Mest populære fag ved NHH

DETTE ER NHHS MEST OG MINST POPULÆRE BACHELORFAG

Regnefagene favoriseres av stadig færre, samtidig som flere nye studenter setter karakterer og karriere foran egne interesser når de velger valgfag. Mange NHH-studenter har også et komplisert elskhat-forhold til strategi og ledelse-emnene. Her er statistikken over hvilke fag som er best likt på bachelornivå.

Till Zhang tz@k7bulletin.no

K7 Bulletin gjennomførte i oktober en spørreundersøkelse med hensikt om å finne ut av hvilke bachelorfag som er mest populære på høyskolen. Totalt deltok 347 studenter i undersøkelsen, hvorav 108 var førstekullister, 60 var andrekullister, 65 var tredjekullister og 114 var studenter på masternivå. Spørsmålene var lagt opp slik at det ble valgt et obligatorisk favorittfag for hvert bachelorsemester. Til slutt svarte deltakerne på hvilke valgfag de tar, og om det er egne interesser eller karakterer og karriererutsikter som avgjør hvilke valgfag de velger. Tallene ble som følger.

Etikk på topp blant yngre kull

Etikkfaget IKE1 (Introduksjonskurs til etikk) er en klar favoritt blant første- og andrekullister. På tvers av kull oppga 31,5 prosent at de liker eller likte faget best. Denne andelen dras i stor grad oppover av prosentandelene til første- og andrekull. Blant disse studentene valgte henholdsvis 52,8 og 40 prosent faget over BED1, MET1 og SAM1. Derimot mener kun 11,5 prosent av masterstudentene at IKE1 var deres favorittfag. Majoriteten av studentene som valgte IKE1 begrunner dette med at fagets foreleser, Alexander Cappelen, er flink til å undervise.

Blant masterstudenter skiller SAM1 (Introduksjon til samfunnsøkonomi) seg ut ved å score særdeles høyt, med en andel på 40,7 prosent av deres stemmer. Faget faller i popularitet blant bachelorkullene, hvor andelen stemmer varierer mellom 16,9 prosent på sitt laveste og 24,1 prosent på sitt høyeste. Totalt sett er det fortsatt det andre mest populære faget blant fagene som tilbys under første semester. Flere av masterstudentene oppgir at det var foreleser Victor D. Norman som gjorde samfunnsøkonomi interessant for dem. Norman pensjonerte seg ved årsskiftet 2016 til 2017 og de yngre kullene fikk derfor aldri hatt han som foreleser.

Regnefagene favoriseres i større grad av eldre studenter

Matte- og bedriftsøkonomifagene har større oppslutning blant eldre studenter. BED1 (Grunnleggende bedriftsøkonomi) og MET1 (Matematikk for økonomer) oppnår henholdsvis 13,1 og 10,3 prosent av førstekullistenes stemmer, betydelig mindre enn tredjekullistenes respektive prosentandeler på 31,3 og 29,7. Hos masterstudentene oppgir 29,2 prosent at de likte BED1 best, og 18,6 prosent svarer MET1. Forskjellene mellom andelene som satte MET2 foran SAM2 og SOL1 er også store. Faget mottar 43,4 prosent av stemmene til fjerde- og femtekullistene, og 35,4 prosent av stemmene til tredjekull. Blant studenter på sitt andre år ser faget en betydelig nedgang, og oppnår bare en prosentandel på 25. Resten av bedriftsøkonomi og matematikk fagene gjør det også generelt bedre blant deltakere på master- og tredjekull. Sondre Eriksen, bacheloransvarlig i Studentutvalget (SUN), kan bekrefte at MET1 har gjort det dårligere på midtveisevalueringen i år. Dette tror han skyldes en dårlig tilpasning av foreleser til digital undervisning. Han forteller videre at BED1 derimot har gjort det bedre på midtveisevalueringen. Eriksen tror grunnen til at oppslutningen rundt fagene er så lav blant de yngre kullene er fordi de er

modningsfag. – Disse fagene kan være svært utfordrende i begynnelsen og studentene pleier ikke å få kontroll på dem før i eksamensperioden. Eldre studenter som ser tilbake på fagene vil sannsynligvis forbinde dem med kontrollfølelsen som kom i slutten av semesteret, heller enn følelsen man har halvveis inn i perioden, forklarer han.

