe grønt skifte med en rød bunnlinje.

50 prosent av alle nye lastebiler skal være nullutslipp innen 2030

Transportåret 2023 har også vært preget av mye ekstremvær, og dette har virkelig vist at uten lastebilen stopper Norge. Bare én dags forsinkelse i leveransene fører til at butikkhyller går tomme for viktige varer. Ekstremværet «Hans» rammet områder i Sør-Norge i august 2023. Dette førte til jordskred, flom, oversvømmelser og store skader på infrastruktur og eiendom, særlig i de norske fylkene Innlandet og Viken, men også Vestlandet og Trøndelag. NLF var raskt på ballen og fikk sikret at godstransporten ble prioritert, slik at vareleveransene ble ivaretatt så godt som mulig.

I tillegg har det vært en vinter med mye snø, glatte veier og variert vintervedlikehold. Snøkaos har vært til frustrasjon for hele næringen, og NLF har påpekt at flere tilfeller med stengte veier og køer kunne vært unngått om vintervedlikeholdet hadde vært tilfredsstillende.

På de neste sidene tar vi for oss de viktige hendelsene og begivenhetene gjennom 2023.

Transportkonferansen 2023

Transportkonferansen gikk av stabelen på Holmen Fjordhotell 27.-28. januar, og forbundsleder Tore Velten kunne ønske over 200 besøkende velkommen. Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård åpnet konferansen, og det grønne skiftet sto sentralt.

Etter to år med pandemi var det hyggelig å se at så mange tok turen til årets Transportkonferanse. Det ble to flotte dager med aktuelle temaer, debatter og hyggelig samvær.

Transportbransjen er midt oppe i det grønne skiftet, og regjeringen hadde på dette tidspunktet tydelig signalisert at de mente at det var elbiler som ville bli gjeldende. Bransjen advarte derimot om konsekvensene av at myndighetene ikke holdt seg teknologinøytrale.

Andre saker som ble tatt opp var bekymringen for mulige kutt i viktige vegprosjekter, økende dieselpriser og om håndhevelsen av nytt regelverk som følge av innføringen av mobilitetspakken ville bli gjennomført på en god måte som ikke ville virke mot sin hensikt.

I tillegg ble Transportkonferansen en mulighet til å bli kjent med alle NLFs produkter, kurs og medlemsfordeler.

Under Transportkonferansen ble også NLF-appen lansert.

Papir, printer og posthylle kan nå være historie, for NLF har jobbet dag og natt med appen som skal ta over disse funksjonene. Appen har til hensikt å gjøre hverdagen enklere for medlemmene ved at alt digitaliseres.

Her er noen av fordelene med den nye appen:

• Den er gratis for alle medlemsbedrifter

• Den kan brukes av alle ansatte

• Man bruker e-posten fra medlemsregistret for å logge seg inn

• Her ligger all kontaktinfo til alle ansatte

• Medlemsfordelene ligger her

• Du har oversikt over alle kjøretøy og hengere

• Du kan holde styr på kjøre- og hviletid

• Har Tacho Online

• Registrerer avvik

• De med KMV kan dokumentere dette i sikkerhetskontroll

Kjetting-NM 2023:

Norges dyktigste yrkessjåfører viste rå muskelkraft

Den 3. mars var det duket for det andre året med Kjetting-NM. Arrangementet ble denne gangen holdt ved Volvo Truck Center på Gardermoen. Nye rekorder ble satt, og stemningen var på topp.

Kjetting-NM arrangeres av Norges LastebileierForbund (NLF), Flom Kjetting og SOTIN sammen med samarbeidspartnerne Scania og Volvo.

For alle som er interessert i trafikksikkerhet, store biler og samferdsel, er dette trolig vinterens vakreste eventyr. Det var lite som tydet på at det nærmet seg vår, og værgudene stilte med minusgrader, men blå himmel. De aller dyktigste yrkessjåførene briljerte med sine ferdigheter som er livsnødvendige å mestre på vinterføre. Seks lærlinger og seks proffe sjåfører kjempet om norgesmestertittelen og konkurrerte om å være den raskeste til å legge på kjetting.

Kjetting-NM er viktig for å oppnå et positivt syn på bransjen og å øke yrkesstoltheten blant yrkessjåførene ved å ha en litt annen innfallsvinkel til kjettinger og trafikksikkerhet.

Etter en beinhard konkurranse med mange runder med kjettingpålegging, såre hender og blødende fingertupper, ble Andreas Støfring (24) Norges beste lærling i kjetting. På andreplass kom Mathilde Flaten Husetuft (18 år), som var årets yngste deltaker. På tredjeplass kom Bjarne Vangberg (19 år).

Beveger vi oss over i proffklassen, gikk seieren til Andreas Warberg-Mikkelborg, som endte på tiden 2,24 minutter. Andreplassen gikk til Hans Petter Nilsen (49 år), mens tredjeplass gikk til Odd Leif Nyseth (56 år).

Landsmøte 2023: – Vel blåst

NLFs landsmøte ble holdt i Stavanger fra 9.-11. juni. Delegater og observatører inntok sine plasser, og veien videre for NLF ble bestemt.

Det ble et storslått arrangement i regi av region 4. Tore Velten ble gjenvalgt som forbundsleder, og han takket for tilliten han fikk til å styre skuta videre.

– Jeg føler at vi har et godt lag sammen, og at vi kan se positivt på de sakene vi skal jobbe med fremover, sammen med administrasjon, forbundsstyret og alle de tillitsvalgte. Med dette som grunnlag skal det ligge til rette for to nye, gode år for NLFs medlemmer, slik at vi kan levere på det som Landsmøtet har bestemt disse dagene, kommenterte Velten.

Viktige saker NLF skal jobbe videre med:

• Å få på plass flere kontroller, og ikke minst digitalisere dem.

• Viktigheten av å investere i infrastruktur

• Å få på plass økte vekter og dimensjoner

• Etablering av flere døgnhvileplasser

• Sikre videre rekruttering

Endringer i forbundsstyret:

• Anders Krog ble valgt inn som ny nestleder etter at Alv Ervik gikk av.

• Rune Holmen (region 7) ble valgt inn som styremedlem i forbundsstyret.

Etter landsmøtets slutt, var det klart for bankett og sosialt samvær. Det ble en festkveld som man sent vil glemme, med forrykende show og prisutdelinger.

Vinner av If Trafikksikkerhetspris 2023:

Prisen gikk til Rune Jørgensen, som har vært medlem av NLF siden 1991. Selskapet holder til i Våler kommune.

NLFs Transportørpris 2023 for lastebileiere med én lastebil:

Prisen gikk til Nils Fredrik Nilsen, i Bergen Bil og Transport.

NLFs Transportørpris 2023 for flerbilseiere:

Prisen gikk til T. Ottem Transport fordi han alltid framsnakker NLF i alle sammenhenger, er en motivator for å få nye medlemmer inn i organisasjonen og aldri er vanskelig å be om å stille som representant fra næringen.

Arendalsuka

NLF var som vanlig sterkt representert med egne arrangementer og deltakelse i mange ulike debatter under Arendalsuka. Det grønne skiftet sto høyt i kurs under hele uka i samferdselsteltet.

I transportteltet var det til enhver tid spennende debatter og møter, og smått og stort med interesse for samferdsel stakk innom for å mingle, diskutere og ta seg en matbit ved sjøkanten.

NLFs arrangementer utfordret politikerne på hva de kan gjøre for å sikre transportnæringen gode konkurransevilkår i forbindelse med det grønne skiftet. I tillegg var det også viktig å utfordre transportkjøpere og næringen selv på hvilket ansvar de begge har, og å gi vanlige folk noen verktøy til hva de kan gjøre for å bidra til mer bærekraftig transport.

På tross av litt ruskete vær i starten av uken var det mange som tok turen innom samferdselsteltet. Det grønne skiftet var «snakkisen» når det kom til samferdsel.

NLF hadde to arrangementer og et viktig spørsmål som ble stilt var om lastebilen er nøkkelen til å nå bærekraftmålene, eller om utslipp fra tungtransporten et nødvendig onde.

Fasitsvaret ble ikke gitt, men det som gikk igjen var at myndighetene må ha tydelig tale, være teknologinøytrale og legge til rette for at næringen kan ta i bruk den nye teknologien.

Tradisjonen tro ble det arrangert medlemsmøte fra Bertel O. Steens lokaler på Stoa under Arendalsuka.

«Følg drømmen»turneen – Kickoff

Den 30. august ble rekrutteringsturneen sparket i gang i Oslo. Deretter dro én buss og to lastebiler land og strand rundt om i Norge for å besøke en rekke videregående skoler og tiltrekke seg nye unge sjåfører til næringen. Neste stopp etter Oslo var Møre og Romsdal.

Sadelmakerbrygga i Oslo ble fylt opp med lastebiler, biler, mattelt, stands og lastebilsimulatorer. Ungdom fra transport- og logistikkfag fra flere videregående skoler tok plass, og samferdselsminister Jon-Ivar Nygård sparket i gang det hele.

Følg drømmen-turnéen setter yrkessjåførfaget på kartet, og det er en unik mulighet til å vise frem alt det flotte transportnæringen har å by på for ungdommen. Etter å ha turnert på kryss og tvers i Norge, endte turnéen på Transport & Logistikkmessen på Lillestrøm.

Ferske undersøkelser viser at det er behov for minst 2500 nye sjåfører hvert år frem mot 2030. For å vise frem yrket og utdanningsmulighetene til landets ungdommer arrangerer NLF med sine samarbeidspartnere den landsdekkende rekrutteringskomiteen.

«Følg drømmen, ikke strømmen» ble arrangert for første gang i 2019 og ble en suksess. Responsen fra skoler, ungdommer og bedrifter har vært enorm, og turnéen har bidratt til å vekke interessen for faget, og ikke minst, til at elever har fått lærlingplass.

Kjettingdagen 2023

NLF markerte Kjettingdagen på Taraldrud Trafikkstasjon langs E6 onsdag formiddag. Med seg hadde de Statens vegvesen og statssekretær Cecilie Knibe Kroglund (Ap), samt NRK Nyheter. Flyers ble delt ut til mange av lastebilsjåførene som passerte kontrollplassen den dagen.

NLF stilte med markedsdirektør Kjell Olafsrud, politisk rådgiver Stian Skarheim Magelssen og regionsjef J. Kristian Bjerke.

Kjettingdagen ble innført i 2021 av NLF, som hele tiden har trafikksikkerhet høyt oppe på agendaen. Datoen er ikke tilfeldig. Fra 1. november er det tillatt med piggdekk i tillegg til at lastebilene skal være utstyrt med hjulkjetting, i tilfelle sterkt snøfall.

Bare et par dager før kjettingdagen kom det første snøfallet over store deler av Østlandet, og dette dannet et ekstra viktig bakteppe for selve markeringen. Kaos, lange køer og stengte veier preget dagene i forkant.

Statssekretær Cecilie Knibe Kroglund (Ap) synes det var både nyttig og viktig å stille opp på Kjettingdagen.

– Det er en god jobb NLF gjør for å synliggjøre viktigheten av å ha riktig dekk og kjetting. Derfor var det fint å bli med på denne markeringen, kommenterte Kroglund.

På flere kontrollstasjoner rundt om i landet var NLF til stede for å spre informasjon om kjettingpåbudet.

Transport & Logistikk 2023

NLFs gigantstand tiltrakk seg mange besøkende under transportmessen på Lillestrøm. Det ble mange spørsmål om medlemskap, NLFs produkter og mange som kom for å få faglig påfyll på ett eller flere av bransjeseminarene som ble arrangert.

Hele 700 kvadratmeter var satt av til NLF med samarbeidspartnere. Her var det eget TV-studio med publikumstribune, en egen Circle K-stasjon og lastebilsimulator. I tillegg hadde NLF fått på plass en fellesstand like over gangen der blant annet Sotin, Statens vegvesen og Arbeidstilsynet holdt til.

Det ble stor satsing på rekruttering og Følg drømmen, ikke strømmen-turnéen hadde sitt finalestopp på messen etter fire ukers turné rundt om i hele Norge. Mange skoler og ungdom tok turen innom, og her kunne de spille lykkehjul, kvalifisere seg til Kjetting-NM og teste ut hvordan et bilkrasj i ti kilometer i timen kjentes ut.

Hver time ble det holdt bransjeseminarer der viktige og aktuelle temaer ble tatt opp og debattert. NLF hadde lagt godt til rette for alle som ikke hadde muligheten til å komme fysisk på messen ved at foredragene ble streamet live fra Lastebil.no og NLFs Facebook. På den måten fikk 37.000 følgere mulighet til å få med å få med seg spennende foredrag og diskusjoner på direkten.

Alle NLFs gode samarbeidspartnere stilte som vanlig opp med aktiviteter, nyheter, gode tilbud og utstillinger.

NLF får ny direktør – Gravråk gjør comeback

Forbundsstyret kunne fredag 15. september komme med nyheten om at NLF har ansatt Knut Gravråk som ny administrerende direktør i NLF.

Han er allerede et kjent fjes for mange og forbundsstyret bekrefter at de er trygge på at han vil gjøre et solid stykke arbeid for å styre skuta trygt videre.

Gravråk startet sin karriere som lastebilsjåfør, og har senere i flere år drevet egen virksomhet

Gravråk kjenner forbundet godt siden han i årene fra 2016–2022 arbeidet i organisasjonen. Først som rådgiver for daværende administrerende direktør, forbundsleder og ledergruppen i NLF. Deretter gikk han over som fagsjef for arbeidsgiverspørsmål i NLF. Han skiftet beite i 2022 da han ble ansatt som faglig politisk rådgiver i Arbeiderpartiet.

Gravråk startet sin karriere som lastebilsjåfør, og har senere i flere år drevet egen virksomhet. Han har også solid bakgrunn fra politikk, både organisatorisk og som folkevalgt. Han har blant annet møtt som stortingsrepresentant i lange perioder.

Den kommende NLF-direktøren forteller at han ser frem til å starte opp og takker for den tilliten han har fått.

Gravråk ble ansatt fra 1. desember 2023, men vil da gå ut i foreldrepermisjon. Han vil derfor ikke ha første arbeidsdag før i april 2024.

Utfordrende vinter

Vinteren 2023 har vært preget av mye ekstremvær og snøbyger har skapt store utfordringer for transporten. NLF har i år rettet oppmerksomheten mot utfordringene bilbergerne står overfor under ekstraordinære værsituasjoner.

I et nytt brev, sendt til Samferdselsdepartementet, har forbundet bedt om å etablere en konkret økonomisk støtteordning for å sikre rask og effektiv berging av kjøretøy under ekstreme forhold.

I månedsskiftet oktober/november 2023 ble deler av Sør- og Østlandet rammet av betydelige trafikkproblemer på grunn av snø og glatte veier. Det er et sammensatt problem, men Riksrevisjonen har kommet med kritikk av drift og vedlikehold av landets riks- og fylkesveier i en rapport som ble publisert i sommer.

NLF er bekymret for de utfordringene som oppstår når snøværet blir kritisk og har foreslått løsninger for å bedre situasjonen.

Problemet er at enkelte lastebiler, spesielt utenlandske, ikke kan gi en betalingsgaranti når de blir berget. Dette fører til at bilbergeren bruker dyrebar tid på å innhente opplysninger om arbeidsgiveren og forsikringsselskapet før bilen kan slippes, og bilbergeren kan dra for å berge flere.

NLF har bedt Samferdselsdepartementet opprette en økonomisk garantiordning for bilbergerne i vintersesongen 2023/2024 og forbundet understreker at støtteordningen kun er gjeldende under ekstraordinære situasjoner.

Det grønne skiftet ruller videre. Myndighetene setter stadig mer ambisiøse mål for transportnæringen, mens tiltak og virkemidler ikke følger med i samme tempo. Måloppnåelsen fram mot 2030, både for transportsektoren og for nasjonen, ser ut til å bli vanskeligere og vanskeligere. Det mest relevante målet transportnæringen må forholde seg til, er målet om at innen 2030 skal 50 % av nye tunge kjøretøy være nullutslipp. Det er tydelige signaler om at dette målet blir skjerpet til 100 % i 2030 i forbindelse med behandlingen av Nasjonal Transportplan for 2025 – 2036. Er det mulig å nå disse målene?

Da kravet om Euro VI ble innført 31.12.2013, innebar det en dramatisk forbedring av de lokale utslippene fra tunge dieselforbrenningsmotorer, også sammenlignet med Euro V-kravene. Euro-kravene setter maksimale nivåer av utslipp av nitrogenoksid (NOx), svevestøv (PM), hydrokarbon (HC) og karbonmonoksid (CO). Lastebil- og motorprodusentene har hele tiden ligget i forkant av kravene, og de faktiske utslippene har til dels vært betydelig lavere enn kravene tilsier.

EU vedtok i 2023 sitt forslag om en ny Euro 7-standard. Den viktigste endringen i Euro 7 er at det kommer krav til maksimale utslipp fra bremser og dekk fra både lastebilen/trekkvogna og tilhengeren. I tillegg vil det bli en mindre innskjerping av kravene til utslippene som allerede finnes i Euro VI-kravene, samt inkludering av gasser som ikke var med i Euro VI, som for eksempel lystgass (N2O).

De nye kravene i Euro 7 vil bli innført 48 måneder etter at de er publisert i EUs Official Journal.

NLF har i mange år fulgt utviklingen på utbredelsen av Euro-klassene blant medlemmene. Som en del av den årlige konjunkturundersøkelsen, følger vi med på den forsiktige begynnelsen på utbredelsen av andre drivlinjer enn diesel. Det er ikke lenger så interessant å følge utviklingen av Euro VI, siden andelen nå er så høy.

Undersøkelsen viser at innfasingen av ny og moderne motorteknologi, som Euro VI representerer, nå er gjennomført i nesten hele bilparken til NLFs medlemmer. I 2023 hadde 90 % av lastebilene Euro VImotor. Dette er faktisk en marginal nedgang fra 2022, som antas å skyldes dels at det er ulike respondenter i de to undersøkelsene, men også at andelen av ikke-fossile lastebiler øker. Det kan være at det er eldre Euro VI-lastebiler som nå blir byttet inn i gass- eller batterielektriske lastebiler.

Andel av bilpark med Euro VI

Det er kun en svært liten andel av medlemmenes lastebiler, om lag 7 %, som er Euro V eller eldre.

Nye lastebiler kjører lenger enn gamle. Det er derfor realistisk å anta at andelen kjørte kilometer med Euro VI-motorer er om lag 95 %.

Utskiftingen av de siste lastebilene med eldre motorteknologi enn Euro VI vil nok ta noe tid. En del av lastebilene som fortsatt ikke er Euro VI eller nullutslipp, er sannsynligvis kjøretøy som brukes til spesielle oppdrag, som har spesielt påbygg eller som ikke kjører så mange kilometer i året.

Den raske utskiftingen av lastebilparken som vi ser blant NLFs medlemmer, er et positivt signal med hensyn til å få til en overgang til flest mulig nullutslipps tunge kjøretøy innen rimelig tid. I løpet av de siste ni årene har andelen Euro VI-lastebiler gått fra 0 % til 90 %. Et NLF-medlem i en pre-Euro VI-lastebil er nå en «truet art».

Utskiftingsbehovet i næringen gjør slik at det altså ligger til rette for at overgangen til nullutslippslastebiler kan gå raskt, men det forutsetter at spesielt de økonomiske forutsetningene må være på plass. Det blir ingen grønn omstilling med rød bunnlinje! I tillegg må lade- og fylleinfrastrukturen på plass – det er en forutsetning for en forutsigbar og stabil drift. De økonomiske forutsetningene og de praktiske forholdene med hensyn til energitilgang er de største hindrene for en vellykket overgang til nullutslippsløsninger i tungtransporten.

Euro VI-lastebilene er svært miljøvennlige sammenlignet med lastebiler med eldre utslippskrav, men også sammenlignet med lette kjøretøy, personbiler og varebiler som bruker fossile drivstoff. I tillegg kan alle Euro VI-lastebilene benytte biodiesel i stedet for autodiesel. Autodiesel har innblanding av biodiesel/ HVO100, som betyr at CO2-utslippene fra lastebiler er lavere nå enn tidligere. Biodiesel, eller i praksis HVO100, kan også benyttes uten tilpasninger i motoren, og kan gi opp mot 90 prosent reduksjon i CO2-utslippene sammenlignet med fossil diesel. Hindringen er at dette produktet har en svært høy pris sammenlignet med autodiesel. Dermed er det få transportkjøpere og transportører som benytter dette produktet. Imidlertid er dette en lavthengende frukt med stort potensial for reduserte CO2-utslipp fra transportnæringen, dersom rammebetingelsene legges til rette.

Utskiftingen av de siste lastebilene med eldre motorteknologi enn Euro VI vil nok ta noe tid

Bruk av biogass er også en nærliggende mulighet for å redusere klimagassutslippene fra tungtransporten. Biogass har en reduksjon av CO2-utslipp på linje med HVO100. Investeringskostnadene i biogasslastebiler er noe høyere enn for dieseldrevne lastebiler, men forskjellen er langt mindre enn for batterielektriske lastebiler. Problemet for biogasslastebiler har vært tilgang til fyllestasjoner, men dette er i ferd med å bli mye bedre, blant annet som følge av Enovas støtteordning til fyllestasjoner. Likevel opplever næringen det som et stort problem at støtteordningen til gasskjøretøy ble tatt bort over natten i 2023. Regjeringen har endelig lagt til rette for at biogasskjøretøy kan få fritak for bompenger, men dette krever lokal tilslutning. Dette kan være vanskelig, spesielt utenfor byene, fordi det medfører enten mindre inntekter til bomselskapene, økte takster til de resterende trafikantene, eller lengre nedbetalingstid. Det er ikke satt av statlige midler til å gjennomføre bompengefritak.

Foreløpig er det få kjøretøy med andre drivlinjer enn diesel. I konjunkturundersøkelsen kommer det fram at andelen biler som ikke går på diesel, er om lag 3,3 % i 2023. Det er nesten en dobling fra 1,7 % i 2022. Det er størst utbredelse av gassbiler, som utgjør 2,4 % (1,2 % i 2022) av alle kjøretøyene til respondentene.

Statistikken til Statens vegvesen viser at andelen lastebiler (over 3 500 kg tillatt totalvekt) med dieseldrift var 81 % i 2023, mens den var 87 % i 2022. Batterielektriske lastebiler utgjorde 12 % i 2023, mot 8 % i 2022, mens gasslastebiler utgjorde 7 % i 2023, mot 5 % i 2022. I 2023 ble det registrert 4 629 kjøretøy på diesel (4 083 i 2022), 698 på batterielektrisk (356 i 2022) og 418 på gass (249 i 2022). Konjunkturundersøkelsen for 2023 viser at om lag 50 % av medlemsbedriftene har planer om å anskaffe lastebil(er) i 2024, som er en nedgang fra 55 % i 2022-undersøkelsen.

Av disse svarer 56 % at de ikke vil vurdere annet enn diesel som drivstoff. Andelen i 2020-undersøkelsen var 79 %, i 2021 var den 67 % og i 2022 var den også 56 %. Det vil si at reduksjonen i andelen som ikke vil vurdere annet enn diesel som drivstoff har stoppet opp. Dette er bekymringsfullt for det grønne skiftet. Årsakene er nok sammensatte, men usikre økonomiske tider, samt usikkerhet med hensyn til betalingsvilje, ladeinfrastruktur og rammebetingelser er viktige forklaringer.

Under gitte forutsetninger, vil din bedrift vurdere å anskaffe lastebiler med annet drivstoff enn diesel neste år?

Nei, vil fortsette med dieselmotor Vil vurdere annet/vet ikke

Av de som vil vurdere annet drivstoff, er det flest, 22 %, som vil vurdere batterielektrisk, mens 14 % vil vurdere gass. Det er 10 % som vil vurdere hydrogen-elektrisk, til tross for at denne typen kjøretøy ikke er kommersielt tilgjengelig ennå.

77 % av de planlagte lastebilanskaffelsene for 2024 er med dieselmotor, mens gass står for 8 % og batterielektrisk for 7 %.

0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5

Lastebiler med gassmotor eller med batterielektrisk framdrift er de mest reelle alternativene til bruk av fossil diesel i dag. Gasskjøretøy har vært i bruk i mange år, og det selges kun biogass til veitransport i dag. Batterielektriske kjøretøy er i ferd med å bli mer vanlige, særlig på de kortere og lettere transportene. Merinvesteringen en gassdrevet lastebil er i størrelsesorden 3-500 000 kr sammenlignet med en dieseldrevet lastebil. En batterielektrisk lastebil er om lag tre ganger så dyr i innkjøp som en diesellastebil.

Figuren under viser andelene av ikke-fossile drivlinjer i bilparken for de tre siste årene. De gassdrevne kjøretøyene dominerte med 2,4 % i 2023, som er en fordobling sammenlignet med andelen i 2022. Andelen batterielektriske kjøretøy var 0,9 % i 2023, en økning fra 0,4 % i 2022.

Ingen av respondentene i 2023-undersøkelsen har hydrogenelektriske lastebiler. Ifølge Statens vegvesens registreringsstatistikk ble de tre siste hydrogenelektriske lastebilene registrert i 2020.

Andel av bilparken med ikke-fosil drivlinje

Biogass (alle typer) Batterielektrisk

Grønt Landtransportprogram i drift

Grønt Landtransportprogram (GLP) ble etablert i januar 2021 (se nærmere omtale i Årsrapport 2021).

