Øye 2-16

korrekt øyevern 2_11 vers.qxp_Layout 1 21.06.2016 16.32 Side 1

INGEN OL PÅ ANDREA:

IKKE SVAKSYNT NOK SIER SKIFORBUNDET

SVAKSYNTE FRANK:

MEDLEM AV MC-KLUBB HAR DU PRØVD Å

SPISE I MØRKET?

korrekt øyevern 2_11 vers.qxp_Layout 1 21.06.2016 16.32 Side 2

ASSISTANSETJENESTE INNFØRES PÅ STADIG FLERE TOGSTASJONER HVA OMFATTER ASSISTANSETJENESTEN? • Assistanse på jernbanestasjon og til og fra tog • Assistanse for å komme seg til toalett dersom tilgjengelig på stasjonsområdet, men ikke assistanse under toalettbesøk • Assistanse til å kjøpe mat og drikke, dersom tilgjengelig på stasjonsområdet, ikke andre innkjøp • Assistanse til og fra kjøps-/ uthentested av billett • Assistanse ved togbytte

Blinde, svaksynte og bevegelseshemmede kan søke assistanse på fler og fler togstasjoner. Sist ut er nå Drammen hvor Jernbaneverket fra 1. juni innførte assistansetjeneste til og fra togene.

Jernbaneverket har inngått en avtale med Drammen taxi om å drifte ordningen, og taxisjåførene vil utføre tjenesten. Er man blind, svaksynt eller bevegelseshemmede kan man kontakte Jernbaneverkets kundesenter og bestille assistanse. Bestiller man 24 timer på forhånd, er man garantert hjelp. Kundesenteret vil bestrebe seg på å skaffe assistanse også på kortere tid enn 24 timer, så lenge bestillingen mottas innenfor kundesentrets åpningstid og det er fire faste møteplasser klare ved Drammen stasjon.

Tjenesten er gratis og bestilles på Jernbaneverkets kundesenter minimum et døgn i forveien for garantert hjelp på ønsket tidspunkt.

De som har bestilt assistanse ved ankomst, vil møte taxisjåføren når de går av toget og blir hjulpet gjennom stasjonen og ut av stasjonen. Her har Jernbaneverket gjort en god jobb vi sender en honør til disse.

Ved å ringe 02009 får man også talestyrt informasjon om stasjoner og rutetider.

Dette er en ordning spesielt utviklet for blinde og svaksynte.

Jernbaneverket har hatt tilsvarende tjenester på fem andre større stasjoner rundt om i landet. I år skal assistanseordningen innføres på fem nye stasjoner, og Drammen er først ut.

Assistansetjenesten er gratis for kunden og dekkes av Jernbaneverket.

Nr 2-2016

INGEN SPEED-SKI OL

PÅ ANDRE

-IKKE SVAKSYNT NOKA: , SIER FORBUNDET SVAKSYNTE FRANK

MEDLEM AV MC KLUB : B HAR DU PRØVD Å

SPISE I MØRKET?

2 Bedre syn og øyevern 2 - 2016

«Øye» er et fagblad med fokus på synshelse og synspolitikk.

Bladet dekker et stort spekter av øyensykdommer, svaksynthet, optikerrelaterte ting og nyheter innenfor synsrelatert helse.

HVEM KAN BESTILLE ASSISTANSETJENESTEN? Assistansetjenesten kan bestilles av eller på vegne av funksjonshemmet togpassasjer. Tjenesten omfatter ikke funksjonsfriske eller barn som reiser alene.

Orienteringshemmede Omfatter personer med nedsatte sanser, som svaksynte, blinde, døve og hørselshemmede. Kan også være personer som på grunn av sin funksjonshemming har vansker med å forstå eller bearbeide inntrykk/informasjon, eksempelvis utviklingshemmede, personer med store lese- og/eller skrivevansker Bevegelseshemmede Omfatter personer med nedsatt eller ingen funksjon i ben, armer og/eller hender. Kan også være personer med bevegelsesvansker grunnet ukontrollerte bevegelser.

Utgiver: Styrk Publishing AS Opplag: 5000 Sendes fastlegesenter, øyenleger, sykehus og optikerkjeder.

Kontakt oss gjerne på e post: dag@styrk.no Redaktør: Dag Rydmark Bidragsytere foto: Werner Juvik, Jørgen Gomnæs STYRK

korrekt øyevern 2_11 vers.qxp_Layout 1 21.06.2016 16.32 Side 3

Dag Rydmark

redaktøren

En tydelig meningsbærer I følge wikipedia er synstap definert som nedsatt eller fravær av syn der dette tidligere fantes. Syn er den sansen mennesket mottar mest informasjon fra, og dermed er mest avhengig av i sin oppfattelse av omgivelsene.

Vår organisasjon har røtter tilbake til 1993, stiftet av ildsjeler som ved uegennyttig innsats ønsket å stille sin arbeidskraft til disposisjon for å bedre hverdagen for svaksynte og mennesker med synsproblem. Det skulle ta hele 14 år før organisasjonen kom inn under paraplyen til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, FFO. Sammenlignet med Blindeforbundet med sin historie som går 116 år tilbake i tid er vi en mygg. Vi har også holdt en lavere profil utad, men syn er den sansen mennesket mottar mest informasjon fra, og dermed er mest avhengig av i sin oppfattelse av omgivelsene.

Omkring 180 000 nordmenn har så svekket syn at de iht. WHO kan defineres som svaksynte. Rundt 1000 personer har så svekket eller ødelagt

syn at de faller inn under kategorien blinde. Potensialet for medlemsvekst er dermed enormt. Dette mulighetsrommet skal vi benytte oss av.

Vi skal bli en sterk og synlig meningsbærer som holder fanen høyt for våre medlemmer og andre som etter vårt syn naturlig sogner til vårt nedslagsfelt. Vi skal ha en klar og tydelig stemme i det offentlige ordskifte for på den måten å bidra til økt politisk forståelse slik at vi får vår rettmessige prioritering i samfunnet. Slik er det nemlig ikke i dag.

Vi skal påpeke åpenbare urimeligheter der de finnes, men samtidig være en positiv og etter hvert også den foretrukne samspillpartner når det gjelder synshemmedes plass i samfunnet overfor våre myndigheter.

Vi revitaliserer i disse dager vårt internasjonale bistandsarbeid og utpeker Myanmar som nedslagsfelt for vår humanitære innsats rettet mot svaksynte. Landet har opplevd en positiv demokratiutvikling de senere år. Vi ønsker å bidra i dette arbeidet i form av en konsentrert innsats mot prioriterte områder i samspill med landets helsepolitiske myndigheter.

Vi går en arbeidsom og krevende tid i møte, men du verden så morsomt dette skal bli.

Bedre syn og øyevern 2 - 2016 3

korrekt øyevern 2_11 vers.qxp_Layout 1 21.06.2016 16.32 Side 4

Nye polymer laser linser tilbyr ekte fargesyn

Gode nyheter fra de store TV-produsentene For ikke lenge siden ble 3D TV lansert som et kjøpsargument når vi skulle ut å kjøpe ny TV til stuen.

Nå viser det seg at 3D TV’en ikke har tatt av og flere og flere produsenter har kutte ut disse modellene.

Dette tar også en av de største produsentene - Samsung konsekvensene av, og verdens største TV-produsent har fjernet støtte for visning av 3D fra samtlige av årets nye TV-modeller.

Samsung er dermed den første av de store TV-produsentene som fjerner støtten helt, men også flere av konkurrentene har varslet at de vil ha færre TV-er med 3D-støtte blant sine 2016modeller.

- Ikke praktisk nok - 3D på TV ble introdusert altfor tidlig. Alle er enige om at 3D med briller kan gi noen fantastiske effekter, men formatet er rett og slett ikke praktisk nok i bruk, og det er årsaken til at teknologien har feilet, sier Michael Zoeller til Dinside. Han er en toppsjefene for Samsungs TV-divisjon i Europa.

- Betyr det at du ser for deg at 3D kan returnere i et annet format senere?

- Det kan hende, men da vil det definitivt være uten briller. Jeg tror ikke det skjer om et år eller to, men kanskje en gang i fremtiden. Akkurat nå dreier det meste seg om å skape naturlig dybdeeffekt gjennom kurvet design på skjermene, 4K-innhold og HDR, sier han.

Bra teknologi for svaksynte Disse uttalelsene stemmer godt med det hovedkonkurrenten LG lanserer i 2016.

- Årsaken til 3D-svikten er enkel: Folk er ikke interessert i å bruke briller når de skal se på TV, uansett hva det er snakk om og det må tenkes helt nytt når det gjelder 3D. Det handler nå om å skape en dybde i bildet og gi en følelse som ligger mye nærmere virkeligheten enn tradisjonell TV, og dette kan løses ved hjelp av OLED-teknologi.

Samsungs nye Quantom Dot teknologi gjør TV’en enda tynnere og gir økt lysstyrke. Dette er godt nytt for svaksynte som er avhengig av gode kontraster for å kunne se på TV. Vi bifaller stort den nye trenden og støtter opp under god ny teknologi som gjør hverdagen enklere for oss svaksynte.

4 Bedre syn og øyevern 2 - 2016

Honeywell har nylig lansert en ny generasjon øyevernutstyr med grå polymer laserlinser.

De nye linsene, som er tilgjengelig med innfatning fra Honeywells XC Encore, har innovativ filterteknologi som gir enestående infrarød beskyttelse, komfort og optimalt fargesyn. Brukere i medisinske, industrielle og vitenskapelige sektorer kan nå dra nytte av det lette og behagelige designet som forbindes med polymerlinser i kombinasjon med den klare sikten glass kan tilby.

«Frem til nå har de som arbeider med infrarøde laserapplikasjoner i hovedsak hatt to valg med tanke på øyevernutstyr: grønt eller klart polymer glass,» sier Catherine Gappenach, produktsjef for laser, Honeywell Industrial Safety EMEA. «Ledninger, varsellys og vener kan ikke sees i riktige farger gjennom grønne linser, samtidig som de klare linsene ofte er tunge og ukomfortable. Honeywells nye grå polymer linser gir brukerne nøytralt fargesyn som gjør det enklere for dem å gjøre jobben sin, og som også resulterer i økt brukeraksept.»

Det lette designet på Honeywells nye polymerlinser betyr også at de er langt mer komfortable enn linser av tyngre glass, og de kan derfor brukes over lengre perioder.

De er også tilgjengelige for brukere som trenger spesialtilpassede briller.

Beskytt øynene i sommer God solbeskyttelse er viktig hele året, men kanskje spesielt om våren når solen står høyere på himmelen og UV-strålingen blir sterkere.

Det høres kanskje omvendt ut, men UV-strålingen fra solen blir faktisk sterkere om våren når solen står høyere på himmelen. Går man uten solbriller i sterk sol på denne tiden av året, risikerer man å bli solbrent på hornhinnen.

Mange kjenner dette som snøblindhet, noe som i ytterste konsekvens er en ubehagelig og smertefull opplevelse. Ved å bruke gode solbriller beskytter du øynene dine mot de farlige UV-strålene.

Tips til god solbeskyttelse Solbrillens primære oppgave er å beskytte øynene dine. Velg derfor en solbrille som dekker godt, spesielt når du er i områder med mye refleksjoner fra for eksempel snø og vann.

Velg en brille med god passform som sitter godt på nesen og bak ørene. Da er den mest komfortabel å bruke over tid.

