SVAKSYNT NR 3
//
2015
Farvel Svaksynt
//
NORSK FORBUND FOR SVAKSYNTE
Beacons hjelper svaksynte
// S VA K S Y N T. N O
D책rlige websider
VISSTE DU AT 75% AV ALL BLINDHET KAN FOREBYGGES ELLER KORRIGERES? I mange år har norske optikere og optikerbransjen bidratt til å redusere antall unødig blinde og svaksynte i verden, gjennom organisasjonen «Optometry Giving Sight». Målet er å hjelpe folk som ikke har optimalt syn fordi de ikke har tilgang på synsundersøkelse og/ briller.
«HJELP MOLDOVA»
Tre av fire nordmenn over 15 år bruker briller, viser tall fra Norges Optikerforbund. Slik er det ikke i Moldova, som er Europas fattigste land. Her lever mange med sterkt nedsatt syn, som lett kunne vært forebygget eller korrigert med briller. Basert på frivillighet, har den norske optikeren Hans Bjørn Bakketeig drevet et øyehelseprosjekt i Moldova i mange år. Gjennom organisasjonen «Hjelp Moldova» har han bidratt til å hjelpe tusenvis av synshemmede. Målet er å styrke øyehelsetjenesten i landet, og å etablere en fullverdig optometriutdanning i Moldova. Bakketeig har etablert et nasjonalt senter for syns-
hemmede. I tillegg til pasientbehandling, driver senteret med kursing og kompetanseheving for å gi øyelegene kunnskap innen optometri – en kunnskap de rett og slett mangler.
TRENGER STØTTE
For at prosjektet skal være bærekraftig, er kontakten med lokale myndigheter og grundig planlegging viktig. Prosjektet kvalitetssikres og støttes av Brien Holden Vision Institute, som har lang erfaring med å etablere optometrisk utdanning. Norske myndigheter har også vist stor interesse, og prosjektet mottar betydelig støtte
fra Utenriksdepartementet. Hvert år støtter Norges Optikerforbund «Hjelp Moldova» og deres arbeid gjennom organisasjonen «Optometry Giving Sight». Flere norske optikere bidrar, og markerer også Verdens Synsdag i sine butikker og oppfordrer kundene til å støtte organisasjonen. I 2013 bidro «Optometry Giving Sight» med nesten 400 000 kroner til prosjektet, og i år håper de på enda sterkere engasjement.
SVAKSYNT NR 3
//
2015
Farvel Svaksynt
//
NORSK FORBUND FOR SVAKSYNTE
Beacons hjelper svaksynte
// S VA K S Y N T. N O
Dårlige websider
Svaksynte nr 3/4 - 2015 Medlemsblad for Norsk Forbund for Svaksynte Redaktør: Niels Høegh Mail til bladet: styrk@mac.com Ansvarlig utgiver: Norsk Forbund for Svaksynte Adresse: Enebakkvn. 457,1290 Oslo Tlf: 22 61 60 60, Fax: 33 39 69 35 email: post@svaksynte.no hjemmeside: www.svaksynte.no Du finner oss også på Facebook Postgiro: 0531.56.41642 (medlemskap) Bankgiro: 1607.57.21963
FARVEL ”SVAKSYNT”. VELKOMMEN TIL DET NYE MAGASINET Vi har i lengre tid splanlagt et forbedret medlemsmagasin, og har med profesjonelle krefter nå etablert det nye magasinet ”Bedre Syn og Øyevern”. Dette er et magasin for alle de som enten jobber med syn, sjekker synet hos optikeren, eller går til øyelegen. Det er et magasin for alle oss som er intressert i synet vårt - og det er de fleste.
ARTISTEN TRULS:
GLASSØYE GJØR MEG TIL BEDRE MUSIKER!
RÅDHUSKLOKKENE:
EN ANNERLEDES SANSEVERDEN
Magasinet inneholdcer både stoiff lm VIKTIG Å GJØRE: SJEKKET DU R HA ”kjendiser” og synsproblemer, DINE BARNS SYN? diagnoser og hverdagsproblemene man har når øynene begynner å svikte. Det er med andre ortd et mye større nedlagsfelt for et slikt magasin enn for et rent medlemsblad khun for medlemmer av Norsk Frobund for Svaksynte. TE FORBUND FOR SVAKSYN DITT FRA NORSK ET BLAD OM SYNET
Selvfølgelig vil også forbundet ha sine egne sider i bladet, men det må innrømmes at her tenkes mer kommersielt. Og det er viktig for å nå igjennom i den norske massen av blader.