Obligatoriske Strategi og ledelse fag slaktes

De obligatoriske SOL-fagene (Strategi og ledelse) kommer betydelig verst ut av undersøkelsen. Satt opp mot resten av fagene som tilbys i de forskjellige SOL-fagenes respektive semestre ligger de på bunnen av lista hver gang. Av 65 deltakere på sitt tredje år mottar SOL2 (Markedsføring) kun en stemme. Totalt er det 15 av 239 deltakere (6,3 prosent) som har vært gjennom faget og foretrekker det fremfor MET3, RET1 og BED2. Dette gjør Markedsføring til det obligatoriske faget med minst stemmer av alle i undersøkelsen, etterfulgt av SOL1 og SOL3.

FOTO: DOMINIQUE FARAG, FOTO NHHS

DETTE ER NHHS MEST OG MINST POPULÆRE BACHELORFAG

Eriksen tror den lave oppslutningen rundt SOL2 kan skyldes at eksamensformen i faget er uforutsigbar. – Faget har endret seg hvert år fra 2018, da jeg selv var student. Flere eksamensformer har vært prøvd ut, men det virker som at man ikke har klart å bestemme seg for en fast vurderingsform enda, påpeker han. Videre forteller Eriksen at flere studenter mente karakteren i SOL2 bestemmes ved terningkast i «Studentenes 20 spørsmål», en undersøkelse Studentutvalget førte i fjor. Etter å ha snakket med studenter som hadde faget i 2017 har han en oppfattelse av at vurderingsformen som tidligere ble brukt i faget var mer hensiktsmessig. Den skal ha gått ut på en gruppeoppgave med presentasjon som gikk over flere uker og lot studentene bruke mer av faget i praksis. Eriksen viser også til at fjorårets sensurskandale kan ha gitt faget et dårlig rykte.

SOL-valgfag står i sterk kontrast til obligatoriske SOL-fag

Til tross for dårlige resultater blant de obligatoriske fagene ligger SOLemnet helt på topp blant valgfagene. På spørsmål om hvilke valgfag deltakerne tar blir ulike Strategi og ledelse-valgfag nevnt 159 ganger, og de slår dermed alle andre fagemner som nevnes. Eriksen tror forskjellene mellom oppslutningen rundt SOL-valgfagene og de obligatoriske SOL-fagene kan skyldes insentivene de kursansvarlige i ulike valgfag gis til å forbedre kursene sine. – Foreleserne i valgfagene har ikke en fast plass i kursplanen. Fagene som anses som dårlige blir enten forbedret eller fjernet. Regnskaps- og revisjonsfagene tar andreplassen for mest populære kategori og oppgis totalt 129 ganger, tett etterfulgt av engelskfagene som nevnes 121 ganger. Et svært populært valgfag blant deltakerne på førstekull er RET1 (Rettslære for økonomer), som tilhører regnskaps- og revisjonsfagene. Med 60 deltakere som tar faget er nesten halvparten av alle som tar regnskaps- og revisjonsfag førstekullister, og over halvparten av alle førstekullistene som deltok i undersøkelsen har RET1 som valgfag. Faget er obligatorisk for alle NHH-studenter i tredje semester, men mange utnytter muligheten til å ta det i forkant av nevnte semester for så å heller ta et valgfag i denne perioden. Videre følger valgfagene i matematikk og samfunnsøkonomi. De oppgis henholdsvis 100 og 90 ganger. FOR-fagene (Foretaksøkonomi) kommer på en sjetteplass og dukker opp 58 ganger, mye takket være FOR14 (Algorithms and Computer Programming with Python) som går igjen 47 ganger. Språkfagene fransk, tysk og spansk nevnes mellom 20 til 30 ganger. Med omtrent lik oppslutning nevnes finansfagene 20 ganger.