NLF er en av de sentrale interesseorganisasjonene bak initiativet og stiftelsen av programmet, og NLF er representert i styringsgruppen.

GLP har 24 medlemsorganisasjoner, 71 partnerbedrifter og 18 observatører fra offentlig virksomhet. Programmet har 4 fulltidsansatte, og 1 deltidsansatt.

For å nå programmets mål, arbeider GLP blant annet med konkrete pilotprosjekt. I løpet av 2023 har programmet hatt disse pilotprosjektene:

• Pilot «Forsering av produksjon, distribusjon og bruk av biogass til veitransport og anlegg» med piloteier Ahlsell startet mars 2022 og ble avsluttet april 2023.

• Pilot «Fossilfrie ekspressbusser» med piloteiere Telemark bilruter, Jotunheimen Valdres bilselskap og Konkurrenten.no startet januar 2022 og det jobbes med fortsettelse i 2024.

• Pilot «Rask utbygging av fyllestasjoner for biogass i vest og nord» med piloteier REMA 1000 startet august 2023 og fortsetter til 2025.

• Pilot «Utbygging av offentlig tilgjengelig ladeinfrastruktur for tunge kjøretøy» med piloteier Mer startet august 2023 og fortsetter til 2025.

NLF-medlemmer er involvert i flere av disse pilotene.

Forskning og utvikling

SINTEF søkte på, og fikk tildelt midler fra Forskningsrådet i 2023 til prosjekt Grønn plattform

MegaCharge

NLF får jevnlig henvendelser om å delta i forskjellige forskningsprosjekter fra ulike forskningsmiljø. Deltakelse vurderes ut ifra om de er relevante, med bakgrunn i forbundets visjon og strategiske mål.

For tiden deltar NLF i flere forskningsprosjekter, og temaene er stort sett knyttet opp til forbundets strategiske mål om bærekraftig transport. Prosjektene går over flere år, og er som regel finansiert av Forskningsrådet eller andre offentlige institusjoner. NLF er stort sett tilknyttet prosjektene som brukerpartner, og arbeidet foregår i hovedsak i referansegrupper og workshops. Noen prosjekter støttes med et mindre kontantbeløp, men hovedsakelig er bidragene i form av timebruk til møter og annen relevant aktivitet.

Hensikten med å delta i disse prosjektene er dels å bidra til at næringens synspunkter blir ivaretatt, og dels å få innsikt og kunnskap innenfor de områdene som forskningsprosjektene dekker.

I 2023 har NLF deltatt i følgende forskningsprosjekter:

• NTNUs prosjekt FME NTRANS, som forsker på utvikling av miljøvennlig energi fra et samfunnsvitenskapelig perspektiv, i samspill mellom teknologi og samfunn. Prosjektet fokuserer på rollen til energisystem i omstilling til nullutslippssamfunnet. Prosjektet går over 8 år, og avsluttes i 2027.

• NTNUs prosjekt DRIVERS er inspirert av den voldsomme teknologiutviklingen i transportsektoren, og de kraftige signalene som i dag sendes fra sentrale aktører om at vi er få år unna en helautomatisk og selvkjørende hverdag. DRIVERS skal følge denne utviklingen, og fokusere spesielt på de umiddelbare konsekvensene av utviklingen for sjåførene og de videre konsekvensene for samfunnet. DRIVERS skal studere førerrollen i de tre sektorene tungtransport, kollektivtransport og privatbilister. Prosjektet videreføres og avsluttes i 2024.

• SINTEF søkte på, og fikk tildelt midler fra Forskningsrådet i 2023 til prosjekt Grønn plattform MegaCharge. NLF deltok i søknaden, og skal delta i prosjektet. MegaCharge skal utvikle nye metoder, verktøy og ny teknologi for hurtig og effektiv utbygging av ladeinfrastruktur for tungtransport langs vei, med mål om å muliggjøre en rask elektrifisering og reduksjon av klimagassutslipp fra transport.

• Transportøkonomisk Institutt, sammen med andre forskningspartnere som IFE, NTNU, SINTEF og Smart Innovation Norway, søkte på, og fikk tildelt midler fra Forskningsrådet i 2023 til prosjekt ZENITH – Zero-emission ENergy Infrastructure for Transport tecHnologies.

• NLF deltok i søknaden, og skal delta i prosjektet. ZENITH tar sikte på å utvikle universelle, bærekraftige, motstandsdyktige og økonomisk levedyktige teknologier, digitale løsninger og algoritmer for forsyning og effektiv bruk av elektrisitet og elektrisitetsbasert hydrogen i eksisterende og fremtidige nullutslippstransportapplikasjoner. Hovedproblemstillingen er hvordan en bærekraftig, kostnadseffektiv og robust nullutslipps energiforsyning for transport skal utvikles, driftes og integreres i kraftsystemet, for å understøtte Norges 2030- og 2050-mål og øke bruker- og forretningsverdien.

Ulykkesstatistikk

Den foreløpige statistikken for 2023 viser at det ble drept 118 personer i trafikken, like mange som i 2022.

Antall ulykker med vogntog innblandet der personer ble drept eller skadd, gikk betydelig ned fra 118 i 2021 til 90 i 2022. Det er en nedgang på 24 %. I 2023 gikk antallet ytterligere ned til 71 ulykker, som er en nedgang på 21 % fra 2022.

Antall skadde gikk ned fra 119 personer i 2021 til 107 personer i 2022, som er en nedgang på 10 %. I 2023 gikk antallet ytterligere ned til 89 personer, som er en nedgang på 17 % fra 2022.

Antall drepte i ulykker med vogntog innblandet gikk ned med 4 personer, fra 12 personer i 2021 til 8 i 2022, noe som er en nedgang på 33 %. I 2023 økte antallet dramatisk, til 19 personer. Det tilsvarer en økning på 138 %.

Ulykkesstatistikken er foreløpige tall for 2023, per februar 2024. Endelige tall foreligger i mai 2024.

Personer drept eller skadd i vegtrafikkulykker med vogntog innblandet

2023 2022 2021 2020 2019

drept

Kilde: Statistisk sentralbyrå (se ssb.no, tabell 03610)

Kostnadsutviklingen i lastebilnæringen

Kostnadsindeks for vare- og lastebiltransport (KILT) utgis av Statistisk sentralbyrå (SSB) i samarbeid med NLF. KILT publiseres hvert kvartal og er en del av medlemstilbudet. Indeksen viser utviklingen i kostnadsnivået for ulike kjøretøygrupper, basert på en vekting av kostnadselementene i representative transportbedrifter i Norge. Indeksen ble oppdatert i 2022 med kostnadsdata fra næringen, slik at den i størst mulig grad gjenspeiler den reelle kostnadsfordelingen (vekting). Det er endringer i kostnadsgruppene og kjøretøygruppene fra tidligere indeks, men alle relevante kostnader og kjøretøygrupper er med i grunnlaget.

Fra 4. kvartal 2022 publiseres det også en kostnadsindeks for varebiltransport. Den er bygd opp, og presenteres på samme måte som kostnadsindeksen for lastebiltransport.

SSB utgir også en kvartalsvis Produsentprisindeks for tjenester, med en delindeks for Godstransport på vei (PITG). Presentasjonen i denne rapporten er basert på totalindeksen, men den er også inndelt i indekser etter varegruppe.

Figur 2a Pris- og kostnadsutvikling - %-endring fra samme kvartal året før

Figuren viser kostnads- og prisutviklingen hvert kvartal fra 2020 til 2023 som %-endring de siste fire kvartalene for Kostnadsindeks for lastebiltransport (KILT), Konsumprisindeksen (KPI) og Produsentprisindeks for tjenester - godstransport (PITG).

Den kraftige kostnadsveksten vi så i 2022 og dels 2023 startet allerede i 2021. Høsten 2021 var det en økning i dieselprisene, og kostnadsveksten nådde sin topp i 2. og 3. kvartal 2022 med om lag 17 %. Den kraftige økningen i dieselprisen fikk stor betydning, og etter hvert økte også kapitalkostnadene i indeksen kraftig, det vil si renter og avskrivninger. Delindeksen for drivstoff økte med 35,2 % fra 4. kvartal 2021 til 2022, mens i 4. kvartal 2023 gikk den ned 4,8 %. Delindeksen for kapital økte med i gjennomsnitt 22,0 % fra 4. kvartal 2021 til 2022, og i 4. kvartal 2023 gikk den ytterligere opp med 11,5 %. Delindeksen for kapital økte mest i 4. kvartal 2023 for anleggstransport med 14,3 % og renovasjon med 14,1 %, mens for de andre transporttypene var økningen mellom 10,1 % og 11,2 %.

I starten av 2023 kom kostnadsutviklingen mer under kontroll, og økningen nådde et foreløpig bunnivå i 2. kvartal på kun 1,2 % sammenlignet med fire kvartal tidligere. Det vil si at årsveksten i kostnadene ble redusert fra om lag 17 % til om lag 1 % i løpet av fire kvartal. Resten av 2023 lå økningen i kostnadene på et mer normalt nivå, med 2,7 % i 3. kvartal og 3,6 % i 4. kvartal 2023. Det er likevel viktig å påpeke at kostnadene sannsynligvis har fått et varig betydelig høyere nivå enn for kun et par år siden.

Den viktigste årsaken til at økningen i KILT ble redusert i løpet av 2023 var nedgang i drivstoffindeksen, særlig i 2. kvartal, hvor den gikk ned 7,3 % fra 1. kvartal, og hele 16,1 % fra 2. kvartal 2022. Fra 4. kvartal 2022 til 4. kvartal 2023 gikk drivstoffindeksen ned 4,8 %. Drivstoff vektes tungt i totalindeksen, med mellom 14,7 % og 26,7, % avhengig av kjøretøygruppe. Men – det var også en betydelig økning i de andre delindeksene i den samme perioden. Delindeks for kapitalkostnader økte 11,5 %, delindeksen for øvrige kostnader økte 6,6 %, delindeksen for arbeidskraftkostnader økte 5,0 %, mens delindeksen for bom- og fergekostnader økte minst med kun 2,1 %.

KPI har historisk hatt en mindre, og jevnere økning enn KILT, men dette endret seg i 2023, hvor KILT hadde en lavere økning enn KPI. KPI, som viser utviklingen i generelle levekostnader, er ikke et egnet sammenligningsgrunnlag for KILT, siden den inneholder priser for varer og tjenester som ikke er relevant for lastebiltransport. Det som likevel er interessant å se er at KILT i all hovedsak øker mer enn KPI i 2021 og 2022, mens det er omvendt i 2023.

Det som også er interessant, og relevant, er å se på utviklingen i KILT sammen med utviklingen i prisene. Produsentprisindeks for tjenester - Godstransport på vei (PITG) har historisk hatt lavere vekst, hatt mindre utslag og en forsinket utvikling sammenlignet med endringen i KILT. Det vil si at når kostnadene har økt kraftig, øker prisen langt mindre kraftig, og på et senere tidspunkt. Det siste er for så vidt naturlig, siden prisene jo oftest reguleres opp etter at kostnadene har økt. Når kostnadsveksten er større enn prisveksten, og prisveksten henger etter kostnadsveksten, vil det utfordre bedriftenes inntjening og marginer. Det er ikke en holdbar situasjon over tid for de aller fleste transportbedriftene.

Figuren over viser at prisene (PITG) økte med mellom 5,9 % og 9,0 % pr kvartal i 2022. I samme periode økte KILT med fra 11,6 % i 1. kvartal, så opp til om lag 17 % i 2. og 3. kvartal, og i 4. kvartal med 14,8 %. Gjennomsnittet ble at PITG økte med 7,6 % i 2022, mens KILT økte med 15,1 %. Det vil si at kostnadene økte dobbelt så mye som prisene i 2022.

I 2023 endret situasjonen seg, men det skyldes aller mest at kostnadene (KILT) har gått kraftig ned fra 2.kvartal og ut året. Prisveksten er større enn kostnadsveksten i 2. og 3. kvartal 2023.

Mange transportører og transportkjøpere bruker KILT til å indeksregulere prisene i kontrakter. Når kostnadene øker, vil prisene som transportørene oppnår, henge etter, fordi de ikke reguleres så hyppig at de siste økningene fanges opp. Dette var et problem for mange i 2022 som følge av de kraftig økte dieselprisene. For mange løste dette seg i samtaler med en forståelsesfull transportkjøper. Denne forståelsesfulle transportkjøperen var en privat virksomhet. Det viste seg svært vanskelig å få kompensert økte dieselkostnader i offentlige kontrakter, til tross for at næringsministeren i to omganger i 2022 oppfordret offentlige innkjøpere til å vise en balansert holdning til dette. Når kostnadsveksten går ned, vil ofte transportkjøper være raske med å kreve reduserte priser. Det er selvsagt viktig at det er samme dynamikk når kostnadene går opp som når de går ned.

Drivstoff og kapital vektes tungt i indeksen, og påvirker totalindeksen mest. Disse to kostnadsgruppene til sammen står for mellom 32,2 og 49,4 % av de totale kostnadene (vekting).

Tabell 2a Kostnadsutviklingen pr. år 2020 – 2023 - %-endring fra 4. kvartal til 4. kvartal

Kostnadsutviklingen (%) 2020-2023 %-endring fra 4. kvartal til 4. kvartal

Kostnadsutvikling per kostnadsgruppe

Kilde: SSB Kostnadsindeksen for lastebiltransport (KILT pr. kvartal) og Konsumprisindeks (KPI gjennomsnitt av 3 måneder i 4. kvartal)

Den økonomiske tilstanden

Resultatene fra konjunkturundersøkelsen når det gjelder driftsinntekter, driftsresultat og egenkapital er basert på svar i intervaller, og gjelder for siste tilgjengelige regnskapsår, det vil si for 2022. Resultatene som presenteres i dette kapittelet viser tilstanden og utviklingen blant de bedriftene som har svart i undersøkelsen, og gjenspeiler ikke nødvendigvis næringen som helhet.

Driftsinntekter – omsetning

Figuren under viser fordelingen av omsetning i intervaller for regnskapsårene 2020 – 2022. Fordelingen av bedriftene etter driftsinntekt er ganske stabil over tid.

Driftsinntekter (mill. kr) regnskap 2019 – 2022

Regnskap 2022

Regnskap 2021

Regnskap 2020

Andelen små bedrifter, under 2 mill. kr i omsetning, er 15 %. Andelen som har mellom 2 og 5 mill. kr i driftsinntekter er 22 %. Til sammen utgjør bedrifter med under 5 mill. kr 37 % av respondentene. Tendensen de siste årene har vært at andelen av bedrifter med 5 mill. kr eller mindre i omsetning har en nedgang, og dette ser vi også i 2022-tallene. I 2008 var andelen 55 %. Det er naturlig at tendensen er færre bedrifter med lavere omsetning, både på grunn av pris- og kostnadsvekst (inflasjon) og mange bedrifter som vokser, enten generisk eller som følge av sammenslåinger. Ser vi på andelen med driftsinntekter under 10 mill. kr er det en liten nedgang de siste tre årene, mens andelen som har over 51 mill. kr øker noe de siste tre årene.

Drivstoff og kapital vektes tungt i indeksen, og påvirker totalindeksen mest

Intervallene er basert på nominelle priser i hvert år, og tar derfor ikke hensyn til prisstigninger. Fra 4. kvartal 2020 til 4. kvartal 2022 økte totalindeksen i kostnadsindeks for lastebiltransport i gjennomsnitt med 25,5 %.

Driftsresultat – lønnsomhet

Driftsresultatet er angitt i % før skatt og finansielle poster.

Figuren under viser fordelingen av driftsresultat på ulike intervall for regnskapsårene 2020 - 2022. Figuren viser at en betydelig andel av bedriftene rapporterer om negativt driftsresultat. For 2015 var andelen 10 %, og for 2020 var den 13 %. I 2021 gikk den opp til 18 %, mens i 2022 gikk den ned til 15 %.

Driftsresultat (i %) regnskap 2020 – 2022

Regnskap 2022

Regnskap 2021

Regnskap 2020

Det har i treårsperioden vært en betydelig nedgang i andelen som har mellom 0 % og 3 % i driftsresultat. I 2020 var andelen 24 %, mens den i 2022 var 20 %. I 2019 var andelen 31 %.

Samtidig har andelen med driftsresultat mellom 3,1 % og 5 % vært ganske stabil, med 21 % i 2020 og 19 % i 2021 og 2022. I 2019 var andelen 14 %.

I de øvrige delintervallene er det stor endring i andelen som har mellom 5,1 % og 10 % driftsresultat, med en økning fra 15 % i 2021 til 24 % i 2022, mens andelen som har over 10,1 % driftsresultat går ned fra 24 % i 2021 til 21 % i 2022. Andelen som har høyere enn 5 % driftsresultat går dermed opp fra 39 % i 2021 til 45 % i 2022.

Det er verdt å merke seg at hele 35 % av bedriftene rapporterer om driftsresultat lavere enn 3 % (medregnet de med negativt driftsresultat), men det positive er at andelen går ned fra 41 % i 2021. Hele 54 % (60 %) av bedriftene har lavere driftsresultat enn 5 % i 2022. I 2017 var andelen 57 %.

Undersøkelsen viser at av de 15 % som hadde negativt driftsresultat i 2022, hadde 18 % også negativ egenkapitalandel. I 2020 var andelen 36 %. Det tilsvarer 2,8 % % av alle respondentene i 2022-undersøkelsen. Det utgjør kun 14 respondenter.

Av de 20 % som hadde positivt driftsresultat under 3 %, hadde 7,9 % negativ egenkapital i 2022. Det utgjør kun 8 respondenter. Av de 21 % som hadde driftsresultat over 10 %, hadde 73 % egenkapitalandel over 25 % i 2022. 02 | LASTEBILNÆRINGEN

Tabellen under viser tilgjengelige tall fra SSB for driftsmargin (driftsresultat i % av driftsinntekter) for aksjeselskaper i lastebilnæringen (godstransport på vei, herunder flyttetransport) og for fastlands-Norge (alle næringer).

Driftsresultat – lønnsomhet

For aksjeselskaper i lastebilnæringen var driftsresultatet synkende, og lav fram til 2018, med en svak oppgang i 2019. I 2020, som var det første året med koronapandemi, økte driftsresultatet til 4,5 % og i 2021 gikk det litt ned til 4,1 %.

Samtidig har driftsresultatet for fastlands-Norge gått jevnt ned i perioden fram til det første året med koronapandemi i 2020, men på et om lag dobbelt så høyt nivå som for aksjeselskaper i lastebilnæringen. I 2020 økte som nevnt driftsresultatet hos aksjeselskaper i lastebilnæringen til 4,5 %, mens den for fastlands-Norge sank til 5,9 %. Dette endret seg betydelig fra 2021, da driftsresultatet for fastlandsNorge gikk opp til 7,5 % og videre til 8,6 % i 2022. Dette er det høyeste nivået så lenge NLF har gjennomført konjunkturundersøkelser. For årene 2017 – 2021 er driftsresultatet for aksjeselskaper i fastlands-Norge i gjennomsnitt hele 86 % høyere enn for aksjeselskaper i lastebil- næringen (godstransport på vei, herunder flyttetransport).

Driftsresultatet i lastebilnæringen er altså på et lavt nivå sammenlignet med næringslivet ellers, som i stor grad er vareeierne det transporteres for.

Egenkapitalandel – soliditet

Egenkapitalandelen er angitt i % av sum gjeld og egenkapital. Figuren under viser fordelingen av egenkapitalandelen i intervaller for regnskapsårene 2020 - 2022.

Figuren under viser at 44 % hadde en solid egenkapital (over 25 %) i 2022.

Egenkapitalandel (i %) regnskap 2020 – 2022

Regnskap 2022

Regnskap 2021

2020

Tabellen under viser tilgjengelige tall fra SSB for egenkapitalandel (i %) for aksjeselskaper i lastebilnæringen (godstransport på vei, herunder flyttetransport) og for fastlands-Norge (alle næringer).

Egenkapitalandel (i %) regnskap 2017 – 2022

Egenkapital – soliditet

Fra 2017 til 2021 er det en økning på 2,2 %-poeng for aksjeselskaper i lastebilnæringen, mens for næringslivet ellers er det en økning på 3,7 %-poeng i samme periode, fra 46,8 % i 2017 til 50,5 % i 2021. Soliditeten i lastebilnæringen er stabil, men ennå ikke på nivå med næringslivet ellers. Soliditeten må også kunne sies å være lav med tanke på de store investeringer som gjøres i materiell og utstyr, samt konkurransen i markedet.

Konkursåpninger

SSBs statistikk over konkursåpninger er også et «barometer» på næringens levedyktighet, ikke minst sammenlignet med næringslivet ellers. Figuren under viser antall konkursåpninger for kategorien Godstransport på vei (søyle går mot venstre skala-akse), og andelen disse utgjør av alle konkursåpninger (linje går mot høyre skala-akse), pr. år fra 2009 til 2023.

Konkurser – Godstransport på vei

Antall konkurser – Godstransport på vei Andel konkurser Godstransport på vei ift. alle næringer

Figuren viser at det var en betydelig nedgang i antall konkurser i godstransport på vei fra 170 konkursåpninger i 2019 til 133 konkursåpninger i 2020, til tross for koronapandemien som rammet i

mars 2020. I 2021 økte antallet til 141 konkursåpninger, mens i 2022 ble det en ny nedgang til 120 konkursåpninger, som er lavest hittil så langt tilbake vi har undersøkt dette. I 2023 økte antallet igjen, til 149 konkursåpninger. Det var en gledelig utvikling fram til 2022, blant annet sett i lys av usikkerheten som koronapandemien førte med seg og selvsagt de kraftig økte kostnadene ved å drive lastebiltransport de siste par årene. Selv om det er en økning fra 120 til 149 konkursåpninger fra 2022 til 2023, er antallet konkursåpninger i 2023 lavere enn i 2019, året før koronapandemien startet.

Godstransport på vei sin andel av konkursåpninger i forhold til alle næringer har de siste årene, siden finanskrisen i 2008-2009, vært på et lavt, og stabilt nivå sammenlignet med for noen år siden. Figuren over viser at det har vært en jevn og betydelig nedgang i andelen konkurser i godstransport på vei sammenlignet med alle næringer i hele perioden siden finanskrisen i 2008. I 2021 var det en økning til 4,2 %, mens i 2022 og 2023 er andelen nede på 3,2 % og 3,3 %, som er på nivå med fem av de siste seks årene.

Den internasjonale markedssituasjonen og Norges deltagelse i det indre marked i Europa innebærer at arbeidet for like konkurransevilkår, bærekraftig transport og trafikksikre og effektive veier i stadig mindre grad kan løses gjennom å påvirke kun norske myndigheter.

EØS-avtalen gir norsk næringsliv tilgang til det indre markedet. Deltagelsen i dette markedet stiller krav om like regler. Avgjørelsene som styrer i hvilken grad utenlandske aktører får adgang til innenlandsmarkedet, og til hvilke betingelser det skal skje, tas derfor i all hovedsak av EU. Det samme gjelder utslippskravene som stilles til kjøretøyene, krav til tekniske løsninger som bidrar til økt trafikksikkerhet, adgang til yrket og kompetansekravene for yrkessjåførene.

Erfaringene de siste årene viser at det er svært viktig at NLF fortsetter å delta aktivt under NLAs koordinering i arbeidet overfor forslagsstillere, premissleverandører og beslutningstakere i EU-systemet i Brussel. Videre er det viktig å arbeide aktivt og tett mot norske myndigheter allerede før sakene kommer opp, slik at norske myndigheter er kjent med NLFs standpunkt i ulike saker.

Regelverksforslag fra EU

De siste årene har vært preget av EUs forslag til nye regler for godstransport på vei (Mobilitetspakken) og nye regler for å begrense utslipp – både av klimagasser (Fit for 55) og lokale utslipp (Euro 7).

Mobilitetspakkens siste deler – om utsending av sjåfører, arbeidstid og kontroller – ble sendt på høring for implementering i norsk regelverk i 2023. (Se oversikten over høringssaker). Nå gjenstår iverksettelsen av kravet om bruk av smarte fartsskrivere i varebiler i internasjonal transport. Dette skal innføres sammen med regelverket for kjøre- og hviletid for sjåførene i 2026.

Regelverket om utslipp av klimagasser fra bilparken ble behandlet av EUs lovgivende organer i løpet av året. Resultatet ble at kravene til utslippsreduksjoner ble strammet kraftig inn, men det skal fortsatt være mulig å produsere og selge lastebiler med forbrenningsmotorer. Det gir både produsentene og lastebileierne flere muligheter til å nå målene for utslippsreduksjoner, ved at biogass og eventuelt biodiesel/HVO og hydrogen kan brukes i forbrenningsmotorer i områder og til transporter som ikke egner seg for elektrifisering.

EU-kommisjonen la også frem forslag om nye regler for vekter og dimensjoner, for kombinert transport, og for transport av levende dyr i 2023. Disse regelverkene ble ikke ferdigbehandlet i EUs organer i 2023.

Trepartssamarbeidet

NLF har siden oppstarten i 2014 deltatt aktivt i treparts bransjeprogram for transport hvor viseadm. direktør er NLFs representant. I dette partssamarbeidet som ledes av Arbeidstilsynet, deltar også Statens vegvesen fra myndighetssiden, og alle arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene innenfor transport på vei. Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Samferdselsdepartementet deltar som observatører. Bransjeprogrammet har for perioden 2023 – 25 valgt å fokusere på varebilsegmentet og på transportbestillere, og har i møter med statssekretærene i departementene etterlyst høring om regulering av nasjonal varebiltransport ikke minst fordi et slikt regelverk inngår som et av punktene i regjeringens handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren. I mars ble det gitt en presentasjon fra A-krimsenteret i Oslo om kunnskapsarbeid knyttet til varebil. I mai deltok Statistisk sentralbyrå, som presenterte en oversikt over SSBs arbeid med statistikk for varebil.

