Metaforum - Desember 2021 by NFFT Metaforum

NORSK FOREN IN G FOR FA M ILIETERA PI

Å RGA N G 3 9

Desem ber 2 0 2 1 ISSN 2 5 3 5 -7 4 6 8

INNHOLD

Leder

NFFTs Årskonferanse

Område rundt terapi

Studentstemmen

Diskursenes kamp

En reflekterende reise i familieterapifeltet på RBUP

Medlemsmøte NFFT

David Epston

Narrativ terapi i virusets tid

#kveldsmatpodden

Barnløs- Hva er det vi mangler?

Christine tankerekker

Dikt

Vil du anmelde èn av disse bøkene?

Fra arkivet

Metaforum - desember 2021

Redaktørens røst Nå er den her. Den kalde fine tida. Tiden for innekos. Kanskje kan du slenge deg ned på sofaen med pleddet over deg og kose deg med Metaforum. Vi tror vi har mye å by på også denne gangen. Jeg synes det er spesielt stas å slippe studentene til. Vi tar dere med til RBUP og deres familieterapiutdanning, vi har studentstemmen og ikke minst en fordypningsoppgave som jeg tror vil være noe annerledes enn de de fleste dere leser. Det er også flere langlesninger dere kan begi dere ut på. Hva med tekst av selveste David Epston for eksempel? Årskonferansen nærmer seg og endelig kan vi samles på Vettre igjen. Meld dere på om dere ikke allerede har gjort det. Gleder oss til å se dere der. Og du, send oss en melding på Facebook da om

du har tips til noe vi bør skrive om. Eller kanskje har du lyst til å skrive? Med ønske om gode dager i vintermørket fra oss i Metaforumredaksjonen.

Er n a Hen r iet t e

Metaforum - desember 2021

Metaforumredaksjonen Er n a Hen r iet t e D. Tysk ø (redaktør)

Nytt materiale sendes til: erna.tysko@metaforum.no

416 83 175

erna.tysko@metaforum.no Ørland

Siv Sæver aas

Formater: Annonser:

.pdf

Artikler:

.doc / .docx / .odt/ .rtf

Bilder/logo:

.gif/.png/.jpg/.tif/.psd

(redaksjonsmedlem)

951 85 350 siv.severaas@metaforum.no Bergen

Ar n st ein Søvik (redaksjonsmedlem)

970 90 219 arnstein_sov@hotmail.com Volda

Svein År dal (layout & produksjonsansvarlig)

Annonsepriser: -

1/1 side: 5000,1/2 side: 2500,1/4 side: 1250,1/8 side: 675,-

988 11 444 svein.ardal@metaforum.no Oslo

Gratis annonsering om dette inkluderer avtale om rabatt for NFFTs medlemmer.

Kontakt: erna.tysko@metaforum.no

Hjemmeside: www.nfft.no

Deadline neste nummer:

01.03.2022

Neste nummer kommer: 14.03.2022

Metaforum - desember 2021

Norsk Forening for Familieterapi Sar i Lin dem an

Vibek e Lor en t zen

(Leder >2022)

(styremedlem >2023)

975 28 863 sari.lindeman@nfft.no

vibeke.lorentzen@nfft.no

Bergen

Horten

Sigu r d Rist e An der sen

Ben t e Bar st ad

(styremedlem >2022)

988 94 498

(styremedlem >2022)

900 82 701

918 49 236

sigurd.andersen@vid.no

bente.barstad@modum-bad.no

Oslo

Vikersund

Ar n e Olau ssen Nor m an n

Kim Hau gan An der sen

(styreedlem >2023)

(varamedlem >2022)

454 87 117

957 39 210

arnehoennormann@hotmail.com

kimhaugand@outlook.com

Færder

Oslo

M ir jam Øst evold

In gr id Heggelu n d

(varamedlem >2022)

482 15 172

905 77 001

mirjam.ostevold@helse-bergen.no

Ingrid.k.heggelund@outlook.com

Bergen

Modum

Daglig leder, økonomi- og medlemsansvarlig

Medlemskap & priser Personlig:

890,-

Kr ist in S. Br eda T

469 36 842 kristin.breda@nfft.no Halden

www.nfft.no

Medlemskap inkluderer: -

Metaforum Fokus på Familien Rabatter på foreningens og andre sine arrangementer

Bli medlem her

Metaforum - desember 2021

Vettre, Vettre ? Siste lørdagen i oktober deltok en engasjert samling av medlemmer i NFFTs første digitale medlemsmøte. Tema for medlemsmøtet var sertifisering/autorisasjonsordning for familieterapeuter og systemiske praktikere. Korte, informative innlegg fra Kristin Breda, Hans Christian Michaelsen, Jan Stokkebekk, Norsk forening for klinisk sexologi og FO ga et utgangspunkt for diskusjoner i smågrupper. Jeg ble imponert av autorisasjonsordningen den nordiske sexologiforeningen har etablert. sertifiseringsordninger. Det er også viktig for oss å lytte til erfaringer og forventninger til den europeiske familieterapiforening (EFTA), slik at den ordningen vi eventuelt får til også er i tråd med internasjonale forventninger. Styret i NFFT var på medlemsmøte spesielt opptatt av å høre hva medlemmene ønsket at NFFT skal gjøre. Etter et vellykket medlemsmøte sitter vi igjen med et klart inntrykk av at deltagerne ønsker at NFFT arbeider aktivt for å få på plass en sertifiseringsordning. Dette blir nok en viktig sak for generalforsamlingen i mars.

Sar i Lin dem an Leder i NFFT Sexologer, på lik linje med familieterapeuter, har ikke en beskyttet tittel, og kan ha forskjellige grunnutdanninger og videreutdanninger eller mastergrader, og i forskjellige omfang. Et slik mangfold stiller krav til godt gjennomtenkte

Metaforum - desember 2021

Jeg har hatt en føljetong om de digitale mulighetene og alternativene i hvert «Ord fra leder». Vi i styret er også godt fornøyd med den digitale innsatsen vi har gjort med mange spennende webinarer, videobibliotek, digital generalforsamling i 2021, samt medlemsmøte. Likevel er det en stor glede å nå kunne invitere til fysisk Årskonferanse 4. og 5. mars 2022 på Thon Hotel Vettre. Styret ønsker at foreningens årskonferanse skal være et samlingspunkt, og derfor håper vi at mange kommer til Vettre i mars. Tema for konferansen er «Den søkende terapeut» -

? nå kommer vi! Innovasjon og inspirasjon i systemisk og relasjonelt arbeid. Hovedforeleserne er førsteamanuensis og forfatter Anne Kyong Sook Øfsti og professor Lennart Lorås. Begge er kjente stemmer i familieterapifeltet i Norge; kloke, kunnskapsrike og nyskapende. Anne Øfsti skal i sitt innlegg stille det gåtefulle spørsmålet "Hvor er det vi ikke vet i det vi vet?". Lennart Lorås har også et spørsmål som overskrift for hans innlegg: "Hvor er vi - hvor skal vi?". I tillegg byr programmet på tradisjonsrike workshops og systemisk kafe kvelden før. Dialoggrupper er det nye tilskuddet i konferanseprogrammet. Her har vi tatt til etterretning evalueringer fra tidligere konferanser, hvor deltagerne ønsket bedre tid til å snakke med hverandre. Målet med dialoggrupper er at konferansedeltakerne får mulighet til å bygge nettverk, utveksle ideer og utvikle samarbeid. Vi skal også samles til årets Generalforsamling som avholdes i forbindelse med konferansen. Deltagelse på Generalforsamlingen forutsetter medlemskap i NFFT, mens konferansen er åpen for alle interesserte. Alle medlemmene kan sende inn saker som er relevante for NFFTs formål på generalforsamlingen. Sakene skal sendes til styret minst tre måneder før generalforsamlingen.

på facebook-sidene til NFFT og lokallagene i Vestland og Rogaland. Skulle du synes at det skjer for lite lokalt der du bor, så trengs det ofte bare at noen tar initiativ til å samles. NFFTs styre har en støtteordning for medlemmer som ønsker å starte et lokallag. Vi kan bidra både økonomisk og med å dele erfaringer fra andre som har vært med å starte opp systemisk kafe og lokal aktivitet. Støttepakken inneholder også muligheter til annonsering om arrangementer på hjemmesiden til NFFT og i Metaforum, mulighet for å få referater eller sammendrag av arrangementer i Metaforum, samt mulighet for at en person fra lokallaget får gratis inngang til NFFTs årskonferanse. Jeg benytter også anledningen til å minne om Videobiblioteket, og at vi fortsatt er opptatt av å samle inn og systematisere allerede eksisterende filmmateriale av familieterapeutisk interesse. Så hvis noen har eller kjenner til videoskatter som burde vært tilgjengelig for flere, ta gjerne kontakt med styret. Det komplette videobiblioteket skal være tilgjengelig for NFFTs medlemmer via medlemssidene, men det kan også legges ut kortere versjoner på NFFTs facebookside og nettside.

Styret skal også i året 2022 fortsette med flere digitale webinarer. Det er lurt å følge med på NFFTs nettside, Metaforum og Facebook for informasjon om alt det spennende faglige som skal foregå. Nå kan du også følge NFFT på Instagram. Skulle du selv bli inspirert til å holde enten en workshop på årskonferansen eller et digitalt webinar, ta gjerne kontakt med NFFTs styre. Det planlegges også aktiviteter lokalt flere steder, så det er lurt å følge med

Metaforum - desember 2021

NFFTs År sk on f er an se f r edag 4. og lør dag 5. m ar s 2022 Th on Hot el Vet t r e i Ask er

«Den søk en de t er apeu t » In n ovasjon og in spir asjon i syst em isk og r elasjon elt ar beid

An n e Lyon g Sook Øf st i

Len n ar t Lor ås

Foto: Inger Synnøve B. Barth

Hovedf or eleser e er f ør st eam an u en sis og f or f at t er An n e Kyon g Sook Øf st i og pr of essor Len n ar t Lor ås.

Torsdag 3.mars arrangeres Systemisk kafé på Vettre Påmelding er nå åpnet. Fr ist f or påm eldin g er 1.desem ber 2021 Frist for innsending av workshop er 1.desember 2021 For mer informasjon om konferansen, påmelding og priser, se NFFTs nettside

Metaforum - desember 2021

HVA E R D U O PPT A T T A V?

M et af or u m vil gjer n e vise f r em t em aer som st u den t en e er oppt at t av. Har DU lyst til å skrive sammendrag av din master eller fordypningsoppgave i familieterapi og systemisk praksis? Send ditt bidrag til oss!

Metaforum - desember 2021

Om råde Spr åk et og or da vi br u k ar , styr ar m åten vi ser og for står ver den på. Fr å for k l ar in g til for ståin g, fr å for tid til fr am tid. Dette gjel d oss al l e. Lik evel tek eg ofte spr åk et for gitt n år eg vel m in e or d, både i tan k e og tal e. Det er u tfor dr an de å sk il dr e ver da m ed or d. Kon tr astar , detal jar og sam an h en gar for svin n er. Tekst st :: Arnstein Arnstein Søvik, Tek Søvik klinisk barnevnernspedagog og familieterapeut Dette er kanskje eit paradoks for ein terapeut som trur han er opptatt av lingvistikk og narrative idear. Då eg hadde min første arbeidsdag i psykisk helsevern for born og unge, gjekk eg lystig og audmjuk inn døra til mitt tildelte kontor. Den gongen var eg ikkje opptatt av kva verd eg skulle forsøke skape, eller kva scenario som kom til å utspele seg, der inne. Døra inn til kontoret, den er det første du ser. Har du studert ei «terapidør» nokon gong? Den er til forveksling lik ei heilt ordinær dør, men det er her fiksjonen byrjar. Den er tross alt det viktigaste på eit behandlarkontor. Ein portal for inn- og utgang. Skilje mellom her og der ? refleksjon og verkelegheit. Kampen om andreplassen er ikkje avgjort. Her kjempar datamaskina, bokhylla og pasientstolen ein ideologisk kamp til blods. Denne

døra, oftast

immun

Metaforum - desember 2021

mot

både

flammar og skrik, bær på ei lygn. Livslygna ville doktor Relling sagt. Nokre trur døra er til for å bevare teieplikta og verne om pasienten. I realiteten vert den både lukka og halde stengt av terapeuten, eller portvakta som eg av og til let meg influere av. I den romerske mytologien var det guden Janus som hadde oppgåva med å vakte porter og dører. Med sine to andlet kunne han i følgje skriftene sjå begge vegar, både til fortid og inn i framtid. Janus var guden over byrjingar, overgangar, tid og avslutningar. Om denne guden også hadde terapeutiske evner seier skriftene ingen ting om. Men Janus burde minne oss på døra si metaforiske betyding, fortid og framtid, byrjing og avslutning. Kva hadde skjedd om vi fjerna den fysiske døra frå alle desse romma våre? Hadde vi, terapeutane, vore komfortable med at kven som helst kunne sjå oss, der vi sit i stolen vår og driv med helande prosessar gjennom språk, samtale og samvær. Hadde notida, det

rundt erapi

Metaforum - desember 2021

som skjer i rommet fått ei anna betyding? Erfaringar frå praksis viser at vi vegrar oss, til dømes er det er alt for få som nytter seg av videorettleiing. Pasientane våre seier som regel ja, det er terapeuten som seier nei. Men det er vel kanskje berre rett og rimeleg. Tross alt er det pasienten som skal ha hjelp, endring og utvikling ? ikkje eg, ikkje terapeuten. Når eg først har kome inn på kontoret mitt kan eg like gjerne kome med ei erkjenning. Eg har aldri vore komfortabel med å ha eit kontor. Rommet er greitt nok, til og med døra. Det er sjølve ordet «kontor» som øydelegger. Ordet kontor viser til ein fysisk stad og slektar på det latinske ordet «computare» som tyder å telje saman.

Vil eg at teljekunsten skal vera ein assosiasjon til mitt virke? I stillheit har eg difor omdøypt dette rommet til laboratoriet mitt. Ein stad der eg kan utføre eksperiment og foreta forsøk. For det er tross alt eksperiment eg driv med når eg lukkar verden ute og opnar opp for ei indre verd av refleksjonar, kjensler, meining og historier. Kven som eigentlig er forsøkskanina av dei to som sit der inne, er eg imidlertid ikkje heilt sikker på.

Metaforum - desember 2021

Når vi forsøker å gjere noko annleis, ein forskjell eller skape noko heilt nytt. Då gjer vi det med ei vissheit om at vi ikkje kan forutsjå resultatet. I dette ligg betydinga at ein driv med eksperiment, ikkje teljing og rekning. Dersom vi derimot er heilt sikker på kva resultat handlingane våre vil få, og vi kan gjenta dei gong på gong ? då er det noko anna. Dette kallar eg for produksjon. Det er ein viktig forskjell.

Det vert ofte sagt at definisjonen på galskap er å gjenta same åtferda og forvente eit nytt resultat. Innan naturvitenskapen er kanskje denne hypotesa rett. Men innan vårt domene, samfunnsfaga som psykologi, filosofi og sosiologi, operer vi sjeldan med absolutte lover eller matematiske reglar. I staden har vi meining, oppleving, språk og kjensler. Desse grunnstoffa kan vere ustabile og farlege å stole blindt på. Til dømes kan ein intervensjon, der ein tek utgangspunkt i å be nokon om å gjere meir av det same, repetere og forsterke ei uynskt åtferd, få heilt ulike følgjer og konsekvensar. Forsøk på å forsterke åtferda som ikkje gir

ynskja konsekvens kan på eine sida forståast som ein oppretthaldande faktor. Men den same intervensjonen kan i motsett tilfelle fungere som ein paradoksal intervensjon og oppnå eit heilt nytt resultat. Bokhylla med sitt innhald har nok ein viss innverknad på korleis vi forklarar slike fenomen. Den gir oss også terminologien vi treng når vi skal forsvare oss i debattar med dei som ser verda med andre linser enn oss sjølve. Eg saknar av og til den tida då eg ikkje hadde så mange etasjar i bokhylla. Eg slapp å forsvinne inn i dei store spørsmåla knytt til endring og vanskar. Før var eg langt meir konkret. Til dømes var eg opptatt med å stille meg sjølv det enkle, men utopiske spørsmålet, kva skal eg eigentleg seie til ein person som er nedstemt eller deprimert? Og når ikkje språket seier nok i seg sjølv, kva skal eg kommunisere til vedkommande. Ikkje minst korleis?

Vi snakkar ofte om affektivintoning, som eit psykologisk fenomen, i slike kontekstar. I tillegg skal vi også ta høgde for speilnevronar, som eit slags biologisk fenomen.

Det første har vi visst ein slags kontroll over, det siste har visst ein kontroll over oss. Vi terapeutar skal ikkje berre forstå desse omgrepa ? vi skal manipulere dei også, i det godes teneste. Midt i dette kaoset vil eg ta deg med inn på den andre sida av døra mi. Om ikkje anna for å tilfredsstille det "kikarbehov" nokon av oss har; å kike inn dit vi ikkje burde. Denne forteljinga burde byrje med ei avslutning og ei unnskyldning. Når du har lese den skjønar du nok kvifor eg unngjekk svulmande adjektiv og harde superlativ. Kanskje burde eg aldri re-fortalt denne forteljinga. Er eg spekulativ som opnar den? Uansett, det som følgjer var på eit tidspunkt nokon sitt tilbod frå spesialist helsetenesta. Ein mann sit i stolen overfor meg. Han burde ikkje sitte der, i vert fall ikkje slik han gjer. Han sit å fortel om sine vanskar, sitt liv og sine erfaringar. På innkallinga står namnet til sonen. Dette er barne- og ungdomspsykiatrien og det er sonen som er den tilviste pasient. Slikt skal eigentleg ikkje skje bak denne døra. Janus må ha vore uoppmerksam eit augeblikk då mannen snik seg inn. Eg kan riktig nok snakke med denne mannen om korleis det er å vere far, til nøds kan eg snakke med han om korleis det er å være ektemann. Metaforum - desember 2021

Men dersom faren skal fortelje, som ein vaksen mann, om korleis det er å berre vere han. Då er det ikkje min stol han skal sitje i. Likevel, her sit han. Når ein terapeut byrjar å spørje veit ein ikkje kvar ein endar. «Deprimert» seier han etter kvart. «Eg trur eg er deprimert». «Kona mi seier òg det. Ho seier at eg treng hjelp. Dersom eg ikkje får rett hjelp no, så kjem ho til å forlate meg». Det som leda meg hit var bevisstheita om at det var noko eg ikkje forstod. Først forsøker mannen å overrumple meg med det vi begge trudde var ein depresjon. Eg kjende at eg likte denne deprimerte faren. Det var noko autentisk, sårbart og søkande ved han. Eg gir han eit tilbod han ikkje kan seie nei til. «Du får tre timar her med meg». Sjølvsagt svarar han ja, han er desperat, deprimert og redd for å bli forlaten. Saman utfordra vi forståinga av denne påståtte depresjonen. «Det er 5 år sidan sist» seier faren, noko

Metaforum - desember 2021

nølande. «Fem år sidan vi sist hadde sex». Som den klisjèen det er.

Denne mannen har aldri før snakka om eigen seksualitet. Det er for vanskelig og har alltid vore det. Mannen har gått til behandling i fleire periodar, også no har han eit pågåande tilbod frå vaksenpsykiatrien. Det er først her, først no at mannen innrømmer for seg sjølv at han ikkje klarar å vere herre over eigen penis. Penis har same diagnose som språket ? den sviktar når det trengst som aller mest. Ingen kjenner denne røyndomen, sjølv ikkje kona. Ho lever i sin eigen illusjon om at ho ikkje lenger er tiltrekkande nok til å skape den kjemiske reaksjonen som må til. Ein kan sjølvsagt verte deprimert av mindre. Ei avvist, skuffa og agitert kone har ingen av verkestoffa som vil stimulere ei potens(iell) løysing. Etter ei nødvendig etisk kartlegging kjem vi fram til følgande situasjon. Depresjonen er eigentleg ein forkledd impotens. Impotensen kjem truleg frå usikkerheit og frykt, og blir forsterka av mangelen på ord. Som

konsekvens vert par-forholdet sett på ein distinkt prøvelse, eller "manglande kommunikasjon" som ein kan kome i fare for å namngi det. Mannen forsikra meg. Kona vil, om han berre hadde fått det til. Tiltak og løysingar vert drøfta. Medikamentell behandling vert omsnakka, det er eg som kjem med dette alternativet. Men vegen til dei små blå opplevast som for lang, for tung og synes å vere eit nederlag i seg sjølv. Så då sit eg her, terapeuten, og kjenner meg forplikta til å gjere noko. Gjerne noko lurt. Noko som ingen har tenkt på før. Målt etter størrelsen på bokhylla mi burde det vere enkelt. Det er på tide å kome med ein intervensjon. Terapeut: Stolar du på meg? Mann: Ja? T: Trur du eg vil deg og din familie vel? M: Ja, det trur eg.. T: Flott. Då har eg ei oppgåve til deg. I dag er det fredag. Eg veit at du skal vere heime frå jobb nokre dagar. Eg skal ikkje bestemme når dette skal skje eller kvar i huset det skal skje. Det kan vere på vaskerommet, i garasjen, på stua, i gangen eller inne på soverommet. Men i løpet av dei neste dagane, skal du snike deg

inn på kona di. Du skal stryke hendene dine over kroppen hennar og fortelje kor tiltrekt du er av ho. Du skal bruke det du kan om kvinnekroppen og dine eigne hender til å beføle kona di. Du skal kjærteikne ho slik ho ynskjer at du skal, samtidig som du kviskrar ho i øyret at no skal ho ha det godt og nyte det du gjer med ho. Du skal ikkje ha samleie med ho, og du må seie til henne at akkurat no ynskjer du berre at ho skal ha det godt. ? T: Trur du at kona di ville sett pris på dette ? M: Ja.. det trur eg ho hadde likt? T: Ok. Då tenker eg, basert på det du har fortalt meg om deg, henne og forholdet mellom dykk, at dette må verte neste skritt. Sjeldan, kanskje aldri, har eg kjend på ein større ambivalens og usikkerheit.

Ba eg verkelg denne sårbare og impotente mannen reise heim og beføle kona si? Ja, det var nettopp det eg gjorde. Det var faktisk det einaste eksperimentet som ikkje var prøvd.

Metaforum - desember 2021

Det går nokre veker til neste timen. Tanken slår meg nokre gongar. Gjekk eg for langt? Har ein terapeut lov til å seie noko slikt? Dersom ikkje ein terapeut skulle tørre å vere så pinlig direkte, kven skulle då våge? Mannen kjem tilbake. Eg veit ikkje lenger. Her sit vi, to menn - saman, men med ulikt mandat. Som ein kunstnar som skal avdekke sitt hittils største og mest pretensiøse maleri, vegrar eg meg no til avdukinga. Kva tenker denne mannen om sin terapeut, som tek seg slik til rette i liva til folk som berre vil ha hjelp. Men skamma er ikkje større enn nysgjerrigheita. Har eg lukkast? Er det perverst at eg vil ha svaret på denne gåta, kike inn bak soveromsdøra deira? Om eg skal spørje, så må eg spørje for mannen sin del og ikkje for mitt eige behov. Det er ikkje meg dette handlar om. I skjeringspunktet mellom spenning, skam og nysgjerrigheit, finn eg eit språk eg kan nytte. Terapeut: Husker du kva vi snakka om sist? Mann: Ja, det husker eg veldig godt. T: Du gjer det. Ok. Kva tenker du om at eg var så direkte med deg? Gikk eg på noko område for langt?

Metaforum - desember 2021

M: Nei. Nei det tenker eg ikkje at du gjorde. Det var kanskje nødvendig. T: Greitt. Er dette noko vi bør bruke tid på også i denne timen? M: Ja, det tenker eg. Det var signalet eg trengte. Eg spør om han hugser oppgåva han fekk. Eg forklarer at eg ikkje er heilt einig med meg sjølv om den var for direkte eller ikkje. «Har du nokre tankar om det?» «Ja. Ja, eg hugser kva du sa», seier mannen. Han smiler forsiktig og ler. Endeleg. Eg veit ikkje om det er speilnevron eller kva som gjer det ? men det kjendes trygt. Mannen fortel. Han hadde bestemt seg for å gjennomføre oppgåva, han ville det. Det gikk ikkje den første dagen. Paret hadde ikkje vore intime med kvarandre på lenge og det ulma i potensielle konflikter rundt alle daglegdagse gjeremål. Det gikk ikkje andre dagen heller. Det kjendes kanskje litt betre for dei, men resultatet uteblei. Kva med tredje dagen da? Tja, noko skjedde. Eg spør ikkje etter detaljer. Eg vil ikkje vere ein kikkar meir enn nødvendig. Men det kjem ei forteljing om intimitet og nærheit. Janus held seg for øyrene. Kva signal

eller kommunikasjon som har skjedd mellom desse to veit eg ikkje i detalj, men rollene blir reverserte. Det er kona som intervenerer på mannen. Mannen fortel,

den tredje morgonen, var det kona som tok initiativet. Sakte men sikkert, og som Elias Blix seier; «no livnar det i lundar». Eg stoppar deg der. Det er ikkje dette som er formålet med denne forteljinga. Formålet er kvifor. Kvifor vart denne historia slik den vart? Kva utløyste kva, snarare enn kven utløyste kven. Eg let refleksjonane stå opne. Opne, som kontrast til den døra som lukkar deg og alle andre ute frå laboratoriet mitt. Dei færraste ser kva vi terapeutar eigentlig driv med der inne - i denne verda vi har skapt.

