Metaforum - september 2020 by NFFT Metaforum

NORSK FOREN IN G FOR FA M ILIETERA PI

Ã&#x2026; RGA N G 3 7

Sept em ber 2 0 2 0 ISSN 2 5 3 5 -7 4 6 8

INNHOLD

Leder NFFT

Presentasjon av styret

Åpenhet, ærlighet og avtaler i polyamorøs diskurs

Lederutvikling i et systemisk perspektiv

Fokus på redaktørene

Med hjerte for menneskemøtene

Et endelig oppgjør med problemskapende narrativer

Tosomhetens ensomhet

Christines tankerekker

Film

Nye kart når terrenget vert endra

Musikk

Mitt livsmotto: «Memento mori ? Carpe diem»

Bøker

På vei til Vettre

Fra arkivet

Metaforum - September 2020

Redaktørens røst I Trøndelag har høstlufta kommet. Den litt råe som lukter falne blader og som minner om at det er på tide å sjekke barnas høst og vintergarderobe igjen. Nå er det straks tid for alle årstider på en og samme dag igjen i perioder, og vi kan bare drømme om flere turer ut uten jakke. Jeg undrer meg hver høst på hvorfor jeg blir like overrasket hvert år når dette skjer. Kanskje er det fordi jeg vil tviholde på sommeren lengst mulig, at tempoet i familien er betydelig lavere på sommeren naturlig nok. Men jeg har ikke helt funnet svar på hva det handler om. Høst er for meg synonymt med overganger, nye «oppstarter» og en påminnelse om at barna er blitt ett år eldre. 2020 hittil har vært veldig annerledes enn alle andre år. Slik vil det fortsette lenge ennå. Jeg er nysgjerrig på hva det vil bety og allerede betyr for vår måte å praktisere på. Hvordan er det oss deg der du er? Fortell gjerne. Ta kontakt med oss i Metaforum og skriv fra din hverdag. Om stort og smått, eller fortell hva du er opptatt av. Hva undrer du deg over? Hva er du nysgjerrig på? Hvilke utfordringer og muligheter ser du? Hva med deg som er midt i et utdanningsløp. Hvordan påvirker Coronapandemien din hverdag? Det vil vi også høre om.

Flere av dere har tatt kontakt og ønsker å skrive fra egen praksis. Det er vi svært glade for. Det er viktig for oss å vise frem mangfoldigheten som ligger i familieterapi og systemisk praksis.I denne utgaven møter vi Linda Fuglesang Tveito som har etablert egen praksis, «Hjerterom». Les om hennes spennende vei dit. Videre skriver Gry Øvstegård fra sin praksis på Pårørendesenteret. Bjørn Hesla deler flere tanker fra livets betraktninger og Lasse Larsen skriver om åpenhet, ærlighet og avtaler i polyamorøs diskurs- å løfte frem alternative relasjonspraksiser i parterapi. Christine Nordhagen Vik har fått fast spalteplass hvor hun vil dele med oss sine tankerekker i hvert nummer. Dette er bare noe av det vi har å by på i høstutgaven av Metaforum. God lesing!

Er n a Hen r iet t e

Metaforum - September 2020

Metaforumredaksjonen Er n a Hen r iet t e D. Tysk ø (redaktør)

Nytt materiale sendes til: metaforum@nfft.no

416 83 175

erna.tysko@metaforum.no Ørland

Siv Sæver aas

Formater: Annonser:

.pdf

Artikler:

.doc / .docx / .odt/ .rtf

Bilder/logo:

.gif/.png/.jpg/.tif/.psd

(redaksjonsmedlem)

951 85 350 siv.severaas@metaforum.no Bergen

Svein År dal (layout & produksjonsansvarlig)

988 11 444 svein.ardal@metaforum.no Oslo

Annonsepriser: -

1/1 side: 5000,1/2 side: 2500,1/4 side: 1250,1/8 side: 675,-

Gratis annonsering om dette inkluderer avtale om rabatt for NFFTs medlemmer.

Kontakt: metaforum@nfft.no

Hjemmeside: www.nfft.no

Deadline neste nummer:

Ønsker du å lage PDF av enkeltsider i Metaforum? KLIKK HER

Metaforum - September 2020

7.11.2020

Neste nummer kommer: 27.11.2020

Norsk Forening for Familieterapi Sar i Lin dem an

Joh n Gu st avsen

(Leder)

(styremedlem)

975 28 863

john.gustavsen@nfft.no

Bergen

Drammen

Vibek e Lor en t zen

Sigu r d Rist e An der sen

(styremedlem)

988 94 498

vibeke.lorentzen@nfft.no

Oslo

Lin dis Cou r t n ey Jaat u n

Ben t e Bar st ad

(Varamedlem & Forskningskontakt)

(styremedlem)

928 19 865

lindis.courtney@gmail.com

918 49 236 bente.barstad@modum-bad.no

Sandnes

Vikersund

Ar n e Olau ssen Nor m an n

Kim Hau gan An der sen

(varamedlem)

900 82 701 sigurd.andersen@vid.no

Horten

952 62 925

sari.lindeman@nfft.no

(varamedlem)

454 87 117

957 39 210

arnehoennormann@hotmail.com

kimhaugand@outlook.com

Færder

Oslo

Daglig leder, økonomi- og medlemsansvarlig

Medlemskap & priser Personlig:

890,-

Kr ist in S. Br eda T

469 36 842 kristin.breda@nfft.no Halden

www.nfft.no

Medlemskap inkluderer: -

Metaforum Fokus på Familien Rabatter på foreningens og andre sine arrangementer

Bli medlem her

Metaforum - September 2020

#norgingognostalgi Da er høsten tilbake, og sommeren gikk like fort som alltid. Norging har vært sommerens nyord for meg. Hvis man skal tro på sommerfortellingene til kjente og nyhetsbilder fra mediene, så har mange med meg reist rundt i Norge. Hjemlandets muligheter har blitt oppdaget på nytt. Telt og fjellsko har fått seg en luftetur. Bobil, båt og Widerøe har fått nye brukere. Etter å ha lyttet på sommerfortellingene til folk i terapi, kolleger og studenter, sitter jeg igjen med et inntrykk av at mange har fått gode opplevelser.

Sar i Lin dem an Leder i NFFT Det positive innebærer begeistring over de mange flotte naturopplevelsene Norge har å by på. Det positive handler også om opplevelser om å ha hatt et annerledes samvær med reisefølget. Det skal

selvfølgelig ikke glemmes at mange mennesker returnerer til høstens aktiviteter med vonde sommerfortellinger og skuffelser. Det er jo disse fortellingene arbeidshverdagen for mange av medlemmene våre handler om. Samtidig er det verdt å undre seg over hva dette positive med Norgessommer kan handle om. En far i terapi konkluderte det slik: «Vi var mye mer sammen denne sommeren. Så mye har vi aldri snakket sammen før. Akkurat som vi plutselig hadde mye mer tid». Jeg har reist mye med buss og tog denne sommeren. Det krever også tid, og gir en annen forståelse av hvor langstrakt og varierende dette landet er. Familieorientert og relasjonelt arbeid foregår

Metaforum - September 2020

virkelig i svært forskjellige landskap og omgivelser. Det kan høres ut som en selvfølgelighet. Det er likevel verdt å tenke på om vi tar tilstrekkelig hensyn til disse variasjonene og avstandene i NFFT sitt arbeid. Det har i hvert fall fått i gang noen undringer hos meg. Hvor forskjellige behov har egentlig våre medlemmer i ulike deler av dette landet? Hvordan står det til med de lokale faglige samlingspunktene og initiativene rundt omkring i landet? Hvordan få til aktiviteter og initiativer som er relevante og levende for medlemmer som arbeider i forskjellige kontekster, enten geografisk eller faglig? Dette er viktige tema for styret i NFFT å tenke på.

Et t vu n gen t digit al løf t En av følgene av Covid-19 og smittevernreglene har vært et tvungent digitalt løft. Mange av våre medlemmer har fått mye erfaringer med å bruke digitale verktøy. Det digitale har blitt brukt til arbeidsoppgaver som få tidligere kunne forestille seg ville vært mulig eller ønskelig å gjennomføre uten fysiske møter. Jeg har selv demonstrert to ganger bruken av reflekterende team på Zoom. Akkurat det blir neppe den løsningen jeg velger i framtiden. Andre digitale løsninger, både i terapi og undervisning, har gitt mer fordelaktige erfaringer. Styret i NFFT har også fått en tvungen mulighet til å prøve ut noe nytt. Årets tradisjonsrike førjulskonferanse i Logen måtte avlyses på grunn av smittesituasjonen. Alternativet blir en digital førjulssamtale mellom professorene Frode Thuen og Lennart Lorås. Det er naturligvis ikke det samme som å delta sammen med kolleger i vakre omgivelser i Gamle Logen. Det å dele spennende faglig innhold digitalt kan likevel gi oss noe annet. Et digitalt tilbud kan lettere nå alle våre medlemmer ? også de som på grunn av en lang reisevei eller andre praktiske forhold sjelden kan prioritere deltagelse på slike konferanser. Akkurat de erfaringene og mulighetene

kan være viktig å ta med videre i foreningens arbeid. En av stoppestedene mine i ferien var Sommarøy, som er et lite fiskevær og et tettsted utenfor Tromsø. Der har jeg vært en gang før, den gangen som deltager på Juniseminaret. Hvis jeg har lest familieterapiens historie riktig, var Juniseminaret en tradisjon som professor Tom Andersen startet. Han samlet både innflytelsesrike fagpersoner og praktikere til årlige samlinger i flotte omgivelser i nord. Hensikten med disse samlingene var faglig inspirasjon, men aller mest samtaler og lytting. Mitt besøk på Juniseminaret og Sommarøy var etter Tom Andersens død, så jeg fikk aldri oppleve ham som vert for disse samlingene. Likevel husker jeg også dette seminaret som en faglig samling, hvor alle som var med var deltagende i samtaler og refleksjoner. Det var en sjelden opplevelse som jeg ikke glemmer. Etter hva jeg vet er det allerede mange år siden siste Juniseminaret ble organisert. Slik er det med mange konferanser og faglige samlingspunkter. De lever sin tid, og så oppstår det noe nytt. En stor del av styrearbeidet i NFFT innebærer at vi skal organisere faglige samlingspunkter for medlemmene. Derfor legger styret mye arbeid i å organisere våre

faste konferanser, dvs. førjulsseminar og årskonferanse. Det er tradisjonsrike konferanser, men styret ønsker at de skal framstå som friske og interessante. Det er alltid en spennende og krevende oppgave når konferanser planlegges. Målet er å treffe mest mulig de interessene og ønskene medlemmene av NFFT har. Styret ønsker å lage samlingspunkter som appellerer til mange familieterapeuter. Vi håper også at dere som er medlemmer vil fortelle oss deres innspill og forslag til kommende arrangementer. I dette styreåret, i koronaens tid, har de fleste arrangementer måttet ty til digitale løsninger. I mars 2021 kan vi forhåpentlig igjen ønske velkommen til en årskonferanse på Vettre. Da skal NFFT i tradisjonen tro tilby både spennende foredragsholdere og invitere medlemmer til å holde workshops. Denne gangen ønsker styret også å hente inspirasjon fra Juniseminaret, og tilrettelegge for flere muligheter til samtaler og erfaringsveksling for medlemmene. Programmet blir annonsert etter hvert både i Metaforum og på nettsidene våre.

Metaforum - September 2020

NFFT` s s

Fra venstre: Lindis Courtney Jaatun, Bente Barstad, Kim Haugan Andersen, Sigurd Riste Andersen, Sa

Metaforum - September 2020

st yr e 2020

Sari Lindeman, Arne Olaussen Normann, Vibeke Lorentzen, John Gustavsen.

Metaforum - September 2020

Presentasjon av styret M åt en jeg ble f am iliet er apeu t på er lit t an n er ledes en n de f lest e av k ollegen e m in e. Jeg f u llf ør t e bach elor i en gelsk i 1988 og i 20 år h adde jeg st illin ger in n en m ar k edsf ør in g og salg i st or e selsk aper i New Yor k , Los An geles og Con n ect icu t .

Lin dis Cou r t n ey Jaat u n Varamedlem & Forskningskontakt Jeg flyttet til Norge i 2002 på grunn av kjærligheten, og jobbet i en lederstilling hos GE Money Bank. Da jeg ble 40 år begynte jeg å føle at jeg ønsket å gjøre noe mer betydningsfullt resten av livet mitt. Jeg ville hjelpe folk. I 2010 bestemte jeg å si opp jobben min og bli heltids familiehjem for Bufetat. Lidenskapen min for feltet familieterapi vokste, og jeg søkte til VID Sandnes for å ta videreutdanning. Jeg måtte vente i flere år før jeg endelig ble akseptert siden bacheloren min ikke var innen helse- og sosialfag . I 2016 var jeg offisielt student ved VID i Sandnes. Interessen min for familienterapi vokste, og i 2017 bestemte jeg meg for å starte min egen private praksis. Jeg åpnet kontoret mitt og opprettet en webside: www.stavangerparterapi.com for å fokusere mest på par. Når jeg var ferdig med videreutdanning, var jeg ikke ferdig utlært. Jeg ønsket å få mer kunnskap og inspirasjon til å fortsette å utvikle meg som terapeut. I 2018 startet jeg med å studere master i familieterapi og systemisk praksis ved VID i Oslo. De siste to årene har vært ekstremt lærerike og spennende med Lennart Lorås som klasseleder og gruppeveileder. Klassen var spesielt ivrig så det var mange gode diskusjoner i løpet av studietiden. Samtidig som jeg tok utdannelse vokste virksomheten min i Stavanger og jeg følte meg mer trygg på evnene mine til å

Metaforum - September 2020

hjelpe par og familier med å jobbe gjennom utfordringer. I skrivende stund, i går kveld, klokka 03:00, sendte jeg inn masteroppgaven min med tittelen "The Circularity of Love: A Hermeneutic Phenomenological Study Exploring the Process of Change in Couples after Single-Session Therapy." I denne studien ønsket jeg å vise hvordan par opplever forandringer som et resultat av å delta på bare en terapisamtale. Jeg har vært vitne til dramatiske forandringer hos klientene mine etter bare en samtale med å definere parproblemet, så jeg ønsket å forske på endringsprosessen etter en terapitime. Det er mange par som nekter å gå i parterapi på grunn av stigma, kostnader eller frykt for at det vil ta for lang tid å se fordeler. Jeg ønsket å finne ut om single-session terapi var et god alternativ som ga positive resultater som ville motivere flere par til å søke hjelp. Jeg ønsket også å forske på en bestemt SST-struktur som jeg har brukt i praksisen min som aldri før har blitt studert, kalt Integrated Model of Systemic Formulation and Intervention (Vetere & Dallos, 2003). Tre av de fire par rapporterte om positive endringer i forholdet i uken etter SST. Terapeutens evne til å være en samtalearkitekt hadde bidratt til kognitive, atferdsmessige og emosjonelle endringer som fortsatte gjennom uken. Det positive resultatet var relatert til at terapitimen var gjennomførte i samsvar med

den omfattende forskningen på hva som fungerer i terapi, samt de tre tiårene med forskning på hvordan man kan tilrettelegge for en effektiv SST. Jeg må innrømme at jeg nå er litt avhengig av forskning og håper at jeg får flere muligheter til å drive forskning på praksisen min eller

andre arenaer. Det er derfor midt i blinken at rollen min i styret er forskningskontakt. Dette vil hjelpe meg å følge med på nye forskningsprosjekter og muligheter, samt holde medlemmene oppdatert på relevant forskning som kan hjelpe oss alle til å bli bedre terapeuter.

Jeg heter Kim og er utdannet sosionom og familieterapeut. Tidligere har jeg arbeidet innenfor kriminalomsorgen ved Oslo fengsel, som miljøterapeut, og med oppsøkende virksomhet innen rusfeltet ved Uteseksjonen i Oslo. Kim Hau gen Varamedlem Jeg har også jobbet som miljøterapeut ved ulike ungdomsinstitusjoner som Fossumkollektivet og Bakkehaugen ungdomsinstitusjon som ligger under Barneog familieetaten i Oslo. Både Bakkehaugen og Fossumkollektivet hadde ansatte som var familieterapeuter og noen av disse menneskene styrket min interesse for å utdanne meg og arbeide som familieterapeut. Det var min mor som inspirerte meg til å utdanne meg som sosionom og familieterapeut. Hennes engasjement og omsorg for andre menneskers ve og vel, var noe som med tiden smittet over på meg. Hennes vilje til å kjempe for de som led og eller trengte hjelp var en egenskap jeg ville kopiere, da jeg kjente at det var en egenskap jeg kjente jeg måtte ha. Som sønn av en sosialarbeider, bestemte jeg meg tidlig for at jeg ikke skulle gå i hennes fotspor. Jeg skjønte ikke gleden av lange og uforutsigbare arbeidsdager, og noen ganger komme hjem og være så sliten at hun manglet energi til kose seg og slappe av, men heller brukte sin resterende energi til å klargjøre seg til for eksempel nemda neste dag. På den tiden som min mor arbeidet som

saksbehandler på et lite tettsted utenfor Oslo, var det lite lønn man fikk for sitt strev som sosialarbeider. Som observatør på siden av hennes yrkeskarriere forsto jeg ikke hva det var som drev henne til å hver dag samle kampvilje til å møte på jobb neste dag. Hva var det som drev henne, når hun tidvis var så tappet for krefter og kvalm da hun returnerte hjem etter endt arbeidsuke? For min mor kunne ofte komme hjem å være oppgitt over systemer og hjelpeapparat som hun opplevde skjøv menneskers problemer mellom seg. Jeg husker spesielt godt at hun kom hjem fra jobb en dag i desember. Jeg hadde nettopp fått med meg at 122 stater hadde skrevet under Ottawa-avtalen om å forby landminer, og hadde gledet meg til å diskutere om dette var en handling som ville inspirere til ytterligere tiltak mot våpennedrustning. Men jeg husker at mitt engasjement for å diskutere hvor galt krigføring og våpen er, ikke ble møtt med samme engasjement denne dagen. Min mor hadde alltid tid til sine sønner, men denne dagen gikk hun bare rett bort på sofaen, satte seg ned og så på meg og min bror og sa: «i dag må dere få faren deres til å lage mat for jeg orker ingen ting». Hun gikk så Metaforum - September 2020

ned og sov til neste dag. Dagen etter var jeg ganske oppgitt, av to grunner. Den ene var fordi min fars matlaging ikke var noe å skryte av. Han kunne bare lage to matretter, den ene var dansk hakkebøff som smakte greit, den andre var fiskeboller i hvit saus som alltid hadde for mye mel i seg og som han nesten alltid brente. Den andre grunnen var at jeg følte som ung gutt at min mor noen få ganger ikke hadde tid til meg, og den følelsen husker jeg var veldig fremtredende denne morgenen. Selv om jeg bare var 15 år hadde jeg gjort meg klar til en følelsesmessig tordentale om hennes prioriteringer og hva hennes engasjement for sitt arbeide gjorde med oss i noen få situasjoner. Jeg husker jeg stormet inn på rommet hennes med klamme hender og skjelvende stemme. Og etter at jeg hadde lirt av meg mine meninger, holdt hun rundt meg og sa: «Jeg jobber for at barn skal ha det så trygt at de tørr å si ifra slik som du gjør nå». Jeg husker at den kommentaren gjorde meg så forvirret, for kunne det være slik at det fantes barn som ikke kunne si ifra? Mitt daværende materialistiske fokus gjorde at jeg stilte henne et spørsmål om hun ikke kunne finne seg en jobb der hun tjente mer og jobbet mindre? Min mor svarte med en varme i stemmen som jeg alltid kommer til å bære med meg: «Det finnes så mye penger her i verden, og hvis man virkelig vil, så er det ikke vanskelig å få tak i noe av dem, men det finnes altfor få mennesker som vil se, hjelpe og gi til de barna som har blitt født inn i en tilværelse som er for vanskelig for dem, hvem skal hjelpe dem?» Fra den dagen av besluttet jeg at jeg ikke lenger ville bli bedriftsøkonom, men heller jobbe med mennesker i vanskelige livssituasjoner. Jeg spurte så min mor om hvorfor hun valgte å bli sosionom? Og hun svarte med samme varme, at hun ville jobbe med mennesker der de var, og stå fritt til å møte mennesker der de følte det var tryggest å møtes. Mens jeg vokste opp og gikk med min mor på den lokale matbutikken hendte det titt og ofte at folk kom bort til henne og takket henne for hjelpen hun hadde gjort i familien. Selvfølgelig kom det også mennesker bort til henne og

Metaforum - September 2020

anklagde henne for andre ting. Men jeg husker spesielt to personer som kom bort til henne. Den ene var en jente som takket henne for at hun alltid var der når hun trengte henne, og for at min mor alltid hadde lett etter jenta hver gang hun rømte fra institusjonen. De andre var et homofilt par som etter lang ventetid (nettopp fordi de var homofile) hadde fått et fosterbarn. Dette barnet slo seg til ro hos dem, og det ble en vellykket plassering. Fra disse to møtene så jeg at livet hadde så uendelig mye mer verdi enn kun penger og status. Jeg har et ønske både som menneske, familieterapeut og varamedlem i NFFT, om å bringe med meg det brennende engasjementet som jeg har vært en observatør for gjennom livet. For meg er det viktig å se viktigheten av tid, relasjon og trygghet som grunnpilarer i enhver kontekst. Jeg jobber selv i en av Oslo sine bydelsbarneverntjenester nå, og ønsker å hjelpe de familiene jeg er inne i på en så god måte at de får det så bra som de kan ha det. Jeg har et eklektisk forhold til faget og bruker elementer av ulike tilnærminger der jeg ser mulighetene for det. Det finnes få fasiter til livet, og veien blir til mens man går tror nå jeg. Jeg håper at jeg kan være en god bidragsyter til styret i NFFT og ønsker å gjøre mitt ytterste for at foreningen skal bli mer kjent blant oss familieterapeuter og andre som er interessert i systemisk tenking og praksis. Jeg tenker vi har mye å lære av psykologforeningen og hvordan de markedsfører seg selv. For hvorfor er det slik at alle ser nytten av å ha en psykolog på sin arbeidsplass, men ingen spør om en familieterapeut? Er det navnet familieterapeut som hemmer oss? Er det sertifiseringen? Er det historien? Eller er det oss? Jeg har alltid hatt en sterk tro på tverrfaglighet og mener at det er plass nok til oss alle.