Gjennom året har arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene etterlyst – både på møter og i brevs form til departementene – egne budsjettmidler til bransjeprogrammet, slik at det skal være mulig å utarbeide konkrete og mer forpliktende tiltak i regi av programmet.

Treparts bransjeprogram for transport arrangerte studietur til Brussel i oktober 2023, hvor det ble avholdt møter med den norske EU-delegasjonen, EFTA-sekretariatet, ESA, NHO og LO, NLA, BGL og FNTR, med danske Marianne Vind i Europaparlamentet, samt møter med representanter fra den rumenske EU-delegasjonen.

I november arrangerte treparts bransjeprogram studietur til Warszawa, Polen. Det ble avholdt møter med polsk Arbeidstilsyn og polsk Veiinspeksjon, Solidarnosc, og NLFs søsterorganisasjon ZMPD. Det ble også arrangert et seminar om norske forhold, norsk regelverk og norske veikontroller for transportører og sjåfører etter samme mønster som seminarer tidligere avholdt i Bulgaria, Litauen og Latvia.

Statsbudsjettet 2024

Den 3. desember ble regjeringen enig med SV om statsbudsjettet for 2024. Arbeidet med statsbudsjettet er et kontinuerlig arbeid. Det foregår gjennom hele året, og NLF jobber med å påvirke politikere i alle sammenhenger vi treffer dem. De viktigste arenaene for å påvirke statsbudsjettet er innspillsmøter med partiene, og høringer i komiteene på Stortinget. NLF deltok på høring i Transport- og kommunikasjonskomiteen og i Arbeids- og sosialkomiteen. I tillegg hadde vi møter med flere av partiene, og sendte skriftlige høringsinnspill med NLFs prioriteringer og reaksjoner, både før budsjettet ble lagt fram og etter. I statsbudsjettet fikk vi dessverre ikke gjennomslag for øremerkede midler til døgnhvileplasser, men flere viktige veiprosjekter vi har jobbet lenge for fikk oppstartsmidler.

Her er de viktigste punktene i statsbudsjettet:

• Sikrer midler til oppstart av prosjektene E16 Arna – Voss, E6 Megården-Sommerset, E134 Røldal-Seljestad og E134 Oslofjordtunnelen byggetrinn 2 med oppstart i 2024.

• Bevilger midler til å etablere tilstrekkelig antall døgnhvileplasser for å sikre yrkessjåførene anstendige arbeidsforhold.

• Bevilger midler til å utvide og oppgradere dagens eksisterende døgnhvileplasser.

• Øremerker midler til støtteordning for etablering og bygging av fyllestasjoner for biogass og hydrogen, og ladeinfrastruktur for tungtransport.

• Øremerker midler til støtteordning til kjøp av elektriske, og hydrogenlastebiler.

• Stiller til rådighet midler til kompensasjon for bortfall av bominntekter slik at lokale bomselskap kan innvilge bomfritak for biogass lastebiler.

• Bevilger 5 millioner kroner til Grønt Landtransportprogram.

• Setter av midler til å kartlegge vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene.

Høringsuttalelser

NLF har fremmet sine synspunkter i følgende offentlige høringer i 2023:

Januar

• Endring i førerkortforskriften - anerkjennelse av ukrainske førerkort

• Forslag til endring N100 dimensjoneringsklassene H2 og H3

Februar

• Konseptvalg for et nytt system for veibruksavgift og bompenger

• Justering av gebyrsatser for overlast

• Nye bestemmelser om forflytning av havarert kjøretøy med bergingsbil

Mars

• Oppfølging av nasjonal ladestrategi - forslag til endring av lov om infrastruktur for alternativt drivstoff og forslag til ny forskrift

Mai

• Gjennomføring av direktiv (EU) 2020/1057 – regler om utsending av sjåfører

Juli

• Nasjonal transportplan 2025-2036 - Høring av transportvirksomhetenes svar på NTP-oppdrag

August

• Forslag knyttet til AutoPASS-ferjekort, fremtid for Riksregulativet, beredskapstur og nullutslippsfordeler for utenlandske kjøretøy

• Arbeidstid for sjåfører - gjennomføring av direktiv 2020/1057 artikkel 2

September

• Forslag til endringer i trafikkopplæringsforskriften

• Forslag om forskrift om gebyr på tjenester utført av Statens vegvesen på trafikant- og kjøretøyområdet

Høringsuttalelser

NLF har fremmet sine synspunkter i følgende offentlige høringer i 2023:

Oktober

• Klimahandlingsplan for drift og vedlikehold sine kontrakter i Statens vegvesen

• Endringer i AFP-vedtektene 09.23

• Forslag til ny forskrift om vegdata og trafikkinformasjon

Desember

• Forslag til indeksregulering av gebyrer på trafikant- og kjøretøyområdet i Statens vegvesen for 2024

• Forslag til endring i forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikk-saker - oppjustering av bøtesatser

• N301 Arbeid på og ved veg

• Endring i arbeidsmiljøloven - forslag om å heve den øvre rammen for overtredelsesgebyr

Samarbeid og allianser

NLF samarbeider med en rekke organisasjoner for å nå frem i ulike saker. På enkelte områder er det snakk om langsiktige allianser, mens det på noen områder etableres samarbeid av kortere varighet. Noe av samarbeidet og prosjektene blir nærmere beskrevet nedenfor. Samarbeidet med NLFs samarbeidspartnere, som leverer tjenester og produkter til medlemmene, blir beskrevet i kapittel 05 Medlemsservice og rådgivning. NLFs faste allianser og mest brukte samarbeidspartnere i 2020 har vært følgende:

Internasjonalt samarbeid:

• Nordic Logistics Association - NLA – herunder Dansk Transport og Logistikk (DTL), Sveriges Åkeriföretag (SÅ), og Finlands Transport och Logistik (SKAL), samt BGL (Tyskland) og FNTR (Frankrike)

• International Road Transport Union - IRU

• Nordisk Vegforum – NVF

Nasjonalt samarbeid:

• Trygg Trafikk

• Opplysningskontoret for veitrafikken - OFV

• TS-Forum

• Statens vegvesen

• Bilimportørenes Landsforening – BIL

Øvrige samarbeidspartnere:

• NHO Logistikk og Transport – NHO LT

• NHO Transport – NHO T

• Norsk Elektroteknisk Komite - NEK

• Forsikringsselskapet If

• Nordea Finans

• Vianor

• Circle K

• Telenor

• Asko (Norgesgruppen ASA)

• Fellesforbundet

• Samarbeidsforum for opplæringsvirksomheter innen transportfag og logistikk i NorgeSOTIN

• NHO

• Virke

• Bedriftsforbundet

• Regnskap Norge

• Norges Fiskarlag

• Norges Bondelag

• Norges Rederiforbund

• Norges Skogeierforbund

• Norskog

• Maskinentreprenørenes Forbund – MEF

• Sjømatbedriftene

• Statens havarikommisjon – avdeling for veitrafikkulykker

• Yrkestrafikkforbundet – YTF

• Zero

Nordic Logistics Association – NLA

Lastebilnæringens rammebetingelser utformes i Brussel. Derfor fokuserer NLF på internasjonalt samarbeid for å nå frem overfor EU sammen med nordiske søsterorganisasjoner gjennom Nordic Logistics Association (NLA), som ble etablert i 2012 sammen med Sveriges Åkeriföretag (SÅ) og Dansk Transport og Logistik (DTL), med Suomen Kuljetus ja Logistiikka / Finlands Transport og Logistik (SKAL) som assosiert medlem. NLAs arbeid i Brussel er viktig for å være tettere på beslutningsprosessene i EU. NLA deler kontor – og har et tett samarbeid – med de tyske og franske lastebileierorganisasjonene, BGL og FNTR. Disse tre organisasjonene opptrer i mange sammenhenger sammen som Common Office med uttalelser, innspill til IRU, til EU-kommisjonen og EU-parlamentet, og ved å arrangere webinarer/seminarer.

NLAs arbeid i Brussel ledes av Torsten Laksafoss Holbek. I tillegg har NLA til enhver tid en praktikant ved kontoret. I 2023 har NLA styrket sitt arbeid gjennom kjøp av tjenester fra et konsulentfirma.

Dette har gjort det mulig å fremskaffe bedre oversikter over det løpende arbeidet i EUs organer.

NLA holdt sitt årsmøte i Fiskars Village, Finland. I den faglige delen av møtet presenterte Volvo og det finske transportdepartementet sine respektive tanker om hvordan næringen kan nå nullutslippsmålet, mens SKAL redegjorde for arbeidet med vekter og dimensjoner i Finland, så vel som opp mot EUs organer.

NLAs styre består av de administrerende direktørene i SÅ, NLF og DTL. Under selve årsmøtet ble Knut Gravråk valgt som NLFs nye representant i styret. DTLs administrerende direktør ble gjenvalgt som styrets leder etter at styret konstituerte seg etter årsmøtet.

Nordisk Vegforum – NVF

Nordisk Vegforum (NVF) er et bransjesamarbeid med til sammen rundt 320 medlemsorganisasjoner fra både offentlig og privat sektor i Norge, Sverige, Danmark, Island, Finland og Færøyene. Hensikten med samarbeidet er å fremme utviklingen innen vei-, veitrafikk- og veitransportsektoren, gjennom samarbeid med fagfolk. Medlemslandene veksler om å lede NVF. Danmark overtok lederskapet i NVF fra 1. juli 2020, et lederskap landet har frem til 2024.

NVFs norske avdeling ledes av vegdirektør Ingrid Dahl Hovland. Arbeidet i NVF skjer i ulike arbeidsgrupper, med en leder og en sekretær. Arbeidet har i hovedsak foregått i fireårsperioder, men noen grupper har kortere mandatperiode.

Fra 1. juli 2020 ble det opprettet nye utvalg/grupper, hvor NLF i 2023 var representert i følgende:

Arbeidsgruppe

Transport i byer og transportplanlegging (4-årig)

Utforming (4-årig)

Trafikksikkerhet (4-årig)

Drift og vedlikehold (4-årig)

Godstransporter (4-årig)

Reidar Retterholt

Thorleif Foss

Jens Olaf Rud

Thorleif Foss

Dag Nordvik

Periodens strategiske grunnlag er FNs verdensmål. Det teknisk faglige arbeidet vil være i fokus, men arbeidsgruppene skal i tillegg rapportere opp mot de av FNs verdensmål som er relevante for hver gruppe.

International Road Transport Union – IRU

Den Internasjonale veitransportunionen (IRU) – etablert i 1948 med NLF som én av 8 organisasjoner som stod bak opprettelsen – er en interesseorganisasjon med medlemmer fra land over hele verden. I tillegg til at NLF er norsk medlem, ble Hexagon Agility på Raufoss assosiert medlem i løpet av 2023.

IRU har hovedkontor i Genève og har i tillegg faste delegasjoner i Brussel, Moskva, Istanbul og New York. Delegasjonen i Brussel har som hovedoppgave å arbeide for å påvirke og bidra til at EUs regelverk blir utformet til det beste for næringen.

NLF deltar i generalforsamlingen og Godstransportrådet i IRU i Genève. Begge disse organene møtes normalt én gang årlig, i november. IRUs 75-årsjubileum ble markert i forbindelse med møtet i Genève i mai. DTLs administrerende direktør og styreleder i NLA, Erik Østergård, sitter i IRUs hovedstyre.

NLF deltar også i EU Godstransport-komiteen som er knyttet opp mot IRUs delegasjon i Brussel. Komiteen fatter politiske beslutninger om IRUs holdninger til EU-regelverk. I juni 2023 ble det høytidelig markert at det var 50 år siden delegasjonen i Brussel ble etablert.

Flere av NLFs medarbeidere deltar aktivt i arbeidet i IRUs kommisjoner for tekniske spørsmål og sosiale spørsmål, samt i ulike arbeidsgrupper og ekspertgrupper.

Trygg Trafikk

Trygg Trafikk er en landsomfattende organisasjon som arbeider for at færrest mulig skal bli alvorlig skadet eller drept i trafikken. Organisasjonen gjennomfører kampanjer og prosjekter, og gir opplæring og informasjon om trafikksikkerhet til barnehager, skoler, bedrifter og myndigheter.

Medlemmene i Trygg Trafikk er kommuner og fylkeskommuner samt landsomfattende organisasjoner. NLF og Trygg Trafikk har et godt samarbeid om trafikksikkerhetsprosjekter. Trygg Trafikk støtter Venner på veien med økonomiske midler hvert år.

OFV og OFV AS

Opplysningsrådet for veitrafikken – OFV, og OFV AS – produserer tall og fakta om veier og kjøretøy i Norge og arbeider for trygge og effektive veier. Organisasjonen er en viktig samarbeidspartner for NLF – både i forbindelse med politikkutforming generelt og i arbeidet for bl.a. å få fjernet vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene, og for å få disse inn som et eget fokuspunkt i Nasjonal transportplan.

TS-forum Norge

TS-forum Norge (TSF) ble stiftet i 1987 i samarbeid med NLF, med formål om å være er en interesseorganisasjon for transportsentraler og andre transportbedrifter i Norge. Ved årsskiftet hadde foreningen 40 medlemsbedrifter hvorav 29 også er medlemsbedrifter i NLF. Organisasjonen har hatt som målsetting å styrke den faglige kompetansen for daglige ledere, administrasjon og styremedlemmer i medlemsbedriftene samt bygge personlige nettverk mellom medlemsbedriftene. TSF ledes av et styre valgt av medlemmene. NLF er representert i styret ved forbundsleder Tore Velten. Representanter fra NLF har deltatt på TSFs seminarer for daglige ledere samt vår- og høstseminarer.

Samarbeidsavtale mellom NLF og TS-forum Norge – opprettelse av NLF-Lederforum

NLF og TSF inngikk i 2018 en avtale som skulle sikre og videreutvikle det gode samarbeidet organisasjonene har hatt. Partene var enige om at transportsentralene og øvrige medlemsbedrifter i TSF fyller en viktig funksjon i norsk transportnæring, samtidig som det er viktigere enn noen gang å arbeide næringspolitisk for å sikre næringens rammebetingelser. Samarbeidsavtalen sikret en planmessig og strukturert oppfølging av medlemsbedriftene i TSF. Forutsetningene for samarbeidet var blant annet at TSF skal sikres nødvendige ressurser til praktisk oppfølging av styre, medlemsbedrifter og samarbeidspartnere. Dette arbeidet ble ivaretatt av Eivind Karikoski i NLF.

Gjennom 2023 har partene jobbet for en enda nærmere tilknytning. TSF ble oppløst 27.11.2023 og 07.12.2023 ble det inngått avtale om at tidligere TSF innlemmes som en del av NLF, endrer formål og navn med mål om å bli NLFs faggruppe for nettverksbygging og kompetanseheving for styremedlemmer, daglige ledere og administrativt nøkkelpersonell - og dermed videreføre sitt arbeid i NLF under navnet NLF Lederforum, gjeldende fra 2024.

NLF LEDERFORUM

I den moderne forretningsverdenen er effektiv kommunikasjon selve livsnerven for enhver organisasjon, og dette gjelder også for Norges Lastebileier-Forbund og dets medlemmer. Kommunikasjon er nøkkelen til å koordinere og samarbeide på tvers av fylkesavdelinger, regioner og lokalavdelinger.

NORGES LASTEBILEIER-FORBUND • ÅRSRAPPORT 2023

Som en sammenslutning av lastebileiere og transportfirmaer står forbundet overfor et stadig skiftende landskap av regulatoriske krav, teknologiske fremskritt og markedsutfordringer. I denne konteksten blir kommunikasjon ikke bare en nødvendighet, men også en avgjørende faktor for suksess.

For medlemmene av Norges Lastebileier-Forbund er kommunikasjonen av uvurderlig betydning av flere grunner. For det første muliggjør effektiv kommunikasjon mellom medlemmer og forbundet en jevn strøm av informasjon om nye lover, forskrifter og bransjestandarder som påvirker transportsektoren. Dette hjelper medlemmene å holde seg oppdatert og tilpasse seg endringer, samtidig som de sikrer overholdelse av gjeldende regelverk.

Kommunikasjon er nøkkelen til å koordinere og samarbeide på tvers av fylkesavdelinger, regioner og lokalavdelinger

Videre fungerer kommunikasjonen som en plattform for erfaringsutveksling og kunnskapsdeling blant medlemmene. Gjennom nettverksmuligheter og felles møteplasser kan lastebileierne dra nytte av hverandres innsikt, beste praksis og løsninger på felles utfordringer. Dette ikke bare styrker samholdet blant medlemmene, men bidrar også til kontinuerlig forbedring og innovasjon i bransjen.

I tillegg er kommunikasjonen med Norges LastebileierForbund en viktig kanal for å påvirke politikk og fremme medlemmenes interesser på nasjonalt og internasjonalt nivå. Gjennom effektive kommunikasjonsstrategier kan forbundet mobilisere støtte, samle ressurser og drive lobbyvirksomhet for å adressere saker som er av betydning for lastebileierne, som for eksempel infrastrukturinvesteringer, skattepolitikk og miljøspørsmål.

I sum spiller kommunikasjon en avgjørende rolle i å styrke samarbeidet, kunnskapsdelingen og innflytelsen til medlemmene av Norges Lastebileier-Forbund. Gjennom en åpen og effektiv dialog kan forbundet bidra til å forme en mer robust og bærekraftig fremtid for transportsektoren i Norge.

NLF i mediebildet

Forbundet ble omtalt i 2622 medieoppslag i 2023, som er en økning fra fjoråret som var på 1988. 1826 av disse var på web, 616 i papir og 180 i TV/radio.

I 2023 ble det sendt ut 12 pressemeldinger som fikk til sammen 2015 visninger. Pressemeldingen med høyest gjennomslagskraft var «Matvarene på vei til butikken kan ikke ha hjemmekontor»

NLFs talspersoner ble nevnt 1130 ganger, hvorav administrerende direktør er nevnt 206 ganger i 2023.

Jevnlige nyhetsbrev

Gjennom 2023 sendte Forbundet ut 44 nyhetsbrev. Nyhetsbrevene er primært skrevet for NLF-medlemmer, men også andre eksterne nyhetsbrevmottakere som politikere, samarbeidspartnere og presse. I tillegg til nyhetsbrevene som går ut sentralt, sender hver region ut egne nyhetsbrev, med søkelys på saker av regional karakter.

NLFs nettsted – www.lastebil.no

Lastebil.no hadde i 2023 totalt sett 881 000 sidevisninger, fordelt på rundt 201 000 brukere og rett over 2,1 millioner økter. Grunnet oppdatering hos Google Analytics er det noe manglende datagrunnlag.

Den mest leste saken i 2023 var «Går mot seier for økte vekter og dimensjoner» med over 14 312 visninger. Totalt hadde NLF 247 publiserte nettsaker i 2023 mot 226 i 2022.

Sosiale medier – TikTok

For å nå ut til ett bredere publikum og da særlig den yngre generasjonen i bransjen, opprettet NLF en TikTok-konto i slutten av oktober 2021. I 2023 har NLFs TikTok-profil fått over 24 101 avspillinger. Det er publisert 11 videoer, 1656 følgere og 7472 likes

Sosiale medier – Facebook

I 2023 publiserte NLF over 70 innlegg på Facebook, som fikk over 1251 kommentarer og 4881 likes. Vi har over 37 000 følgere og har en rekkevidde på 995 131

Sosiale medier – Instagram

NLFs Instagram ble opprettet 9. juni 2022. I 2023 har vi 560 følgere mot fjorårets 311. I 2023 har det blitt publisert 35 innlegg og 109 stories.

Sosiale medier – LinkedIn

NLFs LinkedIn-sider har i 2023 publisert 58 innlegg som har nådd ut til 7410 stk. og fått over 500 likes. NLFs LinkedIn-side har 749 følgere og Fairtransport har 522. Til sammen 1271 følgere på LinkedIn i 2023.

NLFs digitale medlemsmøter

Medlemsmøtene fra NLF er nå blitt en godt etablert praksis med møter hver andre onsdag i måneden. I 2023 gjennomførte vi 11 digitale medlemsmøter fra lastebil.no. Medlemsmøtene hadde over 2000 seere til sammen. Har ikke tall fra januar-møtet grunnet forhåndsinnspilling.

Under disse møtene har viktige temaer som berører transportnæringen blitt tatt opp, og det har blitt en veletablert «møteplass» for våre medlemmer. Under følger en liten oppsummering av høydepunktene for 2023.

• 11. januar ble årets første digitale medlemsmøte sendt fra studio i St. Olavs gate i Oslo. Her gav Øyvind Thorsen fra OFV oss ett tilbakeblikk på lastebilåret 2022.

• 8.februar var hovedtemaet: Hvordan håndheves regelverket? Vi hadde besøk i studio fra både Statens vegvesen og Arbeidstilsynet.

• Kvinnedagen 8. mars ble markert med besøk av statssekretær Cecilie K. Kroglund (Ap) og representanter fra medlemsbedrifter Elen Nyhaven, Thea Heggen og Birgit Grimstad, hvor de blant annet tok opp problematikken toaletter langs veien.

• 12. april var det NTP som stod på agendaen, med besøk av vegdirektør i SVV Ingrid Dahl Hovland.

• 10. mai hadde vi besøk av advokat Andrew B. Bullon fra advokatfirmaet Hausfelt som gav oss siste nytt om kartellsaken. I tillegg gikk SSB gjennom lastebilundersøkelsen.

• 14. juni fikk vi se høydepunktene fra landsmøtet i Stavanger, og sentrale samferdselspolitikere diskutere statsbudsjettet og NTP.

• 16. august var medlemsmøte sendt direkte fra Bertel O. Steen på Stoa i forbindelse med Arendalsuka. Her var blant annet Bodil R. Dreyer fra SSV, Finn Osmund fra Nye Veier, og statssekretær Tom Kalsås (Ap) gjester.

• 13. september avduket vi nyheten om at Knut Gravråk overtar rollen som administrerende direktør i NLF. I tillegg hadde vi besøk av NLFs forbundsstyre som snakket om hva vi skal jobbe med i tiden fremover.

• 11. oktober hadde vi besøk av Morten Stordalen (FrP), Liv Kari Eskeland (Høyre) og Kirsti Leistrø (Ap) som diskuterte hva statsbudsjettet betyr for næringen.

• 8. november hadde vi besøk fra Statens vegvesen som gikk gjennom deres nye trafikk-app. I tillegg var temaet kjettingdagen og kollegahjelpens dag.

• 13. desember var det et intervju med Tore Jan Hansen og Henning Johansen fra SSV og politiet hvor temaet blant annet var vinterdrift og varslinger langs veien. I tillegg til dette hadde vi besøk fra Tolletaten og siste nytt om akselløft-saken.

Temperaturen ble høy da blant andre Høyres Liv Kari Eskeland og FrPs Frank Sve diskuterte revidert nasjonalbudsjett og NTP i medlemsmøte 14. juni.

I oktoberutgaven av medlemsmøtet ble forslaget til nasjonalbudsjett for 2024 diskutert. Geir Iversen Sp og Morten Stordalen FrP var merkelig enige om mange ting. Særlig at HVO 100 får for lite oppmerksomhet i det grønne skiftet.

Ett av NLFs fem strategiske mål er å bidra til å utvikle profesjonelle medlemsbedrifter og å sikre at medlemsbedriftene legger NLFs verdier – det vil si å være ansvarlig, kompetent, samlende og bærekraftig – til grunn for egen virksomhet. Dette gjøres blant annet ved å tilby et sett med medlemstilbud og tjenester.

Et ledd i arbeidet med å profesjonalisere næringen er å tilby medlemmene verktøy for å kunne tilby, følge opp og dokumentere sin egen kvalitet. Gjennom Fair Transport-sertifiseringen kan NLFbedrifter tydelig markere at de leverer ansvarlig transport.

NLF arbeider kontinuerlig med å videreutvikle både nye og eksisterende medlemsavtaler, produkter samt unike konsulent- og rådgivningstilbud som du kun finner hos NLF.

Våre medlemstilbud er stadig i utvikling, og avtalene og rabattene blir stadig bedre. Alle medlemsfordelene er listet opp på våre nettsider www.lastebil.no. Det er alltid lurt å sjekke disse, og du kan spare mye både for bedriften din og privat. Et godt eksempel er vinterdekkgarantien våre medlemmer fikk før årets vintersesong, i en periode med forsyningsutfordringer og mangel på gummi. Medlemskap i NLF skal alltid være en fordel.

Medlemsavtalene

NLF har inngått en rekke avtaler med ulike leverandører som gir medlemmene og deres ansatte gode betingelser og priser på tjenester og produkter som er viktige. Svært viktig ved inngåelse av denne typer avtaler, er samarbeidspartnernes evne og vilje til sammen med NLF å utvikle produkter og tjenester som skal styrke NLF-medlemmers konkurranseevne i et stadig tøffere marked. Det legges også stor vekt på at avtalene skal være attraktive for medlemmenes ansatte. Avtalene er også viktige for hele bransjen, da de ofte er retningsgivende og danner en bransjestandard.

Målet er at det fortsatt skal være bedre å jobbe i en NLF-bedrift, og derfor er styrkingen av tilbudet til medlemsbedriftenes ansatte fortsatt en del av vårt oppdrag.

