4.2 Nakke og rygg

Introduksjon til øvelse 3.

Anatomi Fysiologi Om skader i nakke og rygg Forflytning av pasienter Førstehjelpstiltak.

Fra KFØR skal deltakerne ha grunnleggende kunnskap om symptomer på skader i nakke og rygg, kjenne til skademekanikk samt stabiliseringsprinsipper for nakke og rygg.

Etter endt opplæring skal du • ha kunnskap om ulike skader i nakke og rygg • kunne gi førstehjelp til pasienter med skader i nakke og rygg • forstå bakgrunnen for stabiliseringsprinsipper av nakke og rygg • ha kunnskap om forflytningsteknikk.

Anatomi

Aktuelle strukturer: • Ryggvirvlene • Sentralnervesystemet • Det perifere nervesystemet

Ryggsøylen består av 7 nakkevirvler, 12 brystvirvler, 5 lendevirvler, 5-6 sammenvokste korsbensvirvler samt 4-5 sammenvokste halebensvirvler. Måten virvlene er utformet, har betydning for funksjon, stabilitet og bevegelighet. For eksempel er nakkevirvlene formet i en bue opp mot halsen for å tåle fjæring. Virvlene i korsryggen er store, slik at de tåler mye vekt.

Gjennom virvlene er et hull til ryggmargen. Den er en ca. 50 cm. lang fingertykk streng, omgitt av tre hinner, som resten av sentralnervesystemet (hjernen). Den strekker seg fra bakhodet og ned til korsryggen og sender signaler til hjernen.

Mellom nakkevirvlene går det ut parvise nerver fra sentralnervesystemet. Nervene forgrener seg i stadig mindre nerver, som gjør at de når ut til hele kroppen. Disse utgjør «det perifere nervesystem». Noen nerver fører impulser inn til sentralnervesystemet (sensibilitet), mens andre nerver fører impulser ut fra sentralnervesystemet (motorikk). En nerve har ett område den forsyner, kalt dermatom.

Fysiologi

Hals og nakke har mange små muskler i dype og overflatiske lag. Av store muskler finnes trapezius (kappemuskelen), som brer seg mellom skuldrene og nedover ryggen. Muskelen løfter skuldrene, og stabiliserer hals og hode. Under denne går latissimus dorsi (den brede ryggmuskelen) som beveger skulderen. I dyp muskulatur på hver side av ryggraden finner vi de «egentlige» ryggmusklene som holder ryggen oppreist og stabiliserer ryggen. Eksempler er multifidus og erector spinae, den store ryggstrekkeren. I tillegg til leddbånd, forbinder ryggstrekkerne virvlene med hverandre og med ribben og hodet.

Halsmuskler hindrer at hodet faller bakover. En av halsmusklene er den skrå halsmuskelen, kalt sternocleidomatoideus, og gjør at nakken roteres. Navnet kommer av at den går mellom sternum (brystben), clavikula (krageben) og et punkt på kraniet, kalt mastoid.

Om skader

50% av befolkningen angir nakkesmerter årlig. Idrettsaktivitet er imidlertid fjerde vanligste årsak til brudd i ryggraden, og nest vanligste årsak til ryggmargsskader (etter trafikkulykker). Alvorlige ryggskader kan skje i idretter der man utsettes for fall, hopp og støt mot nakke og rygg, deriblant slalåm, snøbrett, ridning, stuping og motorcross.

Årsaker: • Fall • Støt/kompresjon av ryggrad • Rotasjon i rygg

Noen vanlige skader vi kan møte: • Mindre alvorlige skader: Muskelskader (støt eller strekk) • Alvorlige skader; Ryggmargsskade, brudd i ryggsøylen

Mindre alvorlige skader:

Muskelskader (strekk/støt) er mindre alvorlige skader i nakke og rygg, ofte med smerter kun på én side av nakke eller rygg ved bevegelse.

Alvorlige skader:

Konsekvensene ved ryggmargsskade kan bli betydelige, da det er uklart om nerveskadene er gjenopprettelige. Alvorlige ryggskader med nerveskade omfatter brudd eller ryggmargsskade.