Ideane og teoriane frå bokhylla vert sentrifugert og elta rundt i ein dialog før nokre anekdotar vert hamra inn, via eit tastatur, og foreviga i ein journal. Kanskje er det eg driv med heilt identisk med

det alle andre gjer ? kanskje er det heilt motsett. Når det gjeld opplevde vanskar kan dei få eit tvetydig uttrykk. Vi håpar sjølvsagt alltid at pasienten vår er heilt ærleg med oss om kva dei sjølv meiner heng saman med kva. Men, som denne erfaringa viste meg, ærlegheita har ikkje alltid eit språk å fortelje med. Derfor treng eg referansar som kan utvide mitt språk til å tenke vidare og lengre, i tid og i rom. Janus minner meg på det. Han som held vakt ved porten inn til mitt laboratorium. Han forsøker å gi meg eit språk for fortid og framtid, byrjing og avslutning. Ikkje ordrett, men som metafor for kvar eg kan kike etter moglegheitene. Vi tenker ofte automatisk i tidslinjer, ein start og ein stopp. Ei handling og ein konsekvens, stimuli eller respons. Når vi skal forstå noko nytt i eit laboratorium kan vi ikkje legge slike premiss. Korleis og kvifor kan gi ulike svar på same spørsmål. I vårt virke er det kanskje også ei lygn at vi treng å forstå alt. Kanskje treng vi berre skape ein kontekst av endring og eit alternativt resultat. Sjølvsagt er orda og omgrepa vi bruker viktige. Dei styrer kva vi ser, kva vi overser og korleis vi opptrer. Vera eksisterte lenge før du og eg

Metaforum - desember 2021

fekk eit språk til å definere den etter. Det må vel også bety at det eksisterer langt meir av verda enn det vi kan beskrive. Alt vi tek for gitt, og alt vi ikkje forstår. Eit anna ytterpunkt er at eg må vere sikker på at orda eg bruker faktisk beskriv det som skjer. Kan eg til dømes seie at eg driv med terapi eller behandling, dersom ingen vert betre eller det oppnår ei ynskja endring? Eg trur dette er ein av dei skremmande tankane som både hjelper og jagar meg vidare.

Han kjem med sine faderlige refleksjonar om kva det betydde for sonen å få oppleve, for første gong på lenge, at far og mor knisar og ler til kvarandre ? utan at sonen skjønar kvifor.

Når desse tre timane var ved vegs ende spør eg denne faren om han trur desse samtalane har hatt noko innverknad på sonen. «Ja», seier han, «sjølvsagt». Han fortel om korleis det emosjonelle klimaet heime har endra seg.

* Deler av teksten er tidligere publisert i Tidsskrift for Norsk psykologforening, vol 57, nr. 8, 2020, s. 588-590.

Metaforum an bef aler

Metaforum - desember 2021

Vil du starte et lokallag? NFFT st yr et k an h jelpe deg! -

Lokallag får økonomisk støtte, kr 2000 for oppstart lokal aktivitet/systemisk kafe. Det forutsettes handlingsplan for årets aktiviteter og kortfattet rapport og regnskap i slutten av året. Zoom-møte hvor vi inviterer lokallagsledere til å dele erfaringer om hvordan å starte opp systemisk kafe og lokal aktivitet. Roll-up som dere får lånt av oss som kan brukes på arrangementer. Intervjumal for systemisk kafé. Dere velger selv hvem som er interessante å invitere for et intervju/samtale på en systemisk kafe, men vi bistår gjerne med forslag til folk i feltet om ønskelig. Annonsering på hjemmesiden til NFFT om arrangementer og i Metaforum. Mulighet for å få referater eller sammendrag av arrangementer i Metaforum. Mulighet for en person fra lokallaget å få gratis inngang til NFFTS årskonferanse.

Det er 3 mulige modeller for organisering av lokallag i NFFT for lokalt arbeid som støttes og er regi av NFFTs medlemmer.

Les m er om m odellen e h er

Metaforum - desember 2021

Å være 54 år og fersk student er ikke bare en utfordring, det er også ganske «tøft» på mange måter. Det er «tøft» fordi mange på min alder allerede drømmer om, og ser frem mot pensjonisttilværelsen. Et liv i «sus og dus», deilige, late dager under en palme på Spanias solkyst, med «paraplydrinker» og «salsakurs» eller turer til eksotiske reisemål verden rundt. Der skal de virkeliggjøre drømmene om selvrealisering og velvære. Andre ser frem til å bruke tiden på fjellturer, gastronomiske matopplevelser og årgangsvin.

Selv har jeg ikke kommet dit enda, jeg har det så altfor travelt med å lære, kjenne på, og nyte alt det nye som jeg nå erfarer. Tiden går så fort og det skjer så mye. Det føles nesten som å sitte i en «berg og dalbane», hvor det er skummelt og går forferdelig fort, samtidig som det er utrolig spennende, «kiler i magen», og er også ganske «tøft». Som mangeårig vernepleier med bakgrunn i miljøterapeutisk arbeid og uten klinisk erfaring er læringskurven forholdsvis heftig bratt. Når man er «fersk i faget» fordrer det mye med tanke på alt man skal beherske etter endt utdanning i systemisk par og familieterapi. Bare å åpne studieplanen første studieår husker jeg var til å bli «svett av» for en som ikke var fortrolig med det akademiske språket ei heller hadde begrepene og det akademiske språket intakt. Det er mye jeg har blitt opptatt av gjennom studiene på VID. Jeg har blitt sugd inn i den systemiske og sosialkonstruksjonistiske boblen. Det er et meget inspirerende, lærerikt, og givende sted å være. Ikke er det bare den sosialkonstruksjonistiske tanken og

Metaforum - desember 2021

det systemiske perspektivet som skal befeste seg. Det er vitenskapsteorien, alle de teoretiske tilnærmingene, metodene, det akademiske språket og praksiserfaring som skal øves og utvikles. Vesentlig viktig er også erkjennelsen, bevissthet og kunnskap om betydningen av eget personlige levde liv. Hvordan det påvirker oss i møte med «den andre». Betydningen av våre kontekstuelle og relasjonelle erfaringer, hvilke diskurser vi har med oss og bevissthet i forhold til vår egen resonans. Hva den gjør med oss og betydningen denne kunnskapen kan bidra til i den terapeutiske prosessen. Bare jeg skriver om det kjenner jeg på følelsene og engasjementet som bobler i kroppen. Gjennom våren og sommeren har det blitt skapt et engasjement i forhold til temaet sertifisering/autorisasjon av familieterapeuter. Jeg kjenner på nysgjerrighet, undring og kanskje litt provokasjon. Engasjementet våknet til liv mens jeg skrev på min siste eksamen på andre studieår. Bakgrunnen var at jeg av en psykologspesialist ble spurt: «Men, skal du drive med individualterapi da? Mener du at du har kompetanse til det som

Hilde Sk ilh agen Fam iliet er api og syst em isk pr ak sis Oslo

familieterapeut?». Med en litt «gammeldags» holdning som innebærer en kanskje nogen stor respekt for autoriteter ble jeg ganske flat og ordene forsvant, hvis sant skal sies, mistet jeg litt «munn og mæle». Jeg ble tatt på sengen og svarte forsiktig at jo, jeg tenkte kanskje det. Samtidig kjente jeg på usikkerhet i forhold til at jeg var student og en psykologspesialist på en nokså bestemt måte stilte meg dette direkte spørsmålet samtidig som han svarte for meg. Hele denne ettermiddagen og kvelden gikk jeg og grublet. Først ble jeg skuffet og skamfull over å bli tatt på sengen slik at jeg ikke klarte å svare for meg, og for så å lure på om det var noe med dette studiet jeg virkelig ikke helt hadde skjønt? Når jeg fikk tenkt meg om og den verste skuffelsen og skammen hadde avtatt, ble jeg både engasjert og aktivert. Dagen etter spurte jeg psykologspesialisten om vi kunne ta opp tråden fra forleden dag. Det var greit, og da sa jeg at om han hadde spurt meg det samme spørsmålet en gang til ville jeg svart: «Ja, jeg skal også drive med individualterapi». «Å skal du det?», svarte han. «Ja, svarte jeg».

Jeg ytret mine tanker rundt at jeg hverken skal drive med diagnostisering, medisinering eller utredning. Det er ikke innenfor mitt kompetanseområde, men som systemisk parog familieterapeut innehar jeg kompetanse til å arbeide med ulike typer terapeutisk relasjonskommunikasjons- og dialogarbeid med både barn, unge, eldre samt enkeltpersoner, par, foreldre, familier og grupper. Jeg ytret min nysgjerrighet rundt ordet «terapi» var det dette begrepet han stilte spørsmål i forhold til? Jeg forklarte at i mine lærebøker bruker forfatterne ordet «terapi». Flere av teoretikerne, «guruene» og forfatterne vi forholder oss til, har sin bakgrunn i psykoanalysen og er utdannet blant annet psykologer og leger. Flere av disse har uttalt at den systemiske familieterapien har åpnet opp for nye måter å tenke og å arbeide på. Slik har Metaforum - desember 2021

de opplevd ny og økt innsikt. Psykologspesialisten var enig, samtidig som han kommenterte at dette var en interessant samtale. Han anerkjente meg og skjønte at jeg kunne føle det slik jeg gjorde dagen før, og beklaget dette. Han fortalte at han tidligere hadde sittet i fagforeningen for psykologer hvor det hadde vært fokus på hvordan sykepleiere med «litt» videreutdanning fikk arbeidsoppgaver på linje med psykologene og at klientene trodde de var i samtale med en psykolog og ikke en psykiatrisk sykepleier. Jeg hørte hans poeng, og ytret at da var det kanskje profesjonsdebatten vi var inne på. Denne har vart i mange år, mellom blant annet hjelpepleiere, sykepleiere, vernepleiere, assistenter samt sykepleiere og psykologer. Jeg tenkte en tanke høyt: «...det finnes vel flere veier til Rom, og hva som er hjelpsomt og til nytte for klienten er vel individuelt og opp til hver enkelt klient å si noe om?». Jeg velger å dele denne, for meg interessante og lærerike opplevelsen fordi jeg tenker den setter søkelyset på viktigheten av å formidle, bevisstgjøre og synligjøre kunnskap om familieterapeuters kompetanse og faglige fundament i møte med en tverrfaglig profesjon hvor det fortsatt kan oppleves å være liten kunnskap og innsikt i hva familieterapien favner.

Metaforum - desember 2021

I en samtale med en medstudent ble viktigheten av å arbeide med sertifisering for familieterapeuter aktualisert. Min medstudent uttrykte hvordan vi familieterapeuter i noen kretser blir satt i samme bås som «healere» i den «alternative båsen». Denne sammenligningen kan kanskje oppfattes noe «flåsete» eller som en «morsomhet» men for meg ble det en tankevekker når jeg etter fire år med intensivt og hardt arbeid er ferdig med min masterstudie kan oppleve og erfare at noen med tredagers kurs kan likestille seg ved å titulere seg som familieterapeut. Som bevis på at jeg har grundig og inngående kunnskap i familieterapi kan jeg velge å henge min karakterutskrift på veggen i min etter hvert nyopprettede praksis, som et bevis på min kompetanse, men hvem gjør vel det? Min oppfordring til studiestedene som utdanner høyt kvalifiserte og kunnskapsrike praktikere er derfor å verdsette familieterapeuter med et lite diplom etter endt studie. På denne måten bidrar man til, som kanskje Tom Andersen ville sagt det: «å gjøre en akkurat passe forskjell» mellom det profesjonelle faglige og det alternative. I påvente av at sertifiseringen forhåpentligvis etter hvert trer i kraft og blir en realitet.

Lyst til å lage Podcast? NFFT har teknisk utstyr for å lage podcast du kan publisere her i Metaforum.

Ikke allerede medlem?

KLIKK HER

...din annonse her? Visste du at det er gratis å annonsere her i Metaforum om dette inkluderer avtale om rabatt for NFFTs medlemmer? Sende oss tekst og kanskje et bilde, så skal vi lage en fin annonse.

Metaforum - desember 2021

D is k u r s e n e s

«Håll ut, vi klarar det

Vi började på noll, två tomma själar

Vi har kommit ganska långt ändå

Fyllde i varann och byggde upp et liv

Vi klarar det

Som många andra gör, visst går man vilse

Hela vägen, det ska sluta så

Och hittar tilbaka Men du, vi klarar det Vi har kommit ganska långt ändå Håll ut, vi klarar det Hela vägen, det ska sluta så

Tek st : Camilla Enge, nyutdannet familieveileder i barne-og familiehjelpen- Bergen kommune

Smektende, bydende ord om kjærlighet som må holdes ut, innleder denne oppgaven om parforhold og hvordan vi navigerer i kjærlighetens navn. «Håll ut» ble sluppet i 2015, men ble først oppdaget av undertegnede nå nylig. Svenske kjærlighetsballader har aldri vært «my cup of tea», men det var noe som skjedde da

Metaforum - desember 2021

jeg måtte pause en TV serie for å høre sangen fullt ut. Det var kanskje noe med budskapet om at man må holde ut, at kjærligheten krever mer, mer enn det som tilsynelatende presenteres om Kjærlighet med stor K. Helt siden jeg var liten jente har jeg vært oppslukt av diverse prinsesser, reveenka, Baby fra Dirty

k amp

FORDYPNINGSOPPGAVE

Ta det igen, spol` det tilbaka

Hela vägen, det skal sluta så

Av allt det där och du såg nå` hos mig

Håll ut, vi klarar det

Det finns alltid där, fyrverkeriet

Hela vägen, det ska sluta så»

Bortom regnbågen Håll ut, vi klarar det

Håll u t , Bo Kasper s Or k est er

Vi har kommit ganska langt ändå Jag älskar dig

dancing og andre kvinnefigurer som ble reddet av den store kjærligheten på lerretet og i eventyrene. Da ikoniske Patrick Swayze sa at «nobody puts Baby in a corner? var jeg solgt i flere tiår. Jeg var tenåring da denne og andre filmer fikk prege min umodne hjerne, og jeg kan fremdeles kjenne hvordan følelsene brer

seg på samme intense, eksplosive måte når musikk fra Dirty dancing spilles. Det sitter innerst i kjernen, hardbarka og innprentet. Jeg ville også bli reddet, en prinsesse med stor P var født.

Metaforum - desember 2021

PROBLEMSTILLING Prinsessen med de sterke kjærlighetsbildene ble ikke reddet før hun var 36 år gammel, og da av en Klossmajor. Klossmajor til tross, det var fyrverkeri og kjærlighet ved første blikk, en «power ballade» av dimensjoner. 7 år senere satt Prinsessen, etterhvert kjent som Dronningen, sammen med Klossmajoren slitne i sofaen og betraktet hverandre og to tette Prinsesser som herjet rundt på slottet. De lurte på hvorfor de ikke hørte eller så noe til rakettene lengre. Etter at Dronningen hadde deltatt på en forelesning av Anne Øfsti, ble det utløst en tankerekke om diskursenes påvirkning som det var nødvendig å utforske og studere mer inngående. Dronningen tenkte på sitt eget parforhold og lurte helt enkelt på:

«hvordan kan bevissthet rundt egne og partnerens diskurser øke opplevd kvalitet og tilfredshet i parforholdet?» Var Dronningen og Klossmajoren så lite bevisste egne forestillinger og idealer at det skapte kluss i forholdet? Diskurser var et nytt begrep, men forestillingene ikke helt ukjente, de hadde snakket om det i det 5. året, da de besøkte Den gode Feen for parterapi. 26

Metaforum - desember 2021

Dronningen grublet på at folk gikk rundt i verden og var svaksynte eller i noen tilfeller nærmest blinde til sannheter, uskrevne regler, noe som alle «vet» men som ikke står nedfelt i noe regelverk. Nedfelt eller ikke, var det slik at folk likevel fulgte disse settene med moralske regler og rutiner for å oppnå lykke og velvære, uten nødvendige tilpasninger i frykt for å ikke oppnå det ideelle? Dronningen tenkte så det knaket mens hun kjente at melkesyren seig på. Dette var langt unna følelsen Dirty dancing soundtracket ga, men hun husket på en annen power ballade fra tenårene: «Love hurts». Kanskje kjærlighet gjorde vondt i hjernen? Det ser vi nærmere på i drøftingsdelen, hvor Dronningen og Klossmajoren introduseres for diskursiv terapi. DISPOSISJON Før vi hopper inn i historien om Dronningen og Klossmajoren som skal vise hvordan diskurser kan prege parforholdet, så starter vi med å hente inn relevant informasjon som kan belyse diskurser og sette dem i parkontekst. Jeg fått mest hjelp av Anne Øfsti, Michel Foucault og oppslagsverket Håndbok i Parterapi. For oppgaven sin del, blir fokuset i teoridelen, på å få frem det diskursive på en systemisk og anvendelig måte, for å kunne støtte opp under problemstillingen. Filosofen

Foucault får altså ikke mye plass, da jeg er på jakt etter det systemiske, og kommer ikke til å bruke tid på opphav og utvikling av begrepet. Fokus vil være rettet mot hvordan vi forholder oss til, og handler eller lammes av diskursenes makt og påvirkning, og hvordan man som par kan få hjelp til å se seg om etter flere eller nye sannheter. COMMON SENSE Vi mennesker har behov for å kunne definere oss selv ut ifra noe større, noe som viser at vi passer inn, gjør riktig, og kan bli anerkjent og gjenkjent i de miljøene vi vil forbindes med. Dette skaper trygghet og tilhørighet, og gir en opplevelse av at man er innafor. Når noe kan gi oss sistnevnte opplevelser, så kan også det motsatte oppstå. Hva skjer når det usagte og implisitte skaper misnøye, uro og skam, skal vi da godta at slik er det, eller kan det være greit å være nysgjerrige på alternative, ukjente sannheter som kan føre til ny balanse? Min samboer, Klossmajoren, spurte meg en dag hva en diskurs egentlig er. Jeg svarte ham at: «en diskurs er en slags forventning, overordnede og uskrevne regler som vi forholder oss til uten å egentlig tenke så mye over hvorfor vi gjør det».

Han responderte med: «A-ha, så det er litt sånn common sense da med andre ord?». Etter å ha presentert min egen definisjon og grublet litt på svaret hans, løp jeg rett på hovedbiblioteket og lånte boka Foucaults begreper. Der fant jeg ingen enkle, klare definisjoner, snarere en avhandling om hvordan en diskurs oppstår, opprettholdes, hvilken næring den trenger, at den består av ulike komponenter og prosedyrer. Det nærmeste jeg kom noe som lyder som en definisjon jeg kunne presentert min samboer med er: «Begrepet «diskurs» tar sitt utgangspunkt i den begivenhet eller det faktum at noe har blitt sagt eller skrevet» (Eliassen, 2016, s. 53). Videre måtte jeg hente hjelp fra Wikipedia sin fremlegging av hvordan Foucault som samfunnsfilosof og idèhistoriker utviklet begrepet: «Her henviser diskurs til en institusjonelt fundert måte å tenke på. Diskursbegrepet framhever at det er en sammenheng mellom kreftene i samfunnet slik de materialiserer seg i institusjoner, i språket og i individets erkjennelse. Diskurs i en slik betydning er tett forbundet med Metaforum - desember 2021

forskjellige teorier om makt, og hvor det å kunne definere diskursen ofte sidestilles med det å definere virkeligheten selv» (Wikipedia).

Foucault mener altså at dersom man er den heldige som kan definere diskursen, så kan man også definere virkeligheten selv. Det vil jeg påstå at i den store sammenheng er både interessant og litt skremmende. Dras dette ned til et mindre perspektiv, til å se på hvordan dette utspiller seg innad i et parforhold, vil det både som terapeut og par, være minst like interessant å kunne oppdage og utforske de ulike partene sitt ståsted, narrativer og posisjoner. Hvilke diskurser hersker når paret krangler, føler seg krenket og ikke finner ut av det sammen, og ikke mist motsatt? Anne Øfsti sier enkelt forklart at:

«Diskurser om tilhørighet og normalitet er med på å skape problemer for og mellom 28

Metaforum - desember 2021

mennesker, fordi de blir virkelighetsbeskrivelser vi lever etter og forholder oss til, ofte som taus normativ kunnskap.» (Ness, 2017, s.19). Diskurser kan med andre ord være konstruksjoner vi har lært å ta for gitt, slik at virkelighetsbildene vi velger oss, kan stenge ute alternative muligheter og tanker. Denne måten å forklare diskurs på, ikke så langt unna mitt eget forsøk til Klossmajoren, kan sees i sammenheng med problemstillingen til oppgaven. DISKURS SOM METABEGREP Som en språklig vending i terapien, mener Anne Øfsti, at det er nødvendig å kunne anvende kunnskap i form av begreper som for eksempel diskurs. Et diskursivt perspektiv tilbudt av en terapeut, kan hjelpe paret å se hvordan det å være et par blir konstruert av kulturelle, sosiale og historiske betingelser. Terapeuten kan sammen med paret reflektere over de ulike komponentene påvirker, skaper forventninger, erfaringer og også problemer i forholdet. Terapeutens formål med dette vil

være å se på om disse kan pakkes ut og forhandles (Ness, 2017, s.299). Øfsti påpeker at for å kunne se egen praksis utenifra og hvilken posisjon man stiller seg i, så må man være klar over at i terapirommet møtes egen og parets implisitte kunnskap om det aktuelle temaet. Både terapeuter og parene sitter altså på taus kunnskap om idealene eller problemstillingene som presenteres. «Du ikke kan føle deg romantisk uten konstruksjon av romantisk ? eller krenket uten ideen om hva som krenker» (Øfsti, 2017, s. 23). Terapeuten og partene i paret kan ha ulik oppfattelse av hva som er en «gyldig» krenkelse. En som kjenner seg krenket, kan intensjonelt legge frem krenkelsen som gyldig ved å knytte krenkelsen opp mot en spesifikk diskurs for å vise hva «alle andre» i et parforhold ville blitt krenket av, avhengig av kultur, arv og miljø. Terapeut og par kan med det diskursive perspektiv, engasjere seg i og reflektere over hvordan forventninger, erfaringer og problemer oppstår ut ifra antakelser og meninger. Terapeuten kan bidra med undring og forhandling rundt disse (Ness, 2017, s.299)

Det å få frem de ulike posisjonene som partene inntar, vil kunne gi viktig informasjon om hvor de henter sine forestillinger fra, og som igjen kan være med på å regulere og dempe følelser om for eksempel mislykkethet og misnøye. Posisjonene vil også kunne synliggjøre hvorfor det blir kollisjoner eller hva som styrker samholdet. Kunnskap om den andres posisjon kan gi økt forståelse og åpner for samtaler om hva som skal være gjeldende for det aktuelle paret (Ness, 2017, s.304). MAKT OG DEKONSTRUKSJON Foucault er en av flere som knytter diskurs og makt tett opp til hverandre. En terapeut vil møte påstander og utsagn som legitimeres ved hjelp av utsagn knyttet til diskurser, og makten viser seg ved at påstandene gyldig gjøres ved hjelp av diskursene. Terapeuten kan forsterke eller dekonstruere

Metaforum - desember 2021

suvereniteten som påberopes fra den som mener at endring er essensielt. Ved å utforske forskjellene til problemstillingen kan terapeuten komme nærmere en forløsende dialog paret imellom.

Dersom den enes mening blir suveren, ubestridt og definerende, kan den som ikke opplever problemet, slite med å finne motivasjon for endring. «Relasjoner surner fort hvis noen opplever at de har krav og rettigheter i den andres valg av væremåte» (Øfsti 2017, s.85). Dersom terapeuten, som første dekonstruksjon, åpner for å utforske om det faktisk skal være slik, at den som opplever problemet eier «sannheten», kan den spørre seg selv og paret, om den andre må endre seg, eller om det finnes alternativer utenfor de normative rammene. Grunnen til at Øfsti beskriver dekonstruksjon og definisjonsmakt, er at terapeuter, især parterapeuter, kan «gå i fella» ved at de uoppfordret følger krav om endring, ved eksempel mangel på nærhet. Hun beskriver: «Han eller hun som ikke opplever problemet, ser heller ikke behovene ? og skifter mellom å føle seg hjelpeløs, beskytte seg og gjøre seg tykkhudet mot endringsangrepene.

Terapeuter allierer seg for raskt med den parten som vil ha forandring, og da kan det skje en paradoksal virkning: Han eller hun som blir bedt om å endre seg - oppfører seg paradoksalt nok ? enda mer statisk» (Øfsti, 2017, s.27). Tilbake til utgangspunktet for sitatet, så viser det viktigheten av terapeutens egen bevissthet, at den kjenner egne idealer og

Metaforum - desember 2021

sannheter og at det er viktig å forholde seg nøytral og anerkjennende til begge parter i møte med paret. Dekonstruksjon hjelper paret til å se sine egne dilemmaer, muligheter til å kunne drøfte og undre seg over dem, før løsningen kommer i form av et tiltak. Paret tilbys ny forståelse og handlingskraft i lys av fornyet kunnskap og forståelse versus «opplagte ideer» som ikke nødvendigvis er konstruert av og for paret (Øfsti, 2017, s.29).

Endring og motivasjon for endring er vanskelig om man kjenner seg diskvalifisert av den andre i parforholdet. Å endre seg på bakgrunn av den andre sine behov og ønsker, uten egenmotivasjon, vil neppe skape varige endringer. Autentisiteten bevares om partene kjenner at de selv er aktive i avgjørelsene og ideene i terapirommet. Paret i terapi har best utgangspunkt for endring og styrket samhold (dersom det er målet), om begge er aktører i møtet med terapeuten. Én aktør kan ikke snakke den andre parten til endring: «vi kan ikke korrigere hverandre til nærhet» (Øfsti, 2017, s.90). DISKURSIV EMPATI I parterapi befinner terapeuten seg i handlingsrommet hvor diskursenes kamp utspilles. Terapeuten vil ikke klare å være helt «tett», da refleksjonene som gjenspeiles til paret er en form for lekkasje av hva terapeuten anser som mulige handlingsrom for partene.

