10 minute read
Ensomhet: Ekstra utfordrende under koronapandemien
from K7 Bulletin #3 2020
by NHH Alumni
Psykolog Øystein Sandven mener det er viktig å ha noen nære, tette relasjoner som vi er fortrolige med.
Advertisement
I en koronapreget hverdag med mye tid alene på hybelen, kan det være vanskelig å skyve bort vonde tanker, og følelsen av ensomhet kan fort komme krypende. Da er det viktig å vite at du ikke er alene, og at du kan få hjelp.
Silje Wassberg sw@k7bulletin.no Ine Eriksen ie@k7bulletin.com
Å være student under koronapandemien byr på flere utfordringer faglig, sosialt og emosjonelt. I løpet av dette høstsemesteret har flere studenter vært i karantene og isolasjon alene. Tilgangen til flere av samfunnets sosiale plattformer har vært begrenset, og å etablere nye relasjoner og bekjentskap ved studiestart har vært ekstra krevende. K7 Bulletin har snakket med et par ferske NHH-studenter. En mener det har vært vanskeligere å skape et sosialt nettverk på studiet på grunn av korona. – Jeg har heldigvis blitt kjent med noen slik at jeg kan samarbeide med dem, men skulle gjerne hatt enda flere å samarbeide og være sosial med på fritiden.
Med færre sosiale fysiske arrangement og nedstenging av campus, har studenters arena for nærhet blitt redusert. Spesielt kan følelsen av ensomhet og mangel på fellesskap og tilhørighet ha vært spesielt Jeg fikk noen gode venner under fadderuken som jeg kan samarbeide med nå, men skulle ønske jeg hadde et enda større nettverk på skolen
sterk for førstekullister og tilflyttede studenter. – Jeg fikk noen gode venner under fadderuken som jeg kan samarbeide med nå, men skulle ønske jeg hadde et enda større nettverk på skolen, forteller en av NHHs nye studenter.
Hva er egentlig ensomhet?
Å være ensom er ikke det samme som å være alene. Ifølge psykolog og leder for Sammen Psykisk Helse, Øystein Sandven, er ensomhet en følelsesmessig dimensjon som handler om fravær av nære relasjoner og følelsesmessig tilknytning til andre. – Du kan være ensom blant mange, og du kan være helt alene og ikke være ensom i det hele tatt, forteller Sandven. Videre utdyper Sandven at flere skiller mellom kronisk, situasjonsbestemt og mer flyktig ensomhet. – Kronisk ensomhet er å føle ensomhet uansett situasjon. Situasjonsbestemt og flyktig ensomhet er å kjenne på ensomhet i visse situasjoner.
For å håndtere flyktig ensomhet mener Sandven det er viktig å skaffe seg arena der en kan være i kontakt med andre en er trygg på og kan være seg selv sammen med. – Det er viktig å skaffe seg et nettverk og jobbe med å utvikle nettverket, selv om det av og til kan være vanskelig å få til.
– ØYSTEIN SANDVEN
Ekstra utfordrende under koronapandemien
– På forkurset i matte ble jeg kjent med mange og hadde det veldig kjekt, men jeg føler ikke jeg har blitt kjent med så mange etter skolestart. Føler derfor at jeg har et lite nettverk på skolen og har få kjente fjes å snakke med. Jeg tror det skyldes nesten utelukkende korona, sier en student på NHH.
Sandven mener dagens koronasituasjon gjør at følelsen av ensomhet blir ekstra utfordret.
FOTO: NIAZ NIPU, FOTO NHHS
– De sosiale arenaene der vi får utløp for våre sosiale behov er mer begrenset nå enn de har vært tidligere.
Sandven påpeker at det i denne tiden er ekstra viktig å være bevisst på å opprettholde muligheter for kontakt i de former og på de arenaene der det er mulig, spesielt fordi våre grunnleggende behov for sosiale tilknytninger ikke er endret grunnet pandemien. Han understreker at det selvfølgelig må gjøres innenfor det som er ansvarlig med tanke på smittevern.
– ØYSTEIN SANDVEN
Gode relasjoner er viktig
Til tross for at det kan ha vært ekstra krevende å etablere nye relasjoner ved studiestart, er det ikke nødvendigvis antall bekjentskap som avgjør i hvilken grad man er ensom. Sandven forklar-
– ØYSTEIN SANDVEN
er at man ikke alltid trenger å ha mange relasjoner for å ikke føle seg ensom: – De fleste av oss trenger noen nære, tette relasjoner som vi er fortrolige med. En av førstekullistene frykter at studenter som ikke er med i noen av skolens undergrupper, interessegrupper eller idrettslag faller utenfor og føler seg ensom.
