K7 Bulletin #1 2021

TETT PÅ

ØKONOMI

MAGASIN

Slik er det å være student ved MIT

ABC Investering

Påskenøtter

Side 12 - 13

Side 14 - 16

Side 26 - 27

Mandag 22. mars 2021 • Årgang 58 • Utgave nr. 1 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

TREDJEKULLIST:

LISE - MAY LIGGER AN TIL PLASS PÅ STORTINGET

Side 6 - 7

2

LEDER

K7 Bulletin mandag 22.mars

NYHETER 4 - 5 NHH-rektor Øystein Thøgersen snakker om året som har gått 6 - 7 Tredjekullist Lise-May ligger an til plass på Stortinget 8-9 NHH-studenter ettertraktet hos VISMA 10 Frykter smitteutbrudd etter påske 11 Karantenehotell og smittvernsvakter kan koste NHH dyrt

ØKONOMI & SAMFUNN 12-13 Slik er det å være student ved et av verdens mest anerkjente universiteter 14-16 Aksjeeksperter: Her er nybegynnertipsene til NHH-studentene 17 Kommentar: På hjemmekontoret kan ingen høre deg skrike 18-19 Mattegründeren 20-21 Dette tjener foreleserne på egne pensumbøker 22 Prinsipper har ofte en pris

K7 MAGASIN 24 Tett på: Hils på NHHs nye Snapchat-koordinator 25 Et dypdykk i Bulles fortid - Fra én bullist til en annen 26-27 Påskenøtter 28-30 10 tips for å leve et grønnere (og mer økonomisk) liv 31 Exchange students share their experiences at NHH amid the pandemic 32 Ny COVID-mutasjon oppdaget hos NHHI Tennis

www.k7bulletin.no Breiviksveien 40 5042 Ber­gen

Økonomiansvarlig Till Zhang

Fo­to­re­dak­tør Einar Mar Malmquist

An­svar­lig re­dak­tør Ragnild Tiller

Art Directors Julia Andresen Waage

Gra­fisk ut­for­ming Julia Andresen Waage Carl Henrik Bache Elida Frafjord Landa Økonomiredaktør Eline Amundsveen Anders Lang-Ree Hedda Sofie Borge Henrik Firing Martinsen Ma­ga­sin­re­dak­tør Ingrid Beisland Ane Andreassen Elisabeth Splide Rasmus Formo Jour­na­lis­ter Marie Ilona Kramarics Borg Ragnild Tiller Marius Trovaag Erling Østgaard Erik Bucher Johannessen Nathaniel Karunairasah Maria Vatnøy Herman Østensen Pernille Klund Dalgaard Sebastian Valenzuela Bendik Gran Johnsen Eirik Heggdal Evensen Forsidebilde Anders Lang-Ree Malene Bigseth Vetle Kjenner Forsland Emil Gjørvad Magasinforside Ludvig Lynum Sebastian Valenzuela Till Zhang Felix Sandblom Trykk Ane Andreassen Schib­sted Trykk Sunniva Giske Ine Ervik Julie Vierdal Stensland Marie Kartveit Overvik Silje Wassberg Audun Flatebakken Batman Nyhetsredaktør Herman Østensen

ØMERKE ILJ T M

24

59

1

9

Trykksak

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Denne utgaven er laget med støtte fra Kulturstyret i Bergen

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Kontakt oss på: red@k7bulletin.no

Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

KOMMENTAR

K7 Bulletin mandag 22. mars

3

OM MENINGSBRYTING OG KONTEKST Jakob Mejrup, kjøpmann for REMA 1000, publiserte i forrige uke en status på sin Facebook-vegg der han kritiserte Bulle sitt valg av ordet «matmor» i overskriften «Møt matmor ved REMA 1000 Helleveien: Sandra Sivertsen». Han skrev at hun som butikksjef ikke fortjener å bli betegnet med et slikt ord. Vi leser i kommentarene under at flere var enige i hans tolkning, at tittelen var «bakstreversk» og «uinspirerende».

I februar sto det i Bergens Tidende at hvordan NHHI Kanonball auksjonerte bort «date med kb-babe» i forbindelse med Aksjonsuken, var «gårsdagens måte å tenke kjønn på» og «hårreisende». I kjølvannet ble det publisert kommentarer i K7 Bulletin der det ble diskutert hvorvidt «date med kb-babe» er spark til kvinnebevegelsen, eller om man da legger for mye i det.

De to tilfellene illustrerer på flere måter samme problematikk. Det vi sier og skriver vil alltid inngå i en kontekst hos motparten. Ordene jeg velger kan leses og tolkes på en annen måte enn det jeg egentlig mener, og da K7 Bulletin valgte «matmor» var det med tanken om at det kan indikere noe hyggelig, en nærhet, for matmor er en vi er avhengige av og trenger. Det var på ingen måte meningen å skape assosiasjoner i negativ retning, men slik ble det lest og det er ikke vanskelig å sette seg inn i at ordet gir rom for det.

Man skal ha respekt for motpartens lesning. Når vi skriver avis, som i mellommenneskelige relasjoner, kommer vi ikke unna konteksten og konsekvensene som den kan ha. Journalist i K7 Bulletin Inga S. Rosendahl skrev i sin kommentar i forbindelse med KB-saken at

«ord får den meningen man selv, og utsagnets kontekst, gir dem».

Når man reagerer er det om å gjøre å si ifra. Man må spørre om hva som var intensjonene hos motparten, la motparten utdype og redegjøre. Mejrup gjorde dette da han henvendte seg til oss. Etter kommentaren i BT ble K7 Bulletin benyttet som forum for fruktbar debatt.

Meningsbryting. Vi må snakke sammen og innstille oss på å være villige til å øyne motpartens syn på saken.

K. Syvertsen

KOMMENTAR

NOE MÅ GJØRES MED DET SOM OPPLEVES SOM VILKÅRLIG KARAKTERSETTING I SOL-FAGENE I løpet av min bachelor på NHH har jeg klaget på karakteren i SOL-fag tre ganger, og alle tre gangene har jeg fått en ny karakter ved ny sensur.

Jeg er blant de heldige som har blitt satt opp to ganger og ned kun én, så dette innlegget handler ikke om at jeg er sur for at jeg er blitt vippet ned.

Erling Østgaard eo@k7bulletin.no

Innlegget handler om at jeg mener mitt eksempel vitner om at noe er fryktelig galt med hvordan vi som studenter vurderes i SOL-fag. Jeg går nå ut med en bachelor hvor jeg føler at SOL-karakterene jeg har på vitnemålet er gitt helt vilkårlig. Dette er en opplevelse jeg vet jeg deler med flere andre studenter. Det spøkes ofte med at karakterer i SOL-fag gis ved at sensor setter seg ned og ruller terning. Ingen ville funnet på den samme spøken om hvordan karakteren settes i andre fag.

Jeg har klaget på karakterer også i andre fag (MET1, MET2, BED1, BED2, RET1), men har kun opplevd å få endret karakter en gang. Hvorfor klarer ikke SOL-instituttet å lage eksamensordninger hvor vurderingskriteriene er så klare at separate sensorer likevel blir enige om karakteren?

Kan det i det hele tatt forsvares å sette en karakter dersom en objektiv vurderingsform er umulig?

For å bøte på at tidligere kull ikke har vært fornøyde med karaktersettingen i SOL3 var det i år innført en matrise som vurderingen skulle gjøres etter. Matrisen ble gjort tilgjengelig for oss studenter slik at vi kunne

skrive oppgaven med matrisen i bakhodet.

Når vi fikk tilbake karakteren fikk vi samtidig tilgang til sensors vurdering av de ulike punktene i matrisen.

Hva hjelper det når to separate sensorer heller ikke ved hjelp av denne matrisen blir enige om karakteren?

Det fremstår for meg som rart at NHH tolererer at SOL-karakterene, som utgjør en betydelig del av en bachelor, oppleves så vilkårlige for studenter. Samtidig er jeg redd det at karakterene oppleves som vilkårlige smitter over på opplevelsen av innholdet i fagene.

Jeg utfordrer SOL-instituttet til å sende et tilfeldig kull sitt sett med SOL-besvarelser til ny uavhengig sensur (uten betydning for studentenes karakterer) slik at vi i første omgang kan få tall på om problemet virkelig er så stort som det oppleves.

4

NYHETER

K7 Bulletin mandag 22. mars

FOTO: EINAR MAR MALMQUIST, FOTO NHHS

– SKULLE GJERNE HATT GUARDEN HØYERE OPPE Øystein Thøgersen åpner opp om hva han tenkte da NHH ble «Norges Wuhan».

Øystein Thøgersen åpner opp om hva han tenkte da NHH ble «Norges Wuhan». Snart står fire nye år som rektor ved Norges Handelshøyskole for tur.

Erik Bucher Johannessen ebj@k7bulletin.no

Det har gått litt over ett år siden koronapandemien traff Norge og de mest inngripende tiltakene på nordmenns daglige liv landet har hatt i fredstid ble innført.

Når Bulles utsendte møter NHH-rektor Øystein Thøgersen, er Norge midt inne i sin tredje smittebølge med rekordhøy smitte nasjonalt og med Østlandet som episenter. I Vestlandets hovedstad, Bergen, har smittetallene på sin side vært relativt lave de siste ukene.

– Jeg er optimist, sier Thøgersen på spørsmål om når samfunnet vil åpne opp igjen.

– Samlet sett holder jeg fast på det hov-

edscenarioet som har vært en stund. Jeg hadde håpet at følelsen av normalisering ville komme over påske. Selv om vi vil være gradvis optimister frem mot sommeren, er det nok først fra høstsemesteret vi vil merke det skikkelig, at nå gjør vi det på gamlemåten igjen og møtes fysisk til et vanlig semester.

Fornøyd med overgangen til digital undervisning NHH måtte tidlig forholde seg til koronaviruset. I begynnelsen av januar i fjor ble det klart at et knippe på rundt 20 studenter som skulle til Kina på vårsemesteret

ikke fikk starte.

– Det akselererte fort fra at vi hadde et praktisk problem med utvekslingsstudenter som skulle begynne på kinesiske institusjoner til at vi måtte stenge ned, sier Thøgersen.

Han mener at denne erfaringen gjorde at NHH tidlig forsto at det kunne komme et behov for å skifte om til digital aktivitet. Skolen var godt forberedt på de tekniske sidene ved det, ifølge Thøgersen.

– De tekniske løsningene var vi tidlig ute med og kunne kapitalisere på hele veien. Det vi også må huske, er det vi faktisk klarte ganske bra, nemlig å “svits-

je” om til digital undervisning kjapt. For alle NHH-studenter var det mulig å følge kursene sine. I ettertid tenker man ikke så mye over det, men når vi tenker over der vi var og hvor brått det skjedde, skal vi være ganske fornøyd med det.

Det ble stilt spørsmål ved gjennomføringen av fadderuken, men det er ikke den Thøgersen angrer på i ettertid.

– Norges Wuhan Om ikke overgangen til heldigital undervisning og hjemmekontor i mars var stor nok, fikk NHH en betydelig utfordring i fanget med et smitteutbrudd in-

NYHETER

K7 Bulletin mandag 22.mars

gen universiteter eller høyskoler i Norge har sett maken til på begynnelsen av forrige semester. Det første smittetilfellet på NHH ble rapportert om søndag 23. august. En uke senere steg smitten markant og i løpet av et par dager testet mer enn hundre studenter positivt. Thøgersen beskriver det som en «litt dramatisk periode».

– Vi følte vi hadde god kontakt med alle myndighetsorganer. Det gjaldt å ha ro på seg og tenke et par trekk av gangen, men samtidig være kjapp, sier Thøgersen.

Venter færre gammeldagse forelesninger Til tross for de høye smittetallene forrige semester, er NHH-studentene fortsatt blant landets mest fornøyde studenter. Det viser Studiebarometeret, som hvert år legges frem av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut). I 2020-utgaven av undersøkelsen gir bachelorstudentene på NHH i snitt 4,3 poeng av fem mulige på overordnet tilfredshet med studiet.

Der det derimot skorter, er deltakelse i undervisningen og interaksjonen mellom foreleserne og studentene. På spørsmål om foreleserne var flinke til å engasjere studentene i diskusjoner på nett, gir bachelorstudentene en samlet score på 2,5 på en skala fra 1 til 5, det samme som snittet for økonomisk-administrative fag.

Thøgersen mener at det ikke er tvil om at undervisningen etter koronapandemien vil se annerledes ut enn hva den gjorde før.

– Mer og bedre bruk av undervisningsteknologi er en del av den pakken vi ser for oss. Saken jeg virkelig brenner for inn i neste rektorperiode handler om kontakten mellom foreleser og studentene, tilbakemelding og interaksjon i forelesning.

Han viser til at mangelen på tilbakemeldinger og interaksjon typisk er et problem for store kurs, som det er mange av på bachelornivå. Thøgersen vil bruke mer faglige ressurser på bachelor og bryte opp klasser i mindre grupper.

– En vei å gå, er definitivt å få mer studentsentrert undervisning og mer aktiv pedagogikk. At vi har klart færre av de gammeldagse, klassiske forelesningene og klart mer av det som er gruppebasert og interaktivt, må være en åpenbar del av den utviklingen. Nettbaserte løsninger vil det helt klart være en del av.

– Ser du for deg heldigitale kurs etter korona?

– Ingen regel uten unntak, men jeg tenker at det gjengse kurset skal være en miks av digitale og fysiske ting. Hvis du gjør det helt digitalt, får du plutselig en situasjon der en stor andel av studentene sitter helt andre steder enn i Sandviken, Bergen. Det høres ikke ut som en likevekt

som gjør NHH til en fremragende internasjonal handelshøyskole.

Sistnevnte er den klare målsettingen til Thøgersen i det han snart starter på sin andre rektorperiode. Han tiltrådte som rektor på NHH for første gang i august 2017, og i november i fjor fikk han fornyet tillit av NHH-styret til å gyve løs på en ny fireårsperiode.

Falt ut av FT-rangering Hvor bra en handelshøyskole er blir ofte sett i lys av plasseringen på rangeringene som utarbeides av Financial Times (FT). I den seneste delrangeringen til FT over de beste masterprogrammene i økonomi – «Master in Management» – var ikke NHH inne på listen over de 90 beste. Grunnen var en svarprosent på kun 13 prosent fra NHH-alumni, som utgjør halvparten av rangeringen, mot minstekravet på 20 prosent.

I et intervju med Bulle i september 2017 håpet Thøgersen at NHH skulle være best i Norden på FT-rankingen innen fem eller ti år.

– Ja med utropstegn, svarer Thøgersen på om FT-rangeringene fortsatt er viktige.

Han kaller 2020 for et «koronaunntaksår».

– Å ikke komme på rangeringen fordi det var for få alumni som svarte – av alle grunner var det den mest deprimerende,

5

sier Thøgersen om at manglende svarprosent ble utslagsgivende.