Sjekk alltid at brillen er CEmerket. Da er du garantert at solbrillen beskytter mot både UVA- og UVB-stråler.

Bruk solbriller også når det er overskyet. De farlige UVstrålene trenger gjennom skylaget selv om solen ikke skinner fra skyfri himmel.

Bruk solbriller selv om kontaktlinsene dine har UV-beskyttelse. Linsen dekker kun en liten del av øyet, og gir ikke optimal solbeskyttelse.

Husk god solbeskyttelse til barna! De eksponeres for mer UV-stråling enn voksne fordi øyelinsen er mer umoden og filtrerer bort en mindre andel skadelige UV-stråler.

Polariserte solbrilleglass reduserer refleksjoner fra horisontale overflater (f.eks vann og våt asfalt) og er

korrekt øyevern 2_11 vers.qxp_Layout 1 21.06.2016 16.32 Side 5

spesielt velegnet ved en rekke sportslige aktiviteter og til bilkjøring.

Er du avhengig av å bruke briller, kan solbriller med styrke være et godt alternativ.

Fakta om UV-stråling: UV-strålingens intensitet avhenger av faktorer som solhøyde, skydekke, refleksjon fra bakken, tykkelse på ozonlaget, væskedråper og atmosfæriske gasser (bl.a. menneskeskapt forurensning).

Solen står høyere på himmelen rundt påsketider enn den gjør tidligere om vinteren. Når solen står høyt på himmelen, får strålene kortere vei til jordoverflaten.

Dermed blir UV-strålingen sterkere.

Nysnø kan reflektere opp mot 90 prosent av UV-strålingen.

På fjellet er det ofte tynnere luft slik at mindre av UVstrålene blir absorbert.

Ved delvis skyet vær kan refleksjon fra skyer gjøre mengden av UV-stråling større enn når det er klart vært.

Farlige trafikklys

Stadig flere trafikklys over det ganske land er så dårlig driftet at alle lydsignaler er borte.

Dette er uheldige for

svaksynte som lytter til signalene som varsler når de kan gå- og ikke gå.

- Det virker ikke som om Statens Vegvesen tar denne saken alvorlig nok, sier Frank Simonsen i Norsk Forbund for Svaksynte. Han får til stadighet telefoner fra medlemmer over det ganske land som i sin fortvilelse over stille lyssignal ringer forbundet.

- Når vi kontakter Vegvesenet får vi stor sett bare halveis svar. Det er mulig det er vanskelig å drifte alle landets trafikklys, men vi har jo krav på like mye trafikksikkerhet som andre, sier Simonsen oppgitt. Han viser til store byer i Europa hvor samtlige trafikklys gir fra seg sterke signaler og hvor vedlikeholdet tydeligvis er mer prioritert enn i Norge.

-Vi fikk en telefon for en stund siden fra Kristiansand, hvor de hadde tatt en opptelling over tause lyskryss. Over tyve stykker fungerte ikke. Man kan jo spørre seg om hva Vegvesenet tenker i slike saker, fortsetter Simonsen.

Det virker ikke som om svaksynte mennesker er viktige nok i hverdagen, noe som er et generelt problem vi møter over hele linjen.

Ett av de selskaper som produserer trafikklys og signalanlegg er Proxll som har levert løsninger siden 60-tallet. De har enen anlegg for svaksynte med utformede knapper som er lett å kjenne på.

Men dessverre, hva hjelper vel det når vedlikeholdet ikke fungerer, spør formannen i Norsk forbund for Svaksynt. Øye vil forfølge saken.

Når tiss og klor møtes i bassenget der du bader...

Vi har alle opplevd å komme opp fra bassenget med rødsprengte øyne og skylde på kloren for at det svir og klør litt. Nå viser det seg imidlertid at det slettes ikke er kloren som gir deg røde øyne, men urin og svette som befinner seg i bassenget.

Klorinen binder seg med alle stoffene den prøver å drepe på kroppen din, og danner kjemiske reaksjoner. Det er det som irriterer øynene dine.

Enkelt forklart er det reaksjonen mellom klorin og urin, svette eller andre kroppslige væsker med bakterier, som skaper irritasjonen i øynene. En annen reaksjon kan være tørrhoste.

Det er den innestengte kjemiske reaksjonen i lungene dine som får deg til å hoste.

Om du er en av de som tror på myten om at det finnes sikre bassenger fordi vannet skifter farge om noen skulle urinere, må vi dessverre skuffe deg. Det stopper imidlertid ikke der.

Det har seg slik at det har vært en økning av sykdommer som bryter ut i offentlige svømmebasseng fordi voksne og barn bader mens de har mageproblemer og diare.

Det holder heller ikke å skylde på spebarna i den grunne enden av bassenget. Det har nemlig utviklet seg en mer aggressiv magebakterie som er resistent mot klorin.

- I og med at klorinen ikke biter på den, er vi nødt til å holde den ute fra bassenget i utgangspunktet. Dette er grunnen til at det er så viktig å dusje før du hopper i bassenget, sier fagfolk i bransjen.

Noe å huske på nå like før ferien?

Bedre syn og øyevern 2 - 2016 5

korrekt øyevern 2_11 vers.qxp_Layout 1 21.06.2016 16.32 Side 6

FOR NORA ER ALT S V FARGAR ER UKJENT FOR 14 ÅR GAMLE NORA. HO ER TOTALT FARGEBLIND, OG ALT RUNDT HENNE FORTONAR SEG SOM EIT USKARPT SVART-KVITT FOTOGRAFI. MEN FARGANE FINN HO I MUSIKKEN. Ein medfødd og svært sjeldan augesjukdom, gjer at livet til Nora er litt annleis til dei fleste på same alder.

– Men berre bittelitt insisterer ho, som skimtar verda rundt seg i svart-kvitt med nokre gråtonar inn i mellom.

SISSEL BEATE BRUNSTAD. GJENGITT MED TILLATELSE FRA NRK

Sjølv med berre to til fem prosent av normalt syn og utan sjans til å sjå fargar, ser Nora Bæverfjord Rye på Grøa i Sunndal lyst på livet, og vil vere som alle andre tenåringar.

– E e vel som dem fleste, slår ho fast ho på syngande nordmørsdialekt.

6 Bedre syn og øyevern 2 - 2016

I Noreg har omlag 25 andre same medfødte sjukdomen, akromatopsi. Ein genetisk feil på sansecellene i netthinna hindrar dei i å sjå i dagslys, eller å sjå fargar og detaljar. Ingen av dei er så svaksynte som Nora.

Tar alt på gehør Øving i lag med kompisar og venninner i Sunndal ungdomskorps er noko av det kjekkaste Nora veit.

– Eg treng verken stativ eller noteark. Litt praktisk det også, smiler ho og set seg til rette for vekas første øvingsøkt.

Alle melodiane korpset har spelt siste sju åra, har ho lært på gehør.

Kvar ein marsj, pop- og rockelåt, kvar ein evergreen og ballade med sine ulike takter

og toneleie, synkoper, crescendoar, pianissimoar og alle andre krusedullar, sit spikra.

– Eg har alle melodiane i meg, og tar dei fram når vi skal spele, seier Nora og løftar det messingfarga instrumentet opp mot munnen.

Dei lange, smale fingrane på høgre handa trykker treffsikre ned ventilane. Perfekte stig mjuke, djupe tonar opp av hornet.

Det lange håret har ho kasta bak på ryggen, og dei mørke solbrillene sit godt festa over naseryggen. Dei skjermar for lyset frå vindaugo.

– Måndagane er travle, for då tek eg songtimar rett etter skuletid. Så er det korpsøving i to timar deretter. Med berre ein liten times pause mellom slaga kan eg bli temmeleg sliten, seier ho.

korrekt øyevern 2_11 vers.qxp_Layout 1 21.06.2016 16.32 Side 7

• Synet utgjer 80 prosent av sanseinn trykka våre.

• Rundt 1400 personar mellom 0 og 20 år har synshemmingar i Noreg.

• Manglar du syn, må det kompenserast ved at du brukar andre sansar aktivt.

• Det dei svaksynte ser, varierar. Men dei bruka synsresten og andre sansar til å lese omgivnadane.

• Nokre av dei svaksynte ser best når det er litt mørkt, andre treng best mogleg lys for å sjå.

• I 1925 blei internatskulen Tambartun oppretta i Trondheim. Der fekk blinde og svaksynte skulebarn kom og bu i eit fellesskap og få undervisningstilbod.

S VART-KVITT Så smell «Gammel jegermarsj» muntert i taket på Kulturskulen. Føter trampar taktfast mot linoleumsgolvet. Fleire maimarsjar følgjer etter. Festdagar er i vente.

Lyset er største fienden Nora er attpåklatten i familien og går i musikalske fotspor. Både søstrene Lisa og Eli, og pappa Morten, er aktive korpsfolk.

Huset på Grøa ligg idyllisk til nokre dryge steinkast frå lakseelva Driva. Høge sunndalsfjell kransar dalføret, og skarpe lyskastarar frå ei intens vårsol lyser opp landskapet.

Men på kjøkkenet sit mor Grete i halvmørkret og snakkar med oss. Lystette gardiner er dratt igjen i alle rom. Utvendes er vindaugo dekte med mørke blendingsmarkiser. Heile huset ligg i konstant skyming.

– Vi lever slik i mørkret fordi Nora er så utruleg vár for lys. Verst er det når sola skin og når snøen ligg kvit utover markane.

Lyset er største fienden for Nora, slår mor fast.

Ho drar gardinene frå, skrur opp dimmelyset i taket og trakter kaffi.

Tok feire år å få diagnose Over kaffikoppen fortel ho at Nora var tre veker då far oppdaga av noko var galt med synet til babyen. Morten hadde vore bortreist nokre dagar, og då han kom heim att, syntes han babyen røyvde augo på ein merkeleg måte.

– Eg hadde sjølvsagt hatt Nora rundt meg heile tida, og nekta for at noko var gale.

Men det var vel helst ei fortrenging. Etterkvart såg jo også eg at ho rulla så rart med augo, og festa ikkje blikket. Kort tid etterpå fekk vi stadfesta at noko var i vegen, minnest Grete.

Men å finne ut kva som feilte, tok årevis.

Familien gjekk ut og inn hos fastlege, augelegar og sjukehus med veslejenta.

Ingen klarte å stille diagnose.

– Vi var fortvilte og åra gjekk. Vi hadde vel eigenleg gitt opp, og forsona oss med at ho såg lite og ingenting. Det måtte vi berre leve med.

• I 1975 kom lova om at alle barn skal gå på skule der dei bur, og få tilrettelagt undervisning ved nærmaste skule.

Kjelde: Forskning.no

Men då Nora gjekk i andre klasse kom dei til Huseby Kompetansesenter i Oslo for å planlegge tilpassa undervisning for henne.

Der forstod augelegen straks at dette var akromatopsi.

– Det var ein stor lettelse å få diagnosen.

Alle brikker fall på plass.

Men det som familien har undra seg over lenge, er at akromatopsi er ein nedarva, genetisk feil. Men verken på mors - eller farssida til Nora har dei funne sjukdomen i slekta.

– Heilt tilfeldig er både Morten og eg berarar av genet, utan at vi visste det, og utan at nokon i slekta har hatt det. Så vidt vi veit.

Du snakkar meg om, seier Grete.

