SVAKSYNT
1-15.qxp_Layout 1 03.06.15 09.10 Side 1
NR 1
//
2015
Sverres chrysler
//
NORSK FORBUND FOR SVAKSYNTE
Politikere ser ikke v책re problemer
// S VA K S Y N T. N O
Endelig: Lydtekst for svaksynte
1-15.qxp_Layout 1 03.06.15 09.10 Side 2
STORE GLEDER OGSÅ HOS SVAKSYNTE
Sverre Raggarsvin Hermansen er nestleder i Norsk forbund fro Svaksynte. Han er beviset på at også svaksynte kan ha store motorgleder. Her er han avbildet med sin full size Chrysler
NY VERSJON: APP FOR ENGANGSKODER NÅ OGSÅ FOR BLINDE OG SVAKSYNTE SPAREBANKEN 1 SATSER PÅ SVAKSYNTE:
Nå har vi Sparebank 1en endelig oppdatert sin bankapp. Appen brukes for å lage engangskoder til å logge inn på nettbanken. Dette er ett bra alternativ for
blinde og svaksynte. Nå kan også blinde og svaksynte bruke appen på iPhone. Den nye funksjonaliteten for blinde og svaksynte har en egen talefunksjon. SpareBank 1 er den første banken som tilbyr en slik funksjonalitet for sine kunder. Vi har tilrettelagt appen for iPhone, fordi det - i følge Norges Blindeforbund, er den smarttelefonen som fungerer best for synshemmede.
Har du allerede lastet ned appen, må du sørge for å oppdatere denne nå. Hvis ikke, gå til AppStore og søk etter «SpareBank 1» eller «Engangskode» I denne nye versjonen har vi fikset opp i noen småfeil og lagt inn en ny funksjonalitet som gjør at engangskodene bare vil være tilgjengelig i 60 sekunder. En nedtellingsklokke holder deg oppdatert om hvor lang tid du har på deg før ny kode må genereres.
1-15.qxp_Layout 1 03.06.15 09.10 Side 3
AUTOMATER OG NETTSIDER SKAL VÆRE FOR ALLE
Svaksynte nr 1 - 2015 Medlemsblad for Norsk Forbund for Svaksynte Redaktør: Niels Høegh Mail til bladet: styrk@mac.com Ansvarlig utgiver: Norsk Forbund for Svaksynte Adresse: Enebakkvn. 457,1290 Oslo Tlf: 22 61 60 60, Fax: 33 39 69 35 email: post@svaksynte.no hjemmeside: www.svaksynte.no Du finner oss også på Facebook Postgiro: 0531.56.41642 (medlemskap) Bankgiro: 1607.57.21963
En del artikler er gjengitt som faksimile fra lokalaviser/internett. Ettertrykk tillatt.
Internett og digitale "dingser" gjør hverdagen enklere for de fleste av oss. Universell utforming gjør hverdagen enklere for alle, skrev kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i et innlegg i Nationen 31. juli 2013. Se for deg en dag på jobben. Du åpner nettleseren din, men nettsidene gir ingen mening. Tekstene kommer i uforståelige deler, lenkene du trykker på gir ingen pekepinn på hva slags innhold du møter og bildene på skjermen er «sladdet» og forteller deg ingenting. Dette er hverdagen for mange blinde og svaksynte når de bruker nettet. Slik trenger det ikke være. Mens blinde og svaksynte sliter med å lese papirbrev, kan de lese digitale. Bokstavene kan forstørres, teksten kan leses opp ved syntetisk tale eller leses på PC med en leselinje hvor det kommer opp blindeskrift. Dette krever universell utforming. 1. juli i fjor trådte nye bestemmelser i kraft som vil gi bedre løsninger for alle og særlig for eldre og personer med funksjonsnedsettelser. Nå skal alle nye nettsider eller selvbetjeningsautomater som retter seg mot allmennheten, være universelt utformet. Innen 2021 skal alle løsninger rettet mot allmennheten følge de samme standardene. For blinde, svaksynte og hørselshemmede betyr dette at de i langt større grad vil være selvhjulpne og ta del i samfunnet på lik linje med funksjonsfriske. Delta i samfunnsdebatten på nettet. Kjøpe bussbilletten fra betalingsautomat uten å oppgi pinkoden til fremmede. Og kanskje viktigst, de vil mye enklere ta del i arbeidslivet på lik linje med oss andre. Internett og digitale "dingser" gjør hverdagen enklere for de fleste av oss. Universell utforming gjør hverdagen enklere for alle.