Han ser ingen grunn til at ikke NHH skal kunne rangeres like høyt som sine nordiske konkurrenter. Stockholm School of Economics har ligget stabilt høyt på FT-rankingen de siste årene og kom på syvende plass i den siste delrangeringen fra 2020. Sist gang NHH var med – i 2019 – kom NHH på 70. plass.

– Hvis Stockholm klarer å ligge veldig høyt, er det ingen grunn for at vi trenger å ligge under dem. Å sammenligne Bergen med London eller New York er litt krevende, men å sammenligne med resten av Norden, det skal vi våge. Det trenger ikke å være noen andre i Norden som er bedre enn oss, sier Thøgersen.

ENGLISH SUMMARY After a tumultuous semester where NHH became the national epicenter of the COVID-19 pandemic, K7 Bulletin catch up with rector Øystein Thøgersen to hear his reflections on the semester and online education, as he prepares for another four-year stint in the role.

Ny fireårsperiode: I fjor høst ble Øystein Thøgersen ansatt for en ny fireårsperiode som rektor ved NHH. Han vil dermed bli sittende frem til august 2025.

FOTO: EINAR MAR MALMQUIST

6

NYHETER

K7 Bulletin mandag 22.mars

TREDJEKULLIST LISE-MAY LIGGER AN TIL PLASS PÅ STORTINGET

I høst ble det klart at Lise-May Sæle tok sjette plassen på Høyres stortingsvalgliste i Hordaland valgdistrikt, og på de ferskeste meningsmålingene fra mars ligger nå bachelorstudenten an til å kapre en plass på Stortinget.

Herman Østensen ho@k7bulletin.no Lise-May Sæle (23), som nå er på tredje året av bacheloren på NHH, har allerede en solid politisk CV. Allerede som 15-åring ble hun valgt som leder for Sogn og Fjordane Unge Høyre.

– Engasjementet mitt begynte i ungdomsrådet som 13-åring. Jeg var veldig samfunnsengasjert, og hadde lyst til å få ting til å skje, i tillegg har faren min vært politiker i alle år. Så da endte det med at jeg meldte meg inn i Unge Høyre, og derfra bare ballet det på seg, sier Lise-May

om hennes inntreden i politikken.

Hennes første valgkamp var stortingsvalget i 2013, som endte med regjeringsskifte og Høyre-regjering.

– Det var en veldig flott valgkamp, og valgdagen var helt vanvittig. Den dagen husker jeg veldig godt, sier en smilende Lise-May. Etter to år som leder i Sogn og Fjordane Unge Høyre, ble Sæle valgt inn i kontrollutvalget i Sogn og Fjordane fylkeskommune som forestår den løpende kontrollen av den fylkeskommunale forvaltningen og at vedtak blir ordentlig fulgt opp. En stilling hun syntes var svært lærerik.

– Jeg satt der som videregående-elev med 600-700 sider sakspapirer om alt fra forvaltningsrevisjon til selskapskontroll, det var rett og slett en vanvittig bratt læringskurve, sier NHH-studenten.

Lise-May har også vært svært aktiv i NHHS og jobbet som både lærer og pleieassistent parallelt med en rekke styreverv.

Som førstekullist var hun leder av NHH Aid, før hun i fjor hadde stillingen som eksternansvarlig i Kjernestyret.

I opposisjon på fylkestinget De siste to årene har hun sittet i fylkestinget i Vestland, der hun har vært medlem av hovedutvalg for kultur, idrett og integrering. Hun forteller om en hektisk hver-

dag på hjemmekontoret med møteaktivitet og saksgjennomgang. Framover skal de blant annet i utvalget jobbe med utarbeidelse av en ny regional plan for kultur, idrett og friluftsliv for Vestland fylkeskommune. I tillegg til dette er Lise-May andre vara på Stortinget i dag for Høyre i Sogn og Fjordane.

På Fylkestinget sitter Høyre i opposisjon, noe som nødvendigvis har ført til vedtak Sæle har vært uenig i. Hun trekker spesielt frem innføringen av nærskoleprinsippet som inntaksmodell i videregående skole som en sak hun er sterkt uenig i. Nærskoleprinsippet ble vedtatt i høst og går ut på å dele regioner opp i inntaksområder der man får nærskolepoeng til den nærmeste skolen i forhold til hjemmeadresse.

– Før regionreformen hadde både Hordaland og Sogn og Fjordane fritt skolevalg. I Sogn og Fjordane lå vi i landstoppen både på lavest fravær og de høyeste karakterresultatene. Ordningen funket veldig bra, og rundt 90 prosent fikk førstevalget sitt. Den nye løsningen er derimot superbyråkratisk med poenggiving etter postnummer. Man har endt opp med å konstruere et problem der incentivene og friheten som elev til å velge skole er borte. Elever har rett og slett ikke sjans til å konkurrere i inntaket med andre som får nærskolepoeng man selv ikke

Lise-May kan bli NHH sitt nyeste bidrag på St får, sier Lise-May. – Dette er langt ifra en god modell, som slår feil ut på mange felter, oppsummerer hun.

Innføringen av nærskoleløsningen ble vedtatt med flertall av SV, AP, SP, MDG, Venstre og KrF i Vestland. Hovedargumentet mot fritt skolevalg har vært å unngå å skape A- og B-skoler, grunnet at noen skoler kan bli betydelig mer populære å søke seg til enn andre.

Ligger an til stortingsplass Etter nominasjonsmøte i fjor høst endte Lise-May som Høyres sjette kandidat i Hordaland valgdistrikt. På de ferskeste målingene får partiet nettopp seks man-

NYHETER

K7 Bulletin mandag 22.mars

7

FOTO: MALENE SIGHAUG BIGSET, FOTO NHHS

tortinget. dater på Stortinget, som gjør at Lise-May akkurat nå ligger an til å få en stortingsplass. Ved forrige valg fikk derimot Høyre kun fem mandater, men grunnet regjeringsmakten har Liv Kari Eskeland, som er første vararepresentant i dag, møtt fast siden 2017.

– Om jeg blir valgt inn, ønsker jeg være en sterk ung stemme for Vestlandet med fokus på kjernesaker som utdanning, arbeid og en bærekraftig utvikling, sier Lise-May. Hun trekker spesielt frem at det er viktig med yngre stemmer som har større fokus på hvordan landet skal se ut om 20-30 år, fremfor på kort sikt.

En eventuell inntreden på Stortinget hadde gjort Lise-May til en av de yngste

representantene. Ved forrige Stortingsvalg var det 18 kandidater under 30 år som ble valgt inn, hvorav Freddy Andre Øvstegård (SV) var yngst med sine 22 år. Gjennomsnittsalderen var på 45,8 år.

Ifølge Contxt har Stortinget totalt ti politikere med bakgrunn fra NHH, derav blant annet Siv Jensen og Knut Arild Hareide. Dermed er NHH sammen med NTNU, som også har ti representanter, det tredje mest representerte studiestedet på Stortinget etter Universitet i Oslo og BI, som har henholdsvis 36 og 18 representanter. Økonomi er den mest populære studieretningen blant representantene med 13 prosent, foran statsvitenskap med ti prosent og jus med åtte prosent.

Om Høyre kun får fem mandater fra Hordaland valgdistrikt, vil Lise-May bekle rollen som første vara på Stortinget samtidig som hun fullfører perioden sin på fylkestinget.

Blir derimot Lise-May valgt inn, ender hun opp som stortingsrepresentant på heltid og vil ha bacheloren ferdig i løpet av høsten. Hun er usikker på om hun deretter vil sette masteren på pause i sin helhet eller se på andre løsninger for et tilpasset løp for å fullføre utdanningen.

Og om stortingsvalget til høsten er Lise-May tydelig; – Jeg håper og tror at Erna får en periode til!

ENGLISH SUMMARY Lise May Sæle, a bachelor student at NHH, is currently in prime position to get elected to the Norwegian Parliament, Stortinget. In addition to various political positions, she has also been part of the board in NHHS. If elected to the Norwegian Parliament, she wants to be a strong voice for Western Norway with focus on causes such as education, work and sustainable development.

8 NYHETER ANNONSE

K7 Bulletin mandag 22.mars

NHH-STUDENTER ETTER Andreas Haugsbø og Aksel Spence gikk ut fra NHH våren 2020 og begynte i Management Trainee-programmet til Visma.

Annonse

Management Trainee-programmet til Visma består av ti nyutdannede fra de nordiske landene. De stiller med ulik akademisk bakgrunn, og for årsperioden 2020 til 2021 kom to fra NHH. Det skjedde fire år etter at Vismas tidligere konsernsjef, Øystein Moan, uttalte at NHH-studenter ikke lenger oppfylte deres krav. Han vurderte å rekruttere færre NHH-studenter og begrunnet det med at NHH ikke fulgte med i den teknologiske utviklingen. I et jubileum for IT-gruppen i NHHS sa han blant annet følgende.

– Før ledet dere teknologene. I dag er det de som leder dere.

Uttalelsene til Moan førte til stor debatt både på NHH og i nasjonale medier, hvor flere aktører var involvert. Mens debatten pågikk, var både Haugsbø og Spence i

begynnelsen av studieløpet på NHH. K7 Bulletin møtte dem for en prat om hvordan de opplevde kritikken og hvordan de endte opp med en teknologirettet karrierestart i Management Trainee-programmet.

Lot seg ikke fornærme Mange studenter ville kanskje vært misfornøyde når en kritisk uttalelse rammer deres eget studieprogram. Mulighetene for videre karriere er ofte viktig for valg av studie, slik sett kan den type kritikk virke nedslående.

Men Aksel Spence valgte heller å se det positive ved uttalelsen, den ga han tro på at det ville skje endringer på NHH. – Jeg har alltid vært interessert i teknologi selv, og i tillegg var jeg helt enig i uttalelsen til Moan. Jeg synes tilbudet på NHH var for dårlig. Derfor så jeg positivt på det og tenkte at NHH ville ta grep og forbedre tilbudet innenfor teknologi.

Haugsbø delte også den samme oppfatningen.

– Selv om den umiddelbare reaksjonen var å bli litt fornærmet og gå i forsvar, så innså jeg raskt at det var helt sant.

– Derfra gjaldt det å omstille seg og prøve å påvirke ledelsen ved NHH. Selv var jeg med i Studentutvalget og derfor var det naturlig å engasjere seg i denne saken. Jeg ble med i arbeidsgruppen som jobbet for å kartlegge IT- og datatilbudet på NHH. Det resulterte i en rapport som ble lagt frem for rektoratet.

Medførte endringer Tradisjonelt sett har Visma alltid vært interessert i å rekruttere NHH-studenter.

I 2016 uttalte derimot Moan at NHH-studenter relativt sett var blitt mindre attraktive for dem, grunnet manglende IT-kompetanse. Han tok samtidig initiativ til et samarbeid med daværende rektor Frøystein Gjesdal og kom med tips til hvordan de kunne utvikle fagtilbudet.

Dette satte i gang en prosess på NHH for å gi studentene bedre teknologiforståelse og sørge for at de beholdt en attraktiv stilling hos næringslivet.

– Vi merket definitivt store endringer etter uttalelsen. Det ble et mye bredere fagtilbud både på Bachelor og Master.

Arbeidet var nok kanskje allerede påbegynt, men uttalelsen var det lille ekstra som skulle til for å sette dette høyere på agendaen til NHH sier Haugsbø.

– Jeg er imponert over hvor fort det gikk, det kom nye fag allerede førstkommende semester. Da ledelsen først innså alvoret var de raske til å snu og gjøre tiltak, legger Spence til.

Hev seg på bølgen For Spence ble også debatten avgjørende for egne valg i studieløpet. ­– Det gjorde at jeg gikk enda mer inn for å ta en teknologirettet utdanning på NHH. Jeg tok så mange som mulig av de nye fagene innenfor IT og teknologi. På masteren valgte jeg å gå videre med Business Analytics. Denne profilen var et re-

sultat av den økte satsingen på teknologi.

Samspill mellom teknologi og økonomi – Tradisjonelt sett har økonomikompetansen vært NHH-studentenes fortrinn, kan fokuset på teknologi gå på bekostning av det?

– Jeg tror ikke det handler om et “enten-eller” tilfelle.

Det viktige er å lære teknologi i en kontekst som gjør at det beriker de andre fagene og gir studentene bedre forståelse og innsikt. Det er fint med rene programmeringsfag, men det er også viktig å integrere teknologi i økonomifagene på en hensiktsmessig måte.

– Mye av rapporten vi la frem for rektoratet handlet om at det er viktig å se på hvor mye fagene legger opp til å anvende teknologi slik vi møter i arbeidslivet.

Dersom dette løses på en god måte vil det ikke gå på bekostning av det øvrige pensumet, men heller berike faget utdyper Haugsbø.

NHH sine tiltak Nåværende prorektor for utdanning ved NHH, Malin Arve, deler den samme oppfatningen og sier følgende om hvordan NHH har utviklet teknologitilbudet: – Jeg tror Moan hadde rett i sin uttalelse og at vi lå litt etter på det tidspunktet.

Samtidig synes jeg vi har gjort mye bra etter det. Vi tok uttalelsen veldig seriøst og diskuterte det på alle nivåer, den gjorde oss veldig bevisste på at vi måtte levere

NYHETER

K7 Bulletin mandag 22.mars

9

FØLG OSS PÅ SOSIALE MEDIER: INSTAGRAM:

@Vismatrainee @Vismaconsulting @Vismasoftwarenorge

LINKEDIN: Visma

RTRAKTET HOS VISMA bedre.

– Selv om det aldri er gøy å bli kritisert, så kom det noe godt ut av det. Vi fikk til en dialog med det relevante arbeidslivet for studentene. Det var veldig bra at de kom direkte til oss fremfor å mumle om at NHH-studenter manglet kompetanse.

Det ga oss mulighet til å gjøre tiltak.

– Alle studieprogrammene våre har en referansegruppe med fagpersoner. Her har vi også innført at referansegruppene skal ha eksterne medlemmer. Det gjør det lettere å få inn innspill fra næringslivet.

– Vi har også satt opp flere nye teknologirelaterte kurs og jobbet med å ha fokus på teknologi i alle kursene. Samtidig skal vi ikke utdanne ingeniører, men ledere med teknologiforståelse. Vi kommer ikke til å utdanne de beste programmererne, men vi skal gi tilstrekkelig teknologiforståelse til å kunne lede programmererne.

Varierte muligheter – Hvordan ser et år i Management Trainee-programmet ut?

– I Management Trainee-programmet til Visma får man prøvd seg på mye forskjellig. Det er rettet mot de som ønsker seg en lederkarriere og i løpet av året jobber man med fem ulike prosjekter. Hensikten er å finne ut hva man er god til og hva man vil jobbe med videre. Det er veldig positivt at man får muligheter og utfordringer etter hva man selv ønsker og interesserer seg for, sier Spence.