Bryr seg ikkje om fargar Når Nora kjem frå skulen ligg kjøkken og stove igjen i mørkret. Ho helsar på golden retriveren Isak og klappar han over nakken. Å prøve Isak som førarhund har ikkje vore aktuelt.

– Ein må vere 18 år for å få førarhund. Men eg likar å ha ein arm å halde i når eg P

Bedre syn og øyevern 2 - 2016 7

korrekt øyevern 2_11 vers.qxp_Layout 1 21.06.2016 16.32 Side 8

jj skal ut, og blindestokken er alltid med i

ryggsekken. Stokken er god å ha på stader med masse folk, for då slepp eg å bli rent i bakken av alle som går med nasen i mobiltelefonen.

Nora har alltid på raude linser med styrke.

Raudfargen blokkerer lys best av alle fargar. Men sjølv om linsene verjer Nora mot ein del lys, må ho likevel alltid ha mørke solbriller i tillegg. Elles blir ho heilt blenda.

– Men vondt er gjer lyset ikkje, forsikrar ho.

Nora kan skimte møblar og personar i

rommet, men forstår først kven personane er når ho høyrer stemmen deira.

– Kva med fargar, er det råd å førestille seg korleis dei tek seg ut?

– Nei, korleis skal eg kunne det??! Eg anar jo ingenting om fargar, og bryr meg ærleg talt ikkje om det heller, svarar ho kontant.

Ho går i dei kleda ho vil, og i motsetnad til mange andre tenåringar, tar ho det ikkje nøye om fargekominasjonane skulle kollidere.

– Eg brukar ikkje sminke heller, for det e nå så…teit når eg ikkje ser kvar eg skal legge det, ler ho.

Racer på Facebook Om ho ikkje bryr seg like mykje om sminke og fargekombinasjonar som mange andre fjortisar, heng Nora til dei grader med på Facebook. Det fiksar ho lett, og synes det er viktig å henge med i svingane saman med venner.

8 Bedre syn og øyevern 2 - 2016

– Første inverterer eg alle fargar for å få kvit skrift på svart bakgrunn. Så stiller eg inn på forstørring av skrifta, og vips går det greitt.

Facebook kombinerer ho gjerne med ei god lydbok på øyret. Multitasking er ingen kunst for den kvikke 14-åringen.

– Men Snapchat og Instagram gir eg opp.

Der er bilde og tekst altfor kort tilgjengeleg, så det gidd eg ikkje å halde på med.

Skulearbeidet skjer på datamskin med stor skjerm. Med maskinen rett innstilt på stor

er rett og slett imponerande at ho lærer og hugsar alt på gehør, seier dirigent Sander Van der Loo. Også Markus Røyset som spelar trombone og korpsvenninne Ingvild Runardotter Karijord på baryton, skryt av Nora.

– Det er jo heilt imponerande alt ho klarer.

Men vi er så vant til det at vi tenkjer ikkje på at ho er svaksynt, seier dei.

skrift og ei ekstra leselist med punktskrift, trålar ho seg gjennom lærebøker og lekser.

Matte og norsk er favorittfaga.

jentebandet «Fiber» som representerte Sunndal på fylkesmønstringa i UKM i Aure.

Med Nora si mjuke, varme og klokkeklare stemme, ei veninne på gitar, ei anna på paino og den tredje som dansar, fekk dei svært god respons.

Songstemma blir også basisen for Nora når ho drøymer om å gå på musikklina ved Molde vidaregåande skule om to år.

– Hjelp! Då er eg 16 og må flytte på hybel!

Det blir eit skikkeleg stunt!

Ho ler høgt og slår fast at ho verkeleg har lyst å lære meir om musikk. Ikkje for å bli popstjerne akkurat, men for å ha prøvd det.

Hybellivet blir ei utfordring, det er ho samd i, men meiner det skal gå bra med tilrettelagt system også der.

– Det er trass alt ikkje eit heilt land eller kontinent mellom Grøa og Molde, og når andre greier det, skal eg også klare det.

– Eg er heldig!

– Synes du det er urettferdig at akkurat du er fødd med denne sjeldne augesjukdomen?

– Av og til, så. Men som regel går det greitt.

Ofte tenkjer eg kor heldig eg er, og særleg når eg er på leir i lag med andre svaksynte og blinde. Blindeforbundet har supre leirar der eg får senke skuldrane og møte andre i same situasjon. Yess, tenkjer eg, eg er heldig!

Tilbake på kulturskulen har korpset teke pause frå Gammal Jegermarsj, King Size og andre mai-klassikarar.

I pausen fortel medmusikantar og dirigent at dei er mektig imponerte over Nora.

– Nora fungerer veldig godt i korpset. Eg gløymer rett og slett at ho er svaksynt. Det

Framtidstru Musikkglade Nora er også vokalist i

korrekt øyevern 2_11 vers.qxp_Layout 1 21.06.2016 16.32 Side 9

Syn og sånn...

Ord for dagen av Odd Knoph Hvor deilig er det ikke å våkne hver morgen, lukke øynene opp og slippe morgenlyset inn, tusle ut på badet og fjerne nattens spindelvev - for så å sette brillene på for å se klart.

Men, hvor deilig kunne det ikke være å slippe brillene!

Hvor vidunderlig er det ikke å kunne se klart. Det vet den best som har mistet denne evnen, men heldigvis kan dyktige optikere og brillene rette opp dette for de aller fleste. Det er rart med dette synet vårt. Så lenge alt er bra tar vi det for gitt, vi ser og ser – men hva ser vi? En sak er det rent praktiske ved å se, og alle inntrykk som blir dyttet på oss, men ser vi alt det vidunderlige som er å se rundt oss? Det upraktiske? Det vakre, det rare, linjer og farger, verden er full av synsinntrykk som snakker til sjelen i oss.

Synet er en gave som viser oss en hel verden rett for nesen på oss. Det gjelder å løfte blikket fra asfalten, stien og mobilen. Det er så meget vakkert og spennende hvor vi enn vender blikket; trær, skyer, husfasader, alle menneskene du møter, en verden av virkelighetens liv i tre dimensjoner. La blikket gå ut, la det hvile i det som ligger lenger enn noen få meter fra oss.

En ny forskningsrapport viser at i år 2050 vil 50 prosent av jordens befolkning være nærsynte. Dette blir milliarder av mennesker med briller og linser. Man mistenker at endring av livsstil er en del av årsaken. Mindre utendørsaktiviteter, mer studier og prestasjonspress, og skjermbruk ikke minst. Høy myopi vil mangedoble seg. Dette er skremmende, også når man tenker på at årsakene til dette i en viss grad er selvforskyldt. Hvem tenker vel på synet når alt man trenger å vite er å finne på en skjerm.

Og ikke minst, alt man ikke trenger, men som man må ha med seg. Jeg ser for meg alle disse bøyde unge nakker på buss og bane, fortau og fotgjengeroverganger, over alt hvor mennesker ferdes, den lille skjermens tyranni. Og på

jobb, skole og fritid, skjermer av alle størrelser trekker synet til seg. Slik er det bare blitt i vår vidunderlige nye verden.

I alle medier finner vi råd om helse og utseende. Mat, mosjon, kropp og vekt og alt som gjør oss sunne, vakre og tiltrekkende. Men det mest komplekse og vidunderlige organ vi er utstyrt med, våre to øyne, blir ikke levnet meget plass. Det er viktigere med en stram rumpe enn med sunne øyne. Det at briller er blitt et moteplagg forteller litt om utviklingen.

Grunnen til økt nærsynthet er mer kompleks enn bare dataskjermene. I rapporten nevnes at i asiatiske land, hvor det er et stort pedagogisk press, og hvor studier starter i ung alder, er nærsynthet mer utbredt enn andre steder.

Det pedagogiske press kommer mer og mer også her hjemme. Praktiske fag minsker og studier og teoretiske fag øker, og vi leser oss til briller mer og mer.

Slik sett kan det altså se ut som om den økende nærsynthet i i stor grad er selvforskyldt, vi er inne i en ond sirkel hvor det er vanskelig å bryte ut. Samfunnet krever mer og mer av oss, vi må henge med skal vi kunne hevde oss. Men det har sin pris.

Det kan være vanskelig å snu en slik trend, et helt samfunnsmønster må endres. Forskning og opplysning kan gjøre sitt, men når det kommer til stykket er det opp til den enkelte å se faresignalene og gjøre noe med det.

Den utlagte rapport er skremmende, så vil tiden vise om vi får syn for sagn.

Bedre syn og øyevern 2 - 2016 9

korrekt øyevern 2_11 vers.qxp_Layout 1 21.06.2016 16.32 Side 10

Dette er historien om den talentfulle ungjenta flere norske øyespesialister hadde klassifisert som så svaksynt at hun kunne delta i konkurranseidrett for funksjonshemmede. Nederlandske øyeleger og et stivbent internasjonalt regelverk satte en effektiv stopper for dette.

OLYMPISK KALDDUSJ Like før jeg skulle møte Andrea Pharo Ronde fikk hun melding om at bacheloroppgaven om «Minecraft som formidlingsverktøy» gjennom Høgskolen i Østfold ble vurdert til karakteren A. Den jordnære 23åringen lot seg ikke rive med av den grunn.

Jeg måtte nesten lirke svaret ut av henne da vi kom inn på at hun var student. Dette er jenta som er vant med å sette seg høye mål, men som har møtt utfordringer det skal både karakter og styrke å jobbe seg gjennom.

Ekstremsport Tenk deg at du står på toppen av alpinbakken. Været er gnistrende med blå himmel, noen få minusgrader og perfekte forhold. Skiene er nypreparerte. Du er bokstavelig talt høyt oppe og det er langt og

10 Bedre syn og øyevern 2 - 2016

bratt ned. Du tar en siste sjekk på at hjelmen sitter som den skal, fyller lungene med luft og slår ned visiret som er konstruert slik at det reduserer sikten til noen få meter, nærmest som et dioptersikte for den som driver med skyting. Så setter du utfor. Det eneste siktepunktet du har, i tillegg til korte kommandoer gjennom intercomen, er et stort kryss på baken til ledsageren din som setter utfor samtidig med deg. Vindsuset presser mot hodet og du kjenner skiene slå lett mot underlaget.

Farten øker og konturene i snøen forsvinner helt. Øynene nagles mot krysset noen få meter fra skituppen din. Et øyeblikks uoppmerksomhet kan få fatale konsekvenser. Livet ligger bokstavelig talt i hendene på ledsageren. For de som kjører såkalt speedski, kan farten komme opp i

godt over 200 km/t. Dette er ikke noe for pyser, men ekstremsport på sitt aller, aller råeste. Svaksynte Andrea Pharo Ronde, som har bare 10 prosent syn, har trent og forberedt seg både fysisk og psykisk hver dag i årevis til slike øyeblikk. For det meste kjører hun alpint, men speedski er noe hun driver med bare for å ha det er gøy.

Svaksynt toppidrettsutøver Hvert år fødes to – tre barn i Norge med albinisme, en medfødt tilstand som medfører manglende eller redusert evne til å danne pigment. Pigmentmangelen i øyeeplet medfører på forunderlig vis at synsnerven ikke utvikler seg normalt med svaksynthet som resultat. For Andrea har dette medført en synsreduksjon på omkring 90 prosent.

,,

korrekt øyevern 2_11 vers.qxp_Layout 1 21.06.2016 16.32 Side 11

Har jo skjønt at du er en aktiv dame og driver med mange ting, så kanskje du nå skulle sette størst fokus på andre områder og bruke skikjøringen som hobby og avkobling...

