Øye5--18.pdf

ET BLAD OM SYNET DITT NR 5 - 2016

ÅPEN OM SIN SYKDOM ANNE KAT. HÆRLAND:

MØRKETID FOR SVAKSYNTE ODD RICHARD FIKK

TRIFOKALE LINSER

Overlever på gaver Bachelorstudiet i optometri lider under dårlig finansiering fra myndighetene. Utdanningen er spesielt ressurskrevende både med tanke på utstyr og lærekrefter. I tillegg forvalter Høgskolen i Sørøst-Norge et nasjonalt ansvar, siden de er alene om å ha denne utdanningen i Norge.

Utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen har besøkt høyskolen, og instituttleder Bente Monica Aakre holdt tale for ministeren med følge der hun pekte på denne skjevheten.

I dag er den offentlige bevilgningen til bachelorutdanningen i optometri i en kategori som utløser 45 000 kroner i støtte per år per student. Instituttleder Aakre mener utdanningen burde ligge i en helt annen kategori, som ville utløse 114 000 kroner i støtte for hver student hvert studieår.

Bevilgningene fra Kunnskapsdepartementet dekker rett og slett ikke utgiftene, og gaver og bidrag fra bransjen er helt avgjørende for en god utvikling av fagfeltet.

- Her må departementet enten heve kategorien eller øke basisbevilgningen, sa

Instituttleder Bente Monica Aakre har bedt utdanningsministeren om mer penger til bachelorutdanningen i optometri (Foto: Dag Øyvind Olsen).

Aakre til statsråden.

Ministeren lyttet og svarte at han ønsket en oppsummering av dette i etterkant av møtet.

Julegavetips til svaksynte

Å sy er vel ikke noe en forbinder med svaksynte. Men da tar du skammelig feil.

Også svaksynte liker å brodere og gjør det med glede forutsatt at det finnes rett utstyr.

Og av utstyret trengs bl.a. synåler.

Spesiallagde synåler for svaksynte får du på Panduro Hobby.

Nålene er lagd slik at det er lettere å tre inn tråden, altså med store hull. En kjempeide for en svaksynt som har alt, men som lengter etter å brodere.

Nr 5-2016 ET BLAD OM SYNET DITT NR 5 - 2016

ÅPEN OM SIN SYKDOM

ANNE KAT. HÆRLAN D:

MØRKETID FOR SVAKS YNTE

TRIFOKALE LINSER

ODD RICHARD FIKK

2 Bedre syn og øyevern 5 - 2016

«Øye» er et fagblad med fokus på synshelse og synspolitikk.

Bladet dekker et stort spekter av øyensykdommer, svaksynthet, optikerrelaterte ting og nyheter innenfor synsrelatert helse.

Utgiver: Styrk Publishing AS Opplag: 5000 Sendes fastlegesenter, øyenleger, sykehus og optikerkjeder.

Kontakt oss gjerne på e post: dag@styrk.no Redaktør: Dag Rydmark Bidragsytere foto: Werner Juvik, Jørgen Gomnæs STYRK

Dag Rydmark

redaktøren

Kongen på haugen Vi er godt i gang med å utvikle Øye som et fagblad med fokus på synshelse og synspolitikk. Vårt fokus vil alltid kretse om enkeltmennesket, påpeke åpenbare urimeligheter der de fins, men også være en positiv samspillpartner overfor helsepolitiske myndigheter når det gjelder synshemmedes rettmessige plass i samfunnet At ikke vi blir gjenstand for nevneverdig oppmerksomhet, kommer ikke direkte overraskende. På den annen side greit er det greit å få bekreftet.

Saken er den at i anledning Regjeringens invitasjon om å søke midler for å øke valgdeltakelsen og de stemmeberettiges kunnskap om valget knyttet til Stortings- og Sametingsvalget 2017, inviterte vi 1. november Norges Handikapforbund til en samtale. I invitasjonen fra Regjeringen ble et tatt høyde for at tilskuddet kunne dekke utgifter knyttet til informasjonstiltak som konferanser, kampanjer, produksjon og distribusjon av trykksaker mv. Tiltak rettet mot ungdom, innvandrere og velgere med behov for særlig tilrettelagt informasjon ville bli prioritert.

Vi er nå en gang av den oppfatning at resultater skaper man best i samspill med andre.

Det var derfor helt naturlig for oss å invitere representant fra handikapforbundet til en samtale for å utveksle tanker og ideer samt undersøke muligheten for et ev. samarbeid. I invitasjonen så vi for oss en konsentrert innsats mot gruppen svaksynte med samisk bakgrunn, en gruppe som tradisjonelt får liten oppmerksomhet og som etter vårt syn heller ikke får sin rettmessige prioritering av storsamfunnet. Vi så dette som en glimrende mulighet til komme ut med faktainformasjon om såvel svaksyntes rettigheter og posisjon i samfunnet og Handikapforbundets arbeid

med å skape et likestilt samfunn.

Søknadsfristen hadde Kommunal- og moderniseringsdepartementet satt til mandag 14. november. Vi var derfor ute i god tid med invitasjonen. Invitasjon fra departementet var forbundslederen for øvrig ukjent med.

Det er mulig jeg forstyrret forbundslederen i et møte, men første tilbakemelding var at han hadde en ubarmhjertig kalender. Ut over det, var de opptatt av å etablere samarbeid med ulike organisasjoner, og fremhevet det gode samarbeidet med Blindeforbundet som den største aktøren innenfor synsfeltet. Forbundslederens første mulighet til å møte oss var mandag 21. november kl. 12 på hans kontor.

Det ville da være nøyaktig en uke etter at søknadsfristen for det samtalen skulle dreie seg om var utløpt. For øvrig ville det vært hyggelig om han hadde spurt om å få komme til oss for å lære oss bedre å kjenne.

Det er forskjell på å være stor og være stor på det. Vi takket derfor høflig nei. Tipset om henvendelsen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet munnet kanskje ut i en egen søknad fra Norges Handikapforbund? Hva vet vi!

Bedre syn og øyevern 5 - 2016 3

Våre nye sedler:

Spesialtrykket også for svaksynte

En pengeseddel er et svært avansert grafisk produkt. Du skal kunne se og føle at ekte sedler er verdt langt mer enn papiret de er trykket på.

For at vi lett skal kunne skille mellom ekte og falske, inneholder norske sedler mange sikkerhetselementer.

Noen er synlige, andre ikke.

Sedlene trykkes på bomullspapir, og føles derfor annerledes å ta på enn vanlig papir. Flere sikkerhetselementer er integrert i papiret.

Utenpå bomullspapiret er det et smussavvisende belegg. Dette skal forsterke seddelen slik at levetiden forlenges.

Bomullspapir gir tilgang til flere sikkerhetselementer enn alternativet som er plast (polymer), og krever mindre justeringer av infrastrukturen for kontanthåndtering.

Når kommer sedlene?

Den nye seddelserien settes i sirkulasjon i tre omganger.

De første to valørene vil du kunne få i hånda i 2017.

Hele seddelserien skal være introdusert innen utgangen av 2019.

Hvis alt går som planlagt,

4 Bedre syn og øyevern 5 - 2016

settes 100- og 200kroneseddelen i sirkulasjon 30. mai 2017. Deretter vil det ta minst ett år før 50- og 500-kroneseddelen gis ut.

Til slutt kommer 1000kroneseddelen – forhåpentlig i løpet av høsten 2019. Å lage en seddelserie er en kompleks jobb. Derfor må vi ta høyde for at det kan oppstå utfordringer som forsinker oss.

Kobbertrykk og taktile merker for svaksynte Kobbertrykket som brukes på sedlene, gir et følbart trykk – du kan kjenne det med fingrene dine. På sedlene er blant annet hovedmotivet på forsiden trykket med kobbertrykk.

Langs kortsidene av sedlene er det trykket lett følbare, taktile streker. Strekene er sammensatt på en måte som gjør at blinde og svaksynte kan skille valørene fra hverandre.

Penger koster penger Norge Bank betaler ca. 55 øre pr. seddel for valørene som skal utgis i 2017.

Dette er en kostnadsøkning på om lag 20 % i forhold til det vi betaler i dag. Økningen skyldes bedre sikkerhet og at sedlene får et beskyttende belegg som

vil øke levetiden med inntil 50 %.

Designet Norges Banks egne seddeldesignere, Arild Yttri og Morten Johansen, har utformet de nye sedlene. Dvs. at de har oversatt designforslagene fra Metric Design og Terje Tønnessen (forsiden) og Snøhetta Design (baksiden) til «seddelspråk», samt utformet sikkerhetselementer mv. for Svaksynte.

Få bruker kontaktlinser

Kontaktlinseprodusenten Alcon har kartlagt nordmenns forhold til alderssyn (presbyopi) - en synsendring som oppstår for de fleste i 40-årene.

Mange mener synsforandringen skaper problemer, men folk flest vet ikke hva presbyopi er.

Alcon har intervjuet 1000 nordmenn, og her er noen nøkkeltall blant presbyope: 70 prosent mener livskvaliteten påvirkes.

35 prosent mener det gir problemer ved bilkjøring.

18 prosent mener det gjør at de er mindre effektive på jobb.

Ifølge Alcon er det 1,8 millioner nordmenn over 45 år som har behov for synshjelpemidler. Av dem er det 217 000 som bruker kon-

taktlinser, men kun 34 000 som bruker flerstyrke kontaktlinser, så her er det et stort potensiale.

Hver fjerde faller fra Ifølge undersøkelsen de har fått gjennomført, er briller førstevalget for 44 prosent av denne gruppen. 34 prosent har ferdigbriller, 12 prosent benytter ingen hjelpemidler, mens kun 5 prosent har kontaktlinser.

- Hver fjerde kontaktlinsebruker faller fra når de blir presbyope. Mange av dem tror ikke det finnes en løsning som passer dem, de blir aldri spurt, eller er ikke fornøyd med produktet, sa Hanne S. Røhe i Alcon under en optikersamling i Oslo tidligere i høst.

Kan ikke nok - Kundene venner seg ikke til at de er "gamle". Bare tenk på uttrykket "gammelmanssyn". Presbyopi er noe som skjer mens du er travel med å lage andre planer. Mange sier at om de bare hadde visst om muligheten, ville de fortsatt med kontaktlinser etter at de ble presbyope, sier Røhe.

Undersøkelsen viser at de som velger en kombinasjon av briller og kontaktlinser, er de som er mest fornøyd med livet.

Falsk hjemmehjelp Politiet i Asker og Bærum advarer mot falske hjemmehjelperer som lurer seg inn til svaksynte. I ett tilfelle ble en eldre svaksynt mann distrahert og opptager først i ettertid at viktig innhold fra en av hans skuffer var stjålet.

- Damen som ga seg ut for å være hjemmehjelp, avledet hans oppmerksomhet og klarte å få med seg verdier fra et skrivebord.

Jobber for å skape en lettere byhverdag

I Brussel har man tatt i bruke nagler i fortauet for å rettlede blinde og svaksynte. En ide for Oslo?

For svaksynte eller andre med like behov, kan det å ta seg frem i byen være en utfordring. I Oslo foreslår Oslo FrP å bevilge 15 millioner kroner for å gjøre byen mer universell.

Frank Simonsen

Frank Simonsen, leder i Norsk forbund for Svaksynte har opplevd farlige byturer mer enn en gang.

-Særlig er det mange som ikke venter på grønt lys. De går - gjerne i flokk - over på rødt. Det er en uting for oss svaksynte. Det er lett å miste oversikten da, sier han.

- Andre hindringer er brustein som er løse, forskjellige fortauskanter, noen har en høyde, neon en annen og ikke minst mangler det pærer i masse gatelys, sier Simonsen.

Camilla Simonsen, nestleder i byutviklingskomiteen i bystyret i Oslo er helt enig.

-Dette er noe vi prioriterer, men ting koster penger. Derfor ha vi foreslått en ekstra bevilgning i neste års budsjett på 15 millioner kroner for å bedre forhold for

svaksynte og handicappede.

- Med en pengepott, kan vi sikre oss at det som blir meldt inn også blir utbedret, sier hun.

- Selv om det er enighet om Oslobudsjettet, bør det ikke være noe problem å få til dette. Jeg vil fram mot bystyremøtet jobbe opp mot de andre partiene for å få til dette, sier Camilla Wilhelmsen.

Simonsen i Svaksyntes forbund mener en universell oppgradering er til nytte for alle i Oslo, ikke minst turister som besøker byen.

- Men jeg tror også dette er et problem over hele landet.

Det finnes ingen landsdekkende plan for universell utforming av bymiljøet. Hadde det vært på plass, ville livet for en svaksynt vært en fryd.

Diabetes og syn Flere får diabetes retinopati

14. november var den internasjonale diabetesdagen, og i år var synsrelaterte komplikasjoner tema.

Flere studier har vist at god behandling av diabetes og forebygging, reduserer sykelighet og risikoen for tidlig død av diabetesrelaterte sykdommer.

Det finnes en klar retningslinje for oppfølging av mennesker med diabetes, og hadde fastlegene eller andre som møter pasientene i behandlingskjeden fulgt retningslinjen, kunne mye vært annerledes. Det skriver Frode Kristensen og Vibeke Sundling fra Høgskolen i Sørøst-Norge i et leserinnlegg i Drammens Tidende.

Det er påvist en klar sammenheng mellom grad av diabeteskontroll og utvikling av senkomplikasjoner som retinopati (øyeskade) og nevropati (nerveskade) som kan kobles til høyt blodtrykk og høyt blodsukker. Øyekomplikasjoner ved diabetes er den hyppigste årsaken til synshemming blant yrkesaktive.

Det er en klar sammenheng mellom høyt blodsukker og risiko for å utvikle diabetisk retinopati. Antallet operasjoner for alvorlig retinopati har økt kraftig i Norge, mens det har sunket i Sverige.

Høgskolen i Sørøst-Norge og Drammen sykehus samarbeider om et forskningsprosjekt om diabetes. Formålet er å undersøke sammenhengen mellom retningslinjer for klinisk praksis og reell praksis.

Særlig er det fokus på hvordan fastlegene følger opp føtter og øyne hos personer med diabetes.

Mange blir ikke fulgt opp slik det anbefales i de faglige retningslinjene, skriver artikkelforfatterne i debattinnlegget. Målet med forskningsprosjektet er å finne ut hvor og hvorfor det svikter.

Bedre syn og øyevern 5 - 2016 5

ODD RICHARD TOK MOT TIL SEG OG LOT SEG OPERERE FOR FOR ET PAR ÅR SIDEN. ETTER FYLTE FØRTI FIKK HAN DIAGNOSEN PRESBYOPI «GAMMELMANNSSYN» OG DRO TIL MEMIRA FOR Å FÅ OPERERT IN TRIFOKALE LINSER. HER KAN DU LESE HVORDAN DET GIKK MED ODD RICHARD OG HVORDAN HAN HAR DET I DAG, TO ÅR ETTER.

6 Bedre syn og øyevern 5 - 2016

NYTT SYN MED

NY LINSETEKNOLOGI Skal, skal ikke. Jeg har tenkt på det i fire år. Da kom en venn innom og fortalte at han kunne lese den lille skriften hvor produsenter lister opp alt de ikke har ansvar for i bruksanvisninger.

Uten briller.

– Hvordan går det an? Du er jo for gammel, var min reaksjon.

– Jo, jeg har byttet begge linsene inne i øynene. Jeg var lei av å bruke briller. Da synes jeg det var greit å bruke 50.000 kroner på å få tilbake lesesynet, sa Tom. Den gangen.

Siden har jeg tenkt på det, lest om det og skrevet om det. Teknologien er bare blitt bedre. Mens Tom fikk bifokale linser, er det nå trifokale som er «state of the art». For noen dager siden sjekket jeg med Tom om erfaringene så langt.

– I starten var det litt uvant, sa han. Jeg kunne lese uten briller med en gang, men som de sa, ville jeg oppleve litt haloeffekt rundt lyskilder og litt dårligere mørke- og kontrastsyn. Hjernen må venne seg til den nye optikken. Det gjorde den, men det gikk ganske fort. I dag tenker jeg ikke på det lenger, og jeg er svært fornøyd med investeringen.

HISTORIEN FORTSETTER PÅ DE NESTE SIDENE

Bedre syn og øyevern 5 - 2016 7

JEG SKAL OPERERES Nå sitter jeg på kontoret, med briller styrke 2 fra Biltema. Jeg har time til operasjon om en uke.

Brillesamlingen min er stor: Styrke 1 når jeg ser på tv, styrke 2 når jeg jobber og styrke 3 når jeg leser på senga. Jeg har fargekodet dem, men det er et evig rot og det er mye annet jeg heller vil ha fra Biltema enn briller.

Jeg har nettopp vært på Memiraklinikken på Majorstua, som er en av mange klinikker som utfører øyeoperasjoner. Jeg er blitt svært grundig undersøkt. Øynene er blitt besiktiget og målt med mange ulike og imponerende avanserte instrumenter.

Klinikken avviser 25 prosent som av ulike årsaker ikke kan opereres på denne måten.

Jeg var i den heldige majoriteten. Prisen på de trifokale var heller ikke avskrekkende om resultatet blir som forventet. 54.900 kroner inkluderer også en laserjustering etter et halvår. Hvis det trengs.

Det skjer med rundt 15 prosent for å treffe helt med styrkejusteringen.

,,

Jeg gruer meg ikke. Jeg gleder meg. Dette er tross alt verdens vanligste operasjon.

Etter operasjonen vil jeg ha samme syn livet ut. Grå stær, som rammer de fleste i mer eller mindre grad i alderdommen, risikerer jeg heller ikke med polymerlinser.

VERDENS VANLIGSTE OPERASJON Jeg gruer meg ikke. Jeg gleder meg. Dette er tross alt verdens vanligste operasjon.

Bare i Norge gjøres det rundt 50.000 linseoperasjoner i året. De aller fleste er linsebytte fordi man har fått grå stær. 10 til 15 prosent er såkalte RLE-operasjoner (Refractive Lens Exchange).

Trifokale intraokulære linser heter de jeg skal få. De vil gi meg tre fokusområder: Lesesyn, pc-syn og langsyn.

Mine egne intraokulære som naturen utstyrte meg med, og som jeg har brukt i 62 år, skal ut og blir erstattet med optisk høyteknologi.

Da jeg passerte 40 år, ble jeg – som de fleste av oss – klar over at det hadde skjedd ting jeg ikke var helt «happy» med.

Presbyopi heter det på fint. På folkemunne kalles det gammelmannssyn.

Linsene var blitt så stive at de ikke kunne fokusere lenger på lesehold. Fokuspunktet havnet bak netthinnen, øyets megapikselsensor. Siden er det blitt verre.

REFRAKSJON OG DIFFRAKSJON En vanlig linse som brukes i en grå stæroperasjon har bare et fokusområde. Det er en såkalt refraktiv linse som bryter lyset når det beveger seg fra den lette væsken i øyet over i den tyngre linsen. En helt vanlig linse, altså.

Ulempen er at det ikke reduserer brillebruken, om man ikke setter inn linser med to ulike styrker – med de problemer det medfører.

På slutten av 90-tallet kom de multifokale

,,

Den store dagen var kommet.

Jeg skulle bokstavelig talt få et nytt syn på livet. linsene med fresnelmønster preget på overflaten. Med dem fikk man et lesesynområde i tillegg til «langsynet».

Teknologien som gjorde at man kunne prege en linse på en flat overflate ble oppfunnet av den franske ingeniøren Augustin Fresnel for bruk i fyrlykter i 1822, så dette er ikke nytt.

Nytt er derimot den nye trifokale teknologien som kom for et par år siden. Disse linsene har to ulike fresnelmønstre preget inn i linseflaten og vil gi meg et større nærsynområde og mindre lystap.

Jeg er forberedt på at det vil ta tid før jeg kan høste alle fruktene fra operasjonen.

Hjernen min får et annet bilde enn den er vant til, og synssenteret må rett og slett på skolebenken.

Så får jeg bare håpe at den gamle grå massen venner seg til den nye optikken fort.

OPERASJONEN Den store dagen var kommet. Jeg skulle bokstavelig talt få et nytt syn på livet. Etter en ganske omfattende ekstra sjekk og obligatorisk samtale var jeg på plass i stolen sammen med øyekirurg Jonas Jansohn med 14.000 øyeoperasjoner på baken, et par sykepleiere og vår egen videofotograf Eirik Helland Urke, som skulle lage en reportasje for TUTV. Et snitt i øyet med påfølgende ultralydknusing, utsuging av linsen og innsetting av den nye, er kanskje noe de fleste forbinder med grøss og gru. Det var det ikke.

Operasjonen var en grei affære. Rundt ti minutter per øye. Jeg fikk et papirdekke over hele overkroppen med en åpning til øyet som skulle behandles hvor det ble tapet fast. Øyet ble utstyrt med en klemme så jeg ikke kunne blunke.

Deretter begynte det mange sikkert vil synes er horribelt. Jonas gjorde et snitt i øyet og stakk en ultralydsonde inn i linsen.

Det var slutten på naturlinsen som nå ble sugd ut. Jeg kunne se at de tre skarpe lys-

Hightech-linsen Bare i Norge blir rundt 50.000 operert hvert år. De aller fleste for grå stær, som er en betegnelse på at linsen blir ugjennomsiktig. Den grå linsen erstattes normalt med en enstyrkelinse.

Slike linser er akkurat som briller basert på såkalt refraksjon, det vil si at lyset endrer retning når det går fra et lett til et tungt medium. Akkurat som når vi stikker en pinne i vann og den ser ut til å knekke i vannoverflaten.

Enstyrkelinser gir pasienten et fokuspunkt og vedkommende må bruke briller for å se på nært hold.

I noen tilfeller settes det inn to ulike styrker i henholdsvis høyre og venstre øye for å gi et bedre syn på nært hold, men det kan gå ut over stereosynet.

Diffraktive linser Diffraktive flerstyrkelinser er en kombinasjon av refraktive linser med et fresnelmønster preget inn i overflaten.

Slike linser har konsentriske ringer som har sagtannform nøyaktig beregnet for å fokusere lyset med interferens.

Avstanden mellom ringene er beregnet ut fra lysets bølgelengde. Jo tettere den er, jo mer øker styrken i linsen.

All diffraktiv optikk vil ha flere ordener med fokus. Her regner man den refraktive grunnstrukturen i linsen som 0, ordens fokus. Den beregnes individuelt etter øyets krumning og dybde, og eventuelle brytningsfeil i hornhinnen som også vil bli korrigert.

På toppen av dette kommer fokuspunktene til de diffraktive mønstrene. De vil ha 1.

2. 3. osv. ordens fokus, men energien faller raskt av. Hver orden av fokus får en styrke som er en gang til av den opprinnelige.

Trifokale linser I de nye trifokale linsene er fresnelmønsteret mye mer avansert og har to diffraktive mønstre.

Det utnyttes for å lage en diffraktiv struktur til mellomdistanseområdet. Her er strukturen utformet til å gi halvparten av styrken til nærmønsteret.

Da vil mellomområdets 2. ordens fokus falle sammen med styrken til 1. ordens i den første diffraktive strukturen og forsterke den, i stedet for at lyset fra denne går tapt.

Resultatet er at det totale lystapet i trifokale systemer er på 14 i stedet for 18 prosent. Det viktigste er likevel at de gir en vesentlig lengre sone hvor man ser skarpt på nært hold.

Det er viktig for alle som bruker pc, for skjermen står gjerne lenger unna enn vi holder bøker og mobiler.

punktene ble til en diffus lyskilde.

Deretter satte Jonas inn min nye hightechlinse, og vips så jeg de tre lampene igjen.

Så ble alt av instrumenter og dekkpapir byttet ut før det andre øyet skulle til pers.

Hele operasjonen tok ikke mer enn 25 minutter. Ikke gjorde det vondt heller, men det skulle vel bare mangle. Øynene var grundig bedøvet. Tannlegebesøk, selv med bedøvelse, kjennes mer, selv om den mentale påkjenningen er betydelig mindre.

ÅPENBARING I SMÅTT Etter operasjonen ble jeg parkert på et dunkelt venterom med beskjed om å svelge en øyetrykksenkende tablett sammen med

10 Bedre syn og øyevern 5 - 2016

litt mat. Synet var naturlig nok litt uklart der jeg satt.

Så tok jeg opp mobilen og sjekket teksten på den. For første gang på 20 år kunne jeg lese så liten skrift.

Det var jeg for så vidt forberedt på, men følelsen var fantastisk. Og emosjonell. Jonas fikk en solid bjørneklem da han kom inn.

Ifølge boka skulle jeg ta det med ro etter operasjonen. Det passet litt dårlig, for det var et pressemøte den kvelden.

– Må jeg hvile? spurte jeg.

– Nei, det bestemmer du selv, men det blir nok litt lyst, sa klinikkansvarlig Hege Bjørnebye.

Jeg følte meg helt fin, men hun hadde rett i det der med lyset. Jeg hadde fått et stoff som utvidet pupillene og så ut som Dracula.

Selv med solbriller var det lyst, men til min store overraskelse så jeg jo bra.

Senere på kvelden fikk jeg oppleve den bieffekten alle får med slike linser, og som det tar måneder og kanskje mer enn ett år før hjernen undertrykker; haloer. I skumringen så jeg en slags glorie rundt sterke lyskilder.

Ganske dekorativt faktisk, men en god grunn til at det er lurt å gjøre slike operasjoner i den lyse årstid. Da vil effekten være redusert når man skal kjøre bil i mørket.

ODD RICHARD:

LIKE FORNØYD I DAG TO ÅR ETTERPÅ!

Når vi spør Odd Richard, som til daglig er journalist i Teknisk Ukeblad om han fremdeles er fornøyd, svarer han: - Jeg er veldig misfornøyd! Med at jeg ikke gjorde dette for lenge siden. Livet uten briller er aldeles herlig.

Men, som jeg har skrevet i saken er ikke dette å skru klokka tilbake til da jeg var ung.

Jeg har ikke fått den zoomlinsen som jeg en gang hadde, men jeg har tre fokuspunkter.

Men det er en enorm forskjell i forhold til det ene jeg satt igjen med etter at naturen hadde gjort sitt.

Likevel må det sies at hadde jeg gjort dette noen år tidligere hadde jeg bare hatt to fokuspunkter og ikke tre. Teknologien med trifokale linser ble vel ikke klar får i 2012.

Odd Richard kan kontaktes hos Teknisk Ukeblad om noen har spørsmål til han vedrørende denne type operasjon.

av godt avstandssyn i alle lysforhold, sier Aakre.

– Det å operere inn multifokale intraokulære linser for presbyope er nok en teknologi som er kommet for å bli. Studier av ett års varighet viser at mellom 80 og 90 prosent av de opererte slipper briller og linser helt. Noen vil trenge en korrigerende laserbehandling etter noen måneder, sier instituttleder ved Institutt for optometri og synsvitenskap, Bente Monica Aakre.

– Er man informert om relativt vanlige bivirkninger som økt lysømfintlighet og problemer med blending vil de fleste bli svært fornøyd med resultatet. Det er viktig å vurdere bivirkningene opp mot synskravene man har i hverdagen. Multifokale intraokulære linser vil for eksempel ikke anbefales til yrkessjåfører, som er avhengig

NYTT LIV Etter et par uker begynner jeg nå å bli vant til virkningen. Men det er fremdeles veldig rart å lese mobilen uten briller. Jeg griper ennå etter dem av gammel vane. Det er mer enn optikk hjernen skal bli vant til.

Jeg bruker heller ikke briller når jeg ser på tv. Før måtte jeg ha styrke 1. Nå blir tv-en uklar med briller. På lengre avstand merker jeg ingen forskjell, men her har jeg jo alltid vært brilleløs.

Der synet som ikke er klart ennå, er når jeg jobber på skjerm. Det er også etter læreboka. Den klare nærsonen begynner på 20 cm og er krystallklar frem til rundt 40 cm.

Videre ut til der skjermen står på mellom 50 og 60 cm ser jeg bedre med briller, men i motsetning til før kan jeg jobbe uten.

Ifølge klinikken bør jeg ikke bruke briller.

Hjernen trenger å venne seg til det nye mellomområdet, og det kan ta mange uker og måneder før det går seg helt til.

ULEMPER Selv om de nye linsene har gitt meg

lesesynet tilbake, er de ingen erstatning for de linsene jeg hadde da jeg var ung.

Da kunne de endre form lynraskt og «zoome» til nære eller fjerne objekter. Det betød at alt lyset var tilgjengelig for det jeg så på.

Slik er det ikke med de nye linsene. I stedet for kontinuerlig zoom har jeg fått tre områder jeg kan fokusere på, hvorav to virker allerede. Lysfordelingen mellom de tre områdene tar også litt av lyset som er tilgjengelig i hvert fokuspunkt.

Det betyr litt dårligere mørkesyn og reduserte kontraster. I praksis er det lite merkbart.

Det mest merkbare er likevel at det oppstår haloer rundt sterke lyskilder, slik som billys.

Det kan nok være plagsomt i den mørke årstiden, men hjernen vil venne seg til den nye linsen og redusere bieffektene.

Er jeg fornøyd? Svaret er et rungende ja.

Dette er den beste teknologiinvesteringen jeg har gjort noen gang.

ARTIKKELEN ER GJENGITT MED TILLATELSE FRA

ODD RICHARD VALMODT I TEKNISK UKEBLAD.

Bedre syn og øyevern 5 - 2016 11

Anne Kat. Hærland

show med nytt Med både galgenhumor og alvor snakker Anne-Kat. Hærland om terrorisme, Kristian Valen, doping og sin egen øyesykdom som gjør at hun sakte blir blind.

Anne Kat. Hærland har fått folket til å le gjennom mange år, men med forestillingen «Gudbedre» tar hun allikevel et ekstra steg i sin karriere. I 1996 fikk hun beskjed om at hun har den uhelbredelige øyesykdommen Retinitis pigmentosa, og fram til i år har hun holdt sykdommen skjult fra offentligheten. Åpner opp om sykdommen Sykdommen gjør at synet hennes blir gradvis innsnevret, og nå har hun kommet til et punkt der det ikke lenger er mulig å holde skjul på hemmeligheten. Handikapet krever sitt, og årets forestilling bærer preg av akkurat det.

Når Hærland beveger seg utendørs, er det mye hun ikke får med seg, men foran laptopen registrerer hun det aller meste.

Spesielt i og rundt nyhetsbildet, og store

12 Bedre syn og øyevern 5 - 2016

deler av «Gudbedre» dreier seg om hennes online-observasjoner.

I forestillingen beskriver hun seg selv som en svaksynt Lisbeth Salander, og selv om hacke-egenskapene ikke holder mål, graver hun her fram mye gull fra verdens nettsider. Her er det landets største nettaviser som først og fremst får gjennomgå, men hun deler også ut en og annen ørefik til folk fra kjendislivet. Kristian Valen har gjort seg fortjent til flere sleivspark i løpet av den siste tiden, og Hærland er ikke vanskelig å be denne gangen heller. Deler av materialet oppfattes som noe oppbrukt, men hun tilfører samtidig mye nytt til årets forestilling. Ekstra positivt er det at hun i år bruker god til på å ta for seg trusselen fra IS. Med fleiping om terrorister og designburkaer viser hun at humoren er

grenseløs, og gjennom humoren leverer hun sitt bidrag for å avvæpne terroristene.