Dette har også Haugsbø erfart i de

prosjektene han har jobbet med.

– På NHH valgte jeg å gå CEMS og har derfor ikke tatt mange teknologifag. De prosjektene jeg har gjort hittil har ikke involvert så mye programmering, likevel skjer alt i en kontekst av teknologi. Hvis jeg gjør et HR eller markedsføringsprosjekt så kan det handle om programvare, og gjør jeg et strategiprosjekt så kan det handle om lansering av ny teknologi. Det er en helhetlig ramme rundt arbeidet, selv om man ikke jobber med kode en hel arbeidsdag.

– En annen ting jeg setter stor pris på er hvor mye ansvar og tillit man får.

Man får raskt prøve seg i reelle oppgaver av betydning for konsernet. I mitt første prosjekt, etter 1,5 måned i programmet, fikk jeg diskutere konsernstrategi med en divisjonsdirektør i selskapet. Det er veldig kult at man får den type tillit og at man blir lyttet til.

– Visma er et norsk selskap med hovedkvarter i Oslo, men det er også et av Europas raskest voksende teknologiselskaper. Man har mulighet til å jobbe med internasjonale prosjekter i 21 ulike land og vi blir sterkt oppfordret til å ta den sjansen. Vi håper begge på å jobbe med et utenlandsprosjekt når koronasituasjonen åpner for det, sier Spence.

Hyggelig miljø Både Haugsbø og Spence trekker frem det gode miljøet og de hyggelige menneskene som noe av det beste med Visma.

– Noe av det fine med Trainee-pro-

grammet er mangfoldet av folk fra ulike land og utdanningsprogrammer. Når vi blir satt sammen i team og får lære av hverandre skaper man gode resultater, sier Haugsbø.

Videre utdyper Spence følgende.

– Alle er gode på forskjellige ting og sånn sett har alle noe å bidra med. De som har gått datarettede utdanninger har kanskje litt bedre forutsetninger på noen områder. På den andre side kan vi bidra med økonomisk forståelse og business kompetanse. Denne kombinasjonen fungerer veldig bra og er hensikten med å rekruttere fra ulike institusjoner.

– En annen faktor som gir ekstra trygghet er at man er garantert videre jobb i Visma etter Management Trainee-programmet. Selv om man jobber med ambisiøse folk er det ikke spisse albuer, vi kan lære av hverandre istedenfor at det blir en konkurranse, sier Haugsbø.

– Dersom man er interessert i teknologi vil jeg absolutt anbefale Visma. Management Trainee-programmet er rettet mot de som ønsker å lede teknologiprosjekter. For et innblikk i denne hverdagen kan man sjekke ut @vismatrainee på Instagram. Visma har også andre karrieremuligheter for NHH-studenter.

Det er flere andre trainee-programmer, spennende internships og mulig og muligheter for en spisset stilling etter studiene, for eksempel som konsulent, avslutter Haugsbø.

ENGLISH SUMMARY In 2016 the former CEO of Visma, Øystein Moan, stated that NHH was behind on educating it’s students in the field of technology. This was taken seriously by NHH-students Andreas Haugsbø and Aksel Spence, who started campaigning for a bigger focus on tech at NHH. Since Moan’s statements, the school has began offering several technology-based courses, says both the Vice-Rector at NHH, Malin Arve, and Haugsbø. Four years later, the two NHH-students are two out of ten nordic students participating in the Visma Management Trainee-programme.

Haugsbø and Spence are very satisfied with the programme, and they emphasize the amount of freedom and active participation they get in different working projects. For students interested in tech who want more insight in a typical workday at Visma, Spence recommends checking out @vismatrainee on Instagram.

10 NYHETER

K7 Bulletin mandag 22.mars

– Kan selvfølgelig få et smitteutbrudd etter at studenter kommer tilbake fra ferie på Østlandet, men det er også 100 andre grunner til at vi kan få et slikt smitteutbrudd.

FOTO: Bjarne Astor, Foto NHHS Prorektor for utdanning ved NHH, Malin Arve, anbefaler studenter å følge myndighetenes anbefalinger, men har forståelse for at de ønsker seg hjem i påskeferien.

FRYKTER SMITTEUTBRUDD ETTER PÅSKE Nær halvparten av bachelorstudentene på NHH kommer fra Østlandet – og mange vurderer trolig å reise hjem til familien i påskeferien.

Bendik Zinedin Gran Johnsen bzgj@k7bulletin.no

– Risikoen for nye smitteutbrudd er meget høy om mange reiser, sier medisinsk fagsjef i Bergen. Men ifølge prorektor Malin Arve har noen studenter behov som gjør det nødvendig å reise hjem i påsken.

Tirsdag 16. mars ble det registrert 495 nye tilfeller av koronaviruset i Oslo. Det er ny rekord i antall registrerte smittetilfeller i hovedstaden. I områdene rundt Oslo er også smitten stigende. I Bergen ble det tirsdag registrert seks nye tilfeller av koronaviruset.

– Vi håper at flest mulig lar være å reise i påsken, særlig til steder med høyt smittetrykk. Hvis mange likevel reiser, er risikoen for nye smitteutbrudd i Bergen meget høy.

Det sier medisinsk fagsjef Trond Egil Hansen i Bergen til K7 Bulletin.

– Alle bør unngå unødvendige reiser.

Det er særlig viktig nå som smittetrykket er så ulikt i forskjellige deler av landet. Østlandet har for tiden særlig høyt smittetrykk, men det gjelder også noen andre områder i Norge. Hva som er nødvendig reise, kan det gjøres ulike vurderinger av.

Noe som er en unødvendig reise for meg, kan være en nødvendig reise for deg. For studenter å reise hjem til familien kan

være eksempel på det, sier Hansen.

Den medisinske fagsjefen er klar på hva studenter som velger å reise hjem til familien på Østlandet eller andre områder med høyt smittetrykk må gjøre: – Studenter må være særlig påpasselige med å ha få nærkontakter på reisemålet. Hvis de ønsker å treffe venner på stedet de er oppvokst, må det skje utendørs med god avstand.

Hansen sier studenter som reiser bør teste seg når de kommer tilbake til Bergen, og unngå nærkontakt med noen mens de venter på svar.

– Noen har behov som gjør det nødvendig å reise hjem i påsken K7 Bulletin har spurt prorektor for utdanning ved NHH, Malin Arve, om hvilke råd hun har til NHH-studenter som vurderer å dra hjem i påskeferien og om en reise hjem til familien på Østlandet kan regnes som en nødvendig reise.

– Regjeringen har uttalt at selv om reiser til fritidseiendommer i Norge ikke anses som nødvendige, kan folk dra på hytta i påsken hvis de tar ekstra smittevernhensyn. Dra hjem til familie tenker jeg kommer litt i samme kategori, sier

Arve som samtidig understreker at NHH alltid anbefaler studenter, og andre, å følge myndighetenes anbefalinger.

– Anbefalingen om å unngå flere enn 10 sosiale kontakter i uken gjør det også mindre attraktivt å reise hjem. Men noen har behov som gjør det nødvendig å reise hjem i påsken, fortsetter Arve.

– Det er også 100 andre grunner til at vi kan få et smitteutbrudd Ved høstens studiestart ble rundt 150 studenter smittet. Rektor Øystein Thøgersen karakteriserte NHH som «Norges Wuhan» under perioden med smitteutbrudd, i en julehilsen på NHHs Instagram. Av bachelorstudentene på NHH er nær halvparten fra Østlandet, ifølge NHHs årsrapport fra 2020.

– Er du bekymret for at vi får et smitteutbrudd på NHH etter påske?

– Selvfølgelig er jeg bekymret for et smitteutbrudd på NHH. I høst så vi hvor lett noe slikt kan skje. Det kan selvfølgelig skje fordi studenter kommer tilbake fra ferie på Østlandet, men det er også 100 andre grunner til at vi kan få et slikt smitteutbrudd, svarer Arve.

– Sammen må vi minimere sjansen

for at dette skjer. Det gjør vi gjennom å følge smittevernreglene og nasjonale/lokale anbefalinger, uansett om vi kommer tilbake fra ferie på Østlandet eller ikke, avslutter Arve.

ENGLISH SUMMARY Although the infection rate is low in Bergen, record high Covid cases are being recorded in Oslo. For the upcoming Easter holidays the Chief Medical Advisor in Bergen, Trond Egil Hansen, encourages students to avoid traveling home to the eastern parts of the country. Vice-Rector Malin Arve on the other hand, says some students have needs that require them to return home during the holidays. She does not exclude that this potentially could lead to a new infection outbreak in Bergen, but believes that there also are 100 other potential ways an outbreak can occur.

NYHETER

K7 Bulletin mandag 22.mars

11

PANDEMIEN KAN KOSTE NHH DYRT: – FORBEREDT PÅ AT SUMMEN FOR DETTE KAN KOMME OPP MOT 2 MILLIONER NHH brukte 450.000 kroner på smittevernsvakter i fjor, og har satt av 1,3 millioner kroner til å dekke utvekslingsstudentenes karantenehoteller. Rektor Øystein Thøgersen er likevel ikke i tvil om at det var riktig av NHH å ta i mot utvekslingsstudenter.

Eirik Heggdal Evensen ehe@k7bulletin.no

Som i samfunnet for øvrig har koronaviruset kostet dyrt, også for NHH. Thøgersen tror de totale kostnadene for hoteller og smittevernsvakter kan komme opp mot 2 millioner kroner.

– Vi er forberedt på at summen for dette kan komme opp mot 2 millioner, og vi har litt å gå på utover det også. Jeg vil si at det er et bra estimat for vårsemesteret, forteller han i en telefonsamtale med Bulle fredag 19. mars.

Bakgrunnen for utgiftene knyttet til karantenehoteller er at regjeringen 9. november i fjor innførte pålegget om et ti dagers opphold på karantenehotell ved innreise til Norge. Nøyaktig en måned senere kom Kunnskapsdepartementet på banen og påla universiteter og høyskoler å ta regningen for hotelloppholdene

for nye utenlandske studenter. Dermed koster utvekslingsstudentene ekstra mye å ta i mot i år.

500 kroner per natt NHH er ikke alene om å opparbeide seg en solid hotellregning. Til sammenligning har UiO og Oslomet allerede brukt 1,5 millioner kroner på karantenehotell bare siden jul, melder Universitas.

Prisen for karantenehotellene er 500 kroner per natt. I tillegg bidrar NHH med en ekstra sats til studentene som skal dekke kost og losji. Thøgersen forsikrer om at studentene selv ikke må ut med noen form for egenandel.

– Nei, vi dekker det det måtte koste, men skal studentene ha noe utover satsene det må de betale det selv, forsikrer han.

I tillegg til karantenehotellene har NHH valgt å innføre smittevernsvakter på campus, som påser at smittevernsregler og tiltak blir overholdt. Thøgersen opplyser at skolen opererer med om lag fem til ti vakter, og tilpasser antallet til den aktuelle situasjonen.

De ekstra kostnadene vil ikke ha noen videre påvirkning på pengepolitikken på andre områder, hevder rektoren.

– Det er slik at når vi er i en pandemi så vil noen kostnader komme til, og dette er et typisk eksempel. Så er det en del kostnader som faller bort, eksemeplvis kostnader knyttet til reiseaktivitet. Finansieringen blir derfor uproblematisk.

Av de lette økonomiske beslutningene er det å vurdere det som fornuftig å bruke pengene på dette som gjør at vi på en god måte kan ta i mot de internasjonale studentene, forsikrer han.

– Dette har vi ikke tvilt på å gjøre et sekund NHH har tatt i mot mellom 200 og 300 utvekslingsstudenter denne våren, nesten dobbelt så mange som de vanligvis tar i mot i vårsemestrene. Samtidig har mange universiteter og høyskoler valgt å ikke ta i mot utvekslingsstudenter på grunn av pandemien. Thøgersen er likevel tydelig på at det er riktig å ta i mot utvekslingsstudentene til tross for den verdensomspennende smittesituasjonen.

– Dette har vi ikke tvilt på å gjøre et sekund, dette var opplagt noe vi skulle gjøre. Det handler om at NHH skal være en internasjonal handelshøyskole med omfattende utveksling og innveksling.

Med hensyn på regler for smittevern gjør vi så godt vi kan for å opprettholde vår tradisjon om å ha høy grad av ut- og innveksling, konstaterer Thøgersen.

Selv valgte NHH å ikke ta i mot innreiFOTO: NHH sende utvekslingsstudenter i høst.

Rektor Øystein Thøgersen.

ENGLISH SUMMARY Last semester, NHH spent 450 000 NOK on infection control guards, and this year they’ve set aside 1.3 million NOK for covering exchange students’ quarantine hotel visits. Rector at NHH, Øystein Thøgersen, estimates that the total cost for infection control guards and quarantine hotel this semester can become as high as 2 million NOK. The costs linked to these measures are not a problem, says Thøgersen, who explains that the school has saved a lot in areas like traveling. Despite the restrictions on exchange due to the pandemic, NHH has enrolled a record-high number of between 200 and 300 foreign students this year, .

FOTO: Silje Katrine Robinson NHH tar imot nesten 300 utvekslingsstudenter i år.

12 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin mandag 22. mars

FOTO: BCG

Etter å ha fullført bacheloren på NHH med høyest snitt på kullet, hadde Øyvind mulighet til å søke seg til mange gode skoler. Valget falt tilslutt på MIT.

Slik er det å være student ved et av verdens m valgfag hvor vi møtte CEO’er som kom og sna – ”Getting your education from MIT is like taking a drink from a fire hose.”

Anders Søgnebotten Lang-Ree asl@k7bulletin.no

Fremover skal K7 Bulletin snakke med en håndfull tidligere NHH-studenter som også har studert på verdens aller gjeveste skoler. Førstemann ut er Øyvind Lofthus Bjørndal, som tok master i finans ved MIT (Massachusetts Institute of Technology) fra 2018 til 2020. Han fullførte bacheloren sin på NHH med høyest snitt av 378 studenter på kullet, til tross for tunge verv ved siden av studiene.

Nobelprisvinnere, kunstig intelligens og jus-fag med USAs fremste advokater – Hvorfor søkte du MIT? – Finansprogrammet der er utrolig bra.

Robert Merton, som vant nobelprisen i sin tid, er spydspissen for programmet.

Fakultetet har enormt mange nobelprisvinnere og det er et veldig sterkt kvantitativt finansprogram. I tillegg er bredden på MIT unik, og man har muligheten til å ta alle fagene man måtte ønske. Det er

også “cross-registering” med Harvard, forklarer Bjørndal.

Selv tok han et par fag innenfor kunstig intelligens og programmering på computer science fakultetet til MIT, som er verdensledende på feltet. Han hadde også jus-fag i restrukturering på Harvard Law School med noen av USAs fremste advokater.

