informasjoN
NÆRING OM NÆRINGSLIVET i KLEPP • TIME • HÅ 12. årgang • 07 • oktober 2016
– En region full av nyskaping Særing frå Jæren:
Torger Reve
Tema:
Innovasjon
Robot og menneske hånd i hånd
07
2016
Vi spiller alltid på hjemmebane
Telefon 03290 www.jaerensparebank.no Bryne ◊ Jærhagen ◊ Kleppe ◊ Kvernaland Undheim ◊ Varhaug ◊ Vigrestad
2
‹‹
N æ r i n g på j æ r e n
‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹
Alle lag er best hjemme. Derfor spiller vi rett og slett ikke bortekamper. Jæren er stort nok for oss. Lokalbanken er ett lag. Plassert sju bra plasser på Jæren.
Æ
lnnhold
Tore Friestad Redaktør
Fra Sirevåg til tyske feinschmeckerhunder ...................... 4 Gjør rent bord på Jæren ...................................................... 6 – Bunnen er nådd .................................................................. 8
Jærsk innovasjon leier an Ifølge Nynorskordboka stammar «innovasjon» frå det latinske «innovare». Ordet betyr fornying og forandring - som i vitskaplege og tekniske innovasjonar og idéutvikling og produktutvikling. Bokmålsordboka legg til «nyhet, forandring (til det bedre)». Eit av de fremste kjenneteikna med næringslivet på Jæren har i alle år vore innovasjon, og slik er det definitivt i desse tider. Talet på patentsøknadar frå regionen har nemleg aldri vore høgare, det har sjeldan vore fleire bedriftsetableringar i Brønnøysundregisteret, organisasjonar som Innovasjon Norge, Validé og andre deler ut millionar av kroner til å støtte gode idear, og det vert lagt godt til rette for at gründere skal lukkast. For eksempel vart Gründerarena Jæren etablert i haust, og dette prosjektet har som mål å hjelpe gründere med å få bedrifta si opp og gå, og ut i marknaden med eit smart produkt eller ei ny teneste. – Pågangen til oss frå gründere er meir enn tredobla dei siste åra – frå 80 i 2013 til minst 260 førespurnadar i løpet av 2016. Så det er ikkje tvil om at Gründerarena Jæren er eit kjærkoment tilbod, seier prosjektutviklar Ingrid Roth, og får støtte frå ein av dei som har fått plass i tredje etasje på Forum Jæren: – Det er ein krevjande jobb å starte bedrift, så all bistand ein kan få må verdsettast, seier gründer André Gya. Men innovasjon kjem slett ikkje berre frå nystarta bedrifter og folk som utviklar ein god idé i kjellaren heime. Faktisk skjer størstedelen av nyskaping på Jæren i etablerte bedrifter som stadig forbetrar produkta sine. Industriell innovasjon handlar om å ta steg for steg vidare frå den eksisterande løysinga. Men nokre gonger skjer det ei revolusjon heller enn evolusjon. Det er roboten YuMi, som er avbilda på framsida av dette magasinet med leier av RobotNorge Jean-Marc Launay, eit eksempel på. Det at bedrifter går saman i klyngeprogram vert stadig vanligare. Godt samarbeid er ei suksessoppskrift for innovasjon, og det er ôg ei lønnsam affære. Effektanalyser frå SSB viser at bedrifter i klyngeprosjekt har ei meirvekst i omsetning på 6,6 prosentpoeng dei tre første åra, samanlikna med kontrollgruppa. Det er betydeleg, og kjem i tillegg til alle samfunnsgoda frå nyskapningar som kjem ut av slike samarbeid. Kva vil framtida bringe med seg av smarte, jærske løysingar? Bedriftene her i regionen veit i alle fall at ein ikkje kan vere nøgd med det ein har i dag og tru at ein framleis er aktuell i morgon. Stadig fornying må til. Ein av Europas fremste ekspertar på klynger og denne utgåvas Særing, professor frå Sørlands-Jæren Torger Reve, seier det kanskje best: – Ein må vera risikovillig og litt gal for å lukkast med å byggje noko stort i næringslivet, og det er eigenskaper som spesielt mange jærbuar har.
Særing frå Jæren: Torger Reve ......................................... 11
Eldorado for jærgründere ..................................... 16
Formidler det gode budskap ................................ 19
Potente patenter ...................................................... 20
Ny æra for roboter ................................................. 22
Innovative på jabnå ................................................ 24
TEMA
Ut i verda med Alloyance ..................................... 25
Stor interesse for smarte løsninger ...................... 29
Sjømat for fremtiden .............................................. 30
Grisemøkk blir biogass ......................................... 32
Ti tips til gründere ................................................. 34
Økt takhøyde for innovasjon ................................. 36
Lys i tunnelen for Arena-prosjekt .......................... 37
Kryssordløsning .................................................................. 43 Nytt om navn ...................................................................... 44 Min jobb: Lokomotivfører .................................................. 45 Nye selskaper på Jæren ................................................... 46 Kryssord / Sudoku ............................................................. 48 Juristens råd / Konkurranse ............................................... 49 Mat & Vin ............................................................................ 50
4
16
‹‹ 11 ‹‹
‹‹
34
‹‹
‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹ Hetlandsgt 9, Forum Jæren, 4340 Bryne Tlf. 51 77 84 00 www.lokomotiv.no
redaksjon: Tore Friestad Berit Bryne Annonseansvarlig: Katrine F. Killingland katrinefk@lokomotiv.no Tlf.: 901 40 447
design/produksjon: Lokomotiv Media AS FORSIDEFOTO: Hilde B. Lambrechts Trykk: Gunnarshaug Trykkeri
Følg oss på Facebook FACEBOOK.COM/NÆRING PÅ JÆREN M
1
24
Utgiver:
redaktør: Tore Friestad tore@lokomotiv.no
Distribusjon: Schibsted Distribusjon Vest Opplag: 20 000
Ø M E RK E T ILJ
8 Trykksak 7
2
Næring på Jæren er et uavhengig magasin med fokus på næringslivet på Jæren. Næring på Jæren kommer ut åtte ganger i året og distribueres til alle husstander og bedrifter i Klepp, Time, Hå og Eigersund kommune.
Neste utgave av Næring på Jæren kommer ut 7. desember 2016. N æ r i n g på j æ r e n
‹‹ 3
NAM FOR VOFF. – Mens andre lager en lavkvalitets paté som inneholder mye vann og har vesentlig lavere næringsinnhold, kan man se strukturen i produktet vårt og kjenne igjen nyre, lever og så videre, sier hundefôrsjef Kasland.
AUTOMATISERT. Fulle bokser med premium hundefôr suser forbi Jon Kasland i det høyteknologiske produksjonslokalet i Sirevåg.
Fra Sirevåg til
tyske feinschmeckerhunder Tekst/foto// tore friestad
Før oljå kom til Rogaland var hermetikk en av de største industriene. Slik er det ikke lenger, men ennå ligger Norges største hermetikkfabrikk her: Norsk Hundefôr AS i Sirevåg produserer i år mellom 23 og 24 millioner bokser med høykvalitets hundemat, hvorav størstedelen eksporteres til Tyskland.
–
4
D
et er ikke uvanlig med fire trailere, hver av dem med cirka 25 tonn med råvarer, på besøk her hver dag, så dette er en betydelig produksjon. Vi får råvarer fra alle slakterier i Nortura, som er vårt moderselskap, i tillegg til leveranser fra private slakterier som Fatland. Det er kjekt å være med på å skape verdi i biprodukter fra slakteindustrien som tidligere bare ble kastet, sier Jon Kasland, daglig leder i
‹‹
N æ r i n g på j æ r e n
Norsk Hundefôr AS. Hvert minutt blir rundt 300-400 bokser med premium hundefôr fylt og klargjort i det automatiserte anlegget som bedriften investerte mer enn 50 millioner kroner i å få på plass mellom 2010 og 2013. Rundt 15 trailere drar hver uke fra Sirevåg til hovedlageret i Kolding i Danmark, fullastet med premium våtfôr fra Norsk Hundefôr AS.
94 prosent eksport I dag eksporteres nemlig rundt 94 prosent av Norsk Hundefôr AS sine produkter til hovedmarkedet i Tyskland under merkenavnet Rinti, samt til England, Spania og Italia. – I Tyskland er hermetikk standard hundemat, og vi har funnet en solid plass i markedet der ved å skille oss ut med høy kvalitet. Det krever en veldig effektiv drift for å konkurrere, men vi har et meget moderne og velfungerende produksjonsanlegg og dyktige arbeidere her i Sirevåg. Det gjør at vi lykkes, sier Kasland. Han forteller at det også distribueres noe i Norge gjennom Felleskjøpet og Europris, i tillegg til at de har fabrikkutsalg på Sirevåg, et tilbud stadig flere lokale hundeeiere blir obs på og benytter seg av. – Hovedgrunnen til at vi ikke er større i Norge er at det ikke er et stort marked for våtfôr her til lands. I Norge og resten av Norden har man tradisjon for å bruke tørrfôr, mens hermetikk kun blir brukt som tilleggsfôr for å bedre smaken på tørrfôret.
Garantert godt kosthold Den fremste grunnen til at bedriften fra Sirevåg har lykkes med å vinne en andel av hundefôrmarkedet i Europa er nettopp deres kvalitetsfokus. Det er allment kjent at Norge har en svært høy grad av mattrygghet, og det gjør at europeiske hundeeiere som ønsker det beste for sin firbente venn velger norske produkter. – Det er utvilsomt et solid salgsargument at vi er en norsk bedrift som bruker råvarer av høy kvalitet fra norsk småskalalandbruk. Det som først og fremst skiller vårt produkt fra mange konkurrenter er at vi har høyere kjøttandel. Mens andre lager en lavkvalitets paté som inneholder mye vann og har vesentlig lavere næringsinnhold, kan man se strukturen i produktet vårt og kjenne igjen nyre, lever og så videre. I tillegg til at vi har riktig balanse av protein og fett, samt god smak. Her er kvalitetskontrollen nesten på humant nivå, slik at vi kan garantere at hundene har et sunt og godt kosthold. Vi har en god basisoppskrift som er brukt i alle år, og som kan tilpasses etter våre kunders ønsker, forteller Kasland. Og kundene har stadig flere ønsker. For mennesker har det lenge blitt laget matprodukter som markedsføres som sunnere, mer miljøvennlig og lignende. Det samme skjer nå i dyrefôrverdenen. – Det blir stadig mer etterspørsel etter nye produkter og større utvalg. Mindre fett, lavkarbo, rene produkter basert på kun én proteinkilde, og så videre. Det er et marked i stor vekst, og skaper nye utfordringer, men også muligheter, for produsenter som oss, fastslår Kasland.
Hjørnestein som vil vokse Grunnen til at bedriften ligger i Sirevåg er ganske enkelt at det er der de har vært siden starten, da de ble etablert i 1968 tilknyttet pelsdyrlageret. Kasland er klar på at det aldri har vært et tema å flytte fra bygda, selv ikke da de måtte investere store summer i å modernisere driften. – Norsk Hundefôr AS er en hjørnesteinsbedrift i Sirevåg, de fleste ansatte er herfra, og vi er meget godt fornøyd med vår beliggenhet. Her har vi nærhet til råvarene vi trenger, samtidig som det er enkelt å sende våre produkter videre til utlandet. Hundefôrsjefen forteller at de nå er der de ønsker å være med de produksjonstekniske elementene i de imponerende, automatiserte fabrikklokalene, og ser for seg en stabil vekst de neste årene, spesielt om kronen holder seg på dagens nivå. – Totalt volum i 2016 blir på cirka 11000 tonn ferdig hundemat og omsetningen blir rundt 120 millioner kroner. Samtidig kan vi kapasitetsmessig med dagens produksjonslinje og bygningsmasse vokse 30-40 prosent, og neste år vil vi budsjettere med en 5-10 prosents vekst.
N æ r i n g på j æ r e n
‹‹ 5
RENT OG PENT. Jone Nærland og JN Services opplever mye suksess for tiden, og får stadig nye kunder både på bedrifts- og privatmarkedet.
Gjør rent bord på Jæren Tekst/foto// tore friestad
I 2016 har JN Services økt omsetningen med 300 prosent, ansatt fem nye renholdere, og etablert nye kontorer og eget vaskeri på Nærbø. – Vi er meget godt fornøyd med å ha lykkes med satsingen vår, men har ennå rom for vekst, sier daglig leder Jone Nærland.
S
–
elv om JN Services har eksistert i ti år, der vi de siste seks har hatt profil som et rent renholdsfirma, er det først de siste par årene at vi virkelig har satset, og begynt å tilrettelegge for vekst gjennom markedsføring, samt oppsøkende virksomhet for å møte nye bedriftskunder, forteller Jone Nærland. Satsingen har også inkludert overtakelse
6
‹‹
N æ r i n g på j æ r e n
av kontrakter, kunder, ansatte og biler fra Jærvask, da de valgte å avslutte driften. Alt dette medførte ytterligere investeringer, men det viste seg svært raskt å være et smart trekk. – Det gikk ikke lang tid før vi hadde så mange kunder at vi vokste oss for store for kjelleren min og flyttet inn i nye, tilpassede lokaler. Vi har gått fra å ha tre ansatte ved star-
ten av året til at jeg nå i august betalte ut lønn til tolv personer. Riktignok ikke alle i fulltidsstilling, men det er et tegn på hvor raskt utviklingen har gått for oss. Og jeg mener vi har potensial til å bli dobbelt så store, poengterer renholdssjefen, som melder at de i 2016 vil ha en omsetning på rundt tre millioner kroner, og et resultat i underkant av 20 prosent.
– Leverer lokal, god service Nærland forteller med kommentaren «Hvis det blir skittent, kan vi gjøre det rent» at bedriften hans utfører så å si alt av renhold og nedvask av bolig, kontor, brakker, næringsbygg og verksted, vask av vindu og fasade, samt vaskeritjenester av alt fra arbeidsklær til matter. De har også spesialisert seg på utvask av nyoppførte boliger før overtakelse og rengjøring under byggefase. – Vi har fått mange faste kunder både på privat- og bedriftsmarkedet. Hva som er grunnen til at de velger oss? Vel, at de velger oss igjen etter første forsøk er det viktigste for oss, for det betyr at vi har gjort en jobb som kunden er fornøyd med. Jeg vet også at mange av våre klienter tidligere har benyttet seg av store aktører på markedet som ikke alltid gir den servicen folk vil ha, og da velger jærbuer heller å benytte seg av gode, lokale krefter. Vi holder en tett dialog med kunden, og forsøker alltid å levere det vi sier vi skal.
Stuerent å leie hjelp Andelen privatpersoner i Norge som betaler
for vask av boligen er tredoblet siden 2000, og i dag er det rundt 12 prosent av norske familier som har parkert vaskebøtta og kastet ut støvsugeren. Det merker også Jone Nærland, som sier at det blir stadig flere også på Jæren som ser kost/nytte-funksjonen av å leie inn vaskehjelp. – Tid er utrolig verdifullt og folk vil som oftest bruke fritiden sin på annet enn å gjøre rent. Det er samtidig utrolig deilig å slippe eventuell krangling som ofte kan oppstå i et forhold eller en familie på grunn av rengjøring. Og så sikrer man samtidig at jobben blir gjort skikkelig, påpeker Nærland.
Skreddersydd julevask Det vanligste for privatkunder er å få vaskehjelpen på besøk annenhver uke, men Nærland kan fortelle at de er innom noen to ganger i uken og andre én gang i måneden. Hos bedrifter er det standard med kontorvask to ganger i uken. – Men det er helt opp til kunden. Vi skreddersyr pakker etter hva hver kunde ønsker. Mange velger også å kun kalle oss inn i forkant av større anledninger, som flyttevask,
BESTE PLASSEN PÅ BRYNE. SE SÅ FINT DU KAN FÅ DET!
bedriftsomvisning, svigerfamiliebesøk eller julefeiring. Det er heller ikke noe problem å benytte seg av våre tjenester én gang for å teste om dette er noe for ditt hjem eller din bedrift, informerer JN Services-lederen.
Hvitt arbeid, ren samvittighet Det er god grunn til å tro at det reelle tallet på personer som benytter seg av vasketjenester er mye høyere enn de 12 prosent som SSB sine undersøkelser viser. Det antas nemlig at så mye som 80 prosent av renholdsmarkedet i private hjem er svart arbeid. – Selv om mange har gått over til hvitt renhold de siste årene, er svart arbeid ennå vår største konkurrent. Det mange ennå ikke er klar over er at man ikke er dekket av forsikringen om noe skulle skje under svart arbeid. Det er utvilsomt en mye større trygghet i å benytte seg av et profesjonelt vaskefirma med lang erfaring, godt rykte, garanti og ikke minst forsikring, enn utrente privatpersoner som du ikke vet om du kan stole på. I tillegg til at det vil gi et renere hjem og en renere samvittighet, sier Nærland med et smil.
RIMELIG LEILIGHET I FIN LAVBLOKK PÅ FINT STED? JA, DET GÅR AN – PÅ SVERTINGSTAD GARD PÅ BRYNE. De er gode. De er sentrale. Og funksjonelle og fine. Sist, men ikke minst; de er rimelige. Det er mange grunner til at leilighetene på Svertingstad Gard på Bryne er den perfekte muligheten for deg som lengter etter ny, fin leilighet. Første byggetrinn består av tre leilighetsblokker. Salget i de to første blokkene (BB17 og BB18) har vært bra – her er det kun 4 igjen! Nå er turen kommet til de 13 leilighetene i den tredje lavblokka (BB19) hvor 3 allerede er solgt og byggingen er i gang!
