Kursåpning

2

Varighet

30 minutter.

Mål

Etter endt opplæring skal deltakerne • forstå kursets oppbygging, rammer og målsetting • kjenne til forventninger til deltakere, med tanke på både ferdigheter og holdninger • ha blitt presentert for hverandre og kursstab • ha fått nødvendig praktisk informasjon • ha oversikt over kurslitteratur og anbefalt tilleggslitteratur • kjenne til metode for vurdering av bestått/ikke bestått.

Undervisningsform

• Klasseromsundervisning.

Kursinnhold

• Velkommen • Presentasjon av kursstab • Presentasjon av kursdeltakere - forslag til “ice breaker” • Orientering om kursets mål og hensikt • Orientering om kursets rammer og timeplan • Utdeling av kursmateriell.

Velkommen

Gjør dette kort og enkelt og signaliser at Røde Kors er glade for alle som ønsker å lære mer om førstehjelp utover kvalifisert nivå. Det er viktig allerede i starten å få deltakerne til å føle seg sett, inkludert og verdsatt. Det er de frivillige som er den viktigste ressursen i Røde Kors.

Presentasjon av kursstab og kursdeltakere

Presentasjon av kursstaben bør gjøres så kort som mulig, enten av kursleder eller ved at stab presenterer seg selv (hvem de er, rolle de har i Røde Kors og funksjon de har på kurset). Ved større regionale/sentrale kurs er det naturlig at kursleder supplerer med generell informasjon.

Presentasjon av kursdeltakere

Det finnes mange måter å organisere presentasjon av kursdeltakerne på. Den enkleste måten er den tradisjonelle måten der kursdeltakerne presenterer seg selv – hvem de er, hvilket hjelpekorps de tilhører og hvilken motivasjon de har for å delta på kurset. Det kan være lurt å skrive opp de punkter som deltakerne skal presentere på tavle i forkant.

Under er det beskrevet forslag til “ice breaker”. Dette åpner opp for å “slippe seg løs” og starte bli-kjent-prosessen, noe som er viktig få til raskt på et kort og intensivt kurs. Det anbefales at kursstab og deltakere bærer navneskilt under kurset.

Som kursleder/fagleder og instruktør vil du møte forskjellige mennesker med ulik bakgrunn, innstilling og forutsetning for læring. Det kan være stor variasjon i førstehjelpskunnskapene utover kvalifisert nivå. Vær lyttende og bevisst på at alle blir sett og hørt i innledningen av kurset slik at de føler seg inkludert. Det gir en trygg og positiv atmosfære som motiverer

2-4

4-5

deltakerne til å involvere seg i undervisningen og yte sitt beste.

Ice breaker

Det er plassert bord i en firkant og stoler på innsiden og utsiden av bordene, slik at halvparten av deltakerne sitter på henholdsvis utsiden og innsiden av ringen. Deltakerne sitter overfor hverandre, og foran hvert par ligger det et hvitt ark og en penn. Deltakerne på innsiden av ringen starter med å tegne deltakeren som sitter overfor seg. Når det har gått 20 sekunder, flytter deltakerne som tegner seg én plass til høyre, slik at de sitter overfor en ny deltaker og en påbegynt tegning av vedkommende. Deltakerne som flyttet på seg fortsetter å tegne på tegningen som forrige deltaker begynte på. Etter 20 sekunder flytter deltakerne innerst igjen en plass til høyre, og fortsetter slik helt til de er tilbake til der de startet. Deltakerne som har blitt tegnet skriver navnet sitt på tegningen av seg selv. Hvert par får utdelt et nytt hvitt ark, og nå er det deltakerne på utsiden som i 20 sekunder skal begynne på tegning av deltakeren de sitter overfor. Etter 20 sekunder flytter deltakerne på utsiden seg én plass til høyre, og fortsetter på den påbegynte tegningen. Når de er tilbake til plassen de startet på, kan alle skrive navn på tegningen sin og bruke som navneskilt i undervisningen.

Orientering om kursets mål og hensikt

Kursets mål

Det er viktig at deltakerne kjenner til kursets mål og hensikt slik at den enkelte er klar over hva som forventes av dem under og etter kurset og hva de måles på. Bestått kurs betyr ikke bare å ha deltatt på kurset, men å ha tilegnet seg kompetanse i henhold til kursets hovedmål (læringsmål).

