Elektrofag En av Norges mest populĂŚre utdanningsveier
Oversikten over Elektrofagene www.gnizt.no
,,Jeg liker fly
ĂĽ mekke pĂĽ
,,Hva er
livet uten en vel
mobiltelefon?
,,Man tuller
ikke med Norges største
yrkesfag
,, ,,
jobbe med fornybar energi
vite du
Fint 책 at er ettertraktet
Jeg vil
,,
En automatiker kan ogs책 p책
jobbe teater
Elektrofagene: Værmed og
skap
kunnskaps-
samfunnet
I fremtiden trenger du ikke tenke på om du har glemt å slå av plata, plata tenker for deg. Faktisk tenker hele huset selv, for ikke å snakke om bilen din. For noen er dette allerede en realitet, og ingen kan enda gjette hva fremtiden vil bringe. Vil du være med og forme fremtiden? Elektrofag skaper fremtidens samfunn.
Om du vil programmere hus eller holde fly i luften - satser du på elektrofagene får du nesten ubegrensede muligheter til å velge fremtidig jobb. Våre folk er representert i de fleste viktige områder i samfunnet og du blir en viktig brikke for å holde samfunnsmaskineriet i gang. Og lønna du får avspeiler nettopp det!
Vet du ikke nøyaktig hvilket felt du vil spesialisere deg på, har du året på Vg1 Elektrofag grunnkurs til å bestemme deg. På Vg2 har du mulighetene til å velge Elenergifagene, Automatiseringsfagene, Data- og elektronikkfagene, Kulde- og varmepumpefaget eller Flytekniske fag. Du kan også gå videre på studieforberedende fag. Under hvert av fagene ligger nye muligheter for spesialisering. Her er det fritt utløp for så vel drømmer som jordnære valg. Noen ser etter utfordringer, andre høy lønn - eller hvorfor ikke begge deler. Uansett hvilke kriterier du setter for fremtida di, så finner du et valg som passer deg.
Etter to år på skolebenken går du ut i jobb som lærling. Å være lærling er å være student med lønn, og når du er ferdig har du allerede skapt en praktisk plattform - beviset på det er fagbrevet, verdipapiret du har med deg resten av livet. Med fagbrevet i hånd kan du gå videre til Fagskole, Høyskole eller Universitet, eller utvikle deg på tvers og spesialisere deg i akkurat ditt felt. Uansett hvilken retning du velger - få en fordel med en praktisk plattform i bunnen. Bli en del av fremtiden!
Automatiseringsfaget
Harde fakta om Automatiseringsfaget: Som automatiker kan du få jobb i prosessindustri, mekanisk industri og i bedrifter som bygger, reparerer og vedlikeholder automatiske prosessystemer og maskiner, eller du kan jobbe med automatisering i bygg. Anjas vei til automatiker:
Første året gikk hun på en generell innføring i elektrofag og bygget en grundig plattform for utdannelsen. Etter dette gikk hun inn på Vg2 automatiseringsfag og fikk nødvendig spisskompetanse. Nå er hun i gang med Vg3 som er opplæring i bedrift som automatiker. Hun kunne også blitt tavlemontør, vikler eller transformatormontør, eller arbeide med fjernstyrte undervannsoperasjoner. Les mer på www.gnizt.no 1. ÅR
Elektrofag VG1
2. ÅR
Automatisering
t
ersik ll ov Se fgunizt.no p
3. ÅR
Automatiker
4. ÅR
Automatiker Lære i bedrift 1,5 år
Fjernstyrte undervannsoperasjoner FU-operatør Lære i bedrift 2 år
Tavlemontør Lære i bedrift 2 år
Vikler Lære i bedrift 2 år
5. ÅR
,,Gøy å få
automatikken til å fungere
ANJA GUTRUD, AUTOMATIKERLÆRLING: –Jeg kunne lese tekniske skjema før jeg var ferdig med barneskolen. Derfor måtte det bare bli elektrofag på meg, sier Anja Gutrud.