– POLITIKERNE SER IKK
1-15.qxp_Layout 1 03.06.15 09.10 Side 4
Blindeforbundet i Telemark inviterte stortingskandidater fra de største partiene til møte for å fortelle om problemene sine. – Politikerne klarer ikke å se problemer våre. Det er mange ting folk tar for gitt, som vi trenger hjelp til, sier Elna Odden. – Jeg har søkt flere ganger om et hjelpemiddel slik at jeg kan skille farger fra hverandre, det har jeg ikke fått. Det gir artige utslag, for i helga gikk jeg på kjøpesenter med to ulike sko, sier Elna Odden.
UTE EN GANG I MÅNEDEN
På møte fikk politikerne flere spørsmål knytta til ulike utfordringer for blinde og svaksynte. Transport og muligheter til å delta i vanlige aktiviteter var et av temaene som ble diskutert. –Transport er alfa og omega for oss svaksynte. Det å ha en god TT-ordning er viktig, og her er det mye å jobbe med. Slik ordningen er i dag, har jeg mulighet til å reise ut én gang i måneden. Det er selvsagt for lite og det må bli bedre, sier Øyvind Bekkevold. Også Svenn Thore Oredalen bekrefter problemene. Han sier folk ofte ender opp med å isolere seg. – Det blir for mye styr for mange, sier Oredalen.
FORSTÅR BLINDEFORBUNDET
– TT-ordningen er et av KrFs hjertebarn, sier Geir Jørgen Bekkevold stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti. Bekkevold mener det er viktig å lytte til Norges Blindeforbund, og det gruppa har og si. – Vi må bare sørge for at vi i tida fremover ikke fratar denne gruppa det tilbudet de har, men heller bygger det opp, sier Bekkevold. – En funksjonshemning skal ikke være det samme som passivitet, det er viktig at disse får mulighet til å delta i samfunnet. Politikerne i panelet fulgte godt med på det som ble sagt og var tydelig lærevillige. – Det er valg nå vet du. Får håpe de har lært noe og tar dette med seg videre, sier Øyvind Bekkevold i Blindeforbundet i Telemark.
BLIR AVVIST A En av tre blinde og svaksynte har opplevd at de ikke får ta med førerhunden i drosje, og hver femte har blitt nekta å ta med førerhunden inn på restaurant det siste året.
KKE PROBLEMENE VÅRE 1-15.qxp_Layout 1 03.06.15 09.10 Side 5
ST AV DROSJER OG SPISESTEDER Det koster omtrent 300 000 kroner å trene en hund til å se for et menneske, da er det ikke særlig aktuelt å sette den igjen alene utenfor en restaurant eller en butikk. Selv om førerhunder både har lov og rett til å bli med eieren inn over alt, forteller mange blinde og svaksynte at de ofte støter på problemer. Det enda verre å ta drosje, forteller flere svaksynte som har mange historier om mislykkede
forsøk på å komme seg fra A til B.
– En gang jeg kom med bagasje, ville sjåføren legge hunden bak i det tette lille bagasjerommet på bilen. Da jeg ikke ville det, kastet han bagasjen ut av bilen og kjørte av gårde, sier en. Det som oftere skjer, er at drosjesjåførene ignorerer svaksynte som prøver å få skyss sammen med førerhunden sin.
– Den vanligste situasjonen er at drosjesjåførene lukker dørene, eller bare kjører når du prøver å åpne bildøra for å komme deg inn i bilen, forteller en annen.
En fersk undersøkelse Norges Blindeforbund har gjort, viser at én av tre førerhundbrukere har blitt nekta å ta med hunden i drosje, og hver femte har opplevd å bli avvist av spisesteder og butikker det siste året.
1-15.qxp_Layout 1 03.06.15 09.10 Side 6
TT-LEVERANDØR SAMRES: TRIKSES DET MED FAKTA FOR Å SKJULE KVALITETSSVIKT? IVAR JOHANSEN - BLOGG:
Foreldre med en sterkt funksjonshemmet datter opplever stadig at TT-leverandøren Samres ved forsinkelser endrer tidspunktene for "avtalt henting", og at det dermed gis inntrykk av at det likevel ikke er forsinkelser. Foreldrene er svært konkret i sin dokumentasjon, og jeg har ikke noen grunn til å tro at faktaene ikke stemmer. I så fall beskriver dette en triksing med bestillingene som bidrar til at rapporter/statistikk for måloppnåelse i forhold til firmaets avtale med Oslo kommune framstår som mer gunstige enn virkeligheten. Jeg tar saken opp med byrådet, som bes besvare følgende spørsmål overfor bystyret: Anses dette akseptabelt? Foranlediger dette noen tiltak overfor leverandøren? Les foreldrenes dokumentasjon nedenfor. Har andre TT-brukere tilsvarende erfaringer?
