Hvorfor tar stadig flere høyere utdanning?

Tall fra SSB viser at andelen nordmenn med høyere utdanning har økt fra 29,7 prosent til 34,6 prosent mellom 2013 og 2019. Andelen med høyere utdanning som strekker lengre enn fire år har også økt betraktelig i den samme perioden, fra 7,3 prosent til 10,3 prosent. I tillegg har det blitt opprettet 4000 nye studieplasser nasjonalt fra høsten 2020, hvorav 70 nye studieplasser er på NHH. Hva skyldes disse trendene?

Colin Brustad cb@k7bulletin.no

Dette var hovedtema i intervjuet med Kjell Gunnar Salvanes, professor i samfunnsøkonomi på NHH. Salvanes fokuserer på arbeidsøkonomi og utdanning i sin forskning.

– Høy avkastning på utdanning i Norge

– Hva er hovedgrunnene til at folk utdanner seg? – Det er en høy avkastning på utdanning i Norge som er drevet av etterspørsel etter utdannet arbeidskraft fra bedriftene her, sier Salvanes.

Avkastningen måles som forskjellen i lønn mellom utdannede og ikke-utdannede. Dermed velger flere å utdanne seg i håp om å få en jobb med høyere lønn. I tillegg er det en rekke andre positive effekter av å ta utdanning, inkludert nettverk og økt allmennkunnskap. – Man ser også at de som utdanner seg har bedre helse og lever lenger, poengterer Salvanes. – Hvorfor har det vært en økning i andelen nordmenn med høyere utdanning de siste 6-7 årene? – På grunn av en økning i etterspørsel av utdannede i arbeidsmarkedet, som er skapt av teknologiske framskritt.

Teknologien har sørget for at jobber med lavt utdanningsnivå anses som mindre nødvendige, og dermed vil bedrifter kutte kostnader på disse områdene. Samtidig trengs det høyt utdannet arbeidskraft som kan bruke teknologien effektivt, noe som bidrar til økt etterspørsel etter høyere utdanning i arbeidsmarkedet. Hvis en jobb trenger høy kompetanse gjennom en lengre utdanning og etterspørselen i arbeidsmarkedet er høy, er resultatet høyere lønn.

Denne etterspørselen forklarer i tillegg økningen i andelen som fortsetter direkte på en mastergrad etter endt bachelorgrad. Lønnstakere med mastergrad og doktorgrad har 25 prosent høyere gjennomsnittslønn enn ansatte med bachelorgrad, ifølge SSB (2018). Her er forskjellene størst blant nyutdannede med økonomiske og administrative fag. – Det er likevel viktig å presisere at selv om utdanningsnivået i Norge har økt, er det ikke eksepsjonelt høyt sammenliknet med andre land. Blant annet er andelen nordmenn som tar mastergrad lavere enn gjennomsnittet i OECD land, sier Salvanes. i Norge og NHH i 2020? Skyldes det pandemien? – Mesteparten skyldes koronapandemien, og grunnen til dette at det er mindre jobber tilgjengelig. Når man ikke greier å skaffe jobb, tenker flere at det er naturlig å utdanne seg i mellomtiden, noe som fører til økte søkertall. Man så det samme mønsteret under bankkrisen i begynnelsen på 90-tallet.

Mener friår er et nytt fenomen

Gratis utdanning og ordningen med Lånekassen resulterer i at studier er et billig alternativ. Dette fører også til unike norske trekk, som at man utdanner seg over en lengre periode og tar gjerne ett eller flere friår mellom videregående og studier. – Å ta friår er et nytt fenomen i Norge, antakelig mest fordi tidene er veldig gode her med mye rikdom. Foreldre betaler i alle fall noe av et ekstra år for at barna skal prøve noe nytt, avslutter Salvanes.

Friår som et unikt valg i Norge understreker at selv om vi er i midten av en pandemi, har vi muligheter til å ta valg rundt utdanning som få andre nasjoner har lagt opp til.

ENGLISH SUMMARY

In recent years, there has been a significant increase in Norwegians who choose to take a higher education. This semester NHH accepted 570 students, 70 more than previous years. For Norway as a whole, the capacities at different universities have increased to allow for 4000 new students to receive a higher education in 2020. Kjell Gunnar Salvanes, professor at NHH who specializes in labour market economics and education, points to higher salaries as a reason for why people seek to educate themselves. He explains that the recent increase in demand for a higher education is a result of digitalization making low education work less important. When asked about the increase of demand in 2020, which has been even more dramatic than usual, the professor goes on to say that the Covid-19 pandemic putting people’s jobs at risk is the most important factor behind this.

Tidligere Bullister: Susanne Klungtveit, Hans Geelmuyden og Olav Schewe har alle en fortid i K7 Bulletin.

FOTO: PRIVAT

ET DYPDYKK I BULLES FORTID

– FRA ÉN BULLIST TIL EN ANNEN

I en årrekke har K7 Bulletin bøllet, pirket i og rapportert alt av nyheter og hendelser innen samfunn, økonomi og kulturliv i Bergen og NHH. Jeg, en fersking i bulle, har tatt kontakt med tidligere bullister Hans Geelmuyden, Susanne Klungtveit og Olav Schewe for å få et innblikk i deres fortid i avisen.