NORGES SKIFORBUNDS KONSULENT FOR FUNKSJONSHEMMEDE, ANNE RAGNHILD KROKEN I EN E-POST TIL ANDREA PHARO RONDE.

Speed-skiing er i seg selv en idrett som krever det meste av den som driver det. Svaksynt eller ikke.

-I tillegg er jeg veldig ømfintlig overfor lys.

Selv vanlig dagslys er sterkt for øynene og det hender ofte at jeg bruker solbriller inne.

Upraktisk, men alt blir en vane, sier hun stille. -Er det påskevær foretrekker jeg å bruke doble polariserte skibriller + solbrillelinser, og da er det fortsatt lyst. Solbriller/solbrillelinser bruker jeg inne på steder der lyset er sterkt. Hvis ikke melder hodepinen seg raskt. Solbriller og caps brukes ute hele året, sier hun.

Avhengig av ledsager Klassifisering er et system for å gjøre konkurranser for utøvere med funksjonshemming rettferdige. Utøvere skal delta ut fra egne forutsetninger og konkurrere med utøvere med tilnærmet lik funksjonsgrad.

Det er altså funksjonsgrad, ikke diagnose,

som legges til grunn ved tildeling av klasse.

Alpint for synshemmede er delt i inn i tre klasser; B1, B2 og B3, hvorav B1 er helt blinde, B2 er sterkt svaksynte og B3 er svaksynte. Alle utøvere klassifiseres av øyeleger i sitt land og deretter av internasjonale klassifisører som er til stede under internasjonale renn. Flere av landets fremste øyespesialister har fulgt Andrea i en årrekke. Alle er de samstemte i sine vurderinger og konklusjoner; At Andrea er så svaksynt at hun kan klassifiseres som funksjonshemmet idrettsutøver. -For moro skyld tok vi testen også i sterkt sollys. Resultatet ble da B2, altså klassen for sterkt svaksynte, hvilket jo er ganske så interessant, sier hun.

-Jeg satset mot deltakelse i Paralympics.

Sotsji i 2014 var målet og drømmen. Like før jul i 2012 dro jeg til Landgraaf i Nederland sammen med laget mitt for å kjøre to såkalte IPCAS-renn (International Paralympic Comittee), det vil si kvalifiseringsrenn der jeg får punkter/poeng for å kunne delta i E-Cup, W-Cup og etter hvert Paralympics. I og med at hun tidligere hadde blitt klassifisert som B3 her i Norge regnet hun med å få den samme klassifiseringen i Nederland. De nederlandske klassifisørene rynket derimot på nesen da de så resultatene fra Huseby. Deres reaksjon var at dette måtte være feil og la uttalelsene til side. Begge klassifisørene mente at jeg så for godt til å kunne delta i denne klassen. Det ble derfor til at jeg ikke fikk delta, men fikk aller nådigst lov å være prøvekjører, sier hun ettertenksomt. En tøff

beskjed å få for ei 19 års gammel jente som i årevis hadde trent nettopp for dette.

-Klassifisøren på Huseby Kompetansesenter og ekspertuttalelsene fra Oslo Øyelegesenter var entydige på at jeg lå på vippen, men at jeg helt klart burde være innenfor kravet med tanke på både syn og lysømfintlighet. Grunnen til at jeg lå på vippen har sammenheng med klassifiseringssystemet som er så upresist.

Hadde systemet tatt hensyn til alle faktorer ville jeg antakelig vært godt innenfor. Når jeg står på ski ser jeg svært lite. Ekspertuttalelsene fra Norge ble underkjent, og jeg ble parkert i påvente av en mulig regelendring, forteller hun oppgitt. Der og da fikk jeg beskjed om å legge opp og slutte med idrett.

Faller mellom stoler Dette fratok henne i praksis også muligheten til å drive aktiv idrett da hun ser for godt til å kunne delta i handikapidrett og alt for dårlig til å delta i vanlig idrett. Andrea ser ut til å falle mellom de stolene det er mulig å falle mellom med det til resultat at hun i praksis ikke gis anledning å utøve sin idrett. -Etter mitt syn er testene som ble gjennomført i Nederland lite komplekse.

Bl.a. ble det i alt for liten grad vektlagt at jeg ikke ser hverken portene eller konturene i terrenget, og det er jo ute i det fri det kjøres alpint! Testene ble utført under optimale forhold, dvs. i et mørkt rom der øyets lysømfintlighet ikke var noe tema, sukker hun.

Mot et slikt stivbent byråkrati føler man seg fullstendig hjelpeløs. P

Bedre syn og øyevern 2 - 2016 11

korrekt øyevern 2_11 vers.qxp_Layout 1 21.06.2016 16.32 Side 12

-Jeg hadde både håpet og forventet at Norges Skiforbund så denne urimeligheten og tok den opp i de rette organer. Der tok jeg skammelig feil..

ANDREA PHARO RONDE

og bruke skikjøringen som hobby og avkobling?? Sitat slutt.

Ikke direkte oppløftende svar til en ung utøver med opptil to treningsøkter pr. dag for å nå målet om å konkurrere seg fram til å representere de norske fargene i OL i Sotchi. På samlinger har de sågar tre treningsøkter pr. dag. Kort tid etter meldingen fra NSF forsvant hovedsponsoren Andrea hadde avtale med. Litt senere forsvant også den siste. Saken koker av ubesvarte spørsmål.

Svaksynte Andrea Pharo Ronde er forundret over liten støtte fra Idrettsforbundet. «Klar deg selv», synes holdningen å være. Foto: Dag Rydmark. jj -Jeg hadde både håpet og forventet at Norges Skiforbund (NSF) og Idrettsforbundet v/ Olympiatoppen og avdelingen for funksjonshemmede så denne urimeligheten og tok den opp i de rette organer. Der tok jeg skammelig feil, fortsetter hun. I stedet for å yte bistand til en da 19 år gammel utøver fikk hun følgende tilbakemelding fra Norges Skiforbunds konsulent for funksjonshemmede, Anne Ragnhild Kroken i en e-post av desember 2012. Sitat: Du har nå etter hva jeg har skjønt fått to uavhengige klassifiseringer og begge har vist samme resultat, og da vil jeg tro at dette

12 Bedre syn og øyevern 2 - 2016

er det riktige resultatet fra deg, beklageligvis. Og da er det fint lite å gjøre med det som du sier. Resultatet er pr dato endelig. Det som blir viktig for deg er faktisk å akseptere at det faktum at du ikke oppfyller minstehandicapgrensen for å delta i konkurranseidrett forfunksjonshemmede.

Jeg vet at dette er tøft, og vil være en tøff prosess å gjennomgå. Jeg har faktisk ikke noe tro på det blir noe mindre tøft om man prøver å unngå det som er faktiske fakta her, jeg tror heller at det vil gjøre ting verre.

Har jo skjønt at du er en aktiv dame og driver med mange ting, så kanskje du nå skulle sette størst fokus på andre områder

Hva skjer?

Hvordan kan det ha seg at resultatet de internasjonale klassifisørene kom fram til tillegges større vekt og troverdighet enn det en nærmest samlet samstemt norsk fagekspertise som har undersøkt Andrea konkluderer med, nemlig klassifisering innenfor kriteriet om å konkurrere i klassen for synshemmede? Nå er det riktignok kun én av øyelegene som har godkjenning som klassifisør i Norge. Flere av de som har testet henne er imidlertid entydige i sine vurdering og konklusjoner, men dette tillegges ikke vekt fordi de ikke har slik godkjenning.

Hvilket ansvar føler NSF/NIF i å bringe på det rene om kompleksiteten i undersøkelsene er av en slik karakter at de omfatter for eksempel kandidatens lysømfintlighet?

Andrea hevder at testingen ble foretatt i et mørkt rom innendørs, altså motsatt det miljø som uteaktivitetene hun bedriver i en hastighet godt over 100 km i timen.

Hvordan har NSF/NIF forholdt seg til dette? Fra Skiforbundets side hevdes at ny

korrekt øyevern 2_11 vers.qxp_Layout 1 21.06.2016 16.32 Side 13

Komplisert klassifiseringssystem I Norges Idrettsforbund er det en egen avdeling for funksjonshemmede. Skiidrett, som det kalles, omfatter både langrenn og alpint. Slagordet er: «Vi tar alle på alvor.» Systemet er omfattende og komplisert. I alpint er det tre ulike cuper; IPCAS, EC og WC. The International Paralympic Committee Alpine Skiing, IPCAS, er en underavdeling og underlagt regelverket til Den internasjonale Olympiske komité ledet av briten Sir Philip Craven med hovedsete i Bonn.

forskning må dokumentere disse forholdene da dette er hovedkriteriet som må ligge til grunn for en ev. regelendring.

Det eneste som er sikkert er at slik forskning tar tid og dokumentasjonskravene overveldende. Hva skjer i mellomtiden? Anser NSF/NIF saken for avsluttet? Argumentet om regelendringer var visstnok et tema som kom opp lenge etter hun kom hjem fra Nederland.

Ble dette sagt for å «kjøpe seg tid» slik at saken skulle dø seg selv? Hvem har saken pr. i dag, hvem har ansvar for framdrift og hvor står den?

Hva gjør NSF/NIF i mellomtiden for å at Andrea skal beholde motivasjonen?

Føler ikke Forbundene et visst ansvar for en ung, motivert utøver som på denne måten får hele sin karriere nullet i og med at hun heller ikke gis anledning til å konkurrere i Norge? Føler de et ansvar, eller trekker de på skuldrene og sier at «slik er det bare?»

Hvilken oppfølging har NSF/NIF gitt Pharo Ronde etter oppfordringen om «å finne seg en annen hobby?» Har hun fått tilbud om å benytte seg av treningsfasilitetene disse mektige organisasjonen råder over? Hvilken ivaretakelse og oppmerksomhet har hun fått mens Andrea venter på resultatene av «ny forskning?» Holdes hun løpende oppdatert om framdrift og utvikling?

En ting synes i alle fall klart: Siste ord i saken om «alpinsportens svar på Anette Sagen» er ikke sagt.

Paralympic Alpine Skiing Europacup, E-Cup, er en konkurranse i alpine grener som i år ble avholdt i Sveits.

Paralympiske World Cup, WC, er en årlig internasjonal multisport event for toppidrettsutøvere med funksjonshemming som, i samarbeid med International Paralympiske Committee (IPC), har blitt arrangert i Manchester i England siden 2005.

For å kunne delta i internasjonale konkurranser kreves det at man opparbeider seg nok punkter på IPCAS-nivå før en kan delta på ECuprenn og igjen må et vist antall punkter oppnås før man kan ta steget opp til deltagelse i World Cup. Av en eller annen uforståelig grunn utføres det samme type test i langrenn som i alpint tross den enorme forskjellen på grenene både i hastighet, kompleksitet og risiko.

I Norge administreres dette systemet av en håndfull personer i Norges Skiforbund som også har ansvar for koordinering av klassifisering av funksjonshemmede utøvere.