BB17
BB18
BB19
BYGGINGEN ER I GANG! LEILIGHETER FRA
2 190 000
GJØR ET BOLIGKUPP. TA KONTAKT. Mette Lise Stensen | 932 47 158 | mettes@jadarhus.com Kjersti Birkeland | 977 75 784 | kb@aktiv.no www.jadarhus.no
LEILIGHETER BB19, SVERTINGSTAD GARD, BRYNE Ca. 46-66 m2 | 1-2 soverom
N æ r i n g på j æ r e n
‹‹ 7
OMSTILLINGSSUKSESS. – Om vi tolker signalene riktig, har bedriftene i regionen igjen klart å ta utfordringen knyttet til omstilling. Det lover meget bra for nærmeste fremtid, sier Kyrre M. Knudsen i SR-Bank. (Foto: Jan Inge Haga)
– Bunnen er nådd Tekst// Tore Friestad
I høst kunne Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom i Sparebank 1 SR-Bank, for første gong på to år komme med godt nytt til Rogaland da han presenterte Konjunkturbarometeret.
B
edriftene i Rogaland, Hordaland og Agder ser klare tegn til forbedring. Etter to år med tøffe tak og krevende omstilling, er de positive signalene sterkere enn på lenge. – Etter halvannet til to år med ganske kraftig oljenedgang er bunnen nådd i Rogaland, og det går mot lysere tider, konkluderte Knudsen da han med Konjunkturbarometeret i hånd på næringslivskonferansen Pulpit la frem bevis på at det går bedre for bedrifter i regionen.
Positivt overrasket 600 bedrifter på Sør- og Vestlandet har blant annet blitt spurt om økonomisk utvikling de siste 12 månedene og forventninger for de neste 12 månedene, og for første gang på lang tid er svaret forsiktig optimisme. – Overordnet går det bedre nå enn ved forrige undersøkelse i april. Faktisk er jeg po-
8
‹‹
N æ r i n g på j æ r e n
sitivt overrasket over den markante bedringen i bedriftenes forventinger generelt på bare tre-fire måneder. At det skulle være såpass stor oppgang i alle fylkene og i mange ulike bransjer er veldig gledelig. Om vi tolker signalene riktig, har bedriftene i regionen igjen klart å ta utfordringen knyttet til omstilling. Det lover meget bra for nærmeste fremtid, påpeker Knudsen. Gjennom Konjunkturbarometeret har SpareBank 1 SR-Bank de siste årene rettet søkelys mot mange og store utfordringer i oljesektorene. Pilene har i stor grad pekt nedover både når det gjelder oljepris, sysselsetting, og ikke minst bedriftenes tro på fremtiden. Nå viser status at bedriftene har klart å redusere kostnadene, noe av det absolutt viktigste for å bli mer robuste og tilpasset en mer normal lønnsomhet.
God grunn til optimisme Spørreundersøkelsen viser også at bedriftene
igjen har planer om å ansette flere, og selv om Knudsen spår at arbeidsledigheten i Rogaland vil holde seg på samme nivå som i dag, er det flere tegn på at det ikke vil vedvare. – Undersøkelsen viser helt klart at det er mange bedrifter som venter økt omsetning, det tallet har faktisk økt med hele ni prosentpoeng siden april. Ordrereserven er på vei opp, og det er et godt signal om at aktiviteten er stigende, noe som vil føre til mer sysselsetting. Tallene viser også at nedgangen i oljesektoren nå flater ut. Vi har allerede en sterk og stabil offentlig sektor, og merker en satsing innen industrier rundt fisk og landbruk, så når den negative påvirkningen fra oljemarkedet nå svekkes får det en veldig positiv effekt for regionen. Det vil være feil å fullstendig friskmelde næringslivet, men basert på tallene vi har fått er det god grunn til optimisme, fastslår SR-Banks sjefsøkonom. Foto: Erling Dagsland
HAR DU LYST? Å BYGGE UT, BYGGE OM, BYGGE PÅ ELLER BYGGE NYTT?
ELEKTRO ■ RØRLEGGING ■ VARMEPUMPER L U F T R E N S E R E ■ S PA ■ K J Ø L E R O M
RENTEFRI NEDBETALING En Daikin varmepumpe gir deg et behagelig inneklima året rundt
eks. DAIKIN MOSKUS
FRA KR 833,pr. måned inkl. adm. gebyr (45,-/mnd.) i 24 mnd. (totalt 19.992,-)
Vi tilbyr rentefri nedbetaling på alle våre varmepumper!
Konta k for en t oss g ratis og uf orp varm liktende epum pebefar ing!
KAMPANJE PÅ SPA
BYGGEBRANSJEN HAR NÅ GOD KAPASITET OG VI ER KLAR FOR Å SE PÅ MULIGHETER SAMMEN MED DEG. TA KONTAKT!
Som eneste forhandler i Norge har vi Strong Spas med Titan Hardcover. Dette er et lokk som tåler 450 kg og har 15 års garanti. Pefekt for harde norske forhold! Se alle modellene på www.ave.no
scanlift ”doosan” 08-16_ANNONSEMAL MP 24.05.16 12.57 Side 1 ARKITEKTKONTORET MP IHT 24.05.16 KJØPMANNSBROTET scanlift ”doosan” 08-16_ANNONSEMAL 12.57 Side 17 scanlift ”doosan” 08-16_ANNONSEMAL MP 24.05.16 Side 1 4352 KLEPPE TELEFON: 51 78 9712.57 70 iht.no
Full truck hele året Full Full truck truck hele hele året året
AVE.NO ■ TLF.: 09543 ■ JÆRVEGEN 67, NÆRBØ
S elskap, kurs og andre arrangement Vi tilbyr utførelse
av alle typer kranoppdrag, både for privatpersoner og for bedrifter. Vi har godkjent personkurv til løft av person. I tillegg selger vi snøkjetting til alle typer hjul, for personbiler, trailere, lastebiler, traktorer, anleggsmaskiner, snøfresere m.m. Ta kontakt: 975 42 880 post@kimverdal.no, www.kimverdal.no
www.kohlerpaviljongen.no
Anno 1860
KRAN OG KJETTING AS
Nærbø, telefon: 48 13 50 85
Hamar: 62 55 08 10 / 90 16 14 57 Stavanger/Haugesund: / 90161114495741 / 97 12 34 74 Hamar: 6251555708101050/ 90 Stavanger/Haugesund: 51 57 10 50 / 90 11 49 41 / 97 12 34 74
Forhandlere: NY FORHANDLER FOR Hordaland 90 11 49 41 ØSTLANDET Agder 90 11 49 41 Forhandlere: Trucktech 69 30 48 50 Troms/Finnmark 77 63 96 00 NY FORHANDLER FOR Hordaland 90 1110 4950 41 / 90 11 Trøndelag 79 00 Larsamyrå 5173 5782 Forhandlere: 6, 4313 Sandnes: ØSTLANDET 90 1190491141 NY FORHANDLER FOR Agder Hordaland 49 41 Trucktech 69 30 48 50 Troms/Finnmark 77 63 96 00 ØSTLANDET Agder 90 11 49 41 Trøndelag 73 82 79 Trucktech 69 30 48 50 Troms/Finnmark 7700 63 96 00 Trøndelag 73 82 79 00
Nordland 75 12 21 90 Lofoten 76 08 07 74 Sunnmøre 70 15 21 00 Nordland 7512 12 34 21 90 49 41 / 97 74 Lofoten Nordland7675081207217490 Sunnmøre 70 15 21 Lofoten 76 08 07 74 00
www.scanliftmaskin.no Sunnmøre 70 15 21 00 www.scanliftmaskin.no www.scanliftmaskin.no
drivkraft
• • • • •• • • • • • •
Ny generasjon motvektstrucker fra Doosan Ny Ny miljøvennlig generasjon EURO 4 dieselmotor. Vedlikeholdsfrie motvektstrucker fra Doosan Ny generasjon bremser Sterk og påliteligEURO truck Ny miljøvennlig 4med dieselmotor. motvektstrucker fra Doosan lave drifts – og vedlikeholdskostnader. Vedlikeholdsfrie bremser Ny miljøvennlig EURO 4 dieselmotor. Tiltbar nypålitelig Nordic bremser kabin Sterk og truck med Vedlikeholdsfrie Kjøp –og leie leasing lave ––og vedlikeholdskostnader. Sterkdrifts pålitelig truck med Servicepunkter over hele landet. Tiltbar ny Nordic kabin lave drifts – og vedlikeholdskostnader. Stort nye og brukte trucker på lager Kjøp –utvalg leie –av leasing Tiltbar ny Nordic kabin Servicepunkter over hele landet. Kjøp – leie – leasing Hamar: 62 brukte 55 08 10trucker / 90 16 14 Stort utvalg av nye på57lager Servicepunkter overog hele landet. Stavanger/Haugesund: 51 57 10 50 / 90 11 49 41 / 97 12 34 74 Stort utvalg av nye og brukte trucker på lager
N æ r i n g på j æ r e n
‹‹ 9
NY GIV PÅ JÆREN & I DALANE +
=
MEGABITE SATSER Fra august ble Lokomotiv Media sin reklameavdeling på Bryne og Bulldog Reklame i Egersund overtatt av Megabite. Nå er vi Megabite Jæren & Dalane og vi har kontorer på Bryne og i Egersund. For deg som kunde i Lokomotiv og Bulldog Reklame betyr dette et enda sterkere lokalt tilbud – fra idè til trykk og digital markedsføring. Vil du vite mer? Kontakt oss for en uforpliktende prat på tlf 901 55 525 eller se www.megabite.no
STAVANGER: Ipark, Prof. O. Hansensvei 7. Tlf: 51 59 26 52 BRYNE: Forum Jæren, 5. etasje. Tlf: 901 55 525 EGERSUND: Sokndalsveien 15. Tlf: 456 02 801
www.megabite.no
Særing frå Jæren
En særing er en person som er litt spesiell, gjerne med spesielle interesser og/eller uvanlig gode kunnskaper og forståelse for et område. Ordet er så absolutt positivt ladet. En særing har mot til å gå 100% inn for noe, gjerne motstrøms, foreta egne valg og stå opp for dem. Særing på Jæren er en fast serie i Næring på Jæren.
Næringslivets professor
Tekst/foto// tore friestad / ILLUSTRASJON/ Hilde B. Lambrechts
Når Torger Reve snakker, lærer man. Enten han er på jobb som professor i strategi og industriell konkurranseevne ved Handelshøyskolen BI, holder foredrag om bedriftsvekst på Pulpit, eller snakker om sin oppvekst i en jær-enklave på Sørlandet. N æ r i n g på j æ r e n
‹‹ 11
Særing frå Jæren
TIL SJØS. – Oljeindustrien gjorde oss litt for rike, så nå er det på tide å finne tilbake til det opprinnelige jærske entreprenørskapet, sier Torger Reve, som mener det er spesielt stort potensial i å utnytte vår kompetanse på havbruk og akvakultur.
Månedens særing • • • • • •
Navn: Torger Reve Alder: 67 Sivilstand: Gift med Reidun Fra: Klepp Bor: Snarøya (Bærum) Stilling: Professor ved Handelshøyskolen BI
D
–
12
et er ikke mangel på innovasjon i næringslivet, ei heller mangel på nye bedriftsetableringer. Det som mangler er nystartede bedrifter som vokser seg store. Har vi for små ambisjoner i Rogaland? Klokken er 1345, og Torger Reve står foran en fullsatt sal på Pulpit, som omtales som regionens viktigste næringslivskonferanse, og stiller spørsmålet. Han har på forhånd blitt presentert som «den fremste eksperten i Europa på klyngeteknikk», og skal snakke om hvordan man best lykkes i å utvikle en idé ikke bare til en bedrift, men til en etablert virksomhet med mange ansatte.
‹‹
N æ r i n g på j æ r e n
– Jeg mener at det er god tilgang på nye bedrifter, men det er for få som har ambisjoner om å vokse og lykkes internasjonalt. Det nytter ikke med flere «Torgers Pizza». Vi mangler noen nye av kaliber med de store industribyggerne på Jæren og de store investorene i Stavanger. For å få til en slik entreprenørvekstkultur trenger vi gode virkemidler langs hele kjeden, fra oppstart til kommersialisering, sier Reve.
Et stykke Jæren i sør I 1950, året etter at Torger ble født, bestemte foreldrene Birger og Agnes seg for å flytte fra Klepp til Lista. Men selv om han vokste opp på Sørlandet, blir Torger likevel betraktet som en ekte jærbu. Det har sin forklaring i et noe spesielt ut- og innvandringsfenomen. Etter krigen dro nemlig mange bønder fra Farsund og Lista til Brooklyn i New York. Dermed ble mange gårder i dette området fraflyttet. I løpet av en kort periode kom det rundt 50 familier inn fra Jæren og overtok gårdsdriften her, deriblant Reve-familien. – Vi var en liten enklave som holdt
sammen, slik innvandrere ofte gjør, og det er faktisk slik at til og med neste generasjon der sør – for eksempel min yngre brors unger – snakker jærdialekt, selv om de aldri har bodd på Jæren. Jærkulturen var ganske annerledes enn sørlandskulturen. For oss er det lov «å være noe» og å få til noe. Når du transplanterer denne kulturen inn i sørlandskulturen, som i det store og hele ikke ser på individualisme som noe utpreget positivt, blir det gjerne reaksjoner. Derfor var det litt gnisninger mellom jærbuene og listalendingene, men jeg hadde en veldig fin oppvekst på et lite stykke Jæren på Sørlandet.
Kunne vært bonde eller lege Torger viste seg raskt å være en lærevillig gutt som gjorde det meget bra på skolen, og stort sett alltid hadde en bok i hendene. – Når man var flink på skolen var forventningen at man skulle bli lege. Men jeg var litt skeptisk til pasienter, så det ble vanskelig. I stedet tok jeg økonomi, det som ble kalt stud. fag., i Stavanger, og fant ut at jeg ville jobbe med det. Jeg gjorde en avtale med min bror
PREKER TIL MASSENE. På Pulpit holdt Torger Reve foredrag for Rogalands fremste næringslivsaktører. Han trakk fram eksempel på aktører som har vokst seg store, og stilte spørsmålet om hvorfor det ikke kommer enda flere nye internasjonale suksesshistorier her i regionen.
Odd Harald om at han overtok gården, som i dag er en av de største melkeprodusentene på Sørlandet, slik at jeg var i stand til å forfølge mine drømmer. For Torger gikk ferden videre til NHH i Bergen, hvor han begynte å studere i 1968, året for de store studentopprørene. – Jeg var veldig faglig interessert som student, og ville alltid lære mer. Jeg kunne valgt å gå inn i det private på jakt etter store penger etter endt studie - for eksempel ble en studiekamerat leder i Statoil - men jeg tenkte at noen måtte bli igjen for å lære opp de kommende generasjonene med økonomer. Faktisk er det tre i mitt kull som har vært rektor, så en akademisk karriere var slett ikke et uvanlig valg i en tid der studentmiljøet var preget av mye næringslivskritikk, forteller Reve, som tok sin doktorgrad ved Northwestern University i Chicago.
Kunnskapsbasert næringspolitikk Professoren har gjort en solid jobb i sin lærergjerning, blant annet ved å gjøre en empirisk analyse av konkurranseutsatte næringer, på basis av det såkalte Porter-studiet, i Norge gjennom fagbøkene Et konkurransedyktig Norge (1991), Et verdiskapende Norge (2001) og Et kunnskapsbasert Norge (2011). Denne
trilogien av store næringsøkonomiske studier har spilt en meget viktig rolle i utviklingen av det norske næringsliv. – Det er mange studenter, arbeidere og ledere som har hatt nytte av disse studiene, men mest interessant er det at politikere og det offentlige har tatt lærdom av dette og nå driver en næringspolitikk som er rettet mot kunnskapsbaserte klyngeprogram. Forskning viser at man er sterkere når man løfter sammen, og politikere på hele skalaen er nå enige om at dette er riktig tekning i næringspolitikk, i motsetning til å gi subsidier til de dårligste, som man gjorde før.
Temaet ligger kanskje litt i genene på en jærbu. Man må være risikovillig og litt gal for å lykkes med å bygge noe stort i næringslivet, og det er egenskaper som spesielt mange jærbuer besitter. Næringslivet på Jæren har alltid vist stort initiativ og hatt evnen til omstilling. Det er egenskaper som er viktige i disse tider, sier Torger, og viser for eksempel til MIT sitt REAP-prosjekt, som han er med på – dette handler om å få frem nye vekstbedrifter også i andre sektorer enn oljevirksomhet, spesielt innen havbruk, slik at Stavanger og Jæren får flere ben å stå på enn slik det har vært de siste årene.
– Må være risikovillig og litt gal
Kinesiske fremtidsplaner
Reve har vært rektor på både NHH og BI, i tillegg til å være administrerende direktør i Stiftelsen for Samfunns- og Næringslivsforskning, og har hatt flere styreverv, blant annet som styreleder i NRK, en affære som ble avsluttet på kontroversielt vis. Nå nyter han dagene som «vanlig» professor ved BI, sam tidig som han hvert år holder mange foredrag for næringslivet både i Norge og i utlandet. – Jeg har lært meg foredragskunsten gjennom mange års trening, og i dag liker jeg å stå foran store interesserte forsamlinger og snakke om næringsliv og entreprenørskap.
Selv om Torger har blitt 67 år gammel, har han ingen planer om å parkere sitt skarpe vidd og tilbringe late dager på hytta. – Jeg er vel typen som ikke pensjonerer meg så tidlig, og som professor kan man jo bare holde på, selv om man blir emeritus etter fylte 70. Jeg har noen styreverv i tillegg til professorjobben, og så underviser jeg mye ved BIs virksomhet i Shanghai, som er i ferd med å bli verdens nye økonomiske sentrum. Der borte liker de folk med grå hår og ledererfaring. Så jeg vil nok ha nok å holde på med i årene fremover, og har ennå mye å si om næringslivet!