NHHS burde ta mer initiativ
En av førstekullistene frykter at studenter som ikke er med i noen av skolens undergrupper, interessegrupper eller idrettslag faller utenfor og føler seg ensom. Studenten mener derfor NHHS burde ta initiativ til sosiale arrangement digitalt.
HVEM KAN MAN KONTAKTE?
Dersom du føler deg ensom eller ønsker noen å snakke med finnes det flere lavterskeltilbud som er tilgjengelig for alle:
TELEFONTJENESTER:
Kirkens SOS: 22 40 00 40 (døgnåpen hver dag) Hjelpetelefonen: 116 123 (døgnåpen hver dag) Snakklitt: 22 04 04 99 (åpen 15.00 – 23.00 hver dag)
CHATTETJENESTER:
«En som lytter»: Åpen 17.00 – 20.00 tirsdag og torsdag Sidetmedord.no: Åpen 18.00 – 02.00 hver dag Snakklitt.no: Åpen 15.00 – 23.00 hver dag Snakkompsyken.no: Åpen 15.00 – 21.00 søndag – torsdag Soschat.no: Åpen 18.30 – 22.30 hver dag
HELSETJENESTER:
Studenter har tilbud om gratis psykolog- eller rådgivningstime ved Sammen Psykisk Helse. Det er mulig å bestille time i grupper, alene eller over video. Info finnes på Sammen.no/ helse, og time kan bestilles ved å ringe 55 96 88 44.
Henrik Lie-Nielsen er privatinvestor og vinner av Årets Lehmkuhl 2019.
Han har kun tatt videregående og et par eksamener på BI, men har hjulpet en rekke virksomheter fra gründerstadiet til å bli store bedrifter med over 100 ansatte.
I 1995 startet han sin første IT-virksomhet, Reaktor. K7
Bulletin har møtt ham for en prat.
Serenne Salomonsen Vikebø ssv@k7bulletin.no
– Gjennom noen venner av meg på ingeniørskolen startet det hele som et internettrollespill i datalaben. Vi ble fort ganske sikre på at dette internettfenomenet kom til å bli stort. Dette var jo i tiden hvor man sendte faks, sier Lie-Nielsen og ler.
De bestemte seg for å utnytte tidsvinduet til å prøve å lage forretning ut av å hjelpe virksomheter å forholde seg til Internett. Dermed begynte de å bygge opp blant annet nettbutikker og online kredittbanksystemer.
Å utnytte tidsvinduet
– Når du starter en bedrift fra “scratch” så trenger du å ha litt flaks og det er ofte drevet av timing. – Eller man treffer en trend eller en endring i samfunnet som gir vind i ryggen. Jeg var så heldig at jeg fikk komme inn i business akkurat da internett begynte å trende, smiler privatinvestoren.
Henrik Lie-Nielsen tok gymnaset på to år, deretter startet han Reaktor. Siden tok han noen eksamener på BI, samtidig som han var gjesteforeleser på samme kull. – Det var vel mest for å kunne si at jeg har en økonomibakgrunn, ler han.
Da han var ung drev faren hans en leketøysforretning. Dermed fikk investoren tidlig en interesse for business. Han mener det er viktig å jobbe med noe man synes er gøy, og i hans tilfelle er det teknologi og business. – Som barn var jeg vant til å diskutere bruttofortjenester og lignende, så jeg har vel fått vokabularet inn med morsmelken, smiler han.
