Bidrar muggsoppgift i korn til tarmtrøbbel?

Så mye som 10-20 prosent av befolkningen antas å ha tarmplager. Årsakene er ukjente, og vanlige plager er smerter, følelse av en oppblåst mage og både diaré og forstoppelse forekommer. Selv om dette ikke er farlig, kan det gi redusert livskvalitet. En muggsoppgift fra kornåkre kan være en faktor i dette.

FOTO: JOHN PETTER LINDELAND TEKST: GUNNAR SUNDSTØL ERIKSEN Forsker ved Veterinærinstituttet, medlem av Vitenskapskomiteen for Mattrygghet og miljø (VKM)

ÅRSAKSFORHOLD Muggsoppgiften deoksynivalenol (DON) lages av fusarium-muggsopper som finnes i de fleste kornåkrer. Soppveksten avhenger av været, men påvirkes også av andre faktorer, blant annet kornsort, jordbearbeiding, dyrkingsforhold og sprøyting. Kornbransjen gjør store anstrengelser for å holde mengden DON under kontroll, og det er funnet veldig få prøver av mel med DON-innhold over grenseverdiene.

BARN DON finnes i nesten alt korn, så vi får vi det i oss kontinuerlig. Heldigvis skilles DON raskt ut fra kroppen og samles derfor ikke opp i dyr eller mennesker. Vitenskapskomiteen for mattrygghet og miljø (VKM) beregnet i 2013 inntaket av DON fra mat. De kom fram til at barn hadde det største inntaket siden de spiser mer enn voksne i forhold til kroppsvekten.

VKM beregnet at hos de 5 prosentene av barna med høyest inntak kunne inntaket være 3,5 ganger over det tolerable ukentlige inntaket. Det er hva så mye internasjonale ekspertkomiteer ut fra dagens kunnskap anser at man trygt kan få i seg uten å medføre noen helsefare.

MENGDER Det er ikke nødvendigvis noen helsefare å overstige det tolerable ukentlige inntaket, men sikkerhetsmarginen blir da mindre enn ønskelig. Siden DON finnes i nesten alle kornvarer og skilles ut via urin, er det ikke overraskende at man påviser DON i urin. Muggsoppgiften ble funnet i urin til 256 av 257 personer i ulik alder i en undersøkelse Veterinærinstituttet og FHI gjorde i Oslo.

Spørsmålet er om mengden folk får i seg er nok til å ha skadelige effekter. Til nå har man hatt mest fokus på effekter på immunsystemet. DON kan forstyrre immunforsvaret og lave doser DON aktiverer immunsystemet og kan gi betennelse. I de seneste årene har forskningen på DON endret fokus til effekter i tarmen. DON i nivåer nær de norske barn får i seg gir endringer i tarmen hos dyr som ligner det som beskrives fra pasienter med inflammatorisk tarmsykdom (IBS). Etter inntak kommer DON først i kontakt med magen, tarmen og tarmmikrobiotaen.

TARMFLORA Tarmmikrobiotaen består av et utall forskjellige organismer som inkluderer bakterier, sopp og andre encellede organismer. Den er viktig for kroppens evne til å fordøye mat og for andre kroppsfunksjoner. I tarmen lager disse organismene kortkjedede fettsyrer som er viktige både for å beskytte tarmveggen og er med på å kommunisere med hjernen. Tarmorganismer er også med på å styrke det beskyttende slimlaget som dekker tarmveggen.

Pasienter med IBS har ofte en annen sammensetning av tarmmikrobiota enn friske mennesker, og de har ofte færre ulike organismer i tarmen. Sammensetningen av tarmmikrobiotaen endret seg i mus som fikk 10 µg/kg DON/kroppsvekt/dag i 9 måneder, litt over det dobbelte av hva norske 2-åringer kan få i seg. Vi vet ikke om de dosene norske barn får i seg hadde påvirket tarmmikrobiotaen hos disse musene.

BETENNELSER Mange pasienter med tarmforstyrrelser har betennelse i tarmen, mindre av det beskyttende slimlaget på tarmveggen og hos en del også en mer permeabel eller lekk tarm. Dette gjør at tarmen mister noe av evnen til å fungere som en barriere som slipper gjennom det som skal komme gjennom samtidig som den stenger for stoffer og organismer som ikke skal det.

Den kliniske betydningen av en mer gjennomtrengelig tarm er ikke er klarlagt, men settes ofte i sammenheng med betennelser i tarmen, manglende opptak av næringsstoffer, matintoleranse, autoimmune sykdommer og fordøyelsesbesvær.

I dyr har man sett at DON reduserer dannelsen av slimlaget, gir betennelsesreaksjoner i tarmen og øker permeabiliteten. Dette er helt i tråd med observasjoner hos pasienter med tarmforstyrrelser.

Det er trolig mange årsaker til det som synes som en økende forekomst av tarmforstyrrelser. De store likhetene mellom observerte effekter hos mennesker med denne diagnosen og effekter av DON i dyreforsøk gjør at man må spørre seg om DON er en av disse faktorene.

I de seneste årene har forskningen på DON endret fokus til effekter i tarmen.

Spørsmålet er om mengden folk får i seg er nok til å ha skadelige effekter. Den kliniske betydningen av en mer gjennomtrengelig tarm er ikke klarlagt.

Artikkelen er tidlegare publisert i Nationen 7. mai 2021