Førjulssamtale Årets tradisjonsrike førjulseminar i Gamle Logen i Oslo må i år dessverre vike på grunn av Covid-19. Som en erstatning og som en oppvarming til Årskonferansen på Vettre 4.-5. mars 2021, har NFFT invitert professorene Frode Thuen og Lennart Lorås til en samtale som skal omhandle temaer som "Hvordan nå familiene som trenger det mest?" og "Hva har koronasituasjonen gjort med familiene og terapeutene?"

Lennart Lorås

Frode Thuen

Samtalen sendes 3. og 4. desember på www.nfft.no . Om du ikke har mulighet til å se direkte, vil du finne opptakene på "mine sider".

Velkommen!

Metaforum - September 2020

Nor ges m est popu lĂŚr e podcast

Metaforum - September 2020

Hva er NFFT? Norsk forening for familieterapi er en interesseforening for fagfolk som jobber aktivt for å utbre kunnskap om og anerkjennelse for familieterapi og familieorientert tenkning. I tillegg fremmer vi samarbeid og kontakt mellom enkeltpersoner og grupper som er engasjert i familieterapi, undervisning og forskning relatert til familieterapeutisk arbeid. Vi støtter også forskning og annen fagutvikling innen familieterapi.

Hvorfor bør du være medlem? Som medlem i NFFT får du faglig oppdatering gjennom det anerkjente tidsskriftet Fokus på familien, som utgis av Universitetsforlaget. Ikke minst får du... Informasjon om videreutdanning i familieterapi og systemisk praksis og om seminarer, kurs, videoer og litteratur både fra Norge og utlandet. Muligheter for å presentere deg og selv gjennom fagartikler i Metaforum, eller på den velkjente årskonferansen. Der kan du også knytte kontakter med fagpersoner og fagmiljø over hele landet. Fortrinnsrett og rabatter ved ulike arrangementer innen ditt fagfelt. Teknisk og økonomisk støtte til egne initiativer innen fagfeltet. Mulighet til å holde Systemisk Kafè i ditt nærområde.

BLI M EDLEM NÅ

Metaforum - September 2020

NFFT VEILEDNING TIL SØKNAD AV FONDSM IDLER Fondet ble etablert i 2001 og er et resultat av overskuddet etter Verdenskonferansen i Oslo i år 2000, der temaet var Forsoning og der 3.de verdensperspektivet var sterkt tilstede. Fon det s f or m ålspar agr af er den sam m e som f or NFFT: -

Å utbre kunnskap om, og skape anerkjennelse for familieterapi og systemisk praksis. Å fremme samarbeid og kontakt mellom enkeltpersoner og grupper som er engasjert i familieterapi, systemisk praksis, undervisning og forskning relatert til familieterapeutisk og systemisk arbeid. Å støtte forskning og annen fagutvikling innen familieterapi og systemisk praksis.

Søk n adsf r ist f or 2020 er 15.ok t ober m ak sim u m sbeløp f or u t delin g i 2020 er k r . 30.000,Tildelingen skal ikke være et driftstilskudd til offentlig tjeneste, men et insitament til noe som det ikke fås tilskudd til andre steder. -

Det kan gis tilskudd til et avgrenset prosjekt, delprosjekt eller til å skrive en artikkel. Fondsstyret kan ikke fullfinansiere prosjekter. Søkere må forplikte seg til å gi en tilbakemelding, som kommer foreningens medlemmer til gode, gjerne i form av en artikkel/et innlegg i Metaforum eller Fokus på Familien

Fondet er et resultat av verdenskongressen i Oslo i år 2000. det er ønskelig at tildelingene også gjenspeiler temaet Forsoning og 3.de verdensperspektivet som var essensielt på verdenskonferansen i Oslo. Ut delin g av m idler sk jer et t er sk u ddsvis på gr u n n lag av k vit t er in ger / bilag f or u t gif t er . Fondsstyret ønsker å tydeliggjøre kriteriene med å tilføye: Fondsmidlene skal gi NFFTs medlemmer mulighet for å skrive mer, og stimulere til å dele faglige anliggender. Søkere må bruke søknadsskjema for NFFT-Fondet. Det finnes på NFFTs hjemmesider, og vil bli kunngjort i Metaforum i forbindelse med utlysning av Fondsmidlene. Fondsstyret har pga fondets størrelse og prosjektenes aktualitet besluttet en frist på 3 år for benytting av tildelte midler. Ut over denne fristen må det søkes på nytt. SØKNAD SENDES FONDETS LEDER elkopper@online.no

Last ned søknadsskjema Fon dsst yr et Ella Kopperud, Bente Barstad & Halvor de Flon

Metaforum - September 2020

The Great

«The Great» er en satirisk dramakomedie sporadisk basert på historiske fakta om Katarina den store og hvordan hun gikk fra å være en outsider til den lengst regjerende kvinnelige monarken i Russlands historie. En svært moderne historie om fortiden. Ser iesk aper : Tony McNamara M edvir k en de: Adam Godley, Bayo Gbadamosi, Charity Wakefield, Douglas Hodge, Elle Fanning, Gwilym Lee, Nicholas Hoult, Phoebe Fox, Sacha Dhawan, Sebastian De Souza HBO n or dic

Redaksjonen tar gjerne imot tips fra leserne om filmer & serier det er verdt å se.

Metaforum - September 2020

Åpen h et ,

Poly er et paraplybegrep som dekker etisk ikke-monogame relasjoner. Å være poly vil si å ikke ønske å leve i lukkede, tosomme relasjoner (PolyNorge, 2020). Polyamori er ulike praksisformer hvor man har kjærlige, intime relasjoner til mer enn en person på samme tid, innenfor en etisk, samtykkende og avtalebasert kontekst. Polyamori anses å være en relasjonsbasert tilnærming til ikke-monogami, snarere enn en tilfeldig seksuell tiltrekning (Hellesjø, 2018, s. 9).

Metaforum - September 2020

ær l i gh et og av t al er i pol y am or øs di sk u r s ? å løft e frem alt ernat ive relasjonspraksiser i part erapi Dette essayet bygger på fordypningsoppgaven jeg skrev underveis i videreutdanning i systemisk familieterapi og nettverksarbeid ved Høgskulen på Vestlandet. Der dristet jeg meg til å fremme polyamorøse relasjonspraksiser som alternative narrativ til tradisjonelle, monogame samliv. Målet var økt kunnskap, bli bevisst egne antakelser og fordommer, samt finne måter å integrere polyamori i mitt repertoar som blivende terapeut.

Tek st : Lasse Larsen I ettertid ser jeg tilbake på arbeidet som et aldri så lite introvert studie av meg i møte med nye samlivspraksiser som så totalt bryter med tradisjonelle, vestlige, monogame kjærlighetsliv. Jeg har kommet til å orientere meg mot narrativ, diskursiv praksisform, inspirert av bl.a. Stephen Madigan, David Nylund og Anne Øfsti. Hvilke diskurser er min forforståelse tuftet på? Hvordan posisjonerer jeg meg i forhold til annerledeshet? I fordypningsoppgaven intervjuet jeg 6 informanter; tre menn, to kvinner og en som omtaler seg som transperson og foretrekker pronomenet hen. De er i alderen 30 til midten av 50-årene. Alle lever i, har vært, eller ønsker å være i polyamorøse relasjoner. Noen av

informantene svarte på en melding jeg, i samråd med interesseorganisasjonen Poly Norges leder, la ut på Poly Norge sin nettside. Andre befinner seg i min venne- og bekjentskapskrets. Informantene stilte opp fordi de anså det som viktig å spre kunnskap om polyamori til familieterapifeltet. Det ble for det meste individuelle samtaler, som delvis bar preg av intervjustil og dels utviklet seg i mer systemisk retning med innslag av terapeutisk innhold. I iveren etter å få vite mer om polyamori, overså jeg mulige innfallsvinkler og åpninger der jeg kunne gjort spørsmålene mer sirkulære og kanskje bidratt til et mer terapeutisk preg. Samtidig hadde ingen av informantene bedt meg om noen form for Metaforum - September 2020

veiledning eller hjelp. Det var snarere omvendt, at jeg var den veisøkende her. Posisjon er in g ? et spør sm ål om ver dier Både Anderson og Øfsti bruker begrepet posisjonering i betydningen «å ta plass» som aktør i å skape virkelighetsforståelser i samtaler med andre. Man posisjonerer seg i forhold til kunnskap man selv bringer inn (Øfsti: Ness, 2017, s. 303 og Johnson og Torsteinsson, 2012, s. 172). I masteroppgaven «Polyamori versus romantisk kjærlighet Diskursanalyse av hvordan familieterapeuter posisjonerer seg til polyamorøs kjærlighet», fant Kristine Hellesjø at terapeutenes felles romantiske diskurs samt private kjennskap og erfaringer med utroskap og sjalusi, kunne hindre dem i å snakke frem polyamorøse relasjoner med klienter (Hellesjø, 2018, s. 8). Her ligger utfordringen. Bak meg har jeg både

Metaforum - September 2020

Bak meg har jeg både skilsmisse, brudd og seriemonogam reetablering med bonusbarn. Hvordan kan jeg med min romantiske konstruksjon forholde meg til polyamorøs kjærlighet? skilsmisse, brudd og seriemonogam reetablering med bonusbarn. Hvordan kan jeg med min romantiske konstruksjon forholde meg til polyamorøs kjærlighet? Heldigvis har jeg aldri vært redd for det marginale, eller det levde liv i ytterkanten. Det har beriket meg med flotte møter, bekjentskap og vennskap på tvers av nasjonalitet, kultur, identitet, tokjønnsmodell, seksuell orientering og valg av

Det er fort gjort å bli blendet av meningsfelleskap og dominerende samfunnsdiskurser. relasjons- og/eller samlivsform. Men jeg er ikke uten fordommer. Det er fort gjort å bli blendet av meningsfelleskap og dominerende samfunnsdiskurser. Men jeg ønsker å bli mer bevisst og utvide repertoaret mitt til å omfatte mer enn det som er «vanlig» og dermed normativt. Jeg åpnet samtalene med å spørre informantene hva polyamori er for dem, og hva det innebærer for dem å leve i polyamorøse relasjoner. Åpenhet, ærlighet og avtaler utpekte seg raskt som tre sentrale grunnverdier. Min første informant fremsto som en rolig, lavmælt type jeg brukte tid på å tone meg inn på. Etter lett smådrøs rundt

felles lidenskap for reising og foto, var vi i gang når han fortalte om jenta han traff på en ferietur. På daværende tidspunkt var han i det han betegnet som et åpent forhold hjemme i Norge. Informanten var av den oppfatning at jenta han traff på ferie valgte å ha sex med han nettopp fordi han fortalte henne om det åpne forholdet. Vel hjemme igjen, delte han denne opplevelsen med kjæresten, noe som skal ha blitt tatt vel imot. For informanten var det unaturlig å ikke fortelle dette hjemme. Alternativet ble nesten å lyve, reflekterte han seg fram til. I vår andre samtale en god stund senere, snakket han mer ambivalent rundt polyamorøse relasjoner for sin del. Han var singel og stilte seg tvilende til om det kunne var mulig for han å treffe noen som ønsket de samme åpne rammene i et forhold. Dessuten var han redd for å presse gjennom et polyforhold utelukkende på sine premisser. Jeg liker musikken i Øfstis begrep «å stemme seg inn» på den andres sårbarhet (Øfsti: Ness, Metaforum - September 2020

2017, s. 306). Igjen brukte jeg tid på inntoning i forhold til det jeg oppfattet som sårt og vanskelig. Jeg tok en terapeutisk posisjon til å si noe generelt om at forhold kan være utfordrende uavhengig av form, enten det er snakk om monogami eller poly. Jeg valgte å by på en kunnskap om at jeg visste om par som snakket åpent om å se på andre og være tiltrukket av andre uten at de nødvendigvis åpnet forholdet av den grunn. Det ble han positivt overrasket over. Det var ikke hans erfaring. Dette var absolutt noe han kunne vurdere å leve med i et eventuelt lukket, altså et tradisjonelt, monogamt forhold. Det jeg sa, hadde tydeligvis beveget. For de øvrige informantene var det heller ikke aktuelt å kompromisse på åpenheten. Det gikk ikke på detaljnivå. Men som én sa, hun var nødt å kunne fortelle partnerne sine om hun traff noen som fikk hjertet til å banke litt ekstra. Å

Metaforum - September 2020

kunne forelske seg i og inngå romantiske forhold til flere, lå som et bunnpremiss i relasjonene. Det forutsatte ærlighet og tydelige avtaler. Avtalebrudd var tillitsbrudd, her under også utroskap. Jeg etterspurte eksempel på hva en slik avtale kunne være. Én fortalte at hun og mannen hadde vetorett med hensyn til når det passet deres relasjon å involvere andre. En annen fortalte at hen hadde en eksplisitt avtale med sine to partnere om ikke å diskutere «parvise» uenigheter og/ eller problemer med den tredje som da ikke var berørt av konflikten. Or det s m ak t ? pr osess i sam ar beid Øfsti viser til Jørgensens og Phillips (1999) definisjon av diskurs (Øfsti: Ness, 2017, s. 300): «Diskurs er en bestemt måte å snakke om og forstå verden på». Den er så å si identisk med hvordan Carmels og Humphreys forklarer diskursbegrepet når

de snakker om et bestemt tankemønster. Den definisjonen har de fra Davies og Harré fra 1990 (Carmel og Humphreys: Family process, 1993, s. 3): «Hvem vi er og hvordan vi oppfatter oss selv, avhenger av omstendighetene vi befinner oss i». Især den siste sier noe om diskursbegrepets konstituerende rolle. Øfsti hevder at en slik forståelse innebærer at vi snakker, føler og handler ut ifra de til enhver tid rådende diskurser (Øfsti, 2010, s. 18). I tråd med Foucault, kaller Madigan viktige samfunnsinstitusjoner som sykehus, sosialtjeneste, skole, sosiale medier, men også nære relasjoner på jobb og fritid for diskursive kanaler (Madigan: Ness, 2017, s. 312). Madigan og Nylund skriver at vi møter

diskursive påvirkninger overalt i samfunnet, fra Jesus til Jimi Hendrix, Louis Vuitton til Karl Marx og Facebook (Madigan og Nylund: Ness, 2019, s. 187). Madigan stiller seg tvilende til om det i det hele tatt er mulig å tenke og produsere nye tanker og hvilke konsekvenser det i så fall har på kunnskapsutvikling. I tråd med Foucault, trekker han fram terapiens aktive rolle i det problemdefinerte systemet. Gjennom diskurser bidrar terapeuter til å opprettholde status quo og dermed være med på å videreføre store samfunnsproblem, som «skoletapere», «drop out» og vold i nære relasjoner. Det handler om talemåter, beskrivelser og idealer. «Ingen med ADHD klarer å gjennomføre høgskoleutdanning». «Hun med sin angst er dømt til å mislykkes». «Gutter sloss og blir ferdig med det». Jeg kjenner meg stilt overfor et idealistisk, politisk, etisk personlig og yrkesmessig

Metaforum - September 2020

samfunnsansvar. Jeg kan enten være ubevisst deltagende i system som opprettholder problemer og undertrykker marginale stemmer, eller jeg kan bli bevisst hvilke tilgjengelige, språklige vendinger og diskurser det er som fryser tidsbilder og tøyler de atonale. Underveis i praksisøvelsen som narrativ, diskursiv orientert terapeut, skjedde en gradvis tilpasning til polyamorøs diskurs. Informantene hadde konstruert nye, meningsskapende uttrykk og dekonstruert andre. Flere informanter nevnte spesifikk motstand mot å «eie» en partner. Én uttrykte at hun ikke «ønsket å være den eneste ene» for verken samboeren eller den andre kjæresten. Jeg ba om en nærmere forklaring.

Flere informanter nevnte spesifikk motstand mot å «eie» en partner. Én uttrykte at hun ikke «ønsket å være den eneste ene» for verken samboeren eller den andre kjæresten. Det viste seg at jeg oppfattet rett når jeg noterte meg slike utsagn som protest mot det tradisjonelle synet på ektepakten, der kvinnen inngår som mannens eiendom (Jordan, Grogan, Muruthi og Bermúdes: Journal of couple & relationship therapy, 2017, s. 5). Compersion eller medlykkefølelse, spiller trolig en rolle her. I motsetning til «å eie» hverandre, er man selvstendige individer som deler hverandre. Hellesjø forklarer medlykkefølelse som glede over at partneren også blir elsket av andre eller har kjærlighet til andre i sitt liv (Hellesjø, 2018, s. 9). Informantene understreket at de unnet sine partnere forelskelse og kjærlighet til andre. Én sa at han fant det uforståelig at folk som slo opp ofte ikke traff hverandre mer. Han stilte

Metaforum - September 2020

spørsmål om hvorfor det ikke gikk an å være venner av samme årsaker til man likte og verdsatte med hverandre i utgangspunktet. Selv hadde han kontakt med eksene sine og omtalte dem som «fremdeles like kule og greie å være med». Totalt brudd i kontakten tolket han som at relasjonen ble redusert til ingenting, som om tiden som kjærester ikke var verdt noe. Kunne man ikke heller huske tiden sammen som fine kapitler i en bok, var hans forslag. Vi to hadde snakket om brudd tidligere. Der nevnte jeg at jeg selv hadde gjennomgått samlivsbrudd, og her ga han meg noe å tenke på. Jeg håper jeg husket å takke han for det. Gjentatte ganger snakket informantene om viktigheten av å få være individ i relasjonene sine. Partnere som opplever sjalusi, fikk selv ansvar for å si fra og legge frem hva de kunne trenge for å overkomme følelsen. De beskrev sjalusi som frykt for å miste den man elsker fordi ny kjærlighet potensielt truer etablerte relasjoner. Men fordi det går an å ha flere kjæresteforhold samtidig, erstatter ikke nye

Partnere som opplever sjalusi, fikk selv ansvar for å si fra og legge frem hva de kunne trenge for å overkomme følelsen. kjærester de man har fra tidligere. Man er fremdeles like glad i partnere man allerede har. Sjalusi ble satt på dagsorden og drøftet åpent. Informantene hadde, i sine relasjoner, dekonstruert diskursen rundt det selvsagte ved sjalusi i forhold og gitt det ny mening i en polyamorøs kontekst. Det stemmer godt overens med uttrykket konfluerende kjærlighet som kjennetegner såkalte rene relasjoner (Gidden, 1992). I rene relasjoner er man sammen så lenge man får noe ut av det. Derav konfluerende kjærlighet,

eller emosjonell likevekt i å gi og ta. What` s in it for me? Alt blir forhandlingsbart, seksuell eksklusivitet inkludert. Konfluerende kjærlighetsrelasjoner bærer dessuten i seg det konstruksjonistiske ved at man sammen skaper relasjonens innhold, regler og grenser basert på partnernes individuelle ønsker og behov (Øfsti, 2010, s. 27, 58 og 59).

overens med en systemisk forståelse av terapeutens rolle som aktiv og samskapende. Som Øfsti og Hellesjø sier, posisjonerer terapeuter seg til temaer som dukker opp i terapien. Hvordan terapeuten posisjonerer seg, er avhengig av egne personlige erfaringer og hvilke diskurser han, hun eller hen opererer ut fra.

Jeg spurte hva man kunne gjøre for å ta ekstra vare på hverandre hvis noen skulle kjenne på sjalusi. Noen hadde opplevd begge roller, både den som gir litt ekstra oppmerksomhet og den som får ekstra omsorg til sjalusien dempes.

Narrativ, diskursiv terapi pirrer nysgjerrigheten min på feministisk og skeiv teori, der tanken om sosial kontroll gjennom språk og diskurser ligger til grunn (Tilsen og Nylund: The international journal of narrative therapy and community work, 2010, s. 66).

Dialog og f ler st em t h et - Ref lek sjon og avr u n din g

Lignende tankegods finnes hos Freire, som er kjent for sitt arbeid med analfabeter i Brasils slum. For at folk skal finne mening i endring, må de se seg selv som handlende subjekter. Frigjøring oppnås først når man ser seg selv som «verter» for undertrykkerne. Vi er alle handlende, selvstendige individer og må behandle hverandre deretter med respekt og

Det har gått noen år siden jeg skrev bacheloroppgave i vernepleie. Der orienterte jeg meg mot det fenomenologiske perspektivet. Dialogismebegrepet og Freires frigjørende pedagogikk, fengslet meg i den grad at det har preget meg siden. I møte med narrativ, diskursiv tilnærming, trer den flerstemmige dialogen og språkets konstituerende rolle enda tydeligere frem for meg. Jeg har stort sett jobbet i psykiatrien, både akutt og langdtidsbehandling med særlig ungdom og unge voksne. Å ta inn over meg betydningen av det sosialkonstruksjonistiske i postrukturalistiske perspektiver og tilnærminger til terapi, har tatt tid. Uansett, er det med begeistring jeg merker meg at språkog diskursorienterte familieterapeuter viser til Bakhtin og hans dialogiske prinsipp (Øfsti, 2010, s. 127). I samtalene med informantene i fordypningsoppgaven, følte jeg meg etter hvert friere til å bryte inn med spørsmål og dvele ved enkelte ord, uttrykk og språklige vendinger. Sammen lyktes vi å danne en flerstemt, bakhtinsk dialog, der vi alle deltok på lik linje som fristilte, handlende, bevisste subjekter (Bakhtin, 2003, s. 136). Dialogisme-prinsippet stemmer for øvrig godt

Vi er alle handlende, selvstendige individer og må behandle hverandre deretter med respekt og anerkjennelse. anerkjennelse. Marginalisering og undertrykking skjer altså gjennom objektivisering av andre (Freire, 2006, s. 18, 30). Jeg tør påstå at jeg har et reflektert forhold til egen forforståelse og potensielle definisjonsmakt. Men jeg klarte ikke alltid å unngå å virre meg inn i psykologisk, individuelle forklaringer på informantenes utsagn og stille spørsmål som gjorde at jeg kom i utakt med dem. Slik mononormativ patologisering (Henrich og Trawinski: Sexual and relationship therapy, 2016, s. 377) er ikke bare kontraproduktivt, men direkte respektløst og i beste fall lite gjennomtenkt. Jeg måtte klore meg fast i rollen som ikkevitende og med ydmyk inntoning redde meg Metaforum - September 2020

inn igjen. I én av relasjonene, lever hun med sin mann samtidig som hun over flere år har vært kjæreste med deres felles venn. I vår samtale, ble jeg påminnet om at deres forhold ikke skiller seg nevneverdig fra klassisk tosomhet. Jeg spurte hvilken betydning deres relasjon har for dem. Én av dem svarte sporenstreks at det var det samme som å stille monogame samme spørsmål, noe jeg selvsagt ikke hadde gjort. Jeg prøvde å være bevisst på språket. F.eks. brukte jeg benevnelsen parterapi og samlivsterapi om hverandre. Samme med ordet relasjon/ - er i stedet for par/ - et. Jeg åpnet opp for at forhold kan dannes av flere enn to. Faktisk takket noen meg for nettopp det. For dem ble ordet relasjon/ -er mindre definerende og noe som passet bedre til deres samlivspraksis. Det

var så enkelt som at de følte seg sett. Menneskene jeg snakket med, er verken mer sårbare eller hårsåre enn andre. Men er det noe de har kjent mye på, er det at språket ekskluderer dem, deres erfaringer, deres levde liv. Med hvilken rett skulle jeg utstøte dem som stygge andunger? Madigan beskriver terapi som en kreativ prosess. Jeg liker å tenke at jeg kan gå med klienter. De lærer meg noe. Jeg tilfører noe. Jeg har lært meg å posisjonere meg til polyamorøs kjærlighet, ikke som feil, ugreit, umoralsk eller bedre enn tradisjonelt ekteskap og seriemonogami. Det er bare annerledes, og her berøres vel selve spenningspunktet mellom informasjon, utvikling og endring.