Terapeuten som er seg bevisst sine lekkasjer og konsekvensene av dem, trenger ikke ringe en rørlegger, men det kan være uheldig om man ikke får med seg

om paret føler at de ufrivillig står til knes i vått element

ansett som allemannseie, og at det er vanskelig å skape noe som passer/smaker for alle med et begrensende utvalg.

(Øfsti, 2017, s.75). Terapeutens fordel med å være lekk og utforskende, kan være at paret åpner opp for at gamle prinsipper og ideer kan sjøsettes i en annen båt enn den de selv ønsker å sitte i. Det å kunne anvende diskursiv empati i rommet sammen med paret, krever at terapeuten «utforsker, utfordrer dominante kulturelle diskurser for å styrke relasjoner. Terapeuten «forstår» ikke klientenes erfaringer, men allierer seg med klientens begrensninger og diskursive stigma» (Ness, 2017, s.305). Terapeuten kan med fordel inkludere den sosiokulturelle konteksten for paret, slik at det videre kan ses på alternativene som åpner opp handlingsrommet (Øfsti, 2017, s.309).

Romantikken har, på lik linje med krydderet, hatt ulik status og funksjon opp igjennom tidene.

Det kan være krevende å få øye på og oppdage diskursene og posisjonene, ikke minst for paret selv. Diskursiv tilnærming handler om å få frem at man som par kan være ulikt posisjonert i ulike diskurser (Ness, 2017 s.305). Dersom terapeuten for eksempel oppdager at et par føler at de ikke lever opp til den romantiske diskursen, kan det være nyttig for paret å få presentert ulike versjoner av denne, satt i historiske og kulturelle kontekster. Terapeuten kan i sin presentasjon vise forståelse for hvordan rammene rundt den romantiske diskursen kan begrense og føre til at man kjenner seg utenfor og mislykket. Om paret for eksempel utelukkende krydrer med økologisk krydder, fordi de anser det som riktige ingredienser for å kunne skilte med et vellykket parforhold, og fortsetter med dette selv om en eller ingen av dem er fornøyd med resultatet, kan terapeuten gripe fatt i stigmaet om å ikke kunne bruke annet enn «riktige» ingredienser. Selv om paret i utgangspunktet synes, til eksempel, at Piffikrydder er utdatert og harry, så er det opp til terapeuten å for eksempel vise til at dette også en gang var

Paret og terapeuten kan utforske hvilke ingredienser som trengs for at akkurat deres forhold skal fungere, og utfordre dem til å tørre å tilpasse krydderne til seg selv og ikke hva alle andre anser som akseptabelt.

Terapeuten viser empati og anerkjennelse ved å vise til at det er forståelig at det er det tidsriktige krydderet som er å foretrekke, og at Piffi ikke nødvendigvis er moteriktig. Terapeuten kan vise ytterligere forståelse for at det kan være vanskelig med omstilling og mot til å gå sine egne veier upåvirket av omverdenen, ettersom dette ikke er slik vi pleier å navigere. Ved å anerkjenne klientenes ubehag i møte med «Piffikrydderet», henter terapeuten frem det sosiokulturelle aspektet, om å anvende annet enn det som er trendførende, som kan være skambelagt og krevende (Ness, 2017, s.305).

DRONNINGEN KLOSSMAJOREN & DEN GODE FEEN Beretningen som følger om Dronningen og Klossmajoren er basert på en sann historie, sett fra Dronningens perspektiv. Da Dronningen og Klossmajoren møttes, etter å ha vært ulykkelige på hver sin kant i mangel av passende partner, oppstod det veldig søt musikk. Musikken var så søt at Dronningen på sin side kunne ikke begripe at det var sant. Metaforum - desember 2021

Klossmajoren måtte ha følt det samme da han uttalte at: «Hvis du i fremtiden bare er 20 prosent av slik du er nå, så kommer jeg til å være veldig lykkelig». Dronningen selv visste ikke hvor stor prosent nedgang hun kunne leve med, og hun visste heller ikke nøyaktig hva Klossmajoren baserte sine beregninger på. Det var ikke så nøye, de levde eventyret de begge hadde lengtet etter. To måneder senere, fire måneder etter deres første date, lyste to blå streker imot dem fra en graviditetstest. Naive og nyforelskede tenkte de begge to, at dette skulle de fint klare, de hadde jo 80 prosent å gå på før misnøyen slo inn.

helt ordinære forhold selv. Familiediskursen var avholdt av dem begge, og selv om de fant trygghet og humor i at Dronningen ikke visste hvem hennes far var, og at Klossmajoren hadde 3 «fedre», slik at det på en måte veide litt opp, så var det vanskelig å se for seg at Prinsessene skulle måtte forholde seg til noe annet enn den konstellasjonen de var født inn i. Klossmajoren sa: «Parterapi!» Dronningen tenkte at det sikkert var lurt.

TO TETTE - MISNØYEN

Klossmajoren viste seg å være preget av en svært romantisk dyrket diskurs, hvor det var viktig for ham med mye bekreftelse på at det forholdet han var i, var preget av dette. Han ville dele alt, både følelser, opplevelser og nærhet. Han fortalte Dronningen at når han så for seg lykkelige par, om han stod utenfor og kikket inn et vindu, så ville han se at de ga hverandre ømme blikk, strøk hverandre på skulderen i de de passerte hverandre, de kysset i butikken og unte hverandre det meste. Dronningen kjente et stikk, da hun innså at de ikke levde opp til Klossmajorens forestillinger. Hun repliserte med sin romantiske forestilling som åpenbarte seg en gang hun stod på badet en morgen før hun møtte Klossmajoren.

Alt gikk veldig raskt etter at de fikk vite at de skulle bli foreldre første gangen. Leilighet ble solgt, leilighet ble kjøpt, prinsesse 1 ble født, leilighet solgt enda en gang og rekkehus kjøpt da Prinsesse 2 meldte sin ankomst. Alt var i grunnen unnagjort i løpet av 3 år. Dronningen og Klossmajoren var lykkelige og ulykkelige om hverandre, mest lykkelige på grunn av Prinsessene, og mest ulykkelige på grunn av hverandre. Det hele kulminerte i en siste krangel av grovt kaliber, hvor de innså at haugen av beskyldninger mot hverandre ikke burde bli høyere eller større i omfang.

Dronningen spurte hvordan det stod til med de 20 prosentene, og Klossmajoren ble bleik om nebbet. Begge var enige om at de hadde tross alt felles mål, verdier og fremtidsplaner. De hadde også et sterkt ønske om å være omsluttet av kjernefamilien som de hadde skapt, særlig siden ingen av dem kom fra

Metaforum - desember 2021

DEN ROMANTISKE KLOSSMAJOREN ? HAKUNA MATATA!

Dronningen hadde naboer i etasjen over som nylig hadde blitt samboere. Det var ikke så veldig lytt mellom leilighetene, men akkurat på badet førte rørene lyden ganske godt nedover. Dronningen hørte at paret oppholdt seg på

badet, sikkert for å pusse tenner og gjøre seg klar før jobb, i likhet med henne selv. Hun misunte dem tosomheten og tenkte at det hadde vært hyggelig om en Prins hadde dukket opp også i hennes liv. «In the jungle the mighty jungle, the lion sleeps toniiiight, in the jungle the quiet jungle the lion sleeps tonight. Wee heeheehee weeoh aweem away wee heeheehee weeoh aweem away?.

Dronningen holdt seg for ørene, løp ut og forsøkte å fortrenge de siste tonene fra Disney klassikeren. Slik påtrengende lykke orket hun ikke før morgenkaffen. Dronningen bestemte seg bittert for at «Hakuna Mata» fremover var et skjellsord hun kunne benytte for å beskrive overdreven, klisjefylt kjærlighet, det fraværende men implisitte i hennes eget liv. Dronningen hadde mange ganger tenkt tilbake på dette øyeblikket, mens to Prinsesser krøp og løp rundt i bleier, Klossmajoren pusset tenner, og hun selv følte at det ikke var plass til henne på badet. Prinsessene tok selvsagt ikke hensyn til Dronningens behov og hva hun skulle på badet en travel morgen, og det gjorde Klossmajoren heller ikke. Dronningen lurte på hvorfor hun ikke kunne finne seg til rette der inne sammen med de andre. Hvor ble det av duetten, og hva var galt med henne?

Klossmajoren trivdes der inne på badet, han hadde aldri behov for å være alene og syntes ikke det var irriterende om Dronningen kom busende inn.

Parterapeuten, Den gode feen, oppsummerte for Dronningen og Klossmajoren at det måtte være krevende å skulle leve opp til all observert kjærlighet som hadde pågått i tiden før de møttes. «Først av alt må terapeuten leve seg inn i det som gjør vondt og skaper ubehag. Medfølelse og innlevelse kan uttrykkes med kroppsspråk, blikk og ansiktsuttrykk» (Ness, 2017 s.306). De hadde gått igjennom tjueårene og halve trettiårene før «det var en gang» ble påbegynt. Dronningen ingen kunne målbinde og den snille og rause Klossmajoren hadde møttes på et tidspunkt hvor de begge ville forfatte et verk som endte med å «leve lykkelig i alle sine dager». Feen påpekte at utførelsen krevde at de utforsket og var nysgjerrig på den andres kildehenvisninger før de kunne bli enige om innholdet. Hun påsto også at det kunne være lurt å sjekke om de baserte sine henvisninger på «fake news», var de selv sikre på at de egentlig var tilhengere av kildene de oppsøkte? Feen snakket om erfaringer som brøt med fiksjonen, og videre om politisk korrekte utsagn om par i vår tid (Øfsti, 2017, s.11). Dronningen og Klossmajoren ble utfordret på det sosiokulturelle nivå, samtidig som Feen betrygget dem med ord om at det kunne være tungt å utfordre dyptliggende forestillinger. Dronningen ble med disse empatiske ordene ført rett til sin egen Hakuna matata. Etter nøye overveielse bestemte hun seg for å slette denne fra referanselisten. Det gjorde vondt og verket, men Dronningen erkjente at det kanskje ikke var så ille at hun og Klossmajoren ikke var et slikt par som brøt ut i spontansang sammen, at det ikke trengte å si noe om kvaliteten på forholdet, men heller at det ga en trygghet å kunne opptre ut ifra egne behov og ikke fra det man ser inn et vindu,

Metaforum - desember 2021

eller hører fra etasjen over. Dronningen ble til tross for verkingen nysgjerrig på om det var flere diskurser som gjorde parforholdet bjørnetjenester med sin tilstedeværelse.

TIMING ? KLOSSMAJORENS AKILLESSENE Den gode feen lyttet og oppfordret til ærlighet uten beskyldninger. Hun fikk stjerne i margen av Dronningen som følte seg beskyldt av Klossmajoren for å være en kald og lukket Dronning. Klossmajoren forklarte at Dronningen ikke delte hans ønske om mer nærhet i forholdet, eller at hun ikke klarte å vise det. Han beskrev at hun trakk seg unna når hun var lei seg, opprørt og at hun trengte mye tid for seg selv. Dronningen fikk klump i magen og forventet at Feen uoppfordret skulle følge Klossmajorens påstand om at mer nærhet var første bud.

Dronningen snakket lettet ut om at hun slett ikke ønsket å være alene om sine følelser, men at hun ikke kunne se at Klossmajoren skulle kunne bidra med den trøsten eller responsen hun var i behov av. Klossmajorens umiddelbare respons var som regel at han ville fikse. I det Dronningen presenterte noe som kunne høres strevsomt eller vanskelig ut, trumfet trangen til å dempe og fikse all form for videre lytting.

Hun var redd for at den misfornøyde Klossmajoren skulle få den ubestridte definisjonsmakt, og at hun selv ikke ville klare å leve opp til dette.

Dette manifesterte seg ofte i at han umiddelbart, gjerne midt i en setning eller i alle fall lenge før Dronningen var ferdig å fortelle, bøyde seg frem og kysset Dronningen. Hun regnet med at han mente dette som en trøst eller en form for støtte, men hun følte seg avvist og bagatellisert. Det kysset kunne ikke vært mer malplassert. Videre kunne han komme med forslag til hva hun kunne gjøre for å få det bedre. Ettersom at han hadde glemt å sjekke hva hun faktisk hadde behov for, og om hun i det hele tatt hadde behov ut over å bli lyttet til og anerkjent, fremsto Dronningen nokså utakknemlig. Nå var det Klossmajoren som følte seg avvist, og da kalte han Dronningen for isdronningen.

Heldigvis var Feen godt opplært og visste at endring ikke kunne skje for Dronningen før hun hadde sjekket ut hvordan det var for henne, slik at hun kunne få frem forskjellene mellom dem (Øfsti, 2017, s.27).

Feen anerkjente straks Klossmajorens flotte ønske om å ville være den som virkelig var der for Dronningen. Hun snakket om hvordan han, i tråd med samfunnets forventninger til parforholdet, virkelig hadde

Metaforum - desember 2021

mye å holde styr på, for å leve opp til alle kravene. Klossmajoren sukket at han i det minste gjorde en innsats, men at han ikke kunne se at Dronningen viste samme interesse for å leve opp til dette.

Som ved et trylleslag, for Dronningen vel og merke, begynte Feen igjen å snakke om hvor vanskelig det kunne være å passe inn i en romantisk mal, og at hun allerede hadde lagt merke til at malene til Dronningen og Klossmajoren ikke var helt samstemte. I terapirommet hadde hun møtt mange diskurser i sirkulasjon, og parter som posisjonerte seg ved å referere til ulike virkelighetsforståelser (Ness, 2017, s.303). Da Dronningen og Klossmajoren møttes og ble stormforelsket, virket forestillingene om kjærligheten mer samstemte, men Feen hadde også fått med seg at Dronningen befant seg i et brytningspunkt. Feen hentet frem Dronningen sin fortelling om å få lov til å være seg selv, at det for Dronningen var befriende å løsrive seg fra filmsnutten om syngende par på badet, for å kunne gjøre plass til å ha det slik hun selv hadde behov for å ha det. Feen spurte om Klossmajoren kunne bruke motivasjonen til å ville være

Dronningens klippe på å observere og lete etter tegn på hva Dronningen faktisk ønsket at han støttet henne i? Det var to ord hun ville at han skulle forske på fremover, timing og tegn. Klossmajoren klarte ikke å skjule at han syntes dette var mer komplisert enn han mente at det burde være. «Det blir så mange regler, skal det ikke være enkelt å vise at man elsker hverandre?» Feen svarte: «det er jo akkurat den forestillingen som gjør at du får det så vondt. For i hvilken film eller i hvilket vindu har du tittet lenge nok inn til at du kjenner hele historien? Jeg skjønner deg godt, det er slik at vi gjerne ønsker å kunne skilte med at vi har det slik som forestillingene, det er bare det at noen ganger passer ikke forestillingene helt inn i virkeligheten. Det kan virke som om dere to sliter med ulike holdninger til hva som er romantisk og bra for deres forhold, og det gjør vondt. Når man opplever smerte i en relasjon som er så viktig, så er det vanlig å tenke at man må tilpasse seg for å komme nærmere et ideelt forhold.

Paradokset blir gjeldende når Dronningen ønsker å bli respektert og hyllet for å klare å skape egne tilpassede løsninger, og du blir stresset over at hun ikke respekterer idealene.

Metaforum - desember 2021

I det Dronningen føler seg presset til å måtte leve opp til noe som ikke passer henne, stenger hun av og gjøre seg minst mulig tilgjengelig. Dette gjør det enda verre, smerten øker og spørsmålet om forholdet egentlig er et ordentlig forhold kommer snikende. Da er det lett å kjenne på skam og mislykkethet. Jeg vil tilbake med dette å bruke motivasjon og krefter på å finne ut hva Dronningen egentlig trenger. Du kan respondere og gjenkjenne ut ifra en valgt mal, eller du kan utforske, observere og tilpasse din respons til det som akkurat din Dronning viser at hun trenger. Romantisk? Kanskje ikke ut ifra malen, men maler endrer seg, og det er ikke til å stikke under en stol at endring er vanskelig, det er slikt man kan få melkesyre i hjernen av». Klossmajoren ble betenkt, melkesyre var ikke det han hadde sett for seg. Dronningen på sin side var spent, kunne Klossmajoren ved å ønske melkesyren velkommen, trene opp timingen og responsen? Gryende håp erstattet irritasjon og frustrasjon.

VOFF VOFF! Klossmajoren ringte Dronningen en dag etter at de hadde utvekslet noen opphetede meldinger etter en kaotisk morgen med prinsessene. Klossmajoren ville beklage sin opprinnelige reaksjon den morgenen og samtidig fortelle noe som hadde slått ham mens han snakket med en kunde på jobb. «Jeg ville bare si deg at jeg har skjønt noe om meg selv. Jeg er ikke så komplisert skjønner du. Jeg er i grunnen som en hund.

Jeg liker kos, positive tilbakemeldinger og trenger beskjeder. Jeg kan gjerne bli fortalt hva jeg skal gjøre, heller det enn å få kjeft for noe jeg 36

Metaforum - desember 2021

burde ha gjort liksom. Klø meg litt bak øret og jeg er fornøyd! Klossmajoren lo av sitt eget utsagn og Dronningen tenkte at dette var ganske beskrivende og passende for Klossmajoren. Klossmajoren hadde aldri påberopt seg å være særlig komplisert, alt han trengte var nokså innlysende til enhver tid. Dronningen så for seg hverdagen hvor hun behandlet Klossmajoren som en hund: «Er det middag nå? Så bra! Godt jobba! Du verden så flink du er! Dette blir sikkert aldeles nydelig, jeg er så takknemlig!» I stedet for å strekke frem hånda med en godbit, får Klossmajoren et kjærtegn i det Dronningen setter seg til bords. Dronningen lurte på om Klossmajoren mente at det han egentlig ønsket seg var en slags alfa Dronning? At han ville bli ledet, og få bekreftet at han var flink når han gjorde som Dronningen befalte? Var det ikke ofte slik det også fortonet seg i hverdagen før hundeassosiasjonen kom? Dronningen regjerte i hjemmet, det tredje skiftet med logistikk, organisering og styring. Klossmajoren bidro, den praktiske gjennomføringen var det ikke noe å si på. Klossmajoren følte heller at han bidro mer, særlig siden han måtte lage middag hver dag. Men han ønsket altså ikke å ta et overordnet ansvar. Han ville få kommandoer og lystre, fulgt av bekreftelse og godbiter. Dronningen lurte på hvorfor hennes ridder, i form av en Klossmajor, måtte vise seg å være en hund. Var timing og observasjon noe en hund ville være opptatt av? Mest sannsynlig ikke. Dronningen måtte snakke med Klossmajoren ? igjen, helst uten å bjeffe. Men først måtte hun tenke mer på hva dette egentlig handlet om. Hun tenkte på noe hun hadde lest av Anthony Giddens, at han mente at menn hang litt etter i den

romantiske utvikling. Eksempelet lest, var at mannen, tidligere i historien, hadde gått ut ifra at deres handlinger konstituerte selve historien, og at kvinnene hang ved deres side uten å bidra til det historiske (Giddens, 1992, s.58). Dronningen visste at Klossmajoren hadde stor respekt for henne og at dette ikke stemte overens med hans kvinnesyn. Derimot ga det likevel en gjenklang, da det kunne virke som om Klossmajoren ønsket å være den som konstituerte parforholdet, og forventet at hun bare hang rundt der uten innsigelser? Dronningen ble litt forarget da hun funderte på om Klossmajoren ønsket at hun skulle være både alfa Dronningen og tause Birgitte samtidig. «Urimelig og umulig» tenkte hun. KANSKJE DU ER FOR ENKEL FOR MEG DA, GOD PÅSKE! Dronningen og Klossmajoren fortale Feen hundehistorien, hun lo litt hun også, og sa at det var et flott utgangspunkt for dagens samtale. Klossmajoren gjentok for Feen at han ikke var så komplisert, at det måtte være lett for Dronningen å vite hvordan han ble fornøyd, det skulle så lite til? Feen roste Klossmajorens evne til å vise og fremme egne behov. Hun dro en parallell til Dronningen som også var begynt å vise hva hun trengte. Kanskje de her hadde funnet noe felles, noe begge var opptatt av. Dronningen fortalte at de hadde hatt en krangel om dette dagen før påskeferien.

Da hadde Klossmajoren slengt mot henne at det var bånn i bøtta å måtte forholde seg til noen som var så komplisert som henne. Dronningen ble opprørt og ropte inn på kjøkkenet til

Klossmajoren at kanskje det rett og slett var slik at han var alt for enkel for henne. De pleide ikke å si slemme ting til hverandre, men hun hadde tenkt på at dette kunne være noe av kjernen til deres vansker. Dronningen var lei av å føle seg feil, at hun ikke var riktig, eller nok for Klossmajoren. Hun kjente stadig en beskyldning hengende over henne om at hun ikke strakk til. Feen kom med et forslag om å titte litt ut av det romantiske vinduet et lite øyeblikk. «En diskursiv tilnærming inviterer klienter til å snakke om andre former for praksiser og ordninger for intimitet, seksualitet og foreldreskap som overskrider det tradisjonelt romantiske. Det kan være med på å bidra til å hjelpe klientene å avromantisere seg selv når den romantiske fordring i seg selv blir en selvpåført tvang» (Øfsti, 2017, s.124). Feen sa derfor: Det tradisjonelle romantiske kan virke enkelt og oversiktlig om man ser til idealene. Der finner vi ikke krangling og beskyldninger, men om de skulle vise seg også der, så ser vi også at de elskede like etter kaster seg i hverandres armer og problemet er som forduftet. I virkeligheten, for eksempel i deres liv, høres det ikke ut som om det fortoner seg slik. Dronningen som ikke føler seg forstått, sett eller hørt, vil ikke kaste seg i dine eller noen andres armer for den saks skyld, før hun føler at du også ser henne. Det jeg mener å si, er at det ikke er noe galt med dine forventninger Klossmajor, men for at Dronningen skal ønske og ha overskudd til å oppfylle dem, så er det viktig å huske på at Dronningen også synes at hennes forventninger er høyst reelle og gyldige. Så hvem av dere har egentlig rett og hvilken sannhet er mest sann? «Kunnskap om

Metaforum - desember 2021

foreldreskap, kjærlighet, sex og intimitet er ikke gitt som sannheter i seg selv» (Øfsti, 2017 s.124). Dere kan holde på lenge med denne stillingskrigen uten å komme videre, men jeg vil oppfordre dere til å tenke at dere har lov til å utvide repertoaret. Jeg kan komme med mange historiske eksempler på hvor akkurat det har skjedd». Klossmajoren hoppet inn i samtalen før Feen fikk komme med eksemplene, og skjøt inn at han skjønte tegningen, og at han visste at han ikke alltid opptrådte like gjennomtenkt. Dronningen sa til Klossmajoren at hun godt visste hva som gjorde han glad og fornøyd, og at hun ikke syntes det var overdrevne forventninger, men at det måtte være plass til hennes behov også. Dronningen sa at hun skulle bli flinkere å vise hva hun trengte, og at hun håpet at Klossmajoren ville ta imot det på en god måte. De var enige om at stillingskrig ikke ville føre dem frem dit de ville. EN KVELD MED MYE VIN OG MYE KJÆRLIGHET Inspirert av Den gode feens innspill om å finne egne maler og utfordre diskursene, inviterte Dronningen nabodronningene på en kveld med vin og kjærlighet på menyen. Hun la frem noen typiske påstander som betegner lykkelige par, og det ble diskutert ivrig rundt bordet.

Det skulle raskt vise seg at temaet det ble mest sus rundt, var intimitet og timing. Dronningene var samstemte i sin tale om at de ofte følte på lite tilstrekkelighet og mye press på dette området. Dronningen tenkte at dette var et tema som 38

Metaforum - desember 2021

krevde en egen oppgave, helst en master, om hun skulle kunne fordype seg i forventninger og skuffelser rundt sex og samliv. Dagen derpå hadde Dronningen hodepine, litt på grunn av vinen, men også fordi hun kjente på en slags håpløshet. På en måte hadde det vært fint å høre at de andre Dronningene følte på mye av det samme som henne, men hun undret seg over om forskjellene var så store, og om det måtte så mye arbeid til for å bli tilfreds at det nærmest var uoverkommelig. Dronningen så for seg Venus og Mars. Kunne man møtes på jordkloden, leve i harmoni og samtidig ta med seg det beste fra begge verdener? Hun tenkte på alle slagmarkene i nabolaget, hvor kanonene var ladet med urimelige påstander, skyld og suverenitet. Hun selv orket ikke å bli beskutt, men ønsket seg opp fra skyttergraven. Hverken hun eller nabodronningene orket å gå på kompromiss med seg selv, det ga jo heller ingen mening, de var jo regjerende Dronninger, og regjeringen måtte vel ha noe de skulle ha sagt. Dronningen bestemte seg for at hun skulle regjere på en transparent og ryddig måte, slik at Klossmajoren kunne henge med i svingene. De måtte konstituere sin egen grunnlov sammen, ikke hver for seg med lover som ikke var forenelige.

Motivasjonen for å heise det hvite flagget, uten å overgi seg, begynte å spire. Hun ville snakke mer med Klossmajoren om hva han ladet kanonene med. Hun ville fortelle ham hvorfor hun løp ned i skyttergraven, og at en Dronning ikke kunne korrigeres, men heller observeres og lokkes frem igjen med list og omhu, eller timing og observerte tegn som Feen hadde sagt.