N æ r i n g på j æ r e n
‹‹ 13
Vi heier på
! E N R E D GRÜN EN ÜNDERARENA JÆR R G ED M ER R LE U GRAT i live. vikles og settes ut ut r ee id al sk er H . ündere En møteplass for gr s i samarbeid med as pl or nt ko og g in iledn Her gis det gratis ve næringsliv. kommuner og lokalt re!
Lykke til alle gründe Følg GründerArena
m i Hetlandsgata cebook – eller møt de
på fa
STOLTE SAMARBEIDSPARTNERE
RIKTIG TEKNOLOGI VIL ALLTID LØNNE SEG
Oppstartsbanken
9, Bryne (Høghuset
på Jæren)
Æ
Æ I hvert nummer av Næring på Jæren velger vi et næringsrelatert tema og belyser dette i ulike artikler.
TEMA
Fellesnevneren vil alltid være jærrelatert, men vi henter også inn andre kilder for å gi en fyldigere vinkling.
Foto: Akva Group
22
‹‹
30
‹‹
Foto: Berit Bryne
32
‹‹
34
‹‹
Innovasjon Unge bikkjer bjeffer godt fra seg og gamle hunder kan lære nye triks. Et av de fremste kjennetegnene ved næringslivet på Jæren har i alle år vært innovasjon. Enten det er gründeren som har en super idé og starter opp noe nytt som vokser seg stort, eller den tradisjonsrike bedriften som stadig finner nye måter å utvikle og forbedre sine produkter.
Vi er ikke redd for omstilling her i regionen, og den innovasjonsevnen bør berømmes. I disse dager, av mange tilskrevet nedgangen i oljemarkedet, er antall nye patenter rekordhøyt, og det blir stadig bedre tilrettelagt for at gründere skal kunne gjøre sin gode idé til en suksessfull bedrift. Les mer om hvem, hva, hvordan og hvorfor rundt innovasjon på Jæren på de neste sidene.
NNæærri ni ngg på på jjæærreenn
‹‹‹‹ 1515
TEMA Innovasjon
ARENA FOR SUKSESS. Ingrid Roth forteller om stor pågang fra gründere, og 23 oppstartsbedrifter har nå funnet plass i tredjeetasje på Forum Jæren, hvor de skal få spesielt god oppfølging. (Foto: Tore Friestad)
Eldorado for jærgründere Tekst// tore friestad
Gründermiljøet i Rogaland vokser som aldri før, og det jobbes godt for å tilrettelegge på best mulig vis for at innovative oppstartsbedrifter skal lykkes. Gründerarena Jæren tilbyr gratis kontorplass, veiledning og et sosialt miljø med likesinnede.
H
er kan gründere komme enten med en god idé eller et ferdig utarbeidet konsept, og få råd, veiledning, kursing, fellesskap og en kontorpult, helt gratis. Vi
– 16
‹‹
N æ r i n g på j æ r e n
har gründeren i fokus, og bistår med alt det de trenger hjelp til for å lykkes. Per i dag har vi avtale med 23 oppstartsbedrifter, men det er ennå rom til flere gode ideer, forteller Ingrid Roth.
Stor pågang Roth er prosjektutvikler i Jæren Produktutvikling, som er eid av Hå, Time, Klepp, Gjesdal og Sandnes. De fem kommunene bidrar til
TEMA Innovasjon
SAKSET TIL. Det var en stor dag for jærske gründere da representanter fra Sandnes, Time, Klepp, Gjesdal og Hå 23. august kunne erklære Gründerarena Jæren for åpnet. (Foto: Hilde B. Lambrechts)
sammen med 600 000 kroner årlig i støtte til Jæren Produktutvikling for driften av gründerarenaen. – Pågangen til oss fra gründere er mer enn tredoblet de siste årene – fra 80 i 2013 til minst 260 henvendelser i løpet av 2016. Så det er ikke tvil om at Gründerarena Jæren er et kjærkomment tilbud. Det er selvsagt mulig å etablere et vellykket selskap på egen hånd, men ved å være innom oss i utviklingsfasen kan man unngå å gjøre en del kostbare tabber, forteller Roth, og sier at det vil være en stadig rullering av gründerbedrifter som får tett oppfølging i gründerarenaen, slik at flest mulig får hjelpen de trenger.
Viktig med god start Det er en kjent sak at det ikke bare er enkelt å starte bedrift. Hele 70 prosent av norske bedrifter som ble etablert i 2007, var ute av leken fem år senere. Det viser at det er nødvendig å gjøre et godt arbeid i forkant av produktslipp. Markedsanalyse, produktutvikling, nettverksbygging, tidsstyring, markedsføring og økonomi er bare noe av det som må være på plass. – En god start sikrer bedre overlevelsesevne. En viktig del av jobben i tidlig fase er å kartlegge markedet, finne ut om det faktisk er
et behov for produktet eller tjenesten du vil levere. Det kan bli veldig dyrt å produsere noe kun du syns er bra! Vi gjør en solid jobb med å kartlegge hvor gründeren er i prosessen, og setter inn ressurser der det trengs. Det kan være å lage gode budsjetter, sette opp markedsstrategi, finne investorer eller mye annet. De fleste gründere er gode på produktet sitt, men oppdager raskt at det er veldig mye annen kompetanse som kreves for å lykkes. Å ha et godt team i ryggen er da alfa omega, fastslår Roth.
Alt gründerne trenger Tilbudet i Gründerarena Jæren ble offisielt åpnet i august, og et vidt spekter gründere har nå funnet sin plass i tredje etasje i Forum Jæren, hvor de sitter tett på en rekke aktører som kan bistå gründerne. Blant annet NAV, Innovasjon Norge, Validé, Skatt Vest, Jæren Forsikring, Jærtek og ProJure, i tillegg til Jæren Produktutvikling selv, som har lang erfaring med å hjelpe nyetablerte bedrifter fremover. – Målet vårt er å ha alt gründerne trenger på ett område. Når de kommer til oss, skal de få hjelp med alt de trenger hjelp til. Vi har også et tett samarbeid med lignende gründerhjelpere i Stavanger-regionen, samt suksess-
fulle aktører i det lokale næringslivet, som blant annet bistår med råd, veiledning, foredragsholdere og mentorer, sier prosjekt utvikler Roth, som påpeker at fellesskapet gründerne imellom er vel så viktig. – De fleste mennesker er mer kreative i fellesskap, og her får de akkurat det. Selv om vi har et vidt spekter forretningsideer, har de de samme utfordringene og spørsmålene, og vi ser at de får mye verdi av å dele råd og kompetanse seg imellom. Å sitte hjemme i kjelleren kan være ensomt, men her får man et miljø å gå til, og da blir det lettere å gå på arbeid hver dag. For gründervirksomhet er nettopp det – hardt arbeid. Men det er ikke mye som er mer gøy enn å se gründere som lykkes, og vi er sikre på at Gründerarena Jæren vil bidra til at vi får enda flere jærske suksesshistorier de kommende årene. Hvis noen der ute sitter med en god idé er det bare å ta kontakt, så skal vi se hvordan vi kan hjelpe, inviterer Roth.
På neste side kan du lese om André Gya som har funnet sin plass i Gründerarena Jæren med sitt nyoppstartede selskap Imagell.
N æ r i n g på j æ r e n
‹‹ 17
NYANSATT ELLER NY ANSATT? Send en mail til tips@lokomotiv.no med navn, bilde og en kort tekst, og spre det glade budskap om nyansettelser til hele Jæren!
Daglig renh. av fabr. kontorer, butikker o.l. Utvask av priv. og off. bygg.
51 49 51 55 / 957 25 393
www.thermax.rl.no / post@thermax.rl.no Tlf 51 43 75 39
1355-0
www.renest.no
Vi utfører branntetting, brannisolering, levering og montering av branndører i stål og tre, fuging og voksing av listverk.
Ravema AS Åsveien 21 3475 Sætre Tlf. 66 85 90 10
18
‹‹
N æ r i n g på j æ r e n
Ravema Demosenter: Orstadveien 134 4353 Klepp St. Reidar Kverneland Tlf. 91 60 11 71.
www.ravema.no
TEMA Innovasjon
Formidler det gode budskap Tekst/foto// tore friestad
André Mikael Gya er fornøyd med å ha funnet sin plass i Gründerarena Jæren. Han jobber nå med å skape et nettverk av kunder til selskapet sitt Imagell, som skal levere konseptdesign, visualisering og animasjoner til bedrifter som vil bli flinkere til å vise frem sine produkter til potensielle kunder.
–J
eg er veldig fornøyd med å ha fått plass her i Gründerarena Jæren. Én ting er sparte kostnader – det å ha gratis kontorplass i seks måneder er meget positivt for en bedrift i startfasen. Jeg så faktisk etter noe å leie når jeg først hørte om Gründerarena Jæren, men det hadde blitt kostbart i en tid der budsjettet er stramt, sier Gya.
Lagspill med andre gründere Gratis kontorplass er dog bare én av de mange fordelene han drar frem ved jærgründeres nye tilbud. – De sitter på utrolig mye kompetanse som er meget verdifull. Hvordan du skal lage budsjett, planlegging, strategi, visjoner - ting jeg ønsker å bli bedre på. Det er en krevende jobb å starte bedrift, inkludert veldig mange administrative oppgaver, så all bistand man kan få med det verdsettes. I tillegg er det veldig gode kontorfasiliteter her og et utrolig bra miljø, både med de andre gründerne og med de som hjelper oss. Her er vi mange i tilsvarende situasjon som spiller på lag med mål om å bli bedre hver dag, og jeg vil anbefale alle gründere som har mulighet til det om å søke kontorplass, sier Gya, som allerede har jobbet med selskapet sitt i ett år på kveldstid, men nå i september startet som daglig leder på fulltid.
Animert behov André er industridesigner av utdanning og har tidligere jobbet i oljebransjen, hvor han ofte
FELLESSKAP FOR INNOVASJON. Med base i tredje etasje i Forum Jæren skal André Mikael Gya videreutvikle sin nye bedrift, med bistand fra Jæren Produktutvikling og andre aktører, i et godt miljø med andre gründere. ble bedt om å gjøre helt andre arbeidsoppgaver enn hva han var utdannet til. Da var det på tide å begynne med noe for seg selv. – Imagell tilbyr tjenester som er mangelvare her i regionen og som er etterspurt i flere bedrifter. Veldig enkelt forklart handler det om å forvandle bedrifters skisser og ideer til noe vakkert. Enten det innebærer å designe et faktisk produkt etter form og funksjon, eller å lage illustrasjoner som ved hjelp av tegninger og animasjoner viser hvordan et produkt skal brukes. Når en bedrift presenterer hva de har å by på stiller de i etterkant ofte spørsmålet «Har kunden faktisk mottatt budskapet?» Presentasjoner i bevegelse fanger oppmerksomhet og gir en bredere forståelse av det som formidles. Mange ønsker slike virkemidler i sine presentasjoner, men har ikke kompetansen til å lage det, og det er der Imagell kommer inn.
Håpefull gründer Han har nettverket sitt fra oljebransjen, men ser også store muligheter i andre næringer, blant annet hvor smart teknologi benyttes for effektivisering av samferdsel og infrastruktur. I disse dager jobber han med visualisering av nye konsept som skal kunne gjøre byer smarte. – Målet er at jeg om ett år har etablert en god, bred kundekrets som kommer jevnlig tilbake. Fokus på godt design og hvordan man presenterer seg er essensielt for å nå ut til kundegruppen, så jeg tror mange vil ønske et samarbeid. Jeg er bestemt på å nå målene jeg har satt opp i fremdriftsplanen her hos Gründerarena Jæren og kjører på videre, sier Gya.
NY fem BEDRIFT
I hver utgave vil vi presentere en ny jærbedrift. Har du forslag til hva den neste kan være? Send mail til tips@lokomotiv.no.
N æ r i n g på j æ r e n
‹‹ 19
TEMA Innovasjon
Potente patenter Tekst/foto// tore friestad
Rogaland har størst innovasjonstetthet i Norge. Hele 24 prosent av patentsøknader som ble innlevert det norske Patentstyret i fjor kommer herfra, og antallet søknader er økende. Det betyr travle dager for Krister Mangersnes og Håmsø Patentbyrå, og mange spennende nyskapninger i det jærske næringslivet.
«
N
ød lærer naken kvinne å spinne», heter det, og kanskje det er forklaringen til den enorme økningen i innovasjon her i regionen. – Vi er det patentbyrået i landet som har innlevert flest patentsøknader til Patentstyret i løpet av de siste fem årene. Noe av grunnen til det ligger selvsagt i nedgangen i oljemarkedet, som medførte at mange smarte personer hadde mer tid å bruke på egne ideer, men også at selskaper i større grad måtte innovere for å skape lavere kostnader, effektiviserte prosesser og mer smidige løsninger. Men denne regionen har alltid hatt en høy grad av innovasjon. Vi samarbeider med hele spekteret – fra enkeltpersoner som har bygget noe i kjelleren til globale aktører som har brukt mye ressurser på å utvikle en ny løsning, forteller Mangersnes, som er leder for patentavdelingen i Håmsø Patentbyrå.
Sjelden revolusjon Patentlederen poengterer at det i de aller, aller fleste tilfeller handler om evolusjon heller enn revolusjon. – Det er ikke ofte vi ser noe helt nytt – vanligvis handler det om å forbedre eksisterende teknologi. Men selv små justeringer kan bety store kostnadsbesparelser. Når du jobber med dette dag ut og dag inn, er det likevel spesielt interessant når noen dukker opp med en idé som har potensial til å snu om på en hel bransje. Og man vet aldri hvor den ideen kan komme fra, påpeker Mangersnes.
20
‹‹
N æ r i n g på j æ r e n
Fra i himmel til under jord Én ting er sikkert – det er utrolig gode tider for innovasjon her på Jæren. Det er mye aktivitet i oppstartsmiljøene, og større bedrifter satser mer på nyskaping enn noen gang. Det gjenspeiles også i støttetall fra aktører som Innovasjon Norge. I 2013 fikk Innovasjon Norge 70 søknader fra Rogaland. I 2015 kom 373 søknader på til sammen 103 millioner kroner inn i fylket. 59 millioner ble til slutt delt ut til 220 ulike prosjekter, mange av dem innen oljebransjen. – Vi jobber med patentsøknader på alt fra i himmel til under jord. Det er ennå, naturlig nok siden det er der mange i Rogaland har sin ekspertise, mest fokus på olje og gass, men jeg håper og tror at det fremover vil bli enda mer spenn i teknologiområde. Regionen satser blant annet på å bli større på fornybar energi, mat, helse, og IKT, og vi er allerede i ferd med å tilrettelegge for den satsingen, forklarer Håmsø Patentbyrå-mannen.
Posisjonerer seg for vekst Å jobbe med patent krever nemlig ikke bare at man er flink til det juridiske. De ansatte i Håmsø Patentbyrå må også ha høyere teknisk utdannelse og teknologisk forståelse for hva det er de jobber med. Det er derfor en veldig høyt utdannet samling mennesker som har sin arbeidsplass her. – Samlet har vi en utrolig god kompetanse på en rekke områder, spesielt de mest relevante med tanke på hva slags næringer som finnes
her i regionen. Samtidig er vi ydmyke nok til å si at vi ikke kan alt, og derfor jobber vi nå med å forsterke staben ytterligere for å ha en enda større teknisk bredde. Blant annet har vi hentet inn en ekspert på dataimplementerte oppfinnelser og apper fra Portugal, samt tre andre patentfullmektiger fra henholdsvis Nederland, Storbritannia og Sverige som alle er kvalifiserte europeiske patentfullmektiger med både teknisk og patentjuridisk utdannelse. Oppdragsmengden øker, og vi ønsker å være en naturlig samarbeidspartner for alle typer innovasjon i regionen. På nyåret vil vi være 40 ansatte, og
TEMA Innovasjon
AKTIV PAPIRMØLLE. En god patentsøknad krever mye ekspertise. Krister Mangersnes og Håmsø Patentbyrå har mye å jobbe med i disse dager, og utvider nå både kontorplassen og staben.
i de kommende årene vil vi fortsette å ta store skritt fremover. Det kommer til å skje utrolig mye spennende i regionen fremover, og med tanke på innovasjon har nedgangen i oljemarkedet faktisk vært positiv. Nå bygges fremtidens løsninger, og mange av dem ville vi aldri sett uten en liten krise, fastslår Mangersnes.
Store verdier Er det så slik at enhver ny oppfinnelse eller ny løsning bør søkes patent på? – Patent er verken en forutsetning eller en garanti for å lykkes, og det finnes gode grunner
til å unngå å patentere. Patentering forutsetter publisering av detaljene i oppfinnelsen, og i noen tilfeller kan det være mer hensiktsmessig å hemmeligholde dersom det er praktisk mulig. Samtidig, brukt riktig kan et patent ha stor verdi som et virkemiddel for å holde konkurrenter på avstand. Det vi er opptatt av er at kunden vår forstår hva som er riktig vei å gå. Immaterielle verdier er ofte det mest verdifulle et selskap har, så å gjøre det riktige med disse er meget smart, påpeker patentavdelingslederen. En oppfinnelse må blant annet være helt ny, altså ikke presentert i offentligheten over-
hodet, for å kunne patenteres. – Det er veldig viktig. Det er altfor mange gode ideer som har blitt lagt ut på en nettside, presentert på en utstilling eller skrevet om i lokalavisen, for så å bli nektet patent fordi de har blitt offentliggjort før patentsøknaden er innlevert.. Det å søke patent er en komplisert affære med mange fallgruver, så det smarteste er utvilsomt å ta kontakt med noen som kan disse sakene tidlig i utviklingsprosessen og be om råd og veiledning. Vi er alltid klar for å bistå, inviterer Mangersnes.