Anja Gutrud ble sendt på Helse- og sosialfag av rådgiveren på grunnskolen. Det skulle vise seg å bli helt feil for henne. Hun måtte selv gjøre grep for å komme på rett spor.
–Mamma arbeidet i barnehage og det ble naturlig å prøve dette. Barnehage var ikke spennende for meg som likte å være med pappa på jobb. Jeg var fascinert av de tekniske komponentene og lærte tidlig å lese og forstå tekniske skjema. Etter hvert fikk jeg også være med på å bygge tavler. –Jeg har alltid likt å holde på med tekniske ting. Jeg liker å se løsninger og ikke problemer. Derfor er dette kjempespennende for meg. Det er gøy å få ting til å fungere, sier Anja som vi møter på Lillestrøm Torv, for første gang alene ute på oppdrag.
–Dessuten er dette et yrke for fremtiden. Jeg har fått både i pose og sekk. Yrket er ettertraktet, gir god lønn og mange utviklingsmuligheter.
Elenergifagene
Harde fakta om Elenergifaget: Utdanningsprogrammet fører til et mangfold av yrker for installasjon og vedlikehold av elektriske og elektroniske systemer. Det stilles strenge krav til kvalitet, pålitelighet, sikkerhet og dokumentasjon. Haralds vei til elektriker:
I løpet av det første året fikk han en generell og grunnleggende elektroutdanning i Vg1 som ga grunnlaget for veien videre. På Vg2 Elenergi ble faget spisset og tydeliggjort. Så tegnet han lærekontrakt og fortsatte på Vg3 i elektrikerfaget. I Elenergifaget kan han bli elektriker, energimontør, energioperatør, heismontør, signalmontør, togelektriker, elektroreparatør eller elektromotor- og transformatorreparatør. Se www.gnizt.no 1. ÅR
Elektrofag VG1
2. ÅR
Elenergi
t ersik ll ov Se fgunizt.no p
3. ÅR
Elektriker Lære i bedrift 2,5 år
Elektroreparatør Lære i bedrift 2 år
Energimontør Lære i bedrift 2,5 år
Energioperatør Lære i bedrift 2,5 år
Heismontør Lære i bedrift 2,5 år
Signalmontør Lære i bedrift 2,5 år
Togelektriker Lære i bedrift 2 år
4. ÅR
5. ÅR
,,Spennende jobb og
trygg framtid!
HARALD HAUGEN, ELEKTRIKER: –Jeg har alltid likt tekniske ting, alt fra PC'er til å leke med små kretskort. Og så tenkte jeg at det var lurt å ha en teknisk utdannelse, en yrkesutdanning, som plattform å utvikle seg derfra. Selv om jeg ikke tenkte så mye på det før jeg begynte har mulighetene åpnet seg underveis. Harald Haugen er elektriker, og i løpet av utplasseringsperioden og lærlingetiden fikk han sjansen til å forsøke seg på styringssystemer. Han fikk tilbud av arbeidsplassen om å ta et kurs i Tyskland, for å lære mer.
–Styringssystem er et system hvor hele huset snakker sammen. Du kan sitte i sofaen og styre lyd på stereoanlegget eller tv'n, dimme lyset, trekker for persiennene og styre varmen i leiligheten, for å nevne noe.
–Jeg tror alle elektrikerfirmaer er interessert i å tilby kurs og videreutvikle de ansatte. Det er viktig for firmaene i forhold til hva de kan tilby av tjenester. Det er noe av det jeg syns er så fint med dette yrket, at elektrisitet er noe man alltid kommer til å trenge. Det er så mye videreutvikling i markedet nå at man trenger folk med ulik kompetanse. Alt fra klassiske elektrikere via selgere til konsulenter, ingeniører samt programmere av forskjellige slag, sier Haugen.