Første nummer inneholder mye bra. Vi har intervjuet artisten Truls, som er ute med ny plate. Han fikk øyekreft som liuetyn og vokste opp med glassøye uten at det har skapt videre komplikasjoner for ham. Vi har besøkt hun som spiller på Rådhuskllokkene og som h”ører farger” og vi tar opp ballen med for lite øyeleger i Norge. Vi er aktueløl, men samtidig morsom og innbydende. Meningen er at bladet skal ut til samtlige Optikere over hele landet, og leses av de som venter på å få sjekket synet sitt. Bladet dsendes også EN ANNERLEDES ut til de største SANSEVERDEN fastlegesdenter og øuyeklinikker i Norge. Så er er det stor spredning og et mye større opplag. Vi gleder oss til første nummer er ute. Når Laura Marie Rueslåtten spiller klokkespill i Rådhuset i Oslo, hender det at hun ser rødt. Klokkespilleren har nemlig synestesi.
En del artikler er gjengitt som faksimile fra lokalaviser/internett. Ettertrykk tillatt.
- Det er som å være et barometer, litt gjennomsiktig. Jeg har problemer med å sette sammen informasjonskapsler intellektuelt, det blir mye hver for seg, men til gjengjeld opplever jeg alle sansene som et stort mottakerapparat. Det er for eksempel ikke skille mellom på hørsel og smak, sier Rueslåtten. P 6 Bedre syn og øyevern 2015
Bedre syn og øyevern 2015 7
SLIK KAN «BEACONS» Beacon-teknologi, der små enheter kommuniserer med for eksempel mobiler som er i nærheten, kan ha flere praktiske bruksområder som virkelig hjelper. Beacon-teknologi, der små enheter kommuniserer med for eksempel mobiler som er i nærheten, kan ha flere praktiske bruksområder som virkelig hjelper. I London testes det nå en løsning som skal hjelpe svaksynte å bevege seg rundt i det komplekse undergrunnssystemet, og som på sikt vil kunne også fungere på flyplasser og travle togstasjoner. Det er en gruppe svaksynte medlemmer av en interesseorganisasjon som har kommet med ideen. De påpeker at vanlig prosedyre for svaksynte som ønsker å ta «tuben» i London er å enten være med venner eller be om assistanse fra ansatte. Gruppen har samarbeidet med et designbyrå som utviklet løsningen, som skal fungere tilfredsstillende under jorda, skriver BBC. Systemet bruker altså disse små sendere som kan lese hvor brukeren befinner seg, og lokaliserer dem på et kart av undergrunnen. Deretter blir beskjeder sendt ut via hodetelefoner. Disse hodetelefonene er designet slik at de ikke blokkerer lyder fra omverdenen, slik at de
svaksynte brukerne også hører hva som skjer rundt dem. Informasjonen brukerne får inkluderer advarsler om rulletrapper og billett-sperringer, samt om hvilke plattformer de befinner seg på. Løsningen er allerede under testing, og selskapet som drifter metroen i London sier at de kommer til å rulle ut teknologien i flere stasjoner. Selv om de har mannskap som er klare til å bistå svaksynte, ønsker de å utforske bruken av nye teknologier for å gjøre hverdagen til de reisende lettere. Flere av testerne har sagt til BBC at teknologien gir dem selvsikkerhet nok til å bevege seg rundt i byen på måter som tidligere ikke var mulige. Og ifølge utviklerne er det allerede planer for å teste systemet i andre byer og på andre transportmidler. Per i dag testes det på en stasjon, Pimlico, og testen vil være fra 2. februar til 13. mars. Appen som teknologien baserer seg på er åpen, slik at andre vil kunne utvikle sine egne programmer som fungerer med systemet etter hvert.
DET AMERIKANSKE BLINDE-FORBUNDET HEDRER APPLE: En rapport som omtaler Apples arbeid med å gjøre sine produkter mer tilgjengelig for svaksynte er dukket opp i USA.
HJELPE SVAKSYNTE
INGEN SELSKAPER HAR GJORT MER FOR BLINDE OG SVAKSYNTE ENN APPLE Mark A. Riccobono, President i National Federation of blind, har publisert et omfattende blogginnlegg som beskriver Apples arbeid for å være tilgjengelig, teknologiindustrien som helhet og hva som kan gjøres for å forbedre tilgjengeligheten av tredjeparts programmer i fremtiden. Han skriver bl.a.: - I kjølvannet av sin forpliktelse til å gjøre iTunes og iTunes U tilgjengelig
for blinde brukere, har Apple gått langt utover omfanget av den opprinnelige avtalen som å gjøre det store flertallet av produktene tilgjengelig for blinde. Det har de gjort ved å innlemme VoiceOver, en stemmegenerator, i fleste av sine produkter, inkludert samtlige Mac-maskiner, Apple iPhone og iPad og Apple TV. De opprinnelige apps på disse en-
hetene er tilgjengelige, og Apple har i tillegg laget utvikler retningslinjer som tillater at tredjeparts programmer gjøres tilgjengelig. Han avslutter med å si at ingen selskaper har gjort mer for blinde og svaksynte enn Apple. Det er sterke ord, men formannen mener han har ordene i behold når han henviser til Apple rivende utvikling de seneste år.
