2.3 Underarm, hånd og finger

Anatomi Fysiologi Om skader i underarm, hånd og finger Noen vanlige skader Tegn og symptomer på skader i underarm, hånd og finger Førstehjelpstiltak.

Etter endt opplæring skal du • ha kunnskap om skade på skjelett, leddbånd og muskulatur i underarm, hånd og finger • gjenkjenne tegn og symptomer på luksasjon og brudd i underarm, hånd og finger • gjenkjenne tegn og symptomer på bløtdelsskade i underarm, hånd og finger • vurdere alvorlighetsgrad av skade i underarm, hånd og finger • utføre enkel undersøkelse av underarm, hånd og finger • yte førstehjelp ved muskel- og skjelettskade i underarm, hånd og finger.

Anatomi

Aktuelle strukturer: • Ytre ende av spoleben og albueben • Håndrotsknokler, 8 stk. • Mellomhåndknokler • Fingerknokler • Muskler • Nerver

Oversikt nerveinnervasjon hånd

Håndens anatomi kan deles inn i håndledd, håndrot, mellomhånd og fingre. Fingrene nummereres fra «1» (tommel) til «5» (lillefinger). Det er åtte håndrotsknokler som ligger i to rekker. Ytre ende av spolebenet lager flere uekte ledd mot nederste rekke av håndrotsknoklene, dette utgjør håndleddet. Ytre ende av albuebenet er adskilt fra håndleddet med en bruskskive, og er således ikke en egentlig del av leddet. Mellomhåndsknoklene er rørknokler. Fingrene består av tre knokler, med unntak av tommelen som har to.

Fysiologi

Funksjonelt sett er håndleddet et eggledd. Fingre er kuleledd, men sideligamenter gjør at de fungerer som hengselledd. De fleste muskler som beveges i fingre og håndledd har utspring ved albuen, ligger i underarmen, med sener som festes fingre og hånd. Tommelen har egne muskler.

Om skader i underarm, hånd og finger

Skader i hånden utgjør 20-25 % av alle skader som behandles på legevakt. God funksjon i håndleddet er viktig for funksjon i hverdagen, og det er derfor viktig at disse skadene får god behandling. Stivt håndledd som følge av skader i hånden vurderes til ca. 15 % invaliditet, til sammenligning er et røket/skadet korsbånd ”bare” 5 %. Det kan ofte være vanskelig å skille mellom forstuinger og brudd/leddbåndskader.

Årsaker: • Fall på strak arm • Fall, tar seg for med hånden • Vridninger • Støt og slag mot finger og hånd • Hekting av finger • Finger i klem

Noen vanlige skader vi kan møte: • Håndleddsbrudd • Båtbensbrudd • Fingerbrudd • Fingerluksasjon (ute av ledd) • Droppfinger • Forstuinger

Brudd i håndleddet

Håndleddsbrudd:

Her snakker man om brudd som sitter i ytterste del av underarmsben. Tegn og symptomer på brudd eller luksasjon i håndledd, utenom usikre bruddtegn, kan være: • Feilstilling, noen ganger gaffelliknende utseende på hånden. Dette regnes som et sikkert bruddtegn • Endring i akseretning/feilstilling • Kan kjenne en ”skarp kant” Båtben i hånd (scafoideum)

Båtbensbrudd:

Dette er en skade som er viktig å fange opp da manglende behandling med gips kan gi varige plager med manglende tilheling av benet og nedsatt funksjon i håndleddet. Skaden neglisjeres ofte på grunn av moderate symptomer.

Tegn og symptomer, utenom usikre bruddtegn, kan være: • Nedsatt kraft i tommel • Søkk eller ømt ved trykk i ”snusdåsen”, området distalt for enden på spolebenet og tommel.

Fingerbrudd:

Brudd i båtben

Fingerluksasjon (ute av ledd):

Det hender at pasientene drar fingeren på plass selv. Da anbefales det fortsatt kontroll hos lege for å se at det ikke er tilkommet skade av leddbånd, muskler eller ben i prosessen.

Tegn og symptomer, utenom usikre bruddtegn, kan være: • Smerter omkring leddet • Trappetrinnform på leddet • Nedsatt funksjon av leddet • Ofte lokal hevelse

Droppfinger:

Når senen som retter ut ytterste fingerledd rives av, kalles det ”droppfinger”. Oppstår vanligvis hvis ball treffer finger. Tegn og symptomer, utenom usikre bruddtegn, kan være: • Manglende evne til å rette ut/strekke det ytterste fingerleddet • Fingertuppen henger nedover

Tegn og symptomer på skade • Sikre bruddtegn • Usikre bruddtegn • Pasienten holder ofte hånden inntil seg for å ”beskytte” • Smerter når leddflatene trykkes sammen (”dytter” fingeren sammen) Førstehjelpstiltak

Fjerne ringer, om mulig Kompresjon kan gjøres ved at pasienten griper rundt noe, f. eks en bandasje, og så kompresjonsbandasje rundt hånden. Det anbefales smal bandasje Kompresjon på finger kan gjøres med langelastisk tape, eller smale remser av kompresjonsbandasje Transport til lege/sykehus Varsle AMK eller legevakt Finne en behagelig stilling Stabilisere, støtte opp med trekanttørkle e.l. Undersøkelse og PRICE

Tips til stabilisering:

Man kan stabilisere en skadd arm eller hånd med fatle. Hvis man ikke har trekanttørkle tilgjengelig, kan man rulle opp bunnen på skjorta (se s. 151 i førstehjelpsboka). Ved stabilisering av skadd finger kan man teipe skadd finger til fingeren ved siden av.

Det bør tilstrebes å ha tommel, pekefinger og langfinger (eventuelt tommel og pekefinger) frie, da disse er viktige i gripefunksjonen.

Undersøkelse av underarm, håndledd og finger:

Observasjon: skademekanikk og pasientens allmenntilstand.

Pasientundersøkelse: Gjør først en primærundersøkelse, vurder behov for sekundærundersøkelse. Utfør anamnese (detaljer om skademekanisme, faste medisiner, tidligere skader, sykdommer osv.)

Inspeksjon: Se etter sikre bruddtegn og hevelse, vurder sidelikhet. Se etter feilstilling i håndledd (gaffel). Ved finger ute av ledd kan man se trappetrinn.

Distalundersøkelse: nevrovaskulær status nedenfor skadestedet. Sammenlikne med motsatt side. • Sirkulasjon (kapillærfylning og puls) • Nevrologi – Motorikk og sensibilitet (prikking i fingre/endret sensibilitet kan bety nerveskade).

Funksjonstesting: ved usikre bruddtegn: Be pasienten gjøre følgende bevegelser med armene: • Bøy og strekk i håndledd • Sprike og samle fingrene • Rotasjon i underarmen – Vri håndflaten opp mot taket og ned mot bakken • Knytt og åpne hånden.

Palpasjon Undersøk om pasienten har smertefulle områder i underarm, hånd og finger (underarm, håndledd, håndrot, fingre, snusdåsen).

Sterke smerter eller andre økte usikre bruddtegn, nytilkommet sideulikhet, redusert bevegelse, eller unormal nevrovaskulær status tyder på skade som bør ses av lege.