Kilder 1. Bakhtin, M.,

& Mørch, A. (2003). Latter og dialog: Utvalgte skrifter (Vol. 44,

Cappelens upopulære

skrifter, Ny rekke). Oslo: Cappelen akademisk forl. 2. Freire, Paulo, 2006 2. utgave 5. opplag,De undertryktes pedagogikk, Gyldendal akademisk. 3. Hellesjø, Kristine Ekeberg, VID vitenskapelige En diskursanalyse av

høgskole: «Polyamori versus romantisk kjærlighet».

hvordan familieterapeuter posisjonerer seg til polyamorøs kjærlighet (2018), master i familieterapi og systemisk praksis.

4. Henrich, Rami, and Cindy Trawinski. "Social and Therapeutic Challenges Facing Clients."Sexual and Relationship Therapy 31.3 5. Johnsen, A., & Torsteinsson, V. (2012). Lærebok

(2016): 376-90. Web.

i familieterapi. Oslo: Universitetsforl.

6. Jordan, Lorien S, Cathy Grogan, Bertranna Muruthi, and J. Maria Bermúdez. Experiences of Power from Without, from Within, and in Therapy 16.1 7. Lorås, L., & Ness, O. (2019). Håndbok i

Polyamorous

"Polyamory:

Between."Journal of Couple & Relationship

(2017): 1-19. Web.

familieterapi (1. utgave. ed.). Bergen: Fagbokforlaget

8. Ness, O. (2017). Håndbok i parterapi. Bergen:

Fagbokforl.

9. Tilsen, Julie, and David Nylund.«Resisting normativity: Queer musings on performance on therapy». «The International

politics, identity, and the

Journal of Narrative Therapy and Community Work

2010 No. 3 www.dulwhichcenter.com.au 10. Poly Norge: https://polynorge.no/ 11. Øfsti, Anne Kyong Sook. Parterapi: Kjærlighet,

Intimitet Og Samliv I En Brytningstid. Oslo:

Universitetsforl, 2010.

Metaforum - September 2020

Print.

Metaforum - September 2020

Leder u t vik lin g i et sy God ledelse handler ikke bare om den enkelte leder, men om relasjoner og situasjoner. Det er viktig å forstå for å drive god lederutvikling.

Tek st : Terje Hofsmarken Et syst em isk per spek t iv Artikkelen er basert på doktograden ved 2020, ved Tavistock Clinic, London/East London University i mai 2020, basert studie av en ledergruppe på 25 ledere på sjefsnivå i Danmark som gjennomførte en krevende endringsprosess over et år. Det sentrale innen systemisk ledelse er at kunnskap, forståelse og mening konstrueres gjennom sosialt samspill. Det handler om å møte ledere der de er i det daglige og ta utgangspunkt i helt konkrete sosiale interaksjoner og utfordringer i arbeidshverdagen.

Metaforum - September 2020

Systemiske perspektiver i lederutvikling retter fokuset mot relasjoner fremfor det mer tradisjonelle individfokuset. Fokuset er det relasjonelle systemet (mønstre og sammenhenger) i stedet for å vektlegge ledernes handlinger og årsakene til handlingene. Sistnevnte modell fører ofte til leting etter feil i lederen og i enkeltpersoner og medfører gjerne en påfølgende skyldfølelse. In gen ?on e size f it s all? De fleste ledere utformer, mer eller mindre ubevisst, formelle strukturer med klare kommunikasjonslinjer og kontrollrutiner. Selv i vår tid henger ledelsesfaget igjen og har røtter fra «taylorismen». «Taylorismen» opprettholder

yst em isk per spek t iv Artikkelen er basert på doktograden ved 2020,ved Tavistock Clinic, London/East London University i mai 2020, basert studie av en ledergruppe på 25 ledere på sjefsnivå i Danmark som gjennomførte en krevende endringsprosess over et år.

også individfokuset i ledelse. For mye fokus på lederen som et individ kan redusere samhandling og sperre for et mer dynamisk og tilpasningsdyktig lederskap. I verste fall fører dette til en type «heltedyrkelse» av lederen, som umenneskeliggjør ledelse. Det finnes i realiteten ikke noe «one size fits all»-oppskrift på hvordan man oppnår god ledelse i enhver organisasjon. Derfor er det også krevende å oversette forskning til relevant praksis for ledere som ønsker å være mer «evidensbaserte» i sitt lederskap.

Leder n es par adok ser Ledelse har mange paradokser som går igjen og som ledere kjenner seg igjen i. Stacy, en anerkjent forfatter og forsker innen systemiske perspektiver på ledelse, minner oss på at det er særlig fire paradokser som går igjen hos ledere og som bør inkluderes i lederutvikling. Å trene på paradoksene øker læringsprosesser og bidrar til å ta ledernes og medarbeidernes erfaringer mer på alvor.

Metaforum - September 2020

1. Det f ør st e par adok set handler om forutsigbarhet og uforutsigbarhet. Ledelse handler om å redusere usikkerhet i det daglige for å ta gode forankrede beslutninger. Det er viktig at ledere overfor sine medarbeidere er ærlige på at landskapet de forholder seg til består av både forutsigbarhet og uforutsigbarhet. Å takle forutsigbarhet og uforutsigbarhet handler mye om at ledere må være godt trent i gruppedynamikk, skape felles blikk og forståelse i et usikkert terreng.

Jeg vil peke lederutvikling:

2. Det an dr e par adok set handler om relasjonsmakt og autoritet, som både muliggjør og begrenser mennesker. Vi er avhengig av andre og vi trenger å stå i relasjoner for å få til ting. Men når ting går galt, er det lett å skylde på ledelsen fordi «autoritets»-adferden er nedarvet i kulturen og språket vårt, som gjør at det er lettere og mer passende å peke på lederen når ting går galt.

Når man jobber ut fra det systemiske perspektivet at ledelse er et gruppefenomen, er det eksempelvis viktig at lederen sikrer at alle ledere i et lederteam opparbeider seg samme blikk og forståelse av ulike problemer. Evne og villighet til å lytte er et annet viktig aspekt. Dette vil skape felles mening som igjen skaper en sterkere «sosial validering» av viktige aktiviteter og beslutninger for å sikre måloppnåelse.

3. Det t r edje par adok set handler om at gruppen påvirker individet og individet påvirker gruppen. Dette handler om hvordan vi samhandler i det sosiale livet i en organisasjon. Dette paradokset kan heller ikke atskilles, det gir seg til kjenne og erfares i det sosiale livet. Ærlighet og åpenhet omkring hvordan individet påvirker gruppen og gruppen påvirker individet forutsetter et vesentlig nivå av trygghet for å kunne behandles i en gruppe. 4. Det f jer de par adok set som Stacy poengterer er at organisasjoner og ledere må ta ledernes og de ansattes erfaringer mer på alvor. Å lære av egne og andres erfaringer handler mye om å være villig til å bevisstgjøre atferd og holdninger som tidligere ofte har gått på automatikk og å få en dypere forståelse av hva som egentlig foregår. Å ta erfaring mer på alvor betyr også at ledere møtes i ulike fora og snakker om erfaringene med å være leder.

Metaforum - September 2020

på fire

fallgruver

innen

1. Un der vu r der er leder n es h ver dags-k on t ek st er Kontekst betyr i sammenheng med, og vil dermed være en «psykologisk» forståelsesramme for hvordan ledere og medarbeidere skaper felles mening i helt bestemte kontekster. Det betyr at ledelse kan sees på som et gruppefenomen.

2. Fok u ser er på leder en og in divider f r am f or r elasjon er og k on t ek st Rollen vi har som leder henger sammen med andre roller og erfaringer vi har i livet. Å øke bevisstheten om hvordan slike erfaringer preger oss, er viktige refleksjoner for ledere og medarbeidere. Alle er påvirket av familien og de omsorgspersonene de har vokst opp med, men det er ikke alle som har tenkt over hvem som har spilt hvilken rolle for dem i oppveksten. Når ledere får reflektere over dette i trygge omgivelser ser vi at ledere vokser som mennesker og blir mer bevisst på egne reaksjonsmønstre i det sosiale samspillet, både personlig og yrkesmessig. Dette ser vi skaper tillitsbasert ledelse, leder blir tryggere relasjonelt.

3. M an gler en dyper e f or st åelse av f or bin delsen m ellom t an k er , k r opp og f ølelser Ledelse oppleves også fysisk, og viktigheten av kroppslige erfaringer i det daglige lederskapet må ikke undervurderes. Med mindre dette tas på alvor, vil ledere og ansatte ikke føle seg trygge nok til å være åpne for fysiske opplevelser. Vanskelige samtaler sitter ikke bare i hodet, det kjennes på kroppen, og «frasen» psykologisk trygghet blir fort et fordekt ord. Når ledere blir kjent med egen kropps reaksjoner i ledelsesutvikling, lærer de å regulere sine og andres emosjoner og følelser. Når ledere legger lokk på dette, er det vanskelig for ledere å regulere seg selv og andre og oppnå tillitsbasert ledelse ?eller relasjonelt lederskap ? som etter mitt syn handler om det samme. 4. Sk aper ik k e en k on t ek st sam sk apen de ledelse og delt lær in g

f or

Den største fallgruven i lederutvikling er fravær av refleksjoner rundt lederens reelle erfaringer. Den beste måten å utvikle ledere på er å trene på konkrete og relevante case som

er så tett på virkeligheten som mulig. Dette kan virke åpenbart, men er det ikke. Konsulenter og interne krefter kan ha et annet språk (konsepter) enn det lederne bruker i hverdagen. I et trenings-laboratorium er det lurt at ledere selv får muligheten til å definere hva de selv ønsker å trene på. Konsulenter eller interne krefter bør forberede ledere på hvordan de skal ta vare på hverandre, og skape trygghet ved å understreke at dette er trening. Det er lov å gjøre «feil». Det koster å by på seg selv, og det kan være ubehagelig å få tydelig og direkte tilbakemelding. Læring handler ofte om det vi er litt ubevisste på, og det ligger til den menneskelige natur å ikke like å bli «reorganisert». Når ledere er trygge og får trene på det som gir mening i deres egen hverdag øker mestringen og samhandlingen. De blir rett og slett mer profesjonelle som ledere. («Det t e in n legget Per spek t iv»).

ble

f ør st

pu bliser t

Metaforum - September 2020

Dagen s

Hilde A. Aam odt

Metaforum - September 2020

Len n ar t Lor ĂĽs

Fokus på familien er et nordisk tidsskrift for Familie ? og relasjonsarbeid som de fleste av Metaforum sine lesere sannsynligvis kjenner godt til. Er du medlem i Norsk forening for familieterapi så får du nemlig bladet inkludert i medlemskapet ditt. Metaforum har intervjuet redaktørene slik at leserne kan bli enda bedre kjent med bladet, og kanskje bli inspirert til å bidra.

Tekst: Erna H. Dahl Tyskø

Fok u s på f am ilien er et n or disk t idssk r if t . Kan der e si n oe om h ist or ien bak det t e sam ar beidet ? Som to relativt nye redaktører kjenner vi dessverre ikke historien i detalj. Historien er også litt vanskelig å få tak på. Vi har imidlertid spurt oss litt rundt og slik vi forstår det ble Fokus på familien etablert som et norsk tidsskrift av Modum Bad og Kirkens familievernkontor i 1973, og utgitt av Universitetsforlaget. Selv om det lenge var et norsk tidsskrift, var det likevel det eneste fagtidsskriftet i Norden for familieterapi. Tilknytningen til Sverige og Danmark ble sterkere på 1990-tallet. Redaksjonen deltok aktivt på de nordiske familieterapikonferansene, de hadde workshops, arrangementer og stands. På den måten vokste det nordiske samarbeidet langsomt frem parallelt med samarbeidet mellom landenes familieterapiforeninger. Tidsskriftet vant status som et faglig referansetidsskrift for hele Norden. Redaksjonen den gang deltok også på de svenske og danske nasjonale årskonferansene og reklamerte for Fokus sin virksomhet. Dermed fikk Fokus, til tross for at det var norsk, et nordisk nedslagsfelt. I 1996 ble et redaksjonsmedlem fra Sverige innlemmet i redaksjonen, og fra 1998 ble det satt i gang et arbeid for å få faste redaksjonsmedlemmer

fra de danske og svenske familieterapiforeningene. Dette lyktes man med, noe som økte andelen skandinaviske bidrag og til dels abonnementer fra nabolandene. Spørsmålet ble også reist hvorvidt den svenske og den danske foreningen burde gå inn som eiere, noe som likevel viste seg å ikke være gjennomførbart. I dag er både Barne-, ungdomog familiedirektoratet, SFFT i Sverige og Finsk forening for familieterapi likeverdige samarbeidspartnere i tillegg til stifterne Modum Bad og Kirkens familierådgivning og de senere tilsluttede eierne Norsk forening for familieterapi og Offentlige Familievernkontorers Organisasjon. STOK i Danmark var lenge med som aktiv samarbeidspartner, men disse valgte å trekke seg ut av samarbeidet i 2018. I dag har vi en tett samarbeidende redaksjon med redaksjonsmedlemmer fra både Danmark, Norge, Sverige og Finland. Dette samarbeidet er svært verdifullt for oss og bidrar til en bredere oversikt over et internasjonalt kunnskapsfelt. Der e er t o f or h oldsvis n ye r edak t ør er . Hva var m ot ivasjon en t il å øn sk e slik e ver v og h vilk e visjon er h ar der e f or bladet s u t vik lin g f r em over ? Len n ar t : Personlig så jeg på det ledige redaktørvervet som en mulighet til være med på å utvikle famillieterapifeltet videre. Jeg har et svært Metaforum - September 2020

stort nettverk og et alltid fornybart nettverk som klasselærer og foredragsholder. Dette er verdifullt i henhold til å «koble» på praktikerne og ha kjennskap til de mange spennende prosjektene som foregår rundt omkring. Jeg har derfor et ønske om å fasilitere flere praksisnære artikler. Likedan å invitere sentrale fagfolk fra hele verden til å både kommentere og skrive egne artikler. Dette i den hensikt å synliggjøre det store mangfoldet som finnes, og legge til rette for at Fokus på Familiens lesere får impulser fra både nasjonale og internasjonale miljøer. For eksempel kommer det et temanummer om manualbasert familieterapi i 2021 hvor blant annet Peter Stratton og Alan Carr er invitert til å skrive. Hilde: Da redaktørvervet til Fokus på Familien ble lyst ut, var jeg studieleder for masterutdanningen i familiebehandling på OsloMet. Det var bakgrunnen for at jeg valgte å søke stillingen. Jeg tenkte at redaktørvervet ville gi meg anledning til å lære mer om fagfeltet. Jeg så dessuten en mulighet til å koble utdanningen og forskningen nærmere praksisfeltet. Som redaktør får man en unik tilgang til, og oversikt over, kunnskapen i feltet, noe jeg håpet utdanningene kunne dra nytte av. Som redaktør av tidsskriftet er jeg opptatt av at fagartiklene bringer oppdatert kunnskap fra familieterapifeltet til tilgrensende fagfelt, og ikke minst at de ansporer til så vel faglig nysgjerrighet som kritisk reflekterende debatter. Familieterapifeltet har gjennom en årrekke utviklet kunnskap som er særdeles relevant også for praksisfeltets førstelinje. Min visjon for tidsskriftet er at det skal nå langt flere lesere enn det gjør i dag, og stimulere til gjensidig berikelse i vidtfavnende fagfelt. For eksempel at ansatte i så vel barneverntjenesten, kriminalomsorgen eller NAV bringer kunnskap fra sine praksiser til tidsskriftet, samtidig som de ulike praksisfeltene får tilgang til kunnskap fra familieterapifeltet. Fok u s på f am ilien er et an er k jen t t idssk r if t . Hvor dan ar beider der e m ed in n sen dt e ar t ik ler ? Idet redaksjonen mottar en artikkel, vil artikkelforfatteren opplyse om hen ønsker artikkelen vurdert som en vitenskapelig artikkel eller som en fagartikkel. Dersom den ønskes vurdert som en vitenskapelig artikkel gjennomgår

Metaforum - September 2020

den først en grundig vurdering av oss i redaksjonen. Blant annet vurderer vi om artikkelen tilbyr fagfeltet ny kunnskap og om artikkelen har en kvalitet som tilsier at den kan sendes direkte til en fagfellevurdering. Men ikke sjelden vil artikkelforfatteren få artikkelen i retur med en tilbakemelding om hva som eventuelt må endres og med forslag til endringer før den videresendes til fagfellevurdering. Dersom redaksjonen mener at artikkelen kan sendes direkte til en fagfellevurdering, blir den sendt til to fagfeller med kunnskap om artikkelens tema. Fagfellene er personer med relevant kompetanse på doktorgradsnivå. Fagfellene får veiledning i hvordan artikkelen skal vurderes med utgangspunkt i noen standardiserte vurderingskriterier. Med bakgrunn i fagfellenes vurderinger, avgjøres det om artikkelen kan publiseres uten flere anmerkninger, om forfatteren blir anbefalt å arbeide mer med den for å gjøre den publiseringsklar, eller om den bør avvises. Fagartikler er artikler som ikke skal fagfellevurderes. Disse gjennomgår en enklere vurderingsprosess. Artikkelutkastene leses av oss redaktører og av tidsskriftets redaksjonsmedlemmer. Dersom artiklene vurderes som relevante og gode nok til at de kan bli publiserbare, sendes en samlet tilbakemelding med forslag til forbedringer til forfatteren/ne. Dette skjer gjerne gjennom flere runder. Generelt legges det mye tid og energi i å jobbe med artiklene internt i redaksjonen. Det er også alltid minst to redaksjonsmedlemmer i tillegg til oss redaktører som leser. Det er sjelden artikler blir avvist i utgangspunktet, men det skjer. Det hender imidlertid at vi ber om så omfattende endringer at forfatteren/ne velger å ikke arbeide videre med artiklene. Hva m ed bok an m eldelser ? Om n oen av leser n e vil bidr a h er . Hvor dan går de f r em ? Dersom noen av leserne ønsker å anmelde en relevant bok for familieterapifeltet, er bokanmeldelser noe vi gjerne tar imot. Bokanmeldelsene kan være inntil 12000 tegn. Generelt er det ønskelig at anmelderne gjør rede for bokens innhold og kvaliteter på et mer overordnet nivå, heller enn korte sammendrag av hvert kapittel.

Er det n oe an n et der e t en k er det er f in t at M et af or u m sin e leser e k jen n er t il? Vi håper at enda flere fra det brede familieorienterte fagfeltet vil sende oss artikler og annet fagstoff. Dette både for å synliggjøre ulike former for klinisk praksis og tilnærmingsmåter, men også for å formidle kunnskap utviklet gjennom prosjektarbeid og forskning. I tillegg vil vi gjerne se flere debattinnlegg, refleksjoner, meningsbrytninger og bokomtaler. Det er også spennende når forfattere velger å skrive tilsvar på publiserte artikler. Enten som en fortsettelse og supplering av den opprinnelige artikkelens

kunnskapsbidrag, eller som et motsvar til den opprinnelige artikkelen. På den måten kan kunnskapsutviklingen i tidsskriftet skje på en måte som er enkel å følge for tidsskriftets lesere og som vi håper og tror flere vil finne spennende og interessant. Vi ønsker også å understreke til dem som vurderer å skrive at det finnes flere mulige sjangre å skrive innenfor for å publisere fagtekster. Essay, biografiske tekster og erfaringsbaserte refleksjoner fra praksis hilser redaksjonen også velkommen.

Metaforum - September 2020

Med hjerte for Da jeg var på ferie i sommer tikket det inn en melding fra redaktøren i Metaforum, Erna Henriette Dahl Tyskø. «Kan du tenke deg å skrive litt om veien til oppstart av Hjerterom familieterapi? Klart jeg vil, men lille meg, med vesle Hjerterom Familieterapi?» Tek st : Linda Fuglesang Tveito Jeg har gått systemisk familieterapi og nettverksarbeid ved HVL og var ferdig i Mai 2020. Helt ny og fersk. Her jeg bor finnes det pr. i dag ingen kommunal stilling med arbeidsområdet som jeg kunne tenke meg. Det kommer nok, det tror jeg. Men jeg har bestemt meg for at jeg ikke vil vente, jeg vil få erfaring, starte opp og praktisere. Men kunne jeg det tenkte jeg? Helt ny, jeg var redd for å ikke være flink nok. Da en av de siste skoleukene i Bergen kom, hadde jeg startet litt forsiktig planlegging. Jan Stokkebekk underviste oss og sa noe sånt som; hadde jeg trengt å gå til en familieterapeut, ville jeg ha gått til dere som er nye. Dere ivrer etter å bruke det dere har lært, ville lest dere opp og gjort deres beste. Med disse ordene, ble jeg sikker. Jeg gjør det! Tenkte som Pippi Langstrømpe.