– Programmet varer 18 måneder, i motsetning til de britiske skolene, og det var ikke noe mål for meg å bli ferdig raskest mulig. Man får også midlertidig arbeidsvisum. På den tiden var jeg veldig interessert i å jobbe i Chicago eller New York,, legger Bjørndal til.

“Poker-bot”-turnering sponset av USAs største hedgefond Den sterkeste “pitchen” for at noen bør begynne på MIT, mener Øyvind likevel er tilgangen på informasjon og folk som man ikke får ellers. Resten kan du lese deg til, påpeker han.

– MIT sin unike standing internasjonalt gjør at du får møte ekstremt mange interessante og spennende folk. Eksklusiviteten på informasjon er unik.

På spørsmål om han har noen eksempler, deler han et drøss av spennende møter.

– Jim Simons, leder av verdens kanskje beste Hedge Fund gjennom tidene, Renessaince Technologies, hadde vi som

gjesteforeleser. Han gir omtrent aldri intervjuer, og er veldig mediesky.

– Robert Merton, professoren vår, var involvert i et hedgefond på 90-tallet som het Long Term Capital Management.

Merton og et par av hans eks-kollegaer fra fondet delte åpent om hvordan de bygde opp fondet til å trade for over 100 milliarder dollar, før de gikk på trynet og risikerte å trigge en finansiell krise. Vi fikk høre om hvordan de bygde opp fondet, og hva de de gjorde feil.

– Jeg hadde et valgfag hvor vi møtte CEOer, som kom og snakket til oss i to timer bak lukkede dører. Du kunne stille dem hva du ville av spørsmål, men det var ikke lov til å ta opp noe eller ta bilder.

Alt som ble sagt var konfidensielt. Bill Ford, som leder Ford, og high frequency traders som sjelden snakker ut, var gjesteforelesere. Alt fra næringslivsledere til topp-politikere og statsministre hadde gjesteforelesninger ukentlig. Øyvind forteller også om en “poker-bot”-turnering som de største hedgefondene i USA sponset, hvor man programmerte roboter til å spille poker mot hverandre. Alle fikk intervjuer etterpå.

En typisk dag på MIT – Hvordan var det å studere ved MIT, sånn generelt?

– Man har et uttrykk der: “getting your education from MIT is like taking a drink

from a fire hose”. Det føltes ganske nøyaktig. Det er et ekstremt tilbud av aktiviteter og fag. Det er vanlig å ta mange flere fag enn man trenger. Man må ta 36 poeng i semesteret, og snittet i klassen lå på rundt 50.

Ellers var det en typisk amerikansk skole, med obligatorisk oppmøte i

Raske fakta: Øyvind Lofthus Bjørndal •

Valgfag på NHH: lineær algebra, differensiallikninger, MATSTAT, business intelligence, to av spanskfagene

•

Verv: Leder NHH Aid og økonomiansvarlig i Kjernestyret

•

Utveksling bachelor: ingen. Krasjet med verv i Kjernestyret

•

Toppskole: MIT, Master of Finance (2018-2020)

•

Stipend: Aker Scholarship

•

Stilling: Strategy and Business Developer Manager i Otovo

ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin mandag 22. mars

13

FOTO: KEN LANE

mest anerkjente universiteter: – Jeg hadde et akket til oss i to timer bak lukkede dører. timene, navneskilt og “cold-calling”, forteller Bjørndal. Sistnevnte betyr at læreren på starten av casetimer velger ut tilfeldige studenter til å presentere caset til resten av klassen. Caseløsning, i stedet for tradisjonell forelesning, er veldig vanlig på amerikanske universiteter som MIT. – Hvordan var en typisk dag på MIT? – Kom på skolen 08. Forelesninger gjennom hele dagen til mellom 16 og 17, med lunsj imellom. Så var det å kverne i vei på caseoppgavene til neste dag. Deretter var det å spise middag, finne grupperom sammen med et par andre, og pløye gjennom ukens innleveringer til 10 eller 11.

På spørsmål om en vanlig uke med skolearbeid var hele dagen, mandag til fredag, forteller han at du kan legge til lørdag og søndag også - som regel. Helgene ble brukt på å “frontloade” (å begynne på innleveringene for neste uke).

– Var det vanskelig å henge med?

– Jeg hadde en del krevende fag. For eksempel kunstig intelligens på computer science-fakultetet. Når man ikke har hatt om kunstig intelligens før, og på uke én skal diskutere komplekse forskningspapirer og levere inn en tosiders evaluering av forskningen, da blir det mye jobb. Og ganske frustrerende til tider, innrømmer Bjørndal.

– Hvordan var det å være en del av et studiemiljø hvor alle er ekstremt flinke?

– Når man hørte om CV-ene til folk ble man ganske “blown away”. Vi hadde et mattefag gjennom den første sommeren, hvor et par i klassen hadde doktorgrad fra før og hadde publisert artikler i journaler.

Så i starten kan man jo føle på den: “oi, er jeg flink nok?” Men jeg opplevde det som et veldig sosialt og engasjerende miljø, forklarer NHH-alumnien.

Vennegjengen skrev forskningsrapport for det hvite hus – Det sosiale da? Var det noe festing?

– Det var langt fra NHH og kjelleren til Boston-tilværelsen, det var mye mindre festing. Det er mer pub-kultur i Boston.

Det sosiale var mer knyttet til formelle klubber, som private equity klubben. Vi skrev en forskningsrapport for det hvite hus, innenfor noen budsjettspørsmål, som noe vennegjengen gjorde.

– Fikk du mange nye venner på MIT? Eller var det så mye skole at det sosiale forsvant litt?

– Nei. Selv om det var mye skole, så var det et veldig bra sosialt miljø. Jeg fikk mange venner som jeg har kontakt med i dag. Om det er noe man lurer på, så har man folk som sitter ganske bredt i finansindustrien – og ellers.

– Å ha muligheten etterpå til å ringe kompiser som er kvantetradere i New York, jobber for hedgefond i Chicago, eller trader for en bank i Europa, har vist

seg å være nyttig mer enn en gang det siste året, forteller Bjørndal.

Klisjeen som gjelder – Hva er de største forskjellene mellom MIT og NHH? – Den største forskjellen er arbeidspresset. Det er flere innleveringer hver dag, og konstant press på å levere og å vise seg fram i timen. I tillegg har man ingen eksamensperiode å komme ajour på.

Vi var ferdig med forelesninger fredag og hadde to eksamener på mandag, hvor du løper fra den ene for å rekke den andre.

Eksamensperiode, i tillegg til det sosiale miljøet på NHH, var nok det jeg savnet mest.

– Har du noen tips til NHH-studenter, som kunne tenke seg å komme inn på et toppuniversitet som MIT? – Det er litt klisjeen som gjelder tror jeg; jobb hardt og begynn tidlig. Man må også beregne god tid til hele søknadsprosessen man skal gjennom. Ikke undervurder den. Å gjøre alt på to måneder, det er ikke å anbefale, avslutter Bjørndal.

ENGLISH SUMMARY In 2018, former NHH-student Øyvind Lofthus Bjørndal moved to Boston to pursue a Master of Finance at Massachusetts Institute of Technology (MIT). Despite being ranked first in his class at NHH, he found several of the courses offered at the prestigious school to be frustrating at times.

Contrary to european universities, a strong focus on case-solving during the lessons made for more active participation from students. During his time a MIT, Øyvind got to hear from many many succesful individuals, who rarely share their methods to the general public. Exposure to exclusive information and interesting people is the most important reason for applying to MIT, according to Øyvind. For aspiring students wanting to study at world class universities, Bjørndal gives the following advice: Work hard, start early and don’t underestimate the lengthy application process.

14 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin mandag 22.mars

Martin Mølsæter, Aleksander Ragnvaldsen og Stig Myrseth

AKSJEEKSPERTER: HER ER NYBEGYNNERTIPSENE TIL NHH-STUDENTENE Aksjeekspertene K7 Bulletin har snakket med er samstemte når det kommer til hvordan man begynner som aksjeplukker: Lær ved å gjøre, fokuser på det fundamentale, og hold deg unna aksjebobler.

Vetle Kjenner Forsland vkf@k7bulletin.no

Det har gått ett år siden børsene kollapset i det verden stengte ned. En kombinasjon av høy volatilitet og kursoppgang, sammen med nullrente i banken, har vekket investeringslysten hos nordmenn, inkludert studenter på NHH. Vi snakket med tre aksjeeksperter om hvordan man begynner med aksjer: First-forvalter Martin Mølsæter, sjef ved Børsklubben NHH, Aleksander Ragnvaldsen, og sjef i Dovre Forvaltning, Stig Myrseth.

— Det finnes mange avkastningsveier

til Rom, sier Mølsæter.

Fokus på det fundamentale — Jeg liker å se etter selskaper som har slitt en stund og dermed blitt repriset ned, og hvor også estimatene på inntjening fremover ligger under et typisk avkastningskrav. Da kan man få reprising både ved at aksjene blir handlet til høyere multipler og at inntjeningsestimatene stiger, forklarer han.

Forvalteren holder seg unna «hotte» bransjer, da de pleier å være overpriset,

ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin mandag 22.mars

15

FOTO: PRIVAT/PRESSEFOTO

men understreker at man som privatinvestor også må kunne ha det litt gøy.

— Derfor anbefaler jeg å avsette litt av porteføljen til såkalte lottoaksjer – de som kan gå tigangeren, sier han, som selv mener både Greencap Solutions og Ocean GeoLoop kan tidoble seg. Begge handles på den unoterte børsen til Clarkson Platou.

— Som liten privatinvestor bør man satse på mindre likvide aksjer som går under radaren til de store fondene.

Warren Buffett startet karrieren sin de første årene med å fokusere på små, illikvide, litt dårlig drevne selskaper som var priset til kjemperabatter blant annet siden det var for mye skamplett følelse å eie dem for aksjeforvaltere, forklarer Mølsæter.

Ekspertene er samstemte: begynn å invester!

— Hvilke tips har dere til studenter som vil bli bedre investorer?

— Den beste måten å lære å sykle på, er ved å sykle og ikke ved å lese en bok om å sykle – det samme gjelder børsinvesteringer, sier Stig Myrseth.

Martin Mølsæter og Aleksander Ragnvaldsen sier seg enige.

— Jeg tror den mest effektive måten å lære på er å starte å investere selv. Det bidrar både til læring i praksis i tillegg til at det styrker interessen. Det er en bratt læringskurve, men man blir raskt ydmyk på at det er veldig mye å lære seg. Andre tips er å søke informasjon gjennom å lese bøker, lytte til podcaster og lese nyhetssaker, sier børsklubbsjefen.

Ragnvaldsen trekker frem Beating the Street av Peter Lynch, Quality Investing av AKO Capital og The Out-

siders av William Thorndike som de beste investeringsbøkene, mens Myrseth mener ferske investorer bør lese regnskapsbøker.

— Man må ikke undervurdere læringen av å lese selskapenes årsrapporter. En målsetning for nye i aksjemarkedet bør være å lese enda flere årsrapporter enn investeringsbøker, legger Ragnvaldsen til.

Selskapenes årsrapporter utgis årlig et par måneder etter årsskifte. I tillegg kan man lære mye av å lese investorpresentasjoner, prospekter ved børsnotering og selskapsrapporter fra analytikere.

Mølsæter trekker frem den nobelprisvinnende boken Thinking, Fast and Slow som en fin investeringsbok, da den inneholder mange gode eksempler på hvorfor man systematisk bommer på beregning av nåverdi på prosjekter.

Han kommer dog med en advarsel: — Det er flere tiår siden jeg leste bøker om aksjehandel. Jeg ville vært forsiktig med å lese relativt nye bøker, fordi de ofte baserer seg på suksesskriterier som jeg ikke tror vil gjelde i samme grad i dette tiåret. I forrige tiår falt rentene jevnt og trutt, noe som favoriserte noen type investeringsstilarter. Jeg tror god, gammeldags value-investing vil fungere bra de neste årene, siden denne stilen har gjort det svært dårlig i en lang periode med fallende renter. Du finner mange av den typen aksjer innenfor råvarer, bank, industri og shipping.

Mølsæter understreker at man må rebalansere en portefølje med verdiaksjer, det vil si selge ut de som stiger til «fair» verdi og kjøpe de som faller under «fair» verdi.

Han trekker frem et eksempel - hvis snittet i en sektor handles til Pris/NAV på 70 prosent og du har funnet en

aksje som handles til Pris/NAV 50 prosent, så selger du når den kommer opp til Pris/NAV 70 prosent.

Pris/NAV kalkuleres ved å ta markedsverdien til et selskap og dele på Net Asset Value (NAV), ofte kalkulert som bokført verdi på eiendeler minus all gjeld.

— Hvordan regner man seg frem til verdien av et selskap?

— I god gammeldags industri er det ikke så vanskelig.

Det er jo standardmetodene dere lærer på NHH. Men husk at hvis du for eksempel bruker en nåverdiberegning må du samtidig gjøre det på mange tilsvarende selskaper.

Ofte vil du se at alle selskapene i snitt handles til en god rabatt til nåverdien du har regnet deg frem til. Det er fordi du egentlig skal ha forventningsrett kontantstrøm, det vil si en rekke nåverdiscenarioer, særlig de som tar for seg ekstremt negative utfall, sier Mølsæter.

Ragnvaldsen trekker frem tre verktøy for å regne på verdien til et selskap: DCF, NAV og multipler. Sistnevnte inkluderer blant annet Price/Earnings, Enterprise Value/EBITDA, EV/Sales og P/BV, hvor man sammenligner prismultippelen til et selskap mot lignende selskaper i samme sektor.

— Svakheter er gjerne alle forhold som kan være forskjellig mellom selskapene, og ikke er reflektert i multippel. Sammenligner du ulike selskaper med EV/EBITDA får du for eksempel ikke tatt hensyn til at selskapene kan ha ulikt reinvesteringsbehov, skattekostnad eller vekst.

Det finnes ingen multippel eller måltall som alene kan forsvare en investering i et selskap. Det må alltid sees i sammenheng med andre faktorer og en helhetlig vurdering av selskapet, forklarer den unge investoren.

16 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin mandag 22.mars

OSEBX SISTE 2 ÅR

Grafikk: K7 Bulletin

Hovedindeksen (OSEBX) ved Oslo Børs fikk seg en trøkk fra coronautbruddet. Rekylen kom likevel kjapt for det norske aksjemarkedet.

— Hvordan verdsetter man disse selskapene?

— Der må man se på realopsjonsberegninger for å kunne forsvare aksjekursen. Utfordringen med teknologiaksjene er at det ofte er vinn eller forsvinn siden det er så store nettverksfordeler når marginalkostnaden gjerne er nær null på nysalg, mener Mølsæter.

