Bok: Demensbrems

Demensbrems

God hukommelse hele livet

For den som ønsker en god pedagogisk innføring i hjerne-og nervecellenes anatomi og fysiologi og det siste innen såkalt evidensbasert forskning, er dette en ypperlig bok.

ANMELDT AV CAND.POLIT., FAGBOKFORFATTER OG HOMØOPAT THORE K. AALBERG

Den inneholder også noe om årsaker til demens og hvordan den kan både forebygges og behandles. Selv om forfatteren har en konservativ skolemedisinsk tilnærming, hindrer det ham ikke å nevne personlige erfaringer med meditasjon, yoga, fysisk aktivitet og annen personlig livsstil.

HJERNENS ANATOMI OG FYSIOLOGI Sentralt i boken er fokuset på hjerne- og nervecellenes anatomi og fysiologi. Forfatteren beskriver årsaker til demens hvor helse- og livsstilsforhold på verdensbasis utgjør en tredel. Han deler inn hukommelse i to hovedgrupper: arbeidshukommelse (korttidshukommelse) og langtidshukommelse, som igjen har underkategoriene episodehukommelse, faktahukommelse og prosedyrehukommelse (ferdigheter). Det er gjerne episodehukommelsen, som dreier seg om hendelser i tid og rom, som svikter først ved demens. Forfatteren skiller mellom gjenskapelse og gjenkjennelse av det som er lært. Det blir som en quiz uten eller med svaralternativ. Boken inneholder et par egentester. Hjernen er avhengig av et godt støtteapparat. Blod- og hjertekarsystement og det glymfatiske systemet (hjernerensing) spiller en vesentlig rolle. Mangel på B12 er en risiko. Av stor betydning for risikoen for demens er hva slags reserve man har. Det innebærer bl.a. hva slags livsstil og levevaner man har hatt som barn og i yngre alder, og hva slags omgivelser man har vokst opp i. Det som er lært under vann gjenskapes bedre under vann, er eksempel på mange av de forskningsbaserte kuriositeter.

HINDRE DEMENS Engvig gir flere råd for å hindre demens. Noen av dem er det full enighet om, uansett medisinsk ståsted. Det være seg fysisk aktivitet, mer fisk og grønt, unngå, tobakk, brus, jus, søtsaker og mer enn noen få enheter alkohol. De forskere som ikke er enige i helsemyndighetens ernæringsråd, vil nok si seg uenig i forfatterens syn når det gjelder animalsk fett og bruken av grove kornprodukter. Ulike former for stimulans, som sosial, mental og sansestimulans, bl.a. hørsel og syn, er av stor betydning.

KIRSEBÆRPLUKKING Det meste forfatteren skriver er basert på forskning. Det kan se ut som han har bedrevet kirsebærplukking ved å trekke frem forskningsresultatet som bekrefter hans konservative medisinske syn. Helt unntaksvis drøfter han ulike forskeres syn på samme fenomen. Allerede i begynnelsen av boken tilkjennegir han sitt negative syn på alternativ medisin. Forskere som har et annet syn enn han har, blir beskyldt for å formidle myter. Det dreier seg både om forfatteren og legen Dale Bredesen av boken Stopp Alzheimer og biologen Iver Mysterud med boken Håp ved demens. Når det gjelder kosttilskudd og faste har Engvig et lite nyansert syn. Det ideelle ville selvfølgelig være at all mat ble dyrket slik at den inneholdt nok næringsstoffer. Han problematiserer heller ikke bruken av statiner og blodtrykksenkende medikamenter. På bokens forside anbefaler hans meningsfelle, den konservative legen, Kaveh Rashidi, boken.

Boken inneholder et eget kapittel: En helthetlig tilnærming til god hukommelse. Der opererer han med begrepet helhetsmedisin. Et begrep som andre ville legge noe mer i enn en sosialmedisinsk tilnærming til sykdom. Men på slutten av boken viser Engvig noe annet enn et ensidig positivistisk syn på sykdom. Meditasjon og yoga blir tatt inn i varmen.

MÅLGRUPPE OG ANALOGIER Forfatteren sier ikke noe om hvem som er målgruppen. Det ser ut til at han henvender seg dem som er kunnskapsløse. Han skriver jo at han øsker å gi kunnskap i stedet for at leseren skal tilegne seg den. Det krever en aktiv handling, og det er mer i tråd med det som han forfekter ellers i boken om hvor viktig det er for å forebygge demens. For første års medisinerstudenter er boken ypperlig. Engvig bruker en mengde analogier for å gjøre et til dels vanskelig stoff meget godt tilgjengelig. Det øker også leserens motivasjon ved å forklare og utdype ulike fenomen ved å bruke sine personlige erfaringer og opplevelser. Han sammenligner bl.a. forbindelsen mellom nerveceller som ferjer. Hvis leserens mål er å komme frem til hva han eller hun kan gjøre for å unngå demens, er ikke hjerne- og nerveanatomi og fysiologi det mest matnyttige. Hvis en leser sørpå ønsker å oppleve midnattssolen nordpå, tar vedkommende et fly i stedet for å reise med alle ferjer på vei fra Sørlandet til Finnmark. Leseren vil sikket kunne få mange lærerike opplevelser underveis, men solen ville forlengst å ha gått ned under horisonten før han eller hun kommer frem.

Det er et godt grep å ha referansene etter hvert kapittel. Illustrasjonene er gode, i motsetning til i enkelte andre bøker hvor de er både kopiert og tekstet på engelsk. Registeret er utfyllende. Boken har ingen skrivefeil og et godt språk.

Andreas Engvig (2020), Cappelen Damm: