Øye 4-16

korrekt øyevern 3_16.qxp_Layout 1 27.09.2016 14.20 Side 1

THARALD BECK:

EN LIKANES LIKEPERSON

P-PILLER TIL BESVÆR GÅR VI MOT ET TODELT

HELSEVESEN?

korrekt øyevern 3_16.qxp_Layout 1 27.09.2016 14.20 Side 2

BERØRINGSSKJERMER –GLEDE ELLER BARE EN PLAGE? Universiell utforming Sommeren 2013 fikk Norge for første gang en forskrift som detaljert lovfestet funksjonsnedsattes rett til tilgang på internett.

Berøringsskjerm er en bildeskjerm som kan merke en berøring eller trykk på skjermflaten og hvor på skjermen denne berøringen finner sted. Uttrykket henviser vanligvis til skjermer som styres med brukerens finger.Berøringsskjermer er vanlige i nettbrett og smarttelefoner, og også i enheter som minibanker, interaktive infoskjermer og lignende.

dessverre stor mangelvare på. Det kan spøke for fristen 2020 og universiell utformin.

Reglene gjelder ikke bare offentlige nettsteder, men alle nettsider som «retter seg mot allmennheten». Nettaviser, nettbutikker, banker, søkemotorer - alle skal følge de nye reglene.

Du ser det over alt hvor du går. På flyplasser, bensinstasjoner i banker mv. Å bruke touch-screen er nå blitt rutine for de fleste av oss selv om ikke alle behersker denne teknologien like lett.

INGEN HENSYN «Å stå i kø for innsjekking på en flyplass med mange bak seg, er grunn god nok til å unngå å reise», er en kommentar vi ofte hører fra kolleger i forbundet vårt.

Det virker ikke som noen har tatt hensyn eller spurt blinde eller svaksynte til råds når skjermene ble utformet eller utplassert.

Produsentene ønsker tydeligvis ikke å lytte til vår gruppe. Det bør inn i kravspesifikasjonen til produsentene at hensynet til blinde og svaksynte er ivaretatt ved utformingen av grensesnitt som også inkluderer lyd signaler, knapper og gest-

Mange synshemmede har store problemer når de kommer til en berøringsskjerm. I USA har «American Council for the Blind» gått til søksmål mot et av selskapene som leverer berøringsskjermer fordi skjermene i sin nåværende form ikke er tilgjengelig for synshemmede.

Også i Norge har man kjempet lenge for å få berøringsskjermer som synshemmede kan bruke. En slik skjerm skal i tillegg til muligheten for å berøre skjermen også ha klart synlige knapper som utfører de samme funksjoner. Slike skjermer er det

Nr 4-2016

THARALD BECK:

EN LIKANES LIKEPERSON

P-PILLER TIL BESVÆ R GÅR VI MOT ET TODELT

HELSEVESEN?

2 Bedre syn og øyevern 4 - 2016

«Øye» er et fagblad med fokus på synshelse og synspolitikk.

Bladet dekker et stort spekter av øyensykdommer, svaksynthet, optikerrelaterte ting og nyheter innenfor synsrelatert helse.

Berøringsskjermen har to hovedkjennetegn. For det første gjør den det mulig for brukeren å samhandle direkte med det som vises på skjermen, i stedet for indirekte med en peker som kontrolleres med ei mus eller styreplate. For det andre gjør den det mulig å gjøre dette uten noen mellomliggende enhet som trenger å holdes med hånden. Slike skjermer kan brukes som terminaler til datamaskiner eller nettverk, og de har også en framtredende rolle innen design av digitale apparater som PDAer, GPSenheter, mobiltelefoner og videospill.

baserte alternativer.

Det burde ikke være noen grunn til at svaksynte ikke skulle ha de samme rettighetene som andre borgere.

Utgiver: Styrk Publishing AS Opplag: 5000 Sendes fastlegesenter, øyenleger, sykehus og optikerkjeder.

Kontakt oss gjerne på e post: dag@styrk.no Redaktør: Dag Rydmark Bidragsytere foto: Werner Juvik, Jørgen Gomnæs STYRK

korrekt øyevern 3_16.qxp_Layout 1 27.09.2016 14.20 Side 3

Dag Rydmark

redaktøren

Likepersonordningen Kreftforeningen har det. Det samme har Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Hørselshemmedes Landsforbund og Blindeforbundet. Det er snart ikke en organisasjon eller forening som ikke har en godt utbygget nettverk av likepersoner. Den enkelte organisasjon har tatt ansvar for å utvikle så vel faglig innhold som gjennomføring av selve kurset i tillegg til oppfølging av mentorene ute i lokalforeningene og hjemmemiljøet. Det er mange brukere har fått en bedre hverdag som følge av mentorenes uegennyttige innsats. Det står respekt av arbeidet som utføres i regi av den enkelte forening eller organisasjon.

Regjeringens målsetting som beskrives i Meld. St. 11 (2016-2019) er, sitat: «at alle som kommer inn i helse- og omsorgstjenesten med en alvorlig eller langvarig sykdom, funksjonsnedsettelse mv. bør få tilbud om å møte en likeperson. Det kan gjøres gjennom samarbeid med brukerorganisasjonene.

Frivillige organisasjoner og private aktører spiller en viktig rolle som pådrivere for tjenesteutvikling og behandlingstilbud, og bidrar med kunnskap til både brukere, beslutningstakere og tjenesteutøvere.»

Dette er en utmerket tanke, men det burde være et statlig ansvar og sørge

for kvalitet i opplæringen og slik sikre en faglig minimumsstandard på opplæringen. Kombiner gjerne dette med en form for offentlig godkjenning, eller autorisasjon av likepersoner. Slik ordningen praktiseres i dag er det nemlig ingen offentlig oppfølging av svaksynte.

Helseminister Høie oppfordres med dette om å ta initiativ til å etablere en slik ordning. Den praktiske opplæringen og utdanningen av likepersoner som skal arbeide med svaksynte kan for eksempel legges til Statped som er opplæringssektorens spesialpedagogiske tjeneste for kommuner og fylkeskommuner. Tidligere het dette Huseby kompetansesenter som i alle år har vært et senter for synshemmede. De offentlig godkjente likepersonene vil deretter være klare til å virke i nærmiljøet og nær brukerne slik ellers beskrevet i stortingsmeldingen.

Bedre syn og øyevern 4 - 2016 3

korrekt øyevern 3_16.qxp_Layout 1 27.09.2016 14.20 Side 4

Høy fart gir farlig tunnelsyn

Hva skyldes fargeblindhet?

Vanligvis skyldes det at en person mangler én av de tre typene av lysflsomme nerveceller i øyets netthinne.

Kjører du fort, forsvinner over 80 prosent av synsfeltet ditt.

Tunnelsyn i trafikken kan føre til alvorlige ulykker.

Normalt kan vi se rett ut til begge sider uten at vi beveger hodet eller øynene. Men slik er det ikke når vi kjører bil.

– Når farten øker, snevres sidesynet inn. I 65 kilometer i timen har synsfeltet krympet til 70 grader. I 130 km/t er synsfeltet vårt bare 30 grader. Da snakker vi om tunnelsyn, sier optiker Olaug Skrøppa, leder i Norges Optikerforbunds trafikkutvalg.

Godt sidesyn er viktig for å oppdage farer i trafikken i tide. Sidesynet varsler dersom noe skjer, slik at vi kan sette skarpsynet på det, og handle tidlig.

– Sjåfører med tunnelsyn risikerer å bli overrumplet av biler, dyr eller mennesker som kommer inn fra siden. I verste fall kan det ende med alvorlige ulykker, sier Skrøppa.

Tunnelsyn oppstår fordi hjernen sliter med å fordøye alle inntrykkene på en gang.

– Når vi kjører fort mottar hjernen vår veldig mye informasjon på kort tid fra øynene. Det blir litt for mye å fordøye, og da velger hjernen å konsentrere seg om det som skjer rett foran oss, sier Skrøppa.

I mørket er det enda vanskeligere å se hva som skjer i veikanten – Dersom det i tillegg er våt veibane, og du har dårlig korrigerte briller, blir det ekstra ille, sier Skrøppa.

FLYTT BLIKKET

Å senke farten er det mest opplagte knepet for å redusere tunnelsyn. Men på veier med høy fartsgrense er det ikke sikkert at det lar seg gjøre uten å skape kø eller farlige situasjoner.

Da er det et annet råd som gjelder.

– Får du stor nok fart, blir det som å se gjen-

4 Bedre syn og øyevern 4 - 2016

nom to dorullkjerner. Da er det viktig at du ofte beveger blikket fra side til side. Se langt fram og flytt blikket for å få med deg det som skjer på begge sider av veien, sier fagleder Bjørn Eng i Statens vegvesen.

På motorveier, hvor det er lov å kjøre fort, er skog og andre forstyrrelser ryddet bort langs veien. Dermed blir det mindre å holde styr på for sjåførene.

– Dersom det oppstår komplekse trafikksituasjoner, bør du likevel redusere farten slik at du rekker å oppfatte alt som skjer, sier Eng. Skitne og slitte bilruter reduserer mulighetene for å oppdage farer i veikanten. Solbriller gir deg bedre syn i sterkt lys, men kan også ødelegge for deg.

– Noen solbriller har brede stenger som kan blokkere noe av sidesynet. Det er lurt å unngå disse når du skal kjøre bil, sier Eng.

SJEKK SYNET

Selv om de fleste har et godt utviklet sidesyn, er det individuelle forskjeller.

– De som har dyptsittende øyne har ofte litt mer begrensninger på sidesynet enn andre.

Hengende øyelokk kommer med alderen og skrenker inn synsfeltet noe, sier Olaug Skrøppa i Norges Optikerforbund.

Det finnes også sykdommer som fører til synsfeltsdefekter og tunnelsyn.

– Det er viktig å gå regelmessig til optikeren og få tatt synsundersøkelse. Der vil vi også sjekke sidesynet slik at vi vet at du er kvalifisert og har lov til å kjøre bil, sier Skrøppa.

De kalles av og til røde, grønne og blå tapper. Man regner én type med størst lys- og fargefølsomhet i den rødgule delen av spekteret, en annen med størst følsomhet i den blåfiolette delen. Noen har bare to av de tre typene tapper. Vanligvis blandes da rødt og grønt. Det finnes også noen få mennesker som har bare én type tapper.

Fargeblindhet er som oftest arvelig og berører rundt 1 av 20 menn og 1 av 200 kvinner.

Forskjellen skyldes at genene som er rammet, er på Xkromosomet, og menn har bare ett X-kromosom. Kvinner med et fungerende gen på ett av de to X-kromosomene er ikke fargeblinde.

Noen former for fargeblindhet kan skyldes sykdommer som diabetes, Alzheimer eller Parkinson. Også alkoholmisbruk og noen medikamenter kan gjøre en fargeblind.

Visste du at menneskehjernen (på 1,4 kilo) ikke er størst i dyreriket.

Spermhvalen (med hjerne på 7,5 kilo), elefanten (5 kg) og tumleren, den mest vanlige og best kjente delfinarten (1,5 kilo), har større hjerne enn mennesket.

Gjengitt med tillatelse fra Aftenposten Historie

korrekt øyevern 3_16.qxp_Layout 1 27.09.2016 14.20 Side 5

Hvorfor leser vi fra venstre møt høyre?

Det er i hovedsak en spørsmål om konvensjon. Egyptiske hieroglyfer kunne leses i begge retninger. Et dyre- eller menneskeansikt på begynnelsen av linjen viser leseretningen. Fordelen med venstre-mot-høyre-systemet, som er det mest vanlige, er at høyrehendte kan se hva de nettopp har skrevet, men det finnes ikke noe solid belegg for at dette er årsaken til at det er så utbredt. Arabisk skrives fra høyre mot venstre, og kinesisk og japansk kan skrives enten horisontalt fra venstre mot høyre eller vertikalt fra toppen og ned.

Hvorfor gisper vi når vi blir redde?

Sannsynligvis for å få ekstra oksygen. Gisping er en del av kjemp-eller-flukt-responsen der adrenalin og andre hormoner frigjøres for å forberede kroppen på handling. Det får pupillene til å utvide seg, øker hjerterytme, pust og stoffskifte og sørger for drivstoff til musklene. Alle disse endringene krever oksygen, så et dypt gisp kan være nyttig.

Framsynte svensker

Hjemmesiden til Synsskadades Riksforbund i Sverige er verd å ta en nærmere kikk på. Her finner du et vell av informasjon om det å leve som synsskadd, synsskadde i arbeidslivet, foreldre og barn og en rekke andre interessante artikler. Bl.a. har de et museum som tar for seg synsskaddes historie helt fra 1700-1800-tallet fram til moderne tid.

Det er ingen tvil om at svenskene på en rekke områder ligger noen hestehoder foran oss.

Les mer på www.srf.se

Vinterdepresjon starter kanskje i øynene? Øynene spiller en viktig rolle i utviklingen av vinterdepresjon.

Dansk studie viser at svaksynte har mye høyere risiko for å utvikle vinterdepresjon, sammenlignet med både blinde og de som ser normalt.

– Denne studien bidrar med relevant og ny kunnskap om vinterdepresjon hos blinde og svaksynte. Det kan tyde på at årsaken faktisk finnes i øyets netthinne og ikke i hjernen, sier øyelege og doktorgradstudent ved Københavns Universitet, Shakoor Ba-Ali. Han har ikke vært med på å gjennomføre den nye studien.

Det mest oppsiktsvekkende resultatet i den nye studien er at svaksynte, som fortsatt kan oppfatte lysforskjeller, er mest vinterdeprimert.

17,3 prosent av disse var rammet, sammenlignet med 13,2 prosent av de helt blinde og 7,6 prosent av de som ser normalt.

– Siden nedsatt lys er viktig for utvikling av vinterdepresjon, var hypotesen vår at de blinde var hardere rammet. Men vi hadde ikke ventet at de svaksynte faktisk er aller mest vinterdeprimert, sier Ida Hageman, førsteamanuensis ved Københavns Universitet og klinikksjef ved Psykiatrisk Center København, som er en av forskerne bak den nye studien.

Bedre syn og øyevern 4 - 2016 5

korrekt øyevern 3_16.qxp_Layout 1 27.09.2016 14.20 Side 6

MOT STØRRE

ULIKHETER I

HELSEVESENET?

Postulatet om et likeverdig offentlig finansiert helsevesen har lenge vært under press. Statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet slår fast at prioriteringsmeldingen handler om å sikre likeverdig og rettferdig tilgang til helsetjenester. Går det mot et klassedelt helsevesen?

6 Bedre syn og øyevern 4 - 2016

AV DAG RYDMARK

Dette er noe vi har sett konturene av i lang tid selv om det strider mot tanken om et likeverdig offentlig finansiert helsevesen som har vært grunntanken i det moderne velferds-Norge. Dette systemet har vært i drift lenge. Vi har mange eksempler på kreftpasienter som har søkt eksperimentell og svært kostbar behandling i utlandet eller ved private klinikker i Norge. Det har videre vært en økning i antall pasienter som har betalt for kosmetisk kirurgi eller andre såkalt lavt prioriterte tjenester av egen lomme.

ET KVALITATIVT BEDRE HELSEVESEN Regjeringen er i meldingen tydelig på at det

å skape et godt, rettferdig og likeverdig fordelt helsetilbud innenfor eksisterende ressurser, krever tydelige prioriteringer. Dette skal være dimensjonerende for å møte utfordringene vi vet vil komme. Gode helsetjenester krever gode prioriteringer. De medisinske mulighetene er store og blir stadig større. Ny kunnskap, teknologi og behandling gjør det mulig å gi et stadig bedre tilbud. Å skape et godt, rettferdig og likeverdig fordelt helsetilbud innenfor de ressursene vi har, krever tydelige prioriteringer. Klare verdier og krav til prioritering skaper effektive og forutsigbare systemer. Slikt skaper tillit hos pasientene og i befolkningen. Målet med stortingsmeldingen om prioritering er kort å godt å sikre

korrekt øyevern 3_16.qxp_Layout 1 27.09.2016 14.20 Side 7

,,

Et likeverdig offentlig finansiert helsevesen har lenge vært under press. Det blir imidlertid viktig å sikre at retten til helsehjelp, uavhengig økonomisk status, også i fremtiden vil være en grunnleggende rettighet som ikke kan prioriteres bort.

Derfor bør utviklingen følges nøye også etter at lyset i stortingssalen er slukket og debatten stilnet.

rettferdig, lik og rask tilgang til helsetjenester.

PRIORITERINGSMELDINGEN Professor Ole Frithjof Norheim er en av våre fremste eksperter på medisinsk etikk.

Han leder nå forskningsprosjektet Priorities in Global Health 2020 og har publisert artikler om emnet i en rekke nasjonale og internasjonale fagtidsskrift.

Norheim ledet også Prioriteringsutvalget, og var den som overrakte utredningen «Åpen og rettferdig – prioriteringer i helsevesenet» til helseministeren i 2014. Dette er ett av to dokument regjeringen hadde bestilt og som dannet grunnlaget for

stortingsmeldingen om prioritering helsevesenet som kom i juni i år. Det overordnede målet er å legge til grunn noen prioriteringskriterier for å sikre en rettferdig og effektiv bruk av knappe ressurser i helsevesenet.

Hva legger du i dette, Norheim?

-Det blir viktig at stortingspolitikerne drøfter og vedtar klare prioriteringer for slik prioritering. Det vil gi klinikere og ledere i klinikken veiledning og ryggdekning for å ta vanskelige valg, fremhever han.

– Vi må akseptere at ikke alle har den samme tilgangen til lavt prioriterte helsetjenester, var budskapet til Norheim i en kommentar til Dagens Medisin. Han fulgte opp med å hevde at hovedutfordringen for stortingspolitikerne i behandlingen av den kommende prioriteringsmeldingen blir å vedta tydelige kriterier for prioritering, og siden slutte opp om disse kriteriene etter at de er vedtatt.

Svaksynte, psoriasispasienter og hudpasienter er eksempler på kronikere.

Hvilke konsekvenser kan dette få for denne gruppen?

-Tiltak for pasienter med alvorlige kroniske lidelser som får stort prognosetap blir sterkere vektlagt i regjeringens stortingsmelding.

Dette høres jo betryggende ut. På spørsmålet om han er av den oppfatning av P

Bedre syn og øyevern 4 - 2016 7

korrekt øyevern 3_16.qxp_Layout 1 27.09.2016 14.20 Side 8

Forfatter av meldingen Ole Fritdtjof Norheim og helseminister Høie under overrekkelsen av "NOU 2014: 12 Åpent og rettferdig – prioriteringer i helsetjenesten".

Foto: Helse- og omsorgsdepartementet

jj helsevesenet er på vei inn i en krise,

svarer han: -Nei, ikke i et prioriteringsperspektiv. Vi har alltid prioritert i helsetjenesten. Dette er noe vi gjør hver eneste dag. Utfordringen nå er å gjøre dette bedre med større effektivitet, rettferdighet og åpenhet.

Oppfølging helt sentralt i meldingen Du har hevdet at hovedutfordringen for stortingspolitikerne blir å vedta tydelige kriterier for prioritering, og slutte opp om disse kriteriene etter at de er vedtatt. På hvilken måte ser du for deg denne oppfølgingen? Ved at Stortinget gir Helse- og omsorgsdepartementet instruksjonsmyndighet?

-Nei! Stortinget bør vedta kriteriene for prioritering og de totale ressursrammer for helsetjenesten. Innenfor disse rammene og prinsippene må de som har ansvaret for å treffe prioriteringsbeslutninger på

gruppenivå, som Statens legemiddelverk.

Beslutningsforum og de regionale helseforetakene treffer sine beslutninger basert på kunnskap, skjønn og de tre kriteriene.

Utvalget mener at dagens lov og forskriftsverk på prioriteringsområdet er fragmentert.

Videre er det viktig at lovverket understøtter bruk av et gitt sett med overordnete prioriteringskriterier for hele helsetjenesten.

På den måten kan prioritering gjøres konsistent og sikre at pasienter likebehandles.

Hvordan skal en få til dette i praksis?

-Når Stortinget behandler meldingen bør de også vurdere hvilke øvrige lovendringer som er nødvendige med hensyn til pasientrettigheter, avslutter Norheim på Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved universitetet i Bergen og nestleder i Nasjonalt råd for prioritering i helsetjenesten.

HØSTET MANGE LOVORD Meldingen er møtt med lovord fra mange

hold. Dagbladet fremhevet at «Denne måten å styre på bør snarere tas i bruk på flere områder. La politikerne knesette de overordna retningslinjene. Deretter bør de «abdisere» og la fagfolka finne den beste måten å oppnå målene i praksis. Og videre: La oss håpe prioriteringsutvalget kan sette standarden for videre arbeid på andre politikkområder.»

Et likeverdig offentlig finansiert helsevesen har lenge vært under press. Det blir imidlertid viktig å sikre at retten til helsehjelp, uavhengig økonomisk status, også i fremtiden vil være en grunnleggende rettighet som ikke kan prioriteres bort. Derfor bør utviklingen følges nøye også etter at lyset i stortingssalen er slukket og debatten stilnet.

Meldingen skal til behandling i Stortinget nå i høstsesjonen.

korrekt øyevern 3_16.qxp_Layout 1 27.09.2016 14.20 Side 9

Usynlig flekk Ord for dagen av Odd Knoph Yesterday, upon the stair, I met a man who wasn’t there He wasn’t there again today I wish, I wish he’d go away

Dette lille diktet av Hughes Mearns om mannen som ikke var der, minner meg om noe annet som heller ikke er her, og som jeg ønsker dit pepperen gror. Det er en flekk, en usynlig flekk som jeg ikke blir av med om jeg aldri så gjerne ville.

Det er noe spesielt med flekker, både store og små, mer eller mindre synlige. Det kan være minner om en god middag, en god rødvin, eller maling, eller noe annet. En flekk, og silkeslipset er kassabelt. Eller jakken må på rens.

Eller buksen i vaskemaskinen, selv om det er gullende rent rundt flekken. Det meste kan heldigvis fjernes.

Det kan også være flekker av en annen art, min hukommelse er full av flekker – flekker som har fjernet seg av seg selv, tidvis til fortvilelse, og flekker av unyttig slag. Som ovenstående lille dikt. Det har selskap av utallige andre linjer; mer eller mindre fullstendige dikt, noe morsomt som er blitt sagt eller lest, episoder, ord og gamle ordsprog – jeg har hva man kan kalle en skrothukommelse. Trash memory kaller amerikanerne det, det leste jeg i et tidsskrift for lenge siden. Fordi det passer så godt sitter det blant masse annet unyttig.

Men det var denne flekken som ikke er der, og som jeg skulle ønske gikk sin vei. En usynlig flekk. Jeg har alltid vært glad i å tegne, men det går ikke lenger. Setter jeg blyanten mot papiret forsvinner blyantspissen. Flytter jeg blikket dukker den frem, men selv om jeg er aldri så kjapp med å flytte blikket tilbake på blyantspissen, blir den borte.

Jeg har tidligere syslet med kaligrafi, men nå har jeg

problemer med å skrive vanlig skrift. Fordi jeg ikke ser hva jeg gjør skjener linjene hit og dit. Den forbistrede flekken som ikke er der. Tenk om den kunne bli borte.

Heldigvis går det fortsatt å lese, som gammel lesehest ser jeg ordene selv om det mangler en bokstav eller to.

Bortsett fra når det er lange ukjente ord, for eksempel leser jeg ikke russiske romaner mer. De mange og lange navnene, både på personer og steder, må staves igjennom, og det tar for lang tid. Det er så meget annet å lese.

Heldigvis har man i våre dager PC med Word og tastatur, slik at det går an å skrive rette linjer. Skriftgraden settes til 18, så er det bare å klapre i vei på tastaturet. Flekken følger jo med her også, det er fort gjort å bomme på tastene, men den røde krøllstreken varsler slik at det kan rettes opp. Tror jeg. Min uunnværlige kone leser korrektur, og redder meg fra fadeser, slik at dette innlegget kan sendes redaktøren i god stand. Så får dere tilgi at jeg bruker en noe gammeldags stavemåte, men så har jeg latt mange rettskrivningsmodeller gått meg forbi.

Den forbistrede (fro å si det mildt) flekken har et navn.

AMD kalles det, og jeg har sett bilder av det både hos legen og på nettet. Uten at det hjelper. Heldigvis går utviklingen sakte, jeg har håp om å kunne leve normalt i mange år enda.- la gå at det er vanskelig å kjenne igjen folk på gaten, og andre steder, og at det er slutt med å titte på damene (jeg må på kloss hold for å se klart, og det er ikke bra). Jeg vet jeg har mange lidelsesfeller der ute, som har det verre enn meg. Vi får ønske hverandre lykke til og glede oss over alt det andre fantastiske livet har å by på.

Det sies at leoparden ikke blir kvitt sine flekker, og det samme gjelder altså meg. Flekken er kommet for å bli.

Flekken som ikke er der – I wish, I wish it would go away.

korrekt øyevern 3_16.qxp_Layout 1 27.09.2016 14.20 Side 10

Hjelpemiddelordning mot en ny tid Hjelpemidler er egenmestring og deltakelse.

Derfor bør hjelpemidler bli et større og viktigere satsningsområde.

Regjeringen har oppnevnt et ekspertutvalg som skal foreta en helhetlig gjennomgang av hjelpemiddelpolitikken i Norge. Utvalget skal avgi sin innstilling innen nyttår. Jeg er oppnevnt som ett av syv medlemmer i dette utvalget. Min eksperterfaring er generert gjennom mitt arbeid med hjelpemiddelpolitikk i mer enn 30 år, og som bruker av hjelpemidler i over 40 år. Her formidler jeg - Bevar hjelpemidlene i folketrygden, oppfordrer generalsekretæren i Norges Handikapforbund. En rigid anbudsordning kan gi motsatt resultat av det man ønsker.

80 prosent av brukerne er fornøyde i dag.

Foto: Dag Rydmark

korrekt øyevern 3_16.qxp_Layout 1 27.09.2016 14.20 Side 11

noen av de tankene som jeg mener bør prege utvalgets arbeid.

Hjelpemiddelområdet står overfor mange store og viktige utfordringer og muligheter.

Antall eldre i befolkningen vil øke markant i årene fremover, og politikken må fokusere sterkere på tiltak som gjør at stadig flere kan bli boende hjemme lengst mulig, være yrkesaktive lengst mulig, og få økte muligheter til å leve sosialt aktive liv på egne premisser. Både den utfordringen, og målet om samfunnsmessig likestilling og likeverdige deltakelsesmuligheter for funksjonshemmede, krever slik jeg ser det, en aktiv og målbevisst satsning på hjelpemiddelformidling og universell utforming.

Vi som er brukere av hjelpemidler vil ikke legge unødig beslag på de «varme hendene» som trengs for å hjelpe de dårligste blant gamle og syke. Derfor gjelder det mer enn noen gang «å køle på» med hjelpemidler som kan få flere til å bo lengre hjemme, hindre eller utsette behovet for institusjonsplasser og krevende omsorgstil-

tak, sørge for at flere kan være i arbeid fremfor på trygd, at flere kan delta lengre aktivt i samfunnet og på den måte redusere fysisk og psykisk sykdom som vil koste enormt mye mer enn tidlig og offensiv satsing på hjelpemidler og universell utforming.

Hele verden ser til Norge når det gjelder hjelpemiddelpolitikk. Etter min mening er det god grunn til det. Vi har en hjelpemiddelordning som fortjener i bli kalt «verdens beste,» selv om hjelpemiddelformidlingen vår ikke er perfekt og fortjener å videreutvikles til beste for brukerne og samfunnet. Etter min mening er det tre hovedårsaker til at vi har og kan fortsette å ha en hjelpemiddelpolitikk som fremmer likestilling, egenmestring og deltakelse.

Det første er at behovet må avgjøre rettigheten. Derfor er folketrygden den viktigste grunnpilaren i den norske ordningen. Det andre er at det ikke må bli din lommebok eller adresse som avgjør hvilke muligheter hjelpemiddelformidlingen gir.

Slik jeg ser det er derfor en statlig utlåns-

ordning beste garantist for et likeverdig tilbud. Det tredje er å bygge på faglig forankring og kompetanse som bidrar til å formidle «rett hjelpemiddel til rett bruker til rett tid og pris.» Derfor må vi ikke splitte opp og spre utover det lille, men faglig sterke miljøet som er knyttet til hjelpemiddelsentralene. Tvert i mot bør det faglige tilbudet utvides både nasjonalt og kommunalt.

Til tross for mine ambisjoner for hjelpemiddelpolitikken, må det ikke stikkes under en stol at det finnes sterke krefter som fokuserer mer på budsjettkroner enn på den langsiktige gevinsten en økt innsats på hjelpemidler vil gi både dem det angår og for samfunnet som helhet. Derfor er mitt viktigste budskap at politikerne må evne å se hjelpemiddelfeltet som en investering i egenmestring, deltakelse og inkludering, og ikke som en medisinsk utgiftspost.

Lars Ødegård er generalsekretær i Norges Handikapforbund

Bedre syn og øyevern 4 - 2016 11

korrekt øyevern 3_16.qxp_Layout 1 27.09.2016 14.20 Side 12

LIKEPERSON EN LIKANES

I mange år har Tharald Beck kjempet for de svaksynte. I tillegg driver han aktivt hjelpearbeid i Thailand. Det har medført høy aktivitet, bl.a. på Stortinget.

Begrepet likeperson dukket for første gang opp i det norske språk i en offentlig utredning som kom i 1994 selv om Regjeringen så sent som i Stortingsmelding 26 (2014-15) brukte ordet likemann. Kjært barn har som kjent mange navn. Det er innholdet som er viktig.

12 Bedre syn og øyevern 4 - 2016

AV DAG RYDMARK

Tharald Beck deltok på det første kurset NAV holdt for likepersoner. Dette var straks etter NAVs tilblivelse 1. juli 2006. Bondevik II-regjeringen innførte da én etat mot sterke anbefalinger fra bl.a. Rattsø-utvalget som foreslo å beholde arbeidsmarkedsetaten og trygdeetaten og den kommunale sosialetaten som to separate enheter. Dette for å begrense utfordringene med omstilling og ledelsesutfordringer når det gjaldt å samle et stort antall ulike oppgaver innen

én etat. Hensikten med reformen var å bryte med etablert norsk trygde- og stønadspolitikk og legge såkalt kraft bak arbeidslinjen. Bildet av daværende arbeidsog velferdsdirektør, Joachim Lystad og nestleder i Kommunenes Sentralforbund, Odd-Arild Kvaløy tråkke av gårde på en tandemsykkel for å symbolisere samarbeidet mellom stat og kommune da de åpnet det første NAV-kontoret i Trøgstad i Østfold, er legendarisk. Mange rystet bekymret på hodet.

korrekt øyevern 3_16.qxp_Layout 1 27.09.2016 14.20 Side 13

Å VÆRE EN LIKEPERSON ER Å VÆRE MEDMENNESKE SOM HAR GJENNOMLEVD DE SAMME UTFORDRENDE SITUASJONENE SOM DU SELV ER OPPE I ELLER LETT KAN KOMME OPP I. THARALD BECK ER EN SLIK PERSON.

Ingen kunnskap er så skinnende klar som etterpåklokskapen. I kjølvannet av Lystads avgang i 2015, uttalte professor Terje P. Hagen, som ledet et evalueringsutvalg av NAV i 2010, til NRK at: «-Det var et feilgrep å etablere NAV.» Det var ikke Lystads feil.

Han fikk et helt umulig mandat tredd ned over hodet av daværende arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen og gjorde det beste ut av en vanskelig situasjon.

Full av forventninger satte Tharald Beck

seg på benken da NAV innkalte til det første møtet for blivende likepersoner. –Det viktige med likepersonordningen kan på mange måter sammenfattes i tre områder.

LIKEPERSON Det første omfatter hjelpemidler og hvordan gjøre hverdagen enklere for brukeren. Det andre kaller jeg dagliglivets gjøremål. Det norske språk er på mange måter fattig.

Kanskje er det derfor engelsk har fått en sånn fremtredende plass i vårt samfunn.

Det blir kanskje mer forståelig hvis jeg omtaler det som Activity of Daily Living, ADL. Hør her, fortsetter han engasjert. Hvordan vet du at det er på tide av avslutte å skjenke melk i et glass hvis du ikke ser noe? Jo, ganske enkelt ved å stikke fingeren på innsiden av glasset mens du heller. Ved å legge en såkalt romler i kasserollen hører du når vannet koker, og slik har du kontroll.

Dette området går på tekniske hjelpemidler i huset. Enkelt, men likevel vanskelig dersom du ikke blir gjort oppmerksom P

Bedre syn og øyevern 4 - 2016 13

korrekt øyevern 3_16.qxp_Layout 1 27.09.2016 14.20 Side 14

Tharald Beck er en mann som ikke plages av å være svaksynt. Han spiller på mange strenger. politisk engasjert, glad i å reise og oppptatt av mennesker. jj på mulighetene som fins. Det tredje

området omhandler psykologien i å være svaksynt. Det er ingen tvil om at synshemming passiviserer. Å gjennomføre «den gode samtalen» på et tidlig tidspunkt blir derfor viktig. Dette skal være med å bygge selvtillit på en slik måte at personen skal tørre å gå ut for å ta bussen, gå på butikken og kort sagt leve et så normalt liv som mulig. Til dette trenger de fleste litt hjelp, bistand eller av og til et spark bak slik at den såkalte «dørstokkmila» ikke blir uoverstigelig. Det er her likepersonen kommer inn, sier han. Å være en likeperson er å være medmenneske som har gjennomlevd de samme utfordrende situasjonene som du selv er oppe i eller lett kan komme opp i. Likepersonen er et menneske det er godt å snakke med og få gode råd hos. Det dere snakker om kommer ikke videre, for likepersonen har taushetsplikt om det hun eller han får kjennskap til. I tillegg har vedkommende noe kjennskap til hvordan offentlig forvaltning fungerer. Først og fremst er likepersonen et medmenneske som inngir tillit, og det at et annet menneske har gitt deg tillit, er noe som forplikter. Dette er et vanskelig og følsomt tema, fortsetter mannen som et helt liv har arbeidet for å bedre livssituasjonen for andre. –Dette er mennesker som er i en sårbar situasjon og som kan være lett å utnytte. Derfor er etisk

14 Bedre syn og øyevern 4 - 2016

forankrede kjøreregler så viktig å navigere etter, sier han.

ARNE HUSVEG – EN BAUTA Tharald satt i en årrekke i Blindeforbundets ledelse. Den utdannede gartneren har bakgrunn som studieinstruktør med ansvar for voksenopplæring og rehabilitering for blinde- og synshemmede i Sør- og ØstNorge, som ansattrepresentant i styret og som fylkesleder i Oslo og Akershus som han for øvrig tok initiativ til å etablere. Som inntektsleder arbeidet han i en årrekke tett med Arne Husveg, en av de mest sentrale skikkelse i de synshemmedes organisasjoner både i Norge og internasjonalt gjennom mer enn en menneskealder. –Her hentet jeg mye av pågangsmotet jeg har hatt hele mitt voksne liv. Husveg mistet synet da han som toåring fikk ulesket kalk i øynene, men han mistet ikke livsgleden. I ungdomsårene gikk han på Huseby offentlige skole for blinde i Oslo og tok examen artium 1952. Deretter studerte han engelsk, tysk og italiensk språk og litteratur ved universitetene i Exeter, Wien og Firenze.

Den mannen gjorde det umulige mulig og var en enorm inspirasjonskilde for flere generasjoner blinde og svaksynte.

VIKTIG OG NØDVENDIG ARBEID -På et eller annet tidspunkt i livet kommer man til en skillevei. Jeg gjorde opp status og

sa farvel etter mange gode år i Blindeforbundet. I oktober 1993 etablerte vi Norsk forbund for svaksynte med den overordnede målsetting å bedre hverdagen for svaksynte og mennesker med synsproblem.

Vi er en sosialpolitisk organisasjon som yter hjelp og assistanse til de som føler behov for informasjon om hjelpemiddelordninger, trygd, rettigheter, plikter og andre spørsmål knyttet til synshemming. –I løpet av disse årene har vi utviklet et kurs for likepersoner som går over 12 timer og gjennomført et sted mellom 10-15 kurs. Pr. i dag har vi 12 godkjente instruktører som vederlagsfritt står til disposisjon. Vi føler oss sikre på at behovet er større en etterspørselen og vil derfor oppfordre om å bruke oss. Ta kontakt! Intet ville glede oss mer. Vår kunnskap og erfaring er vederlagsfritt til disposisjon, sier han.

INTERNASJONALT HJELPEARBEID -Våre erfarne likepersoner har i en årrekke drevet opplæring og veiledning av svaksynte i Thailand. Vi har i årevis samlet inn kassert materiell fra hjelpemiddelsentralene, utstyr som ellers ville blitt destruert. Den første containeren med hjelpeutstyr med bl.a. hjertestartere, lese-tv, optiske mikroskop, rullestoler og gåstoler mv. sendte vi til et samarbeidende sykehus i Putthaisong allerede i 2010. Siden har det blitt mange slike containere til ulike steder i landet. Be-

korrekt øyevern 3_16.qxp_Layout 1 27.09.2016 14.20 Side 15

DETTE ER USA:

SYNSHEMMEDE MENER AT HIPSTERBRILLER ER STØTENDE

Briller uten linser, som vanligvis bæres av hipstere og hyper-intellektuelle for at folk skal tro de er smartere enn de er, har en farlig bivirkning: de virker svært støtende for synshemmede.

hovet er langt høyere enn vi klarer å dekke, men vår organisasjon vil ha kapasitet til å administrere og sende rundt 25 slike containere i året, noe som vil dekke behovet til flere hundre hjelpetrengende. Egentlig er det litt merkelig at ingen miljøorganisasjon synes å være opptatt av dette, fortsetter han tankefull. Uansett - denne erfaringen er det vi når tar med oss til Myanmar og Burma i arbeidet med å styrke svaksyntes situasjon i landet. Også det internasjonale hjelpearbeidet er viktig for oss, sier den alltid engasjerte generalsekretæren.

SAMFUNNSENGASJERT En bekymret telefon fra hustruen som syntes Tharald ble for lenge borte, og som lurte på hvor han var blitt av, faller til ro når hun hører han på sin rolige måte si: -Nå er jeg ikke så langt unna. Vi er straks ferdige her. En rask kikk på klokken viser at samtalen har vart i over tre timer. Vi har vært innom mange emner. Tiden har gått fort, kaffen har blitt kald og møtet med generalsekretæren er over. Andre oppgaver venter.

På vei ut svingdøren på Hotel Opera som går rundt i en svimlende fart, smyger han seg listig som en katt igjennom mens journalisten møtte seg selv i døren med et brak.

Jeg syntes å høre en lett humring fra mannen foran meg, men det var kanskje bare vinden som spilte meg et puss.

Typisk hipstertype. Med briller

Det meldes fra over dammen at fler og fler svaksynte og brillebrukende amerikanere føler seg mobbet når de er ute på restaurant. Stadig blir man spurt om hvor mange fingre som holdes opp foran ansiktet.

Det er fordi fler og fler bruker briller som mote, med vanlig glas. Brilene brukes til å ramme inn øynene og fungerer som et moteinstrument. I flere tilfelle går svaksynte tilbake til svart øyelapp bare for å bli tatt på alvor.

Hipstergenerasjonen har stjålet et nødvendig og viktig instrument dom brukes i dagliglivet og gjort mote ut av det.

Ifølge Vision Council of America, bærer cirka 64 prosent av den amerikanske befolkningen briller. Studier viser at hver enkelt kjenner noen som har blitt rammet av en synshemming.

mener det er viktig å prsisere at vbriller ikke er et «fashion statement», men en behanling for svaksynthet. Tenk om noen hadde på seg en nakkekrage som et fashion statement? Eller rullet rundt i en rullestol bare fordi det så kult?

Og hvordan svarer de motebeviste hipsterne på dette: - Jeg bruker briller som samfunnskommentar, forklarte en ung dame. - Jeg synes det er fascinerende at vi ser briller som et tegn på intelligens, og min intensjon er å bli oppfattet slik.

Andre «Øye» har vært i kontakt med svarer slik: - Mangelen på kulturell sensitivitet er forbløffende, spesielt hos hipstere, som ofte hevder å være de mest kulturelt sensitive..

-Ærlig talt, det er ekkelt.

Så da er det altså på mote igjen å ha på seg lekebriller for å virke intelligent. Ikke så galt det da?

En av de som er blitt «mobbet»

Bedre syn og øyevern 4 - 2016 15

korrekt øyevern 3_16.qxp_Layout 1 27.09.2016 14.20 Side 16

-Kvinner som har tatt oral prevensjon i tre år eller mer bør bli screenet for grønn stær og fulgt tett av en øyelege, spesielt hvis de har andre risikofaktorer for å få sykdommen

P-PILLER TIL

SHAN LIN, PROFESSOR I KLINISK OFTALMOLOGI VED UNIVERSITY OF CALIFORNIA

BESVÆR?

Grønn stær, elller glaukom, er en tilstand som i de fleste tilfeller skyldes høyt trykk inne i øyet som på sikt kan medføre innskrenkninger i synsfeltet. Uten behandling kan man ende opp med «tunnellsyn.» Nå mener amerikanske forskere at langvarig p-pillebruk kan øke risikoen for å utvikle denne fryktede sykdommen.

AV DAG RYDMARK

Grønn stær (glaukom) er en av våre vanligste og mest fryktede øyesykdommer. Én til to prosent av befolkningen over 40 år har sykdommen. Grønn stær er også en av de hyppigste årsakene til at personer blir blinde. Om man får sykdommen eller ikke kan komme an på om man er arvelig disponert for den, men nå antyder en studie at kvinner som har gått på p-piller i tre år av livet eller mer kan ha en fordoblet risiko for å få sykdommen.

-BØR FØLGES OPP Forskere har lenge visst at østrogen kan ha en beskyttende effekt på øyets netthinne.

-Derfor er det naturlig at p-piller og noe som senker en kvinnes samlede eksponering for østrogen over en måned kan påvirke øynene, sier Shan Lin, professor i klinisk oftalmologi ved University of California og senior forfatter av studien. I de siste årene har forskerne begynt å se på om endringene i østrogennivået gjennom de

ulike fasene i livet kunne påvirke risikoen for glaukom. Det er utviklet behandlingsformer som kan bremse progresjonen, men så langt fins ingen kur.

De over 3400 amerikanske kvinnene som deltok i studien da de var 40 år eller eldre svarte på om de hadde brukt p-piller, og i så fall hvor lenge. I tillegg fikk de øynene undersøkt. Det var da forskerne oppdaget at de som hadde brukt p-piller i tre år eller lenger, uavhengig av hva slags type p-piller, dobbelt så ofte hadde grønn stær.

16 Bedre syn og øyevern 4 - 2016

FIKK EN SLAGS BE

korrekt øyevern 3_16.qxp_Layout 1 27.09.2016 14.20 Side 17

I pressemeldingen fremheves at forskningen framover bør undersøke årsaken til, og sammenhengen mellom p-pillebruk og grønn stær. -Kvinner som har tatt oral prevensjon i tre år eller mer bør bli screenet for grønn stær og fulgt tett av en øyelege, spesielt hvis de har andre risikofaktorer for å få sykdommen, sies Shin Lin i pressemeldingen.

KJENNER IKKE ÅRSAKENE Årsakene til at p-piller kan øke risikoen for

KK EN SLAGS BEKLAGELSE

glaukom ble ikke undersøkt, men tidligere studier har vist at østrogen kan spille en viktig rolle i utviklingen av sykdomsbildet.

P-piller inneholder syntetiske hormoner som virker som de kvinnelige kjønnshormonene østrogen og progesteron.

Noen mener konklusjonene i studien kan være gitt på sviktende grunnlag.

OMSTRIDT En amerikansk interesseorganisasjon som skal informere om glaukom og gjøre til-

standen kjent i befolkningen sier blant annet dette på organisasjonens nettsider: «These are early findings which have not been correlated with other research studies.

Although attention-raising, the evidence is weak and more investigation is needed before a link can be made between the longterm use of oral contraceptives and an increased risk of glaucoma. Women should continue to take the contraceptive pill and eye drops, and if they have any concerns should discuss this with their General P

Bedre syn og øyevern 4 - 2016 17

korrekt øyevern 3_16.qxp_Layout 1 27.09.2016 14.20 Side 18

jj Practitioner and their Opht-

halmologist.»Norges Optikerforbund håper at det i fremtiden vil gjøres mer forskning på området slik at helsepersonell kan gi gode og dokumenterte råd i forhold til p-

Grønn stær: Grønn stær (Glaukom) er en kronisk sykdom. Rammer øyets synsnerve.

Tilstanden er globalt sett nest hyppigste årsak til blindhet. Ca 1-2 prosent av befolkningen over 40 år har sykdommen.

Grønn stær oppstår i øyne hvor avløpet for kammervannet, humor aqueus, er nedsatt. Dette hopes opp og øyets indre væsketrykk stiger.

Tilstanden er oftest dobbeltsidig, men kan utvikle seg noe forskjellig i tid på øynene.

Ved økt trykk inni øyet, tilkommer karakteristiske forandringer i øyets synsnerve, og disse endringene skyldes at nervevev/nervefibre svinner hen og dør.

18 Bedre syn og øyevern 4 - 2016

pillebruk hos kvinner med risikofaktorer for glaukom.

bruk av pillen og utvikling av grønn stær.

Det er knyttet mange usikkerhetsfaktorer, og forskerne fremhever at «langvarig bruk kan være en potensiell risikofaktor og bør vurderes spesielt når andre risikofaktorer er til stede.» Det er derfor ingen grunn til å være bekymret, men resultatene viser en interessant tendens det er viktig å følge opp.

Det at sidesynet påvirkes først, gjør at sykdommen har lite symptomer og skaper, til å begynne med, lite problemer for pasienten. Følgelig kan dette føre til at sykdommen hos noen diagnostiseres først når relativt mye av synsnerven er skadet.

Grønn stær opptrer i flere typer. Akutt grønn stær, som utgjør 10 % av tilfellene, kommer i 40–50-årsalderen med smerter, rødt øye, tåkesyn, kvalme og evt. brekninger.

Kronisk grønn stær kommer snikende i 50–70-årsalderen uten symptomer.

De foreløpige konklusjonene ble presentert i 2013. Den fullstendige rapporten er ennå ikke publisert.

INGEN GRUNN TIL Å VÆRE BEKYMRET Studien viser ikke årsak og virkning mellom

Kilde: Haukeland Universitetssykehus, Store Norske Leksikon, om grønn stær og forskning.no

I følge nettstedet Norsk helseinformatikk kan en rekke andre faktorer øke risikoen for utvikling av glaukom. Eksempler på slike risikofaktorer er arvelig anlegg for glaukom, høy alder, kraftig nærsynthet, diabetes mellitus, øyeskader, betennelse på regnbuehinnen (iridocyklitt), langvarig kortisonbehandling eller blodtrykkssykdom.

Risikofaktorene må man ta med i betraktning både ved diagnose og behandling av sykdommen. Spesielt viktig er det å ta hensyn til arveligheten, ved at nære slektninger til glaukompasienter blir undersøkt.

Glaukom påvirker nesten 60 millioner mennesker over hele verden og er en ledende årsak til blindhet.

korrekt øyevern 3_16.qxp_Layout 1 27.09.2016 14.20 Side 19

Du blunker for sjelden til PC-en Foran en dataskjerm kan vi blunke så sjelden som fem ganger i minuttet, viser forskning. Vanligvis blunker vi fire-fem ganger oftere for å holde øynene fuktige. Økt konsentrasjon mens vi stirrer på skjermen er sannsynligvis viktigste årsak til at blunkingen reduseres dramatisk.

– Hvis noe er viktig, undertrykkes trangen til å blunke. Hver gang vi blunker dekker øyelokket pupillen i cirka en femtedels sekund, men det øyeblikket ønsker vi likevel ikke å gå glipp av, sier dosent Magne Helland ved Institutt for optometri og synsvitenskap ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.

Instituttet utdanner alle optikerne i Norge.

De har tidligere vist gjennom forsøk hvordan blunkingen reduseres til mellom fem og ti ganger i minuttet når vi konsentrerer oss om små detaljer på en PC. – Vi opplever ikke et blunk som et øyeblikk vi ikke ser noe, eller at alt blir sort, men hjernen ser uansett ut til å miste litt informasjon, sier Helland.

Når vi snakker med et annet menneske, blunker vi i gjennomsnitt 20 til 25 ganger i minuttet.

FORDAMPER

Øyet kan bli tørt og irritert hvis vi blunker for sjelden.

– Før trodde man at tørre øyne skyldtes nedsatt tåreproduksjon. Nå vet vi at for lite blunking også er en årsak fordi tårefilmen på øyet da fordamper raskere, sier øyelege Sten Ræder. Han er spesialist i øyesykdommer og daglig leder ved Tørreøyneklinikken i Oslo.

Tårefilmen er en tynn hinne som fukter overflaten hver gang du blunker. Hinnen fornyes hver gang.

Tørre øyne omtales ofte som en ny folkesykdom. Ræder er enig.

– Så mange som hver femte av oss kan være rammet. Når vi ser på TV og dataskjermer, blunker vi sjeldnere, sier han.

Han anbefaler å ta pauser fra skjermen.

Hvis du justerer skjermen og stolen slik at du ser ned på skjermen, blir også øyeåpningen mindre og tårefilmen fordamper saktere.

– Du kan også bruke kunstig tårevæske hvis du vet at du skal sitte lenge ved en skjerm, sier Ræder.

PAPIR OGSÅ

En dataskjerm får bildet ved at en elektronstråle sveiper over skjermen og gjenoppfrisker bildet så hyppig at det synes å stå stille. Nyere skjermer er basert på en annen teknologi. Men det er neppe skjermen i seg selv som gjør at vi blunker for lite. En fersk amerikansk studie viser at de som leser en tekst på papir blunker like sjelden som de som leser den samme teksten på dataskjerm.

– Problemet er først og fremst knyttet til dagens omfang av skjermbruk. Vi ser på digitale skjermer over alt og hele tiden, særlig etter at smarttelefonene kom, sier Magne Helland.

En viss forskjell på papir og skjerm er det likevel. En større andel av blunkene foran skjermen ble registrert som halvveisblunk i den amerikanske undersøkelsen.

Noen aktiviteter fører til en ekstrem konsentrasjon og redusert blunkehyppighet.

Alpinisten Aksel Lund Svindal ble utstyrt med et lite kamera på innsiden av brillene

mens han suste ned utforløypa i 140 kilometer i timen. I løpet av to minutter blunket han kun én eneste gang.

BLUNKETRENING

Er du bevisst problemet, kan du trene på å blunke oftere mens du stirrer på dataskjermen. Det er også funnet opp hjelpemidler. Brillebrukere kan montere på en dippedutt som gjør at en «vindusvisker» fyker over brillen ved jevne mellomrom og får deg til å blunke. Slike løsninger kan også være integrert i glasset.

Sammen med Per Kristian Knudsen i Norges Optikerforbund har Magne Helland utviklet et dataprogram som installerer et blunkende øye øverst til høyre på dataskjermen.

– Blunkepåminneren fungerer i praksis som en enkel huskelapp på skjermen, den minner om hva som er normal blunking, sier han.

Helland understreker imidlertid at det foreligger lite forskning som dokumenterer effekten av blunketrening og eventuelle hjelpemidler.

– Synsplager ved omfattende skjermbruk kan være sammensatt og ha mange årsaker. Å få sjekket synet, er det beste rådet, sier Magne Helland ved Institutt for optometri og synsvitenskap ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.

Bedre syn og øyevern 4 - 2016 19

korrekt øyevern 3_16.qxp_Layout 1 27.09.2016 14.20 Side 20

SVAKSYNTE MILLA BLE KASTET UT SAMMEN MED FØRERHUNDEN NÅ SIER SPISESTEDET I VERDAL AT DE IKKE KUNNE REGLENE.

Milla Wiks første møte med Verdal Spiseri var som en drøm, og derfor bestemte hun seg for å dra tilbake. Det endte i et mareritt for den svaksynte kvinnen.

AV KRISTIAN STOKDAHL - INNHERRAD.NO

– Mandag var jeg der og feiret bursdagen min sammen med mannen min. Servitøren var kjempetrivelig, hjelpsom og han ordnet til og med egen vegetarmat til meg, utenfor menyen, forteller Wik til Innherred.no.

Hun ga servitøren de beste skussmål og

20 Bedre syn og øyevern 4 - 2016

lovet at hun skulle komme tilbake. Allerede onsdag tok hun med seg en venninne dit, men det ble langt fra like trivelig.

Da hadde hun nemlig med seg førerhunden sin, Tinka.

– Vi gikk inn og satte oss, men da kom den samme servitøren og sa at hunder ikke

hadde lov til å være der inne. Til å begynne med var han rolig og sa det på en fin måte, men da jeg prøvde å forklare at Tinka er førerhund og at de har lov til å være med inn opplevde jeg at han ble sint og kastet oss på dør, forteller Milla Wik. Mente hun klarte seg Innherred.no hadde en lengre samtale med servitøren rett etter åpningstid torsdag, der han bekreftet at han ba om at hunden måtte bli igjen ute.

korrekt øyevern 3_16.qxp_Layout 1 27.09.2016 14.20 Side 21

Med jevne mellomrom ønsker vi i «Øye» å presentere saker hvor svaksynte diskrimineres, eller blir behandlet dårlig. Denne saken er hentet fra webavisen Innherrad.no. førerhundens rettigheter.

– Prinsippet ligger der, at enhver førerhund ifølge loven har rett til å være med der kunder har lov til å oppholde seg.

Kunnskapen er ikke stor nok overalt om rettigheter knyttet til bruk av førerhund, konstaterer svaksynte Milla Wik og synskontakt Ingvild Gregersen Myhre. Nå satser de på at også Verdal Spiseri forstår reglene.

Hvem som ble først og mest opphetet i diskusjonen strides nok de to litt om, men at de var relativt uforlikte er ikke tvilsomt.

– Hun var innom her på mandag, og klarte seg veldig godt uten hund. Hun var ikke alene da hun kom tilbake heller, forklarte servitøren overfor lokalavisa. Han skal ifølge eget utsagn ha tilbudt Wik og venninnen å spise på uteserveringen eller å gi hunden vann mens den ventet ute.

Milla Wik påpeker at hvorvidt hun går alene eller sammen med noen ikke betyr noe for

Uvanlig opplevelse Det er to år siden Milla Wik fikk førerhund, og når den er med henne som Millas øyne går den alltid i en spesiell sele. Wik har også et kort utstedt av Nav som bevis på at hun har en godkjent førerhund. Dette hadde hun også med seg og prøvde å vise frem på onsdag.

Wik medgir at hun ble ganske satt ut av det som skjedde, men for at kvelden ikke skulle bli helt ødelagt dro hun, Tinka og venninnen på Siciliana, der hun har vært flere ganger før sammen med hunden - uten at det noen gang har blitt stilt noe spørsmål ved det.

– Har du hatt flere liknende opplevelser?

– Det var en gang på Coop Extra hvor ei ung jente ba oss gå ut av butikken, men det gjorde jeg ikke noe større nummer ut av.

Hun var nok bare sommervikar eller noe, så jeg kunne tatt kontakt med noen av de norske voksne og bedt dem forklare henne reglene. Ellers handler jeg stort sett på Rema på Amfi, der Tinka er kjent i butikken og finner frem i varehyllene for meg, sier Milla Wik. Møter bare vennlighet Den svaksynte kvinnen berømmer ellers verdalssamfunnet for måten hun tas i mot på både i butikker, på serveringssteder og ellers.

– Det er mange trivelige folk her. Jeg vil også understreke at det slett ikke ligger noen rasistisk undertone i at jeg går ut med denne historien nå. Jeg er selv opprinnelig fra Russland, så nordmenn eller ikke nordmenn betyr ikke noe i denne sammenhengen. Det handler om å få fokus på reglene og å opplyse samfunnet, sier Milla Wik. Ingvild Gregersen Myhre er synskontakt i

Verdal kommune og nestleder i Norges Blindeforbund i Nord-Trøndelag. Hun ble med Milla Wik og Tinka bortover til Verdal Spiseri fredag ettermiddag.

Der beklaget etter litt om og men Tomo Kabron, en kollega av den aktuelle servitøren, på vegne av stedet.

Den daglige lederen er for tiden på sykehus i Oslo. Kabron sier at verken han eller den andre servitøren kjente til at det var forskjell på førerhunder og andre hunder.

– Men nå vet vi det, så heretter skal Milla Wik få komme når hun vil og ha med hunden, sier han. Verken Kabron eller hans kollega vil riktignok stille opp på noe bilde.

Om det blir noen flere besøk for Wik på spisestedet er imidlertid den svaksynte kvinnen sterkt i tvil om. Hun prøvde nemlig også å dra tilbake torsdag ettermiddag uten Tinka, for å snakke med servitøren i fall han bare var i dårlig humør dagen før, men klarte ikke å få noen beklagelse da.

Kunnskap viktigere enn mye bråk Det å ikke slippe inn førerhunder kan føre til anmeldelse. Ingvild Gregersen Myhre sier at blindeforbundet ikke har noe ønske om å lage en stor sak av det som skjedde.

– Det viktigste for oss er å få frem hvordan reglene er, og at alle som driver i bransjen får kunnskap om dem. Nå er Milla den eneste i Verdal med førerhund per i dag, men det kan forandre seg. Her må alle behandles likt, og ingen skal diskrimineres.

Det er tydelig at kunnskapen fortsatt ikke er stor nok, selv om temaet har vært oppe rundt i Norge mange ganger, sier Myhre.

Hun betegner saken med Milla Wik som kjedelig, men er i hvert fall tilfreds med at kunnskapen later til å ha gått inn også hos servitørene på Verdal Spiseri nå.

– Nå vet vi hvordan reglene er. Vi skal henge dem på veggen, sier Tomo Krabron.

Bedre syn og øyevern 4 - 2016 21

korrekt øyevern 3_16.qxp_Layout 1 27.09.2016 14.20 Side 22

TRENGER BRILLER?

LURER DU PÅ OM DU

«ØYE» GIR DEG GODE RÅD

For noen av oss skjer det tidlig. For noen skjer det først når man bikker 40. Når synet begynner å kreve mer er en spesialtilpasset brille fra en optiker løsningen.

Du merker det plutselig – synet begynner å skrante. Symptomene på at synet ikke lenger er hva det engang var kan være mange. For noen er det når de kjører bil at de merker en forskjell. Det begynner å bli vanskelig å lese veiskilt raskt og på avstand.

For andre kan det være som f.eks. når avisen må holdes på som er utslagsgivende. For andre kan det være når avisen må holde avisen på strak arm for å kunne lese noe som helst. Kanskje du opplever at du må blinke eller myse med øynene for å kunne se skarpt? Opplever du slike symptomer er det naturlig å stille seg selv spørsmålet: trenger jeg briller? Men ofte

22 Bedre syn og øyevern 4 - 2016

venter man alt for lenge før man går til en optiker for å få hjelp med problemet.

Når skarpsynet begynner å svikte er det ofte på grunn av problemer med den prosessen i øyet vi kaller for akkommodasjon.

Denne akkommodasjonen refererer til øyets evne til å fokusere på forskjellige avstander. Et sviktende syn kan derimot også ha andre årsaker, som midlertidige sykdommer eller permanente tilstander på øynene. Uansett årsak er første steg alltid å besøke en optiker for en synstest. En synstest tar ikke lange stunden og vil raskt gi deg mange svar. Dersom du har behov for briller, men har gått uten, vil du oppleve at øynene og musklene rundt fort blir trøtte og utslitte. Dette vil bedre seg med nye briller – spesiallaget til deg og dine øyne.

NÆRSYNTHET OG RISIKOEN FOR EN ULYKKE For de fleste som opplever at synet blir dårligere skyldes dette en aldringsprosess i øyet som for eksempel ved nærsynthet.

Nærsynthet skyldes at brytningen av lyset og lengden på øyet ikke er i samspill.

Brennpunktet som skulle ha lagt nøyaktig på netthinnen bak i øyet, møtes litt for raskt og bilder blir dermed uskarpt. Typiske symptomer er: • Ting på avstand kan oppleves som utydelige • Man må myse for å se ting klart på avstand Selv en mindre nærsynthet bør korrigeres med briller så snart som mulig. All tap av synskarphet øker risikoen for ulykker betraktelig, som for eksempel i trafikken. Studier har vist at det er vanlig å overvurdere hvor godt synet er. Det er derfor viktig å få en god vurdering av synet og øyehelsen hos en optiker. En slik synstest kan fort hindre en ulykke – og kanskje forandre synet ditt i hverdagen også?

NÆRSYNTHET HOS BARN Når små barn opplever dårlig syn på grunn

korrekt øyevern 3_16.qxp_Layout 1 27.09.2016 14.20 Side 23

av nærsynthet kreves det at en voksen griper inn for å forbedre situasjonen. Små barn forstår normalt ikke at de kan se bedre enn de gjør, og dette er synd: jo yngre pasienten er, jo lettere er det å behandle.

De vanligste symptomene er: • kryssede øyne og/eller at hodet legges på siden • ingen reaksjon - eller overreaksjon på lys • overdreven blinking eller bruk av muskler rundt øynene • mye gniing i øynene • vanskeligheter med å fokusere eller at man ser forbi personen man snakker med • mye snubling og falling • mangel på leselyst • dårlige karakterer på skolen • unngår å leke med andre barn For raskt å kunne oppdage og diagnostisere nærsynthet hos barn, har ekspertene laget en «leketest». Denne testen kan avsløre om barnet reagerer dårlig på lys. Snur

barnet på hodet dersom et lys slåes på i nærheten? Etter noen måneder bør barnet kunne følge deg med øynene. Hva skjer når du gjemmer deg bak en pute eller bak sofaen og roper på barnet? Dersom det reagerer er det et tegn på at det har et normalt syn. Når barnet er rundt åtte måneder skal barnet kunne strekke seg etter ting i nærheten. Når barnet fyller ett år bør hun/han kunne ta imot en ball som ruller på gulvet.

TIL SLUTT VIL ALLE FÅ DÅRLIGERE SYN: ALDERSRELATERT LANGSYNTHET Det starter som oftest når du nærmer deg 45 år. Vanlig langsynthet har mange av de samme symptomene, men er forårsaket av at øyet er mindre enn vanlig. Ved aldersrelatert langsynthet er det alderspåvirkninger på linsen i øyet som er årsaken.

Symptomene er at lesing og skriving tar plutselig mer tid og energi. Det tar også lengre tid å se skarpt når du ser på forskjel-

lige avstander.

• avisen må holdes ut på lengre avstand • en brennende følelse i øynene ved anstrengelser • hodepine og smerter i øynene • slitasje i og rundt øynene En rask tur til optiker kan hjelpe deg med å bli kvitt alle disse plagsomme symptomene.

For dem med aldersrelatert langsynthet vil det hjelpe med lesebriller eller briller med progressive glass. Lesebriller er gode å bruke når du ser på nært, men må taes av når du skal se på avstand. I progressive glass er overgangen mellom avstand og lesing bygget inn i glasset på en usynlig måte. Du trenger ikke å bytte mellom flere ulike briller lenger. En optiker vil raskt kunne finne ut om progressive er en god løsning for deg. Av og til trengs det litt tid for å venne seg til å bruke progressive glass, men jo tidligere og mer de blir brukt – jo letter blir det å venne seg til.

Bedre syn og øyevern 4 - 2016 23

korrekt øyevern 3_16.qxp_Layout 1 27.09.2016 14.20 Side 24

SKOLEN HAR IKKE ANSVAR

FOR SYNET Hver fjerde forelder er misfornøyd med skolens oppfølging av barnas syn, viser en ny undersøkelse. Men ansvaret ligger ikke hos skolen. Slik fanger du opp synsfeil.

26 prosent av foreldre med barn i skolealder er misfornøyd med skolens oppfølging av barnas syn, viser en spørreundersøkelse TNS Gallup har gjort for Norges Optikerforbund. Ni prosent sier at de er svært misfornøyde.

– Trolig er det en god del foreldre som tror at synsfeil skal fanges opp av lærere og helsesøster, men det er ingen systematisk, obligatorisk kontroll av synet i norsk skole,

24 Bedre syn og øyevern 4 - 2016

sier generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund.

Andelen misfornøyde har økt med fire prosentpoeng siden en lignende undersøkelse ble gjort for to år siden. Manglende oppfølging oppgis som hovedgrunn for misnøyen.

– Det er ikke så underlig at mange tror elevenes syn er skolens ansvar. En lærer kan fange opp om en elev har problemer med å se det som står på tavlen, har problemer med lesing, eller myser mye. Mange optikere forteller også at skoler er flinke til å be foreldre om å få sjekket synet til barnet, sier Haugo.

MANGE SER DÅRLIG Etter fireårskontrollen ligger hovedansvaret for å fange opp eventuelle synsfeil hos

barnet hos foreldrene.

– De fleste skoler undersøker barn ved mistanke. Og noen skoler benytter helsesøster for å få kunnskap om skolebarnas syn, gjerne i 1. eller 2. klasse. Men det er viktig å få ut budskapet om at foreldre må følge med selv, sier Haugo.

I 2013 presenterte Institutt for optometri og synsvitenskap på Kongsberg en stor synsstudie av til sammen 7700 skolebarn over en tiårsperiode. Studien viste at hver syvende elev har behov for å få undersøkt synet, og at en av ni behøver briller og synstrening.

– Barn sier ikke automatisk fra om at de ser dårlig. Barnet tror at alle ser det samme som dem. Hvis de har sett uklart hele tiden, tror de at det skal være sånn, sier høgskolelektor Gro Horgen Vikesdal ved Institutt for optometri og synsvitenskap ved Høgskolen i

korrekt øyevern 3_16.qxp_Layout 1 27.09.2016 14.20 Side 25

diagnoser & tilstander TEGN PÅ ØYESYKDOM...

Fakta om syn 80 prosent av sanseinntrykkene kommer gjennom øynene og180 000 nordmenn har ifølge Verdens helseorganisasjon så svekket syn at de har problemer med dagligdagse gjøremål som å lese avisen, kjenne igjen folk på gaten og gå i butikken. Mer enn tusen er helt blinde.

Synshemmede utgjør 25 prosent av verdens funksjonshemmede.

Grå stær utgjør 47,8 prosent av årsakene til synstap i verden.

Mer enn hver tiende person over 70 år er praktisk blinde av aldersrelatert macula degenerasjon (AMD).

Cirka 40 000 nordmenn over 70 år har grønn stær.

Sørøst-Norge.

Horgen Vikesdal tar doktorgrad om barn og syn.

– Synsfeil kan for eksempel gi seg utslag i hodepine eller øyesmerter som er der i skoleuka, men ikke i helgene. Eller at barnet protesterer når du dekker til det ene øyet, men ikke det andre, sier hun.

SKJULT Ikke alle synsfeil gir åpenbare symptomer.

– Barn som har kort konsentrasjon, har vanskelig for å lære seg bokstaver, eller unngår nærarbeid, for eksempel når de skal gjøre lekser, bør undersøkes hos optiker. Vi vet også at det er en overhyppighet av synsfeil hos personer med lesevansker, sier Gro Horgen Vikesdal.

Anbefaler årlig synsundersøkelse Man anbefaler en årlig synssjekk for å forhindre uoppdagede endringer på netthinnen.

Digitale bilder kan for eksempel dokumentere endringer på netthinnen som kan vise seg å være tegn på øyesykdom, men også andre sykdommer som ikke er direkte knyttet til øyet, for eksempel diabetes, høyt blodtrykk og ulike svulster.

Optikere kan ofte oppdage sykdom på øyet og i enkelte tilfeller også andre lidelser.

Men noen ganger har kunden ventet for lenge med å ta kontakt, noe som kan forverre sykdommen og gjøre den vanskelig eller umulig å behandle, men det hender at syn går tapt fordi pasienter venter for lenge med å ta kontakt.

Med fundus-kamera kan man blant annet oppdage enkelte svulsttyper, se tegn på diabetes og høyt blodtrykk. Tidlig diagnose bidrar til å minimere eventuelle skader.

På hvilken måte kan man selv forebygge nedsatt syn og øyesykdommer?

Ved å ta jevnlige synsundersøkelser. Ikke slå deg til ro med at har du ikke vondt i øynene, er det ikke noe galt. Mange øyesykdommer kan komme snikende.

Du skal også være klar over at en del kroppslige sykdommer, som diabetes og forhøyet blodtrykk, kan gi øyesykdommer.

Ellers er det som er sunt for kroppen sunt for øynene. Ha et variert kosthold, med mye antioksidanter og umettede fettsyrer, samt prøve å stumpe røyken og mosjonere.

Symptomer på øyesykdom Mange prøver å skjule både for seg selv og andre at de har nedsatt syn. Når det ikke lenger er moro å drive med fluebinding og andre hobbyer eller lese avisen, er det ofte nedsatt syn som er årsaken.

Kjenner du deg igjen på noen av symptomene nedenfor, bør du få undersøkt øynene nærmere, ifølge Norges Blindeforbund.

Du kjenner ikke igjen folk på gaten Du klarer ikke å lese avisen Rette linjer (for eksempel dør- og vinduskarmer) ser skjeve ut Du bommer når du skjenker i kaffekoppen Du ser ikke forskjell på rødt og grønt lys Du opplever endret syn bare på det ene øyet Du opplever innskrenket synsfelt Du opplever tåkesyn Du ser ikke fortauskanter Du får nedsatt syn i mørket Du blendes kraftig og lenge av sollys eller møtende bil Du opplever dobbeltsyn

Bedre syn og øyevern 4 - 2016 25

korrekt øyevern 3_16.qxp_Layout 1 27.09.2016 14.20 Side 26

GODE RÅD TIL DEG SOM PÅRØRENDE Husk på at den som nettopp er blitt svaksynt er sterkt avhengig av deg i begynnelsen.

Vær tålmodig. Alt tar lengre tid for den som er svaksynt. Selv om det er raskere og enklere for deg å ta over oppgaver, bør du la vedkommende gjøre det selv. Hvis ikke kan det skape en for sterk avhengighet til deg.

Tilby din hjelp, men vær ikke umyndiggjørende og påtrengende.

Fortell på en skånsom måte den som er svaksynt om det er sølt på duken, men unngå å sette vedkommende i forlegenhet.

Gi deg selv plass til å reagere på forandringene Fortsett med dine daglige gjøremål og gå gjerne ut på byen en tur. Det er ikke egoistisk.

En svaksynt kan godt være alene.

Snakk sammen, eller spør hvis det er noe du ikke forstår ved den andres reaksjoner.

Finn andre som er i samme situasjon som du kan prate med.

TUNGT Å VÆRE PÅRØRENDE TIL SVAKSYNTE

Det kan være smertefullt å være vitne til at ens kjære mister synet og begynner å famle rundt. Det kan også medføre irritasjon, utålmodighet, skam og skyld. Når en mister synet, kan det også dukke sorg og savn hos den pårørende over det man ikke lengere kan dele eller ha sammen. Det er lett å føle seg egoistisk når man gjør noe den svaksynte ikke kan være med på.

Når en som står deg nært får en synsreduksjon vil det sannsynligvis oppstå sorgreaksjoner hos de pårørende som hjelpeløst må være vitne til situasjonen som har oppstått.

Det er viktig å fremheve at slike reaksjoner er helt naturlige.

26 Bedre syn og øyevern 4 - 2016

korrekt øyevern 3_16.qxp_Layout 1 27.09.2016 14.20 Side 27

BRILLESLURV BAK TRAFIKKULYKKER

UTEN BRILLER: «Skal bare en liten tur på butikken.» (Foto: Colourbox)

Brillebrukere som lar brillene ligge hjemme når de kjører bil, har fire ganger så stor risiko for å krasje, viser ny undersøkelse.

16 prosent av britiske bilister har vært innblandet i en ulykke i løpet av de siste to årene. For brillebrukere som har kjørt uten briller, er andelen hele 67 prosent. Det viser en undersøkelse som er utført av Opinion for det britiske forsikringsselskapet Direct Line. 2000 briter ble spurt.

21 prosent av brillebrukerne svarte at de aldri kjører med briller.

– Meg bekjent er ikke lignende undersøkelser gjort i Norge, men vi har ikke grunn til å tro at nordmenns brillevaner er så mye annerledes enn britenes, sier generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund.

Korte ærender er vanligste påskudd for å la brillene ligge, ifølge undersøkelsen. Hver fjerde brillebruker hadde i løpet av det siste året tatt korte bilturer uten å ha på briller.

– Det er samme fenomen som ved bruk av sikkerhetsbelte. Folk blir mer slumsete når

de bare skal en kort tur til butikken eller noe annet i nærområdet. Med andre ord er naboene dine farligst, sier Haugo.