På de neste sidene følger en omtale av de viktigste avtalene per 31.12.2023.

If Forsikring

NLF og If har vært avtalepartnere siden 1974. Gjennom alle disse årene, og ikke minst siden den nye avtalen ble signert i 2017, er det lagt stor vekt på å utvikle produkter og tjenester som skal være unike for NLF-bedriftene og deres ansatte. Særlig blir samarbeidet med If synliggjort gjennom det skadeforebyggende programmet If Aktiv Sikkerhet.

If Aktiv Sikkerhet

If Aktiv Sikkerhet er et samarbeid med NLF og If Forsikring. Programmet kan skreddersys til medlemsbedrifter som er kunder i If, men det er også åpent for bedrifter som ikke er kunder på et mer generelt grunnlag.

Programmet ble oppdatert i 2019, og dette er videreført gjennom 2023 ved at ikke bare deltakende bedrifter gjennom sine eiere/ledere har krav om involvering, men også Ifs NLF- spesialister har fått tydelige oppgaver i gjennomføringen av programmet hos sine kunder.

Ifs flåtekunder tilbys også et 12 mnd. program under navnet «Prosjekt kjøreadferd». Over tid har man sett at gjennomsnittshastighet i mange bedrifter er høy. Dette settes det søkelys på med oppfølging av sjåfører gjennom kjøretøyenes flåtestyringsprogrammer. Erfaringene er at bedriftene som har vært gjennom prosjektperioden har oppnådd mindre skadeutvikling, lavere drivstofforbruk, generelt lavere stressnivå hos sjåførene og en mer solid bunnlinje for bedriftene.

If Aktiv Sikkerhet brukes av bedrifter i alle størrelser, fra små til store medlemsbedrifter. I 2023 er det gjennomført ansatte-samlinger med søkelys på økonomi, kjøreadferd, skadeforebyggende arbeid og omdømme/holdninger hos 17 bedrifter i regi av programmet. Ved utgangen av 2023 er det 19 bedrifter som er i arbeid med programmet og 31 bedrifter som er utkvittert. I tillegg er det bedrifter som har gjennomført bedriftsinterne kurs for sine ansatte på et generelt grunnlag da de ikke er kunder hos If.

Online-kurset som tilbys medlemmene gjennom «min side» på lastebil.no, er også benyttet av flere gjennom 2023. Det har foregått en oppgradering av alle typer kurs i regi av NLF. Gjennom kurspakken NLF-skolen er det tilbud på kurs og veiledere. NLF-skolen er modulbasert og tilbys i en kombinasjon av e-læring, fysiske kurs og digitale kurs. Som eksempel er det i modul 4, NLF Temakurs, laget et digitalt kurs i trafikksikkerhet. Dette kurset må ansatte i bedrifter som er Fair Transport-sertifiserte gjennomføre årlig og bedriftens ledelse må attestere at det er gjort.

Telenor

NLFs rammeavtale med Telenor gir NLFs medlemsbedrifter gode rabatter på mobiltelefoni og internett. NLF og Telenor drøfter fortløpende om tjenestetilbudet er riktig med hensyn til de behov NLFs medlemmer har, samt pris på tjenestene. Prisbildet for mobiltjenester er i dag svært uoversiktlig. Det eksisterer mange tilbud, samtidig som disse er krevende å sammenligne.

For NLF er det viktig å ha det beste totaltilbudet i markedet, og fremover vil vi sette søkelys på å sette sammen de beste tilbudene for våre medlemmer. Det er også viktig for NLF å ha det beste tilbudet på dekning. Vi har derfor et tett samarbeid med Telenor for å tette «hull» i dekningen rundt i landet.

Circle K

NLF har hatt samarbeidsavtale med Circle K siden 1993. Dette har gitt NLFs medlemmer gode fordeler gjennom en årrekke. I desember 2020 signerte NLF den nye avtalen med Circle K, som gjelder for fem nye år.

Det lange samarbeidet viser at begge parter ser viktigheten av å jobbe sammen. Circle K er en viktig samarbeidspartner fordi de er en aktiv del av transportørenes hverdag.

I avtalen med Circle K har NLF næringens beste løsninger og det desidert beste trucknettverket i Norge.

For NLF er det viktig at medlemsbedriftene er trygge på at organisasjonen har samarbeidspartnere som alltid er i front med å tilby de nyeste og mest miljøvennlige løsningene som finnes på markedet. Circle K har blant annet garantert leveranse av diesel uten innblanding av rester fra palmeolje. Circle K er også ledende på andre energibærere, som strøm. Selv om ikke biler på elektrisk drift er dagligdagse blant NLFs medlemmer, er det viktig med samarbeidspartnere som er forberedt på fremtiden.

Samarbeidet med Circle K ivaretas på flere nivåer i NLFs organisasjon. På sentralt hold møtes NLFs forbundsstyre og Circle Ks ledelse én gang i året for å drøfte utviklingen i avtalen og felles utfordringer. Samarbeidsutvalget, etablert i 2010, møtes flere ganger i året for å behandle både prinsipielle og praktiske spørsmål knyttet til avtalen. Det avholdes også jevnlige regionale samarbeidsmøter, der regionapparatet i NLF møter det regionale apparatet hos Circle K.

Like før inngangen til 2023 innførte innførte også Circle K mobilbetaling i deres kundeportal. Løsningen fungerer til betaling av drivstoff ute på alle Circle Ks stasjoner, både betjente og ubetjente. Både kortadministratorer og sjåfører kan glede seg over fordelen ved å ha en digital versjon av kortet i Circle K Pro-appen

Matkonseptet Truck Deal ble innført i 2012, og fortsatte i 2023 med utvidet sunn meny. Dette er et konsept kun for NLFs medlemmer. Etter at konseptet er blitt gjort enklere tilgjengelig med oblater på kaffekoppene og i NLF-appen, har bruken av tilbudet økt kraftig.

Nordea Finance

NLF har en avtale med Nordea Finance, som tilbyr NLFs medlemmer og deres ansatte best mulig finansieringsløsninger og -vilkår. Nordea Finance har lokale representanter i alle regioner, og har dermed gode muligheter til å være tett på medlemmene og kunne identifisere deres finansieringsbehov. Nordea Finance legger stor vekt på at deres rådgivere skal ha meget god kompetanse på transportbransjen.

Det er etablert et markedsråd med deltakere fra NLF og Nordea Finance. Rådet er et forum for utveksling av kunnskap og informasjon. Her drøftes aktuelle problemstillinger om finansiering og lastebilnæringen, og hvordan samarbeidet fungerer. Aktiviteter som skal motivere medlemmene til å benytte samarbeidsavtalen, produktutvikling, kampanjer og lignende diskuteres og iverksettes etter nærmere avtale. Markedsrådet møtes fire ganger i året.

Flom Kjetting

NLF har siden 1995 hatt avtale med Flom Kjetting AS om rabatterte produkter for medlemmene. Avtalen sikrer NLFs medlemmer fordelaktige priser på bilkjettinger, løfteutstyr og lastesikring.

Vianor

NLFs avtale med Vianor ble inngått 01.01.2023 etter endt avtale med Dekkmann. Vianor har mer en 20 års erfaring med utfordrende og raskt skiftende nordiske forhold. Deres mål er å tilby NLFs medlemsbedrifter høykvalitetsprodukter og tjenester basert på deres behov. Avtalen gir svært gode betingelser på dekk, service og kjetting.

Würth

Flere og flere medlemmer bruker avtalen mellom Würth Norge AS og NLF om levering av utstyr og verktøy. Avtalen trådte i kraft i 2013, og omfatter utstyr, kjemikalier, verktøy, verneutstyr, innredninger, arbeidstøy og lagersystemer, samt opplæring. Würth har et godt utviklet nettverk av selgere som stiller opp når og hvor det måtte passe, men også netthandelsløsningen til Würth er videreutviklet til å kunne bli en slager blant NLFs medlemmer.

NLF-advokatene

NLF-advokatene har de siste 12 årene gitt NLFs medlemmer juridisk bistand gjennom Advokatfirmaet Vectio. Selskapet stiller 5 advokater til disposisjon, og disse er tilgjengelige når som helst, året rundt. Advokatene kan nåes gjennom et eget telefonnummer (415 44 300) for NLFs medlemmer, eller de kan kontaktes via NLFs nettside, eller deres egne nettsider. Advokatene kan kontaktes på ovennevnte nummer også utenfor ordinær kontortid.

Medlemsbedriftene i NLF tar oftest kontakt per telefon eller e-post, og får råd og veiledning der og da. Når en sak er for omfattende eller komplisert til å la seg løse over telefon, er det naturlig at den aktuelle bedriften velger å la NLF-advokatene følge opp saken videre. NLF-advokatene registrerer i overkant av 500 slike saker hvert år, herunder i 2023.

NLF-advokatene benyttes ofte til gjennomgang av avtaler før de inngås, og i forbindelse med forhandling eller reforhandling av avtaler. I tillegg er det en stadig økning i antall tvister i arbeidsforhold både knyttet til ansettelse og avlønning. Saker om ansettelse og avslutning av arbeidsforhold skyldes ofte feil saksbehandling i forkant, noe som enkelt kunne vært unngått ved forutgående samtaler med NLF-advokatene. Andre rettsområder der NLF-advokatene ofte bistår medlemmene er tilsynssaker fra Arbeidstilsynet og Statens vegvesen, opprettelse og avvikling av selskaper, sammenslåing og deling av selskaper. I tilligg bistår advokatene i straffesaker, som for eksempel kjøre- og hviletidssaker, førerkortsaker, ulykker og lignende.

NLF-advokatene har bred erfaring og spisskompetanse innen de områdene som medlemsbedriftene etterspør bistand i, herunder selskapsrettslige spørsmål, kontraktsrettslige saker, erstatningskrav samt opprettelse og tolkning av avtaler. NLF-advokatene bistår også medlemsbedrifter og deres ansatte i saker vedrørende vegtrafikk, for eksempel rettssaker knyttet til ulykker og dødsulykker, samt førerkortsaker. I tillegg bistår advokatene i andre privatrettslige spørsmål, som eksempelvis skifte, generasjonsskifte og arverett. Advokatene bistår i økende grad også i selskapsrettslige spørsmål og saker knyttet til fast eiendom og entreprise. Dette er en ytterligere forbedring av tilbudet for medlemsbedriftene.

Advokatene vil i sivile saker søke å finne en minnelig løsning dersom dette er det beste for medlemmet, og vil ellers prosedere saken gjennom rettssystemet. Advokatene har bred erfaring med å føre saker for retten.

NLF-advokatene har et godt samarbeid med øvrige fagpersoner i NLF, og spesielt tekniske og økonomiske ressurser. I tillegg er det et nært samarbeid med jurister i de øvrige nordiske landene om spørsmål rundt kjøre- og hviletidsbestemmelsene og annet internasjonalt regelverk.

I de tilfellene NLF har gjennomført undersøkelser blant medlemmene om hvilke tjenester de setter mest pris på, scorer advokattjenestene svært høyt.

Dieselkostskjema

NLFs dieselkostskjema gir en oversikt over hvordan dagsprisen for diesel påvirket kostnadsbildet målt mot tidligere måned. I tillegg til dieselkostskjemaet ble det laget en Dieselpriskalkulator som viser gjennomsnittsprisen for uker. Gjeldende dagspris for Circle K Truckdiesel ble oppdatert kontinuerlig og hver gang det var en prisjustering gjennom hele 2023.

Medlemsbladet NLF-Magasinet

NLF-Magasinet er et av forbundets mest populære medlemstilbud. Samtidig fungerer det som et viktig verktøy for å sette NLFs næringspolitiske saker på dagsordenen. Magasinet er en svært egnet plattform for å presentere ulike medlemstilbud og gi små og store saker synlighet.

Bladet utgis åtte ganger i året.

Viktige bidrag til magasinet kommer fra regionene, ulike frilansere og ansatte. Innhold, utforming og layout blir kontinuerlig evaluert og forbedret for å holde magasinet aktuelt og treffsikkert.

NLF-Magasinet har et opplag på 10 000 eksemplarer og distribueres til NLFs medlemsbedrifter og deres ansatte, samt ulike offentlige etater, samarbeidspartnere, media, vegkroer og bilverk-

Rekruttering

Sjåførmangelen i transportbransjen er kritisk, og på sikt kan det bli et samfunnsproblem om det ikke utdannes flere. Godstransport på vei er anslått å øke fra 272 millioner tonn til 475 millioner tonn fra 2016 og frem til 2050, mens det vil bli minimal vekst på tog og på sjø. På bakgrunn av dette og Norges Lastebileiers-Forbunds (NLF) prognoser, vil det være behov for 15 000 sjåfører fram mot 2030.

Etter 2019 og 2020 har transportnæringen tapt terreng til andre næringer. Dette er noe forbundet ser alvorlig på. Rekruttering står derfor høyt oppe på NLFs agenda, og mye godt arbeid har blitt gjort i løpet av 2023, gjennom ulike rekrutteringsaktiviteter.

Samtidig er det bekymringsfullt å se at antall søkere til yrkesfag går nedover igjen etter en økende trend i 2022. Antall søkere til transport og logistikk går ned med 6,5 prosent fra i fjor, og antall søkere har gått ned med nærmere 30 prosent siden 2019.

Antall søkere til transport og logistikk gikk ned med 6,5 % fra i fjor

Dette er en negativ trend som NLF tar tak i og fortsatt må arbeide mye med i tiden som kommer. Noe av årsaken til dette har sammenheng med en endring i skolereformen, som førte til at elever ikke lenger kunne søke seg videre fra service og samferdsel over til transport og logistikk. På den måten har dette bidratt til å blokkere denne karriereveien for mange ungdom. Både Norges Lastebileier-Forbund og Sotin har arbeidet med å få på plass et tilsvarende kryssforløp igjen, men de fikk avslag fra Utdanningsdirektoratet i mai 2022.

NLF vil fortsette å legge press på Utdanningsdirektoratet samtidig som vi vil fortsette med viktig rekrutteringsarbeid. Det arbeides aktivt med å bruke de mulighetene og den innflytelsen NLF og opplæringskontorene har overfor skoleeier for å sikre at det opprettes nok skoleplasser. Her er det viktig å forsikre dem om at det ikke er noen risiko å øke antall elevplasser. I tillegg er det viktig å gjøre rådgivere i skolen mer opplyst og gi dem mer kunnskap om hvilke muligheter man kan få ved å gå transport og logistikk.

En annen del av rekrutteringsarbeidet som Sotin og NLF driver, er kampanjen «Følg drømmen ikke strømmen»-turneen, Kjetting-NM og Venner på veien.

KJETTING

I april 2023 ble det lagt frem et forslag om endring i opplæringsloven, som i praksis ville bety å legge ned opplæringskontorene og flytte dette ansvaret over på bedriftene selv. Norges Lastebileier-Forbund slo full alarm og sammen med Sotin ble konsekvensen av en slik lovendring klargjort overfor regjeringen og stortingspolitikerne.

Under representantskapsmøtet ble det lagt frem en resolusjon der NLF krevde:

• At stortinget sørger for å bevare dagens opplæringskontormodell i opplæringsloven i tråd med våre innsendte innspill

• At stortinget styrker opplæringskontorene for å sikre økt rekruttering til bransjen og bedre oppfølging av lærlingene

Takket være massivt press fra NLF og Sotin, ble ikke lovendringen vedtatt og opplæringskontorene fikk bestå slik vi kjenner dem i dag.

Helse, miljø og sikkerhet

NLF tilbyr innføring av helse, miljø og sikkerhet (HMS) gjennom programmet Kvalitet og miljø på veg (KMV).

Det fullverdige bedriftsstyringssystemet KMV er NLFs bransjestandard, og inneholder klare krav til kvalitet, miljø og HMS. Systemet er tilpasset store og små medlemsbedrifter. KMV ble opprettet i 1994, og har vært webbasert siden 2008.

Det er en god dialog mellom fagansvarlig og NLFs brukere. De gir nyttige tips og tilbakemeldinger, noe som sørger for stadig utvikling av systemet.

Ved utgangen av 2023 hadde 477 medlemmer/transportsentraler innført KMV-systemet. Det er en sterk interesse for denne typen rådgivning, og oppfølging og videreutvikling av KMV vil være en sentral oppgave for NLF i tiden fremover.

Fair Transport

Fair Transport er et forpliktende kvalitets- og sertifiseringssystem med målsetting om å styrke trafikksikkerheten, senke utslipp av miljø- og klimagasser og sikre gode sosiale forhold for ansatte. For bedrifter med ansatte har sertifiseringen 45 kriterier som bedriftene må oppfylle og dokumentere for å kunne bli sertifisert, mens det for énpersonsbedrifter er 24 kriterier. Det er en sertifisering som forplikter, og som krever at det gjøres et vesentlig arbeid for å dokumentere kvalitetsarbeidet i bedriftene.

Transportkjøperne skal etterleve lover og forskrifter som omfattes av transportkjøpers ansvar, som forskrift om informasjons- og påseplikt og det generelle medvirkeransvaret. Transportkjøpere vil enklere kunne ivareta sitt ansvar ved å velge transportører som er Fair Transport-sertifisert, da disse kan dokumentere at de har systemer og rutiner for blant annet internkontroll og HMS, avvikshåndtering, kjøretøyteknisk, kjøre- og hviletid, arbeidstidsbestemmelsene, lønns- og arbeidsvilkår, oppfølging av kjørestil og at de har moderne kjøretøy med ny motorteknologi.

For å være en Fair Transport-bedrift må transportselskapene blant annet ha:

• Trafikksikkerhetspolicy

• Trafikksikkerhetsprogram

• Rutiner for aktivt og forebyggende trafikksikkerhetsarbeid

• Miljøpolicy

• Miljørapport

• Kvalitetspolicy

• Arbeidsmiljøpolicy

• Internkontroll/HMS-system

• HMS-rapport

NLF har lagt til rette for at medlemsbedriften skal kunne oppfylle disse kravene gjennom de programmene som NLF tilbyr, som Kvalitet og Miljø på Vei (KMV), Tacho Online og If Aktiv Sikkerhet.

Ved utgangen av 2023 var 267 bedrifter Fair Transport-sertifisert.

Formålsparagraf Fair Transport:

Formålsparagrafen ble noe endret i 2023 etter vedtak i NLF om å åpne sertifiseringen også for bedrifter som ikke er NLF-medlem. Formålsparagrafen slik den lyder fra 2023:

Formålet med Fair Transport-sertifiseringen er å profesjonalisere transportnæringen som utfører godstransport på veg. Gjennom kvalitets- og sertifiseringssystemet Fair Transport vil godstransportbedrifter dokumentere evnen til å levere tjenester i henhold til gjeldende lover og forskrifter samt de krav som stilles av kunder og myndigheter, med spesielt fokus på å styrke trafikksikkerheten, senke utslipp av miljø- og klimagasser og sikre gode sosiale forhold for ansatte. Alle sertifiserte bedrifter skal oppfylle de krav og kriterier som stilles, vise engasjement for kontinuerlig forbedringsarbeid og vil følges opp gjennom årlige resertifiseringer.

Bedriften skal være registrert og organisert i Norge, med norske løyver og hvor arbeidstakerne er ansatt i den norske virksomheten. Bedriften skal ha sin hovedvirksomhet i Norge og/eller med utgangspunkt fra Norge. Virksomheter som er etablert i Norge med et formål som åpenbart er å fremme sin internasjonale eiers- eller datterselskaps virksomhet i Norge kan ikke bli Fair Transport-sertifisert.

Brukerforum Fair Transport

Brukerforum Fair Transport ble etablert i 2021 og består av representanter i Fair Transport-bedrifter fra alle regionene i Norge. Mandatet til brukerforum er å

• vurdere brukeropplevelser og forbedringer i teknisk løsning.

• drøfte nye og evaluere eksisterende kriterier for å bli sertifisert.

• drøfte og foreslå markedsføringstiltak for sertifiserte bedrifter.

• drøfte systemer for intern forankring i bedriftene.

• drøfte opplæring/kurs på innhold og sertifiseringsprosess.

• drøfte og foreslå tiltak mot transportkjøpere og myndigheter.

Brukerforum møtes fire ganger i året, eller etter behov, og skal oversende sine innspill til administrasjonen i NLF for gjennomgang og beslutning.

Godkjenningsutvalg Fair Transport

Godkjenningsutvalget ble etablert i 2021. Medlemmene i godkjenningsutvalget har bred og lang erfaring fra revisjon, ledelse, kvalitets- og HMS-arbeid, forsikringsbransjen samt juridiske spørsmål. De har et godt grunnlag for å vurdere bedriftenes søknader opp mot de krav som er satt, sertifisørenes innstilling til vedtak og Fair Transports formålsparagraf.

Utvalget møtes en gang pr. måned hvis det er Fair Transport-søknader som skal behandles. Den hyppige møtefrekvensen skal sikre at innsendte søknader behandles fortløpende.

Sikkerhetsrådgivning

Alle bedrifter som transporterer farlig gods (ADR) må ha en sikkerhetsrådgiver i bedriften. Rådgiveren skal påse at transporten foregår på en forsvarlig måte. Har ikke bedriften denne kompetansen, avtales dette med en ekstern rådgiver. Ved utgangen av 2023 drev NLF rådgivning for 43 medlemsbedrifter.

Tacho Online

Ett av NLFs aller viktigste mål er å bidra til å profesjonalisere medlemsbedriftene. Det betyr at en må klare å håndtere alt fra myndighetskrav, sjåføransvar, trafikksikkerhet og sosiale forhold på en god måte, uten at det forringer kvaliteten på tjenestene en tilbyr. Dette kan for mange være utfordrende, særlig for de mindre bedriftene hvor en gjerne må gjøre alt på egenhånd. Registrering og oppfølging av arbeidstid er krevende for de fleste. Tacho Online bidrar til en enklere hverdag for mer enn 6200 sjåfører ansatt i over 300 NLF-bedrifter, til en pris ingen andre lignende løsninger kan matche.

Registrering og oppfølging av arbeidstid er krevende for de fleste

Skreddersydde medlemsprodukter

NLF har i de siste årene utarbeidet en rekke eksklusive produkter, for å gjøre hverdagen enklere for medlemmene og deres sjåfører.

Tacho Online

Kompatibel og enkel å bruke sammen med NLF-appen. Tacho Online er en IT-løsning for analyse og rapportering om brudd på kjøre- og hviletid og arbeidstid. Tacho Online samler inn og lagrer data fra sjåførkortet og fartsskriveren for å gi et oversiktlig og brukervennlig verktøy.

NLF kalkyle

NLF Kalkyle er et web-basert program som forenkler arbeidet med transportkalkyler i bedriften. I dette programmet kan en enkelt opprette kalkyler for kjøretøy og sette sammen data for å skape en oppdragskalkyle.

NLF Klima & Miljø

NLF Klima & Miljø er et verktøy som forenkler arbeidet med klimarapportering av transportoppdrag for bedriften. Dette web-baserte produktet lager rapporter som blant annet viser karbondioksidutslipp per kjøreoppdrag og gode sammenlikningstall avhengig av mengde transport som transporteres.

Kvalitet og Miljø på vei (KMV)

KMV er NLFs HMS-system for små og store transportbedrifter. KMV er et fullverdig kvalitetssystem for transportbedrifter som har krav til kvalitet- eller miljøsertifisering. KMV inneholder blant annet kvalitetssikring, miljøregnskap, systematikk for oppfølgingsansvar, HMS og direkte adgang til oppdaterte lover og regler.

Fair Transport

Fair Transport ble opprettet for å fremheve transportbedrifter som leverer trafikksikker, bærekraftig og ansvarlig transport. Formålet med Fair Transport-sertifiseringen er å vise hvordan NLFs medlemsbedrifter dokumenterer arbeidet med å utvikle den lovlige delen av godstransport på veg, som setter søkelyset på å styrke trafikksikkerheten, senke utslipp av miljø- og klimagasser og sikre gode sosiale forhold for ansatte.

Faggruppene skal bidra til at det utarbeides gode innspill på viktige områder for NLFs medlemsbedrifter. Medlemsbedriftene sitter med mye kompetanse som det er viktig å få innarbeidet i forslag til innspill til myndighetene – både i det løpende arbeidet og i forbindelse med høringer.

NLF har derfor mange faggrupper som involverer mange av medlemsbedriftene. I tillegg er det en stadig utvikling i antall grupper. De siste årene er flere grupper delt opp for at gruppenes arbeidsområde ikke skal bli for bredt, og det er etablert nye grupper. Faggruppen for rekruttering ble etablert i 2021, og når dette skrives er det besluttet å opprette en egen ressursgruppe for klimaspørsmål på bakgrunn av at NLF er en aktiv pådriver for det grønne skiftet. Arbeidet i gruppen startet opp i begynnelsen av 2024 og vil bli nærmere omtalt i neste årsrapport.

Faggruppe for varebil

Leder: Hilde Natedal

Medlemmer: John Erik Kjettorp

Paal Johannesen

Odd Erik Grønning

Pål Edvin Joakim Olsen

Forbundsstyret

Region 3

Region 5

Region 6

Region 7

Fagansvarlig i administrasjonen har vært viseadm. direktør Jan-Terje Mentzoni.

Faggruppen har hatt ett fysisk møte i løpet av året. På møtet ble status om løyvekrav og skriver/kjøre- og hviletid for varebil drøftet. Det har i flere år vært stor spenning knyttet til dette etter at det som ledd i Mobilitetspakken ble innført slike krav for internasjonal transport med varebil. Samferdselsdepartementet har varslet at slike regler vil komme, og varslet at innføringen av krav om kjøre- og hviletid kan skje samtidig for nasjonal og internasjonal transport med varebil i 2026. Når høringen kommer, vil faggruppen bli involvert i arbeidet med høringssvaret.