Ikke for sent å investere Siden starten av 2020 har aksjemarkedet både i Norge og USA steget svært mye, og hovedindeksen i Oslo handles til rundt rekordnivåer. Men hverken Ragnvaldsen, Myrseth eller Mølsæter mener man bør vente på det neste store krasjet før man investerer.

— Selv de profesjonelle aktørene vil ikke klare å spå topper eller bunner i aksjemarkedet, sier Ragnvaldsen.

Samtidig anerkjenner han at aksjer begynner å bli stivt priset.

— De fleste vil nok være enig om at «the easy money is taken out». Det vil si at de mest åpenbare argumentene knyttet til økonomisk gjeninnhenting fra covid, og lavere diskonteringsfaktor fra lave renter, i stor grad er reflektert i prisingen i aksjemarkedet allerede. Men hvis du har en langsiktig tilnærming er det likevel ingenting i veien med å begynne å investere i aksjemarkedet nå.

Ekspertenes favorittaksjer Det er dog for sent å gå «all-in» i grønne aksjer, om vi skal tro First-forvalteren.

— De er i snitt overpriset og jeg ser en flodbølge av lignende selskaper på vei til børs siden det har vært underskudd av slike på børsen. Invester i så fall heller i nykommerne før de blir for kjent, forklarer Mølsæter.

— Men i gammeløkonomiaksjer er det absolutt ikke for sent å investere. Husk at det har vært over 10 år med triste tider innenfor blant annet råvarer og bank. Og det var en fullblods industriresesjon globalt siden tidlig 2018 som varte frem til sommeren 2020. Jeg liker som sagt særlig råvarer, bank og finans og shipping. Der kan du

både få økte multipler og økte estimater, fortsetter han.

Stjerneforvalteren trekker frem BW Offshore, Elkem og Norske Skog som gode eksempler på aksjer som kan gå mye fremover.

— BWO og Norske Skog er doblingskandidater over de neste 12 måneder, mens Elkem kan stige rundt 30 prosent relativt raskt. Og så kan du ha noen lottoaksjer i porteføljen for gøy, sier Mølsæter.

— I tillegg tror jeg det blir lettere å tjene penger på å være aktiv investor i årene fremover siden det er så mye passive penger som skal inn i indeksfond. Samtidig kommer det omfattende regler innenfor ESG. Å lete etter selskaper som skal enten inn i indeks eller som kommer til å forbedre ESG scoren sin kan være attraktive investeringsstrategier, forklarer forvalteren.

Aleksander Ragnvaldsen sine favoritter inkluderer Protector, Schibsted og Telenor.

— Protector er et slags kombinasjonsfond som betaler deg for å eie det – for hver aksje (~80 NOK) forvalter selskapet 166 NOK for deg. Ved tre prosent avkastning vil avkastningen din ligge på rundt syv prosent! Aksjen har gått mye det siste året, men er rimelig priset, mener han.

— Med gode eiendeler og tosifret vekst i EBIT kan Schibsted være et interessant selskap å ta en titt på.

Det er vanskelig å finne mer kvalitetsselskaper enn de nordiske markedsplassene (som Blocket og Finn) som Schibsted eier. I tillegg har selskapet klart en digital omstilling i media. Trekker man ut eierandelen i Adevinta, ser ikke selskapet spesielt dyrt ut.

— Videre er Telenor ingen dum idé. Med ledende markedsposisjoner i Norden og Asia kommer selskapet til å fortsette å generere en god kontantstrøm. Til tross for investeringsbehov i vekst-satsinger som 5G, har Telenor mulighet til å gi deg et solid utbytte. Du mister ikke nattesøvnen ved å eie Telenor på dagens prising, konkluderer børsklubb-sjefen.

Stig Myrseth trekker frem blant andre BRAbank, og

kaller det kanskje børsens billigste bank.

— Med en pris/bok på 0,6 og utsikter til en raskt stigende inntjening fremstår aksjen som billig. Dersom Oslo Børs ikke er villig til å prise BRAbank høyere, kan andre fort gjøre det, sier han, og viser til oppkjøpspotensialet i selskapet.

— Den viktigste oppskriften for å lykkes over tid, er antakelig å være ydmyk og åpen for å lære noe nytt hele tiden. Gårsdagens vinneroppskrift fungerer kanskje i dag også, men ofte ikke i morgen, sier Stig Myrseth.

ENGLISH SUMMARY Stock market experts K7 Bulletin spoke to suggest that learning by doing is the best way to become a better investor. While the overall market remains overpriced, time in the market will beat timing the market in the long run, so it is by no means too late to start investing. Their favorite stock picks on the Oslo Stock Exchange include Protector, Schibsted, Telenor, Brabank, BW Offshore, Elkem and Norske Skog.

ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin mandag 22.mars

17

Emil Gjørvad mener det er på tide å rette søkelyset mot de mange nyutdannede som rammes spesielt hardt av nedstengningen.

Kommentar:

PÅ HJEMMEKONTORET KAN INGEN HØRE DEG SKRIKE Mye blekk har blitt brukt på å beskrive konsekvensene av hjemmekontoret. Det er allikevel manglende forståelse for at unge ikke bare lider sosialt som en følge av nedstengningen, men også økonomisk.

Emil Gjørvad eg@k7bulletin.no Bulles lesere er erfarne med sosial nedstengning, i.e ‘lockdown’. Akademikere har dokumentert den nedbrytende effekten lockdown har hatt på nye, venneløse studenter, som har reist langt hjemmefra til et studiested og mennesker som fort-

satt føles som fremmede. Heller ikke avgangsstudentene som forlot campus i fjor har blitt møtt med arbeidslivet de forventet seg. De møter kollegene sine for første gang på Zoom, den kollegiale åndens gravlund. Ikke helt ukjent.

Like ille er det at det er blitt umulig for flere unge ansatte å både betjene arbeidsgiverens behov og deres egne økonomiske interesser. Har du ditt eget hjemmekontor? Mens par og småbarnsfamilier har plass til overs, bor arbeidsmarkedets ferskinger som oftest i et lite krypinn som spiser opp halve årslønnen før skatt, eller i hygieniske unntakstilstander – bedre kjent som kollektiv. Her er plassen begrenset, og kvadratmeterprisen høy.

Umåtelig generøse Google ga sine ansatte tusen dollar til innkjøp av kontorrekvisita til hjemmekontoret, men selv dette er et lite plaster på et stort sår.

Hvordan skal tusen dollar disponeres når ansatte ikke har plass til en ordentlig pult, eller ikke kan permanent befeste leil-

ighetens fellesarealer med kontorstoler, skjermer og printere?

en fungerende løsning, for hjemmekontoret må jo ta slutt snart… eller?

Dette er bare begynnelsen Ansatte var kanskje vant til gratis lunsj på kontoret, men den gjennomsnittlige arbeidsgiveren kan nødig subsidiere takeout og Foodora-regninger. Og hva med konfidensielle materialer? I et kollektiv er det vanskelig nok for fire beboere å holde sine egne zoom-møter uavbrutt, men om de også skal håndtere selskapshemmeligheter, blir situasjonen uhåndterbar.

En jurist og en revisor kan ikke diskutere sensitive kontrakter og regnskap på videokonferanser rundt samme kjøkkenbord.

For mange vil hjemmekontoret bety at mer av lønnen spises opp på større leiligheter med mer plass. De ekstra kvadratmeterne som skal til for å få ‘working from home’-regnestykket til å gå opp, er de dyreste nyansatte må betale. Å flytte lenger fra by for billigere bo er heller ikke

Something’s got to give…

Google bruker enorme summer på massører, mesterkokker, bonsai-tre, baristaer og Lego-rom, for å lage et arbeidsmiljø ansatte ikke vil dra fra. Siden har flere tech-selskaper funnet ut at det er penger å spare på ikke la mange ansatte komme tilbake til kontoret i det hele tatt.

Facebooks Mark Zuckerberg har antydet at selskapet vil rekruttere ‘aggressivt’ blant ansatte som kan jobbe hjemmefra. Så skal da Google begynne å betale for leiligheter med et ekstra soverom så Googlers kan innrede et hjemmekontor de ikke vil forlate?

Når støvet senker seg etter koronakrisen, vil arbeidslivet ha forandret seg permanent. For mange er hjemmekontoret en perfekt løsning på problemer de ikke visste de hadde. For andre er dette et gebyr som må oppheves så fort det er mulig.

18 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin mandag 22.mars

Foto NHHS: Brage Jørgensen Blix, Einar Mar Malmquist, Natanem Natnael Hailu

M AT T E G R Ü N D E R E N Rett før eksamen i tredjeklasse på videregående skole etablerte Espen Buen sammen med to medelever og én lektor selskapet som nå er blitt til GCAS AS. Vi har tatt en prat med den unge gründeren om prosessen, og hvordan det er å drive et eget selskap ved siden av studiene på NHH. Anders Søgnebotten Lang-Ree as@k7bulletin.no – Først av alt; Hva er egentlig GCAS? – GCAS AS er et Edtech-selskap som produserer en elektronisk hjelpemanual i matematikk til videregående skole og ungdomsskolen, mer spesifikt til dataprogrammet Geogebra. Det er en program-

vare som lastes ned, og det kan derfor brukes både online og offline. Dette gjør at det er tillatt på eksamen, forklarer Espen.

I dag er GCAS en veletablert bedrift, med flere tusen kunder og aktiveringer.

Men man må ikke langt tilbake i tid før GCAS fortsatt bare var en ide.

Tre 17-åringer som skulle ta over verden – Så hvordan startet det hele?

– Det begynte med at meg og to gode venner hadde et sterkt ønske om å skape noe eget, noe som kunne utgjøre en positiv forskjell for andre. Det var mye brainstorming og forskjellige ideer på bordet i startfasen. Man kan si det var tre 17-åringer som trodde de kunne ta over verden, sier Buen med et glimt i øyet.

Etter hvert kom ideen om en elektronisk hjelpeplattform inn mot utdanningssektoren, som til slutt skulle ende opp som GCAS. Det var nemlig et velkjent problem blant VGS-elever at undervisningen i matematikkprogrammet Geogebra var alt for dårlig. Mange lektorer holdt tilbake undervisningen i faget på grunn av mangel på teknologisk kompetanse. Proble-

met var ofte verre desto eldre læreren var.

– Dårlig undervisning førte videre til at elevmassen hadde store problemer med å utnytte programmet. Dette gjorde at det oppsto en stor misnøye med Geogebra.

På samme tidspunkt ble det et krav om at eksamen på VGS skulle inneholde minst 40 prosent oppgaver som krevde Geogebra for å løses.

Det avgjørende øyeblikket –Vi var heldigvis i en annen situasjon. På skolen vår hadde vi en ekstremt dyktig lektor som også var en av landets dyktigste innen Geogebra. Vi hadde alle et 50 siders kompendium som han hadde laget med all relevant informasjon om Geogebra.

Tanken om å strukturere dette bedre ved å gi ut en bok var noe han hadde vurdert over lengre tid, da han mente at norske lærere er altfor dårlig i dataprogrammet de selv skal lære vekk. Utfordringen hans var; Geogebra oppdaterer seg hele tiden, og dermed ville det ta kort tid før boken var utdatert.

Det var da de forstod det. De måtte få med læreren på laget.

– Hvordan var det å få med en lærer til å starte en bedrift med tre av sine elever?

Det var på mange måter vårt “make it or break it”-øyeblikk for denne forretningsidéen. En dag spurte vi om vi kunne få 15 minutter til å legge frem noe utenom skolen. Det verste svaret man kan få er nei, forteller han engasjert.

En lærerik reise – Hvordan er det å starte egen bedrift i så ung alder?

Buen tar seg en tenkepause.

– Generelt er det ofte mye usikkerhet i et ungt selskap. Dette fører til mange rare beslutninger og prosesser. Det har hele tiden vært avgjørende for oss med en prøve-og-feile-mentalitet. Som 18-åring tror man gjerne at man er eldre enn det man er, og det har vi fått erfare. Det har vært en ekstremt bratt læringskurve, og vi har stort sett lest oss til alt.

– Man er gjerne litt ekstra naiv når man er så ung, tenker ofte at ting er enkelt og at det er en kjapp prosess å fikse noe. Er det noe jeg har lært er det at ingenting kommer gratis, ingenting er enkelt og at ting tar tid, sier Buen.

– Hvordan har bedriften utviklet seg gjennom årene?

– Ingen av oss hadde noen erfaring med det å drive et selskap, og ting har gjerne

ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin mandag 22.mars

19

Foto: NHH

Foto: Privat

tatt lengre tid enn det hadde trengt med noen som hadde mer erfaring. For vår del har det alltid handlet om å lære mest mulig, men samtidig sørge for prosessene blir enklere og raskere ved neste utførelse. Vi har slik opparbeidet gode rutiner, og samtidig automatisert en del prosesser som tidligere var tidstyver.

– På denne måten har vi nå hatt mulighet til å skifte fokus fra stabilisering av produkt til videreutvikling. Et eksempel på dette er at vi nå er i gang med en stor endring i produktet for å møte de nye læreplanmålene til Utdanningsdirektoratet i 2020.

Et hav av utfordringer og et irriterende virus – Hva har vært den største utfordringen, og hvilken lærdom har du trukket ut av denne?

– Her kan jeg helt klart trekke frem mange hendelser; mangel på erfaring, det å ikke ha en IT-kyndig i teamet, eller det at teamet ble spredt i alle retninger etter VGS. Ikke for å nevne at den viktigste salgsperioden til GCAS alltid sammenfaller med våre egne eksamensperioder.

– Dersom du måtte velge én ting?

– Dersom jeg blir nødt til å velge én, er det nok uten tvil Covid-19. Vi bygger store deler av inntekten vår sent på vårsemesteret under eksamen og tentamensperioden. I fjor ble alle disse avlyst. Vi hadde gjort store endringer i program-

met med en forventet økning i omsetning på 40%. Dette så vi følgelig lite til.

Det vi frykter fremover nå er at dette vil skje igjen.

-Nå sier ikke jeg at det frister å gå på BI, men...

– Hva har du dratt mest nytte av fra NHH- utdanningen som leder for GCAS? Og hvordan har der vært å være i startfasen av et selskap som student på NHH? – Det å gå på NHH har helt klart hatt stor verdi. Utdanningen, og da spesielt på Bachelornivå, er veldig variert. Det har gjort at jeg har kunnet trekke med meg små detaljer og tankesett fra forskjellige fagområder inn i mitt eget selskap.

Jeg har fått muligheten til å sette teori i praksis. Jeg tror dette har gitt meg en helt annen dybde i utdanningen enn hva jeg hadde hatt uten GCAS. Samtidig har jeg lært utrolig mye annet som ikke direkte blir undervist på skolen som jeg mener utfyller utdanningen igjen.

– Er det noe du savner fra skolen sin side?