Når det gjelder utvikling og ivaretakelse av funksjonshemmede toppidrettsutøvere så er det Norges Idrettsforbund v/Olympiatoppen som har det operative ansvar og myndighet til å utvikle norsk toppidrett, Team Paralympics. Cato Zahl Pedersen er ansatt som fagkonsulent for å utvikle og integrere toppidrett for funksjonshemmede samt følge opp/kvalitetssikre særforbundenes toppidrettsarbeid med funksjonshemmede. På spørsmål om hvordan funksjonshemmede toppidrettsutøvere følges opp ble vi møtt med en tekstmelding om at han satt i møte. Vi ringte ham, la igjen melding, men han valgte å la vår henvendelse være ubesvart. Eiendommelig, tatt i betraktning av at det på deres egen hjemmeside signaliseres denne målsettingen: «Team Paralympics er en langsiktig satsing for å hevde oss i Paralympiske leker i fremtiden.»

Det blir enda merkeligere at Zahl Pedersen velger å ikke besvare vår henvendelse når han i en twittermelding på vegne av Idrettsforbundet etterlyser norsk medieinteresse for Paralympics. I vårt tilfelle snakker vi om Norges kanskje fremste utøver i sin klasse som på grunn av et rigid regelverk fratas muligheten til å konkurrere ikke bare internasjonalt, men også nasjonalt.

Bedre syn og øyevern 2 - 2016 13

korrekt øyevern 2_11 vers.qxp_Layout 1 21.06.2016 16.32 Side 14

14 Bedre syn og øyevern 2 - 2016

korrekt øyevern 2_11 vers.qxp_Layout 1 21.06.2016 16.32 Side 15

PÅ VEI INN I DET TOTALE MØRKE. MIDDAG MED SERVERING UTFØRT AV BLINDE OG SVAKSYNTE, ER EN UNIK OPPLEVELSE SOM GARANTERT UTFORDRER SMAKSSANSENE. VI HAR VÆRT PÅ RESTAURANT I LONDON OG TESTET DEN NYESTE RESTAURANTTRENDEN.

MIDDAG I MØRKET Dans Le Noir har alle egenskapene du forventer av en god restaurant: god service, deilig middag og et velsmakende dessertkart. Det hele er egentlig ganske så normalt - bortsett fra at du skal spise i stummende mørke. Det er ikke vanlig for en som aldri har hatt problemer med synet...

Det er løgn å si at solgløttet denne dagen varmet godt. Men lyst var det, og det gjorde overgangen til min kulenariske nytelse i mørket enda rarere siden jeg hverken er svaksynt eller blind.

Det var lunsjtid og jeg var en av de første gjestene på restaurant Dans Le Noir, et meget spesiet spisested i London.

TOTALT MØRKE Restauranten er blitt så populær at den har dukket opp i flere større byer over hele verden, med sitt rikholdige tilbud til smaksansene dine. Her er det totalt mørke. Mobiltelefoner eller digitalklokker er ikke tillat og må legges igjen ute. Alle ansatte er enten blind eller svaksynt.

Ideen er å øke bevisstheten om blindhet/svaksynthet og visualisere samfunnets holdninger til denne type funksjonshemming. Fullt seende besøkende må legge all sin tro på de ansatte, som ellers antakeligvis ville blitt sett på mer som et probelm enn ressurs. På Dans Le Noir har de fullstendig overtaket ved å kjenne alle kriker og kroker i restauranten. P

Bedre syn og øyevern 2 - 2016 15

korrekt øyevern 2_11 vers.qxp_Layout 1 21.06.2016 16.32 Side 16

´jj Etter vår bestilling og innlåsing av jakker, vesker og telefoner i det fullt opplyste barområdet, ble vi ledet inn i restauranten mens vi tviholder på hverandres skuldre. Vi starter på en svakt opplyst korridor. De røde taklysene ble utformet for å forberede øynene til det totale mørke som venter oss.

HVOR ER KNIV OG GAFFEL? Det er litt av en følelse å opplevle fullstendig mørke og samtidig vite at du skal både spie og drikke. Hvor er brødet? Må jeg famle etter glasset? Hvordan konverserer jeg med mine venner rundt bordet? Hvor er de?

Betjeningen forteller oss at det er helt van-

16 Bedre syn og øyevern 2 - 2016

korrekt øyevern 2_11 vers.qxp_Layout 1 21.06.2016 16.32 Side 17

«HOVEDRETTEN VAR KOMPLISERT, MEN FANTASTISK DEILIG: JEG GJETTET TORSK (DET VAR DAMPET UER) OG JEG KLARTE Å IDENTIFISERE EN STOR STOR «BLINGS» SOM EN SKIVE AUBERGINE.» lig at kundene mye lettere her tar kontakt med andre bord og starter en samtale. Det kan til og med bli ganske lystig.

veget seg med lette sus rundt oss. Ingen kollisjoner, alt ble båret ut og inn uten problem.

Jeg ga opp. Men koselig ble det, bare vi ikke brydde oss for mye om hvem som hadde eiendomsretten til hva.

Jeg famlet til meg både brød og drikke mens jeg venter på første rett. Jeg kjente med en gang at det var asparges. Ferske og sprø. Ingenting å utsette på den. Holandaise sausen var full av smak, og siden ingen så meg brukte jeg flittig fingrene. En fordel? Skjønt, en smekke tilgjengelig hadde vært bra å ha. Du har liten kontroll om du søler.

Hovedretten var komplisert, men fantastisk deilig: Jeg gjettet torsk (det var dampet uer) og jeg klarte å identifisere en stor stor «blings» som en skive aubergine. Jeg trosset manerene og fant ut en kombinasjon med å øse med gaffelen fra venstre mot kniven samtidig med at jeg bøyde meg langt frem og ned for å få i meg saus uten å søle. Jeg begynte å slappe av og følte meg egentlig ganske vel. Det er mye fokus på smak når man sitter slik i mørke. Mitt eneste problem var at jeg lett kunne ta en annens glass vin og motsatt.

Betjeningen kunne fortelle at søsterrestauranten i Paris ofte opplevde en meget lystig stemning på tvers av bordene.

Man snakket gjerne til andre enn sitt eget følge og at det utover kvelden gjerne ble til et lystig lag.

Man kan si hva man vil og kniv og gaffel, men i totalt mørke er det ikke enkelt å holde på manerene. Alikevel kelnere be-

Desserten bestod av eple tarte tatin ledsaget av en mystisk duftende iskrem.

Mint eller eukalyptus? Feil igjen. Det var lavendel. Det ville jeg aldri ha gjettet. Uansett, den gikk nde på høykant ved hjelp av skje og fingre. P

Bedre syn og øyevern 2 - 2016 17

korrekt øyevern 2_11 vers.qxp_Layout 1 21.06.2016 16.32 Side 18

jj EN GIMMICK?

Vi hadde overlevd uten for mye søl, og det var på tide å gå - men hvordan komme ut?

Svaret var å ringe på en av servitørene ved hjelp av bordbjellen. Også endelig. Lykkelig tilbake i dagslys, reflekterte jeg over den totale opplevelsen. Var dette bare en gimmick ?

Nei, det vil jeg ikke si. Du blir kjent med din egen smak, du må finne fred med deg selv og glemme panikkangsten som av og til lå på lur.

EN SUKSESS Konseptet med middag i mørket dateres tilbake til det 18. århundre ifølge grunnleggeren av kjeden, Edouard de Broglie, der veldedige stiftelser i Frankrike og Sveits organiserte middager «i mørke» for

18 Bedre syn og øyevern 2 - 2016

å fremme bevissthet om blindhet.

-Det er blitt en suksess i England og i Frankrike har statsministeren vært og spist med sin familie. Mange blinde har også besøkt, sier eieren. Men De Broglie understreker at selv om hans restauranter vil donere 10 prosent av sine årlige overskudd til veldedighet, er hans mål å bevise at konvensjonelle bedrifter faktisk kan tjene penger ved å ansette funksjonshemmede i stedet for å gi til veldedighet.

-Dette er ikke en veldedig organisasjon, og vi er stolte av det. Blinde og svaksynte kommer hit for å gjøre for skikkelig arbeid.

Kan dette konseptet være intressant i Oslo eller er byen for liten? Vil folk utfordre sine smakssaner på en slik måte?

Det er mange spørsmål. Men om du ønsker et svar, så ta en tur til enten London, Paris, Barcelona eller St. Petersburg. Så kanskje får du svar.

korrekt øyevern 2_11 vers.qxp_Layout 1 22.06.2016 13.17 Side 19

Fascinerende oppfinnelser Det er stor aktivitet innen svaksynt forskning i verden. Vi gir deg noen ekstraordinære innovasjoner som mer eller mindre kan gi svaksynte et lettere liv.

Fortellerstemmen beskriver modeller, hva de er kledd og hva de gjør på en profesjonell måte.

EROTIKKSIDE PÅ INTERNET LANSERER LYD FOR SYNSHEMMEDE Det er ikke helt korrekt å gjengi det vi nå gjør, men det er beskrivende at slik gjerne skjer i USA og i demokratiets ånd.

En av de store eorikksidene på internett har nå kommet med en løsning for blinde og svaksynte. Det er en kjennsgjerning at vi er blitt for dominert av skjermer, og i industrien leter man etter løsninger som kan frigjøre oss fra skjermene. Google er på banen med sin snakkerobot, Amazon har sin Echo og snart lanserer Apple mere av Siri i sitt operativsystem.

Alt hjelper, men ikke på et bestemt område.

Og det er de som ser erotikk på nett.

For verdens 285 millioner svaksynte betoner slike filmer seg som en bevegelig flekk av pupper, lår og gryntelyder. Ikke særlig opphissende der man sitter foran skjermen.

Pornhub er websiden som lanserer dette.

De hevder de har daglig 60 millioner visninger av sitt innhold, og lanserer med god grunn nå en løsning for svaksynte.

De har foreløpig valgt ut 50 av sine mest sette videoer i alle kategorier og satt profesjonelle skuespillere til å fortelle hva som skjer på filmen kombinert med original lyd.

Resultatet er sett av nesten 20.000 allerede og betegnes som en stor suksess.

Pornhubs visepresident Corey Pris sier at det er deres mål å betjene alle sine brukeres behov, noe som betyr at alt skal gjøres tilgjengelig, også for svaksynte.

Nå bør det nevnes at dette ikke er første gangen et initiativ lik dette tas. Allerede i 2006 ble websiden pornfortheblind.org lansert. Den lever enda, dog med varierende kvalitet av innhold.

Pornhub ønsker at folk som laster opp erotikk til deres sider også tar mer hensyn til svaksynte ved å ivareta lyden bedre.

LECHAL SKO PRODUKT La lechal sko være din guide.

Sålene på skoene har kontakt med app (iOS, Android og Windows) via Bluetooth. Når man begynner å gå, vil vibrasjon varsle personen hvilken vei å gå. En buzz i den venstre skoen signaliserer f.eks at du skal ta en venstresving og vice versa.

Verdens første “haptic footware” kaller de seg. lechal.com BIONIC ØYE En liten enhet er implantert på netthinnen til brukeren. Den passive enheten blir aktivert bare når pasienten bærer egne briller som har et kamera. Når brillene er på, blir signalet fra kameraet konvertert til elektriske impulser på pasientens øye. bionicvision.org.au/eye

EN APP SOM BRINGER BRAILLER TIL NETTBRETTET Braille-notes er en gratis iOS-app, som fungerer bare på iPad. Du kan bruke dette programmet til å skrive blindeskrift og enkel tekstbehandling. Programmet setter taster der brukeren plasserer fingrene. zeegeegames.com FINGER-LESER Forskere ved MIT har utviklet en helt ny teknologi som hjelper synshemmede å forstå trykt tekst uten bruk av blindeskrift.