Flere nye velger valgfag av karakterårsaker

Majoriteten av deltakerne oppgir at de tar valgfagsbeslutninger basert på egne interesser. Likevel er andelen som velger valgfag med hensyn på karakterer større jo lavere årskullet er. Av de 114 masterstudentene som deltok i undersøkelsen svarte 17,4 prosent at det er karakterer og karriere de har i bakhodet når de tar beslutninger om valgfag. For skolens nyeste studenter er andelen på 36,4 prosent dobbelt så høy, mens andre- og tredjekull har respektive andeler på 33,3 og 29,7 prosent. Blant valgfagene som tas av deltakere som setter karakterer først er engelskfagene gjengangere. Variasjonene er likevel store, og mange av disse deltakerne tar også fag innenfor matematikk, strategi og ledelse og samfunnsøkonomi. På den andre siden av spekteret befinner foretaksøkonomifagene seg, hvor egen interesse dominerer. Blant disse fagene er FOR14 (Algorithms and Computer Programming with Python) det eneste FOR-faget som av enkelte tas på grunn

av karakterer og karriere, og dette kun 7 av 47 ganger. Med unntak av RET1 oppgir også majoriteten av deltakerne med valgfag innenfor regnskaps- og revisjonsemnet at egne interesser er årsaken bak deres valg.

Den nye oljefondsjefen Nicolai Tangen opplevde en turbulent ansettelsesprosess. Nå frir han til de beste studentene og deler gode råd på veien.

BLI KJENT MED NHH-DROUPOUT OG OLJEFONDSJEF NICOLAI TAN

Etter å ha solgt fondsandeler for fem milliarder i livsverket sitt, har filantropen Nicolai Tangen satt seg tre mål som oljefondsjef. Ett av dem er å rekruttere de aller beste studentene. Han deler sine beste studentråd og forteller litt om sitt år på NHH – og hvorfor han droppet ut.

Bendik Zinedin Gran Johnsen bzgj@k7bulletin.no

– Du slipper ikke unna så lett, svarer Nicolai Tangen med et glimt i øyet etter at Bulle-journalisten raskt forsøker å starte intervjuet i det digitale Teams-rommet der også pressesjefen er på plass.

Den ferske Oljefondsjefen er nemlig lite fornøyd med den korte introduksjonen journalisten har gitt om seg selv og han snur derfor innledningsvis intervjurollene på hodet.

Han stiller spørsmål som «Hvordan er det i Bergen?», «Hva har du gjort så langt i livet?» og vanskeligst av alt: «Hva lærte du av det?».

Tangen er interessert i mye og det gjenspeiles i hans sjeldent mange og ulike utdanninger. Han har økonomiutdannelse fra prestisjetunge Wharton School of Finance, master i kunsthistorie og en master i organisasjonspsykologi fra LSE. I tillegg gikk han Forsvarets russiskkurs og har tatt tre måneders kokkekurs.

«Studentturnéen» startet imidlertid med et år i høyblokkene i Ytre Sandviken. – Jeg gikk et år på NHH i 1988. Begynte på Hatleberg og spiste Grandiosa frossenpizza. Jeg hadde det egentlig helt utmerket. Flere av mine beste venner i dag er fra det ene året jeg hadde i Bergen.

Tangen har fortsatt NHH-sjargongen godt innarbeidet der han hyppig nevner «Bulle» underveis i intervjuet. Det ble imidlertid kun med det ene året på NHH. – Jeg hadde veldig lyst til å drive med finans, også var det noen som fortalte meg at Wharton var veldig sterke på finans. Da bestemte jeg meg for å søke. Han har blant annet blitt påspandert en øl av sentralbanksjef Øystein Olsen, hatt vinkveld med stjernekokken Jamie Oliver og arrangert en velkjent Sting-konsert, men noen historie fra studielivet på NHH vil Tangen likevel ikke dele med Bulle: –Nei, jeg er ikke så sikker på om det er alle historiene fra NHH som passer på trykk, svarer han med et lurt smil da Bulle forsøker seg.