Reaktor blir til Stacc
I 2010 solgte Lie-Nielsen Reaktor til Knowit, men fortsatte i virksomheten som administrerende direktør for Knowit i Norge og satt i managementteamet i Stockholm. Han var med på å videreutvikle Knowit i Norge og selskapet gikk fra omtrent 200 ansatte til over 600. I 2015 ønsket han å gå “tilbake til røttene”, og bestemte seg for å begynne å investere i mindre IT-virksomheter igjen, og hjelpe dem opp og frem i samfunnet. – Jeg spurte Knowit om jeg kunne få kjøpe tilbake den lille avdelingen på rundt åtte personer, som utgjorde det som en gang var Reaktor. Jeg ville prøve å gjøre et selskap ut av det, i stedet for at det skulle være en liten usignifikant avdeling i et konsulentselskap på to, tre tusen personer. Jeg ville gi det et eget navn og prøve å ha en tydelig vekst- og utviklingsstrategi rundt det miljøet og det selskapet. Jeg kjøpte opp 75 % av selskapet og endret navn på teamet til Stacc. Vi begynte å ansette flere folk, la en vekstplan, og året etter kjøpte vi et selskap som heter Delfi Data, samtidig som vi startet to datterselskaper i Stacc; et knyttet til brukeropplevelse i bankfinans og det andre knyttet til byggingen av prosessorkestreringsplattform for å håndtere bankprosesser, kredittsøknader og kundebehandling. Så det gamle åttemannsfirmaet runder nok snart 100 personer, forteller Lie-Nielsen.
Å treffe tidens tann
– Grunnet pandemien vi er i, har det blitt et enormt jag for bankene å digitalisere. Man har behov for å kunne gjøre ting på nett og mer automatisk og selvbetjent. Ser man på verden rundt seg akkurat nå, er teknologi en bransje som har økt i verdi, mens mange andre sektorer har fått seg en knekk. For teknologien er fremtiden om mulig enda lysere enn det den var for et år siden. – Her igjen treffer vi tidens tann, smiler bergenseren.
Ekspansjon og utvikling i Norden
– Det viktigste for oss nå er å komme oss ut av Norge og skape en større kundebase i Norden – Vi er allerede på vei i Sverige, Danmark og Finland, og om 12 måneder håper jeg at Stacc er større og har et tydeligere fotavtrykk i hele Norden. Det er den viktigste strategiske utviklingen jeg jobber med i Stacc for øyeblikket. Min ambisjon er å sitte med et stort miljø, produkt og tjenester innen bankteknologi i Bergen som kan leveres ut til hele Europa, forklarer Lie-Nielsen.
I Stacc er han styreleder, men skulle han beskrevet seg selv ville han brukt tittelen aktiv privatinvestor. Per nå bruker han mesteparten av tiden sin på fem til seks ulike IT-virksomheter som han er blant hovedeierne i. Her prøver han å hjelpe virksomhetene til å ta kloke strategiske valg så de kan utvikle seg positivt. – Min styrke er å hjelpe virksomheter å gå fra å være gründerdrevne 30-personsfirmaer med noe dårlig struktur til å bli et større selskap med over 100 personer, samt få en mer robust organisering med en tydelig ansvarsfordeling. Det viktige er å få satt en organisasjon som kan skalere og vokse. Etter å ha vært med på denne prosessen med mange virksomheter har jeg opparbeidet meg en gjenbrukbar kompetanse og en fast kjøreplan for hvordan jeg skal gå frem for å utvikle selskaper fra 30 til 100 personer på noen få år, forteller han.
Mener kombinasjonen av økonomiutdannelse og teknologi er mektig
I følge bergenseren er det teknologi som kommer til å drive produktivitetsvekst og forandring i verden i overskuelig fremtid. Han mener man stiller sterkere i bransjen om man har en forståelse for teknologi, enn om man bare har en ren finans- eller businessbakgrunn. Derfor råder han dagens økonomistudenter til å ta teknologifag for å opparbeide seg en dypere forståelse for IT. – Det er en ekstremt viktig ingrediens i samfunnsproblemene vi i dag står i, sier han.
Forbilder og fritid
– Steve Jobs er selvsagt et stort forbilde for alle som jobber innen teknologi. I tillegg er jeg begeistret for blant andre Bill Gates i Microsoft, Larry Ellison i Oracle Corporation, Elon Musk i Tesla og alle de andre store forretningsmennene. Det er disse vi har sett til under denne teknologirevolusjonen og de som har de største globale virksomhetene på dette området, forteller han.
Bergenseren er en travel mann, men har likevel noe fritid. Den bruker han på familien sin, på ski eller på å drømme om å skape noe nytt. – Jeg har to gutter som jeg liker å bruke tid på, ha det kjekt sammen med og hjelpe dem til å ta kloke avgjørelser i livet. I tillegg er jeg glad i å stå på ski, og tilbringer mye tid på fjellet om vinteren. Ellers vil jeg si at jobben er hobbyen min. Hvis jeg har en ledig kveld alene, så tar jeg opp laptopen og drømmer om å skape noe nytt eller løse et forretningsproblem, avslutter Lie-Nielsen.