Det er en 3D ring-lignende enhet for fingeren som er utstyrt med et lite kamera som skanner og leser ordene høyt i sanntid.

fluid.media.mit.edu/projects/fingerreader

Bedre syn og øyevern 2 - 2016 19

korrekt øyevern 2_11 vers.qxp_Layout 1 21.06.2016 16.32 Side 20

FRANK ER EN HUMØRSPREDER AV DE SJELDNE. FOR HAM FINNS DET IKKE BEGRENSNINGER – BARE UTFORDRINGER, SOM DA HAN REISTE ALENE TIL THAILAND. -DET VERSTE SOM KUNNE SKJE VAR AT JEG ROTET MEG BORT ALLEREDE PÅ FLYPLASSEN. DA VAR DET BARE Å SENDE MEG HJEM IGJEN. AV DAG RYDMARK

BARE EN HAR

TROEN

Frank Simonsen ligger ikke på latsiden. 49åringen, som runder den magiske 50-årsgrensen senere i år, holder et tempo som kan ta pusten fra de fleste. I en årrekke har han stått på for å bedre kårene til svaksynte i vårt langstrakte land, han er motorsykkelentusiast og innbudt medlem i en motorsykkelklubb i Thailand, lidenskapelig petangue-spiller med et brennende engasjement for å bedre livsvilkårene til fattige og handikappede barn i en liten landsby i Thailand. Listen kunne vært gjort lengre.

20 Bedre syn og øyevern 2 - 2016

Se muligheter Vi møtes en travel formiddag på Oslo S. Her suser pendlere, kvinner med barnevogn, kvinner og menn forretningsmessig korrekt antrukket og mennesker med livet i to bæreposer forbi. Det ser ut som alle har det travelt. Det er egentlig et fascinerende syn å se denne maurtue av mennesker haste i alle retninger. Tog til Halden fra spor 18, tog til Drammen fra spor 5 meldes fra høyttalere som skurrer.

Jeg løfter blikket mot den enorme lystavlen med informasjon om hvilke tog som skal hvor. Denne dagen skinner lyset slik at det

er vanskelig å se øverste del av tavlen. Jeg, med mitt relativt normale syn, tar av meg brillene og alt flyter sammen i en eneste grøt. Brillene kommer på i en fart og bokstavene gir plutselig mening. Det faktum at omkring 180.000 nordmenn har så svekket syn at de regnes som synshemmede er dessverre ikke like heldige, noe som gir grunn til ettertanke.

Vi finner en rolig plass og skuer ned på menneskehavet under oss.

Men Frank! Hør nå, du er jo svaksynt. Dette bildet av en svært aktiv person bryter jo

korrekt øyevern 2_11 vers.qxp_Layout 1 21.06.2016 16.32 Side 21

Svaksynt ingen hindring...

med forestillingen mange har om svaksynte. Hvor henter du overskuddet fra?

-Overskuddet får jeg av å se at det jeg driver med kan hjelpe andre. Å være på reisefot og oppleve andre lands kulturer og levesett gir meg overskudd. Turene til Thailand og hjelpearbeidet vi driver der har på mange måter gitt meg en ny dimensjon på livet. Det er lett å bli ydmyk i møte med andre med dårligere forutsetninger enn de vi har her hjemme.

Du ryktes at du har vært en habil dartspiller også!

-Ja, hvordan vet du det, forresten? Jeg har en kort, men intens karriere som dartspiller bak meg. Det tok jo litt tid før teknikken satt sånn noenlunde. Før den tid gikk pilene i alle retninger, men jeg var ikke til fare for noen, smiler han. Det var langt mellom hver innertier, men jeg beviste for meg selv og andre at det er fullt mulig å delta. Når det er mulig for meg, så er dette beviset for at andre svaksynte kan gjøre det samme. Det gjelder å ha mot nok til å tørre å være deg selv, men også ha en indre drivkraft stor nok til å bestemme deg for å ha det moro, sier han engasjert. Vi som spilte hadde det

veldig moro, og det tror jeg de som stod rundt også hadde.

By på seg selv Dagens samfunn kjennetegnes av det å være sin egen lykkes smed, å være en del av massen og å fremstå som vellykket. Du er deg selv tvers igjennom. Er du aldri redd for «å dumme deg ut?»

-«Dumme meg ut»! Hva er nå det da? Om jeg kan by på meg selv og samtidig glede andre så kan ikke jeg se at det vil være mulig og dumme seg ut. Dessuten tror jeg

Bedre syn og øyevern 2 - 2016 21

korrekt øyevern 2_11 vers.qxp_Layout 1 21.06.2016 16.32 Side 22

Høyre: Gjenskinn på lystavlen på Oslo S kan by på utfordringer selv for mennesker med det beste syn.

Foto: Dag Rydmark Høyre nede: Generalsekretæren er en habil petangue-spiller.

Foto: Privat

det er viktig å ikke være så opptatt av hva andre måtte synes og mene til enhver tid.

Slik bryter man ned inngrodde holdninger og skyver de svaksynte fram i lyset. Livet er for kort til ikke å ha det gøy, ler han.

Grønn stær -Du har en leveregel som sier «Det som ikke knekker deg, styrker deg!» Utdyp det litt.

-Jeg har, som de aller fleste, hatt en del motgang i livet. Kanskje litt mer enn gjennomsnittet, men jeg har ikke latt motgangen ta styring. Jeg prøver heller å finne noe positivt i en hver situasjon, sier han ettertenksomt.

For mange år siden fikk jeg noen gode ord fra en sykepleier, ord som har satt seg fast og gitt meg styrke i mange situasjoner.

Ordene kom etter at jeg hadde hatt to øyeoperasjoner på litt under en uke. Da sier denne sykepleier til meg at hadde det ikke vært for humøret ditt Frank, så måtte vi ha besøkt deg på en annen avdeling. Disse ordene har jeg tatt med i mitt videre liv, så forsøker jeg å gi litt av mitt overskudd til andre.

Allerede i 17-årsalderen fikk han grønn stær på venstre øye, men da var allerede begge øynene angrepet av grå stær. I 1617 årsalderen fikk han grønn stær også på det høyre. Dette medførte en tid med flere øyeoperasjoner. -En trist tid på alle måter, minnes han. År med mobbing medførte at familien flyttet til Finnmark. -Det var en befrielse å komme til Alta. Jeg ble tatt godt imot og trivdes veldig godt. Her benyttet jeg også anledningen til å ta utdanning i hotell- og restaurantbransjen. Det gjøres mye fra myndighetshold for oss svaksynte,

men med større innsats ville nok flere kommet i inntektsgivende arbeid.

Helseminister for en dag Hvilket råd kan du gi til personer med sterkt nedsatt syn og som har det vanskelig?

-Det er viktig å være åpen om dine synsproblemer. Finn noen du kan snakke med.

En god venn, familie eller fagperson. Det er også mulig og kontakte NFS som har et godt utbygget apparat for slik kameratstøtte gjennom en ordning kalt likeperson.

Ikke nøl med å ta kontakt, sier han.

Hvis du hadde vært helse- og omsorgsminister for en dag. Hva ville du gjort?

-Noe av det første jeg ville gjort ville være å synliggjøre utfordringene synshemmede må leve med hver eneste dag. En annen

korrekt øyevern 2_11 vers.qxp_Layout 1 21.06.2016 16.32 Side 23

Myndighetene har blitt flinkere å tenke på mennesker med synshemming i planlegging av offentlige bygg.

Trappenesen mellom 1. og 2. etg. på Oslo S er et godt eksempel til etterfølgelse. Det ligger mye god erfaringsoverføring i dette.

for stort. Mottakerapparatet er organisert gjennom Thailand Assosiation for the visually impaired, TOVI, som har kunnskap, men mangler utstyr, avslutter mannen som gjennom hele intervjuet har sett muligheter og ikke begrensninger. –Hvis man tenker begrensninger blir resultatet også begrensning. Ikke gjør det, oppfordrer han.

Makan til livsglede og livsvisdom som ligger i denne snart 50 år gamle kroppen skal en lete lenge etter.

• Hopp i det!

• Utfordre deg selv • Søk opplevelser Om Norsk Forbund for Svaksynte NFS målgruppe er svaksynte, men seende og blinde kan også være medlemmer. Hovedformålet er å bedre hverdagen for svaksynte og mennesker med et synsproblem.

ting er også ordningen om hvem som får dekket briller fra det offentlige. I dag er det ikke mange grupper som får dekket slike innkjøp. Dette er en ordning jeg ville sett nærmere på.

Jeg ville videre innledet samarbeid med andre partier med sikte på å lovfeste at alle medisinforpakninger skulle ha påskrift med blindeskrift. Dette ville vært en stor lettelse for svaksynte.

Internasjonalt arbeid Forbundet har et samarbeidsprosjekt med vanskeligstilte i det nordøstlige Thailand.

-I høst håper vi å få av gårde en container med utrangert utstyr, alt fra hjelpemidler fra optikere som har til hensikt å forstørre det brukeren ser på til utstyr fra hjelpemiddelsentraler og andre offentlige eller private givere. Ta kontakt med forbundet om dere har noe å avse. Intet bidrag er for lite eller

NFS ønsker å være en pressgruppe overfor myndighetene slik at det stadig mer visuelle, og dermed det synsorienterte samfunnet blir bedre tilrettelagt for personer med synsproblemer.

NSF tilbyr et godt sosialt miljø i organisasjonen. NFS skal være et sted hvor svaksynte kan henvende seg for å få hjelp og svar på hjelpemidler, trygd, rettigheter, plikter og andre spørsmål om synsproblemer.

korrekt øyevern 2_11 vers.qxp_Layout 1 21.06.2016 16.32 Side 24

–

DERFOR

SLITER GUTTER

MED FARGESYNET

Mange norske gutter har problemer med fargesynet.

Skolens bruk av fargekoder i undervisningen kan gjøre at mange tror de er dumme, mener Norges Optikerforbund.

Selv om svært få er fullstendig fargeblinde, er dårlig fargesyn mer utbredt enn folk flest er klar over.

– Åtte prosent av gutter og menn i Norge er rød-grønn fargesvake. Vi er blant de landene i verden hvor det er vanligst å ha svekket fargesyn, sier Rigmor Baraas, professor i optometri og synsvitenskap ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

Noen få har problemer med å skille fargene rødt og grønt, men det de fleste har vanskeligheter med er å se forskjell på lilla/rosa og grått, eller gult og grønlige farger. Noen ser ikke forskjell på rødt/rosa og gråbrune farger, eller gult og oransje.

– Fargesvakhetene varierer i alvorlighetsgrad. Mange barn og unge har problemer på skolen fordi verken lærere, foreldre eller de selv vet at de oppfatter farger feil. Mye

24 Bedre syn og øyevern 2 - 2016

av undervisningen i skolen i dag forutsetter at man kan tyde fargekoder, sier Baraas.

Det er genene som gjør at folk blir fargesvake. Blant de 200 000 nordmennene som har problemer med fargesynet, er under 10 000 kvinner. Én av syv jenter og kvinner er bærere av genet som fører til rød-grønn fargesvakhet.

– Genavvikene som gir rød-grønne fargesvakheter er rett og slett mer vanlige hos folk av nordeuropeisk avstamning enn hos andre folkegrupper. Årsaken er uviss, sier Baraas.