Ved alvorlige skader i nakke og rygg er forsiktig behandling viktig. Det haster ikke så lenge livsviktige funksjoner (ABC) er intakt og under kontroll. Nakke-/ryggskader er som regel under bokstav «D» i pasientundersøkelsen, unntatt skader høyt i nakken som kan føre til at: • Nerver som er viktig for pustefunksjon kan skades. • Blodkar i kroppen mister hviletonus. Blodkarene i kroppen blir større pga. manglende nervestimulering. Det gir blodtrykksfall og sirkulasjonsproblemer. Disse pasientene skiller seg fra ”vanlig” sirkulasjonssvikt ved at de ikke nødvendigvis blir bleke, kalde og klamme.

Differensialdiagnoser (alternative forklaringer på symptomer og tegn):

Symptomer og tegn forenelig med skader i nakke og rygg kan også være tegn og symptomer på andre skader og sykdommer. Selv om utløsende skade kan skje på idrettsarenaen, kan stress, feilbelastning over tid og personlige problemer være medvirkende årsaker. Stivhet i nakken kan også være tegn på blødning i hodet eller hjernehinnebetennelse.

Behandling og forflytning av pasienter

For å unngå forverring av skade i nakke og rygg må pasienten flyttes riktig ved mistanke om skade i nakke og rygg. Det er viktig å undersøke og revurdere hyppig, da mange pasienter med skade ikke har nevrologiske utfall ved første undersøkelse. I utgangspunktet ønskes minst mulig forflytning av pasienter med mistenkt alvorlig skade i nakke og rygg, men dersom pasienten skal forflyttes anbefales følgende stabiliseringsprinsipper: • Stabilisering av hodet, ikke korrigere stillingen til en pasient som er bevisst (spenning i nakken være beskyttelse mot ryggmargsskade) • Rolige jevne bevegelser • Ingen vridninger eller rotasjon • Ønsker heller drag i ryggsøylen enn komprimering av nakke og rygg for å unngå sammenklemming av ryggsøylen.

Immobilseringsutstyr: • Nakkekrage: En krage i seg selv gir ikke tilstrekkelig stabilisering, men begrenser bevegelser av nakken. Det finnes imidlertid ikke studier som entydig viser at det har effekt, og det er derfor anbefalt manuell stabilisering. • Backboard: brukes til kortvarig forflytning (maks liggetid på brettet er 15 min.) • Vakuummadrass anbefales • Lokalt korps må gi tilleggsopplæring til førstehjelpere for aktuelt utstyr som brukes

Forflytningsteknikk

Den som er nærmest hodet tar ansvar for hode og nakke og «leder» gjennomføringen av løftet, forteller at man løfter på «3» samt presenterer planen for løftet før man spør om lagsmedlemmene er klare. Videre er det anbefalt at man ikke svarer på spørsmålet om man er klar hvis man er klar til løft. Da hører man evt. den som sier «nei». Det er viktig å tenke på egensikkerhet relatert til løfteteknikk (ergonomi – rett rygg, bruk bena og store muskelgrupper, armene og pasienten tett inntil kroppen, lave skuldre).

I dette kurset er følgende forflytningsteknikker inkludert: • Log roll (bilde): tar tid, men får undersøkt ryggsøyle • Klesløft: raskt, men ikke så skånsomt som log roll

Valg av forflytningsteknikk avhenger av blant annet: • Omfanget av skaden eller sykdommen • Tilgjengelige transportmidler • Tilgjengelig mannskap • Terreng • Temperatur • Tid • Lysforhold

Førstehjelpstiltak

Sørg for frie luftveier Fjerne hjelm – for å ha kontroll på luftveiene Psykososial førstehjelp Ispose for smertelindring Forebygge hypotermi Bevisstløse pasienter i sideleie Forflytte pasient så lite som mulig Tidlig nevrologisk undersøkelse (motorikk og sensibilitet i armene og bena) Revurdere pasientens tilstand og nevrologiske utfall Varsle, lav terskel for å anbefale legetilsyn