24 minute read
Fotsoneterapi ved akutt bihulebetennelse
FORSKNING
Fotsoneterapi ved akutt bihulebetennelse
Advertisement
Av Arne Johan Norheim, professor ved NAFKAM Artikkelen ble først publisert på nafkam.no: https://nafkam.no/fotsoneterapi-ved-akutt-bihulebetennelse
Vegard Sørnes © NAFKAM 2022,
I den populærvitenskapelige artikkelserien på nettstedet nafkam.no "Forskeren forteller" henvender NAFKAMs seniorforskere seg til folk flest med forskningsprosjekter de har gjort. Denne artikkelen ble publisert første gang der.
Når pasienter oppsøker lege for bihulebetennelse, er det mange som får antibiotikabehandling. Det er imidlertid lite forskning som tilsier effekt av antibiotika ved ukomplisert bihulebetennelse [1, 2]. Utstrakt bruk er heller ikke i samsvar med retningslinjer [3] som anbefaler å redusere bruk for å minske problemer med resistensutvikling [4]. Det er derfor ønskelig å forske på behandlingsmetoder som kan bidra til å redusere bruk av antibiotika.
En studie fra USA tyder på at soneterapi kan minske nesetetthet ved bihulebetennelse [5]. Også norske behandlere har gode erfaringer med bruk av soneterapi ved akutt bihulebetennelse. Generelt oppsøker 1,4% av den norske befolkning soneterapeut pr år, og de fleste (82%) angir at det lindrer deres symptomer og ubehag [6]. I soneterapi trykker terapeuten på visse regioner av kroppen, spesielt under føttene, for å oppnå effekt. Disse regionene refererer seg i læren til spesifikke organer eller kroppsfunksjoner. Det er svakheter med tidligere studier på effekt av soneterapi ved akutt bihulebetennelse. Formålet med studien vår var å undersøke om selve forskningsmetoden er egnet, samt hvorvidt det er en statistisk indikasjon på å kunne påvise effekt i en større full-skala studie [7].
Forskningsmetoden
I tidsrommet september 2017 til mars 2018 meldte 24 pasienter i Tønsberg-området seg til å delta i studien vår. 20 av disse ble inkludert, og fullførte sin deltakelse i studien. Dette vil si en responsrate på 83%. Deltakernes gjennomsnittsalder var 45.5 år, og 12 av de 20 var kvinner. For å kunne delta i studien måtte to eller flere av de såkalte Berg Carenfelt-kriteriene være oppfylt [8]: “Purulent nasal discharge with unilateral predominance, local pain with unilateral predominance, purulent nasal discharge bilaterally, or pus on inspection inside the nose”.
Alvorlighet og hyppighet av 16 ulike symptomer ble angitt på en skala fra null til fem, der null er ingen plager og fem er alvorlige/plagsomme symptomer. Det mest framtredende symptomet var smerte/press i ansikt og pannehodepine, men også søvnproblemer, kraftløshet, nesetetthet var også vanlig (Tabell 1). Alle pasientene gjennomgikk først undersøkelse hos lege før de ble tatt inn i studien. Pasienter som ble med i studien ble deretter tilfeldig fordelt i to grupper; en kontrollgruppe som fikk ordinær legebehandling, og en behandlingsgruppe på 11 tilfeldig valgte pasienter som i tillegg til ordinær legebehandling også fikk soneterapi. Alle pasientene skulle følge legens behandlingsplan, inkludert bruk av antibiotika der det var indikasjon for det. Pasienter som ikke sendte inn skjema ble ekskludert fra undersøkelsen. Behandlerne var to soneterapeuter som begge hadde mer enn 30 års erfaring. Diagnostikk og valg av behandlingstilnærming var basert på en konsensus mellom mange soneterapeuter.
Resultater
Det viste seg utfordrende å få pasienter til å delta i studien, og det var heller ikke alle som fylte ut alle symptomskjema. På den annen side uttrykte pasientene som fikk soneterapi som tilleggsbehandling, stor tilfredshet over å være med. Det medførte ikke noen ekstra tidsbruk hos lege eller noen belastning for legesenteret å gjennomføre studien.
Pasienter som skulle få soneterapi fikk det samme dag. De fleste pasientene fikk også oppfølgende behandling hos soneterapeuten etter 2-3 dager. Ingen pasienter rapporterte om problemer eller ubehag med å delta i studien. Alle pasienter, både i kontrollgruppen og i gruppen som fikk soneterapi opplevde mindre symptomer ved dag 2 og dag 10 (figur 2).