DET SKA SLUTA SÅ På 7. året kan Dronningen og Klossmajoren fremdeles, dessverre, ikke si at de er kvitt sine tidligere ubestridte forestillinger om kjærlighet, men at de er blitt bedre på modifikasjon og tilpasning. Det viktigste for dem, både før og nå, er at de begge vil at det «ska sluta så», og at de har det litt morsommere på vegen. De opplever hverandre som mindre selvhøytidelige og muligens også mindre selvhevdende, slik at det er bedre plass til den andre.

Det har vært utrolig fasinerende og morsomt å skrive på denne oppgaven samtidig som diskurskampen pågår for fullt. Jeg har oppdaget flere og nye sannheter underveis, og regner med de kommer til å fortsette å poppe opp også fremover. I oppgaven er det avsatt en god del ord til å kunne beskrive diskursene, følelsene rundt dem og hvordan de har oppstått. Dette er helt bevisst, da jeg synes det er viktig å få frem akkurat hvor sterke egne referanser kan oppleves. Det sies også innledningsvis, at det kjennes som at det sitter innerst i kjernen, hardbarka og innprentet. Det er akkurat det som gjør at jeg tenker at vi skal

ha respekt for disse forestillingene, selv om de kan virke tåpelige om man går dem etter i sømmene. De er tross alt drømmene, idealene og manualen vi holder opp og forsøker å navigere etter. Om man klarer å undre seg over og samtidig vise respekt for den andre sine forestillinger og visa versa, så har jeg helt klart tro på at et diskursivt perspektiv kan være interessant og opplysende for par som strever og kjenner på misnøyen. Som terapeut er det helt klart utfordrende å skulle innta en diskursiv, empatisk holdning. Ikke fordi det er vanskelig å forstå tilnærmingen i seg selv, men fordi terapeuten selv også er innehaver av egne forestillinger og holdninger. Når paret selv opplever at melkesyren begynner å verke, så kan de være sikre på at det ovenfor dem sitter en terapeut som nærmest har krampe. Jeg ser i alle fall for meg at om jeg er terapeuten, så fortoner det seg slik. Når man er topptrent, som for eksempel mye henviste Anne K. S. Øfsti, kan det hende at krampene har avtatt, men jeg håper at også hun hadde hatt melkesyre om jeg satt overfor henne i stolen.

Litteraturliste 1. Knut Ove Eliassen (2016): Foucaults begreper. Oslo: Spartacus forlag/Scandinavian Academic Press. 2.

Ottar Ness (Red.) Håndbok i parterapi. Bergen: Fagbokforlaget.

3. Mats Söderlind och Bokförlaget Nya Doxa (1995). Anthony Giddens - Intimitetens omvandling ? sexualitet, Kärlek och erotik i det moderna samhället. Falun: Scandbook AB. 4.

Diskurs definisjon. (2021, 7 mai). I Wikipedia. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Diskurs

Håll

ut,

Bo Kaspers

Orkester (2021).

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Bo_Kaspers_Orkester 6. Anne Kyong Sook Øfsti (2017): Parterapi: Kjærlighet, intimitet og samliv i en brytningstid. Oslo: Universitetsforlaget.

Metaforum - desember 2021

En reflekterend fam ilieterapife Jeg får lyst til å starte reisen på slutten av et intervju. «Hør på meg, jeg har et viktig budskap». Ordene kommer trillende med en alvorlighet, pakket inn i en lett latter og et glimt i øyet.

Tek st : Jeanne Maria Holm Henriksen

Ordene blir sagt av en av fire gruppelærerne som underviser i familieterapi ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) og som har blitt intervjuet om familieterapiutdanningene der. En slik uttalelse blir nødt til å settes inn i en kontekst for at den skal gi mening og for at den som uttalte ordene skal kunne bli forstått på en slik måte som denne ønsker å bli forstått på. Det skal jeg forsøke på. Da jeg ble invitert til å skrive om familieterapiutdanning ved RBUP, fikk jeg lyst til å lytte først og vente med å fortelle. Jeg har gjort et utvalg i hvem jeg har invitert til å bli intervjuet om dette på nettopp dette tidspunktet på akkurat denne måten. Intervjuene er gjennomført med fire nåværende gruppelærere på zoom og

Metaforum - desember 2021

transkribert i etterkant. Gruppelærerne ble intervjuet sammen to og to ut ifra den de underviser sammen med nå: Petter Næsje og Morten Hammer, Vigdis Torsteinsson og Gina Hægland. Det er ikke tilfeldig. Men det betyr at jeg har valgt noe til og valgt noe bort. Det betyr også at jeg kunne ha valgt annerledes. Valgene om hvem jeg samtaler med, hva jeg blir opptatt av, hva jeg spør om og hva jeg gir liv til vil påvirke hva jeg sitter igjen med i etterkant, hvordan jeg tenker om det og hva det får meg til å gjøre. Dette er det sirkulære. Jeg er nysgjerrig på hva disse gruppelæreres fortellinger om deres forståelse vil gjøre med min egen og forsøker å skille dette ved at deres stemmer blir sitert i kursiv og med «». Jeg har et ønske og en intensjon om å få frem verdien i det som har vært for bedre å kunne forstå det

de reise i eltet p å RBUP

vi er i og for å kunne se fremover. «Og så er det jo sånn i disse sammenhengene at den som ikke kan historien er dømt til å gjenta den. Det er noe med å vite hvor man kommer fra [? ] Vi skal jo bli klokere. Vi skal ikke bare gå rundt i den samme sirkelen». Her introduseres noen mønstre som vil bli utforsket nærmere. Jeg vil invitere til en billedlig og leken beskrivelse av familieterapiutdanning ved RBUP. En reise. En sjøreise med fare for å bli våt, sliten og litt svett, men med mulighet for bevegelse. Svette har jeg nylig hørt kan forstås som skammens og selvkritikkens biprodukt. Denne formen for svette kan ses som nødvendig for utvikling og bevegelse, når man virkelig skal prøve å forstå noe nytt og gjøre noe nytt som familieterapiutdanning handler om. Det er i

denne trygge usikkerheten at jeg skaper et rom for å kunne utforske og reflektere sammen med andre. På slutten av ett av intervjuene ordsetter jeg selv denne usikkerheten: «Jeg har en masse tanker om hva jeg tenkte at dette skulle bli og hva jeg skulle gjennomføre, og så er jeg litt i tvil om hva jeg selv har vært med på, så det må jeg finne ut av». Dette blir svart opp med «Det er terapeutens dilemma, Jeanne». Jeg er trygg på at jeg ikke helt vet hva jeg finner, det er vel derfor jeg spør? Jeg spør fordi jeg vil informeres og informere andre, fordi jeg er nysgjerrig og vil prøve å forstå. Med ny informasjon kan konteksten aldri bli den samme. I dette føler jeg på et enormt ansvar for hva jeg inviterer til, og hva jeg gir liv til. Det er i møtet med meg, i denne relasjonen at disse intervjuene finner sted

Metaforum - desember 2021

og at meningsdannelse skjer. Jeg blir opptatt av å si noe om meg selv, for vi virker inn. Hva jeg velger å gjøre viktig og hvordan presentasjonens form tar vil si noe om hvilken virkelighet jeg har lyst til å eksistere i. Samtidig erkjenner jeg at min måte å fortelle denne historien på kun er en av mange som kunne være fortalt. Jeg er ingen erfaren sjøreisende ennå, selv om jeg kan trives i sterk sjø. Jeg kan svømme, så det får holde per nå. Så langt er jeg fortsatt trygg i usikkerheten.

Jeg jobber som studieleder i familieterapi ved RBUP. Tittelen står på taggen på uniformen min, når jeg går om bord på den familieterapeutiske skuten. På ryggen av uniformen er det brodert inn en tekst som forteller at RBUP er en tjeneste for tjenestene. Et kompetansesenter som har som mål å bidra til at tjenestene rundt barn og unge har tilstrekkelig og forsvarlig kompetanse og som flere arbeidsområder utdanner praksisnære og robuste terapeuter og klinikere i spesialisthelsetjenesten, kommunale tjenester og statlig barnevern. Det er jeg som bærer denne uniformen. Den føles fortsatt litt stiv og klumpete, samtidig har den uniformens kraft. Uniformen inviterer til en fellesskapsfølelse og en opplevelse av at jeg er en del av noe mye større og viktigere enn meg selv. Likhetstrekkene inviterer også til å kommunisere et tydelig signal til andre om hvilken funksjon jeg har. Dette gir meg tilgang til et mandat som skal forvaltes. Når jeg får øye på meg selv legger jeg merke til at jeg har sydd om de lange buksene til en 42

Metaforum - desember 2021

kjole. Jeg tenker at jeg bærer denne uniformen litt annerledes enn mange av de andre fra RBUP. Når jeg går om bord på familieterapiens skute ser jeg at de andre har flere uniformer på samtidig, og det samme gjelder meg. Det får meg til å tenke at vi alle beveger oss i mange ulike kontekster med ulike roller og bærer uniformene forskjellig på ulike tidspunkter. Til denne sjøreisen har jeg med meg en vadsekk med noen sjøkart og en kikkert. De fire gruppelærerne venter på meg på dekket samlet, nå som jeg har fanget deres stemmer og forvandlet verbale ord til skriftspråk. Jeg ser at de følger med på meg, når jeg kommer mot dem. Jeg vet at de har mellom 15 og 40 års erfaring innen familieterapifeltet. To av de har selv hatt taggen med tittelen studieleder i familieterapi ved RBUP tidligere. En annen av dem var min egen gruppelærer, da jeg utdannet meg som familieterapeut ved RBUP.

Jeg legger merke til forskjellene mellom de like uniformene våre, der min fremstår som noe nyere. Deres virker mykere i stoffet og sitter avslappet rundt deres kropper. Når de begynner å fortelle flytter blikket mitt seg mot deres ansikter som ser på meg med vennlighet og etter hvert med latter og smil. Jeg legger merke til at de bruker ganske ulike beskrivelser, når jeg inviterer dem til å fortelle hvilke ord de vil velger å bruke om seg selv. Deres «foretrukne faglige identitet i et narrativt språk handler om hvilke fortellinger de ønsker å fortelle om seg selv i denne konteksten».

En kaller seg erfaren familieterapeut, en annen en reflektert systemisk praktiker, en med kompetanse som har tyngde. En fjerde beskriver seg som en familieterapeut med erfaring, og utdyper «Og min erfaring sier at det er så enormt mye jeg ikke kan, ikke vet og forstår ennå. Så jeg er en familieterapeut som er interessert i å lære mer».

nysgjerrig på det som ikke blir helt klart for meg. Noe forblir åpninger og invitasjoner, som ikke følges opp. Jeg synes dette er litt flaut; at jeg glemmer å pakke ut flere av ordene de bruker og føler at min nysgjerrighet forsvinner i et ønske om å opptre som en som forstår. En som ender med å forstå for fort?

For bedre å forstå familieterapiutdanning ved RBUP inviterer jeg til at de blant annet snakker rundt følgende temaer: egen vei inn i feltet, tanker de hadde om feltet den gangen, egen utvikling som familieterapeut, hva de tenker om feltet i dag, forskjeller de legger merke til i måten de tenker på og refleksjoner de vil fremheve som viktige for utdanning av familieterapeuter ved RBUP.

Jeg kjenner igjen dette fra terapirommet. Nå klarer jeg ikke la være å undre meg over hva jeg har gått glipp av, hvilke andre veier kunne jeg ha gått, hva annet kunne vi ha fått til sammen? Jeg sjekker med de jeg prater med på slutten og spør hva de sitter igjen med, hva som har gjort inntrykk. Svetten svir fortsatt. En tanke som jeg er godt kjent med planter seg i magen og spør meg om jeg har blitt avslørt.

Det blir lagt ut på en reise tilbake med et ønske om bedre å kunne få øye på der vi befinner oss i dag. Jeg har tatt frem kikkerten, som er av blank messing. En sånn man bretter ut og ser i med ett øye. Jeg spør. De svarer noen ganger i samme retning, og andre ganger peker de ut andre retninger som jeg sikter kikkerten mot. Noen ganger synes jeg at bildet i kikkerten fremstår ganske klart. Jeg henter bekreftelse på at vi ser det samme ved å gi dem anledning til å se i kikkerten mot samme sted. Andre ganger ser jeg helt sikkert ved siden av og tror at jeg forstår. Flere ganger har jeg på fornemmelsen at jeg lukker feil øye. Jeg er så opptatt av spørsmålene som jeg har lyst til å stille, at jeg glemmer å være

Jeg merker en svettedråpe som renner mellom skulderbladene. Jeg prøver å berolige meg med at de alle har travle dager og har satt av avgrenset tid til å prate med meg og at slike omveier (eller veier inn) kan ta mye tid. Tid som jeg ikke føler at jeg har, fordi jeg har et ønske og en intensjon om at vi skal et sted, et sted jeg har sett for meg, et sted som jeg tenker er hjelpsomt, men som ikke alltid er det for de jeg prater med.

Og der fikk jeg besøk av skammen og selvkritikken. Det er okay. Jeg trenger det. Jeg er ikke ferdigutlært jeg heller. Det blir jeg aldri. Og hvis jeg tror at jeg er det, må jeg slutte å være familieterapeut, for da har jeg mistet lysten til å prøve å forstå.

Metaforum - desember 2021

Det hjelper å flytte fokus og posisjonere seg annerledes så innholdet kommer i fokus igjen. Jeg lytter igjen, prøver å se, prøver å forstå. «Relasjonskunnskapen og relasjonsforståelsen trenger man jo uansett hvilket nivå man jobber på eller i, og der har familieterapien noe å gi hele fagfeltet vårt». «Det er vi som er de litt rare og de litt sære, utydelige. De systematiske terapeutene som er grunnleggende nysgjerrige? Vi er jo i en verden som er ekstremt individopptatt. Både generelt i kulturen og i det faglige; opptatt av det som er inni folk, egenskaper, trekk, personlighet, mangler og feil. Og vi (familieterapeuter) er opptatt av forskjeller ? putting difference to work». Familieterapi handler om «Å fremme et perspektiv som ivaretar kontekst og ivaretar at ting foregår i relasjoner og i samspill». Resursperspektivet er en viktig del av familieterapi». «Jeg kan ikke tenke meg noe bedre formål enn å hjelpe folk med å vise hverandre hvor mye de betyr for hverandre, hvor fint det er å være sammen, hvor viktige de er for hverandre og hvor godt det går an å prate sammen. Jeg kan ikke tenke meg noe bedre formål i livet. Hvis jeg kan bidra med noe på den fronten, hvis jeg kan gjøre noen litt mindre ulykkelige, så har det holdt for meg i 40 år». Jeg merker at jeg smiler når jeg hører beskrivelsene. Jeg ser for meg barn og ungdommer i utfordrende situasjoner, der utvikling og vekst har stoppet opp eller kommet inn på negative utviklingsveier. Smilet mitt stivner, og et alvor kommer krypende. Jeg ser for meg at mange har lagt ut på en sjøreise. Noen opplever å være veldig langt fra land i sterk storm på et hav de ikke kjenner. Familiene strever kanskje med å finne vei tilbake til land, de gjør sitt beste. Det er ikke

Metaforum - desember 2021

alltid at de får løst det som blir vanskelig sammen som familie. Noen ganger blir løsningene enda nye problemer som bygger seg oppå, rundt og inn i. Og snart strever alle med å forstå hvordan det hele henger sammen. De får kanskje hjelp til å prøve å finne den indre kjernen av det som fremstår som komplisert. Noen finner veien inn og ut igjen. Andre driver enda lengere til havs. Jeg merker en trygghet i at det finnes andre måter å forstå situasjonen på, som gir meg et annet og større handlingsrom. Jeg lar meg selv tenke at vi må ikke inni for å kunne være til hjelp.

Med endring av perspektiv og forståelse kan familieterapien invitere til å legge merke til andre ting og gjøre andre ting. «Fra individ til kontekst. Det tror jeg er noe av det som har hatt viktigst betydning for meg. Kontekstens betydning. Endrer man kontekst så endrer man innholdet. Det er vanskelig å opprettholde det samme syn i en annen kontekst». Jeg merker at jeg zoomer kikkerten inn på hva som skjer mellom folk og hvordan det ser ut i deres relasjoner i deres kontekster på akkurat dette tidspunktet. Plutselig snur vinden. Jeg merker at kikkerten er snudd mot meg selv. Noe som blir sagt skaper en gjenkjennelse hos meg fra min egen utdanning i familieterapi. Noe om endring i forståelsen av hva familieterapi er. «Fra å ha en forståelse, en tanke om at familieterapi er noe man utøver når man snakker med familier, så har den nok endret seg til mere å være en måte en generell måte å tenke på. [? ] Man har blitt systemisk i hodet». «Det var morsomt å følge med på

min egen endringsprosess som vel gikk fra med litt store bokstaver å administrere et sett med teknikker til å ha en helt annen måte å tenke på». «Det å være mangefasettert er å kunne anvende teorien i praksis, og vite hva det er jeg gjør». Jeg får øye på sammenhenger og mønstre som ligner litt mine egne. «Patterns that connect». Det trenger vi alle. Det trenger vi blant flere ting. Beskrivelsene gjør noe med meg. Kikkerten senkes. Jeg retter blikket mot himmelen, når jeg hører dette:

Familieterapi «er som et overordnet univers eller et begrepsapparat, eller som en himmel, som er over alle de konkrete tingene som man kan beskjeftige seg med». Det får meg til å tenke på de barn og ungdommer som samfunnet strever med å hjelpe. Med en slik himmel kan problemer forstås som noe som har forblitt uløst med individuelle tilnærmingsmåter. «Familieterapigründerne har vært opptatt av de som ingen andre klarte å hjelpe. Det er fordi det ligger i kortene at hvis du skal kunne forholde deg til de problemstillingene som de tar tak i, må du ha et videre perspektiv. Det nytter ikke å låse seg inne på et rom og tenke at det er der verdenen skapes. Verdenen er et annet sted». Jeg tenker på de mange sammenhenger der barn og ungdommer forstås som problemet eller bæreren av problemet og forsøkes å hjelpes isolert. Jeg hører en stemme som nesten melodiøst nynner at nøytraliteten har forsvunnet i en forståelse av at man enten er en del av løsningen eller en del av problemet. Da blir løsningene en RIB som kjører fort og lager mye støy. De skal ta

barna og ungdommene med et sted. Og tilbake igjen? Jeg gjenkjenner etterspørselen fra praksisfeltet. Det skal være effektivt og gå fort, når barn og ungdom opplever utfordringer. Samtidig blir jeg minnet om at når ting blir redusert, blir det vanskelig å få øye på sammenhengene i det komplekse. Vi må kunne bevege oss for å få bedre oversikt og innsikt i det som henger sammen. Det kommer en bølge, og jeg lar meg vugge med. «Jeg synes at det å jobbe med familier er utrolig spennende og interessant, og jeg får alltid energi av det. Å få folk til å glede seg over noe som egentlig er drittvanskelig. Det synes jeg er utrolig viktig for det er mer strevsomt å holde styr på 4-5 stykker enn det er å holde styr på ett menneske. Du må sitte der med folk som er skeptiske til deg, som ikke har lyst til å snakke med deg, som tenker at du skal redde dem. Altså det er alle holdninger i rommet med en gang». «Det er så utrolig utfordrende kommunikasjonssituasjoner, men så vanvittig gøy når man får det til å svinge. Det er virkelig en gave». «Å møte folk på måter som får dem til å føle seg vel, å la folk få kjenne på å bli gode. Det gir jo en kraft». «Jobben som familieterapeut består av å la folk som trenger hverandre, er avhengig av hverandre og har glede av hverandre? Den vellykkede familieterapi er jo terapi hvor ikke terapeuten får for stor betydning». Jeg blir sittende og reflektere over hvordan man utdanner familieterapeuter til å bli nyttige, hjelpsomme og mindre viktige enn familiene. Jeg får øye på dobbeltheten i å ha nok kraft og mot til å gjøre noe annet enn mer av det samme som ikke hjelper samtidig som å bevare ydmykheten og uærbødigheten i ikke å være den viktigste. Om utdanning og utvikling mot reflekterte familieterapeuter beskrives det behov for og

Metaforum - desember 2021

viktigheten av gode relasjoner til å kunne utvikle seg i, tenke i, utforske i, dumme seg ut i, utvikle ting i, lære i og komme videre i. Viktige relasjoner som nevnes er arbeidskollegaer, deltakere i undervisningsgruppen og i veiledningsgruppen, veiledere og undervisere. Jeg tar opp kikkerten igjen, når det fortelles om fokuset på hva som foregår i relasjoner. Det er «veldig viktig å finne de små ting som faktisk gjør en forskjell, både på godt og vondt». Jeg fokuserer kikkerten inn relasjonsferdigheter for å få øye detaljene og på terapeutferdighetene.

på på

«Djevelen er i detaljene». «Disse bittesmå samspillssekvensene som all forståelse og all endring bygger på, de må du på en eller annen måte ha en sånn fingerspitzengefühl». Det beskrives også behov for trygge kontekster som inviterer til et slikt læringsrom i den kliniske hverdagen, i undervisningen og i veiledningen. «Jeg ser liksom hvordan kontekster både ga muligheter og også hvordan kontekster stengte for muligheter». Jeg tenker på RBUP som en kontekst som arbeider for å forme et rom som rommer en forståelse av hva som bidrar til læring og utvikling av familieterapeuter med integrert forståelse og terapeutferdigheter. I forpliktelsesfase og fortløpende inviteres det til et samarbeid mellom arbeidsstedet, deltakeren og RBUP gjennom blant annet en trepartskontrakt mellom disse. Jeg tenker på min jobb med å tilrettelegge for at gruppelærerne og veilederen arbeider tett

Metaforum - desember 2021

sammen med deltakeren om terapeutiske utviklingen som tar tid.

den

Deltakeren trenger «en kontekst som er en trygg ramme når du skal lære deg en ny metode. Å få lov til å gå ett skritt om gangen [? ] Det handler virkelig om å reflektere over ting, eller det å ta seg tid og bry med å gå inn i det som blir annerledes og som krever. For det krever ganske mye å tenke nytt, tenke annerledes enn det man vanligvis har gjort, tenke annerledes enn det de andre gjør på arbeidsplassen». «Vi lager en slags buffet som de kan ta med hjem og prøve ut». Man går liksom fra den ene favoritten til den andre. Vi håper at alle kan finne ett eller annet fra hver retning [i familieterapien] som de kan kople seg på. Da blir det lettere å droppe sin favorittforståelse for man har en del andre liggende på lur. Det er ikke sånn at [? ] det eneste verktøyet jeg har virker ikke, hva skal jeg gjøre nå? There is always another way».

«Jeg kjenner mer og mer at jeg driver med håndverk og vi skal utdanne håndverker». En annen viktig stemme fra feltet som ikke er invitert med på skuta denne gang har invitert seg selv og nyanserer:

«Hvis det er et håndverk, så må det være et kunsthåndverk. Det å kunne et håndverk og samtidig skape noe nytt hver gang». Familieterapi er «arbeid med levende selvreflekterende systemer. Det er denne behandlingsmetoden anvendt av denne terapeuten i møte med denne familien med disse familiemedlemmene i denne

konteksten her og nå». Fra horisonten samles det mørke skyer. Jeg tenker at det blir regn, når håret mitt blafrer i vinden som har tiltatt i styrke. «Jeg tenker at vårt fagfelt er et felt [som skal håndtere] masse utfordringer. Det er ingen av oss som har 100% suksess med noe som helst av det vi holder på med, så jeg tenker at det er viktig at vi som fagpersoner har en bred tilnærming til det vi holder på med, og jeg tenker at noe nyttig er det i alt vi lærer oss». «Trying to put difference to work, det er meg som terapeut.

Jeg prøver, og det betyr at jeg ikke får det til hele tiden. Og jeg øver og jeg prøver. Jeg synes virkelig innenfor den familieterapeutiske tenkningen har vi handlingsrom til å gjøre andre ting. Det er ikke så veldig farlig om vi driter oss ut, og hvis vi driter oss ut, så ber vi om unnskyldning, redefinerer det og da blir det banke meg en teknikk. Så du kan egentlig ikke feile». Jeg tenker at det går bra om jeg blir litt våt, jeg er jo vanntett. Jeg tenker at det åpnes mulighet for en ydmykhet og nysgjerrighet i møte med både familier og deltakeren i utdanningen i gode relasjoner og i trygge kontekster. Dette skal invitere til noe viktig. «Jeg tror at det har litt å gjøre med at endringsprosessen i familieterapi er en konsekvens av en erkjennelsesprosess. I familieterapien har man fokusert på å evaluere effekten av egen behandlingsprosess og si ja, men dette er jo ikke bra nok, nå må vi tenke videre. Hvor skal vi lete etter et nytt begrepsapparat eller noe som hjelper oss med å håndtere denne utfordringen? Vi erkjenner at alt vi tenker og alt vi gjør har sine begrensninger, vi kan bli bedre.

Vi skylder verdenen å bli bedre. Dette forstår jeg som gjeldende både for alle klinikere, i utdanning og for familieterapifeltet generelt. Vi skal ikke finne opp det gamle på nytt, men vi blir nødt til å erkjenne at vi ikke får til alt og at vi kan bli bedre. Jeg ser for meg en sjørøverskute som legger ut på tokt. Ut på leting. Et vedvarende opprør mot noe etablert? Jeg kvelver lett når jeg tenker hva som skjer når vi stopper opp og tror at vi har funnet svaret. Det vil fortsatt være barn og ungdommer som opplever at hjelpen ikke hjelper, og da blir problemet igjen for vi har allerede funnet en løsningen.