Råd til dagens studenter

– Studenter er ufattelig heldige som får lov å være studenter. Det beste man kan gjøre er jo å lære. Benytt anledningen til å lære så mye som mulig, og så mye forskjellige ting som mulig. Bli kjent med mennesker. Benytt dere av kulturtilbudet i Bergen og reis ut i verden. Gjør spennende ting og ha det moro.

Tangen har også noen leveregler han anbefaler å følge. – I enhver situasjon, gjør det som ser ut som den største utfordringen. Jeg har tro på den største motstands vei. Du vil alltid kunne ta et valg mellom det enkle og vanskelige. Hvis man alltid tar det vanskeligste valget – så kommer man lenger. – Det handler om å alltid lære, og alltid være skikkelig i det du gjør. I tillegg handler det om å gi og ta.

Sistnevnte er samtidig en bokanbefaling til alle NHH-studenter. – Boken «Give and take» av professor Adam Grant må alle på NHH lese. Den er skrevet av den beste professoren på Wharton, og han kombinerer økonomi og sosialpsykologi. «Give and take» er det livet handler om. –Hvilken type kunnskap tror du vil bli særlig viktig i Oljefondet og i finansbransjen i årene fremover?

– Jeg tror at jo mer forskjellige ting du kan, jo gøyere har du det og desto mer kan du tilføye en hvilken som helst bedrift. Det er en verden som forandrer seg fort, så du må være flink til å forandre deg og følge med.

Talentprogrammet: – De kommer jeg til å tilbringe mye tid med

Tangen forteller at han har tre fokusområder for sin periode som leder: opprettholde en god avkastning, bedre kommunikasjon og talentprogrammet. Til sistnevnte legger han til: – De som blir tatt inn i talentprogrammet kommer jeg til å tilbringe mye tid sammen med. Dette er ikke noe som bare blir delegert til HR, altså. De folka vi tar inn er mennesker jeg vil jobbe med og som jeg vil være mentor for. Nå lyser NBIM(Oljefondet) ut et toårig talentprogram og et internship på sommeren der man blir stasjonert i enten Oslo eller London. – Hvilken type kandidater ser dere primært etter? – De som har noe i pæra og med det mener jeg de som er skoleflinke. Alle på NHH har noe i pæra. De vi ser etter må være faglig sterke, men vi ser på hele mennesket. Jeg er keen på de med en bredere bakgrunn og de som har vist at de tenker utenfor boksen. Man må også tørre å ta risiko – man må kunne komme seg tilbake på hesten. I tillegg må du

– Jeg gikk et år på NHH i 1988. Begynte på Hatleberg og spiste Grandiosa frossenpizza. Jeg hadde det egentlig helt utmerket. Flere av mine beste venner i dag er fra det ene året jeg hadde i Bergen.

Foto: Nils Stian Aasheim/Norges Bank

BLI KJENT MED NHH-DROUPOUT OG OLJEFONDSJEF NICOLAI TANGEN

kunne jobbe godt i team. – Hva er rådet til en student som drømmer om en jobb i Oljefondet? – Vis at du er interessant. Ta ekstra kurs. Selv synes jeg sosialpsykologi er helt utrolig spennende. Jo mer du kan, jo mer spennende person blir du. Det er jo mer interessant å sitte i middagsselskap med noen som kan en del om mye forskjellig enn noen som bare kan mye om én ting.

Til de som får plass i talentprogrammet har han ett råd for å lære mest mulig: – Det er flinke mennesker, men det handler om å ikke løpe rundt og tro at du er verdensmester allerede. Ha et åpent sinn.

Tangen har selv omtalt stillingen som sjef for Oljefondet som sin drømmejobb. Ansettelsen førte imidlertid som kjent til mye bråk. Stortinget stilte strenge krav og flere var usikre på om han faktisk ville tiltre. Selv satt han med nøkkelen. – Hva lærte du av prosessen rundt ansettelsen av deg som Oljefondssjef? – Jeg lærte at Oljefondet er veldig viktig for nordmenn og at mange har meninger om hvem som skal styre det fondet. Det er helt riktig at media stiller spørsmålstegn ved hvem som skal lede det fondet.