Galgenhumor Joda, Anne-Kat. Hærland snakker om terrorisme, sykdom og elendighet, men det er allikevel humor som er hovedingrediensen i forestillingen. Faktisk er det humor som hele tiden har vært hennes egen hovedingrediens for å håndtere sykdommen, og i dag står hun fremdeles som en av landets stødigste og morsomste standup-komikere. Det er ingen som har vondt av å le litt, og forestillingen «Gudbedre» legger til rette for at man gjøre akkurat det.

Vi ser frem til 2017 hvor hele norge besøkes. Start 1. februar og så turnerer hun hele landet frem til slutten av april.

Stjernebilder Ord for dagen av Odd Knoph «Du ser a over taket der hu Jordmor-Matja bor» sier Alf Prøysen og har dermed fastslått hvor Julestjernen befinner seg. Men det er så mange stjerner over så mange tak, himmelen er full av stjerner for den som kan se. Nå er det imidlertid ikke bare på himmelens firmament vi finner stjernene.

«Tidens guder er dens menn/kvinner» sier vi, og hvem er tidens guder om ikke stjernene på kjendishimmelen. De blir tilbedt på sin måte; dagens damer og herrer innen sport, film, teater, musikk, det er visst noe som heter bloggere som også aspirerer til stjernestatus, pluss pluss det er i det hele tatt nesten like mange stjerner på jorden som på himmelen. I våre mediatider tennes og slukkes den slags stjerner uavlatelig, og ikke vil jeg si i dette tilfelle at evig eies kun det tapte.

Da er himmelens stjerner evige og trofaste, de har vært der fra tidenes morgen, og vil fortsatt være der til evig tid. De har også blitt tilbedt, Venus for eksempel, den mest lysende stjerne av alle, har blitt sett på som en guddom.

Og så har våre forfedre laget bilder av stjernekonstellasjoner, og navnene på disse stjernebildene bruker vi fortsatt. Og for noen navn: Cassiopeia – Monoseros – Andromeda – Aquarius-, de ruller på tungen og tenner fantasier i sinnet. Det finnes hele 88 stjernebilder i alt, de fleste med navn efter gresk og romersk mytologi. Enkeltstjerner har også flotte navn som Sirius, Arcturus, Aldebaran, og den klare Venus. Men det er en annen

stjerne som lyser meget klarere, selv om den ikke fines på noe stjernekart, eller på himmelen utenfor oss.

Før denne stjernen havnet over taket til Jordmor-Matja var det over et annet tak den hadde sin debut, en stall hvor de greide seg uten jordmor og hvor det allikevel gikk bra.

Stjernen førte De tre vise menn – «dom rei i fleire da’r» i følge Prøysen, og de fulgte stjernens anvisning «så ingen ta dom gikk bort seg» og de kom vel frem.

Vi kan noen av enhver trenge en ledestjerne, det er jo så fort gjort å «gåbort seg» i livets mange irrganger. Så gjelder det å velge riktig stjerne da, og følge den uten å slingre.

Det finnes også falske stjerner; kommers og medier gjør sitt for å stjele glansen fra vismennenes stjerne, og ha oss til å tro at lykken ligger i neonstjernens skinn. Nei, vi bør nok gjøre som vismennene, finne vår ekte stjerne og trofast følge den.

Jordmor-Matja er altså blitt vår tids forløser for historien om den stjernen, «den blankeste av alle, hu (som) er så klar og stor - », og som har pekt vei for så mange – konger og hattemakere, vismenn og dårer, gjetere på marken og kontorfolk, leg og lærd, alle med sitt indre blikk mot stjernen. Man behøver ikke være skarpsynt eller langsynt for å se denne stjernen, vi må bare se inn i oss selv, så vil vi finne at «såmmå å som hender er stjerna like stor, du ser a over taket - » der hvor du bor.

Gledelig Jul.

Bedre syn og øyevern 5 - 2016 13

KRAFTIG ØKNING PÅ FÅ ÅR.

NESTEN ÅTTE AV TI NORDMENN BRUKER SYNSHJELPEMIDLER Mens 67 prosent av befolkningen her i landet brukte briller eller linser i 2005, er hele 79 prosent av oss avhengig av synshjelpemidler i dag. Det kommer fram av en fersk undersøkelse TNS Gallup har gjort for Norges Optikerforbund.

Økt bruk av nettbrett, pc og smarttelefoner får ofte skylden for at flere trenger hjelp med synet.

– Samfunnet er blitt mer synskrevende på flere områder. Vi benytter teknologi der vi tidligere pratet i telefonen eller bestilte en billett gjennom en luke, sier optiker og generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund.

Han mener likevel det er flere grunner til at

14 Bedre syn og øyevern 5 - 2016

vi kjøper flere briller og linser enn tidligere.

– Vi er mer opptatt av å ta vare på oss selv, og vi ønsker å se bra ut. Dessuten lever vi lenger enn før. Både unge og eldre i dag vil se godt for å klare seg best mulig i dagliglivet, sier Haugo.

BRILLER SOM SMYKKE Undersøkelsen viser også at det er flere kvinner enn menn som bruker synshjelpe-

midler, 82 prosent kvinner mot 74 prosent menn.

– Det har nok i hovedsak en sammenheng med at kvinner generelt er bedre til å følge opp sin egen helse enn menn. Kvinner søker raskere profesjonell hjelp dersom de lurer på om noe ikke er som det skal, sier førsteamanuensis og optiker Helle K. Falkenberg ved Institutt for optometri og synsvitenskap ved Høgskolen i Buskerud

,,

Vi er mer opptatt av å ta vare på oss selv, og vi ønsker å se bra ut.

HANS TO R VALD HAU G O NO R G E S O P TIKE R FO R BU ND

2012. Mange bruker forskjellige briller til ulik bruk, og mange kombinerer briller og linser.

og Vestfold.

En annen grunn til at kvinner er på topp når det gjelder bruk av synshjelpemidler, kan være at kvinner er mer opptatt av utseende og mote.

– Kvinner bruker mer tid på å finne en brille som kler dem, og de kjøper gjerne flere forskjellige par for å kunne forandre image.

For kvinner har briller lenge vært sett på som et fint tilbehør i tillegg til funksjonen,

sier optikeren. Mennene følger hakk i hæl.

De siste årene har menn blitt mer opptatt av motebildet og hvordan de ser ut.

– Menn har også begynt å fatte interesse for at briller kan være noe mer enn bare et synshjelpemiddel. Briller er accsessories som menn også kan benytte for å pynte seg litt, sier Falkenberg.

Både bruken av spesialtilpassede briller og ferdigbriller har økt siden siste måling i

BRILLE-SHOPPING – Det sier noe om at behovet for lesebriller og linser er stort. De fleste som bruker briller har dem på hele tiden, og nesten alle når de leser, sier Haugo.

Særlig de yngre, og de som har en variert arbeidsdag eller driver med idrett, velger oftere kontaktlinser.

– På dette området skjer det mye. Norge ligger på topp når det gjelder bruk av linser, sier generalsekretæren.

Haugo mener livsstilen vår er med på å endre synet vårt.

– Vi vet at man blir nærsynt av å lese mye.

Måten barn og unge benytter pc, nettbrett og smarttelefon på i dag, gjør at øyet blir tvunget til å fokusere på mindre detaljer på nært hold, noe som er unaturlig for øyet, sier Haugo.

Han oppfordrer både unge og eldre til å gi øynene pauser i blant, og skue utover horisonten. Det gjør godt både for øye og sjel, sier generalsekretæren i Norges Optikerforbund.

Bedre syn og øyevern 5 - 2016 15

TID

Lever MØRKE

farliguten refleks

Fire av ti nordmenn har vært nær ved å kjøre på fotgjengere uten refleks, viser en undersøkelse fra If Skadeforsikring.

– Dette er urovekkende, men ikke overraskende. Vi er mer forundret over at ikke flere bruker refleks når så mange selv har opplevd nestenulykker på grunn av manglende refleksbruk, sier Margrethe Aflangrud, leder for personskade i If Skadeforsikring.

I november, desember og januar er det en klar økning i antall fotgjengerulykker, selv om færre er ute og går langs veiene enn om sommeren.

Landsforeningen for trafikkskadde tror det er farligere for fotgjengere nå fordi regn og tåke gir dårlig sikt, enn senere på vinteren når snøen kommer.

PASSER PÅ DE MINSTE Tall fra If viser at aldersgruppen 11 til 30 år er mest utsatt for å bli skadet i trafikken som fotgjengere.

– Vi er blitt flinke til å passe på at de minste barna har på seg refleks. Men så snart barna blir så store at de begynner å gå ut alene, glemmer foreldrene å følge opp, og refleksbruken synker, sier Margrethe Aflangrud i If. Hun mener folk er flinkere til å bruke refleks når de er ute og trener eller går tur, enn når de går i butikken eller utfører andre dagligdagse gjøremål.

– Det er nettopp på hverdagslige ærender mange ulykker skjer. Bruker du refleks, reduserer du risikoen for å bli skadet i trafikken med hele 85 prosent. Så refleks er en billig livsforsikring, sier Aflangrud.

FORBILDE FOR BARNA Alle voksne må være bevisste på at de er rollemodeller for barn hele tiden, mener Ingeborg Dahl-Hilstad i Landsforeningen for trafikkskadde.

– Det hjelper ikke å tre refleksvest på

poden når du selv ikke bruker refleks.

Hvis du henter i barnehagen en mørk høstdag uten å ha på deg refleks, er det kanskje en hel skokk av unger som ser at voksne ikke trenger refleks, sier hun.

Hun mener fotgjengere ofte glemmer at de er like ansvarlige for et trygt trafikkbilde som bilistene. Ifølge trafikkreglene skal også gående ferdes slik at det ikke kan oppstå fare eller voldes skade i trafikken.

– I fotgjengerulykker hvor bilen kjører i 50 km/t eller fortere, omkommer ni av ti. Det er opp til deg å gjøre det lettere for bilisten å se deg. Du må bare gidde og huske å ta på deg refleksen, sier hun.

SVAKSYNTE ALLTID EKSTRA UTSATT -Vi svaksynte har en vanskelig hverdag når vi går ut av døren hjemme, sier formannen i Norsk forbund for Svaksynte, Frank Simonsen.

Mange av oss har ingen synlige tegn på at vi er svaksynt, og folk rundt oss viser ingen særlig forsiktighetsregler.

Det kan lett oppstå livsfarlige situasjoner med sjåfører som skal “forte” seg over et lyskryss, eller når veiene er glatte og mørke.

SÅ SYNLIG BLIR DU MED REFLEKS

Refleks gjør deg synlig på 140 - 400 meters hold Uten refleks vil du først bli oppdaget på 25-30 meters hold En bilist som kjører med nærlys i 50 km/t har to sekunder på å oppdage en fotgjenger uten refleks. Bruker du refleks øker denne tiden til ti sekunder Refleksbruk i fotgjengerulykker I perioden 2005-2014 er 39 % av alle omkomne fotgjengere påkjørt i mørket Bruker du refleks reduserer du denne risikoen med opptil 85 % Ni fotgjengere ble drept i mørket i 2014. Tre av de ni brukte ikke refleks Ti fotgjengere ble drept i mørket i 2013.

Sju av de ti brukte ikke refleks Ti fotgjengere ble drept i mørket i 2012. Åtte av de ti brukte ikke refleks Tips til refleksbruk Refleksen bør henge i knehøyde (for å motta mest mulig lys fra billyktene Bruk to reflekser for å bli sett fra begge sider Små barn bør alltid bruke refleksvest når de ferdes i trafikken Reflekser som beveger seg når du bruker dem, fungerer best Reflekser er forbruksvare. Riper gir mindre refleksjon Refleksvesten blir dårligere ved vask og bør byttes årlig ved jevnlig bruk Ikke alle reflekser er godkjent. Hvis det følger med for eksempel godteri, kan det hende at de ikke fungerer tilfredsstillende, noe som kan være livsfarlig i mørket Alle godkjente reflekser skal være merket med EN 13356 Husk at også barnevogna og hunden trenger refleks Legg reflekser i lommene på alle jakker, så er de tilgjengelige når du trenger dem

Bedre syn og øyevern 5 - 2016 17

TID

MØRKE

FORSIKTIG MED REFLEKSSPRAY TRYGG TRAFIKK ADVARER:

De aller fleste av oss vet nok at det er smart å bruke refleks.

Likevel lever mange nordmenn farlig i mørket. Hele 1,45 millioner av oss dropper å bruke refleks, og skylder på dårlig tid.

Det viser en ny undersøkelse gjort av TNS Gallup, på vegne av Trygg Trafikk og Sparebank1 Forsikring.

Syv av ti nordmenn mener at andre er for dårlige til å bruke refleks, og fysiske tellinger fra Trygg Trafikk viser at bare 32 prosent av oss faktisk bruker refleks i høstmørket.

Flere aktører lanserer nå refleksspray, og selv om de vet at produktet ikke gir nok reflekseffekt, markedsføreres det bredt både i butikker og i sosiale medier.

18 Bedre syn og øyevern 5 - 2016

Trygg Trafikk oppfordrer leverandørene til å være ærligere i sin markedsføring.

REFLEKS PÅ BOKS Den siste tiden har flere ulike refleksvarianter på sprayboks blitt populært.

Poenget er at dette kan sprayes på alt fra klær, sko og bager til sykler og hjelmer.

Tanken er at det skal fungere som et mer trendy og morsomt tiltak for å være synlig i trafikken også på kveldstid.

De fleste er laget slik at de er usynlig, inntil

de blir truffet av for eksempel billys i mørket.

– IKKE NOK Men Trygg Trafikk advarer mot å bare bruke denne typen refleks.

– Refleksspray er en morsom greie, men gir kun ca sju prosent reflekseffekt. Refleksspray bør kun brukes i tillegg til godkjent refleks eller refleksvester. Refleksspray alene er rett og slett ikke nok til å være synlige i trafikken.

– Vi oppfordrer derfor alle leverandører til å være tydelige på at sprayen må brukes i tillegg til godkjent refleks, og ikke er en erstatning. Det ville være tragisk om noen ble påkjørt fordi de tror at de er synlige nok med refleksspray på jakka. Refleksspray

Refleks sparer liv På mørke høstveier har bilisten bare to sekunder på å få øye på deg om du ikke bruker refleks, og det i en fart på kun 50 km/t. Med refleks ser bilisten deg ti sekunder tidligere.

-Refleks sparer liv. Få ting er så enkelt og så effektivt som refleks, når det gjelder å redusere andelen fotgjengerulykker, sier Guro Ranes i Statens vegvesen.

Fjorårets tellinger fra Trygg Trafikk, viser at mange glemmer refleksen. I tettbygd strøk bruker kun 29 prosent av oss refleks. Målet for 2018, er 40 prosent. På landeveien er det 46 prosent som bruker refleks. Målet er 60 prosent innen 2018.

-Tiltaksmålene for 2018 er innen rekkevidde, men vi er langt ifra i mål.

Her kan vi bidra alle sammen, og minne hverandre på å huske refleksen, sier Ranes.

vaskes også lett av i regn, påpeker kommunikasjonssjef Ann-Kathrin Årøen i Trygg Trafikk.

2.335 SKADD I PÅKJØRSLER – Flere klesdesignere jobber nå med å integrere refleks i klær og tilbehør, og vi vil se mer av dette i årene fremover. Utfordringen er å skape reflekstråd som har god nok reflekseffekt, og som også tåler vask og slitasje.

– Vi blir stadig flinkere til å trene og leve sunt, men dropper refleksen i mørket. Refleks er en god livsforsikring, og reduserer risikoen for å bli påkjørt med hele 85 prosent, sier Årøen.