Sønnene til en bærer vil ha 50 prosents risiko for å arve en rød-grønn fargesvakhet, mens døtrene vil ha 50 prosents risiko for å bli bærere av genavviket. En far med rødgrønn fargesvakhet vil alltid gi genavviket til sin datter. Jenter som er fargesvake skal i prinsippet ha både en far som er fargesvak og en mor som er bærer, men noen bærere sliter også med fargesynet.

Tester ikke fargesynet Baraas leder Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse på Kongsberg. Senteret huser det best utstyrte laboratoriet for undersøkelse av fargesyn i Norden.

– Siden helsesøstrene ikke lenger kon-

trollerer barnas fargesyn, er det mange som lever i uvitenhet om sin fargesvakhet, sier Baraas.

De som har en sterk grad av rød-grønn fargesvakhet kan for eksempel slite med å tyde rød skrift på en grønn tavle. Mange vil ha problemer med å tyde kart kodet med duse fargenyanser. Fargesvake elever kan kanskje ikke svare på spørsmål om hva som er by og hva som er skog.

– Når læreren sier «du tuller», og gutten ikke vet at han har en fargesvakhet, vil han kanskje tro at han er dum. Det kan være tøft for barnet ikke å se forskjell på to fargenyanser, samtidig som læreren forteller at det er en forskjell, sier Baraas.

Kjønnsdiskriminering?

Utstrakt bruk av fargekoder i skolen kan være kjønnsdiskriminerende.

– Undervisning med bruk av farger gir større risiko for å sette guttene utenfor.

Ettersom det er færre kvinnelige lærere med fargesynsdefekter kan det være vanskeligere for dem å være oppmerksom på dette, sier generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund.

Optikerforbundet etterlyser mer oppmerksomhet omkring problemet med

korrekt øyevern 2_11 vers.qxp_Layout 1 21.06.2016 16.32 Side 25

–Genavvikene som gir rød-grønne fargesvakheter er rett og slett mer vanlige hos folk av nordeuropeisk avstamning enn hos andre folkegrupper.

RIGMOR BARAAS, PROFESSOR I OPTOMETRI OG SYNSVITENSKAP

fargesvakheter.

– Samfunnet trenger å få øynene opp for hvor vanlig fargesvakheter er og hvilke utfordringer det medfører for de som rammes, sier Haugo.

– Bør undersøke synet Både Haugo og Baraas mener norske barn bør testes for fargesvakheter dersom de har problemer på skolen – På den måten får både lærere, foreldre og eleven selv muligheten til å legge til rette for god læring, selv med dårlig fargesyn, sier Rigmor Baraas Også i yrkeslivet møter fargesvake menn problemer. De fleste må skrinlegge guttedrømmen om å bli for eksempel flyver, skipskaptein, brannmann, politi eller lokfører.

– Det dreier seg om sikkerhet og hvor lang tid man bruker på å løse et problem. En fargesvak vil kanskje greie å løse problemet til slutt, men ikke like raskt som en person med normalt fargesyn, sier Baraas.

Det er enkelt å finne ut om man har en fargesvakhet. Alle optikere kan undersøke og gi råd om fargesyn.

diagnoser & tilstander

GRÅ STÆR Det kalles «grå stær» når linsen i øyet er uklar. Det gir uklart syn, og ved vanskelig grå stær kan andre se gjennom pupillen at linsen er grå. Man kan få grå stær i begge øyne samtidig. Grå stær er en veldig vanlig årsak til synsnedsettelse.

spesielt oppmerksom på forandringer i synet, og gå til øyelegen ved selv små synsforandringer. Har man hatt sukkersyke i mer enn 5 år, skal man undersøkes av en øyelege minst en gang i året.

Hvordan oppstår grå stær?

Det er nødvendig for synet at øyets linse holdes gjennomsiktig. Linsen har ingen blodårer, siden de ikke er gjennomsiktige.

Derfor får linsen næring fra væsken i øyet (kammervæsken), og dette gir akkurat nok næring til at linsen kan «overleve».

Små endringer i linsens ernæring kan derfor være av stor betydning for linsen. Selv små skader mot øyet kan derfor forårsake uklarheter.

Det samme gjelder stoffskifteforstyrrelser som også nedsetter linsens ernæring.

Med alderen blir ernæringen dårligere, og linsen kan derfor bli uklar. Dette kalles «aldersbetinget grå stær». Linsen ligger i en kapsel, og holdes fast på sin plass i øyet. Denne kapselen blir normalt ikke uklar, og det utnytter man ved operasjon mot grå stær.

Hva kan man gjøre for å unngå grå stær?

Gå til øyelegen så snart det er symptomer på grå stær.

Passe på øynene, og bruke sikkerhetsbriller hvor det er nødvendig.

Hvis man har sukkersyke, skal man etterstrebe et velregulert blodsukker og blodtrykk.

4 vanlige årsakene til grå stær: Alder.

Sukkersyke.

Hormonbehandling med steroider over lengre tid. Øyeskader.

Hvordan oppleves grå stær?

Hvilke symptomer man har avhenger av hvor langt sykdommen har kommet. I mild grad gir sykdommen ingen symptomer eller kun sløret syn, og man blir blendet i sterkt sollys (uklarhetene lyses da opp). I stor grad gir grå stær sterkt nedsatt syn, og andre kan se at pupillen er grå. Synsnedsettelsen er spesielt merkbar om natten. Grå stær blir gradvis verre. Noen ser tidvis dobbelt.

Tegn på mulig forverring Hvis grå stær ikke behandles vil den ofte forverres, og synet vil derfor avta gradvis.

Ubehandlet vil en grå stær ofte ende i en spesielt ubehagelig form for grønn stær.

Svært sjelden kan det etter operasjonen være små komplikasjoner, spør øyelegen.

Hvilken behandling får man?

Ved en smertefri operasjon, oftest i lokalbedøvelse, lages et lite hull i øyet som linsen fjernes igjennom(ofte med ultralyd).

Linsekapselen som linsen lå i, blir sittende, og det innsettes en kunstig linse av plastikk. Ofte kan man gå hjem samme dag.

Etter operasjonen får man ofte en tablett som motvirker forhøyet trykk i øyet(Karboanhydrasehemmer) Når det innsettes et fremmedlegeme, som en kunstig linse, i kroppen, iverksetter kroppen noen mekanismer for å utstøte fremmedlegemet. For å unngå dette, får man etter operasjonen noen øyedråper (med hormoner), som hemmer avstøtningen, og noen øyendråper som motvirker betennelser. Disse to ting kan eventuelt være i samme øyedråpe, og skal oftest kun brukes i 2 til 3 uker.

Hvis man har sukkersyke, skal man være

Bedre syn og øyevern 2 - 2016 25

korrekt øyevern 2_11 vers.qxp_Layout 1 21.06.2016 16.32 Side 26

HØYSESONG FOR ALLERGI:

Hvordan lindre kløende, rennende øyne?

Øyeallergier - rød, kløende, rennende øyne som er plaget av de samme irritanter som forårsaker nysing og rennende nese blant sesongens allergikere - er svært vanlig.

The American College of Allergy, Asthma og immunologi, anslår at 50 millioner mennesker i USA har sesongmessige allergier. Tallet er økende. Allergi rammer rundt tretti prosent av voksne og hele førti prosent av barn. I tillegg til å ha symptomer på nysing, tungpusthet og en rennende nese, har de fleste i tillegg også kløende, rennende øyne samt hovne øyelokk.

Om du er i målgruppen, er det et par ting du bør vite, og vi inkluderer nyttige tips og hvordan du kan lindre hovne, røde øyne. Årsaker til øyeallergier Normalt ufarlige stoffer i luft rundt oss skaper problemer for personer som er disponert for allergiske reaksjoner. Disse kalles allergener. De vanligste luftbårne allergener som forårsaker øye allergi er pollen, mugg, støv og hår i forbindelse med kjæledyr. Noen reagerer også på kosmetikk eller øyedråper, samt kunstige tårer som brukes for behandling av tørre øyne fordi de inneholder konserveringsmidler.

Heldigvis er disse i mindretall. Matallergi og reaksjoner på stikk fra insekter påvirker vanligvis ikke øyne så hardt som luftbårne allergener gjør.

26 Bedre syn og øyevern 2 - 2016

korrekt øyevern 2_11 vers.qxp_Layout 1 21.06.2016 16.32 Side 27

Gode råd Det viktigste er å unngå det som er av pollen i ditt nærområde?

Bor du i nærheten av en bjørkeskog bør du ha vinduene godt lukket når de blomstrer og en stund etter. Det samme gjelder andre luftbårne allergener. Det beste er å lufte tidlig om morgenen, eller når det regner. Det er også mulig å få oinnstallert filtre i vindu og dører som filtrerer luftenb som kommer inn. Det aller enkleste er å holde seg inne når det er som verst.

Solbriller. Når du går utendørs i løpet av allergi sesongen, bruk «wraparound» solbriller for å skjerme øynene mest mulig fra pollen. Kjører du bil, hold vinduene lukket.

Fjerne kontaktlinsene dine. Overflaten av kontaktlinser kan tiltrekke seg og samle luftbårne allergener. Du bør vurdere å gå over til briller under allergi sesongen. Eller vurdere å bytte til endags kontaktlinser som du kaster etter én gangs bruk for å unngå oppbygging av allergener og annet rusk på linsene.

Reseptfrie øyedråper. Fordi øye allergier er så vanlig, er det en rekke reseptfrie øyedråper som lindrer kløe, rødhet og rennende øyne forårsaket av allergi. Hvis du har milde symptomene på øyeallergi, kan disse fungere veldig bra.

Reseptbelagte medisiner. Hvis allergi symptomene er relativt alvorlig, må fastlegen finne sterkere medisiner.

Spør fastlegen din om hva han mener fungerer best for deg og så prøver du det ut.

En oversikt over reseptbelagte midler: Antihistaminer. En del av kroppens naturlige allergisk reaksjon er frigjøring av histamin, et stoff som utvider blodårene og gjør veggene i blodårene unormalt gjennomtrengelig. Symptomer forårsaket av histamin inkluderer en rennende nese og kløende, rennende øyne. Antihistaminer redusere allergiske reaksjoner ved å blokkere binding av histamin til celler i kroppen som produserer en allergisk reaksjon.

Decongestants er i utgangspunktet brukes til å avlaste nese og bihuler lunger forårsaket av en allergisk reaksjon. De kommer i form av nesespray, deconges-

Er du usikker på hva du er allergisk mot, så ta en prikktest. dette gjør fastlegen din eller en privat alergiklinikk.

tants og muntlig decongestant øyedråper.

Bør bare brukes kort tid, som langvarig bruk av disse stoffene kan forverre symptomer på allergi. Noen av de mest vanlige dekongestanter, Zyrtec-D, Sudafed tabletter eller flytende claritin-D, fenylefrin og oksymetazolin.

Mastcellestabilisatorer er reseptbelagte legemidler som brukes til å redusere mild til moderat betennelse i bronkiene. De kan brukes for symptomer som røde øyne og kløe og for å behandle symptomer på astma under trening. Mastcellestabilisatorer er tilgjengelig som inhalers, nesespray og øyedråper. Inhalatorer blir ofte brukt til å behandle symptomer på astma, nesespray, og brukes for nasal allergi.

