magasinet
HEIBERGHEIANE 1904-1943:
Et eventyrlig stykke jakthistorie På et tidspunkt gikk det karavaner av grever og grevinner baroner og baronesser, presidenter, nobelprisvinnere, tjenere og kokker inn i Sirdals heiene for å drive jakt av første klasse.
D
et startet i 1904, da den 28 år gamle rikmannssønnen fra Oslo, Thorvald Meyer Heiberg, kom til Lysebotnen for å kjøpe Lyseheiene som var lyst ut til salgs. Han ville sikre seg rypeterreng.
PRIMITIV LUKSUSJAKT
I tiåret som fulgte kjøpte Heiberg land i Ryfylke, Sirdal og Setesdal til han hadde skaffet seg et sammenhengende kjempeområde på mer enn én million dekar som skulle tilrettelegges for primitiv luksusjakt. Alt i et voldsomt tempo.
Thorvald M. Heiberg (t.h.) utviklet på kort tid primitiv luksusjakt i Sirdalsheiane. Foto: Historisk
Hele området ble delt inni passende jaktfelt. I hvert av disse skulle det bygges minst én hytte – over tretti hytter ble bygd langt til fjells. Heiberg var i flere år den største arbeidsgiveren i flere av kom munene med grenser til de aktuelle områdene. Det fortelles at en av sirdalsbuene som fikk transportoppdrag i denne forbindelse utbrøt: ”Heiberg er det beste som har skjedd Sirdal nest etter Vårherre.”
HOVEDBASE VED ROSKREPPFJORDEN
Forretningsideen til Heiberg gikk ut på å få adelen og den kapital sterke europeiske eliten til å komme på troféjakt til området og i årene som fulgte gikk det hver ettersommer og høst karavaner av grever og grevinner baroner og baronesser, presidenter, nobelprisvinnere, tjenere og kokker inn i heiene for å drive jakt av første klasse. Det ble mange interessante møter mellom vanlige folk i Setesdal, Sirdal og Lyseheiene. Heiberg var hele tiden opptatt av å forbedre opplegget. Han ville bygge vei inn til hovedbasen ved Roskreppfjorden. Økonomiske problemer stoppet prosjektet, men veien kom et godt stykke inn Everdalen.
FAST FLYRUTE MED WIDERØE
Tidlig på 1930-tallet fikk han opprettet en fast flyrute fra Oslo til Øya vatnet ved Roskrepp for fiskere. Det var Widerøe som opererte ruten. Selv om Heiberg lyktes med mye av det han ville, opplevde han også store nedturer. Verdenskrigene var en økonomisk katastrofe og kundene uteble. Når da naziregimet under siste krigen presset på og ville kjøpe eiendommen til Heiberg endte det med at han solgte alt i 1943 for én million kroner – én krone for målet. Det var Quisling personlig som satte navn på denne heia: Njardarheim. Kanskje er det på tide at vi heller kaller området for Heibergheiane. Tekst: Etter Odd Kvinen og Magnar Undheim 36 Sirdalmagasinet · 4 / 2019
Fintfolk fra Europa kom til Sirdal for å jakte, tilrettelagt av Thorvald M. Heiberg.