«Det har jeg ikke gjort før ? så det klarer jeg helt sikkert» -Pippi Langstrømpe-

Metaforum - September 2020

Midt mellom Oslo og Bergen har jeg de siste 15 årene bodd, på Ål i Hallingdal. I tillegg til Ål består Hallingdal av de seks kommunene, Flå, Nesbyen, Gol, Hemsedal og Hol. Jeg er født og oppvokst i Hønefoss men familien har røtter fra Bergen, nærmere bestemt Austevoll. Så det er perfekt å bo et sted imellom, siden jeg farter mye til begge steder. I sommer startet jeg et lite firma som heter Hjerterom Familieterapi, i kjelleren på småbruket vi nylig har restaurert. Her bor jeg med mann, tre barn, en kanin og noen høner. Jeg ønsker å være en terapeut som ikke er som alle andre. Kontoret mitt er innredet som en hyggelig liten stue. Jeg kan godt møte de som kommer til meg ute, i bilen, hjemme hos dem alt etter som de måtte ønske. Dessuten er kaninen Nusse veldig god til å holde på hemmeligheter hvis barn trenger noen å kose med når de snakker. Eller om det kan være lettere å snakke mens du «gamer», så har jeg storskjerm og PlayStation å låne bort. Jeg håper å være en terapeut som kan tenke «utenfor boksen», hvis det trengs.

menneskemĂ¸tene

Metaforum - September 2020

Veien t il Hjer t er om Veien frem til Hjerterom Familieterapi har blitt til mens jeg har levd mitt liv. Jeg tror jeg må starte helt tilbake til barneskolen. Da klassevenninnen min hadde mistet sin far i selvmord. Frøken, som det het den gang hadde en samtale med min venninne før skoledagen startet, den første dagen hun var tilbake på skolen etter dødsfallet og jeg var med som venn. Frøken spurte min venninne om hun ville fortelle om faren sin selv, eller om frøken skulle gjøre det. Min venninne svarte at det ønsket hun å gjøre på egenhånd. De gjorde en avtale om at det skulle skje i samlingsstund i første time. Så kom den første timen, frøken samlet sammen klassen i ring og fortalte alt selv. Jeg kan huske jeg syntes det var dårlig gjort, noe jeg sa høyt og tydelig ifra om. Dette var ikke siste gangen jeg sto opp for noen andre som jeg syntes ble dårlig behandlet av voksne. Jeg har alltid vært engasjert når andre har blitt urettferdig behandlet. Spesielt kanskje når de ikke har klart å stå opp for seg selv. Det er nok derfor jeg blir svært berørt når barn ikke blir behandlet på en god måte av voksne. Dette har fulgt meg siden den gang og de som kjenner meg vet at jeg ikke er noe mindre engasjert i dag. En dag i 10.klasse gikk det opp for meg hva jeg ønsket å bli, Ambulansearbeider. Jeg kan huske den dagen jeg forsto det var et yrke som kunne treffe alle mine ønsker. Ikke bare fordi ingen dag, eller oppdrag er likt. Men mest fordi man kan gjøre en forskjell. Ambulanseyrket handler ikke bare om skader og bilulykker, kanskje minst om det. Men mennesker i sorg,

Metaforum - September 2020

kriser og ikke minst mennesker som blir syke voksne fordi de som barn har opplevd forskjellige krenkelser, som fysisk og psykisk vold eller andre former for overgrep. Det hører med til historien at jeg først utdannet meg som Hjelpepleier fordi ambulanselinjen lå i ett annet fylke. Det brennende engasjementet og den sterke drømmen om å bli ambulansearbeider ble ikke borte, det ble bare en liten omvei. I 2004 startet jeg som lærling, og 24 år gammel var jeg nyutdannet ambulansearbeider og uendelig stolt. I løpet av de 16 årene er det mange øyeblikk som har gjort meg stolt over å bære uniformen min. Ett av de øyeblikkene var å være ambulansearbeider kvelden og natten den 22. juli i 2011. Først bombeangrepet i regjeringskvartalet, også blir Utøya og AUF` s sommerleir angrepet av samme høyreekstreme terrorist. Til sammen 77 mennesker mistet livet. Dette kom nært på meg, i mitt distrikt og mine kollegaer. Vi sto midt i det. Min mann som også jobber i tjenesten ankommer som bil nr. 2, han og kollegaene jeg kjenner så godt jobbet på spreng. Det ble skutt mot stedet de ankom. Vi som var på fri, ble kalt inn i tjeneste. Det ruvet en spesiell stemning når jeg leverte barna mine til et vennepar, den minste bare 2 år, og ankom den tomme ambulansebasen.

Reservebilen ble klargjort på få minutter, og plukket opp to kollegaer på veien. Vi skjønte det var alvor. Dette var ikke en vanlig alarm.

Vi hørte på samband at det var mange ambulanser i arbeid. Men det som ventet oss rundt svingen når vi kom frem til samleplassen har jeg aldri opplevd, hverken før eller siden. Det sto ambulanser så langt jeg kunne se. Jeg har aldri sett så mange samlet noen gang! Det var 50 ambulanser med den kvelden, fra hele sør-øst Norge. I tillegg til 11 helikoptre. Stemningen, synet, inntrykket, det er vanskelig å beskrive. Ambulansearbeiderne står utenfor bilen og venter, venter på ordre om å kjøre frem. Det er en spesiell stemning. Ambulansearbeidere er kjent for «galgenhumoren» sin. Jeg tror vi må ha den, for å overleve en hverdag som til tider kan bli fylt med negative hendelser. Men en ting har jeg lært meg, i det øyeblikket vi ikke tuller og bruker den. Da, da er det alvor. Langs rekken med ambulanser var det ingen «galgenhumor» den kvelden. Det var respekt, ydmykhet og sorg over det vi var vitne til. Til slutt ble det vår tur, de brukte nå båten MS Torbjørn for å frakte ungdommer fra øya over. I land blir de raskt vurdert for livstruende skader og sendt videre til Sundvollen Hotell eller sykehus. Det er helt stille når båten kommer, det er blitt mørkt. Men i det de går i land og ser at det ligger døde kropper dekket til, kommer gråten, hylene, noen er stille, noen ser ned, andre klarer ikke gå. Redselen står skrevet i øynene deres. På mottakssenteret på Sundvollen hotell hadde ambulansearbeiderene og andre som bisto det tøft. De fikk historiene, de så foreldrene, fortvilelsen, angsten for at deres barn ikke skulle komme. Hylene når deres barn bekreftes omkomne. Jeg har snakket med flere

som var der, de sier det var vondt. Dagen vil for alltid følge oss. Men jeg er stolt. Jeg er stolt over at så mange ambulansearbeidere stilte opp. Det var mange med meg, som ikke brukte ett sekund på å vurdere om de ville bidra. Ambulansearbeideren i oss er sterkt til stede, selv om vi har fri. Det nøles ikke, man bare vet man vil hjelpe til. Jeg er stolt over kollegaene mine, både ambulanse arbeiderene, politi tjenestemennene ? og kvinnene, brannkonstablene og ikke minst alle som tok imot nødtelefonene. Alle årene som ambulansearbeider har vært med på å forme meg som den familieterapeuten jeg nå er i ferd med å bli. Jeg liker å snakke med mennesker, jeg liker å hjelpe mennesker. Jeg tar med meg førstehånds erfaring som ambulansearbeider fra de akutte krisene og alle menneskemøtene, når jeg møter mennesker som familieterapeut. Møtene med ungdommer det ble for mye for og ikke ønsket å leve mer, kona som ble redd når mannen ble syk, familien med små barn, der mammaen snart skal dø av kreft. Noens kjæreste med angstanfall, voldtekter, selvmord og det har vært Utøya. Slik kan jeg fortsette, men det er også gleder. Det er latter, omsorg og kjærlighet. Det er menneskemøter, samtaler, noen korte og andre lange. Noen husker jeg for alltid, andre glemmes. Som ambulansearbeider kan jeg bidra til å forebygge at det vonde ikke skal brenne seg for mye fast. Kanskje minske redselen. Eller være der når det som har skjedd for mange år siden kommer til uttrykk og livet blir for vanskelig å leve. Men jeg kan ikke følge de Metaforum - September 2020

videre. Derfor vil jeg også jobbe som en familieterapeut. Men det som kanskje engasjerer meg mest, er at som familieterapeut kan jeg få gjøre noe for de barna som strever, slik at jeg kanskje ikke møter de igjen som syke voksne på et ambulanseoppdrag.

studiene, på en BUP-døgn (barne og ungdomspsykiatrisk døgnenhet) var skole-hjem samarbeid en utfordring hos samtlige som var innlagt de ukene jeg var i praksis. Uavhengig av vanske de kom for. Dette interesserer meg og jeg mener familieterapi kan være viktig her.

Så h vor f or f am iliet er api? Ambulanseyrket gir meg fortsatt mye. Så hvorfor bli familieterapeut samtidig? Som Familieterapeut kan jeg følge menneskene et stykke til, på en annen måte. Dessuten er det første gangen siden jeg kjente den sterke følelsen og iveren etter å bli ambulansearbeider at jeg kjenner det samme igjen. Det samme brennende engasjementet. Det er også mye jeg tar med meg inn i ambulanseyrket. Jeg hadde som mange andre ikke så mye kunnskap om hva en familieterapeut var når jeg leste om videreutdanningen. Men det traff meg, derfor søkte jeg. Og de to årene har gitt meg mye, det har truffet meg rett i hjertet. Det var som om noen hadde satt teori på noen av tankene mine og jeg synes det er herlig alt hva dette studiet har gitt meg. Det er masse spennende innen feltet, men foreløpig har jeg blitt veldig fasinert av Narrativ terapi. Så får veien bli til underveis.

Under familieterapiutdanningen kunne jeg hente inn masse kunnskap om familier og nettverksarbeid, og jeg fikk tips om å følge med å lese noe av det Gro Emmertsen Lund jobber og skriver om. Når jeg oppdaget arbeidet hun har gjort med å undersøke sammenhengen mellom hvordan skolene håndterer problemer og hvordan eksklusjonsprosesser i skolen oppstår, fant jeg dette veldig interessant. Dette hadde jeg jo sett mange ganger, det stemte på en prikk med de seks punktene i eksklusjonsspiralen. Hun skriver også om hvordan en kan unngå dette, både med å jobbe med en inklusjonsspiral og narrativ terapi. Dette hadde jeg lyst til å lære mer om, derfor så jeg nærmere på hvordan narrativ terapi kan brukes i systemisk arbeid med familier på eksamen i valgemnet mitt under studiet. Mitt ønske er å lære enda mer, så i skrivende stund har jeg kontaktet Gro Emmertsen Lund for å høre om jeg kan få lære mer av henne og om hvordan hun jobber med dette.

I tillegg til ambulansejobben har jeg i flere år jobbet med barn og ungdom på forskjellige arenaer. Både som fostermor, miljøarbeider på en barneverninstitusjon, tilsynsfører og som medarbeider i en interkommunal barnevernsvakt. De to siste jobber jeg også med pr. d.d. I disse jobbene har jeg møtt mange barn, ungdommer og foreldre med forskjellige utfordringer i livet. I disse møtene er det noe jeg har merket meg. Det kan ofte være forskjellige utfordringer i nettverket til disse familien, som for eksempel skolenettverket. Det kan ha oppstått skolevegring, mobbing, vanskelig atferd, utfordrende skole-hjem samarbeid osv. De siste årene har dette opptatt meg mer og mer. Spesielt dette siste. Når jeg var i praksis under

Metaforum - September 2020

Evn er ik e bar n eller lær in gspot en sial

bar n

m ed

st or t

Jeg kan ikke skrive om veien til hvordan Hjerterom Familieterapi ble til uten å nevne en gruppe barn jeg de siste årene har blitt svært opptatt av. Barn kalt evnerike barn/barn med stort læringspotensial. Jeg brukte fordypningsoppgaven min under studiet til å se på: «Hvordan kan systemisk familieterapi og nettverksarbeid bidra til et godt samarbeid mellom familien, skolen og de ulike hjelpeinstansene til et evnerikt barn/barn med høyt læringspotensial»? Det snakkes her om barn med akademiske ferdigheter, over det som regnes for

normalområdet for barnas aldersgruppe. Barnet har høyere kognitiv intelligens enn barn i samme alder. Men trenger ikke å ha store ferdigheter på alle områder. Disse barna kan ofte få psykososiale vansker, bli skolevegrere og noen ganger heller regelen, enn unntaket opplever familiene utfordrende skole-hjem samarbeid. Jeg har både lest og hørt historier om mange foreldre som har så store utfordringer med skolesamarbeid at de følte at de ikke hadde noen annen utvei enn å bytte skole. Foreldre har fortalt meg at de for en periode følte seg presset til å ha to bosteder, for at barnet deres kunne få den hjelpen det trengte. Mor flyttet med barnet som strevde slik at han kunne bytte skole, mens far ble igjen med de andre barna. En kan bare tenke seg hvor vanskelig det er for familier som står alene i slike utfordringer. Jeg har snakket med foreldre som har barn som strever på skolen med skolevegring og utfordrende atferd som har møtt holdninger som: «det har gått smarte elever på denne skolen før, uten at det ble et problem». Smedsrud og Skogen (2016) viser til undersøkelser gjort blant foreldrene til evnerike barn/barn med stort læringspotensial som underbygger og bekrefter min opplevelse. De skriver blant annet om foreldre som ofte følte seg stigmatisert og tilsidesatt av rektorer, lærere og andre fagpersoner. Det er mange evnerike barn eller barn med stort læringspotensial det går fint med. Men dette er en gruppe barn man ofte ikke tenker kan få slike vansker, derfor blir de heller ikke oppdaget. Slik at de kan få riktig hjelp. Faren for feildiagnostisering er stor. Da atferds

trekkene ofte settes i sammenheng med diagnoser som AD/HD, autisme og aspergers syndrom. Det er også viktig å skille mellom evnerike barn/barn med stort læringspotensial og skoleflinke /høyt presterende barn. Ofte presterer evnerike barn/barn med stort læringspotensial godt, men det er en høy forekomst av underytelse blant disse barna. Noe som igjen gjør det vanskelig å oppdage, uten å ha kunnskap om dem. Uten kunnskap er det vanskelig å skille disse barna fra hverandre. Hvor f or er det vik t ig at t er apeu t er k an n oe om det t e?

f am ilie-

Så hvorfor er det så viktig at vi som familieterapeuter kan noe om disse barna? Fordi de fleste evnerike barn eller barn med stort læringspotensial ofte ikke finner veien selv. De trenger støtte både faglig og ikke minst emosjonelt. Det er spesielt når barna ikke får den faglige støtten i skolen de trenger, at de emosjonelle vanskene kommer til uttrykk. Spesielt dreier dette seg om frafall og underprestasjoner, sosial stigmatisering, mobbing, tristhet/sørgmodighet og feildiagnostisering. Det viser seg at de evnerike barna eller barn med stort læringspotensial ofte får utfordringer i det norske skolesystemet. Som vi vet ut ifra systemisk tenkning forstår vi barna og de rundt dem, som medlemmer av systemer, det kan være seg skolesystemer, venner eller familiesystemer. Alle som er en del av et system vil påvirke helheten, alt henger sammen. Dersom et barn Metaforum - September 2020

ikke har det bra, vil det påvirke alle som er en del av systemet. Både skolesystemet, vennesystemet og familiesystemet kan bli påvirket. Slik kan det bli en negativ spiral. Det kan bidra til utfordringer på skolen med å bli forstått av lærere, men også i sin egen familie. Det kan være det blir vanskelig mellom de forskjellige familiemedlemmene, for eksempel mellom foreldre og besteforeldre fordi det ikke er samme kunnskap og forståelse for utfordringene som det kan føre med seg ved manglende støtte og hjelp. Det vil derfor være viktig å bidra til forståelse i den konteksten barna befinner seg i. Dette håper jeg at jeg kan bidra med som familieterapeut. Jeg ønsker å være barnas talsperson når voksne ikke får til å forstå barnet innenfra. Det er ikke alle voksne som vet det. Derfor trenger de noen som taler deres sak.

Ku r s om evn er ik e bar n eller bar n m ed st or t lær in gspot en sial

selv. Er som dere skjønner fortsatt en stor del av meg også som voksen. Derfor har spesielt barn som strever en spesiell plass i hjertet mitt. De fleste familieterapeuter har andre grunnutdanninger enn meg. Jeg har en litt «Fr au k jeller ` n » annen erfaring, og som kanskje Metaforums går d lesere har forstått har på jeg Hovde alltid jobbet med flere ting samtidig. Derfor har jeg 14.4 i tillegg de Tirsdag siste årene brukt mye tid på kl 19.00 videreutdanninger og har derfor gått studiene: «sorg og traume når krise rammer barn og unge», «seksuelle overgrep i livsløpsperspektiv» og «vold i nære relasjoner, menneskerettigheter og profesjonsetikk». Studere i voksen alder har vært gøy, så derfor leker jeg nok litt med tanken om å hive meg på master i familieterapi når den kommer til Bergen. I mellomtiden studerer jeg «psykisk

?Hyss* hittar man inte på, de bare blir. Och att det är ett hyss, det vet man inte förrän efteråt.?

Det finnes veldig lite kompetanse rundt emne evnerike barn/barn med stort læringspotensial, jeg har søkt mye rundt og ikke funnet så mange fagpersoner med kompetanse på dette temaet. Artig var det derfor da en medstudent på studiet, hadde interesse for denne gruppen barn i barnehagen. Vi jobber i skrivende stund med et foredrag om «Evnerike barn/barn med stort læringspotensial i barnehagen». Hun har sagt ja til å bli med meg i Hjerterom og i høst skal vi holde våre første foredrag i en barnehage i Bergen og i en barnehage på Østlandet. Målet er å bidra til kunnskap om evnerike barn/barn med stort læringspotensial og samtidig øke kunnskapen om hvordan systemisk familieterapi kan være til hjelp for disse barna.

helse i skolen».

Veien vider e Dette temaet kunne jeg skrevet masse om. Som jeg har nevnt tidligere; det å stå opp for andre som ikke har muligheten til å gjøre det

Dette er vesle Hjerterom Familieterapi, med lille meg. Stort Hjerterom for mennesker som strever og store drømmer for fremtiden. Jeg vet jeg har masse igjen å lære og det føles litt

Metaforum - September 2020

Emil i Lönneberga, ur "När lilla Ida skulle göra hyss* "

* dumheter

underlig å skulle skrive om meg selv i Metaforum. Det er der dere erfarne familieterapeuter skriver så masse nyttig og klokt. Men ett sted må vi nye også starte og takket være fantastiske medstudenter og lærere på HVL har jeg tatt fart og satset. Jeg føler at i Familieterapi miljøet er alle like mye verdt, ny som gammel.

Jeg håper med dette jeg kan inspirere andre til å gjøre det samme.

Kilder Smedsrud, J & Skogen, K. (2016). Evnerike elever og tilpasset opplæring. Bergen: Vigmostad & Bjørke AS, Fagbokforlaget.

GEN ERALFORSAM LIN GEN I N FFT 2021 Sak er t il Gen er alf or sam lin g i NFFT m å vær e st yr et i h en de in n en

4. desem ber 2020 Årskonferansen finner sted på Th on h ot ell Vet t r e i Ask er fredag 5. og lørdag 6. mars 2021

Velkom m en ! Styret NFFT

Metaforum - September 2020

ET EN D EL IG OP P ROB L EM S K A P N A RRA T IV ER Tekst: Helle Kirsti Helland

Jeg er en voksen dame som har levd noen år. Jeg har kommet til et sted i livet der jeg ser meg tilbake på noe av det jeg har opplevd. Dette gjør jeg fordi jeg ønsker å lære og endre noe som jeg ser har en lei tendens til å gjenta seg. Jeg er utdannet sosionom og har lang yrkeserfaring. Jeg har jobbet innen rus, psykiatri og barnevern. For tiden jobber jeg som veileder og tar samtidig videreutdanning innen systemisk familieterapi. Jeg synes utdanningen er svært givende og viktig for meg både faglig og personlig. Jeg har nylig vært gjennom et samlivsbrudd og har av mange grunner opplevd dette som svært vanskelig. Jeg valgte derfor å ta kontakt med en familieterapeut for å få hjelp til å bearbeide tanker og følelser. Dette skjer samtidig med utdanningen. Jeg bestemte meg for å gjøre erfaringen med å gå i terapi til nødvendig læring for meg på det personlige planet, og noe jeg kan bruke som viktig grunnlag i min videre utdanning som familieterapeut. Når jeg ser tilbake, oppdager jeg at jeg har problematiske narrativer som har etablert seg relativt tidlig i livet. Dette har ført til negative

Metaforum - September 2020

mønster som jeg ser gjentar seg helt frem til nå i godt voksen alder. Det er ingen lett prosess å dukke ned å se på dette «gamle», men helt nødvendig. Det er relativt alvorlige fortellinger som har gitt meg mye skam og skyldfølelse. Jeg føler at jeg har sonet en dom i alle disse årene. En dom som sier at jeg på mange måter ikke fortjener å ha det bra. Det er de andre som fortjener det. I denne prosessen som jeg er godt i gang med har det i tillegg til det å snakke med terapeut vært viktig for meg å skrive ned tanker. Mens jeg satt og overhørte Borgarting Lagmannsrett lese opp dommen til Erik Jensen fikk jeg ideen til teksten under. Både det å skrive og det å dele er et ledd i det å bearbeide mine fortellinger slik at de mister sin problemskapende effekt. Jeg håper og tror at dette kan være interessant og lærerik lesning for flere enn meg selv. God lesning!

P P GJ OR M ED P EN D E

Metaforum - September 2020

Dom savgjør else Ret t en h ar beslu t t et f ølgen de:

1 Ret t en (alt så m eg) h ar en st em m ig k om m et f r em t il at t ilt alt e (m eg) f r ik jen n es f or an svar på alle pu n k t .

