2.2 Albue (45

62

63

2.2 Albue

Varighet

45 minutter fordelt slik: • 15 minutter teori – anatomi og fysiologi • 10 minutter demonstrasjon – undersøkelse og PRICE-behandling • 20 minutter praktisk trening – undersøkelse og PRICE-behandling

Mål

Etter endt opplæring skal deltakerne • ha kunnskap om skade på skjelett, leddbånd og muskulatur i albue • gjenkjenne tegn og symptomer på luksasjon og brudd i albue • gjenkjenne tegn og symptomer på bløtdelsskade i albue • vurdere alvorlighetsgrad av skade i albue • utføre enkel undersøkelse av albue • yte førstehjelp ved muskel- og skjelettskade i albue

Undervisningsform

Klasseromsundervisning, demonstrasjon og praktisk trening.

Kursinnhold

• Anatomi • Fysiologi • Om skader i albue • Noen vanlige skader • Tegn og symptomer på skader i albue • Førstehjelpstiltak • Undersøkelse av albue Forklar anatomi ved å vise bilder eller modeller mens du snakker. Deltakerne kjenner etter strukturer på seg selv og kjenner på hverandre hva som beveger seg når man gjør ulike bevegelser.

Anatomi

Gå gjennom følgende strukturer: • Overarmsben • Underarmsben (ulna) • Spoleben (radius) • Nerver (n. radialis, n. medianus, n.ulnaris) • Muskler (biceps og triceps).

Albuen er et sammensatt ledd som består av overarmsbenet og to underarmsben. Det er flere nerver som passerer i området. Nervene forløper tett til ben og det er gode muligheter for nerveavklemming i dette leddet.

Fysiologi

Mellom overarmsbenet og albuebenet er det hengselledd, og her skjer bøy og strekk i albuen. Samtidig er det et ledd mellom overarmsbenet og spolebenet som er et kuleledd. Det er også et ledd mellom spolebenet og albuebenet som bidrar til rotasjonsbevegelser i underarmen. Muskler som gir bevegelse i fingre og underarm har utspring rundt albuen. Albuen fungerer funksjonelt som et hengselledd. Vis bevegelsene de ulike musklene bidrar til. Deltakerne prøver ut hvilke bevegelser albuen gjør.

64

Om skader i albue

Skader i albuen kan være brudd, luksasjoner og muskel- og leddbåndskader. Albueskader utgjør 3-6 % av idrettsskader.

Årsaker: • Fall på strak arm • Fall med bøyd albue • Fall eller hardt støt, slag mot ben i armen • Rivninger/hektinger av arm, drag ut mot siden • Ruptur av leddbånd kan føre til luksasjon.

Noen vanlige skader vi kan møte: • Brudd • Luksasjon (ute av ledd)

Brudd:

Albuespissen er mest utsatt for brudd ved fall på albuen. Bilde: Wikipedia

Albueluksasjon:

Tegn og symptomer på skader i albue

Sikre bruddtegn Usikre bruddtegn Pasienter holder gjerne armen inntil seg/beskytter armen

Førstehjelpstiltak:

Planlegge transport til lege Varsle AMK eller legevakt Finne en behagelig stilling Stabilisere, støtte opp med trekanttørkle eller liknende Undersøkelse og PRICE

Aktivitet: Undersøkelse og kompresjon:

Når teoristoffet er gjennomgått, demonstrerer instruktør undersøkelse av leddet og kompresjon på albue. Bruk ”blå firkant” som går igjen i kursmanualen. Deltakerne øver på undersøkelse i henhold til firkant, og kompresjonsbandasje på albue og underarm.

69

Audio-visuelt

• Plansjer og modeller som viser aktuell anatomi. • PowerPoint-slides 61-69.

Kursmateriell

• Deltakerhefte, side 27-29.

Litteratur

• Idrettsskader, side 208-228.

Undersøkelse av albue

Observasjon: skademekanikk og pasientens allmenntilstand.

Pasientundersøkelse: Gjør først en primærundersøkelse, vurder behov for sekundærundersøkelse. Utfør anamnese (detaljer om skademekanisme, faste medisiner, tidligere skader, sykdommer osv.)

Inspeksjon: Se etter sikre bruddtegn og hevelse, vurder sideliket. Ved albue ute av ledd vil man gjerne se trappetrinn i albuen.

Distalundersøkelse: nevrovaskulær status nedenfor skadestedet. Sammenlikne med motsatt side. • Sirkulasjon (kapillærfylning og puls) • Nevrologi – Motorikk og sensibilitet (prikking i fingre/endret sensibilitet kan bety nerveskade).

Funksjonstesting: ved usikre bruddtegn: Be pasienten gjøre følgende bevegelser med armene: • Bøy albue • Strekk albue • Rotasjon i underarmen – Vri håndflaten opp mot taket • Rotasjon i underarmen – Vri håndflaten ned mot bakken

Palpasjon: Undersøk om pasienten har smertefulle områder i albuen (overarm, underarm).

Sterke smerter eller andre økte usikre bruddtegn, nytilkommet sideulikhet, redusert bevegelse, eller unormal nevrovaskulær status tyder på skade som bør ses av lege.