Jeg tar opp noen sjøkart fra vadsekken. Noen er krøllete og slitt. Jeg legger merke til at formene på landskapet har endret seg fra slik det så ut da de først ble tegnet av andre tidligere sjøreisende. De kan fortsatt brukes. Jeg har tegnet inn noen egne streker så jeg kjenner meg igjen og vet hvordan jeg kan bruke de. De hjelper til å navigere, men oftest passer kartet ikke med terrenget. Jeg er opptatt av å navigere etter det som kommer fra familiene i et system som tror at de har svarene. Jeg får øye på den ekstra utfordringen, der vi skal utdanne familieterapeuter til å kunne bruke noen sjøkart, tilpasse dem og samtidig kunne se bort fra dem. «Dette er relasjoner som skal etableres og utvikles. Og det har man jo ikke noen oppskrift på, det må man jo gjøre fra gang til gang». Jeg tenker på de mange ulike familiene jeg har møtt. Jeg tenker at det også trengs mange forskjellige terapeuter. «Vi er veldig ulike, og det er vår styrke. Ved å

Metaforum - desember 2021

være ulike både teoretisk og praktisk og i form og innhold, så er det det som virker. Det å ha ulik faglig tilnærming det behøver jo slett ikke være et problem. Tvert imot». «Og så er det mange forskjellige spesialkompetanser». «Det er ett eller annet med å ha en bredde i det som man kan bli inspirert av». Jeg ser for meg de forskjellige deltakerne med deres ulike uniformer, der de undervises og veiledes i tverrfaglige profesjonsgrupper og har veldig forskjellige arbeidskontekster. Der hentes også noe av bredden som bidrar inn i utdanningen. En systemisk tanke blir tydeliggjort for meg: når man er trygg på at den andre gjør en god, kan man skape trygghet til å gjøre andre gode. For å ta en omvei så er familieterapi ved RBUP ikke en del av utdannings-Norge, men en klinisk utdanning. Jeg husker å ha hørt at RBUP er et redskap for helse- og sosialmyndighetene, som tilbyr praksisnære langsgående undervisningsprogram og forutsetter at deltakeren er i endringsskapende arbeid med barn og ungdommer. Undervisningsprogrammene utvikles i dialog med tjenestene og myndigheter ved blant annet at gruppelærere og veiledere arbeider klinisk. «Det som hjelper dem med å få grep på disse teoriene er at vi selvsagt har utrolig mange kliniske eksempler. Vi underviser gjennom bruk av eksempler hele veien. [? ] Noe av greiene våre er at vi er klinikere». «Vi prøver å hjelpe folk til å jobbe bedre klinisk, til å møte familier bedre, å forholde seg til de problemstillingene folk møter. Å kjenne den forankringen i en handlingshverdag er kjempeviktig for at jeg skal synes at jeg fungerer som underviser». «Vi møter studenter som har forankring i så mange forskjellige kontekster og i en klinisk hverdag som endrer seg. [? ] Så jeg tror nettopp det å ha kjent på hvordan man

Metaforum - desember 2021

jobber for å integrere, hvordan man jobber for å forstå og hvor det trykker, det trenger man for å kunne lære bort, og fordi ting er jo i utvikling og endring». Det fremheves at læring og utviklingen skjer i bindestreken mellom teori og praksis. Det som foregår i bindestreken eller i mellomrommet trenger å oversettes og omsettes sammen med andre. En beskrivelse gjør inntrykk og bekrefter for meg at vi aldri kommer til å bli helt sikker på noe som helst. «Jeg er like spent hver gang. Jeg kjenner at jeg greier ikke å slappe av for hvert kull er unikt». Dette tenker jeg også er et kunsthåndverk; å kunne et håndverk og skape noe nytt hver gang. Konteksten og relasjonen gjøres viktig i utdanning av familieterapeuter. Samtidig legger jeg merke til at deltakeren beskrives som den viktigste. «Det er de som står og forhandler mellom alle disse ulike sammenhengene de deltar i og prøver å ta med seg det som er nyttig og prøver å integrere dette i hverdagen sin». «Dette er jo terapeututvikling. Vi driver primært med teoriformidling, men med en veldig klinisk vri. I spennet her kan du godt si at det ligger mye på studentens villighet til å ta risks, lære, prøve i bindestreken mellom teori og praksis, og da er det veileder og [gruppelærer] som skal løfte dem». Jeg lurer på hvor opp er. Opp i luften for å kunne se bedre, så de inviteres til å se med nye perspektiver og fra nye vinkler? Løftes opp så de blir rettere i ryggen - tryggere på seg selv i møte med familier? Tryggere i det usikre? På leting etter hva de opplevde når de oppdaget at de hadde blitt familieterapeuter med erfaring beskrives det at de la merke til at «jeg har så mye erfaring at det er få situasjoner som jeg ikke skal klare å håndtere på en aller annen

måte». «Når gruingen for å møte nye familier gikk over til å bli en sånn sommerfugleaktig forventning, da tenkte jeg at nå er jeg erfaren familieterapeut. Det er klart det er skummelt når du skal møte nye folk; kommer jeg til å få dette til å fungere, kan vi finne tonen, kan jeg bidra med noe?». Med tryggheten beskrives at man har tro på at man på en eller annen måte kan ha en god vikling på det som kommer. Jeg hører selvkritikkens stemmer som vennlig minner meg om at en god vinkling ikke betyr det samme som at det finnes en riktig vinkling. Erfaringen rommer også usikkerhet. «Holdningen om å gå inn og ikke vite, det alltid å være litt ydmyk [? ], det å heller prøve å forstå hva det handler om». «Jeg tror at det RBUP-utdanningen har gitt [? ] en bred forankring, så vi kan jobbe hvor som helst, med hva som helst og hvem som helst. Virkelig altså. For det er et grunnsyn. Og når man har et grunnsyn på at familien er den beste hjelper, så kan man også gå bort fra det». Så jeg blir opptatt av at utdanning i familieterapi skal ha nok sjøkart og en frihet fra dem samtidig. Jeg har et ambivalent forhold til å forelske seg i et perspektiv og samtidig forstå at det kan være andre måter å forstå på ut over det familieterapeutiske. Dette har kanskje vært den vanskeligste og viktigste prosessen for meg selv som familieterapeut. Jeg løfter blikket igjen og får øye på de små bildene og de store. Jeg føler meg trygg i det utrygge. I usikkerheten finnes nettopp mulighetene og unntakene som ikke har blitt oppdaget og enda ikke har blitt gitt liv til. «I det der oppglødde engasjementet i å få til noe», «Jeg har jo lyst til å være til nytte», «Jeg har så enrom glede av det. Jeg synes at det er så vanvittig morsomt det jeg driver med», «drivkraften har jo alltid vært at det har vært veldig gøy. Det var morsomt å holde på med det. Det var morsomt å se at det virket». Vi

som aldri gir oss, tenker jeg om alle de med familieterapiens uniform på. De uhelbredelige optimistene. I ukjent farvann? Om endringer innen familieterapifeltet tegnes det nå et bilde som endrer mitt perspektiv, også selv om jeg står støtt og med brede sjøbein på dekk. «Jeg tenker at familieterapifeltet [tidligere] var et kjempesvært vikingskip, hvor alle hadde sin åre og alle måtte ro. Det hadde et svært seil også selvfølgelig, som hjalp med fremdriften inni mellom. Nå har det blitt mer en liten regatta. Og det er fylt med småbåter som krysser foran og bak. Så det er mer en konkurranse hvor det store skipet som skulle vise vei har blitt borte. [? ] Man tok den store skuta på land og hugget den opp i små biter og lagde små regattabåter ut av alt sammen. [? ] Det er ikke noe stort verdenshav. Det er en liten Oslofjord som er stengt ved Færder, og man seiler bare rundt og rundt. [? ] Før var det litt sånn, at nå skal vi ut på tokt og vi aner ikke hvor vi ender». Og da med ett står jeg ikke lengere på dekk, men ligger og plasker rundt i vannet. Jeg er vanntett, men jeg kan faktisk drukne. Jeg ser meg omkring og lurer på hvilken regatta jeg hører til. Det dukker opp en annen beskrivelse som tar meg til et skipsverft ved vannkanten. «Nå ville jeg gjerne ha tatt denne skuta på land. Så ville jeg ha skrapet den og oljet bordene. Jeg ville ha tatt av all den gamle malingen som var lagt på etter hvert [? ] og gått back to basic. Så ville jeg ha tenkt: hva har vi lært? Og jeg ville ha prøvd å rendyrke. [? ] Jeg lurer av og til på om vi tror at denne båten er en Amerikabåt, og så synker den hver jævla gang fordi folk kommer tilbake i et annet hav. Vi driver og lager en båt som ikke passer for det havet den skal seile på». Fra stemmen som plasserte meg i vannet for litt

Metaforum - desember 2021

siden får jeg øye på litt mer av situasjonen enn at jeg ligger alene i havet. Jeg ligger på ryggen, som jeg har lært meg for å holde meg flytende. Jeg tenker at jeg ikke riktig kommer noe sted på denne måten. «Noe av grunnlagsteorien må opp og frem igjen, sånn at vi i hvert fall har en slags skisse av den skuta som vi alle er en bit av. For det tror jeg blir kjempeviktig, at det ikke blir en konkurranse blant sånne småbåter, som ikke skal noe sted. De skal liksom bare tilbake til mål». Her blir stemmen som sier «Hør på meg, jeg har et viktig budskap» tydeligere på sin egen utydelige måte. Stemmen fremhever at det er selve historien, utviklingen og familieterapien som har vært en evig inspirasjonskilde. «Jeg skulle ønske at du får frem den inspirasjonskilden, mer enn måten den har inspirert meg eller andre på». At «det er en veldig stolt tradisjon, og en veldig meningsfull tradisjon som vi prøver å holde tak i og bringe videre». Det beskrives et ønske og et håp om å kunne gi «plass til de overordnede tankene; altså hvordan plasserer dette her seg i en forståelse av hva det er å være menneske og hva er det å ha kunnskap om andre mennesker, hva er det å være i meningsdannelseskontekst med andre mennesker». «Epistemologidebattene har vært viktig for følelsen av å kjempe for ett eller annet, eller å stå sammen og utvikle en felles horisont på en måte, som kunne ta oss forskjellige veier». Stemmen inviterer til at jeg skal lytte, høre og forstå innholdet i motsetning til å gjøre bæreren av stemmen viktig. Derfor har jeg valgt å ikke angi hvem som har sagt hva i denne teksten. «Familieterapien er jo mange stemmer, men de skal jo forstås og forvaltes. Det er avhengig av hvordan man tar vare på og forvalter det som har vært. Det er kanskje noe av hovedfunksjonen til

Metaforum - desember 2021

en utdanning som jeg tenker RBUP er, å sy dette her sammen for de som sitter her i hver sin båt, [? ] at noen tørr å ta det overblikket og å være den som syr det sammen». Jeg nikker for meg selv og tror at jeg har forstått. Jeg kjenner på en overveldende ydmykhet. Jeg tenker at jeg trenger å gjøre dette sammen med andre. Jeg ønsker at andre kan bli gode og kan oppleve gleden og entusiasmen som ikke går over, når vi skal holde på med det vanskelige. Lede en del av et fagfelt og en utdanning som gir rom for horisonten, havet, båtene og menneskene i dette. «Skape et grunnlag for at alle ser at de har en bit av den sammen båten opprinnelige skuta. [? ] Hvis man drar sammen så har man en sjanse for å komme lengre. Vi skal ikke bare tilbake til utgangspunktet, vi skal jo videre». Jeg kjenner på en inspirasjon til å fortsette å gi liv til det som har vært og det som eksisterer. Jeg legger plutselig merke til at jeg ikke vet hvor jeg endte opp nå. Kanskje jeg ser for meg en litt tung skute som det tar tid å endre kurs på og som samtidig inviterer til at det blir tid til å se tilbake for å kunne bevege oss frem? Og kanskje er det greit med noen lettbåter, så lenge de kan få øye på skuta? «Vi vet ikke hvor vi ender før vi er der».

To veier in n i f am iliet er apif elt et ved RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP), Helseregion Øst og Sør. RBUP er et kompetansesenter og driver med forsknings- og formidlingsaktivitet, tjenestestøtte samt kortere og lengre kurs- og utdanningsløp. Ved Seksjon for langsgående undervisningsprogram finnes det to veier inn i familieterapifeltet. Det tilbys en toårig videreutdanning i familieterapi og et spesialistundervisningsprogram med mulighet for å velge familieterapi som behandlingsmetode blant flere metoder. Begge undervisningsprogrammene er kliniske utdanninger med mål om å utvikle robuste terapeuter og klinikere. De er organisert som deltidsstudier som forutsetter relevant praksis med endringsarbeid med barn, ungdommer og deres familier og systemer i minimum 50% stilling under hele utdanningen. Undervisningsprogrammene gir ikke studiepoeng. Målgruppen er tverrfaglig og inkluderer profesjonsgrupper som arbeider innenfor sosiale- og omsorgstjenester (leger, psykologer, barnevernspedagoger, pedagoger, sosionomer og sykepleiere). Videreutdanningen i familieterapi går over to år med samlinger hver måned av to dager. Opptakskrav er minimum 3-årig høyskole eller universitetsutdanning og prioriterer søkere fra opptaksområdet helse Sør og Øst. Spesialistundervisningsprogrammet går over 2 ½ år med tre samlinger i hvert semester av tre dager i tillegg til e-læringer. Spesialistundervisningsprogrammet består av tre moduler henholdsvis profesjonsspesifikk modul, tverrfaglighet og samhandling samt behandlingsmetode. Programmet tilbys søkere fra hele landet og er en post-masterutdanning. Etter spesialistundervisningsprogrammet tilbys det en valgfri Modul 2, som er en fordypningsmodul i familieterapi og som tilsvarer 2. året på videreutdanningen i familieterapi. Veiledning utgjør en dag i måneden under hele utdanningsløpet. Veiledning er praksisnær ved blant annet bruk av klinisk videomateriale fra deltakerens eget endringsarbeid. RBUP har samarbeid med Institute of Family Therapy in Lonon (IFT) som er med på å sikre kvaliteten av utdanningen. Undervisningen bygger på den teoretiske og kliniske plattformen av de seks teoretiske retningene og tilnærmingene i familieterapifeltet, vitenskapsfilosofi og forskning samt fordypning og anvendelse av tilnærmingene i ulike og komplekse kontekster med et gjennomgående fokus på selvrefleksivitet som familieterapeut.

Metaforum - desember 2021

Kr ist in Br eda: Historisk tilbakeblikk på hva som har vært fokus i sertifiseringsordningen tidligere.

Et tema som over tid har engasjert medlemmene og som har ført til bred drøfting og diskusjon.

2012-2013 deltok daværende styreleder i gruppen som ble nedsatt av generalforsamlingen til å utrede muligheter for sertifiseringsordning for familieterapeuter.

2013-2014 tok to av foreningens medlemmer dette opp som sak på Generalforsamlingen. De hadde blant annet satt seg inn i hvordan dette gjøres i Storbritannia, ved å lese seg opp på «Red book» og «Green book».

Det har hersket uenighet mellom foreningens medlemmer om å sette dette på dagsorden, og i styrets virksomhetsplan 2015-2017 fremkommer det at NFFT ønsker å være lydhøre for medlemmenes ulike synspunkter omkring sertifiseringspørsmålet, og at det skal utforskes videre.

På generalforsamlingen i 2016 fremmes det sak hvor en arbeidsgruppe i styret har gjennomgått tidligere innhentet informasjon om systemet med «Red book» og «Green book» i Storbritannia.

Virksomhetsplanen av 2017-2019 viser at NFFT fortsatt ønsker å være lydhøre for medlemmers synspunkter omkring sertifiseringsspørsmålet. I virksomhetsplanen står det at dersom utdanningsinstitusjonene ønsker å etablere en sertifiseringsordning, vil NFFT vurdere henvendelse om å være høringsinstans.

Hans Christian Michaelsen redegjorde for styret i 2018 om ordninger i EFTA. På generalforsamlingen 2020 fremmes det sak fra interessegruppe om sertifisering av familieterapeuter.

Gruppen ser behovet for at NFFT i større grad bidrar til at familieterapeuters kompetanse synliggjøres, både gjennom at foreningen krediterer/sertifiserer familieterapeuter etter EFTA` s minstenorm, og at de arbeider for at det etableres en autorisasjonsordning for familieterapeuter i Norge.

Generalforsamlingen i NFFT ønsker å gi en arbeidsgruppe mandat til å utarbeide en rapport rapport med forlag til strategi, organisasjonsmessige tilpasninger, kostnadsrammer, forslag til sertifisering /autorisasjon ordning med mer.

Vi viser til innlegget av Stokkebekk og Lorås ?- Metaforum, november 2019 som gir en fyldigere bakgrunn for forslaget. Metaforum - desember 2021

30. ok t ober 2021 Plat t f or m : digitalt Delt ager e: 26 Tem a: sertifiseringsordning Ref er en t : Ingrid Heggelund Delt ager e NFFT st yr et : Styreleder Sar i Lin dem an Daglig leder Kr ist in Br eda Styremedlemmer & møteledere Ar n e Olau ssen Nor m an M ir jam Øst evold

Øyvin d Reeh or st Kalsås: Spør hva som har vært argumenter for- og mot tidligere. Det som har talt for en sertfiseringsordning har handlet om å løfte familieterapi som fag, for å øke tryggheten for brukere, og bidra til å kvalitetsstemple kompetansen. Det presenteres ikke konkrete argumenter mot ordningen, men det fremkommer underveis i møtet at noen har vært opptatt av at dette kan skape et «A- og et B -lag»

Han s Ch r ist ian M ich aelsen : Gav informasjon om EFTA (European Family Therapy Association), som ble stiftet i 1990 med hensikt å øke fokus på systemisk praksis. EFTA har anbefalt at de enkelte lands familieterapiforeninger påtar seg å vurdere og godkjenne søkere som ønsker ECP (European Certificate of Psychotherapy). Familieterapeuter kan søke om godkjenning, noe som forutsetter dokumentert praksis, veiledning og egenterapi. EAP (European Association for Psychotherapy) jobber mot EU for at systemisk familieterapi skal bli godkjent i EU gjennom «european certificate of family therapy». Det stilles høye krav for å oppnå dette. VID har forsøkt å legge seg på EAP sine krav men disse er høyere enn EFTA sine nåværende, og EFTA revurderer nå sine krav for å imøtekomme EAP sine krav til godkjenning. Michaelsen forteller også at det på NFFTs stiftelsesmøte i 1983 var en stemmes overvekt for at foreningen skal være en interesseforening som skal være åpen for alle.

Metaforum - desember 2021

Jan St ok k ebek k : Representerte arbeidsgruppen som skal forberede sak til generalforsamlingen 2022 om sertifisering viste til to mulige løp for sertifisering; -

Registrert familieterapeut, for dem med kompetanse innen psykoterapi

Registrert systemisk praktiker/konsulent, for dem som tilbyr ikke-terapeutisk arbeid/veiledning.

Han viser også til at det i EFTA står tydelig at det er gjennom de nasjonale foreningene dette bør ivaretas i land som ikke har nasjonal sertifisering/ autorisasjonsordning. Silje Håvard Bolstad, nestleder i norsk forening for klinisk sexologi hadde gitt sitt innspill via en forhåndsinnspilt video i samtale med Mirjam Østevold. Hen forteller om organisasjonen og sertifiseringsarbeidet de har gjort. De har 4 ulike godkjenninger, slik at de kan favne de ulike grunnutdanningee og fagfeltene som sexologer kan praktisere i. Viser til deres nettsider for nærmere informasjon om de ulike godkjenningene de har utarbeidet. De har også fått på plass en «finn en sexolog» funksjon på sine nettsider, som viste til godkjente sexologer i deres ordning, som ble mye brukt av klienter.

Ole Hen r ik Kåk en es (FO): Gikk gjennom de ulike godkjenningsordningene de har: -

Klinisk sosionom/barnevernspedagog eller vernepleier.

Klinisk spesialist, iverksatt fra 2018. Til nå er det 60 personer som har denne godkjenningen. Denne må fornyes hvert 5 år.

FO har etterlyst autorisasjon av profesjonene lenge. Men vi er avhengig av politikere for å få til dette. Utfordring med å få til autorisasjon er å hjemle en slik ordning i helsepersonell loven, fordi våre profesjoner ikke regnes som helsepersonell. Se FO sine nettsider for informasjon om deres godkjenningsordninger.

Metaforum - desember 2021

Delt ager n e i " br eakou t -r oom s" Hva m en er du ? Hva øn sk er du at NFFT sk al gjør e vider e m ed det t e? -

Hver gruppe presenterte sine innspill og de fleste ga uttrykk for at de ønsker at NFFT skal jobbe videre med å få på plass en autorisasjon/sertifiseringsordning for familieterapeuter i henhold til EFTA-standard. - Viktige argumenter for dette er at felles kriterier for kvalifisering vil bidra til kvalitetssikring av familieterapeuter og det gir trygghet for brukere. Det er viktig at kompetanse vedlikeholdes og at det stilles krav til dette. Det er også viktig at det utarbeides etiske retningslinjer, sanksjonsmuligheter ved mislighold og at det bør ses på mulige overgangsordninger for de som ikke fyller krav til aktuell sertifisering.

Noen spurte hva medlemmene kan gjøre, og styreleder Sari Lindeman oppfordret også medlemmene til å fortsette meningsutvekslingen omkring dette i sine faglige miljøer. Jan Stokkebekk ba medlemmene om å delta på Generalforsamlingen når saken skal opp til behandling.

Sar i Lin dem an : Takket alle som hadde deltatt og bidratt i medlemsmøtet. Hun opplevde at det hadde vært en samstemt gruppe, og at hun hadde inntrykk av at deltakerne mener at dette er betydningsfullt arbeid.

Metaforum - desember 2021

RE- I MAGI NI NG NA

- AN ECOLOGY OF MAGI C AND MYSTERY FO Andreas Breden går videreutdanning i narrativ terapi hos David Epston, og spurte han om å få et intervju til Metaforum om den retningen narrativ terapi har tatt de siste årene. Breden har opplevd at narrativ terapi har blitt for teknisk. David svarte med å sende et innlegg han holdt i San Diego i 2018.

Mar ch 28, 2018 56

Metaforum - desember 2021

San

Davi d Epst on

ARRATI VE THERAPY

OR THE MAVERI CK I N THE AGE OF BRANDI NG

n Di ego,

Cal i f or ni a Metaforum - desember 2021

RE-IMAGINING NARRATIVE THERAPY: AN ECOLOGY OF MAGIC AND MYSTERY FOR THE MAVERICK IN THE AGE OF BRANDING David Epston Building on the Legacy of Michael White San Diego, California March 28, 2018 Michael completed ?Maps of Narrative Practice?in 2007: my co-authors, co-researchers and I had completed ?Biting the Hand that Starves you?in 2004. We were determined, as we put it, ?to start all over again!? We believed it was just a matter of time and circumstance before we would. We kept telling each another we couldn?t wait. we finally agreed on a date we were both sure would not be deferred as some in the past had to be. we had some cursory conversations that I mentally set down in my mind as a kind of ?to do list?. Our inaugural meeting didn?t take place because Michael died here in San Diego three weeks before our scheduled rendezvous. I flew instead to Adelaide for his funeral. There were two matters he lamented which have haunted me ever since. Firstly, ?why aren?t the next generation coming up with novel ideas or practices? what are we doing wrong?? -

Secondly and he told me this with deep consternation:

?Why does everyone sound exactly like me? why don?t they sound like themselves?. His concerns have stayed with me over the last decade. Today, I seek to disburden myself and request you share them with me. Michael met with Marcela Polanco in Adelaide in 2008 to discuss the translation of ?Maps of Narrative Practice? in to her Colombian Spanish. Here is Marcela?s account of that meeting: ?When our plates were nearly empty, Michael asked if I had more questions for him. Out of nowhere I managed to say: ?Yes, I have one more?. My gaze just rested on my plate but I wouldn?t have been surprised if I had turned to Michael, I would have seen a puzzled look on his face, as if he would have been considering, ?A translator who has no questions of the author?s text?? Then I proceeded: ?What is it that you hope out of the process of your work being translated into many other languages?? He quickly responded: ?Nothing.? Before the next second he said: ?Well, yes, actually I have hopes. I hope that the spirit of narrative therapy remains.? What are these spirits which I have purposefully pluralized? Here?s what immediately springs to mind: enthusiasm, irreverence, improvisation, imagination, righteous indignation at injustice, solidarity with those who suffer, collective creativity and a

Metaforum - desember 2021

fascination with the mystery and magic at the heart of everyday life. There are more of course. Let me tell you three stories to illustrate what i am referring to in the abovementioned. The first is a story telling of ?the magic of the other?: This is a conversation shared by Tom Carlson, myself, Ana Huerta Lopez who was then a student at North Dakota State University and her mother, Maria Guadalupe Huerta. Maria is commenting on a daylong conference on insider witnessing practices which you will hear more about tomorrow. María: Descubriste la magia de la otra persona ? conociste a tu cliente y pudiste expresar la magia que has sentido en su presencia. Pudiste reconocer la magia en tu cliente y te identificaste en la magia que ella a vivido. No asumiste cosas de tu cliente porque tomaste tiempo en estudiar y conocer tu cliente, y que era significante en su vida. Tu aceptaste la persona que conociste y como era ella. La escuchaste sin rechazó. Pudiste encontrar y reconocer cosas en común entre ella y tu. English Translation: You (Tom Carlson) discovered the magic of the other person. You came to an intimate knowing of your client and were able to express the magic that you felt in her presence. You were able to recognize (or more precisely translated as... become intimately acquainted with) the magic in your client and the magic of her life. You didn?t assume things about your client because you took the time to study her and come to intimately know her and what was significant in her life. You were able to accept her and come to know her as if you were her. You listened to her without judgment, rejection or shaming. You were able to find and come to have a shared experience together. David: To discover the magic of the other person- is there anything more fateful than to do so? And moreover ?to express the magic that you felt in her presence? directly to her? Surely, this is the ?heart and soul?of what we are calling ?Insider Witnessing Practices,? is it not? Maria, no one could possibly have described this more precisely and acutely than you have. To you, we will always be grateful. I cannot thank you enough. Ana: That?s it! This is the heart and soul of this work ? of these practices ? this is how it comes to life and carries out such genuine transformations. I don?t think there is anything more momentous and significant than to discover the magic of the other person and in return to express that magic directly to them ? how incredibly astonishing! Is there anything more beautiful than this? Story Two tells of imagination in discovery: I awoke on July 22, 2015, as usual to the Radio New Zealand news to hear that an 80 year-old man, Ray Flynn, suffering incipient blindness from macular degeneration, which up until then was regarded as incurable, had his sight restored virtually overnight by a revolutionary ?bionic eye?implant in Manchester, England. I rushed to my computer to find out if this was Frank Werblin?s ?bionic eye?. Sure enough it was his patent.