: K O M M E N TA R E N
Svaksynthet berører oss alle Å gradvis miste synet, eller forbli svaksynt berører langt flere enn vi tror. En ting er oss med selve handicapet, en annen ting er hvordan samfunnet rundt oss bør ta hensyn til vårt handicap. Jeg sier vårt ”handicap” med vilje. Vi er lette å sette i bås, lette å skyve unna fordi vi tilhører en gruppe under samleposten SVAKSYNT. Det blir litt fugl eller fisk eller litt som å være mellom barken og veden. Det føles dessverre som om mange av våre politikere synes vi hører hjemme der. Det er lettere å forholde seg til en som er blind. Det er ugjenkallelig og derfor enklere å forstå. Å være svaksynt er for mange av våre po-
Optikk Hamar Aslak Bolts gate 48 2316 HAMAR Tlf. 62 52 34 80
Ski kommune Kommunalteknikk 1402 SKI Tlf. 64 87 87 00
Moa Optikk AS
Eger Optikk AS
Amfi Moa nord 6018 ÅLESUND Tlf. 70 14 91 90
Storgaten 33 4370 EGERSUND Tlf. 51 49 07 78
Lillestrøm Storgata 12 2000 LILLESTRØM Tlf. 63 80 15 90
Torgg. 21 8400 SORTLAND Tlf. 76 12 21 62
Brugata 14 B 2500 TYNSET Tlf. 62 48 03 16
Hallingdal Renovasjon IKS Kleivi, 3570 ÅL Tlf. 32 08 61 10
Her har vi vår egen organisasjon hvor vi kan jobbe for å få tilslag for de rettigheter vi skal og bør tilgodesees med. Mange av oss har ikke noe handicap som vises utenpå. Vi klarer oss bra i hverdagen. Altså, her trengs hverke pengestøtte eller politisk støtte, synes å være en konklusjon. Feil, sier vi. Mange av oss er resursser samfunnet bruker daglig. Mange av oss er i full jobb, vi betaler skatt men trenger litt mer tilbake fra samfunnet for å fungere hundre prosent. Samfunnets effektivisering av hverdagen er noe vi bør være meningsberettiget om! Det er her vi synes politikerne bør jobbe bedre. Og det er derfor vår forening er så viktig. Vi ønsker å blande oss i debatten! Vi krever å være med når samfunnet planlegges og tilrettelegges. Gjennom vår organisasjon SVAKSYNTE vil vi høres når nye planer utformes.
Tannlege
Tor Frost Nielsen Strandg. 19 5013 BERGEN Tlf. 55 32 67 24
Solbergv. 5, 4050 SOLA Tlf. 51 64 64 94
AS Lett Tak Systemer Skolegata 15 A 2150 ÅRNES Tlf. 63 91 18 14
Apotek 1 Hjorten Fredrikstad
Optiker Ramstad
litikere noe udefinerbart som er vanskelig å fatte. Derfor er arbeide gjennom vår forening viktig.