Elenergifagene
Harde fakta om Energimontørfaget: Energimontøren arbeider innenfor den sektoren som sikrer energitilførsel til både industri og privat og offentlig sektor. En energimontør er en elektrofagarbeider som bygger ut og vedlikeholder el-kraftnettet i Norge. Daniels vei til energimontør:
Normalt sett går elevene første året på en generell innføring i elektrofag og får bygget en grundig plattform for utdannelsen. Etter dette følger et år på Vg2 Elenergi for å få nødvendig spisskompetanse. Deretter Vg3 som er opplæring i bedrift og som fører frem til fagbrev. Se www.gnizt.no 1. ÅR
Elektrofag VG1
2. ÅR
Elenergi
t ersik ll ov Se fgunizt.no p
3. ÅR
Energimontør Lære i bedrift 2,5 år
Elektroreparatør Lære i bedrift 2 år
Elektriker Lære i bedrift 2,5 år
Energioperatør Lære i bedrift 2,5 år
Heismontør Lære i bedrift 2,5 år
Signalmontør Lære i bedrift 2,5 år
Togelektriker Lære i bedrift 2 år
4. ÅR
5. ÅR
,,Vi drifter
hverdagen til folk flest
DANIEL BUEN, ENERGIMONTØR: En bil har kollidert i en strømmast, og strømførende kabler ligger på bakken. Situasjonen for alle rundt er farlig og hundrevis av mennesker har mistet strømmen. Da jobber energimontør Daniel Buen på spreng. –Det er kanskje fælt å si det, men beredskapsjobber som det, er det mest spennende jeg vet. Alle jobber på spreng for å sikre at ingen kommer til skade, sier Buen. En energimontørs oppgave er å bygge, drifte og sikre strømnettet i Norge. Det vil si alt fra produksjonen av strøm, overføring og fordeling helt frem til din husvegg.
–Noe av det jeg liker med å være energimontørlærling er at nesten ingen dag er lik den forrige, sier Buen. –Den ene dagen er man midt i Oslo sentrum og skjøter høyspentkabler, med folk og busser på alle kanter, mens den neste er man i toppen av en mast i Nordmarka, og ser solen stå opp.
–Jeg valgte dette yrket fordi jeg ble fascinert av omfanget av arbeidsoppgaver en energimontør har. Det virket tøft og spennende. Som energimontør burde man være glad i å være i aktivitet utendørs. Man bør kunne jobbe selvstendig, være målrettet og løsningsorientert, sier Buen som legger til at strømnettet er i utvikling. Framtiden er et nettsystem som takler flere ulike typer energikilder, hvor også forbrukere kan mate energi tilbake til nettet.
Data- og elektronikkfagene
Harde fakta om Data- og elektronikkfagene: Utdanningsprogrammet gir kunnskap om installasjon og vedlikehold av enkle systemer for adgangskontroll, alarm, kommunikasjon, databehandling, lyd og bilde. Etter dette året kan man også ta spesialisering ett år som Dataelektroniker eller Romteknolog. Fredriks vei til telekommunikasjonsmontør:
Fredrik fikk på Vg1 Elektrofag en grundig plattform for de neste to årene. Han hadde etter første år flere muligheter, men visste helt fra starten at han skulle inn på Vg2 dataelektronikkfaget. Nå er han på Vg3, opplæring i bedrift samtidig som han noen dager følger undervisning ved Lærlingskolen. Les mer om faget på www.gnizt.no 1. ÅR
Elektrofag VG1
2. ÅR
Data & Elektronikk
t ersik ll ov Se fgunizt.no p
4. ÅR
3. ÅR
Telekommunikasjonsmontør Lære i bedrift 2,5 år
Dataelektroniker
Dataelektroniker Lære i bedrift 1,5 år
Produksjonselektroniker Lære i bedrift 2 år
Romteknolog
5. ÅR
,,Skaper
nettverk mellom mennesker
FREDRIK BRÅTEN, TELEKOMMUNIKASJONSMONTØR: Fredrik Bråten var klar på at han ville bli telekommunikasjonsmontør da han startet på Vg1 Elektrofag. I tillegg tok han grunnkurs i Service- og elektronikkfaget.