Metaforum - desember 2021

Okay, who is Frank Werblin and what in the world has this got to do with this address? Frank is married to my cousin Suzanne Pregerson, a narrative therapist in Berkeley. Frank was then Professor of Neuroscience at University of California Berkeley. Some ten years or more ago, Suzanne and I planned to meet Frank at the ?Werblin Lab?and go out for lunch together. When we arrived, no one was there so Suzanne started to show me around. Only a few minutes had elapsed, when Frank and the ?fellows?- post doctoral and pre doctoral students- arrived back from a nearby ?presentation?. Suzanne began to introduce me to each of them. I was in the very middle of a handshake when we heard what i considered to be an alarming voice and feet rushing towards us at speed down the corridor. What was being shouted aloud was anything but alarming! It was excitement! ?I?ve got an idea!? There was a heightened sense of anticipation and Shelley, whose hand I was then shaking, quickly extricated his from mine and seemed to wish to race off somewhere. Before he did, he asked me: ?Do you want to come?? ?Where?? ?To an idea meeting!? Not having a clue what i was in for, I went along for the ride. When everyone quickly seated themselves, the person with the idea immediately started speaking excitedly, what could be described as on the good side of mania, while drawing a diagram on a white board. What caught my interest were the exchanges between Frank and the fellows in response to the presented ?idea?and I had the wit to quickly begin to write down as much as I might in a notebook I had with me. Here is how Frank led the conversation: ?What?s the question? Guess at it? What do you think is the most significant question you could be asking about ?the idea?? How can we use it? What is the first thought that comes to mind? Now that?s a question! What would you expect to see with this idea that you wouldn?t see with another idea? What is the question? One of the youngest fellows proposed they duplicate some existing research. Frank admonished him: "if you did that you would probably get the quickest PhD ever in my lab! But you will never become a famous retinal neuro-scientist". The fellow then fell silent and the mania was renewed.... That idea didn?t turn to be a ?good idea?and as such was abandoned. Frank then told what he referred to as ?the history of discovery in our lab? . It just happens and we were clever enough to see it?. Frank mentioned that what was required as much as anything else was ?courage?. They re-engaged in a wider conversation with frank proposing: ?Let?s set that aside and ask the bigger question- what?s missing? What would we really like to learn?" and then he set the terms for such a discussion: " Let?s fly away with it. Let your imaginations fly!"

Metaforum - desember 2021

My third tale exemplifies Michael?s irreverence and improvisation. It comes from Michael?s ?narrative practice: extending the conversation (2011 Michael writes about Dianne and her parents Jo and Ellen [1] who have consulted him regarding Dianne's admissions to hospital over the past eighteen months, several precipitated by suicide gestures and others an outcome of concerns for her general safety. She was being treated in hospital for depression. Despite all of the above, Joe and Ellen's concerns about Dianne's predicament have not abated. They describe her to Michael as withdrawn, expressionless, disinterested and 'off the air' most of the time. Dianne responds minimally to Michael's inquiries; she is guarded, and her expressions remain wooden throughout the early part of the meeting. Michael perseveres in his customary droll manner, commenting to readers. "I am not sure where to go next. I try opening my mouth in the hope I will hear myself saying something wise but to no avail. At this point, I find myself wishing that there were a therapist in the room... I finally have an idea and can't figure out why it took so long in the coming. I say to Dianne that it is my guess that something is making it difficult for her to be present at this meeting and to join with us in this discussion about her life. I ask her if this is the case. No response. I say: "well, it is my guess that there is something telling you not to trust me, which I suppose is pretty reasonable, since we have only just met and you don't yet have a good measure of me". Not a flicker from Dianne. "and", I say, "My guess is that it would be difficult for you to imagine that anyone else could understand". In response to this speculation, it is my sense that Dianne has become yet more stilled. Perhaps she is even holding her breath a little. This encourages me. I say: "I guess that whatever it is that is telling you not to trust me doesn't even want you to listen to what i am saying, or even to give me the benefit of the doubt in any way at all". A flicker of expression on Dianne's face. "Well, if this is the case, I would like you to know that I am used to these sort of tactics". I now sense a minimal degree of engagement with Dianne. I ask a question of her: "could it even be that whatever is telling you not to trust me is also calling me names?" Dianne registers surprise. "do you know that this is something that happens to me a lot, and that i am used to this as well?" Dianne quickly averts my gaze, which has the effect of encouraging me further. "yes, this is true," i say. "you wouldn't believe the lengths that are gone to, and the names that are used against me at times in order to prevent people from talking to me about what is happening for them. Anyhow, I want to assure you that I am used to this and wouldn't want you to be embarrassed by this......"Would you believe that i like to collect the names that I am called? I compile lists of them. Some people have stamp collections, and I have these collections of names I have been called. I think of this as my stamp collection because they are names i have been stamped with". Now Dianne grins. So, I say: "I would like to go and get my most recent list and read them to you. While I am reading this list, would you be prepared to listen to it, because I would like to know if there is anything else that you have heard about me, any other names that are not on this list and that I might add to my collection?" Dianne grins again. "I would appreciate any offering. Believe me, none is too petty". I begin reading the list. Dianne is telling me that i had most of the ones she is familiar with, and then seems happy to share two names that i can add to my collection. Now these specimens were particularly petty. "surely", i say, "they could do better than

[1]Michael White (2011) Narrative Practice:Continuing The Conversations, NY: Norton, P 10-16.

Metaforum - desember 2021

this". Nonetheless, i was gleeful about this opportunity to extend on my collection and suddenly everyone in the room seems relieved.? I tell this story as an initial attempt to distinguish between craft and artistry, adhering to maps and making maps. As well I wish to introduce Michael?s reference to these antithetical terms by way of his analogy of jazz musicianship- learning the scales which according to him precedes learning how to improvise. Now I turn to the jazz musician, Chick Corea, who speaks eloquently to the conundrum at the heart of his jazz improvisation, which I consider equally applies to us. Chick described it in these terms: ?How do you define improvisation?? ? that is hard to put in to words but decisions have to be made- what kind of rules and what kind of freedoms? That?s how we come to make decisions as to how much improvisation there will be?. For me, what kind of rules and what kind of freedoms will decide whether narrative therapy teaches scales only as a regulatory regime like so many contemporary psychological practices and limits our freedoms and our imaginations. What I am proposing here today is an ecology for the maverick [2] in an age of branding. Let me take the veterans back to the ?beginnings?of narrative therapy as well as introduce newcomers to ?a history for the future?. I distinguish a history for the future from a history of the past the philosopher Postman described as ?produced when an event is completed, when it is unlikely that a new and more robust phase will occur? .in any event, they (historians) find autopsies easier to do than progress reports?[3] . A history for the future is a prerequisite for narrative therapy?s ?re-imagination?. As far as i am concerned narrative therapy is alive and well and a very long way from admission in to some dusty ?museum for the history of past psychotherapies?. The first public appearance of narrative therapy was at the 1985th Australian family therapy conference where Michael and I jointly presented a workshop called ?consulting your consultant?s consultants?. Now go figure that out! But surely it was an attempt to de-throne some of the mandates of the contemporary psychotherapies, many of which were founded on the transference relationship. We proposed instead that we consider what we do as a ?gift exchange?or what Michael referred to later on as ?a two-way street?. But what i believe characterized us was the type of knowing we appealed to? not ?authoritative knowing? but what the Russian philosopher Bahktin referred to as ?carnivalesque?knowing that subverts and de-crowns our taken for granted assumptions, a ?licensed transgression?(Eagleton) that clears the ground for new ideas. He proposes a realm for that to take place, the imaginative. The Canadian philosopher, John Ralston Saul, writes: [4]

[2]Thank you to Pierre Blanc-Sahnoun for suggesting the word maverick to me. [3]N. Postman(1994),The Disappearance of Childhood,New York, Vintage, p. 5. [4]John Ralston Saul (2001),On Equilibrium, London, Penguin Books.

Metaforum - desember 2021

?Imagination protects us from the temptation of premature conclusions; the temptation of certainty and the fantasy of fixed truth. What?s more, it seems to draw us forward by using this prolonged uncertainty to alternatively leap ahead and then enfold our other qualities? into a new, inclusive vision of the whole. Then just as we ?think? we understand, it leaps ahead again in to more uncertainty. And so imagination appears to be naturally inclusive and inconclusive? (p 116). At the same time, let us take heed of Saul?s warning: ?As I said, enforced loyalty to declared truth is the way to marginalize the imagination? (p 121). In 1990, Michael and I were invited to Sonoma State University in Santa Rosa, California to do the first week long training programme on North American soil. Just as we began, we were asked to tell the assembled attendees what was different about narrative therapy from other current therapies. Michael and i looked at each other blankly and somewhat sheepishly asked if we could be alone for twenty or so minutes to consider this. To our astonishment, it took us only ten minutes or more. We came up with a list of nine questions- here are the first three? 1.

How does this model/theory/practice??see?persons?

How does it press you to conduct yourself with people who seek your help?

How does it press them to conduct themselves with you who offer help? [5]

In summary, how are we to come to know the other? ? and i would suggest through the magic and mystery at the heart of ordinary life. ?Narrative means to Therapeutic ends (1990) [6] was closely followed in 1992 by our ?Experience, Contradiction, Narrative and Imagination?.[7] Please note the fourth word in the title- imagination. It re-appears once more in David Marsten, Laurie Markham and my Narrative Therapy In Wonderland: Connecting with children?s imaginative know-how published in 2016 [8]. On this occasion, we concocted the neologism ?children?s imaginative know-how?. If there were anything approximating a manifesto for narrative therapy, you could find it briefly stated in the introduction. I am going to read it aloud. ?We have been steadfast in our refusal to name our work in any consistent manner. We do not identify with any particular ?school?of family therapy, and are strongly opposed to the idea of our own contribution being named as a school. We believe that such a naming would only subtract from our freedom to explore various ideas and practices? ? we regard (this work) to be an ?open book?? ? .however, we are drawing attention to the fact that one of the aspects of this work that is of central

[5]Freedman, Jill & Combs, Gene (1997).Narrative Therapy: The Social Construction of Preferred Realities,NY: Norton, p 268). [6]White, M. & Epston, D (1990)Narrative Means to Therapeutic Ends.NY: Norton. [7]Epston, D. & White, M. (1992)Experience, Contradiction, Narrative and Imagination. South Australia: Dulwich Centre Publications. [8]Marsten, D., Epston, D. & Markham, L. (2016):Narrative Therapy in Wonderland: Connecting with children?s imaginative know-how.NY: Norton. Metaforum - desember 2021

importance to us is the spirit of adventure. We aim to preserve this spirit, and know that if we accomplish this, our work will continue to evolve in ways that are enriching to our lives, and to the lives of those persons who seek our help? (p.9) The re-imagining of narrative therapy that I am proposing here today asks of us, both veterans and newcomers, to reinvigorate what we referred to then as the ?spirit of adventure? and by doing so we call back Michael?s irreverent, maverick ?spirit of adventure?forevermore. The original meaning of ?maverick?refers to unbranded cattle that have gone astray. Applied to a person it means ?one who thinks in an unorthodox manner?. Back to this manifesto where we then go on to allude to how we have gone about this and how we propose to continue doing so: ?and besides our sense is that most of the ?discoveries?that have played a significant part in the development of our practices have been made after the fact? with theoretical considerations assisting us to explore and extend the limits of our practices? (p. 9). Okay..okay it was somewhat childishly utopian in refusing to name what soon became known as ?narrative therapy?. Try telling a book publisher that you haven?t got a title to put on the book?s cover. But nevertheless, we were naively seeking to sustain our ?freedoms?. Freedom from what you might ask? The ?rules?that Chick Corea referred to and Frank Werblin inspirited his fellows to go astray of. The period of time between 1995 and Michael?s death was taken up with writing ?maps of narrative practice?. Michael?s project was a distillation of some of what he had set out on mid-1981 and systematically evolved ever since. But so extensive was his practice that it could not possibly have been contained in a single text. I would estimate Michael had easily twenty maps up his sleeve. In chapter 7 of his 2011 text, he refers to a ?map?to guide conversations with men who have perpetrated violence. In a 1986 paper co-authored with Fred Seymour, I suppose I could be credited for the first published use of the word ?map? in regard to systematically describing an approach to children/youth who steal. One of my proudest moments was launching ?Maps of Narrative Practice? at the International Conference of Narrative Therapy and community work in Kristiansand, Norway, June 2007. In my address I said: ?He used ?maps?to reveal which way he is going and why he might head in this or that direction. At the same time, he warns that there are so many directions he might have headed in. Or that you might head in. This is no manual..no macdonaldization. This is an artist disclosing in the most congenial manner his mastery and his craft. At the same time he promises that one?s craft precedes and makes possible the originality of the reader?s eventual artistry?. Let?s go back to what i wrote in my introduction to his 2011 book, Narrative Practice: continuing the conversations where I spoke to Michael. ?Michael, you never cared to look over your genius but I would like to consider your genius in improvisation. In your scintillating and respectful conversation with

Metaforum - desember 2021

Salvador Minuchin at the Evolution of Psychotherapy Conference in 2005, Sal kindly insisted that there was so much more to your practice than the ideas you pinned it on. You accepted this in principle by introducing the metaphor of jazz improvisation but locating that in the craft of musicianship. You insisted that that comes first. Could we take this metaphor seriously? And if so, aren?t we going to have to consider pedagogies relevant to improvisation, once a person has mastery of their craft??[9] Maps of Narrative Practice has no reference to improvisation, but I wholeheartedly agree with Michael: ?Everyone has to first learn how to play and only then can they improvise? .? After Michael?s death, I placed in my mind a kind of moratorium on Maps and any projects Michael and I had considered out of reverence to him. For me like many, it was as if ?Maps?were now inviolate and should stand as a memorial to him. I now have come to realize that I wasn?t thinking clearly when I confused his last published words as his final words. Not a word should be changed, nor should I even annotate my copy of the book. It should remain as it was without discussion, debate or generativity. And that it should stand on its own, without reference to any of the myriad of his earlier publications. I know for a fact Michael had no intention of the finalizing of narrative therapy. He did not intend ?Maps?as the final word but as a designated halfway point along the way so that he could ?start all over again?. My homage and moratorium were quite contrary to what I knew of Michael?s intentions for this book. In fact, it finally dawned on me this was as far from what I knew of Michael?s intentions as you could possibly get. Michael had had to circumscribe his thinking for some time to collate Maps and distill them down to manageable, teachable, and doable forms for practitioners. He was determined to write an accessible book, as his prose style had been criticized as opaque and hard going. ?Maps of Narrative Practice? was a masterpiece of such an ambition. The text was packed to the gunnels. The point I am trying to make here is that there was just so much more to Michael than its 304 pages allowed. To my way of thinking (and I never discussed this with him) that the ?Maps?are not, by a very long stretch, the territory of narrative therapy practice. Michael had a talent for the systematization of his practice. It does indeed require meticulous care. If the ?Maps?are not the territory, what relationship do they have to such a territory? My suggestion would be this? that the ?Maps? take you to un-mapped territories and enable you to find your way there expeditiously. However, should you travel beyond where the extant ?Maps? go, you have some responsibility when you return to report back on where you went and what you found, so others can travel in the same direction. And sooner or later, a mapper will map such a territory, allowing so many more to travel there and enlarge the terra cognita or known lands of narrative therapy practice. I would suspect such ?maps?may be far more modest and travel far less distances than his ?Maps?of 2007.? I wrote that in 2010 for the Introduction of his 2011 posthumous book.

[9] White, M. (2011) Narrative Practice: Continuing the Conversations, NY: Norton,(pp. xxxiii?xxxiv)

Metaforum - desember 2021

Michael, I am now speaking to you almost eight years in San Diego. We couldn't have predicted how the Neo-liberal regimes of thought have infected all the therapies and the worlds we live in.. And already artificial intelligence is working on robotizing therapy. My friend, David Codyre here in Auckland tells me that the Mental Health Services are investing in this and that potentially the Watson IBM computer could, believe it or not, be ?taught?to have narrative conversations with people! Let me tell you about a federally funded service for youth to which I consult in West Sydney. You will recall it as the most marginalized area in Sydney. Staff are provided with four manuals? I am sure you could guess which they are: anxiety, depression, psychosis, and trauma. No manuals as you can see for poverty, racism, asylum seekers and refugees who have fled war zones, unemployment, or for the indigenous Aboriginal people. I am very sorry to tell you that ?maps?in some instances have been eclipsed by the trend to manualization of our avocations. And believe it or not, there was even a narrative therapy app in the United States for $5 or so. It seems to have failed to go viral I am glad to say. The watchword in every manualization of a practice is ?fidelity?. Do you get it? If the practice doesn?t work, you have failed to be faithful to the manual. The genius and inventor of virtual reality, Jaron Lanier, in the different context of musical composition, refers to this as being ?locked in?(You Are Not a Gadget: A Manifesto, 2007) which denies the imagination and forbids creativity. The ?freedoms? required for our imaginations to re-imagine narrative therapy have now become very precious. And we may have to secure them appealing to a greater fidelity to the ?spirits?I referred to in order to respond to your concerns that narrative therapy had become uncreative and why everyone sounded just like you and not themselves. I am sure you would ask me the same question you always did, ?What ideas are you thinking about?? Well, I am wondering if we haven?t overlooked or perhaps taken for granted what may very well have been at the very ?heart? of narrative therapy practice. And I regret such matters couldn?t and didn't find their way in to your ?Maps?. How could they? If anyone could ?map?improvisation and the imaginative, they would have done so, patented it and turned it into a very lucrative franchise by now? Michael, let me remind you of marcela polanco?s comments on translating us both (2011): ?I found a poetic resonance. It is not a language that tells about lived experience; rather it is a language that once again brings the lived experience to life. It is like a living vocabulary. Life is happening in the vocabularies, not besides them or prior to them. When I was translating a story, I was living it. The idea of time that says that this story happened before and is now being told was irrelevant?. In ?Creativity in Times of Constraint: A Practitioner?s Companion in Mental Health and Social Care?, published mid last year with concerns that are very similar, Jim Wilson, the Scottish family therapist, writes: ?Imagination invigorates serious conversation. To invite the play of ideas, with metaphor and story, fanciful associations and humour, loosens the ties of overly formulaic practice. To let go of standardized practices and protocols can be risky and

Metaforum - desember 2021

one needs to feel secure enough as a practitioner to being to improvise as if on the spur of the moment.? (101) In the introduction, Imelda McCarthy speaks of the ?background noise? constraining the creativity of our colleagues working in the United Kingdom and Ireland work. ?it can be greater bureacratisation, privatisation, models, manuals and measurements, surveillance and regulation, social disconnection and dehumsanisation?. [10] Michael, let me remind you what I wrote in the Introduction of ?Narrative Practice (2011). ?These papers direct our attention to your politics and ethics but you rarely commented on what I am calling the poetics of either your practice or your thinking in general. Perhaps for you, it was so taken for granted that it was just beside the point or tacit and beyond your own telling. Anyone who watched a videotape, read a text of yours or heard you speak couldn't help but marvel at the eloquence of your thought? ? No one could plagiarize you, Michael, because your fingerprints were over everything you said or wrote. Surely you must have added several hundred questions to the library of therapy enquiry? And how many of your neologisms will turn up some day in the Oxford English Dictionary? It was ? ..in the enchanting externalizing conversations with young people that I first marveled at your genius with your vocabularies. It was rare for you to say much that you had not previously invented. Michael, don?t you think we have to turn to poetics for this? After all, your words were at times mesmerizing and it was no surprise to me you drew upon Bachelard (the French philosopher of the Imagination) and the aesthetic metaphor of ?transport?as images for your narrative practice?. Recently, Michael, I have become aware of something else that has rarely, if ever, been mentioned in reference to narrative therapy- ?aesthetics? or the study of beauty. I was recently having dinner with my colleague Joan Campbell, family therapist and jazz musician, who attended my very first training in Auckland in 1984 and met you several times at your workshops here in New Zealand. We were reminiscing and without any prompting, she mentioned that she was drawn to narrative therapy because of its ?beauty?. How uncanny as so many of our co-researchers/colleagues have also described ?insider witnessing practices? as ?beautiful?, a terminology and a realm I hadn?t really previously considered before. Had you? I asked Joan what she meant by this:

[10]Wilson, Jim (2017).Creativity in Times of Constraint: A Practitioner's Companion in Mental Health and Social Care;Introduction,(Systemic Thinking and Practice Series)1st Edition.London, Routledge,p xxiii.

Metaforum - desember 2021

?My initial thoughts are about things like an ?emotional response? and being moved/transported out of the ordinary, glimpsing something beyond, over the rainbow so to speak. I need to think more. Something about not being ever able to go back to what was before even though that ?before?is still there!? Michael, I have had further cause for the urgency of re-imagining narrative therapy at its very heart. Perhaps better put: one of the four chambers of the narrative therapy heart. And that is the consideration of poetics and aesthetics. Didn?t we by 1985 insist upon this at least by implication? Surely as I have proposed elsewhere an externalizing conversation qualifies in socio-linguist MAK Halliday?s terminology, as an ?anti-language?, a conscious alternative to a majority language providing the means to contest and resist it. Have you ever met an English-speaker who ?naturally? speaks in an externalizing conversation? If I were ever to meet such a person, I would really cherish finding out how they came to do so. I do not consider a question you asked of us in your 1989 Process of Questioning Paper with its sub-title: ?A therapy of literary merit??( Question mark!) has been adequately broached. Perhaps in the re-imagination that I am proposing we might return to that question and zealously take it up on your behalf. Michael, this reminds me too of the Wittgenstein quote we passed between us: ?The limits of my language are the limits of my mind. All I know is what I have words for?. [11] I recently found my notes from the 1978 ?against method: outline of an anarchistic theory of knowledge?, by the Austrian philosopher of science, Feyerabend, who spoke about how one?s capacity for innovation varies with the language one chooses. He insisted that invention cannot find voice in the normalized vocabulary of old ideas. Let me quote him: ?We are of course obliged to appeal to the existing forms of speech that do not take counter-inductive speculation in to account and which must be distorted, misused or beaten in to new patterns in order to fit unforeseen situations. Without a constant misuse of language there cannot be any discovery?. [12] Narrative therapy could be said to have ?distorted, misused or beaten? the English language in to new patterns not so much to fit unforeseen situations but rather to provoke them. Might narrative therapy consider itself linguistic anarchy? What inspiration and comfort his ideas gave us in the 1980s. I still relish them. Is this why you were so concerned that people were copying and pasting your words rather than improvising their own? Doesn't the Irish poet, Seamus Heaney sum up what we got up to when he suggests what a poem does- ?To place a counterreality in the scales- a reality which may be

[11] Ludwig Wittgenstein (Author), C. K. Ogden(Translator),Bertrand Russell (Introduction),Tractatus Logico-Philosophicus471st ed. Edition,London: Dover Press [12] Feyerabend, M, 1978,Science in a Free Society, London: Verso, p. 25.