2 Ret t en h ar en st em m ig k on k lu der t m ed at t ilt alt e h ar blit t u r et t m essig døm t og u t f r a de påk jen n in ger det t e h ar m edf ør t f or t ilt alt e h ar r et t en k om m et f r em t il en oppr eisn in g i bet ydelig sk ala. Det t e vil bli gjor t r ede f or i t ek st en n eden f or .

3 Ret t en h ar en st em m ig k om m et f r em t il, på vegn e av alle an svar lige, å bek lage på det st er k est e. Ret t en ser det som sin oppgave å gjør e den n e sak en k jen t blan t f olk f lest f or pr even t ive h en syn og f or h in dr e at det t e sk jer igjen m ed t ilt alt e og an dr e.

Metaforum - September 2020

Bak gr u n n f or sak en Tilt alt e h ar opplyst f or r et t en at h u n vok st e opp i et m iljø der h u n ble u t sat t f or både dir ek t e og in dir ek t e m obbin g. Gen er elt vok st e h u n opp i en t id da det var e ok og n est en en plik t å m obbe de som var an n er ledes. Det var på en m åt e ik ke m er å f or ven t e. An n er ledesh et en e var m an ge. Det var lit en eller f or st or n ese, r ødt h år og f r egn er , f or st or e eller f or sm å øyn e, u t st åen de ør er , f or r ik eller f at t ig? ? ja list en var n est en u t øm m elig og in gen k u n n e egen t lig vær e t r ygge. Holdn in gen var of t e at var du an n er ledes, så var det ik ke så m ye å gjør e. Tilt alt e k an ik ke h u ske at det var n oen vok sn e som n oen gan g sa at m obbin g ik ke var gr eit .

Metaforum - September 2020

De voksne var ofte de verste mobberne. Det var lærere og trenere, men tiltalte opplevde også mobbing i sitt eget hjem.

Tiltalte stivnet og forsto at hun hadde gjort noe veldig galt. Hun var dum. Hun kjente skammen som smerte i kroppen.

Hun beskriver situasjoner der hun opplevde at foreldrene lo av henne og føyste henne bort dersom hun skrek eller viste følelser. Hun husker som liten at hun kunne bli kjeftet på dersom hun gråt. Hun forsto veldig tidlig at hun måtte passe på. Hun lærte å kontrollere seg på en slik måte at hun holdt seg helt stille og på den måten gjorde seg usynlig. Det var som om hun ville fortelle omgivelsene at de ikke skulle bry seg om henne.

Tiltalte har også beskrevet en hendelse da hun var 14 år gammel. Hun og hennes to år eldre bror var hjemme alene. Foreldrene og deres 2 yngste barn reiste på hytta for en helg. Tiltaltes mor har forklart at hun lot tiltalte

Hun var ikke viktig. Fra tidlig barndom startet hun også et regime med å kamuflere sin dårlige samvittighet for at hun ikke var god nok og mest sannsynlig hadde gjort noe galt. Hun tok ansvar for å holde orden og gjøre husarbeid. Hun ville imponere og kamuflere. Hun hadde vondt av foreldrene sine som ikke var så flinke foreldre og som ikke håndterte livet så godt. Begge foreldrene jobbet, men de hadde en tilknytningsstil som var preget av mye utrygghet. Tiltalte har aldri fått en god kjærlig klem av sine foreldre. De har aldri sagt at du er flink eller at vi elsker deg. Tiltalte beskriver en situasjon da hun var ca 10 år. Hun ville vaske gulvet på kjøkkenet for hennes mor som hadde jobbet nattevakt. Hun bestemte seg for at hun ville vaske det flere ganger for å få det helt rent. Moren satt på kjøkkenet sammen med søsteren til tiltalte og drakk kaffe etter å ha sovet. Tiltalte fortalte da stolt sin mor at hun hadde vasket gulvet 3 ganger. Å «herremanne», sa hennes mor og så bort på søsteren. Vil du har skryt nå, spurte moren med forakt i stemmen? De lo.

Metaforum - September 2020

være hjemme alene med sin bror fordi tiltalte ikke ville være med på hytta. Moren har også sagt at tiltaltes eldre bror fikk være hjemme mot at tiltalte også var der. Foreldrene var da sikre på at huset ville se rent og ryddig ut når de kom hjem. Tiltalte hadde på dette tidspunktet mer eller mindre overtatt alt husarbeidet hjemme. Tiltaltes bror hadde flere eldre venner og så snart foreldrene hadde reist så strømmet

vennene til huset. Det var mye alkohol. Tiltalte hadde ikke noe kjennskap til dette, men blir tilbudt sprit. Hun ble veldig full. Hun har forklart at hun husker at hun ble veldig dårlig og at hun gikk på badet. Hun forklarte videre at hun ikke husket mer før hun våknet i sengen til sine foreldre. Det lå en mann over henne. Hun så han ikke så godt fordi det var mørkt, men hun hørte

steder i huset. Hun gikk opp på sitt eget rom, lukket døra og krøp sammen i senga. Hun sovnet. Det skjedde ikke noe mer. Hun våknet senere på dagen og ryddet og vasket huset til foreldrene kom hjem. Hun blødde og trodde hun hadde fått mensen. Tiltalte forklarer videre at hennes far noen dager senere tok henne hardt i armen ved middagsbordet og sa høyt med sint stemme at tiltalte måtte slutte å gjøre seg til for mannfolkene. Far til tiltalte sa at han hadde overhørt en samtale blant guttene som var på festen til broren. Tiltaltes navn var blitt nevnt. Faren forklarte at de lo. Han ga klar beskjed om at han ikke ville høre noe sånt igjen! Tiltalte ble sittende stiv og full av skam. Hun forsto på dette tidspunktet at hun hadde gjort noe veldig galt, at hun var dum og helt alene. Hun hadde ingen verdi. Tiltalte har forklart at hun senere fant ut hvem det var som voldtok henne, men hun har ikke gjort noe med dette ift en anmeldelse. Personen var en del av volleyballmiljøet. Tiltalte møtte derfor på vedkommende ved flere anledninger i løpet av de 15 årene hun selv var aktiv. Vedkommende ble også senere en bekjent av tiltaltes far og de to ble flere ganger sett sammen på byen etter at tiltaltes far ble skilt. Han var en del år eldre enn henne.

stemmen hans. Hun visste ikke hvem det var. Hun sa til han at han måtte gå. Han sa nei. Hun lå der som lammet og lurte på hva han drev med. Hun kjente en smerte hun aldri hadde kjent før. Etter en stund kom hun på at hun kunne si at hun måtte på do. Han stoppet. Hun gikk på toalettet ute i gangen. Hun hørte at det var flere som lå og snorket og sov ulike

Tiltalte har forklart for retten at hun har mest av alt opplevde indirekte mobbing. Hun mener at hun klarte å unngå direkte mobbing ved at hun lærte å gjøre seg usynlig og på den måten klarte å skjule sine feil og mangler. Hun fremsto trygg. Hun ble derfor ikke utsatt for direkte mobbing. Hun har forklart at dette har vært veldig vanskelig og ikke minst smertefullt. Hun har kjent på mye smerte som hun ikke har

Metaforum - September 2020

forstått hva er. Hun kjente også på en smerte ift den mobbingen som hun opplevde at andre ble utsatt for, men det var ikke før hun ble eldre at hun klarte å gi uttrykk for dette og hjelpe de som ble utsatt for mobbing/eller urettferdigheter. I mange år følte hun at det presset på innenfra. Hun ville så gjerne være spontan, barnslig, blid og glad, men klarte det ikke. Hun prøvde og prøvde og prøvde, men det løsnet ikke. Hun slet med prestasjonsangst og en ensomhetsfølelse. Hun kan ikke huske noen som virkelig forsto eller hjalp henne med dette. Mye av smerten kom som sinne mot foreldrene etter hvert som hun vokste til.

også kommer i situasjoner der hun opplever å bli mobbet. Dette har vært svært belastende, og retten er bekymret for de følelsesmessige følgene dette har og har hatt for tiltalte. Retten ser at det er sammenheng med det tiltalte har erfart og uskyldig dømt for i sin oppvekst og det hun opplever i voksen alder. Det er av denne grunn svært viktig for

I forhold til sine foreldre visste tiltalte fra hun var veldig liten at alt ikke var som det burde. Hun forsto at det var mye de ikke klarte å gi henne. De hadde behov for hennes hjelp. Hun modnet derfor fort og involverte seg i foreldrerollen. Hun tok mye ansvar for familien. Kon k lu sjon : Retten har sett det som både sin plikt og en tvingende nødvendighet å gjenoppta denne saken på tross av at den for lengst er foreldet. Tiltalte har flere ganger tidligere søkt om gjenopptakelse, men retten har avvist søknaden. Retten har ikke sett eller skjønt at det skulle være et behov for dette. Retten forstår nå beklageligvis at tiltalte enda etter 50 år ser ut til å gjenta sine mønster som hun har lært seg fra barndommen. Hun knytter seg til mennesker som ikke er rett for henne og som ikke forstår henne. De utnytter hennes godhet. Tiltalte undergraver sine egne behov og hun ender opp i en selvutslettende spiral som igjen fører til lav selvfølelse og lav selvtillit. Retten forstår det slik at tiltalte til stadighet

Metaforum - September 2020

retten å få rettet opp i denne uretten en gang for alle, og frikjenne tiltalte for all skyld. Retten vil presisere at det ikke er tiltaltes skyld at hun vokste opp i en tid da mobbing var ok og helt vanlig. Det er heller ikke tiltaltes skyld at hennes foreldre ikke klarte å gi henne det hun hadde behov for. De var beklageligvis et produkt av sin egen oppvekst. De klarte ikke å gi noe de selv ikke hadde fått.

Tiltalte skal ikke ved noen omstendigheter bære noe skyld for at hun ble voldtatt. Tiltalte skal vite at retten gråter for henne. Gråter for at hun måtte oppleve dette, i tillegg til den vonde ødeleggende reaksjonen fra hennes far og mor. Tiltalte skal aldri mer føle skam for dette! Retten mener at tiltalte bør tildeles en

mor. Retten har forstått det slik at tiltalte har gjort alt for ungene. Retten spør seg om det er mulig gjøre mer enn det? Retten tenker at dersom tiltalte mener at hun har gjort feil som har hatt negativ påvirkning på barna, så har hun nå mulighet til å rette opp dette. Retten understreker at det aldri er for sent å gjør noe for å rette opp slike feil. Retten har tro på at tiltalte vil bruke av sin visdom til å kunne klare det på en eksemplarisk måte. Retten ønsker å hedre tiltalte og gi henne en mulighet til en fremtid fylt av glede og trygghet. Tiltalte skal nå bruke sin erfaring og kunnskap på en klok måte. Alt det som hun har erfart i livet vil komme til nytte for henne og for andre. Hun vil med sitt optimistiske og positive livssyn gi trygghet og glede videre til andre som har behov for det. Tiltalte vil fremover ha mot og styrke til å stå opp for seg når det er rett. Hun vil også forstå når hun må snu ryggen til å gå. Tiltalte vil videre knytte seg til mennesker og situasjoner på en slik måte at det vil gi tiltalte næring. Tiltalte vil ikke lenger føle seg ensom. Hun vil være en del av sine omgivelser. De menneskene hun knytter seg til vil elske og like henne for akkurat den hun er. Hun vil ikke lenger være en observatør, men en deltaker med hele seg. Retten vil med dette ønske tiltalte lykke til.

klekkelig erstatning helt uten sidestykke. Hun fortjener en medalje for alt det gode hun har klart å få til til tross for alt det vonde som har vært en del av henne i så mange år.

Dommen er ankemulighet.

endelig

har

ingen

Tiltalte har opplyst for retten at hun har to flotte barn hun er veldig stolt av og veldig glad i. Hun har også forklart at hun har hatt dårlig samvittighet for barna mange ganger fordi hun ikke alltid har klart å være en god

Metaforum - September 2020

TOSOMHETENS ENSOMHET Novelle av Elin Grigoryan

Han st år der m ed r yggen t il h en n e. Ut en å vit e. Ut en å k jen n e. Hu n ser sk ik kelsen h an s som gjen n om en t åk edis. Den velk jen t e let t bøyde n ak ken . Han len er seg m ot k jøk ken ben ken , som om h an f or søker å f in n e balan sen igjen . Alt h u n k jen n er er en som h et . Avst an den t il den n e sk ik k elsen som k alles h en n es m an n . Hva n å det en n m åt t e vær e. Hvem er h an ? Hvem er h u n ? Har det vir k elig vær t n oe ?vi?? Hu n k vepper idet h an br åt t sn u r seg. Han kjente det på hele seg. Blikket. Hennes blikk. Det var som om de blanke anklagende øynene veltet inn over hele hans eksistens. En bølge av søken. Han skjønte bare ikke etter hva! Snart ble han vel gal. Han kjente at han måtte bort. Fort. Hun sa jo noe om alt skrotet som lå der ute ved porten forleden dag. Det blir nok bra. Han griper etter arbeidsjakken ? den loslitte fleecejakken han arvet etter sin begavede, men akk så mistrøstige far, en sur høstdag de gikk der jaget i lag. ?Se ? der flyr mannen bort i skammen!? Hun ler en hånlig latter der inne i sitt eget. Når våger hun egentlig å ta steget? Det er som om hennes verden har blitt noe helt eget. Hun lever, men likevel ikke! Som i en langsom film flimrer det for hennes indre blikk hvordan

veien gikk. Sakte, sakte fra levende blikk til stille vill panikk. Fanget i nummenhetens ånd langt borte fra kjærlighetens mold. Han har et sterkt grep. Plast og skrot presses mot håndflaten, og sendes bestemt gjennom luften mot haugen der like ved porten. Porten. Den var en gang inngangen til hans liv som Mann. Han var den som gav sin Kvinne det hun begjærte, og som fikk sin ære. Passende, tenker han, at skrotet nå ligger der, ragende høyt i været! Men det går seg nok til, bare hun ser hva han makter og får til. Da vil hun nok prøve litt til. Akk, hva gjør nå vel noen dager mer? Det finnes jo viktigere ting. Hun sukker tungt mens hun snur seg rundt. Der skimter hun han gjennom vinduet, der nede ved porten. Hva pokker gjør han nå med all den lorten? Metaforum - September 2020

Hun kjenner sorten! Springer avgårde når de blir såre, vil ikke snakke eller takke. Hvor tydelig skal han snakke med sin krumbøyde nakke? Hun er ikke lenger viktig. Ikke verdt at han snakker eller takker! Sakte snur hun seg bort. Han kjenner svetteperlene forene krefter, for sammen å finne veien til frihet gjennom fleecejakkens varme svøp. Lettere rant svetten den natten de møttes. Bena som tvinnet sammen, og den hjertelige latter som utsprang fra dem begge der de som i magi var en del av hverandres energi. Uløst og utøst. Nå bare gnagende mani. Tanken på å oppnå ny magi. Han kjente det rammet. Strammet. Det er som om hun ikke kjenner kvinnen der i speilet. De myke linjene, en anelse grå ved tinningen. Hun ser det i kvinnens blikk. Savnet etter elskov. Ubetinget. Uten restriksjoner, forbehold. Uten tilgjengelige patroner til skjulte våpen, sånn i

Metaforum - September 2020

tilfelle de to i elskovens hete falt om åpne. Han krøller sammen jakken og legger den forsiktig ved ytterdøren. Den slitne lo befengte jakken matcher egentlig den hvitmalt flassede ytterdøren tenker han, idet han lister seg opp trappen. Han vil ikke vekke henne, om hun igjen har lagt seg til på sofaen. Om hun ligger der innbydende som i en utsprunget vill og vakker eng. Uforståelig. Uoppnåelig. Hun slumrer i halvsøvnen. Registrer de nølende skrittende hans. Igjen. Nok en gang kommer han snikende. Unngående. Som om hun var fordums pest, eksisterende i dag, kun for å representere et jag. Han kunne nok ønske at jeg lå der nede i haugen som han så sirlig har viet sin tid i dag. Kanskje da kunne vi vært i lag, og jeg kjent hans grep. Sammen kommer de inn på det stramme kontoret. Alt på sin plass. To tomme stoler og et lavt, tynget bord. På bordet ligger bøkene. De tauses ord lirket sammen inntil de

kommer i vrangen på de som går der sammen. Sammen i taushet og misforstått raushet. De som holder ut, som sammen ser ut. Der ute flyr fuglene ruten. De drar mot

solen og varmen. Det ligger formelig en eim av vasne fortapte frosne følelser i luften. Hvilken kontrast til terapeutens varme blikk og nikk.

De gir hverandre et forsiktig nikk, et tilsynelatende intetsigende blikk! Brått. Lik en liten tiger i eksil - spørsmålene leveres uten sil. Hva er så problemet? ?Hva er det dere ikke greier å ordsette, hva vil dere egentlig slette??

Metaforum - September 2020

« Åk ken sk u h a t r u dd?» Jeg hadde lurt meg unna i flere år. Som ansatt i barneverntjenesten og BUP hadde jeg mirakuløst sluppet å stille som vitne i fylkesnemnda. I åresvis. Så kom den. Innkallelsen dumpet ned i posten rett etter skoleslutt. Velkommen til gjennomgang av vitnesbyrd før rettssaken sto det nederst i brevet. Etter to ukers neglebiting hadde jeg gått gjennom det jeg skulle si i retten med barnevern og advokat. Mot slutten av samtalen ser advokaten alvorlig på meg og spør. - Tror du at det er noe håp for henne? Sjelden har ord truffet meg så hardt. I brystet. Magen. Jeg kjempet mot tårene før jeg fant igjen stemmen min. - Den dagen jeg slutter å tro på at ting kan endre seg. Hos ungdom, barn eller voksne. Da kan jeg slutte å jobbe med mennesker, svarte jeg. Stemmen min var klar. Hva har vi igjen hvis vi ikke tror, avsluttet jeg.

på at noe kommer til å bli annerledes. Bedre. Ideen om at ting alltid endrer seg. Som er fort gjort å miste av syne. Når ting er skummelt. Vanskelig. Virker umulig. Jeg tror dette er en av de største oppgavene jeg har som mor, medmenneske og samtalepartner. Å tro på endring når andre ikke gjør det. Når håpet er vissent eller har gjemt seg godt bak sofaputene. Det er godt å være med andre som virkelig tror. Som holder fast når man trenger det. Noen som holder når man trenger å bli holdt. Sånn på ordentlig.

-Du må ikke love noe du ikke kan holde. Setningen har kvernet i bakhodet mitt til det kjedsommelige. Klart jeg ikke vil love mer enn jeg kan holde. Jeg vil være til å stole på. Men hva er det egentlig jeg gjør når jeg sier at jeg tror på andre? Jeg har tenkt på det lenge. Jeg tror det handler om håp. Tanken

I det ligger ingen lovnad. Sånn egentlig. For jeg tror at alle forstår at ingen han love noe som helst. Barn også. Alle vet at vi kan få en murstein i hodet når vi går ut på gata. Eller kræsje med en elg på veien hjem fra butikken. Men det er ikke det som hjelper. Som gjør en forskjell når livet føles som

Metaforum - September 2020

Lyset Jeg vet du tror lyset kommer utenfra Men jeg tror du har det lyset inni deg hele tiden Det er bare det at vi av og til trenger noen som tenner det for oss når vi har glemt hvor lysbryteren er.

sirup. Det som hjelper er noen. Noens stemme. Noens håp. Noens hånd. På jobb har jeg tidligere blitt kalt naiv. Godtroende. Det jeg vet er at jeg tror. Jeg tror intenst på de menneskene jeg møter via jobben min. At de vil det beste for seg selv og andre. Men at ting kan være vanskelig. At ting kan oppleves umulig. At man gjør ting som kanskje ikke alltid var det beste. Der og da. Absolutt. Det er menneskelig.Men jeg tror. På de jeg møter. Har møtt og kommer til å møte. De er også bare mennesker. Som meg. En helt vanlig person. Som prøver. Så godt jeg kan. Med det jeg har. Noen ganger er det supert. Andre ganger er det middelmådig. Og noen ganger er det skikkelig dårlig. Spørsmålet advokaten stilte meg den dagen i vitnegjennomgangen har vært med meg siden. Det dukker opp innimellom. Noen ord klistrer seg fast. Jeg har lurt på om Metaforum - September 2020

spørsmålet for meg er knyttet opp mot den samme ideen som handler om at vi mennesker liksom er ?vår egen lykkes smed?.Som om at hvis du bare jobber hardt nok (selv om ikke en kjeft tror på deg), så kan du nå så langt du vil. Jeg tror ikke på det. Jeg tror vi utvikler oss. Og lever. I en sammenheng. Med de rundt oss. Rammene. Menneskene. Som heier. Holder. Og til og med noen ganger dytter. Jeg tror vi alle trenger noen som kan ha trua på oss. Spesielt når vi ikke helt har trua selv. Og spesielt er dette viktig når man jobber med mennesker. Barn. Ungdommer eller voksne. Det er sjelden jeg blir så opprørt som når jeg får en følelse av at de rundt meg ikke tror. På at ting skal gå. På at ting skal endre seg. Men det er sjelden jeg blir så rørt. Som når jeg opplever det motsatte. I sommer har jeg lest den siste av Bjørn Hatterud sine bøker. Jeg har lest begge. Bøkene har berørt noe langt inni hjertet mitt. Sånn på ordentlig. Sånn at jeg måtte ta frem snytefilla og puste litt mellom sidene i boka. I sommer var det et langt og tankevekkende intervju med Bjørn og moren hans i Aftenposten om hans siste bok. «Mjøsa rundt med mor» Også da måtte snytefilla frem. Bjørn har vokst opp på et lite sted i Innlandet. Han har ryggmargsbrokk, halter og har klumpfot. Han har skrevet bøker om hvordan han selv har opplevd utenforskap og grov mobbing i oppveksten. De siste årene har han jobbet blant annet som forfatter og kunstkurator i Oslo. I intervjuet i aftenposten spør journalisten på et tidspunkt Bjørns mor om dette:?Hvem skulle trodd at sønnen din skulle nå så langt??. -?Je, je har trudd på?n alltid?utbryter moren utenåtenke seg om.