En ny søknadsrunde om lærlingplass ga napp hos Bravida i Oslo, og nå er Fredrik på full fart mot fagprøven. Tilleggskurset han tok kompenseres med et halvt års avkorting i lærlingperioden.
Arbeidsdagen går i store trekk med til å bygge nettverk for bedrifter, til internett og kommunikasjon mellom mennesker. Etter hvert som han har tilegnet seg erfaring, jobber han nå mer og mer selvstendig. –Vi er som regel flere som jobber med prosjektene og jeg begynner å få rutine, slik at jeg ikke er avhengig av å være i nærheten av de andre fagarbeiderne. Jeg ser fram til etter hvert å kunne jobbe helt selvstendig og kanskje også få oppdrag der jeg må reise andre steder. –Det fine med å bygge nettverk mellom mennesker er at yrket har en kjempefremtid. Internett og data blir en stadig viktigere del av vår hverdag. Den er jeg med på å skape, sier en engasjert Fredrik Bråten.
Kulde- og varmepumpefaget
Harde fakta om Kulde- og varmepumpefaget: Utdanningsprogrammet kulde- og varmepumpemontør gir kunnskap om montering, oppstart og innregulering, ettersyn og vedlikehold av kjøle-, fryse- og varmepumpeanlegg med tilhørende røropplegg, elektriske og automatiserte styringssystemer. Tom Niclas vei til kjølemontør:
Tom Niclas gikk på Vg1 Elektrofag og bygget en grundig plattform for den videre spesialiseringen. Deretter fulgte et år med spesialisering i kulde og varmepumpefag på Vg2. Nå er han på Vg3 med opplæring i bedrift i to år. Les mer om faget på www.gnizt.no
1. ÅR
Elektrofag VG1
2. ÅR
Kulde- og varmepumpeteknikk
3. ÅR
4. ÅR
Kulde- og varmepumpemontør Lære i bedrift 2 år
5. ÅR
t ersik ll ov Se fgunizt.no p
,,Trygger
mennesker og verdier
TOM NICLAS PEDERSEN, LÆRLING Tom Niclas Pedersen fra Moss har fått en kjempespennende lærlingeplass i en bedrift i Oslo. Nå er det lille firmaet han jobbet i blitt kjøpt opp av et enda større selskap som har enda mer å by på.
–Det finnes ikke en dag som er kjedelig på jobben. Til det er arbeidsoppdragene for varierte. Allerede jobber jeg over et bredt spekter som eksempelvis med kjøle- og fryserom, varmepumper og kjøling av spesielle datarom. Firmaet som jeg ble ansatt som lærling i har blitt kjøpt opp av et større selskap. Det betyr blant annet nye og spennende oppgaver som grunnboring etter jordvarme til varmepumpe, smiler den unge lærlingen.
–Det er kult å få være med på de virkelig store anleggene, men mest av alt ser jeg frem til å få dra ut på oppdrag alene og få jobbe selvstendig med de tingene jeg har lært.
Tom Niclas har ingen tro på at han blir gående arbeidsledig når lærlingekontrakten en gang går ut. Snarere ser han frem til fagprøven og til å komme i gang som kjølemontør på ordentlig. Den gode oppfølgingen han får i lærlingebedriften har gjort han tryggere, både i faget og i troen på at han har gjort et riktig valg.