VOLVO ENIG En av de som tilbyr refleks på sprayboks er Volvo.

– Vi er helt enige med Trygg Trafikk i at vanlig refleksbrikke eller refleksbånd er det aller viktigste å bruke for å bli sett i trafikken. Reflekssprayen er ikke en erstatning, men et godt tillegg til vanlig refleks – og gjør at større flater på deg blir synlig i mørket, slik som for eksempel hele jakken eller buksen, sier informasjonssjef Rune Gutteberg Hansen.

diagnoser & tilstander

DIABETISKE SENKOMPLIKASJONER

Årsaker Høyt blodsukker over lang til kan føre til sykdomsforandringer i små (mikroangiopati) og store (makroangiopati) blodårer. Det synes å være det høye sukkeret i seg selv som skader innsiden av åreveggene slik at disse dels kan svekkes med blødninger som resultat og dels kan selve åreforkalkningsprosessen økes med økt tendens til blodpropp.

Ved type 2 diabetes har man en økt risiko for skader i store blodårer med hjerte- og karsykdom som resultat ved dårlig blodsukkerkontroll. Denne risikoen er også knyttet til røyking, overvekt, lite fysisk aktivitet, høyt blodtrykk og forandringer i blodets innhold av fettstoffer.

Sykdomsmekanisme Ved langvarig høyt blodsukker svekks de små blodårene i kroppen. I øynene kan dette føre til blødninger og lekkasje av fettstoffer ut på netthinnen. I neste omgang kan det oppstå surstoffmangel i deler av netthinnen fordi blodforsyningen er ødelagt. Slike forandringer kan på sikt svekke synet og eventuelt føre til blindhet.

Symptomer Synsforstyrrelser og blindhet Økt eggehviteutskillelse i urinen og nyresvikt Nedsatt følelse i føttene og smertetilstander Ereksjonssvikt Vannlatingsbesvær Angina pektoris Hjerneslag Hjerteinfarkt «Røykebein»

Hva kan du gjøre selv?

Ditt hovedansvar blir å passe på at blodsukkeret er rimelig godt regulert. Den viktigste innsatsen blir en sunn livsstil med et vanlig kosthold og rikelig med fysisk aktivitet i ditt egen tempo.

hverdagen som du ikke kan forklare og som kunne tyde på en senkomplikasjon som nedsatt syn, brystsmerter, tung pust, nedsatt følelse i beina eller smerter i beina må du kontakte lege.

Hva kan legen gjøre?

Legens hovedansvar er å gi deg den nødvendig opplæring og informasjon om sykdommen slik at dere i felleskap kan diskutere behandlingsmål og hvilken type behandling som er nødvendig for å oppnå målene.

En gang i året skal du gjennomgå en litt grundigere undersøkelse med tanke på øyne, nyrer og nerver.

Behandling og bivirkninger Dersom man oppdager begynnenede tegn til senkomplikasjoner må blodsukkerkontrollen gjøre så god som mulig. Helst bør HbA1c ligge i området 6,5 til 7,5 %. Samtidig må eventuelt høyt blodtrykk og høye fettstoffer i blodet behandles adekvat.

Forløp God blodsukkerkontroller forhindrer utviklingen av og stopper progresjonen av mikrovaskulære komplikasjoner. Hjerteog karsykdom kan også unngås ved en sunn livsstil, røykestopp og god behandling av eventuelt for høyt blodtrykk og fettstoffer i blodet.

Hva kan du gjøre selv gjøre for å forebygge?

Sett deg grundig inn i sykdommen. Skaff fortløpende informasjon fra din egen lege samt ved medlemskap i Norges Diabetesforbund.

Mål blodsukkeret regelmessig slik at du kan følge med på om sykdommen er tilfredsstillende regulert. Pass på at du får undersøkt øyne, nyrer og føtter en gang i året slik at du kan oppdage eventuelle tidlige tegn på senkomplikasjoner.

Når søke lege?

Dersom det oppstår symptomer i

Bedre syn og øyevern 5 - 2016 19

GOD LESBARHET FOR SVAKSYNTE FUNNET HVA SOM GIR

Skriftstørrelsen har mest å si for at svaksynte skal klare å lese tekst på papir. Men den trenger ikke være så stor som du kanskje tror.

UNIVERSELL UTFORMING: Antallet svaksynte i samfunnet er høyt.

Norsk blindeforbund anslår at 180 000 nordmenn er diagnostisert med en øyelidelse. Enda flere ser dårlig på grunn av naturlig synssvekkelser. Forskere ved Norsk forskningslaboratorium for universell utforming (UU-laboratoriet), NTNU, har gjennomført den hittil største lesbarhetsundersøkelsen av trykt tekst for svaksynte.

Resultatene har gitt klare kriterier for hvilke kjennetegn tekst på papir bør ha, for at også svaksynte skal ha mulighet til å lese den.

ALLE HAR RETT TIL Å DELTA I SAMFUNNET Loven er nemlig klinkende klar, mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha mulighet til å delta i samfunnet på lik linje med andre. Dette omfatter også tilgang til det skrevne ord. Da er det nødvendig med krav til universell utforming.

– Vi har testet 4,6 prosent av alle med øyediagnoser i Norge, og funnet hvilke skriftstørrelse og kontrast som gir best lesbarhet for flest mulig i samfunnet, sier Jonny Nersveen, leder av UU-laboratoriet ved NTNU i Gjøvik.

– Kriteriene er aktuelle for alt fra offentlige brev til lærebøker i skolen, skjønnlitteratur, reklame og aviser.

Testgruppen besto av 830 personer med en øyesykdom. I undersøkelsen testet forskerne hvor godt svaksynte kunne lese tekst i skrifttypene Helvetica, Times New Roman, Verdana, Frutiger, Tiresias, Tiresias bold, Scala bold, Scala sans og Scala sans bold.

Lesbarheten ble testet i forskjellige skriftstørrelser, med både normal og fet skrift. Det ble også sjekket lesbarheten av skrifttyper med og uten seriffer. (Seriffer er de tynne tverrstrekene som avslutter stammene til bokstavene i en del skrifttyper.) I tillegg skulle leserne ta stilling til lesbarheten med forskjellig kontraster mellom skrifttype og bakgrunn.

SKRIFTSTØRRELSE VIKTIGST Resultatene viser skriftstørrelse betyr aller mest for lesbarheten, mens skrifttype spiller mindre rolle.

– Noe overraskende trenger vi ikke å øke størrelsen på skriften voldsomt mye for at lesbarheten skal være god nok. Dette er positivt, siden økonomiske og plassbesparende hensyn gjør at det ofte er ønskelig å bruke en mindre skriftstørrelse,

forklarer Nersveen.

– Vi fant et veldefinert punkt på størrelse tolv punkt i skrift, som ivaretar svaksyntes behov på en god måte. Blir skriften mindre enn tolv punkt stuper lesbarheten dramatisk. Med normale kontraster kan mer enn 80 prosent av de svaksynte lese tekst i tolv punkt. Det er et svært positivt funn, sier han.

Skriftstørrelsen varierer mellom de ulike skrifttypene. For å kunne sammenligne er størrelsene derfor skalert til å svare til skrifttypen Times New Roman. Tolvpunkt størrelse i denne undersøkelsen tilsvarer derfor tolvpunkt i skrifttypen Times New Roman.

Kontrast viste seg også å bety en del for lesbarheten. Selv om svart skrift på hvit bakgrunn fungerte absolutt best for de fleste, er vi likevel ikke så kontrastfølsomme som vi kanskje har antatt. Seriffer, som opprinnelig er ment for å øke lesbarheten, viste seg å til dels ha motsatt virkning, men forskjellene var små. Fet skrift derimot, økte lesbarheten så fremt skriftstørrelsen ikke ble for liten.

HÅPER PÅ RINGVIRKNINGER Universitetslektor Eivind Arnstein Johansen ved NTNUs medieteknologilaboratorium, har bakgrunn som designer og typograf, og så et behov for denne type undersøkelse i bransjen. Han tror resultatene først og fremst vil tas til etterretning i utforming av skriv fra det offentlige, men har et håp om at det også vil gi en økt bevissthet i aviser og andre trykte medier.