Metaforum - September 2020

Mer skal ikke til for at jeg kjenner det renner noe ned over kinnet. Den trua. Overbevisningen. Deler jeg. Med moren til Bjørn Hatterud. For ungene mine. Men ikke minst de jeg har jobbet med. Underveis og etterpå.Samtidig som jeg blir berørt kjenner jeg på en frustrasjon over et omkved som finnes her i Innlandet hvor jeg bor. Noen par steinkast fra der Bjørn selv har vokst opp. Som lyder som følger;?Åkken sku ha trudd?. Jeg kan med hånda på hjerte si. Jeg tror. Jeg tror på deg. Jeg tror på meg. Oss. Men hva. Hvor. Og når. Det er kanskje ikke så viktig. Det viktige er å finne ut av det selv. Egne tanker. Egne verdier. Hva man vil. Og ikke vil. Selv liksom. Og hvordan man kan finne plass til det. I dette krokete samfunnet som forvalter en hel haug med tanker om hvordan ting skal være og ikke være. Hva som er å nå langt. Å nå kort. Hvordan man skal leve. Og ikke leve. Men en ting er jeg helt sikker på. I mellomtiden før du vet alt. Og alt har falt på plass. Skal du vite en ting. " Je sk u h a t r u dd"

Bli m edlem i dag! Vi ønsker nye medlemmer velkommen til foreningen og har nå redusert pris på medlemskontingent for resten av 2020.

Nå betaler du kun k r . 400,Da får du 2 utgaver av fagtidsskriftet Fok u s på Fam ilien, rabatt på foreningens arrangementer og mulighet til å søke om teknisk og økonomisk støtte til egne initiativer innen fagfeltet. I tillegg vil du få mulighet til å profilere deg gjennom fagartikler i Metaforum eller på den velkjente årskonferansen. Der kan du også knytte kontakter med fagpersoner over hele landet.

KLIKK FOR Å BLI M EDLEM IDAG!

VELKOM M EN!

Metaforum - September 2020

FILM Håvard Sætre, som er familieteraput ved Bjørgvin familiekontor, gir her sine filmtips for lange og deilige høstkvelder i sofaen.

Bar n , Dag Joh an Hau ger u d, 2019

Fikk du med deg fjorårets etter min mening beste norske film? En frisk kommentar til norsk samtid og utforsking av moralfilosofiske temaer. Filmens univers består av foreldre, barn og lærere etter at et barn mistet livet i et friminutt. Tragedien formidles med en komisk og distansert undertone. Filmen levde videre i meg lenge etter at jeg forlot kinosalen og fikk meg til å se flere gode filmer av Haugerud. Jeg tipser like godt her om «Som du ser meg» fra 2012 og «Lyset fra sjokoladefabrikken» fra 2020.

Tu r ist , Ru ben Öst lu n d 2014

Haugerud her blitt sammenlignet med den svenske regissøren Östlund, og du vil skjønne hvorfor om du ser for eksempel «Turist», som også har en grunnscene som resten av filmen spinner rundt ? hvem er du og hvem er vi for deg når katastrofen ser ut til å inntreffe? Samlivet settes på en alvorlig prøve.

I h ir ed a con t r act k iller , Ak i Kau r ism äk i 1977

Hva gjør man når man ikke lenger ønsker å leve, men ikke klarer å ende livet på egen hånd? En leiemorder. Men hva om man angrer? Enjoy!

An t ich r ist , Lar s von Tr ier , 2009.

Norge, Sverige, Finland ? nå Danmark. Hadde egentlig tenkt å foreslå mer folkelige Riget, men det er en TV-serie kom jeg på. Denne filmen er en trøkk i trynet, en tragedie blir utgangspunktet for å utforske naturkrefter, ondskap, fortvilelse, ekstase. Von Trier setter det på spissen og rister løs! Knallbra film.

Metaforum - September 2020

Nak ed, M ik e Leigh 1993

David Thewlis spiller brilliant en intelligent og desillusjonert karakter på den britiske skyggesiden. Humoristisk og fælt på en gang. I love it!

Figh t Clu b, David Fin ch er 1999

Edward Norton` s karakter har mistet meningen med livet, og søvnen. Han prøver å fylle tomrommet med IKEA` s nyeste kolleksjon, og oppsøker siden ulike selvhjelpsgrupper for å se om han finner lindring. Når han treffer Tyler Durden (Brad Pitt) blir det vei i vellinga. God underholdning og samtidig tankevekkende. Hva skal til for at vi kjenner at vi lever?

On dt blod I am er ik a, Ser gio Leon e, 1984

En lang, flott, sentimental, romantisk og voldelig film fra italiensk-amerikansk miljø gjennom et helt liv. Får vondt i brystet bare jeg hører Ennio Morricones soundtrack.

M in n abo Tot or o, Hayao M iyazak i, 1988

Får anbefale en barnefilm også. Dette var favorittfilmen til yngstemann i flere år. Det er en herlig animert eventyrfilm fra den japanske landsbygda. Far og døtre flytter inn i nytt hus, mor er på sykehus, og jentene oppdager en magisk verden. Flott barnefilm som passer godt for voksne.

Lon g St r an ge Tr ip, Am ir Bar -Lev 2017

En dokumentar også? Denne skiller seg fra de fleste musikkdokumentarer slik bandet skiller seg fra de fleste band. Eller kulten rundt bandet er kanskje det mest særegne. Filmen går inn i musikken, mystikken og kulturen rundt bandet i en fire timer lang fortelling du kan se i episoder. Tilgjengelig på Amazon Prime. Koble til noen gode høyttalere om du har:-)

10.

Th e Rider , Ch loe Zh ao, 2017

Sår samtidswestern fra Trumps bakgård. Om rodeo-rytteren som skader seg stygt men likevel dras tilbake mot «manesjen». En fabelaktig godt spilt film laget utenfor drømmefabrikken i USA. Men triste saker altså.

Metaforum - September 2020

Nye k ar t n år t er r e ? å jobbe m ed dei det ik k je h an dlar om Som sosionom har eg jobba mykje med miljøterapi i ulike institusjonar, tett på ungdomar og unge vaksne som anten hadde utvikla eit rusavhengighetsproblem eller ikkje kunne bu heime av ulike grunnar. Det undra meg korleis problem som hadde fått utvikle seg vart plassert på og fekk hefte ved eit menneske, eller ein familie, og korleis problemforståinga og ein heil del årsak-verknad-tenking fekk farge brilleglasa til oss hjelparane. Tek st : Gry Anette Øvstegård ? Klinisk sosionom. Familieterapeut, Stiftelsen Pårørendesenteret i Stavanger. Dette vart vegen inn i vidareutdanning som familieterapeut, noko som bidrog til sterk inspirasjon og grunnleggjande endring med tanke på korleis eg møter mennesker og korleis eg tenkjer om problem. Dette sette igong ein bevegelse mot etterutdanning i narrativ tilnærming som vidare førte meg frå behandlarstilling på ruspoliklinikk for unge vaksne til lågterskeljobbing med pårørande på Stiftelsen Pårørendesenteret. Pårørendesenteret er eit senter for dei som opplever at sjukdom hjå andre får virkning på korleis dei har det sjølv. Tilbodet er diagnoseuavhengig og gjev tilbod til personar i alle aldrar. Per i dag er det 10 tilsette ved senteret, og to av dei er familieterapeutar. Me plar seie her at me har fokus på dei det ikkje handlar om. Trass i Veileder om pårørende og eit auka fokus på pårørande og deira viktige rolle frå styresmaktene over tid, opplever altfor mange pårørande å ikkje bli sett og høyrt i helsetenestene. Derfor jobber me ôg inn mot

Metaforum - September 2020

ulike fagmiljø og helsetenester for å få ein auka kompetanse på pårørande ? dei det ikkje handlar om. Som familieterapeut ved senteret jobber eg med barn og unge, par- og ulike familiesamtalar. Eg er med å halde parkurs for pårørande og bidrar med familie- og relasjonsperspektivet på våre mestringskurs. I tillegg har eg ansvaret for Ungdomsgruppa vår, som er eit tilbod til unge mellom 13 og 18 år. Eg er også med på ein del oppdrag der me bidrar med pårørandeperspektivet til fagpersonar i ulike helse- og omsorgstenester i form av mellom anna kurs og fagdagar. Då eg begynte ved senteret var hovudansvaret mitt å utvikle ein nasjonal hjelpetelefon og chat for pårørande og fagpersonar som møter pårørande. Det var ei bratt læringskurve både teknisk og innhaldsmessig. Erfaringa er at sjølv utan augekontakt og mimikk kunne menneskemøta bli gode. Det krever kanskje

en get ver t en dr a

Erfaringa er at sjølv utan augekontakt og mimikk kunne menneskemøta bli gode. enda meir av evna til å la stillhet få gje mulighet for refleksjon i utforskninga av landskapet og finne ein rytme i samtalen med innringaren. Men det er absolutt mogleg og det er veldig fint å kunne møte folk på så låg terskel; ofte rett frå si eiga stove eller kvar no dei måtte befinne seg. Det er sjølvsagt veldig ulike problemstillingar og behov folk tek kontakt om, men me har ei heilt klar haldning til at dei pårørande ikkje skal oppleve å bli møtt på ein måte som kommuniserer at dei har kome feil. Det har dei ofte opplevd så altfor mange gonger før. På telefon, chat, kontaktskjema og ved personleg oppmøte skal dei pårørande oppleve dette; Me skal møte dei der dei er og utforske kva som

kan vere ei mogleg rute vidare frå der dei står. Nettopp dette er av avgjerande tyding for meg som familieterapeut; korleis me møter mennesker og korleis me forholder oss til problem dei har i livet sitt. På same måte som dei pårørande må finne nye kart når terrenget vert endra må me som møter dei legge vekk våre tenkte kart om kva som er eit godt liv og møte dei i det landskapet dei er for å utforske nye ruter og kart saman.

Kjerneverdiane våre er Tilgjengelighet, Lydhørhet, Anerkjennelse og Faglig styrke. Kjerneverdiane våre er Tilgjengelighet, Lydhørhet, Anerkjennelse og Faglig styrke. Dette har ôg vore viktig når me har utvikla nasjonale hjelpetilbod: Hjelpetelefonen heiter Pårørendelinjen og tek

Metaforum - September 2020

til problemet som problemet og vere i utforskning av virkningar på liv og relasjonar, stillingtaken og bevegelse, håp og draumar for livet midt oppi alt det som kan vere utfordrande gjev djup meining i min arbeidskvardag. Det berører meg stadig kva me mennesker kan klare å stå i over tid og kva me har i oss av muligheter trass i dei krevande liva me kan stå i. Det er likevel viktig å få ut bodskapen til helsepersonell om kva som kan gjere ein forskjell for dei pårørande slik at dei kan oppleve naudsynt støtte og samarbeid. I dette landskapet er det ikkje noko oss og dei. Me vert alle pårørende ein eller fleire gonger og i ulike relasjonar i løpet av livet. Det er noko djupt fellesmenneskeleg i dei utfordringane pårørande står i. Dette erfarer me igjen og igjen at er tilfelle etter at senteret blei eit diagnoseuavhengig tilbod til pårørande.

imot henvendelsar frå alle landets pårørande og fagpersonar som møter pårørande. Dette gjer at dei som møter dei pårørande i våre ulike tilbod alle har minimum 3-årig helse-og sosialfalgeg bakgrunn.

Per no har alle ulike vidareutdanningar i tillegg. Me har ôg to med psykologkompetanse som vikarar på Pårørendelinjen. I tillegg har me ei Erfaringsformidlargruppe og Ungdomsgruppa med som referansegrupper når me utvikler nye tilbod. Eg opplever at kompetansen som familieterapeut er veldig hjelpsam i dei menneskemøta eg har på senteret, uavhengig av kva form kontakten skjer i. Det å forhalde seg

Metaforum - September 2020

Det som ôg gjev meining er det å få jobbe lågterskel og førebyggjande. Det er ikkje noko sjukdom å vere pårørande, men det kan virke negativt inn på helsa vår over tid om me ikkje klarer å finne ein balanse mellom det å vere der for andre og det å ta vare på oss sjølve. Mange pårørande veit ikkje kor lang distanse dei må ha krefter til, då vert det viktig å passe på å ha rasteplassar og påfyll langs ruta. Du kan ikkje

tømme frå eit tomt beger. Det er viktig å ta vare på seg sjølv ôg. På Pårørendesenteret møter eg dei det ikkje handlar om. Saman kan me jobbe fram nye kart og gje meining til eit landskap i endring. Her får eg vere ein som vandrar saman med pårørande eit stykke av ruta før dei finn vegen vidare med nye rutevalg synlege og sterkare tiltru til eigen kartkompetanse.

Søker redaksjonsmedlem Har du lyst til være med på å utvikle Metaforum videre? Er du medlem i NFFT og brenner for familieterapi og systemisk praksis? Liker du å skrive og å holde deg faglig oppdatert? Send en melding til oss på facebook da vel med god begrunnelse for hvorfor du ser deg selv i redaksjonen. Ser frem til å høre fra deg :-) Hilsen Erna, Siv & Svein

Norsk Forening for Familieterapi

Metaforum - September 2020

M USIKK

Heidi St or dalen Sk r edsvig barnevernspedagog og familieterapeut.

Mine musikkfavoritter er knyttet til noen av mine sterkeste livsminner. Musikken kan sies å være min tidsmaskin og hukommelsens nyttige hjelper. Ikke minst en slags dagbok, eller årbok jeg kan bla i. Noe som markerer overganger. Når lyd fyller rommet, bilen og øret reiser jeg. På et nanosekund er jeg tilbake med mennesker, på turer, steder, i situasjoner og øyeblikk. Gode gamle Bateson streifet kinnet umiddelbart; Musikken som kommunikasjon. Som både snakker til deg, med deg. Musikk som historieforteller og bindeledd mellom mennesker.

Musikk og klesstil, skulder ved skulder: Jeg pleier å si at jeg akkurat rakk utspringet av en fargerik flowerpower på 60-tallet (ankom verden i 1969), var en skikkelig brunoransje 70-tallsunge. En pastell, men etter hvert ispedd dryss av metallsvart 80-tallsungdom. Var platåskohøy ung voksen på 90-tallet, og en dressjakkekledd såkalt voksen som fikk oppleve millenniumet da vi entret 2000. Siden velger jeg i en alder av halvveis til hundre å kalle meg casualkledd voksen-voksen. Stadig med dressjakke, men ofte med et utvalg T-skjorter påtrykt mine favoritter innen Heavy metal. Jeg skal ta deg med til metallet, bare vent litt.

60-tallet Jeg er odelsjente til Jerngruva gård. Født i Kongsberg av en Elvis ? og Beatelsfrelst mor og trekkspillende far. Pappa var en del av Stordalens Trio som spilte til dans i distriktet, og jeg ble de første årene av livet musikalsk oppfostret på en kombinasjon av reinlender og «Love me tender. Jeg hadde ikke noe søskenbarn på Gjøvik, tross Prøysen var en sterkt til stede i vårt hjem. Derimot ei tante i Amerika som jobbet som «nanny» hos selveste Julie Andrews! Slik ble jeg nok eksponert for både musikalen Sound of Music og Stevie Wonder før mange av mine sambygdinger.

Musikaler har alltid fenget, og har brakt meg til både Broadway, West End og Folketeatret. Phantom of the Opera og Les Misérables er for meg så slitesterke at jeg aldri blir lei. Særlig i sistnevnte med opphavet i Victor Hugos roman fra 1862. Her skildres levde livs narrativer på en måte som introduserer leser og lytter for både frykt, skam, stolthet, sårbarhet, styrke, håp, sorg og glimtvis med glede. Jeg deler «Look down» der musikk og tekst sammen utgjør en knallsterk formidling som treffer mellomgulvet.

70-tallet I 1974 flyttet jeg med mamma til Oslo og Økern, og fikk tilgangen til Astrid Lindgren. Ikke bare gjennom bøkene som tidligere, men også i Svensk Barne-TV. Jeg deler Idas sommervise, som for meg er selve symbolet på mine barndoms somre; jeg

Metaforum - September 2020

trenger ikke engang lukke øynene for å kjenne myggstikkene klø, trangen til å pirke på skorpene på skrubbsår, eller lukten av rød saft i Tupperware, og nyslått høy. Jeg husker at jeg jugde om at Katthult i Lønneberget egentlig het Jerngruva gård.

80-tallet - 1 halvdel Ti i skuddet og Vidar Lønn Arnesen åpnet opp for listepop; Jeg husker at jeg stusset over at det het å klatre seg oppover listen til matematikkens laveste tall 1! Vi satt konsentrert og ni-spente rundt små båndopptakere; trykket på play og record. Samtidig! Disse opptakskassettene har jeg enda, og mellom Joan Jetts «I Love Rock?n Roll» (1981) og

Totos «Rosanna» (1982) høres mangt et hyyyyyssssj i opptakene. Jeg velger å dele nettopp «Rosanna» fordi det er en sang som alltid får meg til å smile. Om det handler om at jeg i unge år sang Me, too far away, istedenfor Meet you all the way, skal jeg ikke si for sikkert. Gode følelser og minner, uansett.

Vi hørte på ulovlige piratsendinger på radio! Som jeg elsket synthpop og minnes med glede; Duran Duran, Ultravox, Yazoo, Depeche Mode, Spandau Ballet, Thompson Twins, Alison Moyet, Kajagoogoo, og etter hvert Limahl, og ikke minst våre egne A-ha!

Det er likevel glamrockbandet Slade som jeg i dag kan tenke som en mulig bro til musikken med hardere kanter; tyngre slagverk, dunkende bass og gitarsoloer. Jeg deler «My Oh My» fra albumet «The Amazing Kamikaze Syndrome» (1983). På loftet på Rosenhof ungdomsskole på Carl Berner, satt jeg og de som fortsatt i dag er blant mine beste venninner i godt lagarbeid; En trykket play/stop og rewind på kasettspilleren alt ettersom. Resten lyttet med stive ører etter tekst som nøye ble skrevet ned i skolens brunstripede kladdebok «You?ve got troubles of your own/No need to face them all alone» Og troubles hadde vi jo plenty av i den alderen.

Vi leste det tyske musikkbladet BRAVO i filler! - og ble kjent med Nena, Falco, Alphaville og Modern Talking. Sandras «Maria Magdalena» signerer Oslo-sommeren i Spikersuppa 1985. Sammen med Break Machines «Street Dance» (1984) som dundret fra såkalte ghettoblastere i ytterkant av store papp-plater der de kule gutta - og jentene, hadde breakdance konkurranser. For en sommer!

80-tallet - 2 halvdel Jeg begynte på videregående, og vi flyttet lengre opp i Groruddalen. Her ble jeg kjent med helt nye ungdommer som hadde byttet ut rosa med svart. Jeg beholdt rosa, men ble trukket inn i musikalsk verden som besto av rock med metallisk preg; Norske Stage Dolls og Return, og ikke minst TNT

der det hverken var vokalistene Dag Ingebrigtsen eller etter hvert Tony Harnell som slo bena under meg. Derimot og etter mitt syn, en av verdens beste gitarister; Ronni Le Tekrø fra Toten. Jeg deler albumet «Knights of New Thunder» som stadig har pallplass hos meg.

Samtidig entret Europe både hitlister og Skedsmohallen med The Final Countdown, og jeg var helt fortapt, og stiv i nakken etter den konserten fordi jeg hadde «headbanga».

Aerosmith, White Snake, og ikke minst Iron Maiden. Maidens «Somewhere on Tour» så jeg første gang i Drammenshallen i 1986, og Ozzys «No Rest for the Wicked» samme sted i 1989. Skjellsettende opplevelser og artister som begge fortjener at jeg deler henholdsvis «Caught Somewhere in Time» og «Bark at the moon» Lp-ene er fulle av hakk. Kassettene er for lengst

Ut fra denne plattformen åpnet det seg en sort portal. Innenfor fant jeg blant flere; Black Sabbath, Ozzy Osbourne, ACDC, WASP, Kiss, Ratt,

Metaforum - September 2020

spilt i stykker. Spolebåndet var ikke lenger til å redde med blyant, men på Spotify fungerer de perfekt. Tåler du en trøkk? - På en dag med ønske om ekstra energi så spilles disse. Høyt! Energioverføring gis meg også av Guns N?Roses

«Appetite for Destructions» (1987) der både «Welcome to the jungle» og «Sweet Child O?Mine» fortsatt gir gåsehud. Det gjør også «Runaway» og «Shot Through the Heart» fra Jon Bon Jovis første album «Bon Jovi» (1984)

Def Leppard er synonymet til min russetid i 1988. Albumet «Hysteria» (1987) som rommer både realitetsorienterende «Love Bites» og oppfordrende «Pour Some Sugar on Me» minner meg om bratte bakker opp mot Tryvann, vårnetter

på Huk og Hvervenbukta. Jeg vil likevel dele Def Leppards for meg, vakreste og mest såre lengsel «Have You Ever Needed someone So bad» fra «Adrenalize» (1992).

90-tallet Høsten 1992 sto jeg på utenfor studentboligen på Kristianlyst i Stavanger med to store kofferter. I dem lå det CD-er! Jeg var mer eller mindre klar for barnevernutdanningen på Sosialhøgskolen, og ante ikke da at jeg hadde noen av mine desidert

beste år fremfor meg. Rogalandsmusikken tok meg straks. Adle hørte på MODS og «Tore Tang» Jeg deler albumet «Revansj» (1981). Lytt til: «Meg må du hilsa på» som starter med linjene: Du e mislykka du. Du har?kje håb her i livet.

Vokalisten Morten Abel som nok forlengst hadde lagt «kjellerbandet» MODS bak seg, var også hyppig gjest i stereoracken. Nå som frontmann i The September When med albumet «Mother I?ve been kissed» (1991). Abel har jeg fulgt siden og har vært på utallige konserter.

Ferdig med de første studiene reiste jeg i 1995 på Backpacking i Thailand. En reise som senere skulle bringe meg tilbake til ulike steder i Asia, og alltid til Thailand hvert eneste år siden. Flere vil nok forbinde Bob Marley og reggaemusikk med solnedganger på de mange strendene i Smilets land. Jeg også. Det er nok likevel ulik Chill-out som Cafe del Mar, Buddha Bar, og denne perlen fra Ambient Ibiza og Los Olividados (1997), «Cinematic Sundown» som jeg deler med deg her, som rører meg lengst, lengst der inne. Lytt. Pust.

