1.1 Ledd og bevegelse (75

1.1 Ledd og bevegelse

Varighet

75 minutter fordelt slik: • 45 minutter til teori og demonstrasjon • 30 minutter praktisk oppgave. • Eventuelt 15 minutter tillegg for demonstrasjon av ben fra dyr (totalt 90 min.)

Mål

Etter endt opplæring skal deltakerne • kjenne til kroppens generelle oppbygning • kjenne til kroppens ulike strukturer, deres funksjon.

Undervisningsform

• Klasseromsundervisning.

Kursinnhold

• Ulike strukturers funksjon • Bevegelse • Tilhelingstid.

Ulike strukturers funksjon

For å forstå hvordan en skade oppstår, er det viktig å øke forståelse for ulike strukturers funksjon i kroppen. Se tegning av muskler/skjelett samt ordliste bakerst med forklaring av ulike begreper og terminologi (latin)

Skjelettet består av knokler, som igjen består av benvev og benmarg. Knokler i skjelettet holdes sammen av leddbånd og bindevev. Noen steder i kroppen er det brusk som binder knoklene sammen. En måte å dele inn kroppen på er som overekstremitet og underekstremitet. Da kan man se flere likheter på hvordan skjelettet er bygd opp. Vekten varierer fra ca. 6-7 kg. hos kvinner til ca. 10 kg. hos menn.

Skjelettet har flere viktige funksjoner: • Virker som støtte for bløtdeler, f.eks. muskulatur • Beskytter vitale organer som hjertet, lungene og hjernen • Utgjør kroppens viktigste kalsium-/kalkreservoar • Rommer den bloddannende benmargen • Danner vektstenger som musklene kan virke på.

Enden av lårben med gul og rød benmarg

Knoklene i kroppen kan deles inn i fire hovedkategorier: • Rørknokler har et langt rørformet skaft (diafysen) og to bredere ender (epifysene). Skaftet består av et hulrom som er dekket av kompakt benvev. Hos barn og unge består dette hulrommet av rød benmarg som produserer blodceller. Hos voksne er benmargen her blitt gul (benmarg) og deltar ikke i produksjonen av blodceller. Eksempler på rørknokler er lårbenet, ben i leggen, overarmsbenet, ben i underarmen, fingre og tær. • Korte knokler kan likne på terninger, og finnes for eksempel i hender og føtter. • Flate knokler er, som navnet sier, flate, f.eks. knokler i skalletaket, Knokkeltyper ribbena, brystbenet, hoftebenet og skulderbladet. Hos en voksen person er de viktigste

12-13

blodcelleproduserende knoklene de flate knoklene (brystbenet, ribbena og bekkenet) og knoklene i virvelsøylen. • Uregelmessige knokler finnes i virvelsøylen og knokler i hodeskallen som ikke er flate. Ledd er der to knokler møtes. Her skjer bevegelse av kroppen. Leddbånd stabiliserer leddet og gir støtte. De har i tillegg en viktig funksjon for å oppfatte stilling og bevegelse i leddene. Leddforbindelser kan være bevegelige eller faste, kalt ekte og uekte ledd: • Uekte ledd er der knokler er bundet sammen med brusk eller bindevev, med, det liten mulighet for bevegelse, f.eks. mellom brystben og ribben • Ekte ledd muliggjør bevegelse. Knokkelender er kledd med brusk, omgitt av leddkapsel med leddvæske. Leddbånd stabiliserer leddet, f.eks. kne. Brusk inngår i både ekte og noen uekte ledd og gjør at leddflater passer bedre sammen, og gir støtdemping, f.eks. i kneet (menisk) og ryggen Oppbygning ekte ledd (mellomvirvelskiver).

Muskler/sener: En muskelfiber, sammen med andre fibre, omgitt av en hinne, kalles en losje. Flere losjer omgitt av en hinne, utgjør en muskel. Musklene, kroppens «kjøtt», er sammentrekkbare organer som forårsaker bevegelse eller stabilitet. Muskler gjør at vi kan bevege oss fordi de fester seg på skjelettet på hver side av leddene med sener. Disse senene er musklenes festepunkter til skjelettet og kalles utspring og feste. En muskel har utspring på ene siden av leddet og feste på den andre. Hos en voksen utgjør muskler ca. 50% av kroppsvekt, avhengig av alder, kjønn, arv, ernæring og treningstilstand.