Stortorvet 1 1607 FREDRIKSTAD Tlf. 69 36 85 85
Varanger Auto AS Tanavegen 8 9800 VADSØ Tlf. 78 95 59 00
Hegdal 3261 LARVIK Tlf. 33 13 28 00
Mjåvannsvegen 154 4628 KRISTIANSAND S Tlf. 907 39 676
Hermann Fossgate 4 3611 KONGSBERG Tlf. 32 72 60 00
Jogstadv 21 2007 KJELLER Tlf. 63 83 57 50
Lillesand Optikk AS Strandgata 4 4790 LILLESAND Tlf. 37 27 22 10
Advokat
Nordfonn Fokus Butikksenter Villav 1 1920 SØRUMSAND Tlf. 63 86 60 70
Jon Reidar Aae Storg. 50 2870 DOKKA Tlf. 61 11 88 70
Orkedalsv 53 7300 ORKANGER Tlf. 72 48 79 90
Søtvedt Optikk Bankparken 3 2211 KONGSVINGER Tlf. 62 88 29 99
Finnmark Entreprenør AS
Bedriftsøkonomi & Regnskap
Nordre Langg 39 9950 VARDØ Tlf. 78 98 75 27
Fjordveien 3 1363 HØVIK Tlf. 67 59 10 09
8083 LEINESFJORD Tlf. 75 77 88 00
Apotek 1 Bien Narvik Bolagsgt 1 8514 NARVIK Tlf. 76 92 33 00
Malermestrene BMV AS
Specsavers Optik
Lierhallen Svømmeog Idrettshall
Gammelseterlia 7 6422 MOLDE Tlf. 71 20 13 50
Nygaardsgaten 39 1607 FREDRIKSTAD Tlf. 69 31 70 70
Jensvollv. 44 3400 LIER Tlf. 32 84 80 95
Indremisjonshjemmet Hollendergaten 15 5017 BERGEN Tlf. 55 31 71 78
Eikås Tannlegesenter AS 6771 NORDFJORDEID Tlf. 57 86 06 71
ANONYM STØTTE Hansjordnesgt 9, 9257 TROMSØ Tlf. 979 91 550
Røros Aut. Trafikkskole Osloveien 14 7374 RØROS Tlf. 909 96 043
Slemmestad Optikk AS Rortunet 3470 SLEMMESTAD Tlf. 31 28 29 54
Bilvarehuset Anker AS 2302 HAMAR Tlf. 62 58 53 50
Toten Økonomitjenester AS Torget 1, 3256 LARVIK Tlf. 33 13 83 80
Tomterv 41, 1408 KROKSTAD Tlf. 64 86 31 03
Pedagogisk-Psykologisk Teneste Luster Asko Øst AS Delitoppen 4, 1540 VESTBY Tlf. 02 425 - www.asko.no
Rådhuset 6868 GAUPNE Tlf. 57 68 55 19
Audheimgården 2850 LENA Tlf. 61 14 13 30
Norsk Sykepleierforbund Buskerud Nedre Storg. 35, 3015 DRAMMEN Tlf. 02 409 / 32 89 66 50
Johan R. Sunde AS 6037 EIDSNES Tlf. 70 19 07 03
Jernbanev 6, 2900 FAGERNES Tlf. 61 36 02 86
Idrettsveien 2, 7072 HEIMDAL Tlf. 72 89 43 00
Seland Optikk Sola AS Fredrikstad Nygaardsgata 49/51, 1607 FREDRIKSTAD Tlf. 69 31 24 24 - www.colosseumklinikken.no
Youngsgt 11, 0181 OSLO - Tlf. 02 390 www.industrienergi.no
Bergen kommune Nedre Buskerud Boligbyggelag Nedre Torggt 5/7 3015 DRAMMEN Tlf. 32 21 15 00 www.nbbo.no
avdeling for Psykisk Helse Fana og Ytrebygda Østre Nesttunvegen 6, 5221 NESTTUN Tlf. 55 56 12 29 - bergen.kommune.no
Solakrossvegen 26 4050 SOLA Tlf. 51 69 58 90
DISKRIMINERT: Arnt Holte vet at han ikke er alene om å bli diskriminert fordi han har med seg førerhund. I jobben i Blindeforbundet har han fått høre mange liknende historier fra andre blinde og svaksynte.
ARNT HOLTE SKULLE TA TAXI HJEM FRA OSLO SENTRUM OG HADDE MED SEG FØRERHUND:
TAXISJÅFØREN NEKTET Å TA DEM MED
– Jeg blir både sint og lei meg på samme tid fordi jeg føler at dette er en diskriminering av meg som person. Alle andre ville kunne reist med drosjen, alle andre ville kunne bevege seg fritt, sier Arnt Holte som er blind. Holte er også assisterende generalsekretær i Norges Blinderforbund.
Holte og kona skulle ta taxi hjem fra Stortorvet en kveld. Med seg hadde de førerhunden. På holdeplassen stod det flere drosjer fra Christiania taxi, men den første taxien kjørte av gårde da de kom. Drosjesjåføren i den andre taxien sa at Christiania taxi ikke har avtale der blinde og andre funksjonshemmede som kan reise og betale med TT-kort. Holte ble skeptisk og mistenkte at det var på grunn av førerhunden drosjesjåføren sa dette. – Da jeg ringte til drosjesentralen dagen etter fikk jeg bekreftet at de fortsatt kjører folk som har TT-kort.