“Klagen gjelder den senere tids transport av vår datter, AB. Vi opplever at Samres ved forsinkelser endrer tidspunktene for "avtalt henting". Dermed gis det inntrykk av at det likevel ikke er forsinkelser. I det følgende vil jeg fortelle om hvordan dette utspilte seg de to siste gangene AB har blitt hentet fra vårt hjem for å bringes til avlastningsstedet BB eller til videregående skoletilbud ved X skole. Lørdag 10.1.15 skulle AB hentes i henhold til fast bestilling kl. 14:00 på lørdager. Da AB fortsatt ikke var hentet kl 14:19 ringte jeg Samres og fikk opplyst at drosjen var på vei og ville ankomme til avtalt tid kl. 14:30. Jeg sa da at avtalt tid som vanlig var kl. 14:00 og ikke 14:30, men damen holdt på at det var 14:30. Dette medfører altså ikke riktighet. Jeg kontaktet rette vedkommende ved BB som kunne fortelle at det ikke hadde blitt foretatt noe endring av den faste bestillingen som lå inne på henting hjemme hver lørdag kl. 14:00. Hver mandag morgen har AB fast henting hjemme kl 7:50. Da hennes far i går (12.1.15) ringte og etterlyste drosjen kl 08:10, fikk han beskjed om at hentetiden ikke var 7:50 men derimot 8:05. Han fikk også beskjed om at bilen var 5 til 10
minutter unna. 8:40 hadde drosjen fortsatt ikke kommet, og ABs far tok en ny telefon til Samres. Da ble han fortalt av Samres at drosjesjåføren hadde forsovet seg, men at bilen var rett i nærheten. Da sjåføren ankom 5-10 minutter senere fortalte han imidlertid at han som vanlig hadde stått opp klokken 6:00, men at han hadde blitt stående i trafikken pga en bilulykke ved 7:30tiden. Han fortalte at han derfor hadde ringt Samres og bedt om at de skulle sende en annen bil for å hente AB. Jeg fikk en oppringning på min mobil kl 7:49 som jeg akkurat ikke rakk å ta. Dette regner jeg med at var fra drosjen eller fra Samres. Men siden de som vanlig ringte fra skjult nummer kunne jeg ikke ringe tilbake for å høre hva det gjaldt. Ikke før kl. 8:50 ble AB til slutt hentet, altså en time etter avtalt tid. Klagen gjelder primært at Samres gjentatte ganger endrer tidspunktene for "avtalt henting" når de ser at de ikke er i stand til faktisk å hente på det avtalte tidspunktet. Dette skaper problemer for oss i hverdagen. Videre medfører det at vår datter AB i lang tid må sitte og vente på drosje, noen ganger i for varmt tøy. Vi synes dessuten at det er uheldig at avvik i tjenesteleveranser maskeres ved endringene Samres foretar av "avtalt henting".”
1-15.qxp_Layout 1 03.06.15 09.10 Side 7
80 000 KJØRER MED FERDIGBRILLER Syv prosent av nordmenn som kun bruker ferdigbriller, bruker dem også under bilkjøring, viser en undersøkelse TNS Gallup har gjort for Norges Optikerforbund.
Det betyr at minst 80 000 kjører med ferdigbriller. – Ferdigbriller skal normalt ikke brukes til bilkjøring, ettersom de ikke er tilpasset synet til den enkelte. Det er også en risiko at mange kjører med dårligere syn enn de tror de har, fordi mange kjøper ferdigbriller uten å undersøke synet først, sier Hans Torvald Haugo, generalsekretær i Norges Optikerforbund.
SER DOBBELT
Ferdigbriller skal etter Norsk Standard merkes med et symbol som viser at de er uegnet til bilkjøring. Brillene omtales gjerne som en nødløsning og er beregnet for lesing eller når du jobber med ting på nært hold. – Med ferdigbriller kan det oppstå hva vi kaller prismatiske effekter i glasset på grunn av avvik i avstand mellom glassene i forhold til hvor stor avstand det er mellom øynene. Hodepine, tretthet og redusert konsentrasjon er en mulig konsekvens, sier optiker Magne
Egerdal. Noen vil oppleve dobbeltsyn eller redusert dybdesyn, som gjør deg dårligere til å bedømme avstander. Egerdal og medstudenter interesserte seg spesielt for ferdigbriller i et bachelorprosjekt ved Institutt for optometri og synsvitenskap ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold i fjor. – En nærsynt som kjøper en minusbrille for å se bedre på avstand, vil kanskje se bedre enn hun gjorde uten. Men det er ikke gitt at hun ser så bra som reglene krever, sier Egerdal, som også er regjerende norgesmester i optometri.
