magasinet
Takknemlig for å kunne Sauer og lam nærmest danser bortetter de grønnkledte åssidene. Det er 25. mai. Dyra skal til fjells, der de blir helt fram til slutten av september.
D
et betyr imidlertid ikke at sauebonden nå kan ta pause, for:
– Det er nå det virkelige arbeidet starter, smiler Arnt Åge Skreå, sauebonde og byggeleder, nettopp ferdig med lemminga.
SAU HELE ÅRET
– Ikke alle kommer på at sauedrifta er helårsjobb, humrer han og forteller at de som regel går i fjellet hver onsdag og en dag i helga for å se til at sauene har det bra. Det er viktig å passe på at sauene ikke har satt seg fast eller på andre måter skadet seg. Han anslår at runden tar rundt fire timer. – Vi skifter på å gå, kona mi og jeg – og iblant får vi også hjelp av døtrene våre eller av foreldrene mine som bor på tunet, sier han. Vi er på Skreå, ei lita bygd mellom Tonstad og Sinnes – fem kilometer innover fra Omlid. På det meste bodde det 56 mennesker her. I dag er tallet ni, og Arnt Åge og familien utgjør brorparten. De har nettopp lagt bak seg en travel lemmingsperiode.
VIKTIG STØTTE
– Jeg har så langt i år hatt rundt 45 netter i sauefjøset, anslår han fornøyd. Arnt Åge Skreå er takknemlig for at han kan drive som bonde i Sirdal. Takknemlig for at både hans og konas arbeidsgiver legger til rette slik at de får permisjon i lemminga, takknemlig til kommunen og til Innovasjon Norge som har gjort det mulig for dem å satse på sau. I 2013 bygde de nytt sauefjøs og har i dag 160 vinterfôra sauer, noe som gir rundt 300 lam. – Var det enkelt å ta valget om å satse på denne måten? – Vi gikk noen runder. Støtten fra det offentlige var avgjørende.
FRAMTIDIG DRIFT
Torunn og Arnt Åge bygde hus på Skreå i 2000 og kjøpte en gård samme sted i 2009. – Vi startet med tre hester og ti sauer, sier Arnt Åge Skreå, fornøyd sauebonde på Skreå i Sirdal. 14 Sirdalmagasinet · 4 / 2019