CHRISTIANIA TAXI LEGGER SEG FLATE
Holte klagde til drosjeselskapet. Med i klagen lå et bildet som et vitne tok av taxien som nektet han turen. Direktør i Christiania taxi, Ståle Krabset beklager sterkt det som hendte. – Vi mener at hvis man nekter en førerhund så er man i feil yrke som sjåfør. Vi har sperret kortet hans og tar dette videre som en personalsak. Vi mener at denne feilen er utilgivelig. Vi beklager sterkt og legger oss flate for at vi har begått et lovbrudd. Det er det ingen tvil om.
MENER MANGE BLIR DISKRIMINERT
Krabset mener at slike ting skjer veldig sjeldent, men innrømmer at det fins utfordringer
Formann i Norsk Forbund for Svcaksynte Frank Simonsen. med å ta dem som diskriminerer. Han oppfordrer alle til å notere registreringsnummer og løyvenummer hvis de opplever noe lignende. Som assisterende generalsekretær i Norges blindeforbund har Arnt Holte derimot hørt mange historier om diskriminering, og han mener det er svært vanlig. – Det er veldig mange blinde og svaksynte med førerhund som opplever at taxier kjører forbi, reiser fra holdeplassen og drosjesjåfører som sier at de ikke kan ta med hund, sier Holte.
-Dette er dessverre noe vi opplever støtt og stadig, sier leder i Norsk Forbund for Svaksynrte Frank Simonsen. -Fordi noen av oss ser en smule, opplever vi stadig taxisjåfører som ikke tror oss. Selv TT kortet avvises. Det er kjente saker, dessverre, sier han. Norsk Forbund for Svaksynte for tilstadighet telefoner fra mennesker som har vært utsatt for uryddioge taxisjåfører, og prøver etter beste evne å være med på å rydde opp. - Det er ikke alltid vi når igjennom, sier Simonsen. Men vi prøver.
UNIVERSELL UTFORMING: HER BRYTER PARTIENE LOVEN PÅ EGNE NETTSIDER Trondheim Arbeiderpartis nettsider benytter bildefiler som gjør teksten utilgjengelig for svaksynte med behov for digital lesehjelp. Noe er fikset etter at digi.no tok opp saken. Illustrasjon: digi.no
En gjennomgang av nettsidene til fem politiske partier avdekker at ingen av dem oppfyller lovens krav om tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det statlige tilsynet er ikke overrasket over at det står såpass dårlig til.
"bruksanvisningen" finner du her. – Ingen av de fem partiene innfridde på alle punkter, sier prosjektleder Sigrid Lian hos Klapp Media. Kommunevalget senere i måneden inspirerte selskapet til å gå løs på dette. – Med politiske slagord som “Alle skal med” og “En enklere hverdag - for folk flest” høres partiene imøtekommende og inkluderende ut, men ut fra det vi fant stemmer ikke disse parolene helt overens med brukeropplevelsen, sier Lian.
BILDEFILER
For et drøyt år siden kom nye regler som krever at alle nye ITløsninger, inkludert nettsider, skal ha såkalt universell utforming. Det betyr for eskempel at de skal kunne brukes av blinde og svaksynte. Reglene er hjemlet i lov om universell utforming for IKT og vil gjelde for all IKT fra 2021.
FEM STØRSTE
Webleverandøren Klapp Media i Trondheim gikk gjennom nettsidene til de fem største lokalpartiene.
ALLE SKAL MED
I tillegg sjekket en interaksjonsdesigner og en webutvikler status på UU-tilpasning. Her har IT-direktoratet laget en 35-punkts veiledning. Selve
En vanlig feil fra utviklers side er at tekst er plassert inne i bannere som en del av en bildefil. Dermed vil ikke et leseprogram for en synshemmet fungere. Fra eierens side er innhold lagt inn som bilde og ikke tekst. Det gir samme konsekvens. Dette gjelder konkret et åpent brev til statsminister Erna Solberg på hjemmesiden til Trondheim Ap. Her er brevet gjengitt som en faksimile i en bildefil.
NY PLATTFORM
Arbeiderpartiet har en felles publiseringsløsning for hele partiapparatet. Nesten. – Alle våre kommunepartier deler i utgangspunktet samme plattform for nettsider, og disse er universelt utformet, sier kommunikasjonssjef Pia Gulbrandsen. Ett av unntakene finnes i Trondheim. Der fikk de på plass en ny plattform i vinter, mens ny design var på plass for et par måneder siden.
Det vil si at løsningene er nye nok til at de oppfylle de nye kravene. – Vi tar selvkritikk på dette og skal rydde opp, lover politisk rådgiver Marek Jasinski. Han har ansvaret for partisidene i byen.