FÅ SJEKKER
Også Trygg Trafikk advarer mot kjøring med ferdigbriller. – Ferdigbriller kan langt på vei sammenlignes med forstørrelsesglass som kan gjøre dashbord og instrumenter tydeligere. Men som bilist har
du behov for å orientere deg om det som skjer et stykke foran og utenfor bilen. Til det er de slett ikke egnet, sier seniorrådgiver Bård Morten Johansen i Trygg Trafikk. Synet er den viktigste sansen vi har for trygg bilkjøring. – Du får nesten all informasjon via øynene når du kjører. Forandringene i synet skjer så gradvis at vi ikke merker det. Begynner du å se litt dårlig i dagslys, har du en enda større utfordring i høstmørket, sier Johansen.
DÅRLIG MERKING
På langt nær alle ferdigbriller er forskriftsmessig merket med symbol eller tekst som opplyser at de er uegnet for bilkjøring. Magne Egerdal og medstudenter undersøkte dette som en del av bacheloroppgaven. De fant ut at 64 av de 100 undersøkte ferdigbrillene ikke var merket slik de skal.
1-15.qxp_Layout 1 03.06.15 09.10 Side 8
NRK LANSERER LYDTEKST FOR SVAKSYNTE - NRKs tilbud skal være lett tilgjengelig og universelt utformet. Det betyr at du skal kunne se på et program og få fullt utbytte av det, uansett om du har nedsatt hørsel, er synshemmet eller har lesevansker, sier NRKs kommunikasjonssjef Hilde Ebeltoft-Skaugrud.
Lydtekst brukes når man ser program med utenlandsk tale. Når noen snakker i programmet vil hovedlyden dempes og en norsk stemme lese opp den norske teksten. Denne tjenesten hjelper for eksempel blinde, synshemmede, dyslektikere, eldre som sliter med lesesynet etc. NRK har i flere år jobbet for å kunne tilby lydteksting av programmer.
Originallyden dempes Teknisk sett blir lyden på pro-
1-15.qxp_Layout 1 03.06.15 09.10 Side 9
grammet senket før underteksten leses opp av en syntetisk stemme, og et nytt lydspor blir automatisk mikset. Det ferdige lydsporet sendes ut til de norske hjem og i dekoderen settes dette lydsporet sammen med NRK-bildet. Tilgjengelighetssjef Siri Antonsen forklarer tilbudet slik: - NRK2 Lydtekst kommer for eksempel til å sende Derrick parallelt med NRK2. Alle undertekstene blir da lest av en syntetisk stemme, helt automatisk. Nå er teknologien kommet så langt at stemmekvaliteten er god. Lydtekst er ikke bare til hjelp for synshemmede. Har du en veldig liten skjerm, kan det jo være greit å få tekstingen opplest. NRK har allerede et bredt tilbud innen teksting og tegnspråktolking. - Synstolkeren snakker bare i dialogpausene. Dette innebærer at mengden av informasjon som formidles, må tilpasses lyden i hvert enkelt program. Moren min er døv. Jeg er utdannet tegnspråktolk, og jeg gleder meg over at NRK stadig forbedrer tilbudet til alle typer seere.
DIREKTETEKSTING I TV 2
NRKs største konkurrent har ikke vurdert lydteksting. - Vi har hatt et annet stort prosjekt under forberedelse det siste halve året, nemlig direkteteksting, sier kommunikasjonsdirektør Rune Indrøy. - Det vil si at alt som går direkte mellom klokken 18 og 23 tekstes parallelt. Vi gjorde det under OL i Sotsji og det var veldig populært.
FORSKER: SVAKSYNTHET ER DØDELIG FOR BEVEREN
Et tre falt over en Bever i Venneslag og drepte dyret. Nå undrer folk seg over hvordan slikt kan skje.
At Bevere som er svaksynt lever farlig kan professor Frank Rosell skrive under på. Han er ekspert på bever og har forsket på dyret. Han ble han også fascinert av «arbeidsulykken» i Vennesla. – Jeg så et lignende tilfelle på 80-tallet, og slike arbeidsulykker skjer en gang iblant, men ikke ofte, sier Rosell. Professoren forklarer at det kan være flere grunner til at treet falt over beveren. – Det kan ha vært en kompis-bever som felte treet på feil tidspunkt eller at vinden har blåst treet over og truffet dyret. Forskeren sier også synet til beveren kan spille inn. – Beveren har veldig dårlig syn, og klarer ikke helt å se hvilken vei treet faller. Beveren vet når treet faller, men han vet ikke helt hvor, sier Rosell.
IKKE LANGT UNNA MENNESKET
Selv om beveren kan fremstå dum etter arbeidsuhellet i Vennesla, vil ikke Rosseli ha noe av baksnakking av dyret. Han mener at dyret er smartere enn vi kanskje tror.– Det faller nok like mange trær over mennesker som bevere. Han sier beveren har mange imponerende egenskaper. – Beveren er genetisk nærme mennesket og oppfører seg i mange tilfeller likt som sjimpansene. Et eksempel er at de brekker av kvister eller store greiner for å vise styrke overfor andre dyr. På denne måten slipper den å bruke styrke.
