Orientering om kurset

Hensikt

Hensikten med kurs i idrettsskade er å øke førstehjelpskompetansen på noen av de vanligste akutte idrettsskadene vi kan møte i hjelpekorpssammenheng, utover kompetanse fra kurs i kvalifisert førstehjelp.

Kurset er for hjelpekorpsere som ønsker å øke egen kompetanse om idrettsskader. Kurset omhandler noen av de vanligste akutte idrettsskadene vi kan møte på i hjelpekorpssammenheng, fra mindre alvorlige skader, som forstuing og muskelstrekk, til mer alvorlige skader, som hodeskader, fallskader og bevisstløse pasienter. Kurset omfatter førstehjelp i de første timene etter en akutt skade. Dette danner grunnlaget for valg av behandlingsprinsipper. Kursets tilnærming baserer seg på symptomer og tegn. Hensikten med dette er å styrke deltakernes forutsetninger for å gjøre selvstendige vurderinger innen førstehjelp. Som hjelpekorpsere skal vi ikke stille diagnoser, og pasientene som behandles bør oppfordres til å oppsøke lege for ytterlige vurdering. Forebygging og rehabilitering etter skade, deriblant støttebandasje og taping, er ikke berørt i dette kurset.

Hovedmål (læringsmål)

Etter gjennomført kurs skal deltakerne • ha utvidet forståelse for kroppens fysiologi og anatomi, og hvordan dette påvirker utøvelse av førstehjelp ved akutte idrettsskader • kunne anvende tilegnet kunnskap til å utøve korrekt førstehjelp ved de vanligste akutte idrettsskadene vi kan møte i hjelpekorpssammenheng • ha kunnskap om forberedelse, gjennomføring og etterarbeid ved sanitetsvakter, samt om samhandling med eventuelle samarbeidspartnere • være gode rollemodeller og førstehjelpere i organisasjonen.

Litteratur

Viktigste litteratur brukt i kurset: • Bahr, R., McCrory, P., LaPrade, R. F., Meeuwisse, W., & Engebretsen, L., «Idrettsskader – diagnostikk og behandling», Bergen: Fagbokforlaget (2014) (heretter kalt «Idrettsskade») • Legevakthåndboken, tilgjengelig via www.lvh.no. • Norsk Førstehjelpsråd, Førstehjelp, Oslo: Gyldendal • Norsk Helseinformatikk (NHI.no) • Senter for idrettsskadeforskning, Prosjekt Skadefri, tilgjengelig via www.skadefri.no • Sports-health.com, tilgjengelig via www.sports-health.com • Store medisinske leksikon, sml.snl.no • Store norske leksikon, snl.no.

Gruppeprosess

Om å arbeide i gruppe Erfaringslæring som metode Bruk av erfaringslære som metode for evaluering og tilbakemelding under kurset.

Etter endt opplæring skal du • ha blitt kjent med veileder(e) og andre i gruppen • kunne bidra i gruppeprosess, og forstå hensikten med anvendelse av erfaringslære som metode for evaluering og tilbakemelding.

Om å arbeide i gruppe

Veilederne tar for seg hver sin gruppe og beskriver hvordan gruppen skal jobbe gjennom kurset samt informere om hvilken rolle veilederne selv har. Legg vekt på at det er deltakerne som er viktigste kilde for tilbakemelding til hverandre. Bli enig med deltakerne i gruppen om hvordan de vil jobbe sammen gjennom kurset. Gruppen lager regler som alle i gruppen gjør seg kjent med. Drøft med gruppen om hvordan tilbakemeldinger fra veileder om spesielle forbedringsområder skal foregå. Informer om at veileder vil følge opp hver enkelt deltaker for å oppnå så god individuell utvikling som mulig, samtidig som man har fokus på at gruppen skal bidra til felles utvikling. Det er viktig at deltakerne i gruppen føler seg trygge på hverandre. Et trygt læringsmiljø er en forutsetning for god læring!

Erfaringslæring som metode

Erfaringslæring er en kontinuerlig prosess hvor en lærer ved erfaring. Tidligere erfaringer og kunnskaper brukes til å tilegne seg nye. Den søker en helhetsforståelse, bygger på praktiske eksempler og øvelser som høstes gjennom personlig erfaring og læring. Dette forutsetter aktiv deltakelse og dialog mellom mennesker. Det er derfor viktig at deltakerne blir godt kjent med og trygge på hverandre.

Her vises erfaringslæring som et flytskjema for å illustrere at dette er prosessen i hver øvelse. Lærdom fra forrige øvelse tas med videre i neste øvelse osv.

Læring ved erfaring omhandler både tanker, handlinger og følelser. Problemstillinger vurderes, løses, utprøves og avsluttes med refleksjon over hva som er gjort og erfart. I dette ligger en bedømming av egen innsats.

Erfaringslæring på kurset

Erfaringslæring brukes som metode for tilbakemelding etter alle postene i ringløypene, og deltakerne må ha med notatblokk og skrivesaker. Deltakerne skal jobbe mest mulig selvstendig, uten tilbakemelding fra veileder underveis i øvelsen. Dersom øvelsene får en utvikling hvor målet med øvelsen ikke nås, vurderer veileder om det skal brytes av og gjøres en gang til dersom det er tidsmessig mulig og hensiktsmessig.

Deltakerne deler erfaringene sine etter tur før veileder oppsummerer øvingsmål. Det anbefales at alle etter innsatstiden skriver alle for seg selv i ca. 1 minutt: • hva du mener du gjorde bra/riktig, og hva det førte til/hvorfor det var bra, og • hva du ville gjort annerledes/forbedring og hvorfor, som jobbes med neste post.