I samme møte ble det informert om arbeidet A-krimsenteret og Skatteetaten har gjennomført for å skaffe oversikt over useriøsitet og dårlige arbeidsforhold i varebiltransporter. Det ble også informert om NLFs støtte til et innsendt forslag fra LUKS til regelverksforum, hvor det foreslås å gjøre tilføyelser i arbeidsplassforskriften og forskrift om utførelse av arbeid, som skal sikre bedre forhold ved varelevering.

Faggruppe for distribusjon og langtransport

Leder: Bjørn Ivar Gunhildgard

Medlemmer: Erik Graarud

Ørjan Bråthen

Ove Erik Vika

Arild Hoff

Oddbjørn Kristensen

Harry Reinnes

Forbundsstyret

Region 1

Region 2

Region 4

Region 5

Region 6

Region 7

Fagansvarlig i administrasjonen har vært viseadm. direktør Jan-Terje Mentzoni, med faglig støtte fra regionsjef Reidar Retterholt. Fra 1. januar 2024 overtar regionsjef J. Kristian Bjerke fagansvaret.

Det ble ikke avholdt møte i faggruppen i 2023. Som oppfølging av møtet i 2022, er det arbeidet videre med å finne en løsning på problemet med avrenning fra fisketransport. Når dette skrives er det klart at MOVI i samarbeid med Vartdal plast har utviklet en ny, helt tett fiskekasse for transport av laks fra fabrikker i Norge til kunder rundt om i verden.

Faggruppe for rekruttering

Leder: Inge Råheim

Fagansvarlig: Christopher Sternefalk

Markedsdirektør: Kjell Olafsrud

Markedskonsulent: Amalie Vestbø Granheim

Rådgiver: Heidi Rudaa

Medlemmer: Sigurd Nicolai Jakhelln

Morten Nore

Birgit Elise Grimstad

Morten Utengen

Veronica Nielsen Sørensen

Åge-Johnny Kalstad/Jarle Raad

Gunni Kverndal Amundal

Karianne Ervik

Hensikt:

Forbundsstyret rep region 5

NLF

NLF

NLF

NLF/Region 5

Region 1

Region 1

Region 2

Region 3

Region 4

Region 5

Region 6

Region 7

Rekrutteringsgruppen i Norges Lastebileier-Forbund (NLF) har som hovedmål å øke interessen og fremme rekruttering i transportnæringen. Arbeidet spiller en avgjørende rolle knyttet til næringens utfordringer innen rekruttering og kvalifisert arbeidskraft til transportsektoren. Gruppen arbeider også aktivt med omdømmebygging for å tiltrekke seg og beholde arbeidskraft.

Strategier:

For å oppnå sine mål, benytter rekrutteringsgruppen seg av en rekke strategier: Å synliggjøre bransjens positive sider og karrieremuligheter, samt å skape nettverk med relevante aktører. Gjennom sine strategier og initiativer jobber gruppen målrettet for å tiltrekke seg, beholde og utvikle kvalifisert arbeidskraft, og dermed styrke og fremme bærekraftig vekst i transportsektoren.

Faggruppens sammensetning: Faggruppens sammensetning har bestått av faggruppens leder Inge Råheim, som er region 5 sin representant i Forbundsstyret. Christopher Sternefalk har vært ansatt som prosjektleder i rekruttering i NLF.

Faglig støtte og bistand til gruppen er gitt fra markedsdirektør, Kjell Olafsrud, markedskonsulent Amalie Vestbø Granheim og rådgiver Heidi Rudaa. Faggruppens medlemmer har bestått av en representant fra hver region. Veronica Nielsen Sørensen, region 4 har skiftet jobb og derfor gått ut av faggruppen. Åge-Johnny Kalstad, region 5 har i beregningsperioden blitt byttet ut med Jarle Raad fra 20.11.2023. Det er i beregningsperioden blitt avholdt tre fysiske møter i faggruppen i 2023.

Hovedfokusområder:

• Innspill og kvalitetssikre Bliyrkessjåfør.no

• Samarbeidsprosjekt/nettverksbygging med NAV, forsvaret, opplæringskontor, utdanningsinstitusjoner

• Følg drømmen-turneen (opplærings- og utviklingsmuligheter)

• Prosjekt rettet spesielt mot ungdomsskolen

• Markedsføring og PR

• Messer, sosiale media, dataspill ol.

Det er utarbeidet et dokument som inneholder oversikt over de samlede arbeidsoppgavene som er utført innen rekruttering i den siste perioden: Rapport Prosjektrekruttering. Rekruttering har pågått over flere år, men fikk økt oppmerksomhet den 1.april 2022, ref. vedtak fra Forbundsstyret. Det ble ansatt en prosjektleder på et toårs prosjekt som går ut 31. mars 2024.

Faggruppe for bilberging

Leder: Bjørn Ivar Gunhildgard

Medlemmer: Geir Homlund

Morten Grønvold

Dag Lie

Gunnar Hunsbedt

Tore Daugstad

Jo Roger Blengsli

Tor Sverre Isaksen

Frank Sebulonsen

Region 1

Region 1

Region 3

Region 4

Region 5

Region 6

Region 7

Region 7

Fagansvarlig i administrasjonen har vært rådgiver Frank Lauritz Jensen med fag- og administrativ støtte fra teknisk fagsjef Dag Nordvik. Det er i faggruppen gjennomført ett fysisk møte og to digitale møter, samt at representanter for faggruppen har deltatt i møte med Vegdirektoratet om forskriftsendring i § 5-13 i forskrift om bruk av kjørtøy. Faggruppen byttet leder fra Alv Ervik til Bjørn Ivar Gunhildgard. Raymond Nordvik og Ove Thoresen ble erstattet med Tore Daugstad og Frank Sebulonsen.

Bilbergergruppa har i 2023 samarbeidet om relaterte spørsmål med eksterne aktører som leverandører, øvrige bilbergere og Bransjeutvalget for bilbergere. Arbeidet i 2023 har vært forberedende, og det er blitt avgitt høringssvar om endring av ovennevnte forskrift. Ny forskrift ble innført 14. april 2023, og er oppdatert med tydeligere handlingsrom og avgrensninger for bilbergerne.

Faggruppe for tømmer

Leder: Øyvind Lilleby

Medlemmer: Bjørn Erik Unneberg

Frank Korntorp

Ivar Mustvedt

Ørnulf Warberg

Dag Magne Grødum

Gøran Kårstad

Gunni Kverndal

Alf-Erik Eliassen

Forbundsstyret

Region 1

Region 2

Region 3

Region 3

Region 4

Region 5

Region 6

Region 7

Fagansvarlig i administrasjonen har vært teknisk fagsjef Dag Nordvik, med faglig støtte fra regionsjef Guttorm Tysnes.

Målsettingen for denne faggruppen er å øke søkelyset på tømmertransportens utfordringer, og hvilke virkemidler som kan iverksettes for å bedre bedriftenes vilkår. Det ble i 2023 gjennomført ett digitalt møte og ett fysisk møte. Det fysiske møtet ble delvis gjennomført med ledelsen i Statens vegvesen, Utekontrollen. Egil Haugen ble erstattet med Alf-Erik Eliassen.

Faggruppen har jobbet sterkt for å få 28 tonn på 3-akslet bil av trafikksikkerhets- og fremkommelighetsgrunner, noe som kommer på høring våren 2024. Lastesikring av tømmer har de senere årene vært et stort diskusjonstema mellom bransjen og utekontrollen. I møte med utekontrollen ble det enighet om å utarbeide en felles bransjenorm for sikker lasting av tømmer.

Denne lanseres som NLF Standard våren 2024. Faggruppen følger også tett Statens vegvesens og Norges Skogeierforbunds testprosjekt om 74 tonn totalvekt på Innlandet.

Faggruppe for transport av levende dyr

Leder: Øyvind Lilleby

Medlemmer: Kjell Jon Nyløkken

Egil Torgersen

Erling Vaula

Frank Holene

Forbundsstyret

Region 2

Region 4

Region 4

Region 5

Fagansvarlig i administrasjonen har vært teknisk fagsjef Dag Nordvik, med faglig støtte fra regionsjef Guttorm Tysnes. Faggruppen har i 2023 hatt to digitale møter.

Hovedsak siste året har vært EUs kommende revisjon av dyrevelferdsloven 1/2005/EF og det som berører transport i denne. Faggruppen har gitt innspill til NLA og IRU i prosessen, og vil fortsette inn i 2024. Bransjen for dyretransport har de senere årene vært under omstrukturering og flere virksomheter har slått seg sammen til større transportselskaper.

Teknisk gruppe

Leder: Kjell Haugland

Medlemmer: Ivar Mustvedt

Jan Petter Abrahamsen

Inge Råheim

Per Bortheim

Arnt-Egil Aune

Kay Arne Kristiansen

Fagansvarlig i administrasjonen har vært teknisk fagsjef Dag Nordvik.

Forbundsstyret

Region 3

Region 3

Region 5

Region 5

Region 6

Region 6

Teknisk gruppe har ikke gjennomført møter i 2023, men kommunisert via e-post og telefon. Søkelyset har vært på å få til økte totalvekter for normalvogntog og å åpne flere strekninger for 24-meters modulvogntog. Faggruppens leder og fagansvarlig har i kvartalsvise møter med Vegdirektoratet fremsnakket viktigheten av økte vekter og dimensjoner.

Vegdirektoratet engasjerte Transportøkonomisk institutt (TØI) i samfunnsøkonomisk analyse av hva økte vekter og dimensjoner vil bety for norsk transport. Rapporten forelå i mai 2023, men ble unntatt offentlighet helt frem til 16. oktober 2023. Rapporten bekrefter det NLFs medlemmer hele tiden har hevdet: Økte vekter og dimensjoner er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Vegdirektoratet igangsatte da arbeidet med en ny høring om temaet som vil komme våren 2024.

Faggruppe spesialtransport

Leder: Kjell Haugland

Medlemmer: Thomas Aarnæs

Sjur Lode

Kai Werdal

Ståle Dyngeland

Odd-Are Skogstad

Joakim Saus

Fagansvarlig i administrasjonen har vært teknisk fagsjef Dag Nordvik.

Forbundsstyret

Region 1

Region 4

Region 4

Region 5

Region 6

Region 7

Faggruppen har i 2023 gjennomført ett fysisk møte og tre digitale møter. Det har igjennom 2023 vært en del utfordringer med kapasitetsbrist på brufølgetjenesten og priser for dette, samt søknadsprosedyrer i VegSak. Kapasitetsbrist for brufølgetjenesten skyldtes i hovedsak oppbrukt overtid for tjenestemennene, noe faggruppen har vært spesielt kritiske mot på slutten av 2023. Statens vegvesen avslutter dessuten saksbehandling av dispensasjoner for fylkene 31. desember 2023, noe som medfører ytterligere administrasjonsoppgaver da de må forholde seg til tre veimyndigheter i søknadsprosessene.

Faggruppen jobber dessuten med økte vekter og dimensjoner i og med at mye av veinettet er åpnet for 60 tonn, men vil avvente til høringen om dette våren 2024.

Faggruppe for ADR

Leder: Kjell Haugland

Medlemmer: Tor Vidar Frydenlund

Ørjan Bråten

Audun Tandberg

Terje Grønaasen

Ove Erik Vika

Jarl Kvam

Eirik Markussen

Raimon Andersen

Forbundsstyret

Region 1

Region 2

Region 3

Region 3

Region 4

Region 4

Region 7

Region 7

Fagansvarlige i administrasjonen har vært NLFs ADR sikkerhetsrådgiver Jone Klingsheim, med støtte fra teknisk fagsjef Dag Nordvik (teknisk).

Det er i 2023 biltt avholdt to digitale møter i faggruppen og to fysiske sammarbeidsmøter mellom wfaggruppen, DSB og Statens vegvesen. Disse møtene gjennomføres 2 ganger i året og er blitt en viktig arena for å belyse problemstillinger knyttet til fagfeltet.

Faggruppe for vinterdrift

Leder: Alv Ervik/Rune Holmen

Medlemmer: Nicolai Jakhelln

Arild Olsbakk

Roar Osen

Tore Sigmundsen

Norman Hole

Arne Skulstad

Ole Bernhof Mork

Arnt Wang

Fagansvarlig i administrasjonen er seniorrådgiver Thorleif Foss.

Forbundsstyret

Region 1

Region 2

Region 4

Region 4

Region 5

Region 5

Region 6

Region 7

Siden faggruppen ble etablert i 2019 har deltakelsen vært basert på frivillig deltakelse. Fra 2022 er det gjort endringer og faggruppen er utvidet slik at alle regionene er representert. I løpet av 2023 byttet faggruppen leder. Alv Ervik gikk ut av forbundsstyret på landsmøtet 2023, og derfor ble Rune Holmen fra region 7 valgt som ny leder av faggruppen.

Hensikten med faggruppen er å bidra til NLFs strategiske mål om like konkurransevilkår, trafikksikre og effektive veier, profesjonelle medlemsbedrifter og bærekraftig transport.

Høsten/vinteren 2023 hadde forbundsstyret en sak om faggruppens rolle og funksjon til behandling, og fra saksdokumentet er følgende sakset:

Hensikt og målsetting:

Faggruppe Vinterdrift skal arbeide for å ivareta næringsinteressene til medlemmene som driver med vinterdrift. Målsettingen med vinterdriften er trafikksikkerhet og forutsigbar framkommelighet.

Fokusområder:

Kontrakter og oppgjørsformer

• Anbudsprosesser, kontraktsutforming og -forenkling.

• Oppgjørsformer som bidrar til bærekraftig drift, utnyttelse, trafikksikkerhet og framkommelighet.

• Effektiv utførelse av tiltak – type tiltak, utnyttelse av utstyr og godtgjørelse.

• Kontraktsparter, tillit mellom kontraktspartene og ansvar til utførende.

• Eierforhold til oppgaven – skape kvalitet, interesse og trafikksikkerhet.

Arbeidsdeling – Målgrupper:

• NLF sentralt/forbundsstyret: Politisk ansvarlige på nasjonalt nivå. Administrativt ansvarlige veieiere nasjonalt (Statens vegvesen/Nye Veier).

• Regionene: Regionalt ansvarlige for vinterdriften hos Statens vegvesen og Nye Veier. Politisk og administrativt ansvarlige i fylkeskommunene og ev. kommuner.

• Faggruppa: Støtte NLF sentralt og regionene med faglige innspill til politisk ansvarlige og veieiere (Statens vegvesen, Nye veier, fylkeskommunene og ev. kommuner).

Tydeliggjøring:

• Faggruppa skal jobbe for medlemmenes næringsinteresser knyttet til vinterdriftskontrakter. Trafikksikkerhet og forutsigbar framkommelighet skal være en premiss for arbeidet.

• Faggruppa skal jobbe med kontrakter og oppgjørsformer. I tillegg kan det komme «oppdrag» fra forbundsstyret, administrasjonen eller regionene.

• Faggruppa skal ikke jobbe direkte mot byggherre/veieiere, men bistå lokalt, regionalt eller sentralt etter behov. Det er forbundsstyret eller administrasjonen som skal ha dialogen med byggherre og veieiere sentralt/nasjonalt, og regionene tilsvarende regionalt/ lokalt.

I sin beslutning viste forbundsstyret til et grundig arbeid som faggruppen for vinterdrift har gjort med sikte på å klargjøre sitt mandat, avklare fokusområder, avgrense arbeidsdeling mellom gruppen og andre organisasjonsledd, og tydeliggjøre gruppens arbeidsoppgaver. Forbundsstyret vedtok at faggruppen skal arbeide i tråd med disse avklaringene med sikte på å ivareta næringsinteressene til medlemmene som driver med vinterdrift.

Initiativet til aktuelle saker skal komme fra medlemmene. Faggruppen skal behandle saker av spesiell interesse og betydning knyttet til næringsinteressene til medlemmene som driver med vinterdrift.

Eventuelle tekniske spørsmål avklares med teknisk faggruppe. Saker til behandling i faggruppen skal være av mer generell og prinsipiell karakter, og som er relevant eller av interesse for flere medlemmer. Medlemmer som har innspill til saker som faggruppen bør se på, er oppfordret til å ta kontakt med ett av faggruppens medlemmer, eller sin regionsjef.

Faggruppen skal være ressurs i offentlige høringer og innspill knyttet til vinterdrift

Faggruppen skal være ressurs i offentlige høringer og innspill knyttet til vinterdrift. Faggruppens medlemmer kan delta som NLFs representant i grupper, komiteer mv. som NLF deltar i, for eksempel i samarbeid med Statens vegvesen eller andre vegholdere, og kan etter avtale delta på relevante seminarer osv. innenfor vinterdrift.

Høsten 2020 behandlet forbundsstyret et posisjonsnotat om NLFs holdninger og meninger om vinterdriften, og dette ligger nå til grunn for NLFs arbeid med dette kompliserte temaet.

Utfordringen og styrken til NLF er at medlemmene både er vegbrukere – det vil si de er avhengige av god, forutsigbar og trafikksikker framkommelighet – og de er utøvende entreprenør og kontraktspart primært med en hovedentreprenør. Derfor kjenner medlemmene forholdene på vintervegene godt, og mange har også svært gode forutsetninger for å ha gode og relevante meninger om hvordan vinterdriften kan bli enda bedre, for eksempel med bakgrunn i hvordan anbudene og kontraktene påvirker vinterdriften.

Det ble avholdt ett møte i faggruppa i løpet av 2023. Der ble faggruppens rolle og funksjon diskutert og besluttet, som beskrevet ovenfor.

Bransjenettverk

NLF deltar i Statens vegvesens bransjenettverk for vinterdrift. Hensikten med nettverket er å skape interesse for og styrke faglig samarbeid og samhandling mellom de ulike aktørene innenfor vinterdriften, slik at det gir økt kompetanse og faglig utvikling. Deltakerne i bransjenettverket er, i tillegg til NLF, fra veieiere (Staten vegvesen, Nye Veier og fylkeskommunene), landsdekkende entreprenører, FoU-miljøer og utstyrsleverandører.

Bransjenettverket behandler en rekke spørsmål knyttet til vinterdriften, som omfatter alt fra opplæring, ulike prosjekter, drifts- og erfaringsutveksling, HMS og kontrakter.

NLFs representant i bransjenettverk for vinterdrift er Roar Osen fra region 4. Han har deltatt i to møter i 2023, samt deltatt med innlegg på Statens vegvesens Vinterdriftskonferanse 2023 som ble arrangert under Artic Entrepreneur-konferansen i regi av MEF.

Temaer som har vært diskutert er blant annet likheter i kontrakter, spesielt når fylkeskommunene har kommet mer på banen og det er blitt betydelig flere byggherrer. Miljø er en gjenganger i bransjenettverket, og det ble forsøkte å få i gang et forskningsprosjekt på energibruk i vinterdriften, men dette ble dessverre ikke gjennomført. Det er også diskutert hvordan sensorteknologien kan utnyttes best mulig, for eksempel med smart salting for å redusere saltbruk.

NNLF er den største arbeidsgiverorganisasjonen innen lastebilnæringen målt etter antall medlemmer. Ved årsskiftet 23/24 hadde NLF Arbeidsgiver 102 medlemmer.

LF Arbeidsgiver er en ressurs for bedriftseiere og -ledere når de får et krav om tariffavtale. NLF Arbeidsgiver hjelper bedriftsledere gjennom «tariffavtalens liv» –fra krav om oppretting av avtale til forståelse av avtalen, samt i tilfeller hvor tvister oppstår. Mange bedrifter ønsker å inngå bedriftsspesifikke avtaler eller særavtaler for å ivareta særegne lønns- og arbeidsforhold i bedriften. NLF Arbeidsgiver er da behjelpelig både med inngåelse av slike særavtaler og ved eventuelle tvister tilknyttet disse.

Tariff- og arbeidsgiverkonferansen 2023

Tariff- og arbeidsgiverkonferansen 2023 ble avholdt på Scandic Oslo Airport den 22. og 23. mars. Det var 77 deltakere på de to dagene, med et innholdsrikt program.

Årsmøtet ble avholdt 23. mars og der ble følgende tariffutvalg valgt:

Representant

Karl Ivar Nilsen

Ingjerd Budweg

Harald Øvsthus

Sverre M. Birkeland

Sverre Haukebø

Bertil Breivik

Erik Haugland

Linda Kongestøl

Utvalg

Leder / Arbeidsutvalget

Nestleder / Arbeidsutvalget

Arbeidsutvalget

Arbeidsutvalget

Utvalgsmedlem

Utvalgsmedlem

Utvalgsmedlem

Fratrådte utvalget 1. juli 2023

Forbundsleder og administrerende direktør møter fast i tariffutvalget.

Følgende ble valgt til valgkomiteen:

• Robert Birkeland

• Egil Torgersen

• Alv Ervik

Tariffutvalget

Tariffutvalget har hatt tre møter i 2023, ett i forbindelse med tariff- og arbeidsgiverkonferansen, ett på teams og ett fysisk i NLFs lokaler.

Saker som blant annet har vært til behandling i tariffutvalget er:

• Tariff- og arbeidsgiverkonferansen 2024

• Delvis allmenngjøring av tariffavtale for varebil

• Holdninger til tariffavtale for varebil

• Forenklet vei til tungbilførerkort for profesjonelle varebilsjåfører

• Lokale lønnsforhandlinger 2023

• Ny definisjon av arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven

• Forventninger til fremtidige tariffoppgjør

• Fremtidig oppnevning til tariffnemnda

• Evaluering av tariff- og arbeidsgiverkonferansen 2023

Mellomoppgjøret 2023

Det ble enighet mellom NLF og henholdsvis Fellesforbundet og Yrkestrafikkforbundet i mellomoppgjøret 2023. Enighetsprotokoll ble signert av partene. Det sentralt fremforhandlede oppgjøret i 2023 ble av partene omtalt som et historisk høyt sentralt tillegg, med kr. 7,50 som forhandlingsresultat i tillegg til kr. 3,00 i lavlønnstillegg.

Resultatet av mellomoppgjøret 2023 oppsummeres her:

Månedslønn

De nedenstående lønnssatser er minstelønnssatser som ingen kan lønnes under.

Frem til 1. april 2023:

Fra og med 1. april 2023:

Kontaktforum NLF, FF, YTF og NHO LT

Det har også i 2023 vært kontaktmøter mellom NLF, Fellesforbundet, Yrkestrafikkforbundet og NHO

Logistikk og Transport. Dette er et forum der formålet er å ta opp ulike saker knyttet til samarbeidet mellom partene og saker som er av felles interesse for partene.

Nytt av året er at NHO Logistikk og Transport fra sommeren 2023 også deltar i kontaktforumet, noe som har vært et ønske fra partene over lengre tid. Vi ser frem til den videre utviklingen av kontaktforumet.

Det blir tatt opp saker om hva det arbeides med i de fire organisasjonene, tariffoppgjørene, søkelys på utdanning og rekruttering til yrkestransportsjåføryrket, «det grønne skiftet», mobilitetspakken, status i bransjen, studietur til Brussel m.m.

Møtene har vært avholdt i NLF, YTF og FF sine lokaler.

AKollegahjelpen

NLF har lang tradisjon med å være til stede for både medlemmer og for samfunnet for øvrig. Det arbeides daglig med både forebyggende arbeid og oppfølging gjennom et aktivt trafikksikkerhetsarbeid, med mål om å bidra til lavere ulykkesrisiko hos de mest sårbare medtrafikantene.

lle som har veien som sitt arbeidsgulv utsetter seg daglig for risiko. Dessverre opplever hvert år flere yrkessjåfører alvorlige hendelser og ulykker. Da er Kollegahjelpen der for deg!

Kollegahjelpen er et tilbud til lastebileiere og -sjåfører som har opplevd trafikkulykker eller andre uønskede hendelser i forbindelse med jobb. Først og fremst er ordningen ment som en medlemsservice. NLFs kollegahjelpere bistår likevel ikke-medlemmer etter behov og mulighet.

Mange yrkessjåfører og lastebileiere trenger hjelp. Antall dødsulykker totalt i Norge gikk i flere år ned, men det har vært litt høyere tall etter pandemien. Antall dødsulykker med tungbiler involvert, har ligget på rundt 30 de siste 10 årene, med 24 i 2020 som beste år. «Involvert» betyr ikke at det er yrkessjåføren som er skyld i ulykken.

NLFs tilbud om kollegahjelp er 28 år, men det er en utfordring at mange fortsatt ikke kjenner til ordningen. Vi fikk i 2023 flere oppslag i mediene om kollegahjelpen. Blant annet:

• NRK Helgemorgen brukte nærmere 15 minutter i en av TV-sendingene i november til å fortelle om kollegahjelpen og psykiske reaksjoner etter alvorlige trafikkulykker. Fersk kollegahjelper Martine Kilen fortalte om sine opplevelser etter en dødsulykke. NLFs fagsjef var også med i direktesendingen.

• Etter en dødsulykke på RV7, ble det publisert intervju i lokale medier, VG og TransportMagasinet. Kollegahjelperne Eva Karin Høgberg og Tom Pedersen fortalte om NLFs støtte etter den samme ulykken. De var løst fra taushetsplikten.

• En sjåfør fra Eidsvoll har blitt intervjuet i Oppland Arbeiderblad etter en selvmordsulykke på RV4. Han takket for innsatsen til Kollegahjelpen.