Muskelstruktur

Musklene har flere viktige funksjoner: • Regulere blodstrømmen • Transportere mat gjennom tarmsystemet ved rytmiske bevegelser • Til en viss grad være temperaturregulator, fordi en stor del av den energien som omsettes i musklene går over i varme • Støtte og beskytte bl.a. innvollene, blodkar og nerver • Sikre kontroll over kroppsåpningene

Bevegelse

Når vi vil bevege en muskel går det signaler fra hjernen, gjennom ryggmarg og nerver, til muskelen. Musklene er som gummistrikk som er festet i strekk på hver side av et ledd. Slik gummistrikken trekker seg sammen når man slipper den, jobber Muskelaktivitet muskelen. Skjelett og muskler bestemmer kroppens form og påvirker dens stilling eller holdning. De fleste muskler er til for å bevege ledd, og fester seg mellom to bevegelige knokler. En muskel kan bare trekke seg sammen for egen maskin. Ved bøy i albuen trekker muskler foran på overarmen seg sammen. Ved strekk i albuen trekker muskler på baksiden av overarmen seg sammen. Sammentrekningen skaper bevegelse i leddet (se bilde).

16

Aktivering av ulike muskler bidrar til ulike bevegelser: ─ Bøye, fleksjon ─ Strekke, ekstensjon Ta for deg et ─ Utoverføre, abduksjon ledd (f.eks. ─ Innoverføre, adduksjon skulder) og vis ─ Utoverrotere, lateral rotasjon bevegelsene ─ Innoverrotere, medial rotasjon ─ Utoverdreie underarm/fot, supinasjon (håndflate/fotblad opp) ─ Innoverdreie underarm/fot, pronasjon (håndflate/fotblad ned)

Ulike bevegelser. Bilde tilpasset av Therese Dahl Kristensen

18-19

Eggledd

Ekte ledd kan deles inn i hovedgrupper, etter bevegelighet. Noen grupper er: • Eggledd: beveges fram-/ bakover og sidelengs, ikke rotere, f.eks. håndledd • Hengselledd: beveges med bøy og strekk, som dørhengsler, f.eks. fingre • Kuleledd: beveges i alle retninger (fram, bak, sidelengs, rotere), f. eks. skulder • Dreieledd: knoklene glir og roterer parallelt i forhold til Kuleledd hverandre, f.eks. underarmsben.

Hengselledd

Ulike strukturers tilhelingstid

Tilhelingstid er tid før normalisering etter skade og avhenger av skadetype, fysikk, alder m.m. Etter en muskelskade dannes arrvev. Det tar tid før fibrene ligger riktig vei, og etter hvert tåler vevet belastning, og senere tåler belastningen lik før skaden oppsto. Jo mer blodrike strukturer, jo kortere tilhelingstid. Tiden som er nevnt her er et omtrentlig gjennomsnitt, og tiden utvides uten rett behandling: • Muskelvev: 1-8 uker • Senevev og leddbånd: 6-12 uker • Nervevev: Kommer an på skadested. Vokser 1-5 mm i døgnet • Knokkelvev: Ofte 4-8 uker i gips. Tilhelingstid på ca. 12 uker.

Dreieledd

Informasjon

Etter 45 min. teori skal deltakerne gjennomføre en praktisk øvelse i lagene.

Aktivitet

1. Deltakerne skrive navn på anatomiske strukturer på ett lagsmedlem med shorts og tskjorte, evt. skrive på tegning (se link). De jobber i lag 20 min, før 10 min til felles gjennomgang etterpå.

Beskjed til deltakerne:

Dere får 20 minutter på å skrive navn på strukturer dere kan på kroppen/klærne til lagsmedlemmet. Med strukturer menes tegning/navn på knokler, muskler, ledd, sener osv. på norsk eller latin. Etterpå skal vi oppsummere i plenum.

2. Hvis tilgang dyreben eller plastpreparater kan man vise og la deltakerne ta og se på dette for å kjenne på det og se hvordan strukturer henger sammen. Det må i så fall legges til minst 15 minutter ekstra til dette.

Audio-visuelt

• PowerPoint-slides 8-19 • Skjelett av hel kropp i full størrelse • Til aktivitet 1: vannløselig tusj til lagene og/eller ark med omriss av kropp. Link: https://ndla.no/nb/node/132163 • Til aktivitet 2: preparater (for eksempel kne, hånd, ankel, skulder) og/eller dyreben (f. eks.

Lam/gris) fra ferskvare/slakter. Eks. Hofte,kne og ryggvirvler, der kjøttet er skrapt vekk.

Kursmateriell

• Deltakerhefte, side 9-11.

Litteratur

• Norsk Helseinformatikk (NHI.no), Skjelettet • SNL: Store norske leksikon, Musklene og Ledd • Idrettsskade, side 3-24.