Tangen forsøker i dag å dra nytte av bråket. – En av de positive tingene rundt alt bråket av min ansettelse var at alle i det minste har hørt om Oljefondet. Visstnok har det vært nevnt mer i media siden mars og frem til nå, enn resten av Oljefondets historie til sammen. Det har vi tenkt til å bruke. – Vi får masse søknader og om et par år skal vi være det mest attraktive stedet i Norge å jobbe.

Tangen lister opp det han mener er tre gode grunner til at man skal jobbe i Oljefondet:

1) Du får sort belte i å tjene penger i form av at du får ansvar veldig tidlig og lærer å tjene penger. 2) Du jobber i en av Norges viktigste IT-bedrifter som har helt fantastiske systemer 3) Det er den mest meningsfulle jobben i Norge. Oljefondet står i år for over 20 prosent av statsbudsjettet og den jobben gjøres fra litt over 500 mennesker. Det er viktig jobb, det!

Tangen forteller at han ønsker mer mangfold i Oljefondet og at de derfor har et stort fokus på å få inn flere kvinner og de med en annen etnisk bakgrunn. – Hva tror du skal til for at flere kvinner søker seg til finansbransjen? – Det er et godt spørsmål. Det har vært et generisk problem at det er for få kvinner. Så vi må bli flinkere til å opplyse og informere, i tillegg til at vi må begynne tidligere. Vi må begynne å lære opp ungdom helt fra på ungdomskolen og videregående. Vi har et graduate talentprogram og et sommer internship program som vi setter igang, og håper å få folk inn litt før.

Tangen var selv 16 år gammel da han fikk jobb i fondsavdelingen i det som da het Sørlandsbanken: – Det var kjempegøy for meg, men det er ikke akkurat alle som begynner med aksjer så tidlig.

Tangens kunstnerfavoritt

Tangen har bygget seg en solid formue som grunnlegger av London-baserte Ako Capital. Store deler av formuen har han allerede overført til sin veldedige stiftelse – han har ikke tro på at barna har godt av å arve særlig mye. I tillegg måler han egen formue i prisen på favorittmaten pizza – og selv klarer han bare å spise en hver dag. Det faller han derfor naturlig å gi bort formuen.

Formuen er i dag på vei til Norge og han har ikke lov til å investere i utlandet – det er Oljefondets farvann. Det virker imidlertid ikke som om Tangen har den minste plan om lete etter gode investeringer på Oslo Børs når Bulle forsøker å høre om han har et «favorittselskap» på børsen i hjemlandet.

Kunsthistorikeren Tangen har samlet på modernistisk kunst fra Norden og har opparbeidet seg den største private samlingen i verden. Kunsten har han gitt til Ako Kunststiftelse og den evige disposisjonsretten for de over 1000 verkene er gitt bort til Kunstsiloen i Kristansand. I tillegg til en pengegave på 185 millioner kroner – men også med Kunstsiloen har det blitt bråk. – Hvilken norsk modernistisk kunstner er din favoritt? – Jeg har mange favoritter, men en som var veldig sentral er Gunnar S. Gundersen. Nå er det faktisk en utstilling av han på Sørlandets kunstmuseum. Så alle som skal til Sørlandet må naturligvis se den utstillingen. Det er en av de viktigste modernistene vi har.

Og Tangen er en av de viktigste «NHH-dropoutene» vi har.

ENGLISH SUMMARY

The “NHH-dropout” and hedge fund manager Nicolai Tangen has this year claimed the prestigious title of “oil-fund” manager for himself, a title he himself describes as his dream job. The norwegian billionaire has three goals for his time as manager; (1) keep up a strong return on the “oil-fund”, (2) improve communication and (3) the talent program, he also wants more diversity in the fund. As a man of many interests, Tangen himself has studied at several acclaimed schools in several different fields. Show your interest, take extra courses, he advises aspiring students who want to work in the important fund going forward.