Evaluering av pakkeforløpet, del 2

DEL 2

EVALUERING AV PAKKEFORLØP FOR PSYKISK HELSE OG RUS

TEKST: LINE ORVEDAL, ROS

Pakkeforløp for psykisk helse og rus ble innført i januar 2019. For vel et år siden omtalte jeg den første evalueringen av pakkeforløpet, som den gang hadde fokus på ansatte og fagfolks egen vurdering etter innførelsen av pakkeforløpet. I år kom en ny rapport, og denne gangen er det brukerne selv som har evaluert.

Brukermedvirkning

Når det gjelder brukermedvirkning er det i evalueringen blant annet blitt lagt vekt på informasjon om pakkeforløp, informasjon om ulike behandlingsmetoder og tiltak, deltagelse i utarbeidelsen av behandlingsplan, feedback verktøy, innflytelse over behandlingstilbudet og de pårørendes rolle i behandlingsforløpet samt pårørendes erfaringer med involvering.

Svært få av deltagerne i studien hadde fått informasjon om selve pakkeforløpet da de startet i behandling, noe de aller fleste hadde ønsket seg, både i forkant av og underveis i behandlingen. Dette gjaldt også i stor grad behandlingsmetoden og behandlingstiltakene, og hvor svært få var klar over at de hadde en behandlingsplan. Nesten ingen av brukerne hadde vært med i utarbeidelsen av denne til tross for at nesten alle deltagerne så det som hensiktsmessig å skulle være med i utformingen av planen. Svært få hadde erfaring med bruken av feedback-verktøy og det å skulle komme med tilbakemeldinger om behandlingen, noe som de mente var viktig. Noen forklarte at det også kunne være utfordrende å skulle komme med ærlige tilbakemeldinger til behandler i frykt for å miste behandlingstilbudet dersom man kom med kritikk. Videre fortalte deltagerne at deres ønsker om hvorvidt pårørende skulle involveres i behandlingen eller ei, i stor grad ble respektert og skjedde på deres premisser.

Studien blant pårørende viser at det ofte er vanskelig å få informasjon og at pårørende opplever selv å måtte «presse» på for å få nok informasjon og å bli involvert i tilstrekkelig grad. Flere mente det hadde vært for lite oppfølging av dem som pårørende, og kun et fåtall hadde fått informasjon om pårørendeorganisasjoner eller andre relevante tilbud på tross av et ønske om og behov for dette.

Sammenhengende og koordinerte tjenester

Et av målene med innføring av pakkeforløpet var mer sammenhengende og koordinerte pasientforløp. I denne evalueringen har det blant annet vært lagt vekt på samarbeid innad og mellom tjenestene, involvering og informasjon til pasienter og pårørende i samhandlingsprosessen, erfaringer med ordningen individuell plan (IP) samt ansvarsgruppe og forløpskoordinator.

Det er store variasjoner når det gjelder brukernes erfaringer med sammenhengende og koordinerte tjenester. Deltagerne forteller om manglende kommunikasjon og informasjon mellom ulike behandlere, og at de stadig har måttet gjenta den samme informasjonen. Flere var også usikker på hvem som samarbeidet og hvem som mottok hva slags informasjon om dem. Ingen av deltagerne hadde hørt om forløpskoordinator. Det varierte også mye hvorvidt deltagerne opplevde forløpet som forutsigbart eller ei, og noen trakk frem at det var vanskelig å få hjelp ved samtidige psykiske plager og rusproblemer.

Over halvparten svarte at de ikke hadde hatt en individuell plan, og noen hadde erfaring med å ha en plan som ikke ble fulgt opp, eller en ansvarsgruppe som ikke fungerte. Av dem som hadde en IP og ansvarsgruppe som fungerte syntes de dette bidro til å skape trygghet.

Pårørende forteller at de ofte selv må ta initiativ til samarbeid og involvering, og flere opplever det som utfordrende å få til samarbeidsmøter. Så godt som ingen

pårørende hadde hørt om forløpskoordinator, men så på det som noe som kunne vært svært nyttig for dem. Flere pårørende uttrykte frustrasjon over å ikke vite hva som skulle skje, og særlig ble dette tydelig der pasienten var innlagt, og hvor det ikke ble gitt beskjed til dem om planlagt utskrivelse. Også de pårørende opplevde utfordringer knyttet til samtidig hjelp ved psykiske plager og rusproblemer, og hvor pasienten ble vurdert til å ha for store rusproblemer til å få behandling i psykisk helsevern, eller for store psykiske plager til å få behandling i rusomsorgen. De savnet da et behandlingstilbud som kunne ivareta både psykiatri og rus samme sted.

Tidsbruk i utredning og behandling

Pakkeforløpet legger opp til en utredningsfase hvor mye skal avklares innen 6 uker og hvor en diagnose skal settes. Dersom man ikke i løpet av denne tiden har kommet frem til en diagnostisk avklaring og kan starte behandling, kan nye 6 ukers utredning tilbys. Som nevnt hadde svært mange deltagere i studiene ikke fått informasjon om pakkeforløp, verken fra henviser eller fra spesialisthelsetjenesten. Da de gjennom studien ble kjent med målene og intensjonen ved innføring av pakkeforløpet så de på dette som positivt, særlig knyttet til tidsfrister for ventetid og varighet på utredningen. På den annen side hadde enkelte en klar oppfatning av en større kost-nytte-tenking knyttet til behandling, ved at behandlingen avsluttes raskere dersom en ikke nyttiggjør seg av den innen tilmålt tid. Noe som førte til at flere opplevde stress og press på å bli frisk. Andre fortalte at de ikke kom med riktige tilbakemeldinger på hvordan de hadde det i frykt for å miste tilbudet sitt. Deltagerne syntes derimot det under utredning var overdrevent mye bruk av spørreskjemaer med stort fokus på å stille diagnoser før behandlingens start.

Effekter av koronapandemien

Covid19-pandemien har uten tvil medført dårligere psykisk helse og perioder med mangelfullt tilbud for mange. Evalueringen viser likevel positive erfaringer med en digital omstilling, både fra behandlere og pasienter. Selv om de aller fleste behandlere og pasienter foretrekker fysisk oppmøte, kan mange pasienter nå få velge om de ønsker å motta behandling digitalt. Dette kan gi store besparelser i reisetid og et mer likeverdig tilbud geografisk sett.

Muligvis kan pakkeforløpet ha blitt satt litt i skyggen av pandemien, og implementeringsarbeidet kan ha stoppet litt opp, eller blitt satt tilbake grunnet dette.

Konklusjon

To år etter innføringen av pakkeforløp for psykisk helse og rus ser det ut til at det har fått «satt seg» som system når det gjelder de administrative rutiner og krav. På den annen side viser evalueringen at når det gjelder rutiner og tiltak rettet direkte mot brukerne av tjenesten, eks. å involvere brukere i utarbeidelse av behandlingsplan, faste evalueringspunkter og forløpskoordinator, har det ikke hatt den samme utvikling.

Evalueringsprosjektet er utført av SINTEF, avdeling Helse i samarbeid med kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT), FoU – seksjon ved Klinikk for rus – og avhengighetsmedisin samt Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU på oppdrag fra Helsedirektoratet. Se sintef.no