IKKE OVERRASKET
It-direktoratet Difi har tilsynsansvaret for universell utforming og er ikke overrasket over tilstanden i Trondheim. – Dette samsvarer i stor grad med vårt bilde av situasjonen, sier tilsynsleder Malin Rygg i en kommentar til digi.no. Hun viser til rapporten Digitale barrierar på norske nettstader fra i sommer. Her kommer det frem at Norge er omtrent kommet halvveis. – Derfor er det svært mange som møter hindringer når de skal bruke norske nettsider, sier Rygg.
APPLE OG MICROSOFT
Årsaken til treg utvikling er kunnskapsmangel og lite bevisstheit om universell utforming. Difis erfaring er at dette interessen øker når fagfolk først er blitt klar over reglene. – De som begynner å sette seg inn i dette, blir interessert i å gjøre noe med det ettersom universell utforming gjør nettsidene bedre. Også store amerikanske selskap som Apple, Google og Microsoft jobber med tilgjengelighet og universell utforming fordi det gir bedre løsninger, påpeker tilsynslederen. Og norske leverandører begynner å ta inn universell utforming i sine tilbud. Det gir Difi fremtidstro på at det bli lettere å følge kravene.
IVAR JOHANSEN - BLOGG:
PRIVATISERING, MARKED OG KONKURRANSE BRUKERVALG FRAMFOR ANBUD ER UNDERVEIS Dagsenterne trolig på plass fra 1.april. I påvente av dette; åpenhet og innsyn for berørte. I Tøyenavtalen er et av punktene: "Det igangsettes umiddelbart et arbeid for å innføre fritt brukervalg på dagsenter, bo- og omsorgstilbud for utviklingshemmede og andre hjelpetrengende som etter vedtak skal ha dette tilbudet. Dette gjøres ved å prekvalifisere og inngå rammeavtaler med leverandører som brukerne og deres pårørende kan velge mellom. Det tas sikte på gjennomføring av dette fra høsten 2014." Anbud skal avvikles. Det er grunn til å tro at dette vil kunne være på plass for dagsenterne fra 1. april neste år. Noe senere kommer også
dette når det gjelder bo- og omsorgstilbud i bydelene. Og som byrådet skriver i en rapport til bystyret: "I påvente av brukervalgsordningen har byråden oppfordret bydelene til å praktisere innsyn i egen sak for
den hjelpetrengende/ pårørende der det er aktuelt å kjøp av dagsenterplass, bo- og omsorgstilbud for utviklingshemmede og andre hjelpetrengende." Dette for å forhindre situasjoner som dette.
Vi ønsker oss flere medlemmer i NFS! Du trenger ikke være svaksynt for å støtte arbeidet vårt. Send en mail tilfrank@svaksynte.no eller se på vår hjemmesiden www.svaksynte.no for mer informasjon.
BLINDE OG SVAKSYNTE I SKOLEN Elever som er blinde og svaksynte, skal ha samme mulighet som normalt seende til å utvikle seg og lære, og til å nå kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Dette krever at opplæringen tilpasses på måter som tar hensyn til disse elevenes spesielle forutsetninger. Mye av tilpasningen kan skje innenfor ordinære rammer. Sterkt nedsatt syn gir begrensninger for blant annet imitasjon, samhandling og generell aktivitet. Det seende oppfatter simultant gjennom synet, må blinde og sterkt svaksynte tilegne seg sekvensielt, bit for bit, via hørselen eller taktilsansen. Hvis blinde og sterkt svaksynte elever skal få gode lærings- og utviklingsbetingelser, må det blant annet velges hensiktsmessige arbeidsmåter og organiseringsformer. Blinde og svaksynte elever vil alltid ha behov for tilrettelagte læremidler og synstekniske hjelpemidler som for eksempel tilpasset datautstyr.
TILRETTELEGGING I SKOLEFAGENE
For å få tilpasset opplæring, kan elever som er blinde og svaksynte ha behov for ekstra timeressurser i tillegg til det som kan rommes innenfor ordinære budsjettrammer. Slike ekstraressurser kommer inn under kapittel 5 om spesialundervisning i opplæringsloven. Elever som er blinde og sterkt
svaksynte har vanligvis også behov for opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidle etter opplæringsloven §§ 2-14 / 3-10. For ressurser som er knyttet til kapittel 5 og til §§ 2-14 / 3-10, er det nødvendig med en sakkyndig vurdering fra PPT. I den sakkyndige vurderingen må de to ressurstypene vurderes og omtales hver for seg.Ekstra ressurser kan for eksempel innebære en ekstra lærer. Det anbefales da et tolærersystem der begge lærere har ansvar for hele klassen. En slik løsning kan bidra til at den synshemmede eleven inkluderes i klassemiljøet. Det må beregnes tid for tilrettelegging før timene og tid for nødvendig samarbeid.