I 2023 ble det gjennomført et kursseminar for alle kollegahjelperne på Gardermoen. Samtidig var det opplæring av nye kollegahjelpere. Det er gjennomført halvdagskurs i Bodø og Tromsø for nye frivillige i region 7. I 2023 valgte seks eldre kollegahjelpere å trekke seg. Det er derfor positivt at vi har fått 13 nye kollegahjelpere i løpet av året. Ved årsskiftet har NLF registrert 63 kollegahjelpere plassert over hele Norge.

Kollegahjelpens dag

Kollegahjelpens dag falt i 2023 på en søndag. Den ferske markeringen er kommet for å bli. Vi kan fortsatt bli flinkere til å få gjennomslag over hele landet. I Innlandet delte regionen ut Twist til de ansatte på politiets operasjonssentral. Tjenestemennene der kontakter ofte Kollegahjelpen raskt etter ulykker. Kollegahjelpen har en fast side i NLF-Magasinet og på lastebil.no, hvor det står om tilbudet. På lastebil. no ligger oversikt og kontaktinformasjon til alle kollegahjelpere. Det burde være en selvfølge at Kollegahjelpen blir koblet inn etter alvorlige tungbilulykker, men vi har erfart at brev til politi, ambulanse og fylkeskommunene ikke er nok.

Bare et fåtall varsles gjennom helsetelefonens alarmsentral. Kollegahjelpens telefonnummer 415 44 400 er et viktig nummer, som skal gjøre det enklere for politi og redningsetater å få kontakt med en av våre kollegahjelpere. Kollegahjelperne har i 2023 hjulpet 46 personer og bedrifter. 17 av ulykkene var dødsulykker. Men noen av disse ulykkene er oppfølging og/eller traumer etter hendelser fra tidligere år. Kollegahjelpen stiller ofte opp etter de alvorligste ulykkene. Noen ganger på åstedet.

Kollegahjelperne er alle frivillige, og arbeider uten godtgjørelse. Hjelpen består først og fremst av et tilbud om en samtale, samt støtte fra en som kjenner yrket. Kollegahjelperne kan imidlertid også bistå med praktisk hjelp og informasjon, samt kontakt med pårørende. Kollegahjelperne kan også selv ha

behov for støtte. Mange er flinke til å snakke med hverandre etter ulykker, samtidig som de er bevisste på sin taushetsplikt.

NLF samarbeider med forsikringsselskapet If om psykologisk førstehjelp etter ulykker. Ved noen tilfeller er det nødvendig å koble inn psykolog. Sjømannskirken er samarbeidspartner i utlandet, og bidrar med faglig hjelp på seminarer for kollegahjelperne i Norge.

Det forekommer fortsatt mange møteulykker der det er mistanke om selvmord eller forsøk på selvmord. Erfaringene mange gjør seg er at sjåførene involvert i slike ulykker ikke får god nok hjelp i starten og fremdeles trenger støtte og en god «lytter» for å få ut sin frustrasjon og redsel. Det er viktig å komme seg bak rattet igjen, men det er også viktig å ikke presse sjåføren for tidlig etter en alvorlig ulykke.

Noen eksempler på typer oppdrag:

• Hjelp til eier og sjåfør etter dødsulykke med personbil i feil kjørefelt.

• Hjelp til sjåfør etter møteulykke på glatt føre.

• Hjelp til sjåfør etter selvmordsulykke.

• Kollegahjelper var med sjåfør på legevakta etter møteulykke og fulgte ham opp senere.

• Formidlet kontakt med «lastebilvenner» da en sjåfør satt alene etter en dødsulykke langt hjemmefra.

• Støtte til bedrift som mistet sjåfør i ulykke.

• Oppfølging etter dødsulykke tidligere år.

Venner på veien

Venner på veien startet i 2015, og har siden oppstart besøkt over 18 000 elever og nesten 400 skoler.

I 2007 ble 331 barn drept eller skadd på skoleveien. I 2016 var dette tallet redusert til 94 – en nedgang på hele 70 %. Etter at seksåringene begynte på skolen i 2000, har det ikke vært en økning i dødsulykker. Samtidig vet vi at det er gjort mye godt arbeid med trafikksikkerhet, bedret skoleveier og økt bevissthet hos store og små.

Noe av æren for dette kan vi nok tilskrive dette prosjektet. I 2023 besøkte vi 3210 elever og 67 skoler.

For at NLF skal kunne arbeide i tråd med NLFs strategi og gjennomføre de politiske vedtak som fattes i organisasjonens organer, må NLFs administrasjon ha nødvendig og bredest mulig kompetanse.

I2023 ble det skifte av administrerende direktør da Geir A. Mo sa opp etter 11 år i NLF. Ny administrerende direktør Knut Gravråk har bred politisk bakgrunn og har også 6 års erfaring fra NLF i tillegg til erfaring fra transport gjennom drift av egen bedrift. De siste årenes ansettelser av yngre medarbeidere er også en villet utvikling. Det er ikke bare blant medlemmene og sjåførene at det er behov for påfyll for å sikre en livskraftig organisasjon – det gjelder også blant forbundets ansatte.

Hovedkontoret

NLFs administrasjon består av to avdelinger – avdeling for politikk og stab, og avdeling for marked og informasjon, som ledes av henholdsvis viseadm. direktør og markedsdirektør. Sammen med adm. direktør utgjør disse administrasjonens ledergruppe. Politisk rådgiver og kommunikasjonssjef er tilknyttet ledergruppen. Kommunikasjonssjefstillingen er for tiden ikke besatt. Gjennom året har det skjedd enkelte endringer i personalet:

• John-Haakon Wendt sluttet 12. juni 2023 som fagsjef arbeidsgiverspørsmål etter at han startet opp 1. januar.

• Geir A. Mo sluttet som administrerende direktør 1. august 2023 etter en periode på nærmere 11 år. Han ble ansatt 6. august 2012.

• Leif Jarle Christensen ble ansatt som regionsjef i Trøndelag fra 1. april 2023.

• Aleksander Martin Gjøsæter ble ansatt 12. juni 2023 som Rådgiver tariff.

• Knut Gravråk ble ansatt som ny administrerende direktør 1. desember 2023. Knut Gravråk har tidligere vært ansatt i NLF fra 1. oktober 2016 til 30. september 2022, hvor han de første 5 årene var ansatt som politisk rådgiver og deretter som fagsjef arbeidsgiverspørsmål.

Ved utgangen av 2023 besto administrasjonen sentralt av:

Avdeling for marked og informasjon med 17 stillinger, med ansvar for marked, NLF-Magasinet, web og medlemsregister, regioner og ekstern og intern informasjon.

Avdeling for politikk og stab med 8 stillinger med ansvar for økonomi, administrasjon, NLF Arbeidsgiver, politikk nasjonalt og internasjonalt, prosjekter og teknisk, samt oppgaver knyttet til de tillitsvalgte organene.

Administrerende direktør er daglig leder og forbundets ansikt utad, arbeidsgiver og leder av organisasjon og administrasjon, ansvarlig redaktør for forbundets publikasjoner på papir og nett, representant i medier og andre organisasjoner, myndighetskontakt på overordnet nivå og leder av krisestab.

Organisasjonen

Endelig et normalår hvor alle fysiske møteplasser igjen ble tatt i bruk

Etter flere år med begrenset aktivitet, ble 2023 et år hvor både organisatoriske og politiske møteplasser kunne tas i bruk igjen. Det vi lærte under pandemien om digitale møteplasser er tatt med videre og har medført mer dynamikk og flere muligheter.

Lokallags- og fylkesårsmøtene er arenaer for drøfting av viktige organisatoriske og næringspolitiske spørsmål. I 2023 ble disse møtene avholdt i tråd med våre vedtekter i innen henholdsvis midten av februar og midten av mars. Ikke minst i et år hvor NLF har sitt landsmøte, er det viktig at det flest mulig kan delta fysisk for å drøfte retningen for organisasjonen fremover slik at utfordringer og muligheter kan drøftes grundig.

NLFs representantskap ble også avholdt som vanlig innen utløpet av april. Representantskapet består av fylkes-/regionleder eller dennes stedfortreder samt øvrige representanter valgt av fylkes-/regionavdelingene, forbundsstyret og administrerende direktør.

Landsmøtet som tidligere ble holdt i partallsår, er som følge av pandemien nå forskjøvet til oddetallsår fremover. Landsmøtet som samler delegater, observatører, ledsagere, samarbeidspartnere og gjester over flere dager, ble i 2023 avholdt i Stavanger i juni i strålende vær som ga gode muligheter for deltagerne til å besøke utstillingen utenfor møtehotellet mellom forhandlingssesjonene. Det ble fattet tydelige politiske vedtak og resolusjoner som gir forbundet en klar retning og anvisning for arbeidet de neste to årene.

Forbundsstyret etter landsmøtet 2023

Styremedlemmer:

Forbundsleder Tore Velten

Region 1 (nestleder) Anders Krog

Region 2

Bjørn Ivar Gunhildgard

Region 3 Hilde Natedal

Region 4 Kjell Haugland

Region 5 Inge Råheim

Region 6 Øyvind Lilleby

Region 7 Rune Holmen

Varamedlemmer:

Region 1 Nicolai Jakhelln

Region 2 Arild Olsbakk

Region 3 Olav Askjer

Region 4 Rita E. Birkeland

Region 5 Jørund Vevle

Region 6 Stig Elverum

Region 7 Frank Brubakk

Region- og fylkesledere

Navn

Erik Graarud

Nicolai Jakhelln

Arild Olsbakk

Per Einar Warloff Sand

Henning Hansen

Frode Bjønnes

Roar Osen

Tore Sigmundsen

Per Atle Ådland

Asgeir Gil

Torstein Ottem

Gunni Kverndal Amundal

Frank Brubakk

Alf Erik Eliassen

Tittel

Sted

Fylkesleder Østfold

Fylkesleder Oslo/Akershus

Regionleder Region 2 Innlandet

Fylkesleder Buskerud

Fylkesleder Vestfold

Fylkesleder Telemark

Fylkesleder Agder

Fylkesleder Rogaland

Fylkesleder Hordaland

Fylkesleder Sogn og Fjordane

Fylkesleder Møre og Romsdal

Regionleder Region 6 Trøndelag

Fylkesleder Nordland

Fylkesleder Troms

Pål Edvin Joakim Olsen Fylkesleder Finnmark

Kontrollkomiteen

Følgende ble valgt på landsmøtet i 2023 i henhold til NLFs vedtekter:

Medlem

Tor Vidar Frydenlund (leder)

Niklaus Haugrønning

Alv Ervik

Varamedlemmer

1. Inge Mollestad

2. Per Andreas Øren

3. Grethe Dalbu

4. John Erik Kjettorp

1

6

7

4

5

2

3

Valgkomiteen

Følgende ble valgt på landsmøtet i 2023 i henhold til NLFs vedtekter:

Medlem

Rune Jørgensen

Stein Hesthagen

Asbjørn Næss

Vegard Solheim

Ingebrigt Naustdal (leder)

Jomar Skånøy

Viggo Stien

Varamedlem

Olav Sørby

Johannes Kjørlien

Rolf Lie

Ole Tom Løland

Torstein Ottem

Håvard Sandnes

Odd Leif Nyseth

Region

Region 1

Region 2

Region 3

Region 4

Region 5

Region 6

Region 7

Regionapparatet

NLF har stedlige representanter spredt over hele Norge. Totalt ni stillinger er fordelt på syv regioner. Nedenfor følger status fra regionene.

Region 1 – Østfold, Oslo og Akershus

Generelt

• NLF region 1 og 2 gjennomførte i 2023 NLFs største arrangement med høstkonferansen på Storefjell. Rundt 500 deltagere samlet seg til faglig informasjon, debatt, utstilling og julebord. Tilbakemeldingene fra deltagerne er svært gode og vi planlegger å gjenta suksessen i 2026.

• Landsmøtet i Norges Lastebileier-Forbund ble avholdt i Stavanger 09.-11.06.2023. Oslo & Akershus stilte med fulltallig delegasjon med åtte delegater. Delegasjonen ble ledet av nestleder i fylkesstyret, Sissel Heen og besto for øvrig av Helene Homlund, Geir Homlund, Knut Berger, Marius Stenberg, Anne Holdhus, Arne Johan Bjerklund og Tor Ola Wethal. Flere saker ble diskutert under landsmøtet og det ble foretatt viktige valg. Tor-Vidar Frydenlund er leder av NLFs kontrollkomite og region 1s forbundsstyrerepresentant, Anders Krog, ble valgt til ny nestleder i forbundsstyret.

• Det ble avholdt representantskapsmøte 27.-28.april 2023. Møtet ble gjennomført på Hotel Bristol i Oslo. Fylkesleder Nicolai Jakhelln og fylkesnestleder Sissel Heen representerte NLF Østfold, Oslo og Akershus.

• Samarbeidet mellom fylkesforeningene i region 1 oppleves som godt. Arbeidet med bedre vintervedlikehold, utbedring av dårlige fylkesveier, etablering av gode døgnhvileplaser, samt kampen mot stadig høyere avgifter, er blant våre viktigste felles saker.

• I det store og hele melder våre medlemmer om stabil drift mellom Moss og Horten. Rederiet er i full gang med å elektrifisere fergene sine og dette vil bidra sterkt til renere miljø og lavere klimautslipp. Etter at det også ble strøm tilgjengelig på Mossesiden, går fergene nesten utelukkende på strøm.

• Regionsjef sender regelmessig ut «Nyhetsbrev» per mail til alle medlemmer. Regionsjef er jevnlig å se og høre i NRKs lokale nyhetsdekninger. Regionsjef skriver også fast spalte i NLF-bladet «Lastebil» og regionen har hatt flere oppslag på hjemmesiden www.lastebil.no. Regionsjef var også intervjuet i NRK ifbm med vår ledende posisjon i aksjonen for ny Oslofjordforbindelse.

• Forbundsstyremedlem Anders Krog deltar i fylkesstyremøtene. Krog orienterer om forbundsstyrets arbeid.

Næringspolitisk

• Regionsjef har vært representert på en rekke fagpolitiske møter og konferanser, bl.a. i regi av NHO, Østlandssamarbeidet, TØI, Viken fylkeskommune med flere. Regionsjefen har også løpende og godt samarbeid med regiondirektør i NHO.

• Fylkesleder, nestleder og regionsjef har gjennomført flere møter med ulike stortingsrepresentanter fra SP, AP, FrP, SV og Høyre. Regionsjef og fylkesleder har også møtt den nye byråden for samferdsel og miljø i Oslo, Marit Vea, fra Venstre. Regionsjef har også møtt nestleder i samferdselskomiteen i Akershus fylke, Knut Tønnes Steenersen fra FrP, samt ny fylkesordfører i Akershus, Thomas Sjøvold fra Høyre.

• Fylkesleder og regionsjef deltok på NHO LTs Transport og logistikkmesse på Gardermoen.

• Regionsjefen deltok i under Stortingets tre dagers studietur i Østfold høsten 2023. Her ble også flere av veiutfordringene i Søndre Akershus belyst. Regionsjefen fikk også holde et tre minutter innlegg ila besøket.

• I forbindelse med kommune- og fylkestingsvalgkampen i 2023, inviterte vi toppkandidatene i Oslo og i Akershus til politisk samtalemøte i Lillestrøm. Dette er en kommunikasjonsform vi fikk gode erfaringer med før forrige kommune- og fylkestingsvalg. Samtlige inviterte partier stilte med sine 1.-2.- eller 3. kandidater. Det ble en god samtale som igjen danner grunnlaget for konstruktiv dialog i neste periode.

• Fylkesleder og regionsjef jobber hardt for å unngå økte bompenger for tunge kjøretøy, blant annet gjennom målrettet lobbyvirksomhet mot de største partiene i Oslo og Akershus. NLF er prinsipielt motstander av bompenger, men kan akseptere inntil 50 % andel i enkelte viktige prosjekter. NLFs hovedutfordring nå, ligger i at brorparten av bompengeinntektene er ment å finansiere utbygging av kollektivfelt/trafikk, og traseer for gang og bane. Selve formålet med samferdselspakkene er å redusere personbiltrafikken på veiene, men dermed reduseres også bompengeinntektene dramatisk. Inntektene til Oslopakke 3 svikter som følge av at flere har byttet fra diesel- til elbil. Forhandlingene om nye takster og prosjekter i Oslopakke 3 starter i mars 2024. Vi frykter at politikerne planlegger en sterk økning i bompengeavgiftene for tunge kjøretøy.

• Vi er i jevnlig kontakt med SVV om utbyggingen av døgnhvileplasser, som er ikke-eksisterende i vår region, og SVV sier de jobber målrettet for å bedre tilbudet. Anlegget på Fugleåsen i Nordre Follo kommune vil med dagens avtale avvikles i 2024. SVV arbeider med alternativer. Det opprinnelige forslaget ved Stallerud i Nordre Follo ser ut til ikke å bil realisert pga. alunskiferproblematikk. Det jobbes derfor med et område ved tidligere Åsland pukkverk på grensen mellom Oslo og Nordre Follo kommuner. Området har vært brukt av BaneNor som riggplass for Follobanen. NLF Østfold har også spilt inn Støkken nordgående som et område med utbyggingspotensiale. Etter mye frem og tilbake har SVV forlenget avtalen med Ormlia på Romerike for to år. Dette bedrer ikke kapasiteten, men opprettholder status quo. Det arbeides også med et nytt anlegg ved Gardermoen. I Oslo vest samt Asker og Bærum er tilbudene praktisk talt fraværende. Vi har i møter med Viken fylkeskommune spilt inn at det er behov for en døgnhvileplass i Lier/Drammensområdet. Arbeidet viser ingen fremgang.

Næringspolitisk

• Region 1 er representert i LUKS, Leverandørenes utviklings og kompetansesenter, ved regionsjef J.Kristian Bjerke. Det har vært avholdt to møter i 2023. Blant de viktigste sakene LUKS har behandlet i vårt fylke er den varslede stengingen av Ring 1 i Oslo, som vil føre til store trafikale problemer. NLF region 1 deltar både i bredt anlagte informasjons- og drøftelsesmøter med SVV og Oslo kommune. I tillegg er vi, sammen med NHO LT, i direkte kontakt med SVV om aktuelle avbøtende tiltak. Sammen med Virke, NHO LT og ASKO og OHF, er vi i en arbeidsgruppe med Oslo kommune med samme formål. Vårt felles krav er å fjerne private elbiler fra kollektivfeltet og slippe kjøretøy over 7,5 tonn inn på spesielt valgte tider av døgnet. Per 31.12.2023 har vi fått gjennomslag for kravet om elbilene, men må jobbe videre med å gi tunge kjøretøy tilgang.

• NLF Oslo & Akershus har regelmessig kontakt med ulike deler av SVV i fylket. Fylkesleder, fylkesnestleder og regionsjef, har gjennomført flere møter med SVV i 2023. I tillegg har regionsjef løpende kontakt med regiondirektør Cato Løkken i SVV. Regionsjef har også vært i møte med Lasse Johan Berge, som er driftssjef sør og øst for Oslo.

• Det er gjennomført to møter med SVV vedrørende vinterdrift. Ett våren 2023 som oppsummerte det vi opplevde som en svært mangelfull vinterdrift i sesongen 2022/23. Videre ble det avholdt et møte i oktober 2023. Da var allerede første snøfallet et faktum og beredskapen viste seg ikke å holde mål. Bokstavelig talt alle hovedveier inn og ut av Oslo stoppet opp. NLF Oslo & Akershus kom med helt konkrete forslag til forbedringer i møtet. Når vi igjen møter SVV til et oppsummeringsmøte våren 2024, vil vi følge opp om våre foreslåtte tiltak er iverksatt.

• Arbeidet med å åpne kommunale veier for modulvogntog går sakte, selv om en strekning på Romerike ble åpnet etter påtrykk fra NLF Oslo og Akershus. Fra 01.01.2024 er Viken fylke avviklet og vi må igjen forholde oss til Akershus fylkeskommune. Regionsjef har allerede vært i samtale med leder for drift- og vedlikehold i fylkeskommunen, samt med ledende samferdselspolitikere i fylket. Modulvogntog vil følges opp i nye kontakter med Akershus fylkeskommune.

• NLF region 1 har inngått et samarbeid med NAV om utvelgelse og utdannelse av tungbilsjåfører. Vi har gjennomført ett uttaksmøte i Oslo & Akershus (NAV Viken Øst). Erfaringene fra uttaksmøtet høsten 2023 er gode. Motiverte og interesserte kandidater og litt mer erfarne intervjuere fra NLF. NLF region 1 valgte å fornye avtalen med NAV i desember 2023.

• Regionen har tatt en aktiv rolle i re-etableringen av Svinesundskomiteen. Regionsjef J.Kristian Bjerke har ledet de to møtene som ble avholdt i 2023. Både norske og svenske myndigheter deltar i møtene og utvekslingen av gjensidig informasjon oppleves som svært nyttig. Trafikverket med regionkontor i Gøteborg var vertskap for ett av møtene i 2023. Man har spesielt satt søkelyset på fremkommelighet og køproblemer ved grensepasseringer. Bransjens krav (NLF og SÅ) er å åpne for trafikk av tomme biler i venstre fil inn i Sverige, slik at man unngår å stå i de svært lange køene. Det registreres en viss positiv bevegelse i de svenske myndighetenes standpunkter. Nytt møte er berammet til april 2024.

Næringspolitisk

• E-134 Oslofjordtunellen har lenge vært en farlig flaskehals i vår region. Det har lenge vært planlagt et nytt tunnelløp under fjorden, noe som vil bedre trafikksikkerheten betraktelig. Prosjektet har ligget som et av tre topp-prioriterte tiltak fra SVVs side i flere år, men dagens regjering har skjøvet oppstarten ut i tid flere ganger. Da SVV la frem sin siste prioriteringsliste våren 2023 og Oslofjordtunellen var satt som prioritet nummer 1, burde dette garantere for at regjeringen vil følge opp. Vi så imidlertid ingen grunn til å stole på at dette ville skje og NLF Region 1 gikk derfor sammen med E-134 komiteen AS og NLF Region 3 om å arrangere en stor og tydelig kolonnemarkering. Godt over 50 lastebiler fra vår side av fjorden kjørte i kolonne fra Vinterbro i Ås gjennom tunellen til Hurum i Asker. Underveis møtte vi tilsvarende antall lastebiler fra Region 3. Alle samlet seg til felles politisk markering på Askersiden. Samtlige politiske partier var møtte frem for å holde appeller og vi fant bl.a. nesteleder i transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, Trond Helleland fra Høyre, på plass. Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård fra AP var invitert, men meldte avbud. Han sendte likevel et gledelig budskap dagen før aksjonen, regjeringen lover å sikre prosjektet i statsbudsjettet med oppstart i 2024! Vi valgte likevel å gjennomføre markeringen og er fornøyd med oppslutningen fra medlemsbedriftene våre.

Andre saker

• Det har vært gjennomført flere Venner på veien-besøk i 2023. I tillegg har både Romerikeavdelingen og Stor-Oslo besøkt flere ungdomsskoler med trafikkfag ila. året.

• Kollegahjelperne i regionen har vært ute i flere oppdrag for Kollegahjelpen i 2023. Det arrangeres jevnlig kurs for nye kollegahjelpere og medlemmer oppfordres til å melde seg.

• Nicolai Jakhelln og Sissel Heen er representerer NLF Oslo & Akershus i Vikenrådet. Regionsjef J. Kristian Bjerke er sekretær for Vikenrådet. Det har ikke vært møter i Vikenrådet i 2023

Region 2 – Innlandet

Generelt

I 2023 kom gjesten vi ikke ønsket til Innlandet og nabofylkene. «Hans» førte til jordskred, flom oversvømmelser og store skader på infrastruktur og eiendom. I Innlandet ble viktige hovedfartsårer stengt: I E6 i Gudbrandsdalen, RV3 i Østerdalen, RV4 på Hadeland og E16 i Valdres. 115 fylkesveger var stengt samtidig. Mange av dem på flere steder. Norge var delt i to. RV25/FV26 var lenge den eneste gjennomfartsvegen nord-sør som fungerte. Trafikken økte raskt og myndighetene valgte etter hvert å holde tilbake en del vogntog. Konklusjonen var at det gikk veldig bra. Traséen gjennom Trysil og Engerdal tålte trykket.

Vi opplevde at lastebiler ble stående værfast i flere dager. Noen måtte utsette alle kjøreoppdrag. Mange fant løsninger og kjørte veger de vanligvis ikke brukte. NLF sentralt gjorde en god jobb under ekstremværet og fikk blant annet innvilget søknaden om utvidet kjøre- og hviletid. Statsforvalteren i Innlandet, Knut Storberget, takket lastebileierne som hadde tatt hensyn – da han orienterte om situasjonen på et Teamsmøte under ekstremværet.

Samferdselsministeren og næringsministeren besøkte Innlandet under ekstremværet. NLFs regionsjef holdt innlegg for begge. Lokalavdelingsleder Tore Slåsletten fortalte om hvordan han som lastebileier i Gudbrandsdalen opplevde situasjonen. NLF kom med tydelige krav og ønsker fra næringen:

• Informasjon og skiltingen må bli langt bedre i framtida.

• Staten må erstatte skadene på fylkesvegene.

• Omkjøringsveger må oppgraderes.

Regionsjefen deltok også i et nasjonalt webinar med vegdirektøren der mange av de samme punktene ble gjentatt. Kort sagt: Myndighetene må lære av erfaringene etter «Hans».