1-15.qxp_Layout 1 03.06.15 09.10 Side 10
ÅRSMØTET PÅ QUALITY GARDERMOEN
Årsmøtet i NsF ble avholdt på Quality Gardermoen i november 2014. Her ble det valgt nytt styre med Frank Simonsen som ny formann. Sverre Henriksen ble nestformann. Det ble sendt ut info til medlemmene umiddelbart etterpå. På bildet ser vi medlemmer som aktivt følger med og debatterer med innlederne på bilde nederst. Vi kommer tilbake med eget intervju med den nyvalgte lederen i NsF
1-15.qxp_Layout 1 03.06.15 09.10 Side 11
SENTER FOR BLINDE OG SVAKSYNTE I SLOVENIA INTERNASJONALT ARBEID:
Slovenia har fått sitt første ressurssenter for blinde og svaksynte med hjelp av norske EØS-midler. Statssekretær Ingvild Næss Stub testet livet som blind i senterets spesialbygde hage.
Prosjektet handler om å skape like muligheter for alle. Å bidra til å integrere blinde og svaksynte lokalsamfunnet, i skole og arbeidsliv. Norge har finansiert opprettelsen av senteret med om lag 4 millioner kroner gjennom EØS-midlene. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Huseby kompetansesenter i Oslo. Senteret i Ljubljana tilbyr blant annet hjelp og nødvendig tilrettelegging for elever i deres skolehverdag. Hit kommer blant annet lærere som trenger øvelse i å rettlede blinde eller svaksynte studenter, og foreldre som skal lære mer om hvordan de best kan hjelpe til for at barna deres på sikt skal klare seg selv. Samtidig bidrar senteret til å spre kunnskap og forståelse om hvordan livet som
blind arter seg. Derfor er den spesielle hagen ikke bare et viktig som et lærested for blinde og svaksynte, men også for funksjonsfriske besøkende. Statssekretær Stub måtte bruke andre sanser enn synet da hun skulle orientere seg. Blant annet fikk hun kjenne på hvor store forskjeller det kan være på ulike underlag når du er ute
og spaserer og forsøke å unngå hindringer på bakken. Under besøket ble det også tid til å diskutere jobbmulighetene til blinde og svaksynte. Stub understreket hvor viktig det er å tilrettelegge for at arbeidsgivere kan ansette blinde og svaksynte gjennom støtte til arbeidstakere og insentiver til arbeidsgivere, noe den norske regjeringen også arbeider med.
1-15.qxp_Layout 1 03.06.15 09.10 Side 12
THALE FIKK HORNHINNEN TIL EN DØD AMERIKANER ALTERNATIVET VAR Å BLI STERKT SVAKSYNT ELLER BLIND
Det var bare et par uker siden hun hadde fått beskjeden. I dag skulle det skje. Tobarnsmor Thale Westad Bosman, bosatt på Stange utenfor Hamar, skulle endelig få bedre syn. «Nå er hornhinnen på vei fra Gardermoen. Da er det 20 minutter igjen», sa en av de grønnkledde legene. Thale følte det som om hun var med i tv-serien Emergency Room.
Hornhinnetransplantasjon er den hyppigst utførte formen for transplantasjon i verden. Årlig utføres i overkant av 300 slike operasjoner i Norge. Selve operasjonen er relativt ukomplisert, det hele tar rundt 45 minutter. Etterpå kan pasienten reise hjem. Selv om operasjonen er vanlig, er det mangel på donorhinner. Årlig importerer Norge et betydelig antall hornhinner fra en hornhinnebank i San Diego, USA.
1-15.qxp_Layout 1 03.06.15 09.10 Side 13
- Omkring 30-50 prosent av hornhinnene som transplanteres ved Øyeavdelingen på Oslo universitetssykehus må importeres, forteller overlege Liv Drolsum til Kvinneguiden. En amerikansk hornhinne koster rundt 15 000 kroner. Norsk helsevesen bruker hundretusenvis av kroner på denne importen hvert år. - Dersom flere nordmenn og deres pårørende sa ja til hornhinnedonasjon, ville import være unødvendig, bemerker overlegen.