ORGANISERING AV UNDERVISNINGEN
Noen ganger er det nødvendig å organisere elevene i mindre grupper. Slik organisering kan bidra til økt deltakelse og aktivitet for alle elever, og særlig for elever med synstap.
FYSISK TILRETTELEGGING
Fysisk tilrettelegging kan være nødvendig både ute og inne. Slik tilrettelegging kan omfatte gelender i trapper og ved avsatser
oppmerksomhetsfelter som merking av ”trapp ned” og markering av dører hyller for lære- og hjelpemidler skjerming for støy og tilpasning av akustiske forhold tilrettelegging av lysforhold fjerning av gjenstander som kan medføre kollisjonsfare bruk av farger og kontraster som gjør det mulig å utnytte en synsrest.
KOMPETANSE
For å ivareta prinsippet om likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring, må de lærerne som er tilknyttet elevens basisgruppe/klasse, tilegne seg relevant kompetanse. Statped tilbyr kurs, veiledning og oppfølging.
STATPEDS TJENESTER OG TILBUD
Statped tilbyr kurs og veiledning for elever og skolepersonell både lokalt og på kompetansesentrene. Statped tilbyr også produksjon av lærebøker og annet materiell, samt utredning av datatekniske hjelpemidler for blinde elever. Isamarbeid med Statped tilbyr NTNU deltidsutdanning i synspedagogikk der du også kan ta frittstående enkeltmoduler.
SVAKSYNTOPTIKK Svaksyntoptikk, som for eksempel kikkert og lupe, brukes blant annet for å avhjelpe behovet for forstørring.
Noen av disse hjelpemidlene kan også endre kontraster og farger, og bedre lysforholdene slik at det blir lettere å se detaljer og tolke det man ser. Mange barn og unge med synsnedsettelse kan ha glede og nytte av svaksyntoptikk i ulike situasjoner. De fleste som er svaksynte, trenger forstørring for å kunne se og tolke små detaljer. Optikk kan for eksempel brukes for å studere små insekter, se på detaljer i bilder og bøker eller se på detaljer på avstand. Når man skal begynne å bruke optikk, bør hjelpemidlet og situasjonen fungere slik at man umiddelbart får en opplevelse av å se bedre og erfarer nytten av å bruke hjelpemidlet. Det finnes to ulike kategorier optiske hjelpemidler: optiske og elektronoptiske. Elektronoptiske hjelpemidler er de som er konstruert slik at elektronisk og optisk teknologi benyttes sammen. Det finnes to kategorier svaksyntoptiske hjelpemidler: optiske og elektronoptiske.
Elektronoptiske hjelpemidler er de som er konstruert slik at elektronisk og optisk teknologi benyttes sammen.
OPTISKE HJELPEMIDLER TIL NÆRARBEID
Briller med nærtillegg Luper med og uten lys Lupelampe Filterbriller med styrke Kikkert for ett øye (monokulær kikkert)
OPTISKE HJELPEMIDLER TIL BRUK PÅ AVSTAND
Briller og kontaktlinser Kikkert for ett øye eller begge (monokulær eller binokulær) Filterbriller med eller uten styrke
ELEKTRONOPTISKE HJELPEMIDLER
Elektroniske luper (digitale luper) er et bærbart forstørrende hjelpemiddel som består av et mikrokamera som er koblet til en LCD-skjerm. Forstørrende TV-systemer (også kalt forstørrende videosystem, CCTV (Closed Circuit Television) og lese-TV). Digitale kamera – kan ta bilder på kort og lang avstand og så forstørre for å se nærmere på ting.
Folketrygden kan yte stønad til svaksyntoptikk dersom vilkårene for nedsatt synsevne er oppfylt. Stønad kan også ytes til anskaffelse av briller og kontaktlinser for barn og ungdom under 18 år etter spesielle regler.
GODE RÅD I SAMVÆR MED PERSONER SOM HAR EN SYNSHEMNING
Her er det listet opp noen gode råd for deg som er sammen med barn og unge som er sterkt svaksynte eller blinde.