Gjennomsnittlig reduksjon av symptomer frem til dag 2 i gruppen som fikk soneterapi var på 0.95, mens den i kontrollgruppen var på 0.78, en forskjell på 0.17. Gjennomsnittlig reduksjon av symptomer frem til dag 10 i gruppen som fikk soneterapi var på 2.12, mens den i kontrollgruppen var på 1.63, en forskjell på 0.49 (Tabell 1). Den statistiske analysen viste en statistisk indikasjon på effekt av soneterapi ved dag 10, men ikke ved dag 2.
Konklusjon
Studiemetoden synes å være velegnet for å påvise effekt av soneterapi i en full-ska-
la effektstudie ved dag 10, men ikke ved dag 2. Dette er i motsetning til det soneterapeuter erfarer, med rask innsettende effekt ved behandling av akutt bihulebetennelse.
På den annen side var det en statistisk indikasjon på effekt av soneterapi ved dag 10. Dette er interessante funn, og gir støtte for å gjennomføre en ny større studie for å dokumentere effekt av soneterapi ved bihulebetennelse.
Publiseringer
Denne populærvitenskapelige fremstillingen baserer seg på originalpublikasjonen til Norheim AJ, Fønnebø VM, Lindeland JP, Varpe T, Stub T, Bigset C, Kristoffersen AE: Reflexology for acute rhinosinusitis - Results from a blinded, early-phase comparative trial. Explore (NY). 2022 Aug 6:S1550-8307(22)00123-9. doi: 10.1016/j.explore.2022.08.002. Epub ahead of print. PMID: 35961842, samt de vitenskapelige artiklene:
1. Ahovuo-Saloranta A, Rautakorpi UM, Borisenko OV, Liira H, Williams JW, Jr., Makela M: Antibiotics for acute maxillary sinusitis in adults. Cochrane Database Syst Rev 2014, 2:CD000243.
2. Falagas ME, Giannopoulou KP, Vardakas KZ, Dimopoulos G, Karageorgopoulos DE: Comparison of antibiotics with placebo for treatment of acute sinusitis: a meta-analysis of randomised controlled trials. Lancet Infect Dis 2008, 8(9):543-552.
3. Prescription of antibiotic in general practice [Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten]
4. Infection prevention and control
5. Heatley DG, McConnell KE, Kille TL, Leverson GE: Nasal irrigation for the alleviation of sinonasal symptoms. Otolaryngol Head Neck Surg 2001, 125(1):44-48.
6. Kristoffersen AE, Quandt SA, Stub T: Use of complementary and alternative medicine in Norway: a cross-sectional survey with a modified Norwegian version of the International Questionnaire to Measure Use of Complementary and Alternative Medicine (I-CAM-QN). BMC Complementary therapies in Medicine 2020, In press.
7. Aickin M: Separation Tests for Early-Phase Complementary and Alternative Medicine Comparative Trials. Evid Based Integrative Med 2004, 1(4):225-231.
8. Berg O, Carenfelt C: Analysis of symptoms and clinical signs in the maxillary sinus empyema. Acta Otolaryngol 1988, 105(3-4):343-349.
Symptomer
Ansiktssmerter Nattlig oppvåkning Søvnmangel Våkne opp med trøtthet Slim fra nese Kraftløshet Nesetetthet Slitenhet Ubehag fra ører Hoste Innsovningsproblem Rennende nese Slim i nesesvelg Nysing Svimmelhet Øresmerter
Totalt Soneterapigruppen (n=11)
3.9 4.3
3.8 3.8
3.7 3.6
3.6 3.7
3.5 3.5 3.4 3.2 2.8 2.8 2.7 2.6 2.4 2.2 1.9 1.7 3.5 3.7 3.2 3.3 2.6 2.5 2.6 2.6 2.4 2.5 2.4 1.8
Kontrollgruppen (n=9)
3.4 3.8 3.8 3.5 3.6 3.3 3.6 3.0 3.1 3.2 2.9 2.6 2.3 1.9 1.3 1.5
Tabell 1. Symptomer hos pasientene i studien. Tabellen viser hvilke symptomer, og hvor plagsomme de enkelte symptomene ble opplevd, angitt på en skala fra 0 til 5, der 0 er ingen plager og 5 er alvorlige/plagsomme symptomer
Figur 2. Reduserte symptomer gjennom studien, dag 2 og dag 10.