– I trykkebransjen har det vært mange meninger og antagelser om hva som fungerer best når det gjelder skrifttyper, størrelser og kontrast. Det er godt at vi nå kan vite sikkert hva som fungerer for flest mulig. Hvis vi kan bidra til å at flere vil øke skriftstørrelsen noe, vil det være positivt for både svaksynte og de som ser normalt, sier Johansen.

Undersøkelsen har vært støttet av Norges blindeforbund og Deltasenteret, Statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet.

Saken er først publisert på Gemini.no

Bedre syn og øyevern 5 - 2016 21

8001 BODØ Tlf. 75 59 10 00

Auto Consult

Mjøsgrønt AS

Mosserødhjemmet

Verksveien 7 3330 SKOTSELV Tlf. 32 75 64 21

Silovegen 10 2335 STANGE Tlf. 480 98 837

Plutosv 24 3226 SANDEFJORD Tlf. 33 48 81 00

Coop Mega Førde Langebruv. 22 6801 FØRDE Tlf. 57 83 07 40

Norsk Forbund for Svaksynte MEDLEMSSIDER

Vi er over hele landet!

NFS målgruppe er svaksynte, men seende og blinde kan også være medlemmer.

Hovedformålet er å bedre hverdagen for svaksynte og mennesker med et synsproblem.

Vi ønsker å være en pressgruppe overfor myndighetene slik at det stadig mer visuelle, og dermed det synsorienterte samfunnet blir bedre tilrettelagt for personer med synsproblemer.

Vi ønsker å tilby våre medlemmer et godt sosialt miljø i vår organisasjon. NFS skal være e t sted hvor svaksynte kan henvende seg for å få hjelp og svar på hjelpemidler, trygd, rettigheter, plikter og andre spørsmål om synsproblemer.

Vi ønsker å aktivisere svaksynte ved at de deltar i NFS og de aktivitetene vi har.

FUNKSJONSHEMNINGEN Svaksynthet defineres som et syn som er 6/60 eller 30% syn på det beste øyet.

Det er mange årsaker til svaksynthet og det oppleves individuelt.

For mange kan synet korrigeres gjennom bruk av briller og linser.

Det finns også synstekniske hjelpemidler som lupe, lese-Tv, kikkert, dataprogrammer og lignende.

Noen blir også hjulpet av medisinering eller gjennom synskirurgi.

TILTAK OG MULIGHETER Noen får medikamentell behandling. Andre

22 Bedre syn og øyevern 5 - 2016

Formann Frank Simonsen i Norsk Forbund for Svaksynte er fornøyd med økende medlemstilstrømning

må hjelpes igjennom kirurgiskes inngrep.

Disse gjennomføres i dag for det meste ved bruk av avanserte laseroperasjonsmaskiner.

En del hjelpes igjennom bruk av synstekniske hjelpemidler.

Imidlertid må mange svaksynte belage seg på et liv med sin svaksynthet.

FAKTA: Norsk Forbund for Svaksynte Stiftet: 1993 Medlem av FFO: 23.11.2007 Antall medlemmer: ca. 1000

Antall fylkeslag: 6 – Antall regioner: 4 Oversikt over styret: Leder Frank Simonsen Nestleder Sebastian Litere Sekretær Helene Johansson Styremedlem Johnny Borrebæck Styremedlem Eilert Jarraya Styremedlem Karin Johansson Styremedlem Knut Johansen 1 varamedlem Pawinee Boonrat 2 varamedlem Odd Magne 3 varamedlem Carine Simonsen

Slemmestad Optikk AS

Husby Ur & Optikk B.O Rygh Eftf Ogndalsvegen 11 7713 STEINKJER Tlf. 74 16 21 68

7250 MELANDSJØ Tlf. 72 44 49 80 www.kvernhusvik.no

Søndre Gate 18 7011 TRONDHEIM Tlf. 73 80 74 90

Optiker Wøllo AS Øvre Torgg. 4 3017 DRAMMEN Tlf. 32 89 89 50

Rortunet 3470 SLEMMESTAD Tlf. 31 28 29 54

Røros Aut. Trafikkskole Tollefs Bredals vei 11 7374 RØROS Tlf. 909 96 043

Gulv-Service Skogveien 6 2843 EINA Tlf. 911 59 606

Lillestrøm Storgata 12 2000 LILLESTRØM Tlf. 63 80 15 90

Harwiss Optikk AS Manglerud Senter 0679 OSLO Tlf. 22 26 20 39

Sund kommune Sund Senter 5382 SKOGSVÅG Tlf. 56 32 75 00

Fjaler kommune Fjalerhuset 6961 DALE I SUNNFJORD Tlf. 57 73 80 00

Kriminalomsorgen Arendal fengsel Parkveien 6 4838 ARENDAL Tlf. 37 07 67 43

Tønsberg Optiske AS 6401 MOLDE Tlf. 71 24 59 90 www.vulkan.com

Brugata 14 B 2500 TYNSET Tlf. 62 48 03 16

5437 FINNÅS Tlf. 53 42 56 50 www.bomlo.fhs.no

Trondheimsveien 82 2050 JESSHEIM Tlf. 63 97 94 48

Tannklinikken Marisol AS Dronningens gate 12 3211 SANDEFJORD Tlf. 33 46 61 33

Gaular kommune Torget 14 6440 ELNESVÅGEN Tlf. 71 26 80 00

Jernbanev 6, 2900 FAGERNES Tlf. 61 36 02 86 - www.synsam.no

Skolegata 15 A 2150 ÅRNES Tlf. 63 91 18 14

Vadheimsvegen 15 6973SANDEISUNNFJORD Tlf. 57 71 85 00

Hamar

http://pelagia.com/

Alveland Bunader Meierigata 15 4340 BRYNE Tlf. 51 48 75 15

Storg. 50, 2870 DOKKA Tlf. 61 11 88 70

Youngsgt 11, 0181 OSLO - Tlf. 02 390 www.industrienergi.no

ORKDAL VIDEREGÅENDE SKOLE

Aslak Bolts gate 48, 2316 HAMAR Tlf. 62 52 34 80

Kammegaten 5 3110 TØNSBERG Tlf. 33 31 73 07

FOLLO, ORKDALSV. 340, 7300 ORKANGER www.orkdal.vgs.no Tlf. 73 86 66 00 e-postadr.: Postmottak.Orkdal@stfk.no

Jens Dybendal Gull og Sølvvareforretning Optiker ANS Flisa Stormarked, 2270 FLISA Tlf. 62 95 15 43 - www.jensdybendal.no

Specsavers Optik Anne Nilsen AS Nygaardsgaten 39 1607 FREDRIKSTAD Tlf. 69 31 70 70

Norsk Sykepleierforbund Buskerud Nedre Storg. 35, 3015 DRAMMEN Tlf. 32 89 66 50 / 02 409 - www.nsf.no

Bregnev 3, 8680 TROFORS - Tlf. 484 68 168 mlm. kl. 10-14 post@energisentret.no - www.energisentret.no Batteri og produkter til høreapparat

Seland Optikk Sola AS

Ramlo Sandtak AS

Solakrossvegen 26 4050 SOLA Tlf. 51 69 58 90

Industriv 63, 7080 HEIMDAL Tlf. 974 66 000 - www.ramlo.no

Kuben kjøpesenter 7100 RISSA For timebestilling 73 85 19 30

Skipsholmvegen 22 9110 SOMMARØY Tlf. 77 66 40 00 www.sommaroy.no

Bedre syn og øyevern 5 - 2016 23

En enklere hverdag med PasientSky

Få oversikt med PasientSky – uansett hvor i verden du er.

Med PasientSkys app til iOS og Android får du enklere tilgang til din klinikk. Appen er én av de mest populære i Norge, og er blitt lastet ned over 100 000 ganger!

Last ned appen fra psky.no/app