1.4 Skjelettskader

Hva er bruddskader? Sikre bruddtegn Usikre bruddtegn Bruddbehandling Litt om puls Krav til spjelk Reponering.

Etter endt opplæring skal du • ha forståelse for skademekanismer som kan gi brudd • kunne identifisere sikre og usikre bruddtegn • kunne iverksette førstehjelpstiltak ved de mest vanlige bruddskadene • kunne måle puls på hånd og fot • vite at sikre bruddtegn er kontraindikasjon for kompresjon.

Hva er bruddskader?

Bruddskader i skjelettet skjer når benstrukturen utsettes for større krefter enn den kan tåle. De lange rørknoklene i kroppen (i armer og ben) tåler mye kraft i lengderetning. Slik belastning er kroppen vant med, som støt gjennom underekstremiteten ved løping. Krefter fra en uvant retning for kroppen vil lettere kunne gi brudd, selv om man snakker om samme kraftmengde, for eksempel spark midt på leggen. Det er viktig å følge med på idrettsaktiviteten som foregår, så vi kan forstå hvilke krefter pasienter utsettes for og dermed lettere forstå hvilke skader det er sannsynlig at de har.

Når man undersøker pasienter hvor det kan være brudd, er det viktig å undersøke ytterligere. Benet brekker på svakeste punkt, dette kan være et stykke unna der man har blitt utsatt for en ytre kraft. Et eksempel på dette er overtråkk med betydelig hevelse over ankel hvor det kan foreligge brudd oppe ved kneet, siden dette kan være svakeste punkt for skinnebenet.

Sikre bruddtegn

Ved sikre bruddtegn behandles skaden som brudd inntil det motsatte er bevist • Feilstillinger • Bevegelse i unaturlig retning i eller over bruddstedet • Forkorting av arm/ben • Åpne brudd med synlig benpiper • Gnisselyd ved bruddstedet

Usikre bruddtegn

Usikre bruddtegn trenger ikke være brudd • Smerte • Hevelse • Nedsatt funksjon • Misfarging av hud

Bruddtyper

Varme (økt temperatur) på og rundt skadestedet

Ved usikre bruddtegn vet vi ikke hvilken type skade vi har med å gjøre. Disse pasientene kan behandles med PRICE om smertene tillater det (jf. tema PRICE-prinsippet). Dersom det foreligger et ukomplisert brudd kan PRICE-behandling bidra til å begrense betydelig hevelse, og dermed bidra til at pasienten får mindre ubehag den første tiden mens bruddet gror.

Bruddbehandling

Etter undersøkelse av nevrovaskulær status, utføres følgende tiltak ved sikre bruddtegn, og usikre bruddtegn hvor smertene ikke tillater kompresjon: • Sjekke sirkulasjon og sensibilitet distalt/nedenfor skadestedet (puls, kapillærfylning, sensibilitet). Dette er for å rapportere funn videre, og for revurdering • Stabilisering • Ved åpne brudd dekkes såret av sterile kompresser • Spjelk • Revurdere nevrovaskulær status.

Tips til stabilisering:

Man kan stabilisere en skadd arm eller hånd med fatle. Hvis man ikke har trekanttørkle tilgjengelig kan man rulle opp bunnen på skjorta (se s. 151 i førstehjelpsboka). Ved stabilisering av skadd finger kan man teipe skadd finger til fingeren ved siden av.

Det bør tilstrebes å ha tommel, pekefinger og langfinger (eventuelt tommel og pekefinger) frie, da disse er viktige i gripefunksjonen.

Krav til spjelk Det finnes mange ulike typer spjelk, både ferdigproduserte og improviserte. Poenget er å stabilisere ved å hindre bevegelse rundt bruddstedet, og derfor må både leddet over og under immobiliseres. Følgende er krav til en hensiktsmessig spjelk: • Lang nok til å stive av ovenfor og nedenfor bruddstedet • Ikke hindre blodsirkulasjon • Ikke lede kulde • Stiv nok • Ikke for tung.

Reponering

Som en hovedregel skal vi aldri reponere (sette tilbake i normal stilling) et brudd som står i feil vinkel. Dersom mulig støtter man armen/foten i den stillingen den finnes i. Unntaket her kan være ankelbrudd med uttalt feilstilling. Man bør uansett kontakte AMK før man vurderer et forsøk på grovreponering.

Litt om puls

Når hjertet trekker seg sammen, forplantes svingninger (trykkstigning og sammentrekning) gjennom blodet i pulsårene. I arterier som ligger rett under huden kan disse svingningene føles som pulsslag. Det er hensiktsmessig å bruke spissen av peke- og langfinger, eventuelt også ringfinger, uten å trykke for hardt. Hvis man trykker for hardt, kan klem på blodårene vanskeliggjøre å kjenne puls. I tillegg til å kjenne puls i lyske og hals, kan man kjenne puls:

På tommelfingersiden på håndleddet mellom bøyemusklene (lateralt ved fleksorene). Navn: Arteria radialis. På innsiden på baksiden i knehasen (medialt for midtlinjen). Navn: Arteria poplitea. På fotryggen, på lilletåsiden for strekkesenen til stortåa (lateralt for ekstensoren). Navn: arteria dorsalis pedis.

Bak og nedenfor ankelknoken på innsiden (posteriorinferior for mediale malleol). Navn: arteria tibialis posterior.

Egne notater:

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––