Bronkodilatorer er en klasse av lege-

midler som brukes for å lindre symptomene på astma. Disse stoffene slappe av og strekke bronkial passasjer å forbedre puste.

De kan også hjelpe klart slim fra lungene, og avlaste tetthet i brystet og tungpustethet assosiert med astma. Noen vanlige typer bronkodilatorer er Ventolin, Xopenex og Maxair.

Steroider eller kortikosteroider brukes hovedsakelig for å redusere betennelsen i forbindelse med allergi. De kan være effektive for tett nese og lunger, kløende nese og rennende nese, astma, hud allergier og allergisk konjunktivitt. Kan bli funnet i form av piller, væsker, aerosoler, hud kremer, øyedråper, og som vaksiner.

Orale kortikosteroider som prednison brukes til å behandle alvorlige symptomer forårsaket av en allergisk reaksjon.

Bedre syn og øyevern 2 - 2016 27

korrekt øyevern 2_11 vers.qxp_Layout 1 21.06.2016 16.32 Side 28

OPTIKERE MED SIKRES

Noen utdanninger gir raskere jobb enn andre. Optiker er et av de sikreste studievalgene, viser ny undersøkelse.

Søknadsfrist for opptak til bachelor- og grunnstudier er 15. april hvert år. Mange venter til siste liten med å bestemme seg for hva de skal søke på.

For tiden er det studenter fra optometri-, lærer-, helse- og sosialfagutdanningen som raskest får seg jobb, ifølge en undersøkelse som Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) har gjort blant egne studenter. Et halvt år etter uteksaminering var det henholdsvis 100, 88 og 93 prosent som var i jobb.

– Vi samarbeider tett med optikerbransjen, som trenger folk. Det gjør at de fleste av

28 Bedre syn og øyevern 2 - 2016

våre studenter har tilbud om jobb før de er ferdige, sier Bente Monica Aakre, leder for Institutt for optometri og synsvitenskap ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

Ikke nok arbeidskraft Alle landets optikere utdannes ved høgskolens avdeling på Kongsberg. Hvert år uteksamineres 66 nye optikere med offentlig autorisasjon, men det er ikke nok til å dekke dagens underskudd på arbeidskraft.

– Vi har cirka 1500 yrkesaktive optikere i Norge, og ingen arbeidsledighet. Behovet for flere optikere er tydelig, og bransjen øker både i antall butikker og i omsetning.

Optikeryrket gir deg en god og trygg jobb, også i fremtiden, sier optiker og daglig leder Per Kristian Knudsen i Synsinformasjon.

Han mener yrket passer godt for de som interesserte teknikk og trives med å jobbe med mennesker.

For tiden øker arbeidsledigheten mest

innen ingeniør- og ikt-fag, ifølge siste oversikt fra Nav. Nest størst er økningen blant industriarbeidere, meglere og konsulenter.

Krisen i oljebransjen har på kort tid gjort at Rogaland nå har nesten like mange arbeidsledige som hovedstaden.

Men noen utdanninger er mer uavhengig av konjunkturer enn andre.

– Enkelte av våre profesjonsutdanninger, som sykepleier, grunnskolelærer og barnehagelærer, er ganske sikre med tanke på jobbmuligheter. Det ser vi av egne undersøkelser og av Statistisk sentralbyrås analyser av samfunnets fremtidige behov, sier Camilla Sønstabø Thorkildsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Alle fikk jobb Da Universitetet i Oslo i 2014 for første gang undersøkte hvor fort deres 4500 studenter kom i jobb, viste det seg at 75 prosent av tannlegestudentene fikk jobb innen tre måneder etter endt utdannelse.

Ved Humanistisk fakultet (HF) var andelen

korrekt øyevern 2_11 vers.qxp_Layout 1 21.06.2016 16.32 Side 29

EST JOBB

Stortingsrepresentantene Bente Stein Mathisen (H) i første rekke fra venstre sammen med Lise Christoffersen ( A) nr. 2 fra venstre og SV’s Karin Andersen sammen med representanter fra FFO.

bare 37 prosent.

Talent og interesse Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) lager landsomfattende undersøkelser av hvor fort studenter kommer i jobb etter endte studier, den såkalte Kandidatundersøkelsen.

Ferskeste tall for nyutdannete er fra 2013.

– Vi er generelt forsiktige med å anbefale spesifikke utdanninger. Utdanninger som var særlig etterspurt for noen år siden, er kanskje ikke det i dag. Og utdanninger som fremstår som etterspurte i dag, er det kanskje ikke om fem år når du er ferdig med utdanningen, sier forsker Liv Anne Støren ved NIFU. Hun mener utdanningssøkende bør følge sine talenter, kunnskaper og interesser.

– Og så skaffe seg informasjon om hva en utdanning inneholder, samt hva slags jobber de kan få med en gitt utdanning og hva yrkene innebærer, sier Støren.

- Bevar hjelpemidlene i folketrygden 9. juni lanserte FFO sammen med Norges Handikapforbund og Unge funksjonshemmede ny politikk på hjelpemiddelområdet.

AV DAG RYDMARK

Det er ikke tilfeldig at politikken slippes nå. Det har fra politisk hold vært fremmet forslag om å flytte hjelpemiddelområdet fra folketrygden til kommunene. Organisasjonene har samlet seg for å vise at vi er imot dette forslaget, som i praksis vil bety at brukere får hjelpemiddel på bakgrunn av den enkelte kommunes økonomi og kompetanse.

- Folketrygdens ansvar for hjelpemidlene må ikke flyttes til kommunene. Det vil gå sterkt utover funksjonshemmedes muligheter til å leve et selvstendig og aktivt liv, sa generalsekretær Lilly Ann Elvestad da hun innledet frokostmøtet.

Til debatt Flere stortingspolitikere stilte til debatt sammen med Arnt Holte fra Blindeforbundet og Lars Ødegård fra Norges Handikapforbund.

- En rigid anbudsordning kan gi motsatt resultat av det man ønsker. 80 prosent av brukerne er fornøyde i dag, sier Lars Ødegård.

Arnt Holte foreslår at det skapes et nasjonalt kompetansesenter for å styrke kompetansen i hjelpemiddelordningen.

- Senteret kan satse videre på forskning og være et kompetansesenter som blir en drivkraft for innovasjon og utvikling på området, sier han.

Bedre syn og øyevern 2 - 2016 29

korrekt øyevern 2_11 vers.qxp_Layout 1 21.06.2016 16.33 Side 30

Herøy kommune

Hellik Teigen A/S Loesmov 1 3300 HOKKSUND Tlf. 32 25 27 00

6090 FOSNAVÅG Tlf. 70 08 13 00

Elcom AS

Geir Gaaserud

Storg 11 A 7900 RØRVIK Tlf. 74 39 39 33

Knivedalen 3330 SKOTSELV Tlf. 992 07 421

Harmonie Norge AS

Borgeskogen 36 3160 STOKKE Tlf. 991 04 800

Båsmoen AS

Ramlo Sandtak AS

AB Maskin

Brillehjørnet Molde AS

Herøy Entreprenørforretning

Industriv 63 7080 HEIMDAL Tlf. 974 66 000

Nordåsveien 1 8616 MO I RANA Tlf. 75 15 01 20

Tofte

Storg. 26 6413 MOLDE Tlf. 71 21 80 75

Østre Strandvei 48 3482 TOFTE Tlf. 32 79 42 49

Dronningens gate 3 3211 SANDEFJORD Tlf. 33 44 83 20

Ekra Gartneri og Hagesenter AS Melhusvegen 82 7083 LEINSTRAND Tlf. 72 59 42 20

Nordnesv 3 8450 STOKMARKNES Tlf. 76 11 80 00

Rytrøa 14 2550 OS I ØSTERDALEN Tlf. 62 47 03 00

Landarvikveien 65 8850 HERØY Tlf. 975 99 458

Strandgata 4 4790 LILLESAND Tlf. 37 27 22 10

5643 STRANDVIK Tlf. 56 58 16 49

Specsavers Optik

Oslo Bilsenter

Nygaardsgaten 39 1607 FREDRIKSTAD Tlf. 69 31 70 70

ANONYM STØTTE

Ødegården Transport ANS 3626 ROLLAG Tlf. 416 35 092

Røros Aut. Trafikkskole

Lillesand Optikk AS

Odd Gleditsch AS Skolegata 15 A 2150 ÅRNES Tlf. 63 91 18 14

Akslastien 3 7820 SPILLUM Tlf. 74 27 61 05

Grenseveien 73 0663 OSLO Tlf. 23 17 02 00

T: 64 97 23 00

Tollefs Bredals vei 11 7374 RØROS Tlf. 909 96 043

Asko Øst AS

Delitoppen 4 1540 VESTBY Tlf. 02 425 - asko.no

Mosserødhjemmet

M: post@kisif.no

Plutosv 24 3226 SANDEFJORD Tlf. 33 48 81 00

W: http:/kisif.no A: Langbakken 9, 1430 ÅS

Specsavers Optik Anne Nilsen AS

Geilov. 3580 GEILO Tlf. 32 09 12 30 / 50

Nygaardsgaten 39 1607 FREDRIKSTAD Tlf. 69 31 70 70

Bilvarehuset Anker AS 2302 HAMAR Tlf. 62 58 53 50

Hitra videregående skole 7240 HITRA Tlf. 72 81 11 90

Hamar

Aslak Bolts gate 48, 2316 HAMAR Tlf. 62 52 34 80

Jogstadv 21, 2007 KJELLER Tlf. 63 83 57 50

Jernbanev 6, 2900 FAGERNES Tlf. 61 36 02 86

Rådhuset 2420 TRYSIL Tlf. 62 45 77 00

Aurskog-Høland kommune

Fjalerhuset, 6961 DALE I SUNNFJORD Tlf. 57 73 80 00 - www.fjaler.kommune.no

Rådhusv. 3 1940 BJØRKELANGEN Tlf. 63 85 25 00 - aurskog-holand.kommune.no

30 Bedre syn og øyevern 2 - 2016

Solakrossvegen 26 4050 SOLA Tlf. 51 69 58 90

Jens Dybendal Gull og Sølvvareforretning Optiker ANS

Mesterfarge

Brødr Skolbekken Malerforretning AS Knappåsen 35 , 2120 SAGSTUA Tlf. 952 77 949

Seland Optikk Sola AS

Vangsv 51, 2317 HAMAR - Tlf. 62 51 02 00 www.hamar.kommune.no

Flisa Stormarked, 2270 FLISA Tlf. 62 95 15 43

korrekt øyevern 2_11 vers.qxp_Layout 1 21.06.2016 16.33 Side 31

B

m e l ! d e m e t t ø t s li

Vi ønsker oss flere unge medlemmer. Ta kontakt!

Introduksjonstilbud kr 200,for medlemskap ut 2016.

Meld deg inn på svaksynte.no eller Norsk Forbund for Svaksynte, Enebakkveien 457, 1290 Oslo. email: post@svaksynte.no

Norsk Forbund for Svaksynte www.svaksynte.no

korrekt øyevern 2_11 vers.qxp_Layout 1 21.06.2016 16.33 Side 32

En enklere hverdag med PasientSky Få oversikt med PasientSky – uansett hvor i verden du er.

Med PasientSkys app til iOS og Android får du enklere tilgang til din klinikk. Appen er én av de mest populære i Norge, og HU EOLWW ODVWHW QHG RYHU b JDQJHU

Last ned appen fra psky.no/app