– Det å drifte et selskap ved siden av NHH har fungert veldig bra, men jeg skulle gjerne sett litt mer valgfag mot nettopp det å starte eller drifte en liten bedrift. Jeg vet for eksempel at BI har hatt et valgfag studenter med et registrert selskap kan søke på. Et slags «Internship i egen bedrift». Dette går som valgfag med 15 studiepoeng. Nå sier ikke jeg at jeg at

det frister å gå på BI, men jeg tenker at om NHH mener alvor i sin oppfordring til innovasjon, og utsagnet «NHH – vil noe mer», så må de selv tørre å være litt mer kreativ. Samtidig synes jeg at skolen har tatt store steg de siste fire årene jeg har gått her.

Fremtidsutsikter og tips til de som vil starte noe eget – Hva er veien videre for GCAS? – Visjonen vår er at GCAS skal være Norges fremste informasjonssenter for elektronisk matematikk. Det første folk skal tenke på når de står overfor en matematisk utfordring er GCAS. Vi jobber nå med å utvikle produktet mer fra en manual og et hjelpemiddel til en kunnskapsbase både for elever og lærere.

– Til slutt; hvis du kunne gi ett tips til dine medstudenter som lurer på om de vil starte noe eget under studietiden?

– Når det kommer til råd, sier jeg bare kjør på. Man lærer så utrolig mye av det! Om man har en idé eller tanke man har lyst til å prøve ut, ta i hvert fall en markedsundersøkelse. Tenk så lite bekymringer man har som student i forhold til senere i livet med jobb, samboer og barn. Det er nå når man er ung man virkelig har lov til å drømme. Som en god venn av meg sier; «prøver du og feiler, så er du bare tilbake på samme nivå som alle de som ikke prøvde».

ENGLISH SUMMARY

How should you invest your savings when the interest rate is at an all time low? The experts conclude as follows: Jøril Mæland: BSU first, then global index fund.

Petter Bjerksund: Most in equity index funds and the rest in bond funds.

Espen Henriksen: Prioritize repayment of larger loans first. Then a global index fund with low costs, basically without currency hedging.

Dagfinn Rime: Young people should focus on housing. Then global index fund.

Aleksander Ragnvaldsen: equities, global index fund and “IKNHHS”.

20 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin mandag 22.mars

FOTO: NHH FOTO: JULIE GÜNTHER

Studenter på handletur hos Akademika.

DETTE TJENER FORELESERNE PÅ EGNE PENSUMBØKER:

– Hadde jeg tenkt penger ville jeg ikke skrevet boken Mange studenter er skeptiske til foreleseres intensjoner når de setter egne fagbøker på kursets pensumliste. – Det er en del av formidlingsoppdraget til en faglig ansatt, sier Malin Arve, prorektor ved NHH. Till Zhang og Felix Sandblom tz@k7bulletin.no fs@k7bulletin.no

Det er ikke uvanlig at pensumbøkene i de obligatoriske fagene på NHH er skrevet av foreleseren selv. En lærebok skreddersydd til faget kan kanskje gjøre det lettere å prestere på eksamen, men kan den potensielle fortjenesten vri forfatterens fokus fra læring til profitt? For å få klarhet i saken har K7 Bulletin vært i kontakt med Kjetil Bjorvatn, foreleser i SAM2 og forfatteren bak mikroøkonomi-kursets nye pensumpakke.

Hvert vårsemester tar rundt 500 førstekullister på NHH det obligatoriske bachelorkurset i mikroøkonomi. Det betyr blant annet stor pågang hos Akademika, hvor årets nye oppgave- og hovedbok i SAM2 står utstilt i hyllene for 768 kroner. Etter en kjapp sjekk med bokhandelen forteller Bjorvatn at det har blitt solgt i underkant av 300 eksemplarer av pensumpakken.

– Hvor mye har du tjent på salget?

– Som fagbokforfatter får jeg en standardpris på 13 prosent av utsalgspris.

Dermed blir det ganske nøyaktig 100 kroner per sett til meg. Omtrent halvparten går så bort i skatt, som etterlater meg med 50 kroner per sett. 300 solgte sett tilsvarer dermed 15 000 kroner, forklarer professoren.

– Den var på engelsk, og jeg opplevde den som ganske omstendelig. Min ambisjon var å skrive en lærebok på norsk, siden man lærer best på sitt morsmål. Jeg ville forklare teori på en enkel, forståelig og litt uhøytidelig måte uten for mye utenomsnakk, som forhåpentligvis gjør boken morsommere å lese.

Vil tilby en morsommere tilnærming til teorien Bjorvatn forteller at boken er basert på over syv år med undervisning i kurset og at den tok rundt ni måneder å fullføre. Kombinasjonen av den siste tidens hjemmekontor, en generell interesse for å skrive, og ambisjoner om å skrive en annerledes og bedre bok enn de andre på markedet, var motivasjon nok til å sette i gang med prosjektet.

– Hva var galt med den forrige pensumboken?

Ny versjon av samme bok annethvert år Oliver Wahlquist, fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret, tror bildet er mer nyansert.

– I utgangspunktet vil jo en bok som er skrevet spesifikt for et emne være en positiv ting.

Han utelukker derimot ikke at det ikke alltid er slik. Wahlquist har selv hatt erfaringer som har gjort han usikker på foreleserens egentlige hensikt: – Jeg har selv opplevd at kursansvarlig gir ut ny versjon av pensumboken an-

ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin mandag 22.mars

nethvert år og krever at studentene bruker den, til tross for at justeringene er for små til å gjøre det nødvendig, forteller han.

– For å motvirke denne situasjonen bør det alltid finnes alternativt pensum når forelesere gir ut pensumbøker i sine egne kurs, konstaterer Wahlquist.

Synes det er synd at studentene oppfatter det slik Malin Arve, prorektor ved Handelshøyskolen, ser ikke noe galt i at forelesere skriver og selger egne bøker som del av kursenes pensumlitteratur. Hun mener dette inngår som en naturlig del av jobben deres.

– Det er en del av formidlingsoppdraget til en faglig ansatt. De sitter på enorme mengder faglig kunnskap, og pensumbøker er en måte å dele den på.

I likhet med Wahlquist tror også hun at det faglige utbyttet forbedres av at foreleserne har erfaringer med å lære bort sine fag: – Det er synd at studentene oppfatter det som en måte for forelesere å tjene penger på. Foreleserne er de som sitter på den beste kunnskapen om et tema og er best posisjonert for å skrive en slik bok. Jeg tror faktisk det styrker læringsutbyttet. Du vil få en pensumbok bedre tilpasset kurset, påpeker Arve.

Per Manne, bacheloransvarlig ved NHH, deler kollegaens syn på saken. Han har full forståelse for at forelesere prøver ut lærebøkene i sine egne emner: – Jeg vet ikke om en eneste norsk lærebok på grunnleggende nivå i noe emne som ikke er blitt til på denne måten. Det er veldig mye arbeid med å skrive en lærebok og utgangspunktet er alltid omfattende undervisningserfaring.

– Å prøve ut læreboken i sitt eget emne gir også den nødvendige tilbakemeldingen for å justere og revidere boken i nye utgaver, og er egentlig en naturlig del av livsløpet til en lærebok. Bøker som ikke blir brukt på denne måten har korte liv, konstaterer Manne.

velge mellom Bjorvatn anerkjenner den problematiske monopolposisjonen foreleserne kan oppnå når de skriver egne bøker til kursene sine. Han er enig med Wahlquist om viktigheten av alternativ litteratur og bruker kurset sitt som eksempel: – Her finnes det flere retningslinjer på NHH. Det er veldig viktig at det i slike tilfeller også anbefales alternativ litteratur, slik vi har gjort det i SAM2 hvor den engelskspråklige boken er den alternative litteraturen.

At foreleserne har så mye kontroll over pensum som enkelte påstår er professoren derimot skeptisk til.

– Når det kommer til stykket tror jeg ikke markedsmakten min er veldig stor.

Det finnes nok av mikrobøker å velge mellom, og det gjelder sikkert i de fleste andre fag også. NHH-studenter er smarte nok til å skaffe seg den boken de liker best.

Arve bekrefter at skolen legger stort fokus på alternativ litteratur. Hun forteller at bøkene må gjennom en grundig prosess før de kan godkjennes som pensumlitteratur: – Kursansvarlig melder inn pensumbok i kursbeskrivelsen som deretter kvalitetssikres av instituttet og til slutt godkjennes av programleder for det relevante programmet. Vi har retningslinjer som sier at dersom emneansvarlig er forfatter av pensumboken så skal det foreligge et alternativ. Dette håndheves av programleder.

21

FOTO: LIV KARI BAKKA SOLÅS

Fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret, Oliver Wahlquist, har hatt tvilsomme erfaringer med forelesere som selger egne pensumbøker.

FOTO: NHH

ENGLISH SUMMARY

Author of the new Microeconomics course book, Kjetil Bjorvatn, shares that he has earned 15 000 NOK on sales this semester.

He thinks professors promoting and selling books they’ve written themselves is a good thing for market competition. Vice-Rector Malin Arve and Associate Professor Per Manne both agree with what Bjorvatn says, and make the point that no one is better suited to write a teaching book for a course than the Course-Responsible himself.

Prorektor Malin Arve ser ikke noe galt i at forelesere skriver og selger egne pensumbøker.

- Det finnes nok av mikrobøker å FOTO: FELIX SANDBLOM

I tillegg til å handle om isokvanter og markedslikevekt forteller «Mikroøkonomi en abc på 1-2-3» en historie om livene til Anne, Birger og Conrad.

Foto: Felix Sandblom.

22 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin mandag 22.mars

FOTO: INNOVASJON NORGE

Fra en signeringssermoni i Shanghai, som var en del av næringslivsprogrammet i forbindelse med kongeparets statsbesøk i Kina i oktober 2018.

PRINSIPPER HAR OFTE EN PRIS Om noen år er det flere av oss studenter ved Norges Handelshøyskole som vil komme opp i ulike moralske dilemmaer i hverdagen som ledere i næringslivet.

Handel med Kina kan bli en gjenganger.

Ingrid Ahlsen og Halvard Haugse, Rafto x NHHS ingrid.ahlsen@rafto.no Det er en kjensgjerning at Kina bryter menneskerettighetene til minoriteter og folkegrupper i sitt eget land. Internering av over én million uigurer i konsentrasjonsleir, brutalt nedslag av demonstrasjoner i Hong Kong, samt en masseovervåkning av egne innbyggere er eksempler på slike brudd. Samtidig blir Kina en stadig større aktør og handelspartner for norsk næringsliv.

Hvordan skal Norge som handelspartner og liberalt demokrati forholde seg til menneskerettighetsbruddene i Kina?

Da Lui Xiaobo mottok Nobels fredspris

i 2010 oppfattet kinesiske myndigheter det som offisiell kritikk. Konsekvensen av dette fikk Norge føle på i form av strenge handelssanksjoner og stopp i bilaterale handelsavtaler de seks neste årene. Prisen næringslivet betalte for demokratiets prinsipper var høy.

I 2018 var forholdet stabilisert og norske myndigheter på Kina-tur med politisk og forretningsmessig agenda.

Pisken var borte og Norge stilte opp med A-laget; Kongen, Dronningen, utenriksministeren og næringslivsministeren.

Resultatet var en ny avtale som tok partnerskapet til nye høyder, utvidet med avtaler om samarbeid innen utdanning og idrettskompetanse.

Spørsmålet «er det akseptabelt å inngå en ny frihandelsavtale når Norge er fullstendig klar over den brutale undertrykkelsen og slaveriet uigurene går gjennom?» besvarte utenriksminister Ine Eriksen Søreide tydelig nå i januar.

Hun understreker at «målet er å oppnå best mulige betingelser for norsk næringsliv, samt legge til rette for økt eksport til Kina». Flere år med vekst i handelen med Kina, som nå er Norges største handelspartner i Asia, viser dette i praksis.

Det er ikke handling, men dialog, som er utenriksministerens svar på situasjonen. Norge virker å finne sitt moralske

alibi gjennom diplomatiets kunst og oppfordringer om å overholde menneskerettighetene.

Historiker i Civita, Bård Larsen, mener at å innbille seg at Norge har innvirkning på en stormakt som Kina, er naivt. Øvrige vestlige myndigheters handlingsrom overfor Kina er også begrenset. Man kunne tenke seg at hele OECD kunne gå sammen for å innføre handelssanksjoner mot landet, noe USA under Trump til dels har forsøkt. Dette ga resultater mot Sør-Afrika under apartheidstyret, og det gir konsekvenser for land som Iran og Nord-Korea i dag. Det må likevel understrekes at disse landene er små aktører, og at kostnaden av sanksjonene derfor er relativt lave for OECD. Det er en fundamental utfordring med handelssanksjoner mot Kina: Det koster.

En frihandelsavtale med Kina må ikke nødvendigvis være problematisk. Norske myndigheter har et økonomisk ansvar, og Kina er en sentral handelspartner. Likevel er Norge moralsk forpliktet til å gi menneskerettighetene forrang. Dagens myndigheter velger dialog over handling for å normalisere forholdet med Kina. I fremtiden kreves det kanskje andre strategier.

I en rolle som næringslivsleder anno 2031 er problemstillinger som denne en del av arbeidshverdagen. Kompetanse om

hvilke virkemidler som fungerer i menneskerettslige dilemmaer vil være av stor betydning, både i privat næringsliv og offentlig sektor. Den nye frihandelsavtalen binder Norge til Kina, og det forrige tiårets konflikter kan neppe anses som de siste. Norske næringslivsledere som mestrer balansegangen mellom moral og profitt vil få vesentlig verdi i fremtiden.

ENGLISH SUMMARY As the next generation of business leaders, moral dilemmas are a given for students at NHH. With China as an important trading partner, an important question regarding how Norway should respond to the human rights violations happening in Hong Kong and Xinjiang arises.

When Liu Xiaobo received the Nobel Peace Prize in 2010 it was perceived as critique by chinese officials, who sanctioned Norway with heavy trade restrictions for several following years. Historian Bård Larsen calls it naive to imagine that a small country like Norway can have an impact on a global power like China, and today the norwegian government chooses dialogue rather than action. It is known that it will cost, but what about the value of preserving basic human rights?

K7 K7 Bulletin mandag 22.mars

MAGASIN

TIL LYKKE MED VÅREN Amatørene inntar kode s. 25 10 tips for å bli grønnere s. 28-30

NHHs nye talsperson s. 24 Påskenøtt s. 26-27 Møt årets utvekslingsstudenter s. 31

24 MAGASIN

K7 Bulletin mandag 22.mars

FOTO: ANTON VU, FOTO NHHS

Hils på NHHs nye Snapchat-koordinator Ut ifra handelshøyskolens sammensatte studentmasse har det trådt frem en ny talsperson; Nathaniel Joshua Karunairasah – NHHs nye Snapchat-koordinator Ane Andreasen aa@k7bulletin.no

Nathaniel «Natti» Joshua Karunairasah Alder: 22 år, 3. kull Hjemsted: Loddefjord CV NHHS: NHHI Stallfyll, Grafisk NHHS og NHHS Backline Music Aktuell: NHHs nye Snapchat-koordinator NHHs snapchatkonto har fått ny koordinator. Vi i Bulle har tatt en prat med Nathaniel for å høre om hvordan han opplever dette arbeidet.