Figur og tabell: Tine Lillegård Bergli © NAFKAM
STUDIE
Inspirerende og motiverende studie av soneterapi ved akutt bihulebetennelse
Naturterapeuter oppsøkes ofte av pasienter med akutt bihulebetennelse, for behandling med soneterapi som tillegg til skolemedisinsk behandling. Helsetjenesten har lite å tilby pasienter med akutt bihulebetennelse, bortsett fra nesespray og smertestillende. Standardbehandling med antibiotika ser ut til å ha begrenset effekt, og mange kvir seg for å ta slike legemidler på grunn av frykt for antibiotikaresistens. Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) ved UiT Norges arktiske universitet sa seg derfor villig til å gjennomføre en tidligfase-studie for å finne ut om bruk av fotsoneterapi kan være med på å lindre plager for denne pasientgruppen.
Studien ble administrert av NAFKAM og gjennomført i samarbeid med fastlege Catarina Bigset ved Vestskogen medisinske senter og naturteraputene MNNH Terje Varpe og John Petter Lindeland ved Nøtterøy naturmedisinske center.
Statistisk indikasjon på effekt ved dag 10
Formålet med studien var å undersøke om det er en statistisk indikasjon for å påvise en effekt av soneterapi ved akutt bihulebetennelse i en klinisk studie. - Store kliniske effektstudier er ressurskrevende. Derfor gjennomførte vi i stedet en såkalt tidligfase-studie som kan gi indikasjoner på om det er relevant og mulig å gjøre større og studie på effekt av behandlingen, sier forsker Arne Johan Norheim ved NAFKAM som ledet studien. [1] I tidsrommet september 2017 til mars 2018 meldte 24 pasienter i Tønsberg-området seg til å delta i studien. 20 av disse ble inkludert, og fullførte sin deltakelse i studien. Randomiseringen (blindingen) i studien ble gjennomført ved loddtrekning om hvem som skulle få soneterapibehandling sammen med vanlig medisinsk behandling, eller vanlig behandling alene. Pasientene registrerte helseplager ved inkludering, dag 2 og dag 10 i studien. Resultatet av studien viser en statistisk indika-
Tekst: Svein Johannessen, nettredaktør NNH Foto: NNH
sjon på effekt av soneterapi ved dag 10. Dette er interessante funn, og gir støtte for å gjennomføre en ny større studie for å dokumentere effekt av soneterapi ved bihulebetennelse. – Tidlig-fase studier som dette, er imidlertid ikke egnet for å peke ut spesifikke virkningsmekanismer eller fastslå effekt. Men studien svarte godt på forskningsmetoden og hvorvidt man kan forvente å påvise effekt i en større studie. Funnene er interessante og motiverer for videre forskning, sier Norheim. [1] Studien er publisert på PubMed.gov : National Library of Medicine/National Center for Biotechnology Information [2]
På initiativ fra faggrupper i NNH
Det var i første omgang et ønske fra faggruppene soneterapi og refleksologi i NNH om å initiere et forskningsprosjekt knyttet til en sykdomstilstand. Det ble tatt kontakt med NAFKAM, som både var interessert i et slikt prosjekt og var villig til å lede arbeidet med en forskningsprotokoll. Denne skulle beskrive både metode, design og den praktiske gjennomføringen. Etter flere møter mellom faggruppene og daværende direktør i NAFKAM, Vinjar Fønnebø, falt man ned på bihulebetennelse som en aktuell sykdomstilstand. Det var konsensus om at man innen disse fagene hadde gode kliniske erfaringer med denne tilstanden. Protokoll-prosessen tok ca. tre år. Ifølge Arne Johan Norheims artikkel Fotsoneterapi ved akutt bihulebetennelse [3] var det utfordrende å få pasienter til å delta i studien. - Vi var heldige som fikk god drahjelp av lokale media, slik som Tønsbergs blad og NRK Vestfold med oppslaget «Er du tett i pappen, vil denne gjengen ha tak i deg». Disse hadde gode oppslag om prosjektet. Videre tok vi kontakt med flere apotek, der vi informerte ansatte og fikk lov til å henge opp informasjon om prosjektet, sier John Petter Lindeland. - Det er også litt morsomt å nevne at NRK Vestfolds innslag også ble gjenstand for en sak i Nytt på nytt Skalering, diagnostisering og behandlingsstrategi