N æ r i n g på j æ r e n
‹‹ 21
TEMA Innovasjon
ROBOTSAMARBEID. Jean-Marc Launay og lærling Håvard Bakke i RobotNorge tror YuMi er starten på en bølge av roboter som kan jobbe side om side med mennesker.
Ny æra for
roboter 22
‹‹
N æ r i n g på j æ r e n
TEMA Innovasjon
Tekst/foto// tore friestad
Automatisering og robotisering blir stadig vanligere i næringslivet. Nå lanserer RobotNorge YuMi, som skal la roboter og mennesker jobbe tettere sammen. – Det vil bare bli mer og mer av dette, sier robotsjef Jean-Marc Launay.
M
ange tenker på roboter som noe som kommer i fremtiden, men roboter er ingen ny ting på Jæren. Faktisk skal vi så langt tilbake som 1960-tallet, da Ole Molaug konstruerte den første industrielle lakkeringsroboten, som originalt nok fikk navnet «Ole», til Trallfa-fabrikken på Bryne. Siden den gang har roboter blitt en naturlig del av så å si enhver industribedrift. – Det finnes mange fordeler med å robotisere arbeidsprosesser. Først og fremst er det god HMS, fordi man reduserer risikoen ved potensielt farlig arbeid for mennesker. En annen stor fordel er kvalitetsgarantien. Roboten glemmer aldri, og utfører arbeidet perfekt hver eneste gang. Samtidig kan de jobbe døgnet rundt, blir aldri syke og gjør jobben like godt klokken åtte på morgenen som fire på ettermiddagen. Det skaper forut sigbar produksjonsflyt, påpeker Jean-Marc Launay, administrerende direktør for RobotNorge, som har sitt hovedkontor på Orstad.
Robotiseringspotensial RobotNorge er eneforhandler for ABB sine roboter i Norge, og har de siste årene hatt rundt 50 millioner kroner i omsetning. Launay estimerer at det er rundt 1200 ABB-industri roboter som per dags dato er i operasjon. – Hovedsakelig leverer vi til fire industrier: olje/gass, næringsmiddel, byggevarer og mekanisk industri. Bedrifter kommer til oss med ønsker om noen prosesser de ønsker å automatisere, og vi hjelper dem med å finne den beste robotløsningen. Ofte ender det faktisk med at flere prosesser enn planlagt blir foretatt av roboten, når kunden ser det store potensialet. Vårt mål er å være ledende på automatisering og robotisering, drive smart innovasjon på området, og sørge for at våre kunder får oppleve gledene med smart bruk av industriroboter, sier Launay, som i Rogaland har levert roboter til blant annet TINE, Comrod og det siste året til RPT Gass og Ole G.
You and me Det som lenge har vært begrensningen på industriroboter er at de er store, tunge, raske, og derfor kan være farlige, noe som betyr at
de må stå i bur fordi mennesker ikke kan oppholde seg i nærheten når robotene arbeider på grunn av sikkerhet. Det kan nå være i endring. Roboten YuMi har vært i utvikling i nesten ti år, men slippes nå til det norske markedet. På nettsiden står det «The new era of robotic co-workers is here» - hva er det YuMi kan gjøre? – Tidligere har mange måttet velge å gjøre produksjonen med roboter eller med mennesker. Fremover vil det bli mer og mer vanlig at robot og operatør deler på oppgavene. ABB har med YuMi utviklet en toarmet robotløsning som helt trygt kan jobbe side om side med mennesker. Det er veldig spennende, og et solid hopp fremover i prosessen med å skape helt trygge roboter. YuMi er utviklet for elektronikkindustrien, hvor den skal sette sammen småelektronikk, men jeg er sikker på at smarte sjeler vil finne andre fornuftige bruksområder til denne løsningen. Bare fantasien setter grenser, og vi har rimelig god fantasi, så det er bare å ta kontakt, smiler Launay, og ser på mens YuMien han og lærling Håvard Bakke leker seg med går gjennom en programmert arbeidsprosess.
– Ikke frykt robotene RobotNorge-sjefen mener likevel at folk ikke trenger være altfor redde for å miste jobben til en robot. – Om man går 20 år tilbake i tid finner man nok av skriverier om at millioner av jobber ville gå tapt på grunn av Internett. Så skjedde ikke. Faktisk er det eksempler på at norske selskaper som flagget ut av landet i jakten på billig arbeidskraft nå hjemflagger med roboter i produksjonen. Jeg tror vi i fremtiden vil bruke roboter til det de er flinkest til – repetitive, tunge oppgaver som krever presisjon, roboter med mennesker når en problemløsende menneskehjerne trengs i prosessen, og kun menneske når det gir best resultat. Automasjon er et meget spennende område som bare vil vokse i årene fremover, men jeg har ingen tro på at mennesker blir overflødige. Per i dag har RobotNorge hovedsakelig innovasjonsprosjekter, der hvert nye prosjekt
handler om å løse et spesifikt problem for en kunde. På spørsmål om hvorvidt de kommer til å utvikle robotteknologi på et mer allment grunnlag, smiler Launay: – Ting skjer! Foreløpig er vi fornøyde i segmentet vårt, men hvor vi skal hen på lang sikt er det ikke godt å si. Men vi er blant Norges ledende eksperter på denne type teknologi, så jeg er sikker på at RobotNorge vil være en del av den spennende robot utviklingen vi har foran oss.
Roboter og arbeid • Ifølge en rapport fra analyseselskapet Forrester Research kommer 16 prosent av de 89 millioner kontorog administrative støttefunksjonsjobber i USA til å bli erstattet av kognitive teknologier, AI og roboter innen 2025. Samtidig vil også nye jobber bli skapt, så omstilling vil kreves. • I en TED-talk forteller Anthony Goldbloom at maskinlæring gjør at dataprogrammer er i stand til å utføre et stadig større spenn av arbeidsoppgaver. Altså ikke bare enkle oppgaver som å vurdere kredittrisiko eller postsortering. Allerede er maskiner i stand til langt mer komplekse applikasjoner, som retting av stiler og diagnostisering av sykdommer, og det oppdages stadig nye bruksområder. Goldbloom viser til en studie utført ved Oxford University i 2013, som sier at nesten én av to jobber har høy risiko for å bli automatisert. • En undersøkelse som InFact har utført for Abelia - NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter - viser at bare 8,3 prosent av nordmenn sier de tror jobben deres kan bli overtatt av roboter eller automatisk produksjon. Hele 85,5 prosent svarer nei på dette spørsmålet.
N æ r i n g på j æ r e n
‹‹ 23
TEMA Innovasjon
Innovative på jabnå Tekst/foto// berit bryne
NYSKAPANDE KVARDAG. Rune Øyen (t.v.) og Kåre Stokkeland i Depro hjelper kundar med å skapa nye og betre produkt.
Innovasjon er ein integrert del av drifta hos Depro AS på Bryne. Teknologiutviklingsselskapet har brukt nedgangstidene til å bygga musklar og er klart for ein ny runde med tøffe tider før det lysnar igjen neste år.
–
M
e har alltid halde på med innovasjon og har alltid innovasjonsprosjekt på gang. Nyskaping er ein del av kulturen vår. Businessen vår er skrudd ihop for å gjera ting betre, seier dagleg leiar hos Depro Kåre Stokkeland.
Petter Smart-løysningar Rune Øyen, avdelingsleiar for teknisk og utvikling, fortel at dei lagar innovative løysningar på eigne produkt, samt hjelper kundar å utvikla smarte løysningar. Samarbeidspartnarar er blant anna serviceselskap som driv med oljerelatert aktivitet, som Aker, GE, West Group og RDS. For tida held Depro på med ein større leveranse til eit produksjonsskip, der Technip er oppdragsgje-
24
‹‹
N æ r i n g på j æ r e n
var og Shell er sluttkunde. Leveransen består blant anna av injeksjonssystem til risere. – På engineeringsida samarbeider me blant anna med forskningsinstituttet IRIS om å skapa eit miljø for langtidslagring av teknisk utstyr på havbotnen. Målet er at oljeselskapa skal kunna ha ståande utstyr endå lenger, og spara pengar på det, fortel Øyen. Depro skal vera nyskapande og alternative på produksjonssida og inn mot fagområda, og sjå moglegheiter for nye løysningar basert på etablerte oppgåver og problemstillingar. – Kvar gong me bidrar til å utvikla nye og spennande ting for kundar og andre samarbeidspartnarar, bygger med ut kunnskapsbasen vår og blir sterkare som bedrift. Det er gull verdt å ha ein så oppegåande engineeringsstab
som det me har, seier han.
Rusta for ruskevêr Det har vore tøffe tak for Depro så vel som for mange andre selskap i regionen dei siste åra. Selskapet har måtta permittera deler av staben i periodar. – Me har hatt alle tilbake, men har fleire permitterte igjen i haust. Nå har me gjort dei justeringane som trengs og vil stå løpet ut med heile staben. Me er rusta for tøffe tider, men har tru på at det snur - spørsmålet er bare kva tid, seier Kåre Stokkeland. Rune Øyen legg til at dei ser lyst på framtida: – Me er realistar og førebudde på ein hard vinter. Men me ser at ting rører seg, og har tru
TEMA Innovasjon
Ut i verda med Alloyance – Før nedgangstidene stod kundane i kø. Nå må me eksportera. Dei fleste bedriftene i nettverket har begrensa erfaringar med internasjonal marknadstilpassing, så det er ikkje tvil om at me står sterkare saman, seier Arne Borg Pedersen, dagleg leiar for Alloyance.
16
bedrifter med til saman rundt 1000 tilsette samarbeidar i næringsklynga Alloyance. Målet er å styrka verdiskapinga til mekanisk industri på Jæren og å satsa internasjonalt. – Det at bedriftene samarbeider er nytt, det at me ser til utlandet er nytt, og det at me sikter mot atypiske marknader er nytt, så det er ikkje tvil om at det er mykje nyskaping i dette prosjektet, seier dagleg leiar Arne Borg Pedersen. Depro er ei av medlemsbedriftene i Alloyance. – Me er veldig nøgde med korleis dette samarbeidet har vore så langt, og gler oss til fortsetjinga. Eg er sikker på at det vil føra til gode kollaborasjonar og vera lønnsomt for alle involverte, seier Kåre Stokkeland i Depro.
Mekanisk totalpakke
på gode tider når marknaden snur i slutten av neste år. Me har kapasitet til å møta oppgangen.
Bygg for framtida Depro har utnytta tid og ressursar godt i nedgangstidene og kunne i fjor sommar flytta inn i nye lokale på Håland vest. Nybygget er 3,5 gonger så stort som den gamle fabrikken. Tomta er 14 500 kvadratmeter stor og klarert for framtidig vekst. – Me får meir ut av kvar krone og kan arbeida meir effektivt i dei nye lokala. Med heilskapen vår - nytt bygg og måten me arbeider på - har me investert for framtida, seier Stokkeland. Budsjettet for 2016 er på 110 millioner kroner og kjem til å bli halde. Det er litt tidleg å seia noko sikkert om overskot, men Stokke land reknar med å hamna på eit lite pluss.
Hovudsatsinga til Alloyance er internasjonal olje- og gassindustri, forsvarsindustri, luftfart, grøn energi og marknadsuavhengige gjenkjøpsavtalar. Eit konkret tiltak er samarbeid om innkjøp, med auka effektivitet og økonomiske fordelar som resultat. Internasjonal satsing er allereie i gong. – Me vil selgja oss inn til nye kundar som ein totalpakke. Enkeltvis er bedriftene ofte for små til å konkurrera om internasjonale oppdrag. Samla har me større slagkraft, fortel Borg Pedersen.
Vil til Tyskland Alloyance-leiaren har sjølv samarbeidser faring med tyske verksemder og såg tidleg at Tyskland, med geografisk nærhet til Norge, stor økonomi og differensiert industri, kan bli ein stor marknad for den jærske alliansen. – Bedriftene våre har ein stor maskinpark og folk med ekstremt høg kompetanse som styrer maskinane. Mange års erfaring frå leveransar blant anna til subsea-industrien, med strenge krav til kvalitet og stadige endringar i arbeidsspesifikasjonane, har styrka vår industrielle kondisjon og gir oss ein unik kompetanse. Alloyance vil levera tenester innan byg-
KLYNGESAMARBEID. Arne Borg Pedersen i Alloyance arbeider for at 16 jærske, mekaniske bedrifter skal verta ein sterk, kompetent og konkurransedyktig allianse med internasjonal slagkraft. ging av ny infrastruktur og bygg og anlegg. Gruvedrift er ei stor næring i Tyskland, og med den erfaringa dei jærske bedriftene har med å levera utstyr til undervannsboring ser ein føre seg ei grei tilpassing til boring i gruver og tunnelar på land. Borg Pedersen arbeider for tida med marknadsundersøkingar og møtebestillingar med potensielle kundar i lag med Norsk-Tysk handelskammer i Oslo. Målet er å enda opp med konkrete ordrar i andre halvdel av neste år.
– Jærbuen overlever Mykje av arbeidet til Alloyance er langsiktig. Ei bedrift som får for eksempel ein ny subseaeller militærkontrakt må smørja seg med tolmod før det skjer noko konkret som betyr penger i kassen. – Mange bedrifter blør. Me ventar på opptur og vil i mellomtida sørga for at me får fleire bein å stå på. Me gir full gass mot 2017. Krisa er her ennå - men er det nokon som overlever, er det jærbuen. Me skal klara dette med hardt arbeid og innovativt samarbeid, seier Borg Pedersen.
N æ r i n g på j æ r e n
‹‹ 25
2016 Det er over 20 000 m2 med utstillingsareal på årets arrangement.
28. - 30. oktober
Stavanger Forum www.agrovisjon.no
268.929 liter melk i året - krever orden i regnskapet
Vi hjelper deg til effektiv ledelse. Regnskap, lønn og fakturering tar våre gode systemer seg av.
Åpningstider for utstillingen Fredag 09.00-18.00 Lørdag 09.00-18.00 Søndag 09.00-16.00 Billettpris: kr 200 (gir adgang alle dager) Barn under 15 år i følge med voksne: Gratis
Velkommen til vårt stand på Agrovisjon, hall E stand nr 5418.
Les mer på www.kleppgrl.no
Gå ikke glipp av årets viktigste landbruksmesse REGNSKAPSTJENESTER // ØKONOMISK RÅDGIVNING // UTVIKLING OG STRATEGISKE VALG
www.jts.as
Treff oss på AgroVisjon 28.-30.10 på standen til Rogaland Landbrukspark. Hall C og standnr. 3230
Vi leverer sandwichpanel for tak og vegger til alle typer bygg innen landbruk, industri og næring. Vi leverer over hele landet!
Besøk oss på Agrovisjon 2016 - stand 5047 i hall E www.sandwichpanel.no
Kontor og lager er på Sele i Klepp kommune. Kontakt oss for mer informasjon! Trond Hermansen Mob: +47 959 76 320 post@sandwichpanel.no
Sandwichpanel Norge AS - Selevegen 33 - 4354 Voll
26
‹‹
N æ r i n g på j æ r e n
BLI ABONNENT! Kun kr 199,– for et helt år. Bestill på: www.sirdalmagasinet.no
Sirdalmagasinet kommer ut 6 ganger i året og har
utgivelse før vinterferien, før påskeferien, i sommerferien, før Sirdaldagene, en høstutgave og ved sesongstart i desember.
For deg som er glad i Sirdal
Sirdalmagasinet er et magasin for alle som bor i eller besøker Sirdal. I 10 år har vi oppdatert fastboende, turister og hytteeiere på det som skjer og det dalen har å tilby, både sommer og vinter. Artiklene i Sirdalmagasinet gjenspeiler friluftsliv, sport, hyttebesøk, kultur og næringsliv i Sirdal og omegn.
Bestill direkte på: www.sirdalmagasinet.no, mail: post@lokomotiv.no eller tlf: 51 77 84 00
Les mer på www.sirdalmagasinet.no
Ditt lokale Ditt lokale bilverksted bilverksted Hvilket bilmerke bilmerke har har du du Hvilket Som MECA MECA verksted verksted er vi vi på på tå tå hev hev når når bilen din din kommer til til oss, oss, enten enten det det gjelder gjelder Hvilket bilmerke har dukommer Som er bilen vanligMECA service, reparasjon eller EU-kontroll. MECA konsentrerer vi oss kun kun om Som verksted er vi på tå EU-kontroll. hev når bilenII MECA din kommer til oss, vi enten det om gjelder vanlig service, reparasjon eller konsentrerer oss åå reparere biler, og da blir man flink til det. Selvfølgelig gjelder alle garantier på vanlig service, reparasjon ellerflink EU-kontroll. I MECA konsentrerer oss kun om reparere biler, og da blir man til det. Selvfølgelig gjelder allevigarantier på å
Betal når det passer for deg! Betal det passer Opptilnår 24 mnd. rentefrifor deg! Opptil 24 mnd. rentefri nedbetalning. nedbetalning. Betal når det passer for deg!
bilen. Et Et MECA MECA stempel serviceboken betyr at du du har hargjelder tatt godt godt vare på bilen bilen din. reparere biler, og da blirii man flink til det. Selvfølgelig allevare garantier pådin. bilen. stempel serviceboken betyr at tatt på Velkommen til oss! bilen. Et MECA stempel i serviceboken betyr at du har tatt godt vare på bilen din. Velkommen til oss! Velkommen oss! Klepp AutotilBilverksted AS
Opptil 24 mnd. rentefri nedbetalning.
T. Høyland Høyland Bilverksted Bilverksted T. Bjorhaugslettå 8, 4365 4365 Nærbø Nærbø Bjorhaugslettå 8, Tlf. 51 43 51 60 T. Høyland Bilverksted Tlf. 51 43 51 60 Bjorhaugslettå 8, 4365 Nærbø Haaland Bilverksted Haaland Bilverksted Opstadvegen 647, 4360 Varhaug Tlf. 905 06 Opstadvegen Tlf. 905 06 566 566647, 4360 Varhaug Tlf. 905 06 566
Klepp Auto Bilverksted AS Kjøpmannsbrotet 9, 9, 4352 4352 Kleppe Kleppe Kjøpmannsbrotet Tlf. 51 78 60 60 Klepp Auto Bilverksted AS Tlf. 51 78 60 60 Kjøpmannsbrotet 9, 4352 Kleppe T. Berland Bilverksted Bedriftsvegen 12, T. Berland Bilverksted Bedriftsvegen 12, 4352 4352 Klepp Klepp Stasjon Stasjon Tlf. 51 42 79 69 Bedriftsvegen 12, 4352 Klepp Stasjon Tlf. 51 42 79 69 Tlf. 51 42 79 69
www.meca.no www.meca.no www.meca.no
SPORTSREISER
Det komplette bilsenteret på Nærbø
i vinter
16. – 19. desember Håndball-EM sluttspill i Gøteborg. Buss eller fly, 4★ Hotel Gothia Tower, billetter semifinaler og finale. Pris i Dobbeltrom 6850 kr. Fly + 1000,12. – 16. januar WC skiskyting i Ruhpolding. Også mulighet med avreise onsdag slik ein får med herrestaffetten. Få plasser igjen. Pris fra 8600 kr i dobbeltrom. 19. – 23. januar WC Skiskyting i Anterselva. Mulighet for å få med seg Dolomittenlauf. Pris 8600 kr per pers med halvpensjon.
1-8 NPJ.ai 1 11.08.2015 22:38:29
8. – 12. februar Ski Classics Toblach – Cortina. Pris 7200 kr pr pers i dobbeltrom. 15. – 20. februar VM i skiskyting Hochfilzen. Pris 9750 per pers i dobbeltrom. 3. – 6. mars Fotballhelg i Liverpool. Kamp Liverpool – Arsenal og/eller Manchester – Bournemouth eller begge. Pris 8200 per pers i dobbeltrom. Ta kontakt for meir info.
C
M
Y
CM
Vi skreddersyr også opplegg for firma og andre grupper.
MY
CY RANTI
N FO D
I S E GA
R
ET
CMY
• RE
Påmelding mail post@larsmadlandreiser.no eller post@norwaysportstravel.no Påmelding tlf. Lars 916 63 166 eller Frode 911 36 314.
28
‹‹
N æ r i n g på j æ r e n
K
SMS KAFFE til 1963 RING 815 51 960
TEMA Innovasjon
Stor interesse for smarte løsninger Tekst// tore friestad
I disse dager kan man ikke snakke om innovasjon uten å snakke om smartteknologi. Det er hevet over enhver tvil at mennesker, produkter og tjenester vil bli mer sammen koblet i årene som kommer, og det er stor interesse for denne utviklingen. Smartby konferansen Nordic Edge, som ble avholdt i Stavanger Forum 6. og 7. oktober, hadde en firedobling av både antall besøkende og antall utstillere sammenlignet med året før.
D
eltakerlisten på Nordic Edge talte 2080 personer fra både inn- og utland, mens over 100 utstillere viste seg frem på Nord-Europas største konferanse for smartteknologi. – Dette er en viktig satsing for regionen og næringslivet her. Vi er veldig glade for å kunne bidra til å skape en viktig møteplass, der bedrifter, akademia og offentlig sektor kan treffes for å lære mer om hva som har skjedd innen smartbyutvikling, hva som skjer nå, og hva som vil skje i nær og fjern fremtid. Folk er veldig nysgjerrige på hva andre bedrifter og byer gjør, og veldig interessert i å møte aktørene som driver i dette markedet. Slik skapes et klima for å utnytte denne teknologien og et rammeverk rundt utviklingen av nye løsninger, sier Kristin Hetland, programdirektør for Nordic Edge.
Takler samfunnsutfordringer Konferansen ble åpnet av helseminister Bent Høie, som poengterte at smartteknologi er
VIRKELIG VIRTUALITET. Utstillerne på Nordic Edge hadde mye spennende å vise frem, og besøkende var meget interesserte i fremtidens hverdag. (Foto: Studio LL)
et globalt voksende marked med meget stort potensial. – Vi har fått en rapport som viser at eksport fra disse næringene allerede øker mest i Norge nå, og at de allerede gir oss store inntekter, fortalte helseminister Høie, som også fremhevet hvor mye smartteknologi vil ha å si for å skape bedre og billigere løsninger innen for eksempel helsevesenet. Smartbytankegangen handler om nettopp dette – hvordan vi kan takle de store samfunnsutfordringene og løse store problemer for mindre kostnader. – Mye av teknologien finnes allerede, det handler bare om å utnytte dette ved å koble alt sammen og sette det i system. Når det skjer er mulighetene nær uendelige for å utvikle nye løsninger som skaper bedre samfunn og bedre liv for innbyggerne, fastslår Hetland.
Satsingsmulighet for jærbedrifter På Nordic Edge var det nok mange som for alvor fikk øynene opp for hvor stort smartteknologi faktisk har vokst seg på veldig kort tid. – Potensialet er milliardstort for bedrifter
som lykkes på dette markedet. Smartteknologi har et internasjonalt marked, vi hadde blant annet besøk fra Singapore under Nordic Edge, på jakt etter smarte løsninger å ta med seg hjem. Det er store utviklingsmuligheter på dette området, og jeg er ikke i tvil om at mange av de innovative, høyteknologiske bedriftene på Jæren kan nyte godt av å satse enda mer på å utvikle smartteknologi.
Større, men samme sjel For Nordic Edge sin del, så er målet å sørge for at Stavanger kan få en posisjon som møtestedet for smartteknologi i Nord-Europa, slik Barcelona er i sør. – Jeg tror vi vil vokse enda mer til neste år, og utviklingen går veldig fort, så det er ikke tvil om at det vil være nok av nye, spennende løsninger å se på og snakke om da. Samtidig ønsker vi å holde på sjelen og den positive energien som er med på å gjøre Nordic Edge til en attraktivt møteplass. Én ting er sikkert – smartteknologi vil bli en stadig mer sentral del av våre liv, så dette er utrolig spennende, sier Hetland.
N æ r i n g på j æ r e n
‹‹ 2 9
TEMA Innovasjon
Sjømat for fremtiden Tekst// Tore Friestad
Akva Group er verdens ledende utstyrs-, teknologi- og serviceleverandør til oppdrettsnæringen. – Alle lakseproduserende aktører på kloden er kunder av oss, og da er vår innovasjonsevne utrolig viktig, sier administrerende direktør Trond Williksen, som mener oppdrett er løsningen på fremtidens økte behov for matproduksjon.
B
asert på analyser fra FN kan vi forvente at befolkningstallet i verden vil være oppe i 9,7 milliarder mennesker i 2050. Alle disse menneskene trenger mat, og det byr på utfordringer. I dag kommer kun to prosent av verdens matproduksjon fra havet, så her ligger det et enormt potensial. Akva Group, som har sitt hovedkontor i Vardheia på Bryne og tilstedeværelse i syv andre land, vil være en viktig aktør i arbeidet med å øke det prosenttallet. – Vi skal jobbe med å fasilitere dette ved å være en fremoverlent teknologi- og servicepartner til akvakulturnæringen, og leverer alt fra små deler til komplette løsninger for både sjø- og landbasert oppdrett over hele verden. Målet er å bistå til at verden kan mates fra bærekraftige kilder, og til det er oppdrett en viktig næring, forteller Williksen.
Rekordresultater Selskapet nøysommelige, langsiktige arbeid har allerede hatt god effekt på bunnlinjen. Selskapet har nemlig levert rekordresultater de siste årene. Selskapet hadde i fjor inntekter på 1,43 milliarder kroner, opp fra 1,25 milliarder året før. Resultatet før skatt ble 78,1 millioner, sammenlignet med 62,9 millioner i 2014. Det er liten grunn til å tro at veksten vil stagnere. – Disse resultatene kommer som en følge av hardt arbeid fra en rekke dyktige mennesker, og vi blir stadig bedre, mer effektive og mer relevante. Sjømatindeksen har hatt en dobling den siste tiden, så vi har hatt god hjelp fra næringen, men i samme periode har vi hatt en seksdobling. Det er vi selvsagt meget fornøyd med, men arbeidet er definitivt ikke over, fastslår Williksen.
330 0
‹‹‹‹ NNæærri ni nggpåpåj jæærreenn
KAN MATE VERDEN. Atlantis Subsea Farming AS er et samarbeidsprosjekt mellom Akva Group, Sinkaberg-Hansen og Egersund Net. Formålet er å utvikle nedsenkbare oppdrettsanlegg for oppdrett av laks i industriell skala. – Dette er et utrolig spennende prosjekt med lang horisont, sier prosjektleder i Akva Group Trude Olafsen. (Illustrasjon: Akva Group)
Utvikling på riktige premisser Akva Group-direktøren plasserer innovasjon som 10 av 10 på viktighetsskalaen – riktignok sammen med flere ting – og fremhever at Akva Group som teknologiselskap må være rele-
vante og ligge i front med løsninger som svarer til kundens behov. – Man blir aldri god nok på utvikling, selv om vi har en bredde i produkter og løsninger som sørger for at vi er der vi må
TEMA Innovasjon
være. Samtidig må vi balansere det kreative og det kommersielle – det hjelper ikke å ha fantastiske løsninger om ingen etterspør dem. Vi er i løpende kontakt med oppdrettere over hele verden, og gjør alltid vårt beste for å serve dem, selv om hverdagen er helt annerledes for en chilensk landmerdoppdretter enn den er for havoppdrett i Hordaland. Det krever mye av oss, men vi har en særdeles dyktig utviklingsavdeling som sørger for at vi alltid leverer, sier Williksen. Trude Olafsen er en av mange viktige brikker i utviklingsarbeidet til Akva Group. Hun jobber, sammen med rundt 50 andre, med forskning og utvikling i selskapet som på verdensbasis har rundt 700 ansatte: – Det viktigste vi gjør er forbedring av det som allerede finnes i vårt brede produktutvalg. Vi snakker evolusjon, ikke revolusjon. Mye av innovasjonen i næringen handler om å ta skritt for skritt for å bli stadig bedre. Vi jobber i krysningspunktet mellom teknologi og biologi, og det er utrolig spennende, men har samtidig noen spesielle utfordringer som krever hensyn for å nå ønsket trygghet og kvalitet.
Undersjøisk månelanding Selv om det hos Akva Group, som i de fleste andre bedrifter i både oppdrett og andre næringer, handler mest om inkrementell industriell innovasjon, hender det at utviklingen gjør et solid hopp. Et slikt prosjekt kan nå være under utvikling hos Bryne-bedriften. I samarbeid med Sinkaberg-Hansen og Egersund Net har de nemlig søkt om utviklingskonsesjon for Atlantis Subsea Farming, som som navnet tilsier skal sørge for at man kan drive oppdrett med nedsenkbare merder i dypere vann. – Dette er en månelanding. Selv om lignende løsninger har blitt prøvd tidligere, har det ikke vært noe for lakseoppdrett i denne størrelse og skala. Ved å senke merden unngår man fysiske og miljømessige overflatepåvirkninger, og dette vil også gi mindre risiko for lakselus. Atlantis vil gjennom sitt utviklingsarbeid bidra til bedre og mer bærekraftig utnyttelse av dagens lokaliteter, samt åpne muligheten for å ta i bruk eksponerte lokaliteter i større utstrekning enn i dag. Atlantis
INTERESSANT FREMTID. Trond Williksen går ved nyttår fra Akva Group til ny jobb hos lakseprodusenten SalMar, men han er trygg på at Bryne-bedriften vil fortsette å være en innovativ aktør i oppdrettsnæringen. (Foto: Akva Group)
representerer et betydelig innovasjonsløft i næringen, fastslår Olafsen.
Med i norsk ekspertklynge Akva Group er også involvert i Aquatech, som i sommer fikk status som NCE-klynge. Norwegian Centres of Expertise er en del av et klyngeprogram driftet av Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet der målet er å legge til rette for, utløse og forsterke næringslivsklynger som kan være en drivkraft for endring og verdiskapning. Aquatech-klyngen sitt felles mål er å levere teknologi for bærekraftig vekst i havbasert matproduksjon og å etablere en global posisjon på området.
– Her i Norge sitter vi på en meget stor kunnskapsdatabase på området, og jeg mener at vi nesten har et etisk ansvar for å videreutvikle og løse ut potensialet som ligger der, med tanke på matbehovet verden har. Vi ønsker å være en del av dette fellesskapet og bidra til å finne løsninger som gjør næringen enda mer fremtidsrettet og bærekraftig. Denne tildelingen vil fremme innovasjon, teknologi og service, og vi har mye å bidra med i en slik klynge, sier Olafsen, og poengterer samtidig at akvakultur også sørger for viktige arbeidsplasser langs hele norskekysten og sikrer et diversifisert næringsliv her i landet.
NNæærri ni ngg på på jjæærreenn
‹‹‹3131
TEMA Innovasjon
MILJØBEVISST BONDE. Olav Røysland gler seg over å kunna bidra til bærekraftig utvikling med bruk av husdyrgjødsel.
Grisemøkk blir biogass Tekst/foto// berit bryne
Bonde Olav Røysland på Voll i Klepp trong meir varme i grisehuset. Nokre år med funderingar seinare er han i gang med eit miljøvenleg pilotprosjekt for å omdanna husdyrgjødsel til biogass.
–
32
‹‹
E
g tenkte først på å bruka flis, men fekk eit tips om at eg heller burde sjå på biogass med den produksjonen me har. For fem-seks år sidan var det ein omfattande og dyr prosess å produsera biogass. Nå er det mogleg å byggja enklare biogassanlegg, seier Røysland. Han er oppglødd, sjølv om det er langt fram til det han held på med blir lønnsamt, mest på grunn av låge prisar på energi frå naturgass og vasskraft. – Ein må jo tykkja det er spanande for å halda på med dette. Det er liten politisk vilje til
N æ r i n g på j æ r e n
å tenka på alternativ energi, sjølv om det finst nokre støtteprogram, som VRI Rogaland og NIBIO. Får me gjort det enklare og billigare, vil det vera fornuftig å byggje dette større. Eg har tru på at biogass kjem meir og meir i åra framover.
Godt klimatiltak Foreløpig tenker han på prøveprosjektet først og fremst som eit klimatiltak. Møkka frå husdyrproduksjon bidrar til utslepp av store mengder klimagassar. – Når husdyrgjødsel blir kjørt gjennom
biogassanlegg og omdanna til biogass, får me eit Kinderegg av eit resultat: Det blir mindre utslepp av klimagassar, gjødselen som er igjen etter prosessen kan brukast i vanleg jordbruksproduksjon og bidrar til redusert bruk av kunstgjødsel, og biogassen kan nyttast som eksempelvis drivstoff eller oppvarming av bygningar, fortel Røysland, og fortset: – Både landbruket og transportbransjen får nå krav om å ta vår del av utsleppsreduksjonane Noreg har forplikta seg til. Om me lagar biogass og bruker det til transport tek me begge deler i same slengen.
TEMA Innovasjon
BEREKRAFTIG GRISUNGE. Denne slaktegrisen er med i pilotprosjektet på Voll. Møkka hans blir omgjort til biogass.
DRITBRA PROSJEKT. Jæren Biogass AS er eitt av fem norske pilotprosjekt for gardsproduksjon av biogass.
Boostar bakteriane Potensialet er stort på Jæren. Husdyrgjødsel er nemleg bra for produksjon av biogass. Ein treng store mengder gjødsel frå ku og gris, noko me har rikeleg av på Jæren. Grisegjødsel gir høgare utbyte enn kugjødsel, fordi kyr har betre fordøying. – Ei utfordring er at det er for mykje væske og lågt tørrstoffinnhald i gjødsla. I Tyskland bruker dei blant anna mais for å få fart på prosessen. Her tilset me granular i den eine reaktoren. Bakteriane, som dannar gassen, festar seg på desse klumpane og får gode vekstvilkår, forklarar Røysland. Det litle biogassanlegget har blitt bygd
bak grisehuset. Grisegjødselen blir pumpa frå gjødsellageret og inn i biogassreaktoren. – Alle næringsstoffa er fortsatt igjen i gjødsla etter at den har vore gjennom biogassanlegget. Bioresten blir samla i ein stor tank og kjørt ut som gjødsel på jordene. Eg driv med poteter, korn og gras i tillegg til slaktegrisproduksjon, seier bonden og gassprodusenten.
Nærmar seg oppstart Biogassanlegget vart sett opp i vår og sommar, og er fortsatt under utprøving. – Det har svive i ein liten månad og ser ut til å fungera godt. Litt smårusk har det vore blant anna må eg byta ut ei pumpe. Eg må også
gjera noko for å få eit større gasslager. Nå sjekker eg ting som pH og temperatur, og håper at anlegget er oppe og går om eit par månader. Det har vore mykje arbeid, men når anlegget kjem i gang, skal det surra og gå av seg sjølv, seier Røysland. Biogassen som blir produsert i oppstartfasen blir brent på fakkel. Når Røysland trykker på startknappen ein gong i vinter, skal gassen fraktast inn i rågassnettet til Klepp Energi. Nettet består av 25 kilometer med nedgravne gassleidningar. Leidningane ligg langs Riksveg 510, og deler av dei ligg rett ved sida av garden til Røysland.
N æ r i n g på j æ r e n
‹‹ 3 3
TEMA Innovasjon
Ti tips til gründerE • Finn drivkraften din
Hva er det du ønsker å gjøre med dette selskapet? Vær forberedt på at prosessen vil være langvarig og kreve mye av deg.