Mange bruer er fortsatt stengt etter at brukollapsen på Tretten i august 2022. Noen er åpnet for begrenset trafikk. Begge deler byr på utfordringer for tungtransporten. NLF har dialog med vegmyndighetene om løsninger. Havarikommisjonenes rapport viser at vegingeniørene har sviktet både under planleggingen og senere kontroller. Lokalavdelingsleder Tore Slåsletten har kommer med kraftig kritikk i TV2s nyhetssendinger.

Innlandet har klart å samle seg om prioriteringene ved de fire siste NTP-rulleringene. Det er lettere å vinne fram hvis vi står sammen enn hvis hver kommune slåss for sin veg. NLF deltok på fylkets transportkonferanse – sammen med politikere, næringslivsledere, fagfolk og organisasjons- mennesker. Regionsjefen er leder i Vegforum Innlandet, som i høringssvaret krevde at påbegynte veger må fullføres. RV4 fra Mjøsbrua til Oslo må bygges ut etter en helhetlig plan. E16 Fagernes – Hande inkludert Fagernes sentrum må inn i NTP igjen. Det samme gjelder RV15 Strynefjellstunnelen. Det må også satses på utbedringsstrekninger etter Valdresmodellen og Østerdalsmodellen.

Fylkestinget ga oss full støtte og vedtok en tilnærmet lik uttalelse.

Trafikksikkerhet er fortsatt et viktig arbeidsområde for NLF i regionen. Vegfylket Innlandet trenger bedre veger. I 2023 markerte vi vegåpning på RV4 på i Hadeland. En flaskehals er erstattet med en trafikksikker firefelts motorveg.

NLFs kollegahjelpere i Innlandet stilte opp etter fire dødsulykker i vårt fylke og en dødsulykke i et annet fylke, der en sjåfør fra region 2 var involvert. I tillegg har Kollegahjelpen gitt støtte etter to utforkjøringer og oppfølging i to saker fra tidligere år. I 2023 fikk vi tre nye kollegahjelpere: Connie Thoresen fra Dombås, Martine Kilen fra Hamar og Tone Røysom fra Gausdal, bor alle i områder der vi har vært tynt besatt.

Innlandet fylkeskommune har nærmere 6800 kilometer med fylkesveger. Mest av alle landets fylker. Veilengden her er 65 prosent av landets riks- og Europaveger. Vedlikeholdsetterslepet er beregnet til 7,5 milliarder kroner. I tillegg må en rekke bruer byttes ut i åra som kommer. Dårlige fylkesveger og tett dialog med fylkeskommunen er viktigere enn noen gang. Vi kan ikke akseptere at vegene blir dårligere og dårligere.

Innlandet fylkeskommunen åpnet i 2023 viktige fylkesveger som FV30 fra Koppang til Tynset og FV210 fra Elverum til Braskereidfoss for modulvogntog type 1 og 2 og 24 meter ordinære vogntog. Over halvparten av de 17 strekningene som NHO og NLF søkte om ble godkjent. Innlandet fylkeskommune har lyttet til våre innspill, selv vi fortsatt har mange veger på ønskelista.

Lastebilens dager i Kongsvinger ble en suksess. Her var det alt fra gamle biler til siste nytt i bransjen, flott utstilling, tilbud til små og store lastebilvenner, demonstrasjon av bilkrasj og frigjøring, mulighet for å få god mat og drikke - og ikke minst god stemning. Gjøvik og Toten Lastebileierforening samarbeidet med en av sine medlemmer om en åpen dag på Krabyskogen.

Mange medlemmer er skeptiske til det grønne skiftet. Her må Staten bidra med en skikkelig pakke. Usikkerheten er knyttet til rammevilkår, ladestasjoner/fyllestasjoner, rask teknologiutvikling, varierende strømpriser og verdien av lastebilen når den skal selges. Det virker som om politikerne glemmer noe viktig: Det blir ikke grønt skifte med rød bunnlinje!

«Tidenes beste» var en kommentar som gikk igjen under høstseminaret på Storefjell. Hele 470 personer deltok i fellesarrangementet med NLFs region 1. Hovedtemaet i år var vinterdrift. Statens vegvesen stilte både med den nasjonale og den regionale direktøren for drift og vedlikehold. Jan Erik Larssen er alltid en dyktig programleder med mye kunnskap og humor. I tillegg var det en flott utstilling med biler, utstyr og produkter for «lastebilfamilien». Et fulltallig forbundsstyre deltok på vårt høstseminar.

Venner på veien ble gjennomført på 20 skoler. 802 elever var med på trafikksikkerhetsopplegget. Vi har også vært på tre ungdomsskoler og møtt elever i valgfaget trafikk. NLF-medlemmer har stilt med lastebiler og vist fram blindsonene.

I 2023 deltok NLF på to samlinger for MC-førere. Blindsoner og trafikksikkerhet var teamene. NLF Innlandet inviterte seks partier på bedriftsbesøk foran fylkestingsvalget. Fem svarte ja.

Våre medlemsbedrifter har fortalt om utfordringer for bransjen. Vi tok selvsagt opp flere saker, men førsteprioritet var fylkesvegene. Her må staten bidra med en skikkelig pakke. Arbeidsplassen vår er rett og slett for dårlig. Trafikksikkerhet, tidsforbruk og klimautslipp vil bli langt bedre med gode veger. Rekruttering, rammevilkår, døgnhvileplasser og det grønne skiftet er andre temaer. Vi gjentok det vi har sagt mange ganger: Det blir ikke grønt skifte med rød bunnlinje!

Det er sendt 45 nyhetsbrev med fersk og kortfattiet tinformasjon til medlemmene.

Næringspolitisk

• E6-utbyggingen forbi Lillehammer ble stoppet av Miljødirektoratet. NLF deltok i møter med samferdselsministeren, stortingspolitikere og lokale politikere. Planene ble gjenopptatt.

• Regionsjefen deltok på Transport- og kommunikasjonskomiteens befaring i Innlandet. NLF holdt to forberedte innlegg: Innlandet er vegfylke nummer én og Trailervegen riksveg 3.

• NLF Innlandet har deltatt på flere møter om NTP 2026-2036. Mål: Felles prioritering.

• Deltakelse og foredrag på konferanser og møter, f.eks. vegkonferanser.

• Deltar i referansegruppe for fylkeskommunens godsstrøm-analyse.

• Innlegg på møter i Raufoss og Gjøvik med lederen i transportkomiteen (Sigbjørn Gjelsvik, Sp) om RV4.

• Alle vegåpninger brukes til samtaler med sentrale leder i Statens vegvesen, Nye Veier og samferdselsdepartementet.

• NLF Innlandet har god kontakt med den politiske ledelsen i fylkeskommunen og med samferdselsavdelingen.

• NLF Innlandet har deltatt på møte i samferdselsdepartementet om E16 i Valdres.

• Regionen har kommentert en rekke høringer.

• Regionsjefen er leder i Vegforum Innlandet.

Andre saker

• Rekruttering er viktig. Rundt 900 ungdommer fikk oppleve «Følg drømmen» i Fjellregionen, på Otta, Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Våler.

• SOTIN kåret Sigurd og Ola Grimstad AS fra Gausdal til Årets lærebedrift i Norge.

• Forbundsstyret besøkte Innlandet i tre dager, var på befaring hos medlemmer og deltok på høstseminaret.

• Regionen har hatt flere møter med Statens vegvesen og fylkeskommunen om vintervedlikehold.

• Vi ser at medlemmer får gjennomslag i enkeltsaker når de kontakter NLF.

• Regionen støttet Tore Veltens trafikksikkerhetsgård med 50 000 kroner etter årsmøtevedtak.

• Regionen har deltatt i møter med Statens vegvesen om nye døgnhvileplasser.

• NAV-prosjektet om rekruttering av sjåfører etter «Trøndelagsmodellen» fortsetter, men dessverre kun i Hamarregionen.

• Regionstyret har gjennomført sju styremøter. Et av dem i kombinasjon NLFs transportkonferanse og et under NLFs transportmesse.

• Region 2 har gjennomslag i lokale medier. Det ble i 2023 registrert hele 152 intervjuer/artikler med forbundsnestleder, regionleder, andre tillitsvalgte og/eller regionsjef i mediene.

Region 3 – Buskerud, Vestfold og Telemark

Generelt

• Ivaretakelse av næringens interesser i region 3 gjennom samfunnskontakt, myndighetskontakt, medieoppfølging og generelt næringspolitisk arbeid.

• Løpende kontakt med ulike myndighetsinstanser, bl.a. kontaktmøter med SVV og fylkeskommunene.

• Drift av fylkesavdelingene for Buskerud, Vestfold og Telemark. Organisering av møter etc. I tillegg til fylkesstyremøtene har regionen en ledergruppe bestående av lederne og nestlederne i fylkesstyrene, samt regionens forbundsstyrerepresentant og regionsjefen. Ledere og nestledere for fylkesavdelingene har vært for Telemark, Frode Bjønnes og Morten Natedal; for Buskerud, Per Einar Sand og Morten Utengen; og for Vestfold, Henning Hansen og Marianne Maurbråten Sørsdahl.

• 8 lokalavdelinger i regionen – oppfølging og besøk.

• Medlemskontakt, herunder informasjon om forbundet og arbeidet i regionen.

• Regional oppfølging av prioriterte saker for NLF, f.eks. Fair Transport, Venner på veien, NLF-skolen, rekruttering, kommersielle samarbeidspartnere.

Næringspolitisk

• Deltakelse og foredrag på konferanser og møter, f.eks. veikonferanser.

• Den gode relasjonen med Statens vegvesen er videreført, spesielt avdelingene for drift og vedlikehold Sør og Øst.

• Sammen med naboregionene 4 og 5 har det vært arbeidet opp mot SVV for å bedre regulariteten over fjellovergangene E134 og Rv37.

• Videreført samarbeid med SVV Sør for opprusting av plasser for rast, omlasting og døgnhvile. Åpning av nytt servicebygg på Furulund døgnhvileplass og utvikling av driftsavtale mellom privat grunneier og SVV.

• Samarbeidsprosesser og møter med fylkeskommunene. Spesielt har det vært søkelys på veistandard, prioriteringer og tilrettelegging for modulvogntog.

• Oppfølging samferdselspolitikere på stortingsnivå gjennom møter, konferanser og annen kontakt. Bl.a. hatt med sentrale rikspolitikere på regionens årskonferanse.

• Oppfølging av samferdselspolitikere på fylkesnivå gjennom møter, konferanser og annen kontakt.

• Møter og samarbeid med E134 Haukelivegen AS, NHO og lokale næringsforeninger.

Næringspolitisk

• Aktiv pådriverrolle for prioritering av de vesentligste veiprosjekter i regionen. Bl.a. vært medarrangør for konvoiaksjon for Oslofjordtunnelen og Dagsletprosjektet inkludert døgnhvileplass.

• Har hatt særskilt oppfølging av utfordringer knyttet til vinterdrift.

• Deltatt i arbeidsmøter med representanter fra ulike myndighetsnivåer, fageksperter og næringsinteresser angående bylogistikkløsninger, spesielt Tønsberg, Larvik og Grenland.

• Samarbeidsmøter og involvering i forbindelse med lokale tiltak i flere kommuner i regionen.

• Fulgt opp saker knyttet til arbeidet til utekontrollen.

• Involvering i prosesser for bedre tilrettelegging for miljøvennlige kjøretøy – ladeinfrastruktur og biogass-fyllestasjoner.

• Deltatt i beredskapsevaluering etter flom som rammet Ringerike og Hallingdal spesielt hardt.

• Involvering i samarbeidsprosjekt på forsøksbasis mellom Statens vegvesen og politiet for å redusere ventetiden ved trafikkstans.

• Jobbet opp mot politiske partier regionalt og lokalt i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget 2023, blant annet innhentet svar på spørsmål til partiene og publisert spesialutgave av regionens nyhetsbrev.

• Oppfølging av politikere og partier etter valget med bl.a. besøk til nyvalgte ordførere og ledere for samferdselsutvalg.

• Deltatt i en rekke lokale, regionale og sentrale hørings- og planprosesser.

Andre saker

• Samarbeid med NAV for rekruttering av flere til sjåføryrket.

• Videreført samarbeid med Adecco om sjåføropplæringskurs.

• Følg drømmen – ikke strømmen, landsomfattende turné/kampanje for rekruttering, var i region 3 innom hos Volvo Borgeskogen, Hønefoss videregående skole og Åssiden videregående skole i Drammen.

• Avholdt diverse kurs- og informasjonsmøter, bl.a. høstmøter og julemøter i fylkesavdelingene.

• Venner på veien skolebesøk gjennomført i de tre fylkesavdelingene, spesielt lokalavdelingen for Drammen og omegn har hatt stor aktivitet.

• Bedriftsbesøk, bl.a. med forbundsleder Tore Velten i Grenland og Numedal.

• Samarbeidsmøter med Leverandørenes Utviklings- og Kompetansesenter (LUKS).

• Oppfølging kommersielle samarbeidspartnere.

• Avholdt årskonferanse på Kielfergen med godt faglig og politisk program.

• Gjennomført vervekampanje i regionen med utsendelse av spesialutgave av NLF-Magasinet.

• Arrangert studiereise til Mercedes i Tyskland.

• Vellykket deltakelse på Dyrsku’n i Seljord.

• Involvert i arrangement i regi av Buskerud Truckers.

Region 4 - Agder og Rogaland

Generelt

• NLF Rogaland arrangerte landsmøtet i 2023. Det ble en begivenhetsrik helg i Stavanger med strålende vær som gjorde sitt til at det ble et flott arrangement. Det var gode diskusjoner i landsmøtesalen.

• Rekruttering hadde stor plass i 2023. Blant annet gjennom aktivitetene:

• Gjennom Følg drømmen – ikke strømmen-turneen har vi besøkt skoler i hele regionen. Det var arrangementer i Haugesund, Sauda, Bryne, Vennesla og Arendal. Vi traff mange hundre potensielle sjåfører og lærere på besøkene.

• Sammen med opplæringskontoret og flere andre organisasjoner har vi fått en halv klasse innen transport og logistikk ved Setesdal videregående skole. Vi skal arbeide for en skole til med transport og logistikk fram mot 2025.

• Vi har besøkt skolene i Sauda, Vennesla og Sam Eyde for å framsnakke sjåføryrket og fortelle om NLF sin rolle i transport Norge.

• Vi hadde med oss Utekontrollen i Vegvesenet til Sam Eyde VGS. Det er viktig at kommende lærlinger og Utekontrollen har et godt samarbeide.

• Vårt samarbeid med NAV er styrket. I 2023 har vi hatt flere kurs via Gerds trafikkskole i Sandnes og i Haugesund. Her har vi utdannet mange titalls sjåfører. Og nye kurs pågår.

• I 2023 har regionen brukt mye ressurser på døgnhvileplasser. Dialog med Vegvesenet i Sør og i Vest har ført til lovnad om ny døgnhvileplass i Valle, Evje, Åmli området, Haugalandet og Forus-området. I tillegg har Nye veier AS åpnet en døgnhvileplass langs nye E39 i Søgne.

• Vi har arrangert kurs i Arendal, Kristiansand, Lyngdal, Stavanger, Haugesund og Sauda. Det har vært kurs i kalkulasjon, transportavtaler, kjøre hviltid, risikoadferd, Taco online, jus med mer.

• Vi har invitert til medlemsmøter hos Vegvesenet i Haugesund og Stavanger samt Rolands påbygger i Kristiansand. De var gode foredragsholdere med relevante temaer: Vegvesenet utekontrollen, Nye veier AS, Vegvesenet med avdeling for bedriftskontroll, opplæringskontoret, Arbeidstilsynet, vekter og dimensjoner med mer.

• Vellykket deltagelse på Arendalsuka. I år var det fylkestingsvalg og derfor hadde vi mange samtaler med partienes ordførerkandidater på standen vår. Det var et stjernelag på plass igjen på vårt medlemsmøte hos Bertel O. Steen på Stoa. Her var statssekretærene Kroglund og Kalsås, direktørene Dreyer og Laksforsmo fra Statens vegvesen og Hobbesland fra Nye veier AS. I tillegg gikk riksrevisjonen gjennom rapporten «kvalitet og effektivitet i drift og vedlikehold av riks- og fylkesveier».

• Det har i år hatt god kontakt med relevante myndigheter. Spesielt vil vi neve Vegvesenets avdelinger Drift og vedlikehold i Sør og i Vest. Utekontrollen har vi et tett samarbeid med. Samarbeidet med fylkeskommunene i forbindelse med veisaker er positivt. Også samarbeidet med Arbeidstilsynet, VTS og Statsforvalter er viktig for oss.

• Der det har vært behov for 25,25 og veien har nødvendig egenskaper, har Agder fylkeskommune gjort en god jobb i år. Nå har Rogaland fylkeskommune lovet oss flere veier inn til aktuelle bedrifter, næringsområder, handlesentra med mer.

• Vi har hatt veldig godt samarbeid med organisasjonen LUKS. De har god kompetanse på distribusjon og mange saker med kommuner blir løst pga. kompetansen til LUKS.

• Årsmøtene i 2023 ble gjennomført på Mandal hotell. Det ble gode årsmøter med ok deltakelse, og vi fikk et veldig godt politisk innlegg fra SPs storingsrepresentant Eivind Drivenes.

• Vi har gjennomført Venner på veien der det er etterspørsel og vi har kapasitet. Fremover sikter vi oss også inn mot 10. klasse med trafikk valgfag. Dette gjøres sammen med opplæringskontorene.

• Vi har vært aktive i media. Der har vi satt søkelys på døgnhvileplasser og rekruttering. Vi har fått gode artikler i regionale medier samt NRK Dagsrevyen.

Næringspolitisk

• Vi har hatt møter med alle fylkesordførerkandidater før valget i 2023.

• Vi har fulgt opp partiene i forkant av valget for å spille inn saker.

• Det har vært tett dialog med relevante politikere om neste NTP.

• Etter mange års samarbeide med Haukeliveien AS og flere organisasjoner har Røldalstunellen kommet inn på Statsbudsjettet!

• Vi får flere nye døgnhvileplasser. Dette bl.a. pga. tett samarbeid med Vegvesenet og politisk arbeid.

• Arendalsuka gav oss ny skoleklasse på Setesdal VGS. Nå skal vi ha en klasse vest i Agder / sør i Rogaland.

• Statssekretær Kroglund kjørte lastebil sammen med Elen hos Bendiks til Oslo. Målet var å se på manglende døgnhvileplasser.

• NLF Rogaland, Hordaland og Telemark arrangerte en konvoi på Seljestad for å markere vår tilslutning til utbygging (og Røldalstunnel fikk vi).

• Framkommelighet under arbeidet med Gartnerløkka i Kristiansand.

• Vi arbeider politisk for å redusere bompengene på E39 mellom Mandal og Kristiansand. Dette er i dag ikke bærekraftig, og man velger «gamle veien».

• NLF Rogaland hadde innlegg på Veikonferansen i Aksdal. Vi må ha mer og bedre ferjefri E39 og E134. Vi var også med i Notodden på E134-konferansen.

• Arbeid med eksamen for å øke kompetansen til nye løyvehavere.

• Møter med nye samferdselspolitikere i fylkene etter valget.

• Møter for å redusere bompengetrykket. Den høye bombelastningen gir konkurransevridning for bedrifter i regionen.

Andre saker

• Styrene i Rogaland og Agder har behandlet 157 saker som hver og en er av betydning for lastebileierne i regionen.

• Døgnhvileplasser og rekruttering har vært hyppig på dagsordenen.

• Vi har deltatt på flere messer, bl.a. Jæren Truckmeeting og MEF-messa Haugalandet.

• Tett samarbeid med andre organisasjoner gir uttelling på problemstillinger og samarbeidet skal intensiveres.

• Trafikkflyt gjennom byer er en utfordring regionen jobber sammen med politikere og veieier for å bedre. Det går altfor mye tid i kø til og fra Stavanger og Kristiansand.

• Vi er en del av Grønn Jyllandskorridoren som arbeider med gods til og fra Danmark.

• Møter med Vegvesenet om påkjøringsramper og bruk av «sambruksfelt».

• Søknad Kristiansand og Nord- Jæren bypakker om fritak for flytende gass og hydrogen samt bruk av kollektivfelt alle nullutslipps lastebiler.

• Flere møter med relevante myndigheter angående vinterdrift.

• Arbeid med Vegvesenet ang. gode omkjøringsmuligheter ved ulykker.

• Vi utarbeidet palen sammen med utbygger for å holde flyt på Fv. 43 mens det bygges ny bro på E39 over Fv. 43.

Region 5 – Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Generelt

• Aktiviteten i region 5 har gjennom 2023 vært meget høy. Uten strenge smittevernrestriksjoner har vi gjennomføre fysiske møter med kommuner, fylkeskommuner, Statens vegvesen og mange flere.

• Region 5 har behandlet 31 høringer.

• Det ble avviklet 5 regionmøter i 2023, noen som fysiske møter, andre digitalt på Teams. Høstens regionmøte ble avviklet i Sitges. I tillegg er noen regionsaker kun behandlet pr. e-post.

• De tre fylkesstyrene i region 5 har gjennomført til sammen 24 styremøter og behandlet 252 styresaker. De fleste styremøtene er avviklet som fysiske møter. Noen møter er av praktiske grunner gjennomført som digitale møter.

• Vår målsetning er å arbeide aktivt overfor Statens vegvesen og fylkeskommunene i region 5 for å fremme forbundets og regionens synspunkter i viktige samferdselssaker. Det har i 2023 vært en rekke møter med Statens vegvesen og fylkeskommunene i regionens to fylker, Vestland og Møre og Romsdal. De fleste møtene er avviklet som digitale møter.

• Forhold som gjelder tunneloppgradering på riks- og europaveinettet, har også i 2023 stått sentralt siden dette skaper store utfordringer for næringslivet og transportnæringen på Vestlandet.

• Det er også gjennomført egne møter med Statens vegvesen for å bedre forholdene på E16 mellom Voss og Arna. Omfattende tunnelarbeid har gjort det spesielt krevende for næringslivet, og ikke minst for sjåførene som kjører på den aktuelle strekningen. Resultatet ble en klar forbedring fra høsten 2023.

• Økende vedlikeholdsetterslep på det kommunale- og fylkeskommunale veinettet har gjennom hele 2023 stått sentralt i regionens arbeid.

• Videre har drift og vedlikehold av riks- og fylkesveier, rassikring, kontrollvirksomhet med mer vært gjennomgående diskutert. Med stadig våtere og villere klimatiske forhold er ras- og skredsikring et tema som opptar de fleste som lever av og på veiene. Vintersesongen 2022/ 2023 var krevende, men de klimatiske endringene viste oss for alvor mot slutten av 2023 hva vi kan ha i vente, både i lavlandet og på fjellovergangene. De mest ras- og skredutsatte veiene i Norge finner en dessverre på Vestlandet.

• Regionen har deltatt på veiseminarer, trafikksikkerhetskonferanser og NTP-konferanser for å nevne noe.

Næringspolitisk arbeid

• Regionen har også i 2023 lagt ned mye arbeid for å få utbedret transportkorridorene E136 gjennom Romsdalen, E16 Bergen-Gudvangen, E134 Haukelifjell, E39 Bergen-Molde og Rv15 Strynefjellet. I tillegg har vi satt søkelys på viktige kommunale- og fylkeskommunale veier i begge fylkene. Disse veiene er ofte «flaskehalsene» inn til viktige industri- og næringsområder.

• E134 Haukelifjell er en viktig transportkorridor mellom sør/ øst og vest. At Røldalstunnelen falt ut av NTP var det nok få som forutså. Derfor ble det planlagt og gjennomført en konvoi for E134 og Røldalstunnelen. Konvoien for ny E134 Røldalstunnel ble kjørt den 29. april 2023. Dette var et samarbeid mellom NLF region 3, 4 og 5, samt flere andre organisasjoner og næringsliv, både NLF bedrifter og andre. Stor oppslutning til tross for et ganske rufsete vær på Haukelifjell.

• 136 Romsdalen er den viktigste «samferdselsåren» mellom Møre og Romsdal, det sentrale østlandsområdet og nordre del av Vestlandet. Dårlig kurvatur, smale partier og bratte stigninger bidrar til redusert trafikksikkerhet og utfordringer vinterstid. E136 Romsdalen har i tiår vært gjenstand for debatt. Planer er utarbeidet og reguleringer gjennomført, men fortsatt er lite gjort. Nye veier AS har overtatt E136 Romsdalen i sin veiportefølje.

• Rv15 Strynefjellet er en strekning som er viktig for søre Sunnmøre og nordre deler av Vestland. Dette er en strekning som har dårlig veistandard, lave og smale tunneler i tillegg til at den er meget rasutsatt. NLFs krav er at den vedtatte reguleringsplanen for Rv15, med helårsvei til Geiranger, må ferdigstilles, og at prosjektet skal prioriteres med midler i første del av NTP som fremlegges våren 2024.

• Klimaendringer vil resultere i våtere og villere klimatiske forhold fremover. Det har årets vinter gitt oss tydelige signaler om. Ras- og skredfaren vil øke på utsatte veistrekninger. Vestlandet har allerede i dag store utfordringer i forhold til ras og skred. I tillegg er veistandarden på viktige transportkorridorer dårlig. Manglende, eller i beste fall dårlige omkjøringsmuligheter forverrer situasjonen. Økt statlig og fylkeskommunal satsing på ras- og skredsikring er helt nødvendig fremover. Dette blir derfor en av de viktigste oppgavene styrene i region 5 får i 2024. Prosjekter som fremmer liv og helse er viktig.