Alle pasienter som deltok i prosjektet, ble diagnostisert av lege, like ens skalering av symptomene. Det ble blant annet brukt Sino Nasal Outcome Tests 16 (SNOT-16), som er en metode for å fastsette graden av symptomubehag i forhold til flere bihule-relaterte symptomer. - Symptomene under oppfølgingen på dag 2 og dag 10 er basert på rapportering av endringer av disse. I tillegg hadde vi i vår behandling selvfølgelig også vår egen skalering og journalføring av de aktuelle symptomene, sier Terje Varpe. - Som terapeuter, ble vi oppfordret til å gjennomføre behandlingen mest mulig praksisnært. I vårt tilfelle var dette å gjennomføre en «helhetsbehandling»,
Naturterapeutene MNNH John Petter Lindeland og Terje Varpe ved Nøtterøy Naturmedisinske Center
som ikke utelukkende fokuserer på referansepunkter relatert til anatomiske bihule-strukturer, men på hele organismen/kroppen. Nyttig og kunnskapsrik erfaring
- Først og fremst har dette vært en nyttig erfaring på mange plan. Samarbeidet innad i faggruppene var konstruktive, likeså med NAFKAM og Vestskogen medisinske senter. Logistikken og gjennomføringen ble effektiv, takket være velvillig innsats fra alle parter. De fleste pasienter fikk stort sett time samme dag som de ble klarert for studien, sier John Petter. - Det er også interessant å få innsikt i hvor viktig kompetanse er for å få gjennomført et slik prosjekt, samtidig som man blir ærbødig med tanke på hvor arbeidskrevende kunnskapsgenerering er. Dette er på mange måter et lite prosjekt, men likevel viktig i den store sammenhengen. - Et annet perspektiv er at deltakelse i denne studien har ført til et ønske om å bruke våre erfaringer til å stimulere flere fagretninger i NNH til å ta initiativ til lignende pilotstudier. Klar for nye utfordringer
Studien konkluderer med at funnene fra studien er interessante og at den skaper et grunnlag for å gjennomføre en større og mer omfattende studie i større grad rettet mot hvilken effekt soneterapi har ved akutt bihulebetennelse. - Vi er for så vidt klar til å bli med på et større prosjekt, både som terapeuter, men også som rådgivere i en slik prosess. Et større prosjekt vil selvsagt innebære mye større økonomiske rammer enn det vi hadde. Her må nok NAFKAM ta en vurdering hva som kan være mulig i fremtiden, sier Terje og John Petter avslutningsvis.
Referanser
1. NAFKAM: Kan soneterapi dempe plager ved bihulebetennelse https://nafkam.no/kan-soneterapi-dempe-plager-vedbihulebetennelse
2. Arne Johan Norheim, Vinjar Magne Fønnebø, John Petter Lindeland, Terje Varpe, Trine Stub, Catarina Bigset, Agnete Egilsdatter Kristoffersen: Reflexology for acute rhinosinusitis - Results from a blinded, early-phase comparative trial https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35961842/
3. Arne Johan Norheim: Fotsoneterapi ved akutt bihulebetennelse https://nafkam.no/fotsoneterapi-ved-akuttbihulebetennelse
EMF Consult - Soverommet, den viktigste plassen for restitusjon og god helse!
Elektromagnetisk stråling er en miljøstressor som kan forstyrre hvile og god restitusjon, som er viktig for god helse. Har du mye stråling i boligen anbefaler vi derfor å starte med å gjøre soverommet til en strålefri sone. Ønsker du å redusere stråling på soveplass kan vi tilby følgende: Sovetelt – baldakiner
Det enkleste og raskeste tiltaket for å skjerme soveplass er gjerne en baldakin. Denne monteres enkelt i løpet av få minutter, og kan enkelt tas med når man flytter eller drar på ferie.
Maling og gardiner
Ønskes en mer permanent løsning kan man male soverommet med skjermende karbonmaling og bruke skjermende vindusfolie og/eller gardiner foran vindu.
Søvn på reise
På reise anbefaler vi skjermende sovepose, - sengesett, - teppe eller skjermende klær.
Sjekk www.emf-consult.no/nettbutikk for måleinstrumenter og EMF-reduserende produkter. FELO-medlemmer får 5% rabatt på kjøp direkte i nettbutikken, ta kontakt for «rabattkupong».