ET DÅRLIG ALTERNATIV
Westad Bosman har diagnosen Keratoconus. Synet, særlig på det høyre øyet, forverret seg etter to graviditeter siden svangerskapshormoner kan påvirke sykdommen. Kort fortalt innebærer Keratoconus en kjegleformet forandring av hornhinnens form, som gjør at den fortynnes på midten. Resultatet er sterkt svekket syn. Uten en donorhinne måtte Westad Bosman ha forkastet drømmen om fast jobb som ungdomsskolelærer, samt belaget seg på en helt annen hverdag. - Alternativet til å få ny hornhinne var et liv som sterkt svaksynt eller blind, forklarer Westad Bosman til Kvinneguiden.
UKOMPLISERT OPERASJON
Westad Bosmans nye hornhinne kom fra et menneske som døde maks to uker før operasjonen. Forut for inngrepet tenkte hun litt over det underlige i å skulle få en del av et annet menneske. - «Å nei, jeg skal ha en annen persons kroppsdel i meg!», tenkte jeg først. Nå tenker jeg at en hornhinne ikke er en stor del av kroppen. Det er bare den
ytterste hinnen, øyet er fremdeles mitt. Og gnisten i øyet er der på grunn av den jeg er, ikke på grunn av en hornhinne, understreker Westad Bosman. Hornhinnen er det supertynne øverste laget av øyet. Da Thale ble operert, brukte sykehuset for første gang en lasermaskin. Den kuttet vekk Thales gamle hornhinne og så ble donorhinnen sydd på. Lasermaskinen gjør at matchen mellom donor og mottaker blir enda bedre enn det er mulig med skalpell. - Det er fascinerende at det går an å transplantere en hornhinne fra et menneske til et annet. Jeg grudde meg til bedøvelsen, for jeg trodde de skulle stikke nåla i øyet mitt. I tillegg grudde jeg meg til å se at laseren kuttet. Men bedøvelsen ble satt utenfor øyet og den gjorde så synet mitt ble helt tåkete. Dermed så jeg ikke laseren. Det gikk utrolig greit.
VARER LENGE
Etter operasjonen fikk Thale to Paracet og en Ibux. Det holdt. Hun kunne reist hjem, men overnattet på pasienthotellet fordi hun bor et stykke unna
Oslo og skulle på kontroll dagen etter. En transplantert hornhinne kan vare i opptil 40 år. Gjennomsnittlig varer de i 15-20 år. - Det er liten avstøtningsfare sammenlignet med organtransplantasjon, og øyedråper med kortison er eneste etterbehandling, forteller overlege Drolsum.
TA SAMTALEN OM DONASJON
I motsetning til organdonasjon, kan de fleste donere hornhinnene sine etter døden. Det er heller ingen øvre aldersgrense for donasjon. Etter inngrepet settes det inn en protese, før øyelokket lukkes. Donorens utseende blir altså ikke påvirket. Overlege Drolsum tror mangelen på norske hornhinnedonorer skyldes uvitenhet, samt at helsepersonell synes det er vanskelig å spørre om det etter et dødsfall. Drolsum mener løsningen er større bevisstgjøring av helsepersonell, samt potensielle donorer og pårørende. - Det er lettere for etterlatte å svare på spørsmål om donasjon hvis det er diskutert på forhånd, påpeker overlegen.
1-15.qxp_Layout 1 03.06.15 09.10 Side 14
DATA
3 TIPS SOM LETTER DAGLIG BRUK AV IPHONE
iPhone, iPad og iPod touch bygger alle på intuitiv design. Men de har også hjelpefunksjoner som gjør at svaksynte lettere kan bruke disse. Her kommer tre tips til din Iphone eller Ipad:
VoiceOver er en avansert skjermleser, som gir deg beskjed om hva som skjer på Multi-Touch-skjermen – og hjelper deg med å navigere på den – selv om du ikke kan se den. Zoom er et innebygd forstørrelsesglass som fungerer uansett hvor du er i iOS, fra Mail og Safari, til Hjem- og Lås-
Maskinentreprenør
Trygve Knutslid Søndre Gate 18, 7011 TRONDHEIM Tlf. 73 80 74 90
Leirbakkevegen 11 3825 LUNDE Tlf. 991 51 858
Per Knudsen Arkitektkontor AS Brattørgata 5 7010 TRONDHEIM Tlf. 73 52 91 30
skjermene. Og det fungerer med alle apper fra App Store. Les opp skjerm. Hvis du sliter med å lese tekst på iOS-enheten, kan du bruke Les opp skjerm for å lese opp e-post, iMessage-meldinger, nettsider og bøker. Slå på Les opp skjerm og sveip ned fra toppen med to fingre for å få alt innhold på siden lest opp.