Forventninger

Det er viktig å få fram stabens forventninger til kursdeltakerne så tidlig som mulig i kurset, helst allerede under kursåpningen. Dette er et kurs som vil kreve stor grad av innsats og innlevelse fra hver enkelt deltaker. Aktiv deltakelse vil være gunstig både for egen og andres læring.

Det er også viktig å få fram deltakernes forventninger, særlig det faglige, slik at fagleder allerede under kursåpningen kan justere forventningene og gjøre kursinnholdet forutsigbart. Det bør avklares tidlig hvis deltakere forventer å lære om noe som ikke er en del av kursplanen.

Orientering om kursets timeplan og rammer

Presiser viktigheten av å møte presis og ha respekt for gruppen. Kurset er intensivt, og det er en forutsetning at alle møter når de skal, slik at kursets tidsplan og ramme kurset kan følges. Trekk fram de viktigste punktene i timeplanen. Det er ikke hensiktsmessig å «skremme» deltakere med overraskende øvelser, men heller være åpne på det som vil skje. Det å skape trygge og forutsigbare rammer tidlig i kurset vil bidra til et godt og trygt læringsmiljø. Det vil være en fordel å snakke om ulike typer undervisningsformer som blir benyttet i kurset.

Informer om at deltakere vil bli delt inn i lag som jobber sammen gjennom hele kurset. Hvert lag vil ha en veileder som følger laget. Veileder observerer, evaluerer og støtter deltakerne.

Informere konkret om hvordan øvelsene foregår. Oppfordre deltakere til å delta på øvelsene som om det var en reell situasjon. Dette er viktig for å få størst mulig utbytte av øvelsene, samt bidra til andre deltakeres læring. Markørens forventninger til deltakerens innlevelse og engasjement bør også komme fram.

Vis eller del gjerne ut utsjekkskjemaet. Det er ikke hemmelig! Informer til slutt deltakerne om vurdering av bestått/ikke bestått og at dette er basert på observasjoner som veilederne og

fagleder gjør av den enkelte igjennom hele kurset. Det vil bli lagt stor vekt på egenutvikling, men også deltakerens bidrag under kurset ovenfor andre deltakere. Ferdigheter og holdninger vil bli kontinuerlig vurdert i løpet av kurset. Si at utsjekksskjemaet vil bli sendt til deltakerens lokale hjelpekorps.

Fagleder presenterer hovedpunktene i utsjekksskjemaet som deltakerne vurdert opp imot i løpet av kurset. Dette skal bidra til å gi deltakerne forståelse for vurderinger som gjøres allerede fra første dag.

Utdeling av kursmateriell

Kursmateriell kan med fordel deles ut sent i leksjonen da det er ønskelig at deltakerne har fokus på informasjonen som blir gitt under leksjonen og ikke på materiellet. Deltakerheftet og eventuelt annet aktuelt materiell bør sendes deltakerne på forhånd slik at de kan forberede seg før de kommer på kurset. Dette kan være med på å heve kvaliteten i kurset.

Aktuelt kursmateriell kan være timeplan, deltakerliste, deltakerhefte, notatblokker, tiltakskort, kontaktinfo til kursstab, beredskapsplan, generell informasjon om kurssted, kart over kursstedet, branninstruks og andre praktiske opplysninger.

Del ut nødvendig litteratur, deltakerhefte og annet kursmateriell (hvis dette ikke er sendt deltakerne tidligere). La deltakerne få litt tid til å bli kjent med materiellet før du starter undervisningen. Si litt om hvordan materiellet brukes. Ha ekstra sett av materiellet tilgjengelig, da eventuelt tilsendt materiell ikke alltid tas med til kurs selv om det gis beskjed om det.

Gi rom for åpne spørsmål til slutt i tilfelle noen har spørsmål eller lurer på noe i forbindelse med kurset.

Informasjon

Kursåpningen er første møte mellom deltakere og kursstab. Det vil være viktig å møte forberedt og vise deltakere at du har oversikt og framstår som trygg. Dersom noen har delte roller i form av å være kursleder, fagleder og veileder, vil det være bra om alle i staben er samkjørt og har avklart arbeidsfordeling i forkant. Det er viktig å skape et godt læringsmiljø og grunnlaget blir lagt allerede ved første møte.