Studielånet mitt fordelte seg nok fint i Vågens blinkende uteliv, og jeg minnes slagere som Dr. Albans «Sing Hallelujah», Coronas «Rhythm of the Night» og Haddaways «What is Love» Fryd, frihet, fantastisk!

På tampen av det 19.århundret slenger jeg på Aerosmith, og deler «I Don?t Wanna miss a Thing».

Metaforum - September 2020

En oppfordring, en leveregel, en sang å ta med seg til graven.

2000-tallet Kaizers Orchestra vil jeg påstå er en livsforlenger. Tittelsporet «Ompa te du dør» fra albumet med samme navn (2001), kan nok være en bidragsyter. Kaizers løftet taket på Rockefeller, og jeg opplevde denne musikken umiddelbart som noe helt annerledes, noe nytt. Kraftfullt, kreativt, skramlete og lekent. Jeg deler denne litt annerledesmusikken

med deg. Som en påminner om at annerledeshet har høy læringsverdi. Så mange fine, rare, finurlige og gode ungdommer jeg har møtt i mitt arbeid gjennom 30 år! Mine beste læremestre, som jeg også alltid snakker musikk med. Mange har delt sine musikkskatter med meg; både egenproduserte og favoritter.

Jeg fulgte Kaizers over land og strand, og helt til avskjedskonserten i Stavanger i 2013. I påvente av reunion, er vokalisten Janove Ottesen et nydelig supplement. For meg en tusenkunstner som tryller de sarteste toner, og som pakker ut ord på

en måte familieterapeuten i meg misunner. Jeg kunne delt absolutt alt, men lytt gjerne til «Hjerteknuser», «Bak en sky, heim», «En større dag», og særlig «Et hjerte som sloss».

Når du både jobber med ? og har egen ungdom i hus, så blir det unektelig MYE musikk. Min egenfødte har introdusert og tatt meg med på konserter med alt fra Justin Bieber, Ed Sheeran, James Bay og Harry Styles. Ungdommene jeg samarbeider med kobler seg opp med lyd så raskt de har satt seg inn i «bilkontoret» mitt. De byr på alt fra klassisk til rap, og fengende rytmer fra andre hjemland. Gjennom musikk forteller de deler av sine historier, og jeg noe av min. Musikken er en fin, tidløs relasjonsbygger og møteplass.

Har du ikke Spotify eller Tidal? ...da er det på t ide å pr øve :-)

...for lydfreaker

Metaforum - September 2020

Mitt livsmotto: «Mement Slik lyder mitt livsmotto. Det betyr «Husk, du skal dø ? Grip dagen». Bevisstheten om døden ? at hver dag kan være den siste ? er for meg en ekstra drivkraft for å være mer takknemlig, nærværende og til stede i eget liv. Tek st : Bjørn S. Hesla Car pe diem Carpe diem er et kjent latinsk uttrykk, hvor oppfordringen er å gripe dagen og glede seg over dagen i dag før den forsvinner, da det er den eneste dagen vi har i dag. M em en t o m or i Mement mori kommer også fra latin og kan oversettes med «husk, du skal dø» eller «husk din dødelighet». Hensikten med uttrykket er å minne oss på vår egen dødelighet. Uttrykket memento mori stammer fra det gamle Roma. Når hærføreren vendte hjem etter en stor seier, holdt han sitt inntog gjennom byen frem til Forum Romanum i en stridsvogn, mens han mottok folkets hyllest. Triumftoget bestod ellers av troppene hans, fornemme krigsfanger og krigsbytte. På vognen, bak triumfatoren, stod en slave som hadde to oppgaver: Å holde seierskransen av laurbær over hodet hans, og til stadighet fortelle han at selv om han var seierherre i dag, ventet en ny dag i morgen. Slaven gjorde dette ved å minne herren om at han var et dødelig menneske, ved å hviske memento mori i øret på ham. Alt vi t r en ger De to uttrykkene memento mori og carpe diem utfyller hverandre til et hele som hjelper oss til å snakke sant om livet som noe forgjengelig, hvor tiden er noe vi har nå. Døden er en ramme rundt livet som gir perspektiver og meningsfylde til livet. Bevisstheten om

Metaforum - September 2020

døden hjelper oss til å leve mindre overfladisk og mer tilstedeværende der vi er. Vi kan ikke ta morgendagen for gitt. Dette perspektivet kan være frigjørende og hjelpe oss til å slippe taket i menneskefrykten og det fånyttes strevet om å skulle være bra nok overfor oss selv og andre. Isteden bør vi bare være den vi er. La oss bestrebe oss på å ikke ligne på noe annet enn oss selv og ikke samle på mer enn vi trenger. For en vakker dag kan disse døde tingene ta større plass enn de levende. For alt vi trenger får vi med oss! Livet s u t f or dr in ger Livet er skjørt og uforutsigbart og vi mennesker er sårbare og ufullkomne. Dette er eksistensielle livsvilkår vi alle har som mennesker, og de minner oss på hvor flyktig livet er. Livet forsoner seg ikke med oss. La oss derfor forsone oss med livet. Forsoning med livet innebærer å slippe taket i det som binder oss, for på den måten bli satt i frihet. Ån dsk r ef t er Den svenske forfatteren Göran Tunström har skrevet en reiseskildring fra livets sluttfase med tittelen Ventetid. Her tar han opp betydningen av at vi gjennom våre liv kan røre ved andre, for at de skal berøres. «Hvor brant mine bål? Hva var mine spørsmål? Mine rom? Hvem var de menneskene jeg lyktes å berøre og som berørte meg før butikken stenger?» Mitt ønske er å kjenne at bålet brenner, mens

to mori ? Carpe diem» det fortsatt gjør det. Det gjelder å finne sin plass i verden og i seg selv. Derfor vil jeg leve livet mens jeg gjør det og etterstrebe å være tilstedeværende. Livet er ferskvare og lar seg ikke utsette. Livet er her - er nå. For å si det med Tunströms ord: «Å leve er det viktigste av alt! Iallfall så lenge man er i live».

beskriver livets dobbelthet så treffende: «En dag skal vi alle dø. Alle andre dager skal vi leve».

Døden har mange fasetter. For noen representerer den et stort svart hull som slukker alt lys og tapper en for alle krefter. For andre er døden noe bevisstgjørende som gir meningsfylde og forgyller øyeblikk, daglige gjøremål og vanlige samtaler. Døden kan på den måten være med på å tydeliggjøre livet eller overskygge livet. Liv i livet Erkjennelsen om at ingenting er gitt utover at vi skal dø en dag, kan hjelpe oss til å leve livet mer nærværende. Ved å skjerme seg mot døden kommer man lett i skade for å skjerme seg mot livet. For døden er et bakteppe og viser oss hva som egentlig er vesentlig og hva som ikke er det. Det er liv i livet og død i døden, men mest liv i livet når dødsbevisstheten er med i livet. Å leve er også å dø Vi ble kastet inn i denne verden, vi valgte det ikke, og vi vil bli kastet ut igjen. Ingen kan dø for meg og ingen kan leve for meg. Livet er vegen mot døden og evigheten. Døden er en del av livet og vi dør litt hele tiden. Utfordringene vil da være, hva vil jeg med livet og hva vil livet med meg? Et realistisk forhold til døden hjelper et menneske til å få et sant forhold til seg selv og livet. Det gir oss et liv hvor Gud får innta sin rette plass og kan hjelpe oss med prioriteringene og valgene i våre liv. Livet er tidsbegrenset for oss alle. Nedtellingen begynner allerede ved fødselen og fortsetter kontinuerlig. Krimforfatteren Henning Mankell Metaforum - September 2020

BØKER Det var lett å si ja til Metaforums redaktør Erna på spørsmålet om å skrive noen ord om noen bøker som har betydd mye for meg. Fra jeg lærte meg å lese har bøker vært en stor og viktig del av livet mitt og jeg har alltid et eller flere leseprosjekter på gang. Jeg må være ærlig med dere og med en gang medgi at skjønnlitterære bøker betyr mye mer for meg enn fagbøker selv om jeg har hatt store opplevelser med noen av dem også. Å velge ut hvilke bøker som har betydd mest har vært en umulig oppgave. Den ene dagen har jeg en liste i hodet, og en annen dag en helt annen. Plutselig kommer jeg på en bok jeg har lest som jeg tenker må være med. Utvalget som presenteres her kunne således vært ganske annerledes, men alle bøkene her har betydd, og betyr mye for meg.

Halvor de Flon studieleder, VID

Per Jen sen - An sik t t il an sik t Som tidligere student ved Diakonhjemmet, og nå ansatt som studieleder kommer jeg jeg ikke unna Per Jensen. Han har skrevet flere bøker og jeg kunne valgt «Familien pluss en» av Håkon Hårtveit og Per Jensen eller «» Mellom ordene». Når jeg velger «Ansikt til ansikt» så har det sin historie, og den er som følger. Når jeg var sykepleierstudent på midten av åttiårene på Diakonhjemmet var Per lærer i psykiatrisk sykepleie. Han snakket mye om Bateson, systmeteori, paradigmeskifter og Salvador Minuchin. Forelesningene hans ble samlet i en «blekke» kalt «relasjoner,» som vi fikk utdelt. Denne samling av forelesninger skulle siden bli til boka «Ansikt til ansikt.» Boka kom i en ny utgave i 2009. Da var jeg så heldig å få lov til å skrive et kapittel om familieterapeutisk arbeid i barnepsykiatrien. Dette var mitt første bidrag som kom på trykk i en bok, og det var selvfølgelig veldig stas. Boka inneholder det grunnleggende om system og kommunikasjonsteori og i 2009 utgaven er det også med hvordan teoriene kan anvendes i ulike kliniske kontekster. Boka er like aktuell i dag som da jeg leste de første skissen på midten av åttitallet. Gr egor y Bat eson - St eps t o an ecology of m in d Jeg skal ikke skryte på meg at jeg har lest denne fra perm til perm, men fra jeg ble gjort kjent med den i forbindelse med at jeg begynte på videreutdanning i familieterapi i 1992 har den fulgt meg. Som systemisk familieterapeut er det umulig å ikke ha et forhold til denne boken. Den inneholder kapitler som danner grunnlag for faget og skriver frem hvordan fokus på relasjon og kommunikasjon er et alternativt til et individ og årsak- virkningsfokus. Den er ikke lett å lese for meg, i hvert fall heller ikke den danske oversettelsen «Mentale systemers økologi.» Men jeg trøster meg med Tom Andersens ord da han undervise på videreutdanningen i 1992; «hvis man forstår ca 10 ? 20% hver gang man leser boken så er det bra nok. Neste gang forstår du litt mer, og neste gang enda litt mer? .. Jeg har fremdeles en del å gå på når det gjelder å forstå Bateson, men denne boka har aldri sluttet å fascinere meg.

Metaforum - September 2020

Jay Haley - Leavin g h om e Denne boka var den første klinisk orienterte boka jeg leste. Riktignok på svensk og da het den «Flytta hemifrån.» Jeg ble veldig fascinert og inspirert av denne. Den viste hvordan system- og kommunikasjonsteori kunne brukes i praksis og viste blant annet hvordan et problem ikke alltid var det «egentlige» problemet, men symptomet på en feil i systemet. En ungdom med problemer kunne være en symptombærer av det «egentlige» problemet som kunne være at foreldrene hadde store samlivsproblemer, eller at far eller mor hadde rusproblemer. Det var fascinerende å lese hvordan Haley jobbet med dette, og jeg må innrømme at jeg drømte om å gjøre det samme som han. Så langt kom jeg aldri og ble senere reddet av «reflekterende prosesser» og Tom Andersen som beskrev en annen måte å jobbe som nok lå mitt hjerte nærmere.

Geir Lu n dby - Hist or ier og t er api Geir Lundby må nevnes. Hans bok «historier og terapi» var min inngang til Narrativ familieterapi, eller Narrativ terapi som den senere skulle bli benevnt som. I denne boka gir han en grundig innføring om det teoretiske grunnlaget for Narrativ terapi og ble for meg en svært viktig bok. Jeg skal ikke si at jeg synes det var lett å forstå. Geir skrev denne boka med en grundighet som kjennetegner han og tok ingen snarveier. Det gjør boka nettopp grundig, men i hvert fall for meg krevende, men lærerik å lese.

Ru di Dallos, At t ach m en t Nar r at ive Th er apy I 2005 begynte jeg på masterstudiet i familieterapi ved daværende Diakonhjemmets høyskole. Jeg jobbet da i barneog ungdomspsykiatrien. Jeg bestemte meg tidlig for å skrive masteroppgave om familieterapeuters forhold til kunnskaps om barn, f.eks. utviklingspsykologiske teorier som tilknytningsteori. I min leting etter relevant litteratur kom jeg over denne perlen av en bok som knyttet sammen alt jeg var opptatt og fascinert av nemlig systemteori, narrativ teori om tilknytningsteori. Boka beskriver en slag modell eller tilnærming hvor alle disse tre perspektivene knyttes sammen. Jeg kan ikke beskrive hvilken følelse av lykke jeg følte når jeg leste denne boka og ikke minst at jeg kunne bruke den i i oppgaven min. Senere førte denne boka meg til Arlene Vetere som har skrevet om det samme tema sammen med Dallos, og som jeg senere var så heldig å bli kollega med.

Metaforum - September 2020

Når jeg nå beveger meg over i det skjønnlitterære landskapet blir det mye vanskeligere å velge. Her dukker det opp bøker og forfattere som jeg har lest i løpe av de siste 45 år og kjemper om en plass på listen. Når jeg velger disse 5 må jeg bare be om tilgivelse overfor de mange andre som kunne ha vært med og som helt sikkert hadde fortjent en plass. Ak sel San dem ose ? En f lyk t n in g k r ysser sit t spor «En flyktning? .» må bare med. Jeg leste denne boka når jeg var 18 år, og jeg har mange ganger tenkt, og sagt at den påvirket meg sterkt min interesse for mennesker, relasjoner og ikke minst familieliv. Dette er en slags barndomsroman, men ikke i tradisjonell forstand. Det beskriver et barn, senere ungdom og voksen ved hjelpe av mange historier og hendelser presentert i en form som ikke er kronologisk. I boka beskrives den berømte «Janteloven» som er nærmest en universell beskrivelser av hvordan små og store samfunn kan holde sine medborgere i sjakk med mer eller mindre uttalte regler om hvordan man skal te seg og hva som skjer med deg hvis du trår utenfor den opptråkkede stien. Tittelen indikerer at hovedpersonen flykter fra de trange rammene og boka skriver hvordan han kommer tilbake (krysser sine spor) til sine barne ? og ungdomsopplevelser og reflekterer over hvordan de har påvirket han. Historien forteller at Aksel Sandemose en gang ble sterkt oppfordret av Arnulf om å gå i psykoanalyse som på 30 ? tallet var en populær aktivitet blant forfattere og intellektuelle. Sandemose skal ha svart at han i stedet for å legge seg på behandlingsbenken i stedet utførte sin egen psykoanalyse ? blant annet i «En flyktning krysser til spor.» Boka er en av få jeg lest flere ganger og som jeg stadig kan lese deler av Kar l Ove Kn au sgår d, M in k am p 1 ? 6 Dette gigantverket er det ikke mulig for meg å unnlate å nevne. Jeg må si at alle bindene ikke er like spennende. Bindene 1,2 og 6 er mine favoritter. Kanskje spesielt bind hvor Knausgård dels skriver om en hele skaperprosessen av «Min kamp» i et metaperspektiv og setter det i en større kulturhistorisk kontekst.

Olau g Nilssen ? Tu n g t ids t ale Denne boka mener jeg at alle familieterapeuter, familieveiledere og alle andre som jobber med familier med barn med utfordringer og behov ut over det vanlige. Olaug Nilsen som selv er mor til en gutt med autisme, beskriver sine møter med forvaltningsmyndigheter, spesialisthelsetjeneste, skoler og avlastningsinstitusjoner på en måte som på mange måter bekrefter det mange foreldre sier at forholdet til hjelpeinstanser er en stor utfordring i seg selv i tillegg til de en står i til daglig som omsorgsperson. Hun beskriver rått og brutalt hvordan hverdagen med et utagerende barn uten språk kan være og hvordan dette kan påvirke henne som mor og relasjonene ellers i familien. Boka burde være pensum på alle familieterapistudier.

Metaforum - September 2020

Lar s Saabye Ch r ist en sen - Halvbr or en Denne boka er et must for alle familieterapeuter. Den beskriver en familie som ikke er en typisk kjernefamilie med mer eller mindre tydelige blodsbånd, men en familie bestående av tre generasjoner kvinner og deres sønner. Mulige fedre og elskere er i kulissene, men sjelden mer enn det ? her er det kvinnene som er grunnpilarene i livet til hovedpersonene og mennene når de kommer på banen er mest til bry og bekymring. Saabye Christensen har en utrolig evne til å formidle stemning og følelser både gjennom det han skriver på og mellom linjene, kanskje mest mellom når jeg tenker meg om. Boka gir rike beskrivelser av relasjoner mellom to brødre og deres omsorgspersoner som jeg aldri kommer til å glemme. Dette er en bok som det gjorde vondt å avslutte og legge ned etter siste leste side. Bibelen Dette er en bok det er vanskelig å komme utenom. Det er heller ikke et mål da Bibelen kan sies å ha og har hatt svært stor innflytelse på vår kultur og på vår forståelse av verden. I en periode fra jeg var 14 og ti år fremover leste jeg stort sett daglig i denne bok så den har helt sikkert påvirke meg i stor grad. Men hvordan? Som ungdom ble jeg lært at denne boka var direkte diktert av Gud. Vel ? det trodde jeg ikke så veldig lenge. Når det gikk opp for meg at denne hadde blitt redigert og oversatt mange ganger opp igjennom århundrene forstod jeg at den bestod av mange historier tolket av mange forskjellige mennesker over mange år. På denne bakgrunnen gikk jeg fra å tro at dette var en bok som var Guds direkte tale til meg til en bok som inneholder historisk materiale og historier om tro, håp og kjærlighet som jeg kan la meg inspirere av. I de senere år har jeg lest et essay av Karl Ove Knausgård som heter «Hjelpemann på Bibelen» hvor han beskriver sitt bidrag til en ny oversettelse som ble utgitt i 2011. Her beskriver han nettopp det jeg tidligere har tenkt, at små detaljer i språket kan bety enorme forskjeller i hvordan innholdet og budskapet blir oppfattet og med til dels store konsekvenser for de som leser. Fra historien vet vi at det ikke alltid har vært til frigjøring og til det beste for mennesker. Det er nok å tenke på hvordan Bibelen har blitt brukt til å knytte skam til seksualitet, begrense kvinners posisjon og muligheter, og hvordan homofiles kjærlighetsliv har blitt både sykdomsforklart og skambelagt. Med sine rike fortellinger om menneskelige fenomener som forfengelighet, sjalusi, begjær, lidelse, sykdom og glede kan det være mye å hente for en nysgjerrig leser.

M ilan Ku n der a ? Tilvær elsen s u u t h oldelige let t h et En skjellsettende bok om en kvinneforfører av rang ? tilsynelatende helt fortapt i å ikke forplikte seg til noe annet enn sine egne muligheter til å nyte det livet har å by på. Gjennom historien som utspiller seg på slutten av sekstitallet i tidligere Tsjekkoslovakia utfordres han stadig mer på hva som er viktig og hva som er verdifullt. Dette var en tid da troskap mot det politiske regimet betydde alt når det gjaldt karrieremuligheter. Han tar noen valg hvor han var tro mot sine verdier, men som det politiske regime ikke likte. Det gjorde at han tapte sine karrieremuligheter som suksessrik nevrokirurg og ender etter hvert som en i manges øyne ubetydelig landsens lege, men i egne øyne som en lykkelig mann. En bok som kan leses mange ganger.

Metaforum - September 2020

FILMTIPS Lidenskap og forelskelse er ikke forbeholdt de unge. Hjertet slutter ikke å banke heftig i møte med den rette, selv om alderen sier at man har nådd livets høst. Vi blir alle eldre, men vi nekter å bli gamle. I rollene som Nina og Madeleine møter vi to av Europas fremste skuespillere. Nina spilles av tyske Barbara Sukowa som er kjent fra filmer av Fassbinder, Schlöndorff og von Trotta (Hannah Arendt). Martine Chevallier, en av Frankrikes fineste scenekunstnere, briljerer i rollen som Madeleine. Det formelig gnistrer av samspillet dem imellom.

Metaforum - September 2020

...din annonse her? Visste du at det er gratis å annonsere her i Metaforum om dette inkluderer avtale om rabatt for NFFTs medlemmer? Sende oss tekst og kanskje et bilde, så skal vi lage en fin annonse. Send oss en forespørsel og du vil få rask tilbakemelding.

Lyst til å lage Podcast? NFFT har teknisk utstyr for å lage podcast du kan publisere her i Metaforum.

Ikke allerede medlem?