E-post: info@emf-consult.no Telefon: 32 87 94 05 (08 - 16 på hverdager)
Tåler du maten du spiser?
Reaksjoner på mat har blitt mer og mer vanlig, og kan gjøre hverdagen utfordrende for den det gjelder. Matreaksjoner kan være utløsende årsak til ulike plager, eller bidra til å forverre allerede eksisterende plager. Reaksjoner mot mat bør ses på som et symptom på et underliggende problem.
Mindre alvorlige matreaksjoner kan gi symptomer som f.eks.:
• Hodepine • Artritt • Leddsmerter • Eksem • Astma • Væskeopphopning • Engstelighet • Depresjon • Vektøkning eller vekttap • Mage-tarm problemer • Kroniske infeksjoner • Kronisk tretthet
Hos barn kan matreaksjoner gi symptomer som:
• Tilbakevendende øreinfeksjoner • Endret humør og oppførsel • Sengevæting
En enkel blodprøve eller stikk i fingeren med bruk av testkit fra EU BIOTEK, kan identifisere matspesifikke antistoffer som kan assosieres med umiddelbare (IgE) eller forsinkede (IgA og IgG) reaksjoner mot mat.
Laboratoriets unike State-of-the-art robotsystem med ELISA/Chemiluminescence teknologi, analyserer hver blodprøve to ganger for å identifisere mulige antistoffer mot spesifikke matvarer. Alle hovedpanelene tester samtlige valgte antistoffer mot Candida albicans.
FOR MER INFORMASJON - Spør din behandler i dag! Er du behandler og vil vite mer om verktøyene? Spør oss i EU BioTek!
Kontaktinformasjon: post@eubiotek.net eller telefon +47 63 97 69 90 Du finner mer informasjon om testene våre på www.eubiotek.no
URKRAFT
Sametingsrepresentant Ann-Elise Finbog og NNHs generalsekretær Lidia Ivanova Myhre
URKRAFTseminar - om identitet og tilhørighet
Tekst: Svein Johannessen, nettredaktør NNH Foto: NNH
Gå luonndo luojttát de alvos fámo tjiehkusis ihti
Når naturen slipper seg løs vises voldsomme krefter
Luotta vássám ájges Ja ájnna vásstádus li niego
Spor ifra fortiden Og eneste svar er drømmene
Det kan godt hende at en sørflyttet nordlending som meg selv, som er vokst opp med samiske impulser i mitt nærområde, er lett påvirkelig. Jeg våger allikevel å påstå at URKRAFTarrangementet som ble arrangert av NNH i samarbeid med Riksscenen fredag 16. september i år var svært vellykket og en sterk, identitetsskapende og virkelig flott opplevelse. Riksscenen hadde skapt en lun og god ramme rundt NNHs fagseminar på formiddagen. Med profesjonelle lyd- og lysteknikere og foredragssal i kafebord-setting, var den gode stemningen til å ta og føle på da Anita Synøve Nergård startet det hele med å lese eget dikt på lulesamisk – dikt som krydret URKRAFT-seminaret i passe doser utover dagen – et seminar som presenterte oss for dyktige foredragsholdere som kunne vise til solid forskning, utvidet urtekunnskap og egenerfarte opplevelser i møtet med JOIK, SAMISK FOLKEMEDISIN OG ARKTISK NATURTERAPI – omgitt av mange flotte koftekledde seminardeltakere.
Bures boahtin buohkaide!
Sametingsrepresentant Ann-Elise Finbog holdt en rørende og personlig åpningstale. Her kunne vi allerede fornemme hva som
ville komme utover dagen – savn og tapt kunnskap, men allikevel masse styrke og identitet i det samiske og i samholdet:
Fortellinger er viktige. Også de samiske fortellingene. Fortellingene til de som har tråkket stiene før oss, lever videre i oss i dag. På et individuelt nivå er de fragmenter av våre levde liv. Små innblikk i hverdager og livsskjebner; vakre, stygge, ømme, bitre og sørgmodige. Sammen så skaper faktisk disse fragmentene en historie. Vår historie er blitt skrevet av andre. Den er blitt skrevet av misjonærer, av offentlige embedsmenn, av skatteoppkrevere og andre lærde – av kolonialistene. Vår egen historie, født av fragmentene fra et helt folks liv, skapt av våre praksiser og handlinger, den historien er blitt tilsidesatt. Usynliggjort! Ikke like viktig! Men våre fortellinger og vår historie er viktig – og kanskje mer viktig enn den offisielle historien. For den offisielle historien har blitt spredt og gjort kjent i alle kriker og kroker. Vår historie, den jobber vi i dag med å gjøre kjent. Den jobber vi med å spre og dele.