Dersom det er hensiktsmessig, kan tidsbruken for kursåpning utvides for å få tilstrekkelig tid til å gå igjennom alle punkter og få gitt all informasjon og svart på alle spørsmål fra deltakerne.

Blant deltakerne kan det godt være noen med annen førstehjelpsopplæring eller yrkeserfaring som gjør at de vil stille spørsmål ved faglig innhold eller metodene i kurset. Ta gjerne en diskusjon om dette og vær imøtekommende hvis det gagner de andre kursdeltakerne og hever det faglige nivået i kurset, men pass på tiden. Unngå derimot konfrontasjoner og lange diskusjoner av negativ karakter.

Husk å iverksette innsamling av fellesutstyr som deltakere har med og som skal brukes under kurset hvis dette er aktuelt.

Kursmateriell

• Idrettsskade - deltakerhefte (senere kalt Deltakerhefte) • Administrative skjemaer som for eksempel registrering av pårørende og annen relevant dokumentasjon • Litteraturliste

Timeplan Tilgjengelig utstyr i undervisende ledd relevant for emnet Notatblokker og blyant til hver deltaker Evalueringsskjema for evaluering av kurset.

Audio-visuelt

• PowerPoint-slides 1-5.

Gruppeprosess

Varighet

45 minutter fordelt slik: • 15 minutter teori og eksempler • 30 minutter i gruppene.

Mål

Etter endt opplæring skal deltakerne • ha blitt kjent med sin veileder og de andre i sin gruppe • kunne bidra i gruppeprosess, og forstå hensikten med anvendelse av erfaringslære som metode for evaluering og tilbakemelding.

Undervisningsform

Kort presentasjon av erfaringslære-flytskjema i klasserommet, deretter i lagene med veileder. Denne leksjonen har til hensikt å starte en gruppeprosess. Her er det viktig at alle deltar.

Kursinnhold

• Hvordan starte en gruppeprosess? • Om å arbeide i gruppe • Erfaringslæring som metode • Bruk av erfaringslære som metode for evaluering og tilbakemelding under kurset.

Hvordan starte en gruppeprosess?

Gode og erfarne veiledere er nøkkelen til et vellykket gjennomført kurs og krever mye av veiledere og kursstab. Samtidig som dette gir en viss frihet i gjennomføringen av kurset, pålegger det også veilederne og faglig leder et stort ansvar for at deltakerne får utvikle seg i løpet av kurset i samsvar med kursets hovedmål.

Oppstarten av denne prosessen er veldig viktig med tanke på oppbygging av tillit i gruppen og gruppens tillit til veilederne. Å skape et miljø med trygghet for å feile og prøve ut momenter i øvelser er derfor en viktig oppgave for veilederne. Åpenhet og ærlighet er hjørnesteiner i denne prosessen og må vektlegges under hele kurset. Veiledere må være oppdaterte på erfaringslæring, kunne lese situasjoner og kunne løse eventuelle konflikter eller problemer som oppstår underveis i gruppen. Ved å ha en god oppstart med denne «bli kjent-øvelsen», vil veilederne og deltakerne lettere oppnå målet for kurset.

Om å arbeide i gruppe

Veilederne tar for seg hver sin gruppe og beskriver hvordan gruppen skal jobbe gjennom kurset samt informere om hvilken rolle veilederne selv har. Legg vekt på at det er deltakerne som er viktigste kilde for tilbakemelding til hverandre. Bli enig med deltakerne i gruppen om hvordan de vil jobbe sammen gjennom kurset. Gruppen lager regler som alle i gruppen gjør seg kjent med. Drøft med gruppen om hvordan tilbakemeldinger fra veileder om spesielle forbedringsområder skal foregå. Informer om at veileder vil følge opp hver enkelt deltaker for å oppnå så god individuell utvikling som mulig, samtidig som man har fokus på at gruppen skal bidra til felles utvikling. Det er viktig at deltakerne i gruppen føler seg trygge på hverandre. Et trygt læringsmiljø er en forutsetning for god læring!

6

Erfaringslæring som metode

Erfaringslæring er en kontinuerlig prosess hvor en lærer ved erfaring. Tidligere erfaringer og kunnskaper brukes til å tilegne seg nye. Den søker en helhetsforståelse, bygger på praktiske eksempler og øvelser som høstes gjennom personlig erfaring og læring. Dette forutsetter aktiv deltakelse og dialog mellom mennesker. Det er derfor viktig at deltakerne blir godt kjent med og trygge på hverandre.