• Lag konkrete mål og en strukturert framdriftsplan
Uten en plan kommer man ikke langt. Skriv ned hva du vil gjøre og hvordan du skal gjøre det.
• Søk hjelp
Det finnes nok av organisasjoner og aktører som er beredt til å hjelpe gründere. Snakk med så mange som du kan, lær av dem, og ta med deg gode råd videre.
• Definer kunder og deres behov Å finne din målgruppe er viktig. Både for å vite at din idé faktisk kan bli til en bedrift, men også for å kunne tilpasse din løsning til potensielle kunders behov.
• Tenk samarbeid, vær åpen!
Å danne et godt team som kan være med på å løfte deg frem er et langt steg på veien mot suksess. Lytt til erfarne fjellfolk – de vet hvordan du når toppen.
• Lag budsjett
Å holde oversikt over økonomien er ikke alltid like spennende for en gründer, men det er en utrolig viktig oppgave. Kontrollér kostnadene og interessér investorer.
34
‹‹
N æ r i n g på j æ r e n
TEMA Innovasjon
• Bevar livet ditt
Husk å ivareta familie og venner, og å ha et liv utenfor bedriften også. Det er ikke det samme å lykkes alene. Jobben er ikke alt, og en pause gir ny energi og pågangsmot til å ta neste skritt.
• Hold motet oppe
Selv om du møter motgang, og det gjør de fleste gründere, må du ha tro på ideen din og fortsette arbeidet.
Kjennetegn på en god gründer: • Idéhaver • Entusiastisk • Stayer-evne • Samarbeidsvillig • Kreativ • Strukturert • Selvdisiplinert
• Aldri slutt å planlegge
Selv om du har en plan, er du ikke i mål når alle punktene er krysset av. Og noen forutsetninger vil alltid endres. Å redigere i planen etter hvert som du utvikler bedriften er helt nødvendig.
• Smil!
Det å være gründer er drømmen for mange, og du har hatt ideen som kunne utvikles til en forretning, og er i ferd med å skape en arbeidsplass du elsker. Da er det lov å være i godt humør!
• Tålmodig • Utålmodig • Arbeidsvillig • Hardtarbeidende • Arbeidsglede • Mye arbeid…
N æ r i n g på j æ r e n
‹‹ 3 5
TEMA Innovasjon
BRUKERVENNLIGE LØSNINGER. Arne Gya hos Øglænd System sier at de legger mye ressurser i nyskaping. - Om vi ikke driver med innovasjon, er bedriften død om to år.
Økt takhøyde for
innovasjon
Tekst/foto// tore friestad
Research and Development-avdelingen hos Øglænd System har vokst kraftig i det siste. Avdelingsleder Arne Gya sier at bedriften nå i tillegg til olje og gass også satser stort innen flere områder, som blant annet infrastruktur og grønn energi.
I
løpet av året har R&D-avdelingen til Arne Gya fått inn fire nye medarbeidere som skal bistå med videre utvikling av produktspekteret til selskapet. – Det er alltid litt tilfeldigheter som bestemmer hvor utviklingen går, men vi er åpne for mulighetene som dukker opp. Derfor har vi nå styrket oss opp mot vind, solceller og grønn energi, som har et enormt vekstpotensial i Europa, samt infrastruktur, som blir et stadig viktigere område for oss både i Norge og internasjonalt. Vi er eksperter på å
36
‹‹
N æ r i n g på j æ r e n
utvikle smarte løsninger til vårt marked, og har besluttet at vi skal gjøre enda mer av det fremover, avslører Gya.
Vet hva kunden trenger Øglænd System AS utvikler, produserer og markedsfører multidisipline opphengssystemer, kabelbaner og kabelstiger med beslektede produkter til industrier verden over. – Kundene våre finnes innen blant annet olje og gass, vindkraft, infrastruktur, skipsbygging, rene rom, og vannbehandling. Vi har et
enormt stort produktutvalg, som gjør at vi kan løse de fleste utfordringer med noe vi allerede har utviklet, samtidig som det at vi nå er 17 personer på R&D-avdelingen gir en indikasjon på hvor mye vi satser på videre innovasjon. Vi får ofte henvendelser fra kunder om at «vi vil ha sånn og sånn». Jeg pleier da å si at vi ønsker å få høre den faktiske utfordringen, da vi har lang erfaring med problemløsning og ofte «vet bedre enn kunden» hva han er best tjent med, forteller Gya, som begynte i selskapet tilbake i 1979 og har vært med på å utvikle veldig
TEMA Innovasjon
mange av produktene til Øglænd System.
Fremdrift eller død Øglænd System AS har sitt hovedkontor på Øksnevad, og er en del Øglænd Industrier, et internasjonalt konsern med tolv datterselskap og mer enn tjue agenter spredt verden over. Konsernet hadde i fjor en eventyrlig vekst – omsetningen steg fra 1,2 til 1,7 millarder kroner, mye grunnet en stor satsing i Russland og Asia, der de i sistnevnte marked har designet et komplett produktspekter i glassfiber på rekordtid. – Vi vet at det lønner seg å satse mye på utvikling. Som konsernsjefen her har sagt – om vi ikke driver med innovasjon, er bedriften død innen to år. I næringslivet er det ikke et alternativ å stå stille – om man ikke beveger seg fremover, rykker man bakover i køen. Spesielt
når vi nå har blitt så dominerende at vi stadig blir kopiert, fastslår Gya.
Hands on – Hvordan jobber dere med innovasjon her hos Øglænd System? – Vel, man finner ikke ut mye ved å sitte på en stol. Vi ønsker å ha en dialog med våre datterselskap og våre sluttkunder, slik at vi kan finne aktuelle problemstillinger å jobbe videre med. Vi får massevis av henvendelser og lever for smarte løsninger. Noen ganger handler det om å finne et svar på et unikt problem, mens andre ganger finner vi en overordnet, interessant utfordring som vi virkelig kan dra videre, kanskje til et helt nytt produkt som kan brukes i flere av våre systemer, forklarer Gya. Innenfor dørene i kjelleren under kontorene som R&D-avdelingen til Øglænd System
egentlig har vokst seg for store for, finner man et laboratorium der alle slags løsninger testes ut. – Det som gjør at våre kunder velger oss er riktig kvalitet, høy styrke, lett materiell og enkel bruk. Vi er veldig hands on med produktene våre, og er opptatt av å teste det vi utvikler for å sikre at våre løsninger fungerer slik de skal. Vi har også folk ute hos kundene for å følge opp, blant annet er to av våre ansatte nå i Korea for å jobbe med Statoils Johan Sverdrupprosjekt. Vi har også flere personer som kun er engasjert mot Offshore Wind i tett samarbeid med vårt danske datterselskap. Ved å utvikle egne produkter, i stedet for å bare være en underleverandør for andre, har vi unngått mange av problemene med nedgangen i oljemarkedet som så mange andre bedrifter her i regionen har fått merke, påpeker R&D-sjefen.
LYS I TUNNELEN FOR ARENA-PROSJEKT Tekst// tore friestad
I september fikk Rogalandbaserte Norwegian Tunnel Safety Cluster (NTSC) status som Arena-prosjekt. Det betyr økt satsing på utvikling innen tunnelsikkerhet, noe blant annet Øglænd System kan nyte godt av.
N
orge er kjent som de tusen tunnelers land, og nå skal klyngesamarbeidet i NTSC gjøre det enda tryggere å kjøre gjennom fjell og under fjorder. Rundt 80 bedrifter er per i dag medlemmer i klyngen, sammen med forskningsmiljøer og offentlige etater som fylkeskommune, kommuner og redningsetater. – Med midler fra Norwegian Innovation Clusters vil vi nå kunne legge enda bedre til rette for, utløse og forsterke utviklingsaktiviteter i tunnelklyngen vår, forteller Helen Roth, prosjektleder for NTSC, som sier at offisielt kickoff blir 14. november, med påfølgende konferanse dagen etter.
Fordel med klynge Klyngesamarbeidet skal blant annet bidra til økt omstillingsevne, sikre eksisterende
arbeidsplasser og skape nye spennende jobbmuligheter. – Effektanalyser fra SSB viser at bedrifter i klyngeprosjektene har en mervekst i omsetning på 6,6 prosentpoeng de tre første årene, sammenlignet med kontrollgruppen, så det er ikke tvil om at dette er interessant for relevante jærbedrifter å bli med på, sier Roth, og avslører at de er i dialog om å få med flere aktører, blant annet Risa og Alloyance-bedriftene.
Smart samarbeid Øglænd System er en av bedriftene som allerede er med i klyngen, og de har ansatt nytt personell for å kunne satse mer på infrastruktur.
– Vi er allerede en stor aktør i infrastrukturmarkedet og har hatt stor markedsandel på tunnel i Norge, men vil bli enda større og bedre på dette området. For oss i Øglænd System er denne klyngen også en mulighet til å innlede samarbeid med andre interessante aktører. Det vil alle nyte godt av, sier R&D-avdelingsleder Arne Gya, og får støtte fra Helen Roth: – Gjennom et solid samarbeid mellom aktører med ulik erfaring, teknologi og kompetanse sikrer vi at det kommer ny kunnskap og nye løsninger på feltet tunnelsikkerhet, noe som vil gi tryggere tunneler for oss alle sammen.
N æ r i n g på j æ r e n
‹‹ 37
ANNONSE
BYGG DRØMMEHJEMMET I STOKKALANDSMARKA Nå ligger 24 nye tomter i Stokkalandsmarka ute for salg, og her kan du bestemme helt selv hva du vil bygge! – Dette er et fremtidsrettet sted å bo på Jæren, sier Jarle Bø, næringssjef i Hå kommune. Tomtene i Stokkalandsmarka er uten klausul. Det vil si at kjøperne kan utvikle huset og få satt opp arkitekttegnet bolig etter egne ønsker. Her er det ingen binding til én enkelt entreprenør eller byggefirma. Man kan altså stå for alle innkjøp og administrere byggeprosessen selv.
Fremtiden i Hå I dag er det rundt 250 hus i byggefeltet som ble etablert i 1989, og ennå er det mye plass til flere beboere på Jærens nyeste tettsted, som ligger i et utmarksområde og derfor er med på å beskytte den jærske matjorda. I framtiden ser en for seg at området kan ha opptil 2500 boenheter med sentrumsområde, skole, barnehage og nytt togstopp på Jærbanen. Med hus på tomtene som nå er tilgjengelige bor man tett på flotte turområder både i skog og på strand, og har gangavstand til barnehage. – Så hvis du ønsker noe nytt, er det definitivt ingen dum idé å sjekke ut hva du kan få i Stokkalandsmarka. Her kan familien få alle sine ønsker oppfylt, sier Bø, og informerer om at Hå kommune stadig opparbeider mer areal i Stokkalandsmarka for både næring og bolig. – Dette er regionens framtidige utbyggingsområde som også vil utvikles mye de kommende
linkjaeren.no
årene. Stokkalandsmarka har mange felt for eneboliger, og det er også lagt til rette for mer fortetting, med bygging av rekkehus og blokker.
LINK Jæren er et nettverk for alle med interesse for arbeids- og næringsliv på Jæren. Regionen utvikler seg raskt og byr på stadig flere spennende muligheter for de som velger å satse her. Gjennom dette nettverket vil vi bygge Jæren som et attraktivt sted å jobbe, leve og bo, og gjøre det lettere for arbeidsgivere og -søkere å finne hverandre. LINK Jæren er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene og næringslivet i Hå, Klepp og Time. Kontaktperson og leder av LINK Jæren er Reidar Hebnes, næringssjef i Time kommune. Vil du bli med eller lære mer?
Sjekk www.linkjaeren.no!
LINK Jæren
holder deg oppdatert på næringslivet og spennende jobber på Jæren. Registrer deg på www.linkjaeren.no
Megabite
– Kort fortalt: Her kan du skape drømmehjemmet ditt! I disse dager er det også oppstart av det neste store utbyggingsprosjektet i Stokkalandsmarka, som omfatter bygging av vei til det som skal bli selve sentrumsarealet her. Ulike sentrumsformål er planlagt - blant annet viser flere kjeder interesse for å etablere butikk i
området. Dette vil definitivt være et godt sted å bo, fastslår Bø.
En god parykk er noe ingen andre oppdager - og du nesten glemmer
Vi har hjulpet kvinner og menn med hårerstatning og parykk siden 1976, og vet hvor personlig en slik prosess kan være. Derfor tar vi i mot kundene i vår egen, separate parykkavdeling. Ring 51 48 89 40 og spør etter Jørn. Å p n i n g st i d e r : H ve rd a g e r 0 9 - 1 9 , L ø rd a g 0 9 - 1 5
A d re ss e : S t o rg a t a 3 1 , 4 3 4 0 B r y n e
e s t e r ro y a l . n o
TIPS OSS! I Næring på Jæren jobber redaksjonen uavhengig av det som skjer på annonsefronten. Våre journalister er klare for dine innspill!
Ta kontakt på tips@lokomotiv.no
N æ r i n g på j æ r e n
‹‹ 39
NÆRING PÅ JÆREN DISTRIBUERES TIL
20.000 HUSSTANDER OG BEDRIFTER I KOMMUNENE KLEPP, TIME, HÅ OG EIGERSUND
BLI SYNLIG PÅ JÆREN! Jærens beste markedskanal
8 utgivelser i året
Opplag på 20 000
25% på årsavtale
07
G NÆRIN
infor masjo
2016
n
HÅ • TIME • i KLEPP NGSLIVET er 2016 OM NÆRI g • 07 • oktob 12. årgan
full – En reg ion av nyskaping
Bilde av siste utgaven av NPJ
n:
Særing frå Jære
e
ToRgeR Rev
Tema:
Innovasjon
nneske Robot og me i hånd hånd
Med varierte og spennende artikler om det mangfoldige næringslivet på Jæren, har Næring på Jæren blitt en favoritt hos jærbuen. Magasinet setter dagsorden og er svært godt kjent. Næring på Jæren er gratis og går til alle husstander og bedrifter i Klepp, Time og Hå. Nytt av i år er full distribusjon til Eigersund kommune.
ANNONSER I NÆRING PÅ JÆREN!
Neste utgave har tema VAREHANDEL, utgivelse 7. desember. Sikre deg en plass allerede nå! Ta kontakt med: Katrine F. Killingland, mobil 901 40 447, epost: katrine@lokomotiv.no Unni Stødle, mobil 932 14 318, epost: unni@lokomotiv.no
40
‹‹ N æ r i n g på j æ r e n
N Æ R I N G PÅ J Æ R E N
‹‹ 1
TEMA Innovasjon
Satsing på Rogalands ungdom Regjeringen vil garantere at alle under 30 år skal få et jobbrelatert tilbud innen åtte uker. – Satsingen er på 30 millioner kroner, og starter i Rogaland, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til Stavanger Aftenblad.
U
ngdomsinnsatsen skal fra 2017 gi et arbeidsrettet tilbud til arbeidssøkere under 30 år som etter åtte ukers ledighet ikke er i arbeid, utdanning eller annen aktivitet. Innsastsen skal forhindre at unge blir gående passive, motivere til jobbsøking, gi økt jobbsøkerkompetanse og raskt få ledige unge over i arbeid, utdanning eller annen aktivitet. – De har hatt tre forskjellige ungdomsgarantier i Nav, som alle har det til felles at de ikke har kunnet garantere noe som helst. Det har derfor ikke hatt noen effekt, sier Hauglie til Aftenbladet. Hauglie sier at pengene blant annet skal gå til flere ansatte i Nav, som skal følge opp ungdom tettere, og til flere tiltak, som skoleplasser eller arbeidspraksis. – De unge vil få opplæringstilbud, fagbrev eller kurs i en eller annen form, avhengig av hva de trenger. Eller det kan være arbeidspraksis, arbeidstrening eller jobb. Det er mange bedrifter i dag som åpner dørene sine for arbeidstrening, sier Hauglie.
OPP AV SOFAEN. Regjeringen vil at flere unge skal raskere ut i arbeid og aktivitet.
Gründernytt i statsbudsjettet Dagens Næringsliv har gjennomgått statsbudsjettet og funnet frem til nyhetene som har spesiell relevans for Norges gründere. •
•
• •
•
Selskapsskatten settes ned med ett prosentpoeng, til 24 prosent. Da Solberg-regjeringen tok makten var skatten på 27 prosentpoeng. I skatteforliket er det lagt opp til at skatten skal senkes videre til 23 prosent i løpet av 2018. Det kuttes ikke i formueskatten, men skatten på arbeidende kapital skal ned. Det foreslås for eksempel en midlertidig ordning med utsatt betaling av formuesskatt for bedrifter med fremførbart regnskapsteknisk underskudd. Støtten til Ungt Entreprenørskap foreslås kuttet med 1,2 millioner kroner, til 27,1 mill. kroner. Opsjonsbeskatningen endres ikke, med unntak av skatterabatten når aksjer gis til ansatte i gründerselskaper. Maksgrensen på rabatten heves fra 1500 til 3000 kroner. Overføringene til Innovasjon Norge foreslås redusert med 308,4 millioner kroner, til 2,1 milliarder (eksklusive lån fra statskassen som Innovasjon Norge også forvalter).