Flyfagene
Harde fakta om Flyfagene: Utdanningsprogrammet innen flyfag innbefatter Flysystemmekaniker, Avioniker, Flymotormekaniker og Flystruktur-mekaniker. De fire tekniske flyfagene finnes på egne landslinjer og du finner all informasjon på www.flyfag.no eller www.gnizt.no Maries vei til flymekaniker:
Marie Jore Eide startet sitt utdanningsløp på Vg1 Elektrofag og bygget en grundig plattform for den videre utdannelsen. Deretter fulgte flyfagutdannelsen på to år på Vg2. Når dette året er avsluttet går hun inn i to års opplæring i bedrift. Med unntak av avionikerne følger alle flyfagstudenter det samme utdanningsløpet frem til opplæring i bedrift der spesialiseringen avgjøres. Les mer på www.gnizt.no 1. ÅR
Elektrofag VG1
2. ÅR
Flyfag
3. ÅR
Flytekniske fag
4. ÅR
Flymotormekaniker Lære i bedrift 2 år
Flystrukturmekaniker Lære i bedrift 2 år
t ersik ll o.vno u f e S gnizt p
Flysystemmekaniker Lære i bedrift 2 år
Avionikerfaget
Avioniker Lære i bedrift 2 år
5. ÅR
,,Du har bare
en mulighet - alt må fungere
MARIE JORE EIDE, FLYFAG Er nå ferdig med skole og klar for læretiden som til slutt gir henne fagbrev som flymekaniker. –Jeg bestemte meg allerede etter ungdomskolen. Dette er et yrke for fremtiden hvor mulighetene for jobb over hele Europa er stor, sier Marie entusiastisk.
Flyfagene er tekniske fag med en internasjonalt godkjent grunnutdanning. Godkjenningen stiller strenge krav til dokumentasjon og bestått fagprøve gir et internasjonalt sertifikat som gjelder i EU.
–Jeg har alltid hatt stor interesse for teknikk og mekanikk. Ved en tilfeldighet fikk jeg vite mer om flyfagene og valget ble tatt raskt og effektivt. Jeg trives veldig godt med dette, sier Marie. –Dessuten har vi mange muligheter innen utdannelse. Både i avionikk og mekanikk. Vi er etterspurte innen flere fag og vår utdannelse gir et fantastisk grunnlag for videre karriere, sier hun.
–Hele tiden under utdannelsen blir vi påminnet ansvaret med at vi bare har en mulighet under reparasjon av luftfartøy. Det må og skal fungere når det forlater mekanikerne. Du har ikke den samme muligheten som med en bil, at du kan bli tauet til verkstedet igjen om noe skulle slutte å fungere.
–Derfor forventes det av oss at vi er topp motiverte og fokuserte. Det må man også være for å gjennomføre og bestå hele 16 eksamener som kommer i løpet av utdannelsen.
Karjana Hagen
,,Jeg vil utvikle
energi-Norge
–Energinettet i Norge er stadig under utvikling og vi møter nye utfordringer hele tiden. Da er det viktig å ha flinke arbeidsfolk som vet hva de gjør og som liker å gjøre det, sier energioperatør Karjana Hagen.
–Jeg synes jeg har et utfordrene yrke. Vi er ute i all slags vær, og det kan bli tunge løft, så man må være litt tøff, sier Hagen som tror det kommer til å være stort behov for energioperatører også i fremtiden. Spesielt revisjon av større deler i kraftverk er noe av det Karjana synes er spennende. –Da får man sett hvordan ting er bygget opp og henger sammen, sier hun. Å satse på Elektrofag har vist seg å være en innertier for Karjana. Fremtiden for energioperatører er lys og fagfeltet er stort og utfortdrende.
–Både vann, vind og bio er våre arbeidsområder. Fornybar energi er i stor vekst, sier Karjana. Selv valgte Hagen å begynne på ingeniørstudiet etter endt læretid, og går nå andre året på Elkraft-Yvei. Der må man ha relevant fagbrev for å søke.
–Praktisk erfaring gir et godt grunnlag for videre utdannelse. Når jeg er ferdig med utdanningen i 2015 har jeg lyst til å jobbe med å utvikle energi-Norge, sier en energisk Karjana Hagen.
Sølvmedalje i World Skills!