Folkemedisin brukt i NordNorge i dag
Seniorforsker Agnete Egilsdatter Kristoffersen ved NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) ved UiT Norges arktiske universitet har forsket på alternativ og komplementær medisin i over 20 år. Hennes hovedfelt er bruk av alternativ behandling blant norske kreftpasienter, bruk av tradisjonell helbredelse blant samiske pasienter, bruk av healing for moderat depresjon og bruk av tradisjonell medisin fra hjemlandet blant nordmenn med innvandrerbakgrunn. Til hennes overraskelse var folkemedisin den mest brukte formen for alternativ behandling i tillegg til konvensjonell medisin når folk ble alvorlig syke i Tromsø (jfr. Tromsøundersøkelsen). Dette skapte en trang etter å lære mer om denne praksisen som det sjeldent snakkes om, og hennes fokus har vært å kartlegge hvilken type folkemedisin som blir brukt, hvorfor det blir brukt, hvilken nytte det har og i hvilken grad brukerne diskuterer denne bruken med legen sin.
Se blant annet følgende undersøkelser: Tradisjonell folkemedisin (TFM) i Nord-Norge består av flere praksiser som religiøs healing, kopping, urtemedisin, blodstemming og >>> Agnete Egilsdatter Kristoffersen, seniorforsker ved NAFKAM
URKRAFT
Soile Hämäläinen, forsker ved NAFKAM
blodlating. Disse praksisene har en lang tradisjon i hele Nord-Norge, spesielt i områder med stor samisk/kvensk befolkning. TFM har spilt en viktig rolle i å håndtere helse og sykdom lenge før konvensjonell medisin ble gjort tilgjengelig i disse samfunnene og er fortsatt ettertraktet, ofte for tilstander som angst og kreft. Den heller lave graden av bruk som kommer frem i denne studien kan forklares med at TFM tradisjonelt behandles i stillhet i Nord-Norge, både med tanke på å den som innehar tradisjonelle helbredende ferdigheter og den som mottar tradisjonell helbredelse. Jfr. Use of traditional folk medicine among cancer patients in Northern Norway av Agnete Egilsdatter Kristoffersen, Trine Stub, Anita Salamonsen, Mona Anita Kiil (2015) I Nord-Norge er tradisjonell medisin (TM) formet av både kristendommen og tradisjonell samisk naturdyrkelse. Helbredelsesritualene kan omfatte bønn og bruk av verktøy som mose, vann, steiner, ull og jord. Eksempler på TM-modaliteter som tilbys er kopping, blodstemming, håndspålegging, helbredende bønner og ritualer. Formålet med denne studien var å undersøke utbredelsen av bruk av TM i områder med overveiende samiske og norske befolkninger, og påvirkningen av etnisitet, geografi, kjønn, alder, utdanning, husholdningsinntekt, religiøsitet og selvrapportert helse på slik bruk. Det mest fremtredende kjennetegnet for TM-brukerne var tilhørigheten til den læstadianske kirken, hvor 34,3 % rapporterte slik bruk, etterfulgt av en befolkningsgruppe bosatt i indre Finnmark (31,1 %) og en befolkningsgruppe med samisk etnisitet (25,7 %). Jfr. Prevalence and associations for use of a traditional medicine provider in the SAMINOR 1 survey: a population-based study on health and living conditions in regions with Sami and Norwegian population av Agnete Egilsdatter Kristoffersen, Trine Stub, Marita Melhus, Ann Ragnhild Broderstad (2017) Etter innlegget åpnet Agnete for samtale om folkemedisin. Flere seminardeltakere kunne bekrefte at det er vanskelig å bringe den folkemedisinske kunnskapen videre, fordi mange av de som har evner og som blir tilbudt å ta del i kunnskapen, kvir seg på grunn av manglende aksept i samfunnet de lever i – ofte fordi de har stillinger og posisjoner i samfunnet som det ikke vil ta seg ut å kombinere med håndspåleggelse og blodstemming. Vi fikk klare vitnesbyrd om undertrykking, skamfølelse, fornektelse og fortielse.