KLIKK HER

Metaforum - September 2020

Etter oppfordring fra redaksjonen i Metaforum ble gruppen som har jobbet med årskonferansen 2021 bedt om å skrive noen ord om veien til en ferdigstilt konferanse. Årskonferansegruppen består av Kim Haugan Andersen, Bente Barstad og Arne Olaussen Normann. Arne fikk i oppdrag å lede prosessen. Som i de fleste grupper, trengte de tre samarbeidspartnerne tid til å bli kjent Det å bli kjent gjennom den digitale sfære var nytt for alle, men muliggjorde flere skjermtreff i månedene som gikk. Det første og viktigste spørsmålet som måtte besvares var hvor konferansen skulle finne sted. De siste årene har årskonferansen til NFFT blitt avholdt i forskjellige deler av landet, men historisk sett har årskonferansen vært på samme sted; Vettre. Gruppen bestemte seg for at det kunne være spennende å vende tilbake til gamle røtter. Neste steg var å finne et relevant tema for konferansen. Etter flere diskusjoner kom gruppen frem til at temaet bør omfatte endringene og tilpasningene familieterapeuter og systemisk orienterte praktikere har måtte gjøre etter COVID-19 pandemien og fokuset på systemisk rasisme i kjølevannet av drapet på George Floyd. Ideen ble presentert på styremøte for NFFT og etter innspill fra NFFTs styreleder, Sari Lindemann, kom gruppen frem til at en passende tittel for konferansen kunne være «Den søkende terapeut - innovasjoner og et søken etter nye måter å jobbe relasjonelt». På den praktiske siden enset Kristin Breda Arne sin skrekk for større økonomiske oppgaver og tilbydde seg å organisere den formelle kontrakten med Thon hotel Vettre. Gruppen startet et søk etter frivillige som kunne hjelpe til på konferansen og etter kort

Metaforum - September 2020

tid kom vi i kontakt med Gustav Ledstam og Susanne Vetter. Begge bor i Oslo og ønsket å være til hjelp. Gruppen hadde nå vokst og blitt en flott samling av engasjerte personer. Under neste møte ble vi enige om strukturen for konferansen. Gustav beskriver sitt første møte slik; Klockan hade just slagit 19.30. Utomhustemperaturen hade obarmha?rtigt legat stabilt pa? 29° C sedan lunch. Det som en ga?ng ka?ndes exotiskt, men som nu tillho?rde vardagens ofo?rsonliga realitet: videokonferansmo?te, var iga?ng. Denna junikva?ll, da? just ett av de ma?nga videokonferansmo?tena a?gde rum som senare ledde fram till a?rskonferansen pa? Vettre 2021, bo?rjade kommiteen att diskutera mo?jligheten fo?r att tematisera de olika workshoparna. Det vill sa?ga att la?ta deltagarna va?lja ett o?vergripande tema som intresserar dem fo?r att sedan delta i de seminarier/workshops som tillho?r det valda temat. Ide?n a?r spa?nnande och la?ter sig fo?rfinas och utforskas na?r den vandrar fra?n headset till headset; fra?n balkong till kontor, och fra?n ko?ksmiljo? ackompanjerat av sma?barnsla?ggning till badidyll pa? Nøtterøy. Key note-speakers har till denna kva?llens mo?te blivit fastslagna, och valet har fallit pa? de fo?reningsna?ra oraklerna Anne O?fsti och Lennart Lora?s. Det ra?der en samsta?mmigt trygghet o?ver valet. Gruppen skal endelig møtes ansikt-til-ansikt i slutten av august ? noe vi gleder oss til. Det

På vei til Vettre 5 - 6. m ar s 2021 Tek st : Arne Olaussen Normann

blir noe spesielt over dette møtet, da vi først har blitt kjent via digitale plattformer. Målet for tiden fremover blir å finne en praktisk løsning på workshoppene og hvem som kan holde de. Forhåpentligvis kan vi skrive noe mer håndfast om dette i neste utgave av Metaforum.

Gruppa og resten av NFFT gleder seg til årskonferansen som avholdes 5-6 mars 2021. Vi sees på Vettre.

Metaforum - September 2020

Vil du anmelde èn av disse bøkene? Vi i redaksjonen har ikke mulighet til å anmelde alle bøkene vi får til gjennomsyn. Den som ønsker å gjøre det vil få den til odel og eie. Send mail til erna.tysko@metaforum.no så sender vi boka. ps. Vi må ha din anmel del se senest 10. november : ) Bach elor - og m ast er oppgaver i sosial- og h elsef ag - Råd og vin k . Sk r it t f or sk r it t . Sidsel Sver dr u p Denne boken viser deg hvordan du skriver en bachelor- eller masteroppgave, skritt for skritt. Den gir deg detaljert og strukturert veiledning i arbeidet med å gjennomføre dette. Boken er organisert slik at den følger disposisjonen til slike oppgaver. I hvert kapittel redegjøres det for ulike forhold du må ta hensyn til, både når det gjelder presentasjonsform og innhold. På denne måten er den lett å slå opp i, og vil fungere som en sjekkliste for om alle forhold som bør inkluderes i oppgaven faktisk er tatt med. Boken er særskilt rettet mot oppgaveskriving innenfor sosial- og helsefag, men vil også være nyttig i andre fagområder, samt for veiledere og forelesere.

Bar n as bar n ever n - Tr ygt , n yt t ig og sam ar beiden de f or bar n Ida Steinrem (red.) Gunnar Toresen (red.) Glorija Proff (red.) Alexander Proff (red.) Hva er et trygt og nyttig barnevern for barn? Hvordan er et barnevern som samarbeider med barn? Hva skal til for å kalle barnevernet kunnskapsbasert? Hva er god profesjonalitet, og hva er kvalitet i barnevernet? Forfatterne beskriver hva som skal til for at barn trygt skal kunne fortelle barnevernet hvordan de har det. De beskriver også hva som skal til for at prosessene i barnevernet skal oppleves gode for barn og hvilken kunnskap barnevernet må bygge på. Blant bidragsyterne er også forskere og ansatte på universitet og hos fylkesmannen. Boka er for studenter i barnevern og sosialt arbeid, barnevernsarbeidere, politikere og byråkrater. Og så er den for alle andre som vil forstå og bidra til et godt barnevern for barn. Proffene: Anika, Glorija, Fredrik, Hibaq, Ida, Benjamin og Alexander. Barnevernlederne: Aina Isaksen, Tromsø, Bente Birgitte Nestvold, Verdal, Yngve Brakstad Cappelen, Molde, Gunnar Toresen, Stavanger, Cecilie Fremo Bergkvam, Fet, Kari Dehli Halvorsen, Drammen og Ida Steinrem, Færder

Metaforum - September 2020

Ast r id Sk at vedt ? Bedr in gen s sosiologi Om pot en sialet i h ver dagslig sam h an dlin g Hverdagslig samhandling handler om noe som tas for gitt, og kan virke betydningsløst og trivielt. Det kan være hvordan vi veksler blikk, hvordan vi hilser på hverandre eller hvordan prat foregår. Forfatteren bruker eksempler fra eget forskningsarbeid innenfor rus- og psykisk helsefeltet, og retter oppmerksomheten mot uformell og alminnelig samhandling som en del av yrkesutøvelsen. For personer i utfordrende og sårbare livssituasjoner kan det å bli møtt som en alminnelig person være et viktig element i en terapeutisk prosess. En kan bevege seg fra å se seg selv som en avviker, til å få et selvbilde som en alminnelig og verdig person. Denne hverdagsresponsiviteten har ikke status som profesjonell, faglig virksomhet og er ofte undervurdert som verktøy for bedring, hevder forfatteren. Hun presenterer en sosiologi om små ting, og med bidrag fra Erving Goffman, Howard Becker, Randall Collins og Johan Asplund gir hun bedringsprosesser i hverdagslivet en teoretisk forankring. Forfatteren viser til at det er sider ved hverdagslivet som har eksistensielle dimensjoner. Slik sett handler boka også om noe allmennmenneskelig. Astrid Skatvedt er sosiolog. Hun arbeider som førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid ved Universitetet i Agder.

Kr ist in Gu dn or Fu r u h olm en & M et t e Su n d Sjøvold De m in st e bar n as st em m e Sped- og sm åbar n u t sat t f or vold og om sor gssvik t . 2. u t gave Forfatterne presenterer kunnskap om hva som fremmer og hemmer god utvikling, og tar for seg vurderinger knyttet til barns omsorgsbehov og foreldres omsorgskapasitet. Boken gir en stemme til de barna som er så små at de selv ikke kan fortelle hvordan de har det. Hvordan påvirkes sped- og småbarn av traumatiserende familieforhold og av å eksponeres for stress eller rus i fosterlivet? Forfatterne presenterer kunnskap om hva som fremmer og hemmer god utvikling, og tar for seg vurderinger knyttet til barns omsorgsbehov og foreldres omsorgskapasitet. De drøfter hva som må til for at risikoutsatte små barn kan vokse opp i egen familie, og tiltak som omsorgsovertakelse og tilrettelegging når den daglige omsorgen overtas av det offentlige. Denne nye utgaven er oppdatert på kunnskap og forskning - blant annet om epigenetikk, vold og overgrep, utviklingstraumer og betydningen av foreldrenes omsorgshistorie. Tilrettelagt omsorg blir grundigere forklart, og boken er oppdatert på metoder. «De minste barnas stemme» er skrevet for studenter som utdanner seg til å jobbe med de minste barna, og for fagpersoner som jobber med risikoutsatte sped- og småbarn innenfor sosial-, helse- og rettsvesenet. Den vil også kunne være nyttig for foster- og adoptivforeldre.

Metaforum - September 2020

Eviden s og et ik k Hva er pr oblem et m ed eviden sbaser t pr ak sis i psyk ologi? Hva er psykoterapi? Forfatteren av denne boken hevder at psykoterapi er en normativ praksis. Spørsmål om «godt» og «vondt» samt «rett» og «galt» henger uløselig sammen med psykoterapiens mål, som dermed ikke kan forstås uten å integrere etisk tenkning. Hovedhensikten med boken er å bidra til en bedre forståelse av hva psykoterapi er, som vil være avgjørende for behandlere, pasienter og pårørende. Prinsipperklæringen for evidensbasert praksis i psykologi utgangspunktet for analysen. Prinsipperklæringen er det viktigste

danner

reguleringsprinsippet for bruk av psykologisk kunnskap. For å vise hvilke konsekvenser prinsipperklæringen har i praksis, tar forfatteren for seg spørsmål knyttet til dens: vit enskapst eoret iske og ideologiske grunnlag, hist oriske bakt eppe, forst åelse av psykot erapi, ut ilsikt ede følger, event uelle verdifulle elem ent er. Forfatteren har en kritisk tilnærming til psykologisk vitenskap, _men et grunnleggende premiss for teksten er at kritiske analyser av vitenskapelige funn bør informere psykologisk praksis. Boken er relevant for psykologer og andre yrkesgrupper i helsefeltet og for alle som er opptatt av vitenskapens og etikkens relevans i en både klinisk og samfunnsmessig kontekst. Henrik Berg (f. 1983) er førsteamanuensis i vitenskapsteori og er opptatt av spørsmål knyttet til kunnskap, etikk og praksis. Forfatteren har bakgrunn fra klinisk psykologi og filosofi og er tilknyttet Senter for vitenskapsteori ved Universitetet i Bergen.

Han s Her lof Gr ellan d: Om f ølelsen e Hva er følelser? Hva betyr det når vi blir glade, triste, sinte eller har angst? Denne boken gir en moderne innføring i følelsene med utgangspunkt i at en følelse alltid har en mening, og at nøkkelen til å forstå følelsen er denne meningsdimensjonen. Følelsene handler om vår identitet, vårt forhold til oss selv og til verden, og de uttrykker hvilke verdier vi har. En følelse sier alltid sannheten om den som har følelsen, og den gir en innsikt som vi ikke kan få på annen måte. Om følelsene vil være en hjelp til å forstå egne og andres følelser, og gir et godt grunnlag for alle som i sine fag og sin profesjonelle praksis må forholde seg til følelser. Hans Herlof Grelland er master i filosofi og professor em. i kvantekjemi ved Universitetet i Agder. Han har i mange år undervist i temaer på grenseområdet mellom filosofi og psykologi. Han har flere internasjonale publikasjoner innen feltene fenomenologisk filosofi, vitenskapsteori og teoretisk fysikk og har skrevet flere bøker, blant annet Tausheten og øyeblikket. Grelland har også mange års praktisk erfaring fra kommunikasjonsgrupper, sjelesorggrupper og personlig veiledning.

Metaforum - September 2020

M iljøt er api i bar n ever n sin st it u sjon er Ju r idisk e, t eor et isk e og pr ak t isk e per spek t iver I miljøterapeutisk arbeid i barnevernsinstitusjoner er det en nær sammenheng mellom utøvelse av faglige prinsipper og ivaretakelse av barn og unges rettigheter. Det gir profesjonsutøvere et handlingsrom til å gi barn og unge trygg, god og tilpasset beskyttelse og omsorg. Miljøterapi i barnevernsinstitusjoner. Juridiske, teoretiske og praktiske perspektiver ser nærmere på de tidvis finmaskede forbindelsene mellom de barnevernsfaglige og de juridiske elementene som miljøterapien virker i. Disse forbindelsene belyses gjennom ulike kapitler som blant annet drøfter barns rettigheter i barnevernsinstitusjon, omsorg og integritet som fenomen, miljøterapi som rammeverk for omsorg og behandling, gruppen som arena for utvikling og vekst samt forebygging av tvang. Boken inneholder også kapitler som beskriver god og bærende miljøterapeutisk praksis. Bokens redaktører og forfattere har over mange år vist faglig og juridisk engasjement for arbeid med barn og unge. Mange av dem har lang erfaring innenfor det miljøterapeutiske fagfeltet. Boken er skrevet for studenter og yrkesutøvere som arbeider med barn. Den er også nyttig for foreldre eller andre som har omsorg for barn. Hån dbok i m iljøt er api Til bar n og vok sn e m ed k ogn it iv f u n k sjon sh em m in g Faget og behandlingsformen miljøterapi har en 100 år lang historie, men kan i mange sammenhenger være vanskelig å fange essensen i. I denne boken, som handler om miljøterapi til personer med en kognitiv funksjonshemming, samles både oppdatert grunnlagskunnskap, overordnede perspektiver og konkrete metoder. Også områder hvor miljøterapeuter arbeider, men som er lite studert, er presentert i boken. Det gjelder for eksempel miljøterapeuter i spesialavdelinger i grunnskolen og miljøterapi i barnevernsinstitusjoner. Bokens 30 kapitler fordeles over følgende deler: Kunnskapsgrunnlaget - Atferd som utfordrer ? forståelse og tilnærming - Barn og unge - Brukererfaringer og samarbeidspartnere - Psykisk helse - Kartlegging og dokumentasjon - God samhandling Boken er skrevet av landets fremste fagpersoner fra utdanningsinstitusjonene og kliniske miljøer, samt en rekke brukerrepresentanter. Den vil være til nytte både i utdanning og i praktisk miljøterapeutisk arbeid. «Denne håndboken i miljøterapi er et svært kjærkomment hjelpemiddel for alle som jobber tett på brukergruppen, og som gjennom samhandling, relasjonsbygging og målrettede strategier ønsker å bidra til gode liv og motvirke uhelse. Gjennom en blanding av overordnede blikk og konkrete råd og tips bidrar boken til at tjenesteyterne kan gjøre kloke og velbegrunnede valg som gjør en positiv forskjell for den enkelte. ? Jeg håper og tror at håndboken vil bidra både til ydmykhet og selvtillit hos miljøterapeuter og alle som er involvert i råd og veiledning til dem som driver med miljøterapi.» - Jarle Eknes i forordet Metaforum - September 2020

M iljøt er api i bar n ever n sin st it u sjon er Ju r idisk e, t eor et isk e og pr ak t isk e per spek t iver I miljøterapeutisk arbeid i barnevernsinstitusjoner er det en nær sammenheng mellom utøvelse av faglige prinsipper og ivaretakelse av barn og unges rettigheter. Det gir profesjonsutøvere et handlingsrom til å gi barn og unge trygg, god og tilpasset beskyttelse og omsorg. Miljøterapi i barnevernsinstitusjoner. Juridiske, teoretiske og praktiske perspektiver ser nærmere på de tidvis finmaskede forbindelsene mellom de barnevernsfaglige og de juridiske elementene som miljøterapien virker i. Disse forbindelsene belyses gjennom ulike kapitler som blant annet drøfter barns rettigheter i barnevernsinstitusjon, omsorg og integritet som fenomen, miljøterapi som rammeverk for omsorg og behandling, gruppen som arena for utvikling og vekst samt forebygging av tvang. Boken inneholder også kapitler som beskriver god og bærende miljøterapeutisk praksis. Bokens redaktører og forfattere har over mange år vist faglig og juridisk engasjement for arbeid med barn og unge. Mange av dem har lang erfaring innenfor det miljøterapeutiske fagfeltet. Per spek t iver på livsm est r in g i sk olen Au du n M ysk ja og Cam illa Fik se (r ed.) I denne boken presenteres ny kunnskap om folkehelse og livsmestring i skolen. Antologien består av ni kapitler der forfatterne belyser tematikken fra ulike fagtradisjoner. Boken kombinerer perspektiver fra både pedagogikk og medisin, og den ser på læring og helse som en helhet. Kapitlene omhandler blant annet: Prestasjonspresset: Et individuelt eller kollektivt ansvar?, Gode lærer-elev-relasjoner: En tilnærming til temaet livsmestring i skolen, Relasjonell kapasitetsbygging for samskaping, Hvorfor og hvordan bruke mindfulness som en tilnærming til livsmestring, Mestringsmedisin: Hvordan lære å regulere stress og oppmerksomhet, Friluftsliv, naturnærvær og livsmestring og Hvordan lytter vi til elevstemmen? Livsmestring har gjennom fagfornyelsen fått mye oppmerksomhet. Denne boken bidrar med perspektiver på livsmestring som favner om hele mennesket, og målet er å skape mening, livsglede og livskraft til gode og verdige liv. Perspektiver på livsmestring i skolen er aktuell for studenter og lærere innenfor pedagogiske og spesialpedagogiske studieretninger, samt etter- og videreutdanningskurs for lærere. Boken vil også være relevant for yrkesgrupper som jobber med barn og ungdom, f.eks. innen skole, barnehage, PPT og barnevern.

Metaforum - September 2020

Spisef or st yr r elser For st åelse og beh an dlin g En h ån dbok Spiseforstyrrelser er komplekse lidelser som ofte får alvorlige fysiske og psykiske konsekvenser for den som er syk. For noen er slik sykdom en livstruende tilstand, for andre en plagsom følgesvenn som preger mange sider ved livet. Andre igjen, og særlig de yngste med en kort historie med spiseforstyrrelse, kan legge sykdommen bak seg etter kortvarige intervensjoner. Denne boken bidrar til en forståelse av hvordan spiseforstyrrelser oppleves for barn, unge og voksne, hvordan de fremtrer og hvordan man som hjelper kan bidra. Den består av 36 kapitler fordelt på følgende 11 deler: Brukererfaringer, Diagnoser og utredning, Risikofaktorer, Forebygging, Grunnleggende elementer i behandling av spiseforstyrrelser, Behandling i primærhelsetjenesten, Behandling i psykiatrisk spesialisthelsetjeneste, Andre behandlingsformer, Innleggelse i somatisk sykehus og somatisk behandling i psykisk helsevern, Samsykelighet ved spiseforstyrrelser og Avsluttende refleksjonerForståelse og behandling av spiseforstyrrelser krever tverrfaglig samarbeid. Denne boken har sprunget ut fra fagmiljøet ved Regional seksjon spiseforstyrrelser (RASP) ved Oslo universitetssykehus. Bokens redaktører, Øyvind Rø, Trine Wiig Hage og Vigdis Wie Torsteinsson, har ulik fagbakgrunn, men alle lang erfaring fra forskning og klinisk praksis. Ut vik lin gsh em m in g og sek su elle over gr ep Ku n n sk ap, r et t ssik k er h et og besk yt t else Personer med utviklingshemming er mer utsatt for seksuelle overgrep enn andre, men har i praksis et svakere vern. Utviklingshemmede er en heterogen kategori mennesker, men et fellestrekk er at det er personer som kan ha problemer med å forstå, uttrykke seg og bli forstått. Dette kan gjøre det vanskelig for dem å fortelle om overgrep. Boken bidrar til å utvikle et kunnskapsgrunnlag om situasjonen for utviklingshemmede når det gjelder risiko for og beskyttelse mot overgrep. Forfatterne av de ulike kapitlene diskuterer konkrete eksempler med utgangspunkt i erfaringer fra egen arbeidshverdag. Samlet belyser kapitlene i boken ulike sider ved forebyggende virksomhet, straffeforfølgning ved lovbrudd, rettssikkerhetshensyn og generell kunnskapsutvikling på feltet. Boken har også to kapitler som omhandler situasjoner der personer med utviklingshemming selv er mistenkt, tiltalt eller dømt for overgrep. Alle kapitlene er skrevet av høyt kvalifiserte profesjonsutøvere og forskere med omfattende erfaring og kompetanse innenfor sine fagfelt. Terje Olsen (red.) - Britt Karin Bakkefjell (red.) - Nina Christine Dahl (red.) - Anne Liv Engbråten (red.) - Heidi Lubinski Hansen (red.) - Hilde Margrete Kristiansen (red.)

Metaforum - September 2020

En k or t in t r odu k sjon t il ek sist en siell psyk ologi Per -Ein ar Bin der Er det noen anliggender i livet som er felles for alle mennesker? I så fall, hvordan påvirker de oss? Eksistensiell psykologi undersøker betydningen det har å være oppmerksom (eller uoppmerksom) på livets eksistensielle grunnanliggender. Hva gjør det med hvordan vi føler, tenker og handler? Denne boken gir en oversikt og innføring i eksistensiell psykologi gjennom å undersøke betydningen av: Død - og den innsikten døden gir om livet. Frihet - og ufrihet. Og ansvar, skyld og mulighet som følger med. Medværen - et liv sammen, som også alltid er et liv alene. Mening - vi skaper kontinuerlig mening til hvem vi er, hva som skjer og vår verden. Kroppslig og økologisk væren - vi har en kropp som sanser, føler og vil - og som er sårbar. Kroppen er en uløselig del av et fellesskap med naturen - som også er sårbar. Boken viser hvordan eksistensiell psykologi har røtter i litteratur, kunst og filosofi, og tar for seg hvordan fagfeltet arter seg i dag, med bidragsytere både fra psykoterapi og psykologisk grunnforskning. Per-Einar Binder er professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen. Han er psykoterapeut og forsker på vekst og endringsprosesser, og har skrevet bøker om identitet og eksistensielle temaer. Serien En kort introduksjon ... tar for seg psykologiens grunnleggende emner og disipliner

Metaforum - September 2020

V ET F R A AR K I

Metaforum - September 2020

Snipp, snapp... Så har vi kommet til siste side for denne gang. Vi håper du har likt det du har sett og lest. Neste nummer kommer....

27. november

Alle i Metaforumredaksjonen vil gjerne ønske alle våre lesere en riktig fin høst! I m ellom t iden k an du f ølge oss på Facebook ..... Metaforum

NFFT

...eller du k an lese vår e an dr e u t givelser -digit al

Ikke allerede medlem? KLIKK HER

Metaforum - September 2020

Metaforum - september 2020

Articles inside

Å jobbe med dei det ikkje handlar om

ET ENDELIG OPPGJOR MED PROBLEMSKAPENDE NARRATIVER

Lederutvikling i et systemisk perspektiv

Christines tankerekker

Åpenhet, ærlighet og avtaler i polyamorøs diskurs