KOMMER BRÅTT En person med normalt skarpsyn leser skilt og ser detaljer på dobbelt så lang avstand som en som akkurat tilfredsstiller synskravet til førerkort. Føler du at det å kjøre på ukjente steder er stressende, og at det er vanskelig å følge skilting, kan briller eller kontaktlinser gjøre kjøreopplevelsen bedre.

– Nesten all informasjon du innhenter i trafikken, får du fra synssansen. Skarpt syn er spesielt viktig for riktig avstandsbedømmelse, noe særlig nærsynte bør merke seg. Ting kommer plutselig, som fører til brå reaksjoner, som igjen kommer brått på for andre i trafikken, sier trafikkforsker Rolf Robertsen ved Nord universitet.

Tre av fire nordmenn bruker synshjelpemidler. 64 prosent av dem bruker briller når de kjører bil, viser en undersøkelse som TNS Gallup har laget for Optikerforbundet.

Hans Torvald Haugo i Optikerforbundet har tidligere undervist kommende trafikklærere i Forsvaret. Som en del av opplæringen fikk studentene kjøre bil med dårligere syn. Da

skjedde flere ting: – Farten ble høyere, og den var ofte for høy inn mot kryss med påfølgende brå oppbremsing. Kjøringen ble mer rykkete. De brå manøvrene ble flere, særlig i svinger og kryss, sier Haugo.

– UNDERRAPPORTERT Før 75 år er det ikke noe krav til bilførere at de må teste synet. Haugo tror at bilister med dårlig syn i trafikken er et enda større problem enn den britiske undersøkelsen avslører.

– Våre undersøkelser viser at bare 38 prosent i aldersgruppen 44-74 år har undersøkt synet sitt siste året. Det er en alder hvor det skjer veldig mye med synet fra år til år. Vi holder oss spreke lenger nå enn for noen tiår siden, men den utviklingen gjelder ikke for øynene, sier Haugo.

Ikke alle synsproblemer under bilkjøring kan korrigeres med linser eller briller.

– En person i 60-årene trenger tre ganger så mye lys som en i 20-årene for å se de samme detaljene, ifølge forskning. Fra 20 til 40 år reduseres mørkesynet til omtrent det halve. Etter det skjer det en ytterligere halvering for hvert 20. år, sier Rolf Robertsen ved Nord universitet.

Bedre syn og øyevern 4 - 2016 27

korrekt øyevern 3_16.qxp_Layout 1 27.09.2016 14.20 Side 28

Norsk Forbund for Svaksynte MEDLEMSSIDER

Landsmøte med valg i NfS Med hele 15 delegater fra hele landet tilstede åpnet Norsk Forbund for Svaksynte sitt landsmøte for et par uker tilbake.

Foreningen er i god driv og med mange aktive saker på tapetet.

Tharald Beck rapporterte om driften fra 2014 og frem til i dag. På tross v å være et lite forbund, er det flere spennende aktiviteter på gang. Mest spenneing knyter seg til utenlandsprosjektene hvor foreningen har kontakt med lignende forbund.

FREMTIDEN Etter dette kom de vanlige medlemssaker, regnskap og vedtekter før Tharald Beck holdt en spennende forelesning om forbundet i dag og forbundet i fremtiden. Det er mange muligheter, og i motsetEn glad gjeng driver Norsk Forbund for Svaksynte. ning til blinde er det mange ganger flere svaksynte i norge og mange saker er ennå uferdige.

Leder Frank Simonsen PROSJEKTER Ikke minst er forbundet positive til loven om unibversiell utforming. Her er det store utfordringer for svaksynte. Alt fra datomerking av produkter, veiskilt og merking eller i samfunnet.

Vestby

Nestleder

Sebastian Litere

Hudvåg

Sekretær

Helene Johansson

Dimmelsvik

Styremedlem

Johnny Borrebæck

Thailand

Styremedlem

Eilert Jarraya

Dimmelsvik

Styremedlem

Karin Johansson

Langhus

NY

Styremedlem

Knut Johansen

Vestby

NY

1 varamedlem

Pawinee Boonrat

Oslo

NY

2 varamedlem

Odd Magne

Alta

3 varamedlem

Carine Simonsen

estby

28 Bedre syn og øyevern 4 - 2016

NY

korrekt øyevern 3_16.qxp_Layout 1 27.09.2016 14.20 Side 29

Youngsgt 11, 0181 OSLO - Tlf. 02 390 www.industrienergi.no

Ramlo Sandtak AS Industriv 63, 7080 HEIMDAL Tlf. 974 66 000 Trondheimsveien 82, 2050 JESSHEIM Tlf. 63 97 94 48

Bergen kommune Tlf. 06 485 Rosenholmveien 6 1252 OSLO Tlf. 23 69 69 60

www.follotaxi.no

Pelagia Måløy Sildoljefabrikk

avdeling for Psykisk Helse Fana og Ytrebygda Østre Nesttunvegen 6, 5221 NESTTUN Tlf. 55 56 12 29 - bergen.kommune.no

6718 DEKNEPOLLEN Tlf. 57 85 35 00

Vi ønsker oss flere medlemmer i NFS! Du trenger ikke være svaksynt for å støtte arbeidet vårt.

Send en mail til frank@svaksynte.no eller se på vår hjemmeside www.svaksynte.no for mer informasjon.

Bedre syn og øyevern 4 - 2016 29

korrekt øyevern 3_16.qxp_Layout 1 27.09.2016 14.20 Side 30

Lillesand Optikk AS Torget 1 3256 LARVIK Tlf. 33 13 83 80

Strandgata 4 4790 LILLESAND Tlf. 37 27 22 10

Nordfonn

Specsavers Optik

Fokus Butikksenter Villav 1 1920 SØRUMSAND Tlf. 63 86 60 70

Nygaardsgaten 39 1607 FREDRIKSTAD Tlf. 69 31 70 70

Sund kommune Sund Senter 5382 SKOGSVÅG Tlf. 56 32 75 00

Storgaten 33 4370 EGERSUND Tlf. 51 49 07 78

Coop Mega Førde Langebruv. 22 6801 FØRDE Tlf. 57 83 07 40

Rådhuset 2420 TRYSIL Tlf. 62 45 77 00

Tønsberg Optiske AS Kammegaten 5 3110 TØNSBERG Tlf. 33 31 73 07

6090 FOSNAVÅG Tlf. 70 08 13 00

Geilov, 3580 GEILO Tlf. 32 09 12 30 / 50

5710 SKULESTADMO Tlf. 900 44 562

Ekra Gartneri og Hagesenter AS Melhusvegen 82 7083 LEINSTRAND Tlf. 72 59 42 20

Alveland Bunader Løenv 5 1653 SELLEBAKK Tlf. 69 36 57 00

Elcom AS Storg 11 A 7900 RØRVIK Tlf. 74 39 39 33

Mesterfarge Brødr Skolbekken Malerforretning AS Knappåsen 35 2120 SAGSTUA Tlf. 952 77 949

Hamar

5437 FINNÅS Tlf. 53 42 56 50 www.bomlo.fhs.no

Aslak Bolts gate 48 2316 HAMAR Tlf. 62 52 34 80

Slemmestad Optikk AS

Apotek 1 Hjorten Fredrikstad Stortorvet 1 1607 FREDRIKSTAD Tlf. 69 36 85 85

Storg. 50 2870 DOKKA Tlf. 61 11 88 70

Søtvedt Optikk Bankparken 3 2211 KONGSVINGER Tlf. 62 88 29 99

Stasjonsvegen 23 3800 BØ I TELEMARK Tlf. 35 95 11 76

Strømsoddveien 123 3534 SOKNA Tlf. 911 92 966

Krokvegen 1 2816 GJØVIK Tlf. 922 30 482

Brillehjørnet Molde AS

Storgata 40 4340 BRYNE Tlf. 51 48 80 04

Optiker

Strandg 30/32 8656 MOSJØEN Tlf. 75 11 33 33

Sokna Sand og Pukk A/S

Bilvarehuset Anker AS 2302 HAMAR Tlf. 62 58 53 50

Rortunet 3470 SLEMMESTAD Tlf. 31 28 29 54

6401 MOLDE Tlf. 71 24 59 90

Optikk & Syn AS

Torstein Nyhus A/S

Herøy kommune

Bulandet 6987 BULANDET Tlf. 57 73 21 44

7250 MELANDSJØ Tlf. 72 44 49 80

Storg. 26 6413 MOLDE Tlf. 71 21 80 75

Meierigata 15 4340 BRYNE Tlf. 51 48 75 15

Husby Ur & Optikk B.O Rygh Eftf Ogndalsvegen 11 7713 STEINKJER Tlf. 74 16 21 68

Eikås Tannlegesenter AS 6771 NORDFJORDEID Tlf. 57 86 06 71

Moa Optikk AS Amfi Moa nord 6018 ÅLESUND Tlf. 70 14 91 90

Røros Aut. Trafikkskole

Oslo Bilsenter

Tollefs Bredals vei 11 7374 RØROS Tlf. 909 96 043

Grenseveien 73, 0663 OSLO Tlf. 23 17 02 00 - www.oslobilsenter.no

Seland Optikk Sola AS Solakrossvegen 26 4050 SOLA Tlf. 51 69 58 90

Fellesorganisasjonen 0506 OSLO - Tlf. 02 380 - www.fo.no

Specsavers Optik Anne Nilsen AS Nygaardsgaten 39 1607 FREDRIKSTAD Tlf. 69 31 70 70

2851 LENA Tlf. 61 14 15 00 - ostre-toten.kommune.no

Jens Dybendal Gull og Sølvvareforretning Optiker AS Jernbanev 6, 2900 FAGERNES Tlf. 61 36 02 86 - www.synsam.no

30 Bedre syn og øyevern 4 - 2016

Flisa Stormarked, 2270 FLISA Tlf. 62 95 15 43

! m e l d e tem

korrekt øyevern 3_16.qxp_Layout 1 27.09.2016 14.20 Side 31

B

t ø t s li

Vi ønsker oss flere unge medlemmer. Ta kontakt!

Introduksjonstilbud kr 200,for medlemskap ut 2016.

Meld deg inn på svaksynte.no eller Norsk Forbund for Svaksynte, Enebakkveien 457, 1290 Oslo. email: post@svaksynte.no

Norsk Forbund for Svaksynte www.svaksynte.no

korrekt øyevern 3_16.qxp_Layout 1 27.09.2016 14.20 Side 32

En enklere hverdag med PasientSky

Få oversikt med PasientSky – uansett hvor i verden du er.

Med PasientSkys app til iOS og Android får du enklere tilgang til din klinikk. Appen er én av de mest populære i Norge, og er blitt lastet ned over 100 000 ganger!

Last ned appen fra psky.no/app