Sent februar, ved en seremoni delt gjennom Snapchat, gav den tidligere koordinatoren Stine Stolpestad stafettpinnen

over til Nathaniel. For Nathaniel har denne overgangen vært preget av noe nerver.

– Jeg var nervøs for å ta over, fordi jeg vet at hun har fått god respons og at folk digget det hun gjorde. Syns det ellers har gått greit, forteller han.

Da Nathaniel tok over brukerkontoen hadde den rundt 3 000 – 4 000 abonnementer. Mengden seere varierer, et tall Nathaniel var noe usikker på.

– Jeg har ingen tallfestede mål, mer generelt, ønsker jeg å skape god stemning og lage engasjement gjennom det jeg legger ut.

Videre forteller han: – Jeg er veldig positivt overrasket over hvor bra folk har tatt meg imot. Jeg hadde forventet mer blandede reaksjoner; at noen hadde digget det mens noen ikke syntes det var så gøy.

Et kreativt utløp Det er gjennom Snapchat-kontoen studentene kommer i kontakt med Nathaniel. Der har vi blant annet sett han shotte et egg, noen munnfuller sylteagurkvann

og en blanding av tilfeldige drikkevarer fra kjøleskapet.

– Er arbeidet åpent for kreative innspill og egne påfunn?

– Både og. Det kommer litt an på hva som skal legges ut og hvilken sammenheng det har. Nå har jeg bare hatt denne jobben i cirka tre til fire uker, så det er litt tidlig å si så mye om dette. Frem til nå har jeg fått ulike oppdrag der jeg skal promotere eller legge ut noe med ganske frie tøyler.

Arbeidet strekker seg utenfor det seerne får et innblikk i.

– Det er en del administrative oppgaver.

For eksempel, så er det jeg som har ansvar for hele kontoen. Dersom andre grupper i NHHS ønsker å låne den, er det jeg som må ta et valg om det passer seg for kanalen og om det er plass og tid for å legge ut noe. Jeg prøver å finne en balanse mellom utlån, innhold og pauser.

Det var dette arbeidet som talte til ham da han så stillingsannonsen.

– Jeg liker å underholde og lage “content” sånn generelt – så jobben var sånn sett midt i blinken for meg!

–Så håper jeg folk vil være tålmodige med meg Mot slutten av intervjuet kan Nathaniel røpe planer om å skape innhold som kan bidra til god stemning og skape et positivt inntrykk av NHH og NHHS for både studenter og de som følger med utenfor skolen.

– Jeg ønsker å si tusen takk for all den gode responsen jeg har fått – syns det er veldig kjekt. Og så håper jeg at folk vil være tålmodige med meg de gangene det kommer dårlig innhold, for i løpet av året kommer det sikkert noe dårlig og, avslutter han med et smil om munnen.

ENGLISH SUMMARY We, at K7Bulletin, interviewed the new snapchat coordinator at our school; Nathaniel Joshua Karunairasah. This is his view on the position and his experiences thus far.

MAGASIN 25

K7 Bulletin mandag 22.mars

Pedro Gomez-Egaña, kinetiske lydinstallasjonen SOLIDS i andre etasje på KODE 4

AM

ATØ

Thomas Pihl, utstillingen Sight Specific på KODE 2

samme tid. Et rom

for. Det viste seg imidlertid at det hele var

tanke om et utstillingsrom fullt av mal-

erier med sterk belysning. Inntrykket av hvor man en kunstutstilling.

En t Som en del av Takeover-prosjektet i utstillingen var positivt. Alt i alt var det KO orsda DE KODE 4, vises utstillingen av lydinstal- en underlig, men god opplevelse.

4 T g form lasjonen SOLIDS i samarbeid På vei ned trappene og ut døren snakake i ove ddag med kunstneren Pedro ket vi om det vi har sett og opplevd. Vi dro r. L G ome z-Egaña. ble enige om at vi må gjøre noe slikt igjen, ite viss vi, to og skrive om og snakke om det. Slik kan Bul te v andre få tilgang på det samme. Dette var Sight l e i at en annerledes, spennende og unik opSpecific KO journa DE l i plevelse. Dette må gjøres igjen.

Første destinasjon s t bes er, ble dermed utstillingen på tår k av Sight Specific av Thomas Pihl. fire unstm Kunstneren Thomas Pihl er en bergenser use byg Sun g med arbeid av internasjonal størrelse, og b a r e niv , og et KOD o aG s s utstillingen Sight Specific er hans første kunne obvi e isk . e, ndt E for retrospektive presentasjon. Utstillingen servere og være. sg@ foto a å se eo k7b v Da inngår i KODEs serie av utstillinger med pp sist gF ulle p tin. osse å norske kunstnere tilknyttet Vestlandet, SOLIDS ev n no , KO oe Videre gikk veien til neste kunstutog vises til og med 2. mai.

DE ann ersjon et e av Mens vi gikk omkring observerte vi stilling, opp en lang trappeoppgang med u n n vegger dekket med ensfargede malerier av mange dører og innganger. Vi gikk oss vi h tstilli nge add ulike teksturer. For to kunstamatører var vill i bygget. Etter to runder innom resep- SOLIDS har gratis e dette likevel en opplevelse som var verdt sjonen fant vi omsider frem til den plan- inngang, og vises til og med set n t fo å ta med seg videre. Det føltes det som lagte utstillingen. Vi møtte et mørkt rom, 21. mars. r

RE

NE

INN

TAR

KO D

E

at det la seg en ro i lokalet. Det kjentes som at det oppsto et rom som var vanskelig å tolke - både overveldende og fint på

ikke hvilket som helst rom, men et mørkt rom fullt av lyder. Umiddelbart trodde vi at dette var lyder fra byggearbeidet uten-

For to kunstamatører var en kunstutstilling som SOLIDS noe nytt og uventet.

Forventningene våre baserte seg på en

ENGLISH SUMMARY Two students went to an art exhibition at the museum KODE Bergen. They went to the exhibitions Sight Specific by Thomas Pihl and SOLIDS by Pedro Gomez-Egaña.

In this article, we get join them on their journey through the museum’s exhibitions.

26 MAGASIN

K7 Bulletin mandag 22. mars

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

1.

2.

3.

Fire striper med ren nytelse. Én av de tre tradisjonelle påskefargene.

Dette spiser nordmenn dobbelt så mye av i påsken, sammenlignet med ellers, og konsumet er på omtrent 20 millioner, tilsvarende 5 000 tonn!

4. Fellesbetegnelse på skjærtorsdag, langfredag og 1. og 2. påskedag.

5. Så lenge hytteforbudet ikke gjeninnføres, er det trolig her du finner nordmenn i påsken.

6. Lodden kar som hylles av Karius og Baktus.

7. Synder du i godteriskåla, kan du både få en preken og tilgivelse her.

8. Betegnelse på dagen Jesus inntok sitt siste måltid.

9. Ord med to betydninger, i påsken er den mest brukte anvendelsen som hovedkomponent i et måltid.

10. Produktet som skaper årets heteste krig mellom butikkene.

Klarte du å knekke påskenøtten? Send inn løsningsordet på mail til: magasin@k7bulletin.no, og vær med i trekningen av et fylt påskeegg. Vinner blir trukket mandag 05.04.2021.

MAGASIN 27

K7 Bulletin mandag 22. mars

PÅSKENØTT:

knekkes med kunnskap I år fjerner Tine den tradisjonelle påskekrimmen fra melkekartongene.

Den vemodige beskjeden skapte nasjonal frustrasjon, og for å lette på stemningen har Bulle laget en egen alternativ påskeunderholdning. Finn frem din favoritt penn, og begi deg ut på farvann med vårt påskekryssord.

Ine Ervik ie@k7bulletin.no Lurer du på hva du skal fylle påsken med, foruten kvikklunsj, appelsin, solo og vårt påskekryssord? Påskekrimmen er, på lik linje med brunosten og bindersen, et særnorsk fenomen som nesten kan betegnes som en høytid i seg selv. Og hva er en påske uten klassiske intriger og spenning? I år sender TV2 tre krimserier: sesong 2 av «Sommerdahlmordene», «Bloodlands» og «The Sisters». Til felles for disse er brutale drap og forsvinninger som må nøstes opp i. I den danske serien «Sommerdahl-mordene» utfoldes et trekantdrama i kombinasjon med en rekke drap.

Lenger nord, i Irland, blir en gammel sak med personlig betydning for politietterforskeren Tom Brannick, brennaktuell i «Bloodlands».

«The Siter» er en miniserie på fire episoder, hvor fortiden igjen blir tema for nåtidens hendelser da en forsvinningssak blir løftet til overflaten. Hvis du derimot skulle befinne deg langt ut i hutaheiti uten tilgang på TV, kan radiospørreprogrammet «Påskelabyrinten» med Viggo Valle som programleder, være et godt underholdnings alternativ. I dette programmet kan man bryne seg på egne

geografiske ferdigheter, og samtidig bli kjent med norsk kulturhistorie. Om hverken TVtitting eller radiokonkurranser er appellerende, kan påsken være en ypperlig tid for turgåing, strikking, brettspill, grilling eller rett og slett la tiden fordrive uten å gjøre noe som helst.

Det er ikke et fullverdig måltid uten dessert.

For å utvide kunnskapsbasen, også i løpet av påskeferien, har vi funnet noen interessante fakta om påsken: • Skjærtorsdag stammer fra det norrøne ordet «skira» som betyr å rense. Ifølge Johannesevangeliet skal Jesus ha renset disiplenes føtter før deres siste måltid.

• Tradisjonen med påskeharen oppsto i Tyskland under middelalderen, og det var tyskerne som tok med tradisjonen over Atlanteren. I USA i dag er derimot påskeharen byttet ut med påskekaninen.

• Omtrent ¾ av den norske befolkning spiser ørene til sjokoladekaninen først.

• Nidar selger i gjennomsnitt 23 millioner påskefigurer i marsipan og sjokolade i påsken.

28 MAGASIN

K7 Bulletin mandag 22. mars

10 TIPS FOR Å LEVE ET GRØNNERE (OG MER ØKONOMISK) LIV Visste du at det ikke trenger å være dyrt å leve miljøvennlig? I mange tilfeller er det miljøvennlige alternativet også det billigste. Vi har pratet med styremedlem Maria Selsås Fjogstad i Green Team om hvordan akkurat DU kan leve et grønnere liv ved å følge 10 enkle og morsomme tips (og slapp av; rådene er tilpasset studentbudsjettet). Ta deg en kopp Fairtrade kaffe, sett deg godt tilrette under Fretex-pleddet og bli inspirert...

JULIE VIERDAL STENSLAND jvs@k7bulletin.no

MARIE KORTVEIT OVERVIK mko@k7bulletin.no

1 - Tips til kollektivet

4 - Shopping-shopping

Kollektivet ditt kan spare mye penger på å ta miljøvennlige valg, først og fremst ved å bruke mindre strøm. Her følger tips til hvordan du kan unngå at de enorme strømutgiftene triller inn rundt vintermånedene i Bergen. Å ta av lyset når man forlater et rom kan være en fin vane å innarbeide. Videre råder Maria kollektivet til å samkjøre klesvask: her er det penger å spare på både vaskemiddel og strøm. Når vi først snakker om klesvask; skaff dere vaskeposer mot mikroplast for å bli med å bekjempe det økende nivået av plast i havet. Flere tips til å minske strømutgiftene kan være å skaffe seg tidsinnstilt stikkontakt (billig hos Clas Ohlson) og ha på lokk på gryten når man koker mat (maten varmes raskere = bruker mindre strøm). Utenom å minske strømforbruket kan kollektivet bidra til miljøet ved å redusere matsvinn; å planlegge handelen og ha oversikt over kjøleskapet er gull verdt, både for lommeboka og miljøet. Husk dessuten at “best før” ikke er en utløpsdato.

Mange har lett for å tenke at klær i gjenbruksbutikker er slitte og utdaterte. Maria anbefaler både Velouria Vintage og Typ for de som er ute etter mer trendy, brukte plagg. Her kan du virkelig gjøre noen kupp, eksempelvis en jakke fra Burberry til 1200 kroner. Ellers er Fretex et skattekammer om du har tid til å lete gjennom de mange stativene. Sliter du derimot med tålmodigheten anbefaler vi å sjekke ut Fretex sin nettbutikk, eventuelt å følge @fretexnettbutikk på Instagram, noe som gir et mye mer oversiktlig blikk over hva de har inne. Maria mener også at vi må bli flinkere på å fikse ødelagte klær, heller enn å kjøpe nytt hver gang noe får hull. Å finne en lokal skredder trenger ikke å koste mye. Kanskje kjenner du en sy-entusiast som har lite å gjøre om dagen? Å fikse er som oftest billigere enn å kjøpe nytt. Videre er Green Teams overordnede tips når det kommer til shopping å gi opp fast fashion. Det inkluderer å styre unna H&M og alle deres datterselskaper som Monki, Weekday, COS og ARKET. Man bør heller handle plagg med lenger levetid. Plagg med lenger levetid er ofte dyrere, noe som ikke er ideelt for oss studenter, men oppfordringen får bli å heller ha få dyre plagg framfor mange billige. Maria anbefaler blant andre klesbutikkene Veja, Pierre Robert, Patagonia og Reformation om du vil kjøpe billige kvalitetsplagg. I tillegg tipser hun om å se på materialene klærne du kjøper er laget av, og styre unna materialer som akryl, polyester og nylon.

2 - Fest (når den tiden kommer) Mens vi ser semesterets siste zoom-forelesninger (på saler vi har ofret blod, svette og tårer for å få plass på), er det mange av oss som drømmer om festene vi skal ha for å feire innsatsen vi har lagt ned. Tiden vi kan arrangere store fester er her ikke helt enda, men følgende tips kan være greie å ha i bakhodet til en senere anledning.

Ikke kjøp inn engangskopper! På denne måten kan du som host spare masse penger (og miljøet). Om du gir beskjed til gjestene dine om at de må ta med glass selv, vil de fleste velge ølbokser i stedet bryderiet med å frakte glass. Slik kan du tjene masse på pant! Noe må man da få igjen for å hoste, og hver ølboks som legges igjen er en premie til deg. Til dere som ikke får en vellykket fest uten Beer Pong eller Cage; kjøp eventuelt gjenbrukbare plastkopper på IKEA.