Lillesand Optikk AS Strandgata 4 4790 LILLESAND Tlf. 37 27 22 10
Karl Larsen Optikk Telegaten 17 3674 NOTODDEN Tlf. 35 01 13 09
Olsrød Optikk AS
Hammerfest Løenv 5, 1653 SELLEBAKK - Tlf. 69 36 57 00
Havneveien 49 9610 RYPEFJORD Tlf. 78 40 77 70
Gauterødveien 6 B 3154 Tolvsrød Tlf. 33 20 50 00
Norsk Sykepleierforbund Buskerud Søtvedt Optikk
Nedre Storg. 35, 3015 DRAMMEN Tlf. 02 409 / 32 89 66 50
Bankparken 3 2211 KONGSVINGER Tlf. 62 88 29 99
Måløy Sildoljefabrikk AS
ORKDAL VIDEREGÅENDE SKOLE FOLLO, ORKDALSV. 340, 7300 ORKANGER www.orkdal.vgs.no Tlf. 73 86 66 00
6718 DEKNEPOLLEN Tlf. 57 85 35 00
e-postadr.: Postmottak.Orkdal@stfk.no
Specsavers Optik Nygaardsgaten 39 1607 FREDRIKSTAD Tlf. 69 31 70 70
Øyene Optikk Olav Kyrres g. 17, 7030 TRONDHEIM Tlf. 72 82 98 00
Ørnesaleen 31, 3120 TØNSBERG Tlf. 33 32 36 00
Vestre Torggaten 18 5015 BERGEN Tlf. 55 33 89 70
avdeling Kongsberg og Omegn Skytterveien 2 3613 KONGSBERG Tlf. 950 29 203
Youngsgt 11, 0181 OSLO - Tlf. 02 390
T: 64 97 23 00 M: post@kisif.no W: http:/kisif.no A: Langbakken 9, 1430 ÅS
Pilestredet 75C, 0354 OSLO - Tlf. 23 21 55 88 E-post: hjelpemidler@adaptor.no -
www.adaptor.no
Erling Skakkesg 14 7004 TRONDHEIM Tlf. 73 86 60 00 www.stfk.no
1-15.qxp_Layout 1 03.06.15 09.10 Side 15
Jølster Rør A/S 6843 SKEI I JØLSTER Tlf. 57 72 83 50
Brønnøy kommune
Bærum kommune 1304 SANDVIKA Tlf. 67 50 40 50
Olav Ingstadsv 12 1351 RUD Tlf. 67 17 19 30
Specsavers Optikk Lillestrøm
Malermestrene BMV AS
Kriminalomsorgen Arendal fengsel
Storgata 12 2000 LILLESTRØM Tlf. 63 80 15 90
Gammelseterlia 7 6422 MOLDE Tlf. 71 20 13 50
Parkveien 6 4838 ARENDAL Tlf. 37 07 67 43
Amfi Moa nord 6018 ÅLESUND Tlf. 70 14 91 90
2302 HAMAR Tlf. 62 58 53 50
Bolagsgata 40 8514 NARVIK Tlf. 76 92 38 00
Mjåvannsvegen 154 4628 KRISTIANSAND S Tlf. 907 39 676
Torgallmenningen 8 5014 BERGEN Tlf. 55 31 06 80
Åsmarkvegen 14 2364 NÆROSET Tlf. 62 00 06 61
Rortunet 3470 SLEMMESTAD Tlf. 31 28 29 54
Grimstad kommune
Torget 14 6440 ELNESVÅGEN Tlf. 71 26 80 00
Stiftelsen
Trasoppklinikken Trasoppterr. 25 0672 OSLO Tlf. 23 34 82 00
Ekra Gartneri og Hagesenter AS Leinstrand 7083 LEINSTRAND Tlf. 72 59 42 20
Rådhuset 4898 GRIMSTAD Tlf. 37 25 03 00 3617 KONGSBERG
Specsavers Optikk Vesterålen Markedsgata 26 8450 STOKMARKNES Tlf. 76 15 21 22
Jernbanegata 6 4340 BRYNE Tlf. 03 290
5437 FINNÅS Tlf. 53 42 56 50
Røros Aut. Trafikkskole
Fagernes Optiske Synsam
Osloveien 14 7374 RØROS Tlf. 72 41 12 64
Jernbanev 6 2900 FAGERNES Tlf. 61 36 02 86
Paradis Eiendomsmegling as Namsos Brillehuset 6401 MOLDE Tlf. 71 24 59 90
Sverres gate 19 7800 NAMSOS Tlf. 74 27 28 30
Jacob Kjødes veg 15 5232 PARADIS Tlf. 55 60 40 30
Interoptik Nymark
NLP Nor
Almenningen, Vågsgata 1 6090 FOSNAVÅG Tlf. 70 08 81 95
Naurstad 8050 TVERLANDET Tlf. 993 77 525
Johan R. Sunde AS
Hitra videregående skole