Ane Andreassen aa@k7bulletin.no

Det var over teams jeg tok kontakt med en kjent veteran, Hans Geelmuyden. Han er tidligere redaktør i bulle og har vært engasjert i avisen selv etter hans uteksaminering i 1979. Geelmuyden forteller om et bulle som både så og var organisert svært annerledes enn den avisen vi kjenner i dag, men noe som ikke har endret seg er rollen som selvstendig og fri presse. I dag er det høstvalget i NHHS 2020 som herjer på dagsordenen. Bulle har i denne sammenhengen hatt ansvaret for valgstudioet, og følgelig kommer viktigheten av selvstendighet og pressefrihet til uttrykk. Slike tanker har vært sentrale for avisen siden Geelmuyden sin tid, og da jeg spurte om hvordan han husket sin tid som journalist i avisen, fortalte han følgende: – Jeg husker, først og fremst, at jeg greide å plage livet av Christian Thommesen, som den gang var en god venn av meg, men som også ledet studentforeningen i 1979. En god redaksjon må kunne sparke alle veier, og i hvert fall oppover.

Senere, etter hopp mellom faglige, personlige og humoristiske anekdoter og tilbakeblikk, går samtalen med Geelmuyden over på andre områder. – I de liberale vestlige demokratiene bekymrer det meg at pressens uavhengighet er truet ved at forretningsmodellen krakelerer. Pressen har jo til og med gitt fra seg kontrollen over distribusjonen til Google og Facebook. Vi trenger en fri og uavhengig presse for å rense demokratiene våre og for å snakke bedre og tydeligere sammen. – Bedre informasjon gir bedre beslutninger og bedre samfunn – også studentsamfunn, presiserer han.

Kom deg helt frem til rotårsaken

En annen bullist med erfaringer innen meningsbryting og debatt er Susanne Klungtveit. Hun var magasinredaktør og en aktiv journalist i tiden før det beryktede «kuppet» av redaksjonen i 2014. Sammen med Eitrem-redaksjonen valgte hun å tre av, og bidro i noe av det praktiske arbeidet ved oppstarten av magasinet STOFF. – Det å ha en god tone med resten av skolen skal ikke gå på bekostning av de sakene man velger og måten man fremstiller de på. En profesjonell journalist er velkommen, selv om man har skrevet en kritisk sak. Om man er åpen, ærlig og gir de rettighetene som alle intervjuobjekter skal ha – da vil det oppstå respekt.

Tross hakking og litt skurring grunnet min dårlige nettverkstilkobling kom budskapet klart frem. Videre forteller Klungtveit om viktigheten til å holde seg til fakta og den nødvendige oppgaven en journalist har til å grave og finne rotårsakene til de ulike problemene ved å tørre å stille spørsmål. Noe som kan anføres til andre arbeidsoppgaver og utfordringer. Dette var en viktig tanke under hennes tid som journalist i avisen. – Det er ofte slik at det en person sier er et problem er mer et symptom, og rotårsaken er derfor noe helt annet. – Det å være nysgjerrig på folk og spørre den ekstra gangen, selv om det kan være litt ubehagelig, er noe en bør ta med seg, legger hun til.

En samlet studentmasse tross skandaler

Følgelig av koronaens påvirkning på hverdagen, foregikk mitt neste møte med fortiden også over en hakkende videosamtale. Denne var med forfatter Olav Schewe. Han startet i Bulle i 2008, og har vært både borti rollen som journalist og økonomiansvarlig.

Schewe minnes en splittelse i studentmiljøet. – Bulle var også litt kontroversiell de årene jeg gikk der. De publiserte noen saker hvor de var veldig skeptiske til kjellermiljøene og deres overholdelse av skjenkereglene.

Her ble det reist en debatt om hvorvidt avisen holdt sin nøytralitet da de skrev saker knyttet til studentmiljøet. Derav oppstod det en boikott rettet mot avisen. Trass dette, kan Schewe fortelle om avisen som et lim mellom studentene på skolen. – Bulle hadde god distribusjon, de var overalt på campus og folk tok de med seg inn i forelesningene. Det var som limet mellom studentene. Alle var oppdatert på det som skjedde; alle skandaler og lignende ble rullet ut i Bulle.

En avis for alle

Avisen har opp gjennom årene dekket en mengde skandaler; pungshotting, frykt for skjenkestopp og koronaen som har herjet med skolens studenter. Utenom dette er det også tatt opp en rekke nyhetssaker, leserinnlegg og diverse saker basert på hendelser i studentmiljøet. Dersom man tar et dypdykk i arkivet, kan man finne alt fra trendspotting og sportsspalter til humoristiske innslag og engasjerende anmeldelser. Dermed kan det tenkes at avisen har utviklet seg til å bli et felles bindeledd, eller et lim, mellom de ulike studentene tvers av kull og interesser.

ENGLISH SUMMARY

This article is a production of interviews with three old journalists from K7 Bulletin; Hans Geelmuyden, Susanne Klungtveit and Olav Schewe. Here they reflect around their time in the newspaper and how it was being a journalist. They talk about a free and independent press, the importance of getting to the core of a problem, how they got through scandals as a collective, and how the newspaper has worked as a glue between students at NHH.