Metaforum - desember 2021

only imagined but nevertheless has weight because it is imagined within the gravitational pull of the actual and can therefore hold its own?. (p 3,4) In early April, 2008, I flew from Miami to Bogota, arriving exhausted just before sunrise. I was greeted by my ill-at-ease hosts who handed me several emails detailing Michael?s circumstances and his grim prognosis. I was advised there was no sense in trying to see him again. That day i considered what i should do by asking myself what I imagined Michael might have wished me to do. His advice was to teach as ?hard?and as ?well?as i could. It gave me some solace to wonder if i was as earnest as i sought to be that i just might keep him alive. I engaged the 200 or so attendees with my fierceness of intent. That night John Winslade kindly phoned me to tell me Michael had died. What was i to do with the next day? I consulted myself. I would have Michael teach alongside me and i invoked him to join me with the same fierceness of intent. I more or less ventriloquized him. Here is marcela?s memory of translating us both: ?While doing the translation I remember wanting to devour your words with great intrigue to learn as much as I could from Michael one last time...I felt he was there, through you...he hadn?t left yet but this would be the last time we would hear him before his voice would leave us for good...? That night I felt a cramp in my right shoulder, so painful that the only way i could ease it was to sit in the bath and continually refresh the hot water. The pain persisted over the weekend until it became almost unendurable and finally i informed my sponsors of my plight. I had one more day teaching at a psychiatric hospital and they immediately booked me an appointment with a physiotherapist over lunch. I invited marcela to join me to translate. We had checked carefully that Sandra, the physiotherapist, knew nothing of my circumstances which made what followed exceptionally uncanny. Sandra bustled in, dressed in professional attire, carrying a canvas bag of ultrasound gizmos and unpacked them as i lay, at her request, on the treatment table. As she turned and met my gaze, her eyes blazed wide open as if she had seen a ghost. That worried me. Was my condition far worse than i had thought? She emphatically declared: ?your brother died two days ago!? Shocked, I foolishly said the first thing that came to my mind. ?what if it was my sister?? She seemed to scoff at my naivety: ?Then it would have been your left shoulder?? Marcela was trying to alert me to the fact that she was very uneasy as she considered she was speaking to a professor and should show me due respect. So I had to preface each and every inquiry of mine by this prologue: ?according to your knowledges which I know nothing about, could you advise me about this or that?. In our second meeting she became more expansive and her advice, which I had earnestly sought, was: ?It seems that you and your brother have done and gone through a lot together. And that both of you had a very special relationship of togetherness and you looked up to him. And now because of the death of your old brother, perhaps you are putting all

Metaforum - desember 2021

the weight on your shoulders of the responsibilities of taking on his place, feeling committed to continue what your brother left unfinished?. And then she authoritatively urged me to brush off such responsibilities and with it the pain would also be brushed off by demonstrating this in mime. I also asked Sandra as to what advice she would give me as to how I should conduct myself in Mexico. Her advice, again unequivocal, was to swim in the sea at my earliest opportunity. The next day, I flew to Xalapa, in Mexico, several hours drive inland from Vera Cruz to visit Marta Campillo and meet Peggy Sax there who had previously intended to join us and decided as a consequence of Michael?s death to keep to this. Marta picked me up at the airport with Peggy who had preceded me and announced that we were going to spend a day at her friends in a fishing village on the Gulf of Mexico, and swim in the sea. What a relief! While there, Marta invited us both to join her on an Aztec archaeological site nearby. Two basalt pillars about 1000 feet high strangely loomed straight up from the otherwise flat coastal plain. We were being told of the Aztec ritual whereby there was a fierce competition to be eligible to be sacrificed to ensure the fertility of next year?s crops, when I looked over at the other peak nearby. I had a vision of Michael completing a very difficult ascent on his bicycle. At the top he stopped and waved to me; I waved back. That was the last time I saw him? . Michael, you aspired to live by the Foucaultian notion of ?movement of thought.? Rabinow and Rose (2003) described this methodology of Foucault as ?an anti-methodology?: ?Thus the practice of criticism which we learn from Foucault would not be a methodology. It would be a movement of thought that invents, makes use of, and modifies conceptual tools as they are set in relation with specific practices and problems that they themselves form in new ways. When they have done this work, without regret, they can be recycled or even discarded. (p. 27) This is in sharp contrast to other notions of methodology, so familiar to therapies getting a bit long in the tooth which develop ?canons? and might be called ?canonical?. By that I mean to practice is primarily to be ruled and regulated by ?a principle or criterion? (Collins Concise Dictionary, 1991). What might have been thought of it at one time as considerations transform in to ?rules and regulations?. This is what the philosopher of science Thomas Kuhn (1967) in ?The Structure of Scientific Revolutions? referred to as to how ?revolutionary sciences? over time become ?normal sciences?, which are left to ?mop up?before being replaced by

[13] Rabinow, P. & Rose, N (Ed) (2003),The Essential Foucault: Selections from the Essential Works of Foucault, 1954-1984. NY: New Press.

Metaforum - desember 2021

another ?revolutionary science. If I were to predict when that would take place in any contemporary therapy, I would say around twenty-five years from the date of its discovery. It is a rather predictable path to its obsolescence. If 1985 was the year of the origination of narrative therapy, then its ?use by?date was looming around 2010. Michael and I had wisely proposed to preempt that, to ?start all over again?in 2008. Going back to Chick Corea?s definition of improvisation and the balance between the rules and the freedoms and how over time there is a shift in favour of the rules. Shouldn?t we resist such regulatory regimes, from both without and within? I believe that Michael would enjoin us to learn how to ?map?so we ourselves could ?map the unmapped?and continually extend the known territory of narrative therapy practice but to do so with the requisite meticulous diligence and rigor that informed his own practice. A quotation Michael consistently referred to over the years was one he borrowed from Lionel Trilling. It had to do with his conviction that ?copying originates.? I have no doubt that Michael?s copying was a kind of origination as that was his purpose in scrutinizing his practice. He always was looking to inaugurate the new. For that reason, I would want to add what Michael took for granted? copying originates only if that is your express intention. That is, to look for those random and chance events that are brought about by novel circumstances, to cherish them and elaborate upon them next chance you get. Perhaps to tentatively describe it to yourself so next time around, you could try this ?route? out again, knowing that many reiterations are required to draw up a ?map?for others to follow. How many map-makers does narrative therapy require if ?Maps?are not to become regarded as sacrosanct relics rather than the ?scales?preliminary to ?improvisation? It is not surprising that Michael used ?map? as an analogy to describe his reflective practice. A map, in the simplest sense of the word, is the means by which one finds a way from one place to another. And over time, the elegance and economy of how such conversations went from here to there became mystifying, so much so that many watching were bewildered and, I suspect, began to wonder if they had seen magic or a trick of magic. Michael resented such imputations about his practice, knowing as I did just how much he had practised, practised, and practised, but always by way of reflection on his practice. Michael was entirely unsatisfied with his practice as ?tacit knowledge.? He always tried to find words to describe it, at first to himself, and then, when he was more assured, to others. Michael?s reflective practice refused to leave his knowing in the action; he insisted upon a map to guide his future practice, no matter how hard it was, how long it took, or how many ended up trashed and replaced by more suitable revisions. But again and again, he subjected his practice to the same style of mapping as before. I witnessed continuous revisions as one map succeeded another, each one more elegant and economical. By economical, I mean taking less time and effort to go from one place to the other so that at times it appeared as if he and his conversational partners had leapt as if by magic. You had every right to marvel and ask yourself how did they get from where the conversation you were observing began to where it ended up? To answer that question, you would have needed to travel the same distance by the same series of maps that had preceded the current one.

Metaforum - desember 2021

There was another advantage to his mapping that could not have happened if he had not mapped. He would be as interested in finding those junctures between where the conversation/inquiry had set out and where it went astray, got bogged down or dead-ended. Here again, he would meticulously and zealously apply himself to see if he could imagine a way to make this transition less troublesome, and persevere until he had something original on hand. To do so, he might rehearse any number of possibilities to try out a different enquiry or sequence of enquiries the next time a conversation seemed to be following this map and heading toward this selfsame dead end. I believe that such problematic points inspired him to invent the new as a kind of bridge over the juncture where you strongly suspected you would have lost your way and been required to backtrack. Let me speak in more detail to Michael?s poetics and aesthetics. ?Poetics comes from the ancient Greek verb ?potiein?, which means to make or create?. Bill Randall considers that the ?word? poetics is "uniquely suited to describe human development because it implies activity, and emphasizes the creative agency in what we do as we interpret our lives. Definable simply as ?the creation of meaning? (Freeman, 2001, p. 297), poetics encompasses as well the continual re-creation of meaning. Accordingly, like a literary story which we read and re-read, a life story is meaning-filled? .(p. 148)..?poetics implies not just creativity but purpose, and it is this continuous purposeful creativity? ..(p. 149) that Randall speaks of as 'ordinary wisdom". [14] Millar Mair wrote of a 'poetry of personal inquiry' that entails enchantment, "the marriage of feeling and imagination (p. 185)" "By poetry [15] I do not mean short lines on a page that may or may not rhyme. I am referring to an approach to living that involves imaginative fluency rather than conventional objectivity"(p. 185)...In referring to enchantment, I do not mean being put under a spell by a witch or wizard. I mean recognizing that consciousness and life can be raised to a different level: filled with new meaning; full of delight, beauty, and poetry. Our lives, in this sense, are enchanted when we are touched by beauty or by the inflow of new meaning so that we are able to see and feel more than the obvious and the objectively given, to what may be beyond and through what is immediately present?. Mair speaks similarly of 'ordinary magic'. And above all else, Bakhtin refers to the 'originality of ourselves' and calls engaging with an other as a species of love, ?to linger over the particularity of the other."(1996, p. 64). This involves taking a loving interest in the other. I will quote from Caryl Emerson's clarification of what 'love' means to Bakhtin because I believe Michael could easily have written this as well:

[14]William Randall (October, 2007) Psychology to Poetics:Aging as a Literary. Journal of Aging Humanities and the Arts

[15]Mair, M. Enchanting Psychology: The Poetry of Personal Inquiry. Journal of Constructivist Psychology, 25, 20123, 184-209.

Metaforum - desember 2021

"What marks a 'true love experience?is nothing possessive or erotic-and certainly nothing neurotic or compulsive. Rather, love is an urgent curiosity, almost more cognitive than emotional. It is an intensification and concentration of attention that enriches the beloved over time.............."(p. 113) The best way I can think of restoring Michaels??ordinary magic?is to remind ourselves of his poetics and aesthetics as the means by which we come to 'know' those who consult us. It was exactly at the sound of the word ?pedagogy?in my next paragraph that Ann, after 4 hours of copyediting this address so far slapped down the remaining pages. ?Dude, enough already! Give them a break!? Startled, indignant and then relieved, I agreed to desist and write it out in a longer publication. At least let me close this with a moral tale. Our dear friend, Walter Bera, has just arrived from Minneapolis. His first night, Ann took him out to our backyard to gaze at the Southern Cross, a constellation of stars only visible in the Southern Hemisphere. Immediately, Walter whipped out his smartphone and enthusiastically showed Ann a map of the constellations. ?Forget the gizmo, Walter! Look up at the stars!? Walter tried to interest her in the miraculous properties of this app. Ann insisted. Finally Walter looked up just as a shooting star streaked across the sky. They looked at each other and burst out laughing. Thank you?

Metaforum - desember 2021

Narrativ terapi Det er over 2 år siden Vancouver School of Narrative Therapy kastet sine øyne på Bergen som arrangørsted for den 3. Nordiske Narrative konferansen. Vi i Narrativ Praksis Bergen var stolte og klare; meldte oss til tjeneste, og tre av oss satte kursen mot Vancouver i slutten av februar 2020 for å la oss inspirere til konferansen som skulle være i mai samme år.

Tek st : Gunnar Martinsen Nå virker det som en evighet siden vi satt i Canada og hørte om det første norske tilfellet av Covid-19 i Tromsø. Jeg husker vi lo litt, en nervøs og forsiktig latter, men jeg tror ikke noen av oss tenkte at konferansen var i fare. Men det var den jo. Vi selv var bitt av den narrative basillen, entusiastiske og fremadstormende, men måtte snart bite i gresset for viruset som nå har fått være med å bestemme dagsorden i nærmere to år Både i 2020 og 2021 måtte vi avlyse. Nå skriver vi slutten av november, og usikkerheten har begynt å sitre i oss igjen. Ingen ting er sikkert, Men vi gir oss ikke! Vi prøver igjen, så forhåpentligvis får vi det til i mai 2022(!)

Vi er terapeuter, filosofer og entusiaster som er opptatt av -

nysgjerrighet og søkende kreativitet poetisk presisjon i det terapeutiske språket å formulere gode, åpnende spørsmål å snakke frem marginaliserte menneskers rettigheter og virkeligheter å leke og fabulere å skrive brev til folk, i stedet for rapporter om dem at barn skal høres tydeligere i terapirommet?

Synes du at Gilles Deleuze er en vanskelig filosof å forstå? Ønsker du å forstå mer om Michel Focaults innflytelse på terapi?

Metaforum - desember 2021

i i virusets tid

Vil du vit e er om -

relasjoner, samhold og felles menneskelige erfaringer? seksuell identitet og skeiv teori? sorg, tap og død? kjønnet vold? hjemløshet, fattigdom og narkotika sett fra et traumeperspektiv?

fineste by er klar, byens vakre Litteraturhus er klart.

Så hvis alle gode makter står oss bi; er DU k lar ?

Ønsker du et filosofisk skråblikk på selvbedrag? Eller å gjennomskue og avsløre maktrelasjoner? Narrativ terapi kan inneholde alt dette, og vi gleder oss til å tilby et bredt, mangespektret program, med mange lokale (bergenske, norske og danske) forelesere, i tillegg til internasjonale presentatører. Bergen Narrative Praksis er klar, Norges Metaforum - desember 2021

# kveldsmatpodden

Lun lapskaus og en ærlig samtale om et sårbart tema skapte en minnerik aften for de fremmøtte da NFFT Vestland inviterte til lokallagskveld på Kulturhuset Danckert Krohn i Bergen. Tek st : Christoffer Thunes Hansen, Bergen og omland familiekontor Onsdag 22.09 gjennomførte lokallaget Vestland live-innspilling av Anne Øfsti sin podcast ?Kveldsmatpodden? i Bergen. Rundt 40 påmeldte møtte opp for å spise lapskaus og lytte til Anne og hennes gjest, Hilde Kvalvaag. Sistnevnte har gitt ut en selvbiografisk roman ?Djuphavsslettene? som omhandler ?brannen i hennes familie?, der hennes nest eldste sønn tok sitt eget liv. Hun fortalte at hun alltid hadde vært redd for ham, at han var sårbar og impulsiv. ?Hans utfordringer preget familien, men vi trodde aldri at det skulle skje med oss?, sa Hilde. Brannen hadde startet før han døde, men familien ble med hans bortgang kastet ut i et inferno.

Metaforum - desember 2021

Boken beskriver hvordan det er å leve i krisen, når savnet og lengselen blir til en umulig sorg. Anne og Hilde snakket om hvordan en smerte kan bli så tung å bære, at det kan bli fristende å slippe. Sorgen ble beskrevet som å være på 3000m dyp, det er mørkt/grått og man kan høre en og annen hval. Sollyset når aldri helt ned. Hilde tror også at dette kunne stemme med hvordan sønnen hadde det på innsiden. Romanen er et langt kjærlighetsbrev til hennes sønn. ?Victor er som oss alle, med særheter som ikke tåler dagens lys?. Hilde fortalte at hun følte seg angrepet av psykologibøkene og tilknytningsteori som forfekter at det må jo være noe galt med mor.

Anne Kyong Sook Øfsti & Hilde Kvalvaag

Samtalen beveget seg inn på ensomhet, opplevd mening og motstandsdyktighet. ?Aldri før har det vært flere som sitter alene på rommet sitt og er ulykkelig?, påpekte Anne. Hva innebærer det å savne og være glad? Anne trakk frem at hun mener lykke bare kommer i glimt, at man må vente litt mellom glimtene. Hvor finner man mening og hva skal til for å føle mening med livet? Anne sier at ?vi må lete frem til åpninger der det ikke finnes åpninger. Lete etter noe vakkert i livet. Ikke etter noe banalt, men noe som er sant?.

Dju ph avsslet t en e

#kveldsmatpodden

«Flokken vår er en viktig beskyttelse», sa Hilde. Familien, kollegaer og medstudenter. Hun sa også at det ikke alltid nødvendigvis er nok som samfunn å tenke at vi gir dem litt kognitiv terapi, for så å sende dem tilbake. Når kveldsmaten er spist opp, solen har gått ned og hodet legges på puten. Da kan det å ha funnet opplevd mening være en viktig beskyttelse og drivkraft i livet.

# k veldsm at podden

#kveldsmatpodden

Metaforum - desember 2021

Barnløs- Hva er Barnløs, arbeidsløs eller foreldreløs? Det er noe som ikke er helt som det skal være, forteller denne ?løs?delen av ordet oss. At du har foreldre, at du får deg en jobb og at du får barn etterhvert, er en norm i samfunnet, normalen. Når noe er definert som normalt blir det motsatte ansett som unormalt. Vi er redde for å være unormale i frykt for å bli avvist.

Tek st : Cecilie Hoxmark, Foredragsholder og grunnlegger av Prosjekt Åpenhet Som ufrivillig barnløs mangler jeg noe, ett eller flere barn. Jeg har vært nysgjerrig på hva denne mangelen egentlig innebærer. For det handler ikke bare om min egen situasjon, eller min egen opplevelse av det å bli forelder. Betyr det at det er noe mangelfullt over mitt liv i et større perspektiv? Jeg har også undret meg over på hva årsaken kan være til at vi har så lite åpenhet rundt barnløshet, som tross alt er noe mange sliter med. Jeg tror mange barnløse sitter på hver sin tue og lurer på om deres liv er ufullstendige. Det var i hvert fall tanker som opptok meg mye. ¼ menn og ? kvinner har ikke barn ved 45-årsalder, og dette tallet er økende. Det betyr at det er veldig mange mennesker som potensielt sett kan føle på en annerledeshet. Sånn kan vi ikke ha det. Lu k k et Selv om jeg nå er svært åpen om min historie med mislykkede ivf-forsøk, sen abort med trillinger og to brutte forhold, var det lite eller ingenting jeg dengang delte med de rundt meg om hva jeg faktisk stod i. Jeg kunne sitte rundt et middagsbord og synke sammen på 78

Metaforum - desember 2021

stolen når de andre pratet om barn og graviditeter, når jeg selv var midt i et forsøk. Da jeg kom hjem kunne jeg synke enda mer sammen på badegulvet, og føle på en dyp sorg. Jeg husker at kollegaer og venner spurte meg om vi ikke skulle få barn snart. Jeg vred meg unna spørsmålet med et raskt: ?Sikkert, vi har ikke sånn hastverk.? Åpenhet blir vanskelig når vi ikke vet hva den leder til. Hva m ed oss som par da? Senere har jeg skjønt at det var mer enn bare min egen sorg over barnet som aldri kom, jeg hadde følt på. Det lå en skamfølelse over det hele. Hvis jeg var åpen om barnløsheten, så blottla jeg meg. Jeg var en feilvare, et avvik. Og kanskje det viktigste av alt, hva da med forholdet når usikkerheten rundt om vi kunne få barn ble løftet opp? Ble det det samme som å fortelle mannen min at jeg ikke kunne gi ham barn? Ville han da gå fra meg? Å snakke om en usikkerhet om vi kunne få barn ble for skummelt, som om usikkerheten fikk mer kraft og at det lå en sannhet i det usikre. Og dessuten måtte vi ha trua. Det kunne jo tenkes at det gikk bra i neste forsøk! Det var

det vi mangler?

det som hele tiden lå der som et håp, og det var det klinikken fortalte oss: ?Denne gangen går det nok veien!? Så kanskje det ville være bortkastet å fortelle omgivelsene mine om min utilstrekkelighet, kanskje jeg ville slippe unna, at det ville gå bra. At jeg og vi ville bli et par som alle andre til slutt.

tankene. At det er normalt å føle på utilstrekkelighet og skam. Det hjelper å bli bevisst på det sterke forventningspresset fra miljøet rundt deg om at du engang skal få barn. Det tar rett og slett luven bort fra det vonde og sårbare å tørre å ta i det. Det er som om skamfølelsen fordamper bort.

For ven t n in ger f r a vi er sm å For meg handlet dette mye om å innfri forventninger fra omgivelsene. Disse forventningene ble flettet inn i mine egne forventninger til livet, etter hvert. Som ung voksen hadde jeg ikke sett for meg noe annet enn at voksenlivet ville bety å finne seg en mann og få en familie. Forventningen om at jeg endelig kunne svare et ja på spørsmålet ?Har du barn?? Forventningen fra kommende besteforeldre. Forventningen om at forholdet skulle få et barn. Forventningen om å leve et liv som alle andre.

M an gler f or t ellin ger om bar n løses liv Vi trenger mer åpenhet i form av at flere forteller åpent om sine historier. Sine egne opplevelser knyttet til å streve med å få barn, forholdet til venner og familie og hvordan stå i oppturer og nedturer. Ikke minst, trenger vi alle historier om livene de barnløse endte opp med å leve. Vi vet det jo innerst inne, at folk uten barn lever fullgode liv, at barn i seg selv ikke kan være den eneste meningen med livet. Vi trenger likevel å få høre det. Høre anerkjente personer som gir oss innblikk inn i deres barnløse liv. Om igjen, og om igjen. Til vi til slutt tenker at dette er en del av det normale dette også. Det kan gjøre at vi virkelig åpner blikket for at det finnes flere måter og leve livene våre på.

Sk am m en som f or dam per Vi trenger mer åpenhet rundt barnløshet. Det hjelper å vite at andre har det som deg selv, og at du ikke er alene om bekymringer og

Metaforum - desember 2021

SOM UTVI KLER OSS Menneskemøter har et stort potensial i seg selv. Uansett hvilken metode, teknikk eller tilnærming vi nytter oss av - så skjer disse møtene gjennom at vi inngår i unike relasjoner, omgitt av en eller annen kontekst og har dialoger. Vi slippes inn til andre sine verdener, vi tilbys kanskje innsikt i deres vansker og verdier ? drømmer og hva de frykter. Dersom ikke disse samtalene, dette samværet og det unike samspillet, som vi benevner som terapeutiske prosesser, hadde hatt potensiale til å utvikle og endre - så hadde det heller ikke gitt noen mening å fortsette med det. Stadig er vi søkende. Etter nye teorier, forståelser, perspektiver og metoder i håp om å bli bedre terapeuter. Vi ønsker å finne det som kan påvirke eller utvikle den andre. Samtidig (sam)skaper disse møtene en arena der vi selv kan bli påvirket. Både vi terapeuter og den andre har med seg noe i disse samtalene ? vi har med oss skyggen av det levde liv. Metaforum ønsker å invitere leserne til en ny spalte om disse fenomenene ? disse øyeblikkene som betyr noe mer. Øyeblikkene som kan endre måten vi forstår noe eller noen på, og kanskje lærer oss noe nytt om oss selv eller verden. Spalten har ikke som mål å få frem de tyngste teoriene eller nyeste faglige modellene - men søker etter refleksjonene, historiene fra de øyeblikkene har fått en betydning for oss. Dette kan være samtaler, sekvenser eller øyeblikk som har betydd noe i livene til de som har søkt hjelp hos oss ? eller øyeblikk som har fått betydning for terapeuten i sin egen praksis, i sitt eget liv eller vår forståelse. Vi håper du vil dele dine historier med oss.

Sen d din h ist or ie t il: er n a.t ysk o@m et af or u m .n o 80

Metaforum - desember 2021

Å LAGE SEG EN GOD DAG. Er det kun et individuelt ansvar?

Lag deg en god dag hører jeg folk si. Det skrives på Instagram og deles på facebook, ofte under et bilde med en kopp kaffe eller en fin soloppgang. Men hva menes egentlig med utsagnet? Det handler kanskje om at jeg skal gjøre noe fint for meg selv som jeg setter pris på. Unne meg en halvtime på sofaen om jeg er trøtt eller spise napoleonskake selv om det er mandag. Å gjøre ting som er godt for meg og ta vare på min egen helse. Gå turer i høstsola for å sanke D-vitamin, sette pris på å sette tennene i en skive nybakt brød med smør på. Glede meg over de små tingene i livet mitt. Å tenke at vi selv kan påvirke hverdagene og lage oss en god dag, kan sikkert være en god øvelse for mange. Intensjonen er god, samtidig synes jeg utsagnet er problematisk. For en ting er å si det til seg selv, en annen ting er å si og skrive det til andre. Utsagnet

Metaforum - desember 2021

dytter ansvaret for å ha det bra, over på enkeltindividet. Som at vi alle skal kunne klare å lage oss en god dag alene, uansett hva livet har på menyen. Det peker på at vi har ansvar for eget liv, men også egen lykke. På lik linje med utsagnet du er din egen lykkes smed. Men derfra kan veien også være kort til å tenke at det er din egen skyld om du ikke får til å lage deg en god dag. Men hvor enkelt er det å lage seg en god dag for en ufør mor som har migrene for tredje dag på rad. Som er redd for å miste halve ekstrainntekten sin på grunn av innstramminger i det nye budsjettet og allerede ikke har råd til å betale strømregningen? Hvor enkelt er det å lage seg en god dag for en alenepappa som akkurat har fått sin fjerde kroniske sykdom og har store økonomiske problemer. Samtidig som han bekymrer seg

tankerekker Nor dh agen Vik Børa Du tek posen min Vil bere nettet mitt La meg ta veska di, seier du Henger henne skrått over eine aksla. Tek meg i handa Kva er det du driv og dreg med deg, seier du Som er så tungt? - Kari Anne Bye

for sønnen som strever med å gå på skolen. Jeg tror vi alle har ulike forutsetninger for å lage oss gode dager. Ulike rammer vi må forholde oss til. Og jeg tror det er lettere å lage seg en god dag, når noen av rammene for et godt liv er på plass. Vi har alle ting med oss i bæreposen eller veska vår som kan stå i veien for de gode dagene. Den tunge børa. Noen har mer enn andre og jeg mener vi ikke kan legge alt ansvaret over på enkeltmenneske for å lage seg gode dager. Vi trenger av og til noen som baker en pose rundstykker og legger igjen på trappa vår, en lærer som sender en tekstmelding og spør hvordan det går. Det er lettere å ha en god dag når noen viser at de bryr seg. Vi skal ikke klare alt alene. Jeg tror vi trenger andre mennesker. En venn eller to, men ikke nødvendigvis en hel haug. En som spør hvordan du egentlig har det og tar seg tid til å

høre svaret. En som banker på døra en helt vanlig mandag og spør om du vil være med å gå en tur. Det gjør livet lettere når vi skal manøvrere i livets lapskaus av opp og nedturer. Når det blir for mye av noe dumt og for lite av noe bra. Og jeg tror det er lettere å lage seg en god dag sammen med noen. For vi trenger vel alle noen som bærer børa sammen med oss i ny og ne? Jeg sier ikke; lag deg en god dag. Nettopp fordi jeg tenker det er et felles ansvar. Jeg skulle ønske vi heller kunne si; lag deg en god dag for deg selv og andre. Ja takk begge deler. Ring en venn du ikke har sett på lenge, skriv et julekort til tanta di selv om dere ikke har snakket sammen på et år, smil til en fremmed på bussen eller gi en juleblomst til læreren til ungen din. For når vi gjør noe fint for andre, tror jeg ofte vi også gjør noe fint for oss selv.