Husk på at selv om barnet eller ungdommen har samme synsdiagnose kan de oppleve å se forskjellig. Andre faktorer enn synsdiagnosen og grad av synsnedsettelse spiller også inn. Behov for hjelp vil variere fra person til person og fra situasjon til situasjon. Ikke vær redd for å spørre direkte om hvordan du best kan hjelpe eller forholde deg i ulike situasjoner. Tenk på at: • • • • • •
• • • •
det ofte er du som må ta initiativet til å hilse du sier hvem du er når du henvender deg du henvender deg ved å bruke navn eller fysisk berøring du bruker navnene til dem som er i rommet du bruker verbalt språk i stedet for å peke du ikke hever stemmen når du snakker, snakk direkte og ikke gjennom ledsageren ordene der og dit er utilstrekkelige, vær konkret og tydelig du ikke hever stemmen, men snakker direkte og ikke gjennom ledsageren du gjerne kan bruke ordet se, det er personer som har en synshemning vant til du sier fra når du går du ikke forlater en som er synshemmet alene på et ukjent sted uten et fast holdepunkt, for eksempel en vegg, en stol eller annet
• • • •
•
• • •
du orienterer på forhånd om nye omgivelser du ved måltider kan fortelle hva som blir servert og tilby din hjelp du kan tilby din hjelp i ulike situasjoner, dersom du ønsker det du bruker ledsagerteknikk når personen du ledsager skal sette seg: legg din ledsagerarm/hånd på stolens arm eller rygg, resten klarer hun/han selv du bruker ledsagerteknikk når personen du ledsager skal inn i en bil: før hånden til bilens dørhåndtak, resten klarer hun/han selv du lar ting stå på sin faste plass, ikke sperr vante ruter du forteller når du flytter på gjenstander som vanligvis har fast plass du alltid forlater en dør enten helt åpen eller helt lukket, hold også skapdører lukket et godt lydmiljø er viktig for bruk av hørselssansen, unngå unødig støy
B Indremisjonshjemmet Hollendergaten 15 5017 BERGEN Tlf. 55 31 71 78
Johan R. Sunde AS 6037 EIDSNES Tlf. 70 19 07 03
Hitra videregående skole 7240 HITRA Tlf. 72 44 20 30
ANONYM STØTTE
Optikk Hamar Erik Børresens allé 9 3015 DRAMMEN Tlf. 32 80 80 80
Moa Optikk AS Amfi Moa nord 6018 ÅLESUND Tlf. 70 14 91 90
Aslak Bolts gate 48 2316 HAMAR Tlf. 62 52 34 80
Gravemaskinfirma
Torkild Øveren Solumv 179 3533 TYRISTRAND Tlf. 900 48 349
Specsavers Optik Nygaardsgaten 39 1607 FREDRIKSTAD Tlf. 69 31 70 70
Apotek 1 Hjorten Fredrikstad Stortorvet 1 1607 FREDRIKSTAD Tlf. 69 36 85 85
Lillestrøm Storgata 12 2000 LILLESTRØM Tlf. 63 80 15 90
Røros Aut. Trafikkskole Osloveien 14 7374 RØROS Tlf. 909 96 043
Etne kommune 5590 ETNE Tlf. 53 75 80 00 www.etne.kommune.no
AVS: EDDAVEIEN 17 B, 0772 OSLO
Paradis Eiendomsmegling as
Lillesand Optikk AS
Jacob Kjødes veg 15 5232 PARADIS Tlf. 55 60 40 30
Strandgata 4 4790 LILLESAND Tlf. 37 27 22 10
Kjølberg Kontaktlinser
Moss
Brøtergaten 1 2000 LILLESTRØM Tlf. 63 00 14 14
Dronningens gate 1 1530 MOSS Tlf. 69 25 55 60
Tannlege
Tor Frost Nielsen Ryghg. 3050 MJØNDALEN Tlf. 32 27 44 40
Stiftelsen
Trasoppklinikken Trasoppterr. 25, 0672 OSLO Tlf. 23 34 82 00
T: 64 97 23 00 M: post@kisif.no W: http:/kisif.no A: Langbakken 9, 1430 ÅS
Strandg. 19 5013 BERGEN Tlf. 55 32 67 24
Optikk Trondheim Synsentrum John E. Wiig Prinsens gate 39 7011 TRONDHEIM Tlf. 73 87 66 60
Optikus Martin O. Nielsen (MON) Torgallmenningen 8 5014 BERGEN Tlf. 55 31 06 80
Jernbanev 6, 2900 FAGERNES Tlf. 61 36 02 86
Ski kommune Kommunalteknikk 1402 SKI
Seland Optikk Sola AS Namsos Brillehuset - Brillehuset Gifstad Sverres gate 19, 7800 NAMSOS Tlf. 74 27 28 30
Solakrossvegen 26 4050 SOLA Tlf. 51 69 58 90
Tlf. 64 87 87 00 - www.ski.kommune.no