3 - Opplevelser Et tips fra Maria er å heller gi opplevelser i gave fremfor ting; spander middag på kompisen din som har bursdag, ta med venninnegjengen på brunsj før jul. Av opplevelser anbefaler hun å låne kajakk fra ADO arena, noe som er helt gratis dersom man plukker med seg søppel mens man padler. Videre kan Heit Bergen Sauna anbefales; de færreste er fristet til å ta seg en dukkert i mars, men har man en badstu å flykte inn i etterpå kan man få med seg de minst badeglade. Klesindustrien er noe av det som tærer mest på miljøet; i stedet for å bruke penger på nye klær til enhver anledning, hvorfor ikke bytte klær med venner? De aller fleste har fine klær liggende bakerst i skapet - disse fortjener et nytt liv. Arranger byttekveld, gjerne kombinert med et par glass vin, tapas, musikk, stearinlys…

MAGASIN 29

K7 Bulletin mandag 22. mars

5 - Matshopping Neste gang du går i matvarebutikker anbefaler vi at du tar en titt i 50 prosent-avslagsdisken. Her finner man som regel gode produkter til redusert pris, fordi de snart går ut på dato: meget miljø- og studentvennlig. Videre er det viktig å se etter varer med minst mulig emballasje: avokadoen trenger åpenbart ikke å pakkes inn i tre typer plast for å være spiselig. For å få et mer bevisst forhold til hvilke varer som er miljøvennlige, anbefaler Maria oss å se etter Nyt-Norge eller Svanemerket. Om du skal kjøpe kaffe er Fairtrade et tegn på bærekraft og gode etiske retningslinjer. Videre tipser hun om Bondens Marked og butikken “Råvarene” i Bergen for miljøvennlig mathandel. Et overordnet tips når det kommer til matshopping er å handle så sjeldent som mulig, gjerne sette av mandagen til “ukeshandel”. Slik bruker en mindre penger på små, unødvendige innfall, og lager heller en plan som gjør at man spiser seg ut av kjøleskapet hver uke. På denne måten unngår man å miste kontroll over hva man har hjemme, noe som er med på å hindre matsvinn.

6 - Mindre kjøtt!

De fleste vet godene ved å spise mindre kjøtt. Ikke bare gir det bedre helse, det er også bra for dyrevelferd og miljø. For mange er likevel kjøtt en stor del av hvert måltid og en vane det er vanskelig å kvitte seg med. Har man de rette oppskriftene kan vi derimot garantere at du glemmer at kjøttet mangler fra tallerkenen. Visste du at Sumo har “meatfree monday”? Hver mandag kan du få 2 for 1 på alle vegetariske retter.

Ta med deg en venn eller kjæresten og nyt maten med god samvittighet. Likevel holder ikke studentbudsjettet til restaurant hver uke. Mangler du inspirasjon for din egen “meatless monday” hjemme anbefaler Maria at du sjekker ut vegetar-seksjonen i Trines Matblogg eller kokeboken «En skikkelig digg kokebok» av Hanne-Lene Dahlgren. I tillegg har Fattig Student flere pesketarianske og vegetariske ukemenyer som er verdt å prøve. Et godt alternativ til rødt kjøtt og kylling vil være å spise mer fisk; men husk å kjøpe villaks fremfor oppdrett!

7 - Rydd i PC’en din!

Fun fact fra Maria: visste du at dersom alle i Norge hadde slettet en til to e-poster hver, hadde det spart nok strøm til å lade 1 million smarttelefoner? Datasenteret som lagrer alt fra PCen din består av store servere som krever mye energi. Sett av en dag og rydd opp i gamle filer! Gjør man dette holder dessuten batteriet seg lenger og PCen blir raskere.

Maria Selsås Fjogstad, styremedlem i Green Team

Foto: Privat

8 - Smarte apper Hvorfor dra på leting etter den perfekte røde genseren når du kan søke “rød genser” på Tise og plukke den opp i Bergen sentrum i morgen? Tise er mye brukt blant jenter, men begynner å få et bredere tilbud for gutter også; Kanskje finner du din neste favorittgenser? Hvis du ønsker å lære mer om bærekraftige klesmerker anbefaler Maria å laste ned Good on you. Her kan man søke opp sine favorittmerker og lese seg opp på hvorvidt de er bærekraftige i produksjonen. Finner man ut at merket ikke når mål, blir man sendt videre til “lignende merker” som fremstår som gode og etiske alternativer. Om du elsker bakevarer, men ikke alltid ønsker å betale 50 kr for én bolle, er Too good to go perfekt for deg. Gjennom denne appen kan du bestille deg en forundringspakke fra ditt lokale bakeri med all slags rester fra dagens salg - til prisen av et fullpriset bakverk. Vær med i kampen om å minske matsvinn og unn deg noe godt!

Visste du at...

Bryggen vil være under vann om 30 år grunnet smeltingen av Grønlandsisen? (Sanden, 2008). Å snu om på vanene våre for å hindre denne negative utviklingen er ikke bare for Bryggens beste, men også gunstig for din egen økonomi.

30 MAGASIN

K7 Bulletin mandag 22. mars

9 ~Reis med stil~

Inspirasjonskilder

Voi og Ryde er hyppig brukte fremkomstmidler, men visste du at Bergen Bysykkel er mer miljøvennlig og gunstig for lommeboken? Ved å skaffe deg årsabonnement hos Bergen Bysykkel har du lett tilgang til sykler i hele Bergen, og du får en god treningsøkt! Green Team jobber aktivt for å gjøre bysykkel mer tilgjengelig for NHH-studenter ved å få stasjon ved skolen. Skal du hjem til familien i påsken eller i sommer anbefaler Maria at du tar tog eller buss fremfor å bestille fly. Nyt utsikten over fjellene og bruk tiden på å gjøre skole, strikke eller rett og slett ta en velfortjent lur.

For mange sitter både mat- og shopping-vanene langt inn i ryggmargen. Dersom du fremdeles mangler motivasjon til å snu om livet til fordel for miljø og personlig økonomi, foreslår vi at du tar en titt på “Sløsesjokket”, “Avkledd” eller “Live redder verden. Litt” på NRK. David Attenborough sine dokumentarserier på Netflix er også gode. Maria anbefaler også å følge Radical Broccoli på Instagram for inspirasjon.

10 - Bli støttemedlem i Green Team Ønsker du å lære mer om hvordan du kan leve mer miljøvennlig? Green Team er en åpen gruppe for alle studenter ved NHH og jobber aktivt mot en grønnere fremtid. Du kan selv velge om du vil være et aktivt eller passivt medlem - å være passivt medlem krever ingenting av deg, men du er med på å støtte en god sak. Følg dem på Insta @nhhsgreenteam for flere tips!

PS: I følge Bulles egen Herman er det å ligge på sofaen hele søndagen og se “A life on our planet” tidenes hangover-tips.

ENGLISH SUMMARY K7 Bulletin was interested in how students could live a more sustainable life while on a limited budget. We got in touch with board member Maria Fjogstad of Green Team to get tips on everyday habits we can incorporate into our lives in order to become more environmentally friendly. This article encourages the reader to eat less meat, in addition to propose more unorthodox methods such as tidying your computer.

MAGASIN

K7 Bulletin mandag 22. mars

31

EXCHANGE STUDENTS SHARE THEIR EXPERIENCES AT NHH AMID THE PANDEMIC Georgiy Bilousov (22)

Silje Wassberg sw@k7bulletin.no Despite the COVID-19 pandemic, NHH welcomed a record-high number of exchange students this semester. K7 Bulletin have spoken to five exchange students about their decision to enroll at NHH and their expectations for the semester.

Last year was certainly different from previous years, and it seems as though we will not be going back to normal any time soon. Despite making changes, NHH still got to welcome between 200 and 300 exchange students to Bergen this semester.

K7Bulletin talked to five of them about their decision to go on an exchange to Bergen this semester, and particularly their expectations and what they were looking forward to, given the special circumstances.

Bilousov, Vinnikainen, Colaneri and Fenton are all CEMS students. Bilousov, explains that for “Cemsies” it is mandatory to take a semester abroad. Vinnikainen was originally set to travel to India, but it got cancelled due to the coronavirus situation, and she eventually ended up in Bergen instead. They both emphasize on how Bergen feels like a safer place to be amid the pandemic compared to many other places at the moment, while Fenton says he was “desperate for an in-person experience”. Generally, this seems to be a common feeling among the exchange students.

However, while the infection rates in Bergen are lower than in many other cities, it is not the only reason the exchange students are looking forward to their semester here. Even though the classes are

From: Ukraine online, that does not make traveling less appreciated. The students underline that one can still have a lot of great experiences in the city, in spite of the regulations.

– Everyone I have met here seems to be grateful for being able to travel to another country and live here this spring, surrounded by the beautiful landscape, says Vinnkainen.

– Even if all public places were to be closed for a while, the mountains are near and always open, she adds.

The social aspects of it, as well as the nature and the new culture, is something several of them stress as important reasons for why they wanted to travel and try to enjoy their stay.

Fenton says his expectations for the semester is to “Meet new people, discover the country, have a successful academic semester, and make good friendships that will stay with me”. And Olivetti tells us that the experience is turning out to be better than expected.

According to the students, there are still lots of reasons to participate in the exchange programme, despite the fact that there is a pandemic raging.

– Even though the teaching might continue to be online, that is not so important, because I’m in one of the most beautiful and developed countries in the world, says Bilousov.

Colaneri also points out that the academic program seemed interesting and Olivetti highlights her wish to try a different teaching method that is different from the Italian one.

Bachelor’s degree: University of Leoben CEMS Master’s degree: Vienna University of Economics and Business and the Norwegian School of Economics.

Jonathan Fenton (23) From: Belgium and the UK. Bachelor’s degree: Solvay Brussels School.

CEMS Master’s degree: Rotterdam School of Management, Erasmus University and the Norwegian School of Economics.

Edoardo Colaneri (23) From: Italy Bachelor’s degree: Bocconi University.

Master’s degree: ESADE Business & Law School.

CEMS Master’s degree: the Norwegian School of Economics.

Kati Vinnikainen (25) From: Finland Bachelor’s degree: Aalto University CEMS Master’s degree: Aalto University and the Norwegian School of Economics.

Francesca Olivetti (23) From: Italy Bachelor’s degree: Bocconi University.

Master’s degree: Bocconi University.

CEMS Master’s degree: the Norwegian School of Economics.

Mandag 22. mars 2021 Nummer: den første og siste Løssalg: 750$ Opplag: Nok til å smitte hele Bergen igjen

NY COVID-MUTASJON OPPDAGET HOS NHHI TENNIS Kanonballjentene utlover klekkelig dusør til den som produserer den første vaksinen.

Når man får vite at det blir enda en nedstengning

Etter flere uker med hard festing og med mål om å bryte alle tenkelige coronarestriksjoner har skolens tennislag omsider klart å lage en helt ny virusmutasjon.

Folkehelseinstituttet har bekreftet mutasjonen og oppkalt den NHHIT9S. Ifølge Batmans kilder skal viruset være opptil 20 ganger mer smittsomt enn det tradisjonelle coronaviruset. Det muterte viruset smitter via dråpesmitte, og da særdeles godt i champagnedråper.

Klager? FHI

Under dynen: Erna og arbeiderpartiet

Kampen om salplassene.

– Født uten hjerne Leder i studentforeningen Stine Sissenerdotter Stolspetalen har i ukesvis prøvd å få studentene til å følge smittevernsregelene. Hun er derfor ikke spesielt imponert over festingen til tennislaget.

– Det er så dumt at du lurer på om tennislaget er født uten hjerne, sier Kjernestyretlederen til Batman, som sammenligner stillingen hennes med å være barnehagetante.

Lacrosse varsler søksmål på 36 mill.

Handelshøyskolens lacrosselag er i motsetning til Champisfylla ikke fornøyd med situasjonen rundt tennisens festing.

– Tennisen har stjålet alle damene våre og ikke minst all statusen. Før var det vi som var «the shit», men de siste årene har Bowling og nå Tennis tatt all famen vår. Dette kan ikke fortsette, sier Lacrosse-leder Adam Bergman.

Bergman forteller til Batman at det hele begynte da laget mistet gallaen sin i 2018.

Lacrossen sitter imidlertid ikke stille i båten mens berømmelsen forvitrer.

– Vi har selvfølgelig kontaktet advokaten vår. Vi skal saksøke dritten ut av tennislaget for tapt status, og ikke minst for tapt fremtidig inntekt for medlemmene våre.

Kravet for søksmålet er på om lag 36 millioner kroner.

Batman merker en plutselig, rykkende impuls for å bite lacrosselederen i øyet.

Bulle Batman

Møtes på tinder?

Annonser: Skrevet av oss

Nyheter: Samme som på nett

Utlover dusør i naturalia For å løse krisen utlover nå handelshøyskolens kanonballag en klekkelig dusør til den første som klarer å utvikle en effektiv vaksine mot tennisviruset. Dusøren utbetales i verdens eldste valuta.

– Denne gangen yter vi ytelser som går langt utover en date med en valgfri KB-babe, sier leder Lisa Ann Spennings i kanoballjentene.

Håper mutasjonen kan dempe trykket på lesesalene Det er imidlertid ikke alle som er like redde for det nye viruset.

– Forhåpentligvis vil den nye tennismutasjonen dempe trykket på lesesalene, så jeg kan sikre meg en vindusplass uten konkurranse.

Det sier Preben Frederick von Champisfylla til Batman om spørsmål på om han er bekymret for det nye viruset.

Champisfylla møter opp klokken 07:00 hver morgen for å sikre plass på sal 6.

Dessverre er det ikke alltid nok til å holde konkurransen unna.

Champisfylla forteller at det går utover den psykiske helsen om han ikke får kapret vindusplassen innerst på sal 6 hver morgen.

– Det handler først og fremst om å vise dominans. Klarer man ikke å kapre vindusplass er man ikke verdt en dritt.

– Dessuten vet alle at man ikke kan få A om man ikke sitter på VP. – VP? – Vindusplass. Bor du under en sten, Batman, spør Champisfylla før han tar seg en stripe.

– Er du ikke bekymret for å få mutasjonen selv da?

– Overhodet ikke. Jeg har alfablod (blodtype 0, journ. anm.).

“Følger han Bulle-journalisten etter meg?”

Nøkkeltall

AP + Koronasuite

Anne Sal Erna Erna

+ Birger + Folk + 13 + Folkelighet

Ubøe Jesus NHH Kim

- Støvler + SOL21 = kokaintips + Påskeferie - Kanye

Israel Mar-a-logo Sundby Tokyo-OL

+ Gjenåpning + Koronasmitte - OL-Håp - Utenlandske tilskuere

Bulle

NHHS

Grønne aksjer

Wilhelmsen

Friminutt

Erna

Astra Zeneca

- Matmor

+ Ekstra arealer

- Luft

+ Amnesti

+ Schibsted

- 10 000kr?

- Blodpropp