Metaforum - desember 2021

Anita Ulw an Tr odde h u n var st or n ok

Mor er lei Deg og meg Kanskje mest seg Ser ikke kjærligheten Fra to små

Ingen rettferdighet I de store ord et amputert språk Bokstaver som mangler For ømhet, og verdighet

De synes hun er vakker

Hvor kjærlighet hangler

synes hun er fin uten viten

I en tapt barndom

til å forstå

stiger skammen opp når mørket faller

Mors sorg

bæres den videre

Forsvinner inn

Uten innsikt

i to små

Uten kritikk

Der den ruger Suger sakte ut Glede Vennlighet Erstattes med bitterhet

En manglende utsikt Til et bedre liv For to små som Synes mor var vakker Synes mor var fin

Hennes ønske om mer enn hun klarte å gi hva livet gav i røykfulle rom med slitte tepper knuste kopper sprekkete lepper

Metaforum - desember 2021

ddikt ikt Jeg døde, m en bar e n est en

Livet ble brått uforutsigbart og grått fremmede smerter på en sliten kropp Erfaringer

fange Nå styrer de meg som tømmer på hesten hit dit strategisk driv

Oppklaringer

bremser mitt liv

i rasende fart

Jeg døde,

ikke min takt

men bare nesten

eller mine steg Mitt liv i andres hender Skiftende travle som ikke ser hele meg kun stykkevis og deler De snur på raske heler vær glad du lever Lite gjensvar til mine replikker økende uro kontroll som bikker Ritualene blir mange Jeg er min egen Metaforum - desember 2021

"Norges systemiske mangfold" Metaforum ønsker å vise det fantastiske mangfoldet vi har innenfor systemisk praksis I Norge. Hvis du vil skrive om din arbeidsplass, vil vi gjerne høre fra deg. Ta k on t ak t m ed r edak t ør Er n a Hen r iet t e

Metaforum - desember 2021

NFFT digit alt inviterer deg til å holde webinar NFFT webinar har blitt et populært tilbud for våre medlemmer. Den digitale platform gir mulighet for mange rundt om i landet til å delta og få faglig inspirasjon.

Har du eller kjenner du noen som vil holde webinar? Å presentere for kolleger er en god faglig mulighet til å dele det du brenner for. De som hører på får både informasjon og inspirasjon. Det gis ikke noen økonomisk kompensasjon, men du får en unik mulighet til å nå ut og bli sett, hørt og lagt merke til. Det finnes mange der ute som vil ha glede av det du er opptatt av! Webinarene sendes siste torsdag hver måned på zoom kl 19 ? 20.30. Selve presentasjon varer vanligvis en time, og etterpå inviteres medlemmene til diskusjon og refleksjon. Du kan også velge en annen form om du ønsker det. Det t e er det vi t r en ger å vit e f or å vu r der e dit t f or slag: -

Hva heter webinaret?: (Her er det lurt med en litt fengende tittel og kanskje en mer forklarende undertittel) Hva handler webinaret om?: Sammendrag på max 150 ord. Hvem skal presentere?: navn, tittel, arbeidsplass og kontaktinformasjon.

Dersom dere er flere som skal presentere er det fint å få navnene på alle. Det trengs bare en kontaktperson. Minst en av de som presenterer må være medlem i NFFT. Legg ved bilder av de som skal holde webinaret. Informasjonen sendes til Bente Barstad ? ben t e.bar st ad@m odu m -bad.n o Du kan også gjerne ta kontakt med Bente om du ønsker å diskutere om det du brenner for og er opptatt av for tiden kan bli til en webinar! Vi gir opplæring for bruken av zoom og digitale presentasjoner. Vi gleder oss til å se hva du ønsker å presentere! Hilsen St yr et i NFFT

Metaforum - desember 2021

Vil du anmelde èn av disse bøkene? Vi i redaksjonen har ikke mulighet til å anmelde alle bøkene vi får til gjennomsyn. Den som ønsker å gjøre det vil få den til odel og eie. Send mail til erna.tysko@metaforum.no så sender vi boka. ps. Vi må ha din anmel del se senest 1. mar s 2022

For ebyggen de h elsear beid For f at t er : John Gunnar Mæland For lag: Universitetsforlaget Forebyggende helsearbeid kan drives på mange plan. I boken er det lagt vekt på å få frem bredden og mangfoldet i det forebyggende arbeidet, med særlig vekt på befolkningsaspektet. Det betyr ikke at individuelt forebyggende arbeid er mindre viktig, og forfatteren forsøker å vise at denne doble innsatsen er nødvendig både for den enkelte og for befolkningen. Her presenteres, begrunnes og diskuteres de generelle strategiene for forebygging. Det er mange veier til helse, både for den enkelte og for samfunnet, og valgene i det praktiske arbeidet må basere seg både på teoretiske modeller, tidligere erfaringer og etiske overveielser. Boken henvender seg til både studenter og praktikere innen helsefag og andregrupper med interesse for forebyggende helsearbeid. Med oversikt over anbefalt lesning etter hvert kapittel, samt stikkordregister.

M in psyk ot isk e m am m a Fr f at t er : Erik Nakkerud For lag: Universitetsforlaget Da Erik var 15 år, ble moren tvangsinnlagt med psykose. Erik ble brått voksen og følte seg ansvarlig for moren; et ufrivillig rollebytte. Det ble aldri snakket om disse erfaringene og følelsene rundt dem, før nå. «... I min indre verden fantes på den tiden bare glede, mørkeredsel, sorg når noen døde og litt sinne de gangene jeg følte meg urettferdig behandlet på fotballbanen. Jeg kjente ikke til noe annet. Nå kan jeg derimot se at perioden rundt din første innleggelse også er mitt første tydelige møte med de mer sammensatte og kompliserte følelsene skyld og skam. Det jeg vil frem til her, er altså at det jeg trengte å snakke om da du ble syk, var ting jeg ennå ikke visste hva var. Hvordan kunne jeg be om noe jeg ikke visste hva var? Og hvordan kunne noen komme i posisjon til å lære meg om følelser, dersom de utelukkende respekterte min taushet, fordi de ikke ville 'presse barn og unge til å snakke'?» 88

Metaforum - desember 2021

Redde f or sk olen For f at t er : Branca Lie For lag: Universitetsforlaget De aller fleste barn liker å gå på skolen, men noen barn utvikler en frykt for skolen som kan bli svært intens og langvarig. Denne boka forklarer hvorfor det er slik og hvordan skoleansatte, foreldre og andre kan hjelpe elever med skolefobi. Boka gir et teoretisk grunnlag for praktiske anvisninger i det pedagogisk-psykologiske arbeidet med elever som har emosjonelle forstyrrelser på grunn av angst. Forfatteren presenterer fenomenet «skolefobi» og gjør rede for hvorfor noen barn utvikler irrasjonell angst for skolen. Boka presenterer også ulike tiltaksformer som skolen og andre profesjonsutøvere kan benytte for å hjelpe elevene, inkludert forslag om hvordan skolen kan få elever med skoleangst tilbake til skolen og forberede dem til senere sosialisering i skolemiljøet. Målgruppa for boka er studenter i profesjonsutdanningene i pedagogikk, psykologi og spesial.pedagogikk. Den er i tillegg aktuell som en håndbok for lærere og PPT-rådgivere som vil videreutvikle sin kunnskap om skolefobi i sin praksis, særlig med tanke på mer alvorlig grad av skolefobi. Boka kan også være av interesse for foreldre som ønsker en bedre forståelse av hvorfor deres barn er redde for å gå på skolen.

M edvir k n in g i psyk isk h else- og r u sar beid For f at t er : Rita Sørly, Bengt E. Karlsson og Tommy Sjåfjell (red) For lag: Universitetsforlaget Brukermedvirkning er et praksis- og forskningsfelt i vekst innenfor mange ulike fag og disipliner. Politiske føringer og forskning har de senere årene vektlagt betydningen av å ansette personer med egenerfaring. Det kan gi en ny helse-, sosial-, og velferdstjeneste. For å lykkes krever det en holdningsendring og et kulturelt skifte som anerkjenner menneskelig erfaring som kunnskap med samme gyldighet som andre former for kunnskap. I denne boken har forfatterne ønsket å se nærmere på, utforske og beskrive hvilke endringer dette medfører både for brukerne selv, pårørende, de som arbeider i tjenestene (både erfaringsmedarbeidere og øvrige ansatte), de som styrer tjenestene og de som forsker innenfor feltet. De empirisk orienterte kapitlene er skrevet av bidragsytere fra ulike forsknings- og praksisfelt som rus og psykisk helse, familieterapi, pedagogikk, folkehelsevitenskap, barn og unges psykiske helse/ barnevern, minoritetshelse, samisk helseforskning, demensomsorgen og sosialt arbeid.

Metaforum - desember 2021

Fen om en er i f aglig veiledn in g For f at t er : Bengt E. Karlsson og Frank oterholt (red) For lag: Universitetsforlaget Denne boken skiller seg fra andre bøker om faglig veiledning ved å rette søkelys mot fenomener og ikke metoder. Forfatterne tar utgangspunkt i hvordan fenomener framtrer i faglig veiledning: Hvordan man kan beskrive dem, hvordan de ytrer seg og hvordan man kan samarbeide om fenomener som mot, improvisasjon, tilstedeværelse, makt og kropp i veiledningspraksiser. Boken gir leseren mulighet til å oppnå større innsikt i egen praksis, og den innbyr til å utvikle og oppdage nye perspektiver i veiledningsarbeidet. Den nye utgaven bygger på Fenomener i faglig veiledning (2010) og er gjennomrevidert med fire nyskrevne kapitler. Forfatterne representerer en faglig bredde fra blant annet psykologi, sykepleie, pedagogikk, musikkvitenskap, familieterapi og medisin. De øvrige forfatterne er Michael de Vibe, Esben Sandvik Tønder, Gry Bruland Vråle, Kari Vevatne, Per Jensen, Inger Ulleberg, Anne-Marie Aubert, Rolf Sundet, Grethe H. Bjerga og Bjørn Alterhaug.

Sosion om en i sit u asjon en For f at t er : Ingunn T. Ellingsen, Lise C. Kleppe, Kathrine H. Martinsen og Jorunn Vindegg For lag: Universitetsforlaget Boka handler om å være sosionom ? hvordan forstå seg selv som profesjonell sosionom og gjøre sosialt arbeid innenfor velferdstjenestenes rammer? Boka handler om hva det vil si å være profesjonell sosionom og betydningen av hvordan du tilegner og anvender kunnskap og ferdigheter i din profesjonelle praksis. «Personen i situasjonen» er et faguttrykk i sosialt arbeid og viser til at sosialt arbeid bygger på en forståelse av både personen som trenger hjelp, og den situasjonen vedkommende er i. Det samme gjelder når du skal bli sosionom og utvikle din faglige profesjonalitet. For å utvikle en sosionomfaglig profesjonalitet må du ikke bare ha kunnskap om faget sosialt arbeid. Du må også kjenne deg selv og forstå relasjonene du inngår i, og du må forstå de omgivelsene og strukturene du arbeider innenfor. Forfatterne har alle lang erfaring fra sosialt arbeid både som praksis- og forskningsfelt. De bidrar med den sentrale kunnskapen du trenger for å bli sosionom og for å utvikle deg i ditt arbeid.

Metaforum - desember 2021

Hån dbok i f or sk n in gset ik k og dat abeh an dlin g For f at t er : Heidi Østbø og May-Elin Skilbrei For lag: Fagbokforlaget Forskningsetikk og databehandling står høyere på agendaen enn noen gang før. Denne boka er skrevet for å veilede personer og institusjoner som jobber med forskning, slik at de unngår etiske overtramp og lovbrudd. Hovedbudskapet er likevel at forskningsetikk er mye mer enn å unngå feil: Refleksjon rundt etiske problemstillinger gjør forskningen bedre og mer ansvarlig, og styrker dens samfunnsbidrag. Forfatterne gir deg oversikt over relevant regelverk, prosedyrer og prinsipper - om du er student, forsker, forskningsleder eller forskningsrådgiver. Boka er relevant for forskning innenfor alle fag, men har hovedsakelig eksempler og dilemmaer fra forskningspraksis innenfor samfunnsfag, humaniora, utdanningsvitenskap og juss. Forfatterne viser hvordan etikk bør integreres på ulike stadier i forskningsprosessen, og hvordan ulike etiske hensyn må veies mot hverandre. Håndbok i forskningsetikk og databehandling er egnet som lærebok på kurs i vitenskapsteori og metode for studenter og stipendiater. Den er også ment som oppslagsverk for forskere, oppdragsgivere og forskningsinstitusjoner som har et selvstendig ansvar for forskningsetikk og forsvarlig behandling av personopplysninger. Boka kan støtte arbeidet med prosjektsøknader, veiledning, undervisning og gjennomføring av store og små forskningsprosjekter. Innholdsfortegnelse og bokutdrag Last ned omslag Heidi Østbø Haugen er samfunnsgeograf og professor i Kina-studier ved Universitetet i Oslo. Hun er medlem i Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). Haugen har forsket på handel mellom Kina og afrikanske land, uformell økonomi, pinsemenigheter og migrasjon. Dataene for disse studiene er samlet gjennom deltakende observasjon og intervjuer. Før hun ble forsker, jobbet Haugen med sårbarhetsanalyser og spørreundersøkelser for Verdens matvareprogram (WFP). Hun har undervist i kvantitative og kvalitative metoder. May-Len Skilbrei er sosiolog og professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo og medlem i Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). Skilbrei forsker og underviser i temaer som migrasjon, prostitusjon og seksuell vold. Hun har gjennomført feltarbeid, intervjustudier, spørreundersøkelser og dokumentstudier innenfor disse områdene. Skilbrei har i mange år undervist i kvalitative metoder på bachelor-, masterog doktorgradsnivå.

Metaforum - desember 2021

Pår ør en de i h else- og om sor gst jen est en For f at t er : Kari Bøckmann, Alice Kjellevold med bidrag fra Ane Bendixen For lag: Fagbokforlaget Dette er den første boka som i sin helhet presenterer etnometodologisk samtaleanalyse, eller CA (Conversation Analysis), på norsk. Forfatterne viser hvordan metoden kan brukes til å forske på og forbedre samtaler i arbeidslivet, særlig i skolen og i helse- og omsorgstjenesten. Boka gir en praktisk innføring i hvordan man utfører samtaleanalyse. Leseren får kunnskap om grunnleggende strukturer i samtaler, innsikt i hvordan samtaler brukes av profesjonsutøvere i ulike situasjoner, og utvikler forståelse for samtaleanalyse som vitenskapelig metode. Forfatterne etablerer norske fagbegreper og presenterer et rikt eksempelmateriale fra institusjonelle samtaler. Boka er aktuell for studenter på masterog PhD-nivå som skal utføre samtaleanalyse for første gang, særlig innen lærerutdanning, helsekommunikasjon og i språk- og kommunikasjonsfag. Den er også aktuell for lærere og helse- og omsorgspersonell som vil lære mer om samtaler i sin profesjon, og for profesjonsutdannere, forskere og andre som er interesserte i anvendt språkvitenskap, sosial interaksjon, kommunikasjon og kvalitativ forskningsmetode.

Oppgavesk r ivin g og m et ode i h else- og sosialf ag For f at t er : Astrup Nielsen, Diana Hjørnholm, Thea Qvist Stray Jørgensen, Peter For lag: Fagbokforlaget Skal du gjennomføre et bachelor- eller masterprosjekt i helse- og sosialfag? Denne boken veileder deg gjennom hele prosessen, med råd om hvordan du kan lage en prosjektplan, utforme problemstillinger, velge og bruke egnede metoder - kvantitative, kvalitative og kombinasjoner, sikre at prosjektet er i tråd med etiske retningslinjer, organisere og styre skriveprosessen, analysere, argumentere, diskutere, konkludere og perspektivere, og bruke møtene med veileder godt, og gjennomføre prosjektet innenfor tidsrammen. Innholdsfortegnelse og bokutdrag Last ned omslag Diana Astrup Nielsen og Thea Qvist Hjørnholm har begge lang erfaring med metodeundervisning og veiledning i helse- og sosialfag i høyere utdanning.De to er henholdsvis ergoterapeut og sykepleier. Peter Stray Jørgensen er spesialist på akademisk skriving og studieteknikk. Han har skrevet boken Den gode oppgaven, sammen med Lotte Rienecker. Det sterke forfatterteamet viser på en lett til gjengelig måte hvordan du håndterer alle sider ved det å gjennomføre et bachelor- og masterprosjekt.

Metaforum - desember 2021

Sor g og k om pliser t sor g For f at t er : Pål Kristensen, Atle Dyregrov og Kari Dyregrov For lag: Fagbokforlaget

Sorg er en normal og forventet reaksjon etter å ha mistet en kjær person ved død, men nyere forskning har vist at for 7-10 % av etterlatte følger ikke sorgen et naturlig tilhelingsforløp. De utvikler det vi med en fellesbetegnelse kaller for komplisert sorg. Forlenget sorglidelse (prolonged grief disorder i ICD-11) er den vanligste formen for komplisert sorg hos voksne, og betegnes gjerne som en vedvarende, kronisk sorg. Forlenget sorglidelse ble i 2018 inkludert i WHOs internasjonale klassifikasjonssystem for sykdommer ICD-11. Men andre former for komplisert sorg som bortskjøvet sorg, traumatisk sorg og «komplisert familiesorg» er også vanlig. Denne boken gir en innføring i begrepet komplisert sorg, beskriver de vanligste formene for komplisert sorg hos voksne og barn, og hvordan de ulike tilstandene kan behandles psykoterapeutisk. Forfatterne legger vekt på både forebygging (tidlig intervensjon både ved forventet og brå død) og behandling, og gir praksisnære beskrivelser kombinert med oppdatert forskning. Innholdsfortegnelse og bokutdrag Last ned omslag Pål Kristensen, dr.philos., er førsteamanuensis ved Senter for krisepsykologi, Universitetet i Bergen, og har i over 20 år arbeidet både som klinisk psykolog og forsker med hovedfokus på sorg og komplisert sorg. Kari Dyregrov, dr.philos., er professor ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), og har forsket på sorg og komplisert sorg i 25 år. Hun har ledet flere store forskningsprosjekter, deriblant END-studien av etterlatte ved narkotikarelatert død. Atle Dyregrov, dr.philos., er professor ved Senter for krisepsykologi, Universitetet i Bergen, og arbeider i tillegg ved Klinikk for krisepsykologi. Han har arbeidet i snart 40 år som forsker og klinisk psykolog med sorg og behandling av komplisert sorg som spesialfelt.

Hån dbok i bar n s sor g For f at t er : Atle Dyregrov, Martin Lytje For lag: Fagbokforlaget Når barn opplever livstruende sykdom eller dødsfall, endres deres verden for alltid. Midt i all denne usikkerheten oppstår det et sterkt behov for støtte fra de voksne som barnet har rundt seg. Uansett om man er pedagog, lærer, psykolog eller bare pårørende, kan det virke skremmende helt plutselig å skulle hjelpe et kriserammet barn gjennom sorgen. Formålet med Håndbok i barns sorg er å støtte deg gjennom denne prosessen, med kunnskap, råd og fortellinger fra praksis. Gjennom boken gjør forfatterne deg i stand til både å forstå hvilke utfordringer kriserammede barn opplever, hvilke konsekvenser det har for barna, samt hvordan du konkret kan bidra til å sikre støtte til de berørte barna, både i hjemmet, på skolen og i barnets andre relasjoner. Innholdsfortegnelse og bokutdrag Last ned omslag Håndbok i barns sorg er Metaforum - desember 2021

skrevet av Atle Dyregrov og Martin Lytje, som begge har mange års erfaring fra forskning og samtaler med sorgrammede barn. Professor og spesialist i klinisk psykologi Atle Dyregrov har arbeidet med barn som har mistet foreldre, søsken og venner i en årrekke og skrevet en rekke bøker om dette tema. Han ledet Senter for krisepsykologi i 25 år og ble i 2014 utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for «pionerinnsats innen krise- og katastrofepsykologi». Martin Lytje, PhD, er utdannet ved Cambridge University og er førsteamanuensis ved Senter for krisepsykologi ved Universitetet i Bergen. Han har gjennom sin karriere jobbet for å inkludere barnas ønsker og innspill i den sorgstøtten og -behandlingen som gis av fagpersoner som jobber med barn i livskriser. Lytje har gjennom sitt arbeid bidratt til flere artikler, manualer og bøker.

Sam t aler m ed bar n og u n gdom For f at t er : Øyvind Kvello For lag: Fagbokforlaget Samtaler med barn og ungdom - medvirkning, kommunikasjon og metoder er en forskningsforankret og bredt anlagt grunnbok om ulike aspekter ved samtaler med sårbare og utsatte barn. Den handler blant annet om barn som medvirkende subjekter og deres rettigheter regulert via konvensjon og lovverk, om alliansearbeid, spørsmålsformer og de praktiske rammene for samtaler, om konsekvensene som traumer har for psykososial fungering og hukommelse, samt om innholdet i og effekten av tilrettelagte avhør. Gjennom bokens fire deler besvares blant annet følgende spørsmål: Hva handler medvirkning om, og hvordan sikrer profesjonelle at barn og unge blir medvirkende agenter i egne liv? Hvordan kan fagpersoner trekke veksler på kommunikasjonskunnskap for å skape gode samtaler med barn og ungdom? Hva er kjernen i og hva skaper vendepunkter i endringssamtaler og bearbeidende samtaler? Hvordan skape god allianse med barn og unge slik at fortrolighet etableres? Blir barn og ungdom retraumatisert av å snakke om traumer som de har opplevd? Hva er innholdet i og effekten av avdekkende samtaler og tilrettelagte avhør med barn og ungdom? Boken er skrevet for alle fagfolk som kommer i kontakt med barn og ungdom som er sårbare eller som har konkrete utfordringer. Den er særlig relevant i studier som barnevern, psykologi, (spesial-)pedagogikk og sosialt arbeid, samt en rekke videre- og masterutdanninger, for eksempel psykososialt arbeid med barn, helsesykepleie, og kurs ved PHS. Innholdsfortegnelse og bokutdrag Last ned omslag Øyvind Kvello har hovedfag i pedagogisk psykologi og doktorgrad i utviklingspsykologi. Han har flere spesialiseringer/fordypninger: familieterapi, kognitiv atferdsmodifikasjon, ADHD, seksuelle overgrep og tilknytning. Han har jobbet i ulike deler av det kommunale hjelpeapparatet og i spesialisthelsetjenesten, samt at han veileder mange hjelpetjenester for barn, unge og familier, og fagpersoner i spesialistløp. Kvello har vært ansatt ved flere norske universiteter og høyskoler, og undervist mange profesjonsgrupper, for eksempel psykologer, spesialpedagoger, barnevernspedagoger, barnehage- og grunnskolelærere, vernepleiere og helsesykepleiere. Han har publisert over 100 forskningsartikler og fagbøker. For tiden er han ansatt ved NTNU, Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Høgskolen i Molde.

Metaforum - desember 2021

Hva er NFFT? Norsk forening for familieterapi er en interesseforening for fagfolk som jobber aktivt for å utbre kunnskap om og anerkjennelse for familieterapi og familieorientert tenkning. I tillegg fremmer vi samarbeid og kontakt mellom enkeltpersoner og grupper som er engasjert i familieterapi, undervisning og forskning relatert til familieterapeutisk arbeid. Vi støtter også forskning og annen fagutvikling innen familieterapi.

Som medlem i NFFT får du faglig oppdatering gjennom det anerkjente tidsskriftet Fokus på familien, som utgis av Universitetsforlaget. Ikke minst får du... Informasjon om videreutdanning i familieterapi og systemisk praksis og om seminarer, kurs, videoer og litteratur både fra Norge og utlandet. Muligheter for å presentere deg og selv gjennom fagartikler i Metaforum, eller på den velkjente årskonferansen. Der kan du også knytte kontakter med fagpersoner og fagmiljø over hele landet. Fortrinnsrett og rabatter ved ulike arrangementer innen ditt fagfelt. Teknisk og økonomisk støtte til egne initiativer innen fagfeltet. Mulighet til å holde Systemisk Kafè i ditt nærområde.

BLI M EDLEM NÅ

Metaforum - desember 2021

" t e v i k r a a r F "

Metaforum - desember 2021

01/ 2006

Metaforum - desember 2021

Snipp, snapp... Så har vi kommet til siste side for denne gang. Vi håper du har likt det du har sett og lest. Neste nummer kommer....

14. mars 2022

Alle i Metaforumredaksjonen vil gjerne ønske alle våre lesere God Jul og et Godt Nytt År! I m ellom t iden k an du f ølge oss på Facebook ..... Metaforum

NFFT

...eller du k an lese vår e an dr e u t givelser -digit al

Ikke allerede medlem? KLIKK HER

100

Metaforum - desember 2021

Metaforum - Desember 2021

Articles inside

Område rundt terapi