• •
• • • •
Presåkornsordningen reduseres også med 50 millioner kroner, fra 100 millioner kroner i 2016. Det gis mer penger til kommersialisering av forskning i form av nye 50 millioner kroner til FORNY2020-programmet og 50 millioner kroner til bedriftsrettet forskning i BIA-programmet, som begge administreres av Norges forskningsråd. Det bevilges 70 millioner til å skape flere kreative bedrifter. Investinors mandat endres, så det kan drive englelignende investeringer. Det blir ikke skatteincentiver på investeringer i gründerbedrifter. Det blir ingen skatterabatt når gründerselskaper går på børs. (Kilde: dn.no/grunder)
N æ r i n g på j æ r e n
‹‹ 41
VI HAR ÅPNET EN BUTIKK PÅ BRYNE September 2016, åpnet vi en butikk i Industrivegen 8 på Bryne. Vi har lenge vurdert å åpne en butikk her, og med ett par ildsjeler fra regionen har det endelig blitt en virkelighet. Vi ser frem til mange spennende år i en by som er i stadig vekst, og håper at butikken vil fungere godt slik at vi over tid kan vokse og bli en del av lokalsamfunnet. I butikken vil du finne produkter innenfor: • Transmisjoner • Metallbearbeiding • Verkstedmateriell • Verkstedinnredning • Maskiner Ta gjerne kontakt dersom du har noen spørsmål: Arild Salte / 458 62 640 / arild@ail.no Svein Hadland / 450 06 403 / svein@ail.no bryne@ail.no
Administrerende direktør i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth.
Seks satsingsområder Innovasjon Norge presenterte i sommer rapporten Drømmeløftet 2016 – Innspill til en ny retning for Norge.
I
METALLBEARBEIDING - TRANSMISJONER - VERKSTEDMATERIELL - VERKSTEDINNREDNING - MASKINER www.ail.no
42
‹‹
51 44 35 00
N æ r i n g på j æ r e n
post@ail.no
Velg AIL – din tusenkunstner i 70 år.
rapporten defineres seks mulighetsområder for satsing i norsk næringsliv; havrommet, ren energi, bioøkonomi, helse og velferd, smarte samfunn, samt kreativ næring og reiseliv. – Disse seks områdene er områder hvor Norge har klare konkurransefortrinn og de er også svar på de utfordringene som verden allerede har definert med FNs bærekraftsmål, forteller administrerende direktør i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth. Allerede finnes det aktører innen disse ulike områdene her på Jæren, men det er utvilsomt potensial for ytterligere etableringer, og kanskje til og med et felles løft innen et satsningsområde. For eksempel havrommet, med Akva Group som leder, eller smarte samfunn, siden IKT definitivt vil spille en stadig viktigere rolle i våre liv de kommende år. – Rogaland og Jæren har alle forutsetninger for å etablere gode, fremtidsrettede miljøer innen alle disse seks satsingsområdene. Bedriftene i regionen sitter på utrolig mye variert kompetanse, har en særdeles god arbeidsmoral og en lang historie med nyskaping. Alt som må gjøres er å sette i gang!
‹‹
KRYSSORdløsning 6/16
Og den som ble trukket ut med riktig løsning er: Johanna Hauge, Bryne. Gratulerer!
E.VARHAUG transporterer det meste:
- TRAKTOR - GRAVEMASKIN - TRUCK - PERSONLIFT M.M.
Elling Varhaug
Jærveien 34, 4365 Nærbø
Tlf 982 24 530
B E T O N G A R B E I D post@ahbygg.no
tlf.nr 51 79 85 79
N æ r i n g på j æ r e n
‹‹ 4 3
Nytt om
navn
‹‹ Fortell om hvem som har fått ny jobb!
Send inn navn, en kort tekst og bilde til tips@lokomotiv.no
Anita Bø Helleren
Johanne Grødem
er ansatt som regnskapsfører i Sirevåg Regnskap AS, fra 1.9.16. Hun har regnskapsutdannelse fra Næringsakademiet og ulike kurs. Har jobbet ved ulike bedrifter og litt på regnskapskontor. Har blant annet vært regnskapsmedarbeider i fire år ved Prima Jæren AS, og regnskapssjef i fem år ved Bilservice Egersund AS.
begynte hos Serigstad Agri AS i slutten av august. Hun har bred erfaring fra Bryne Winch, og har fagbrev som industrimekaniker. Hennes hovedoppgaver vil være utvikling og videreutvikling av Serigstads nye og eksisterende maskiner, utarbeidelse av test- og grunnlagsdokumenter, typegodkjenninger, samt nært samarbeid med forhandlernes serviceteknikere.
Jone Kalvenes
Ingrid Roth Hetland
er ansatt som finansanalytiker i GS Finans, og blir en viktig brikke i arbeidet for videre vekst. Jone har sin utdanning som master i økonomi og administrasjon fra Norges Handelshøyskole, og har tidligere jobbet ved vår avdeling i Hordaland, samt i både Bergen kommune og Os kommune.
er ansatt i nyopprettet stilling som Personal- og Administrasjonssjef i Modern Design. Formålet med stillinger er å videreutvikle organisasjonen, personal og struktur i samsvar med selskapets strategiplaner som bygger opp under selskapets mål om videre vekst og utvikling. Ingrid har over 25 års erfaring innen, personalledelse, fagledelse, rådgivning, undervisning og opplæring. I tillegg har hun jobbet som rekrutterer og prosjektleder. Hun er utdannet ved Universitetet ved Stavanger innen samfunnsfag, personalledelse, endringsledelse og styrearbeid. I tillegg innehar hun både svennebrev i herrefrisør – og damefrisørfaget og har 14 års erfaring som frisør, herav ca. 10 år som avdelingsleder.
Vinnerglede 44 ganger hurra for uke 44! Uke 44 er vår fest uke på M44. Vi inviterer til festuke stappfull av moro både for store og små! Og selvfølgelig byr vi på supre fest tilbud i butikkene! I uke 44 starter vi også med M44 kortet. Husk å bruke M44-kortet når du handler fram til jul. Lille Julaften trekker vi en heldig vinner som kan glede seg over 44 444 kroner. Alt du trenger å gjøre er å handle i fire ulike butikker og få fire stempel på M44-kortet. Kortet leveres i søylen ved hovedinngangen. Over 60 velfylte butikker venter, og du parkerer enkelt og gratis. Bli med på festen du også! Velkommen til oss!
Halvside uke 44.indd 1
44
‹‹
N æ r i n g på j æ r e n
07.10.2016 13:17:27
I X TA BESTILL
ALE V DE LOK HOS EN A
Har biler med plass til
ENE!
Min jobb
SENTRAL
N E R Æ J Å P
16
Yrke: Lokomotivfører Jærbanen Navn: Trond Olav Aarsand Alder: 29 Arbeidssted: NSB Stavanger 1. Hvorfor ble du lokomotivfører? Min svigerfar, som jobbet i NSB på det tidspunktet, tipset meg om jobben som lokfører. Det er en fin og ansvarsfull jobb som krever at du er årvåken og oppdatert i henhold til gjeldende regler.
passasjerer
2. Hvilken utdannelse kreves? Du må gå på Norsk Jernbaneskole i Oslo. Lokførerutdanningen er 1,5 år med fagskole. Når du så får jobb på enten persontog eller godstog må du gjennom internopplæring for å bli autorisert lokomotivfører. Det tar fra seks til tolv måneder.
51 42 43 44
SJEKK PRISER PÅ: WWW.TAXIKALKULATOR.NO
LOKALPRODUSERTE PALLER, PALLKARMER OG TREEMBALLASJE
3. Hva er dine ansvarsområder og arbeidsoppgaver? Min viktigste arbeidsoppgave er å frakte passasjerene sikkert og trygt frem dit de skal. Jeg har fremføringsansvaret for toget og passer på at vi er i rute og følger lover og regler. Andre arbeidsoppgaver er å gjennomføre tekniske sikkerhetskontroller morgen og kveld, flytte togsettene for rutinemessig vedlikehold, og regelmessig ta de gjennom en vaskemaskin. 4. Hvilke utviklingsmuligheter har du i stillingen? Utviklingsmuligheter er dessverre få. En kan bli kjørelærer/instruktør som lærer opp nye lokføreraspiranter. I Oslo-området har en flere muligheter, som f.eks. lokleder. 5. Hvordan er arbeidstiden? Arbeidstiden er veldig varierende. Vi jobber skift og turnus. Ene dagen kan vi begynne 03.35 om morgenen og neste dag 21.42 om kvelden. Vi jobber stort sett annenhver helg. 6. Og lønnsnivået? Lønnsnivået er som normalt for bransjen.
Standard paller 1200 x 800, spesialpaller, pallkarmer og kundetilpasset treemballasje. • Konkurransedyktige priser • Hyppige og raske leveringer reduserer behov for lager • Automatisert produksjon som gir stabil kvalitet • Varmebehandlet KD 5630 • Godkjent av Mattilsynet i henhold til internasjonal standard ISPM - 15 • Alle er IPPC merket
FOR PRISTILBUD: ta kontakt med Driftsleder Raimonds Mass raimonds.mass@jias.no eller avd30@jias.no Tlf. 454 02 075 / 928 47 769 Adresse: Øksnevad Næringspark, Engelsvollvegen 264, Klepp st. Vi er en arbeidsmarkedsbedrift og vår visjon er: «Vi skal bidra til at personer med nedsatt arbeidsevne får personlig utvikling og økt livskvalitet gjennom meningsfullt arbeid. Vi skal aktivt integrere personer med nedsatt arbeidsevne i arbeidslivet og positivt påvirke holdningene til hva de kan tilføre arbeidsmarket».
7. Hva er det beste med jobben? Det beste med jobben er å kunne sitte der framme og se den flotte naturen gli forbi. Og etter endt arbeidsdag når alt har gått som det skal, så kan en gå hjem uten å måtte «ta jobben med hjem». 8. Hva er den morsomste opplevelsen du har hatt på jobb? Jeg har mange fine opplevelser, spesielt i julen. Når det ligger hvitt med snø og vi frakter fulle tog med passasjerer som skal hjem til juleferie er det veldig koselig. 9. Hvis du ikke hadde din nåværende jobb, hva ville du da jobbet som? Jeg har alltid drømt om å bli kaptein på et cruiseskip i Karibien. 10. Hva gleder du deg mest til i jobben fremover? Det er å frakte pendlere og turister trygt og sikkert i rute på Sørlandsog Jærbanen.
N æ r i n g på j æ r e n
‹‹ 4 5
nye selskaper på Jæren
KLEPP
TIME
HÅ
MITTFISKE.NO Haugvegen 14, 4353 Klepp Stasjon Daglig leder/styreleder: Ralf Dietrich Virksomhet: Drift av web-portaler
HUBNORDIC Hålandsvegen 33, 4344 Bryne Daglig leder/styreleder: Helge Håland Virksomhet: Tjenester til energimarkedet
AIS MASKINERING Kvednadalen 40, 4353 Klepp Stasjon Daglig leder: Ingunn Skretting Styreleder: Arild Søyland Virksomhet: Industri og investering
UPK EIENDOM Undheimsvegen 408, 4342 Undheim Daglig leder/styreleder: Preben Undheim
PUSTELUFT Skjeraberget 21, 4365 Nærbø Daglig leder/styreleder: Leif Sigurd Berge Virksomhet: Utvikle løsninger for sikrere tunnelevakuering
SØYLAND INDUSTRIER Vestringen 4, 4352 Kleppe Daglig leder/styreleder: Øyvind Kjetil Søyland Virksomhet: Ingeniør/konsulenttjenester m.m. GODE VENNER DYREKLINIKK P. Krohns veg 54, 4352 Kleppe Daglig leder/styreleder: Wivek Linjordet Virksomhet: Drift av veterinære klinikker KSR AUTO Selevegen 190, 4354 Voll Daglig leder/styreleder: Joakim Jørgensen Virksomhet: Kjøp og salg av biler, samt bilpleie VETERINÆR GURO OMA Røsslyngvegen 2C, 4352 Kleppe Daglig leder/styreleder: Guro Moira Oma Virksomhet: Veterinærtjenester WAALAND Nymyra 25, 4352 Kleppe Daglig leder/styreleder: Karin Waaland Virksomhet: Elektro, fiber, offshore, vaktmestertjenester, utleie personell
AUTOSERVICE BRYNE Hognestadvegen 84, 4340 Bryne Daglig leder: Johannes Øie Styreleder: Brynjulf Øie Virksomhet: Kjøp og salg av biler JÆRGYNEKOLOGANE Arne Garborgs veg 15, 4344 Bryne Daglig leder: Karen Time Styreleder: Tonje Vaula Virksomhet: Drift av gynekologkontor NORWEGIAN ENERGY EQUIPMENT Hålandsvegen 28, 4344 Bryne Daglig leder: Sindre Sola Styreleder: Kjell Inge Sola Virksomhet: Tjenester rettet mot brønn- og boreoperatører NORWEGIAN ORIGINALS Dronning Mauds gate 16, 4345 Bryne Daglig leder/styreleder: Asbjørn Tjelmeland Virksomhet: Eksportere og fremme norsk matkultur i EU
EBURY Opstadvegen 48C, 4365 Nærbø Daglig leder/styreleder: Tarjei Lode ELASTIC IT Kreklingvegen 22, 4365 Nærbø Daglig leder/styreleder: Ole Martin Gjersvik Virksomhet: Konsulent og utvikling skytjenester PROBYGG GRUPPEN Torggata 17, 4365 Nærbø Daglig leder/styreleder: Atle Lode-Ree FORK Torgplassen, 4365 Nærbø Daglig leder/styreleder: Kåre Magnar Skretting ARA INT LTD Møllerhaugen 6, 4365 Nærbø Daglig leder/styreleder: Ari Raniay Virksomhet: Telekommunikasjon og agenturhandel CHAGA COMPANY Gardsvegen 9, 4362 Vigrestad Daglig leder/styreleder: Andre Evers Virksomhet: Salg av chaga-produkter
ROGALAND PARKETT GULV Lauritz Bellesens gate 25, 4340 Bryne Daglig leder/styreleder: Heikko Saarmaa Virksomhet: Gulvlegging og salg av parkett
SERVICES, ADVERTISING AND COMMUNICATION Dysjalandsvegen 12C, 4360 Varhaug Daglig leder/styreleder: Japhet Legentil Ndayishimiye Virksomhet: Kjøp og salg av klær m.m.
TOTAL BETONG EIENDOM Nordlysvegen 1, 4340 Bryne Daglig leder: Oddgeir Lerbrekk Styreleder: Helge Orstad
JÆREN THAI TAKE AWAY Jernbanevegen 6, 4365 Nærbø Daglig leder/styreleder: Suwaree Susana Pollestad Virksomhet: Salg av thaimat og fastfood
READY TO SAIL Hågenholen 18, 4346 Bryne Daglig leder/styreleder: Per Jone Bakker Virksomhet: Arrangør av kurs og events
SPESIALSØM Produksjon etter mål Solid sveis og slitesterk maskinsøm Med reklame etter ønske
www. tjessempresenning.no 454 88 300
Vi kan levere. Bare spør! Skal du dekke over et område? Trenger du en stor “paraply”? Det er bare fantasien som setter grenser for bruksområder og produksjoner. Gi oss gjerne en utfordring, eller ta kontakt for en uforpliktende samtale.
Tjessem Presenning AS Bedriftsveien 3, 4353 Klepp Stasjon
PALLETREKK - STILLASPRESENNING - BÅTPRESENNING - TILHENGERPRESENNING - SPESIALSØM - VERKTØYVESKER - OFFSHOREBAGGER DINE SPESIALVESKER - SKILLEVEGGER - ILY TERRASSEVEGGER
46
‹‹ NNæærri ni nggpåpåj jæærre enn
I KLEPP SENTRUM
Tlf. 51 79 12 20, post@hrd.no Rådhusgt. 2, Boks 104, 4368 Varhaug
www.hrd.no
Autorisert regnskapsførerselskap Firmaregistreringer, nye og endringsmeldinger, regnskap, budsjett, årsoppgjør, lønn m.m.
æren Regnskap er i stadig større grad en samarbeidspartner og totalleverandør en økonomisk og administrativ bistand. Din samarbeidspartner og totalleverandør
innen økonomisk og administrativ bistand
PP AARRT NT ENR EE: R E : Torill Skjæveland Hodne Torill Hodne T N E R EOddmund : Wiig Rune Stakkeland jæveland Hodne Magnar Espedal Livar Ohma akkeland R E : Rune Stakkeland Oddmund Wiig nd Wiig Hodne Magnar Espedal Espedal
Meierigata 17, 4340 Bryne. Tlf 51 77 97 10. www.jaerrevisjon.no 50, Tlf.Tlf: 5151 7878868650 post@ j-regnskap.no post@jaeren-regnskap.no www.j-regnskap.no. Tlf. 51 78 www.jaerenregnskap.no 86 50 Block-gården, 4352 Kleppe post@jaeren-regnskap.no www.jaerenregnskap.no
Tlf. 51 78 86 50 post@jaeren-regnskap.no www.jaerenregnskap.no
Vi søker erfarne tungvektere VVS BIM Ingeniør eller Systemutvikler Verdensmester i BIM Design Verktøy Jærbu Midt i blinken! Søk nå! dds.no
PROFESJONELT REGNSKAP PÅ KUNDENS PREMISSER
skel- og skjelettproblemer? /DDSBIM
• Vi har allsidig kompetanse innenfor både tradisjonelle og "sky-baserte" økonomisystemer. • Vi tar hele regnskapsarbeidet, eller deler av jobben. • Vi arbeider om ønskelig i kundens lokaler. • Vi tilbyr "lønnsvikar".