Arktiske urter
Trygve Olav Lindvig har i 37 år arbeidet som naturmedisiner i egen praksis på Lillehammer. Han har sin utdannelse innen naturmedisin fra Tyskland og Sveits og har videreutdannelse innen tradisjonell kinesisk medisin og qigong. I alle sine arbeidsår har han undervist og holdt kurs innen naturforståelse, urter og menneskekunnskap, chakralære og kristelig meditasjon og selvutvikling. Trygve Olav har mye kunnskap om plantenes egenskaper, bruk og virkning og ynder å knytte flere innfallsvinkler til urtekunnskapen – som signaturlære, bruk av urten i historisk perspektiv, innholdsstoffer, anvendte plantedeler, virkning etc. På URKRAFT-seminaret ble blant annet rosenrot og kvann grundig beskrevet. Rosenrot er en hardfør urt med en karakteristisk roseduftende jordstengel og et bredspektret bruksområde. Den har en adaptogen virkning, som betyr at den øker kroppens tilpasningsevne og motstandskraft, og sammenlignes ofte med Ginseng. Rosenrot demper kroppens reaksjoner på stress, virker på hjernen og sentralnervesystemet, har en positiv virkning ved depresjoner og har en prestasjonsøkende effekt. Urten har i tidligere tider vært brukt som skjørbuksmiddel, som hår- og hudbeskyttende middel, som sårmiddel, som urindrivende middel etc. Både kvannrot, kvannurt og kvannblomster inneholder eterisk olje og har til alle tider vært en viktig mat- og medisinplante, spesielt for samene i nord. Kvann har en aromatisk duft og bittersøt smak og har vært et nyttig appetittvekkende og magestyrkende middel. Roten av kvann ble blant annet sett på som det store pestmiddelet i Europa under middelalderen. Samene hadde gjerne en beskyttende bit av kvannrot i munnen i møte med fremmede. Kvann har også vist seg å være nyttig ved dårlig blodomløp og lindrende ved bronkitt og forkjølelser.
På grunn av mangle på tid måtte Trygve Olav utsette et innlegg om chagasopp/kreftkjuke. Det får vi heller ha til gode til en annen anledning. Trygve Olav er en utømmelig kilde som vi gleder oss til å høre igjen ved en annen anledning.
Sån rasstij mánnávuodástis dasi mij la boahtemin
Gieresvuoda fábmo le vuojnedum
Hun oversteg kløften mellom hennes barndom og det som lå forut
Kjærlighetens makt er skjebnesvanger
Noaidikunsten – med røtter i fortiden til moderne terapi
Med den forføreriske lyden av ei samisk sjamantromme og uttalelsen «jeg ble tidlig frarøvet mitt morsmål» satte sjamanen Eirik Myrhaug Partapuoli en på samme tid skjør, var og mektig tone for sitt foredrag om sjamanisme i moderne tid. Eirik er født i Gratangen og utdannet anleggsingeniør i Stockholm. Han var en av samenes talsmenn under sultestreiken foran Stortinget i 1981 i forbindelse med Altaaksjonen. Eirik er en pioner innen økologisk økonomi, er elder i Arktisk sjamansirkelråd og ambassadør for Håpets katedral. Siden 1992 har Eirik hjulpet mennesker med helbredelse, kurs og personlig utvikling. På sin stillferdige måte og tydelige tilstedeværelse tok Eirik oss med på bruddstykker fra en reise fra barndom og oppvekst der tilhørigheten måtte skjules og dekkes over til en sterk og synlig representant for moderne samisk sjamanisme og kunnskap om energisystemet i samisk mytologi.
Samtale om joik som folkemusikk og terapi
John André Eira er nordsamisk joiker, musiker og komponist. Han er opprinnelig fra Maze og er frontfigur i bandet Gabba som i år ga ut sin debutplate. For John André er joik en naturlig del av livet og med på å øke graden av livsmestring. I samtale med kraniosakralterapeut Trine Hamnvik fikk vi innblikk i hvordan joik alltid har hatt en særegen plass i livet til John André. Allerede som seks-åring stod han på scenen. - Joik bidrar til personlig utvikling. Den kan brukes i både gledes- og sorgtider. Hvis man føler seg nedstemt eller man ikke har det så bra, er joiken en fin måte å få trøst på. Når man joiker glemmer man tid og sted. Dette gir rom for refleksjon og indre styrke. - Hva gjør man når man er glad? Da joiker man. Og hva gjør man når man ikke er glad? Da joiker man. Kan du gi en kort definisjon på joik? – En joik er en måte å beskrive sine omgivelser på. Man lager en joik, for eksempel til en annen person eller til natur, dyr og landskap. Joiken skal forsøke å gi et bilde av hvordan personen er, og dette gjøres ved bruk av melodi og tekst. Filosofien er den at hvis jeg lager en joik til deg, så er den joiken ikke en joik «om deg», men det er «din joik» og det er du som eier denne joiken. Det blir på en måte som et maleri av deg hvor jeg er maleren og du er objektet. Men hvordan er det for eksempel å joike seg selv? – Det er ikke uvanlig å joike seg selv, men dette var lenge sett på som en slags selvskryt og noe man ikke burde gjøre, sa John André som på oppfordring joiket sin egen joik, som ble gitt han mens han fremdeles var i sin mors mage. Kan man lære seg å joike hvis man ikke er samisk? – Ja, alle kan lære å joike hvis de vil. Da må man lære det av folk som er god på det. Den som skal lære bort må både videreformidle den tekniske biten når det gjelder stemmebruk, men minst like viktig kunnskap om det filosofiske grunnlaget. Man kan ikke lære joik uten å komme til kilden, avsluttet John André som senere på kvelden holdt en forrykende konsert sammen med de andre dyktige musikerne i bandet Gabba.
Joik og helse
Sist ut denne innholdsrike dagen i samenes tegn var Soile Hämäläinen en frittstående forsker med tilknytning til NAFKAM og UiT Norges arktiske universitetet. Soile er utdannet musikolog og ferdigstiller en doktoravhandling ved med joik og helse som tema. Avhandlingen er en sammenfatning og fordypning av temaene i fire artikler som tidligere er publisert i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Soile er opptatt av helseforebygging, kulturelle menneskerettigheter, urfolk og andre minoriteter, og avkolonisering. Den siste tiden har hun drevet med forskning om og med unge med kvensk/norskfinsk bakgrunn. Hun mener joik har et uutnyttet potensial som behandlingsform innen helse- og omsorgstjenester for samiske pasienter. - Joiken deler egenskaper med annen musikk, men er spesiell for samene fordi den den er så sterkt knyttet til kultur, tradisjon og identitet, sier hun. - Flere har beskrevet at det å joike, gjør at de føler seg glad og oppløftet. Andre sier at de opplever å komme i kontakt med noe som er større enn dem selv. Mange sier at ingenting kommer så nært hjertet ditt som joiken. Forskning på musikkterapi har vist at om man synger velkjente sanger med pasienter som har demens, kan man redusere utagering, depresjon og angst. Hämäläinen undersøker derfor om det kan være nyttig å ta i bruk joik innenfor samisk eldreomsorg. - Enkelte får tilbake motoriske funksjoner når de hører kjent musikk. Personer med demens som har mistet deler av sin taleevne, kan huske og synge med på lange sanger. Det samme ser vi igjen blant samer når de hører joik, sier hun.
Derfor blir det også gjort undersøkelser blant helsepersonell med samisk bakgrunn og pårørende til personer med demens, for å finne ut hva de tenke om bruk av joik i eldreomsorgen.
Vádtsá váren varraiedne árbe nanna Idjatsiehka vájmo tjiegnalisán
Vandrer på fjellet på sin blodmors arv Kjenner nattlukten bore seg dypt inn i hjertet
Avsluttende konsert
Etter et innholdsrikt seminar både med solid faglig innhold og følelsesladde innlegg, ble denne dagen avsluttet med to fabelaktige konserter av dyktige samiske musikere senere på kvelden – gruppa Gabba og duoen Wimme & Rimme. En enestående musikalsk opplevelse som hadde fortjent en helt egen omtale. Her ble både onkler og tanter, besteforeldre og oldeforeldre, hunder, katter og høns joiket, med mye humor, heftige rytmer og sakrale stemninger.
En stor takk også til vår hovedsponsor Pharma Nord som gjorde dette prosjektet mulig! Tusen takk til Tone Sørensen og Andreas Ljones fra Riksscenen for godt samarbeid og teknisk gjennomføring! I tillegg til Tone og Andreas besto prosjektgruppa av konsulent Trine Hamnvik, generalsekretær Lidia I. Myhre og meg selv fra NHH.