• Regionen har sammen med NLF sentralt gjennomført målrettet informasjonsarbeid for å informere NLFs medlemmer, næringsliv, politikere med flere om de negative konsekvensene ved AutoPASS for ferje. Gjennom 2020, 2021, 2022 og 2023 har NLFs arbeid bidratt til at Regjering og Storting har innført tiltakspakker for ferje basert på NLFs innspill. Den nasjonale ferjeordningen AutoPASS for ferje har gjennom hele 2023 vært gjenstand for omfattende møtevirksomhet, både med Statens vegvesen, Vegdirektoratet og fylkeskommuner. Feiltaksering av kjøretøy ved manuell billettering, feil lengdemåling i automatiske anlegg, feil ved bombrikker med mer har skapt utfordringer for transportører både administrativt og økonomisk også i 2023.

Næringspolitisk arbeid

• Med innfasing av modulvogntog oppstod en ny og ukjent problemstilling i forhold til ferje. ADR-sikkerhetssoner om bord på ferjene er kun 20 meter lang. For modul- og 24-meters vogntog med ADR stykkgods om bord, ble det kjørenekt om bord på ferjer av hensyn til sikkerhet. Når det åpnes opp for ADR-gods på disse vogntogene, blir utfordringen større. Vi er i dialog med ferjemyndighetene om utfordringen. Flere riksveiferjer har gjennom 2023 fått ombygd sikkerhetssoner, men det gjenstår fortsatt mange. Betalingsviljen til å få dette til er stor, men det har vist seg vanskelig å ta ferjer ut av drift for ombygging. Reserveferjer er det få av.

• I desember 2020 ble deler av 24-meters tømmerveinettet åpnet opp for modul- og 24-meters vogntog. For Vestland og Møre og Romsdal var det med få unntak kun riks- og europaveinettet som ble tilgjengelig for modul- og 24-meters vogntog. I regionen har NLF i 2023 hatt god dialog med næringsliv, kommuner og fylkeskommuner for å gjennomgå aktuelle veistrekninger som vi mener bør åpnes opp for modul- og 24-meters vogntog. I Møre og Romsdal og Vestland er nå de fleste veistrekningene i 24-meters tømmerveisystemet åpnet opp for modul- og 24-meters vogntog. Nå gjenstår arbeidet med kommunene for å få åpnet opp viktige kommunale veistrekninger.

• Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet i regionen er formidabelt, og sterkt økende for hvert år som går. I Vestland er vedlikeholdsetterslepet minst 14 mrd. kroner, i Møre og Romsdal nærmer vedlikeholdsetterslepet seg 20 mrd. kroner. Ras- og skredsikring, oppgradering av tunneler og kaianlegg er ikke medregnet. I tillegg kommer broer som en ikke har oversikt over. Bømlabroen i Vestland, som åpnet for vel 20 år siden, har rustangrep på hovedbærekabler og må oppgraderes for over 100 mill. kroner, ellers vil den bli stengt. Dessverre er dette ikke et enkeltstående tilfelle hva broer angår.

• Fylkesveinettet har fått et lite løft i NTP de senere årene, men det monner så lite. Fylkesveien fungerer ofte som omkjøringsveier for riks- og europaveier når disse er stengt. Regionen har, og vil ha, stort søkelys på viktige fylkesveier.

• Godkjente hvileplasser er et tema det har blitt jobbet med politisk i flere år. NLFs medlemmer trenger samme arbeidsvilkår som andre i samfunnet – veien er deres arbeidsplass og veien er deres «fabrikkgulv». Enkle grep for å bedre situasjonen er å holde rasteplasser åpne hele året, ikke bare i turistsesongen. I tillegg kunne store riggområder som brukes i forbindelse med veiprosjekter blitt omregulert til hvile- og parkeringsområder for tyngre kjøretøy når riggene rives. Her er all den infrastrukturen som trengs på plass, inkludert strøm for lading.

• Vi jobber for en lovendring som tillater varetransport i kollektivfelt/ sambruksfelt.

Andre saker

• I 2023 har vi gjennomført «Venner på veien» på skoler i hele region 5. Dette er et viktig og forebyggende trafikksikkerhetstiltak som skolene og vi i NLF setter stor pris på.

• I forbindelse med kommunevalget i 2023 sendte NLF region 5 ut et spørreskjema til samtlige partier i Vestland og Møre og Romsdal. Hvert parti måtte svare på viktige samferdselsspørsmål. Svarene ble sendt alle NLFs medlemmer i region 5.

• Rekruttering av nye sjåfører er en av de største utfordringene transportnæringen står overfor i tiden fremover. Derfor gjennomførte NLF også i 2023 en landsomfattende rekrutteringsturne sammen med SOTIN der vi besøkte en rekke videregående skoler for å forsøke å motivere ungdommen til å ta utdanning som yrkessjåfør. Nøkkelen til rekrutteringssuksess er å være til stede, og å treffe ungdommene der de er.

• I tillegg er det gjennomført et omfattende rekrutteringsarbeid i samarbeid med NAV, Opplæringskontorer, kjøreskoler og NLF-bedrifter i region 5. I Møre og Romsdal er det gjennomført flere hundrede lynintervju med kandidater som ønsker å bli yrkessjåfør. I Vestland er antall noe lavere, mye grunnet lav ledighet ifølge NAV.

Foto: Magnus Furuset

Region 6 – Trøndelag

Generelt

• NLF fikk ny regionsjef ved Leif Jarle Christensen som startet i april 2023. Det er blitt brukt en del tid på og bli kjent med medlemmer og hva de er opptatt av.

• Region 6 har også i 2023 hatt søkelys på drift og vedlikehold, spesielt vinterdrift.

• Regionen har deltatt i flere møter vedrørende nye kontrakter.

• I det næringspolitiske arbeidet er synliggjøring av transportnæringens betydning for verdiskapningen av det viktigste vi driver med. Omdømmebygging.

• Gjennom året har det vært flere møter med Statens vegvesen, Trøndelag fylkeskommune, samt ulike politiske partier.

• Vi har prøvd å være synlig lokalt i media på viktige saker som døgnhvile/raste plasser, fiskeavrenning, ladeplasser, skilting og vinterdrift.

• Vi har høsten 2023 fått satt fokus på skolebesøk og mange medlemmer har bidratt med å stille lastebil. Vi har besøkt 10 skoler hatt 29 klasser og lært opp 583 elever. Ligger også planer inn i 2024

Næringspolitisk arbeid

• Region 6 har hatt tett kontakt med sentrale politikere i løpet av året, det er blitt fokusert på regionens vegprosjekter og trafikksikkerhet.

• Det har vært flere møter og tett dialog med regionale samferdselspolitikere og ansvarlige veieiere.

• Bylogistikk og sikkerhet mellom myke og harde trafikanter har vært et viktig tema.

• Deltatt på møter og levert høring for konseptutvikling by logistikk.

• Region 6 har arbeidet med Trondheimsvegen og E6 Trondheim–Steinkjer.

• Transportformene må samarbeide, med søkelys på dør-til-dør. Begrense varebiler.

• Region 6 har deltatt i temaer rundt godsknutepunkter Midt-Norge og sjøforbindelse og tog.

• Deltatt i lokale og regionale el-ladeplaner og gassfyllestasjoner.

• Raste- / hvileplasser har blitt jobbet med.

• Vi har hatt flere møter med Universitetet Nord vedrørende endring i opptak for trafikklærer for tungbil.

Andre saker

• Lederutviklingsplan for regionen.

• Samferdselssaker blir ivaretatt gjennom blant annet deltakelsen i Vegforum Trøndelag, Logistikkforeningen og Næringsforeningen i Trondheimsregionen.

• Trafikksikkerhet står sentralt i arbeidet til region 6, og gjennom deltakelsen i Trafikksikkerhetsutvalget Fylke blir næringens interesser fremmet.

• Region 6 deltar i arbeidet med gatebruksplan for Trondheim.

• Region 6 har også et tett samarbeid med NAV om rekruttering og utdanning av yrkessjåfører.

• Høsttur til Røros for medlemmene.

• Besøker opplæringskontorene og skolene med søkelys på sikkerhet men også hva annet NLF arbeider med.

• Arbeidet med rekruttering av sjåfører gikk for fullt også i 2023. Det er avholdt seks AMO-kurs. Fire Trondheim og to på Stjørdal. Det har i mange år vært Wright Trafikk skole som har hatt kontrakten med NAV. Høsten fikk Stjørdal Meråker Trafikkskole jobben. Noe jobb med å etablere nye kontakter er skjedd siste del og vil være noe jobb inn i 2024.

• Amo-kursene kommer i tillegg til de lærlingene våre opplæringskontor følger opp fra skolesystemet. Det er ingen tvil om at dette er et nødvendig tiltak for å sikre etterveksten hos våre medlemsbedrifter. Fortsatt er tilgangen for sjåfører for lav etter behov . Og hvis vi ser på behovet i årene som kommer, vil det være underskudd på sjåfører. Så rekrutteringsarbeider er viktig og noe vi vil fortsette med.

Region 7 Nordland, Troms og Finnmark

2023 var et år preget av høy aktivitet i region 7, med styremøter, regionsmøter, årsmøter, landsmøte, Høsttreff, rekrutteringskampanje, konvoier og transportmesse. Region 7 har fått nytt Forbundsstyremedlem. Rune Holmen overtar stafettpinnen etter Alv Ervik som ble takket av etter en årrekke som medlem og nestleder i Forbundet. Vi benytter anledningen til å takke Alv Ervik for den jobben han har gjort. I NLF Finnmark ble det valgt ny fylkesleder Pål Edvin Joakim Olsen overtok etter Rune Holmen. Vi opplever at aktiviteten i regionen har vært høy, og vi har vært godt synlig i media gjennom hele året.

Kollegahjelpen «utdannet» flere nye medlemmer i regionen. Administrasjonens proaktive arbeid mot fergeselskapenes bemanningssituasjon resulterte i langt færre kanselleringer sommeren 2023. Arbeidet med å få forsterket vinterdriften tar aldri slutt – og vi fortsetter vår kamp for å forbedre fremkommelighet og trafikksikkerhet på våre veier.

Politisk arbeid

Etter kommune-/fylkestingsvalget i 2023 ble det enkelte endringer i de politiske systemer. Dette har medført at regionsapparatet har jobbet med å bli kjent med nye fjes og nye konstellasjoner. Det har i 2023 vært hyppig kontakt mellom Stortingspolitikere og Region 7. Det har vært møter på Stortinget og ute i fylkene. NLF har hatt nær kontakt med Stortingets komité for transport og kommunikasjon, blant annet på reise i Lofoten. Vi gjennomførte politisk debatt med listetoppene til fylkestingsvalget i alle tre fylker , dette for å utfordre våre politikerene på utfordringene i vår næring.

Kompetanseheving

Vi får mye skryt for de kursene som blir gjennomført av NLF, men vi opplever at en rekke av våre medlemmer ikke finner tid eller interesse for å delta.

Det er svært viktig at vi er oppdatert på reglene, enten det gjelder kjøre-/hviletid eller arbeidstid. Vi har også fått mange aha-opplevelser under gjennomføring av kalkylekurs, og det er åpenbart at mange av våre medlemmer ikke greier å skape forståelse for prissettingen hos transportkjøperne. Det er mange i bransjen som har skummelt lavt eller negativt resultat.

Veiprosjekter

Årets gladnyhet var utvilsomt den meldingen, finansminister Vedum og fiskeriminister Skjæran kom med 14. august under pressekonferansen på Megården (Sørfold). De lovet 4 milliarder til oppstart i 2024 på Megården-Mørsvikbotn. Det har i tillegg vært oppstart på Hålogalandsveien og vi har fått signaler på at fremdriften er i henhold til tidsplanen. På slutten av året fikk beboerne i Nord-Troms og Finnmark en tidlig julegave, da en av tunnelene på Kvænangsfjellet ble åpnet – litt før tiden.

Høsttreff

Årets Høsttreff i regionen avvek fra tradisjonen, Høsttreffet i Finnmark som tidligere har vært en stormønstring i fylket måtte avlyses på grunn av dårlig påmelding. Arrangementet var flyttet til tidlig

september – og i ettertid innser vi at dette tidspunktet var vanskelig for våre medlemmer. Høsttreffet i Nordland, som tidligere har vært arrangert i september, ble flyttet til oktober. Om det var endringen av tidspunkt eller andre faktorer som påvirket vet vi ikke, men dette var et av fylkes best besøkte høsttreff. I Troms ble høsttreffet gjennomført på sedvanlig vis. Begge arrangementene var i samarbeid med MEF.

Trafikksikkerhet

Norges Lastebileier-Forbund i region 7 arrangerte en rekke «Venner på veien» også i 2023. Det ble gjennomført flere skolebesøk i samtlige fylker. Vi benytter muligheten til å takke våre medlemmer som velvillig har stilt opp med kjøretøy og sjåfører.

Rekruttering

Bransjens kanskje største utfordring er rekruttering av sjåfører. NLF har sammen med opplæringskontorene til Sotin gjennomført «følg drømmen» i hele landet. Dette har vært godt besøkte arrangement og vi håper vår tilstedeværelse har medført økt interesse for transportfaget.

Virksomhetens art og formål

Formålet til Norges Lastebileier-Forbund er å utvikle den lovlige godstransport på vei på en samfunnsmessig ansvarlig og miljømessig bærekraftig måte, samtidig som utøvernes økonomiske, faglige og sosiale interesser ivaretas. Forbundet har ikke erverv til formål.

Virksomheten drives fra

Virksomheten drives fra foreningens hovedkontor i St. Olavsgate 25 i Oslo samt ved regionskontorene for de ulike fylkesavdelingene sine kontorer med adresse som følger:

Region 1: Fylkesavdeling Østfold og Oslo/Akershus i Mosseveien 60, 1640 Råde

Region 2: Fylkesavdeling Innlandet i Stolvstadveien 1, 2360 Rudshøgda

Region 3: Fylkesavdeling Buskerud, Telemark og Vestfold i Kirkegårdsveien 35, 3600 Kongsberg

Region 4: Fylkesavdeling Rogaland og Agder i Mjåvannsveien 188, 4628 Kristiansand S

Region 5: Fylkesavdeling Hordaland og Sogn og Fjordane i Søre Brurås 3, 5131 Nyborg

Fylkesavdeling Møre og Romsdal i Fannestrandvegen 17, 6415 Molde

Region 6: Fylkesavdeling Trøndelag i Kvenildmyra 5, 7093 Tiller

Region 7 Fylkesavdeling Nordland i Stordalsveien 8, 8011 Bodø

Fylkesavdeling Troms og Finnmark i Lyngsmark 2, 9151 Storslett

Konsern

NLF er etter loven konsern med NLF-Senteret AS som er heleiet datterselskap. Dette er et passivt selskap uten aktivitet, og det vises til note i NLF sitt regnskap.

Redegjørelse for årsregnskapet

Omsetningen i NLF økte fra NOK 74 625 203 i fjor til NOK 82 008 390 i 2023. Årsresultatet ble i 2023 NOK 3 394 015 mot fjoråret NOK 980 188. Det ble gjort avsetninger til øremerkede formål med binding i egenkapitalen i 2022 med NOK 650 000. Det ble i 2023 kostnadsført avsetninger til øremerkede forhold med NOK 922 121.

NLF’s likviditetsbeholdning var NOK 29 007 361 per 31.12.2023. NLF’s evne til egenfinansiering av investeringer er god.

NLF’s kortsiktige gjeld utgjorde pr. 31.12.2023 NOK 16 914 432 mot NOK 15 301 022 i fjor. NLF har ikke langsiktig gjeld. NLF’s finansielle stilling er god, og pr. 31.12.2023 kan kortsiktig gjeld bli nedbetalt ved hjelp av de mest likvide midlene.

Totalkapitalen var ved utgangen av året NOK 65 346 545, sammenlignet med NOK 60 339 120 året før. Egenkapitalandelen pr. 31.12.2023 var 74,1 %, sammenlignet med 74,6 % pr. 31.12.2022.

Fremtidig utvikling

NLF budsjetterer med inntekter som i stor grad er basert på informasjon fra siste år og kunnskap om kommende år. Kostnadene til forbundet blir tilpasset inntektene med et formålstjenlig aktivitetsnivå slik at forbundet oppnår et ønsket overskudd.

Fortsatt drift

I samsvar med regnskapsloven §3-3a bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift er til stede. Forbundet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling.

Resultatdisponering

Styret foreslår følgende disponering av årsresultatet i Norges Lastebileier-Forbund:

Overført annen egenkapital NOK 3 394 015

Totalt disponert NOK 3 394 015

Arbeidsmiljø

Arbeidsmiljøet anses som tilfredsstillende. Totalt sykefravær for 2023 utgjorde 1,52 prosent. Det ble ikke rapportert om skader eller ulykker på arbeidsplassen.

Likestilling og diskriminering

Ved ansettelser legges det vekt på at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling grunnet kjønn. Ved årets slutt var fordelingen blant de ansatte 6 kvinner og 22 menn.

Ytre miljø

Virksomhetens arbeid medfører ikke forurensning eller utslipp som er skadelig for det ytre miljø.

Forsikring for styrets medlemmer og daglig leder

Det er tegnet forsikring i IF for styrets medlemmer og daglig leder for deres mulige ansvar overfor foretaket.

Redegjørelse etter åpenhetsloven

Redegjørelsen er publisert på vår nettside lastebil.no

Tore Velten styrets leder

Inge Råheim styremedlem

Hilde Astrid Rusten Natedal styremedlem

Oslo 29. februar 2024

Anders Krog styrets nestleder

Øyvind Lilleby styremedlem

Rune Holmen styremedlem

Kjell Helge Haugland styremedlem

Bjørn Ivar Gunhildgard styremedlem

Knut Gravråk administrerende direktør

Resultatregnskap

Balanse

Eiendeler

Anleggsmidler

Immaterielle eiendeler

Varige driftsmidler

Finansielle anleggsmidler

Omløpsmidler

Investeringer

Balanse

Egenkapital og gjeld

Egenkapital

Innskutt egenkapital

Opptjent egenkapital

Gjeld

Avsetning for forpliktelser

Annen langsiktig gjeld

Kortsiktig gjeld

Oslo, 31.12.2023/ 29.02.2024

Styret for NORGES LASTEBILEIER-FORBUND

Tore Velten styrets leder

Inge Råheim styremedlem

Hilde Astrid Rusten Natedal styremedlem

Anders Krog styrets nestleder

Øyvind Lilleby styremedlem

Rune Holmen styremedlem

Kjell Helge Haugland styremedlem

Bjørn Ivar Gunhildgard styremedlem

Knut Gravråk administrerende direktør

Noter

Note 1 – Regnskapsprinsipper

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk i Norge.

Vurderinger og klassifisering av eiendeler og gjeld

Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn.

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til gjenvinnbart beløp dersom dette er lavere enn bokført verdi, og verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig.

Aksjer og andeler i tilknyttet selskap og datterselskap

Investeringer i datterselskaper vurderes etter kostmetoden. Investeringene blir nedskrevet til virkelig verdi dersom verdifallet ikke er forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Andre anleggsaksjer og investeringer i andre selskaper hvor forbundet ikke har betydelig innflytelse, er vurdert etter kostmetoden. Mottatt utbytte fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt.

Aksjer og andre verdipapirer (omløpsaksjer)

Markedsbaserte finansielle omløpsmidler, vurderes til virkelig verdi på balansedagen. Andre verdipapirer (omløpsmidler) vurderes til det laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen.

Inntekter

Medlemsinntekter inntektsføres i det regnskapsår medlemskapet gjelder. Inntekter fra operasjonelle aktiviteter resultatføres på opptjeningstidspunktet. Inntektene regnskapsføres med verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet.

Varer

Varer er vurdert til det laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og netto salgsverdi. Varelageret består av varer fra NLF-butikken.

Fordringer

Kundefordringer og andre oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene.

Pensjoner

Forbundet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon.

Etablert ordning oppfyller kravene i denne lov. Forsikrede pensjonsforpliktelser knyttet til ytelsesordninger balanseføres ikke. Alle innbetalinger til forsikringsselskapet, også innbetalinger til pensjonspremiefond, kostnadsføres.

Skatter

Forbundets virksomhet anses ikke skattepliktig, med unntak av inntekter ved utleie av fast eiendom og renter på fordring datterselskap.

Noter

Note 2 – Spesifikasjon av inntekter

Salgsinntekter egne aktiviteter inkl annonsesalg

Note 3 – Lønnskostnader / Antall ansatte / Godtgjørelser / Pensjoner mm

Godtgjørelser (i kroner)

Det er ikke avtalt særskilt vederlag ved opphør av verv som leder av styret.

Revisor

Revisjonshonorar for året utgjør kr 235 000 (eksklusiv merverdiavgift).

Obligatorisk tjenestepensjon

Forbundet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon og har etablert slik ordning.

Noter

Note 4 – Varige driftsmidler

IT-prosjekt i 2023 gjelder utvikling av NLF-appen og utvikling av nye nettsider.

Utover egne driftsmidler er det leid/leaset biler og noe kontorutstyr i året, kostnadsført leie utgjør kr 1 286 552.

Note 5 - Spesifikasjon av annen driftskostnad

Noter

Note 6 – Investeringer i aksjer og andre finansielle instrumenter

Selskapets Antall/ Anskaff- Bokført Avkastning aksje- eierandel elses- verdi 2023 kapital kostn. 31.12.23

Fordring på NLF-SENTERET AS forfaller mer enn ett år etter regnskapsåret og utgjør kr 1 967 313 pr 31.12.2023 mot kr 1 856 244 pr 31.12.22, renter er beregnet med kr 111 070. Der er ingen andre mellomværende eller transaksjoner mellom partene.

Utkast til årsregnskap for NLF-SENTERET AS for 2023 viser et overskudd på kr 854 856 mot overskudd kr 1 470 024 for fjoråret, bokført egenkapital utgjør kr 3 204 164 pr 31.12.23.

NLF-Senteret AS har i 2023 solgt sin eierandel på 11,74% i TK Gruppen AS med en gevinst på kr 995 000, utestående fordringer utgjør kr 3 672 147 og gjelder i all hovedsak fordring på oppgjør salg aksjer. Det er ingen vesentlig aktivitet utover dette.

Dette regnskapet er så oversiktlig at det anses i samsvar med god regnskapsskikk å kun innta opplysninger i noter, konsernregnskap er ikke utarbeidet for 2023.

Aksjene i Storebrand ASA ordinære er bokført til verdi pr 31.12.23.

Note 7 – Skatter

Årets skattekostnad fremkommer slik:

Noter

Note 8 – Egenkapital

Årsoverskuddet disponeres ved at det settes av kr 2 797 127 til nye formål, resterende overføres til forbundets frie kapital. Ved fastsettelse av bindinger i egenkapitalen vil dette fremkomme i egenkapitalnoten som en avsetning i det året tiltaket besluttes. Det året kostnaden tas vil dette fremkomme som en kostnad i resultatregnskapet og som en reduksjon i egenkapital med bindinger.

Oversikten nedenfor viser aktive bindinger med det år de ble fastsatt, opprinneling beløp og restbeløp 31.12.2023.

Organisasjonen TS-forum ble oppløst ved utgangen av 2023 og foreningens arbeid videreføres som en faggruppe i NLF med navnet NLF Lederforum med eget styre og eget regnskap. Balansepostene til foreningen er innarbeidet i regnskapet til NLF pr 31.12.23 og den tilførte egenkapitalen er bokført under andre driftsinntekter med kr 2 297 127, og presenteres under bindinger i NLF’s egenkapital.

Noter

Note 9 – Bundne midler

Note 10 – Kundefordringer

Kundefordringer er vurdert til pålydende, nedskrevet for forventet tap på fordringer. Det er bokført konstatert tap på kundefordringer med kr 420 160 i året.

inntekter

Note 11 - Langsiktig gjeld/pantstillelser

Gjeld som forfaller til betaling mer enn fem år etter regnskapsårets slutt: Forbundet har ikke slik gjeld.

Balanseført gjeld som er sikret ved pant mv:

Gjeld til kredittinstitusjoner sikret med pant utgjør pr 31.12.23 kr 0. Innvilget kassakreditt pr 31.12.23 er ikke benyttet.

Balanseført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet for pantesikret gjeld: Som sikkerhet for gjeld er det tinglyst pant i fordringer, bokført verdi pr 31.12.23 utgjør kr 27 832 419. Det er videre stilt garanti overfor huseier i forbindelse med ett av leieforholdene til fylkesavdelingene.

Noter

Note 12 – Andre avsetninger/periodiseringer

Det er avsatt kostnad på kr 3 652 166 i andel provisjon til fylkeslagene vedrørende inntekter i 2023. Provisjonsinntektene periodiseres til perioden de er opptjent.

I samarbeid med Nova Spektrum AS tidligere Norges Varemesse arrangeres transportmesse normalt hvert 3. år, messen ble arrangert i 2023 etter flere års opphold. Inntektene har tidligere vært fordelt over hvert av de tre årene i perioden mellom messene, dette prinsippet er endret fra og med 2023 slik at hele inntekten regnskapsføres i arrangementsåret.

Opplysnings- og utviklingsmidler som er tildelt, men ikke benyttet pr 31.12. balanseføres som gjeld. Forskutterte kostnader til formålet balanseføres og avregnes mot tilskudd som utbetales året etter.

Mottatt ikke benyttet tilskudd til prosjektet Venner på veien bokføres som gjeld, pr 31.12.23 er det et overforbruk til formålet som er balanseført ut fra at det forventes tilskudd for 2024 som dekker dette.