Dataplan Regnskap AS Nærbø - Bryne - Forus - Sandnes - Tau Tlf. 51 96 30 00 - www.dataplan.no
@DDSCAD
Jærveien 530 - Tlf. 51 42 14 50 N æ r i n g på j æ r e n
‹‹ 47
kryssord
‹‹
NÆRING på jæren KRYSSORD 7/16
Løsning sendes til LOKOMOTIV MEDIA, PB 393, 4349 BRYNE / konkurranse@lokomotiv.no innen 18. november. Den heldige vinneren mottar et flaxlodd i posten. Lett
3 9
7
2
4
3
7
9
3
2
4
9 6
7 3
4
5
5
6
2
9 1
2
7 7
1
8
8
5
5 9
5
9
3 8
2
3 © Bulls
3
4
5
1
6
8 5
4
6
3
5
9
1
7
3 7
8
7
1
5 6
9
8
7 2
7
8
4
3 © Bulls
Vanskelig
6 9
9
1
Medium
8
8
8
2
4
4 6
1
5
3
3
9
2 5
2 8
9
4
1 3 8
1 6
4
5
1 © Bulls
© Bulls
© Bulls
6
6
3
4
2
8
7
9
1
8
5
2
1
4
9
6
7
3
8
4
9
8
7
5
3
1
4
6
2
2
3
9
5
8
7
2
1
4
6
1
7
4
6
1
5
9
8
2
3
7
2
1
8
3
6
4
5
9
7
9
1
6
9
7
2
5
3
8
4
5
4
5
3
6
1
8
2
7
9
3
8
7
2
9
4
3
6
5
1
Lett
1 9 5 8 3 4 6 2 7
Medium
2 3 7 9 5 6 8 1 4
7 6 2 3 8 5 4 9 1
8 1 9 7 4 2 3 6 5
5 4 3 1 6 9 2 7 8
4 7 1 6 9 3 5 8 2
3 2 6 5 7 8 1 4 9
9 5 8 4 2 1 7 3 6
© Bulls
8 7 6 2 5 4 1 9 3
2 5 1 8 3 9 7 4 6
3 9 4 6 7 1 5 2 8
6 1 9 4 2 7 3 8 5
4 3 7 5 8 6 9 1 2
5 8 2 1 9 3 4 6 7
7 4 8 3 1 2 6 5 9
9 6 5 7 4 8 2 3
1 2 3 9 6 5 8 7 4
1
‹‹
5
48
Vanskelig
SUDOKU fasit N æ r i n g på j æ r e n
konkurranse
Juristens råd
FINN RIKTIG FIRMANAVN
‹‹
Næring på Jæren har sin egen jurist, Per Bergstad fra ProJure. Han tar for seg ulike juridiske problemstillinger vedrørende ulike aspekter ved næringsliv og –virksomhet. Tips eller ønsker om tema? Kontakt Næring på Jæren på post@lokomotiv.no
Her er ni logoer som mangler ett eller flere element. Finn ut hva bedriftene heter og send inn svaret til: Lokomotiv Media, Postboks 393, 4349 Bryne eller konkurranse@lokomotiv.no innen 18. november 2016.
Avtaler mellom eierne
Vinneren av forrige nummers konkurranse er Kari Tafjord, Bryne. Gratulerer!
Rygg og nakkemassasje
1
2
3
4
5
6
7
8
9
Klipp her
SVARSEDDEL
‹‹
Veldig ofte blir aksjeselskap valgt som eierform ved oppstart av virksomhet. Allerede ved etableringen er det viktig å tenke gjennom og avtalefeste hvem som skal ha hvilke roller, hvordan selskapet skal gjennomføre emisjoner/hente kapital, hva som skal skje dersom noen av gründerne vil trekke seg ut og selge sine aksjoner osv. Alle aksjeselskaper er nødt til å ha vedtekter, som skal være registrert i Foretaksregisteret. Vedtektene og aksjelovgivningen vil således være styrende for selskapets virksomhet. Ofte stiftes imidlertid selskapene med såkalte «minimumsvedtekter», hvor kun det som aksjeloven krever av innhold er tatt med. Som nevnt innledningsvis vil det ofte være behov for å avtale flere forhold mellom eierne, og da kan opprettelse av aksjonæravtaler være aktuelt. Avtalene kan spenne vidt i innhold, og variere fra enkle avtaler om fordeling av styreverv og lignende til utførlig regulering av selskapets stiftelse, virksomhet, finansiering, aksjeovergang, organisasjon, utbetaling av utbytte, oppløsning m.v. I fåmannsselskaper sluttes avtalen normalt mellom alle aksjonærer, men det er ingenting i veien for at kun enkelte aksjonærer inngår en aksjonæravtale. Avtalen kan sluttes før eller etter selskapets stiftelse. Den grunnleggende forskjell mellom vedtekter og aksjonæravtaler, er at vedtektene regulerer selskapets rettsforhold, mens aksjonæravtalen bare regulerer utøvelsen av aksjonærrettigheter. Aksjonæravtalen har som sådan normalt ingen selskapsrettslig virkning og binder således bare de aksjonærene som er part i avtalen. Avtalen binder heller ikke de aksjonærer som ikke er part i avtalen. Selskapets vedtekter er imidlertid bindende både for selskapets aksjonærer og for selskapsorganene. I stor utstrekning er det anledning til, og i mange tilfeller formålstjenlig, å inngå aksjonæravtaler. Kanskje særlig i mindre virksomheter kan det være fornuftig å nærmere regulere forholdet mellom aksjonærene, da det erfaringsmessig kan oppfattes som at aksjelovens bestemmelser ikke i samme grad er tilpasset disse virksomhetene sammenlignet med større virksomheter. Aksjonæravtaler kan være nyttige styringsverktøy og kan benyttes til å lage skreddersydde løsninger aksjonærene i mellom på områder hvor verken aksjeloven eller selskapets vedtekter gir noen optimal løsning eller ikke gir noen løsning i det hele tatt.
Vinn et gavekort fra Klepp Soneterapi.
Svar sendes enten til Lokomotiv Media, PB 393, 4349 Bryne, eller til konkurranse@lokomotiv.no. Merk konvolutt eller epost “Konkurranse Næring på Jæren”. 1
6
2
7
3
8
4
9
Byggefirma
Med stolthet for faget!
5
Navn:
Kontakt info: Tlf: 948 68 872 Epost: post@srlas.no
Adresse: Postnr./-sted:
N æ r i n g på j æ r e n
‹‹ 49
m
fem MAT
Ina Shelby Kjøkkentjeneste Ina Shelby (44) er jurist, matblogger og opptatt av at maten familien spiser skal være laget på eget kjøkken. Har fokus på gode råvarer - gjerne kortreiste, sesongbaserte og økologiske - dyrevelferd og gleden ved å lage maten selv. Skriver om nysgjerrighet, entusiasme og glede over å lære nye ting, mindre om kokkefaget. Se kjøkkentjeneste.no for flere oppskrifter.
Ina Shelby Kjøkkentjeneste
CLUBSANDWICH NORWEGIAN STYLE Dette er tingen å lage dersom du har fått tak i et flott stykke viltkjøtt, men går også fint an å bruke storfekjøtt og fremdeles få følelsen av «Norwegian club”. DETTE TRENGER DU Elgkjøtt eller annet kjøtt Eltefritt brød eller landbrød Kantareller, bacon, løk, timian, salat, tomatpesto, ferdig eller hjemmelaget, rød løk og agurk til servering Tyttebærkrem: Creme fraiche, tyttebær, litt sukker, salt og pepper SLIK GJØR DU Stek kjøttstykket i litt smør og olje i en panne på hver side. Ikke la det ligge for lenge i pannen, men ta det ut når det fremdeles er rosa i midten. Legg tilside for hvile. Skjær løk og bacon i biter og stek sammen med rensede kantareller i panne med litt smør og fersk, hakket timian. Smør pesto på skivene med landbrød og legg på et salatblad. Ha bacon- og kantarellblandingen på salaten og tynne skiver med kjøttet på toppen. Server med skiver med agurk og rød løk, samt noen stilker fersk timian. Rør sammen crème fraiche, tyttebær, litt sukker og smak til med salt og pepper og server dette ved siden av sandwichen.
12 50
‹‹
N æ r i n g på j æ r e n
Gryte med vilt Om du har tilgang på viltkjøtt, som elg, hjort, rådyr eller reinsdyr, er det godt å lage viltgryte. Ofte vet man ikke helt om kjøttet man har fått tak i er mørt nok til helsteking, eller kjøttet består rett og slett av en del avskjær, fordi de fine stykkene er holdt av til annet bruk. Dette er supert å bruke i en gryte hvor kjøttet skal trekke lenge.
DETTE TRENGER DU 1 kg kjøtt av elg eller annet vilt i litt store terninger Ca 1 dl hvetemel Salt og pepper Stekesmør 1-2 løk 3 gulrøtter 1 sellerirot Laurbærblad Timian, fersk eller tørket Kraft 2-4 dl rødvin 2 spiseskjeer tomatpuré Creme fraiche eller Snøfrisk Tyttebær SLIK GJØR DU Måten man behandler kjøttet på er avhengig av hva slags kvalitet det er. Om det er ordinært grytekjøtt av ikke altfor god kvalitet, pleier jeg å la kjøttet koke en stund sammen med sausen slik at også kjøttet bidrar til at kraften blir rik på smak. Om det er snakk om entrecote eller annet mørt og fint kjøtt uten for mange hinner, steker jeg kjøttet varsomt, legger det tilside og tilsetter det helt til slutt, eventuelt sammen med de siste grønnsakene. Da vil kjøttet fremdeles ha en rosa kjerne når det skal spises, noe jeg synes godt kjøtt fortjener. Først må man derfor finne ut hva slags kjøtt det er man skal tilberede. (Når det er sagt - som regel lager jeg viltgryte av kjøtt som egner seg best til å syde lenge på komfyren sammen med sausen...) Viltgryte blir helt klart best med hjemmelaget kraft. Om du har tilgang til ben fra viltet, så bruk dette. Brun beina i stekeovnen og ha de deretter over i en stor gryte med vann. Tilsett noen pepperkorn, laurbærblad, gulrøtter, løk, og eventuelt purre og sellerirot. La det syde/ småkoke. Dette er hurtigutgaven av kraftkok-
ing. Kjøttet skjæres rent for hinner og fett. Deretter deles det i omtrent like store terninger. Jeg foretrekker at de er av en viss størrelse, ca 3 x 3 cm, men dette er selvsagt smak og behag. Det man må tenke på er at dersom man ikke ønsker seg gjennomstekt kjøtt, er det viktig at bitene er av samme størrelse. Blande litt hvetemel, salt og nykvernet pepper i en pose og ha kjøttbitene oppi posen. Rist godt, slik at alt kjøttet dekkes av melblandingen. Ha smør i en panne, varm godt opp og stek kjøttet. Ikke ha for mye kjøtt i av gangen, da vil det ikke få den fine stekeskorpen som man ønsker seg. Legg kjøttet over på en tallerken og spar på stekesjyen. Kok ut panna med litt av kraften som samtidig putrer på komfyren. Hvetemelet og smøret vil sørge for at sausen jevnes fint. Hell alt over i en gryte. (Om man bruker for eksempel en stor Le Creuset eller en annen emaljert jerngryte, slipper man å bruke stekepanne først.) Stek hakket løk, skrell gulrøttene og selleriroten, del i staver og fres det litt sammen med løken. Legg alt over kjøttet. Nå har kraften kokt en liten stund. Kjøtt og grønnsaker has over i gryten med det som var igjen av stekesjyen, ha i litt rødvin og litt tomatpuré. Om det ennå er litt for lite væske, kan man ha over et par øser fra kraftgryta. Væsken skal såvidt dekke kjøttet. Legg noen laurbærblad i gryta. La det hele syde en stund, gjerne en time. Ha over mer av kraften når den etterhvert blir ferdig og rør tilslutt inn litt creme fraiche eller Snøfrisk og smak til med salt og pepper. Pynt gjerne med noen tyttebær i gryta. Om du har mer kraft igjen i kraftgryten, så putt endelig dette i fryseren. Perfekt til en suppe eller saus senere. Rørte tyttebær lages rett og slett ved å røre sammen tyttebær og sukker. Serveres sammen med viltgryten, mandelpotetmos og grønnsaker.
Mat og vin fem VIN
Øl til vilt Øl er utmerket til vilt, spesielt mer smakfulle, kraftige og mørke øltyper. Øl er også nydelig i f.eks viltgryten i stedetfor rødvin. Det er mange ulike øltyper å velge mellom til viltretter. Her to meget gode øl fra det historiske og anerkjente bygghuset Berentsens Bryggehus i Egersund. BERENTSENS SKUMRING
Skumring er brygget som Brown Ale. Den er mørkebrun på farge, har frodig skum med kraftig smak og god fylde. Tydelig maltpreg og medium bitterhet. Et flott viltøl. Fås i alle daglivarebutikker.
Vin til vilt
BERENTSENS GULLKORN
Strengt klima og karrige beiteforhold gjør norsk vilt til kjøtt i verdensklasse. Viltkjøtt er magert, svært aromatisk og smaksrikt. Ofte med en sødmefull tone i aromaene. Konsistensen kan imidlertid bli litt tørr pga. det lave fettinnholdet. Det er derfor vanlig å benytte litt smaksrike og fete fløtesauser til viltkjøttet. Viltvinen bør derfor være tilsvarende smaksrik, med god fruktsødme og uten for framtredene tanniner. Klassiske og gode viltviner er rød burgunder, Rhônevin, Barolo og Barbaresco. Her er fire meget gode viltviner du finner i hyllene på vinmonopolet.
PRODUTTORI DEL BARBARESCO 2011 : Kr. 269,90,Vinen er produsert av det verdensanerkjente vinkooperativet Produttori fra den lille byen Barbaresco i Piemonte, Italia. Laget 100% av den berømte Nebbiolo druen. Kompleks duft preget av røde og mørke bær, tørket frukt, blomster og urter. Fyldig og rik vin med god konsentrasjon og syrestruktur. Lang ettersmak. Flott til rike viltretter av fugl, rådyr, hjort og elg. RATTI BAROLO MARCENASCO 2011 : Kr. 329,90,En delikat Barolo fra en av foregangsmennene innen vinproduksjon i Piemonte, Renato Ratti. Laget 100% på den berømte Nebbiolo druen, fra de historiske vinmarkene Marcenasco i landsbyen La Morra. Klokkeklar, intens, aromaer av kirsebær og mørke bær, med toner av skogsbunn, løv og fatkrydder Kraftfull og fyldig med god syrestruktur. Lang ettersmak. Nytes til storvilt som hjort og reinsdyr, gjerne med kraftig saus og sopp.
Alkoholfritt BERENTSENS EPLEMOST OG ARONIAJUCIE
DOMAINE D´ANDEZON 2014 : Kr. 159,90,En prisgunstig rødvin fra Sør-Rhône i Frankrike. Fersk, ren, tiltalende og saftig vin med intense frukttoner av mørke bær og svart pepper. Laget av 100% Syrah druer fra 50 - 60 år gamle vinstokker. En flott allround vin til de fleste viltretter. Praktisk skrukork. CHATÈAU DE SÉGRIES 2013 : Kr. 179,90,Fra en familieeid vinprodusent i den lille byen Lirac i SørRhòne. Ligger like over elven ved det verdensberømte området Châteauneuf du Pape. Vinen har en drueblanding som er typisk for området; Grenache 60%, Syrah 30%, Cinsault 10% og Moudvedre 10%. Kjøttfull, saftig, med toner av mørke bær og krydder. Integrerte tanniner. Mye viltvin for pengene. Prøv den til Ina´s viltgryte.
Et aromatisk, smakfullt og kraftig pilsnerøl på 6,5 vol.%. Flott balanse mellom humle og maltsødme. Nydelig til spekket vilt. Fås på vinmonopolet.
Et 100% rent og natulig produkt. Aronia bær er også rike på antioksidanter. Frisk smak med flott sødme og tørrhet fra aroniabærene. Nydelig til vilt. Fås i dagligvarebutikker. BRIMI´S HYTTE, GRILL & TURVIN (300 CL) Kr. 459,90,Et litt harry navn, men en god og praktisk pappvin signert kjendiskokken Arne Brimi. Vinen kommer fra Sør-Rône og er laget på en drueblanding av Grenache, Syrah og Mouvedre. Saftig, røde bær, kryddertoner og bløte tanniner preger denne vinen. Nytes i hytteveggen eller på turen til jegerpanne, Ina´s vilt sandwich og grillede pølser. Eller når du bare har lyst på et glass. Oppskrift på jegerpanne fra Arne Brimi på kartongen.
Roar Hasle Roar er daglig leder i Megabite Jæren & Dalane og Lokomotiv Media, utdannet vinkelner fra Gastronomisk Institutt og brenner for gode mat- og vinkombinasjoner. 13 N æ r i n g på j æ r e n
‹‹ 51
Nå lønner det seg å kjøpe bolig! Alle våre boliger leveres nøkkelferdige, med god standard. Opparbeidet tomt og hvitevarer – ingen egeninnsats. Mulighet for Husbankfinansiering med meget gunstige rentevilkår. Flytende rente 1,5% (fra september) og fastrente fra 1,3% (for oktober).
Illustrasjon
Brattlandsplassen 4 og 6 Varhaug 2- til 4-roms leiligheter fra 38 - 90 m2. Priser fra 1.898.000,blockwatne.no/brattlandsmarka
Illustrasjon
Illustrasjon
Gulaksvegen 2 Bryne
Kvileitet 77 Nærbø
2- og 3-roms leiligheter fra 43 - 72 m2. Priser fra 2.148.000,blockwatne.no/gulaksvegen
2-, 3- og 4-romsleiligheter fra 46 - 72 m2. Priser fra 1.948.000,blockwatne.no/kvileitet
Selger: Magne Skårland, Telefon: 915 73 157, E-post: magne.skarland@blockwatne.no. Visning etter avtale.
Illustrasjon
Illustrasjon
Dynjarbakken 2 Kleppe
Torvald Tus veg 4 Tu, Bryne
2- og 3-roms leiligheter fra 38 - 72 m2. Priser fra 2.198.000,blockwatne.no/dynjarbakken
2- og 3-roms leiligheter fra 49 - 91 m2. Priser fra 2.398.000,blockwatne.no/torvaldtusveg
Selger: Kåre Vigdel, Telefon: 916 00 086, E-post: kare.vigdel@blockwatne.no. Visning etter avtale.