6037 EIDSNES Tlf. 70 19 07 03
Gaular kommune Vadheimsvegen 15 6973 SANDE I SUNNFJORD Tlf. 57 71 85 00
3855 TREUNGEN Tlf. 35 04 71 70
Specsavers Optikk Hønefoss Kong Rings gate 1 3510 HØNEFOSS Tlf. 32 12 21 85
Faleide, 6783 STRYN Tlf. 57 87 28 80
Oslo Bilsenter Grenseveien 73 0663 OSLO Tlf. 23 17 02 00
Kjelsås Bilverksted AS Erik Børresens allé 9 3015 DRAMMEN Tlf. 32 80 80 80
Kjelsåsv. 140 0491 OSLO Tlf. 22 15 06 88
Bernt Øiesvold Optiker AS Hansjordnesgt 9 9257 TROMSØ Tlf. 979 91 550
Kirkevegen 1 2150 ÅRNES Tlf. 63 90 04 70
Seland Optikk Sola AS Solakrossvegen 26 4050 SOLA Tlf. 51 69 58 90
Orkedalsv 53 7300 ORKANGER Tlf. 72 48 79 90
Notodden Storg 40 3674 NOTODDEN Tlf. 35 02 52 50
Sweco Norge AS Vekanvegen 10 3840 SELJORD Tlf. 35 06 44 44
PedagogiskPsykologisk Teneste Luster Rådhuset 6868 GAUPNE Tlf. 57 68 55 19
Budstikka 8 a 3612 KONGSBERG Tlf. 32 76 88 36
XL-Bygg Uvdal Trelast A/S 3632 UVDAL Tlf. 32 74 31 00
Aaserud Møbler A/S
Hadeland Maskindrift AS
Rolighetsv 9 1738 BORGENHAUGEN Tlf. 69 16 66 60
Korsbakken 25 2760 BRANDBU Tlf. 911 20 405
Vestsink AS
Hetland videregående skole
6080 GURSKØY Tlf. 70 08 03 60
Breidablikkv. 16 4017 STAVANGER Tlf. 51 92 14 00
Furnes Almenning AS
Grøterud’s Byggservice AS
Tor Frost Nielsen
Nordåsvegen 961 2387 BRUMUNDDAL Tlf. 62 33 17 80
Torsbyveien 333 3370 VIKERSUND Tlf. 32 78 24 00
Strandg. 19 5013 BERGEN Tlf. 55 32 67 24
Kongsgård Alle 47 a 4632 KRISTIANSAND S Tlf. 38 02 58 42
Hallingdal Renovasjon IKS
Centrum Bil DA
Optiker
Friis Arkitekter AS
Kleivi, 3570 ÅL Tlf. 32 08 61 10
Nesvegen 2 B 4700 VENNESLA Tlf. 38 13 94 01
Hovland Vigdal Optikk AS Specsavers Hovevegen 6 6856 SOGNDAL Tlf. 57 20 30 10
Audheimgården 2850 LENA Tlf. 61 14 13 30
Tannlege
Torstein Nyhus A/S Stasjonsvegen 23 3800 BØ I TELEMARK Tlf. 35 95 11 76
Thorkildsen Gartneri A/S
Stasjonsvegen 7 3630 RØDBERG Tlf. 32 74 15 94
Brødr.
Pettersen AS Storg. 22, 3290 STAVERN Tlf. 33 16 53 50
Toten Økonomitjenester AS Storg. 105 2390 MOELV Tlf. 62 36 15 70
4201 SAUDA Tlf. 52 78 58 00
7240 HITRA Tlf. 72 44 20 30
Advokat
Jon Reidar Aae
Rakkestadv 1 1814 ASKIM Tlf. 69 83 80 10
Sauda Installasjon AS
Slemmestad Optikk AS
Moa Optikk AS
Bilvarehuset Anker AS
Rådhuset 8905 BRØNNØYSUND Tlf. 75 01 20 00
Optikus Martin O. Nielsen (MON)
Nyåskaiveien 1 4379 EGERSUND Tlf. 51 46 35 80
Norcem Brevik 3991 BREVIK Tlf. 35 57 20 00 3015 DRAMMEN Tlf. 32 21 15 00
Storg. 50, 2870 DOKKA Tlf. 61 11 88 70
AS Lett Tak Systemer Hegdal, 3261 LARVIK Tlf. 33 13 28 00
B m ! e l d e m e t t ø t s i l B
1-15.qxp_Layout 1 03.06.15 09.10 Side 16
AVS: EDDAVEIEN 17 B, 0772 OSLO
Introduksjonstilbud kr 60,for 6 mnd. medlemskap. Meld deg inn på svaksynte.no eller Norsk Forbund for Svaksynte, Enebakkveien 457, 1290 Oslo. email: post@svaksynte.no
Norsk Forbund for Svaksynte www.svaksynte.no