Det gullkantede Fagbrevet er målet, men utdannelsen og læretida er også en del av reisen. Noen bruker denne tiden til å konkurrere og verdensmesterskapet heter World Skills. Hit sender Norge sine beste lærlinger som har vunnet Norgesmesterskapet. Og Norge har gode muligheter til å hevde seg. Det kan blant annet Olav B. Vangen og Simen Lia Nilsen i mekatronikkfaget bekrefte. I konkurranse med 32 lag fra hele verden ble det sølv for gutta som i tillegg til å trene også måtte passe sin vanlige jobb ved siden av. – Det er veldig kjekt å komme hjem med medalje. Vi er svært takknemlig for alle som har støttet oss. Dette har vært utrolig lærerikt og vi har vokst på disse erfaringene, sa Olav B. Vangen.
Et Fagbrev innen et elektrofag gir et yrke for fremtiden. Du er med og tilrettelegger kunnskapssamfunnet, du er også en del av den teknologiske hverdagen som preger et Norge i rask utvikling mener begge medaljevinnerne i World Skills.
Bilde øverst: Olav B. Vangen til venstre og Simen Lia Nilsen til høyre, begge fra FMC Technologies, Kongsberg, etter at de velfortjent mottok sølvmedaljene i Automatisering (Mechatronics), en meget sterk prestasjon. De fikk også utmerkelsen "Best of Nation" dvs. høyeste poengsum av de norske deltakerne. Bilde nederst: Fra avslutningssermonien i World Skills.
Derfor skal
du
elektrofag
velge
•Du skaffer deg et yrke med fagbrev på et område der det alltid vil være behov for deg og din kompetanse. Du jobber ofte selvstendig og har mulighet til å få lederstillinger. •Fagbrevet er en sikker investering og gir deg mulighet til både faglig og personlig utvikling innen yrket du velger.
•Har du fagbrev i elektrofag kan du søke på teknisk fagskole og ingeniørutdanning gjennom Y-veien. De krever ikke studieforberedende kurs. •Elektrofag gir deg muligheten til å tre inn i en spennende verden med en strøm av muligheter. •Elektrofag er et grønt yrke og et fag for fremtiden. Bli med oss å skape morgendagens kunnskapssamfunn!
Strøm er strøm i hele verden, elektrofagene er internasjonale. Det er DU som avgjør din fremtid! På neste Se full oversikt p gnizt.no
side finner du fagstrukturen i Elektrofaget. Som du ser har du hele fem fagretninger som gir deg 20 yrkesmuligheter som alle er viktige for driften av landet vårt, bygge kunskapssamfunnet og forberede Norge på fremtiden. Utfyllende og oppdatert stoff finner du alltid på www.gnizt.no
1. ÅR
Elektrofag VG1
2. ÅR
Automatisering
4. ÅR
3. ÅR
Automatiker
Automatiker Lære i bedrift 1,5 år
Fjernstyrte undervannsoperasjoner FU-operatør Lære i bedrift 2 år
Tavlemontør Lære i bedrift 2 år
Vikler Lære i bedrift 2 år
Elektrofag VG1
Data & Elektronikk
Dataelektroniker
Dataelektroniker Lære i bedrift 1,5 år
Produksjonselektroniker Lære i bedrift 2 år
Romteknolog
Telekommunikasjonsmontør Lære i bedrift 2,5 år
Elektrofag VG1
Elenergi
Elektriker Lære i bedrift 2,5 år
Elektroreparatør Lære i bedrift 2 år
Energimontør Lære i bedrift 2,5 år
Energioperatør Lære i bedrift 2,5 år
Heismontør Lære i bedrift 2,5 år
Signalmontør Lære i bedrift 2,5 år
Togelektriker Lære i bedrift 2 år
Elektrofag VG1
Flyfag
Avionikerfaget
Avioniker Lære i bedrift 2 år
Flytekniske fag
Flymotormekaniker Lære i bedrift 2 år
Flystrukturmekaniker Lære i bedrift 2 år
Flysystemmekaniker Lære i bedrift 2 år
Elektrofag VG1
Kulde- og varmepumpeteknikk
Kulde- og varmepumpemontør Lære i bedrift 2 år
5. ÅR
Oversikten over Elektrofagene www.gnizt.no