Her vises erfaringslæring som et flytskjema for å illustrere at dette er prosessen i hver øvelse. Lærdom fra forrige øvelse tas med videre i neste øvelse osv.

Læring ved erfaring omhandler både tanker, handlinger og følelser. Problemstillinger vurderes, løses, utprøves og avsluttes med refleksjon over hva som er gjort og erfart. I dette ligger en bedømming av egen innsats.

Erfaringslæring på kurset

Vis skjemaet til deltakerne og forklar hvordan erfaringslæring brukes under kurset. Erfaringslæring brukes som metode for tilbakemelding etter alle postene i ringløypene, og deltakerne må ha med notatblokk og skrivesaker. Deltakerne skal jobbe mest mulig selvstendig, uten tilbakemelding fra veileder underveis i øvelsen. Dersom øvelsene får en utvikling hvor målet med øvelsen ikke nås, vurderer veileder om det skal brytes av og gjøres en gang til dersom det er tidsmessig mulig og hensiktsmessig. Når innsatstiden er over, bruker alle (også veileder) ca. 1 minutt til å skrive for seg selv i stikkordsform:

hva du mener du gjorde bra/riktig, og hva det førte til/hvorfor det var bra hva du kunne gjort annerledes/forbedring og hvorfor, som jobbes med i neste post.

Deretter får deltakerne lik taletid der de presenterer sine punkter (f.eks. 40 sekunder per deltaker). Det skal ikke gis kommentarer på dette tidspunkt. Spørsmål til veileder eller andre på laget noteres ned. Når alle deltakerne har presentert sitt, sier veileder(e) sine punkter i korte trekk. Se øvingsplan for postspesifikke øvingsmål. Deretter styrer veileder diskusjonen i gruppa, samt at spørsmål besvares. Det er viktig at evalueringen etter øvelsene vinkles i positiv retning før innsats på neste post.

Informasjon

Denne leksjonen har til hensikt å starte en gruppeprosess. Det er derfor viktig at alle deltar! Bevisstgjør deltakerne på nytten av «å lære av andre». Det å ha evnen til å lytte til andre og se andres styrke og kompetanse er berikende både for gruppen som helhet og for den enkelte, enten en er veileder eller vanlig kursdeltaker. Det er spesielt viktig at veileder har fokus på å heve sine kursdeltakere, å tilrettelegge for utvikling og å la deltakeren ha «hovedrollen» i fasen hvor en analyserer egen og gruppens innsats, samt reflekterer over ny kunnskap som skal føre til læring.

7

Aktivitet

Når deltakerne er delt inn i grupper som de skal jobbe i resten av kurset, gjennomføres gruppemøte med veileder, for eksempel slik: • la hver enkelt deltaker etter tur presentere seg (si noe om sin bakgrunn i og utenfor hjelpekorpset) • si noe om sine forventninger til kurset, seg selv og gruppen som helhet • dele tanker om seg selv som førstehjelper • si noe om hvordan de ønsker å få tilbakemelding og veiledning • utfordre deltakerne på å skrive ned tre ressurser de har, enten personlige positive egenskaper de kan bruke i gruppa, eller et fagområde som laget eller deltakeren er sterk på.

Det er viktig at alle deltar. Under presentasjonen skal de andre lytte, ikke kommentere!

Audio-visuelt

• PowerPoint-slides 6-7.

Kursmateriell

• Deltakerhefte, side 6-7 • Notatblokk.

Litteratur

• Tiller, T. (1989). Erfaringslæring. En utfordring i kompetanseoppbygging. Oslo: HS

Trykk as. • Rasmussen, J. (1999). Konstruktivisme og fænomonologi- hva har de til fælles og hvori adskiller de sig fra hinanden? I H. o. Hermansen, Sosiologisk udfordring til psykologien. Århus: Klim. • Moxnes, P. (2000). Læring og ressursutvikling i arbeidsmiljøet. Pedagogisk arbeidslivspsykologi i forskning og praksis. Oslo: Forlaget Paul Moxnes. • Tiller, T. (2006). Aksjonslæring- forskende partnerskap i skolen. Motoren i det nye læringsløftet. 2. utgave. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS.