Å glemme kroppen

TEKST: CATHRINE NITTER

Kroppspositivisme har vært et tema for diskusjon gjennom flere år. Mens noen mener kroppspositivisme er et viktig bidrag for å fremme mangfold og senke skam og stigma knyttet til kropper som avviker fra «idealene», mener andre at det å kle av seg for kroppspresset ikke har noen hensikt.

Å fremme mangfold av kropper som vises i sosiale medier og massemedia er viktig, men bidrar egentlig kroppspositivisme til økt mangfold i media? Blir man mer tilfreds med egen kropp ved å se en annen kvinnes avkledde kropp? Er veien mot en bedre selvfølelse å «elske» kroppen sin?

Kroppspositivisme bidrar på flere måter til å vise et bredere spekter av ulike kroppsfasonger og størrelser i media. På en side kan det nok hjelpe noen til å føle seg noe bedre omkring egen kropp, ved å se ulike, avkledde kvinnekropper. Men, kan ikke fokus på den avkledde kroppen, på det å skulle «elske» kroppen sin, bare gjøre at vi bli enda mer oppmerksomme på kroppen vår?

Når man arbeider med å fremme selvfølelse og forebygge kroppspress, handler dette i stor grad om å øve seg på å «glemme» kroppen innimellom. Når kropp blir altoppslukende – en kilde til negativt stress og vanskelige tanker i hverdagen, er tanker omkring kroppen alltid påskrudd. De tingene vi opptar oss mest av, vil også naturlig nok få mest plass i livene våre. Personer som tillegger kroppen stor verdi, som opplever kroppslig misnøye, bruker mer tid på kroppsfokusert innhold i sosiale medier og snakker mer om kropp sammen med andre. De har kanskje også familie, venner eller andre i nær krets som også snakker mye om kropp. Da er ikke løsningen å studere avkledde kropper på Instagram.

Når barn går inn i ungdomsårene er det mange som erfarer at selvfølelsen blir dårligere. Forskere mener at nedgangen mange unge opplever når det gjelder selvfølelse i stor grad er knyttet til kroppsbilde og

pubertet. Lav selvfølelse og noe overopptatthet av kropp og vekt i ungdomstiden er nok vanskelig å forebygge. At ungdommer erfarer livet som «kaotisk» i en fase hvor man går gjennom fysiske, psykiske og sosiale endringer er ikke så rart. Når man i tillegg lever i en verden hvor kropp og utseende kommuniseres overalt, hele tiden, er det heller ikke rart at kroppen for mange får stor plass.

Å arbeide med å forebygge kroppslig misnøye er bra. Det gjør vi best, tror jeg, når vi jobber med selvfølelsen, å lære de unge til å tåle seg selv og livet på en bedre måte – ikke ved å rette fokus på å elske seg selv og egen kropp.

Når vi ikke har det så bra kan kroppen for mange bli et nærliggende angrepspunkt. For eksempel er det å «føle seg tjukk» et kjent uttrykk for mange. Men, «tjukk» er ingen følelse. «Tjukkfølelsen» kan være uttrykk for at man har en dårlig dag eller er misfornøyd med kroppen sin. Et altoppslukende forhold til kropp handler ofte om noe annet enn nettopp kropp – kanskje man opplever at relasjoner er vanskelig? Kanskje man føler seg lite verdifull? Kanskje man har blitt utsatt for noe traumatisk tidligere i livet?

Opplever man at kropp og vekt tar stor plass er det nok bedre å øve seg på å akseptere seg selv, og aktivt øve på å gi kroppen mindre plass i hverdagen – flytte fokuset utover på venner, aktiviteter, skolen og andre hobbyer. Dette kan også innebære å ta noen aktive valg når det gjelder hvem man sammenligner seg med, og hvilken informasjon man oppsøker når det gjelder kropp. Kanskje man skal bruke mer tid på kanaler i sosiale medier hvor kroppsfokuset ikke er så stort? Kanskje man skal prioritere venner og andre med et positivt forhold til kropp, eller som iallfall ikke hele tiden snakker om kropp? Dersom man opplever at kropp og utseende begrenser livskvaliteten og nærvær med andre er det lurt å snakke med noen, heller enn å søke svar i kroppspositivismen.

I en verden hvor det å være pen, slank og veltrent oppleves som oppskriften på et bedre selv er det ikke så rart at vi overfører følelsene våre til kroppen, når vi ikke har det så bra. Vi må kanskje også øve oss på å se oss litt rundt omkring – hvem er det vi har rundt oss, og hvordan ser disse menneskene ut? De vi sammenligner oss med i sosiale medier er bilder av mennesker som har gjort seg til, eller som ikke er representative for de aller fleste av oss. Et enkelt filmsekund består av 24 bilder. Tenk på det neste gang du er på Instagram. Det du ser representerer 1/24 av et sekund – og er mest sannsynlig tilgjort.

Å skulle elske kroppen sin vil gjøre oppmerksomheten mot kropp større, ikke mindre. Vi må heller øve oss på å glemme den av og til.